Dette er en del av meg; Geir Holm
|
|
- Erna Davidsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Dette er en del av meg; Geir Holm 20 års erfaring som journalist, programleder, produsent, reportasjeleder og redaktør i avis, radio og tv. 15 års erfaring som kommunikasjonsrådgiver. Partner i Talk Consulting - jobber med identitetsbygging.
2 FARLIG AVFALL
3 FARLIG AVFALL
4 For så kommer disse; Anlegg for farlig avfall anmeldt for lovbrudd (Stavanger Aftenblad, VG Nett) Avfallsanlegg bryter loven (Aftenposten) Stygge avfallstall (Arbeidsmiljøsenteret) Alvorlige lovbrudd ved anlegg for farlig avfall (Business Q4) Avdekket alvorlige lovbrudd ved avfallsanlegg (NRK) Alle headingene er fra ulike norske medier i går..
5 Utgangspunktet er dere selv; Farlig avfall ble håndtert i strid med regelverket ved 123 av 149 kontrollerte mottaksanlegg (82 %). Aksjonen avdekket; 56 % prosent av anleggene bryter reglene for mottakskontroll. 48 % bryter reglene for håndtering av farlig avfall. 50 % har ikke god nok internkontroll.
6 Dette handler ikke bare om OMDØMMET til hver enkelt virksomhet, men til hele BRANSJEN.
7 Dette påvirker omdømmet Resultater stemmer de med mål og forventninger? Ansatte hvor mange er ambassadører? Ledernes opptreden eksemplets makt! Jungeltelegrafen hva sies om virksomheten? Reklame og markedsføring hva sier vi at vi er? Og er vi det? Liv og lære Håndtering av kriser hva ser alle at vi gjør? Media god eller dårlig medieomtale?
8 Dette påvirker OMDØMMET
9 Bygge OMDØMME Utgangspunktet for å lykkes og få bedre resultater er hovedhensikten bak et godt OMDØMME. Virksomheter med et godt omdømme får lettere støtte fra omgivelsene. Et solid omdømme kan minske skadevirkningene av en krise, og det gjør det lettere å komme seg ovenpå igjen, selv om tilliten er svekket. Vi kan se fellestrekk mellom et godt omdømme og en god helse, der en sunn og sterk person blir raskere frisk enn en med dårlig allmenntilstand.
10 Omdømme er viktig Kunder tillit. Ansatte motivasjon, stolthet, effektivitet. Rekruttering tiltrekke seg de beste. Samarbeidspartnere troverdighet, posisjon. Politikere/myndigheter setter rammebetingelser. Media påvirker alle de ovennevnte.
11 Påvirkning All kommunikasjon er i en eller annen forstand påvirkning. Vi ønsker å påvirke andre til å tro på oss. Bevisst kanskje mest ubevisst bruker vi en rekke ulike grep for å påvirke andre.
12 Budskap = retorikk Budskap Målgruppen(e) Tydelig / forståelig Argumenter Relevante, akseptable og holdbare Etos, logos, patos Etos (preget eller karakteren over ordene/teksten) Logos (de logiske ordene) Patos (ord som appellerer til det emosjonelle) Bevis Sammenligning, statistikk, sitat og eksempler
13 Strategisk verktøy PR (redaksjonell omtale) - strategisk verktøy for omdømmebygging. Tiltakene må forankres i virksomhetens identitet (visjon, misjon verdier og mål). Kommunikasjonstiltakene må spille sammen med andre markedstiltak. Kommunikasjonsrådgiverne er strategiske rådgivere ikke sekretærer. Konsekvens: Kommunikasjonsrådgiverne skal ha plass i ledergruppa.
14 Hvorfor medieomtale? Markedsføre Informere Debattere Påvirke Etterlate inntrykk Omdømme
15 Synlighet vs troverdighet Uoppdaget Unik Figuren viser at synlighet ikke er det samme som troverdighet. Dog blir ingen unike uten en kombinasjon av begge deler. Troverdighet Ukjent Uønsket Ligger du høyt til venstre i matrisen kan det hende du bør bli mer synlig for å øke troverdigheten og gjennomslagskraften ytterligere. Ligger du lavt og til høyre i matrisen, bør du kanskje ta et hvileskjær i forhold til opptredener i det offentlige rom. Synlighet
16 Hvem/hva skal ut?
17 Omdømme Meget troverdig Uoppdaget Unik Lite synlig Svært synlig Ukjent Uønsket Lite troverdig
18 Hvorfor har man medier? Informere Korrigere Markedsføre Debattere Kommunisere Kritisere Overvåke makthavere Talsrør for mannen i gata Den fjerde statsmakt Vaktbikkjer Underholdning Historieskrivere
19 Det norske mediebildet Nettaviser sender ut nyheter kontinuerlig. Radio og TV sender direkte fra hele landet ved store hendelser. Hendelse og publisering skjer omtrent samtidig. Mediene påvirker hendelsesforløpet. Konkurransen mellom mediene er hardere. Avisene må finne nye vinklinger og annet innhold. Journalistene er mer pågående. Journalistikken skjer mer på forbrukernes premisser. Det viktigste er å være først. Det nest viktigste er å underholde.
20 Sosiale medier Facebook, Twitter og ulike blogger. Medier som har sterk påvirkningskraft, og går utenom de tradisjonelle mer kontrollerte kommunikasjonskanalene. Hvermannsen kan påvirke, sette i gang ulike kampanjer osv. Kanaler som vi må forholde oss til i sterkere grad i årene som kommer.
21 Konsekvenser av mediebildet Medietrykket er hardere i negative saker. Det er vanskeligere å nå fram med positive nyheter (uten å gi dem eksklusivt). Mediene blir mer og mer spesialiserte. Mediene påvirker hendelsesforløpet. Pressemeldinger og pressekonferanser har endret funksjon og viktighet.
22 Media en nødvendig omvei Media Avsender Publikum Du må vite så mye om medienes prioriteringer og arbeidsmetoder at du både greier å få budskapet inn og ut igjen med mest mulig av meningsinnholdet i behold.
23 Hva husker vi? 10 % av det vi leser. 20 % av det vi hører. 30 % av det vi ser. 50 % av det vi hører og ser samtidig. 90 % av det vi ser og gjør samtidig. Dette viser at tv har fem ganger så sterkt gjennomslagskraft som skriftlig redegjørelse. Det forteller også at du har % sjanse for å endre oppfatning hos en som er uenig med deg!
24 Hvordan jobber redaksjonene? Redaksjonene vil ha dagsferske nyheter. Redaksjonene vil ha flest mulig saker eksklusivt. En sak som spilles inn tidlig på dagen har større sjanser for å komme på trykk. Unntaket er er hvis den er felles for alle medier, og blir tømt i radio og tv i løpet av dagen. Saker som kommer like før deadline om kvelden blir i beste fall bare en notis. Unntaket er store hendelsesnyheter som drap, statsministerens avgang etc. de øker dimensjonene fordi de er ferske! Det er lettest å få på saker tidlig i uka fordi det skjer lite i helgene.
25 Journalistens verktøykasse Hvem Hva Hvor Når Hvorfor Hvordan Hva nå Alle spørsmålene er like viktige. Det er vinklingen som avgjør prioriteringen.
26 HJELP journalisten RINGER! Svar ALDRI uforberedt på spørsmål fra journalister. Be om å ringe tilbake så fort du kan. Prøv å få vite mest mulig om hva saken dreier seg om. Drøft saken med informasjonsansvarlig eller en kollega. Avklar om du/dere i det hele tatt skal stille opp til intervju.
27 HJELP journalisten RINGER! Finn riktig avsender. Bestem deg for hovedfokus hvem er det viktigst å nå fram til? Prioriter to-tre hovedbudskap som du uansett skal ha fram. Avklar hva du vil/kan svare på. Forbered deg på de vanskelige spørsmålene. Ring tilbake til journalisten. Jo raskere du ringer tilbake til journalisten, jo mer fornøyd blir vedkommende.
28 Dine spørsmål til journalisten Hvem ringer, fra hvilke redaksjon, kontaktdata? Hva kan jeg hjelpe deg med? Hva gjelder saken, kan du gi meg noen stikkord? Hva lurer du konkret på? Kan jeg spørre om hva som er anledningen for at du ringer meg? Hva slags sak har du tenkt å lage? Kan du si meg hvem andre du har snakket med? Er det noe rundt saken jeg burde hatt kjennskap til? Kan jeg få lov til å ringe deg tilbake? Når har du deadline hvor mye haster det?
29 Hvem skal uttale seg? Jo høyere nivå du legger avsender, jo større viktighet tillegger du saken. Journalister ønsker alltid høyest mulig nivå. Informasjonsansvaret bør normalt følge den som har det faglige, operative eller saklige ansvaret. Ved store ulykker med dødsfall og/eller alvorlige skader kan det likevel være nødvendig å toppe laget for å vise tilstrekkelig grad av ansvarlighet. Men ikke topp laget med en gang.
30 Forberedelser til INTERVJU Hvilke opplysninger går vi aktivt ut med? Hvilke opplysninger kan vi gi dersom vi blir spurt? Hvilke opplysninger kan vi gi av hensyn til: Taushetsplikt Konkurransehensyn Personvern Andre hensyn? Hva bør vi fremskaffe av fakta for å underbygge våre standpunkter. Tenk BUDSKAP underbygg med kunnskap! Når du IKKE kan gi opplysninger, bør du alltid begrunne hvorfor!
31 Lag deg en intervjuplan Hvordan skal jeg utnytte denne muligheten til å markedsføre virksomheten? Målgruppe hvem er det jeg skal snakke til hvilken gruppe er viktigst? Mulige spm/relevante områder som jeg kan komme innom/få spørsmål om hvilke er viktigst? De vanskelige spørsmålene og områdene? Er det noe jeg IKKE kan si hvorfor Hva er hovedbudskapet?
32 Fra kunnskap til budskap Fakta Verdi Handling Kunnskap II Alle hovedpunkter Kunnskap I Alle sakens detaljer Budskap Det viktigste Finn eksempler fra kunnskapsnivåene som gir hovedbudskapene substans og troverdighet
33 Redaksjonens beste TIPSER! The unhappy fellow Som virksomheten selv har skapt gjennom: Dårlige tjenester og produkter. Feil markedsføring. Klønete kundebehandling. Klossete personalpolitikk. Som vil bruke alt du sier og gjør mot deg.. Som journalisten kan være kritisk til, men som det ofte er for sent å gjøre noe med! Hvem tror du er eller kan blir The unhappy fellow i din virksomhet?
34 Fagmannen og journalisten Abstrakt konkret Prinsipper hendelser Teoretisk praktisk Skriver for kolleger skriver for oss Nøkternt hendelsesrikt Komplett interessante poenger Nøyaktig, nyansert hovedlinjer, forenklet Detaljert generelt Ferdig når målet er nådd ferdig ved deadline
35 Innsalg av saker Ta kontakt tidlig på dagen med journalisten, eller reportasjelederen. Gi en god begrunnelse for hvorfor saken er viktig: Angår mange Aktualitet i nyhetsbildet Ikke kjent fra før (nyhet) Tenk salg Attention lytt til journalistens behov (en god sak). Interest sannsynliggjør at du kan dekke behovet. Desire tilby fakta, bilder og eksempler. Action skap forpliktelser ved å avtale møte/ny telefon. Følg opp saken Ring opp journalisten etter et par dager og spør om han trenger mer informasjon.
36 Gode tips Bruk debattsidene gjerne med lokal avsender. Bruk lokale medier og fagpresse. Gi mediene sakene eksklusivt. Tenk som en journalist, saken skal være enkel, riktig og interessant framstilt. Unngå pressmeldinger, men forbered din sak slik at du har noe å gi journalisten elektronisk. Lag en plan og prioriter de viktigste innspillene og de viktigste kanalene for hvert utspill. Bruk nettsider.
37 Under intervjuet Bruk enkelt og lettfattelig språk. Bygg broer. Hold deg til fakta unngå karakteristikker. Framfør hovedbudskapet ditt i én setning i starten. Ikke bli med på journalistens spekulasjoner lukk spørsmålene. Ikke vær redd for å be journalisten utdype uklare spørsmål.
38 Under intervjuet Unngå å si ingen kommentar det virker ofte som en bekreftelse. Si heller: Det kan jeg ikke svare på. Begrunn hvorfor du ikke kan gi alle opplysninger. Regn med at alt du sier blir brukt. Gjenta dine hovedbudskap i én setning til slutt. Evaluer din egen innsats i ettertid hva gikk bra og mindre bra?
39 IKKE spekuler LUKK spørsmålene! Geografi Her jeg er nå har jeg dessverre ikke tilgang Kompetanse - Dette ligger utenfor mitt fagområde Tid På nåværende tidspunkt er det ikke mulig Kunnskap Så vidt jeg vet er at dette er Praksis Vår erfaring er at dette er... Generalisering Det er alltid en utfordring å skulle Isolasjon Dette er i strid med bedriftens Forbehold Dersom dette er riktig
40 Hva er en nyhet? Det som avviker fra det normale Kjendiseri Sex Rasisme Vold Idrett/sport Det normale er at det meste går bra Derfor blir nyheter ofte negative Unntaket er når alt er galt
41 Nyhetsverdien øker med Kjendiser Barn Dyr Status Det offentlige Den lille mann Klokka Eksklusivitet Kontraster Hemmelighold!
42 Vær Varsom - hovedpunkter Skal beskytte enkeltmennesker mot skadelig, krenkende omtale. Pressen skal verne om sine kilder. Gjør premissene klar for intervjusituasjonen Det bør klart framgå at uttaleser som gis kan bli offentliggjort Skjult kamera og overrumpling er nødløsninger. Ta særlig hensyn overfor personer som ikke kan forventes å være klar over virkningene av sine egne uttalelser De som utsettes for sterke beskyldninger skal ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger Beklag feil snarest mulig BRUK paragrafene aktivt snakk det språket mediene forstår.
43 Fotografering dine rettigheter Fotografiloven gjelder publisering av bildene ikke selve fotograferingen Visse former for publisering krever objektets samtykke, f. eks. kommersiell bruk 15 åpner imidlertid for stor grad av skjønn. Eit fotografi kan gjevast att og visas fram offentleg utan samtykke av den biletet er av: Når biletet har aktuell og ålmenn interesse. Når biletet av personen er mindre viktig etter hovedinnhaldet i biletet. Når biletet synar møtelydar, folketog i friluft eller tilhøve og hendingar som har ålmenn interesse. Både fotografering og publisering kan dog rammes av 390 i straffeloven krenking av privatlivets fred.
44 Uriktige opplysninger i media Ta alltid kontakt med journalisten direkte Vent med å ring til irritasjonen har lagt seg Hold en vennlig og høflig tone Fremhev gjerne noe positivt som en innledning, men kom raskt til saken Påvis hva som er faktisk feil Hvis du ikke vil ha inn et dementi. Be om å få sende inn et innlegg Det er lettere å dementere gale opplysninger, enn riktige opplysninger som er kommet i gal sammenheng.
45 Journalisten vil IKKE rette feilen Ta øyeblikkelig kontakt med sjefredaktøren Følg samme prosedyre som overfor journalisten Henvis til Vær Varsom-plakatens De som utsettes for angrep skal snarest mulig få adgang til tilsvar Henvis om nødvendig til at du vil rådføre deg med advokat for å vurdere ytterlige skritt Be om tilbakemelding på om innlegget ditt kommer på trykk Tenk på at alt du sier i slike samtaler også kan bli brukt mot deg.
46 Dine rettigheter Rett til å få vite premissene for intervjuet Rett til samtidig imøtegåelse Rett til tilsvar Muligheter til å få lese gjennom egne sitater (sjelden hele saken) men husk: (B)ordet fanger! Vær Varsom-plakaten etiske regler for god presseskikk PFU klageinstans Straffelov Ærekrenkelser, privatlivets fred, fotografiloven Utover dette har du stort sett bare de rettigheter du avtaler deg til med Journalisten.
47 Alltid to kriser Den faktiske krisen. Kommunikasjonskrisen. Dersom du ikke klarer å løse kommunikasjonskrisen vil det se ut som om du heller ikke har greid å løse den faktiske krisen. Men tro ikke at du kan kommunisere deg bort fra manglende evne til å håndtere den faktiske krisen. Du dømmes ikke av krisens årsak, men håndteringen av den.
48 Kriseberedskap Hvor er vi mest sårbare? Hva er det verste som kan skje? Hva må vi gjøre for å unngå at det skjer? Hva må vi gjøre og si dersom det skjer? Det er ikke først og fremst hva som skjer men hva du har å møte det med som avgjør om du kommer gjennom krisesituasjonen med svekket eller styrket omdømme.
49 Krisehåndtering Rask og grundig informasjon. Åpenhet, ærlighet og ydmykhet. Gjensidig respekt. Ingen syndebukker. Felles årsaksanalyse. Felles konsekvensanalyse.
50 Håndtering av uheldige saker Bekreft de faktiske forhold. Beklag dem. Forklar hvorfor det ikke skulle ha skjedd. Fortell hva dere gjør for at det ikke skal skje igjen.
51 Internt I slike prosesser som dere skal trene på, vil det være et voldsomt infobehov internt. Men viktig å finne en balanse mellom for lite og for mye.
52 Eksternt Slike prosesser har en voldsom interesse i media. Journalistene vil være opptatt av konfliktstoff. Det skjer utrolig mye på ryktebørsen som vi blir nødt til å forholde oss til.
53 Kommunikasjonsutfordringer Den store mot den lille. En av partene er sterkere enn den andre. Kulturforskjeller. Interne informanter vil tipse media for å få frem sine synspunkter. Ofte kime til konflikter.
54 Kommunikasjonsplan Hovedbudskapet Det vi alltid skal ha med oss når vi kommuniserer med våre målgrupper. Om det er behov for det kan det også utarbeides ulike delbudskap, men det må ha forankring i hovedbudskapet. Kommunikasjonsmål internt/eksternt Hva ønsker vi å oppnå, og som kan måles i ettertid. Målgrupper De i verdikjeden som skal prioriteres i kommunikasjonsarbeid. Kommunikasjonskanaler internt/eksternt Verktøyene vi har å bruke for å nå ut til våre målgrupper med vårt budskap
55 Kommunikasjonsplan Medievalg De mediene vi skal bruke i kommunikasjonsarbeid. Prioriterte kommunikasjonstiltak internt/ekstern MÅL MÅLGRUPPE Tema/budskap Tiltak Tidsplan Ansvar
Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern
Når journalisten ringer tips for deg som jobber med barnevern Vårt perspektiv: Barnets beste Barnevernet skal arbeide for barnets beste Vær aktiv med å gå ut med fakta om barn og unges oppvekstsituasjon
DetaljerKontakt med media trussel eller mulighet?
Kontakt med media trussel eller mulighet? NTFs tillitsvalgtkurs 2.- 3. februar 2015 Morten Harry Rolstad, kommunikasjonssjef i NTF Informasjon Generell definisjon av informasjon: «Velformede data som gir
DetaljerAttføring godt stoff for media. AB-konferanse Hamar 2009 Informasjonssjef Per Christian Langset
Attføring godt stoff for media AB-konferanse Hamar 2009 Informasjonssjef Per Christian Langset Disposisjon En liten medievitenskapelig innledning Attføringsbedriftenes mediesatsing Utforming av budskap
DetaljerHvordan få drahjelp fra media?
Hvordan få drahjelp fra media? Sykkelbynettverket Region midt 29. sept. 2015 v/ Lars Erik Sira Ordet fritt i Adresseavisen 7.9.15. Stor medieinteresse! 2007: 600 medieoppslag 2014: 5 000 medieoppslag Nyhetskriterier
Detaljer24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon
Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først
DetaljerMediemanual. Råd og tips i omgang med media
Mediemanual Råd og tips i omgang med media Det er forskjell på medier Hovedkategorier Lokalavisa nær og viktig Regionsavisa har et regionalt blikk Riksaviser mer kritisk, høy terskel Sektoravis fokus på
DetaljerInformasjonsformidling og samarbeid. Av Roy Hovdan Hovdan.Com rhovdan@hovdan.com www.hovdan.com Tel: 90860804
Informasjonsformidling og samarbeid Av Roy Hovdan Hovdan.Com rhovdan@hovdan.com www.hovdan.com Tel: 90860804 Roy Hovdan Kommunikasjonsrådgiver Journalist, reporter, daglig leder og redaktør i over 20 år
DetaljerKRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte
KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Oppdatert pr. januar 2012 FORORD En krise er en uønsket hendelse som rammer en større gruppe mennesker og som er for omfattende til at den kan løses gjennom
DetaljerHvilken opptreden er den beste?
Forskningsparken i Narvik, 18.11.10 DAGENS MEDIEVIRKELIGHET To valg Aktiv opptreden Passiv opptreden Aktiv opptreden Aktivt søke å skape interesse i media omkring bedriften, et emne eller en hendelse.
DetaljerEn mann biter en hund. Kurs i mediehåndtering Lillestrøm Kultursenter 10. februar 2011
En mann biter en hund Kurs i mediehåndtering Lillestrøm Kultursenter 10. februar 2011 Mediebildet i dag: De aller fleste redaksjoner er multimediale Alt skjer mye raskere enn tidligere Flere/oftere direktesendinger
DetaljerMedia venn eller fiende?
Media venn eller fiende? Kommunikasjon i en pandemikrise Lillehammer 16. oktober 2007 StangMedia AS Medienes fokus Konflikter disharmoni ubalanse Rasende foreldre: -Regjeringen må prioritere barna! Folkehelsa
DetaljerInnledning til. Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013
Innledning til Utstillere på Forskningstorget torsdag 23. mai 2013 Kommunikasjon i og med mediene Utgangspunktet Massemediene er blitt den sentrale arena for kampen om politisk makt, og spiller en viktig
DetaljerTips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold
Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk Innhold Hvorfor klassebesøk? Hva forventer elevene? Planlegg noe! God dialog Fortell om din hverdag Mediekunnskap Forbered deg
DetaljerQuestBack eksport - Redaktørundersøkelsen 2008
Redaktør 8 Publisert fra.8.8 til 4..8 64 respondenter (64 unike) Sammenligning: : Kjønn. Utviklingen innen medier og journalistikk. Hvor enig eller uenig er du i utsagnene nedenfor? Den kritiske journalistikken
DetaljerHva er en krenkelse/ et overgrep?
Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerKrisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media
Krisekommunikasjon og mediehåndtering v/ Kjetil Moe, Moe Media Jeg var ikke forberedt på dybden og omfanget i svikten i beredskapen i Norge. Også jeg burde hatt en høyere bevissthet rundt risiko og beredskap.
DetaljerHvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh
Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,
DetaljerBrukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011
Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært
DetaljerLegen i media. Strategisk kommunikasjon og effektiv bruk av media
Legen i media Strategisk kommunikasjon og effektiv bruk av media Legeforeningens tillitsvalgtkurs, modul II «Fra tillitsvalgt til leder» Soria Moria, tirsdag 17. april 2018 Kommunikasjonssjef Knut E. Braaten
DetaljerMEDIEHÅNDTERING. Arbeidsdokument for NBLF
MEDIEHÅNDTERING Arbeidsdokument for NBLF Dokumentet er i hovedsak utarbeidet for den mediehåndtering som sentralstyret til NBLF utover i forbindelse med saker som ligger innenfor NBLF s strategidokument.
DetaljerFagetisk refleksjon -
Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner
DetaljerMODUL 7 MEDIA OG KOMMUNIKASJON
MEDIA OG KOMMUNIKASJON AVSENDER BUDSKAP MOTTAKER Hva vil vi si? Når? Hvorfor? På hvilken måte? Metode? Til hvem? Lys opp kommunikasjonen Flere verktøy og raskere medier gir både utfordringer og muligheter
DetaljerHvordan få omtale i media?
Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og
DetaljerHvordan få oppmerksomhet. Ung:leder 25. april Charlotte Svensen Kommunikasjonssjef i Norges Friidrettsforbund
Hvordan få oppmerksomhet Ung:leder 25. april Charlotte Svensen Kommunikasjonssjef i Norges Friidrettsforbund Mål: Bevisstgjøring av hvorfor vi skal bruke ulike kanaler for oppmerksomhet Bruk av ulike kanaler
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
DetaljerHvordan bruke inkedin.com, finn.no og det uannonserte arbeidsmarkedet for bygge egen merkevare? Econa 14. April 2016 Finn Roger Bråthen
Hvordan bruke inkedin.com, finn.no og det uannonserte arbeidsmarkedet for bygge egen merkevare? Econa 14. April 2016 Finn Roger Bråthen . og en av grunnene er.. Arbeidsmarkedet Uannonserte arbeidsmarkedet
DetaljerHSH Lederhusets medieguide
HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle
DetaljerFinans Norge. Kriseberedskap og kommunikasjon. September
Finans Norge Kriseberedskap og kommunikasjon September 2017 2 3 4 5 Beredskap 1. Når som helst kan det inntreffe akutte hendelser, ulykker og katastrofer som gjør at media og andre berørte aktører kommer
DetaljerBudskapsformidling 2
Mediehåndtering Budskapsformidling 2 Kommunikasjonsmodell 3 Kommunikasjon er ikke alltid lett 4 Bruk av media Å forstå behovene og arbeidsmetodene til journalister er viktig hvis Diabetesforbundet ønsker
DetaljerMøtet med media. Medienes rolle
Møtet med media Når du uttaler deg til media, beveger du deg inn i den offentlige sfære. Det du sier i media kan også påvirke hvordan andre behandler deg i ettertid. Medienes rolle Når kriser og ulykker
DetaljerAttføring forståelig for folk flest? Kommunikasjonsrådgiver Flemming Trondsen, ASVL Informasjonssjef Per Christian Langset, Attføringsbedriftene
Attføring forståelig for folk flest? Kommunikasjonsrådgiver Flemming Trondsen, ASVL Informasjonssjef Per Christian Langset, Attføringsbedriftene Hva sier du når du skal fortelle om hva du jobber med? 06.11.2014
DetaljerInformasjonsstrategi i en beredskapssituasjon
Informasjonsstrategi i en beredskapssituasjon En kort introduksjon Kurs i samfunnsmedisin, 5. september 2012 Anne Cathrine Haugland, Enhetsleder for Informasjons og service, Arendal kommune Helle Ruhaven,
DetaljerMEDIEHÅNDBOK For klubber og arrangører NKF - MEDIEHÅNDBOK 1
MEDIEHÅNDBOK For klubber og arrangører WWW.KAMPSPORT.NO NKF - MEDIEHÅNDBOK 1 Hvorfor er synlighet og en tydelig medieprofil viktig? Gjennom medieoppslag får samfunnet bedre forståelse for hva medlemsklubbene
DetaljerMøte med administrasjon, politikere og media
Møte med administrasjon, politikere og media Hvordan få fram det jeg vil si Hvordan få formidlet det jeg vil si? Både i møte med administrasjonen i kommunen, politikere, andre berørte parter og media,
DetaljerInformasjonsarbeid - og strategier rundt det
Informasjonsarbeid - og strategier rundt det Informasjonsberedskap noen erfaringer og mulige strategier Kurs i samfunnsmedisin, 15. september 2010 Anne Cathrine Haugland Informasjonsrådgiver, Arendal kommune
DetaljerEspen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN
Espen Grimmert Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN Copyright 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1942-1 ISBN: 978-82-450-1744-1 (trykt) Tilrettelagt for
Detaljer08.05.2015. Leger i media. Strategisk kommunikasjon, og hvorfor prioritere pressen? Synlighet må ha en retning. Hva kan Legeforeningen bidra med?
Leger i media Hva kan Legeforeningen bidra med? «Fra tillitsvalgt til leder», modul II Soria Moria, Oslo, mandag 11. mai 2015 Kommunikasjonssjef Knut E. Braaten Samfunnspolitisk avdeling, Legeforeningen
DetaljerLa din stemme høres!
Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene
DetaljerHva med de ansatte når troverdigheten svekkes utad? Kommunikasjonsdagen 18. mars, 2009 Gry Rohde Nordhus, Kommunikasjonsdirektør, Siemens AS
Hva med de ansatte når troverdigheten svekkes utad? Kommunikasjonsdagen 18. mars, 2009 Gry Rohde Nordhus, Kommunikasjonsdirektør, Siemens AS Tre saker som har rystet selskapet de siste årene 1. Datterselskapet
DetaljerVEL MØTT TIL ET MINIKURS I INFORMASJON OG MEDIEHÅNDTERING
ET KURS FRA NORSK MEDIASERVICE VEL MØTT TIL ET MINIKURS I INFORMASJON OG MEDIEHÅNDTERING * TV- OG VIDEOPRODUKSJON * KURS I MEDIEHÅNDTERING * INFO-RÅDGIVING * KURS I KRISE-INFO * PRESENTASJONSKURS HILSEN
DetaljerMediefolk og sosiale medier
Mediefolk og sosiale medier En undersøkelse om journalister og redaktørers forhold til sosiale medier i Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Sommerkonferansen 28. august 2010 Undersøkelsen Questback-undersøkelse
DetaljerV e r d i e n a v k o m m u n i k a s j o n. En veileder for ledere i Helse Midt-Norge
V e r d i e n a v k o m m u n i k a s j o n En veileder for ledere i Helse Midt-Norge Forord 1 Kommunikasjon i Helse Midt-Norge Åpenhet og ærlighet er en forutsetning for god kommunikasjon både Våre kommunikasjonsregler
DetaljerNorsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole.
Norsk på 30 sider Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Leif Harboe - Sporisand forlag Oppdatert november 2015 Innledning
DetaljerKisebegrepet. Sosiale medier på godt og vondt. Forberedelse av kriseinformasjon
Krisekommunikasjon Kisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet og/eller troverdighet Utfordrende Overvåkning
DetaljerÅ være talerør for fylket
Å være talerør for fylket Innlegg for Fylkestinget, Molde, 14. november 2007 Jan-Erik Larsen Viktige avklaringer! Hva snakker vi om? Hvem snakker vi til? Hvem er målgruppen(e)? Hva er budskapet? Et talerør
DetaljerMELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)
4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,
DetaljerPFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE:
PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: odd.kalsnes@privatmegleren.no PUBLIKASJON: Nettavisen PUBLISERINGSDATO: 11.11.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Samtidig imøtegåelse
DetaljerInternsamling SAP Kommunikasjon i store organisasjoner. Prinsen hotell 4.februar 2010
Internsamling SAP Kommunikasjon i store organisasjoner Prinsen hotell 4.februar 2010 Kommunikasjon er ikke et mål, men et middel som gjør det lettere å nå mål og gjennomføre strategier God kommunikasjon
DetaljerStrategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018
Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...
Detaljer«Huggestabbe og hverdagsengler»
«Huggestabbe og hverdagsengler» Bjarte Reve, kommunikasjonsdirektør Akershus universitetssykehus Menneskelig nær faglig sterk Viktigste læringspunkt fra Ahus I medienes søkelys 24/7 Mediahåndtering i kriser
DetaljerNyttige samtaleverktøy i møte med studenten
Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim 28.sept 2010. Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten 1. Å lytte på flere nivåer 2. Forutsetninger for samtalen 3. Samtalerammen Trude Selfors, Bouvet
DetaljerBEREDSKAPSPLAN. ved ulykker
BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen
DetaljerTema for seminaret: Profilering av bygg- og anleggsbransjen som faglig attraktiv arbeidsplass
Tema for seminaret: Profilering av bygg- og anleggsbransjen som faglig attraktiv arbeidsplass HOW TO DO IT -THE PRACTICAL WORK Onsdag 21. mars 2007 TIBE T reklamebyrå Hei! Hvem er jeg? Cathrine Tronstad
DetaljerEtiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]
Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...
DetaljerGod tekst i stillingsannonser
God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerLØsningsFokusert Tilnærming -hvordan bruke LØFT i PPT? Landsdelssamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og StatPed Nord Alta 18.-20.
LØsningsFokusert Tilnærming -hvordan bruke LØFT i PPT? Landsdelssamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og StatPed Nord Alta 18.-20. september 2012 FRA PROBLEMFOKUS TIL LØSNINGSFOKUS Fra problem til ønskemål
DetaljerENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as
ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.
DetaljerFikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket
- Aktuelt - Nyheter og aktuelt - Foreningen - Norsk Psykologforening Sakkyndig: Fikk oppreisning etter å ha blitt ærekrenket Publisert: 21.01.13 - Sist endret: 23.01.13 Av: Per Halvorsen Sakkyndige psykologer
DetaljerKrisekommunikasjon. Svein Holtan Seniorrådgiver
Krisekommunikasjon Svein Holtan Seniorrådgiver 30.09.2013 Plan Bildet av krisen Nye kanaler nye muligheter De tre overordnede grepene Operativt arbeid vs kommunikasjon Den operative sjefens handlefrihet
DetaljerKaren og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.
DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så
DetaljerFacebookstrategi. Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg
Facebookstrategi Med Acrobat Reader kan du navigere og fylle ut felter i dette PDF dokumentet. Kursansvarlig: Stig Solberg Innhold ønsker å nå med kommunikasjonen. Hvis vi skal få likes til Facebooksiden
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerDONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank
DONORBARN I KLASSEN Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen 1 KJÆRE LÆRER OG ANDRE PEDA- GOGISK ANSATTE PÅ 0. - 3. TRINN VÆR NYSGJERRIG OG AVKLAR FORVENTNINGENE I disse tider nærmer
DetaljerEKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet
EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet ØVELSE: HVOR STÅR DU I DAG IFHT EKSAMEN? Tenk deg en skala fra 1 til 10. På denne skalaen er 10 det nivået du befinner deg
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerPresentasjon Landsmøtet Svolvær
Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av
DetaljerMed Barnespor i Hjertet
Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave
DetaljerReferat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag
Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere
DetaljerTaler og appeller. Tipshefte. www.frp.no
Taler og appeller Tipshefte Fremskrittspartiets Hovedorganisasjon Karl Johans gate 25-0159 OSLO Tlf.: 23 13 54 00 - Faks: 23 13 54 01 E-post: frp@frp.no - Web: www.frp.no www.frp.no Innledning: I dette
DetaljerULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK
ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda
DetaljerVeileder i nulltoleranse. - Rus og spillforebyggende arbeid på 1-2-3
Veileder i nulltoleranse - Rus og spillforebyggende arbeid på 1-2-3 Et sikkert og skadefritt arbeidsmiljø Akan på 1 2 3 1 Lage kjøreregler for rus og spill som passer din bedrift. Involver de ansatte og
DetaljerKommunikasjonsstrategi 2015-2018. 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring
Kommunikasjonsstrategi 2015-2018 1. Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring 1. Innledning Hver eneste dag kommuniserer Rogaland fylkeskommune med virksomheter,
DetaljerDe unges sosiale verden
INGRID GRIMSMO JØRGENSEN PEDAGOG KOMPETANSER.NO FØLG MEG PÅ TWITTER: INGRIDGRIMSMOJ Jeg bare tulla - barn og digital dømmekraft De unges sosiale verden «Give me some pickaxsen and get me some cobbelstone..
DetaljerHvordan påvirke en politiker. Heidi Nordby Lunde
Hvordan påvirke en politiker Heidi Nordby Lunde Hvem skal du påvirke? En revidert presentasjon for deltakere på Frogner Høyres medlemskveld. Uten mailene J Heidi Forutsetning for gjennomslag Hvem er vi?
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerFacebook i kundeservice TINE. Nina Furu 3. November 2011
Facebook i kundeservice TINE Nina Furu 3. November 2011 Nina Furu Jobber med webkommunikasjon og webstrategi Partner i tenketanken Webgruppen Driver Nettredaktørskolen Styreleder i Webforum Norge Kurs-
DetaljerEtikk i en ny mediehverdag
Etikk i en ny mediehverdag 05.0.018 1 NRK PowerPointmal NKRFs Kontrollutvalgskonferanse, 8. februar 018 Per Arne Kalbakk, etikkredaktør Yrkesetikk i norske medier Redaktørstyrte medier forplikter seg til
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerInnhold. Forord... 5. Kapittel 1 Pressens samfunnsrolle... 13. Innledning... 23
Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Pressens samfunnsrolle... 13 Innledning... 13 Artikkel 1.1 Betydningen av en fri og uavhengig presse... 14 Artikkel 1.2 Pressens oppgaver og ansvar... 15 Artikkel 1.3 Vern
DetaljerKurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 2
Kurs i kommunikasjon: profil, markedsføring, pressearbeid, sosiale medier og omdømme DAG 2 Program Dag 1: Profil og omdømme Dag 2: Markedsføring, sosiale medier og pressearbeid 4 Tegneleken! 31 Tegneleken!
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerSt. Olav og sosiale medier Hva vil vi og hva oppnår vi?
St. Olav og sosiale medier Hva vil vi og hva oppnår vi? Kommunikasjonssjef Marit Kvikne IFS-konferanse, Oslo, 30. mars 2011 The times they are a-changing (Bob Dylan) Hva ville vi? Profilere Overvåke tradisjonelle
Detaljervet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er???
1 2 vet vi hvilke fartsgrenser som gjelder der vi er??? 3 Kan vel egentlig svare Hvorfor ikke? Begrunnelsen er hentet fra den sentrale fartsforskiften som gjelde rhele landet. Denne forskriften hjemler
DetaljerHva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?
Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"
DetaljerMedievaner og holdninger til medier
Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner
DetaljerEvaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse
Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring
DetaljerMedievaner blant journalister
Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:
DetaljerHvor langt er du villig til å gå for kjærligheten
Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? krisesentersekretariatet 2002 1 Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? 2 Myter om vold og overgrep Jenter lyver om vold og overgrep for å
Detaljer01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier
Sosiale medier Publisert fra 19.10.2009 til 02.11.2009 826 respondenter (1 unike) 1. Din alder: 1 Under 15 0,0 % 0 2 15-19 3,9 % 32 3 20-24 11,7 % 97 4 25-29 22,0 % 182 5 30-39 36,2 % 299 6 40-49 18,4
Detaljer1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...
Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen
DetaljerHEDMARK POLITIDISTRIKT. På lag med media. Kari-Anne Dobloug kommunikasjonsrådgiver Hedmark politidistrikt HEDMARK POLITIDISTRIKT
På lag med media Kari-Anne Dobloug kommunikasjonsrådgiver Hedmark politidistrikt Fellestrekk ved våre samfunnsoppdrag Vi er samfunnets hjelpere Vi jobber alle med å skape trygghet 02.11.2014 Side 2 Mål
DetaljerKommunikasjon i Gran kommune
Kommunikasjon i Gran kommune 1. FORORD Gran kommune har arbeidet systematisk med informasjon og kommunikasjon de siste ti årene. I 2003 åpnet kommunetorget, og et par år etter startet arbeidet med å utvikle
DetaljerMotivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!
Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?! Barnepleierkonferansen 26. april 2013 Tove Helen Tronstad En blekksprutjobb i konstant bevegelse krever God kompetanse Tilstedeværelse Ansvarlighet
DetaljerKommunikasjon og mediehåndtering
Kommunikasjon og mediehåndtering 26. jan 2011 Magne Lerø Ukeavisen Ledelse Disposisjon 1. Kommunikasjon og lederskap 2. Lojalitet og åpenhet 3. Taushetsplikt og varsling 4. Utviklingstrekk i mediene 5.
DetaljerVarslingsordning for brukere, leverandører og ansatte
Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte 1 Etiske normer og verdigrunnlag Kongsvinger kommune har et eget verdigrunnlag. Kjerneverdiene er livsglede, inkludering, verdsetting, engasjement
DetaljerSkriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger
Skriftlig veiledning til Samtalen Finansnæringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015 Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått
DetaljerOm 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!
Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Er du klar? Bruk de neste 8 minuttene til å lese denne presentasjonen nøye! 1 Vi vet alle at store tall alltid
Detaljer