GRØTVEDT SKOLE REHABILITERING

Transkript

1 FEB 2014 ASKIM KOMMUNE GRØTVEDT SKOLE REHABILITERING FORPROSJEKT REV-2

2 ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad TLF WWW cowi.no FEB 2014 ASKIM KOMMUNE GRØTVEDT SKOLE REHABILITERING FORPROSJEKT REV.2 OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. -FP-01 VERSJON 02 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET EMI KONTROLLERT OLT GODKJENT EMI

3 3 INNHOLD 10 Innledning 5 11 Tiltak 6 12 Gjennomføring 7 13 Rammebetingelser 9 14 Tilskudd 9 15 Kostnadsberegning 9 16 Budsjett 11 Bygning Grunn og fundamenter Bæresystem Yttervegger Innervegger Dekker Yttertak Fast inventar Andre bygningsmessige deler VVS-installasjoner Sanitær Varme Brannslokking Gass og lufttrykk Prosesskjøling Luftbehandling Komfortkjøling Vannbehandling Elkraft Basisinstallasjon for elkraft Høyspent forsyning Lavspent forsyning Lys El-varme Reservekraft Andre installasjoner Tele og automatisering Basisinstallasjon for tele og automatisering Integrert kommunikasjon 28

4 4 53 Telefoni og personsøking Alarm og signalsystemer Lyd og bilde Automatisering Andre installasjoner Person og varetransport Utendørs Andre utendørs anlegg Andre fag Akustikk Miljø tiltak Vedlegg 37

5 5 10 Innledning Forprosjektet inneholder en full renovering og oppgradering av Grøtvedt skole. Grøtvedt er bygget på slutten av 1960 tallet hvor skolen i de senere årene er blitt benyttet som ungdomsskole. Sommeren 2013 flyttet Eid barneskole over til Grøtvedt hvor skolen i dag brukes som 1-7 skole med en SFO avd. på ca. 80 barn. Skolen har en hovedbygning(1967) og et tilbygg(2000) for administrasjon. Hovedbygget er bygget av betong med et vertikalt bæresystem av betongsøyler og betongvegger. Horisontalt er det benyttet selvbærende betongdekker med betongdragere. Delevegger i er i hovedsak oppført av teglstein, øvrige vegger er trevegger med gipsplater. Bygget har et aksesystem som er inndelt i akser på 4,0m i tverretningen og et system i lengderetningen på 8,0m + 3,0m + 8,0. Korridorer følger lengdeakser midt i bygget med undervisningsrom på hver side. Bygget har et hovetrapperom midt i bygget som er forlenget ut mot skolegården(u og 1 etg) med hovedinngang og toaletter i u.etg. Gymsal ligger på ene siden av korridoren mot syd/øst og strekker seg over to etasjer. I det nord/vestre hjørne av hovedbygget er det etablert tilfluktsrom dette arealet er ikke med som en del av forprosjektet. Alle fasader består av betong som er minimalt isolert, utfra de eks. tegningene på bygget er det ikke vist isolasjon i vegger, men kun tegl eller lettklinker på innside av betongvegger. Kuldebroer er isolert med 2cm isopor som er pusset inn. Vinduer i bygget er byttet en gang på begynnelsen av 1990 til PVC vinduer med ca. U-verdi 2,0. Yttertak er et oppforet flatt tretak med ca. 100mm glassull med god lufting. Ventilasjonsrommet ligger sentrisk på taket over vertikale sjakter. Skolen har pr. i dag ikke vært gjenstand for vesentlig oppgradering og bærer preg av dette i form av nedslitte overflater, branntekniske mangler og utdaterte tekniske anlegg. Etter pålegg fra brannmyndighetene er det gjennomført branntekniske oppgraderinger som nye brannceller og nye branndører. Det er i tillegg gjort en oppgradering av toaletter(under hovedinngang u.etg) for jenter og gutter. Det er også i 1 etg. gjort en oppussing av klasserom for 1 klasse, SFO avdeling samt to nye klasserom i kunst og håndverk delen. Det gjenstår ytterligere branntekniske oppgraderinger som omfatter oppgradering av brannkrav tilknyttet ventilasjonsanlegget og føringsveier. Dette arbeidet vil være omfattende og medfører stenging av de arealer som blir bygget om. Dette vil berøre driften over en lenger periode. Ved endring av bruk fra ungdomsskole til barneskole så har dette også medført andre krav og utfordringer som f.eks. varmefordeling i rom samt rom akustikk, mm. I hovedsak er alle konstruksjoner av betong og pussede murvegger. Klasserommene er ikke akustisk dempet i form av nedsenket himling og absorbenter på vegger, noe som medfører lang etterklangstid i undervisningsarealene. Bygget har pr. i dag dårlige isolerende egenskaper og et høyt energi forbruk. U-verdier Tak Gulv Vegger Vinduer/dører Eks. bygg 0,40 0,40 0,70 2,4/2,5-4,5 TEK10 0,13 0,15 0,18 1,0 Tabell 10.1

6 6 I forprosjektet er det gjennomført en vurdering og analyse av akustikk, brann og miljøtiltak. Dokumentasjon for fagområdene er spesifisert i dette dokumentet og implementert i kostnadskalkylen. For utbedringen av skolen er det lagt til grunn en «normal standard» som grunnlag for kostnadsberegningen. Alle vurderinger er gjort ut fra forskrifts og miljø hensyn for å ivareta et godt innemiljø for lærere og elever. Tiltak som er vurdert for et bedre innemiljø og som medtatt er: 10.1 Utskifting av alle gulvbelegg 10.2 Lydabsorbenter i undervisningsrom samt felles rom 10.3 Puss av teglvegger 10.4 Balansert ventilasjon 10.5 Vannbåren oppvarming 10.6 Oppgradert belysning COWI AS i samarbeid med Løvfald Arkitekter AS har gjennomført dette forprosjektet. Prosjektgruppen har bestått av: Fag Navn Firma E-post PGL Espen Mikarlsen COWI AS emi@cowi.no ARK Espen Løvfald Løvfald Arkitekter AS espen@lovfald.no RIB Espen Mikarlsen COWI AS emi@cowi.no RIV Linda Marie Solberg ----«----- lmso@cowi.no RIE Jon Anders Grindahl ----«----- jagr@cowi.no RIBR Tom Anders Bredde ----«----- tabr@cowi.no RIM Mette Kjerre ----«----- mklu@cowi.no RIAKU Eli-Anne Marthinsen ----«----- eama@cowi.no LARK Elisabeth Helland ----«----- ehal@cowi.no Tabell Tiltak I styringsgruppen er det gjennomgått nødvendige tiltak for å få en oppdatert og teknisk godt bygg. Tiltakene er spesifisert i listen under Oppgradering av ventilasjon ved hele skolen (ekskl. adm.) 11.2 Ny varmekilde, varmepumpe, vannbåren varme 11.3 Oppgradering av akustikk i undervisningsrom 11.4 Nytt sanitæranlegg, rørføringer internt i bygget 11.5 Nytt elektrisk anlegg, nytt inntak og hovedtavle 11.6 Generell oppussing innvendig, maling og belegg 11.7 Universell utforming, ny heis, tilrettelegging ramper 11.8 Etterisolering av yttervegger og yttertak 11.9 Utskifting av alle vinduer og glassbyggerstein i fasade Tiltakene 11.1 / 11.2 / 11.3 er, må tiltak hvor 11.5 er konsekvens av tiltak 11.1 og Tiltakene er definert i kostnadskalkylen under faginndeling F-01 til F-RM.

