Den søte ungdommen og voksnes dobbeltkommunikasjon. Annechen Bahr Bugge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den søte ungdommen og voksnes dobbeltkommunikasjon. Annechen Bahr Bugge www.sifo.no"

Transkript

1 Den søte ungdommen og voksnes dobbeltkommunikasjon Annechen Bahr Bugge

2 Prosjektdesign Forskningstema: Hvordan strukturerer sosiokulturelle aspekter norske tenåringsjenter og gutters mat og spisevaner? Teori: Sosiologisk perspektiv Metode: Kombinasjon kvalitativ fortolkende og kvantitativ tilnærming Spisefaktaundersøkelser og egen survey Ikke deltakende observasjoner, dybdeintervjuer, gruppediskusjoner, min mathistorie og mine matbilder Utvalg: 10. Klassinger rekruttert fra skoler i ulike bomiljøer Drabantby Storby (sentralt) Småby Landdistrikt

3 Hva skal jeg snakke om? Hva og hvordan spiser tenåringer? Måltidsvaner Matvaner Hvilke sosiale, kulturelle og emosjonelle betydninger knyttes til Matpakken Butikkmaten Gatekjøkkenmaten Godteriet Endringer: Holdninger Handlinger Voksnes dobbeltkommunikasjon Den kulturelle søtsmaken

4 Min matsosiologiske analyse En refleksjon Sosialiseres inn i den rette bruken av for eksempel søte, salt og fete En reaksjon Opprør mot matkulturelle koder ved feil bruk av for eksempel søtt, salt og fett En interaksjon Matkulturelle endringer initiert enten av voksne eller de unge selv.

5 Den matkulturelle debatten Ungdom brukt som et mål på det som er galt i matkulturen uregelmessige og dårlige måltidsvaner høyt forbruk av dårlig mat fedme-/diabetesepidemi Ungdom et barometer på matvaneendringer innovative og eksperimenterende nytt og spennende appellerer opprørske og radikale nye trender særlig synlig blant de unge

6 Tenåringers måltidsmønster Frokost De unge spiser noe færre frokoster hjemme enn voksne Lunsj De unge spiser oftere hjemmelaget nistemat enn voksne Middag Unge spiser noe færre varme middager hjemme enn voksne Utemåltider Unge spiser mer på kommersielle spisesteder enn voksne.

7 Skolemåltidet Nærmere 60 prosent av norske tenåringer oppgir å ha med matpakke hjemmefra flere ganger i uken. Det er 11 prosent som oppgir at de aldri har med matpakke. Butikk- og kantinemåltider er også relativt utbredt. Typisk butikkmat: brus, boller, baggis, godteri, bøgg/drit, salat, iste, juice, sjokolademelk, dessertprodukter, varmretter, kylling, wraps,

8 Noen typiske skolematbeskrivelser Matpakken en refleksjon Den assosieres med det sunne, riktige, ordentlig, men også litt tørr og svett, kjedelig, prektig, uspennende, litt teit, ukul og barnslig. Butikkmaten en reaksjon Denne assosieres med det usunne og forbudte, men også det kule, spennende, ferske, alternative og selvvalgte

9 Mat som identitets- og posisjoneringsarbeid Noen forskningsspørsmål: Hvordan bruker tenåringene skolematen for å posisjonere seg i jevnaldermiljøet? Hvordan beskrives vi og de andres skolematvaner? Hvordan beskrives likheter og forskjeller i barn og unges skolematvaner? Sentrale distinksjoner i tenåringens matprat: Bra mat vs. drit og bøgg Barnslig mat og ungdomsmat Jentemat og guttemat Kul mat og ukul mat Hvordan beskrives jenters og gutters matvaner?

