Innkomne politiske saker:

Transkript

1

2 Innkomne politiske saker: Forslag 1: Respekt for lærerne... 2 Forslag 2: Midtøsten... 5 Forslag 3: Nei til regjeringens angrep på arbeidstagerne og rasering av arbeidsmiljøloven... 7 Forslag 4: Ikke selg fellesskapets arvesølv... 9 Forslag 5: En verdig narkotikapolitikk Forslag 6: En mer human rusomsorg Forslag 7: En mer human ruspolitikk Forslag 8: Forberedelsesdag før eksamen i alle fag! Forslag 9: Politisk dialog med kurderne må følge den humanitære støtten...21 Forslag 10: Et rettferdig skatte- og avgiftssystem Forslag 11: Fra penn og papir til digital eksamen Forslag 12: En rettferdig NRK-lisens Forslag 13: Forbud mot halvautomatiske våpen Forslag 14: Større innsats mot retusjerte bilder og kroppspress Forslag 15: Fjerning av BSU-ordningen Forslag 16: Stopp eksport av konvensjonelle våpen og militærteknologi Forslag 17: Obduksjoner er statens ansvar Forslag 18: Fjern abortnemnda Forslag 19: Trygge og gode boliger for alle Forslag 20: Fjerning av patentrettigheter på legemidler Forslag 21: Kommuneøkonomi Forslag 22: Behold mangfoldet av høgskoler og universitet i Nord-Norge Forslag 23: Nei til svekkelse av de lokale leveringsforpliktelsene Forslag 24: Nordområdene områder for fremtiden! Forslag 25: Barn på flukt Forslag 26: Den norske asylprosessen...41 Forslag 27: Norge som pådriver for utvikling av humanitærretten gjennom forbud mot atomvåpen Forslag 28: Et videre løft for Nordområdene Forslag 29: Svangerskapsomsorg Forslag 30: Barnehagetrygd i Finnmark Forslag 31: Gi lærerne ett kompetanseløft! Forslag 32: Nei til kvoteranet fra kystsamfunnene i Finnmark fiskeindustriarbeidsplassene må bevares

3 Forslag 1: Respekt for lærerne Levert av sentralstyret Ifølge Statistisk Sentralbyrå vil Norge mangle lærerårsverk innen år En undersøkelse utført av Respons Analyse på oppdrag fra Utdanningsforbundet viser at 45% av alle lærere har vurdert å finne seg et annet yrke, og nærmere lærerutdannede har gjort nettopp det. Skolen har en tillitskrise, og vi har en regjering som mangler svarene lærerne behøver. AUF støtter lærerne i kampen mot mål- og resultatstyring, unødvendig byråkrati og manglende tillit fra skoleeiere og -myndigheter. Tidstyver i skolen Mål- og resultatstyring er en styringsideologi som kom inn i offentlig sektor på 90-tallet. Styringsteknikken er ment å skulle gi dekkende informasjon om status i skolen, som så kan brukes til å kartlegge elevers måloppnåelse, bruk av vikarer, skolens ressursbruk og så videre. Mål- og resultatstyring vil være nødvendig i et begrenset omfang. Lærerforbundene advarer likevel mot det de mener er en byråkratisering av læreryrket. Denne kritikken finner man også igjen i Tidsbrukutvalgets rapport, og den påfølgende stortingsmeldingen Tid til læring (St.mld 19, ). Denne byråkratiseringen er både med å utfordre læreres autonomi og tillit, i tillegg til å gå ut over tiden lærere har til sine elever. Når kommuner, fylkeskommuner, Utdanningsdirektoratet eller Kunnskapsdepartementet pålegger skolen flere mål, vil dette også ha en byråkratiserende effekt. Denne effekten vil ofte regne ned på den enkelte rektor og lærer, som må bruke mer av sin arbeidsdag på å utføre rent administrative oppgaver. AUF ønsker at lærere skal få bruke mer av tiden sin på undervisning og faglig oppfølging av eleven. Arbeidstid og lønn Lærere har verdens viktigste jobb, men lønnsnivået står ikke i forhold til andre sektorer. Lærerlønnen ligger godt under medianinntekten for yrkesaktive i Norge. Ved de siste års lønnsoppgjør er også mange lærere fanget i en mindrelønnsutvikling, hvor inflasjonen er høyere og reallønnsveksten effektivt uteblir. Mindrelønnsutviklingen bidrar til å gjøre læreryrket mindre attraktivt, og er derfor med å hindre nyrekruttering til skolen. Ved kommende forhandlinger om lønnsvilkår for sysselsatte i skolen må det prioriteres midler til høyere reallønnsvekst. Lønn må fortsatt følge den enkelte lærers kompetanse, slik at ansiennitet belønnes. 2

4 I forbindelse med arbeidstidsforhandlingene mellom lærerforbundene og KS i 2014 fremkom krav fra sistnvente om mindre fleksibilitet i lærernes arbeidstid. Dette er i strid med anbefalingene fra Arbeidstilsynet og lærerforbundenes egne ønsker. Den nye avtalen mellom KS og lærerforbundene fra august 2014, med gyldighet ut inneværende skoleår, åpner for lokale arbeidstidsordninger. AUF mener det ikke er hensiktsmessig å utøve detaljstyre over hvordan lærere disponerer egen arbeidstid. Lærere må sikres mer autonomi og tillit i hverdagen, og derfor bør det fremforhandles sentrale avtaler om læreres arbeidstidsordning. Lokale avtaler kan ikke gå på bekostning av minimumskrav i sentrale avtaler, og den enkelte skoleeier skal ikke kunne pålegge lærere økt tilstedeværelse. AUF mener lærere skal få bestemme mer over egen arbeidstid. Staten som forhandlingsmotpart I 2004 overførte Bondevik II-regjeringen forhandlingsansvaret for lønns- og arbeidstidsavtaler i skolen til KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon). Dette betyr at en stor del av forhandlingsgrunnlaget skjer på kommunalt nivå, uten at Stortinget og regjeringen inkluderes. Mandatet til KS er likevel ikke behandlet politisk i flertallet av kommunene. De siste årene har fire av fire hovedoppgjør mellom KS og lærerforbundene endt i konflikt, uten at Kunnskapsdepartementet eller Stortinget har mulighet til å gripe inn. Resultatet er svakere demokratisk kontroll med lønnsog arbeidstidsbetingelser i skolesektoren. Desentraliserte lønnsoppgjør gjør det vanskeligere å opprettholde et fruktbart samarbeid mellom partene i arbeidslivet. AUF mener at sentrale lønnsoppgjør alltid må være en hovedregel, og mener derfor at staten må overta rollen som forhandlingsmotpart. AUF mener at: Staten må overta rollen som forhandlingsmotpart. Sentrale lønnsoppgjør skal fortsatt være hovedregel. Det innføres krav om partsenighet ved lokale arbeidstidsordninger. Ved lokal uenighet skal sentralt fremforhandlede avtaler gå foran lokale. Lærere må sikres retten til å disponere mer av egen arbeidstid utenom undervisning. Den enkelte skoleeier skal ikke kunne påtvinge lærere økt tilstedeværelse. Det prioriteres økte midler til lærerlønn for å oppnå reallønnsvekst for sysselsatte i skolen. Mål- og resultatstyring i skolen evalueres, med målsetning om å fjerne dobbeltarbeid og overflødig rapportering. 3

5 Skolesektoren må pålegges mindre rapportering gjennom Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev i forbindelse med offentlige budsjetter. Kompetansemålene for grunnskolen og videregående opplæring må evalueres, og eventuelt spisses ned til færre enkeltmål. innkomne forslag. 4

6 Forslag 2: Midtøsten Levert av sentralstyret Situasjonen i Midtøsten er mer anspent på mange tiår. Krigen i Syria er den største humanitære katastrofen i moderne tid. I flere land mobiliserer ekstremistiske grupper og IS tar kontroll over landområder i Irak og Syria. Konflikten mellom Israel og Palestina er mer fastlåst enn på lenge. Okkupasjonen forsterkes daglig, og krigen på Gaza tok mange liv og har gitt store ødeleggelser. Felles for de alle er at det bare finnes en politisk løsning på situasjonene i Midt-Østen. AUF mener verdenssamfunnet bør engasjere seg sterkere for å finne politiske løsninger i området og bidra mer for å avverge de humanitære lidelsene. Siden opprøret i Syria startet for 3 år siden har mer enn mennesker blitt drept og millioner av mennesker er drevet på flukt. Det som startet som et opprør mot Assads brutale regime, med et krav om demokrati har endt opp med å bli en frihavn for ekstreme grupperinger. I dag anslås det at det er mer enn 2000 forskjellige militære grupper inne i Syria. Verdenssamfunnet har sviktet det syriske folk, og FN har ikke en gang vært i stand til å fordømme angrepene som har skjedd der inne. AUF krever en fordømmelse av all vold og overgrep mot sivile, og vil at FN skal ha en større tilstedeværelse inne i Syria. Norge bør bruke våre diplomatiske kontakter på å legge press på Russland som sitter med en nøkkelrolle med vetorett i sikkerhetsrådet. I dag anslås det at det er mer enn 6,5 millioner syriske flykninger. De aller fleste av dem er internt fordrevne eller i nabolandene. Libanon har tatt imot mer enn 1,2 millioner flykninger. AUF mener Norge bør støtte nabolandene økonomisk i deres viktige arbeid for å ta vare på flykningene. AUF mener Norge selv bør ta imot en ekstrakvote på minst 5000 syriske flykninger. Det borgerlige flertallet på Stortinget har valgt å prioritere flykninger med størst «integreringspotensiale», som gjør mange av de aller mest marginaliserte ikke er aktuelle. AUF mener at skal Norge spille en forskjell må vi ta imot de flykningene med størst beskyttelsesbehov. AUF ønsker større internasjonal oppmerksomhet om marginaliserte grupper som for eksempel folk med funksjonshemming, kulturelle minoriteter og palestinske flykninger i Syria. Også norske ungdommer har valgt å reise til Syria og Irak for å bli fremmedkrigere for ekstreme grupper. AUF mener Norge ikke har gjort nok i kampen mot det ekstreme som ender opp med at norsk ungdom blir radikalisert og er med og støtte brutale overgrep. AUF krever en forsterka innsats mot radikalisering. Årets krig på Gaza var den siste i en lang rekke overgrep mot det palestinske folk. Igjen ble Gaza bomba sammen, og igjen må det internasjonale samfunnet finansiere oppbygging av israelsk ødeleggelse. AUF krever at det legges press på Israels økonomiske ansvar som okkupant og krigfører for å ta det økonomiske ansvaret for oppbygging av egne ødeleggelser. Gaza er med rette kalt «verdens største fengsel», AUF krever en umiddelbar opphevelse av blokaden mot Gaza. 5

7 Okkupasjonen av Palestina forsterkes hver dag med israelske bosettinger. AUF krever at bosettingene trekkes tilbake og at verdenssamfunnet sanksjonerer okkupasjonen ved en boikott av alle varer fra okkupert land, og av alle selskaper som har aktivitet på okkupert jord. AUF mener at norsk næringsliv ikke skal kunne bidra til å støtte okkupasjonen og vil også Norge skal trekke ut «Statens pensjonsfond» ut av israelske selskaper fram til okkupasjonen er slutt. AUF vil Norge skal engasjere seg mer for palestinske fanger. Spesielt barn og politiske fanger. AUF krever en umiddelbar løslatelse av disse gruppene. innkomne forslag. 6

8 Forslag 3: Nei til regjeringens angrep på arbeidstagerne og rasering av arbeidsmiljøloven Levert av sentralstyret Summen av regjeringens endringer av lønnsgarantiloven, permitteringslønnsordningen og de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven viser høyresidens sanne ansikt når det kommer til arbeidslivspolitikk. Regjeringen gjør sitt beste for å reveresere virkemidlene for et trygt og verdig arbeidsliv. 1.januar i år trådde to nye lovendringer i kraft som har store konsekvenser for retten til fast arbeid. AUF ser med stor bekymring på at vilkårene i lønnsgarantiloven og permitteringslønnsloven er endret til skade for arbeidstakerne. Dette er dårlig nytt for både arbeidstakere, små og mellomstore bedrifter og bransjer som er utsatt for store svingninger. Den borgerlige regjeringen har hevdet at fast ansettelse fortsatt skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Nå får vi se resultatene av den blåblå «moderniseringen», og hvilke konsekvenser det får. Disse lovendringene har spesielt mye å si for arbeidstakere innen konkurranseutsatte næringer. Lønnsgarantiloven ga rettigheter til arbeidstakere som mistet jobben på grunn av konkurs en sikkerhet i at de kunne få lønn i en oppsigelsesperiode på inntil seks måneder. Dette er nå endret til kun en måned, med begrunnelse i at arbeidstakerne da får et incitament til å raskere komme seg over i annet arbeide. AUF er sterkt kritisk til å kutte lønnsgarantidekningen fra seks til en måned. Dette skaper usikkerhet for arbeidstakere som jobber i konkurranseutsatt industri, og kan også føre til at viktig kunnskap går tapt, dersom disse arbeidtakerne søker seg over i helt andre fagfelt. Videre skal arbeidsgiverperioden ved permittering økes fra 10 til 20 dager. Denne endringen vil ramme bedrifter som sliter økonomisk og har store svingninger i oppdragsmengden. Disse endringene vil gå spesielt utover de små og mellomstore bedriftene. Ved permitteringer vil det bli svært vanskelig å kunne holde på de ansatte i tyngre økonomiske tider, og det vil føre til at flere mister faste stillinger. For regjeringen er det en uttalt målsetning at flere skal sies opp fremfor å permitteres. AUF mener det er graverende at regjeringen spekulerer i økte oppsigelser, for å få økt «fleksibilitet» i arbeidsmarkedet. Dette er arbeidstakere som har forpliktelser på lik linje med resten av befolkningen når det kommer til huslån og familie. AUF mener at disse også skal ha faste ansettelser og en trygg arbeidshverdag, fremfor at retten til faste stillinger undergraves. Siste i rekken av angrep på arbeidstagernes rettigheter er de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven. Det mest urovekkende er forslaget om adgang til midlertidig ansettelse i inntil 12 måneder uten vilkår. Regjeringen har mottatt en storm med høringssvar som stiller seg kritiske, men arbeidsminister Robert Eriksson har konkludert, til og med før høringsfristen var ute, om at det skal legges opp til flere midlertidige stillinger. Dette er AUF 7

9 svært kritiske til. Den sterkeste faglige kritikken mot regjeringas forslag kommer fra Arbeidstilsynet. Direktoratet mener at midlertidig ansettelser fører til flere arbeidsulykker og andre helseskader. Likevel fortsetter regjeringen ferden mot et mer brutalt arbeidsliv, og trosser alle faglige innspill og protester fra fagbevegelsen som organiserer de berørte. Videre foreslår regjeringen at kollektiv søksmålsrett om innleie av arbeidstaker fra bemanningsforetak oppheves, grensene for overtid pr. uke og pr. mnd øker, grensen for maksimal alminnelig arbeidstid økes og å fjerne dagens regulering i (8) om at Arbeidstilsynet ikke kan gi dispensasjon hvis arbeidstakerne er organisert i en fagforening med innstillingsrett. AUF mener at det å gjøre disse grepene vil være svært ødeleggende. Disse sentrale rettighetene er et vern for arbeidstagernes fritid, helse og trygghet. AUF stiller seg på arbeidstagernes side, og sier nei til endringer av arbeidsmiljøloven. Sammen med fagbevegelsen vil vi sørge for at regjeringen ikke får rasere tryggheten i arbeidslivet uten kraftige protester. innkomne forslag. 8

10 Forslag 4: Ikke selg fellesskapets arvesølv Levert av sentralstyret Den norske stat og felleskapet eier viktige og strategiske selskaper som bidrar til verdiskaping, teknologiutvikling og styrking av fagmiljøer i næringslivet. Viktigst bidrar statlig eierskap til å trygge arbeidsplasser i landet, som i en tid hvor globalisering er et faktum, er avgjørende. Det norske fellesskap er en viktig aktør som eier, og verdien av statens eierskap anslås til om lag 665 milliarder kroner i De statseide selskapene som er børsnotert, er verdsatt til omtrent 552 mrd. kroner. Det tilsvarer en tredjedel av verdiene på Oslo Børs. Nedsalg av viktige selskaper er med på å svekke den viktige posisjonen som staten har til aktivt å kunne følge opp selskapers virksomhet. AUF mener at med aktivt eierskap kan bruke handlingsrommet som stor aktør til å påvirke utviklingen i næringslivet. AUF mener at toppledere med særdeles høye lønninger, bonuser og andre særskilte fordeler ikke skal være lønnsledende og siden lederlønnen settes av styrene i de ulike selskapene, vil statlig eierskap direkte kunne være med på å moderere lederlønnsutviklingen. Dette kan ha ringvirkninger for den generelle lederlønnsutviklingen. Andre utfordringer vi har mulighet til å påvirke er selskapenes virksomhet. AUF mener handlingsrommet bør utnyttes i større grad enn i dag. Vi kan sørge for at statlige selskaper arbeider etter etiske retningslinjer og tar hensyn til miljø og menneskerettigheter. Vi kan bruke det statlige eierskapet til å sikre at vi har langsiktig industriell forskning og utvikling her i landet og legge til rette for ny næringsutvikling. AUF mener det er av betydning at den norske stat er en langsiktig og kapitalsterk eier som kan bidra positivt til langsiktig eierskap. Dette er viktig i mange sammenhenger hvor det kan være kortsiktig profitt som blir hovedprioritet og viktig industriell utvikling og kompetanse kan stå på spill. Staten som eier har et mer langsiktig perspektiv enn private aktører, og vektlegger derfor også en god utvikling av selskapene over tid. Dersom det er investeringsmuligheter som også forventes å være lønnsomme med akseptabel risiko, kan staten evne til å bidra med nødvendige ressurser selv om det er finansiell uro. På denne måten kan statens langsiktige eierskap virke stabiliserende for resten av markedet. AUF mener det er gunstig og i fellesskapets interesse at staten kan være en viktig bidragsyter som gjør investeringer i opprettelsen av selskap eller oppkjøp med hensikt å forvalte innovasjon og kompetanse, trygge arbeidsplasser eller dekke et gitt mål som for private ikke er lønnsomt. AUF mener på generelt grunnlag at ved eventuelle fusjoner at staten kjøper seg opp andeler for å beholde hovedkontor i Norge. Videre mener AUF det ikke er grunn til å tro at nedsalgene vil gi økt maktspredning. Snarere tvert imot at det vil bli maktkonsentrasjon hos store kapitaleiere, utenlandske selskaper eller forvaltningsfond. Inntektene til fellesskapet vil ved nedsalg bli mindre. AUF er imot nedsalg av felleskapets verdier som i dag bidrar med store summer til felleskassen. AUF mener det er viktig at samfunnet ikke gir fra seg makten over viktige 9

11 selskaper, som er av stor samfunnsmessig betydning og gir det til aktører som først og fremst er opptatt av kortsiktig profitt. AUF mener: - At staten ikke skal gjennomføre nedsalg i statlige selskapene. - At staten bruker handlingsrommet til å påvirke utviklingen i lederlønninger. - At staten gjennom aktivt eierskap skal følge etiske retningslinjer, ta hensyn til miljø og menneskerettigheter. - At staten som eier skal satse på forskning, innovasjon og teknologiutvikling. innkomne forslag. 10

12 Forslag 5: En verdig narkotikapolitikk Levert av sentralstyret Narkotikamisbruk er med på å gjøre livet vanskelig både for enkeltmennesker og deres pårørende. Rusforebyggende og helsefremmende arbeid er viktig for å kunne ta tak i utfordringer så tidlig som mulig. Å bruke nærmiljøet som arena for den forebyggende innsatsen er avgjørende for å lykkes. Dette må skje både i skolen, på arbeidsplassen og i samfunnet for øvrig. Holdningskampanjer og informasjon er viktige måter å nå ungdom på. I rusomsorgen er det i dag for lang ventetid.. Dette fører til at mange mister motivasjonen og faller tilbake til det en ønsker å komme vekk fra. Det må gjøres et stort løft for å sikre flere behandlingsplasser. Regjeringen har fjernet øremerking av midler til rusomsorg i kommunene. AUF mener dette må evalueres i løpet av en 4-årsperiode, for å vurdere å øremerking må gjeninnføres hvis midlene til rusomsorg er redusert. LAR(legemiddelassistert behandling), som er en behandlingsformer for langvarige misbrukere må hagod kapasitet, og rusavhengige som ønsker behandling må møtes med et helhetlig tilbud. Det må legges stor vekt på rehabilitering, omsorg og ettervern i kommunen. I tillegg må kommunene ta ansvar for å sikre pasientene bolig med tilfredsstillende oppfølging, samt bistand til utdanning og arbeid. Det må etableres lavterskeltilbud for arbeidstrening, og NAV må i samarbeid med kommunene følge opp tidligere rusmisbrukere slik at disse får et dagtilbud eller en jobb, og kan bidra i samfunnet. Vår ruspolitikk skal være virkelighetsorientert og basert på medisinsk og sosialfaglig kunnskap. Vår visjon er et samfunn hvor ingen må leve i rusavhengighet. AUF er imot ytterligere legalisering av rusmidler. Videre må samfunnet legge til rette for at rusmiddelavhengige, som andre pasientgrupper, tilbys behandlingsopplegg som gir gode resultater. Forskning viser at behandling med heroin kan være et alternativ for enkelte som ikke har effekt av de nåværende medikamentene i LAR. For disse menneskene kan behandling med heroin bety bedre rusmestring, bedre helse, mindre kriminalitet og mulighet for langsiktig oppfølging. AUF mener derfor at man bør åpne opp for heroinassistert behandling i tilfeller der heroin vil kunne gi bedre resultater enn dagens substituttbehandling. Fokus på rehabilitering i behandling av rusavhengige mennesker må være hovedprioritet.. For rusmisavhengige er det viktig med et sterkt støtteapparat, og rask behandling. Deling av sprøyter og uhell eller dårlig hygiene ved bruk av sprøyter fører til infeksjoner og sykdommer. Rusmisbrukere blir stigmatisert og mange har minimal kontakt med helsevesenet. Brukersteder kan bidra til å løse disse problemene og bedre rusmisbrukernes livskvalitet i en allerede vanskelig situasjon. I kommuner der det eksisterer større, åpne russcener mener AUF at det bør etableres brukersteder for rusavhengige. Innretningen av eksisterende sprøyterom bør endres til å bli brukersteder der ansatte jobber for å knytte kontakt mellom brukerne og det øvrige hjelpeapparatet. Brukerstedene bør ha tett samarbeid eller samlokaliseres med lavterskel helsetiltak og sørge for at det er tilgang til sikkert brukerutstyr. Målet med brukerstedene må være å forebygge infeksjoner og helseskader og motivere brukere til å benytte seg av behandlingstilbud. Bruk av flere narkotiske stoffer i Norge er betydelig lavere enn snittet i europeiske land. 11

13 I følge 2010-årsrapporten fra EUs overvåkingssenter for narkotika - EMCDDA - er det i gjennomsnitt 23 prosent i aldersgruppa år som har brukt cannabis noen gang. Danmark, Tsjekkia, Italia og Storbritannia har de høyeste andelene fra 39 til 31 prosent, mens andelen i Norge er rundt 15 prosent. Og mens gjennomsnittet for bruk av Kokain i Europa er ca 6 prosent, ligger det på 4 prosent i Norge. Samtidig ligger Norge i et midtsjikt når der kommer til bruk av metadon og heroin, og høyt på statistikken over overdosedødsfall. I følge SSB var det nesten brudd på legemiddellovens bestemmelser om bruk og besittelse i av narkotika i Det var det høyeste antallet siden begynnelsen av 2000-tallet, men nivået er fortsatt redusert fra Fokuset på rehabilitering og forebygging som ellers finnes i den norske rettsstaten bør også gjelde for narkotikarelaterte saker. AUF mener derfor at bruk og besittelse av brukerdoser for rusavhengige skal føre til andre reaksjoner enn fengsel og bøter Norge må styrke oppfølging og kontakt med rusavhengige. Erfaringer fra andre land viser at alternative reaksjonsmetoder for narkotikaforbrytelser øker tilliten til helsevesenet og gjør det lettere for rusavhengige å komme i kontakt med hjelpeapparatet. Å ta i bruk alternative reaksjoner enn fengsel for rusavhengige, betyr at samfunnet først og fremst kan behandle disse som mennesker med behov for hjelp. AUF mener at: LAR må ha tilstrekkelig kapasitet slik at det sikres et likeverdig tilbud over hele landet. Kvalitetssikringen av LAR-tilbudet må styrkes. Det må åpnes for heroinassistert behandling i tilfeller der heroin vil kunne gi bedre resultater enn dagens substituttbehandling Behandlingen med heroin skal skje ved overvåket inntak under meget streng kontroll og oppfølging. Det må opprettes brukerrom i tilknytning til større, åpne russcener Det må tillates å røyke heroin på brukerrommene Bruk og besittelse av brukerdoser skal føre til andre reaksjoner enn fengsel for rusavhengige innkomne forslag. 12

