Hvordan ta vare på barna? Farlig smitte. Sjekk av hode og kropp. Hva med Aker?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan ta vare på barna? Farlig smitte. Sjekk av hode og kropp. Hva med Aker?"

Transkript

1 Magasin fra Oslo universitetssykehus HF - Nr. 1 - Mars 2011 Farlig smitte Forsker på alvorlig smitte for barn.» Side 04 Sjekk av hode og kropp Det er mye som sjekkes for å gi riktig behandling og oppfølging.» Side 14 Hva med Aker? Mye er forandret, men nedlagt er det ikke.» Side 23 Hvordan ta vare på barna? Tema: Barn og sykdom i familien» Side 06 Sykepleier og revystjerne Til daglig går hun i hvitt, og av og til i glitter.» Side 26

2 Forside Foto: Thea Tønnessen NYTT Smitte i mat og drikke Finner ut mer om E.coli-bakteriene Mer spesialisert hudkreftbehandling SMÅSTOFF Fokus på pasientsikkerhet Utvider tilbudet om nyfødtscreening TEMA Barn og sykdom i familien Hvordan ta vare på barna? Nora og Preben Olafiaklinikken i nye lokaler Øker kapasiteten på behandling av hjerteflimmer Snakk med barna 10 Barn forteller om epilepsi MEG OGSÅ Laget bok for å hjelpe FOTOREPORTASJE Under lupen Følg noen av de mange pasientundersøkelsene som gjøres ved sykehuset PROFILEN Omsorg og underholdning Stine Wold sykepleier og revystjerne AKTUELT Psykisk syk og ønsker jobb Aker sykehus før og nå Magasin fra Oslo universitetssykehus HF Nr. 1 Mars 2011 Oslo universitetssykehus Kommunikasjonsstaben Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord Ansvarlig redaktør Kommunikasjonsdirektør (konst.) Jonette Øyen Redaktør Kommunikasjonsrådgiver Marianne Moss Layout Grafisk designer Cecilie Rubach Fotograf Thea Tønnessen Redaksjonens adresse Livet på vent Transplantasjon på tv 29 Trykk Merkur-Trykk AS Opplag

3 Forord» Barn vil tas med Barn vil tas med Sykdom rammer flere enn den som er syk. Alle rundt familie, venner og bekjente som bryr seg opplever at det er tøft når et menneske som står en nær blir alvorlig syk. Ekstra vanskelig kan det være å vite hvordan barn best skal tas vare på når deres aller nærmeste, mor, far eller søsken er syke. For å gi disse barna noe helt eget som de kan bruke for å bearbeide den situasjonen de står i, har vi laget boka Meg også. I den kan barna tegne og skrive om ting som de er opptatt av. De kan lese om hvordan andre barn har tenkt og følt i samme situasjon og få bekreftet at det er naturlig å ha mange ulike følelser på en gang. Det er greit å være glad og lei seg på samme tid, og det er ikke slemt å bli sint fordi ikke alt kan være som før. Sykehuset har forskjellige tilbud for å følge opp barn og hele familier som opplever sykdom. Barns rettigheter er i tillegg styrket gjennom Helsepersonelloven. Barn har krav på informasjon og nødvendig oppfølging. Boka MEG OGSÅ kan brukes både på sykehuset og hjemme, og gis ut ved avdelingene på Oslo universitetssykehus. I denne utgaven av sykehusmagasinet kan du også lese mer om virksomheten på Aker. Pasientene får fortsatt et tilbud her, men aktiviteten er redusert etter at befolkningen i Alna og Follo har fått Akershus universitetssykehus som sitt nye sykehus. Og hvordan er livet som sykepleier og revystjerne? Blad om så får du vite mer! Oslo universitetssykehus er på Innhold» les mer i magasinet 06 Tema» Barn og sykdom i familien» side 06 Preben har en multihandikappet lillesøster. For ham er det viktig å bli inkludert i det som skjer rundt Nora. Fotoreportasje» Under undersøkelsen» side 14 Hjerne, hjerte, skjelett og blod. Mye sjekkes ved hjelp av undersøkelser som gir kunnskap om helsetilstand og riktig behandling. 14 Profilen» Stine Wold» side 26 Stine Wold er sykepleier og revystjerne. Hun drømmer om rollen til Nicole Kidman. 26