10 Bra mat vs. drit Jentemat vs. Guttemat Storbygutt: Jeg har med matpakke alle dager unntatt én eller to. Jeg: Hvorfor velger du det? SG: Fordi at da klarer jeg å holde energinivået oppe og sånn ( ). SG: De (mor/stefar) sier at jeg spiser drit hele tida! Jeg: Hva er det de mener med drit? SG: At jeg ikke spiser grønnsaker for eksempel. Det er nesten skandale å glemme matpakka og frokost, da!. Storbyjente: Jeg har alltid med matpakke. Jeg: Hvorfor det da? SJ: Jeg får meg ikke til å ha med penger og kjøpe noe. Jeg føler meg bedre hvis jeg har med matpakke også. ( ). SJ: I klassen er det mange gutter som kjøper mat liksom, men de trener kanskje litt mer enn oss. Og så er det de faste jentene som går ut, men det er jo deres liv liksom.

11 Barnemat vs. ungdomsmat Drabantbyjente: Mange vil nok si at nå i ungdomsskolen er matpakke sånn derre teit og sånn du hadde med når du var liten og sånn. Vi er jo fortsatt små og trenger det, da! Småbygutt: Matpakke slutta jeg med i 7. klasse for da fikk vi lov til å gå i butikken. Jeg kjøper som oftest sånn baguette og noen ganger sånn bolle eller skolebolle

12 Kul mat vs. Ukul mat Landbogutt: Det er kult å gå på butikken. Dem tøffe gutta går på butikken, og så vil de ikke fullt så tøffe gutta og dit ( ). Det er jo litt sånn mammas lille gutt hvis du kommer på skolen med nistepakke og setter deg pent ned og spiser den og melka di LG: Jeg har en venn og han er vel verre enn meg med matpakke. Han er matpakkemannen! Jeg: Hva vil det si? LG: Han har med seg en ganske god porsjon matpakke altså, men det er ikke sånn at n er overvektig ( ) Jeg: Han blir liksom ikke kul han, da? LG: Han klarer seg han. Han har vel mer sånn status som smart sånn 5 og 6 i alle fag. ( ) Hvis du skal holde imaget så blir det en måte å gjøre det på

13 Dødsforelsket! Min gutt henger med de kule, jeg henger med dem som kanskje blir kalt litt mer normale. Får jeg sjans på ham? Hver eneste dag må man stå opp en halvtime tidligere, fordi man skal ordne seg for dagen. Sminke seg, dusje, lage matpakke. Matpakke, ja! Det er nemlig vanskelig: Man må tenke på hva man skal ha på. Ikke det samme hver eneste dag, da synes han at du er kjedelig. Ikke forskjellig hver eneste dag, da synes han at du er for varierende. Mest sannsynlig ser han jo ikke matpakka mi Men tenk om han ser den! Tenåringsjente, SiD-sidene i Aftenposten,

14 Utemåltidet Ungdom spiser ute betydelig oftere enn den voksne befolkningen. I aldersgruppen år oppgir 12 prosent at de spiser ute én gang i uken eller oftere. Kafeer, gatekjøkkener, storkiosker, pizza- og hamburgerrestauranter er særlig populært blant de yngste. Ungdom uttrykker betydelig større preferanse for meksikansk, italiensk og amerikansk mat enn den voksne befolkningen.

15 Hamburger, kebab og pizza Gatekjøkken/kiosk 10 prosent av de unge besøker slike steder ukentlig. 35 prosent månedlig. Hamburgerrestaurant 5 prosent i av de unge besøker hamburgerrestaurant ukentlig. 23 prosent månedlig. Pizzarestaurant 5 prosent av de unge besøker slike steder ukentlig. 22 prosent månedlig.

