REFERAT ETTER MØTE I STYRET FREDAG 14. JUNI KL 08:50 11:45 PÅ FYLKESHUSET I KRISTIANSAND

Transkript

1 REFERAT ETTER MØTE I STYRET FREDAG 14. JUNI KL 08:50 11:45 PÅ FYLKESHUSET I KRISTIANSAND Tilstede fra styret: Arne Thomassen, Lillesand kommune, Åse Severinsen, Søgne kommune, Johnny Greibesland, Songdalen kommune (til kl. 10:15), Solveig Nordkvist, Songdalen kommune, Jørgen Kristiansen, Kristiansand kommune, Arild Windsland, Birkenes kommune, Birkenes kommune, Gro-Anita Mykjåland, Iveland kommune, Berit Kittelsen, Vennesla kommune, Pål Tjøm, LO-K, Ragna Quinteros, Unio-K. Tilstede som observatør: Terje Damman, fylkesordfører i Vest-Agder (til kl. 11:00), Jon-Olav Strand fylkesvaraordfører i Aust-Agder. Forfall: Arvid Grundekjøn, Kristiansand kommune, Torhild Bransdal, Vennesla kommune, Bjørgulf Sverdrup-Lund, fylkesordfører i Aust-Agder, Ottar Stordal, Unio-K. Tilstede fra rådmannsutvalget Kim Høyer Holum, Søgne kommune, Vidar Skaaland, Songdalen kommune, Svein Skisland, Vennesla kommune, Kjell A Kristiansen, Knutepunkt Sørlandet. Sakene: Sak 13/13 Godkjenning av referat Referat etter møtet ble sendt på e-post til styremedlemmene etter møtet og var vedlagt innkallingen. ENSTEMMIG VEDTAK 1. Referatet godkjennes. Sak 14/13 Brev til KS, innspill fra Knutepunkt Sørlandet om modernisering av NAV ENSTEMMIG VEDTAK 1. Styret godkjenner forslag til brev til KS Komit. Sak 15/13 Eventuelt 1. Midler til skolebasert kompetanseutvikling Varaordfører Berit Kittelsen, Vennesla kommune, viste til igangsatt satsing på skolebasert kompetanseutvikling i regi av fylkesmennene (prosjekt GNIST). Prosjektet er initiert av sentrale myndigheter for å styrke kvaliteten på lærerutdanningen og

2 videreutvikling av lærerprofesjonen. Det følger ressurser med prosjektet for å kunne etablere øremerkede stillinger. Kittelsen viste til samarbeidet i Knutepunkt Sørlandets oppvekstnettverk og viktigheten av at fylkesmennene koordinerer sin tildeling. Det vil medvirke til samarbeid og bedre ressursutnyttelse i knutepunktet. Kittelsen foreslo at det sendes et brev til fylkesmannen i Aust-Agder og Vest-Agder der det bes om at fylkesmennene samordner tildeling av ressurser til knutepunkt kommunene slik at de kan disponeres uavhengig av fylkesgrensen og koordinert gjennom oppvekstnettverket i Knutepunkt Sørlandet. Det fremkom ikke motytringer. Oppfølging Styret ber daglig leder utforme og sende brev til fylkesmennene i samsvar med forslag fra varaordfører Berit Kittelsen, Vennesla kommune. 2. Drøftingsplikt i kommunene Pål Tjøm, LO-K, viste til et behov for at Knutepunkt Sørlandet kommunene prioriterer drøftingsplikten i forhold til interkommunale samarbeidsprosesser og prosjekter. Tjøm pekte på praksisen i Lillesand kommune som et eksempel til etterfølgelse. Oppfølging Styret ber rådmannsutvalget følge opp oppfordringen i respektive kommuner. Drøfting 1. Prosjekt styrking fundament reiseliv i Kristiansandsregionen (politisk sak) Trond Backer har på oppdrag fra Kristiansand kommune gjennomført møter med alle KnpS kommunene og kartlagt kommunenes kort- og langsiktige forventning til prosjektet og hvilke muligheter som foreligger i kommunene alene og/eller sammen med andre. Trond Backer presenterte resultatet av kartleggingen og forslag til oppfølging. Foiler vedlegges referatet. Havnedirektør Halvard Aglen, direktør for Næringsforeningen i Kristiansandsregionen Anita Dietrichson og leder av by og samfunnsenheten i Kristiansand kommune Finn Aasmund Hobbesland var invitert til å være tilstede under denne presentasjonen. Oppfølging Styret er tilfreds i forhold arbeidet som er utført så lang. Rådmannsutvalget bes vurdere anbefalingene og komme tilbake til styret med forslag til oppfølging av prosjektet. 2. Dialogmøte med SSHF om Utviklingsplan 2030 (politisk sak) Sørlandet Sykehus Helseforetak (SSHF) ønsker tettere dialog og samarbeid med kommunene på Agder om Utviklingsplan På det grunnlaget er det rettet en forespørsel til alle regionrådene på Agder med anmodning om å få presentere prosjektet og drøfte hvordan det kan skapes en god prosess, tettere dialog og konkret samarbeide om utviklingsplaner. Fra Sørlandet sykehus HF møtte sykehusdirektør Jan Roger Olsen, driftsdirektør Per W. Torgersen og samhandlingssjef Bernhard Nilsen. 2

3 Leder av by og samfunnsenheten i Kristiansand kommune Finn Aasmund Hobbesland og Janne B Brunborg var invitert til å være tilstede under denne presentasjonen. Etter en innledning av sykehusdirektør Jan Roger Olsen orienterte driftsdirektør Per W Torgersen om prosjekt Utviklingsplan Foiler vedlegges referatet. I oppsummeringen uttrykte SSHF følgende ønsker i forhold til kommunene: Dialog på flere nivåer underveis Felles planforutsetninger Samarbeid om analyser og delutredninger Enighet om kriterier for valg av løsning. SSHF foreslo som et utgangspunkt følgende prosess og kontakt med kommunene: Møte med de 5 regionene før sommerferien Status og føringer for UP 2030 Videre prosess og dialog med kommunene Felles dialogkonferanse slutten av august Planforutsetninger Endringsdrivere Framskrivning av kapasitetsbehov for sykehustjenester Kriterier for vurdering og valg av løsning Felles møte med de tre vertskommunene Møter med de 5 regionrådene i november Presentasjon av og innspill til struktur og driftsmodeller Felles dialogkonferanse i januar 2014 Modeller for framtidig sykehusløsning Høringsrunde? (Evt. kommunal kontaktperson for henvendelser vedr. UP 2030?) E-post prosjektleder UP2030: per.torgersen@sshf.no Oppfølging Styret for Knutepunkt Sørlandet ber rådmannsutvalget i dialog med ledelsen ved SSHF utarbeide en plan for prosessen videre, herunder at det vektlegges informasjon og forankring i kommunestyrene. Orientering 1. Resultat undersøkelse kveldsflyvninger Direktør Anita Dietrichson, Næringsforeningen i Kristiansandsregionen, orienterte styret. Foilene vedlegges referatet. Leder av by og samfunnsenheten i Kristiansand kommune Finn Aasmund Hobbesland var invitert til å være tilstede under denne presentasjonen. Basert på kartleggingen som er utført foreslo Anita Dietrichson følgende plan for veien videre: Dialog med Avinor uke 24 Møte med Knutepunkt Sørlandet 14. juni 3

4 Møte med brukerforum Kristiansand Lufthavn Kjevik, mandag 17. juni 2013 Ønsker en arbeidsgruppe som kan møte flyselskapene o Bestående av NiKR, Avinor, representanter fra Knutepunktet, NHO. Ønske om møte med flyselskapene medio august. Oppfølging Styret for Knutepunkt Sørlandet støtter den foreslåtte plan for veien videre. Melding 1. Status etablering av prosjekt næringsnær skole og barnehage Styret har satt av midler på budsjettet i 2013 til prosjekt næringsnær skole og barnehage. Rådmannsutvalget er ansvarlig for igangsetting og oppfølging av dette kompetanseprosjektet. Satsingen har lang tidshorisont og tenkes etter hvert å kunne bli aktuelt for regionplan Agder 2020 satsingen. Hovedfokus er satsing på realfag, språklæring, entreprenørskap og koordinering i forhold til rådgivertjenesten i grunnskolen. Det vil også bli prioritert tiltak i barnehage slik at det blir en sammenhengende rød tråd fra barnehage til og med grunnskolen. Samarbeid med fylkeskommunene vil bli prioritert. Det ble gjennomført et prosjektmøte onsdag 12. juni der Kristiansand kommune v/oppvekstdirektøren og prosjektmedarbeidere presenterte prosjektstatus og anbefalt vei videre. Andre møtedeltakere var utdanningssjefen i Vest- Agder fylkeskommune, leder av oppvekstnettverket, daglig leder Eyde nettverket, prosjektleder Node og daglig leder Knutepunkt Sørlandet. De deltakende parter er tilfreds over det arbeidet som er utført til nå og mener prosjektet utvikles på en hensiktsmessig måte. Det er enighet om å prioritere engasjering av prosjektleder snarest mulig og utforming av søknader om økonomisk støtte til Aust-Agder utviklings- og kompetansefond og Sørlandets kompetansefond innen 1. september. Oppfølging Styret for Knutepunkt Sørlandet vil bli holdt oppdatert om prosjektets utvikling. Budsjettbehov vil søkes avklart som del av rulleringen av strategisk handlingsplan og deretter i kommunenes budsjettprosesser. 2. Status prosjekt kart på web På oppdrag fra rådmennene vedtok nettverk for tekniske sjefer den 18. oktober 2011 å inngå avtale for Knutepunkt Sørlandet med Geoport AS (nå Powell AS) om etablering og leie av Geoport programvaretjenester. Beslutningen ble fattet på bakgrunn av at Kristiansand kommune hadde valgt Geoport som sitt nye system fra De andre kommunene i Knutepunkt Sørlandet vedtok på det grunnlaget å bytte til samme system fordi: kommunene ønsket å videreføre kart på web for Knutepunkt Sørlandet kommunene som en felles løsning ny kart på web løsning fra Geoport ble vurdert som god og med mulighet for interaktive karttjenester overfor innbyggere og andre. Det nye kart på web systemet er nå operativt og vil bli utviklet de neste årene slik at innbyggere og andre kan hente ut en økende mengde av informasjon om kommunene og kommunal tjenesteproduksjon mm. Det er link til ny kart på web side fra kommunenes hjemmesider. 4

5 Oppfølging Tas til orientering. 3. Grunnlovsjubileet 2014, viktige tidsfrister mm Forberedelser til Grunnlovsjubileet i Vest-Agder er i gang og første møte i hovedkomiteen ble holdt 7. mai. Neste møter er 16. september og 12. november. I denne forbindelsen omfatter Vest-Agder 18 kommuner, det vil si inklusive Iveland, Birkenes og Lillesand kommuner. Prosjektleder Ragna Marie Henden oppfordrer kommunene til å være spesielt oppmerksom på at Riksarkivet tilbyr alle kommuner en kopi av fullmaktene som ble sendt med de valgte representanter til Eidsvoll i Det er en gave fra Riksarkivaren, som må bestilles innen 1. juli! Se vedlegg 1, skriv fra Riksarkivet. Prosjektleder oppfordrer alle kommuner til å påbegynne forberedelser til Grunnlovsjubileet Kommunene vil i løpet av året bli tilbudt en liste med ulike bidrag som kan bestilles, bla foredrag og ulike kulturtilbud. Korps er i fokus og prosjektleder anbefaler at korps prioriteres neste år med hensyn til bevilgninger i jubileumsåret på kommunale kulturbudsjett. Dersom kommunene ønsker en egen representant i Hovedkomiteen er det mulig. I denne komiteen vil det bli holdt foredrag og gitt informasjon knyttet til jubileet. Prosjektleder oppfordrer kommunene til å bruke Knutepunkt Sørlandet som en koordinerende funksjon for å bringe informasjon videre til kommunene og tilbake til Hovedkomiteen. En oversikt over organisering av grunnlovsjubileet i Vest-Agder følger av vedlegg 2. Oppfølging Tas til orientering. Styret vil bli orientert om Grunnlovsjubileet etter ferien. 4. Status prosjekt inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjon Faggruppe Utdanning i regionplan Agder 2020 anbefaler RUP Agder støtte til prosjekt "inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjon" fra knutepunktkommunene. Faggruppen er enstemmig og påpeker blant annet at Knutepunkt kommunene gjennom prosjektbeskrivelsen har fått til et samarbeidsprosjekt der tiltak og satsing i kommunene drar i samme retning. Videre påpekes det at prosjektet har stor overføringsverdi for hele Agder og det forventes at knutepunktkommunene utarbeider og bidrar til spredning av metodikk og erfaringer til andre kommuner/fylkeskommuner på Agder. Faggruppe Utdanning anbefaler at RUP midler gis over flere år. Oppfølging Tas til orientering. 5

6 5. Rapport IRIS 2013/008 om interkommunalt samarbeid Interkommunalt samarbeid lønner seg økonomisk og øker kvaliteten på tjenestene. Det viser en ny og omfattende norsk studie. Undersøkelsen er gjort av IRIS, Nordlandsforskning, Uni Rokkan og Høyskolen i Oslo og Akershus på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet. I følge studien er den viktigste konklusjonen om interkommunalt samarbeid i norske kommuner (side 5):... det er fordelaktig for kommunene både når det gjelder økonomi og tjenestekvalitet, men gir noen utfordringer når det gjelder styring og kontroll. For kommunene har samarbeid flere funksjoner enn bare å bidra til å løse kommunens oppgaver og produsere tjenester. Andre stikkord er modernisering og utvikling av tjenestene, læring og erfaringsutveksling, mer fleksible kommunale tjenester, samhold og felles forståelse mellom kommunene og mulighetene for å opprettholde dagens kommunestruktur. Flere funn fra arbeidet: Ca. 850 formaliserte interkommunale samarbeid i Norge Store kommuner har mer samarbeid enn små kommuner Samarbeid gir gevinster på kompetanse og fagmiljø, størst gevinst er funnet på oppgaver som: o Skatteinnkreving o Revisjon o Arbeidsgiverkontroll o Barnevern o Legevakt o Brann- og beredskapsoppgaver Samlokalisering er en viktig faktor for å oppleve kompetanseeffekter Økonomiske besparelser oppstår i samarbeid med stordriftsfordeler og investeringer i felles anlegg og utstyr. I mange tilfeller velger kommunene heller økt tjenestekvalitet og bredere tjenester framfor å realisere økonomiske besparelser. Interkommunalt samarbeid har en koordinerende funksjon. Rapporten belyser også hvordan politisk og administrativ styring påvirkes i ulike former for samarbeid. Her er det også funnet forskjeller mellom store og små kommuner, der små kommuner i mindre grad enn de store greier å følge med på og kontrollere hva som skjer i samarbeidene. Oppfølging Tas til orientering. 6. Valg av representant i styret for EVA-senteret Saken trukket. 6

7 7. Invitasjon til å søke om skjønnsmidler 2013, restdel Rådmannsutvalget har godkjent at Knutepunkt Sørlandet søker om totalt kr fra restdelen av skjønnsmidlene i Vest-Agder til hhv prosjekt utredning av barnevernssamarbeid og næringsnær skole og barnehage. Oppfølging Tas til orientering. Fylkeshuset i Kristiansand den 14. juni 2013 Arne Thomassen sign Styreleder Knutepunkt Sørlandet Kjell A Kristiansen sign. Daglig leder Knutepunkt Sørlandet Vedlegg: 5 Kopi: Rådmannsutvalget, møtedeltakere, postmottak eierkommuner 7

8 VEDLEGG 1 8

9 9

10 VEDLEGG 2 ORGANISERING AV GRUNNLOVSJUBILEET I VEST-AGDER Et spleiselag ved: Kristiansand kommune, Vest-Agder fylkeskommune, Fylkesmannen i Vest-Agder. Advokatforeningen i Vest-Agder skal oppfordre sine medlemmer til sponsorstøtte. Fylkesleder Ragna Marie Henden ansatt fra % stilling Stemmerettsjubileet/ Grunnlovsjubileet. Ansatt i Kristiansand kommune. Kontor hos Fylkesmannen, regnskap gjennom VAF. Styringsgruppe: Representant fra Kristiansand kommune seniorrådgiver kultur Annelise Hornang Representant fra Vest-Agder fylkeskommune rådgiver kultur Inga Lauvdal Representant fra Fylkesmannen i Vest-Agder jurist Andrè Olsen Representant fra Advokatforeningen i Vest-Agder, Torill K. Lilleøy Andersen Representant for Wergeland senteret professor Jahn Holljen Thon, UiA. Hovedkomite: Tingretten Lister, Harald Jølle, Tingretten Kristiansand, Yngve Svendsen i dag Knut Otterbech UiA representanter Agder Bispedømmekontor, Tone Klev Furnes LO Agder representant, Elisabeth Haaversen NHO Agder representant, Siri Mathiesen KS Agder representant Vestagdermuseet representant, Gunhild Aaaby Statsarkivet Kristiansand, Roger Tronstad IMDI Sør, Astrid Espegren VABUR, Astrid Marie Lund Daglig leder Knutepunkt Sørlandet, Kjell A. Kristiansen Daglig leder Lister-regionen, Svein Vangen Daglig leder Lindesnes-regionen, Per Storetvedt Kommunale representanter som ønsker delta NASJONAL VISJON OG MÅL FOR JUBILEET Grunnlovens 200-årsjubileum skal formidle kunnskap om grunnloven og betydningen for det norske folkestyret. Jubileet skal bidra til deltagelse og engasjement i demokratiet og legge til rette for folkefest i hele landet. Målgruppe: Barn og unge flerkulturell profil Mål: Folkefest Bevissthet rundt demokrati 10

11 Kunnskap om Grunnloven og demokratiske prosesser Storstilt 17. mai -feiring selve dagen. I Vest-Agder skal vi koordinere og initiere aktiviteter for å nå de nasjonale målene! Grunnlovsjubileet vil rette seg mot hele den norske befolkning. Alle kommuner og fylkeskommuner oppfordres til å engasjere seg, både ved feiringen av 17. mai 2014 og gjennom ulike aktiviteter i jubileumsåret. Barn og unge er den viktigste målgruppen ved jubileet. Prosjekter rettet mot barn og unge skal være ett av hovedelementene ved jubileet. Det skal særlig legges vekt på tiltak som kan skape deltagelse, medvirkning og engasjement hos barn og unge. Jubileet skal sette søkelyset på minoriteters rolle, vilkår og status i det norske samfunn, spesielt i et demokrati- og rettighetsperspektiv. Jubileet skal mobilisere til økt bevissthet om og innsats mot diskriminering, rasisme og ekstremisme. Kultur kan bidra til å formidle den kulturarven som er knyttet til jubileet. Kulturen og kunsten spilte en viktig rolle i utviklingen av samfunnet i Norge og kan medvirke til å skape forståelse, integrasjon og opplevelse. Et foreløpig nasjonalt program ble lansert 15. mai. Mer informasjon på Styringsgruppa og Hovedkomiteen i Vest-Agder har allerede en liste med påbegynte aktiviteter og ideer, og flere skal på plass med nye møter. 11

12 Prosjekt: Styrking av reiselivsatsningen i Kristiansandregionen Status pr Trond M. Backer Mentor Partner AS

13 KRISTIANSAND?

14 SØRLANDET?

15 KRISTIANSANDSREGIONEN?

16 Merkevaren Kristiansand Kristiansand Kr. Sand Sørlandet Visit Kristiansand / Visit Sørlandet Agder Kristiansandsregionen Knutepunkt Sørlandet Destinasjon Sørlandet Inspirasjon Sørlandet Sørlandsliv kristiansand.no I Love Kr.sand Barnas by Kulturbyen Blomsterbyen Sommerbyen Kurs- og konferanse Dyreparken Sabeltann Sommer, sol og skjærgård Båtliv Fergen til Danmark Iskrem Olje & Gass Teknologi

17 Identitet!

18 MÅLSETNING?

19 Utvikle et bedre fundament for reiselivssatsingen i regionen

20 KARTLEGGE UTFORDRE RAPPORTERE

21 KARTLEGGE

22

23 UTFORDRE

24 1. Etablering av landsdelsselskap 2. Hva gjør du for å trekke flere turister til landsdelen? 3. Hvordan få mest mulig ut av turisten? 4. Utfordre næringen 5. Utfordre kommunen 6. Produktutvikling / nye ideer? 7. Kurs og konferanse 8. Cruise 9. Trenger du hjelp?

25 RAPPORTERE

26 LANDSDELSSELSKAP På tide å rydde opp Vi trenger det Må sørge for at de mindre kommunene blir ivaretatt Vil gi stordriftsfordeler Telemark: gir flere muligheter, men er også en trussel for Kristiansandregionen Hovedkontor må være i Kristiansand Landsdelen er tjent med at Kristiansand er hovedfokus. Må følge gjestestrømmene (Kjevik, ferger, havn, tog, buss, Dyreparken).

27 FLERE TURISTER Nasjonal kampanje Media Spydspisser: Verftet, Setesdalsbanen, etc. Aktivitet, festival, åpningstider Sommerbyen, julebyen, Tilrettelegging, infrastruktur Service Samarbeid, pakker Nye konsepter

28 MER UT AV TURISTENE Åpningstider Konserter, events, SommerKilden, Sommerbyen, etc Salgstrening Pakketilbud Begrenset med muligheter i de mindre kommunene (mangler overnatting/restaurant) Viktig å trekke Dyreparkturistene til byen. Bør finne ut av hvor mange som bare blir ute ved Sørlandsparken..

29 UTFORDRE - NÆRINGEN Må sette av tid og ressurser til produktutvikling og markedsføring. Må ikke kun snakke om penger! Samarbeid! (Usus er en god arena for dette) Gårdsturisme Laksefiske Næringsforeninger/sentrumsforeninger Aktivitet (+Bank Cup, festivaler, etc) Hurtiggående båter i skjærgården Pakker Kultur, historiefortelling Ligger et potensiale i naturen (toppturer, elver, fiske, bading, etc) Kjente personer (Gaute Heivoll, kunstnere, ) Finn spydspissene Industriturisme (energi, vindmølle, kraft,..)

30 UTFORDRE - KOMMUNEN Bedre infrastruktur (adkomstveier, skilting) Bedre flytilbud Holde byen ren, blomster, Blått flagg Et levende bysentrum Turistvennlige åpningstider Et attraktivt og tilgjengelig tilbud i skjærgården En riktig organisering som gir fokus på Kristiansand Ressurser til markedsføring (byer som Nice og Barcelona er bedre markedsført i Norge!) Større kompetanse på crm og gjenkjøp (ref Usus bra!) Viktig at kommunene tilrettelegger og stimulerer til nytenkning. Skal ikke selv drive med produktutvikling og markedsføring En reiselivsstrategi! Turistkontorer der folk er

31 PRODUKTUTVIKLING Gjøre noe ut av vannkraft/kraftverk Setesdalsbanen og andre spydspisser Elvene (laksefiske, aktivitet) Gruver og mineraler Sykkel Naturopplevelser Kultur Handel Ferdige pakkede turer (kultur, overnatting, shopping, natur) samarbeid! Konferanser Gårdsturisme Skjærgård

32 KURS OG KONFERANSE Vanskelig å tro at Kristiansand kan bli en stor KK by Tror markedet er i endring: færre store kongresser. Vet for lite om markedet Fly-tilgangen er en hemsko Trenger en sterk driver på dette området. Ref gamledager med Caledonien Næringen må virkelig ville det hvis vi skal lykkes (tid og ressurser) Fungerer dårlig med konferansenettverket Hotellene er naturlig nok mest opptatt av sitt Trenger noen som KUN selger Kristiansandregionen Hver konferansegjest bør motta en velkomstpakke (guide, shopping, kultur, etc) Mulighet for å koble til kulturopplevelser (ref Kilden) Minimal ambisjon i de mindre kommunene (med unntak av Søgne), men ser nytten av å knytte seg til Kristiansand

33 CRUISE Begrenset kommersiell effekt på kort sikt Mange har prøvd, men får det ikke helt til Vi må vite mer om hva cruiseturistene er opptatt av! Hva vil de egentlig? Muligheter i kombinasjonsprodukter (Lillesand/Birkenes: skjærgård + innland med bygdekultur og historiefortelling) Vi har en flott (ny) cruisebrosjyre Vi må raskt lande en god og effektiv organisering av cruise Trenger en sterk driver (med egne kommersielle motiver og incentiver) Det er store aktører som ikke bidrar (ref Kilden) Bør ha åpningstider i byen som korresponderer med cruiseanløp! (ref søndag) Behov for mer engelskspråklig kompetanse (gjerne også tysk) og tilgjengelig Euro Førsteinntrykk viktig (mottak, guiding, infrastruktur, blomster, etc) ikke bra nok! Musikk, folkedans i Kilden (på vei til/fra). Liv! Et stort potensial i Odderøya

34 CRUISE forts. Viktig å ikke ta for dyre inngangsbilletter (Dyreparken, etc). Sørg heller for mersalg Må få til en bedre koordinering av tilbud/aktivitet når skipene kommer inn Kunstutstillinger i byen ifbm cruiseanløp med rabatt til cruiseturistene Kan gjerne få skip inn til Arendal, Lillesand, Søgne men må ha en fast, felles driver Stavanger har 200 cruiseanløp vi har 58 Lang vei igjen. Stavanger kommune har ansatt en cruisegeneral (dekker kostnadene), og etter 2 år gir de ansvaret til Havna (50/50 kostnadsfordeling) Gratis omvisinger i Kilden Må sette av tid og ressurser til å selge inn de beste produktene (til rederiene) Kanonmuseet! Besøk til Voss vann (kilden i Iveland) noe å skryte av! Lusekofte til kr 2000 (she was so nice, I ll go back and buy another one!) Ca 50% går rundt i byen (uten mål og mening). Et stort potensial! (ref outletbutikken) Fiskebrygge: vise frem norsk sjømat!

35 IVELAND OGGE GROSÅS ÅKLE

36 VENNESLA

37 SOGNDALEN TRÆLEVANN

38 SØGNE ÅROS TRYSNES

39 LILLESAND BLINDLEIA JERNBYRDEN

40 BIRKENES Myhre Torvstrøfabrik

41 ANBEFALINGER

42 1. Definer merkevaren Kristiansand SYNLIG TYDELIG TROVERDIG - BOOKBAR Først når merkevaren er satt kan vi finne ut hvem som skal med Strategisk merkevarebygging!

43 2. Produktutvikling, men sats på spydspissene Finn viktigste spydspisser i regionen og sats på disse Husker du Skattejakten? Velg 1, maks 2 spydspisser i hver kommune Må velge vekk! Avgjørende å ha sterke drivere Kommunene skal kun tilrettelegge, ikke drive Samarbeid!

44 3. Gi noen et ansvar for Kurs- og konferanser! Trenger en sterk driver med egeninteresse Kilden, Aquarama eller Filadelfia Hotellene må bidra Starthjelp fra (aktuelle) kommuner

45 4. La Havna ta ansvar for cruise Ansette en cruisegeneral (ASAP) Starthjelp fra (aktuelle) kommuner Sett klare mål og få på plass en cruisestrategi Leie inn guider

46 5. Start et pilotprosjekt med Fly Nonstop for incoming Testmarkeder: England og Tyskland Kultur Fiske - Opplevelse Partnere: Kilden, Dyreparken, Søgne, Birkenes, Norsk Tur Vi trenger en suksesshistorie..

47

48 6. Skriv en reiselivsstrategi Felles for regionen Egen for hver enkelt kommune Birkenes kommune er allerede i gang KISS!

49 Veien videre? TEMA HANDLINGSPLAN FRIST ANSV Prosjekt (del 1) Reiselivsstrategi for Birkenes Utfordre næringen i Birkenes Skriftlig rapport Merkevare Definere et prosjekt (prosess) Gjennomføring Resultat Produktutvikling Utfordre næringen i de andre kommuner Velg spydspisser Samarbeid på tvers Kurs-/konferanse K&K Strategi for Regionen Dialog med kommuner/aktører Cruise Beslutning om organisering Cruisestrategi i samarbeid med KRS Havn Høst Høst 13 Høst Høst 13 TMB TMB TMB B&B B&B B&B TMB TMB KRS TMB Incoming Pilotprosjekt Fly Nonstop 1.7 TMB Reiselivsstrategi Felles for regionen For hver enkelt kommune TMB TMB

50 Å komme sammen er begynnelsen. Å holde sammen er framgang. Å arbeide sammen er suksess.

51 Østre Agder, 24. mai 2013 Listerrådet, 10. juni 2013 Knutepunkt Sørlandet, 14. juni 2013 Lindesnesrådet, 21. juni 2013 Setesdalregionen, 27. juni 2013 Utviklingsplan SSHF 2030 Driftsdirektør/prosjektleder Per W. Torgersen

52

53

54 Hva skal SSHF drive med i fremtiden, og hva skal vi ikke gjøre?

55

56 Bakgrunn for Utviklingsplan 2030: Det forventes betydelige endringer i befolkning, pasientforløp, epidemiologi, medisinsk fag, teknologi, økonomi og samfunnsmessige forhold etc. Deler av bygningsmassen til SSHF trenger betydelig oppgradering. I henhold til HOD og HSØ, skal alle tiltak og planprosjekter som ønskes gjennomført være tilstrekkelig forankret i en overordnet utviklingsplan. Utviklingsplanen skal lages i samsvar med Helsedirektoratets veileder, Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter. Se helheten i et langsiktig perspektiv

57 Mandat (styrebehandlet ) Utviklingsplanen skal være grunnlaget for virksomhetsmessige og bygningsmessige tiltak som sikrer at SSHF er forberedt og kan møte fremtidige behov på en tilfredsstillende måte. Beskrive nåsituasjonen og forventede endringer Beregne fremtidig kapasitetsbehov Analysere alternative driftsmodeller Lage en utviklingsplan for virksomheten, som legger føringer for en Bygningsmessig utviklingsplan Disse knyttes sammen til en helhetlig plan, som skal vise scenarioer for fremtidig virksomhet, organisering, oppgavefordeling, sykehusstruktur, arealbehov og økonomi. Anbefalte tiltak for utvikling av virksomheten og bygningsmassen i planperioden. Stille kloke spørsmål i riktig rekkefølge

58 Strategiske føringer (fra prosjektdirektivet) Prosjektet skal på bakgrunn av forventet utvikling vurdere hvordan det vil være mest hensiktsmessig/lønnsomt for SSHF å innrette sin virksomhet uavhengig av dagens sykehusstruktur og oppgavefordeling. I første del av planperioden, vil tiltak for å møte befolkningens behov for spesialisthelsetjenester likevel måtte vurderes innenfor dagens hovedstruktur med tre somatiske sykehusbygg. Det har fra flere hold vært argumentert for ett nytt, stort sykehus på Sørlandet. I følge Helse Sør Øst vil ikke SSHF få midler til dette på mange år, da det er flere andre foretak i HSØ som vil bli prioritert foran et eventuelt nytt sykehus på Sørlandet. Som følge av bl.a. Samhandlingsreformen og utvikling i befolkningen, medisin og teknologi, er det ikke usannsynlig at andre strukturelle alternativer vil være like hensiktsmessig for å møte befolkningens behov for spesialisthelsetjenester. Eventuelle spørsmål av strategisk karakter som fremkommer i planprosessen skal legges frem for styringsgruppen. Tenke dristig på lang sikt, realistisk på kort sikt

59 Fra behov/problem til investeringsprosjekt Strategiske føringer UTVIKLINGSPLAN Investeringsplan Virksomhetsmessig utviklingsplan Tiltak 1 Virksomhetsutvikling Bygningsmessig utviklingsplan Tiltak 2 Tiltak n Tidligfasen for investeringsprosjekter Ihh til Helsedirektoratets veileder Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter (IS-1369, desember 2011)

60 Virksomhetsutvikling Strategiske føringer UTVIKLINGSPLAN Virksomhetsmessig utviklingsplan Tiltak 1 Investeringsplan Virksomhetsutvikling Bygningsmessig utviklingsplan Tiltak 2 Tiltak n Tidligfasen for investeringsprosjekter Nåsituasjonen Struktur Funksjonsbeskrivelse Pasientforløp Virksomhetsdata Mangler/udekkede behov Fremskriving Demografi Epidemiologi Fagutvikling Teknologi Samfunn, økonomi Omstilling Effektivisering Oppgavefordeling Nye pasientforløp Struktur Kapasitetsbehov fremtidig virksomhet Arealbehov. Bygg og teknisk infrastruktur. Utstyr.

61 Byggutvikling Strategiske føringer UTVIKLINGSPLAN Virksomhetsmessig utviklingsplan Tiltak 1 Investeringsplan Virksomhetsutvikling Bygningsmessig utviklingsplan Tiltak 2 Tiltak n Tidligfasen for investeringsprosjekter Nåsituasjonen Bygg & tomter Arealer Teknisk infrastruktur Utstyr Tilstandsvurdering Teknisk Funksjonelt, egnethet Mulighetsstudier Rammebetingelser Fleksibilitet, elastisitet Ompakking Funksjonsendring Utbygging

62 Utviklingsplan Strategiske føringer UTVIKLINGSPLAN Virksomhetsmessig utviklingsplan Tiltak 1 Investeringsplan Virksomhetsutvikling Bygningsmessig utviklingsplan Tiltak 2 Tiltak n Tidligfasen for investeringsprosjekter Kapasitetsbehov og arealbehov fremtidig virksomhet. Mulighetsstudier Rammebetingelser Fleksibilitet, elastisitet Ompakking Funksjonsendring Utbygging Scenarioer fremtidig virksomhet Analyse driftsøkonomi etc Scenarioer bygg Analyse investeringer etc Tiltak virksomhet Prioritet, rekkefølge. Organisasjonsutvikling Tiltak byggutvikling Prioritet, rekkefølge. Investeringsplan.

63 Fremdriftsplan Årsskiftet 2013/2014: Sluttbehandling feb 2013 juni 2013: juli 2012 okt 2013: Fremtidig aktivitet og drift Alternativer for fremtidig løsning okt 2012 jan 2013: Kartlegging av dagens sykehus Kartlegging virksomhet og bygg Dagens utfordringer Fremskriving Fremtidige pasientforløp

64 Hva kjennetegner det gode sykehus på Sørlandet i fremtiden? Gruppe Kriterium Kommentar Faglig kvalitet Attraktivitet Faglig mangfold, attraktivt fagmiljø. Rekruttering Pasienter Endringsevne Robuste fagmiljø Kartleggi ng av dagens sykehus Kritisk størrelse, robust for endring, faglig utvikling Aktivitetsvolum ( Øvelse gjør mester ) Ressurseffektive beredskapsløsninger (gode rutiner og organisering) Ressurser og miljø for undervisning, forskning Enhetlig tilbud, en adresse for akutte, livsviktige tilbud Faglig kompetanse Tjenestetilbudets kvalitet. Levere behandling med høy kvalitet Høyspesialisert diagnostikk og behandling Volum/ sentralisering Nærhet Nærhet for kronikere De som har behov for hyppige besøk på sykehus Samfunn Nærhet ved akutt behov Bredere samfunnsperspektiv Fremtidig aktivitet og drift Alternativer for fremtidig løsning Sluttbehandli ng Akuttpasienter må til et sted med tilstrekkelig kompetanse. (Den gylne time er mindre viktig i dag enn tidligere.) I dataene kan det gjøres analyser for grupper av pasienter. Krav til infrastruktur, kostnader Utnytte veier, skoler, osv. Miljø Transport, CO2 Samhandling Grunnlag for samarbeid med kommunene Sosial bærekraft Vedlikehold lokalsamfunn, arbeidsplasser Nærhet, trygghet Åpningstid for barn og kronikere Økonomi, drift Drift av primærvirksomheten Beredskapskostnader, skala-vurderinger (stordriftsfordeler og ulemper) Kost-nytte Drift av servicefunksjoner Samarbeid med lokale leverandører, eksterne leverandører Driftskostnader Driftskostnader i forhold til å drifte bygningsmassen Fleksibilitet Robusthet i bygningsmassen. Bygningsmassen har gode endringsmuligheter og kan brukes til annet formål i fremtiden i forbindelse med organisasjonsendringer. Investeringsbehov Investeringsbehov i bygg og utstyr som følge av tiltak i Utviklingsplanen. Effektiv utnyttelse av utstyr og arealer Ta i bruk ny teknologi Tilgjengelighet Transportkostnader for ansatte, pasienter, besøkende, etc.

65 Informasjon og deltakelse Utviklingsplan 2030 Nyhetsbrev:

66 Prosjekteier Adm. dir. Organisering: Styringsgruppe Ledergruppe, 2 repr. fra HSØ, FTV, HVO og brukerrepresentant Prosjektleder Driftsdirektør Ekstern rådgivergruppe FAVEO SINTEF NORDIC RAMBØLL UiA Prosjektgruppe Prosjektleder, prosjektkoord., FTV, leder av rådgivergr., ledere av arbeidsgr. Referansegrupper Brukerutvalget Dialogmøte OSS m.fl. Prosjektkoordinator Interne prosesser Fra kommunene: Virksomhet Bygg, Eiendom Svein Vangen, Lister Ottar Christiansen, ØA Eirik Abildsnes, KnS Johan Unhammer, Lister Teknologi Pasientforløp, somatikk Pasientforløp, psykisk helsevern/rus Nordic og Rambøll Dagfinn Haarr, KnS May-Ardis Iversen, Lister UiA SINTEF SINTEF

67 Vi kan ikke planlegge et sykehustilbud i 2030 uten å ha kommunene med på laget. Derfor må sykehuset og politisk og administrativ ledelse i kommunene snakke mer sammen og samarbeide mer om planer vi holder på med på hver vår kant.

68 Befolkningsutvikling fra SINTEF 26 % økning fra 2012 til 2030 og ytterligere 10 % til innbyggere i 2030 Høyest økning totalt (mer enn 35 %) har Birkenes, Iveland, Søgne, Bykle og Vennesla Høyest økning for de over 70 år har Bygland, Valle, Åseral, Gjerstad og Risør For somatikk SSHF totalt: På grunn av at man både får en samlet befolkningsøkning og får en større andel eldre på Sørlandet vil dette gi en sterk økning i aktivitet dersom man forutsetter at det ikke skjer noen endringer mht effektivisering, organisering, oppgavefordeling, teknologisk utvikling, medisinsk utvikling osv. Demografiske endringer oppsummert Prosentvis endring Døgnopphold ,2 Liggedager ,4 Gjennomsnitt liggetid 3,9 4,1 4,3 Dagopphol ,4 Polikliniske konsultasjoner ,2 360 senger (forutsatt 85 % utnyttelse) 45 poliklinikkrom (forutsatt 230 dager/år, 7 timer/dag, 45 min per konsultasjon)

69 Endringsdrivere Demografi Epidemiologi, forebygging Medisinsk faglig utvikling Teknologisk utvikling Forbruk av helsetjenester (tilbud etterspørsel) Strategiske føringer, nasjonalt, regionalt, lokalt Oppgavefordeling innenfor spesialisthelsetjenesten egendekning, kompetanse, kvalitet Oppgavefordeling mellom spesialist- og primærhelsetjeneste Endring i oppholdsmåter Fra døgnopphold til dag/poliklinikk Bruk av pasienthotell Bruk av observasjonsplasser Øhj poliklinikk og pasientflyt i akuttmottak 19

70

71 Fremtidig pasientforløp Pasientforløp somatikk i 2030? Pasientforløp psykisk helsevern og rus i 2030?

72 Foreløpige tanker fra arbeidsgruppene: Annen oppgavefordeling mellom sykehus og kommune Flere polikliniske kontroller i kommunene Mer hjemmebehandling. Samkjøre ressurser. Utvidede åpningstider og brukerstyrte senger innen psykisk helse og rus. Samarbeid mellom kommuner og sykehus om desentraliserte spesialisthelsetjenester (forutsetter en samhandling omkring organisering og kompetanse) er viktig for å gi befolkningen et tilbud nært sitt bosted. Relevant for store pasientgrupper og der reiseavstand skaper spesiell ulempe for pasientene. Nye tilbud som for eksempel screening vil kunne øke behov for oppfølging Akuttmottak og prehospitale tjenester er viktige ressurser for å styre virksomheten gjennom tidlig diagnostisering og behandling. Diagnostikk i ambulanser kan gi tidlig avklaring og igangsetting av behandling Høy kompetanse og gode muligheter for diagnostikk i akuttmottaket fører til økt kvalitet, færre innleggelser og bedre styring av pasientstrømmene for øyeblikkelig hjelp pasienter. Telemedisin vil være til stor hjelp for fjernbehandling. Men det knyttes sterke bindinger og personlig kontakt i møte ansikt til ansikt. Selvhjelpsprogrammer innen psykisk helse vil kunne tilbys via velferdsteknologi. Dette kan også være med på å utvide åpningstidene. Fremtidens spesialisthelsetjeneste vil ha fokus på spesialisert diagnostikk og behandling og overvåking og pleie av akutt kritisk syke pasienter. Det vil være behov for intensiv og tung overvåking for mange pasientkategorier.

73 Økt etterspørsel etter spesialisthelsetjenester Økte krav, forventninger i befolkningen God økonomi (BNP) økt ressursbruk til helsetjenester Treffer i første rekke diagnostikk, screening, bruk av kostbare legemidler I fremskrivingen er det lagt inn en generell økning på 15 % fram til 2030 for polikliniske konsultasjoner og for dagopphold for alle diagnosegruppene

74 Forutsetninger Opptaksområde, egendekningsgrad, flerområdefunksjoner som nå. Demografi: middels nasjonal vekst (SSBs alt. MMM) Infrastruktur (veinett etc): Motorvei Tvedestrand Vigeland. Økonomiske rammer for SSHF = 1/3 av befolkningsveksten. Veksten skal komme i kommunene (Perspektivmeldingen: uendret standard og dekningsgrad)? 150,0 140,0 Befolkning Øk. ramme SSHF Helsekostnad? 130,0 120,0 Omstillingsutfordring! 110,0 100,0

75 Effekter av endringer for SSHF Liggedager Aktivitet 2011: (702 senger) Aktivitet 2030 (demografisk fremskrevet): (1063 senger) Aktivitet 2030 (demografisk fremskrevet og omstilt): (826 senger) Økning fra 2011: 51,4 % 17 % Poliklinikk Aktivitet Aktivitet 2030 (demografisk fremskrevet): Aktivitet 2030 (demografisk fremskrevet og omstilt): Dagopphold Aktivitet Aktivitet 2030 (demografisk fremskrevet): Aktivitet 2030 (demografisk fremskrevet og omstilt): Økning fra 2011: 40,2 % 23 % Økning fra 2011: 46,4 % 65 %

76 Effekt av endring i oppgavefordeling mellom sykehus og primærhelsetjeneste Liggedager: Ca ( omregnet i senger = 87) Hvilke ressurser vil det være behov for i kommunene? Kompetanse, kapasiteter, utstyr? Samhandlingsmodeller mellom sykehus og kommuner. Polikliniske konsultasjoner (ca. 50 % av kontrollene): Ca Er det noen kontroller som ikke vil bli utført (unødvendige?), noen som fastlegene tar over? Desentrale polikliniske konsultasjoner? Hvordan skal tjenestene organiseres? 26

77 SSHFs ønsker i forhold til kommunene: Vi kan ikke planlegge et sykehustilbud i 2030 uten å ha kommunene med på laget. Derfor må sykehuset og politisk og administrativ ledelse i kommunene snakke mer sammen og samarbeide mer om planer vi holder på med på hver vår kant. Dialog på flere nivåer underveis Felles planforutsetninger Samarbeid om analyser og delutredninger Enighet om kriterier for valg av løsning

78 Skisse til prosess og kontakt med kommunene (1) Møte med de 5 regionene før sommerferien Status og føringer for UP 2030 Videre prosess og dialog med kommunene Felles dialogkonferanse slutten av august Planforutsetninger Endringsdrivere Framskrivning av kapasitetsbehov for sykehustjenester Kriterier for vurdering og valg av løsning

79 Skisse til prosess og kontakt med kommunene (2) Felles møte med de tre vertskommunene Møter med de 5 regionrådene i november Presentasjon av og innspill til struktur og driftsmodeller Felles dialogkonferanse i januar 2014 Modeller for framtidig sykehusløsning Høringsrunde? (Evt. kommunal kontaktperson for henvendelser vedr. UP 2030?) E-post prosjektleder UP2030: per.torgersen@sshf.no

80

81 Trenger vi kveldsfly fra Kristiansand til Oslo? Undersøkelse utført mai 2013 av Næringsforeningen i Kristiansandsregionen

82 Bakgrunnen Næringsforeningen bidro sterkt til at Norwegian etablerte seg på Sørlandet Ny flight kommer til Trondheim Vært en lenge pågående diskusjon, lederen i FVN datert 21. mai utfordrer oss: bør det ikke være en oppgave for Næringsforeningen å konkretisere et behov?...

83 379 respondenter 60% av svarene fra bedrifter med 50 ansatte eller færre 20% av svarene fra bedrifter med over 200 ansatte over Vet ikke

84 Jevnt med svar fra alle bransjer Best fra Bank/finans og konsulentvirksomhet

85 70% av svarene kommer fra Kristiansand 10% fra Arendal Jevnt fra de andre mindre kommunene

86 Hele 84% svarer at de vil ha nytte av kveldsfly fra Kristiansand til Oslo etter kl 1815

87 40% trenger flyet mellom 1 og 4 x pr uke 14% trenger flyet 5 7 x pr uke 25% trenger flyet en gang pr mnd

88 Behovet er jevnt hele uken Noe mindre behov på fredagen Lite/ingen behov lørdag 137 kommentarer om spesifikke dager

89 Veien videre Dialog med Avinor uke 24 Møte med Knutepunkt Sørlandet 14. juni Møte med brukerforum Kristiansand Lufthavn Kjevik, mandag 17. juni 2013 Ønsker en arbeidsgruppe som kan møte flyselskapene Bestående av NiKR, Avinor, representanter fra Knutepunktet, NHO. Ønske om møte med flyselskapene medio august

90 49 kommentarer Kveldsfly gir mulighet for å avholde arrangement med foredragsholdere fra Oslo-området uten å være avhengig av overnatting. Kristiansand kommune har hundrevis av ledere som frekventerer Oslo. For å rekke tidlige avtaler neste dag kan kveldsfly være en fordel. Men like viktig for byen er at mangel på kveldsfly tilbake til Oslo gjør at mange samarbeidspartnere øst og nord vegrer seg for å dra på møter eller konferanser i Kristiansand. Det er altså også et viktig spørsmål for byens omdømme. Det er en del seminarer som ikke blir lagt til Kristiansand/Agder på grunn av dårlig flytilbud. Vi ser også at det er vanskelig for en del fordragsholdere å komme hit pga manglende kveldsfly. Noen har også nevnt at helger kan være et problem Sett fra reiselivsbransjen er det viktig å få kveldsflygninger - både i forhold til bransjen internt mht møter/aktiviteter. Men vel så mye i forhold til kurs/konferanse markedet - Krisitansand og Sørlandet forøvrig oppfattes som noe vanskelig tilgjengelig. Og utfordrende å konferanser med avslutning på ettermiddagen, krever retur neste dag. I et ferie og fritidsperspektiv er det også gunstig med kveldsavgang, kanskje spesielt sommerstid. for sykehuset vil dette være av stor verdi da det er en rekke besøk fra Oslo som trenger senere fly tilbake, samt en rekke av våre medarbeidere som har behov for å reise inn sent om kvelden for møter tidlig neste dag. I tillegg kommer pasientreisene for hele Agder til sykehusene i Oslo. Vi er totalt sett en betydelig bruker av flyreiser, både for pasientreiser og ansatte i regionen. fordi per dags dato må man enten ta morgen flyet fra Kjevik, eller ta siste buss 19.30, hadde vært så mye bedre med alle de som også pendler å få et tilbud rundt fra Kjevik til Oslo

91