Solar retinopati. Pasienthenvendelser til norske optikere etter solformørkelsen 11. august 1999

Transkript

1 Solar retinopati Pasienthenvendelser til norske optikere etter solformørkelsen 11. august 1999 Gjennom tusenvis av år har mennesker latt seg fasinere av astronomiske fenomen. En total solformørkelse er noe de færreste opplever mer enn en gang, og selv en delvis formørkelse vil ofte bli husket livet ut. Uten god øyebeskyttelse kan imidlertid betraktning av solen være forbundet med alvorlige øyeskader i form av solar retinopati. I forbindelse med en delvis solformørkelse 11. august 1999, som også var synlig i Norge, ble en spørreundersøkelse for kartlegging av pasienthenvendelser til norske optikere gjennomført. I denne artikkelen blir resultatene fra undersøkelsen lagt fram, og tilstanden solar retinopati beskrevet og diskutert. Artikkelen avsluttes med en gjennomgang av forebyggende tiltak. Av Magne Helland Innledning Onsdag 11. august 1999 kunne en delvis solformørkelse observeres over store deler av landet. Sør i landet begynte månen gradvis å dekke til solskiven klokken Klokken 1235 var formørkelsen på sitt maksimum med ca. 65 % av solens synlige areal mørkelagt (Figur 1). Selv nord i landet ble mer enn 40 % tildekket. Med betydelig mediadekning og forholdsvis godt vær i store deler av landet hadde et stort flertall av befolkningen anledning til å betrakte formørkelsen. Det at episoden i tillegg fant sted midt på formiddagen tidlig i august, et tidspunkt mange fortsatt har sommerferie, og på et tidspunkt mange yrkesaktive har lunchpause, gjorde fenomenet tilgjengelig for folk flest. I media ble det også fokusert på faren for å pådra seg øyeskader og på viktigheten av å beskytte øynene mot intens skadelig stråling fra solen. I faglitteraturen blir elektromagnetisk stråling fra solen og mulig påvirkning av synet og øynene typisk belyst gjennom oversiktsartikler i forkant av kommende formørkelser (f. eks. Wittenberg, 1986; Voke, 1999a). For å undersøke effekten av slike advarsler, og for å kartlegge omfanget av eventuelle øyeskader ble en spørreundersøkelse foretatt blant norske optikere. Hensikten med undersøkelsen var primært å kartlegge omfanget av pasienthenvendelser til norske optikere, relatert til synsproblemer oppstått på grunn av formørkelsen. Ved å analysere registrerte tilfeller var det også ønskelig å Skjematisk fremstilling av hvordan formørkelsen så ut fra Oslo ved maksimal formørkelse (ca. 65 % av solens areal tildekket). kartlegge årsakssammenhenger, for å om mulig bedre å kunne forebygge lignende skader ved senere formørkelser. Solar retinopati Solar retinopati er i Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer (ICD-10) (Statens helsetilsyn, 1998) plassert i kategorien Andre sykdommer i årehinnen (choroidea) og undergruppen Chorioretinale arr. Solar retinopati har ICDkode H31.0. Typiske symptomer og funn for pasienter med solar retinopati er først og fremst at problemene oppstår etter betraktning av solen (Istock, 1985; Voke, 1999b; Mainster, 1998; Wittenberg, 1986), enten nærmest umiddelbart, eller i løpet av de påfølgende dager eller uker. Typiske symptomer vil kunne variere fra svakt uskarpt syn (metamorpopsia) og redusert synsskarphet til mer alvorlige problemer i form av et sentralt relativt eller absolutt skotom. Ved fundusbetraktning vil en typisk se makulære endringer (Stokkermans & Dunbar, 1998). Rett etter skaden vil dette kunne arte seg som et blekt område sentralt i fovea med ødemrelatert svelling i de omliggende strukturer. Etter hvert som ødemet går tilbake vil den skadede delen enten forbli relativt blek eller få et mer rødlig utseende. Etter hvert vil vanligvis noe pigmentering også dukke opp i det skadete området. I litteraturen beskrives og sammenlignes ofte solar retinopati på samme måte som sår etter laserbehandling av netthinnen. Årsaker til solar retinopati Den hyppigste årsaken til solar retinopati er nok betraktning av solformørkelser. I engelsk litteratur benyttes ofte betegnelsen Eclipse retinopathy. Opp gjennom årene er dette dokumentert gjennom mange studier og kasus- 38 Optikeren 03 /03

2 Tabell 1. Hovedfunn for samtlige 6 pasienthenvendelser Kasus Kjønn Alder Yrke (år) Sted Værforhold Øyebeskyttelse Involvert øye Visus før Visus etter 1 Mann 38 Blomsterhandler Vestlandet Skyfri himmel Ingen Høyre 0,9 0,6+ 2 Kvinne 26 Hjemmeværende Østlandet Delvis overskyet Ingen Høyre 1,2 O,9- * 3 Mann 12 Skoleelev Sørlandet Ikke oppgitt? Begge? 1,2-4 Kvinne 28 Lærer Vestlandet Delvis overskyet Sveisebrille 12 Begge? 1,2+ 5 Kvinne 32 Regnskapsfører Østlandet Skyfri himmel Ingen Venstre 1,2 0,9 6 Kvinne 30 Hjemmeværende Mallorca Skyfri himmel Ingen Venstre 1,0 0,6? = Ikke oppgitt * Visus på samme øye målt en uke senere 1,2- beskrivelser (MacFaul 1969; Rothkoff et al., 1978; Chou & Krailo, 1981; Dhir et al., 1981; Jacobs et al. 1985; Atmaca et al., 1995; Verma et al., 1996; Rai et al., 1998; Stokkermans & Dunbar, 1998). Av andre mulige årsaker kan nevnes religiøse ritualer (Cangelosi & Newsome, 1988; Hope-Ross et al., 1988, Mwansa et al., 2000), mental uballanse (Anaclerio & Wicker, 1970; Galainena, 1976), LSD-rus (Schatz & Mendelblatt, 1973) og i millitær sammenheng (Penner & McNair, 1966; Wergeland & Brenner, 1975). Det siste både for å slippe millitærtjeneste på grunn av svekket syn, og ved speiding etter fiendlige fly i motlys fra solen i krigssituasjoner. Det kan også nevnes at i ekstreme tilfeller så kan den strålingen som oppstår ved elektriske kortslutninger også føre til lignende makulopati (Gardner et al., 1982). I litteraturen er det også beskrevet et tilfelle hvor en øyelege behandlet sin egen retinopati (Central Serous Retinopathy) ved fotokoagulering ved bevisst å stirre på solen (Gärtner, 1987). Materiale og metode Undersøkelsen ble gjennomført i samarbeid med Norges Optikerforbund (NOF). Samtlige medlemmer i NOF ble i juni 1999 tilsendt et informasjonsskriv med et registreringsskjema vedlagt. Dette basert på oppdaterte medlemslister per 1. mai På dette tidspunktet utgjorde medlemstallet 895 offentlig godkjente optikere. Et samarbeid med NOF ble valgt framfor utsending til offentlig godkjente optikere registrert i helsepersonellregisteret. Dette fordi et stort flertall av norske optikere (trolig rundt 90 %) er medlemmer av forbundet, og fordi den offentlige registreringen av godkjente optikere på det tidspunktet var noe ufullstendig. Informasjonsskrivet ga kortfattet informasjon om den forventede solformørkelsen og typiske symptomer og funn ved solar retinopati, samt en opplisting av en del webadresser til internettsider med informasjon om formørkelsen og anbefalt øyebeskyttelse. Videre ble optikerne oppfordret til å registrere alle pasienthenvendelser relatert til synsplager oppstått den 11. august, eller de påfølgende dager, som mest sannsynlig skyldtes betraktning av solformørkelsen. Optikerne ble bedt om å registrere alle slike henvendelser over en periode på to måneder med ett skjema for hver enkelt pasienthenvendelse. Ved utløpet av registreringsperioden skulle skjemaene returneres til artikkelforfatteren via faks eller per post. Resultater Det kom inn totalt seks utfylte skjemaer. Fem for pasienter som hadde observert solformørkelsen i Norge, og et for en pasient som hadde observert formørkelsen på en ferie i Syden. Pasientenes alder var fra 12 til 38 år og fordelingen var 4 kvinner og 2 menn. De viktigste funnene er samlet i Tabell 1. Visus ble registrert ved henvendelsen etter formørkelsen, og intensjonen med denne undersøkelsen var ikke å følge pasientene opp videre for å registrere eventuell bedring over tid. Diskusjon I nyhetsmedia ble det relativt kort tid etter formørkelsen omtalt 7 tilfeller av øyeskader i Norge (Nettavisen, 1999), og senere ble også de fem norske tilfellene fra denne undersøkelsen omtalt i dagsavisen Verdens Gang (Rovick, 2000). Selv om det her teoretisk kan være et par dobbeltregistrering viser disse tallene at minst 10 personer fikk problemer etter solformørkelsen. Det er imidlertid svært sannsynlig at disse tallene representerer en betydelig underregistrering. Svært mange med moderate plager i form av svakt redusert visus og subjektiv opplevelse av en skygge/flekk i sentralsynet valgte trolig å avvente situasjonen. Dette blant annet i lys av medienes informasjon om at brannsår etter slike formørkelser ikke lar seg behandle, og ofte går over av seg selv med gradvis forbedring av synet. Enkelte vil kanskje også oppleve det som litt flaut å kontakte lege for å ha pådradd seg noe som massemedia nylig har advart mot. Videre er det naturlig å tro at mange med slike oppståtte øyeskader først vil kontakte lege, legevakt eller øyelege, framfor optiker. Når det gjelder registrerte tilfeller av solar retinopati etter formørkelsen er flere notiser og studier for andre europeiske land og geografiske områder publisert etter august 1999 (Dobson, 1999; Doyle et al., 2002; Michaelides et al., 2001; Wong et al., 2001). Noen hovedfunn for disse undersøkelsene er oppsummert i Tabell 2. Også her er det stor sannsynlighet for enkelte dobbeltregistreringer. For mange pasienter med solar retinopati vil ofte synsfunksjonen kunne forbedres noe, i beste fall tilbake til normal visus. Dette etter hvert som det retinale ødemet forsvinner og såret tilheles. En slik forholdsvis positiv prognose er dokumentert gjennom flere studier med Optikeren 03 / 03 39

3 Tabell 2. Oversikt over en del publiserte studier etter solformørkelsen 11. august 1999 Studie Sted Antall Kjønn Alder Kommentarer pasienter (år)* Dobson, 1999 UK 14?? Innledende rapporter fra øyeavdelinger 1 uke etter formørkelsen. Doyle et al., 2002 UK 15 5 kvinner av 15 benyttet ingen øyebeskyttelse. East Sussex 10 menn (9-40) 9 av 15 hadde fortsatt symptomer ved testing etter 3-8 måneder. Michaelides et al., UK kvinner 30 56% benyttet ingen øyebeskyttelse, 30% benyttet utilstrekkelig menn (9-71) beskyttelse i form av solbriller eller eksponert film. Nettavisen, 1999 Norge 7?? Avisoppslag noen uker etter formørkelsen. Wong, 2001 UK kvinner av 20 benyttet ingen øyebeskyttelse. Leicester 10 menn (15-82) 4 av 20 hadde fortsatt symptomer ved testing etter 7 måneder. Denne Norge 6 4 kvinner 28 4 av 6 benyttet ingen øyebeskyttelse. undersøkelsen (Mallorca) 2 menn (12-38)? = Ikke oppgitt * Gjennomsnittsalder (laveste og høyeste alder) oppfølging av pasienter med solar retinopati (Awan et al.; 2002, Michaelides et al., 2001). De aller fleste understreker allikevel viktigheten av optimal øyebeskyttelse. Dette både fordi varige og alvorlige skader kan forekomme (Yeh et al., 1999), og fordi mange pasienter, selv med forholdsvis normal visus, får varige plagsomme synsfornemmelser i form av en sentral skygge/flekk i synsfeltet. Reelle varige vevsendringer i fovea er også dokumentert i studier på mennesker (Codenotti et al., 2002; Green & Robertson, 1991; Hope-Ross et al., 1993) og dyr (Thanos et al., 2001). Forebyggende tiltak En medvirkende årsak til at det tross alt ikke ble registrert et betydelig høyere antall pasienter med øyeskader etter formørkelsen var trolig den betydelige mediadekningen i forkant av episoden. Øyebeskyttelse ble sterkt anbefalt både i dagspressen og i populærvitenskaplige tidsskrifter (f. eks. Diego, 1999) så vel som i fagtidsskrifter (f. eks. Brown, 1999; Dowler, 1999) og på Internett (f. eks. Chou, 1999). Til tross for at det har fremkommet synspunkter på at gjeldende anbefalinger og standarder for øyebeskyttelse for å betrakte solen kanskje er i strengeste laget (Vos, 2001), så vil nok fagfolk flest opprettholde rigide anbefalinger for øyebeskyttelse. En gjennomgang av sikre betraktningsmetoder ble våren 2003 lagt ut på Internett av fagmiljøet på Institutt for optometri på Høgskolen i Buskerud (HiBu) (Helland, 2003).Det finnes flere teknikker for indirekte betraktning av solen. Dette kan oppnås ved å la sollyset passere gjennom et lite hull (ca. 1mm i diameter) i en papplate. Dersom en lar lyset som passerer hullet falle på en vegg eller på et ark ca. en meter unna vil en her se et lite bilde av sola. En annen indirekte betraktningsteknikk er å benytte en stativmontert kikkert. Også her kan et bilde av solen, avbildet gjennom kikkerten, plukkes opp på en hvitt ark. Kikkerten må være stativmontert og det er viktig å unngå å se igjennom kikkerten, eller kikkertens siktemiddel, når kikkerten skal rettes mot sola. Slike projiserte bilder kan betraktes uten noen som helst fare for øyeskader. En må imidlertid unngå å se på solen direkte igjennom hullet i papplaten, eller gjennom kikkerten, eller dens siktemiddel. Direkte betraktning av solen er kun forsvarlig gjennom mørke spesialglass eller filtre som absorberer den skadelige strålingen. Anbefalte filtre vil ofte ha egenskaper tilsvarende de mørkeste glassene i sveisemasker, noe som kan skaffes i de fleste jernvareforretninger. Slike sveisefiltre (figur 2) kan kjøpes løst og koster vanligvis langt under 100 kroner. Sveiseglass for betraktning av solen må ha mørkhetsgrad på minst no. 12. I følge gjeldende standarder på området (NS-EN 172:1995 og EN169:1992) kan sveisefiltre med mørkhetsgrad mellom no. 12 og no. 16 benyttes for direkte betraktning av solen. "Beskyttelsesglass" for å betrakte solen kan produseres både som sterkt lysabsorberende glass, men også som tynne mørke plastfilmer med tilsvarende absorberende egenskaper, eller som tynne mørke plastfilmer påført et speilende lag som reflekterer den skadelige strålingen. Alle slike "solformørkelsesbriller" for betraktning av solen (figur 3) skal være påført et merke for CE-godkjenning (direktiv 89/686/EC) for det aktuelle bruksområdet. Å lage øyebeskyttelse selv ved hjelp av eksponert film, soting av glass, plast fra sorte søppelsekker osv. må frarådes. De absorberende egenskapene for slike "hjelpemidler" blir alt for uforutsigbare, og hjelpemidlene svært usikre i bruk. Uansett bruk av beskyttelse, det være seg sveiseglass, CE-godkjente "solformørkelsesbriller", eller lignende, er det viktig at brukeren sjekker hjelpemiddelet for eventuelle riper, sprekker eller andre defekter før bruk. Skadede hjelpemidler bør IKKE benyttes. Videre synes det å være et generelt godt og forebyggende råd, å IKKE 40 Optikeren 03 /03

4 Transitions Next Generation For kunder som krever den beste teknologien....fordi de er: klare innendørs mørke som solbriller utendørs aktiveres raskt...og gi 100% UVA-beskyttelse Essilor Norge AS, Kongensgt. 2, 3601 Kongsberg, Tlf ,

5

6 Eksempler på enkle "pappbriller" som var tilgjengelige i Norge ved formørkelsen i NB! Slike briller skal være CE-merket. Betraktning av solen gjennom et sveiseglass med mørkhetsgrad 13. se på sola for lenge av gangen, selv med godkjent øyebeskyttelse. På nettsidene til College of Optometrists i Storbritannia ble råd for optikeres håndtering av pasienter med mulig solar retinopati lagt ut rett før formørkelsen (College of Optometrists, 1999). Disse rådene ble utarbeidet i samarbeid med The Royal College of Ophthalmologists og er fritt oversatt nedenfor. Diskuter med pasienten nøyaktig hvordan solen ble betraktet. Journalfør pasientens visuelle symptomer og plager. Undersøk pasientens visus og eventuelle visusbedring med ny refraksjon for begge øyne. Vær oppmerksom på at synlige fundusforandringer vanligvis ikke oppstår før etter 48 timer. Prøv å berolige pasienten. Dersom synsplagene ikke har gitt seg etter 3-4 dager, undersøk macula (gjennom dilaterte pupiller), visus og synsfelt (Amsler kort) for mulige distorsjoner. Dersom optikeren etter dette skulle være i tvil bør pasienten vurderes henvist til øyemedisinsk utredning gjennom vanlige henvisningskanaler. Referanser Anaclerio AM, Wicker HS (1970): Self-induced solar etinopathy by patients in psychiatric hospitals. American Journal of ophthalmology, Vol. 69, Atmaca LS, Idil A, Can D (1995): Early and late prognosis in solar retinopathy. Graefe s Arch Clin Exp, Vol. 233, Awan AA, Khan T, Mohammad S, Arif AS (2002): Eclipse retinopathy: follow up of 36 cases after April 1995 solar eclipse in Pakistan (PubMed sammendrag). J Ayub Med Coll Abbottabad, Vol. 14, No. 4 Brown NP (1999): Safe ways to view the eclipse. Optician, Vol. 217, Cangelosi GC, Newsome DA (1988): Solar retinopathy in persons on religious pilgrimage. American Journal of Ophthalmology, Vol 105, Chou BR (1999): Eye safety and solar eclipses. Fred Espenak s Eclipse Home Page ( ) Chou BR, Krailo MD (1981): Eye injuries in Canada following the total solar eclipse of 26 February Canadian Journal of Optometry, Vol. 43, Codenotti M, Patelli F, Brancato R (2002): OCT Findings with retinopathy after watching a solar eclipse. Ophthalmologica, Vol. 216, College of Optometrists (1999): Treating patients with suspected solar retinopathy. ( solar.htm ) Dhir SP, Gupta A, Jain IS (1981): Eclipse retinopathy. British Journal of Ophthalmology, Vol. 65, Diego F (1999): Total solar eclipses: magic, science and wonder. Physics World,66, (July), Dobson R (1999): UK hospitals assess eye damage after solar eclipse. BMJ, Vol. 319, 469 Dowler J (1999): Staying safe during the eclipse Turn your back on the sun (Editorials). BMJ, Vol. 319, Doyle E, Sahu D, Ong G (2002): Solar retinopathy after the 1999 solar eclipse in East Sussex. Eye, 16, Galainena ML (1976): Solar retinopathy. Annals of Ophthalmology, 8, Gardner TW, Ai E, Chrobak M, Shoch DE (1982): Photic maculopathy secondary to short-circuiting of a high-tension electric current. American Academy of Opthalmology, Vol. 89, Optikeren 03 / 03 43

7 Gärtner J (1987): Long-term follow-up of an ophthalmologist s central serous retinopathy, photocoagulated by sungazing. Documanta Ophthalmologica, Vol. Green WR, Robertson DM (1991): Pathological findings of photic retinopathy in the human eye. American Journal of Ophthalmology, Vol. 112, Helland M (2003): Husk god øyebeskyttelse Delvis solformørkelse i Norge 31. mai 2003! Høgskolen i Buskerud ( ( tm ) Hope-Ross M, Travers S, Mooney D (1988): Solar retinopathy following religious rituals. British Journal of Ophthalmology, Vol. 72, Hope-Ross MW, Mahon GJ, Gardiner TA, Archer DB (1993): Ultrastructural findings in solar retinopathy. Eye, 7, Istock TH (1985): Solar retinopathy: a review of the litterature and case report. Journal of the American Optometric Association, Vol. 56, Jacobs NA, Headon M, Rosen ES (1985): Solar retinopathy in the Manchester area. Transactions (Ophthalmological Societies of the United Kingdom), Vol. 104, MacFaul PA (1969): Visual prognosis after solar retinopathy. British Journal of Ophthalmology, Vol. 53, Mainster MA (1998): Solar eclipse safety. Ophthalmology, Vol. 105, No. 1 (January), 9-10 Michaelides M, Rajendram R, Marshall J, Keightley S (2001): Eclipse retinopathy. Eye, Vol 15, Mwanza JC, Kayembe DL, Kaimbo DK, Kabasele PM, Ngoy DK (2000): [Solar retinopathy acquired after gazing at the sun during prayers] (PubMed sammendrag). Bull Soc Belge Ophtalmol, 275, Nettavisen (anonym) (1999): Syv skadet synet under solformørkelsen. Nettavisen, (25. august). ( m= ) Penner R, McNair JN (1966): Eclipse blindness. Report of an epidemic in the military population of Hawaii. Vol. 61, No. 6 (June), Rai N, Thuladar L, Brandt F, Arden GB, Berninger TA (1998): Solar retinopathy A study from Nepal and Germany. Documenta Ophthalmologica, Vol. 95, Rothkoff L, Kushelevsky A, Blumenthal M (1978): Solar retinopathy: Visual prognosis in 20 cases. Israel Journal of Medical Science, 14, Rovick A (2000): 5 skadet synet i solformørkelsen. VG ( ) ( artid= ) Schatz H, Mendelblatt F (1973): Solar retinopathy from sun-gazing under the influence of LSD. Brit J Ophthal, Vol. 57, Statens helsetilsyn (1998): ICD-10, Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer. 10. revisjon, norsk utgave. Oslo Stokkermans TJW, Dunbar MT (1998): Solar retinopathy in a hospital-based primary care clinic. Journal of the American Optometric Association, Vol. 69, Thanos S, Heiduschka P, Romann I (2001): Exposure to a solar eclipse causes neuronal death in the retina. Graefe s Arch Clin Exp Ophthalmol, Vol. 239, Verma L, Sharma N, Tewari HK, Gupta S (1996): Retinopathy after solar eclipse, The National Medical Journal of India, 9, Voke J (1999a): Radiation effects on the eye Infrared radiation effects on ocular tissue (part 1). Optometry Today, (May 21), Voke J (1999b): Radiation effects on the eye Viewing the solar eclipse (part 2). Optometry Today, (June 18), Vos JJ, van Norren D (2001): Some afterthoughts about eclipse blindness. Ophthal Physiol Opt, Vol. 21, No. 6, Wergeland CFL, Brenner MEH (1975): Solar retinopathy and foveomacular retinitis. Annals of Ophthalmology, 7, Wittenberg S (1986): Solar radiation and the eye: a review of knowledge relevant to the eye care. American Journal of Optometry & Physiological Optics, Vol. 63, Wong SCK, Eke T, Ziakas NG (2001): Eclipse burns: a prospective study of solar retinopathy following the 1999 solar eclipse. The Lancet, Vol. 357, Yeh LK, Yang CS, Lee FL, Hsu WM, Liu JH (1999): Solar retinopathy: a case report (PubMed sammendrag). Zhonghua Yi Xue Za Zhi (Taipei), Vol. 62, No. 6 Magne Helland Førstelektor/optiker Institutt for optometri og synsvitenskap Høgskolen i Buskerud - Kongsberg Postboks Kongsberg 44 Optikeren 03 /03