[4-05] Informasjon fra Sykehuset Innlandet HF Desember 2005

Transkript

1 [4-05] Informasjon fra Sykehuset Innlandet HF Desember 2005 utsi a

2 utsi a Innhold [4-05] Ansvarlig utgiver: Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal Telefon Telefaks redaksjonen@sykehuset-innlandet.no Redaksjonen: Ingvar Stokstad, ansvarlig redaktør Britt Haugen, redaktør Henvendelser til utsi a rettes til redaktøren: Telefon britt.haugen.toth@sykehuset-innlandet.no Redaksjonen avsluttet Vi tar forbehold om feil og endringer. Målgruppe: Primærhelsetjenesten i Hedmark og Oppland. Foto: Forsidefoto: PhotoDisc Der annet ikke er nevnt er bildene fra Sykehuset Innlandets eget fotoarkiv. Foto: Trond Jacobsen og Britt Haugen. Grafisk produksjon: Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS Trykk: GRØSET Opplag: Helsefaglig utvalg SI er en kompleks organisasjon med virksomheter mange steder. Dette skaper store utfordringer når det gjelder samhandling internt og kanskje i enda større grad i forhold til kommunehelsetjenesten, sier ansvarlig redaktør Ingvar Stokstad. 4 Kvalitet og kort ventetid ved Øye Øyelege Nils Anmarkrud er opptatt av kvalitet i alle ledd. God kvalitet krever investering. Derfor tar vi oss tid til å delta i et europeisk studie av kataraktoperasjoner. Målet er å gi pasientene best mulig behandling med et godt resultat. 6 Mulighetenes sted I ei lita bygd ved Randsfjorden er det i nær tilknytning til lokalsamfunnet videreutviklet en kompetanseenhet for familier som har rusproblemer, og bygget opp en skjermingsenhet for gravide rusmisbrukere. Behov for plasser øker, og tilbudet er etterspurt også utenfor Helse Øst-området. 8 Simuleringskurs for leger Klinikklaboratoriet og Simuleringssenteret ved Høgskolen i Gjøvik har i løpet av høsten hatt 24 allmennpraktiserende leger fra legekontor i Hedmark og Oppland på kurs. Her har de fått mulighet til å «trene og lære» av realistiske pasientsituasjoner. St. Olavs Hospital er foreløpig den eneste ved siden av Høgskolen i Gjøvik som har slike kurs. 10 Utfordrende sykehusstruktur Samfunnspanelets leder, fylkesordfører Audun Tron i Oppland, og fylkesrådsleder Reidar Åsgård i Hedmark vil be om et møte med helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad «for å belyse de strukturmessige ulemper SI har med 6 somatiske akuttsykehus og 2 psykiatriske sentralsykehus, og hvordan dette påvirker ressursfordelingen innad i den regionale helseforetaksgruppen.» 11 Samspill om et bedre helsetilbud Helsefaglig utvalg har til nå bidratt med innspill til Samfunnspanelet og Sykehuset Innlandet på viktige strategiske problemstillinger. Det sier utvalgets leder Morten Lang-Ree. Nå ønsker utvalget en mer proaktiv rolle. 12 Seks eller sex Gjennom undervisning og praktisk veiledning legger de forholdene til rette for at utviklingshemmede også skal kunne ha sitt seksualliv. De er sexologiske rådgivere, Wenche Fjeld og Peter Zachariassen. Begge har sin arbeidsplass ved Habiliteringstjenesten for voksne i Hedmark og har i senere tid tatt videreutdanning i seksualitet og samliv. 13 Første ECT-behandling på Tynset Onsdag 9. november foregikk første ECTbehandling ved DPS Tynset og divisjon Tynset. ECT er forkortelse for elektrokonvulsiv terapi, og er en veldokumentert behandling ved alvorlige depresjoner. 9 LMS tar form Etter snart åtte måneders drift begynner Læring- og mestringssenteret i SI å få erfaring fra ulike områder, sier leder Liv Thorsen. Divisjonene har snart koordinatorer på plass og flere pasientskoler er i startgropa. Signaler fra Helse Øst tyder på at LMS-arbeidet vil prioriteres neste år, og at det vil komme en del økonomiske incentiver som kan stimulere arbeidet videre. 14 Apotekstyrt legemiddellager 15 Kort om nytt Etter nærmere avtale overtar apoteket ansvaret for å fylle opp og vedlikeholde basissortimentet av legemidler på en avdeling eller post på sykehuset. 16 Ledelsen i fagdivisjonene i SI

3 [ Leder] Helsefaglig utvalg Foto: Aud Ingebjørg Heldaas Sykehuset Innlandet er en kompleks organisasjon med virksomheter mange steder. Dette skaper store utfordringer når det gjelder samhandling internt og kanskje i enda større grad i forhold til kommunehelsetjenesten. Utfordringene blir ikke enklere av at vi skal forholde oss til 49 kommuner spredt over et stort geografisk område. Skal vi lykkes med målsetningen om «Mer tilfredse brukere», må vi lykkes med samhandlingen. Mange av de klagesakene vi får i dag går på svikt på dette området. En viktig forutsetning for å lykkes er at det etableres organisatoriske strukturer både i SI og på kommunenivå og at det etableres felles møteplasser for de to nivåene. Dette er nå i ferd med å skje, men det gjenstår mye arbeid. SI har lagt ansvaret for samarbeidet med kommunene til Divisjon Indremedisin og de respektive avdelingssjefene er delegert klart ansvar for sitt nedslagsfelt. Basisavtalen med avviksmeldesystem vil bli et sentralt instrument. Avtalen vil bli implementert i For SI var det i starten et problem at det ikke fantes noe representativt organ for kommunene der en primært kunne drøfte faglige spørsmål av felles interesse. I forbindelse med 2020-prosessen ble helsefaglig utvalg opprettet for å bøte på dette. Fra vårt ståsted har dette vist seg å være meget nyttig og det er utført et solid arbeid. Utvalgets leder, Morten Lang-Ree, uttaler i dette nummeret av utsi a at mye er ugjort og at han ønsker at utvalget skal ha en mer proaktiv rolle. Dette ønskes velkommen. Vi trenger et dynamisk og representativt organ for kommunehelsetjenesten å forholde oss til. Av Ingvar Stokstad divisjonsdirektør divisjon Indremedisin [Fra vårt ståsted har helsefaglig utvalg vist seg å være meget nyttig og det er utført et solid arbeid.] Side 3 utsi a 4/2005

4 [ Divisjon Kirurgi] Kvalitet og kort ventetid Han er opptatt av kvalitet i alle ledd. Øyelege Nils Anmarkrud på Lillehammer har lang erfaring fra både sykehus og egen praksis. God kvalitet krever investering. Derfor tar vi oss tid til å delta i et europeisk studie av kataraktoperasjoner. Målet er å gi pasientene best mulig behandling med et godt resultat. Krav til kvalitet: Jeg tror framtidige pasienter i mye større grad vil stille krav til kvalitet ved siden av ventetid. Gjennom vår deltakelse i en kvalitetsstudie på grå stær, vet vi hvordan vi ligger an i forhold til andre øyeavdelinger, sier øyelege Nils Anmarkrud på Lillehammer. Øyeavdelingene i Sykehuset Innlandet har dokumentert god kvalitet og har knapt ventetid. De aller fleste som henvises får time til undersøkelse eller behandling i løpet av en til to måneder avhengig av hva det er og hvor mye det haster, sier Anmarkrud. Pasienter bør ha en reell mulighet til å velge hvor de vil bli behandlet, men de må også vite hva de har å velge blant. Han tror framtidige pasienter i mye større grad vil stille krav til kvalitet ved siden av ventetid. Gjennom vår deltakelse i en kvalitetsstudie på grå stær, vet vi hvordan vi ligger an i forhold til andre øyeavdelinger. Blant de beste på grå stær Øyeavdelingen på Lillehammer har i flere år deltatt i et europeisk kvalitetsstudie av kataraktoperasjoner sammen med et femtitalls andre europeiske øyeavdelinger. Fra Norge deltar to tre andre øyeavdelinger. I hele oktober måned foretar avdelingen registreringer før og etter operasjoner. Materialet sendes til et kataraktsenter i Sverige. Resultatet får vi tilbake anonymisert. Sammen med våre egne data får vi vite gjennomsnittsverdiene og kan dermed se hvordan vi scorer. Det er like spennende hver gang, men i de årene vi har deltatt har vi vært blant de fem til sju beste. Det vil si at vi har minst komplikasjoner etter operasjon, pasientene har et godt synsresultat og vi scorer høyt på riktig valg av linse. Når du først deltar i et slik studie, så er du i utgangspunktet opptatt av å bli vurdert. Jeg er derfor ikke i tvil om at nivået på de som deltar i studien er bra, hevder Anmarkrud. Studien krever litt innsats av både lege og sykepleier, men i all hovedsak ser vi på dette som motivasjon for læring og kvalitetssikring for hele teamet. Teamarbeid Utviklingen innen øyefaget har redusert behovet for innleggelser. Det krever at vi utnytter ressursene slik at vi kan opprettholde en aktiv dagbehandling. Øyeavdelingen har en stabil stab og flere av våre sykepleiere har to års videreutdanning innen øyefaget. De avlaster legene med preoperative undersøkelser, måler linser og tar synsfeltundersøkelse. Et flott teamarbeid som gjør at legene får bedre tid til å snakke med og undersøke pasienten før vi eventuelt setter opp til et kirurgisk inngrep, sier Anmarkrud. Åpner for flere De fleste henvisningene får vi fra øyelegespesialister i Innlandet, men vi har nå åpnet for at også optikere og fastleger kan henvise pasienter til øyeavdelingen i Lillehammer og Elverum, opplyser Anmarkrud. Han er selv en av de som henviser pasienter som har behov for kirurgi. En dag i uka tar han imot pasienter på sitt kontor i byen. Sammen med kona har han drevet egen praksis siden Her ser jeg på pasienter med alle typer øyeproblemer. Dersom jeg vurderer behov for operasjon, henviser jeg videre til øyeavdelingen på sykehuset. Kort ventetid Pasienter som henvises med grå stær (katarakt) setter vi opp til operasjon en til to uker etter at henvisningen er registrert. Anmarkrud tror de fleste pasi- fakta: Øye En enhet i Divisjon Kirurgi Avdelingssjef Jan Erik Arnestad Hovedsenter Elverum Telefon ekspedisjon Elverum Telefon ekspedisjon Lillehammer Side 4 utsi a 4/2005

5 [Kort om nytt] Synsforum Øst 24. november var vel 40 optikere, helsepersonell og brukerrepresentanter samlet til Synsforum Øst i Brumunddal. [Pasienter bør ha en reell mulighet til å velge hvor de vil bli behandlet, men de må også vite hva de har å velge blant.] Hensikten med møtet var å styrke nettverket mellom fagpersonell og brukerorganisasjoner til beste for pasienten. Rehabiliteringsleder i Norges Blindeforbund, Unn Ljøner Hagen, orienterte om Helhetlig synsplan. I Norge er 3 % av befolkningen synshemmet, 70 % av hjemmeboende eldre over 60 år har ikke vært til synskontroll hos lege, øyelege eller optiker de siste to år, og 82 % av hjemmeboende eldre over 60 år kjenner ikke til faresignaler som kan være tegn på øyesykdommer. Det er viktig å få en helhetlig plan for synshemmede, foreløpig er planen under ytterligere bearbeiding. Ljøner Hagen viste til en nylig intervju-undersøkelse av 16 synshemmede. Bare én hadde vært i kontakt med Aetat for om mulig å finne alternativ jobb, de øvrige var ikke kontaktet for oppfølging. Dessverre vet vi at flere yrkesaktive i dag ikke informerer på arbeidsplassen om at de er synshemmet av frykt for å miste jobben. enter vil ha litt tid for å områ seg og planlegge hjemmesituasjonen før de skal på sykehuset. Men, de skal ikke vente for lenge. Det er viktig å ta operasjonen når en først er motivert. På operasjonsdagen tar vi alltid en kontroll av pasienten for å få stillet rett diagnose og finne rett linse. Deretter er det tid for lokalbedøvelse og operasjon. Selve «operasjonen», som egentlig bare er et bitte lite snitt i hornhinna for å kunne suge ut «stæren» og gjøre klart for innsetting av linsen, er over på vel en halv time. Med lapp for øyet og time til etterkontroll Europeisk kvalitetsstudie: De årene vi har deltatt i dette kvalitetsstudiet har vi vært blant de fem til sju beste. Det vil si at vi har minst komplikasjoner etter operasjon, pasientene har et godt synsresultat og vi scorer høyt på riktig valg av linse, sier Nils Anmarkrud. dagen etter, er pasienten klar for hjemreise. Vi er nøye på etterkontroll, sier Anmarkrud. Bor pasienten langt unna sykehuset, har vi gjort avtale med øyelegespesialist i nærheten av hjemstedet i forkant. Vi opererer alle hverdager, og fredagspasienter kommer til kontroll på lørdag. På Synsforum Øst: Vel 40 deltok på møtet i Brumunddal, hvor hensikten var å styrke nettverket mellom fagpersonell og brukerorganisasjoner. Her ser vi fra venstre fylkessekretær i Blindeforbundet i Oppland Kjersti Daviknes, rehabiliteringsleder i Norges Blindeforbund Unn Ljøner Hagen, avdelingssjef ved avdeling Øye i SI Jan Erik Arnestad og fylkessekretær i Blindeforbundet i Hedmark Berit Jevnaker. Øyeavdelingen i Elverum og Lillehammer har: 11 spesialister, 3 assistentleger Poliklinikk og dagbehandling alle ukedager, vakt fra mandag morgen klokken åtte til lørdag ettermiddag klokken fem. Nært og godt samarbeid med privatpraktiserende øyeleger Åpnet for at fastlege kan henvise direkte til øyeavdelingen Kataraktoperasjoner Kort ventetid for operasjon Etterkontroll Kvalitetsstudie Laserbehandling av grønn stær og sykdommer i netthinnen Side 5 utsi a 4/2005

