Kilder Epikriser... 10

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kilder... 9. Epikriser... 10"

Transkript

1 NOF Kvalitetshåndbok NASJONAL KVALITETSHÅNDBOK FOR OFTALMOLOGI... 6 ARBEIDSSTRUKTURER... 7 NASJONALE OG FLERREGIONALE BEHANDLINGSTJENESTER... 7 De#inisjoner... 7 Oversikt over nasjonale behandlingstjenester... 7 Oversikt over #lerregionale behandlingstjenester... 7 Kilder... 7 PASIENTFLYT I SYKEHUS... 8 Henvisninger til sykehus... 8 Vurdering av henvisninger... 8 Innkalling til undersøkelse og behandling... 8 Kvalitetsikring av legearbeidet... 8 Organisering... 8 Informasjon... 9 Epikrise... 9 Kilder... 9 SAMARBEIDE PRIMÆR- /SEKUNDÆR- /TERTIÆRNIVÅ Generelle samarbeidsrutiner Henvisninger til sykehusavdeling Tilgjengelighet Epikriser Samarbeidsformer fora ØYEUNDERSØKELSE GENERELL ØYEUNDERSØKELSE Pasientkategori Formål Pasientopplysninger/sykehistorie Undersøkelse Vurdering/Behandling UNDERSØKELSE AV BARN MED CEREBRALE DYSFUNKSJONER (CVI) Synshemning, brillebehov og øyesykdommer Undersøkelsesmetodikk Rutiner for øyekontroller Helhetlig synsfunksjonsvurdering Nyttige kontakter REFRAKSJON Diagnostikk Undersøkelse Optiske hjelpemidler og annen behandling Brilleuttak Kontaktlinser Refraktiv kirurgi og terapautisk kirurgi med excimerlaser Kontroll HJELPEMIDLER FOR SYNSHEMMEDE (TIDLIGERE SVAKSYNSOPTIKK) Inndelingen av synshemning etter WHO: Brillebåret forstørrelse Håndholdte optiske hjelpemidler Andre optiske hjelpemidler Belysning Activity of Daily Life (ADL) Lydhjelpemidler Datatekniske hjelpemidler Punktskriftshjelpemidler Mobilitetshjelpemidler Briller til PC- arbeide Nyttige adresser/linker REFRAKTIV KIRURGI REFRAKTIV OG TERAPEUTISK KIRURGI MED EXCIMERLASER

2 Indikasjoner Kontraindikasjoner (gjelder refraktiv kirurgi) Diagnostikk/utredning Pasientinformasjon Operasjonsteknikk LASIK Over#latelaserbehandling (PRK/LASEK/Epi- LASIK/Transepitelial) PTK SKREDDERSYDD ABLASJON (customized ablation) Rebehandling Komplikasjoner Peroperative Postoperative Postoperativ behandling og kontroll Postoperative kontroller FAKE INTRAOKULÆRE LINSER De#inisjon Målsetning Indikasjoner Fordeler Aldersgrenser Diagnostikk / Utredning Behandlings grenser Komplikasjoner Kontroll Resultater Fremtiden STRABISME MANIFEST STRABISME (H50) De#inisjon Målsetting Inndeling Konkomiterende strabisme Inkomiterende strabisme Undersøkelse/diagnostikk Anamnese Undersøkelse Behandling Ikkekirurgisk behandling Kirurgisk behandling LATENT STRABISME (H505) De#inisjon Målsetting Epidemiologi Inndeling Diagnostikk/undersøkelsesmetodikk Anamnese Undersøkelse Behandling AMBLYOPI De#inisjon Etiologi Epidemiologi Screening Behandling INFEKSJONER YTRE ØYEINFEKSJONER Orbital cellulitt Erysipelas (Rosen) Dakryocystitt:

3 Blefaritt: Konjunktivitt KERATITT ENDOFTALMITT Akutt endoftalmitt; TØRRE ØYNE De#inisjon Fore komst Inndeling Symptomer Funn Behandling OKULOPLASTIKK Medfødt Entropium: Ervervet Entropium: Medialt ektropium: Generelt Ektropium: Arraktig Ektropium: Medfødt Ptose: Ervervet Ptose: Godartet Øyelokkstumor: Ondartet Øyelokkstumor: Lagoftalmus: Trikiasis: Problemer etter enukleasjon: Blefarospasme: Medfødt Tåreveisstenose: Blefaro#imose: Ervervet Tåreveisstenose: Akutt Daktrocystitt: Kronisk Dakrocystitt: Kanalikkel Skade Annen Tåreveisskade Øyelokksskader: Pterygeum: CORNEA KERATOKONUS Årsak Forekomst Symptomer Funn Behandling RESIDIVERENDE KORNEAEROSJONER Årsak Symptomer Funn Behandling GJENNOMGÅENDE HORNHINNETRANSPLANTASJON Indikasjoner Donormateriale Postoperativ behandling og kontroll EPIKERATOFAKI/EPIKERATOPLASTIKK Indikasjoner Kirurgisk metodikk Postoperativ behandling KORNEADYSTROFIER Over#late dystro#ier Stromale dystro#ier Endotelial dystro#i PHOTOTERAPEUTIC KERATECTOMY (PTK)

4 INTRASTROMALE KORNEALE RINGER COLLAGEN CROSS- LINKING (CXL) TRANSPLANTASJON AV BAKRE DEL AV HORNHINNEN - DSAEK ( DSEK ) TRANSPLANTASJON AV FREMRE DEL AV HORNHINNEN - DALK KATARAKT (EKSKL. KONGENITT KATARAKT) De#inisjon Årsak Klinikk Diagnostikk/Utredning Informasjon Behandling GLAUKOM ÅPENVINKEL GLAUKOM (H 40-42) AKUTT VINKELBLOKK (H40.2) UTVIKLINGSBETINGET GLAUKOM HOS BARN RETINA DIABETES RETINOPATI VASKULÆRE RETINALIDELSER (EKSKL. DIABETES) H Retinale Venøse Tromboser Retinale Arterielle Okklusjoner Iskemisk papillitt RETINITIS PIGMENTOSA OG CHOROIDALE DYSTROFIER ALDERSRELATERT MAKULADEGENERASJON NETTHINNEAVLØSNING MAKULAKIRURGI UVEITT Barnuveitt Fremre Uveitter Intermediær Uveitt/Pars Planitt Bakre Uveitter: Autoimmun Uveitt Maskeradesyndromer INTRAOKULÆRE SVULSTER METASTASE MELANOM Uveale Melanom Irismelanom KOROIDAL HEMANGIOM RETINOBLASTOM NEVROOFTALMOLOGI INTRAKRANIELLE EKSPANSIVE PROSESSER OPTICUS NEURITT ARTERITIS TEMPORALIS AKUTT ENSIDIG FORBIGÅENDE SYNSTAP AKUTT ØYEMUSKELPARESE PUPILLEFORANDRINGER ORBITASYKDOMMER ENDOKRIN EKSOFTALMUS INFLAMMASJON OG INFEKSJON SVULSTER VASKULÆRE SYKDOMMER SKADER SKADER SMÅBARNSOFTALMOLOGI MEDFØDTE DEFEKTER Et lite utvalg av problemstillinger: RETINOPATI VED PREMATURITET (H35.1)

5 NOF Kvalitetshåndbok KONGENITT KATARAKT BARN MED LES- OG SKRIVEVANSKER Omfang Inndeling, de#inisjon Primære lese- og skrivevansker, dysleksi Utredning Momenter ved konsultasjon for mulig synsbetingede lesevansker

6 Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi Utarbeidet av Norsk oftalmologisk forening ved kvalitetsutvalget. 2. revisjon, vedtatt på årsmøtet november To kapitler ble vedtatt ved ekstraordinær generalforsamling juni revisjon er under arbeid, 17 kapitler ble revidert og vedtatt på årsmøtet 2010 og etter planen skal 9 kapitler godkjennes ved årsmøtet kapitler ble revidert og vedtatt på årsmøtet i

7 Arbeidsstrukturer Nasjonale og Flerregionale Behandlingstjenester Hovedansvarlig Øystein Kalsnes Jørstad Bidragsyter Jørgen Krohn Vedtatt: Nov 2013 Definisjoner I ny forskrift som trådte i kraft i 2011, er de tidligere begrepene lands- og flerregionale funksjoner ved sykehus endret til henholdsvis nasjonale og flerregionale behandlingstjenester. En nasjonal behandlingstjeneste skal kun etableres ved ett helseforetak, mens en flerregional behandlingstjeneste kun skal etableres ved to helseforetak. Flerregionale behandlingstjenester må samarbeide, slik at de to tjenestene sammen gir et geografisk rettferdig tilbud. En sentralisering av behandlingen skal bidra til helsemessig tilleggsgevinster i form av: Bedre prognose eller livskvalitet for pasienten Bedre kvalitet på pasienttilbudet gjennom samling og nasjonal oppbygging av faglig spisskompetanse Mer likeverdig tilgang til pasientbehandling av høy kvalitet Bedre kostnadseffektivitet i nasjonal sammenheng Oversikt over nasjonale behandlingstjenester Behandling for retinoblastom (Ullevål, kontakt R. Tranheim) Behandling av medfødt glaukom (Ullevål, kontakt T. Skei Tønset) Rekonstruksjon ved medfødte misdannelser i øyeregionen (Ullevål, kontakt K. Eidal) Oversikt over flerregionale behandlingstjenester Kilder Episkleral brachyterapi (Ullevål, kontakt N. Eide, Haukeland, kontakt J. Krohn) Forskrift nr 1706 av om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten, med veileder 7

8 Pasientflyt I Sykehus Hovedansvarlig Øystein Kalsnes Jørstad Vedtatt: Nov 2013 Henvisninger til sykehus NOF Kvalitetshåndbok En henvisning skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger. Den skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell. Det skal fremgå hvem som har ført opplysningene i journalen. Vurderingen av pasientens helsetilstand skjer på grunnlag av henvisningen. Om nødvendig skal supplerende opplysninger innhentes eller pasienten innkalles til undersøkelse. Vurdering av henvisninger Pasient som henvises til sykehus har rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager fra henvisningen er mottatt. Ved mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom, har pasienten rett til raskere vurdering. Det skal vurderes om det er nødvendig med helsehjelp, og gis informasjon om når behandlingen forventes å bli gitt. Det skal vurderes om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsen, og eventuelt samtidig fastsettes en faglig forsvarlig frist. Pasienter som har en slik rettighet, skal underrettes om dette og om fristen. I underretningen skal pasienten også gis opplysning om klageadgang, klagefrist og den nærmere fremgangsmåten ved å klage. Henvisende instans skal også underrettes. Prioriteringsveilederen innen øyesykdommer (IS-1632) skal være en beslutningsstøtte for de som vurderer henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Veilederen gir råd om tildeling av rettighetsstatus og om maksimumsfrist for de pasientene som tildeles rett til nødvendig helsehjelp. Innkalling til undersøkelse og behandling Pasienten bør i god tid informeres om timeavtaler. Informasjonen bør også inneholde en veibeskrivelse, og lokalene være godt skiltet. Ved forsinkelser bør pasienten informeres om dette. Dersom det regionale helseforetaket ikke har sørget for at en pasient med rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten får den nødvendige helsehjelpen innen fastsatt tidspunkt, har pasienten rett til nødvendig helsehjelp uten opphold, om nødvendig fra privat tjenesteyter eller tjenesteyter utenfor riket. Kvalitetsikring av legearbeidet Helsetjenester som tilbys skal være forsvarlige. Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Spesialisthelsetjenesten skal sørge for at ansatt helsepersonell gis opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig. Avdelingen bør utarbeide egen prosedyrebok. Organisering Avdelingen bør tilstrebe en organisering som sikrer best mulig utnyttelse av tilgjengelig ressurser, slik at følgende lovpålagte oppgaver i særlig grad ivaretas: Pasientbehanding Utdanning Forskning Opplæring av pasienter og pårørende Det bør tilstrebes en pasientansvarlig lege. 8

9 Informasjon Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger. Epikrise Med mindre pasienten motsetter seg det, skal det ved utskrivning fra helseinstitusjon oversendes epikrise til innleggende eller henvisende helsepersonell, til det helsepersonellet som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølgning, og til pasientens faste lege. Det skal også sendes epikrise ved poliklinisk behandling. Dersom det ikke er mulig å sende epikrise samtidig med utskrivning, skal epikrise uansett sendes innen forsvarlig tid etter at helsehjelpen er avsluttet. Kilder Lov om pasientrettigheter Lov om helsepersonell Lov om spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveilederen innen øyesykdommer (IS-1632) 9

10 Samarbeide primær-/sekundær-/tertiærnivå Hovedansvarlig Øystein Karlsnes Jørstad Medansvarlig: Line Askheim Vedtatt Nov 2013 Generelle samarbeidsrutiner Det bør utarbeides en lokal prosedyrehåndbok som gjøres tilgjengelig for de forskjellige nivåene i helsetjenesten. Boken bør inneholde veiledende anbefalinger for utredning og behandling av relevante sykdomstilstander, og sikre kvaliteten på både henvisninger og epikriser. Henvisninger til sykehusavdeling Enhver pasient som henvises til spesialisthelsetjenesten ved sykehus har rett til å få helsetilstanden vurdert innen maksimalt 30 virkedager. Ved mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom bør det være en maksimumsfrist på 15 dager. En henvisning skal utformes som et sammendrag av pasientens sykehistorie med anamnese, funn, forslag til diagnose og ønsket utredning/behandling. En henvisning fra øyelege bør inneholde tilstrekkelige opplysninger til at spesialisthelsetjenesten kan avgjøre om: 1. pasienten har rett til nødvendig helsehjelp 2. pasienten har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, men ikke rett til nødvendig helsehjelp 3. pasienten ikke har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten En mangelfull henvisning fratar ikke pasienten retten til å få vurdert sin helsetilstand innen 30 virkedager, eller raskere dersom forsvarlighetskrav tilsier det. Hvis henvisningen ikke inneholder tilstrekkelige opplysninger, må spesialisthelsetjenesten innhente supplerende opplysninger fra henvisende lege, og/eller innkalle pasienten til undersøkelse. Dette bør i de fleste tilfeller være unødvendig når henvisende lege er spesialist I øyesykdommer. Tilgjengelighet De forskjellige nivåene i helsetjenesten bør være gjensidig tilgjengelige for hverandre for råd og/eller informasjon. Det bør utveksles direkte eller "hemmelig" telefonnummer. Eventuelt gjøres kjent hvem som er pasientansvarlig lege. Epikriser Med epikrise menes sammendrag i tilknytning til undersøkelse/behandling som er nødvendige for at videre oppfølging/behandling kan skje på en forsvarlig måte. Med mindre pasienten motsetter seg det, skal det ved utskrivning oversendes epikrise til henvisende lege, til det helsepersonellet som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging og til pasientens fastlege. Det skal også sendes epikrise ved poliklinisk behandling. Dersom det ikke er mulig å sende epikrise samtidig med utskrivning, skal epikrise sendes i forsvarlig tid etter at helsehjelpen er avsluttet. Samarbeidsformer fora For å sikre god informasjonsflyt mellom de ulike nivåene i helsetjenesten, kan det opprettes kontakt gjennom lokale samarbeidsutvalg lokale legeforeninger helsenett- elektronisk kommunikasjon Fellesmøter mellom privatpraktiserende spesialister og øyeavdeling bør avholdes med jevne intervaller for å sikre godt faglig samarbeid og god kommunikasjon mellom gruppene. Samtidig vil slike møter være en arena for faglig oppdatering og diskusjon. Det bør avholdes møter mellom privatpraktiserende spesialister/sykehusavdeling og primærhelsetjenesten. Disse møtene kan benyttes til opplæring og informasjon, og definering av oppgavedeling mellom de ulike leddene. 10