4 Nytt» Kartlegger farlig smitte Norgesreise i farlig smitte Med jevne mellomrom hører vi om barn som er innlagt på sykehus med E.coli-smitte. To medisinstudenter har reist land og strand rundt for å få vite mer. Tekst Marianne Moss Foto Thea Tønnessen For første gang kartlegges omfanget av barn i Norge som har fått påvist hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) etter smitte av E.coli-bakterier. En hel sommer har Gaute Reier Jenssen og en medstudent på medisinstudiet reist rundt til alle landets sykehus med barneavdeling og hentet informasjon om sykdom ved E.coli-smitte fra 1999 til 2008, til et forskningsprosjekt. Sykdommen er alvorlig for barn. Små barn kan bli dramatisk syke og få akutt nyresvikt. Symptomene er omgangssyke med diaré og oppkast, og etter hvert store magesmerter. Bakteriene gir blødninger i tarmen og blodig avføring. Epidemi i 2006 I november i fjor ble tre barn innlagt på sykehus smittet med de farlige bakteriene. I 2006 hadde Norge en stor epidemi. 10 barn var syke og ett av dem døde. Etter utbruddet i 2006 startet et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og sykehuset for å kartlegge omfanget av den alvorlige sykdommen, og for å finne ut av hvordan det har gått med barna etterpå. Sammenlignet med andre land er det få tilfeller i Norge, forteller Anna Bjerre. Hun er overlege ved Seksjon for spesialisert barnemedisin og transplantasjon, og med på forskningssamarbeidet. Ut i fra det vi har funnet så langt er det to til fem barn i året som får HUS. E.coli-bakteriene finnes i avføringen til dyr og smitten er økende på verdensbasis. Vi kan få smitten gjennom for eksempel forurenset kjøtt eller infisert vann, forklarer Bjerre. I England er det tre til fire barn per innbyggere som hvert år smittes og blir alvorlig syke. I Argentina er det så mange som 27 til 30 barn per innbyggere. Når nyrene svikter Det er vanskelig å stille diagnosen og det må gjøres spesialanalyser på laboratorium for å få konstatert sykdommen. Fem til ti prosent av barna som har hemolytisk-uremisk syndrom får nyresvikt og opptil fem prosent kan dø. Det finnes ingen direkte behandling. Det vi gjør er å behandle symptomene. Vi må sørge for at pasienten får riktig væskebalanse, behandle blodtrykket og noen av barna må til dialyse. Der renses blodet for avfallstoffer og overflødig væske når nyrene ikke klarer å gjøre jobben. Det er en sykepleier som overvåker barnet hele tiden. Mange er involverte for å sørge for best mulig behandling, sier Bjerre. Finner svar Informasjonen medisinstudentene har samlet inn fra landets barneavdelinger skal nå gjennomgås. I løpet av to år regner vi med å ha resultatene klare. Da vet vi mer om helsen til barna som har fått hemolytisk-uremisk syndrom (HUS). I løpet av de siste 40 årene er tre pasienter nyretransplantert etter sykdommen, forteller Bjerre. 4 Oslo universitetssykehus» Magasin

5 Kartlegging» Gaute Reier Jenssen er en av to medisinstudenter som har reist land og strand rundt for å hente informasjon om barn som har blitt alvorlig syke av E.coli-bakterier. Han jobber nå videre med å finne ut av hvordan det har gått med barna etterpå. Kartgrunnlag: Statens kartverk Symptomer Rammer i hovedsak barn fra ett til fem år, og starter med diaré. Etter to til tre dager blir diareen ofte blodig og barna kan ha oppkast og intense magesmerter. Får barnet blodig diaré må lege kontaktes. Behandling Det er symptomene som behandles. Væskebalanse og blodtrykk følges og behandles. Hemolytisk-uremisk syndrom (HUS) er den vanligste årsaken til akutt nyresvikt hos barn. Da må barnet til dialyse og kan trenge nyretransplantasjon. Oslo universitetssykehus tar i mot barn fra store deler av Østlandet og Sørlandet med behov for behandling i forbindelse med E.coli-smitte. Oslo universitetssykehus» Magasin 5

6 Tema» Barn og sykdom i familien Meg også Preben er storebror til Nora og Nora liker å ha Preben i nærheten. Hun er multihandikappet og kan bli akutt syk. Da ønsker storebror å kunne være der. På de neste sidene kan du lese om hvordan barn opplever sykdom i nær familie og hva omsorgspersoner rundt dem kan gjøre. Les også: Snakk med barna om sykdommen, råder fageksperter. Ny bok for barn og unge som opplever sykdom i familien. 6 Oslo universitetssykehus» Magasin

7 Oslo universitetssykehus» Magasin 7

8 Tema» Barn og sykdom i familien Nora og Preben Preben (10) har opplevd store sorger og gleder. Lillesøster Nora er mulithandikappet, med en tilleggssykdom som gjør at hun blir akutt syk, kanskje flere ganger i året. Tekst Gina Scholz Foto Thea Tønnessen Tåken ligger tett over Asker. Vi parkerer foran en enebolig med store vinduer og ut døren spretter valpen Pluto, tett fulgt av mamma Kristin og storebror Preben. Atmosfæren er varm og duften av nybakt sniker seg inn i neseborene. Velkommen til oss! Preben er spent. Vi hilser også på Nora. Nora er åtte år og leker på gulvet. Hun ser dårlig, har ikke språk og kan ikke gå, men er så absolutt til stede og prater fornøyd. En vanlig søster Nora er alltid så glad. Og etter sommeren har hun vært enda gladere! Hun er ekstra ivrig når jeg er her og veldig fornøyd bare hun kan se på når jeg spiller fotball eller Wii, forteller Preben. Jeg lurer litt på hvordan det hadde vært å ha en vanlig søster, men det går fint, for jeg har aldri hatt noen annen og jeg er veldig glad i Nora. Jeg tror kanskje det hadde vært verre om hun først var vanlig og så ble syk, sier han ettertenksomt. Og fortsetter; Det er litt dumt at vi ikke kan dra på turer og stå på ski og brett i helgene, for det liker jeg veldig godt. Men da kan vi ikke ta med Nora og det er leit. Men en helg i måneden er Nora på avlastning og da drar Preben og foreldrene på tur sammen. Og de siste årene har vi fått muligheten til å reise sammen i vinterferien og det har vært fantastisk. I fjor dro vi tre til Alpene og stod på ski sammen med gode venner, forteller Kristin. Vi må tenke positivt Nora har hatt mange hasteinnleggelser og i juli ble hun igjen akutt syk. Hun har vannhode og legene målte syv liter spinalvæske som ble produsert per døgn i hodet hennes. Hun var gjennom sju operasjoner og måtte ligge i respirator. I sommer var vi lenge på sykehuset. Vi måtte stå opp midt på natten, det var mye venting og mamma og pappa var stresset. Jeg kunne være med på andre ting, men det ville jeg ikke, i hvert fall ikke hvis det var langt borte fra Nora, forteller Preben. Mamma og pappa prater mye med meg og forteller hva som skal skje. Vi må jo tenke positivt, sier Preben. For det er en følsom gutt som tar ansvar og tar vare på lillesøster. Og at lillesøster er glad i storebror er det ingen tvil om. Medforfatter Kristin forteller at familien blir godt ivaretatt på sykehuset og at personalet er imøtekommende. Men de har ikke fått spesiell informasjon om hvordan de som foreldre kan følge opp barn som pårørende. Nå har Preben bidratt i boka Meg også som sykehuset har laget for nettopp barn som pårørende. Preben og andre barns innspill har gitt føringer for boka. Han får se den for første gang når vi kommer. Den er veldig fin, denne skal jeg bruke og vise fram. Det hjelper å se at andre har det som meg, sier han, før han forsvinner inn mellom boksidene. 8 Oslo universitetssykehus» Magasin

9 Vil tas med» Hjemme i stua i Asker er Preben og Nora sammen med hunden Pluto. For Preben er det viktig å bli inkludert i det som skjer rundt Nora. Fakta Vannhode (Hydrocephalus) betyr at hulrommene i hjernen fylles med for mye hjernevæske. Normalt lages det ca. en halv liter i døgnet. Nora produserer for mye, og har et dren, tynt rør, fra hulrommet i hjernen til hjertet. Hjernevæsken som er til overs renner gjennom røret og ut i blodet i hjertet. Dersom drenet svikter må Nora hurtig inn til operasjon. Uten operasjon kan hjernen bli ødelagt av trykket. Oslo universitetssykehus» Magasin 9

10 Tema» Barn og sykdom i familien Barna Barn skal ha status som pårørende når deres nærmeste blir alvorlig syke eller skadd. Med det mener vi at de har krav på informasjon og å bli hørt. Snakk med barna om sykdommen, sier spesialsykepleier Trude Aamotsmo. må involveres i sykdom Tekst Kjetil Johnsen Foto Thea Tønnessen Hva vet barna? Hvordan fungerer hverdagen? 10 Oslo universitetssykehus» Magasin

11 Når mor eller far blir alvorlig syke, rammes hele familien. Livssituasjonen og hverdagen endres, noe som gjerne fører til usikkerhet og frykt hos barn. Derfor er det viktig at barna involveres, hvis foreldre, søsken eller andre nære blir alvorlig syke eller skadd. De fleste vet at det er viktig å snakke med barna, men de kan være usikre på hva og hvor mye de skal si. Da kan det være godt å ha en innledende samtale med helsepersonell, sier kreftsykepleier Trude Aamotsmo ved Kompetansesenter for lindrende behandling på Oslo universitetssykehus. De tilbyr familiesamtaler der formålet er å styrke foreldrerollen hjelpe foreldrene til å hjelpe sine barn. Kompetansesenteret tilbyr også egne samtaler med barna, alene eller sammen med søsken eller foreldre. Er skole/ barnehage informert? Liv og død over middagsbordet Det er flere likheter enn ulikheter mellom voksne og barns bekymring, sykdomsfrykt og sorg. Når én av ens nærmeste blir alvorlig syk, kan barn få de samme rareˮ tanker og mektige følelser som voksne. Men barns reaksjoner er i stor grad avhengig av den måten vi voksne møter barna på, og de forutsetninger vi gir dem for å bearbeide sine følelser og reaksjoner. Det er viktig med trygge rammer rundt samtalen med barnet. Hos ungdom skjer det ikke sjelden at de uventet åpner seg og snakker i bilen. Kanskje fordi de slipper øyekontakt. Foreldrestyrte samtaler, der de voksne velger tid, sted og tema, fungerer sjelden, påpeker Aamotsmo. Vi anbefaler den voksne å lytte etter underliggende tema og dypere mening i barnets kommentarer, spørsmål og atferd. Hos noen er spørsmålene pakket inn og vanskelige å få tak på. Andre får direkte spørsmål om liv og død over middagsbordet. Mange vil også oppleve at barnet lukker seg inn i seg selv og ikke vil snakke om det vanskelige. Det er lov å være glad Barnehage, skole og andre som er mye sammen med barna bør involveres. Fordi de som kjenner barna, må se etter endringer i oppførselen. Hvis barnet for eksempel trekker seg unna lek eller viser destruktiv atferd som sinne og aggresjon, kan vi være til hjelp med råd og veiledning til foreldre, skole og barnehage, sier Aamotsmo. Barn og unge må få lov til å reagere. Vi voksne må være der blant annet for å gi bekreftelse på at det er normalt og greit å være trist, sint og lei seg. I tillegg skal vi normalisere og legitimere tanker, følelser, ønsker, adferd og opplevelser. Faste rutiner bør så langt det er mulig opprettholdes, og barna må få leve sitt liv. Det er lov å være glad. Alt kan ikke handle om sykdom og død. Skyldfølelse må bort, barna skal vite at de ikke har gjort mamma eller pappa syke, sier hun. Mange bør involveres» Kompetansesenter for lindrende behandling har en sjekkliste for hva som er viktig å tenke på, og tilbyr familiesamtaler der formålet er å styrke foreldrerollen, forteller spesialsykepleier Trude Aamotsmo. Ta kontakt Prat med personalet på avdelingen om hva som kan gjøres for deg og dine. Oslo universitetssykehus har flere tilbud. Se under Læring og mestring. Kompetansesenter for lindrende behandling har e-post: oslo-universitetssykehus.no og telefon: / Oslo universitetssykehus» Magasin 11

12 Tema» Barn og sykdom i familien Han tror han er nøkkelen til familiens lykke, men glemmer seg selv midt oppi alle vanskene. Super-Jo Tekst Beate Viktoria Ørbeck tror han må klare alt Boka MEG OGSÅ er spesiallaget for barn og ungdom som opplever alvorlig sykdom i familien. Her møter barna Super-Jo. Super-Jo sover aldri tungt. Han har alltid ett øye halvveis åpent, i tilfelle noe skulle skje. For han vil hjelpe. Han vil trøste. Og han vil ikke at noen skal ha det fælt. Vi ser dessverre ganske ofte at barn føler de har ansvaret for å holde familien sammen når noen av dem er alvorlig syke. Undersøkelser bekrefter også dette. Barna ser at foreldrene sliter og setter seg selv og egne behov i bakgrunnen, sier Ragnhild Hals, leder av Barneprogrammet ved Oslo universitetssykehus, og en av ressurspersonene i utarbeidelsen av boka. Ingen barn trenger ta hovedansvar Boka er laget som en aktivitetsbok, og kan brukes under besøk på sykehuset eller når barnet er hjemme. Formålet er å hjelpe barn med å bearbeide den situasjonen de står i, og åpne opp for at det ikke er farlig å ha motstridende følelser, bli sint og irritert på den syke, og at de ikke er slemme av den grunn. Ingen barn skal pålegges å ta hovedansvaret for at familien fungerer optimalt under slike vanskelige situasjoner. Det prøver vi å formidle til barna i denne boka, sier Hals. Handler om barna selv Helten Super-Jo, er en av figurene barna blir kjent med i boka; Super-Jo har nemlig superkrefter. Han kan fly og han er aldri redd. Men en dag klarer ikke Super-Jo å fly like høyt som vanlig. Kreftene hans strekker ikke til. Barna kan skrive, tegne og lime inn tanker og følelser i boka. Det gir dem muligheten til å gi den sitt eget, personlige preg. Boka handler om barna selv og hva de er opptatt av. Forholdet til resten av familien og andre personer som kan ta ansvar og være noen som de kan dele bekymringene sine med, fremheves spesielt. Poenget er å få barna til å konsentrere seg mer om seg selv og hvordan de har det. De oppfordres til 12 Oslo universitetssykehus» Magasin

13 fakta OM BOKA MEG OGSÅˮ Boka er et tilbud til barn og unge som er pårørende til pasienter ved Oslo universitetssykehus. Den kan fås av helsepersonalet på sykehuset. Boka er et samarbeidsprosjekt mellom flere faggrupper på Oslo universitetssykehus og Kommunikasjonsstaben. Den er forfattet av Eldrid Johansen og designet av Tone Bergan. Gjennom Helsepersonelloven 10 styrkes rettighetene til barn som pårørende. Barna har krav på informasjon og nødvendig oppfølging. Om loven: Boka er finansiert med midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering bevilget gjennom Kreftforeningen. Sykehuset utga i 2007 Sykehusbokaˮ - en bok til barn på sykehus, etter samme konsept som MEG OGSÅˮ. Denne kan også fås ved henvendelse til personalet. Ikke alltid super» Super-Jo er en av figurene i boka MEG OGSÅ. Han viser barna at de ikke har hovedansvaret for familien. Tone Bergan har designet Super-Jo og de andre figurene i boka. å være mer sammen med venner og dyrke hobbyer. Jo er ikke super Boka er full av sitater og historier som gjenspeiler barns tanker om kronisk og alvorlig sykdom i familien. Super-Jo ler. Det er koselig å bli ropt på uten å skulle hjelpe, hyggelig å bli invitert på saft uten å ha gjort en superbragd. Vi har snakket med mange barn og har brukt deres erfaringer i boka, slik at leserne skal kunne kjenne seg igjen og ikke føle at de er alene i slike situasjoner, sier Hals. Helten Super-Jo innser etter hvert at han ikke trenger å bruke superkreftene sine på å gjøre alle til lags hele tiden. Oslo universitetssykehus» Magasin 13

14 Fotoreportasje» Undersøkelse Under undersøkelsen Foto og tekst Thea Tønnessen Veien fram til en klar diagnose kan være lang og undersøkelsene mange. Pasienter undersøkes også ofte for å finne ut om behandlingen virker. Ved Oslo universitetssykehus gjøres det mange undersøkelser hver dag. Her får du vite mer om et lite knippe av dem. 14 Oslo universitetssykehus» Magasin

15 Hjerte» Ultralyd av hjertet er en vanlig og smertefri undersøkelse. Det undersøkes rundt 30 pasienter hver dag bare på Ullevål. Ultralyd gir meget gode opplysninger om hjertets form og funksjon, forteller overlege Einar Olav Rykke mens han undersøker en pasient. Følling» Ganske kort tid etter fødselen blir det tatt blodprøve av alle nyfødte. Den analyseres for to medfødte sykdommer, medfødt hypotyreose og Føllings sykdom (fenylketonuri, PKU). I løpet av 2011 skal det testes for 23 sjeldne arvelige sykdommer i denne første blodprøven som tas av barnet. Oslo universitetssykehus» Magasin 15

16 Benskjørhet» Den spesielle røntgenmaskinen måler kalkinnholdet i benet til pasienten og viser et bilde av ryggsøylen for å se om pasienten har brudd. Er det lite kalk er det sannsynlig at det foreligger benskjørhet. Det er både gamle og unge som kommer til denne undersøkelsen, men hovedvekten av pasientene er kvinner. Bioingeniør Gerd Wiborg hjelper til så pasienten ligger godt før den 15 minutter lange undersøkelsen settes i gang. Hukommelse» Når man undersøker om en pasient kan ha demens testes den visuelle hukommelsen, i tillegg til en rekke andre tester. Nevrolog Anne Brækkhus gir pasienten et bildekort. Pasienten ser på kortet med bilder i 75 sekunder. Så snus kortet og pasienten skal gjengi hva han/ hun har sett. 16 Oslo universitetssykehus» Magasin

17 Hjernens funksjon» En EEG-måling (electroencefalografi) kan påvise forstyrrelser i hjernens elektriske impulser. Den måler hjernens elektriske aktivitet. Små elektroder festes med en fast og seig salve (pasta). Fra elektrodene går ledninger til måleutstyret. Ved forskjellige sykdommer i hjernen blir den normale elektriske aktiviteten forstyrret og dette kan vi lese av på EEG-kurven. Oslo universitetssykehus» Magasin 17

18 Føflekksjekk» På molemax-maskinen kan vi se føflekken på skjermen. Ved neste kontroll tar vi bilde av samme føflekk og sammenligner. Vi ser etter forandringer i farge, form eller om føflekken blør. Molemax brukes spesielt på familier med en arvelig disposisjon, forteller sykepleier Hanne Riise ved Hudklinikken. Kreft eller nevrologiske sykdommer» Pasienten har fått injisert radioaktivt druesukker (FDG) i kroppen. Kreftsvulster har blant annet større opptak av dette stoffet enn vevet rundt og bildene viser hvor stoffet har samlet seg. PETbildene smeltes sammen med CT-bildene. Bildene viser anatomiske detaljer, og hjelper til med å stille en diagnose, kartlegge sykdommens utbredelse eller vurdere effekten av en behandling. Radiograf Geir Valen Pettersen ser til at pasienten har det bra mens bioingeniør Ruth Scherger observerer bildene fra undersøkelsen. 18 Oslo universitetssykehus» Magasin

19 Hørsel» I et ekkofritt rom blir det testet hvor godt pasienten kan oppfatte tale i bakgrunnsstøy. Vi kan måle nytten av høreapparat og cochleaimplantat (et hjelpemiddel bestående av en innoperert del og en utvendig del som gir hørselshemmede mulighet til å høre) ved hjelp av en test som kalles HINT Hearing in Noise Test. Oslo universitetssykehus» Magasin 19

20 H U D HUDHUD HUD Nytt» Huden vår Tatoveringer får du ikke fjernet her, men listen over hva landets største hudavdeling tilbyr av behandlinger er lang. HUD HUD HUD HUD HUD HUD HUD HUD HUD HUD H U D HHUD H UD HUD HUD HUD HUD HUD HUD Tekst Gina Scholz Vårt største organ Hud U D HUD HUD HUD HUD H HUD HUD HUD HUD UD HUD HUD HUDHUD HUD HUD HUD H U D HUDHUD HUD HUD HU D H U D HUD Fagområdet er stort og pasientgruppen sammensatt. På spørsmål om hvor mange hudrelaterte diagnoser som finnes, tar seksjonsoverlege Joar Austad frem kortversjonen, en liste med 100 forskjellige diagnoser. Sammensatt tilbud Pasientene har ofte hatt en lang vei med utredninger og henvisninger før de kommer til Oslo universitetssykehus. Mange henvises til Hudavdelingen, både til innleggelse, dagbehandling og poliklinikk. Vi har også tilsyn på andre avdelinger på sykehuset, sier Austad. Mestring Flere av de største pasientgruppene er kronikere som får oppfølging i form av lokalbehandling, lysbehandling og stell av huden. I tillegg tilbys sårskole til helsepersonell og mestringsskole for pasienter og pårørende. Avdelingen behandler mange sårpasienter og planlegger et sårteam som skal reise hjem til pasienten i samarbeid med sykehjem i Oslo og sårsykepleiere i bydelene. Laserbehandling De fleste som får laserbehandling er barn og unge med fødselsmerker. Unntaksvis fjernes også hår med laser, men det er bare hos kvinner med økt hårvekst som skyldes hormonell sykdom. Og angrer du på en tatovering er ikke Hudavdelingen stedet å gå. Vi behandler ikke selvpåførte tatoveringer, men tilbyr laserbehandling for fjerning av hudforandringer etter blant annet skader og ulykker, sier Austad. Hudavdelingen ved Oslo universitetssykehus er den eneste hudavdelingen i Helse Sør-Øst. H U D HUD HUD HUD HUD HUD HUD HUD HUD HUD HUD Hud HHUD H UD HUD HUD HUD HUD HUD HUD U D HUD HUD HUD HUD HUD HU D H U D HUD H HUD HUD HUD HUD UD HUD HUD HUDHUD HUD HUD HUD De mest vanlige diagnosene Psoriasis Eksem Hudkreft Akne Allergi Leggsår Infeksjoner Legemiddelreaksjoner Fødselsmerker Blemmesykdommer Tall dagbehandlinger 522 innlagte pasienter lysbehandlinger konsultasjoner 20 Oslo universitetssykehus» Magasin

21 Øker med alderen Antall hudkrefttilfeller øker. Stadig flere oppdages tidlig og behandlingen blir mer og mer spesialtilpasset. Tekst Gina Scholz Vi lever lenger og det merker vi på antall tilfeller av hudkreft, forteller overlege Per Helsing. Rundt 15 prosent av henvisningene til Hudpoliklinikken skyldes mistanke om hudkreft. Tre typer Føflekkreft (melanom) er mest omtalt og krever rask behandling for å unngå spredning. Det er også to varianter som ikke er dødelige, men som gir sårdannelse i huden og krever behandling. De kalles basalcelle- og plateepitelkreft. Disse er det også viktig å fjerne relativt raskt, sier Helsing. Organtransplanterte er ekstra utsatt for hudkreft på grunn av immundempende medisiner. Dette er en voksende pasientgruppe og vi følger dem opp regelmessig, forklarer Helsing. Spesialteam Vi har et tumorteam bestående av leger og pleiere med høy kompetanse på hudkreft. Gruppen ser mange pasienter i løpet av en ettermiddag, og fordeler disse til forskjellige behandlingsmetoder avhengig av svulsttype og alvorlighetsgrad. De fleste kan behandles samme dag, mens enkelte krever spesiell behandling som utføres ved en senere konsultasjon. På denne måten kommer pasienten fortere til riktig behandling, forteller overlegen. Først i Norge Enkelte tilfeller av snill hudkreft, basalcellekarsinom, har et vekstmønster som gjør at vanlig kirurgisk fjerning ofte mislykkes og krever ny operasjon. Hudavdelingen har som den første i Norge tatt i bruk en metode hvor vi benytter frysesnitt under operasjonen, slik at vi der og da kan være sikre på at alt kreftvev er borte, forteller Per Helsing. Metoden kalles Mohs kirurgi. Tumor: Svulst Frysesnitt: Kreftvevet blir frosset, skåret i tynne skiver og mikroskopert. Oslo universitetssykehus» Magasin 21

22 Aktuelt» Arbeidstrening Ut i jobb» Ved en av arbeidsplassene som er med i prosjektet Jobbmestrende oppfølging pakkes det fruktkurver. Til sammen har 240 mennesker med psykoselidelser kommet seg ut i jobb gjennom den nasjonale satsningen. Frisk nok Berit synes det er mye bedre å gå på jobb enn å sitte hjemme og vente på å bli frisk. til å jobbe Tekst Beate Viktoria Ørbeck Foto Thea Tønnessen Berit er en av mange med psykoselidelser som har kommet seg ut i arbeidslivet under faglig veiledning. Hun deltar i det nasjonale prosjektet Jobbmestrende oppfølging, som ledes av professor Erik Falkum ved Oslo universitetssykehus. Prosjektet har som målsetting å teste ut nye metoder for å hjelpe personer med psykoselidelser, som schizofreni, til å mestre og holde på en jobb. Ønsker seg jobb Å få muligheten til å jobbe er en viktig del av livet mitt. Jeg føler at jeg bidrar i samfunnet, at jeg blir sett og tatt vare på, sier Berit. Hun har vært med på prosjektet i et halvt år. Nå nærmer tiden seg for å diskutere endelige ansettelse. Det har vært en utbredt tankegang at en må bli frisk for å kunne jobbe, men det er ikke nødvendigvis riktig. Professor Erik Falkum forteller at rundt halvparten av de som har psykoselidelser ønsker seg en jobb, men at bare om lag fem prosent har et arbeidstilbud. Økt mestring Å få bruke sine evner og ressurser på en tilpasset måte i normale livssituasjoner, kan bidra til økt bedring og mestring av denne typen sykdommer, sier han. For Berit ser dette ut til å virke veldig bra. For meg er det trygt å ha noen å snakke med som kan hjelpe meg å håndtere vanskelige situasjoner på jobb. Jeg får hjelp til å forkaste negative tanker og heller fokusere på det som går bra, forteller hun. Tester nye metoder Jobbmestrende oppfølging er et tiltak i regi av Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse. Det er et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus, NAV, Helsedirektoratet og tiltaksbedrifter, hvor nye metoder testes ut for å styrke deltakernes evne til å mestre utfordringer og krav i arbeidssituasjoner. Det er totalt 240 deltakere i dette prosjektet som tilbys i ni fylker. Prosjektet avsluttes i 2012, og resultatene vil bli tatt med i det videre arbeidet med utvikling av arbeidsrettede tilbud og tiltak for personer med alvorlige psykiske lidelser. 22 Oslo universitetssykehus» Magasin

23 Aktuelt» Aker sykehus Til tross for store forandringer på Aker er ikke sykehuset nedlagt. Så langt i fra. Men mye er forandret og flere endringer står i kø i årene som kommer. Aker sykehus Fra det ene til det andre Tekst Anders Bayer Foto Thea Tønnessen Oslo universitetssykehus» Magasin 23

24 Det vrimler fortsatt av folk i hovedvestibylen på Aker sykehus. Drosjer henter og leverer pasienter som skal til behandling og kontroller. I kiosken selges wienerpølser og kaffe latte i skjønn forening. I skranken sitter Jorunn og Nelly og hjelper til med hvor man skal gå og hvordan egenandelen kan betales. Full fart. Men noe er likevel litt annerledes. Akershus universitetssykehus På Lørenskog står nå Akershus universitetssykehus ferdigstilt. Da Stortinget for åtte år siden ga sitt klarsignal for sykehusutbyggingen var forutsetningen at sykehuset skulle ta over en betydelig andel pasienter fra Oslo og Follo. Dette er utgangspunktet for at innbyggere i Bydel Alna og kommunene Oppegård, Ski, Nesodden, Frogn, Ås og Vestby fra januar i år byttet sykehus fra Aker til Akershus universitetssykehus. Tidsperspektiv Planene for å ta ned sykehusvirksomheten ved Aker etter overføringen til Akershus universitetssykehus i tradisjonell forstand, dreier seg i stor grad om årene 2011 og 2012 med mulighet for forlengelse innen visse områder. Fram til 2012 vil dette være viktig virksomhet ved Aker: Karkirurgi - f.eks. pulsåreutposning og behandling av tette årer (regionsansvar) Urologi - f.eks. nyresten og prostata (regionsansvar) Endokrin kirurgi - f.eks. struma; fjerning av skjoldbruskkjertel Gastrokirurgi - f.eks. sykelig overvekt og tarmkreft Endokrinologi - f.eks. diabetesbehandling, hormoner og stoffskiftesykdommer Ortopedi - f.eks. brudd, benamputasjoner og rygg (flyttes til Ullevål i løpet av 2011) Dagkirurgi, akuttmottak og intensivbehandling Generell indremedisinsk behandling Akutt geriatri, ME og rehabilitering Rusakuttmottak med sengepost avgiftningsbehandling Støttefunksjoner for nevnt virksomhet Listen er ikke komplett. Les mer på Mulig framtidig virksomhet ved Aker Det skal etableres en arena for samhandling på Aker. Dette er et prosjekt der Oslo universitetssykehus skal samarbeide med Oslo kommune om å etablere nye tjenester. Det er foreløpig for tidlig å si mye om når vi vil få se konkrete resultater av disse planene. Men Oslo universitetssykehus har allerede presentert sin oppfatning av hva slags tilbud som kan legges til sykehusområdet på Aker. I samhandlingsreformen tas det til orde for økt samarbeid mellom statens sykehusvirksomhet og kommunenes helse- og sosialsektor. Oslo kommune sitter i førersetet for prosjektet Samhandlingsarena Aker og skal sammen med sykehusene som betjener Oslos innbyggere bidra til utvikling av et godt tilbud til byens befolkning. I den sammenheng vurderes følgende virksomhet og aktiviteter lagt til Aker sykehus: Legevakt Polikliniske spesialisthelsetjenester Behandling av livsstilssykdommer Behandling av kronikere Behandling av psykiske lidelser Rehabilitering Geriatri Rusbehandling- og omsorg 24 Oslo universitetssykehus» Magasin

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Hva i all verden er. epilepsi?

Hva i all verden er. epilepsi? Hva i all verden er epilepsi? Hei, jeg heter Rudy. Jeg finner alltid på en masse artige ting. Jeg elsker å klatre høyt i trærne! Plutselig en dag, mens jeg lekte med Theodora, var det som om jeg fikk et

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade

MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade St. Olavs Hospital HF Avdeling for Ryggmargsskader Postboks 3250 Sluppen 7006 TRONDHEIM Forord Dette heftet er utarbeidet av barneansvarlig ved avdeling for

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015

Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015 Illustrasjonsfoto Epilepsi og autisme 2. og 3. febr 2015 Kurs for foreldre, andre pårørende og nærpersoner Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme, Lærings- og mestringssenteret Epilepsi og

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken 2 Velkommen til oss! I denne brosjyren får du som ung pasient viktig informasjon om tilbudet vårt til deg. Her finner

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG HELG 47 Lindrer med latter Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG Tekst: HÅKON F. HØYDAL Foto: KARIN BEATE NØSTERUD Kroppen som er lutrygget, skal om litt fylles av energi. Lent

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Lærings- og mestringstilbud KKT

Lærings- og mestringstilbud KKT Lærings- og mestringstilbud KKT Feil valuta Når jeg ser deg ligge der i senga kommer minnene fra forrige ferie Det hjelper lite å ha lommene fulle av norske kroner når US dollar er gjeldende valuta Nå

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE

PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE 4/30/2013 PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE ELSE STØRING, SEKSJONSSJEF KREFTLINJEN - KREFTFORENINGEN KREFTLINJEN/RETTIGHETSTJENESTEN Etablert i 1993 Betjenes av fagpersoner; kreftsykepleiere,

Detaljer

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver.

Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. VEDLEGG 7 Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Til pasienter som skal gjennomgå transplantasjon med nyre fra avdød giver. Studiens navn: Organdonasjon med bruk av Ekstra Corporal Membran Oksygenator

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus 1 Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus Innledning Innhold i undervisningen (se notatsiden for supplerende innhold) Generelt

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

MÅNEDSBREV DESEMBER Grana

MÅNEDSBREV DESEMBER Grana MÅNEDSBREV DESEMBER Grana Det er desember! Og vi gjør oss klare til pepperkaker, julesanger, lussekatter, julegaver og masse julekos. Men først en liten oppsummering av november. Vi har fått gjort masse

Detaljer

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING

FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING FORBEREDELSE TIL HELSESJEKK FOR PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING Forlaget Aldring og helse Foto: Jørn Grønlund Trykk: BK Grafisk, 2011 ISBN: 978-82-8061-155-0 Vi gjør oppmerksom på at bildene er arrangert

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Periodeplan For Solstrålen

Periodeplan For Solstrålen Periodeplan For Solstrålen September- november 2012 Innledning Vi ønsker både gamle og nye barn og foreldre/foresatte velkommen til et nytt barnehageår her på Solstrålen. Lea Neema, Christian og Kristian

Detaljer

Da Håkon og Siri var på sykehus

Da Håkon og Siri var på sykehus Da Håkon og Siri var på sykehus Hei! Denne boken er til deg som skal opereres. Du kan lese den sammen med en voksen. Det er lurt at dere snakker sammen om det som skal skje før dere kommer til sykehuset.

Detaljer

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Informasjon fra anestesiavdelingen Dette heftet er en hilsen fra oss på Dagkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Heftet

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Jeg på sykehuset. Utgiver: Förderverein Tumor- und Leukämiekranke Kinder Mainz

Jeg på sykehuset. Utgiver: Förderverein Tumor- und Leukämiekranke Kinder Mainz Jeg på sykehuset Jeg på sykehuset Alle rettigheter forbeholdes. Denne boka tilhører: Utgiver: Förderverein Tumor- und Leukämiekranke Kinder Mainz Idé og tegninger: Tekst: Oversettelse: norskstudenter ved

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Undersøkelse og behandling av KREFT

Undersøkelse og behandling av KREFT Undersøkelse og behandling av KREFT Vi følger en mann fra fastlege til behandling Innledning Du vil nå se flere bilder med tekst under. Bildene og teksten forteller hva som kan skje på et sykehus når du

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser: Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Innhold Hva er et cochleaimplantat?... 5 Hvem får cochleaimplantat?... 5 Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser... 7 Tilrettelegging,

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging

Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging Symptomer ved MS, og aktuell/mulig oppfølging MS-Attakk: behandling og oppfølging; Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Anne Britt Skår, Tori Smedal, Randi Haugstad, Lars Bø Behandlingsforløp

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

Undersøkelse og behandling av KREFT

Undersøkelse og behandling av KREFT Undersøkelse og behandling av KREFT Vi følger en kvinne fra fastlege til behandling Innledning Du vil nå se flere bilder med tekst under. Bildene og teksten forteller hva som kan skje på et sykehus når

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Velkommen. Medisinsk avdeling UNN Harstad

Velkommen. Medisinsk avdeling UNN Harstad Velkommen Medisinsk avdeling UNN Harstad Velkommen til Medisinsk avdeling UNN Harstad Medisinsk avdeling består av to sengeposter med totalt 30 senger. Medisinsk sengepost A består av 16 senger med hovedansvar

Detaljer

Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar.

Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar. Hei hei. Dette er Tord. Raringen Tord Og denne boka handler om han. Den har jeg laget for å vise hvorfor raringen Tord er så rar. Så kanskje du skjønner litt mer hvorfor noen rare mennesker er rare. Det

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss SØ-109159 Innhold 4 5 5 6 8 9 9 9 10 Hvem kan bli operert? Hva må du gjøre før du kan opereres for overvekt? Fakta om overvektsoperasjoner Laparoskopisk

Detaljer

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

NY START KREATIVITET ARBEIDSTRENING ENERGI MESTRING SOSIAL OPPTUR PRODUKTIVITET WWW.AURORA-VERKSTED.NO

NY START KREATIVITET ARBEIDSTRENING ENERGI MESTRING SOSIAL OPPTUR PRODUKTIVITET WWW.AURORA-VERKSTED.NO NY START KREATIVITET ARBEIDSTRENING ENERGI MESTRING SOSIAL OPPTUR PRODUKTIVITET HVEM ER STUDIO AURORA? STUDIO AURORA er en utviklingsbedrift som hjelper mennesker som vil prøve seg i - eller komme tilbake

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer