Inneklima er et relativt bredt tema med flere ulike grener. De 5 hovedgrenene er:

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Inneklima er et relativt bredt tema med flere ulike grener. De 5 hovedgrenene er:"

Rune Hansen
4 år siden
Visninger:

1 Rapport Inneklima I dette prosjektet testet vi luftkvaliteten på Lambertseter vgs. Ved å se på mengden Co2 i luften kunne vi få en viss aning på luftkvaliteten i bygget. Fra målingene vi fikk kunne vi da se om inneklimaet på Lambertseter vgs. er innenfor statens bestemte inneklimarammer. Hvis målingene vi fikk da oversteg disse rammene, ville det si at det ikke er et forsvarlig læringsmiljø. Vi hadde en hypotese om at luftkvaliteten på skolen stort sett er tilstrekkelig slik at det ikke påvirket læreevnen til elevene. Generell fakta Inneklima er et relativt bredt tema med flere ulike grener. De 5 hovedgrenene er: Atmosfærisk miljø (inneluft: friskluft, forurensinger) Termisk miljø (temperatur, fukt, trekk) Mekanisk miljø (fysisk tilrettelegging, tilgjengelighet) Aktinisk miljø (belysning, radon, elektromagnetisme) Akustisk miljø (lydforhold, akustikk) Inneklima er et ganske ukjent problem i dagens samfunn, selv om et dårlig inneklima kan ha livsfarlige konsekvenser. Forskning har påvist at inneklima spiller en viktig rolle for menneskets helse. Et dårlig inneklima er spesielt farlig for sårbare grupper som barn, eldre og syke. Det er en utbredt spekulasjon bland forskere om at dårlig luftkvalitet kan påføre spedbarn og yngre barn astma. I 1948 hadde kun 0.4 % av norske barn astma, men i 2008 hadde hvert femte barn noen form for astma i. Sykdommer som astma kan påvirke antall friske år for et menneske. Dermed er det veldig viktig at det tas målinger i barnehager og på skoler. Derfor tar staten rikelig med tester ved å se på mengden Co2 i luften, fuktighet (med tanke på muggsopp), radon osv. I vårt prosjekt målte vi Co2 mengden, luftfuktigheten og temperaturen på et område med 5 minutters mellomrom. Ved å måle mengden Co2 i et rom får man ikke kun en beskrivelse av Co2 en. Mengden Co2 i et rom gir også en fin innsikt om hvordan luftkvaliteten er i et rom. Redskapet vi brukte for å måle mengden Co2 er en partikkelmåler. Den måler mengden Co2 i ppm. Ppm betyr parts pr million. Allerede i 1998 bestemte Folkehelseinstituttet at hvis et rom konstant overstiger 1000 ppm (1800 mg/m^3, 0,1vol%) så er det ikke et forsvarlig inneklima. I følge

2 inneklima.com skiller en gjennomsnittlig elev 12 liter Co2 i timen. Hvis det da er 30 elever i et klasserom over flere timer vil dette skape ekstremt dårlig inneklima hvis det ikke er tilstrekkelig med ventilasjon. Hvis det da ikke er nok ventilasjon så kan store mengder Co2 påvirke læreevnen til elever på flere måter. Dårlig inneklima i klasserom har vist til økt konsentrasjon av hodepine, slapphet og tretthet blant elever. Store mengder Co2 gjør også elevene mer varsom imot lukter, som da kan distrahere elevene slik at de lærer mindre effektivt. Utstyr: For å gjennomføre hele prosjektet benyttet vi oss kun av ett redskap. Dette redskapet var en partikkelmåler. Denne partikkelmåleren tok målinger av Co2(i ppm), temperatur ( C), fuktighet (mengde vanndamp/m^3) og klokkeslett. Fremgangsmåte: Vi ville først få noen generelle målinger for å få en viss ide om hvordan luftkvaliteten på skolen. VI gikk da rundt omkring på skolen med en partikkelmåler og målte forskjellige steder. VI var innom lambert loungen, kantina, det blåe rommet ved siden av kantinen, toalettet ved kantinen og spinning rommet. Dette er målingene vi fikk: Figur 1 Til Utstyrslisten

Figur 2 Vi delte CO2 målingene på 10, slik at det skulle bli lettere å se målingene fra CO2 opp mot temperatur og fuktighet. Nå har vi fått litt kunnskap om hvor CO2 utslippet burde ligge.

3 Figur 2 Vi delte CO2 målingene på 10, slik at det skulle bli lettere å se målingene fra CO2 opp mot temperatur og fuktighet. Nå har vi fått litt kunnskap om hvor CO2 utslippet burde ligge. Nå kunne vi begynne å ta de interessante målingene. Vi hadde i bakhodet at vi ville se om luften på skolen kan bli skadelig dårlig. Vi tenkte at luften blir verst i de trange gangene utenfor base 1, siden det ofte sitter mange elever der under storefri. Da vi en dag så at det satt mange elever i gangen i slutten av et storefri, grep vi sjansen og begynte å måle. Vi ble veldig overasket over målingene vi fikk. Vi fikk Figur 3 Partikkelmåleren på toalettet en måling på opptil 1800ppm. Da vi kort tid gikk inn i klasserommet, som hadde ren luft, fikk vi en måling på 500ppm. Det var altså over tre ganger så dårlig luft i gangen etter friminuttet en det var i et tomt klasserom. VI synes det er viktig å merke at myndighetene har satt 1000ppm som en øvrig akseptert grense av CO2 på skole og barnehage.

Figur 4 Vi delte CO2 målingene på 10, slik at det skulle bli lettere å se målingene fra CO2 opp mot temperatur og fuktighet. På diagrammet over (figur 4) ser vi førstluftkvaliteten i gangen.

4 Figur 4 Vi delte CO2 målingene på 10, slik at det skulle bli lettere å se målingene fra CO2 opp mot temperatur og fuktighet. På diagrammet over (figur 4) ser vi førstluftkvaliteten i gangen. Den er veldig dramatisk og strekker seg til så mye som 1800 ppm. Deretter kan vi se at grafen stuper nedover. Det vi ser er at målingene tar plass fra gangen utenfor base én, til klasserom 202. Dessverre så måler partikkelmåleren én gang hvert femte minutt. Derfor fikk vi ikke med at CO2 nivået var nede i 500ppm, men vi observerte det, mens vi tok målingene. Figur 5 Da ppm nivået steg til 1800 ppm

5 Konklusjon Drøfting av resultater Resultatene vi fikk var i stor grad som vi hadde forventet. Luftkvaliteten på skolen er stort sett bra og påvirker ikke konsentrasjonsnivået/lærernivået på skolen, men vi fikk fortsatt noen målinger som drastisk oversteg myndighetenes satte CO2 grenser. Dermed var det noen tilfeller hvor luftkvaliteten kan svekke konsentrasjonsnivået og læreevnen. Men siden disse målingene kun var på et bestemt område hvor det ikke pågår læring, så vil ikke dette påvirke elevene i stor grad. Dessuten oppstår den dårlige luften kun når det hoper seg mange elever i den lille gangen, noe som ikke skjer så ofte. Feilkilder Under forsøket kan det ha oppstått ulike feilkilder. Først og fremst, er det veldig lett å påvirke resultatene partikkelmåleren får. Om man blåser på måleren kan man straks se at ppm nivået drastisk stiger. Vi opplevde å måtte slette data som var tuklet med da vi tok målinger. I tillegg måler partikkelmåleren kun én gang hvert 5. minutt. Dette kan gi oss litt unøyaktige målinger siden vi ikke målte over veldig lang tid. I sin helhet så er det riktig å konkludere at Lambertseter Videregående skole generelt har et meget bra ventilasjonssystem. Det er alltid bra luft i klasserommene der læringen foregår, noe som er det viktigste. Selv om det er et mer enn tilstrekkelig ventilasjonssystem i sin helhet, så er det viktig å påpeke at det finnes enkelte tilfeller hvor systemet kan trenge en utbygging. Det krever ingenting drastisk utbygging, kun en liten vifte for eksempel, slik at det kommer ny luft inn i gangen når det er en stor konsentrasjon av elever. Kilder: Inneklima.com: -Lest Nrk.no: -Lest Store norske leksikon: -Lest

6 i

Like dokumenter

Påvirker CO2- nivået og temperaturen ytelsene i timene?

[SPISS 2013 PÅVIRKER CO2- NIVÅET OG TEMPERATUREN YTELSENE I TIMENE?] 1 Påvirker CO2- nivået og temperaturen ytelsene i timene? Endre Snørteland og Sindre Langaker Vardafjell VGS Januar 2013 Vi målte CO