16 Hvorfor besøke slike steder? Småbygutt: Kioskmat har ganske mye å si for meg. Jeg drar ofte (1-2 ganger i uken) på gatekjøkken, fordi de alltid har god mat der. Men jeg vet at den er usunn. Småbygutt: Gatekjøkkenmat er den beste maten jeg kan få tak i, men jeg vet at det ikke er sunt Landbogutt: I helgene er jeg ofte på hjørnet så det blir mest pizza og cola da Storbygutt: På lørdager og søndager eller i uka når jeg er sammen med venner går vi og spiser kebab

17 Og hvorfor ikke? Både de kvalitative og kvantitative materialene viser at denne type spisesteder har generelt lav matkulturell status i ungdomsgruppen: Det er usunt! Det er for mye fett! Det er ingen matglede! Det smaker ikke godt! Det er skittent og ekkelt! Overraskende nok er ungdom mer negative enn befolkningen i sin helhet.

18 Ungdom mer skeptiske Ungdom Befolkningen Usunn mat 94 prosent 84 prosent For mye fett 84 prosent 65 prosent Dårlig tilberedt 51 prosent 33 prosent P<0.001 testet ved kji-kvadrat test

19 Landbogutt: Jeg har boikotta McDonalds siden jeg var seks år. Begge foreldrene mine er veldig skeptiske til sånt, så dem har jo i det hele tatt oppdratt meg til å være mot sånt. Jeg: Fordi? LG: Fordi det er en ødeleggende matkultur og så er det usunt. Jeg har aldri likt den klovnen heller Jeg: Klovnen? LG: Jeg synes det er er helt forkastelig at de lokker barn inn med masse forskjellige greier

20 Noen negative særtrekk Tenåringer har et høyere forbruk enn voksne av for eksempel: Godteri Potetgull Brus Boller Dessertprodukter Sjokoladepålegg Pølser Fast food Kiosk-/gatekjøkkenspising Tenåringer har et lavere forbruk enn voksne av for eksempel: Frukt Grønnsaker Fisk MEN

21 Ungdomsmatkulturens tvetydighet En søtere og fetere matkultur blant unge enn befolkningen i sin helhet Eks. mer brus, mer godteri, mer chips og mer fast food Helsetrenden slår sterkest ut i ungdomsgruppen Eks. betydelig nedgang i forbruket av en rekke usunne matprodukter Unges matkulturelle verdier og holdninger nokså sammenfallende med den hegemoniske voksne matkulturen Eks. fett, sukker og karbohydrater

22 HELSE på menyen Opptattheten av helseriktig kosthold har økt mest blant de unge Andelen unge som oppga å være svært eller ganske interessert i å ha et helseriktig kosthold hadde økt fra 36 prosent i 1997 til 48 prosent i Over halvparten av de unge oppgir at de legger spesielt stor vekt på at maten de kjøper er sunn. Stadig færre unge mener det ikke betyr noe om maten er sunn så lenge den smaker godt. At maten inneholder lite fett, sukker og karbohydrater kommer også høyt opp på listen. Ubetydelige forskjeller mellom de unge og befolkningen i sin helhet.

23 Sukker blir stadig mer uspiselig I 1997 var det 52 prosent av de unge som uttrykte skepsis til sukkerholdig mat og drikke. Dette tallet hadde økt til 73 prosent i 2005.

24 Brus blir stadig mer udrikkelig I 1997 var det 45 prosent av de ungesom uttrykte skepsis til sukkerholdig brus/leskedrikk. Dette tallet hadde økt til 67 prosent i 2005.

25 Endringer i drikkevaner Fra 1997 til 2005 har andelen unge som: Drikker Cola ukentlig falt fra 54 til 35 prosent. Drikker Pepsi Max ukentlig økt fra 9 til 17 prosent. Drikker saft daglig falt fra 21 til 8 prosent. Fra 2003 til 2005 andelen unge som økt betraktelig: 21 prosent drikker flaskevann u/kullsyre daglig 15 prosent som drikker flaskevann m/ kullsyre daglig.

26 Endringer i utespisevaner Betydelig nedgang i andelen som besøker hamburgerrestauranter. I 1999 var det 42 prosent av de unge som besøkte slike steder flere ganger i måneden eller oftere. I 2005 hadde dette tallet sunket til 29 prosent. 45 prosent i aldersgruppen av de unge oppgir at de forsøker å unngå fast food-restauranter. Det er 34 prosent som forsøker å unngå storkiosker.

