Den søte ungdommen og voksnes dobbeltkommunikasjon. Annechen Bahr Bugge

Transkript

1 Den søte ungdommen og voksnes dobbeltkommunikasjon Annechen Bahr Bugge

2 Prosjektdesign Forskningstema: Hvordan strukturerer sosiokulturelle aspekter norske tenåringsjenter og gutters mat og spisevaner? Teori: Sosiologisk perspektiv Metode: Kombinasjon kvalitativ fortolkende og kvantitativ tilnærming Spisefaktaundersøkelser og egen survey Ikke deltakende observasjoner, dybdeintervjuer, gruppediskusjoner, min mathistorie og mine matbilder Utvalg: 10. Klassinger rekruttert fra skoler i ulike bomiljøer Drabantby Storby (sentralt) Småby Landdistrikt

3 Hva skal jeg snakke om? Hva og hvordan spiser tenåringer? Måltidsvaner Matvaner Hvilke sosiale, kulturelle og emosjonelle betydninger knyttes til Matpakken Butikkmaten Gatekjøkkenmaten Godteriet Endringer: Holdninger Handlinger Voksnes dobbeltkommunikasjon Den kulturelle søtsmaken

4 Min matsosiologiske analyse En refleksjon Sosialiseres inn i den rette bruken av for eksempel søte, salt og fete En reaksjon Opprør mot matkulturelle koder ved feil bruk av for eksempel søtt, salt og fett En interaksjon Matkulturelle endringer initiert enten av voksne eller de unge selv.

5 Den matkulturelle debatten Ungdom brukt som et mål på det som er galt i matkulturen uregelmessige og dårlige måltidsvaner høyt forbruk av dårlig mat fedme-/diabetesepidemi Ungdom et barometer på matvaneendringer innovative og eksperimenterende nytt og spennende appellerer opprørske og radikale nye trender særlig synlig blant de unge

6 Tenåringers måltidsmønster Frokost De unge spiser noe færre frokoster hjemme enn voksne Lunsj De unge spiser oftere hjemmelaget nistemat enn voksne Middag Unge spiser noe færre varme middager hjemme enn voksne Utemåltider Unge spiser mer på kommersielle spisesteder enn voksne.

7 Skolemåltidet Nærmere 60 prosent av norske tenåringer oppgir å ha med matpakke hjemmefra flere ganger i uken. Det er 11 prosent som oppgir at de aldri har med matpakke. Butikk- og kantinemåltider er også relativt utbredt. Typisk butikkmat: brus, boller, baggis, godteri, bøgg/drit, salat, iste, juice, sjokolademelk, dessertprodukter, varmretter, kylling, wraps,

8 Noen typiske skolematbeskrivelser Matpakken en refleksjon Den assosieres med det sunne, riktige, ordentlig, men også litt tørr og svett, kjedelig, prektig, uspennende, litt teit, ukul og barnslig. Butikkmaten en reaksjon Denne assosieres med det usunne og forbudte, men også det kule, spennende, ferske, alternative og selvvalgte

9 Mat som identitets- og posisjoneringsarbeid Noen forskningsspørsmål: Hvordan bruker tenåringene skolematen for å posisjonere seg i jevnaldermiljøet? Hvordan beskrives vi og de andres skolematvaner? Hvordan beskrives likheter og forskjeller i barn og unges skolematvaner? Sentrale distinksjoner i tenåringens matprat: Bra mat vs. drit og bøgg Barnslig mat og ungdomsmat Jentemat og guttemat Kul mat og ukul mat Hvordan beskrives jenters og gutters matvaner?

10 Bra mat vs. drit Jentemat vs. Guttemat Storbygutt: Jeg har med matpakke alle dager unntatt én eller to. Jeg: Hvorfor velger du det? SG: Fordi at da klarer jeg å holde energinivået oppe og sånn ( ). SG: De (mor/stefar) sier at jeg spiser drit hele tida! Jeg: Hva er det de mener med drit? SG: At jeg ikke spiser grønnsaker for eksempel. Det er nesten skandale å glemme matpakka og frokost, da!. Storbyjente: Jeg har alltid med matpakke. Jeg: Hvorfor det da? SJ: Jeg får meg ikke til å ha med penger og kjøpe noe. Jeg føler meg bedre hvis jeg har med matpakke også. ( ). SJ: I klassen er det mange gutter som kjøper mat liksom, men de trener kanskje litt mer enn oss. Og så er det de faste jentene som går ut, men det er jo deres liv liksom.

11 Barnemat vs. ungdomsmat Drabantbyjente: Mange vil nok si at nå i ungdomsskolen er matpakke sånn derre teit og sånn du hadde med når du var liten og sånn. Vi er jo fortsatt små og trenger det, da! Småbygutt: Matpakke slutta jeg med i 7. klasse for da fikk vi lov til å gå i butikken. Jeg kjøper som oftest sånn baguette og noen ganger sånn bolle eller skolebolle

12 Kul mat vs. Ukul mat Landbogutt: Det er kult å gå på butikken. Dem tøffe gutta går på butikken, og så vil de ikke fullt så tøffe gutta og dit ( ). Det er jo litt sånn mammas lille gutt hvis du kommer på skolen med nistepakke og setter deg pent ned og spiser den og melka di LG: Jeg har en venn og han er vel verre enn meg med matpakke. Han er matpakkemannen! Jeg: Hva vil det si? LG: Han har med seg en ganske god porsjon matpakke altså, men det er ikke sånn at n er overvektig ( ) Jeg: Han blir liksom ikke kul han, da? LG: Han klarer seg han. Han har vel mer sånn status som smart sånn 5 og 6 i alle fag. ( ) Hvis du skal holde imaget så blir det en måte å gjøre det på

13 Dødsforelsket! Min gutt henger med de kule, jeg henger med dem som kanskje blir kalt litt mer normale. Får jeg sjans på ham? Hver eneste dag må man stå opp en halvtime tidligere, fordi man skal ordne seg for dagen. Sminke seg, dusje, lage matpakke. Matpakke, ja! Det er nemlig vanskelig: Man må tenke på hva man skal ha på. Ikke det samme hver eneste dag, da synes han at du er kjedelig. Ikke forskjellig hver eneste dag, da synes han at du er for varierende. Mest sannsynlig ser han jo ikke matpakka mi Men tenk om han ser den! Tenåringsjente, SiD-sidene i Aftenposten,

14 Utemåltidet Ungdom spiser ute betydelig oftere enn den voksne befolkningen. I aldersgruppen år oppgir 12 prosent at de spiser ute én gang i uken eller oftere. Kafeer, gatekjøkkener, storkiosker, pizza- og hamburgerrestauranter er særlig populært blant de yngste. Ungdom uttrykker betydelig større preferanse for meksikansk, italiensk og amerikansk mat enn den voksne befolkningen.

15 Hamburger, kebab og pizza Gatekjøkken/kiosk 10 prosent av de unge besøker slike steder ukentlig. 35 prosent månedlig. Hamburgerrestaurant 5 prosent i av de unge besøker hamburgerrestaurant ukentlig. 23 prosent månedlig. Pizzarestaurant 5 prosent av de unge besøker slike steder ukentlig. 22 prosent månedlig.

16 Hvorfor besøke slike steder? Småbygutt: Kioskmat har ganske mye å si for meg. Jeg drar ofte (1-2 ganger i uken) på gatekjøkken, fordi de alltid har god mat der. Men jeg vet at den er usunn. Småbygutt: Gatekjøkkenmat er den beste maten jeg kan få tak i, men jeg vet at det ikke er sunt Landbogutt: I helgene er jeg ofte på hjørnet så det blir mest pizza og cola da Storbygutt: På lørdager og søndager eller i uka når jeg er sammen med venner går vi og spiser kebab

17 Og hvorfor ikke? Både de kvalitative og kvantitative materialene viser at denne type spisesteder har generelt lav matkulturell status i ungdomsgruppen: Det er usunt! Det er for mye fett! Det er ingen matglede! Det smaker ikke godt! Det er skittent og ekkelt! Overraskende nok er ungdom mer negative enn befolkningen i sin helhet.

18 Ungdom mer skeptiske Ungdom Befolkningen Usunn mat 94 prosent 84 prosent For mye fett 84 prosent 65 prosent Dårlig tilberedt 51 prosent 33 prosent P<0.001 testet ved kji-kvadrat test

19 Landbogutt: Jeg har boikotta McDonalds siden jeg var seks år. Begge foreldrene mine er veldig skeptiske til sånt, så dem har jo i det hele tatt oppdratt meg til å være mot sånt. Jeg: Fordi? LG: Fordi det er en ødeleggende matkultur og så er det usunt. Jeg har aldri likt den klovnen heller Jeg: Klovnen? LG: Jeg synes det er er helt forkastelig at de lokker barn inn med masse forskjellige greier

20 Noen negative særtrekk Tenåringer har et høyere forbruk enn voksne av for eksempel: Godteri Potetgull Brus Boller Dessertprodukter Sjokoladepålegg Pølser Fast food Kiosk-/gatekjøkkenspising Tenåringer har et lavere forbruk enn voksne av for eksempel: Frukt Grønnsaker Fisk MEN

21 Ungdomsmatkulturens tvetydighet En søtere og fetere matkultur blant unge enn befolkningen i sin helhet Eks. mer brus, mer godteri, mer chips og mer fast food Helsetrenden slår sterkest ut i ungdomsgruppen Eks. betydelig nedgang i forbruket av en rekke usunne matprodukter Unges matkulturelle verdier og holdninger nokså sammenfallende med den hegemoniske voksne matkulturen Eks. fett, sukker og karbohydrater

22 HELSE på menyen Opptattheten av helseriktig kosthold har økt mest blant de unge Andelen unge som oppga å være svært eller ganske interessert i å ha et helseriktig kosthold hadde økt fra 36 prosent i 1997 til 48 prosent i Over halvparten av de unge oppgir at de legger spesielt stor vekt på at maten de kjøper er sunn. Stadig færre unge mener det ikke betyr noe om maten er sunn så lenge den smaker godt. At maten inneholder lite fett, sukker og karbohydrater kommer også høyt opp på listen. Ubetydelige forskjeller mellom de unge og befolkningen i sin helhet.

23 Sukker blir stadig mer uspiselig I 1997 var det 52 prosent av de unge som uttrykte skepsis til sukkerholdig mat og drikke. Dette tallet hadde økt til 73 prosent i 2005.

24 Brus blir stadig mer udrikkelig I 1997 var det 45 prosent av de ungesom uttrykte skepsis til sukkerholdig brus/leskedrikk. Dette tallet hadde økt til 67 prosent i 2005.

25 Endringer i drikkevaner Fra 1997 til 2005 har andelen unge som: Drikker Cola ukentlig falt fra 54 til 35 prosent. Drikker Pepsi Max ukentlig økt fra 9 til 17 prosent. Drikker saft daglig falt fra 21 til 8 prosent. Fra 2003 til 2005 andelen unge som økt betraktelig: 21 prosent drikker flaskevann u/kullsyre daglig 15 prosent som drikker flaskevann m/ kullsyre daglig.

26 Endringer i utespisevaner Betydelig nedgang i andelen som besøker hamburgerrestauranter. I 1999 var det 42 prosent av de unge som besøkte slike steder flere ganger i måneden eller oftere. I 2005 hadde dette tallet sunket til 29 prosent. 45 prosent i aldersgruppen av de unge oppgir at de forsøker å unngå fast food-restauranter. Det er 34 prosent som forsøker å unngå storkiosker.

27 Betydelig økning i frukt- og grønnsaksforbruket I 2003 var det 29 prosent av de unge som spiste frukt daglig. Dette tallet hadde økt til 31 prosent i 2005 Banan, mango, melon og smoothies er mest populært I 2003 var det 22 prosent av de unge som spist grønnsaker daglig. Dette tallet hadde økt til 30 prosent i Frisk oppkuttet salat er mest populært

28 Smak er et kulturelt produkt Typiske smaksbeskrivelser Brus smaker vondt! McDonalds smaker bøgg! Fast food smaker drit! Er ikke noe glad i godteri! Definisjoner av godt og vondt er nært knyttet til et samfunns verdier og kunnskaper (Montanari 2006). Min påstand Smaken når hjernen før den når munnen! Det vil si at maten må være god å tenke på.

29 Stemmer det at ungdommen er Mål på matkulturelle feil Barometer på endring Tja! Tja! Dagens ungdomsmatkultur er kompleks og mangetydig. Både negative og positive trekk. De største matvaneendringene de senere årene har skjedd i ungdomsgruppen. Helsetrenden er aller tydeligst i denne gruppen

30 En fetisjisering av ungdom Når man kartlegger ungdommens matstiler fremkommer det at den dominerende forståelsen av unge som radikale og opprørske blir nokså forfeilet. Dette kan knyttes til den vestlige forever young -kulturen. Det vil si at de trekkene man tidligere assosierte med en særegen ungdomskultur nå kjennetegner alle sosiale grupper under 60 år.

31 De voksnes to tunger Den maten voksne sier er feil og usunn brukes næmest konsekvent som: Kosemat Belønningsmat Trøstemat Gavemat Fett, salt og søtt spiller altså en viktig rolle i relasjonen mellom voksne og barn/unge

32 Kosemat

33 Belønningsmat

34 Gavemat

35 Trøstemat

36 Noen mulige oppskrifter? Endre den matkulturelle bruken av søtt, salt og fett Den energirike maten kommer til å forbli en utfordring så lenge man ikke forsøker å endre de matkulturelle verdiene og kodene som knytter seg til bruken av denne type mat. Hvorfor gi boller og brus når man like gjerne kan gi melon og smoothies?

37 Strukturelle endringer Høyne kvaliteten på barne- /ungdomsmenyene i: Barnehage, skole, SFO Skolekantiner Kommersielle spisesteder I idrettshaller og andre fritidsarenaer Eks. korps, fotballturneringer, loppemarkeder osv.

38 Hva skulle du ønske var annerledes her på skolen? Øke skolemåltidets status Bedre skolemattilbud Bedre spisefasiliteter Bedre tid