6 [ Divisjon Psykisk helsevern] Mulighetenes sted I ei lita bygd ved Randsfjorden er det i nær tilknytning til lokalsamfunnet videreutviklet en kompetanseenhet for familier som har rusproblemer, og bygget opp en skjermingsenhet for gravide rusmisbrukere. Behov for plasser øker, og tilbudet er etterspurt også utenfor Helse Øst-området. Nye koster Det er to meget entusiastiske enhetsledere som sammen med staben på om lag 60 har påtatt seg oppgaven å videreføre ideologien og kompetansen som er bygget opp gjennom mange år, og samtidig utvikle dette som et tilbud i SI. Anette Holt Sagvold og Pål Storå har begge mange års erfaring fra rusarbeid. Begge to har stor tro på at behandlingen som utøves av ansatte i samarbeid med pasientene, sosialtjenestene og barnevernet, kan leve opp til visjonen for avdeling for rusrelatert psykiatri og avhengighet om å «skape muligheter». Entusiastiske enhetsledere: Anette Holt Sagvold og Pål Storå har stor tro på at behandlingen som utøves av ansatte i samarbeid med pasientene, sosialtjenesten og barnevernet kan leve opp til visjonen for avdeling for rusrelatert psykiatri og avhengighet om å «skape muligheter». fakta: Hov i Land En enhet i Divisjon Psykisk helsevern Langtidsbehandling for familier, 10 plasser Enhetsleder Pål Storå Skjermet enhet for gravide rusmisbrukere, 5 plasser (1 2 på tvang) Enhetsleder Anette Holt Sagvold Telefon Hov i Land, også kjent som Statens klinikk for narkomane (SKN), var på 1920-tallet et somatisk sykehus, men ble senere etablert som et tilbud til først helsepersonell (leger, sykepleiere etc) med et medikamentmisbruk, og siden til enslige rusmisbrukere i hovedsak fra Oslo. På 1980-tallet ble den første avdelingen for rusmisbrukende foreldre og deres barn opprettet. Daværende SKN utviklet sitt tilbud til disse familiene til i 1992 og kun drive med familiebehandling. I 2000 ble det inngått avtale med Oslo kommune om kjøp av to plasser til gravide rusmisbrukere på tvang (LOST 6.2a). Avtalen opphørte i 2002, men institusjonen opprettholdt tilbudet for salg til andre fylker/ kommuner. Nå er «klinikken», som lokalbefolkningen kaller den, organisert i to enheter en familieenhet og en skjermet enhet. Familieenhet motivasjon og relasjon Ved familieenheten er det plass til 10 familier, mor og/eller far og barn. Hele familien er til behandling, og det er rus som er hovedproblemet i tillegg til dysfunksjonene i familien. Men hit kommer ikke de aller «sykeste», sier Storå. Før et barn kan tas fra foreldre må de fleste tiltak være prøvet. Det innebærer å ha fått en reell mulighet iflg. barnevernlovgivingen. Men det er foreldrene som er lagt inn til behandling, ikke barnet. Barnevernet har vurderingsansvar, og både de og vi må ha tro på at familien kan mestre et liv med barnet dersom de får hjelp til å mestre sine rusproblemer og å lære å være gode nok som foreldre, sier Storå. Derfor bruker vi nå mer tid på forarbeid slik at vi innenfor gitte rammer kan tilpasse et mest mulig individuelt behandlingsopplegg. Rusmisbrukere søker stadig informasjon og råd om hjelp. De blir fort gode på «teori» og å tilpasse seg. Vår oppgave blir å veilede hvordan omsette teori til praksis i daglige hensiktsmessige handlinger. Det handler om å bygge opp kompetanse hos foreldrene. Samtidig er relasjonsbygging viktig. Rusmisbrukere har generelt mange erfaringer med avvisning og liten grad av respons fra samfunnet, opplevelse av mestring blir vesentlig. Side 6 utsi a 4/2005

7 Individuell behandling I behandlingsplanen inngår vi avtale med pasienten ut fra den enkeltes behov, forteller Storå. Vi legger vekt på at pasienten «eier» sin egen behandling, og inngår tosidige kontrakter. Pasienten tas i dag ikke inn til tidsavgrenset behandling, men gjennomsnitt for opphold er ca. 1 1/2 år. På den ene siden er det viktig at prosesser tar tid, på den andre siden er det viktig ikke å bli institusjonalisert. Vi må hele tiden ha fokus på at de skal mestre livet når de reiser herfra. Rehabiliteringsavdelinger generelt hevder at det er av stor betydning å ha mye rom/luft. Vi er ikke uenig i dette. Her i Hov har vi store områder med natur. Bygda er lita nok til å skape trygge rammer og lokalsamfunnet her er oversiktlig. Oppholdet handler mye om å tilegne seg et sett med teknikker for å mestre et liv etter Hov. Pasienten bor derfor i egne boliger/leiligheter under oppholdet og skal i utgangspunktet selv ha ansvar for renhold, kosthold og oppdragelse av barn og der det er aktuelt lære seg å utvikle samspillet med samboer/ektefelle/barn. Aller helst ønsker vi at barnet i familien er i alderen 1/2 5 år (førskolealder), men det er også noen som blir født her, eller er eldre enn 5 år, forteller Pål Storå. Overgangen tilbake til hjemstedet er også via egen bolig. Pasienten er da på treningstur, forteller Storå. Tidligere ble dette kalt permisjon, nå skal pasienten ha aktiv oppfølging ut fra det behov han/hun selv mener er riktig. Det innebærer et tosidig ansvar som nedfelles i en kontrakt. Kompetansejordmor og kulturbyggere Har dere noen oversikt over hvor mange som klarer seg etter et opphold hos dere? Vi kommer nok dit at vi etter hvert vil bli målt på en del kriterier, sier Storå, men hva er å lykkes? Enheten her har spesialisert seg på et opplegg hvor vi veileder i parforholdet og hvordan de fungerer i forhold til hverandre og i relasjoner til barnet. Vi tror at dette er med å øke bevisstheten hos den enkelte. Du kan si vi er en type kompetansejordmor. Vi helbreder ikke, men vi gir rusmisbrukeren en del «verktøy»/teknikker og bevissthet som den enkelte kan benytte for å kunne mestre. En rusmisbruker har en rekke psykiske og fysiske utfordringer. Eksempel på dette kan være dårlig tannstell, indre skader, dårlig ernæring og eventuelt psykiske lidelser. Under oppholdet blir det viktig å lære å kjenne på sine egne følelser, ikke ruse bort smertene slik som mønsteret tidligere har vært. Vår erfaring er at et godt samarbeid med somatikken er viktig når det gjelder utredning og avgiftning. Skjermet enhet På skjermet enhet har vi gravide rusmisbrukere som enten er her frivillig eller på tvang. Det er lov om sosiale tjenester som regulerer tvangsvedtaket, forteller enhetsleder Anette Holt Sagvold. Vi har sørge-for-ansvar for SI og Helse Øst, men ved ledig kapasitet har vi også hatt inntak fra andre helseregioner. Vi har bl.a. nå gjort erfaringer med behov for tvangsplasser generelt etter 6.2 (ikke gravide) i tillegg og har prioritert inntak av kvinner. SI har tidligere vurdert hvilket behov det er for skjerming i hele opptaksområdet. Man har kommet frem til at det er hensiktsmessig med 10 familieenheter og så langt 5 skjermingsplasser (3 tvang og 2 frivillig), men senest er ny teoretisk beregning for Helse Øst RHF gjennomført på grunnlag av kanskje enda en utvidelse på skjermet enhet. Ved frivillige innleggelser tar vi alltid forvern og vurderer hvem som passer inn i den totale pasientgruppen, samt hvilke oppfølgingsbehov kvinnen generelt har psykisk og somatisk med hensyn til nødvendige ressurser. Dette handler bl.a om realitetsvurdering av frivilligheten og pasientens eget motiv for innleggelse i forhold til at forventningene til hennes funksjonsnivå er større enn for de tvangsinnlagte, sier Anette Holt Sagvold. Våre viktigste oppgaver er å hindre at det ufødte barnet utsettes for rus samt motivere kvinnen til å fortsette et behandlingsopplegg etter fødselen. En rusfri framtid Målet er en rusfri fremtid, og å kunne være mor for sitt barn uansett om kvinnen skal ha omsorgen eller ikke. Vi gir mye god omsorg og legger vekt på alliansebygging, gode relasjoner og mestringsmuligheter for kvinnen. I det store inngrepet som tvang er skal kvinnen, så langt vi får det til, trives fordi hennes psykiske/fysiske helse og hennes reaksjoner også har innflytelse på det ufødte barnet. Det må også stilles noen krav til kvinnen med tanke på hennes evner og erfaringskompetanse og herved tematiseres og problematiseres foreldrerollen. Hennes tilknytningsevne til svangerskapet i seg selv og det ufødte barnet blir derfor like vesentlig å jobbe med som å hindre rusing. Egentlig er det et paradoks at de som er på tvang kan velge om de vil ta imot tilbud om behandling, mens de som er her frivillig skal inngå kontrakter som de forplikter seg på å følge (jfr familieenheten). De som er gravide er her til de skal føde. Det offentlige hjelpeapparatet i kommunen overtar deretter oppfølgingen og barnevernet involveres for fullt. Vi må derfor realitetsorientere kvinnen til livet etter fødselen og ikke minst motivere/medvirke til et godt samarbeid med andre offentlige instanser og etater i forkant, sier Sagvold. Gravide kvinner som er innlagt i skjermet enhet overføres ikke automatisk til familieenheten for videre behandling etter fødsel. Innleggende kommune må søke om plass på familieenheten på lik linje med at de evt må søke plass på andre behandlingssteder, sier Storå og Sagvold. [På den ene siden er det viktig at prosesser tar tid, på den andre siden er det viktig ikke å bli institusjonalisert. Vi må hele tiden ha fokus på at de skal mestre livet når de reiser herfra.] «Kanalt er»: Altmuligmannen på Hov, Einar Østby, i gang med å frisere trærne. Han er arbeidsterapeut og en del av teamet og har med seg pasienter når det er aktuelt, sier enhetsleder Pål Storå. Side 7 utsi a 4/2005

8 Simuleringskurs for leger Klinikklaboratoriet og Simuleringssenteret ved Høgskolen i Gjøvik har i løpet av høsten hatt 24 allmennpraktiserende leger fra legekontor i Hedmark og Oppland på kurs. Her har de fått mulighet til å «trene og lære» av realistiske pasientsituasjoner. St. Olavs Hospital er foreløpig de eneste ved siden av Høgskolen i Gjøvik som tilrettelegger for slike kurs. Viktig læringseffekt Kurset, som er et samarbeid mellom Høgskolen i Gjøvik og avdeling for preshospitale tjenester ved sykehuset, innledes med en orientering om prehospitale tjenester og gjennomgang av handlingsplan for hjerte-lunge-redning (HLR). I tillegg til ferdighetstrening er det også viktig å kjenne til organisering og ressurser som brukes i akuttsituasjoner, sier Ødegården. Kursene går over fire timer og vi ønsker ikke flere enn ni deltakere på kurset. Tre instruktører er disponible på hvert kurs. Larynxtube i stedet for intubasjon er nå innført i ambulansetjenesten. Legene får også opplæring i dette. Etterligne virkelige situasjoner: Avanserte pasientsimulatorer som kan etterligne og tillate måling av fysiologiske variabler gjør det mulig å trene på akuttmedisinske tilstander i «virkelige situasjoner». Her er det mulig å trene alt fra enkle til avanserte ferdigheter og mellommenneskelige relasjoner. fakta: Klinikklaboratoriet Klinikklaboratoriet og Simuleringssenteret ved Høgskolen i Gjøvik er et moderne laboratorium for ferdighetstrening og simulering. Laboratoriet kan tilrettelegge for videre- og etterutdanning for sykepleiere, leger og annet fagpersonell i tillegg til at radiograf- og sykepleierstudenter benytter laboratoriet til øvelser i sin utdanning. En av deltakerne, Per Einar Jahr ved Fagernes legesenter i Valdres, synes det er veldig bra å få trene på spesielle prosedyrer i et trygt miljø med kyndig veiledning. Han er en av de som ønsker seg en slik gjennomgang årlig. Jeg deltok på noe lignende i London for noen år siden og kan anbefale alle kollegaer et slikt opplegg. Etterligner virkelige situasjoner Avanserte pasientsimulatorer gjør det mulig å trene på akuttmedisinske tilstander, sier prosjektleder ved Høgskolen Terje Ødegården. Simulatoren kan etterligne og tillate måling av fysiologiske variabler. Det er også utstyr for avansert medisinsk behandling, videoopptak og overføring til auditoriet for debriefing. Simulatoren kan brukes for å etterligne virkelige situasjoner. Her er det mulig å trene alt fra enkle til avanserte ferdigheter og mellommenneskelige relasjoner. Foreløpig er det bare vi og St. Olavs Hospital i Trondheim som kjører slike kurs, men mye tyder på at flere vil følge etter, forteller Ødegården. Ødegården forteller at det blir kjørt case i akuttmedisinske tilstander hvor inntil tre fire deltakere arbeider i team mens de andre ser på storskjerm i auditoriet. Anestesioverleger fra sykehuset er medisinsk faglig ansvarlig og tilrettelegger reelle pasientsituasjoner som deltakerne kan trene på i trygge omgivelser uten fare for pasientens liv. Ingen skal opp til eksamen, her er det læringseffekten som er viktig, understreker Ødegården. Anestesioverlegene har ansvar for debriefingen, og det som skjer på kurset forblir der. Fornøyde kursdeltakere De fleste kursdeltakerne har vært allmennleger i over to år. Halvparten har hatt mindre enn fem hjertestanser, men noen har opplevd flere (10 12). To av legene hadde gjennomført avansert hjerte-lunge-redning mindre enn 6 måneder før simuleringen. 15 hadde hatt tilsvarende trening i løpet av de to siste årene, mens sju ikke har trent dette på over to år. Legenes vurdering av realismen i simulatorøvelsene var entydig positiv. 22 ga en score på 5/6 på en skala der 6 var best. 2 ga 4. Alle mente at øvelsene var overførbare til praksis. 18 av legene ønsket at dette ble gjentatt en til to ganger i året, mens de resterende ønsker trening annet hvert år. Samme konsept tilbys nå assistentlegene i SI. Side 8 utsi a 4/2005

9 Fornøyde deltakere: Sykepleier Marita Nilsen med noen av deltakerne på det første mestringskurset på Hamar for de som har kroniske fordøyelsessykdommer. [Læring og mestring] fakta: Kontakt med LMS LMS har etablert et samarbeid med Servicetelefonen, og alle som ønsker kontakt med LMS kan ringe dette nummeret. Servicetelefonen Mestringskurs LMS tar form Etter snart åtte måneders drift begynner Læring- og mestringssenteret (LMS) i SI å få erfaring fra ulike områder, sier leder Liv Thorsen. Divisjonene har snart koordinatorer på plass og flere pasientskoler er i startgropa. Signaler fra Helse Øst tyder på at LMS-arbeidet vil prioriteres neste år, og at det vil komme en del økonomiske incentiver som kan stimulere arbeidet videre. Alle divisjonene har nå fått sin koordinator for LMSarbeidet, og dette er et stort fremskritt. LMS-koordinatorene inviteres til en fagdag før jul hvor de både skal skoleres i forhold til LMS-arbeidet, og få snuse litt på temaet «helsepedagogikk». Hver divisjonskoordinator skal så få kontaktpersoner i de ulike avdelingene/ postene og da har vi nettverket på plass! Hver divisjon må deretter bli enige om prioriterte områder hvor de ønsker hjelp til å videreutvikle dagens pasientskoler, samt utvikle nye tiltak til grupper som i dag ikke har tilbud. Navnene på koordinatorene legges om kort tid ut på vår intranettside og det vil også foregå en oppgradering av tilbudene som til enhver tid er under planlegging. Pasientskoler og fagkurs I tillegg til utstrakt informasjonsarbeid jobbes det hele tiden med å utvikle nye pasientskoler til ulike grupper. Flere kurs er under planlegging og i løpet av høsten/vinteren avholdes det kurs både på Hamar og Gjøvik for pasientgrupper med bl.a. Ulcerøs colitt, Morbus Crohn og Cøliaki. ØNH starter LMS-kurs for pasienter med Tinnitus (kronisk øresus), og divisjon psykisk helsevern starter kurs i forebygging og mestring av depresjoner. Pårørendegrupper til familier med rusproblematikk er også under planlegging og starter nå i høst, forteller Liv Thorsen. 8. oktober arrangerte vi en «data- og pizzakveld» for ungdom med Aspergers syndrom, og med god hjelp fra IT-avdelingen ble dette en svært vellykket kveld. I tillegg til pasient- og pårørendekurs arrangeres kurs for fagpersonell i Myalgisk encefalopati/postviralt utmattelsessyndrom i høst, kurset er godkjent som tellende for spesialister i allmennmedisin. Oppdragene på nye tiltak kommer enten fra avdelinger/poster i de ulike divisjonene eller fra brukerorganisasjonene, og etterspørselen er såpass stor at vi gleder oss til koordinatorene kommer på plass. Indremedisinsk poliklinikk Hamar gjennomførte nylig sitt første mestringskurs for pasienter med fordøyelsessykdommer som Ulcerøs colitt og Morbus Chron. De er også med i et sykepleierbasert prosjekt rettet mot denne pasientgruppen. Poliklinikken startet allerede i 2003 med sykepleierdrevet fordøyelsespoliklinikk. Intensjonen var å ha et tilbud til pasienter med inflammatorisk tarmsykdom (IBD). Foreløpig er det bare avsatt seks timer i måneden til denne pasientgruppen, forteller sykepleier Marita Nilsen ved poliklinikken. Derfor er vi veldig glad for å komme i gang med mestringskurs for de som har Ulcerøs colitt eller Morbus Chron. De som i første omgang har fått plass på kurset har hatt sykdommen en stund, og er i alderen år. Alle bekrefter at det er godt å kunne snakke med andre i samme situasjon samtidig som de lærer å bli mer bevisst på egne symptomer for å unngå tilbakefall. Fordøyelsespoliklinikken på Hamar er med i et sykepleiebasert prosjekt for IBD-pasienter PEP-prosjektet som Sykehuset Østfold, Moss og Fredrikstad, har satt i gang. PEP står for egenmestring av inflammatorisk tarmsykdom (Patient Empowerment Project). Prosjektet har en varighet på to år og Indremedisin Hamar ble med fra 1. oktober i år. Marita Nilsen er tilknyttet prosjektet i 20 % stilling. Hver pasient deltar i 12 måneder med kontroller hver tredje måned. Prosjektet er en kartlegging av forventninger, behov og tilfredshet bl.a. gjennom spørreskjema. Hensikten er å få en tilbakemelding på om tett oppfølging og tilgjengelighet, sammen med informasjon som er tilpasset hver enkelt pasient, kan bidra til å mestre sykdommen bedre. Side 9 utsi a 4/2005

10 [ Samfunnspanelet] Utfordrende sykehusstruktur Foto: Aud Ingebjørg Heldaas [ De betydelige budsjettutfordringene i 2006 kan tildels tilskrives den svært desentraliserte strukturen i sykehuset som det ikke er gitt tilstrekkelig kompensasjon for i de økonomiske overføringene.] SI legger til grunn at Helse- og omsorgsdepartementet og Helse Øst RHF i 2006 viderefører prioritet til: Habilitering og rehabilitering Kreftbehandling Lindrende behandling Psykisk helsevern Rusrelaterte lidelser Tilbudet til eldre og kronikere Øyeblikkelig hjelp Hovedutfordringer i 2006 Ny sykehusstruktur; føre Prosjekt 2020 fram til vedtak og starte gjennomføring. Styrke kvaliteten og samhandlingen i pasientbehandlingen. Forbedre produktiviteten i tråd med styrevedtak (minst 2 %). Videreutvikle SI som organisasjon med kompetente og motiverte medarbeidere. Sykehuset har betydelige budsjettutfordringer i Dette kan tildels tilskrives den svært desentraliserte strukturen i sykehuset som det ikke er gitt tilstrekkelig kompensasjon for i de økonomiske overføringene, sier administrerende direktør Torbjørn Almlid. SI har en struktur som i vesentlig grad skiller seg fra de andre helseforetakene i Helse Øst. Det er gjort beregninger som viser at SI kunne redusert de årlige driftsutgiftene med omkring 200 millioner kroner ved å gå fra seks til tre akuttsykehus. Prosjekt 2020 struktur- og investeringsplan Samfunnspanelet holdes løpende orientert om prosessen i Prosjekt 2020 struktur- og investeringsplan. Samfunnspanelet samlet seg bak følgende uttalelse i siste møte: «Samfunnspanelet tar til etterretning at Regjeringen ønsker å styrke den politiske representasjonen i helseforetaksstyrene i løpet av Samfunnspanelet er av den oppfatning at det sittende styret i Sykehuset Innlandet bør sluttføre utredningsarbeidet med struktur- og investeringsplan , og deretter sende saken ut på høring i slutten av desember. Samfunnspanelet legger til grunn at sluttbehandlingen og endelig vedtak om framtidig strukturutvikling og tilhørende investeringer legges til det nye styret.» Behandling av struktur- og investeringsplan Styret orienteres om utkast til høringsdokument Styret behandler endelig høringsdokument Struktur- og investeringsplanen sendes ut på høring ca Nytt styre (anslått april 2006) vedtar struktur- og investeringsplan for SI våren 2006 Side 10 utsi a 4/2005

11 [ Helsefaglig utvalg] Samspill om et bedre helsetilbud Helsefaglig utvalg har til nå bidratt med innspill til Samfunnspanelet og Sykehuset Innlandet på viktige strategiske problemstillinger. Det sier utvalgets leder Morten Lang-Ree. Nå ønsker utvalget en mer proaktiv rolle. Lang-Ree sier at arbeidsformen så langt i hovedsak har vært å gi betraktninger og perspektiver på problemstillinger som har blitt presentert for utvalget i møtene uten at Helsefaglig utvalg har fått anledning til å sette seg mer grundig inn i sakene på forhånd. Nå ønsker utvalget å bidra med mer enn bare å komme med betraktninger på presenterte problemstillinger. Ved siden av å være et konsultativt og rådgivende organ for Samfunnspanelet, vil utvalget være mer proaktivt og sette saker som primærhelsetjenesten er opptatt av på dagsorden, sier Lang-Ree. Fokus på samhandling Utvalget oppfatter at sykehuset har en stor utfordring når det gjelder å utvikle samhandling internt mellom fagområder og samhandling mellom sykehuset og primærhelsetjenesten. Her er veldig mye ugjort. Utvalget vil derfor fokusere sterkere på spørsmål som har betydning for behandlingskjeden og samspillet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, sier Lang-Ree. I tillegg vil vi fortsette å gi innspill i strategiske problemstillinger når vi blir utfordret på dette. fakta: Helsefaglig utvalg Helsefaglig utvalg er et KS-oppnevnt organ og skal i følge Samarbeidsavtalen være representert med 3/4 fra primærhelsetjenesten. Sykehuset har så langt bidratt med sekretariatsfunksjonen. Dette er utvalget godt fornøyd med, men for å komme videre med praktisk samhandling har utvalget bedt om at det legges til rette for noe større utredningskapasitet. Mandat: Rådgivende organ (kompetanseorgan) overfor Samfunnspanelet i helsefaglig spørsmål. Primærhelsetjenestens referansegruppe i «Prosjekt 2020». Samarbeidsorgan for partene i Samfunnspanelet i spørsmål av overordnet Vi vil i samarbeid med sykehuset bidra til å identifisere og initiere prosesser på samhandling som gjør at befolkningen i Innlandet kan tilbys best mulig helsetilbud innenfor de overordnede rammebetingelser og tilgjengelige ressurser som Sykehuset Innlandet er resultatansvarlig for. Dette gjelder både på administrativt og faglig nivå i den daglige drift av helsetjenestene. Mer proaktivt: Ved siden av å være et konsultativt og rådgivende organ for Samfunnspanelet, vil utvalget være mer proaktivt og sette saker som primærhelsetjenesten er opptatt av på dagsorden, sier Lang-Ree. Her i samtale med Torbjørn Almlid og Audun Tron. art, og som har betydning for behandlingskjeden mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Organ for oppnevner av medlemmer til råd og utvalg i Sykehuset Innlandet hvor kommunene og/eller primærhelsetjenesten skal være representert. Regionalt flyktningeteam i Helse Øst Det regionale flyktningeteamet i Helse Øst ble opprettet i september Teamet skal bidra til økt kompetanse hos fagpersonell som forebygger og behandler psykiske, somatiske og sosiale problemer hos traumatiserte flyktninger og asylsøkere. Arbeidsformen vil være en kombinasjon av undervisning i flyktningrelaterte helseproblemer, metoder for psykososialt arbeid og konsultasjon. Teamet skal bidra til at fagfolk kan bruke sin utdanning også overfor mennesker med annen kulturell bakgrunn som har opplevd traumatiske forhold. De vil også bidra til å utvikle modeller for tverrfaglig samarbeid mellom kommune/bydel og spesialisthelsetjenesten. Teamet skal dekke fire fagområder: Selvmordsforebygging Traumatiserte flyktninger Vold Seksuelt misbrukte barn og voksne Informasjon om Regionalt flyktningeteam er sendt til alle kommuner. Kontaktperson Regionale flytningeteam, Aker Universitetssykehus: Elisabeth Jacobs Telefon / Mobil E-post: elsbeth.jacobs@akersykehus.no Side 11 utsi a 4/2005

12 [ Divisjon Habilitering og rehabilitering] Seks eller sex Gjennom undervisning og praktisk veiledning legger de forholdene til rette for at utviklingshemmede også skal kunne ha sitt seksualliv. De er sexologiske rådgivere, Wenche Fjeld og Peter Zachariassen. Hun førskolelærer, han psykolog. Begge har sin arbeidsplass ved Habiliteringstjenesten for voksne i Hedmark og har i senere tid tatt videreutdanning i seksualitet og samliv ved Høgskolen i Agder. fakta: Seksualitet og samliv Nettverkets formål er å formidle kunnskap om seksualitet og samliv og spesiell kunnskap om funksjonshemmede og seksualitet. Sexologiske rådgivere Peder Zachariassen, psykolog Telefon Wenche Fjeld, konsulent Telefon Nødvendig kunnskap: Wenche Fjeld og Peder Zachariassen ønsker å bruke sin kunnskap overfor kreftpasienter og personer med ulik funksjonshemming og andre somatiske/ psykiske plager, som gjør det nødvendig å tilegne seg ny kunnskap og teknikker for å få et bedre seksualliv. Det startet i 1998 da vi skulle ha den første landskonferansen på Hamar. Vi hadde fått noen henvisninger med problemstilling om seksualitet hos utviklingshemmede, både som konkrete klientsaker, men også på generelt grunnlag, forteller Wenche Fjeld. Hos oss var det på den tiden ingen som hadde arbeidet med eller hadde spesiell kompetanse på området. Vi følte behov for å tilegne oss mer kunnskap og søkte det først habiliteringstjenesten på Ullevål universitetssykehus. På bakgrunn av vårt initiativ ble det etablert et landsdekkende nettverk med formål å formidle kunnskap om seksualitet og samliv og spesiell kunnskap om funksjonshemmede og seksualitet. Siden har vi fått midler fra Sosial- og helsedirektoratet, avdeling for forebyggende sosial- og helsetjenester, til å opprettholde nettverket. Seks eller sex Vår primæroppgave er å veilede både primærkontakter i kommunene, men også klientene selv i forhold til seksualitet og samliv. I tillegg til generell økt kunnskap, tar vi i undervisningen bl.a. opp tema som Side 12 utsi a 4/2005

13 [ Divisjon Psykisk helsevern] økte verbale ferdigheter, hvordan hindre seksuelt overførbare sykdommer og forebygge uakseptabel seksuell atferd. Før vi går inn i konkret veiledning foretar vi en kartlegging av hvor klienten står for å danne oss et bilde av hvordan vi skal tilpasse undervisningen. Ofte starter vi rett og slett med å høre hva klienten forbinder med ordet «seks(x)». Oppfattes det som tallet seks, eller handler det om følelser... Nyanskaffelsen: Sissel Eriksen, Einar Christian Berg, Berit Nylende og Rolf Ottar Langen er klare til å ta i bruk nyanskaffelsen ved DPS Tynset. Økt etterspørsel Antall henvisninger er økende og vår erfaring er at tilbudet har blitt både bedre kjent og mer akseptert, sier psykolog Peter Zachariassen. Tidligere har det vært begrenset hvilken mulighet vi har hatt til å bidra faglig, men etter å ha arbeidet med området i flere år har vi nå fått en del materiale som kan benyttes i undervisning. Vi bruker metoden «vise med konkreter» derfor har vi satset på å bruke mye bilder. Materialet har vi laget med støtte fra Sosial- og helsedirektoratet. Det er laget flere hefter med gode illustrasjoner, i tillegg til en pakke med oversikt over tilgjengelig materiell skriftlig, video eller spill. Spill? Ja, vi har laget et «stigespill» som kan brukes som en sosial måte å øve opp kompetanse, forteller Fjeld. Spillet har ulik fargekode, og hver fargekode har en type spørsmål. Det er gøy! Men samtidig tar klientene det veldig alvorlig. Læringseffekt Undervisningen er en prosess over lang tid, noen ganger er vi involvert hele veien, andre ganger trekker vi oss ut og lar prosessen gå med kommunens ressurser. Dette er en livslang læring, og det kan derfor være vanskelig å måle hvilken effekt selve undervisningen har, understreker Zachariassen og Fjeld. Kompetansen til de sexologiske rådgiverne er ikke spesielt knyttet til utviklingshemming. Nei, faktisk var det få med vår bakgrunn på videreutdanningen, sier Fjeld. Både hun og Zachariassen sier at de også ønsker å bruke den kunnskapen de nå har overfor personer med ulik funksjonshemming, kreftpasienter og andre somatiske/psykiske plager som gjør at det kan være nødvendig å tilegne seg ny kunnskap og teknikker for å kunne ha et bedre seksualliv. [Antall henvisninger er økende og vår erfaring er at tilbudet har blitt både bedre kjent og mer akseptert.] ECT-behandling på Tynset Onsdag 9. november foregikk første ECT-behandling ved DPS Tynset og divisjon Tynset. ECT er forkortelse for elektrokonvulsiv terapi, og er en veldokumentert behandling ved alvorlige depresjoner. Tekst og foto: Torhild Jære Investeringsmidler fra SI muliggjorde anskaffelse av nytt, moderne ECT-apparat, og vi er takknemlige for at pasienter i fjellregionen kan få dette tilbudet lokalt. Tidligere var vi avhengige av kapasiteten ved SI Sanderud og Hamar, og ofte har dette vært utført poliklinisk en dagstur på 44 mil med start klokken seks om morgenen, forteller overlege Rolf Langen. DPS Tynset har et godt samarbeid med divisjon Tynset, som står for anestesien og recovery. Behandlingen utføres av avdelingsoverlege Rolf Langen og assistentlege Einar Chr. Berg. To sykepleiere ved DPS døgnenhet har hospitert i Haugesund og plukket opp gode prosedyrer når det gjelder ivaretakelse av pasient før, under og etter behandlingen. Anestesipersonale ved divisjon Tynset har hospitert ved SI Hamar og deltatt ved ECT-behandling der. Behandlingen gis oftest til pasienter med manisk depressive reaksjoner, som er i den dypt deprimerte fasen. Den gis også til alvorlig deprimerte pasienter som ikke får tilfredsstillende bedring ved hjelp av, eller ikke tåler, antidepressive medikamenter. For gamle mennesker med hjerteproblemer er ECT langt mer skånsom enn antidepressive medisiner. fakta: ECT-behandling Elektrosjokkbehandling eller elektrostimulerende behandling Behandlingen gis av anestesilege og psykiater. Anestesilegen gir full narkose med et kort- og hurtigvirkende medikament. Så gis først et sterkt muskelavslappende middel som virker meget raskt og deretter surstoff. Psykiateren gir strømstøtet via en elektrode ved tinningen og en øverst på pannen på samme side. Krampene synes ofte bare som sitringer i øyelokkene og små rykninger i fingrene. Deretter gis mer surstoff før pasienten våkner opp etter ca ti minutter. Etter behandlingen er det vanlig at pasienten hviler en times tid, for deretter å kunne reise hjem. Vanligvis får pasientene 2 3 behandlinger ukentlig i 3 4 uker. Den varige bedringen kommer vanligvis i 2. behandlingsuke. DPS Tynset Telefon ekspedisjon Avdelingsoverlege Rolf Langen Assistentlege Einar Chr. Berg Side 13 utsi a 4/2005

14 [ Sykehusapotekene ANS] Apotekstyrt legemiddellager fakta: Sykehusapotekene En driftsenhet i Innlandet av Sykehusapotekene ANS. Omfatter sykehusapotekene i Elverum, Gjøvik, Hamar, Kongsvinger og Lillehammer. Driftssjef Bjørg Ø. Simonsen Telefon: Sykehusapoteket Elverum Sykehusapoteker Lin Aasen Opsahl Telefon apotek Telefaks apotek Åpent mandag-fredag kl Sykehusapoteket Gjøvik Sykehusapoteker Tove Pharo Glæserud Telefon apotek Telefaks apotek Åpent mandag-fredag kl Sykehusapoteket Hamar Sykehusapoteker Marit Engelstad Telefon apotek Telefaks apotek Åpent mandag-fredag kl Lørdag kl Sykehusapoteket Kongsvinger Sykehusapoteker: Helge Meidell Telefon apotek Telefaks apotek Åpent mandag-fredag kl Lørdag kl Sykehusapoteket Lillehammer Sykehusapoteker Bjørg Ø. Simonsen Telefon apotek Telefaks apotek Åpent mandag-fredag kl når trygghet er avgjørende Av Laila L. Stenbrenden, Sykehusapoteket Hamar Med apotekstyrt legemiddellager menes at apoteket etter nærmere avtale overtar ansvaret for å fylle opp og vedlikeholde basissortimentet av legemidler på en avdeling eller post på sykehuset. Mål med apotekstyrt legemiddellager 1. Oppnå et mer rasjonelt og økonomisk legemiddellager som gir bedre oversikt og dermed bidrar til en sikrere legemiddelhåndtering. 2. Spare sykepleiertid vedrørende legemiddelhåndtering 3. Bedre samarbeid og ressursutnyttelse mellom apotek og sykehuspost Før oppstart Når man ønsker å starte med apotekstyrt legemiddellager på en avdeling er det flere punkter å ta hensyn til: Det må etableres en avtale mellom avdeling og apotek som spesifiserer hvilke oppgaver apoteket skal ivareta, og ansvarsforholdene rundt disse. Det avtales et utvalg av preparater som skal være på lager, et basissortiment. Basissortimentet settes opp på en liste (sortimentliste) med angivelse av minimums- og maksimumsmengder av de forskjellige preparatene. Sortimentslistene godkjennes og signeres av ansvarlig lege (den legen som har det medisinsk-faglige ansvar for avdelingen/posten), og originalen arkiveres på apoteket. Ny legeunderskrift kreves ved endringer i basissortimentet. I samarbeid med den enkelte post settes det opp rutiner for vedlikehold av basissortimentet. Sortimentslistene bør gjennomgås minst én gang årlig. Det avtales når og hvor ofte apoteket skal fylle opp basislageret. I de fleste tilfeller vil to ganger i uken være hensiktsmessig. Bestillinger utenom basissortimentet I forbindelse med innføring av apotekstyrt legemiddellager, må det avklares hvordan bestillinger utenom basissortimentet skal håndteres. Dersom «endosesystemet» er innført på sykehuset, er det aktuelt at sykehusapoteket leverer det antall enheter (tabletter, kapsler, ampuller, m.v.) som den enkelte pasient har behov for, uavhengig av pakningsstørrelse. Dokumentasjon av forbedringer Oppstart gjøres som oftest som et prosjekt. For å dokumentere forbedringer er det viktig å gjøre ulike kvalitets- og økonomimålinger før, under og etter prosjektet. Man bør måle/telle lagerbeholdning før og etter prosjektet, samt tidsbruk for sykepleiere og apotekansatte før, under og etter prosjektet. I tillegg er det naturlig å se på apotekansattes og avdelingens, dvs. sykepleiernes, tilfredshet med nye rutiner. Foto: Aud Ingebjørg Heldaas Side 14 utsi a 4/2005

15 [Kort om nytt] Dementprisen 2005 til Sigrid Vaagen Bryn Tekst og foto: Torhild Jære I forbindelse med markering av den internasjonale Alzheimerdagen på Sanderud 21. september, ble Dementprisen for Hedmark tildelt Sigrid Vaagen Bryn fra Trysil. Prisen ble delt ut for 4. gang. Daglig leder av Hedmark og Oppland fylkeslag av Nasjonalforeningen for folkehelsen, Terje Hagen, beskrev prisvinneren som en ildsjel i driften av Trysil Demensforeningen. Hennes engasjement og arbeid har kommet både pasienter og pårørende til gode. Hun har blant annet vært initiativtaker til opprettelse av dementkafé i Trysil, satt i gang og ledet prosjektet «Toner i glemselens skoger», og en rekke andre tiltak hvor frivillig innsats har vært Vikar i stillingen som viseadministrerende direktør Alice Beathe Andersgaard er innvilget ett års permisjon uten lønn fra stillingen som viseadministrerende direktør/direktør for strategi og helsefag fra 2. desember Hun skal bruke permisjonsåret til å arbeide videre med et påbegynt doktorgradsarbeid innen fødselshjelp og kvinnesykdommer. Permisjon, som var en forutsetning som var avklart da hun ble tilsatt i stillingen, skulle egentlig startet tidligere i høst, men Alice Beathe Andersgaard sa seg villig til å fortsette til hun hadde avsluttet sitt arbeid med drøftingsdokumentet i Prosjekt Vi er svært godt fornøyd med avtalen som er inngått og for den styrking av tjenesten som avtalen innebærer. Gjennom anbudskonkurransen er det stilt krav til utøveren for å få en sikrere kvalitet på tjenesten. Valdres Ambulansetjeneste har på en god måte dokumentert hvordan de gjennom rekruttering og kompetanseoppbygging vil ivareta dette, sier Westlie. Konstituert divisjonsdirektør Aage Westlie Telefon Kløverhotellet Gjøvik Det første rendyrkede pasienthotellet i Sykehuset Innlandet åpnet på Gjøvik i slutten av oktober. Kløverhotellet, som er etablert i den gamle sykepleierskolen, eies 100 % av N.K.S. Oppland. Konferanse 2006: «Det terapeutiske mangfold i møte med psykosen» For andre år arrangerer avdeling for psykosebehandling og rehabilitering en konferanse i regi av ISPS Norge. Konferansen fokuserer på psykologisk forståelse og behandling for psykosepasienter. drivkraften. Sigrid Vaagen Bryn er også nominert til Trysil kommunes kulturpris for Prisvinneren sa at hun var overveldet over tildelingen, og beskjedent hevdet hun at det er mange andre som fortjener prisen. I forbindelse med Alzheimerdagen arrangerte Nasjonalforeningen for folkehelsen og Kompetansesenteret for alderspsykiatri ved Divisjon Psykisk helsevern, seminar på Sanderud. Bortimot 160 deltakere fra sykehjem, kommunehelsetjeneste, lokallag av demensforeningen, SI og pårørende deltok. Nasjonalforeningen for folkehelsen har godt samarbeid med SI, og Sanderud som arrangementsted for Alzheimerdagen har blitt en tradisjon, sa Terje Hagen. Inntil videre er divisjonsdirektør for Divisjon indremedisin, Ingvar Stokstad, konstituert i stillingen. Rådgiver Rasmus Vigrestad konstitueres fra samme tidspunkt som divisjonsdirektør i Divisjon indremedisin. Kontrakt til Valdres Ambulansetjeneste AS Valdres Ambulansetjeneste AS har blitt tildelt kontrakten for ambulansekjøringen i Valdres ut Kontrakten, som har en årlig ramme på 17,6 millioner kroner, innebærer også at det blir Oppstart av pasienthotell kom i stand etter at det ble inngått avtale med Sykehuset Innlandet HF om etablering og drift. Hotellets primære gjestegruppe er pasientene ved stråleterapienheten på Gjøvik, men vil også være åpent for andre pasienter og pårørende i den utstrekning det er ledig kapasitet. Hotellet har 26 rom, hvorav 8 er dobbeltrom, enkeltrommene har også sovestoler. 3 rom er tilrettelagt for funksjonshemmede. Alle rom har telefon, betal-tv, mulighet for Internett-tilkobling og eget bad med dusj. Kløverhotellet kan også tilby internettbar, stillerom og «bibliotek». Kløverhotellet har eget kjøkken og restaurant og har åpent fra mandag kl til fredag kl , med døgnbemannet resepsjon. Egen parkering med ca. 30 plasser. ISPS står for The International Society for Psycological treatments of Schizofrenias and other psycosis og er en internasjonal interesseorganisasjon for psykologiske behandlingstilnærminger ved psykoser. ISPS ekskluderer ikke den biologiske sårbarheten ved mange psykoser. Hvert 3. år arrangeres en verdenskongress, den neste er i Madrid ISPS Norge arrangerer hvert år en nasjonal konferanse på Hamar. Den første var høsten For fremtiden skal den holdes første uka i februar. Målgruppa er alle som arbeider med, eller har interesse for, mennesker med psykoseproblematikk. Konferansen finner sted 26. og 27. januar 2006 på Scandic hotell Hamar. Divisjon Psykisk helsevern ved Avd. for psykosebehandling og rehabilitering organiserer konferansen, mens styret for ISPS Norge har hovedansvar for programmet. døgnkontinuerlig vakt på vaktrom ved alle de tre stedene ambulansene er plassert. Dette vil bidra til å redusere responstiden ved utrykning ytterligere, hevder konstituert divisjonsdirektør Aage Westlie. Endringene er en videreføring av det løftet som ble tatt ved Påmeldingsfrist er 1. desember. Konferansen er ikke godkjent kurs i videreutdanning for leger For mer informasjon, henvend deg til isps@sykehuset-innlandet.no Sigrid Vaagen Bryn: Terje Hagen fra Nasjonalforeningen for folkehelsen overrakte Dementprisen til Sigrid Vaagen Bryn. inngangen til 2005, da de første vaktromløsningene kom på plass i Valdres. SI har økt de årlige rammene med en drøy million kroner for å få fullført vakt på vaktrom. Kontaktperson: Avd.overlege Terje Vestheim ved avd. for psykosebehandling og rehabilitering Telefon

16 Returadresse: Sykehuset Innlandet HF, Postboks 104, 2381 Brumunddal fakta: Ledelsen i fagdivisjonene i Sykehuset Innlandet Divisjon Kirurgi Øyvind Graadal Kirurgi Elverum Avd.sjef Tore Kristiansen Kirurgi Hamar Avd.sjef Sigmund Nesvaag* Kirurgi Gjøvik Avd.sjef Sigmund Kolltveit Kirurgi Lillehammer Avd.sjef Roar Rønning* Øre-nese-hals/Tann-kjeve Avd.sjef Arne Floor Øye Avd.sjef Jan Erik Arnestad Avd. for Laboratoriemedisin Lillehammer Avd.sjef Beate E. Skedsmo Avd. for Laboratoriemedisin Hamar Avd.sjef Lisbeth Vedde Avd. for Laboratoriemedisin Gjøvik Avd.sjef Anne Grete Mathisen Avd. for Laboratoriemedisin Elverum Avd.sjef Berit Christensen Avd. for Ergo/fysioterapi Lillehammer Avd.sjef Else Marie Holm Avd. for Ergo/fysioterapi Gjøvik Avd.sjef Berit Brenni Forberg Avd. for Ergo/fysioterapi Hamar Avd.sjef Terje Løberg Avd. for Ergo/fysioterapi Elverum Avd.sjef Eva Beck Akuttmedisin Elverum Avd.sjef Stein Smeby Prehospitale tjenester Avd.sjef Odleif Bakken Divisjon Habilitering og rehabilitering Arne Throndsen Habiliteringstjenesten for voksne i Hedmark Avd.sjef Nils-Petter Ruud Habiliteringstjenesten for voksne i Oppland Avd.sjef Romain Mertz Habiliteringstjenesten for barn i Hedmark Avd.sjef Solvår Hekne DPS Kongsvinger Avd.sjef Ragnhild Thoner (kst) DPS Lillehammer Avd.sjef Tor-Even Heltorp DPS Gjøvik Avd.sjef Torunn Vigrestad BUP Lillehammer Avd.sjef Kjell Tangerud BUP Gjøvik Avd.sjef Hedda Døssland BUP Kongsvinger Avd.sjef Anne Regi Ring BUP Hamar og Østerdalen Avd.sjef Gry Vikdal BUP døgnavdeling Avd.sjef Hallgeir Lange Divisjon Kvinne/barn Jacob Nakling Gyn/føde Elverum Avd.sjef Mari Vaagan Moen* Gyn/føde Lillehammer Avd.sjef Toril Kolås Gyn/føde Gjøvik Avd.sjef Anita Wisth* Barn Elverum Avd.sjef Anne Margrete Fletre Barn Lillehammer Avd.sjef Pål Christensen Divisjon Medisinsk service Wenche Aamodt Furuseth Avd. for Radiologi Lillehammer Avd.sjef Svein Tore Tvete Avd. for Radiologi Gjøvik Avd.sjef Kai Kristiansen Avd. for Radiologi Hamar Avd.sjef Marie Arvidsson Avd. for Radiologi Elverum Avd.sjef Gro Christensen Divisjon Indremedisin Rasmus Vigrestad (kst) Indremedisin Elverum Avd.sjef Gunn Gotland Bakke Indremedisin Gjøvik Avd.sjef Christian Fossum Indremedisin Granheim Avd.sjef Jan Erik Mæhlum Indremedisin Hamar Avd.sjef Håvard Kydland Indremedisin Lillehammer Avd.sjef Eystein Brandt Nevrologi Avd.sjef Torleiv Svendsen Divisjon Akuttmedisin og prehospitale tjenester (kst) Aage Westlie Akuttmedisin Gjøvik Avd.sjef Odd Ingar Toresen Akuttmedisin Hamar Avd.sjef Amund Aasgaard Akuttmedisin Lillehammer Avd.sjef Hege Andersen Habiliteringstjenesten for barn i Oppland Avd.sjef Cary Skjeggestad Avd. for Fysikalsk medisin og rehabilitering Ottestad Avd.sjef Beate Garfelt Rehabiliteringsavdelingen Gjøvik Avd.sjef Astrid Millum Amundsen Ambulerende rehabiliteringsteam Lillehammer Avd.sjef Guri Einbu Divisjon Psykisk helsevern Solveig Brekke Skard Avd. for Akutt- og korttidsavdeling Avd.sjef Berit Bakkemo Avd. for Psykosebehandling og rehabilitering Avd.sjef Alf Skar Avd. for Alderspsykiatri Avd.sjef Susan Juell Avd. for Rusrelatert psykiatri og avhengighet Avd.sjef Anne Aasen DPS Tynset Avd.sjef Steinar Trettebergstuen DPS Hamar Avd.sjef Elmer Sigmond (kst) Divisjon Kongsvinger Tove Kjeverud Fossan Divisjon Tynset Stein Tronsmoen Divisjon Eiendom og intern service Kjell Ødegården * leder av lokalt koordineringsforum E-post: fornavn.(evt. mellomnavn).etternavn@ sykehuset-innlandet.no Servicetelefonen