7 7 12 Gjennomføring Forprosjektet omfatter en detaljert oversikt over gjennomføring av tiltak og delprosjekter ved skolen. Det var i oppstarten av arbeidet lagt til grunn en gjennomføring av tiltak uavhengig av delprosjekter og faser. Dette ble vurdert til ikke å kunne fungere for skolen da det ville påvirke driften og undervisningen over lengere tid. De tiltak som var beskrevet vil være omfattende og gjennomføre samtidig som gjennomføringstiden ville bli uhensiktsmessig lang. Det ville også være nødvendig å gå inn i samme areal igjen for å starte opp andre tiltak, samtidig som allerede gjennomførte tiltak ville måtte demonteres/rives. Konsekvens for skolen vil være og måtte flytte ut av arealene flere ganger samtidig som at byggeprosessen ville bli uhensiktsmessig lang og kostbar. Det pålegget som er gitt vedrørende brannteknisk oppgradering av ventilasjonsanlegget vil omfatte en slik gjennomføring som beskrevet over. Dette arbeidet står for tur nå, etter at oppgradering av branndører og brannceller er ferdigstilt. Gjennomføringen av dette arbeidet vil være svært omfattende da kanalnett og himlinger i korridorer/sjakter må rives i sin helhet. Arbeidet vil berøre alle klasserom samt korridorer(rømningsveier) i bygget. Ventilasjonsanlegget fungerer også som oppvarmingskilde til bygget hvor tilluften blir oppvarmet via kanalnettet til alle rom. Anlegget er i meget dårlig forfatning og har svært liten fleksibilitet. Å koble til nye kanalføringer med nytt utstyr vil gjøre forholdende dårligere med tanke på balansen i anlegget samt støy fra ventiler. Anlegget er i ubalanse uten mulighet for regulering, noe som viser seg i flere deler av bygget hvor det er vanskelig å få lukket dører pga. overtrykk. Konsekvensene av kun å gjennomføre dette tiltaket vil som sagt være at de arealene som blir bygget om, må demonteres/rives for å oppgradere andre tekniske anlegg, dette være seg varmekurser, elektriske føringer, og nye himlinger med lys. En god løsning for gjennomføring vil være å dele skolen opp i «delprosjekter» som inneholder faser angitt på faseplaner. Tiltak innenfor hvert delprosjekt og fase vil være komplett med alle faggrupper som, ventilasjon, sanitær, elektro, tømrer, snekker, brannteknisk, akustikk, byggtapetserer og maling. Dette vil være den mest hensiktsmessige måten å gjennomføre prosjektet på. Hvert delprosjekt ferdigstilles fortløpende hvor skolen kan ta i bruk lokalene etter hvert som de er ferdige og overtatt. Elever tilhørende de arealer som er under ombygging må flyttes ut av skolen, og evt. inn i midlertidige lokaler på området, eller i annet kommunalt bygg. Det er vurdert å flytte ut 8 klasser på det meste, 20 elever totalt 160 elever ved oppstart av fase A. Det er gjennomført en miljøsaneringsrapport for Grøtvedt som omfatter en registrering av alle miljøfarlige stoffer som skal behandles ved gjennomføring av byggearbeidet. Det henvises til rapporten for mer detaljert underlag. Kostnader for gjennomføring av tiltak i rapporten er medtatt i kostnadsberegningen.

8 8 Faser Nr. Faser Område Areal 1 A Klasserom 2 etg. 8 klasserom ca. 160 elever 664,0 m² 2 B Arealer for ny heis, går over tre etasjer 203,0 m² 3 C Hovedtrapperom, går over 3 etasjer 331,0 m² 4 D Klasserom / bibliotek / grupperom 2 etg. 514,0 m² 5 E Klasserom 1 kl. / SFO / skolekjøkken / helsesøster 663,0 m² 6 F Gymsal og garderober 514,0 m² 7 G Kunst og håndverk, kun toaletter og trapperom 220,0 m² 8 H Sløyd / gang / tavlerom 202,0 m² 9 I Teknisk rom / fyrrom 88,5 m² 10 J Ventilasjonsrom på tak 185,0 m² Sum arealer 3.584,50 m² Tabell 12.1 Gjennomføringsplan Nr. Delprosjekter Start dato Ferdig dato Tid 1 DELPROSJEKT I Tekniske I og J (ven.rom og fyrrom med hovedtavle) 1 mai sep mnd 2 DELPROSJEKT II Fase A og B (klasserom 2 etg. samt ny heis alle etg.) 1 sep des mnd 3 DELPROSJEKT III Fase D og C (klasserom 2 etg. hovedtrapperom i 2 etg.) 15 des mar mnd 4 DELPROSJEKT IV Fase E og G+C(SFO,1klasse, helsesøster, skolekjøkken.) 1 apr aug mnd 5 DELPROSJEKT V Fase H og F+C (Sløyd, gymsal. garderobe) 15 aug nov mnd 6 Gjennomføring delprosjekt «I til V» 16 mnd 7 DELPROSJEKT VI Energitiltak (Etterisolering vegger/tak og ny fasade) 8 DELPROSJEKT VII Tabell 12.2 Utomhusarealer 4 mnd 4 mnd Oven for nevnte gjennomføringsplan er vurdert i en rekkefølge som er mest hensiktsmessig for skolen og byggearbeidet. Det er planlagt å gjennomføre utbedring av tekniske anlegg som ventilasjonsrom, ventilasjonsanlegg og teknisk rom(fyrrom) med hovedtavle før øvrige delprosjekt påbegynnes, slik at ventilasjon og varme kan kobles inn etter hvert som delprosjektene ferdigstilles. Delprosjekt VI og VII anbefales gjennomført samtidig med de andre delprosjektene. Hvis disse gjennomføres etter at delprosjekt I til V er ferdige, vil det kunne påvirke driften og undervisningen samtidig som deler av arbeide er støyende og må utføres fra innsiden(spesielt skifte av vinduer). Det vil ikke være realistisk å gjennomføre enkelte delprosjekt eller faser separat, prosjektet må ses på som en kontinuerlig gjennomføring, ett prosjekt. Gjennomføringen er vurdert til å vare i 14 til 16 måneder.

9 9 13 Rammebetingelser Prosjektgruppens(PG) mandat er å gjennomføre et forprosjekt basert på informasjon gitt av styringsgruppen samt innspill fra skolens ledelse og ansatte. Forprosjektet omfatter i hovedsak en teknisk oppgradering (konfr. fagspesifikasjoner) av skolen, med noen funksjonelle justeringer av arealer i 1 og 2 etg. PG gruppen har i tillegg lagt til grunn underlagsdokumentasjon gitt av Askim kommune som, kommunale retningslinjer/krav for offentlige bygg, tidligere utredninger. Dagens byggeforskrifter(tek10) er lagt til grunn som minimums krav for løsningene i prosjektet. Med bakgrunn i en rehabilitering av eks. bygg vil det på enkelte områder være vanskelig å oppfylle enkelte krav i TEK10 fult ut. Det vil i disse tilfellene være behov for å søke dispensasjon fra disse. Oppgradering av Grøtvedt skole vil ha en teknisk holdbarhet/tidshorisont på >50år med normalt vedlikehold. Det kan bli behov for å bytte ut enkelte tekniske anlegg før 50år. Forprosjektet inneholder ingen rammesøknad til Askim kommune for gjennomføring av hele prosjektet. Deler av tiltakene som er gjennomført ved skolen er i prosess for ferdigattest. 14 Tilskudd Askim kommune har mulighet til å søke Enova-midler for energitiltak i eksisterende bygg. Investeringsstøtten gis til fysiske tiltak som reduserer energibruken og omlegging til fornybare energikilder. Støtten blir automatisk beregnet for omsøkte tiltak basert på merkostnaden for tiltakene. For å motta støtte må samlet reduksjonsmål være minimum 10 % av dagens energibruk. Maksimal gjennomføringstid er 3 år fra dato for prosjektstart angitt i søknad. Det er tre kategorier tiltak hvor offentlige bygg av denne type kan søke støtte: - Energireduserende enkelttiltak - Varmesentral og konvertering til vannbåren varme - Oppgradering til passivhus- eller lavenergistandard 15 Kostnadsberegning Kostnadene er beregnet ut fra faseinndelingen vist i tabell 12.1 og ut fra dagens kjente priser. Med bakgrunn i underlaget for dette forprosjektet vil det være en usikkerhet vedr: - tidspunkt for oppstart av prosjektet - flytting av elever i byggeperioden - rekkefølge på faser opp mot skoledrift - gjennomføringstid og miljøhensyn for skolen. Det er ikke gjennomført en usikkerhetsanalyse angående disse faktorene.

10 10 Kostnadsberegningen inneholder en vurdering av midlertidige lokaler for undervisning i byggeperioden med kr. 4,0mill. Denne kostnaden vil kunne variere avhengig av behovet i gjennomføringsfasen. Kostnader vedr rigg og drift vil også kunne variere da disse kostnadene er avhengig av endelig løsning i gjennomføringsplanen. Nytt skolekjøkken er beregnet oppgradert med en kostnad på ca ,- Det er beregnet 4 baser samt en hovedbase for lærer. Kostnadsberegningen inneholder finansieringskostnader på 2,5%, kr ,- Kostnader for akustisk demping av undervisningsrom vurderes til kr ,- ekskl. mva. I denne summen er det kun tatt med klasserom i 1 og 2 etg. Kostnaden omfatter demping med nødvendige platefelter på vegger, og systemhimling. Det er ikke tatt med ombygging av eksisterende lys, ventilasjon, eller andre tekniske installasjoner som kommer i konflikt med løsningene. Skolen må også være med i vurderingen av kritiske arealer(areal som trenger akustisk demping). Vurdering av kostnadsrammen Kostnadsberegningen omfatter en bygningsteknisk oppgradering av den eldste skolebygningen, administrasjonsbygget er ikke en del av dette. Skolen slik den er i dag er ikke optimal sammenlignet med dagens undervisningsform og funksjonalitet, dette gjelder også etter den bygningstekniske rehabiliteringen. Skolens dårlige tekniske stad og struktur, samt en gjennomføring med drift og undervisning i byggeperioden gjenspeiler forprosjektets kostnadsnivå på kr.91.5 mill. ENØK rapporten gir et bilde på inntjening av investeringene for energitiltak, som konkluderer med lang inntjeningstid for de store innvesteringene. Samtidig vil bygget etter oppgraderingen kun være (ca.) 90 % optimalt sammenlignet med et nytt skolebygg. Bakgrunn for dette er at nye installasjoner i et eks. bygg ikke blir optimale pga. begrensninger i eks. konstruksjoner samt andre dimensjoneringskrav i lovverket, dette gjelder spesielt universell utforming, og føringsveier for tekniske fag. For å kunne bekrefte lønnsomheten av en oppgradering på kr.91.5 mill. bør det vurderes å gjennomføre en «nåverdi betraktning av investeringen» eller en sammenligning opp mot en ny skole. Kostnadsnivået for en ny skole på samme areal vil kunne være ca. 120 mill. For at sammenligningen skal være reel bør det utarbeides et skisseprosjekt hvor alle behov er hensyntatt. Da eksisterende skole ikke er optimal med tanke på funksjonalitet og tilrettelegging for dagens undervisningsform, vil en ny skole få andre forutsetninger som det er vanskelig å kostnadsberegne uten et omforent skisseprosjekt. Det vil anbefales å gjennomføre et skisseprosjekt av en ny skole før beslutning om rehabilitering tas.

11 11 Entreprisekostnad (k1-k7) Kostnadsberegning for konto k1 til k7 er byggrelaterte konstruksjoner innvendig og utvendig, disse er basert på NOIS pris bok med «skolebygg» som utgangspunkt. Tekniske fag har benyttet egne erfaringstall fra bransjen som underlag for sine kostnadsberegninger. Generelle kostnader (k8) Generelle kostnader omfatter kostnader for byggherrens egen prosjekt organisasjon, konsulenter, byggeledelse og bi-kostnader. Kostnadsberegning av prosjekteringskostnader er basert på nødvendige fagområder. Byggeledelse er vurder ut fra en hovedentreprise. Spesielle kostnader (k9) Spesielle kostnader omfatter finansieringskostnader og mva. Prosjektkostnader (RM) Reserve og marginer er vurdert utfra type prosjekt og kompleksitet vedr. gjennomføring. Reserve er vurdert til 10 % av konto k1 k9. marginer er vurdert til 3 % av k1 k9. Den totale kostnadsberegningen er kalkulert med en margin på ±13% 16 Budsjett Budsjettet er satt opp iht. kontoplan spesifisert i NS3453 «Spesifikasjon av kostnader i byggeprosjekt» og NS3451 «Bygningsdelstabell) Prosjektkostnad er beregnet til kr ,- (mva. utgjør kr ,- ) Hovedbudsjett Ref Konto Totalsum kr/m2 BTA kr/m2 BRA K-1 FELLESKOSTNADER K-2 BYGNING K-3 VVS K-4 ELKRAFT K-5 TELE OG AUTOMATISERING K-6 ANDRE INSTALLASJONER K-7 UTENDØRS K-8 GENERELLE KOSTNADER K-9 SPESIELLE KOSTNADER K-RM RESERVER OG MARGINER K KALKYLE mill Tabell 16.1 Kostnadene i budsjettet er beregnet ut fra kontinuerlig fremdrift av prosjektet.

12 12 Kostnader fordelt på faser Fase Kostnad FASE A FASE B FASE C FASE D FASE E FASE F FASE G FASE H FASE A ENERGI TILTAK UTOMHUS EKSTERNE LOKALER TEKNISK Sum Tabell 16.2 Kostnader fordelt på delprosjekter Delprosjekter Faser Kostnad Gjennomføring Delprosjekt I I + J Delprosjekt II A + B + Eks. lokaler Delprosjekt III D + C Delprosjekt IV E+ G + C Delprosjekt V H + F + C Delprosjekt VI Energitiltak Evt. Delprosjekt VII Utomhus Sum Tabell 16.3 Ved utsettelse av delprosjekt VI og VII vil det påløpe ytterligere kostnader for rigg og drift samt prisstigning.

13 13 Entrepriseform Ut fra byggets kompleksitet vurderer vi gjennomføringen av prosjektet som en hovedentreprise. Dette medfører at det blir kun en kontraktspart som har ansvar for gjennomføringen samt koordinering av under/sideentrepriser. Prosjekteringsgruppen kontraheres av byggherren for gjennomføring av programmering og prosjektering med anbudsdokumenter som hovedleveranse. Andre leveranser som byggherren evt. pålegger gjennomført samtidig med at prosjektet, uføres som sideentrepriser å tiltransporteres hovedentreprenør.

14 14 Bygning Forutsetningene i forprosjektet er basert på at gjennomføringen av byggearbeidet utføres iht. gjeldende lover og forskrifter, Norsk standard og arbeidstilsynets lovpålagte krav. 21 Grunn og fundamenter Grunnarbeider medtatt i forbindelse med forprosjektet er fundamentering for heis samt utbedring av drenering og fundamentering for nye konstruksjoner utvendig. I forbindelse med installering av heis er det behov for ny fundamentering for denne. Bygget er tidligere fundamentert på peler hvor det for ny heis må etableres samme fundamenterings metode. Det er beregnet å bore stålkjernepeler i heisgrube med selvbærende vanntett betong grube. Gruben danner bæring for heissjakten oppover i alle etasjer samt det blir opplegg for gulv i underetasje. Bygget bærer preg av dårlig drenering da det på alle yttervegger i U.etg er fukt og saltutslag på innside, spesielt der hvor terrenget går over gulvnivå. Det er medtatt graving langs alle yttervegger på vestside av bygget samt gavlvegg i syd. Det er beregnet å legge ny drens rundt alle yttervegger. Kjellervegger isoleres og tilbakefylles med drenerende masser. For å tilfredstille universell utforming må det etableres rampe på utside av hovedinngang. I den forbindelse må eksisterende trapp fjernes og etableres med ny trapp/rampe. I forbindelse med utebod og leskur er det medtatt grunnarbeider med masseutskifting og oppbygging av bærelag. 22 Bæresystem Skolen er bygget med et bæresystem i betong. Bæresystemet er godt utnyttet og må evt. forsterkes for nye påførte laster. Det vil være behov for forsterkning av eks. betongdragere med evt. karbonfiber i enkelte soner. Dette gjelder spesielt for utvidelse av ventilasjonsrom. Ved utvidelse og etablering av nye sjakter for

15 15 ventilasjon og tekniske føringer må det gjøres forsterkninger med stålkonstruksjoner. Pelekonstruksjonen har kapasitet for å ta nye laster. Forprosjektet inneholder ikke tiltak som vil medføre riving av eksisterende bærekonstruksjoner bortsett fra utkraging over hovedinngang. Dette taket skal fjernes og erstattes med ny løsning. I forbindelse med etablering av ny heis vil det være behov for forsterkning av eks. konstruksjoner i dette området. 23 Yttervegger Yttervegger er i dag utført i betongkonstruksjoner med lettklinker/ teglsteins vegg på innside. I alle trapperom mot skolegården er det benyttet glassbyggerstein i fasaden. Ved oppgradering av fasadene vil disse bli foret ut 150mm på utsiden. Forprosjektet inneholder en komplett oppbygning med alle sjikt og med 150mm isolasjon samt ny platekledning. Denne løsningen vil gi minimalt med kuldebroer samt at det vil gi et estetisk løft for bygget. Alle vinduer er beregnet å byttes ut med nye aluminiumsfelter og glass med U-verdi 1,0. I trapperom vil det bli etablert aluminiumsfasade av glass som vist på tegninger. Hovedinngangen vil bli bygget om med forblending av teglstein samt isolasjon mot eks. betong. Innganger til u.etg., vil bli skjermet med nye vegger for å slippe inndriv av snø og regn slik det er i dag. 24 Innervegger Nye innervegger føres opp av stålstender med nødvendig antall gipsplater slik at veggene tilfredstille brann og lydkrav. Eksisterende dører som ikke er byttet ut blir byttet til samme standard som dagens branndører. Det er medtatt i de rom som har krav, oppgradering av overflater til ubrennbare materialer. Eksisterende betongvegger og murvegger som er blitt pusset skal males i lyse farger. Øvrige veggflater males tilsvarende. 25 Dekker Skolen har i dag gammelt linoleumsbelegg/vinylbelegg som er nedslitt. Underlaget er i hovedsak betonggulv bortsett fra i gymsal og området over tilfluktsrom hvor det er, oppforede tregulver. Hovedinngang og trapper har skifer heller og fliser. I områder hvor det er belegg har vi beregnet å rive alle overflater og sliping av underlag hvor det blir avrettet med gips, flytsparkel. Det legges belegg av typen vinyl med Pur overflate for god rengjøring og vedlikehold. Alle belegg skal brette opp på vegg(70mm). Alle flater som har skifer og fliser rengjøres og renses. Gulver i gymsal skal slipes og avrettes med flytsparkel hvor det blir lagt belegg som toppskikt. I himlinger skal det etableres systemhimling som har lydabsorberende effekt. Systemhimling skal benyttes i gymsal, men med nedforet spilehimling som beskyttelse på underside. Alle tekniske føringer vil ligge bak systemhimlingen i korridorer.

16 16 26 Yttertak Eksisterende yttertak skal oppgraderes med ny isolasjon som har en tykkelse på mm. Taket er i dag foret opp hvor det er plass til ny isolasjon. Eksisterende yttertak og papp må rives av og erstattes med nytt undertak og takbelegg. 27 Fast inventar Fast inventar for skolekjøkken og SFO er medtatt i kostnadene. Alle øvrige kostnader for løst inventar er ikke medtatt. 29 Andre bygningsmessige deler I forbindelse med utomhusarbeider er det medtatt utvendig bod og leskur(skjermtak) plassert i skolegård. Utebod bygges opp av lette konstruksjoner med bæresystem av limtre, trevegger, isolasjon og trekledning. Leskur bygges med bæring av limtresøyler, platetak med membran.

17 17 30 VVS-installasjoner Forprosjektet omhandler en del forutsetninger og anbefalinger knyttet til oppbyggingen av VVS - tekniske installasjoner ved rehabilitering av skolen. De VVS - tekniske anleggene skal utformes og dimensjoneres på en slik måte at de tilfredsstiller de krav som både offentlige myndigheter, byggherre og brukerne stiller til innemiljø, påvirkning på ytre miljø, funksjonalitet, driftsforhold og kostnader. Det tas også hensyn til retningslinjer for universell utforming. For prosjektering av VVS - anleggene skal bl.a. følgende bli lagt til grunn: Forskrift om tekniske krav til byggverk (FOR nr. 489) Arbeidstilsynets Best. nr. 444 "Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen" Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. (FOR ) Byggehåndboka Askim kommune Byggebransjens våtromsnorm (BVN) Arbeidsmiljøloven Byggherreforskriften Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (Avfallsforskriften FOR nr. 930) Standard abonnementsvilkår for vann og avløp Tekniske bestemmelser (tidl. Normalreglementet for sanitæranlegg) Brannteknisk konsept NS 3031:2007/A1:2010 Beregning av bygningers energiytelse Metode og data Når det gjelder VVS - tekniske føringer vil de bli koordinert med hovedføringer for elektro. Det tilstrebes skjult kanalanlegg- og røropplegg i størst mulig grad. Eksisterende ventilasjonsløsning er basert på oppvarming via ventilasjonsluften som ikke er en tilfredsstillende løsning og anbefales ikke i dag. Det er ikke forbud mot denne løsningen. Bortsett fra at det vil være vanskelig å imøtekomme dagens krav om effektiv ventilasjon/varme. Denne type ventilasjonsløsning ble brukt på 60/70 tallet.

18 18 31 Sanitær Generelt I sanitæranlegget er det tenkt benyttet utstyr og komponenter av alminnelig, men god standard og i tråd med retningslinjer fra oppdragsgiver. Garderober skal totalrenoveres og alt sanitærutstyr med tilhørende røropplegg skiftes. Toaletter og servanter plassert rundt i bygget erstattes med nytt utstyr og røropplegg skiftes. Alle røropplegg skal utføres som skjult anlegg der dette er mulig. Alle rør som monteres skjult skal trykkprøves, om nødvendigvis seksjonsvis. KV/VV skal ikke innstøpes. På alle hovedkurser og opplegg, samt fordelingskurser i etasjene, skal det være avstengningsventiler. Arbeidene skal utføres iht. det lokale vannverkets bestemmelser. Utstyr Det benyttes servanter, klosetter og urinaler i standard hvitt porselen av anerkjent merke. Utslagsvasker og kummer skal være i rustfritt stål. Utslagsvasker skal ha rist for plassering av bøtte. På servanter for håndvask monteres vannbesparende og berøringsfrie armaturer i forkrommet utførelse. Ved utslagsvasker og kummer monteres ett-greps batteri i forkrommet utførelse. Foran alle armaturer og utstyr monteres Ballofix avstengningsventiler, eller tilsvarende. Gulvsluk skal tilpasses valgt gulvbelegg. I garderobeanleggene skal det installeres sanitærutstyr iht. til arkitektens tegningsunderlag. Det legges vekt på vannbesparende systemer for dusj og håndvask. Det skal installeres anlegg for legionellasikring i dusjanlegg. Varmt forbruksvann produseres i tappevannssentral i fyrrom. Varmtvannsledninger tilknyttes sirkulasjonssystem. Som stengeventiler benyttes kuleventiler. Avløpsledninger Det benyttes MA-rør (eller rør med tilsvarende støykarakteristikk) som nye avløpsrør i bygget. Bunnledninger legges i plast (PP) der dette er aktuelt å skifte. Nye rør kobles inn på eksisterende bunnledninger. Eksisterende røropplegg skal oppgraderes der det ikke er hensiktsmessig å skifte til nye rør. Oppgradering består av video-inspeksjon, rengjøring og rørfornying med strømpe.

19 19 Forbruksvannledninger Rørføringer legges i hovedsak i sjakter og over himling i føringsveier. I områder der rørføringer krysser skillevegger skal det isoleres/tettes forsvarlig mht. lyd og brann. Kaldt - og varmtvannsledningene legges generelt av alupex (rør i rør)/kobber i sjakter og hovedføringer, mens det benyttes PEX som rør i rør i skjulte konstruksjoner. Kaldtvannsledninger kondensisoleres og de skal være diffusjonstett. Varmtvannsledninger varmeisoleres. Det benyttes pre-isolerte opphengsklammer. Synlige rørføringer skal være av forkrommet utførelse. 32 Varme Generelt Varmeanlegget for skolen skal gjøres om til et komplett vannbårent varmeanlegg. Det er tenkt benyttet utstyr og komponenter av alminnelig, men god standard og i tråd med retningslinjer fra oppdragsgiver. Varmeanlegget skal dekke infiltrasjonstap, transmisjonstap, varmt tappevann og oppvarming av ventilasjonsluft. Varmeanlegget skal løses slik at krav til operativ temperatur oppnås i hele oppholdssonen. Norm for operativ temperatur er i området C. Forskjell i vertikal temperaturgradient mellom ankler og hode bør ikke overstige 3 C. Rørføringer går i hovedsak i sjakter og over himling i føringsveier. I områder der rørføringer krysser skillevegger skal det isoleres/tettes forsvarlig mht. lyd og brann. Alle røropplegg skal utføres som skjult anlegg der dette er mulig. På alle hovedkurser og opplegg, samt fordelingskurser, skal det være avstengningsventiler. Alle rør som monteres skjult skal trykkprøves, om nødvendigvis seksjonsvis. I forbindelse med oppvarming av skolebygget vil det ikke være mulighet for å benytte el-oppvarming som hoved varmekilde i bygget. Utdrag fra TEK10 III. Energiforsyning 14-7.Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500 m² oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker.