Årsrapport «Det handler om systematisk å tenke brukermedvirkning, og å vite når det er riktig at brukerne kommer inn i prosessen».

Transkript

1 Årsrapport 2004 «Det handler om systematisk å tenke brukermedvirkning, og å vite når det er riktig at brukerne kommer inn i prosessen».

2 INNHOLD Adm. direktør 3 Brukermedvirkning 4 Avdelingene i Helse Nordmøre og Romsdal: Kirurgisk avdeling 6 Avd. for laboratoriemedisin 6 Avd. for barn og unge 7 Nevrologisk avdeling 7 Avd. for fødselshjelp og kvinnesykdommer 8 Akuttmedisinsk avdeling 8 Øye/Øre-Nese-Hals/Tann-Kjeveavdelingen 9 Distriktspsykiatrisk avdeling 9 Radiologisk avdeling 10 Medisinsk avdeling 10 Rehabiliteringsavdeling 11 Avdeling for voksenpsykiatri 11 Avdeling for driftsservice 12 Økonomiavdelingen 12 Personalavdelingen 12 Fag- og organisasjonsavdelingen 12 Dette er Helse Midt-Norge 13 Styrets beretning 14 Resultatregnskap 20 Balanse 21 Kontantstrømanalyse 23 Noter 24 Revisjonsberetning 31 Helse Nordmøre og Romsdal HF Aure Opptreningssenter Kristiansund sykehus Nordlandet psykiatriske senter Distriktsteam Indre Nordmøre på Halsa Eide psykiatriske senter Dialysestasjonen i Fræna Tingvoll psykiatriske senter Molde sjukehus psykiatriske avdelinger Hjelset Molde sjukehus

3 Samarbeid og utvikling Helseforetakene har fire hovedmål; pasientbehandling, utdannelse, forskning og opplæring. For å nå dem fokuserer vi nå spesielt på å etablere gode relasjoner med våre samarbeidspartnere. Brukerutvalget ble opprettet i 2002, og skal sørge for at brukerne får reell innflytelse i viktige saker som helseforetakene arbeider med. Vi har måttet venne oss til en ny arbeidsform, men det er gledelig å konstatere at nå vi er på god vei til å få dette til. Utvalget får en sentral rolle i strategiarbeidet som ble startet opp i Lærings- og mestringssenteret som ble etablert ved Kristiansund sykehus i 2004 styrker også brukerperspektivet. Samarbeidsavtaler med kommunene på Nordmøre og i Romsdal skal medvirke til at pasientene oppfatter kommune- og spesialisthelsetjenesten som en godt fungerende enhet. I tillegg startet vi i 2004 en møterunde med den enkelte kommune der vi har gått nærmere inn på spesielle forhold i avtalene. Vi har opplevd møtene som konstruktive, og fått mange viktige innspill til videre arbeid. Helsereformen er en ledelsesreform, med store utfordringer på alle ledernivå. Ikke minst gjelder dette tredjenivået, nærmest den kliniske hverdagen. I 2004 fortsatte vi lederutviklingsprogrammet vårt, og dette området vil fokuseres enda sterkere i Enhetslederne må få bedre verktøy og økt kompetanse for å greie oppgavene og samtidig utvikle seg som ledere. Det er viktig at ledere på ulike nivå trekker tillitsvalgte og vernetjenestene med som en ressurs. I avdelinger hvor dette skjer fungerer utviklingsarbeidet bedre. De månedlige møtene med hovedtillitsvalgte og hovedvernombud gir god dialog om hvordan vi skal løse utfordringene vi står overfor. Arbeidsmiljøundersøkelsen i 2004 pekte på en rekke områder hvor utviklingsarbeidet ikke fungerer. I etterkant har vi satt i gang tre tiltak: medarbeidersamtaler i hele organisasjonen, kommunikasjonsopplæring for lederne og avdelingsledelse med avklarte samarbeidsrutiner med tillitsvalgte og verneombud. Flere avdelinger har også satt i gang egne tiltak. Hovedoppgavene for 2004 var de samme som for 2003; økonomisk kontroll, løsing av korridorpasientproblemet og reduksjon av unødig ventetid. Vi har fremdeles korridorpasienter. Gjennomsnittlig ventetid var 78 dager ved utgangen av 2004, mot 86 dager ett år tidligere pasienter ventet på behandling/undersøkelse, noe som er en reduksjon på 85 pasienter fra utgangen av Vi har arbeidet systematisk med å redusere sykefraværet, som i 2004 var ti prosent. Fraværet har gått ned siden sommeren 2004, og nedgangen har fortsatt i Helse Nordmøre og Romsdal står overfor store bygningsmessige utfordringer. Styret i Helse Midt- Norge fulgte i 2004 opp vårt styre sitt vedtak om å utvikle sykehustilbudet i foretaket gjennom to sykehus Kristiansund sykehus og Nye Molde sjukehus som skal etableres på Hjelset. Vi arbeider nå videre med å få realisert planene. Gjennom opptrappingsplanen i psykisk helsevern skal vi styrke tilbudet i Kristiansund og Molde. I 2004 kom vi langt med byggeprosjektene i Kristiansund, og fikk avklart framtidig løsning for psykiatritilbudet i Molde. Resultatene vi oppnår kommer fra medarbeiderne. Selv om vi ikke oppnådde alle målsetningene våre, har vi gjort mye som sikrer pasientene et bedre tilbud. Ansatte har lagt ned et betydelig arbeid og vist stort engasjement. Vi må utvikle en omstillingsdyktig organisasjon, slik at pasientene får det tilbudet de etterspør. I årsrapporten følger en kort oversikt over arbeidet i de enkelte avdelinger i Adm. direktør Eirik Heggemsnes 3

4 Brukernes nye rolle Brukermedvirkning som en integrert del av spesialisthelsetjenesten er avgjørende for at helseforetaket skal overleve, mener Marit Pettersen, leder i Brukerutvalget i Helse Nordmøre og Romsdal. - Brukerne er mer bevisst på hva de finner seg i, og avhengighetsforholdet mellom bruker og behandler er endret. Vi er avhengig av helsepersonell for å få hjelp, men helsepersonellet hadde heller ikke hatt en jobb om vi hadde valgt et annet sykehus. Har dere ikke de rette holdninger, reiser vi et annet sted, påpeker brukerutvalgslederen. Det betyr ikke at brukerne nå setter seg på sin høye hest, men Pettersen påpeker at de ønsker likeverd og gjensidig respekt i møtet med helsepersonell. Mange mener dette også vil gi bedre behandling, fordi man får bedre dialog om hva som er riktig tilbud til den enkelte bruker. Bedre livskvalitet Dette er kongstanken bak opprettelsen av Lærings- og mestringssenteret (LMS) i helseforetaket i Senteret har vært primus motor for en rekke opplæringstiltak i samarbeid med de kliniske avdelingene. Målet er å skape bedre livskvalitet for pasienter og pårørende til pasienter med langvarige eller kroniske sykdommer. Samtidig skal fagfolkene bli bedre i stand til å lytte til brukernes behov og gi en mer helhetlig og bedre behandling. Begge deler blir mulig gjennom at brukerne selv aktivt deltar i utviklingen av opplæringstiltakene. «Hverdagskompetanse» - Jeg kaller det en sammensmelting mellom brukerens «hverdagskompetanse» og behandlerens fagkompetanse. Resultatet er at begge får mer ut av samarbeidet, påpeker Kari Strøm, som er leder for senteret. Et tiltak av denne typen ble i 2004 gjennomført ved barnesengeposten i helseforetaket. Kari Strøm Leder for LMS Foreldre til funksjons- hemmede barn kurset personellet ved sengeposten i hvordan de kunne kommunisere best mulig med foreldrene og bli bedre i stand til å se deres behov når barnet deres var innlagt. Tilbakemeldingene var svært positive. Likeverdig samarbeid - Som mor er jeg blitt tatt på alvor og blitt behandlet på like fot med fagfolk. Det er ikke mulig å lese seg til hvordan det er å være foreldre til kronisk syke barn. Vi foreldre har derfor noe å bidra med fordi vi kan noe som fagfolk ikke kan, sier Inger Karin Brukerutvalget i Helse Nordmøre og Romsdal Marit Pettersen Leder Harald Eriksen Nestleder Jorunn Ellingsgård Martin Solberg Adm. dir. Eirik Heggemsnes Susann Sakshaug 4 Solveig Nerland