27 Betydelig økning i frukt- og grønnsaksforbruket I 2003 var det 29 prosent av de unge som spiste frukt daglig. Dette tallet hadde økt til 31 prosent i 2005 Banan, mango, melon og smoothies er mest populært I 2003 var det 22 prosent av de unge som spist grønnsaker daglig. Dette tallet hadde økt til 30 prosent i Frisk oppkuttet salat er mest populært

28 Smak er et kulturelt produkt Typiske smaksbeskrivelser Brus smaker vondt! McDonalds smaker bøgg! Fast food smaker drit! Er ikke noe glad i godteri! Definisjoner av godt og vondt er nært knyttet til et samfunns verdier og kunnskaper (Montanari 2006). Min påstand Smaken når hjernen før den når munnen! Det vil si at maten må være god å tenke på.

29 Stemmer det at ungdommen er Mål på matkulturelle feil Barometer på endring Tja! Tja! Dagens ungdomsmatkultur er kompleks og mangetydig. Både negative og positive trekk. De største matvaneendringene de senere årene har skjedd i ungdomsgruppen. Helsetrenden er aller tydeligst i denne gruppen

30 En fetisjisering av ungdom Når man kartlegger ungdommens matstiler fremkommer det at den dominerende forståelsen av unge som radikale og opprørske blir nokså forfeilet. Dette kan knyttes til den vestlige forever young -kulturen. Det vil si at de trekkene man tidligere assosierte med en særegen ungdomskultur nå kjennetegner alle sosiale grupper under 60 år.

31 De voksnes to tunger Den maten voksne sier er feil og usunn brukes næmest konsekvent som: Kosemat Belønningsmat Trøstemat Gavemat Fett, salt og søtt spiller altså en viktig rolle i relasjonen mellom voksne og barn/unge

32 Kosemat

33 Belønningsmat

34 Gavemat

35 Trøstemat

36 Noen mulige oppskrifter? Endre den matkulturelle bruken av søtt, salt og fett Den energirike maten kommer til å forbli en utfordring så lenge man ikke forsøker å endre de matkulturelle verdiene og kodene som knytter seg til bruken av denne type mat. Hvorfor gi boller og brus når man like gjerne kan gi melon og smoothies?

37 Strukturelle endringer Høyne kvaliteten på barne- /ungdomsmenyene i: Barnehage, skole, SFO Skolekantiner Kommersielle spisesteder I idrettshaller og andre fritidsarenaer Eks. korps, fotballturneringer, loppemarkeder osv.

38 Hva skulle du ønske var annerledes her på skolen? Øke skolemåltidets status Bedre skolemattilbud Bedre spisefasiliteter Bedre tid

Av Annechen Bahr Bugge www.sifo.no

Av Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Mat i farten Muligheter og begrensninger for nye og sunnere spisekonsepter i hurtigmatmarkedet Av Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Å spise ute-studien 92 prosent har spist ute (utenom kantine på jobb eller

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Annechen Bahr Bugge www.sifo.no

Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Et mangfold av steder hvor mat blir fremstilt for kjøp og spising. Økning i antall matsteder som mikser kjøp og spising på stedet Bensinstasjoner, storkiosker, kjøpesentre,

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et

Detaljer

Hva er egentlig (god) helse?

Hva er egentlig (god) helse? 1 Hva er egentlig (god) helse? Fravær av sykdom Helse er ikke bare fravær av sykdom eller lyte, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære(who) Helse er overskudd til å takle (skole)hverdagens

Detaljer

Ungdomsmatkultur - noen sosiologiske refleksjoner over mat- og spisevaner blant unge. Annechen Bahr Bugge www.sifo.no

Ungdomsmatkultur - noen sosiologiske refleksjoner over mat- og spisevaner blant unge. Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Ungdomsmatkultur - noen sosiologiske refleksjoner over mat- og spisevaner blant unge Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Mat et viktig tema Mat og måltider er gjenstand for foreldres opplevelse av: Vellykkethet

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Hvordan organisere skolekantina?