11 Øyeundersøkelse Generell øyeundersøkelse Hovedansvarlig: Harald Guldsten Medansvarlig: Tom Skau Vedtatt: November 2010 NOF Kvalitetshåndbok Pasientkategori Voksne, uten sykdomsspesifikke symptomer som undersøkes for første gang eller etter et lengre tidsrom. Formål En undersøkelse som er så omfattende at sykdom og tilstander som kan true pasientens syn og øvrige helse blir diagnostisert. Pasientopplysninger/sykehistorie Personalia. Fastlege / spesialist. Tidligere og nåværende sykdommer. Medikamentbruk. Allergier. Relevante sosiofamiliære forhold. Undersøkelse 1. Anatomisk status: Inspeksjon av øyelokk, cilier, tåreapparat. Biomikroskopi av konjunktiva, kornea, sklera, forkammer, iris og linse. Direkte eller indirekte oftalmoskopi. Dilatasjon av pupillen etter behov. 2. Funksjon: Øynenes stilling, leie, bevegelighet, pupillereaksjon, konvergens. Visus med beste korreksjon. Nærvisus / lesesyn ved behov. Intraokulært trykk. Synsfelt a.m. Donders, eventuelt screening perimetri. Vurdering/Behandling Resultatet av undersøkelsen bør lede til en klar diagnose / konklusjon som danner grunnlaget for pasientinformasjon, behandling, ytterligere utredning og kontroll. 11

12 Undersøkelse av barn med cerebrale dysfunksjoner (CVI) Hovedansvarlig: Rim N. Alme Medansvarlig: Sigmund Spetalen Vedtatt: November 2010 Synshemning, brillebehov og øyesykdommer Cerebrale dysfunksjoner er den hyppigste årsak til synshemning hos barn. Disse pasientene har ofte andre tilstander i tillegg som cerebral parese, epilepsi og annen utviklingshemning som kan forsterke graden av synsnedsettelse. De har også økt forekomst av store refraksjonsanomalier. En av årsakene til synshemningen kan derfor være et uoppfylt brillebehov. Det er viktig for barnas utvikling at brillebehovet blir avdekket og at brille forskrives. De fleste vil kunne bruke briller uten problemer. Synets utvikling kan være sterkt forsinket hos spedbarn med alvorlige pre - og postnatale skader. Foreldre og helsepersonell kan tvile på om barnet overhodet kan se i de første levemånedene (manglende blikkontakt), men så kommer synet som regel langsomt i gang. Differensialdiagnosen mellom forsinket synsutvikling, optikusatrofi, optikushypoplasi, cerebral synshemning og autisme er viktig. Det er økt forekomst av strabisme, øyemotoriske vansker, mikroftalmus, kolobom, keratokonus, medfødt katarakt og netthinne- og optikuslidelser Undersøkelsesmetodikk Barn med psykisk utviklingshemning kan være urolige og engstelige med svekket evne til kommunikasjon, konsentrasjon og samarbeide. I tillegg har de ofte motoriske vansker. Undersøkelsen utføres i prinsippet på vanlig måte, men den krever ofte noe mer tid og tålmodighet og evne til improvisasjon og observasjon på barnets og foreldrenes premisser. Beskrivelsen av øynenes omgivelser er viktig (eks. epikantus, skrå øyespalter, hypertelorisme), ansiktsform, ører, nese, gane, tenner, da disse observasjonene kan henlede til et syndrom. Pupillereaksjon på lys kan avsløre om det er avvik i fremre del av synsapparatet. Undersøkelse for strabisme: vurdering ved inspeksjon med lommelykt er vanligst som Hirschbergs prøve, prisme cover test. Samsynstester kan prøves, men lykkes sjeldnere. Refraksjon bedømmes sikrest ved skiaskopi i cykloplegi. Bruk gjerne også håndholdt autorefraktor i tillegg. Synsstyrken vurderes med metoder tilpasset til samarbeidsevnen: Subjektive metoder for visustesting: a. Østerberg, Sheridan-Gardiner, LH, enkeltsymboler supplert med peketavle i pasientens fang er ofte best. b. Uformelle tester for detaljsyn: tar etter Non-Stop, kakestrøssel, leker, ser etter graderte striper, Teller kort eller Lea gratings. Optokinetisk nystagmus: Stripete stoff. c. Synsfelt kan bedømmes ved å føre inn gjenstander bakfra inn i synsfeltet og vurdere reaksjonen på disse. Bare store defekter kan registreres, eksempelvis hemianopsi. Objektive metoder for undersøkelse a. Billeddiagnostikk som MR cerebrum/ct bør vurderes ved mistanke om synstap/redusert synsutvikling. b. Elektrofysiologiske undersøkelser som VEP og ERG, utføres ved de fleste universitetsøyenavdelinger og ved Huseby kompetansesenter. Spaltelampeundersøkelse kan være vanskelig, men kan noen ganger med fordel utføres med en håndholdt spaltelampe. Oftalmoskopi i mydriasis med direkte og indirekte oftalmoskop etter øyelegens egne rutiner. Rutiner for øyekontroller Synsproblemer hos barn med cerebrale dysfunksjoner kan av forståelige årsaker maskeres og faste rutiner for øyekontroller er derfor nødvendige. En spesialistundersøkelse er et naturlig ledd i den primære diagnostiske utredningen. Epikrisen må være tilpasset ikkemedisinske fagpersoner. De oftalmologiske funn kan være grunnlaget for videre tilrettelegging i forhold til videre læring/barnehage/skole etc. Oftest er flere faggrupper involvert. Ny kontroll bør skje ved 2-3- års alder (refraksjonsanomalier og strabisme), før skolestart og etter skoleslutt og ellers ved endringer i synsfunksjonen. Spesiell øyepatologi ved Downs syndrom betinger ekstra kontroll ved 1 mnd (kongenitt katarakt) og 1 års alder (refraksjonsanomalier, keratokonus, strabisme) og ved tidlig voksenalder (katarakt og keratokonus). Husk: tidlig tildeling av bifokale presbyopibriller til voksne psykisk utviklingshemmede uavhengig av 12

13 leseferdighet. Helhetlig synsfunksjonsvurdering Grunnlaget for den synsmessige funksjonering. Helhetlig vurdering av flere aspekter ved synet, slik som synsutvikling, øyemotorikk, øye-hånd koordinasjon, fargesans, kontrastsyn, mørkesyn, dybdesyn kan være en viktig del av den videre tilrettelegging for pasienten. Nyttige kontakter Huseby kompetansesnter for synshemmede, Gamle Hovsetervei 3, 0768 Oslo Tambartun kompetansesenter, 7084 Melhus Habiliteringstjenesten Fylkessynspedagogene og hjelpemiddelsentralene lokalt Assistanse, Interesseforening for barn og unge med synshemming, Sporveisgata 10, 0354 Oslo. Norges Blindeforbund, Sporveisgata 10, 0354 Oslo 13

14 Refraksjon Hovedansvarlig: Christian Bjune Vedtatt: November 2011 Diagnostikk Diagnosen bygger på anamnese, undersøkelse av visus, subjektiv og objektiv refraksjon samt akkomodasjonsforhold. Undersøkelse Vanlig klinisk oftalmologisk undersøkelse Objektiv refraksjonering ved autorefraktor, retinoskopi, eventuelt i cycloplegi Subjektiv refraksjonering Visusbestemmelse med standardiserte synsprøvetavler Undersøkelse av akkomodasjonsforhold, særlig aktuelt ved undersøkelse av skolebarn Utvidet diagnostikk ved mistanke om irregulære brytningsforhold samt ved forundersøkelse for refraktiv kirurgi/katarakt kirurgi (se eget) o Avansert måling av korneas krumning og brytning (keratometri) Kornea for- og bakflatetopografi med pachymetri o Registrering av "wavefront"-aberrasjoner Måling av øyets akselengde (A-scan / IOL Master) Optiske hjelpemidler og annen behandling Informasjon til pasienten om de foreliggende forhold og om behandlings-mulighetene. Forskrivning av aktuelle optiske hjelpemidler, evt. henvisning til annen fagperson for kontaktlinsetilpasning eller for tilpasning av svaksynsoptikk. I sjeldne tilfelle henvisning til refraktiv kirurgi. Brilleuttak Kartlegge pasientens brillebehov (på lang avstand, arbeid, dataskjerm, lesing etc). Ha kjennskap til forskjellige brilletyper Ved behov: Måle pupilleavstand og bestemme avstand mellom glassenes optiske sentra. Benytte prismevirkning ved desentrering av brilleglass ved forier. Kontaktlinser Ha kjennskap til indikasjoner (kosmetisk, medisinsk indiserte, terapeutiske) Ha kjennskap til ulike linsetyper og deres anvendelsesområde Ha kjennskap til stell av linser og de vanligste rensemetodene Ha kjennskap til kontrollrutiner og komplikasjoner ved linsebruk Refraktiv kirurgi og terapautisk kirurgi med excimerlaser Ha kjennskap til muligheten av disse behandlingsformene, indikasjoner, begrensninger, komplikasjoner etc. Kontroll Ved forskrivning av briller: Kontroll etter pasientens behov. Ved forskrivning av kontaktlinser: Rutinemessig kontroll hos kontaktlinse-tilpasser. Kontroll hos øyelege ved subjektive plager. Ved refraktiv keratotomi rutinemessig kontroll hos behandlende øyelege. 14

15 Hjelpemidler for synshemmede (tidligere svaksynsoptikk) Hovedansvarlig: Stein Bruun Vedtatt: Nov 2012 Inndelingen av synshemning etter WHO: Svaksynthet visus 6/18 (0,3) 3/60 (0,05). Blindhet visus 3/60 (0,05) amaurose, samt synsfelt rundt fiksasjonspunket <10 grader. Som overordnet regel dekkes ikke ametropikorrigerende briller eller kontaktlinser. Dette gjelder uansett visusnivå, styrke og utførelse. Det finnes likevel en del unntak fra hovedregel, f.eks. briller/kontaktlinser ved afaki, samt kontaktlinser ved korneadystrofier som keratokonus. Det finnes også en spesiell refusjonsordning for barn <18 år. Hjemmel for refusjon finnes i Folketrygdlovens 10, pkt. 7. «Inngangsportalen» for refusjon av hjelpemidler gjennom NAV er visusnivå <6/18 (0,3). Det finnes også her unntak, f.eks. filterbriller ved sterk fotofobi, nedsatt kontrastsans etc.. Tilpassing av synshjelpemidler kan foregå hos optiker, hjelpemiddelsentral, kompetansesenter som Huseby eller Tambartun og gjennom Norges Blindeforbund. Brillebåret forstørrelse Det dreier seg om lupe- eller kikkertbaserte hjelpemidler montert i brilleinnfatning. De kan inndeles ut fra bruksområdet: Til bruk på næravstand. Den enkleste typen er et forhøyet nærtillegg, også betegnet som lupebrille. Nærtillegg >+5,0 regnes som svaksynthjelpemiddel og dekkes av NAV. Det finnes også kikkertsystemer som er beregnet for næravstand (ev. fokuserbare). Til bruk på mellomavstand. Dette dreier seg om kikkertsystemer, som regel brillemontert. TV kan være et bruksområde. Til bruk på avstand. Dette vil stort sett være kikkertsystemer. Håndholdte optiske hjelpemidler Her finnes det en stor mengde luper med og uten belysning. Avhengig av lupens utforming og optikk, kan det være nødvendig å benytte et moderat nærtillegg i tillegg til lupen (ca. +2). En ny generasjon elektroniske luper tillater variabel forstørrelse, frysing av bildet og variabel fargekontrast. Andre optiske hjelpemidler Elektronoptiske hjelpemidler. Disse kalles også «Lese-TV» Egner seg best ved større synstap. Kan benyttes med tavlekamera i skolesammenheng, eller med datautstyr, f.eks. i arbeids-/ studiesammenheng. Belysning Det ytes refusjon til punktbelysning etter sakkyndig vurdering. Ved helt spesielle behov kan også allmennbelysning dekkes. Lys på arbeidsplass dekkes av arbeidsgiver. Activity of Daily Life (ADL) Det kan dreie seg om hjelpemidler til hjem eller arbeidsplass, som spesielle klokker (ev. talende), talende vekt, hjelpemidler til matlaging etc.. Lydhjelpemidler Digital lydavspiller (Daisy) til lydbøker. Portabel opptaker til studie/skoleformål. Bibliotekene har vanligvis en del storskrift- og lydbøker. Norsk svaksynt- og blindeskriftbibliotek har et stort utvalg, med egen abonnementsordning. Datatekniske hjelpemidler Skjermforstørrelse, syntetisk tale og punktleselist er utstyr som gir selv sterkt synshemmede/ blinde adgang til digitale medier. 15

16 Punktskriftshjelpemidler Kompetansesentrene gir opplæring i punktskrift. Mobilitetshjelpemidler Briller til PC-arbeide NOF Kvalitetshåndbok Aktuelle hjelpemidler er førerhund, stokk, kikkert eller elektronisk utstyr med sonareffekt. En skjermbrille defineres som en brille med andre styrker og andre glassløsninger enn den brillen som eventuelt brukes privat. Brillen har styrke og glassløsning som er spesialtilpasset for de aktuelle skjermavstander. Dokumentasjon på behovet for en egen skjermbrille må foreligge fra optiker eller øyelege. Når behovet er dokumentert, skal arbeidsgiver dekke både synsundersøkelsen og brillen. Dette er hjemlet i forskrift om arbeide ved dataskjerm 11. I praksis vil det ofte være aktuelt med et passende nærtillegg for aktuell skjermavstand i monofokale glass. Det finnes i dag også egne flerstyrkeglass som er tilpasset bruk ved dataskjerm. Nyttige adresser/linker 16

17 Refraktiv kirurgi Refraktiv og terapeutisk kirurgi med excimerlaser Hovedansvarlig: Aleksandar Stojanovic Medansvarlig: Kjell Ulrik Sandvik, Hilde Heger. Vedtatt: November 2010 Brukte forkortelser: LASIK= laser in situ keratomileusis, PRK= photorefractive keratectomy, LASEK= laser epithelial keratomileusis, Epi-LASIK= epithelial LASIK, PTK=phototherapeutic keratectomy Indikasjoner 1. Refraktiv kirurgi Primære brytningsfeil fra -10D til +5D (avhengig av preoperative forhold som korneas tykkelse og krumning, pupillediameter og operasjonsteknikk) samt regulære sekundære brytningsfeil (etter tidligere refraktiv eller annen øyekirurgi). 2. Terapeutisk kirurgi Enkelte fremre korneadystrofier, residiverende korneaerosjon, overfladiske korneauklarheter og/eller irregulær astigmatisme etter tidligere refraktiv eller annen øyekirurgi, etter korneatransplantasjon, etter øyeskader og keratitter, samt behandling av keratokonus i kombinasjon med cornea collagen crosslinking (CXL). Kontraindikasjoner (gjelder refraktiv kirurgi). Absolutte: Manifest keratokonus og annen aktiv øyesykdom. I tillegg for LASIK: subklinisk keratokonus. Relative: Alder < 18 år (gjelder ikke behandling av store anisometropier hos barn), graviditet, tidligere herpeskeratitt, bindevevsykdom og tendens til keloiddannelse. I tillegg for LASIK: tørre øyne og for overflatelaserbehandling: subklinisk keratokonus. Diagnostikk/utredning Generell øyeundersøkelse med biomikroskopi, tonometri og fundusundersøkelse i mydriasis. Subjektiv refraksjonering og refraksjonering i cycloplegi (hos alle under presbyopialder), keratometri, kornea for- og bakflatetopografi (den sistnevnte spesielt mtp. tidlig diagnose av keratokonus), pachymetri og pupillometri. Beregning av forventet minimal postoperativ tykkelse av uberørt stroma (> 250 µm ved LASIK og > 300 μm ved overflatelaserbehandling). Registrering av "wavefront"- aberrasjoner av høyere orden hos pasienter med nedsatt visus og irregulær astigmatisme og/eller for anskaffelse av data for skreddersydd ablasjon. Pasientinformasjon Skriftlig informasjon om forventet resultat (inklusive behov for lesebriller i presbyopialder der dette er relevant), risikoer, forholdsregler, og spesielle metodetilknyttede problemer (for eksempel nedsatt mørkesyn/ haloer ved valg av liten optisk sone pga. utilstrekkelig kornea tykkelse ift. brytningsfeil som ønskes korrigert, risiko for haze ved større overflatelaserablasjoner og lapp-problemer ved LASIK). Operasjonsteknikk For å få utført en velsentrert behandling må det tilstrebes optimal lasersentrering og pasientfiksasjon under hele laserbehandlingen. Bruk av "eyetracker" eliminerer problemer med lasersentreringen, men til tross for det, pga. parallakse-effekten mellom pupilleflate og korneaoverflate, kan allikevel en behandling bli desentrert dersom pasienten ikke fikserer under laserablasjonen. Ved behandling av astigmatisme >1 D og ved skreddersydd laserbehandling må det kompenseres for alle syklotorsjonbevegelser enten ved hjelp av cyclotorsional tracking, eller ved manuell merking av astigmatismeakse. Da effekten av laseren på kornea vil variere med grad av fuktighet og temperatur, er konstante klimatiske forhold i operasjonsstuen ønskelig. LASIK Laserablasjon utføres i stromaet under et lamellært kutt med utsparing for et hengsel (LASIK-lapp), skapt ved hjelp av en femtosecond laser, eller en mekanisk mikrokeratom. Merking av kornea med asymmetriske merker vil lette en nøyaktig reponering av lappen spes. i tilfelle av en "free cap" komplikasjon. LASIK bør 17

18 utføres på en operasjonsstue som tilfredsstiller de samme hygieniske kravene som en kataraktstue. Overflatelaserbehandling (PRK/LASEK/Epi-LASIK/Transepitelial) Her blir epitelet fjernet enten mekanisk (børste ved PRK, eller epi-keratom ved Epi-LASIK), med alkohol (ved LASEK), eller med excimerlaser (ved Transepitelial overflatelaserbehandling), mens refraktiv laserablasjon blir utført i stromaet rett under epitelet. En helt epitelfri overflate og uskadd Bowmans membran i ablasjonsområdet er en forutsetning for de overnevnte metoder, bortsett for transepitelial behandling der epitelfjerning kan bli integrert i en og samme behandling med refraktiv laserablasjon. PTK Her har excimerlaserablasjonen liten eller ingen refraktiv effekt og brukes i behandlingen av enkelte fremre korneadystrofier, arrdannelser etter tidligere kirurgi, skader og keratitter. PTK brukes ofte i såkalt "smoothing"-teknikk i kombinasjon med viskøs veske. SKREDDERSYDD ABLASJON (customized ablation) I motsetning til standard excimerlaserbehandling der alle øyne med identisk preoperativ refraksjon, K-verdier og pupillestørrelse får samme behandling, tar skreddersydd ablasjon hensyn til mer individuelle refraktive parametre - aberrasjoner av høyere orden. Disse måles ved hjelp av såkalt "wavefront" aberrometri og/eller korneatopografi. Moderne lasere bruker som regel en form for såkalt optimalisert ablasjon, som ikke induserer noe vesentlig mengde aberrasjoner av høyere orden og egnes godt til behandling av de fleste primære brytningsfeil. Skreddersydd ablasjon, spesielt topografistyrt, er imidlertid nødvendig for excimerbehandling av irregulær astigmatisme etter tidligere refraktiv- eller annen øyekirurgi, etter korneatransplantasjon, etter øyeskader og keratitter, samt behandling av keratokonus i kombinasjon med CXL. Rebehandling Rebehandlingen bør ikke foretas før refraktiv stabilitet er bekreftet (tidligst 3 måneder postoperativt). LASIKrebehandling foretas oftest ved lapp- re-lift, ev. ved lapp- re-cut (helst med femtosecond laser), eller med overflatelaserbehandling på toppen av lappen. For å unngå fare for iatrogen keratektasi pga. eksessiv stromafortynning ved ablasjonen under lappen, kornea-biomekanisk-stabilitet må på forhånd vurderes og rebehandling med overflatelaser på toppen av lappen må velges dersom noen tvil. Ved primære overflatelaserbehandlinger utføres rebehandlingen ved en ny behandling av samme type. Epitel- smoothing -effekt (tynnere epitelvekst over stromaelevasjoner og tykkere over depresjoner) må tas i betraktning og kompenseres for ved rebehandling med overflatelaser der epitelet blir fjernet før ablasjonen (gjelder ikke ved transepitelial behandling hvis epitelfjerning kan bli integrert i en og samme behandling med refraktiv laserablasjon). Komplikasjoner Peroperative For både LASIK og overflatelaserbehandling: desentrert eller ujevn laserablasjon. For LASIK: Epitelabrasjoner, "free cap", "button hole", inkomplett lapp, uregelmessig lapp, dårlig lappreponering. For overflatelaserbehandling: inkomplett deepitelialisering (gjelder ikke integrert transepitelial overflatelaserbehandling) Postoperative Postoperativ behandling og kontroll Steroidholdige øyedråper brukes vanligvis inntil en uke etter LASIK, og inntil 1-3 måneder etter overflatelaserbehandling (i nedtrappende doser). Antibiotiske dråper i ca 1 uke postoperativt. Vitamin-C profylakse anbefales ved overflatelaserbehandling som beskyttelse mot UV- stråling og forebygging av haze. Postoperative kontroller For LASIK: obligatorisk: dagen etter operasjonen, ved behov: ukeskontroll (bedømmes individuelt; f.eks. ved 18

19 lapp- eller mellomsjiktproblematikk) samt når forventet refraktiv stabilitet er oppnådd. For overflatelaserbehandling: ved fjerning av bandasjelinse og senere i forbindelse med nedtrapping av lokal steroidbehandling. Øyetrykket må kontrolleres i løpet av første måned. Kontrollene etter begge inngrep bør inkludere en generell øyeundersøkelse med biomikroskopi og tonometri samt subjektiv refraksjon. Pasienter bør instrueres om å ta kontakt med kirurgen/klinikken straks det skulle oppstå forverring i synet, da dette ofte vil indikere lappkomplikasjoner eller DLK ved LASIK, eller haze og regresjon ved overflatelaserbehandling. I alle disse tilfellene er raske tiltak avgjørende. 19

20 Fake intraokulære linser Hovedansvarlig: Trond Thilesen NOF Kvalitetshåndbok Medansvarlig: Aleksandar Stojanovic, Kjell Ulrik Sandvik, Jon Ø. Ihler, Øyvind Pedersen, Øystein Liavaag, Hilde Heger. Vedtatt november 2010 Definisjon Intraokulære linser som implanteres hos fake pasienter for å korrigere myopi eller hyperopi. De kan også leveres som toriske linser. Fake intraokulære linser klassifiseres etter hvordan de er fiksert : 1. Kammervinkel: eks. Nuvita (Bausch & Lomb), AcrySof Phakic (Alcon). 2. Irisfiksert: eks. Verisyse / Artisan, Artiflex (OPHTEC) 3. Bakkammer: (3a) i sulcus eks Visian ICL (STAAR Surgical); (3b) flytende eks PRL (C.Zeiss- Meditec) Målsetning Å kunne gi pasienter brillefrihet evt. betydelig reduksjon i brillestyrke med minimal peroperativ og postoperativ risiko. Det kan være behov for sekundær excimerlaserkirurgi for å oppnå emmetropi (bioptics). Indikasjoner Korreksjon av brytningsfeil hos pasienter med absolutt eller relativ kontraindikasjon for excimerlaserkirurgi - eks. store refraksjonsfeil, tynn kornea, dårlig tårefilm, suspekt topografi, annen hornhinnepatologi, eks.keratokonus. Som et reelt alternativ til excimerlaserkirurgi hos selekterte pasienter. Irisfiksert IOL(intraokulær linse) er et alternativ til forkammer IOL / suturert bakkammeriol ved sekundær afaki. Fordeler Rask visuell rehabilitering, høy refraktiv forutsigbarhet, potensielt reversibelt inngrep. Aldersgrenser Ved dokumentert stabil refraksjon kan kirurgi vurderes fra 18 års alder. Ingen øvre grense for kammervinkel / irisfikserte linser. Grunnet forhøyet risiko for kataraktutvikling hos pasienter eldre enn 50 år er anbefalt øvre implantasjonsalder for ICL satt til 45 år. Ingen retningslinjer gitt for pediatrisk implantasjon. Diagnostikk / Utredning Fullstendig oftalmologisk us. inkludert mesopisk pupillestørrelse (forsiktighet ved pupiller > 6.5mm), WTW(white to white, korneadiamter). Endotelial forkammerdybde: Visian ICL (intracameral lens) anbefaler endo.acd (anterior chamber depth) 2.8 mm. ( FDA=US food and drug administration) 3mm). Artisan 3.2mm. Gonioskopi: Åpen kammervinkel uten iris frembukning. Glaukom, tidl. uveitt, Fuch`s dystrofi, irisatrofi el. anses som kontraindikasjoner for denne type kirurgi. Endotelcelleantall bør > 2500/mm2 (>3000 ved kammervinkelfiksert IOL). Preop. A-scan / IOL Master. Behandlings grenser ICL: Myopi: 3.0 til 23.0D ; Hyperopi : +3.0 til +21.0D ; toriske linser opp til 6D cyl. Verisyse : Myopi: -1 til -23.5D ; Hyperopi +1.0 til +12.0D ; toriske linser opp til 7.5D cyl. AcrySof Phakic: -6.0 til -16.5D 20

NASJONAL KVALITETSHÅNDBOK O F TA L M O LO G I

NASJONAL KVALITETSHÅNDBOK O F TA L M O LO G I NASJONAL KVALITETSHÅNDBOK F O R O F TA L M O LO G I Design og grafisk produksjon: MOOD Grafisk Design AS NASJONAL KVALITETSHÅNDBOK FOR OFTALMOLOGI I N N H O L D ARBEIDSSTRUKTURER... 12 NASJONALE OG FLERREGIONALE

Detaljer

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - øyesykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 9.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Oppdaterte synskrav for flygere - JAR FCL 3 Amendt.. 5 Praktiske demonstrasjoner. Jörn Beckröge Øvre Romerike Øyelegekontor Haugvn..

Oppdaterte synskrav for flygere - JAR FCL 3 Amendt.. 5 Praktiske demonstrasjoner. Jörn Beckröge Øvre Romerike Øyelegekontor Haugvn.. Oppdaterte synskrav for flygere - JAR FCL 3 Amendt.. 5 Praktiske demonstrasjoner Jörn Beckröge Øvre Romerike Øyelegekontor Haugvn.. 1 2070 Råholt Agenda Helsekrav klasse 1 Førstegangsundersøkelsen Forlengelse-

Detaljer

Fagspesifikk innledning - øyesykdommer

Fagspesifikk innledning - øyesykdommer Prioriteringsveileder - Øyesykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - øyesykdommer Fagspesifikk innledning - øyesykdommer Tilstander i prioriteringsveilederen Tilstandene

Detaljer

Øyesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009

Øyesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009 Øyesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, mars 2009 1 2 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Øyesykdommer 13 14 Barn der det er fare for amblyopiutvikling

Detaljer

En orientering om folkesykdommen katarakt (grå stær)

En orientering om folkesykdommen katarakt (grå stær) Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om folkesykdommen katarakt (grå stær) Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Skarpt syn: Slik ser barna ut med friske øyne og klar øyelinse. Grå stær

Detaljer

ØYET. - Verdens fineste instrument

ØYET. - Verdens fineste instrument ØYET - Verdens fineste instrument Ta jevnlig service på øynene dine Du har regelmessig service på bilen og går jevnlig til tannlegen. Men hvor ofte sjekker du kroppens fineste instrument? At du mister

Detaljer

Øyet og synsfunksjonen

Øyet og synsfunksjonen Syn den viktigste sansen? Øyet og synsfunksjonen KROSS 2014 Helle K. Falkenberg Optiker & førsteamanuensis Institutt for optometri og synsvitenskap Synet gir informasjon om verdenen vi lever i Synspersepsjon

Detaljer

Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom)

Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom) Glaukom - grønn stær (medfødt Glaukom) Informasjonsskriv til foreldre Hva er Glaukom (grønn stær)? Glaukom (grønn stær) er en livslang øyesykdom som er vanligst hos voksne over 65 år, men som også forekommer

Detaljer

Øyesykdommer- en hefteserie. En orientering om diabetes retinopati. Diabetes og syn. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon

Øyesykdommer- en hefteserie. En orientering om diabetes retinopati. Diabetes og syn. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om diabetes retinopati Diabetes og syn Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Normalt syn: Vakre høstfarger, sett med friske øyne. Frisk netthinne:

Detaljer

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har reservert tid for et linsebytte (RLE). Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Det finnes en del retningslinjer som

Detaljer

Avdeling for øyesykdommer St. Olavs Hospital

Avdeling for øyesykdommer St. Olavs Hospital Avdeling for øyesykdommer St. Olavs Hospital Grå stær fører til at synet blir dårligere fordi linsen er uklar. Ved operasjonen byttes den uklare linsen med en ny kunstig linse. Risikoen ved inngrepet er

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Øyesykdommer en hefteserie. En orientering om folkesykdommen Katarakt (grå stær)

Øyesykdommer en hefteserie. En orientering om folkesykdommen Katarakt (grå stær) Øyesykdommer en hefteserie En orientering om folkesykdommen Katarakt (grå stær) Sykdomsutvikling og årsaker Skarpt syn: Slik ser barna ut med friske øyne og klar øyelinse. Grå stær har ingenting med fugler

Detaljer

Diabetes retinopati En orientering om diabetes og syn

Diabetes retinopati En orientering om diabetes og syn Øyesykdommer en hefteserie Diabetes retinopati En orientering om diabetes og syn Sykdomsutvikling og årsaker Normalt syn: Vakre høstfarger, sett med friske øyne. I Norge har ca. 200 000 personer diabetes.

Detaljer

Aniridi - spørsmål og svar

Aniridi - spørsmål og svar 1 Aniridi - spørsmål og svar fra 1st European Conference on Aniridia 8.-10. juni 2012 i Oslo Sommeren 2012 ble den første europeiske kongressen om aniridi arrangert i Oslo. Her finner du et utvalg spørsmål

Detaljer

Læringsmål og læringsutbytte i 8.semester (2012)

Læringsmål og læringsutbytte i 8.semester (2012) Læringsmål og læringsutbytte i 8.semester (2012) I 8. semester inngår fagene psykiatri (voksenpsykiatri og barne- og ungdomspsykiatri) og øyesykdommer foruten farmakologi, anatomi, nevrobiologi, patologi

Detaljer

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har bestilt tid for en synslaseroperasjon. Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Uansett om du skal behandle langsynthet,

Detaljer

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Thoraxkirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - Thoraxkirurgi 3 Håndsvetting og rødming 4 Lungemetastase

Detaljer

Øyesykdommer- en hefteserie. Orientering om Glaukom (grønn stær) - en snikende fare. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon

Øyesykdommer- en hefteserie. Orientering om Glaukom (grønn stær) - en snikende fare. Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Øyesykdommer- en hefteserie Orientering om Glaukom (grønn stær) - en snikende fare Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Normalt syn: Her er en trapp, sett med friske øyne. Øyesykdommen grønn

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer

Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - dermatologi Fagspesifikk innledning - dermatologi Innledning Dermatologifaget

Detaljer

CP og Syn Ortoptist Pamela Friede Øye pol./ssk. Syn og CP 2007

CP og Syn Ortoptist Pamela Friede Øye pol./ssk. Syn og CP 2007 CP og Syn Ortoptist Pamela Friede Øye pol./ssk Hva gjør r en ortoptist? synsutvikling (briller/lapp) samsyn skjeling dobbeltsyn (hos voksne) Minst 50% av barn med CP har synsvansker HABU er obs! på synet

Detaljer

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer- en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Norges Blindeforbund - synshemmedes organisasjon Retinitis pigmentosa

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa. Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa. Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer - en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen retinitis pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Retinitis pigmentosa (forkortet RP, retinitis = nett hinnebetennelse,

Detaljer

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Geriatri Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk innledning geriatri Funksjonssvikt

Detaljer

NOE Å TENKE PÅ FØR OG ETTER DIN ØYELASERBEHANDLING

NOE Å TENKE PÅ FØR OG ETTER DIN ØYELASERBEHANDLING NOE Å TENKE PÅ FØR OG ETTER DIN ØYELASERBEHANDLING 1 Jeg hadde et stort problem som toppidrettsutøver. Brillene dugget og linsene falt ut. Memira ble løsningen! Hedvig Bjelkevik, skøyteløper og kunstner,

Detaljer

Prioriteringsveileder hud- og veneriske sykdommer

Prioriteringsveileder hud- og veneriske sykdommer Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder hud- og veneriske sykdommer Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn

En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn Øyesykdommer en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen Aldersrelatert Macula Degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn Aldersrelatert Macula Degenerasjon (forkortet AMD) er betegnelsen på en

Detaljer

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig

Detaljer

Orientering om Glaukom (grønn stær) - en snikende fare

Orientering om Glaukom (grønn stær) - en snikende fare Øyesykdommer en hefteserie Orientering om Glaukom (grønn stær) - en snikende fare Sykdomsutvikling Normalt syn: Her er en trapp, sett med friske øyne. Øyesykdommen grønn stær har ingen ting med fugler

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Bruk av filterbriller har det noe for seg, og for hvem? Av Gaute Mohn Jenssen, optiker NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark

Bruk av filterbriller har det noe for seg, og for hvem? Av Gaute Mohn Jenssen, optiker NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark Bruk av filterbriller har det noe for seg, og for hvem? Av Gaute Mohn Jenssen, optiker NAV Hjelpemiddelsentral Hedmark Litt historikk Blendingsproblematikk er ikke noe nytt fenomen Menneskene har i uminnelige

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

På go fot med fastlegen

På go fot med fastlegen Nasjonal konferanse Psykiske lidelser hos mennesker med autismespekterdiagnoser På go fot med fastlegen Foto: Helén Eliassen Hva vil jeg snakke om da? Fastlegens plass i kommunehelsetjenesten Fastlegens

Detaljer

En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet

En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Øyesykdommer en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen Retinitis Pigmentosa Om å leve med innsnevret synsfelt og nattblindhet Retinitis Pigmentosa (forkortet RP. Retinitis = netthinnebetennelse,

Detaljer

OPPLEV FRIHETEN UTEN BRILLER OG LINSER

OPPLEV FRIHETEN UTEN BRILLER OG LINSER OPPLEV FRIHETEN UTEN BRILLER OG LINSER 1 Øyelaser 5 Behandlingsmetoder 6 Trinn for trinn 8 Vanlige spørsmål 10 Bivirkninger & risiko 11 Linsebytte (RLE) 13 Behandlingsmetoder 14 Trinn for trinn 16 Vanlige

Detaljer

1 ml oppløsning inneholder 1 mg deksmetasonfosfat som deksmetasonnatriumfosfat.

1 ml oppløsning inneholder 1 mg deksmetasonfosfat som deksmetasonnatriumfosfat. 1. LEGEMIDLETS NAVN Monopex 1 mg/ml øyedråper, oppløsning i endosebeholder 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml oppløsning inneholder 1 mg deksmetasonfosfat som deksmetasonnatriumfosfat. For

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.6 2004 Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Er det noen som har sett brillene mine? For alle har vi vel opplevd det; det ene øyeblikket sitter

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen aldersrelatert macula degenerasjon. Om å leve med svekket skarpsyn

Øyesykdommer - en hefteserie. En orientering om netthinnesykdommen aldersrelatert macula degenerasjon. Om å leve med svekket skarpsyn Øyesykdommer - en hefteserie En orientering om netthinnesykdommen aldersrelatert macula degenerasjon Om å leve med svekket skarpsyn Normalt syn: Ikke vanskelig å kjenne igjen folk på gaten når synet er

Detaljer

Hjerneslag Definisjon (WHO):

Hjerneslag Definisjon (WHO): Hjerneslag Definisjon (WHO): Plutselig oppstått global eller fokal forstyrrelse i hjernens funksjoner Vaskulær årsak Vedvarer mer enn 24 timer eller fører til død Hjerneslag.no Norge: 16.000 pr år 3. hyppigste

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte.

Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos nyfødte. Helsedirektoratet Avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Vår saksbehandler: Vår ref.: Marit Stene Severinsen 827665 (2016_00215) Vår dato: 13.4.2016 Høringssvar:

Detaljer

ØYEUNDERSØKELSE AV FLYGENDE PERSONELL

ØYEUNDERSØKELSE AV FLYGENDE PERSONELL ØYEUNDERSØKELSE AV FLYGENDE PERSONELL I HENHOLD TIL JAR-FCL 3. Jörn Beckröge Spesialist i øyesykdommer Oslo, den 7. september 2007 Etterutdannelseskurs i flymedisin for oppnevnte flyleger Arr.: Norsk Flymedisinsk

Detaljer

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,

Detaljer

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi

Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder thoraxkirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Synskorreksjon ved hjelp av laser www.synskirurgi.net

Synskorreksjon ved hjelp av laser www.synskirurgi.net 6/12 Synskorreksjon ved hjelp av laser www.synskirurgi.net Laserbehandling gir i dag muligheter for å kunne korrigere de fleste former for nærsynthet, skjeve hornhinner og langsynthet. Dette gjøres ved

Detaljer

Hud- og veneriske sykdommer

Hud- og veneriske sykdommer Hud- og veneriske sykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning hud- og veneriske sykdommer

Detaljer

Prioriteringsveileder nevrokirurgi

Prioriteringsveileder nevrokirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder nevrokirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Barnekirurgi / kirurgi på barn Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Barnekirurgi / kirurgi på barn Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Barnekirurgi / kirurgi på barn Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning - barnekirurgi / kirurgi på barn 3 Anorectale

Detaljer

For more information visit Visianinfo.com

For more information visit Visianinfo.com For more information visit Visianinfo.com For mer informasjon besøk: www.visianinfo.eu/no STAAR Surgical Head Office 1911 Walker Ave. Monrovia, CA 91016 (800) 352-7842 STAAR Surgical International Head

Detaljer

Albinisme. En informasjonsbrosjyre om albinisme og syn

Albinisme. En informasjonsbrosjyre om albinisme og syn Albinisme En informasjonsbrosjyre om albinisme og syn ALBINISME Albinisme er en arvelig medfødt gendefekt som i hovedsak kjennetegnes av manglende eller redusert evne til å danne pigment i hud, hår og

Detaljer

Screening av diabetisk retinopati. Jobbglidningsprosjekt ved Øyeseksjonen Molde sjukehus 2014 PROSJEKTPLAN

Screening av diabetisk retinopati. Jobbglidningsprosjekt ved Øyeseksjonen Molde sjukehus 2014 PROSJEKTPLAN Screening av diabetisk retinopati. Jobbglidningsprosjekt ved Øyeseksjonen Molde sjukehus 2014 PROSJEKTPLAN 1 Innhold 1. Introduksjon side.3 2. Formål med prosjektet side.4 3. Prosjektorganisering side.5

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Utfordringsbilde øye, 2010 og fremover

Utfordringsbilde øye, 2010 og fremover Avdeling for Telefaks: +47 72575765 Til 31.01.2010 Medisinsk fagdirektør ved HMN Kopi: seniorrådgiver Reidar Tessem Utfordringsbilde øye, 2010 og fremover Regionalt fagnettverk i, har hatt sitt første

Detaljer

Øyesykdommer en hefteserie. Kort om seks vanlige øyesykdommer

Øyesykdommer en hefteserie. Kort om seks vanlige øyesykdommer Øyesykdommer en hefteserie Kort om seks vanlige øyesykdommer Aldersrelatert macula degenerasjon Svekket skarpsyn Aldersrelatert macula degenerasjon (AMD/forkalkninger) er en netthinnesykdom der området

Detaljer

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva

Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Prevalensundersøkelsen i sykehus høsten 2015 Bruk av systemiske antiinfektiva Registreringen av systemiske antiinfektiva i sykehus har vært frivillig siden 2009, men ble fra 2015 obligatorisk. Prevalensundersøkelsen

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR

Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift

Detaljer

Til deg som har sykdom i skjoldbruskkjertelen og øyeproblemer

Til deg som har sykdom i skjoldbruskkjertelen og øyeproblemer Til deg som har sykdom i skjoldbruskkjertelen og øyeproblemer 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Graves øyesykdom Graves sykdom er en autoimmun sykdom der skjoldbruskkjertelen

Detaljer

RETNINGSLINJER I KLINISK OPTOMETRI

RETNINGSLINJER I KLINISK OPTOMETRI RETNINGSLINJER I KLINISK OPTOMETRI UTARBEIDET AV NORGES OPTIKERFORBUND, 05-10 FORORD Retningslinjer i klinisk praksis innen optometri gir optikere et verktøy for sikker og forsvarlig virksomhet. En ryddig

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

RETNINGSLINJER I KLINISK OPTOMETRI

RETNINGSLINJER I KLINISK OPTOMETRI RETNINGSLINJER I KLINISK OPTOMETRI UTARBEIDET AV NORGES OPTIKERFORBUND, 05-08 FORORD Målet med retningslinjer i klinisk praksis innen optometri er å gi optikere et verktøy for sikker og forsvarlig virksomhet.

Detaljer

Aldersrelatert macula degenerasjon svekket skarpsyn

Aldersrelatert macula degenerasjon svekket skarpsyn Øyesykdommer - en hefteserie Kort om seks vanlige øyesykdommer Aldersrelatert macula degenerasjon svekket skarpsyn Aldersrelatert macula degenerasjon (AMD/forkalkninger) er en netthinnesykdom der området

Detaljer

Anbefalinger for utredning og oppfølging av personer med Laurence-Moon-Bardet-Biedl syndrom (LMBB)/Bardet-Biedl syndrom (BBS)

Anbefalinger for utredning og oppfølging av personer med Laurence-Moon-Bardet-Biedl syndrom (LMBB)/Bardet-Biedl syndrom (BBS) Anbefalinger for utredning og oppfølging av personer med Laurence-Moon-Bardet-Biedl syndrom (LMBB)/Bardet-Biedl syndrom (BBS) LMBB/BBS er et sjeldent medfødt syndrom med et vidt spekter av kliniske funn

Detaljer

VUGK4014 Grunnleggende kontaktlinsetilpassing (15 Studiepoeng)

VUGK4014 Grunnleggende kontaktlinsetilpassing (15 Studiepoeng) Videreutdanning 2014-2015 Side 1/5 VUGK4014 Grunnleggende kontaktlinsetilpassing (15 Studiepoeng) Norsk Videreutdanning bachelor nivå deltid Høst 2014 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper: kan gjøre rede for indikasjoner

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Prioriteringsveileder ortopedi

Prioriteringsveileder ortopedi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder ortopedi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Flerregional behandlingstjeneste for usikker somatisk kjønnsutvikling Helse Bergen HF og Oslo universitetssykehus

Detaljer

Blefaritt, konjunktivitt og andre øyesykdommer som kan behandles av allmennlegen. Rafal Majlinger Overlege, øyeavdeling Moss

Blefaritt, konjunktivitt og andre øyesykdommer som kan behandles av allmennlegen. Rafal Majlinger Overlege, øyeavdeling Moss Blefaritt, konjunktivitt og andre øyesykdommer som kan behandles av allmennlegen Rafal Majlinger Overlege, øyeavdeling Moss Blefaritt Betennelse av øyelokk. Hyppig hos eldre pasienter med sebore, eksem,

Detaljer

retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener.

retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener. retinal veneokklusjon (RVO) En brosjyre om synssvekkelse på grunn av tilstopping av netthinnens vener. 2 For mange mennesker er For mange mennesker er synet den viktigste sansen, synet den viktigste sansen,

Detaljer

Prioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,

Prioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, Prioriteringsveileder - Øre-nesehals Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer, hode- og halskirurgi Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,

Detaljer

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger

Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger Prioriteringsforskriftens innvirkning på henvisninger http://www.helsedirektoratet.no/prioriteringer_helsetjenesten/riktigere_prioritering/ Nasjonal praksiskonsulentkonferanse Hamar 11. juni 2009 Normer

Detaljer

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning

Detaljer

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi

Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder gastroenterologisk kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning

Innhold. Del 1 - Utviklingshemning 7 Innhold Del 1 - Utviklingshemning Kapittel 1 Frode Kibsgaard Larsen og Elisabeth Wigaard En god aldringsprosess... 16 Modeller for god aldring... 17 Tiltak for å oppnå god aldring... 18 Bokens oppbygging...

Detaljer

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært

Detaljer

Seminar NDT nivå 3 personell.

Seminar NDT nivå 3 personell. Hva vil bli omtalt? Hva påvirker synet vårt? dosent/optiker Magne Helland Høgskolen i Buskerud Avdeling for optometri og synsvitenskap Kongsberg Introduksjon! Kort om synsfunksjonen! Synsskarphet (visus)!

Detaljer

Midt i siktet. Ungdomsskoleelever som er svaksynte og optiske hjelpemidler. Assistansesamling 18. oktober 2009

Midt i siktet. Ungdomsskoleelever som er svaksynte og optiske hjelpemidler. Assistansesamling 18. oktober 2009 Midt i siktet Ungdomsskoleelever som er svaksynte og optiske hjelpemidler Assistansesamling 18. oktober 2009 Masteroppgave i spesialpedagogikk Universitet i Oslo 2008 Hilde Tvedt Ryen Innhold Bakgrunn

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Kirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus

Kirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Kirurgi i skulderen Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Skulderlidelser Mange lidelser kan behandles kirurgisk. Skal gå gjennom noen av de vanligste. Impingement syndrom Inneklemmingssyndrom

Detaljer

Journalføring ved kirurgisk avdeling, Klinikk Kirkenes, Helse Finnmark HF

Journalføring ved kirurgisk avdeling, Klinikk Kirkenes, Helse Finnmark HF HELSE i NORD Journalføring ved kirurgisk avdeling, Klinikk Kirkenes, Helse Finnmark HF Internrevisjonsrapport nr 03/07 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Formål...3 1.3 Omfang,

Detaljer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet Prioriteres helse i Norge? Norge 2005: 4 606 363 innbyggere 2,3 mill sysselsatte BNP 1942 mrd Helsetjenesten

Detaljer

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er Graves sykdom? Dette er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. TRUSOPT 20 mg/ml øyedråper, oppløsning, uten konserveringsmiddel dorzolamid

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. TRUSOPT 20 mg/ml øyedråper, oppløsning, uten konserveringsmiddel dorzolamid Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren TRUSOPT 20 mg/ml øyedråper, oppløsning, uten konserveringsmiddel dorzolamid Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet.

Detaljer

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi

Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder oral- og maxillofacial kirurgi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer