POLITISK PLATTFORM Vedtatt på Landsmøtet 15. april 2012

Transkript

1 POLITISK PLATTFORM Vedtatt på Landsmøtet 15. april

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Skeiv Ungdoms grunnsyn Hvem er vi? Hvorfor skeiv? Vårt formål Normkritikk og heteronormativitet Rusfrihet Kapittel 1: Skole 1. 1 Normkritikk i skolen 1.2 Mobbing Kapittel 2: Kjønn 2.1 Kjønn og samfunn 2.2 Kjønnsidentitet og -uttrykk 2.3 Juridisk 2.4 Medisinsk Kapittel 3: Helse 3.1 HIV 3.2 Blodgivning Kapittel 4: Sex og seksuelle relasjoner 4.2 BDSM og fetisjisme. 4.3 Relasjoner (alternative relasjoner, monogami, polyamori) Kapittel 5: Internasjonalt Kapittel 6: Asylpolitikk Kapittel 7: Distrikt 2

3 1. Skeiv Ungdoms grunnsyn 1. Hvem er vi? Skeiv Ungdom er en partipolitisk og religiøs uavhengig, frivillig organisasjon for ungdom under 30 år. Målgruppa vår er lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, skeive og andre som faller utenfor heteronormen eller de tradisjonelle kjønnsbåsene, men alle som støtter organisasjonens formål er velkomne som medlemmer. Skeiv Ungdom jobber på den ene siden rettighetspolitisk for å sikre likeverdige, juridiske rettigheter for målgruppa vår, samtidig er vi en organisasjon som jobber for å skape sosiale tilbud for skeive ungdommer over hele landet. 2. Hvorfor skeiv? Skeiv Ungdom bruker termen skeiv som en måte å skissere en gruppe av befolkningen som faller utenfor heteronormen og/eller de tradisjonelle kjønnsbåsene. Dette betyr ikke at alle Skeiv Ungdoms medlemmer definerer seg selv som skeiv, men at organisasjonen ønsker å inkludere flere enn de som måtte definere seg som lesbiske, homofile, bifile eller trans (LHBT). 3. Vårt formål Skeiv Ungdom jobber for hvert enkelt menneskes frihet til å være seg selv uavhengig av kjønnsidentitet, kjønnsutrykk eller seksualitet. Vi ønsker en verden der alle seksuelle uttrykk basert på samtykke og likeverd er akseptert, og der ingen får privilegier i samfunnet på bakgrunn av sitt kjønn eller sin seksualitet. Skeiv Ungdom er for mangfold og mot diskriminering. 4. Normkritikk og heteronormativitet I vår kultur har vi normer som sier at jenter og gutter forventes å være ulike, at man enten er gutt eller jente, og at det naturlige er at gutter blir forelsket i jenter og omvendt. Disse normene gir økonomiske, politiske og sosiale fordeler til de som følger normene og ulemper til de som bryter dem. Dette kalles heteronormativitet, og er begrensende for enkeltindividet, og skadelig for samfunnet. Heteronormativitet er en viktig maktstruktur i samfunnet som sørger for at ulikheter mellom forksjellige typer kjønn og seksualitet opprettholdes. Heteronormativitet gir videre privilegier til de som faller innenfor normene i samfunnet og diskriminerer de som faller utenom. Vi vil at normer skal tilpasse seg mennesker, heller enn at mennesker skal tilpasse seg normer. 5. Rusfrihet Skeiv Ungdom er en organisasjon som har nulltoleranse for alkohol og andre rusmidler på sine arrangementer. SkU jobber rusforebyggende igjennom å skape møteplasser for ungdom hvor det ikke forekommer noen form for ruspress. 3

4 Vi må skape fristeder der det er mulig å bygge sin identitet på egne premisser, og der kjønn og seksuell orientering ikke er begrensende. Steder der det er like verdifullt å identifisere seg med utradisjonelle begreper som med tradisjonelle, og hvor det også er like verdifullt å velge å la være å definere seg. Steder hvor vi respekterer hverandre og lærer å se hverandre som mennesker uavhengig av kjønn, legning, preferanser, hudfarge eller andre kategorier For at Skeiv Ungdoms medlemmer skal kunne møtes i trygge miljøer, samt oppleve økt selvtillit og selvrespekt må disse arenaene være rusfrie. Vi krever plass for mangfold i samfunnet vårt. 2. Kapittel 1: Skole Skolen er kanskje samfunnets viktigste institusjon. Skolen skal ifølge læreplanen utvikle skapende, samhandlende og integrerte mennesker som er i stand til å realisere seg selv på en måte som kommer individ og samfunn til gode. Skolen er en av de få obligatoriske institusjonene alle medlemmer av samfunnet går igjennom. Skolen er derfor det viktigste stedet hvor holdninger og verdier utvikles slik at vi kan skape det samfunnet vi ønsker. For Skeiv Ungdom er skolen en naturlig samarbeidspartner i kampen for å skape en verden hvor alle kan være seg selv, uavhengig av kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksualitet Normkritikk i skolen Når man snakker om minoritetsgrupper i undervisningen, tar man som regel utgangspunkt i den minoriteten man vil løfte frem. Skal man snakke om homofili, er det ønskelig at man får inn en homofil person til å fortelle klassen sin personlige historie. Det samme gjelder dersom man skal snakke om muslimer, rullestolbrukere eller andre minoriteter. Skeiv Ungdom mener at vi må snu blikket mot samfunnet og se på hvorfor minoritetsgrupper ofte har en svakere posisjon i samfunnet enn majoriteten. Ved å snu fokuset og sette spørsmål ved for eksempel heteronormen, kan vi synliggjøre privilegiene som heteroseksuelle gis når heteroseksualitet fremstilles som det naturlige og selvfølgelige i undervisningen. Dette gjør at de som ikke er heterofile stadig må forsvare seg og risikerer sanksjoner fra majoriteten. Normkritisk undervisning ansvarliggjør elevene og ruster dem i kampen for å bekjempe diskriminering på sin skole. Skeiv Ungdom synes det er veldig positivt at Utdanningsdirektoratet har tatt dette inn over seg, noe som gjenspeiles i Seksualitet og kjønn Et ressurshefte for lærere i grunnskolen, utgitt i 2009 (rev. 2011). Dessverre ser vi at dette ikke er kjent materiale for lærere i skolen, og de gode intensjonene i manualen blir dermed ikke fulgt opp i praksis. 4

5 at å fokusere på normbrytere, ikke normene som blir brutt, er med på å skape skiller som oss og dem eller normale og unormale at seksualundervisningen i skoler i dag er veldig heteronormativ, noe som er med på å usyngliggjøre kjønnsminoriteter og seksuelle minoriteter at skolens ansatte har for lite kunnskap på temaene kjønn og seksualitet at temaene kjønn og seksualitet er underprioritert i lærerutdanningen at skolene selv har ansvar for å oppsøke og bygge sin kunnskap gjennom etterutdanning og kursing en skole som inkluderer framfor å fremmedgjøre og ekskludere en skole hvor ulike seksualiteter og utradisjonelle familier er fult ut likestilt og like mye verdt som andre familier at undervisningen i skolen i forhold til seksuelle minoriteter skal inkludere mer enn bare homofili, og skal belyse mangfoldet innen for de forskjellige gruppene med seksuelle minoriteter og kjønnsminoriteter at skolene jobber aktivt for å heve sitt kunnskapsnivå rundt normkritikk, og videre at skolen skal jobbe for at barn og unge skal få et kritisk forhold til normer at normkritikk skal bli en obligatorisk del av lærerutdanningen Mobbing Mobbing er stadig et alvorlig problem i skolen i dag, og noen av de mest brukte skjellsordene i norske skolegårder er «homo» og «hore» 1. Når 50% 2 av alle homofile tiendeklassinger sier at de opplever å bli mobbet for sin seksuelle orientering, viser det hvor liten plass det er til mangfold i skolen i dag. Vi vil ha en skole hvor hele mangfoldet er velkomment, og hvor ingen trenger å grue seg til å gå på skolen fordi de ikke passer inn i normene rundt hvordan man skal være som mann eller kvinne. Undervisningen om homofili tar utgangspunkt i at alle i klassen er hetero, selv om det statistisk sett finnes skeive i alle klasser. Slik bidrar undervisningen til å skape et skille mellom de og oss. Dette tar fokuset bort fra hvilke samfunnsstrukturer som danner grunnlag for diskriminering. For å kunne bekjempe diskriminering må vi kjenne til disse strukturene. Å være heteroseksuelle blir selvfølgelig og heteroseksualiteten blir ikke problematisert i undervisningen. Det er «de heterofile» som får privilegiet til å mene noe om «de andre». Spørsmål som «hvordan ville du reagert dersom du fant ut at en venn var homofil?» gir de antatt heterofile elevene makt til å være for eller imot homofili. Dette usynliggjør og ekskluderer de med andre 1 Røhnebæk, A., A. P. Foseide, H. R. Sunnby, S.Rydland Nærum & S. Tellum (2005), Hore eller homo? En rapport om seksualisert trakassering blant ungdom. Oslo: Likestillingssenteret. 2 Erling Roland og Gaute Auestad "Seksuell orientering og mobbing". Stavanger: Senter for atferdsforskning. /saf.uis.no/nyheter/article html 5

6 seksualiteter i klasserommet. Det å synliggjøre en utsatt gruppe fører ikke nødvendigvis til mindre diskriminering. På den ene siden blir det framstilt slik at det «ikke er farlig» å være homo i dag, samtidig som undervisningen fokuserer på vanskelighetene med det å være homofil. at normkritisk pedagogikk med fokus på kjønn og seksualitet er nødvendig for å bekjempe mobbing og skape gode læringsmiljøer at fokus på normer i skolen motvirker mobbing at normkritikk blir en obligatorisk del av lærerutdanningen. at normkritikk blir tatt med inn i opplæringslova slik at lærere og elever sammen kan jobbe for en normkritisk skole en skole hvor alle er frie til å definere seg selv, hvor mangfold blir løftet fram som en ressurs og ikke et problem. at sexistiske og kjønnsstereotypiske bemerkninger (og mobbing) i skolen må få reaksjoner, selv om det ikke er «ment som mobbing», det er aldri mobberen som må få definere hva som er krenkende språkbruk og adferd. 3. Kapittel 2: Kjønn Cis er et begrep for mennesker som har samme kjønnsidentitet som den biologiske kroppen de er født med. Trans betyr å ikke ha samme kjønnsidentitet som den biologisk kroppen en er født med. Intersex er et fellesbegrep for mennesker som blir født med uklare kjønnsorganer eller som har en sammensetting av kjønnshormoner eller av kjønnskromosomer som ikke er gjennomsnittlig for det kjønnet de biologisk fremstår som. Skeiv Ungdom definerer trans som mennesker som på en eller annen måte identifiserer seg helt eller delvis som et kjønn forskjellig fra det de ble tildelt rett etter fødsel. Det er mange måter å være trans på. En del mennesker har en kjønnsidentitet som ikke faller inn under et av de to anerkjente kjønnskategoriene, mann og kvinne. Noen mennesker ønsker heller ikke å ha en fast bestemt identitet, men opererer med en mer dynamisk kjønnsidentitet. At det bare eksisterer to sosialt aksepterte kjønnskategorier fører derfor med seg at mange mennesker faller utenfor. På bakgrunn av sin identitet utgjør transpersoner en særskilt utsatt gruppe som kan oppleve mye diskriminering. Alle mennesker som ikke definerer seg innenfor den kategorien som knyttes til deres biologiske kropp, blir sett på som en utfordring for samfunnet. Dette til tross for at ikke alle blir født med en manns- eller kvinnekropp (intersex). 6

7 Personer som ønsker å endre sin kropp slik at den passer bedre sammen med egen forståelse av kjønn, kan i dag kun søke hjelp til dette ved Seksjon for transseksualisme på Rikshospitalet i Oslo (tidligere GID). Det er i dag bare de personene som får diagnosen F64.0 (transseksualisme) som tilbys en såkalt kjønnskorrigerende behandling. Mange av de som har fått diagnosen F64.0 definerer seg ikke som trans, men som menn eller kvinner. Skeiv Ungdom anerkjenner hvert menneskes rett til å definere sin egen kjønnsidentitet, uavhengig av biologisk kropp Kjønn og samfunn Allerede fra vi blir født, blir vi sortert ut i fra hvilket kjønn vi har. Dersom du blir født med mannlige kjønnsorganer ikles du et lyseblått teppe, og dersom du har kvinnelige kjønnsorganer får du et rosa teppe. Noe av det første man blir spurt om som nybakt forelder er hvilket kjønn barnet har. Videre deler vi inn i gutte- og jentegrupper i barnehagen og i skoler, leketøysbutikkene har en avdeling for jenteleker og en annen for gutteleker. Dersom ikke klesbutikken i seg selv er kjønnsbestemt, finner man som regel avdelinger for herreklær og dameklær. Mer eller mindre synlige normer gjør at samfunnet er mer inkluderende for noen enn for andre. Kleskode og kjønnsuttrykk kan være avgjørende faktorer i søknadsprosesser til en del jobber, og dersom man har et utradisjonelt kjønnsuttrykk risikerer man å ikke få jobben. Man kan også risikere å få beskjed om å skifte jobbuniform til den uniformen som blir sett på som forenelig med ditt antatte kjønn. I følge ulike undersøkelser, sliter transpersoner i større grad enn befolkningen for øvrig med helseplager knyttet til toalettbesøk, som for eksempel urinveisrelaterte plager. Dette er fordi mange har opplevd alt fra trusler og trakassering til vold i forbindelse med toalettbesøk på grunn av sitt kjønnsuttrykk. Slik blir det for mange problematisk eller umulig å benytte seg av offentlige toalett. Dette er bare noen eksempler på hvordan samfunnets strenge normer rund kjønn og kjønnsuttrykk begrenser oss, og hvordan vi sanksjonerer mot de som velger å bryte normene. For å bekjempe dette er ikke nok å drive antidiskrimineringsarbeid, man må ha en aktiv inkluderingspolitikk ovenfor kjønnsminoriteter og underrepresenterte kjønn. at praksisen med kjønnsdelte toaletter, kjønnsdeling i skolen (og tilsvarende institusjoner) både virker diskriminerende og skaper problemer i hverdagen til kjønnsminoriteter og personer med utradisjonelle kjønnsuttrykk at kjønnsdeling er med på å opprettholde gammeldagse kjønnsroller, i tillegg til å virke begrensende på hvordan man kan uttrykke sitt kjønn at likestilling mellom kjønn handler om mer enn like rettigheter for menn og kvinner at aktivt inkluderingsarbeid er nødvendig for å hindre diskriminering 7

8 aktivt arbeid mot kjønnsprivilegium i alle samfunnsinstitusjoner ingen skal få privilegier på grunn av sitt kjønn at produkter rettet mot barn og unge ikke skal deles inn etter to, motstridende, kjønnskategorier aktiv inkluderingspolitikk ovenfor kjønnsminoriteter og underrepresenterte kjønn kunnskapsløft i norsk helsevesen og offentlige instanser om kjønnsminoriteter kunnskapsløft i skolen om kjønn og kjønnsminoriteter Kjønnsidentitet og -uttrykk I Norge blir gjennomsnittlig 14 intersexbarn operert hvert år. De fleste av disse barna er i utgangspunktet helt friske, men blir operert fordi de har et kjønnsorgan som det ikke er lett å kategorisere som kvinnelig eller mannlig. Disse barna risikerer å oppleve store komplikasjoner senere i livet. Operasjonene er også foretatt uavhengig av barnets egen kjønnsidentitet. Mange barn blir dermed operert til et kjønn de senere ikke nødvendigvis identifiserer seg med. Den norske likestillingspolitikken er basert på et snevert syn på kjønn, der kvinner og menn skal være likt representert i forskjellige organ. Skeiv Ungdom har større visjoner enn at kvinner og menn skal være likt representert. Vi anerkjenner ikke tokjønnssystemet fordi det finnes langt mer enn to kjønnskategorier. Man må derfor jobbe for reell likestilling mellom alle mennesker uavhengig av kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. Mange som bryter med tradisjonelle oppfatninger om kjønn risikerer å bli utsatt for sanksjoner. Dette kan dreise til som alt fra at personens foretrukne kjønnspronomen ikke blir respektert, til direkte seksuell trakassering. Gutter med feminine kjønnsuttrykk blir ofte omtalt som «homo» uavhengig om de faktisk er interessert i gutter eller ikke, og dette viser at «homo» som skjellsord ikke bare har med seksualitet å gjøre, men også med kjønnsuttrykk. De strenge normene som setter grenser for hva som er tillatt og ikke tillatt i forhold til hvordan man kan uttrykke sitt kjønn, rammer hele befolkningen, ikke bare de av oss som tilhører en kjønnsminoritet. Alle har et kjønnsuttrykk, og strenge normer for hvordan man kan uttrykke sitt kjønn rammer dermed alle. at mennesker selv har råderett over egen kropp, eget uttrykk og egen identitet. at et menneskes ønske om tilhørende personlig pronomen skal respekteres og følges. 8

9 at ingen kan kreve at en persons kroppslige kjønn, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet må falle innenfor samme kategori at verden har rom for både mennesker som definerer seg innenfor ett kjønn, mennesker som definerer seg innenfor flere kjønn, og mennesker som ikke definerer seg i forhold til kjønn at problemer knyttet til en transidentitet som oftest er resultat av et samfunnsproblem, og ikke skyldes at man er dårlig til å tilpasse seg som individ eller har en psykiatrisk lidelse. at ingen skal stigmatiseres på bakgrunn av kjønnsuttrykk eller foretrukket personlig pronomen at ethvert menneske har rett til å definere sin egen kjønnsidentitet uavhengig av uttrykk og kropp, å definere seg uten kjønnsidentitet, eller å ikke definere egen kjønnsidentitet. at uklar og/eller dynamisk kjønnsidentitet ikke skal være en diagnose med mindre det oppleves som et problem som ikke kan begrunnes i samfunnsskapte forventninger og krav. at spørsmål om kjønn til for eksempel statistiske analyser skal være saklig begrunnet, og også inneholde alternativene annet og ønsker ikke å svare. at intersexbarn som blir født med utydelig eller tvetydig medisinsk kjønn ikke skal opereres før de selv kan samtykke, dersom ikke helsemessige årsaker krever det. intersexbarn må få vite om sin egen medisinske bakgrunn og bli gitt mulighet til å velge hvorvidt de ønsker medisinsk behandling eller ikke når de er gamle nok til å ta en slik beslutning at uklar og dynamisk kjønnsidentitet ikke skal være en diagnose med mindre det er relevant for god medisinsk behandling Juridisk Det finnes i dag bare to juridisk anerkjente kjønnskategorier, mann og kvinne. I tillegg har vi i Norge en helt særegen ordning som gjør at personnummer er knyttet til biologisk kjønn. Dette fører til at det for noen ikke vil være samsvar mellom egen oppfattelse av kjønn og det kjønnet du er registrert som juridisk. Eneste mulighet for å endre juridisk kjønn er ved å få diagnosen F64.0 og gå gjennom en fullstendig kjønnskorrigerende behandling. Videre har man bare mulighet til å gå fra mann til kvinne, eller motsatt. Det eksisterer ikke noen tredje kjønnskategori som tredje kjønn eller annet, slik det for eksempel gjør i Australia, New Zealand, Sør Afrika, Argentina og India. Dermed er det en gruppe mennesker som ikke får anerkjennelse fra staten for egen opplevelse av kjønnsidentitet. Det finnes i dag heller ingen særskilt beskyttelse av kjønnsminoriteter i lovverket. De som har fått diagnosen F64.0 har beskyttelse gjennom Likestillingsloven fordi de er anerkjent som henholdsvis menn og kvinner, men for de som ikke befinner seg innenfor disse kjønnskategoriene om man 9

10 definerer seg som trans eller ikke finnes det ingen diskrimineringsvern. Dette til tross for at transpersoner og andre kjønnsminoriteter er blant de som er mest utsatt for diskriminering og trakassering i samfunnet. at kjønnsminoriteter som ikke befinner seg innenfor de tradisjonelle kjønnskategoriene blir diskriminert juridisk, i det man ikke får anerkjennelse for egen oppfatning av kjønnsidentitet at personer selv må kunne definere sitt eget kjønn, uavhengig av om man har gått gjennom en kjønnskorrigerende behandling eller ikke at myndighetene må anerkjenne at det eksisterer flere enn to kjønn, og at dette må gjenspeiles ved flere enn to avkrysningsmuligheter i alle offentlige dokumenter og identifikasjonspapirer at transpersoner og andre kjønnsminoriteter må få diskrimineringsvern i lovverket at alle navn registreres som kjønnsnøytrale Medisinsk Det eksisterer i dag bare ett behandlingstilbud for de som ønsker å gå gjennom en kjønnskorrigerende behandling. For å få innvilget dette, må man få diagnosen F64.0. Bare rundt 20% av de som søker om denne behandlingen får innvilget sin søknad. Diagnosen kan bare stilles av de som jobber ved Seksjon for transseksualisme på Rikshospitalet i Oslo. De har dermed monopol på å definere folks kjønn. I tillegg har de et behandlingsmonopol, i det seksjonen er den eneste som utfører kjønnskorrigerende behandling i Norge. Dersom man skal få denne behandlingen, må man takke ja til full pakke, eller stå igjen uten et tilbud. Denne pakka innebærer hormonbehandling, eventuell brystreduksjon og endring av kjønnsorganer (valgfritt for kvinne til mann-behandling). I tillegg til dette er man nødt til å operere bort sine reproduktive organer (testikler eller livmor og eggstokker). Dette er tvangssterilisering. Mange av de Skeiv Ungdom er i kontakt med ønsker ikke nødvendigvis en full behandling, men å kunne få et kjønnsuttrykk som gjør at kjønnsidentitet og uttrykk stemmer bedre overens. Sterilisering er ikke noe som synes på utsiden, og tjener dermed ingen annen hensikt enn å forhindre transpersoner fra å få barn. Slik utgjør tvangssterilisering et alvorlig overtramp og krenkelse mot menneskerettighetene og personlig autonomi for de det gjelder at kravet om sterilisering ikke har en medisinsk begrunnelse, men vitner om en frykt for at transpersoner skal få barn at behandlingstilbudet i dag gjør at mange mennesker ikke får den hjelpen og behandlingen de trenger for å få gode og fullverdige liv 10

11 at det at bare 20% av de som søker om behandling får innvilget søknaden vitner om for strenge prosedyrer ved Seksjon for transseksualisme at det er svært problematisk at en eventuell klage på avslag behandles av Seksjon for transseksualisme, de samme som ga avslaget i utgangspunktet at Norge endrer lovverket, i tråd med blant annet anbefalinger fra Europarådets menneskerettighetskommissær, og fjerner vilkåret om sterilisering for kjønnsbekreftende behandling at behandlingstilbudet skal utvides og tilpasses den enkeltes ønsker og behov at diagnosene F.64.8 Andre spesifikke kjønnsidentitetsforstyrrelser og F.64.9 Uspesifisert køjnnsidentitetsforstyrrelse også gir grunnlag for medisinsk behandling. at det skal opprettes en klageinstans utenfor seksjonen, som gjør at de som får avslag har reelle muligheter til å få søknaden behandlet på nytt 4. Kapittel 3: Helse Skeiv Ungdom jobber for bedre fysisk og psykisk helse blant unge skeive. Dette innebærer å jobbe for likeverdige og fordomsfrie helsetjenester over hele landet. Samtidig skal man ha et helseperspektiv i de aktivitetene organisasjonen bedriver. Det siste innebærer at arrangementene våre har som formål å skape og styrke selvtillit, og videre bidra til å bevisstgjøre ungdom i sitt forhold til blant annet rus og sikrere sex HIV Skeiv Ungdom er bekymret for at antall hivpositive i landet øker generelt, spesielt i gruppa menn som har sex med menn (MSM). Vi ser med bekymring på at det i løpet av de siste tiårene er mindre kunnskap i befolkningen om hiv enn det var på og 90-tallet. Dette tror vi har sammenheng med at den nasjonale strategien for å bekjempe hiv retter seg inn mot de mest utsatte befolkningsgruppene (MSM, sexarbeidere og injiserende sprøytenarkomane), mens resten av befolkninga får lite eller ingen informasjon om viruset. Med lite informasjon følger kunnskapsløshet, som igjen gir grobunn for fordommer. FAFOs rapporter om hiv i Norge fra henholdsvis 2008 og , viser at hivpositive er en gruppe i samfunnet som er svært utsatt for stigma og diskriminering. Mange av FAFOs respondenter tror at man kan få hiv ved å drikke av samme vannglass som en hivpositiv, og mange ville heller ikke latt en hivpositiv passe sine barn. 3 Roland Mandal, Bjørn Richard Nuland og Arne Backer Grønningsæter. "Fortsatt farlig å kysse? Kunnskap om og holdninger til hiv". FAFO-rapport 2008:21 11

12 Norge kriminaliserer hivpositives seksualliv, dette bidrar til å forsterke stigmaet og diskrimineringen av hivpositive. Med et av verdens strengeste lovgivninger på feltet, trosser vi anbefalinger fra blant annet UNAIDS, FNs ekspertorgan på området. UNAIDS mener at lovgivning tilsvarende den vi har i Norge krenker menneskerettighetene og i verste fall kan skade den nasjonale og internasjonale hivbekjempelsen. at hiv er et virus, ikke en forbrytelse. at hele samfunnet har et overordnet ansvar for å stagnere de økende hivtallene at det er alt for lite kunnskap i befolkningen om hiv, og at denne kunnskapsløsheten er et hinder for hivbekjempelsen at kriminalisering er et alvorlig overtramp mot menneskerettighetene, og et hinder for at hivpositive skal kunne få et godt seksualliv at å kriminalisere hivpositives seksualliv er ødeleggende for den nasjonale og internasjonale hivbekjempelsen at kriminalisering legger alt ansvar på den hivpositive og samtidig passiviserer den hivnegative. at alle har ansvar for sikker sex. at graden av stigma og diskriminering hivpositive utsettes for i dagens samfunn gjør det veldig vanskelig å være åpen om sin status. at hivpositive ikke skal ha noen informasjonsplikt, verken overfor seksualpartnere eller andre, men at åpenhet om status er noe man skal streve etter at kunnskap om hiv blir en del av seksualundervisningen i skolen at ungdom må inkluderes i det hivforebyggende arbeidet, både nasjonal og lokalt at Norge fjerner 237 og 238 i den nye Straffeloven (tidl. 155), som kriminaliserer hivpositives seksualliv at Norge skal være en aktiv forkjemper for å fjerne kriminalisering og reiserestriksjoner internasjonalt Blodgivning Med dagens reglement for blodoverføring får ikke menn som har sex med menn (MSM) lov til å donere blod. Årsaken er at menn som har sex med menn, som gruppe betraktet, har økt risiko for å bli smittet med hiv og hepatitt. Her defineres alle homofile menn som en risikogruppe, grunnet sin seksualpraksis. Dette mener Skeiv Ungdom er diskriminering fordi ikke alle homofile menn har en usikker seksualpraksis. Skeiv Ungdom er helt klar på at det ikke er noen menneskerett å gi blod. Hovedmålet er at blodtransfusjonen skal være trygg og ivareta blodmottakers helse. Det er også viktig for Skeiv Ungdom å erkjenne at det er en høy forekomst av hiv i gruppen MSM, kontra den øvrige befolkningen. Vi mener 12

13 imidlertid atferd må være avgjørende, ikke seksuell orientering slik det kan trekkes slutninger til. Risikoatferd, uavhengig av seksuell orientering, bør danne grunnlaget for hvorvidt man kan donere blod. Skeiv Ungdom er helt enig i at det skal være strenge helsemessige krav til alle blodgivere, men det å tillate at noen MSM gir blod står ikke i motstrid til dette. I dag finnes det MSM som lyver om sin seksualpraksis fordi man mener at man har en rett til å gi blod, dette ser Skeiv Ungdom som svært uheldig, og ønsker en større ærlighet rundt blodgiving. Større ærlighet rundt blodgiving er med på ivareta blodmottakers helse. Slik man kan tolke «Veileder for Transfusjonsmedisin» skal blodgivere som har hatt seksuell kontakt med hivpositive gis karantene på minimum 6 måneder før neste donasjon. Dette antyder at MSM har en større risiko for smitte enn faktisk hivpositive. Skeiv Ungdom mener at dette er diskriminering. Både i Sverige og Storbritannia kan MSM donere blod. Skeiv Ungdom mener dette burde være praksis også i Norge. at blodoverføring må være så sikker som mulig, og at beste måten å sikre dette på er å utelukke mennesker som har praktisert risikoatferd. at å utelukke mennesker fra å donere blod kun på bakgrunn av gruppetilhørighet, ikke seksuell praksis, er diskriminering. At «Veileder for Transfusjonsmedisin» må revideres og tydeliggjøres. At ved å endre retningslinjene for transfusjonsmedisin vil man få en større ærlighet rundt blodgiving at retningslinjene for blodgivning skal endres slik at utvelgelseskriteriene baserer seg på risikoatferd, ikke seksuell orientering at man i likhet med blant annet Storbritannia og Sverige må åpne for at MSM kan gi blod. at myndighetene må fortsette sitt arbeid for å gjøre blodoverføring sikrere, og at dette skjer basert på medisinskfaglige vurderinger 5. Kapittel 4: Sex og seksuelle relasjoner Seksualitet og relasjoner til andre mennesker er en naturlig del av livet. Trange normer rundt seksualitet og relasjoner bidrar til å begrense folks liv. Det kan også være skadelig for folk å ha stor skam knyttet til egen identitet og eget liv. Vi mener også at det er en grunnleggende menneskerett å selv få sette grensene for og definere sin egen seksualitet, seksuell praksis og hvilke relasjoner man ønsker å ha til andre. 4.1 Seksualitet Skeiv Ungdom er en sex-positiv organisasjon. Sex-positivitet handler om å ha et grunnleggende positivt syn på all menneskelig seksualitet og seksuell 13

14 praksis. Skeiv Ungdom anerkjenner allikevel at det i en seksuell relasjon ligger et potensiale til overgrep og utnyttelse. Vi mener det derfor er viktig å fokusere på at seksualitet skal være sunn, sikker og samtykkende. Samt at sunn seksuell praksis skal foregå mellom parter som har en reel mulighet til å samtykke. Det er hvert enkelt individ som har monopol på å bestemme hvordan vedkommende ønsker, eller ikke ønsker, å utfolde sin seksualitet. Det er verken opp til samfunnets normer eller til andre individer å fatte beslutninger eller bedrive press i forhold til andre menneskers seksualitet. Skeiv Ungdom legger samtykke og likeverd til grunn for all sunn seksuell praksis. sunn, sikker, samtykkende og likeverdig sex av alle slag er bra at alle sunne og samtykkende seksuelle relasjoner er like mye verdt at det er opp til enkeltindividet å forvalte sin egen seksualitet slik man selv ønsker at samfunnet i dag legger urimelige begrensninger på folks seksualliv at aseksuelles rett til å ikke være seksuelt aktive må respekteres et samfunn der seksualitet ses som positivt og som en kilde til glede og helse at makt i relasjoner og individets monopol over engen kropp blir obligatoriske temaer i seksualundervisningen i skolen at seksualundervisningen i skolen fokuserer på en sunn, sikker og samtykkende seksuell praksis mellom likeverdige parter BDSM og fetisjisme. BDSM(sadomasochisme) er et engelsk akronym som står for Bondage, Discipline, Domination, Submission, Sadism og Masochism. En måte å forklare det er som "Samtykkende og ofte erotisk rollelek med makt". BDSM-aktiviteter kan for eksempel utføres som et krydder i hverdagen, men også oppleves som en seksuell identitet som er bestemmende for partnervalg, samlivsform og livsførsel. Fetisjisme brukes om objekter, kroppsdeler eller handlinger som fører til seksuell tenning. Uttrykket blir ofte brukt på tenningsmønster som bryter med normene for hva som fører til seksuell tenning. Skeiv Ungdom ser på BDSM og fetisjisme som seksuelle identiteter og handlinger som er livsberikende, og har samme rett til respekt som andre tenningsmønster som også er sunne, sikre og samtykkende. BDSM og fetijsisme ble tatt ut av den norske versjonen av diagnosemanualen til Verdens Helseorganisasjon, ICD-10, men møter fremdeles uheldige myter, sanksjoner og stigma. Skeiv Ungdom mener at Verdens Helseorganisasjon sykeligjør friske seksuelle minoriteter som ikke skiller seg ut på andre måter enn sine preferanser. 14

15 Innen Skeiv Ungdom mener vi BDSM og fetisjisme hører hjemme i kategorien skeiv. Vi kjemper for individers frihet til å være seg selv uavhengig av kjønn og seksualitet. Mange tør ikke være åpne og må lyve om sine preferanser, for de frykter diskriminering, stigma og sanksjoner. Mørketallene innen miljøet er store, og dette er grupper som blir neglisjert innen forsking og seksualpolitikk. Vi ønsker mer forsking på BDSM og fetisjisme, og ønsker at det bør innføres diskrimineringsvern for BDSMere og fetisjister som hos andre seksuelle minoriteter som baserer seg på samtykke, likeverd og respekt. at sunn, sikker og samtykkende BDSM og fetisjisme er livsberikende at BDSM og fetisjisme har en naturlig plass i Skeiv Ungdom sin kamp mot begrensende normer. at BDSM og fetisjister blir strøket av nasjonale og internasjonale diagnosemanualer og sykdomslister som ICD og DSM. at det bør forskes mer på BDSMere og fetisjister for å kartlagt miljøets utfordringer. at kunnskap rundt prinisppene for BDSM skal bli tatt opp i seksualundervisningen på Videregående Skole. ( At det er normalt, ekstra fokus på både sikkerhet og samtykke) og at informasjon er lett tilgjengelig hos helsesøster og hos helsestasjoner. BDSM- og fetisjrelaterte begreper i ordbøker og oppslagsverk er ofte diskriminerende. et samfunn der man ikke diskrimineres på bakgrunn av sin BDSM eller fetisj identitet eller praksis. at diagnosene som omhandler BDSM og fetisjisme blir strøket av de internasjonale diagnosemanualene ICD-10 (WHO) og DSM-IV-TR (APA). at det blir innført vern mot diskriminering på bakgrunn av BDSM- og fetisjidentitet eller praksis. at det gjennomføres mer forsking på BDSM og fetisjisme i Norge. at BDSM- og fetisjinformasjon blir gjort mer tilgjengelig på skoler, organisasjoner og helserelaterte områder med fokus på ungdom og seksualitet. at prinispper rundt BDSM og fetisj blir forklart i seksualundervisningen. ( at BDSM er normalt, om en skal drive med det er alle ansvarlige for å lese seg opp på sikkerhet og ekstra fokus på samtykke.) at oppslagsverk og ordbøker ikke har sykeliggjørende definisjoner og definisjonene reflekterer samtykket og den positive opplevelsen Relasjoner (alternative relasjoner, monogami, polyamori) Skeiv Ungdom mener at det er opp til hver enkelt, og ikke samfunnets normer, å velge hva slags relasjoner man vil ha til andre mennesker. Skeiv Ungdom er 15

16 derfor positive til ansvarlig ikke-monogami, for eksempel polyamori eller åpne forhold. Alle har krav på å bli møtt med respekt i forhold til det livet man lever. Vi ser det derfor som innforstått at offentlige myndigheter må tilrettelegge for mennesker som ikke lever i tradisjonelle parforhold. Dette kan ha mye å si for folk for eksempel i forbindelse med sykehusopphold, besøksrett osv. Videre, for å minske stigma og for å gi unge en reel frihet til å selv velge hva slags relasjoner man vil ha, er det viktig at skolen diskuterer forskjellige måter å ha relasjoner til andre på i undervisningen. Det er viktig for både å fjerne begrensninger på folks liv og for å gi en reel mulighet til å velge fritt de relasjonene man vil ha. Hvis det kun er en relasjons modell som alltid blir trukket frem som den naturlige, vil man ikke skape rom for at folk tar et selvstendig standpunkt. Til sist er det viktig å understreke at også kjærlighetsrelasjoner og samlivsrelasjoner, som i seksuelle relasjoner, må være basert på samtykke og likeverd. at alle former for samtykkende og likeverdige relasjoner er bra at alle mennesker har rett til å leve i de relasjonene de selv vil at det må iverksettes tiltak for å hindre stigmatisering av mennesker som lever i ikke-monogame relasjoner at alle relasjoner må behandles likeverdig uansett antall partnere og deres relasjon til hverandre. Særlig gjelder dette i forhold til offentlige myndigheter og institusjoner at skolens samlivsundervisning diskuterer normer til samliv og relasjoner, og hvordan disse kan være begrensende 6. Kapittel 5: Internasjonalt Skeiv Ungdom jobber for unge skeive, innenfor og utenfor Norges landegrenser. Skeiv Ungdom ønsker å støtte opp under alt arbeid mot diskriminering og for mangfold. Vi vil derfor støtte opp under og samarbeide med andre lokale, nasjonale, regionale og internasjonale organisasjoner der det er hensiktsmessig. I andre land er det andre premisser som ligger til grunn for rettighetsarbeidet og det har vært behov for andre strategier enn de vi har brukt i Norge. Andre strategier har gitt andre resultater. Gjennom kontakt og samarbeid på tvers av nasjonale grenser kan vi se, lytte og lære og slik styrke arbeidet her i Norge. 16

17 Videre, når vi engasjerer oss for og med andre vil andre engasjere seg for og med oss. Det er et viktig prinsipp for Skeiv Ungdom at rettighetsarbeidet i Norge ikke kan ses isolert fra det som skjer i resten av verden. Den nasjonale skeive bevegelsen er en del av en større og internasjonal historisk prosess. En globalisert verden og et integrert Europa gjør at forhold andre steder angår oss. Utviklingen i Øst-Europa og Afrika er ikke positiv, og tendensen med stadig strengere lovverk mot LHBT sprer seg til stadig nye land. Det er også i vår egen interesse å ha fokus på LHBT-situasjonen internasjonalt. Derfor er det i vår interesse å engasjere oss med mennesker verden over for rettigheter på bakgrunn av seksuell orientering og kjønnsidentitet. Sammen med resten av verden må vi bry oss. Skeiv Ungdom mener at det i utgangspunktet ikke bør trues med eller gjennomføres bistandskutt som et ledd i å fremme skeives rettigheter. Der vestlige nasjoner truer med eller gjennomfører bistandskutt i andre land for å fremme skeives rettigheter, kan den skeive befolkningen risikere å få skylden og dermed havne i en enda vanskeligere posisjon enn det de allerede var. I tillegg kan man da risikere å ramme sivilbefolkning, som er avhengige av denne bistanden, framfor politikerne som har vedtatt eller opprettholder det diskriminerende lovverket. at vår formålsparagraf mot diskriminering og for mangfold må ses i et globalt perspektiv at skeives rettigheter er menneskerettigheter og må behandles deretter at skeive aktivister er menneskerettighetsaktivister og må behandles deretter at vi har mye å lære av aktivister i andre land at internasjonalt samarbeid må baseres på likeverd og solidaritet og må derfor alltid gjøres i samråd med lokale og nasjonale organisasjoner at bistandskutt alene ikke er en egnet måte å sanksjonere land som truer rettighetene til skeive personer og aktivister. Bistand bør likevel benyttes aktivt ved å belønne progressive stater og organisasjoner/ NGOer som arbeider for LHBT-personers rettigheter. at samarbeid med andre aktivister, grupperinger og organisasjoner er nødvendig for å jobbe mot diskriminering og for mangfold på et globalt plan at norske organisasjoner som jobber med menneskerettigheter utenfor Norges grenser inkluderer et skeivt perspektiv i sitt arbeid på en forsvarlig og hensiktsmessig måte, i samsvar med råd fra lokale og nasjonale organisasjoner for skeive at den norske regjering generelt og utenriksdepartement spesielt inkluderer lhbt i sitt menneskerettighetsarbeid på en forsvarlig og hensiktsmessig måte, i samsvar med råd fra lokale, nasjonale og 17

18 regionale organisasjoner for skeive at Norge aktivt presser på for å sette LHBT på dagsorden i FN. at Norge skal bruke sin deltakelse i Europarådet, OSSE og Nordisk råd til å fremme LHBT og menneskerettigheter i Europa og Sentral-Asia. 7. Kapittel 6: Asylpolitikk Mennesker som flykter på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk får i dag som oftest avvist sin asylsøknad i Norge. Dette begrunnes ofte med at de «kan leve skjult» i sine opprinnelsesland. Mange av de landene vi i dag regner som «trygge» praktiserer også dødsstraff for sex mellom to av samme kjønn. Fra et menneskerettsperspektiv er det ikke heldig at vi pålegger folk å gå tilbake inn i skapet, spesielt for kvinner kan situasjonen bli ille, da disse ved hjemsendelse også kan risikere tvangsekteskap. Generelt risikerer skeive adferdskorrigerende behandling, som også kan bety voldtekt. Personer som grunnet seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk søker asyl i Norge føler ikke nødvendigvis at de er i en situasjon hvor det å gå tilbake i skapet er et valg. Dagens regelverk for behandling av asylsøknader fra skeive tilsier at disse i de fleste tilfeller antas å kunne «fungere normalt» i sine hjemland, underforstått om de ikke bryter med normene i sine hjemland, dette kalles også for diskresjonskriteriumet. Derfor blir diskresjonskriteriumet også i seg selv et overgrep da det går på tvers av personens selvidentifisering og rett et liv i tråd med egen seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. SkU mener: at det er for dårlig kunnskap om LHBT-spørsmål blant mange saksbehandlere og ansatte i mottagssystemet og UDI. at diskresjonskriteriumet tvinger skeive tilbake i skapet, samt utsette dem for fare ved retur til opprinnelsesland. SkU krever: at diskresjonskriteriumet fjernes fra norsk lov. at det opprettes «egne mottak», eller trygge soner for skeive som søker beskyttelse i Norge. at behandling av asylsøknader fra skeive stanses inntil et nytt lovverk er på plass. at ingen skeive med avslag blir sendt hjem til land hvor de risikerer grove overgrep, forfølgelse eller straff for seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. 8. Kapittel 7: Distrikt 18

19 Situasjonen for skeive ungdommer varierer mellom ulike deler av landet. Det er derfor viktig at det skjer et normkritisk, holdningsskapende og inkluderende arbeid i hele landet. For at dette skal være mulig må det offentlige bidra til å støtte opp om slikt arbeid i distriktene. Alle kommuner og fylker har et særskilt ansvar. SkU mener: At situasjonen for skeive ungdommer i distriktene i dag ikke er tilfredsstillende. SkU krever: At landets kommuner tar aktivt initiativ til å bedre situasjonen for skeive ungdommer At kommunene oppretter LHBT-planer, og ungdom og rus inkluderes i disse. At bevilgningene fra det offentlige (stat/kommune) til organisasjoner og prosjekter som arbeider for å skape rusfrie møteplasser for skeive ungdommer på små og mindre steder må økes slik at det kan etableres et tilbud i hele landet. 19