5 Styret for Helse Nordmøre og Romsdal (fra april 2005) Inger Karin Steinveg Brukerrepresentant Steinveg, brukerrepresentant i prosjektet. Hun er glad for prosjektet, og for at det nå følges opp med et samarbeid med flere kommuner på Nordmøre og i Romsdal. Målet er en mer helhetlig oppfølging av brukergrupper med komplekse behov. Holdningsendringer - Vi bor jo ikke på sykehus, men ute i kommunene. Klarer vi å ta med de positive erfaringene ut, kan det lette hverdagen for foreldrene. Det blir også lettere for fagfolk å forholde seg til oss når de får innblikk i vår hverdag og kan se helheten. Mye av dette handler om holdningsendring, påpeker Steinveg. Og nettopp holdningsendring er den største utfordringen for Helse Nordmøre og Romsdal og andre helseforetak, ifølge Marit Pettersen. Strategisk innflytelse - På brukernivå må ansatte arbeide konkret med holdninger, og ha respekt for mennesket bak brukeren de skal behandle. Brukerens tid er for eksempel like viktig som behandlerens. På overordnet nivå handler det om å systematisk tenke brukermedvirkning, og å vite når det er riktig at brukerne kommer inn i prosessen. Det må komme opp en varsellampe på riktig tid, påpeker Pettersen. Bedre sent enn aldri er kanskje mottoet når hun og resten av brukerutvalget i 2005 trekkes inn i helseforetakets strategiarbeid, og får være med og legge premissene fra grunnen av for den fremtidige utviklingen. - Jeg tror direktøren begynner å se oss som en ressurs, og det er bra. Vi er nødt til å jobbe på lag for at helseforetaket skal overleve og gi spesialisthelsetjenester til pasientene, sier Pettersen. Synnøve Farstad (fram til april 2005) Leder Tore Skåltveit Nestleder Rolf Eidsæter Svein Anders Grimstad Kirsten Stensø Skaget Tordis Hovde Anne Karin Heggem Asbjørn Hofsli Håkan Steen Knut Ivar Egset Iver Kåre Mjelve (fram til april 2005) Adm. dir. Eirik Heggemsnes Oluf Herlofsen (fram til april 2005) Viseadm. dir. Einar Myklebust Anne Grete Klokset (fram til april 2004) NØKKELTALL for Helse Nordmøre og Romsdal Helse Nordmøre og Romsdal 2004 Budsjett DRG-poeng totalt DRG-poeng dagbehandling og dagkirurgi Befolkningsgrunnlag Polikliniske konsultasjoner Somatikk - Totalt antall Polikliniske konsultasjoner Somatikk - Antall nyhenviste Psykisk helsevern - totalt Antall polikliniske konsultasjoner Antall nyhenviste polikliniske konsultasjoner Budsjett Voksenpsykiatri: Antall utskrevne pasienter - døgnbehandling Antall liggedøgn Antall oppholdsdager - dagbehandling 0 0 Polikliniske konsultasjoner Barne- og ungdomspsykiatri Antall utskrevne pasienter - døgnbehandling Antall liggedøgn Antall oppholdsdager - dagbehandling 0 0 Polikliniske konsultasjoner

6 Avdelingene i Helse Kirurgisk avdeling De kirurgiske avdelingene i Molde og Kristiansund er to stolte avdelinger med rike tradisjoner men som nå er organisert under samme avdelingsledelse. Integreringsprosessene er ført videre i 2004 på flere måter, spesielt ved prosjektet «Trippel høst 2004» som fortsatt arbeider med områdene kompetanseplanlegging, koordinert utdanning av leger til spesialister og utvikling av enhet for logistikk. På flere fagområder befinner vi oss i fremste linje i utviklingen innen kirurgi: Nytt av året er utstyr som gjør det mulig å knuse stener i øvre del av urinleder og nyrebekken og som gir bedre diagnostikk i disse områder Brystkreftbehandling med bruk av «sentinel node»- diagnostikk, i samarbeid med Avdeling for laboratoriemedisin Endokrin kirurgi i samarbeid med Avdeling for laboratoriemedisin Kateterbaserte behandlingsteknikker ved karsykdom, i samarbeid med Radiologisk avdeling Kikkhullskirurgi i bukhulen Kikkhulskirurgi i ledd Leddprotesekirurgi Ryggkirurgi NØKKELTALL Antall stillinger: 186 Budsjett (mill. kroner): 104,3 Regnskap: 107,9 Pasienter: Innlagt Poliklinisk * * Tallet inkluderer dagkirurgi og cytostatika-behandling Avdelingssjef Terje Hasselgaard Avdeling for laboratoriemedisin Avdeling for laboratoriemedisin gir tjenester med høy kvalitet innen medisinsk biokjemi, transfusjonsmedisin (blodbank), nukleærmedisin, medisinsk mikrobiologi og patologi. Vi yter service til egne pasienter og poliklinikker og til primærhelsetjenesten i opptaksområdet. Laboratorium for medisinisk mikrobiologi har fylkesdekkende funksjon. Laboratoriene for medisinsk biokjemi ved Kristiansund sykehus og Molde sjukehus ble en enhet med felles leder fra Enheten tilbyr i tillegg til standard analyserepertoar, blant annet undersøkelser innen allergener, antinukleære antistoffer, proteinkjemi, hormoner og medikamenter, og fra høsten 2004 også isoelektrisk fokusering for utredning av MS. Nukleærmedisin er egen spesialitet, organisert under Lab. for medisinsk biokjemi, og ufører undersøkelser blant annet i forhold til kreft, Parkinsons sykdom, demens og nyresykdommer. Blodbankene er også organisert inn under Lab. for medisinsk biokjemi. Blodbankene tapper blodgivere, og produserer og tester blodprodukter for innlagte pasienter ved begge sykehus, blant annet ved afereseteknikk. Laboratorium for medisinsk mikrobiologi diagnostiserer innen bakteriologi, serologi/ virologi, tuberkulose, sopp og parasitter, og startet i desember 2004 med genteknologisk diagnostikk for påvisning av bl.a. MRSA og kikhoste. Enheten driver også smittevernarbeid og rådgivning i sykehushygiene. Laboratorium for patologi utfører undersøkelser innen cytologiscreening, histologi, og immunhistokjemi. I tillegg utfører Laboratorium for patologi obduksjoner. NØKKELTALL Antall stillinger: 97 Budsjett (mill. kroner): 68,8 Regnskap: 71,6 Laboratorieanalyser: Avdelingssjef Merete Hagbø 6

7 Nordmøre og Romsdal: Avdeling for barn og unge Tilbud/spesialiteter Avdelingen er ansvarlig for å gi spesialisttjenester innenfor barnemedisin, barnehabilitering og psykisk helsevern for barn og unge. Vi har lagt vekt på å skape et helhetlig og brukertilpasset tilbud, som blir gitt både poliklinisk, i sengeavdeling og noe ute i samarbeid med kommunene. Vi har regionalt ansvar innenfor tidlig forebygging og familieterapi. Hovedoppgavene er: Undersøkelser, diagnostisering og behandling Forebyggende arbeid Veiledning, rådgivning, samarbeid med pasienter/ pårørende og 1. linjetjenesten Klinisk forskning Utdanning av helsepersonell - spesialisering Avdelingen består av Kristiansund sykehus: Barnesengeposten Barnepoliklinikken Barnehabiliteringstjenesten Psykisk helsevern poliklinikk Molde sjukehus: Barnepoliklinikken Psykisk helsevern poliklinikk Psykisk helsevern, Sagbakken familieenhet NØKKELTALL Antall stillinger: 106 Budsjett (mill. kroner): 54,1 Regnskap: 54,9 Pasienter: Innlagt (somatikk) 874 * Innlagt (psykiatri) 52 Poliklinisk (somatikk) Poliklinisk (psykiatri) * Tallet inkluderer ikke nyfødte i Kristiansund, som i fjor ble regnet med i dette tallet Nevrologisk avdeling Nevrologisk avdeling utreder, diagnostiserer og behandler sykdommer i det sentrale og perifere nervesystem. Vi har den eneste sengeavdeling i fylket med 23 senger, nevrofysiologisk laboratorium, samt poliklinikk som dekker eget foretak og deler av Sunnmøre. Ved tilstander som krever operasjon i nervesystemet er St. Olavs Hospital, nevrokirurgisk avdeling vår nærmeste samarbeidspartner. NØKKELTALL Antall stillinger: 47 Budsjett (mill. kroner): 26,0 Regnskap: 28,1 Pasienter: Innlagt Poliklinisk Avdelingssjef er Tove Hauge Staben av leger, sykepleiere og hjelpepersonell er stabil. Vi har uendret trange sykehuslokaler. Kontorfløyen fikk etterlengtet oppussing i Lokalene til vårt Ryggskolesenter brant ned i juni, og det ble dermed driftstans til nye flotte lokaler på Knausen ble åpnet i november. I 2004 har vi hatt rekordhøy drift. Trenden er korte utredningsopphold og færre lange opphold. Dette krever godt skolerte ansatte. Vi arbeider aktivt med videreutdanning og utvikling av det faglige tilbudet og har foretakets første amanuensis i 20 % stilling, med spesialkompetanse på multipel sklerose. I tillegg arbeider vi spesielt opp mot Parkinsons sykdom, amyotrofisk lateralsklerose (ALS), akuttbehandling ved hjerneslag og har et økende pasientantall som regelmessig behandles med nervegift Botox. Vi samarbeider med Aure Avdelingssjef Anne Marie Andersson Opptreningssenter om pasienter med spesielle nakkeplager og med Alderspsykiatrisk enhet og geriater for å lage et bedre målrettet utredningsopplegg for demenspasienter. 7

8 Avdeling for fødselshjelp og kvinnesykdommer Avdelingen gir tilbud rettet mot svangerskaps- og fødselsomsorg og kvinnesykdommer ved Molde sjukehus og Kristiansund sykehus. Kombinerte føde-/barselavdelinger innebærer at det samme personalet arbeider både på fødestuene og følger kvinnene opp i barseltiden. Dette skaper kontinuitet og trygghet for våre brukere og er en av de store fordelene med mindre enheter. Fødeavdelingene ivaretar også gravide som trenger innleggelse enten til observasjon eller behandling. Potensielle fødsler før uke i svangerskapet overflyttes primært til nyfødtavdelingen ved Ålesund sjukehus. Dersom vi får syke- eller behandlingstrengende nyfødte, behandles enklere ting ved begge våre enheter, av barnelege, anestesilege, gynekolog og jordmor i fellesskap. Ved alvorligere tilstander overflyttes barn og mor primært til Ålesund sykehus, nyfødtavdeling. Innen kvinnesykdommer behandler vi blant annet underlivskreft, urinlekkasjer, blødningsforstyrrelser, og utfører aborter og steriliseringer. Avdelingen benytter stadig mer kikkhullsmetodikk for utredning og behandling. Begge sykehus har: Føde/ barselpost Gynekologiske senger Gynekologi/svangerskapspoliklinikk Kontortjeneste i egen avdeling NØKKELTALL Antall stillinger: 86 Budsjett (mill. kroner): 47,0 Regnskap: 50,1 Pasienter: Innlagt * Poliklinisk * Tallet inkluderer nyfødte i Kristiansund, som ikke var inkludert i fjorårets tall Avdelingssjef Grete Teigland Akuttmedisinsk avdeling Akuttmedisinsk avdeling består av 13 enheter og ledes av avdelingssjef med stab. Enhetene på de to sykehusene i Kristiansund og Molde fordeler seg på Ambulanse og Mottagelse, samt Anestesi, Operasjon inklusive Sterilsentraler og Oppvåknings- og Intensivenheter. Avdelingen har døgnkontinuerlig beredskap på begge sykehusene, tar seg av akuttproblematikk både utenfor og i sykehus, samt bistår planlagt virksomhet i sykehuset. Avdelingen er veldifferensiert, og har så langt innen sitt fagfelt i 2004 ytt medisinsk hjelp og tjeneste av høy faglig kvalitet. Det arbeides med nye tilbud som blant annet en smertepoliklinikk. Rekrutteringssituasjonen for nødvendig personell har imidlertid blitt svært vanskelig, spesielt i forhold til anestestileger og spesialsykepleiere. Betydelig innleie av spesialpersonell fra utleiebyrå sikrer kvalitativt grei drift, men er en svært dyr løsning i lengden. Andre utfordringer avdelingen står overfor er vedlikehold av og nyinvestering i nødvendig medisinsk teknisk utstyr, og oppussing/ nybygging av lokaler. NØKKELTALL Antall stillinger: 241 Budsjett (mill. kroner): 221,6 Regnskap: 234,6 Ambulanseturer: Mottakelse: Innlagt elektiv Innlagt akutt Innlagt poliklinisk Anestesier: Operasjoner: Avdelingssjef John Arne Larsen 8

9 Øye/Øre-Nese-Hals/Tann-Kjeveavdelingen Øye: Lokalisert ved Molde sjukehus. Poliklinisk sørvis som dekker alle områder innen øyefaget. Operativ behandling av tilstander i øynenes omgivelser, ekstrabulbære lidelser og tilstander i øyets fremre segment (grå stær, grønn stær, skjeling, øyelokkskirurgi, tåreveiskirurgi). Laserbehandling av grønn stær, diabetiske øyebunnsforandringer, etterstær etter kataraktkirurgi, enkelte former for aldersforandringer på netthinnen. Øre-Nese-Hals: Polikliniske tjenester som dekker alle områder innen ØNH-faget. Fjerning av «falske» og ekte mandler, operasjoner pga. skjev neseskillevegg/væske i mellomørene, snorkeoperasjoner (med Laser/Diatermi) fjerning av spyttkjertler/ halscyster og utvekster på stemmebånd, tilpasning av hørselshjelpemidler, tinnituskurs, fjerning av fremmedlegemer, behandling av infeksjoner og blødninger. ØNH har aktiviteter både ved Molde sjukehus, Kristiansund sykehus, på Sunndalsøra (hørselsomsorg). Tann-Kjeve: Lokalisert ved Molde sjukehus, og diagnostiserer og behandler medfødte og ervervede lidelser samt skader i munnhule, tenner, kjeve og kjeveledd. Samarbeider med den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. NØKKELTALL Antall stillinger: 38 Budsjett (mill. kroner): 20,9 Regnskap: 20,7 Pasienter: Innlagt 694 Poliklinisk Avdelingssjef Trygve Aune Distriktspsykiatrisk avdeling Vårt hovedmål er å yte polikliniske og ambulante tjenester og ta imot pasienter som henvises for utredning, behandling, rehabilitering og habilitering. Vi samarbeider med kommunene om å utarbeide individuelle planer, gi helhetlige og koordinerte tilbud til den enkelte og råd og veiledning til ansatte. Videre tilbyr vi korttids- og lengre opphold i institusjon med døgnbemanning. NØKKELTALL Antall stillinger: 198 Budsjett (mill. kroner): 97,2 Regnskap: 96,1 Pasienter: Innlagt 492 * Poliklinisk * Inkluderer ett somatisk opphold innen voksenhabilitering Avdelingssjef Anders Pladsen Distriktspsykiatrisk avdeling består av voksenpsykiatriske poliklinikker i Molde og Kristiansund, psykiatriske sentra i Kristiansund, Eide og Tingvoll, alderspsykiatrisk poliklinikk og sengepost på Hjelset og habiliteringsteamet for voksne i Molde. Som det framgår av navnet arbeider vi mye utadrettet og har et nært samarbeid med mange kommuner, blant annet gjennom vårt distriktsteam på Halsa. Flere av satsningene våre er resultat av opptrappingsplanen for psykiatri. Den har gjort oss i stand til å gi tilbud til stadig flere brukere, og til å møte nye krav om bedre behandling, dokumentert kvalitet og andre krav fra brukere og pårørende. Det er viktig for oss å tilpasse spesialisttilbudet til etterspørselen fra brukerne, fastlegene og helse- og sosialtjenestene i kommunene, og vi driver virksomheten vår i nært samarbeid med disse. Vi har høy allmennpsykiatrisk kompetanse / generalistkompetanse og kompetanse innen spesialisert rehabilitering. Et godt faglig renomme, god ressursutnyttelse og fokus på målbare resultater er viktige kvaliteter, og vi opplever at distriktspsykiatrisk avdeling er en avdeling som pasientene ønsker seg til. Vi er opptatt av å stadig videreutvikle og forbedre oss for å yte psykiatriske spesialisthelsetjenester som kommunene og befolkningen etterspør. Dette gjør vi blant annet gjennom å videreutvikle den kompetansen vi har i dag, bygge opp nye behandlingstilbud og å styrke arbeidet med forskning i avdelingen. 9

10 Radiologisk avdeling Molde/Kristiansund Avdelingen består av en enhet i Kristiansund og en enhet i Molde. Profilen på undersøkelsesspekteret ved de to enhetene er hovedsakelig tilpasset aktiviteten til de kliniske avdelingene. I noen tilfeller er det utstyr og personalressurser som har vært avgjørende for lokalisering av undersøkelsestyper. I Kristiansund gjøres det: Alle typer generelle røntgenundersøkelser Ultralydundersøkelser CT-undersøkelser Enkelte enkle intervensjonsprosedyrer I Molde gjøres det: Alle generelle røntgenundersøkelser Ultralydundersøkelser CT-undersøkelser Mammografi MR-undersøkelser Kontrastundersøkelse av blodkar Intervensjonsprosedyrer (inngrep som erstattet operasjoner) I 2004 har vi arbeidet med å få vår nye filmløse hverdag til å fungere. Ventetida har vi greid å holde godt nede og de fleste får sine undersøkelser i løpet av to uker. Det er stor pågang etter MR-undersøkelser og her blir ventetida lengre. NØKKELTALL Antall stillinger: 57 Budsjett (mill. kroner): 32,0 Regnskap: 36,5 Undersøkelser: Avdelingssjef Oddbjørn Hauge Medisinsk avdeling Medisinsk avdeling har et bredt utbygd indremedisinsk tilbud ved Molde sjukehus og Kristiansund sykehus. I tillegg er hudpoliklinikken i Kristiansund tilknyttet avdelingen, og vi har en dialysestasjon i Fræna. Om lag 90 prosent av våre inneliggende pasienter er øyeblikkelig hjelp, noe som er en stadig økende utfordring. Vi har fokusert aktivt på bedre samarbeid med kommunene om pasientflyten mellom dem og oss. Vi har bygget opp spesialpoliklinikker for pasientgrupper med særskilte eller omfattende oppfølgingsbehov, for eksempel pasienter med hjertesvikt, diabetes, lunge- kreft- og nyresykdommer. I 2004 startet vi et banebrytende samarbeid med flere kommuner om terminal kreftbehandling. En egen utdannelsesstilling i geriatri er et viktig tilskudd, likeså nefrologistillingen som vi regner med å besette i Fokus på sykefraværet har medført at dette er på vei ned. NØKKELTALL Antall stillinger: 215 Budsjett (mill. kroner): 123,3 Regnskap: 133,8 Pasienter: Innlagt Poliklinisk Dagbehandling 965 Fungerende avdelingssjef Turid Schjoll Hertzberg (fra april 2005) 10

11 Rehabiliteringsavdelingen Rehabiliteringsavdelingen er opptatt av å gi et godt tverrfaglig tilbud på våre tjenester. Vi har som mål å hjelpe våre pasienter til best mulig funksjons- og mestringsevne og god livskvalitet. Avdelingen består av fysioterapienheter i Molde og NØKKELTALL Antall stillinger: 53 Budsjett (mill. kroner): 22,6 Regnskap: 23,7 Pasienter: Innlagt 541 * Poliklinisk Behandlinger (innlagte/polikliniske pasienter): Fysioterapi /4 639 Ergoterapi 284/244 Ernæringsfysiologi 411/295 Bassengtrening: * Gjelder Aure Opptreningssenter Avdelingssjef Turid Schjoll Hertzberg Kristiansund, sjukehusinternt rehabiliteringsteam i Molde, Aure Opptreningssenter, Lærings- og mestringssenter, prestetjeneste, ergoterapeut og klinisk ernæringsfysiolog. Prestetjenesten i Kristiansund er ny av året og utgjør en viktig funksjon i foretaket. Avdeling for voksenpsykiatri Aure opptreningssenter samarbeider med de kliniske avdelingene for å legge til rette for kortere liggetid ved våre sykehus og slik frigjøre senger til nye pasienter. I samarbeid med nevrologisk avdeling har opptreningssenteret ansvaret for å behandle pasienter med behov for nakketraksjon. Fokus på opplæring av pasient og pårørende har stått sentralt i år. Flere avdelinger har innarbeidet gode opplæringstiltak. Fysioterapienheten i Molde har startet med hodepineskole, og flere enheter i Kristiansund deltar tverrfaglig i et palliativ kreftprosjekt. Lærings- og mestringssenteret er godt etablert og er en fin støtte til å få fram nye tiltak og videreutvikle de tiltak avdelingen allerede har. Som serviceavdeling er vi opptatt av det tverrfaglige samarbeidet med de kliniske avdelinger og kommunehelsetjenesten. Alle enheter deltar i ulike tverrfaglige team og grupper og undervisning i og utenfor sykehusene. Vi har et sykefravær på bare 4,1 prosent, og arbeider nå med nye HMStiltak for å sikre at fraværet holder seg lavt og at arbeidsmiljøet forbedres ytterligere. Avdeling for voksenpsykiatri har ansvar for behandling av pasienter der det er nødvendig med innleggelse i psykiatrisk sykehus, unntatt alderspsykiatri. Avdelingen har enheter for åpen og lukket akuttpsykiatri, subakutt, spesialisert psykiatrisk rehabilitering og sikkerhetspsykiatri. Vi har også ansvaret for omfattende fylkesdekkende funksjoner innen rehabilitering for yngre og sikkerhetspsykiatri. Avdelingen har satt i gang et omfattende omstillingsarbeid for å modernisere det psykiatriske sykehustilbudet, der vi fokuserer på å heve kvalitet og effektivitet. Vi legger vekt på mer utadrettet aktivitet overfor bl.a. kommunene for å hindre unødige innleggelser og at sykehustilbudet blir en boform. Arbeidet med å bedre det sammenhengende behandlingstilbudet i foretaket innen voksenpsykiatri har også stått i fokus. Avdelingen har gjennomført omfattende kompetansehevingsprogrammer i samarbeid med eksterne utdanningsinstitusjoner. Ny organisasjonsplan med enhetlig og helhetlig ledelse ble godkjent juni Arbeidet med å få på plass den nye organisasjonen har preget De viktigste utfordringene fremover blir å bruke begrensede ressurser til å ta oss av økt pasienttilstrømning, samtidig som vi skal heve kvaliteten vesentlig og gi et bedre tilbud til brukere med sammensatte og ressurskrevende problemstillinger. For å få det til må vi blant annet rekruttere flere leger og psykologer. Avdelingen består av: Enhet for ungdom I Enhet for ungdom II Sikkerhetsenheten Aktivitets- og opplæringsenheten Rehabiliteringsenheten Romsdal Akuttenheten Romsdal Akuttenheten Nordmøre Rehabiliteringsenheten Nordmøre Psykiatrisk enhet Lundavang NØKKELTALL Antall stillinger: 265 Budsjett (mill. kroner): 130,5 Regnskap: 127,1 Pasienter: Innlagt 791 Poliklinisk 506 Avdelingssjef Svein K. Skålhavn 11

12 Avdeling for driftsservice Helse Nordmøre og Romsdals driftsservice skal gjennom effektiv og målrettet drift levere støttetjenester av høy kvalitet til Helse Nordmøre og Romsdal og andre helseinstitusjoner slik at disse kan styrke fokus på sin kjernevirksomhet pasientbehandling, opplæring av helsepersonell, forskning samt opplæring av pasienter og pårørende. Avdeling for driftsservice omfatter 15 seksjoner fordelt på seks fagområder allmenn teknikk, medisinsk teknikk, husøkonom, kjøkken, barnehage og sentralbord. Til sammen har vi et budsjett på 140 mill. kroner og sysselsetter 300 medarbeidere og forvalter en bygningsmasse på m 2. Vår målsetting er å være best på de tjenestene som støtter opp under foretakets kjernevirksomhet. Vi skal levere tjenester på en effektiv måte til riktig kvalitet og riktig pris. Tjenester skal tilpasses de ønsker og behov våre kunder har i og utenfor Helse Nordmøre og Romsdal. I tett samarbeid med våre kunder utvikler vi kontinuerlig vår tjenesteproduksjon. NØKKELTALL Antall stillinger: 202 Budsjett (mill. kroner): 141,0 Regnskap: 143,1 Avdelingssjef Svein Ottesen Økonomiavdelingen Økonomisjef Randi Myhre Personalavdelingen Økonomiavdelingen er delt inn i tre enheter; innkjøp/ forsyning/lager (11 årsverk), regnskap (7,4 årsverk) og budsjett/ analyse (5 årsverk). Fra 2005 er lønn og regnskap slått sammen til en organisatorisk enhet i Personalavdelingen består av 11 årsverk. Vi har omorganisert oss for å utvikle en strategisk stabsfunksjon med personalrådgivere. økonomiavdelingen, og vi har samtidig fått ansvaret for å skanne fakturaer for hele Helse Midt-Norge. Lønnsdelen ble ved årsskiftet slått sammen med regnskapsdelen i økonomiavdelingen for å få en bedre utnyttelse av ressursene innenfor lønn/regnskap. Våre oppgaver spenner fra kjøp av varer og tjenester til regnskapsarbeid, rapportering, analyse, planleggingsog budsjettarbeid. Avdelingen betjener linjeavdelingene og foretaksledelsen med grunnlagsinformasjon for beslutningsstøtte, og økonomirådgiverne jobber direkte opp mot linjelederne i de kliniske avdelingene. Dette er også en konsekvens av at Helse Nordmøre og Romsdal leverer lønns- og regnskapsarbeid til eksterne kunder i helseregionen. Personalsjef Stein Erik Hegerberg Fag- og organisasjonsavdelingen Fungerende fag- og organisasjonssjef Einar Myklebust Fag- og organisasjonsavdelingen sine hovedoppgaver er forskning, fag- og organisasjonsutvikling. Avdelingen skal sørve helseforetakets avdelinger og særlig støtte opp under helseforetakets kjernefunksjoner. Avdelingen skal levere tjenester til høy kvalitet, og har som mål å avlaste de andre avdelingene slik at de kan frigjøre kompetanse til pasientrettet virksomhet. Fag- og organisasjonsavdelingen skal bidra til at helseforetaket skal utvikle et godt arbeidsmiljø. 12

13 Dette er Helse Midt-Norge Helse Midt-Norge RHF er ett av fem regionale helseforetak i Norge. De regionale helseforetakene eies av staten ved Helsedepartementet og skal sørge for at befolkningen får likeverdig tilgang til spesialiserte helsetjenester med god kvalitet. Økonomien fastlegges i statsbudsjettet. Hovedoppgavene for helseforetakene i Midt-Norge er pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning og opplæring av pasienter og pårørende. Vår visjon er «På lag med deg for din helse». Virksomheten er organisert gjennom helseforetak med egne styrer og ansvar for økonomi og drift. Under finner du en oversikt over foretaksstrukturen. Helseforetakene eies av Helse Midt- Norge. Rammen for virksomheten gis gjennom budsjett og årlige styringsdokumenter. Foretaksgruppen Helse Midt-Norge skal gjennom samordning bidra til økt kvalitet og bedre ressursutnyttelse. Resultatet av vårt arbeid evalueres av foretaksmøtet innen utgangen av juni hvert år. HF-direktørene HELSE MIDT-NORGE RHF har det overordnede ansvar for spesialisthelsetjenestene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Hovedkontoret ligger i Stjørdal. Dessuten er HELSEBYGG MIDT-NORGE og HELSE MIDT-NORGE IT en del av det regionale helseforetaket St. Olavs Hospital HF administrerende direktør Roar Arntzen Helse Nord- Trøndelag HF administrerende direktør Arne Flaat (fra mai 2005) Rusbehandling Midt-Norge HF administrerende direktør Dag Hårstad Helse Sunnmøre HF administrerende direktør Astrid J Eidsvik Helse Nordmøre og Romsdal HF administrerende direktør Eirik Heggemsnes Sykehusapotekene i Midt-Norge HF administrerende direktør Gunn Fredriksen ST. OLAVS HOSPITAL HF er universitetssykehus med regionfunksjoner for de tre midtnorske fylkene. Psykisk helsevern i Sør-Trøndelag er en del av helseforetaket. Fra 2004 er også Orkdal Sjukehus innlemmet. RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF i Stjørdal har ansvar for rusbehandling ved Vestmo Behandlingssenter (Ålesund), Veksthuset Molde, Nidarosklinikken (Trondheim) og Senter for Legemiddelassistert rehabilitering i Trondheim (LAR-Midt) samt praktisering av avtaler med private institusjoner og behandlingstilbud. Midt-Norsk Kompetansesenter for rusfag ligger i Ålesund og er ett av syv regionale sentre i et nasjonalt nettverk. HELSE NORD-TRØNDELAG HF består av Sykehuset Namsos og Sykehuset Levanger samt distriktspsykiatriske sentre. HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL HF består av Molde sjukehus og Kristiansund sykehus samt distriktspsykiatriske sentre. HELSE SUNNMØRE HF består av Ålesund sjukehus og Volda sjukehus samt distriktspsykiatriske sentre. SYKEHUSAPOTEKENE I MIDT-NORGE HF består av Sykehusapoteket i Kristiansund, Sjukehusapoteket i Ålesund, Sjukehusapoteket i Molde og Sykehusapoteket i Trondheim. 13

14 STYRETS ÅRSBERETNING 2004 Helse Helse Nordmøre og Romsdal HF er et av seks selvstendige helseforetak i Helse Midt-Norge RHF. Helse Nordmøre og Romsdal består av Kristiansund sykehus og Molde sjukehus, med mye av psykiatritilbudet lokalisert på Hjelset. De psykiatriske sentraene i Eide, Tingvoll, Kristiansund (Nordlandet) og Halsa (poliklinikk) ligger geografisk utenfor de tre store sykehusbygningene, det samme gjelder Aure Opptreningssenter som Helse Nordmøre og Romsdal fikk ansvar for fra Nordmøre og Romsdal HF sine hovedoppgaver er pasientbehandling, opplæring av pasienter og pårørende, forskning og utdanning av helsepersonell. Hovedmålene for Helse Nordmøre og Romsdal i 2004 var de samme som de to foregående årene, dvs.: Det skal være orden og styring på økonomien All uverdig og unødig venting skal bort Problemet med korridorpasienter skal være løst. I tillegg ble oppmerksomheten rettet mot fire fokusområder som skulle understøtte arbeidet med å nå hovedmålene; kvalitet, effektivitet, samhandling med primærhelsetjenesten og ledelse. Nasjonale mål og satsingsområder innen psykiatri prioriteres gjennom oppfølging av den nasjonale Opptrappingsplanen for psykisk helse og Handlingsprogrammet for psykisk helsevern i Helse Midt-Norge. Viktige hendelser i 2004 Styret i Helse Midt-Norge fulgte opp styret i Helse Nordmøre og Romsdal sitt vedtak om å utvikle sykehustilbudet i foretaket gjennom to sykehus Kristiansund sykehus og Nye Molde sjukehus som skal etableres på Hjelset. Helse Nordmøre og Romsdal inngikk avtale med Helsebygg Midt- Norge om prosjektledelse for gjennomføringsarbeidet for det nye sykehuset. Arbeidet med konsekvensanalysen som skal endelig stadfeste tomtevalget ble startet opp rundt årsskiftet 2004/2005. Finansieringen av det nye sykehuset er uavklart, og det ble i 2004 startet opp et arbeid med å avklare mulige ulike finansieringsordninger. Styret vedtok i februar 2004 å etablere felles amk-sentral ved Molde sjukehus. Etableringen av sentralen skjedde i Helse Nordmøre og Romsdal har klare bestillinger fra Helse Midt-Norge når det gjelder utvikling av det psykiatriske tilbudet. Helseforetaket skal etablere et akutt-tilbud til barn og et nytt distriktspsykiatrisk senter i Molde. Det er besluttet å samlokalisere nytt distriktspsykiatrisk senter og hele tjenestetilbudet innen barne- og ungdomspsykiatrien i Romsdal. I den sammenheng kjøpte foretaket tidligere Hotell Knausen i Molde i Det nye tilbudet vil ventelig stå ferdig ved årsskiftet 2007/2008. Tingvoll psykiatriske senter vil bli 14

15 avviklet ved åpningen av det nye senteret. Situasjonen for Eide psykiatriske senter utredes nærmere. Som et ledd i oppfølgingen av Handlingsprogram for psykisk helsevern i Helse Midt-Norge ble en psykiatrisk rehabiliteringspost med åtte senger lagt ned ved Helse Nordmøre og Romsdal i Posten ble overført til Helse Sunnmøre, og basisramme tilsvarende 9,2 mill. kroner ble omfordelt mellom helseforetakene i forbindelse med virksomhetsoverdragelsen i Helårseffekten av den økonomiske omfordelingen er 12,2 mill. kroner. I 2004 ble det vedtatt å oppruste sykehusbygningene på Lundavang for 25 mill. kroner. Om lag 50 prosent av kostnadene ble brukt i 2004, hovedsaklig til utbedring av forholdene ved noen av sengepostene. Utbedringene blir sluttført i Styret vedtok i 2004 en overordnet funksjonsfordeling mellom sykehusene i foretaket. Vedtaket innebærer i hovedsak en videreføring av tidligere fordeling av oppgaver. En overordnet samarbeidsavtale med kommunene på Nordmøre og i Romsdal ble vedtatt i I dag har de aller fleste kommunene undertegnet avtalen. I desember 2004 startet helseforetaket opp med en møterunde med den enkelte kommune for å videreutvikle samarbeidet. Målsetningen er å se om avtalen fungerer og lage handlingsplan for forbedringer. Lærings- og mestringssenteret i foretaket ble etablert ved Kristiansund sykehus, men skal gi tilbud i hele foretaket. Senteret har fått nye lokaler sentralt i sykehuset. Helseforetaket fikk en ny doktorgrad i Turnuslege og cand. med. Gülen Arslan disputerte til doktorgraden «Subjektive matoverfølsomhet: patologiske mekanismer, symptomer og diagnoser». Måloppnåelse i 2004 Effektivitet DRG-poeng 2004 Innlagte Dagpas. Sum Styringsdok Budsjett Resultat Polikliniske konsultasjoner 2004 Somatikk Psykiatri Sum Styringsdok Herav nyhenv. 45 % Budsjett Herav nyhenv. 41 % Resultat Herav nyhenv. 36 % Helseforetaket hadde en pasientaktivitet målt i DRG-poeng på i 2004, noe som er 156 DRG-poeng færre enn forutsatt i styringsdokumentet. Antall polikliniske konsultasjoner (inkl. voksenhabilitering som ikke er godkjent for RTV-refusjon) var ca , noe som er 840 konsultasjoner mer enn forutsatt i styringsdokumentet. Nyhenvisninger innen somatikken utgjorde 36 prosent, det vil si 9 prosentpoeng mindre enn måltallet på 45 prosent angitt i styringsdokumentet. Kvalitet Ved utgangen av 2004 stod pasienter på ventelistene for utredning/behandling. Dette var en reduksjon på 85 pasienter fra utgangen av Gjennomsnittlig ventetid var 78 dager. Dette er en reduksjon på åtte dager siden utgangen av pasienter hadde ventet mer enn ett år på behandling/utredning. Her var målsetningen at alle pasienter skulle få behandling innen ett år. Innen psykisk helsevern hadde 130 pasienter ventet mer enn tre måneder på behandling. Tallet på korridorpasienter har ligget stort sett på et snitt rundt fire. Dette utgjør 1,5 prosent av samlet sengekapasitet. Alle pasienter som ventet mer enn 48 timer på operasjon etter lårhalsbrudd, hadde ventet av medisinske årsaker. Helseforetaket har arbeidet med en forskningsplan gjennom hele Planen ble først vedtatt av styret i mars Samhandling med primærhelsetjenesten Om lag 40 prosent av epikrisene ble sendt ut innen syv dager. Dette er langt under målkravet som var 80 prosent. Vi har arbeidet med rutiner som sikrer primærhelsetjenesten de nødvendige opplysningene ved utskriving, selv om ikke fullstendig epikrise foreligger. 15

16 Ledelse Det har vært arbeidet med en samlet kompetanseplan for foretaket i Planen forventes sluttført innen utgangen av Lederutviklingsprogram for ledere på 3. nivå ble startet opp i Programmet ble videreført i 2004 og har fokusert både på praktiske ferdigheter, organisasjonsutvikling og kommunikasjon. Det har vært arbeidet systematisk med å redusere sykefraværet. Sykefraværet er høyt, men har siden sommeren 2004 gått ned. Nedgangen har fortsatt i Økonomi Det økonomiske resultatet for 2004 ble et underskudd på 95,232 mill. kroner. Redegjørelse for årsregnskapet Helse Nordmøre og Romsdal HF hadde i 2004 et underskudd på 95,2 mill. kroner mot budsjettert 74 mill. kroner. Årsakene til avviket er sammensatte. Ved full effekt av planlagte driftsmessige tiltak på 44 mill. kroner ville resultatet vært 8 10 mill. kroner bedre. Når årsresultatet ikke gjenspeiler dette forholdet, skyldes det blant annet endrede regler for inntektsføring av investeringstilskudd samt tilleggsbevilgning gjennom revidert nasjonalbudsjett på til sammen 32,3 mill. kroner. Avskrivningene er beregnet i hht regnskapsloven, med bakgrunn i fastsatt verdi av åpningsbalansen og vurderinger av reell avskrivningsplan knyttet til åpningsbalansen i hht retningslinjer fra eier. Dette gir avskrivningskostnader som er 30 mill. kroner høyere enn budsjettert. I tillegg er det, i samråd med eier, regnskapsført vedlikeholdskostnader på ca. 13 mill. kroner ut over budsjett Finansiering av spesialisthelsetjenesten baserer seg i hovedsak på basisrammer, øremerkede driftstilskudd og stykkprisfinansiering (egenandeler, poliklinisk refusjon og DRGrefusjon). Ingen av disse elementene tar høyde for full finansiering av kapitalkostnadene. Driftsinntekter Sum driftsinntekter er på mill. kroner. Av dette beløpet utgjør internt salg en minimal andel. Driftsinntektene er samlet 45,7 mill. kroner over budsjett. De største avvikene er knyttet til pasient- og behandlingsrelaterte merinntekter (6,9 mill. kroner), merinntekter basistilskudd (30,9 mill. kroner) og merinntekter knyttet til distriktsambulansetjenesten (3,8 mill. kroner) etter innføring av nye regler for kommunal refusjon av legevaktskyss med ambulansebåt. Driftskostnader Sum driftsutgifter er på mill. kroner, noe som samlet er 73,3 mill. kroner over budsjett. De største avvikene er knyttet til varekostnader (30,6 mill. kroner), avskrivninger (30 mill. kroner) og andre driftskostnader (12,7 mill. kroner), mens lønnskostnadene er 6,5 mill. kroner bedre enn budsjettert. Medisinsk forbruksmateriell utgjør 7,9 mill. kroner av merforbruket på varekostnadene. Dette er en kostnad som har direkte sammenheng med pasientbehandlingen. Resten av avviket knytter seg hovedsakelig til gjestepasienter innen psykisk helsevern (1,5 mill. kroner), kjøp av laboratorietjenester (2,7 mill. kroner), innleie av helsepersonell (10,6 mill. kroner) og merkostnader knyttet til bil- og båtambulansetjenesten (7,7 mill. kroner). Innsparingen på lønn skyldes hovedsaklig lavere regnskapsførte pensjonskostnader enn budsjettert. Avviket på andre driftskostnader fordeler seg på flere kontogrupper, men hovedårsaken til avviket kan forklares med at store deler av kostnadene (8,8 mill. kroner) knyttet til utbedringene på Lundavang ble klassifisert som vedlikehold og ført direkte i driftsregnskapet. Av Statens forurensningstilsyn har vi fått pålegg om å skifte ut alle PCB-holdige kondensatorer i lysarmaturene i helseforetaket. Kostnaden er kalkulert til ca. 4 mill. kroner, og regnskapsført og avsatt i Driftsresultat Driftsresultatet for Helse Nordmøre og Romsdal viser et underskudd på 95,080 mill. kroner. Likviditetssituasjonen har vært vanskelig hele året. Situasjonen er felles for hele Helse Midt-Norge RHF, og i november 2004 ble det etablert en felles driftskredittramme mot konsernkontoen på 800 mill. kroner. Helse Nordmøre og Romsdal HF hadde et trekk på driftskredittkontoen på 103,2 mill. kroner pr Styret uttrykker bekymring for den finansielle utviklingen. 16

17 Foretaket har ingen ekstraordinære inntekter eller kostnader. Årsresultatet for helseforetaket viser et underskudd på 95,232 mill kroner. Kontantstrøm Kontantstrømmen fra driften er på -41,0 mill. kroner pr Netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter er på -73,8 mill. kroner i samme periode, mens netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter er 117,4 mill. kroner. Investeringer Helse Nordmøre og Romsdal fikk godkjent en samlet ramme for investeringer på 109 mill. kroner i 2004, fordelt på ulike prosjekt i hht tabellen under. Ramme Brukt Investeringprosjekt Diff. DPS Kristiansund DPS Molde Lundavang Lundavang - driftsregnskap Planlegging psykiatriinv Utstyr/annet Sum Investeringsrammen var øremerket til investeringer knyttet til opptrappingsplanen for psykisk helsevern, utbedringer av Molde sykehus Lundavang, samt investeringer i medisinsk teknisk utstyr/annet utstyr og mindre bygningsmessige investeringer. Investeringene er delvis finansiert av basistilskudd øremerket avskrivninger, investeringer på psykiatriplanen og langsiktige lån. Investeringene er av ulike årsaker noe forsinket i forhold til plan, og samlet ble det gjort investeringer knyttet til disse prosjektene for 86,3 mill. kroner inkl. den andelen av kostnadene ved utbedringene på Lundavang som ble ført i driftsregnskapet. Retningslinjer fra Helse Midt-Norge RHF til fordeling av likviditet knyttet til basisrammen øremerket til finansiering av avskrivninger er endret i Fremdeles har Helse Nordmøre og Romsdal en langsiktig fordring på det regionale helseforetaket på 56,9 mill. kroner pr knyttet til fordeling av investeringsmidler i 2002 og Mellomværende forutsettes å bli gjort opp på lang sikt. Fortsatt drift I henhold til regnskapslovens 3-3, bekrefter vi at regnskapet er utarbeidet i samsvar med forutsetningen om fortsatt drift. Til grunn for antakelsen ligger forventinger om en framtidig finansiering som er dekkende i forhold til de løpende driftskostnader som er nødvendig for å opprettholde det aktivitetsnivå som fra eiers side kreves av helseforetakene. Til grunn for antagelsen om fortsatt drift ligger også den lovregulering av helseforetak som slår fast at helseforetak ikke kan gå konkurs. Arbeidsmiljø Sykefravær Sykefraværet (inkl. egenmeldt sykefravær) var på 10 prosent i 2004, noe som er en økning på 0,2 prosentpoeng fra Utviklingen i sykefraværet var likevel positiv i andre halvår 2004, og den tendensen fortsetter de første månedene i Foretaket inngikk avtale om inkluderende arbeidsliv i 2003, og det er satt spesielt fokus på de avdelingene med høyest sykefravær. Årsaken til sykefraværet er sammensatt. Blant flere tiltak vektlegges særlig opplæring av mellomlederne i hvordan de sykemeldte skal følges opp. Skader Det er ikke rapportert hendelser med alvorlige fysiske skader i 2004, men vi har registrert 27 skader på ansatte som resulterte i kortere eller lengre fravær. Innen psykiatrien har vi registrert en positiv utvikling de siste to årene med betydelig reduserte antall skader på ansatte. Helseforetaket har utarbeidd nye felles retningslinjer for utfylling av skademeldinger som ble implementert i kvalitetssystemet våren Det forventes at dette på sikt vil medføre en standardisering og innskjerping av hva som rapporteres fra de ulike avdelingene. I tillegg vurderer det regionale HMS-nettverket muligheten for å utarbeide felles regionale prosedyrer for melding av ulike typer avvik. Det foreligger liten dokumentasjon på slitasje- og belastningsskader. Ut fra alminnelige kunnskap om helsesektoren er det imidlertid grunn til å tro at en del av sykefraværet har sammenheng med slike skader. 17

18 Det er ikke meldt om alvorlige skader på bygninger og utstyr i Ledelse Alle avdelingssjefer og flere av mellomlederene har deltatt på regionalt og/eller nasjonalt lederutviklingsprogram. Helse Nordmøre og Romsdal har i tillegg videreført det lokale lederutviklingsprogrammet for mellomledere som ble startet opp i I perioder med omstilling er det en spesiell utfordring å ta vare på de ansatte og opprettholde et godt arbeidsmiljø. Det ble gjennomført en ny arbeidsmiljøundersøkelse i Resultatene gir klare meldinger som lederteamet har grepet fatt i. Tiltakene på overordnet nivå går ut på å få en ryddig organisasjon slik at alle er klar over hvem som er sin leder. Ellers sier 20 prosent av de ansatte at de har hatt medarbeidersamtale det siste året. Foretaket har satt som mål at alle ansatte skal ha gjennomført medarbeidersamtale innen 1. oktober 2005, og har startet opplæring for å få dette til. Likestilling Helse Nordmøre og Romsdal legger vekt på å utvikle et godt arbeidsmiljø. Dette forutsetter også en fornuftig kjønnsfordeling innenfor de enkelte fagmiljø og avdelinger. Samlet er 78,9 prosent av foretakets ansatte kvinner, innen legegruppen er 39,4 prosent kvinner mens 88,4 prosent av sykepleierne er kvinner. Dette er i tråd med det som har vært den tradisjonelle kjønnsfordelingen i helsevesenet, selv om en registrerer en stadig økning av kvinneandelen i legegruppen. Ved utgangen av 2004 var fem avdelingssjefer kvinner og åtte menn, mens to av direktørens stabsledere er kvinner og en er mann. Ca. 70 prosent av mellomlederne i foretaket er kvinner. Av styrets ni medlemmer var fire kvinner i Foretaket har i dag ingen skriftlig plan for likestilling, men ønsker gjennom rekrutteringsarbeid, ledelses- og kompetanseutvikling at balanse i fordelingen mellom kjønn skal ivaretas. Miljørapportering Energi og energiøkonomisering Energibehovet i Helse Nordmøre og Romsdal blir dekket ved olje og elektrisitet. Vi har over flere år hatt fokus på energiøkonomisering. I 2004 avsluttet vi et felles enøk-prosjekt i samarbeid med Helse Sunnmøre og Enøk-senteret Møre og Romsdal A/S. I prosjektperioden oppnådde Helse Nordmøre og Romsdal en besparelse 3,23 GWh (10,8 prosent) tilsvarende, 1,9 mill. kroner pr. år. I slutten av 2004 ble det startet opp et nytt regionalt enøknettverk. Helse Nordmøre og Romsdal deltar aktivt i styringsgruppe og prosjektgruppe. Det er satt som mål at energiforbruket som følge av dette prosjektet skal reduseres med ytterligere åtte GWh/år i Helse Midt-Norge. Erfaringsutveksling og dokumentasjon av gjennomførte tiltak ved sykehusene i regionen vektlegges i prosjektet. Grafen viser at Helse Nordmøre og Romsdal er inne i en positiv utvikling når det gjelder energiforbruk. ENERGIFORBRUK kwh/m Avfallbehandling Helse Nordmøre og Romsdal følger prosedyrer i vedtatt renovasjonsplan for avfallshåndtering. Dette innebærer en utstrakt grad av kildesortering til ulike mottak av avfall/spesialavfall i landet, samt håndtering av risikoavfall i etablerte miljøstasjoner på hvert sykehus. Helse Nordmøre og Romsdal deltar sammen med de øvrige foretakene i Helse Midt-Norge i det nasjonale prosjektet «Grønn stat». Prosjektet inneholder flere miljømål, bl.a. en målsetting om gjenvinning/ombruk av 75 prosent av avfallsmengden innen Statens forurensingstilsyn har pålagt både private og offentlige virksomheter å skifte ut alle lysarmaturer som inneholder PCB innen 1. januar Utskiftingen av PCB-holdige lysarmaturer er oppstartet og vil bli fullført innen fastsatt frist. Redegjørelse for foretakets framtidsutsikter Framtiden innebærer mange store og sikkert ukjente utfordringer. Hovedmålet vil være å gi befolkningen best mulige helsetjenester innenfor gitte økonomiske rammer. I

19 skal budsjettet være i balanse. Dette medfører at vi må ha fokus på effektiv bruk av ressursene samtidig som tjenestene som vi leverer må være av høy kvalitet. Det siste er også viktig i en tid med økende tilbud til pasientene, der vi må gjøre vårt for at pasientene velger oss. Pasientene har i dag sterke rettigheter, noe som vil klart innvirke på vår handlemåte. Budsjettet for 2005 er vedtatt med et underskudd på 11 mill. kroner som har sin årsak i planleggingsarbeidet for Nye Molde sjukehus og utbedringer på Molde sjukehus som ble vedtatt i Nøkkelord i tida framover vil også være ledelse og kompetanseutvikling. En god og effektiv ledelse på alle nivå er helt nødvendig. Den nye organiseringen av helseforetaket som gjelder fra 1. juni 2003, har som hovedhensikt å sy tilbudene i foretaket sammen til en velfungerende organisasjon basert på styrets vedtak om ett sykehus i hver av de to bykommunene. Opplæringsprogrammet som vi har startet for ledere på tredje nivå må utvikles og videreføres. Kompetanseutvikling både gjennom utvikling av de ansatte og bruk av ny teknologi er også nødvendig for at vi skal nå våre målsetninger. Kommunikasjonen med de ansatte og ryddige forhold til de tillitsvalgte er avgjørende. Helse Nordmøre og Romsdal står overfor store bygningsmessige utfordringer. Den største gjennom bygging av ett nytt Molde sjukehus på Hjelset. Helsebygg Midt-Norge er engasjert som prosjektleder for det videre arbeidet. Arbeidet med konsekvensanalysen og mulige finansieringsmåter vil ventelig bli lagt fram for styret mot slutten av Brukerundersøkelser påpeker de dårlige fysiske forholdene ved Molde sjukehus, avd. Lundavang, og nødvendigheten av å bedre forholdene. I en tid der helseforetakene selv er ansvarlige for kapitalkostnadene ved investeringene, er det nødvendig å redusere investeringer som ikke har et langsiktig perspektiv og komme raskest mulig i gang med de investeringene som har det. Dette er nødvendig både av hensyn til pasienttilbudet, og av hensyn til de ansatte som har ventet lenge på å få realisert en langsiktig løsning gjennom nybygg. Realiseringen av det nye psykiatriske tilbudet på Knausen, inneholder også en nærmere vurdering av det distriktspsykiatriske tilbudet i helseforetaket. Styret vil få vurderingen til behandling høsten Helse Midt-Norge har startet strategiarbeidet «Helse Midt 2010» for å klarlegge organisering av spesialisthelsetjenestetilbudet i framtiden. Prosjektet passer godt inn i arbeidet vårt med å konkretisere utbyggingsplanene for det nye sykehuset i helseforetaket.. Disponering av årsresultat Styret forslår at årets underskudd på kroner dekkes på følgende måte: Kr dekkes av strukturfondet Kr bokføres som udekket tap. Molde, 31. mai 2005 Tore Skåltveit Rolf Eidsæter Svein Anders Grimstad Leder Nestleder Anne Karin Heggem Kirsten Stensø Skaget Asbjørn Hofsli Håkan Steen Tordis Hovde Knut Ivar Egset Eirik Heggemsnes Administrerende direktør 19

20 Resultatregnskap (Alle tall i hele tusen) Note Basisramme 1,2, ISF Polikliniske inntekter Opptrappingsmidler psykisk helsevern Annen driftsinntekt Sum inntekter Kjøp av helsetjenester Andre varekostnader Lønnskostnad 6, Annen driftskostnad 8, Driftsresultat før avskrivninger Avskrivninger på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 9, Driftsresultat Renteinntekter fra foretak i samme konsern Andre renteinntekter Annen finansinntekt Rentekostnader til foretak i samme konsern Annen rentekostnad Annen finanskostnad 0 0 Netto finansresultat Ordinært resultat/resultat før skatt Årsresultat Anvendelse av årsresultatet Overføring til/fra annen egenkapital Overføring fra strukturfondet Sum anvendelse