Hvordan organisere skolekantina? Hvordan organisere skolekantina? Vestsiden 5. februar 2015 Jorunn Borge Westhrin Leder helsefremmende barnehager og skoler Folkehelse Telemark fylkeskommune Mål for dagen Vise ulike måter å organisere

Detaljer

Ungkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo

Ungkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Ungkost 3 - skolemåltidet Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo Hvorfor bør barn og unge ha et sunt kosthold? Barn/unge er i vekst og utvikling Forebygge sykdom på kort

Detaljer

Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging

Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging Sunne kantiner inspirasjon og råd til omlegging Trøndelag 2016 Jorunn Borge Westhrin Leder helsefremmende barnehager og skoler Folkehelse Telemark fylkeskommune Disposisjon Hvorfor satse på sunne kantiner?

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring. Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune

Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring. Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune Helsefremmende skoler Ett av mange virkemidler Mål; Flest mulig skal fullføre og bestå med

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold Folkehelseprogrammet i Østfold Høsten 2006 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 3 2. Hva vet vi om norske ungdommers kosthold? Side:

Detaljer

Kantinesamling 11.-12.2.2016

Kantinesamling 11.-12.2.2016 Nye retningslinjer for mat og måltider i skolen; - Hva ligger i de nye retningslinjene - Hva betyr dette for oss - Hvem har ansvar - Hvordan jobber vi med det i Østfold Kantinesamling 11.-12.2.2016 1 Vårt

Detaljer

Rapport Helsefremmende skoler

Rapport Helsefremmende skoler Rapport Helsefremmende skoler Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler i Østfold. Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen (010 013) Kantiner Om resultatmål 3; Skolene har kantiner som oppfyller

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013 Presentasjon på rektormøte Hanne Mari Myrvik 1.10.2013 1 Disposisjon Fysisk aktivitet Matvaner Fysiske helseplager Skolehelsetjeneste Rådgivertjeneste 2 Prosent Hvor

Detaljer

Hvem er det vi snakker til? av annechen.bugge@sifo.hioa.no

Hvem er det vi snakker til? av annechen.bugge@sifo.hioa.no Hvem er det vi snakker til? av annechen.bugge@sifo.hioa.no Den lydhøre All mat på kjøkkenet til Kari lages fra bunnen av. Vi spiser fisk om lag 3 ganger i uken. Bearbeidet mat som ferdig fiskegrateng eller

Detaljer

Kartlegging av mattilbudet i kantiner på videregående skoler 2014. Nordland fylkeskommune

Kartlegging av mattilbudet i kantiner på videregående skoler 2014. Nordland fylkeskommune Kartlegging av mattilbudet i kantiner på videregående skoler 2014 Nordland fylkeskommune Helsedirektoratet.no 1 Innhold 1. Innledning s 3 2. Metode og utvalg s 4 3. Sammendrag og resultater s 4 3.1 Sammendrag

Detaljer

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer

Kommunal ernæringspolitikk

Kommunal ernæringspolitikk Kommunal ernæringspolitikk Kari Hege Mortensen/Rådgiver ernæring 18.03.2009 19.03.2009 1 RETT TIL MAT- (Helsedirektoratet) Ikke bare nok, men også rett til et ernæringsmessig kosthold som gir grunnlag

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Mat og måltider i barnehagen En arena for helsefremming og pedagogisk arbeid

Mat og måltider i barnehagen En arena for helsefremming og pedagogisk arbeid Mat og måltider i barnehagen En arena for helsefremming og pedagogisk arbeid Mari Helene Kårstad Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 3000 måltider Foto: Johner.se Kartlegging av mat og

Detaljer

Mat i farten muligheter og begrensninger for nye og sunnere spisekonsepter i hurtigmatmarkedet

Mat i farten muligheter og begrensninger for nye og sunnere spisekonsepter i hurtigmatmarkedet Mat i farten muligheter og begrensninger for nye og sunnere spisekonsepter i hurtigmatmarkedet av Annechen Bugge, Kjersti Lillebø & Randi Lavik Fagrapport nr. 2-2009, Oslo, SIFO Sammendrag I kapittel 1

Detaljer

Barn og unges mathverdag. Av Annechen Bahr Bugge www.sifo.no

Barn og unges mathverdag. Av Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Barn og unges mathverdag Av Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Den komplekse (mat-)hverdagen Urbanisering Institusjonalisering Industrialisering Kommersialisering Urbanisering 74% av norske barn bor i tettbygde

Detaljer

Tekst til lytteøvelser. Kapittel 4. Norsk på 1-2-3 Lærer-cd. Cappelen Damm

Tekst til lytteøvelser. Kapittel 4. Norsk på 1-2-3 Lærer-cd. Cappelen Damm Kapittel 4 Spor 14, lærer-cd 1 Kapittel 4, oppgave 1. Strukturøvelse. Presens perfektum. Svar med samme verb i presens perfektum, slik som i eksempelet. Skal du lese avisen nå? Nei, jeg har lest avisen.

Detaljer

Søt ungdom - noen sosiologiske refleksjoner over tenåringers mat- og spisevaner. Annechen Bahr Bugge www.sifo.no

Søt ungdom - noen sosiologiske refleksjoner over tenåringers mat- og spisevaner. Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Søt ungdom - noen sosiologiske refleksjoner over tenåringers mat- og spisevaner Annechen Bahr Bugge www.sifo.no Mat et viktig tema Mat og måltider er gjenstand for foreldres opplevelse av: Vellykkethet

Detaljer

MILJØHANDLINGSPLAN 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

MILJØHANDLINGSPLAN 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE MILJØHANDLINGSPLAN 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Kort beskrivelse av enheten: Sandbakken barnehage er en liten privat barnehage, som holder til i Kvenildveien på Heimdal, en mil sør for Trondheim. Barnehagen

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Hjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn?

Hjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn? Hjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn? Som en del av HEIA-prosjektet på 7. trinn får dere en hjemmeoppgave sammen med faktaarkene. Vi i prosjektgruppen oppfordrer 7. klassingen

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

Forbrukernes preferanser for produktutvikling av sjømat. Silje Elisabeth Skuland Statens institutt for forbruksforskning Universitetet i Oslo

Forbrukernes preferanser for produktutvikling av sjømat. Silje Elisabeth Skuland Statens institutt for forbruksforskning Universitetet i Oslo Forbrukernes preferanser for produktutvikling av sjømat Silje Elisabeth Skuland Statens institutt for forbruksforskning Universitetet i Oslo Forbruk av mat Fisktil middag Fisken vi helst liker å spise

Detaljer

Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012

Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012 Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012 Først; Hvordan står det til med helsa vår? - Er god helse det samme som fravær av sykdommer? - Hva med psykisk helse? - Tidsklemme? - Mosjon?

Detaljer

planer og aktiviteter for 2007

planer og aktiviteter for 2007 planer og aktiviteter for 2007 Forbruket øker Både i tonnasje og i verdi Frukt og grønnsaker (eks. poteter) øker til sammen med 6,7% fra 2004 til 2005 Sammenlignet med andre land i Europa er Norge et av

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Ungdom og skolematvaner $ % Holbergprisen i skolen 1

Ungdom og skolematvaner $ % Holbergprisen i skolen 1 !""# $ % Holbergprisen i skolen 1 FORORD Denne forskningsrapporten er utarbeidet av fire elever fra VK1 ved Bergen Handelsgymnasium i Bergen. Elevene som har deltatt i prosjektet er Tale Bjerknes, Christina

Detaljer

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør Resultater fra ungdataundersøkelsen Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør Analysemodell (1) Hjelpeapparatet Familie Venner Skole Fritid Nærmiljø Risikoatferd Kognitive faktorer Trivsel Helse Dato - Forfatter

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Undersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge. Gjennomført november 2015

Undersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge. Gjennomført november 2015 Undersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge Gjennomført november 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Start dagen med TINE

Start dagen med TINE Start dagen med TINE Hvorfor frokost er viktig? Se tine.no Frokost dagens viktigste måltid! Etter en lang natt er man naturlig nok sulten. Blodsukkeret om morgenen er lavt og kroppen trenger noe å starte

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MAT OG HELSE 9. TRINN Periode 1: 34-40 SKOLEÅR 2014-2015 - Planlegge og lage trygg og. ernæringsmessig god mat, og forklare hvilke næringsstoffer matvarene

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Ingunn Aamodt. Marlena Evensen. Party!

Ingunn Aamodt. Marlena Evensen. Party! Ingunn Aamodt Marlena Evensen Party! KAFEEN 1 «Hva om vi fikser en fest til helga?» spør Minda liksom tilfeldig og ser på Emma og meg over bordet. Kafeen er nesten tom, slik den ofte har vært i det siste.

Detaljer

Hvorfor kaster vi så mye mat?

Hvorfor kaster vi så mye mat? Hvorfor kaster vi så mye mat? 7B Ålgård skole 2015/16 Andre, Annelin, Charlotte, Erik, Henriette, Henrik, Iselin, Joachim, Julie, Kristin, Oda, Per Kristian, Rosanne, Sebastian, Steffen, Tale, Tiril, Victoria

Detaljer

VEILEDER 2016. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

VEILEDER 2016. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år VEILEDER 2016 Gode vaner for god helse barn, kosthold og fysisk aktivitet 2 6 år FORORD Kreftforeningen ser det som en viktig oppgave å bidra til at barn får en oppvekst som fremmer helse. Regelmessig

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet v/kaja Lund-Iversen Dato: 14.03.2006 Brødfakta Din Baker v/tor-herman Næss

Helse- og omsorgsdepartementet v/kaja Lund-Iversen Dato: 14.03.2006 Brødfakta Din Baker v/tor-herman Næss NOTAT Til: Helse- og omsorgsdepartementet v/kaja Lund-Iversen Dato: 14.03.2006 Fra: Brødfakta Din Baker v/tor-herman Næss Vedr.: Handlingsplan for bedre kosthold 2007-2011 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Norsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk. Underveisprøver i muntlig språkbruk Norsk nå!

Norsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk. Underveisprøver i muntlig språkbruk Norsk nå! Norsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk Om prøvene A1a A1b A2a A2b Til Norsk nå! er det utarbeidet underveisprøver i lytteforståelse, leseforståelse, skriftlig produksjon og muntlig språkbruk. Hver

Detaljer

Doktoravhandling om norske middagsvaner

Doktoravhandling om norske middagsvaner Doktoravhandling om norske middagsvaner Avlegges ved NTNU (Trondheim), den 20. mai 2005. Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for sosiologi og statsvitenskap Av Annechen Bahr Bugge

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

Handlingsplan for. Revehi 2012-2013. Handlingsplan Revehi 2012-2013 1

Handlingsplan for. Revehi 2012-2013. Handlingsplan Revehi 2012-2013 1 Handlingsplan for Revehi 2012-2013 Handlingsplan Revehi 2012-2013 1 INNLEDNING: Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. Vi håper alle har hatt en fin sommer, og vi gleder

Detaljer

Ungdom skolematvaner refleksjon, reaksjon eller interaksjon

Ungdom skolematvaner refleksjon, reaksjon eller interaksjon Fagrapport nr. 4-2007 Annechen Bahr Bugge Ungdom skolematvaner refleksjon, reaksjon eller interaksjon SIFO 2007 Fagrapport Nr.4-2007 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Kosthold Barnas hus barnehage

