Isolasjon i bygninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Isolasjon i bygninger"

Transkript

1 Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA 1. SEMESTERS PROSJEKT I EMNE PRG01 FELLESPROSJEKT HØSTEN 2005 Isolasjon i bygninger F Isolasjon i bygninger Avdeling for teknologiske fag Adresse: Pb 203, 3901 Porsgrunn, telefon , Bachelorutdanning - Masterutdanning Ph.D. utdanning

2 Avdeling for teknologiske fag Bachelordanningen RAPPORT FRA PROSJEKT I EMNE ISOLAJON I BYGNINGER HØSTEN 2005 Emne: Isolasjon i bygninger Prosjektgruppe: F Tittel: Isolasjon i bygninger Tilgjengelighet: Åpen Gruppedeltakere: Stian Hamre Mats Hansen Jonny Iversen Vidar Kittilsen Tor Peder Lohne Hans Lunden Magnus Lykseth Hovedveileder: Biveileder: Ali Heidar-Abnar John Lønnebakke Sammendrag: Rapporten forsøker å gi innformasjon om varmeisolasjon i bygninger. Vi peker på isolasjonsprinsipper og -materialer som primært gjelder for eneboliger slik de bygges i dag. Prinsipielt vil isolasjon som plasseres nærmest mulig den kalde siden gi det beste resultatet både isolasjonsmessig og for å oppnå ønsket fukttransport i bygningen særlig i forhold til kondenseringspunkt. I rekkefølge tar rapporten hvorledes dette gjelder for isolasjon mot grunn og terreng, vegger og tak. Rapporten forsøker også å gi informasjon om produktenes HMS egenskaper fra vugge til grav. Rapporten avdekker også at det foregår en intens utvikling mht. å forbedre byggemetoder og å utvikle nye materialer for å kunne få så lave varmetap som mulig. De første såkalte lavenergihus i Norge ble bygget i Undersøkelser fra 2004 viser at mer enn 3000 slike bygg er under bygging og/eller prosjektering. Lavenergihus har et energibehov tilsvarende 1/5 av hus bygget etter TEK standarden fra Det viser seg at det blir billigere å eie et lavenergihus da de månedlige kostnadene er lavere for slike hus enn hus bygget etter TEK 1997, selv om byggekostnadene er 5-7 % høyere. I 2006 vil det komme krav om at hus skal miljøsertifiseres i henhold til nye EU-direktiver. Høgskolen tar ikke ansvar for denne studentrapportens resultater og konklusjoner Avdeling for teknologiske fag

3 Telemark University College Faculty of Technology Bachelor of Science JOURNAL FROM PROJECT IN COURSE ISOLATION IN BUILDINGS FALL 2005 Course: Isolation in buildings Project group: F Title: Isolation in buildings Availability: Open Group participants: Stian Hamre Mats Hansen Jonny Iversen Vidar Kittilsen Tor Peder Lohne Hans Lunden Magnus Lykseth Mentor: Ali Heidar-Abnar Assisting mentor: John Lønnebakke Summary: The aim of this report is to provide information on thermal insulation in buildings. We point to principles of insulation and insulation materials which primarily apply to the way in which houses are currently being built. Mainly insulation should be placed as near as possible to the cold source / surface, both in terms of decreased heat loss and to achieve the wanted flow of moisture. The report explains in detail, step by step, how this applies to insulation towards the outer ground and walls, and inner walls and roof. Another aim of this report is to provide information on the products' / materials' qualities regarding HMS. The report also reveals an on-going, intense activity of improving building methods and developing new materials to minimize heat loss. The first so called low-energy houses in Norway were built in Reports from 2004 show that more than 3000 such buildings are being built and / or are being planned. Low-energy houses have an energy need amounting to one fifth of the energy consumption of houses which have been built according to the TEK standard of It turns out that owning a low-energy house saves money, because the monthly costs are lower for these types of houses than for houses built according to TEK 1997, even when one takes into consideration that the costs of bulding are 5-7% higher. In 2006 there will be a new EEC Directive on energy performance of buildings. TUC takes no responsibility for the results and conclusions in this student journal Faculty of Technology

4 Forord FORORD Denne prosjektrapporten om isolasjon i bygninger omhandler moderne isolasjonsprinsipper. Den legger mest vekt på mes5t hvorledes de mest brukte isolasjonsmaterialer og isolasjonsprinsipper fungerer. Forklaringsmodellen er av praktiske og begrensende årsaker valgt til å være isolasjonsprinsipper og metoder for eneboliger. De generelle isolasjonsprinsippene vil allikevel også gjelde for større bygg. Prosjektgruppen F har bestått av 1. semester studenter ved høyskolen i Telemark, bachelor ingeniørfag, bygg. Prosjektoppgaven fikk vi tildelt ved semesterets start. Målet med arbeidet har vært: 1. Få praktisk erfaring med prosjektarbeid 2. Lære prosjektmetodikk 3. Lære noe faglig i forhold til linjevalg 4. Kunne presentere et resultat av arbeidet som er gjort Det må sies at rapporten i stor grad består av innsamlet materiale som i noe grad er blitt redigert og tilpasset i henhold til prosjektmålformulering. Mye av materialet i rapporten er derfor ikke prosjektgruppens ideer eller formuleringer. Vi vil takke alle som velvillig har støttet oss under prosjektarbeidet. Spesielt vil vi rette en takk til Gøran Berntz ved Glava A/S, til Dag Fr. Høston ved isolitt og til veilederne for bistand og gode råd under arbeidet. Uansett all denne hjelp kan det ha sneket seg inn feil i rapporten som ingen andre enn prosjektgruppen kan stilles til ansvar for. Høyskolen i Telemark, Porsgrunn Stian Hamre Mats Hansen Magnus Lykseth Jonny Iversen Hans Lunden Tor Peder Lohne Vidar Kittilsen 2

5 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE Forord...2 Innholdsfortegnelse Innledning Varmelære Isolering mot varmetap Energibehov for ulike boliger oppført etter ulike standarder Bygningsmassen form - påvirkning på varmetap Isoleringsmaterialer og krav Varmeisolasjonsprodukter Forskrifter (TEK 1997) Forslag til nytt EU-direktiv Isolering av grunn Innledning Referanse Formelle krav til isolasjon mot grunnen Frostsikring av grunn Isolasjonsprinsipper mot/til grunnen Eksempler på godkjente løsninger med EPS/XPS Tiltak mot Radon Miljøpåvirkning for byggematerialer i/mot grunnen Betong Kjemikaliebestandighet for EPS Resirkulerbarhet Energi Isolering i vegger Innledning Vindsperre Dampsperre Isolering i etasjeskiller Generelt Isolering i tak Bruksområde og erfaringer Sikkerhet mot fuktproblemer Snøinndrev Sikkerhet mot brann Prosjektering

6 Innholdsfortegnelse Bærekonstruksjon og forankring Lufting Vindtetting Varmeisolering Damptetting Detaljløsninger Gjennomføringer Luker Konklusjon Referanser/Litteraturliste Vedlegg

7 Innledning 1 INNLEDNING Byggevaremarkedet i Norge består av mange former for isolasjonsmaterialer. Målet med prosjektoppgaven er å skaffe en oversikt over de viktigste isolasjonsmaterialene og hvordan disse inngår i ulike byggekonstruksjoner. De elementene som et hus må isoleres mot er blant annet varme, lyd, fukt, radon stråling etc. Ut i fra det så ser vi at skal vi ta for oss alle disse typene isolasjon, så vil arbeidsmengden bli alt for stor. Vi har derfor valgt å konsentrere oss om varmeisolasjon for en enebolig. Vi tar for oss hvilke varmeisolasjonsmaterialer som er de mest vanlige på det norske markedet, og hvordan disse inngår i ulike byggekonstruksjoner. Hvilke krav setter Norsk Standard til materialenes egenskaper og HMS, og hvilke nye forbedrede metoder kan benyttes som isolering i fremtidige bolighus? Vi skal levere en rapport som tar for seg tekniske data om forskjellige varmeisolasjonsmaterialer, og vurdere materialene ut ifra egenskaper og HMS. Vi har tatt utgangspunkt i et vanlig bolighus. Rapporten skal kunne være et hjelpemiddel til personer uten særlig byggeteknisk bakgrunn. Vi vil også se litt på hvordan fremtidens hus vil være isolert, og hvilke krav som stilles. Arbeidsformen vi velger å bruke er å plukke fra tidligere rapporter på internett, brosjyrer og materiell, kontakte personer med kunnskap innenfor emnet, ulike bedrifters hjemmesider og bedriftsbesøk. Vi har valgt å bruke Glava A/S som hovedkilde fordi de har hele spekteret når det gjelder isolasjonsmaterialer til hus. 5

8 Varmelære 2 VARMELÆRE 2.1 Isolering mot varmetap Varmetransport det er det vi forsøker å minske Litt om ulike typer varmetransport. Når det oppstår en temperaturforskjell over et materiale eller en konstruksjon vil en transport av varme skje fra den varme til den kalde siden. Bygningsmaterialer som oftest er porøse har i hovedsak 3 ulike transportformer: Ved ledning Ved konveks strømning i luft, gasser eller andre væsker Ved stråling Varmetransport ved ledning er i hovedsak relatert til molekyltettheten i stoffet. Og den minsker derfor hvis molekyltettheten er liten. Dette blir utnyttet i isolasjonsmaterialer som inneholder et stort antall luft/gass bobler og lite fast materiale. Konveks strømning er at det blir dannet en sirkulasjon basert på det forholdet at gass/luft blir varmet opp ved den varme flaten og stiger opp (mindre molekyltetthet) og blir avkjølt ved den kalde flaten og synker derfor ned. Da vil det oppstå en sirkulasjon som vil transportere varme fra den varme siden til den kalde siden. Med stråling menes termisk stråling. Alle materialer avgir energi på denne måten, men tar også opp energi på denne måten fra omkringliggende overflater. Generelt gjelder at materialer som lett tar opp energi også lett sender dette ut igjen og omvendt. Når vi da snakker om varmekonduktivitet er det da materialets totale varmetransport (summen av de 3 ulike typene) vi da snakker om. Størrelsen blir bestemt med prøveapparat etter standardiserte metoder. Enheten angis i (Lambda) λ (W/(mK)) og er den varmestrømmen (W) som går gjennom et tverrsnitt på 1 m 2 av et homogent materialsjikt av 1 m tykkelse når det er en temperaturforskjell på 1 K (1 C) mellom materialoverflatene på de to sidene. 6

9 Varmelære Varmekonduktiviteten for et materiale er avhengig av materialets struktur, densitet, temperatur og fuktinnhold. De betingelser man oppnår i laboratoriet kan en ikke regne med å oppnå ved normal bruk av materialet. Det er derfor blitt fastsatt en dimensjonerende λ verdi etter NS I NS 3031 kalles verdien for praktisk λ verdi. For sammensatte konstruksjoner/bygningskomponenter benyttes en U verdi for å angi hvor mye varme pr. tidsenhet, målt i watt (W), som kan strømme gjennom et areal på 1 m 2 ved en konstant temperaturforskjell på 1 K (1 Kelvin = 1 C) U verdien til en bygningskonstruksjon blir beregnet ut fra mange faktorer og for mer informasjon om emnet henvises det til NS-EN ISO 6946 og Byggforsk Det finnes i dag dataprogrammer som gjør det forholdsvis enkelt å beregne U verdier for ulike bygningskonstruksjoner se for eksempel 2.2 Energibehov for ulike boliger oppført etter ulike standarder Referanse: Anvisning 40 Energieffektive løsninger i småhus Redusert oppvarmingsbehov og bedre inneklima ISBN I en bolig med innetemperatur på 22 C og 0.5 luftvekslinger/time er forskjellen i energibruk illustrert i nedenstående tabell for hus bygget etter 1970-tallsstandard, etter TEK og for lavenergihus. Lavenergi TEK 1970-talls-standard Total 25000kwh 38000kwh 53000kwh Varmtvann 32% 21% 15% Lys og utstyr 52% 35% 25% Oppvarming 16% 43% 61% Denne tabellen viser energibehovet ved kun bruk at passive energidesign reduserer oppvarmingsbehovet betraktelig. Passiv energidesign er bl.a. å redusere varmetapet mest mulig ved byggtekniske tiltak som bedre varmeisolering, minske luftlekkasjer og kompakt 7

10 Varmelære bygningsform. Andre tiltak er å redusere bruk av elektrisitet, utnytte solenergi gjennom vinduer og effektivt regulere og synliggjøre energibruken i boligen for brukeren. Det finnes ikke pr. i dag noen definisjon på hva som kan kalles lavenergi, men det er i alle fall et krav at energibruken må være lavere enn hva som er vanlig. Beregnet energibehov for nye småhus ligger i dag på ca. 160Kwh/m2. Lavenergihus bør derfor ha vesentlig mindre energiforbruk enn dette. Dette illustrerer at den passive energidesignen er veldig viktig for å få ned energibruken på oppvarming som nettopp går på isolasjon og bygningsmessige konstruksjoner. I tabellen ser vi at ved energibehov for oppvarming er 4000Kwh for lavenergihus kontra Kwh for hus bygget etter TEK. Passivhus som er et begrep som benyttes i mellomeuropa. Dette er hus som kun benytter 15 Kwh/m2 golvflate. Passivhus vil ikke trenge eget oppvarmingsanlegg. Det er kun varmeavgivelse fra elektriske apparater, solvarmeinnstrømning og kroppsvarme som dekker oppvarmingsbehovet. I Gøteborg er det oppført rekkehus basert på passivstandarden. Energibehovet tilsvarer ca. 60 Kwh per kvadratmeter golvflate for all energibruk. Det bygges og prosjekteres hus etter passivhus-standarden i Norge i dag. På Husby Amfi i Stjørdal er det oppført et leilighetskompleks. Artikkel Energisparing de luxe fra forskningsbladet Gemini som bl.a. sier: Leilighetskomplekset består av kompakte bygningskropper på fire til fem etasjer med 56 leiligheter. De klarer seg med et årlig energiforbruk på 70 kilowattimer (kwh) per kvadratmeter. Det normale årsforbruket i norske boliger er ca. 200 kwh per m2. Til oppvarming behøver lavenergileilighetene fattige kwh per m2 over året. En femdel av normalen! Men tror du isolasjonen og finessene svir på pungen, tar du feil. Beboerne får lavere månedlige boutgifter enn andre som bygger nytt! LØNNSOMT KUTT Riktignok har entreprenøren regnet ut at byggekostnadene ligger seks prosent over det normale. Men dette blir mer enn oppveid av besparelsene knyttet til det lave energiforbruket, sier SINTEF-forsker Tor Helge Dokka, som har vært ekspertrådgiver for energi og inneklima i byggeprosjektet. 8

11 Varmelære HER ER RESEPTEN Energibesparelsene høstes verken på bekostning av inneklima eller komfort, poengterer Dokka. Resepten består av en rekke tiltak: Leilighetskomplekset har mer isolasjon enn vanlig i vegger, golv og yttertak. Vinduene er superisolerende, men slipper mye strålevarme inn fra sola når det er ønskelig. Bygningskroppen har minimalt med luftlekkasjer og kuldebruer. Hver leilighet har et eget ventilasjonsanlegg som tilfører tilstrekkelig frisk luft, men som også gjenvinner prosent av varmen i avkastluften. Lavenergi-belysning brukes der det er mulig, både for å redusere elektrisitetsforbruket og unngå overoppvarming. Et grafisk energioppfølgingssystem viser forbruk av varme og strøm til enhver tid, for å øke bevisstheten om energibruken. Når leiligheten er tom, går flere installasjoner over i «hvilemodus». Belysning, kaffetraktere og liknende slår seg av. Ventilasjon reduseres. Til oppvarming av tappevann har planleggerne valgt en løsning som tidligere aldri er brukt til boligformål i Norge. Vannet varmes av ei varmepumpe som utnytter varmen i «gråvann (omfatter alt avløpsvann minus toalettvann). Denne varmekilden gjør varmepumpa ekstra effektiv: En kilowattime elektrisitet gir fem kilowattimer varme. REKORD FOR FALL SINTEFs Tor Helge Dokka opplyser at nær 3000 lavenergiboliger er under planlegging eller bygging i Norge. Husby Amfi vil ikke trone lenge på energisparetoppen. Flere såkalte «passivhus» er nemlig under prosjektering og oppføring. I passivhus må oppvarmingsbehovet være lavere enn 15 kilowattimer per m2/år. Det utgjør mellom en sjudel og åttedel av oppvarmingsbehovet i en normal bolig! 9

12 Varmelære 2.3 Bygningsmassen form - påvirkning på varmetap Referanse: Anvisning 40 Energieffektive løsninger i småhus Redusert oppvarmingsbehov og bedre inneklima ISBN Undersøkelser for hus som er bygget etter TEK viser følgende: I en bolig øker varmetapet med størrelsen, men ikke så mye som arealøkningen tilsier. Dette betyr at det derfor krever mindre energi pr. kvadratmeter golvflate å holde en stor bolig oppvarmet enn en mindre bolig. Varmetapet blir videre redusert med ca. 10 prosent ved å bygge i 2 etasjer istedenfor i 1 etasje. Etasjehøyden har liten betydning for varmetapet for en enebolig. Det er gjort målinger som viser at varmetapet øker med 3 til 5 prosent ved å øke etasjehøyden fra 2.65 meter til 2.95 meter og med 6 til 9 prosent ved å øke etasjehøyden fra 2.65 til 3.25 meter. Økningen er størst for hus i 2 etasjer kontra hus i en etasje. Det er ingen forskjell mht. at grunnflaten er rektangulær eller kvadratisk. 10

13 Isoleringsmaterialer og krav 3 ISOLERINGSMATERIALER OG KRAV 3.1 Varmeisolasjonsprodukter Bindingsverksvegger blir normalt isolert med glassull eller steinull (mineralull) i form av plater eller matter. Mineralull for vegger leveres i klasser med ulik varmeledningsevne (varmekonduktivitet). Mineralullen monteres innenfra, etter at vindtetting og utvendig kledning er ferdig utført og huset er lukket. Unntak er vegger med utvendig påfôring, der det ytterste mineralullsjiktet plasseres fra utsiden. I slike tilfeller må isolasjonen dekkes fortløpende med vindsperra for å beskytte mot nedbør. Enkelte sammensatte hjørneløsninger må isoleres mellom stenderne fra utsiden, før vindsperra blir montert. For å unngå naturlig konveksjon i hulrommene er det viktig at isolasjonen fyller alle hulrom og slutter tett mot stendere, spikerslag og spesielt topp- og bunnsvill. Dette er viktig for å unngå ekstra varmetap, men også for å begrense ugunstig omfordeling av byggfukt. Man må også passe på at isolasjonen slutter tett rundt rørinstallasjoner o.l. slik at ikke deler av veggen får redusert varmemotstand. Ved montering av mineralull må man følge arbeidstilsynets krav til verneutstyr. Figur Montering av isolasjonen Isolasjonen må fylle alle hulrom i veggen. Best resultat gir flere isolasjonssjikt, som lettere kan tilpasses spikerslag og liknende. 11

14 Isoleringsmaterialer og krav Oversikt overforskjellige isolasjonstyper som kan brukes i vegg: Steinull produseres ved at stein (diabas) smeltes ved ca C. Materialet blir omdannet til fibrer ved at massen slynges ut fra et hjul eller en skive. Støvdempingsolje og fenolharpikslim blir tilsatt for å binde fibrene sammen og forbedre produktegenskapene(se Figur 3.1-2). Figur Steinull Glassull er framstilt av et spesielt borsilikatglass. Glasset varmes opp til ca C, og massen dras ut til fibrer gjennom hull i roterende munnstykker. Støvdempingsolje og fenolharpikslim blir tilsatt for å binde fibrene sammen og forbedre produktegenskapene (se Figur 3.1-3). Figur Glassull Polystyren lages ut fra råolje. Produktet leveres som plater av ekspandert polystyren (EPS) og ekstrudert polystyren (XPS). Platene produseres med ulike densiteter. De tyngre kvalitetene har som regel bedre varmeisolasjonsevne og større trykkfasthet. Ekspandert polystyren (EPS) produseres ved at små kuler av polystyren, som inneholder et ekspansjonsmiddel som for eksempel pentan, C 5 H 12, ekspanderer ved oppvarming med vanndamp. Polystyrenkulene ekspanderes først i en forskummer. Etter en kort mellomlagring varmes kulene opp med vanndamp. De ekspanderer videre og bindes sammen i kontaktflatene. Isolasjonen støpes ut i plater, blokker eller kontinuerlig på bånd. EPS har delvis åpen porestruktur. Ekstrudert polystyren (XPS) produseres ved at smeltet polystyren tilsettes ekspansjonsgass (som HFC, CO 2 eller C 5 H 12 ). Når polystyrenmassen ekstruderes gjennom en dyse, foregår en 12

15 Isoleringsmaterialer og krav trykkavlastning og massen ekspanderer. Materialet produseres i sammenhengende lengder som kuttes opp etter avkjøling. XPS har lukket porestruktur og gjerne en tynn plasthud på overflaten. Polyuretanskum (PUR) dannes ved reaksjon mellom isocyanater og polyoler. Det produseres kontinuerlig på bånd eller i plater/blokker. Under ekspansjonsprosessen fylles de lukkede porene med fyllgass (som HFC, CO 2 eller C 5 H 12 ). Polyuretanskum brukes særlig i fabrikkframstilte vegg- og takelementer med metall, gips eller trebaserte plater på hver side. Materialet benyttes dessuten som isolasjon i murblokker. Polyuretanskum gir god isolering i liten tykkelse og blir derfor brukt i frysebokser. Polyuretanskum kan også skummes på stedet, for eksempel for å tette rundt vinduer og dører. Celluloseisolasjon omfatter isolasjon laget av returpapir eller trefibermasse. Produksjonen foregår ved at råmaterialet går igjennom en hammermølle eller en raffinør som gir isolasjonen en ull-liknende konsistens. Produktet tilsettes borsyre og boraks for å forbedre produktegenskapene. Mineralsaltene utgjør 5 25 vektprosent, avhengig av bruksområde. Løsfyllet leveres komprimert i sekker, som tømmes i spesielle blåsemaskiner på byggeplassen. Materialet blåses på plass med trykkluft gjennom slanger. Det produseres også plater og matter av celluloseisolasjon. Vakuumpaneler I tradisjonelle luftfylte varmeisolasjonsmaterialer transporteres en vesentlig del av varmen ved ledning i lufta. Vakuumpaneler består av en lufttett ytterhud med en kjerne av porøst materiale der det meste av lufta er pumpet ut. Vakuumpaneler kan ha en varmekonduktivitet ned mot ca. 0,005 W/(mK). Mineralull og polystyren har varmekonduktivitet ca. 0,034 0,040 W/(mK). (Vedlegg B:Isolasjons-spesifikasjoner) 3.2 Forskrifter (TEK 1997) Det er et uttalt mål at byggevirksomheten tilrettelegges på en måte som fremmer bruk av energiog miljøvennlige materialer. I forskriftsteksten pekes det på viktigheten av at materialer og metoder til bruk i byggverk er slik at miljøvennlige egenskaper vektlegges. Myndighetene har lagt opp til å redusere energiforbruket tiloppvarming på mellom 15 og 30 prosent avhengig av bygningstypen. Innskjerpelsen er størst for boliger og ikke så stor for en del bygningstyper som kirker, forsamlingslokaler, idrettsbygg og museer. En bygnings krav til energibruk kan tilfredsstilles på tre ulike måter: 13

16 Isoleringsmaterialer og krav U-verdier: Forskriftene stiller krav til U-verdi (hvor stor varmegjennomgang som er tillatt) for hver enkel bygningsdel (tak, vegger, gulv og vindu). Ved å tilfredsstille hvert enkelt krav til U-verdi, vil kravet til energibruk i forskriften være oppfylt. Varmetapsramme: Så lenge det samlede energitapet ikke øker, kan man omfordele isolasjonsevnen mellom bygningsdeler. Det vil si at man kan redusere isolasjonen ett sted så lenge man øker den et annet sted. Energiramme: Denne metoden krever en omfattende energiberegning, hvor man tar hensyn til alle varmetap og varmetilskudd som eksisterer for den aktuelle bygning, slik at man finner energiforbruket. Dette energiforbruket må være mindre enn fastsatt verdi, energirammen, gjeldende for den aktuelle bygningskategori. For å finne det aktuelle energiforbruket må man ta hensyn til varmegjennomgangskoeffisenter, vindusareal og hvordan vinduene er orientert, solfaktor, avskjermingsfaktor, infiltrasjon, luftmengder, internvarmeforhold, evt. varmegjenvinner, driftstid og en del andre faktorer. Som sagt: en meget omfattende beregning. Energibestemmelse er gitt uavhengig av stedets klima. Det kan derfor hende at bestemmelsene fører til over- eller underdimensjonering i forhold til det mest optimale økonomisk sett. Det anbefales at bygninger i de kaldeste strøkene varmeisoleres utover forskriftskravene da det etter all sannsynlighet vil lønne seg økonomisk. Det stilles ikke energimessige krav til bygninger som holdes oppvarmet kun en del av året, for eksempel fritidsboliger og hytter. Det samme gjelder for industribygninger hvor det er åpenbart at energitilskuddet fra prosesser dekker behovet. En omfordeling har blitt vanskelig med årene fordi rammene er blitt mye strengere, det er mindre å sjonglere med. U-verdikravet til vinduer er på 1,6. Det mest brukte vinduet er et to-lags-vindu, med lavemisjonsbelegg og fylt med gass mellom glassene. Dette vinduet har en U-verdi på 1,4, slik at vi med en omfordeling har isolert bedre enn forskriftskravet. 3.3 Forslag til nytt EU-direktiv EU direktiv om energibruk i bygninger er vedtatt av EU i Konsekvensene og norske kravspesifikasjoner for 13 byggkategorier utredes nå. Frist for gjennomføring januar Kravet blir tredelt : 14

17 Isoleringsmaterialer og krav 1. Krav til beregningsmetode for totalt energibehov. 2. Energisertifikat. 3. Inspeksjonsordninger for kjøle og varmeanlegg. 1. Energikrav ved nybygg og rehabilitering. Kravene for boliger skal være privatøkonomisk lønnsomme og kan medføre : Krav til redusert U-verdi for vinduer til 1.4 Krav til tettere bygg. Varmegjenvinning av ventilasjonsluft. Solkontroll. Samlet energibehov skal ikke overstige 150 kwh/m2/år for småhus Samlet energibehov skal ikke overstige 130 kwh/m2/år for boligblokk ENOVAs leilighetsstatistikk viser at dagens gj.snitt er 220 kwh/m2/år 2. Energisertifikat. Skal foreligge ved: Nybygg Salg Utleie. Opplysninger som kan vises i sertifikatet: Beregnet totalt energibehov. Energimerke med karakter. Faktisk totalt energibehov (for eksisterende bygg). Energikilder, miljøkonsekvenser (CO2 utslipp), forslag til energisparetiltak. Sertifikatene skal utstedes av uavhengig ekspert, minst hvert 10 år. 15

18 Isolering av grunn 4 ISOLERING AV GRUNN 4.1 Innledning Isolasjon mot grunnen er å anbefale fordi: 1) Isolasjon i seg selv er kapilærbrytende 2) Isolasjonen hindrer frostskader og fuktskader 3) Bruksområdene for underetasje/kjeller utvides 4) Det er vesentlig billigere å isolere ved oppføring av bygg enn å etterisolerere med et dårligere resultat i ettertid. 5) Miljømessig heldig ved å bidra til mindre energiforbruk. 6) Mindre risiko for fuktskader og derved mindre fare for helse ved at mugg og sopp ikke får anledning til å blomstre opp. 7) Randsonene i et golv mot grunnen får et vesentlig mindre varmetap Imidlertid vil økt isolasjonsevne også føre med seg det forhold at varmetapet mot grunnen da blir mindre og følgelig er det viktig å også viktig å sikre bygningen mot setningsskader som bl.a. tele kan medvirke til. Dette kalles for å frostsikre grunnen og for å få dette til benyttes det isolasjon her også. Det blir i dag meldt om fuktskader på 25% av alle nybygg som oppføres i dag. Dette kan i noen grad tilskrives til isolasjonsmetoden som er benyttet. Det vil bli vist til noen uheldige isolasjonsmetoder for å forklare fenomenet nærmere lenger ut i dette delkapitellet. I Norge har vi også meget bløtt (aggressivt) vann og dette tærer hardt på betong (blir porøs) og av den grunn bør fuktinntrening i konstruksjoner av betong unngås (referanse gemini Svømmehallene smultrer ). Det er noen forskjeller i konstruksjonsoppbygningen som benyttes ved isolasjon i grunnen for golv med høy belastning som industrigolv og golv med mindre belastning slik som i bolighus. Dette vil bli illustrert og kort omtalt. Et annet aspekt ved grunnforholdene er radongasser og hvordan isolering mot disse. Dette vil rapporten ikke gå dypt inn på, men temaet vil bli berørt. 4.2 Referanse Golv på grunnen med ringmur for oppvarmede bygninger. Varmeisolering og 16

19 Isolering av grunn frostsikring Teknisk forskrift setter krav til høyeste gjennomsnittlig U-verdi for golvkonstruksjoner på grunnen i oppvarmet bygning. Slik det fremkommer av tabellen under. 4.3 Formelle krav til isolasjon mot grunnen Dette tilsvarer vanligvis en isolasjonstykkelse på ca. 30 cm i tak, cm i gulv og 20 cm i vegg. Vegger i u-oppvarmede kjellerrom skal ikke ha høyere U-verdi enn 0,80 W/(m²K). Kravet til vegger i rom som oppvarmes til 18 C eller mer, er 0,30 W/(m²K). Den tekniske forskriften gir anledning til å omfordele varmetapet fra en bygning. Kravet til U- verdi for en bygningsdel kan således fravikes hvis mervarmetapet tas inn med tilsvarende bedre isolasjon i en annen bygningsdel. Forskriften krever også at energibruk og effektbehov skal sikre forsvarlig innemiljø. I bygninger som oppvarmes til 20 C eller mer, må golvene isoleres slik at de ikke blir ubehagelig kalde. Overflatetemperaturen på golv i oppholdssonen bør generelt ikke være lavere enn 19 C ved en innetemperatur på 22 C. Tabell 4.3-1Krav til høyeste gjennomsnittlig U-verdi for golvkonstruksjoner på grunnen i oppvarmet bygning. Innetemperatur, T ( C) T < T < T 15 0 < T 10 U-verdi W/(m 2 K) 0,15 0,20 0,30 0,60 Isolasjon må nødvendigvis tåle belastning fra bygg og omkringliggende masser. 17

20 Isolering av grunn Tabell 4.3-2Tabellen under viser trykkfasthet for EPS/XPS. 4.4 Frostsikring av grunn Markisolasjon anbefales generelt i alle deler av landet, men er spesielt viktig i kalde områder for å hindre nedkjøling av grunnen og økt varmetap fra golv og kjellervegger samt for å hindre gjennomfrysning av ringmur. Markisolasjonen skal hindre at frost trenger inn under fundamentet i telefarlig grunn. Bredden skal økes ved hjørner, kalde boder og vindfang. Ringmur og kjellervegger bør ha isolasjon på begge sider innvendig og utvendig, noe som prefabrikerte byggelementer har. Figur Eksempel på frostrikring, med innvendig ringmur isolasjon. Effektiv frostsikring av ringmur og bruk av markisolasjon viser i nyere studier at dette har stor betydning for å senke varmetapet i randsonene og bør derfor generelt benyttes. Randsonen er normalt beregnet til ca. 5 meter og dette betyr at hele golvet mot grunnen er å betrakte som en randsone for eneboliger. 18

21 Isolering av grunn 4.5 Isolasjonsprinsipper mot/til grunnen Fukt i bygningsmassen er noe som må unngås. Isolasjon kan ved feil bruk medvirke til at det dannes fukt i bygningsmassen i golv og vegger i kjeller, dette skyldes da i hovedsak kondens og kapillærtransport. Kondens oppstår når den relative fuktighet er 100 %. Da vil luftfuktighet skilles ut som vann og avsettes på bygningskonstruksjoners kalde side siden kald luft vil holde på mindre luftfuktighet enn varm luft. Dette betyr at dersom det benyttes isolasjon på den varme siden (innvendig) og ikke utvendig vil den kalde siden være bygningskonstruksjonen og fuktighet vil da trenge inn i denne. Dette kan medføre til mugg og soppoppblomstring og andre skader på bygningen. Dersom vil derimot isolere på utsiden også eller kun på utsiden vil den varme siden være den som kan holde på mest luftfuktighet og kondens vil derfor avsettes nær isolasjonens ytterside og bygningskonstruksjonene vil derfor holdes tørre. Isolasjon som benyttes til dette formålet er vanligvis i dag spesialtilpasset for å kunne transportere denne kondensen vekk fra isolasjonsmaterialet, samt at isolasjonsmaterialet i seg selv har en liten evne til opptak av fukt. Isolasjonsevnen blir derfor ikke i nevneverdig grad forringet av denne fukttransporten. I dagens konstruksjoner benyttes mest XPS og EPS til dette som begge er et isoporplastmateriale med et fuktopptak i størrelsesorden som vist under. XPS har for øvrig så lite vannopptak at den kan legges direkte på udrenert grunn. Tabell Fukt opptak for EPS og XPS Kapillærtransport oppstår når porestørrelsen er i størrelsesorden og denne kan være veldig sterk og medføre til en sterk fukttransport. Isolasjonsmaterialene som EPS og XPS som i dag er de 19

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Grindbakken skole DOKUMENTKODE 511990 RIBfy NOT 0001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER KONTAKTPERSON SAKSBEH Trond Schult Ulriksen KOPI ANSVARLIG ENHET 1065 Oslo Energibruk

Detaljer

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk - Fortrolig Rapport Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre Forfatter Sivert Uvsløkk SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner 2015-01-07 SINTEF Byggforsk

Detaljer

Utbygging av soverom i Østli Boligsameie.

Utbygging av soverom i Østli Boligsameie. Østli boligsameie 1 av 8 16/4-2006 Utbygging av soverom i Østli Boligsameie. Utvidelse av soverom mot balkong fra ca. 7m2 til 11m2. Ved henvendelse oppgi referanse S05/01866 til Asker Kommune. Delegasjonssak

Detaljer

MONTERINGSANVISNING ASFALT VINDTETT

MONTERINGSANVISNING ASFALT VINDTETT MONTERINGSANVISNING Asfalt vindtett Oppbevaring/lagring Vindtett-platene skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene eventuelt kondisjoneres slik at fuktigheten omtrent tilsvarer

Detaljer

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig? 1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,

Detaljer

MONTERINGSANVISNING HUNTON VINDTETT

MONTERINGSANVISNING HUNTON VINDTETT MONTERINGSANVISNING HUNTON VINDTETT TG 2002 HUNTON VINDTETT Oppbevaring/lagring Hunton Vindtettplatene skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene eventuelt kondisjoneres slik

Detaljer

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Fagkonferansen: SvømmehallKompetanse 2012 Prosjektering av nye svømmeanlegg (3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Firs Hotel Ambassadeur, Drammen, 6. mars

Detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer Nye energikrav nye løsninger Norsk bygningsfysikkdag 2007 28.11.2007 Thon Hotel Opera, Oslo Nye anbefalinger fra Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Innhold Nye energikrav Byggforskserien Beregningsmodul

Detaljer

Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus

Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus Peter Blom SINTEF Byggforsk Nasjonalt fuktseminar 21.4.2010 SINTEF Byggforsk 1 Krav til lufttetthet - småhus Lekkasjetall oms./h Byggeforskrift

Detaljer

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner?

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner? Dagens og fremtidens bygninger Arkitektur, Energi og Miljø Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av konstruksjoner? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer Teknisk vinteruke 2007: NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Leder Kunnskapssystemer

Detaljer

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre

Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre Nye krav til høyisolerte konstruksjoner og fuktsikre løsninger Mer isolasjon og tettere bygninger konsekvenser? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk Faggruppen for Bygg og Anlegg, FBA Ingeniørenes

Detaljer

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge

Detaljer

KONSTRUKSJONER BRANN LYD VARME OKTOBER 2013 BYGG

KONSTRUKSJONER BRANN LYD VARME OKTOBER 2013 BYGG KONSTRUKSJONER BRANN LYD VARME OKTOBER 2013 BYGG PÅ INNSIDEN AV NORGE Barskt, værhardt og skiftende. Fra by til ytterste utpost. Vi kjenner Norge fra innsiden, og vi er alltid nær kundene våre. Våre produkter

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

Nye krav Fuktsikre løsninger

Nye krav Fuktsikre løsninger Dagens og fremtidens bygninger Sesjon 1: Klima, Energi og Miljø Nye krav Fuktsikre løsninger Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene NTNU, Trondheim 8. januar 2010 Sintef 1 Energibruk

Detaljer

WINDPROOF DALTEX FNS 125

WINDPROOF DALTEX FNS 125 presenterer WINDPROOF DALTEX FNS 125 dampåpen kombinert undertak / vindsperre. www.filtex.no TG 2375 LEGGEANVISNING FOR DALTEX FNS 125 VINDSPERRE PÅ VEGG OG DAMPÅPENT UNDERTAK 1. Generelt 1.1 Krav i TEK

Detaljer

E3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI

E3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI 25 E3 BEREGNING AV VARMEMOTSTAND OG U-VERDI 3.1 BEREGNINGSMETODE Som det fremgår av kap. 1.2 inngår U-verdiberegninger i dokumentasjonen av en bygnings energibruk uansett hvilken dokumentasjonsmetode som

Detaljer

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema Utfordringer knyttet til nye energikrav Dr.ing. Lars Myhre Fagansvarlig Mesterhus Norge Tema Fuktsikre takkonstruksjoner Yttervegger Ringmur med trinnfri atkomst (universell utforming) Yttervegger mot

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

KONSTRUKSJONER BRANN LYD VARME

KONSTRUKSJONER BRANN LYD VARME KONSTRUKSJONER BRANN LYD VARME Rev. OKTOBER 2014 Erstatter okt. 2013 BYGG PÅ INNSIDEN AV NORGE Barskt, værhardt og skiftende. Fra by til ytterste utpost. Vi kjenner Norge fra innsiden, og vi er alltid

Detaljer

Icopal Ventex Supra Diffusjonsåpent undertak for vertikal montering

Icopal Ventex Supra Diffusjonsåpent undertak for vertikal montering Leggeveiledning Icopal Diffusjonsåpent undertak for vertikal montering Blå katalog: Nr.: 1024 Mai 2016 Produktinformasjon Icopal er et diffusjonsåpent undertak for vertikal montering. Leveres i bredde

Detaljer

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Peter Blom, SINTEF Byggforsk Peter.blom@sintef.no www.sintef.no Innledning Stadig bedre varmeisolerte bygningsdeler er viktige

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

Trebjelkelag mot kaldt loft

Trebjelkelag mot kaldt loft - TB-02 Trebjelkelag mot kaldt loft Trebjelkelag mot kaldt loft u/ isolering og dampsperre Etterisolering på overside Generelt Dette arbeidet utføres på loft, og forutsetter god atkomst for personer og

Detaljer

Primo Underlag. Diffusjonsåpent underlagsbelegg med selvklebende omlegg. Leggeveiledning for horisontal montering

Primo Underlag. Diffusjonsåpent underlagsbelegg med selvklebende omlegg. Leggeveiledning for horisontal montering Primo Underlag Diffusjonsåpent underlagsbelegg med selvklebende omlegg Leggeveiledning for horisontal montering Blå katalog: Nr.: 1024 Mai 2015 Produktinformasjon Primo Underlag med selvklebende omlegg

Detaljer

8-21 Energi og effekt

8-21 Energi og effekt 8-21 Energi og effekt Det er tre måter som kan brukes for å vise at bygningen tilfredsstiller det generelle forskriftskrav om at lavt energiforbruk skal fremmes. Energiramme Hovedmetoden er beregninger

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Presentasjon av Norsk Celluloseisolasjon AS

Presentasjon av Norsk Celluloseisolasjon AS Presentasjon av Norsk Celluloseisolasjon AS NO 847 774 762 MVA www.isofiber.no Norsk Celluloseisolasjon AS Litt historie, og dagen i dag: Norsk Celluloseisolasjon AS ble etablert i 1988, og har siden produsert

Detaljer

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt

Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt 1 Fuktkonsekvenser av økt isolasjonstykkelse -resultater fra et forskningsprosjekt Stig Geving, professor Institutt for bygg, anlegg og transport Klimax frokostmøte, 15.feb 2011 Dokkhuset, Trondheim 2

Detaljer

520.308. Byggforskserien. Yttervegger og tak i trehus med 30 minutters brannmotstand. 0 Generelt. 1 Generelle krav og anbefalinger

520.308. Byggforskserien. Yttervegger og tak i trehus med 30 minutters brannmotstand. 0 Generelt. 1 Generelle krav og anbefalinger Byggforskserien Yttervegger og tak i trehus med 30 minutters brannmotstand Byggdetaljer november 2010 520.308 0 Generelt 01 Innhold Denne anvisningen viser utførelse av yttervegger og tak med 30 minutters

Detaljer

BYGG SLIK. Etterisoler loftsbjelkelaget. med løsull med plater fra undersiden

BYGG SLIK. Etterisoler loftsbjelkelaget. med løsull med plater fra undersiden STIG RENSTRÖM Foto & Layout AB 2011 1 Rekv.nr 3037NO desember 2011 BYGG SLIK Etterisoler loftsbjelkelaget med løsull med plater fra undersiden Informasjonen i denne brosjyren er en beskrivelse av de vilkårene

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

MONTERINGSRÅD FORENKLET UNDERTAK VENTI-TAK VENTI-TAK PLUSS FOXX PLUS VITAXX PLUS HALOTEX RS10 TAK

MONTERINGSRÅD FORENKLET UNDERTAK VENTI-TAK VENTI-TAK PLUSS FOXX PLUS VITAXX PLUS HALOTEX RS10 TAK MONTERINGSRÅD FORENKLET UNDERTAK VENTI-TAK VENTI-TAK PLUSS FOXX PLUS VITAXX PLUS HALOTEX RS10 TAK OKTOBER 2014 Kombinert undertak og vindsperre monteres slik at undertaket både danner et lufttett og vanntett

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2014

Nasjonalt Fuktseminar 2014 Nasjonalt Fuktseminar 2014 Radonsikring Hvordan unngår man at det oppstår fuktskader? John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Fukt og radonsikring Generelt om radon Regelverk

Detaljer

MONTERINGSANVISNING Hunton Undertak

MONTERINGSANVISNING Hunton Undertak MONTERINGSANVISNING Hunton Undertak TG 2190 HUNTON UNDERTAK 1 Oppbevaring/lagring Hunton undertak skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene evt. kondisjoneres slik at fuktigheten

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

Drensplate. Stopper fukt. Kapillær brytende. Effektiv drenering. Enkel å montere

Drensplate. Stopper fukt. Kapillær brytende. Effektiv drenering. Enkel å montere Drensplate I s o l e r e n d e d r e n s p l a t e 1 1 4 Stopper fukt Kapillær brytende Effektiv drenering Enkel å montere E n e r g i b e s p a r e n d e b y g g i s o l a s j o n E n d e l a v S u n

Detaljer

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Marius Kvalvik, Siv.Ing. 1 Litt om SINTEF og SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningskonsern ble til i 2007 som en fusjon mellom NBI (Norges Byggforskningsinstitutt)

Detaljer

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. Isolasjon og tetthet. tth t Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk - fukt FUKT november 09 K.Grimnes, 2009 2 Bygningsfysikk - fukt Fukt i bygg kan komme fra flere steder:

Detaljer

YT-01 - YT-04 Isolerte tak

YT-01 - YT-04 Isolerte tak YT-01 - YT-04 Isolerte tak YT-01 Sperretak m/ vindsperre og luftet sjikt Innvendig etterisolering Ingen omfattende utvendige tiltak Generelt Gjelder for takkonstruksjoner der undertak og vindsperre er

Detaljer

Nye energikrav til bygninger Hvordan gjør vi det i småhus?

Nye energikrav til bygninger Hvordan gjør vi det i småhus? Nye energikrav til bygninger Hvordan gjør vi det i småhus? - varmeisolering - vinduer - lufttetting - fukt - detaljløsninger Siv.ing Sivert Uvsløkk, Bygningsmaterialer og konstruksjoner, Trondheim Foredrag

Detaljer

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk Energitiltak: mulig skadeårsak Nasjonalt fuktseminar 2011 Sverre Holøs, Sintef Byggforsk 1 Ja, vi må redusere energibruken 2 Forget the polar bears, can Al Gore save Santa? James Cook Energitiltak: en

Detaljer

MONTERINGSRÅD HALOTEX VINDSPERRE W25 HALOTEX VINDTETT W5 VEGG

MONTERINGSRÅD HALOTEX VINDSPERRE W25 HALOTEX VINDTETT W5 VEGG MONTERINGSRÅD HALOTEX VINDSPERRE W25 HALOTEX VINDTETT W5 TAK VEGG VEGG NOVEMBER 2014 GENERELL INFORMASJON GENERELT Vindsperre benyttes på utsiden av veggen for å hindre at vinden blåser gjennom isolasjonen,

Detaljer

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Tysk definisjon: Komfortabelt inneklima kan oppnås uten spesielt oppvarmingssystem

Detaljer

Feilfrie bygg Er det realistisk?

Feilfrie bygg Er det realistisk? Feilfrie bygg Er det realistisk? Løsninger for tak, yttervegger og konstruksjoner mot terreng og våtrom Prinsipper for oppbygging Kursdagene ved NTNU, 6. 7. januar 2009 Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF/Byggforsk

Detaljer

KRAV TIL INNREDNING AV LOFT I LANDÅS BOLIGSELSKAP AS

KRAV TIL INNREDNING AV LOFT I LANDÅS BOLIGSELSKAP AS 1 Generelt For å unngå problemer med fukt og sopp er det svært viktig å kjenne til takets oppbygning og hva som kan gjøres fra innsiden. Dette er både i beboers og boligselskapets interesse. 2 Oppbygning

Detaljer

Etterisolering av bygninger. Løsninger - Anbefalinger

Etterisolering av bygninger. Løsninger - Anbefalinger Etterisolering av bygninger Oppgradering til lavenergistandard Løsninger - Anbefalinger Trond Bøhlerengen, Byggmakker fagdag januar mars 2009 1 Byggforskserien Papir CD Internett bare må ha det. Fortløpende

Detaljer

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway PEP Norway Introduksjon Hva er PEP? PEP, som står for Promotion of European Passive Houses er et Europeisk samarbeidsprosjekt støttet av EU-kommisjonen - Directorate General for Energy and Transport. Hvorfor

Detaljer

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD Forutsetninger - Bygningskategori: Sykehjem - Energiforsyning: Fjernvarme(dekker 100 % av all oppvarming) og

Detaljer

Termografi som et verktøy i FDV

Termografi som et verktøy i FDV Vedlikehold av bygninger, juni. 2013 Rolf Ekholt Termografi som et verktøy i FDV Termografi kan brukes til så mangt Fuktsøk i kompakte konstruksjoner 04.06.2013 Med kompetanse for det øyet ikke ser 2 Flate

Detaljer

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Agenda Definisjoner Prosjektmål Prosjekteringsprosess Status nå Byggetekniske løsninger Energiresultater Definisjoner

Detaljer

Kuldebroer. Foredrag ved Norsk Bygningsfysikkdag 30. november 2006. Siv. ing. Håkon Einstabland. SINTEF Byggforsk

Kuldebroer. Foredrag ved Norsk Bygningsfysikkdag 30. november 2006. Siv. ing. Håkon Einstabland. SINTEF Byggforsk Kuldebroer Foredrag ved Norsk Bygningsfysikkdag 30. november 2006 Siv. ing. Håkon Einstabland Avdeling for materialer og konstruksjoner, Oslo 1 Hva er en kuldebro? Definisjonen er gitt i NS-EN ISO 10211-1

Detaljer

Nå med nye energikrav Den lille lune Mai 2007 Den lille lune Innhold Internett Produktguide Produktguide Konstruksjonsguide Inneklimaguide Brosjyretjeneste Beregningsprogrammer Beregningsprogrammer Beregningsprogrammer

Detaljer

Innhold Byggeforskriftene Lyd- og brannisolering Isolering i grunnen Isolering av vegger Isolering av tak Aktuelle produkter for hytteisolering

Innhold Byggeforskriftene Lyd- og brannisolering Isolering i grunnen Isolering av vegger Isolering av tak Aktuelle produkter for hytteisolering Isolering av hytter Innhold Byggeforskriftene.......................3 Lyd- og brannisolering...................3 Isolering i grunnen.......................4 Isolering av vegger......................7 Isolering

Detaljer

Opprustning mot passivhusstandard

Opprustning mot passivhusstandard Opprustning mot passivhusstandard Bergensk bærekraft tre og nye utfordringer til byggebransjen Konferanse i Bergen, 4. juni 2010 Arkitekt Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger

Detaljer

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11 Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11 Hans Olav Vestlie Fagsjef Bygg Agenda Seminar Energilekkasjer misbruk av energi! Byggtermografering Trykktesting Termografering

Detaljer

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller GRUNNMUR GUIDEN Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller HVORFOR GRUNNMUR? Alle bygg trenger et fundament som trygt overfører vekten av bygget til grunnen. Fundamentet skal utformes

Detaljer

Tilstandskontroll av konstruksjoner

Tilstandskontroll av konstruksjoner Tilstandskontroll av konstruksjoner Funksjonskrav varmeisolasjon fuktsikring lyd brann ventilasjon bæreevne 03.09.2003 1 Kort om krav i lov og forskrift 1924-1997 Lov av 1924: Fokus på styrke og brann,

Detaljer

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Thor E. Lexow, 25. oktober 2012 NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger - FORMÅLET MED STANDARDEN - BAKGRUNSSIMULERINGER OG ANALYSER - SAMMENLIGNING MED TEK10 - HVORDAN BRUKE STANDARDEN? Hvem

Detaljer

MONTERINGSANVISNING HUNTON UNDERTAK

MONTERINGSANVISNING HUNTON UNDERTAK MONTERINGSANVISNING HUNTON UNDERTAK 18 / 25 UTNO - 06/16 TG 2190 HUNTON UNDERTAK TM Oppbevaring/lagring Hunton Undertak TM skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene evt. kondisjoneres

Detaljer

Snekker. vedlegg og sjekkliste

Snekker. vedlegg og sjekkliste vedlegg og sjekkliste Fukt og energisikring av Kompaktmur tek10 med inntrukket bjelkelag VEDLEGG 1 198 100 5048 Permanent svill 198 mm monteres før sprøyting Sponplate VEGGPLATE 13 mm DAMPSPERRE SOM FESTES

Detaljer

Energiøkonomisk isolering av VVS-anlegg

Energiøkonomisk isolering av VVS-anlegg Energiøkonomisk isolering av VVS-anlegg Når det gjelder enøk-råd fra energiselskaper ser man dessverre at de altfor ofte er ensidig opptatt av de omkringliggende faktorer i stedet for å gå rett på kilden.

Detaljer

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS

FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE FORSKALINGSBLOKKER 01-04-2011 1 (10) Oppdragsgiver Multiblokk AS 1 (10) FORSKALINGSBLOKKER Oppdragsgiver Multiblokk AS Rapporttype Dokumentasjon 01-04-2011 FORSKALINGSBLOKKER STATISKE BEREGNINGER PROSJEKTERING OG UTFØRELSE PROSJEKTERING OG UTFØRELSE 2 (10) Oppdragsnr.:

Detaljer

SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer BKS

SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer BKS Kunnskapssystemer BKS Byggforsk God Prosjekteringsledelse Onsdag 10.04.2013 Elisabeth Bjaanes Merethe Solvang 1 Byggforsk Konsernområde i SINTEF 250 personer Oslo/Trondheim Fem avdelinger SINTEF Certification

Detaljer

262.20.06 RADONMEMBRAN BRUKSKLASSE A, B, C

262.20.06 RADONMEMBRAN BRUKSKLASSE A, B, C 262.20.06 RADONMEMBRAN BRUKSKLASSE A, B, C Postnr NS-kode/tekst Enhet Mengde Pris Sum 262.20.06 RADONMEMBRAN - GENERELT Radonmembran legges i forskjellige nivåer og navngis med bruksgruppe A, B eller C.

Detaljer

Isola Lufteprofil System

Isola Lufteprofil System Isola Lufteprofil System Sikrer effektiv ventilering og vindtetting av isolerte skråtak! Tørre og sunne hus! Isola Lufteprofil System Komplett, fleksibelt og energieffektivt! Isola Lufteprofil System er

Detaljer

Energieffektive løsninger Veggoppbygging

Energieffektive løsninger Veggoppbygging Energieffektive løsninger Veggoppbygging Sigurd Eide Norsk Treteknisk Institutt, www.treteknisk.no Hvem er Sigurd Eide: Ansatt på Treteknisk Institutt, avdeling Bygg-og Marked Arbeidsområder: Trekonstruksjoner,

Detaljer

Robust Envelope Construction Details

Robust Envelope Construction Details ROBUST Robust Envelope Construction Details for Buildings of the 21st Century av Vivian Meløysund, SINTEF Byggforsk Norsk bygningsfysikkdag 2011 29. november 2011 1 ROBUST (2008 2012) FoU-prosjekt støttet

Detaljer

Det er faktafeil i deres definisjon av eiendommen.12/2

Det er faktafeil i deres definisjon av eiendommen.12/2 Balsfjord kommune Plan og Næring Deres Saksbehandler Marit S Figenschau Deres ref 2014/651-10187/2014 arkivkode : 12/2/L42 av dato 21.09.2014 Anny E Hansen Innelvveien 163 9107 Kvaløya Og Ansvarlig søker,prosjekterende

Detaljer

Rapport ved. Grindhaugveien 65, Gnr.106 Bnr.618 5259 Hjellestad. 24.02.2016. Eriksen Byggkontroll AS

Rapport ved. Grindhaugveien 65, Gnr.106 Bnr.618 5259 Hjellestad. 24.02.2016. Eriksen Byggkontroll AS Rapport ved Grindhaugveien 65, Gnr.106 Bnr.618 5259 Hjellestad. 24.02.2016 Eriksen Byggkontroll AS Rapport for tetthetskontroll m/termografering ved Grindhaugveien 65, Gnr.106 Bnr.618 5259 Hjellestad.

Detaljer

MONTERINGSANVISNING HUNTON SUTAK HUNTON SUTAK

MONTERINGSANVISNING HUNTON SUTAK HUNTON SUTAK MONTERINGSANVISNING HUNTON SUTAK HUNTON SUTAK Anvendelse Hunton Sutak er en 3,2 mm hard trefiberplate, og benyttes som forenklet undertak til både kalde- og varme takkonstruksjoner. Hunton sutak har profilert

Detaljer

Isola Veggsystem. Isola Svillemembran, Isola Stag, Isola Museband og Soft Vindsperre Tak/vegg. Tett og pustende - sikre detaljer. Tørre og sunne hus

Isola Veggsystem. Isola Svillemembran, Isola Stag, Isola Museband og Soft Vindsperre Tak/vegg. Tett og pustende - sikre detaljer. Tørre og sunne hus Isola Veggsystem 4:100 Feb. 2006 Erst. jan-05 Isola Svillemembran, Isola Stag, Isola Museband og Soft Vindsperre Tak/vegg Tett og pustende - sikre detaljer Tørre og sunne hus Isola Veggsystem. Sikker vindtet

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2015

Nasjonalt Fuktseminar 2015 Nasjonalt Fuktseminar 2015 Moduler på ringmur. Nye kryperomsanvisninger John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Nye kryperomsanvisninger. Moduler på ringmur Kryperom Utfordringer

Detaljer

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN

Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN Nye energikrav til yrkesbygg Dokumentasjon iht. NS3031 Beregningsverktøy SIMIEN 16.april 2009, Nito, Oslo Catherine Grini SINTEF Byggforsk 1 NS 3031 - Forord Standardens kompleksitet og omfang tilsier

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

glava extrem Slankere konstruksjoner og flere kvadratmeter

glava extrem Slankere konstruksjoner og flere kvadratmeter glava extrem Slankere konstruksjoner og flere kvadratmeter tar vare på miljøet en ny standard innen isolasjon Glava Extrem representerer en helt ny standard innen isolasjon. Den har bedre isolasjonsevne

Detaljer

Bygningsfysikk badeanlegg

Bygningsfysikk badeanlegg Badeteknisk messe 04.03.2009 Fred Solvik Avdeling Spesialfag Bygg, Oslo Utfordringer mht klimaskiller: Høy temperatur og luftfuktighet Glassarealer Stort varmetap Luftlekkasjer/kondens Kuldebroer / overflatetemperaturer

Detaljer

Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker. Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs 2013-04-09

Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker. Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs 2013-04-09 Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs 2013-04-09 Pål Kjetil Eian RIF-godkjent rådgiver i Bygningsfysikk Seksjonsleder

Detaljer

Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi

Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi Seminar 9. mars 2016. Brygger og andre kaldhus. Ellen M Devold, Høyer Finseth as Punkter for å lykkes Utgangspunkt hva har vi?

Detaljer

3.3. 258 Gyproc Håndbok Gyproc Prosjektering. Yttervegger. Innledning. 3.3.11 Gyproc THERMOnomic

3.3. 258 Gyproc Håndbok Gyproc Prosjektering. Yttervegger. Innledning. 3.3.11 Gyproc THERMOnomic .11 Gyproc THERMOnomic Innledning Gyproc Thermonomic er betegnelsen for en rekke stålprofiler og tilbehør for yttervegger. Stendere og skinner er slisset i livet for å minimere varmeledning. Lettbyggeteknikken

Detaljer

Tilstandsanalyse av utvendige overflater

Tilstandsanalyse av utvendige overflater Tilstandsanalyse av utvendige overflater Sverre Holøs SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn Del av forskningsstiftelsen SINTEF Forskning, Sertifisering, i

Detaljer

Informasjonsmøte 1.november 2012

Informasjonsmøte 1.november 2012 Stokka i Stavanger Informasjonsmøte 1.november 2012 Informasjonsmøtet er ment som informasjon til beboerne fra det SBBL og styret har utredet av saker innen fukt i kjellerne og lekkasje fra takene. Dette

Detaljer

Praktisk TØMRERARBEID

Praktisk TØMRERARBEID F R A N K B E R G Praktisk TØMRERARBEID Kapittel 1 Legging av bjelkelag 1.2 Dimensjonering av bjelker Dimensjonering av bjelkelaget og valg av materiale er viktig for et vellykket resultat med et stabilt

Detaljer

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca Revisjon av energikrav i TEK 2007 (hovedsakelig 8-2 Energibruk) Konsekvenser for maxit Leca Håndverksmur AS - medlemsmøte 23-25. mars 2007, Bergen v /John Christian Forester, Murhusavd. maxit as 1 Tidsplan:

Detaljer

Kuldebroer Kontroll med kuldebroer - kuldebroatlas

Kuldebroer Kontroll med kuldebroer - kuldebroatlas Kuldebroer Kontroll med kuldebroer - kuldebroatlas Arild Gustavsen Generalforsamling, Isolasjonsprodusentenes Forening, 2007. 1 Innhold Bakgrunn Kuldebroprosjekt ved Beregning av kuldebroverdien (lineær

Detaljer

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen?

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen? TENK SMART NÅR DU REHABILITERER Hvordan heve komforten og senke strømregningen? REDUSER VARMETAPET Etterisolering gir lavere energiutgifter, bedre komfort og øker verdien på boligen din. ISOLERING Loft

Detaljer

Tilstandsanalyse av utvendige overflater

Tilstandsanalyse av utvendige overflater Tilstandsanalyse av utvendige overflater Sverre Holøs SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn Del av forskningsstiftelsen SINTEF Forskning, Sertifisering, Kompetanse,

Detaljer

1/9. OPPLYSNINGER Undelstad Huseierlag har engasjert OPAK AS v/jan Skau for rådgivning ved planlegging og rehabilitering av takene.

1/9. OPPLYSNINGER Undelstad Huseierlag har engasjert OPAK AS v/jan Skau for rådgivning ved planlegging og rehabilitering av takene. 1/9 A-125321 UNDELSTADVEIEN OG UNDELSTAD TERRASSE DATO: 09.04.2014 NOTAT O- 1 FRA BEFARING AV TAK INNE OG UTE OPPLYSNINGER Undelstad Huseierlag har engasjert OPAK AS v/jan Skau for rådgivning ved planlegging

Detaljer

Passivhus Framtidas byggestandard?

Passivhus Framtidas byggestandard? Passivhus Framtidas byggestandard? Forum Fornybar Molde, 8. desember 2011 Arkitekt og forsker Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Forhåndsannonsert trinnvis skjerpelse Fra KRDs arbeidsgruppe

Detaljer

sokkelelement Sokkelelement til hus, hytte og andre bygg Mer om Benders www.benders.no

sokkelelement Sokkelelement til hus, hytte og andre bygg Mer om Benders www.benders.no BENDERS sokkel sokkelelement Sokkelelement til hus, hytte og andre bygg Mer om Benders www.benders.no Holdbart og isolert med høyeste kvalitet FINT, TRYGT OG HOLDBART Våre Sokkelelementer har en børstet

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! A FOR ET SUNT INNEMILJØ Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser,

Detaljer

sokkelelement Sokkelelement til hus, hytte og andre bygg Mer om Benders www.benders.no

sokkelelement Sokkelelement til hus, hytte og andre bygg Mer om Benders www.benders.no BENDERS sokkel sokkelelement Sokkelelement til hus, hytte og andre bygg Mer om Benders www.benders.no Holdbart og isolert med høyeste kvalitet FINT, TRYGT OG HOLDBART Våre Sokkelelementer har en børstet

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Jackon Radonsperre system

Jackon Radonsperre system Monteringsanvisning Jackon Radonsperre system G R U N N Tilfredsstiller byggeforskriftenes krav til tiltak mot radon Sunt og trygt inneklima Gjennomtestet og godkjent system Ingen krav til sertifisering

Detaljer

VINDSPERRE OG UNDERTAK. for bruk i diffusjonsåpne konstruksjoner

VINDSPERRE OG UNDERTAK. for bruk i diffusjonsåpne konstruksjoner VINDSPERRE OG UNDERTAK for bruk i diffusjonsåpne konstruksjoner Scan SCAN AIRSTOP 115 VINDSPERRE Funksjon Scan Airstop 115 er en dampåpen vindsperre. Den skal danne et lufttett sjikt på utsiden av varmeisolasjonen

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Sivert Uvsløkk 1 Viktige mål ved bygging av hus: God inneluft Lav fuktrisiko Lavt energibehov Det oppnår vi

Detaljer