Kosthold Barnas hus barnehage Kosthold Barnas hus barnehage 30.10.2016 Kosthold på Barnas hus Matvaner og kosthold påvirker helsen gjennom hele livet, og hos barn påvirker kostholdet helsen både som barn og som voksen. For barn er

Detaljer

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

PERIODEPLAN FOR GUL OPAL

PERIODEPLAN FOR GUL OPAL PERIODEPLAN FOR GUL OPAL MÅNED: AUGUST TEMA FOR PERIODEN: BLI KJENT OG TRYGG I BARNEHAGEN. Innkjøring / bli kjent med hverandre, barn, foreldre og ansatte i barnehagen. Bli kjent med barnehagen og uteområdet.

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 1. mars 2016 Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor Lærer Arbeider med kantine

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

Fra ulikheter til fellesnevnere. - Kostholdsveiledning av personer med bakgrunn fra andre kulturer

Fra ulikheter til fellesnevnere. - Kostholdsveiledning av personer med bakgrunn fra andre kulturer Fra ulikheter til fellesnevnere - Kostholdsveiledning av personer med bakgrunn fra andre kulturer Introduksjon Faiza Siddiqui Friskliv og mestring i bydel Alna Kurs Prosjekter Erfaringer Ikke vestlige

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

S P Ø R R E S K J E M A

S P Ø R R E S K J E M A S P Ø R R E S K J E M A + + Undersøkelse om interesser,... holdninger og forbruksvaner TNS Gallup TV-meter panel + 13101658 + 1 HVA INTERESSERER DU DEG FOR? på hver linje. Meget interessert Litt interessert

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

Plan for mat/måltid. fysisk aktivitet i Tollmoen barnehage. forbindelse med at vi deltar i prosjektet. «Gode vaner starter tidlig»

Plan for mat/måltid. fysisk aktivitet i Tollmoen barnehage. forbindelse med at vi deltar i prosjektet. «Gode vaner starter tidlig» Plan for mat/måltid og fysisk aktivitet i Tollmoen barnehage i forbindelse med at vi deltar i prosjektet «Gode vaner starter tidlig» Innledning «Personalet skal bidra til at barna kan tilegne seg gode

Detaljer

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015 Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge November 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges kjennskap, bruk og holdninger

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er

Detaljer

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på

Detaljer

Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Det har dei siste åra vore ein auka fokus på kosthald og helse i norske barnehagar. Både barnehagelova og nye retningslinjer for

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Skolemat viktig for elevene og skolen? Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 31. mars 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Hvor usunne er egentlig tenåringer i Bergen idag?

Hvor usunne er egentlig tenåringer i Bergen idag? Hvor usunne er egentlig tenåringer i Bergen idag? Fagkonferanse, Høgskolen i Bergen 7. april 2016 Av: Katina Handeland, stipendiat Hva viser tidligere forskning om kostvaner til ungdom? Hvorfor er det

Detaljer

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 26. mai 2016 Kampanjefilm om skolemåltidet mars 2016 Målgruppe Elever på ungdomsskolen og videregående

Detaljer

Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015

Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015 Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015 Forord Pioner barnehager har fokus på at barna skal få et sunt og variert kosthold. Vi er opptatt av matglede, og at vi bevisstgjør barn og voksne på at maten vi

Detaljer

MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren. Lærerveiledning

MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren. Lærerveiledning MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren Lærerveiledning Førforståelse Lage tankekart på tavlen: Hva forbinder du med et sunt kosthold? Gjennomgang av kostrådene - anbefalinger fra Helsedirektoratet

Detaljer

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid MAT OG HELSE Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Anne Katrine Wahl, leder av Kostforum Anne.wahl@diabetes.no 1 Kostforum - hvem er vi? Et samarbeidsorgan

Detaljer