14 Forslag 6: En mer human rusomsorg Levert av AUF i Oslo og AUF i Sør-Trøndelag Forslag til underkapittel til helsekapittelet i velferdsprogrammet Norge har en svært utviklet og raus velferdsstat som skal sikre innbyggerne trygge rammer og et mangfold av muligheter. I tillegg har FN gang på gang sagt at vi bor i verdens rikeste og beste land. Det bør derfor være et tankekors at vi er et av Europas farligste land for rusmisbrukere. Norge har i 40 år sakte men sikkert strammet grepet rundt ruspolitikken, og sitter nå i en situasjon hvor narkotikarelaterte dødsfall er høyere enn land med opptil 13 ganger flere innbyggere. Konklusjonen må derfor bli at den restriktive ruspolitikken definitivt ikke har redusert rusmisbruket, den har ikke reddet liv og den har ikke hjulpet de rusavhengige. AUF i Sør-Trøndelag aksepterer ikke dagens behandling av de rusavhengige, og mener at tiden er overmoden for å se på hvilken trygghet og hvilke muligheter velferdsstaten har å tilby en av våre aller svakeste grupper. Det er derfor på tide å snakke mindre om straff, og mer om omsorg. Legemiddelassistert rehabilitering Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er betegnelsen på substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet. LAR er tverrfaglig spesialisert behandling der substitusjonsbehandling inngår som en del av et helhetlig rehabiliteringsopplegg i tillegg til det rent medisinske. Legemidlene som gis i behandlingen er metadon og buprenorfin (Subuxone eller Subutex). Substitusjonslegemidlene er sterkt avhengighetsskapende og har stor gateverdi. For å unngå at legemiddelet omsettes eller gis videre til uvedkommende, er det viktig at utlevering underlegges streng kontroll. LAR-forskriften gir hjemmel for kontroll med utlevering og overvåket inntak av legemiddelet, samt muligheter for å ta prøver av pasienten. Opioidavhengighet er en sammensatt lidelse, og krever derfor behandling og oppfølging fra flere instanser. Gjennom spesialisthelsetjenesten må pasienten få tilbud om behandling for andre sykdommer. Det må legges stor vekt på rehabilitering og omsorg i kommunen, og i tillegg må kommunene ta ansvar for å sikre pasientene bolig med tilfredsstillende oppfølging, samt bistand til utdanning og arbeid. Kapasiteten ved mange LAR-sentre er imidlertid sprengt, og ventetiden for å få igangsatt substitusjonsbehandling lang. Vi vet at substitusjonsbehandling redder liv, og derfor bør tilskuddene til LAR økes slik at behandlingskapasiteten kan utvides og kommunene styrke sin oppfølging av pasienter i LAR. AUF i Sør-Trøndelag mener at: De statlige tilskuddene til substitusjonsbehandling for narotikaavhengige og oppfølging gjennom LAR må styrkes, slik at en reduserer dødstallene knyttet til narkotikamisbruk. Heroinassistert rehabilitering 13

15 Ruspolitikken må være virkelighetsorientert og basert på medisinsk og sosialfaglig kunnskap. Videre må samfunnet legge til rette for at narkotikaavhengige, som andre pasientgrupper, tilbys behandlingsopplegg og legemidler som har gitt gode resultater. Forskning viser at behandling med heroin kan være et alternativ for enkelte som ikke har effekt av de nåværende medikamentene i LAR. Mange avhengige som får behandling med heroin, ser ut til å oppnå gradvis bedre helse, bedre evne til å bo og økt sosial kontakt. Denne behandlingsformen skal bare gis til tungt belastede brukere som til tross for annen langvarig behandling, fortsatt har et massivt intravenøst misbruk av illegale stoffer. Dette er mennesker som er både fysisk og psykisk nedkjørte, og som på grunn av sitt avhengighetsforhold er truet av alvorlige helsemessige komplikasjoner. Behandling med heroin i seg selv vil ikke kurere avhengighet, men vil sette den enkelte i bedre stand til å kunne ta tak i sine problemer. Derfor må denne behandlingen skje i tett sammenheng med psykososial oppfølging og annen behandling. AUF i Sør-Trøndelag mener at: Det må åpnes for et prøveprosjekt med heroin i LAR, og at dette tilbys et mindre antall pasienter som ikke har hatt nytte av ordinær substitusjonsbehandling. Behandlingen skal skje ved overvåket inntak under meget streng kontroll og oppfølging. Erstatt straff med behandling Norge har et av verdens aller strengeste narkotikalovverk. Noe som blir et paradoks, når vi relativt sett har et lavt straffenivå her i landet. Dette bryter kraftig med strafferettens prinsipp om at de strengeste straffereaksjonene bør forbeholdes de største truslene. Siden 60-tallet har strafferammen for narkotikadommer økt jevnt, parallelt med at antall narkomane og mengden illegalt stoff på markedet har skutt i været. I 1984 ble det åpnet for at tiltalte i narkotikarelaterte straffesaker kan bli ilagt lovens strengeste straff, 21 år. Den gang ble det årlig anmeldt omlag 2000 narkotikalovbrudd, etter den økte strafferammen ble vedtatt og frem til i dag har tallet steget til over Rundt en tredjedel av innsatte i norske fengsler sitter inne for narkotikaforbrytelser. De fleste av dem for befatning med mindre mengder narkotika. Samtidig vet en at fengselskapasiteten i Norge er sprengt. Strenge straffer har med andre ord ikke løst narkotikaproblematikken. Snarere tvert i mot. Det er derfor helt nødvendig å komme opp med nye løsninger på et stadig økende problem. Fokuset på rehabilitering og forebygging som ellers finnes i den norske rettsstaten bør også gjelde for narkotikarelaterte saker. Straffelovkommisjonen foreslo avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika sist i 2002, uten at dette har blitt fulgt opp i Stortinget. Avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika betyr at en har gått bort fra praksisen om å behandle rusavhengige mennesker som kriminelle, og går over til å behandle disse som mennesker med behov for hjelp. Avkriminalisering har blitt prøvd ut i andre land med gode resultater. Etter at Portugal avkriminaliserte bruk av narkotika i 2001 har antall overdosedødsfall gått kraftig ned. I tillegg har den generelle bruken av narkotiske stoffer blitt redusert, og hyppigheten av HIVsmitte er lavere. Fokuset på rehabilitering og forebygging bidrar til at mange får den hjelpen 14

16 de trenger til å komme seg ut av rusavhengigheten. Dette er positive følger av avkriminalisering som viser at å fjerne straff på ingen måte fører til større interesse og bruk av narkotika. Ingen er for rusmisbruk, men noen må ta de nødvendige grepene for en human og rettferdig ruspolitikk. Moralske spørsmål om rett eller galt bør ikke få komme foran det faktum at norsk ruspolitikk har ført til tusenvis av dødsfall, økt kriminaliteten og økt bruk av rusmidler, mens Nederland og Portugal har oppnådd det motsatte gjennom en mindre restriktiv ruspolitikk som setter mennesker foran statistikk. AUF i Sør-Trøndelag mener at: Straff skal erstattes med behandling for bruk og besittelse av mindre brukerdoser med narkotiske stoffer. Brukersted Deling av sprøyter og uhell eller dårlig hygiene ved bruk av sprøyter fører til infeksjoner og sykdommer. Rusmisbrukere blir stigmatisert av samfunnet og må klare seg alene i en allerede fortvilt situasjon. Kontakt med hjelpeapparat er i beste fall minimal. Brukersted, som er en videreføring og -utvikling av sprøyterom, kan bidra til å løse disse problemene og bedre rusmisbrukernes livskvalitet. Sprøyterom er klinikker for rusmisbrukere hvor de får muligheten til å injisere rusmidler under hygieniske forhold. Sprøyterommene er bemannet med helsepersonell og samlokalisert med en lavterskel helsetjeneste. Formålet med sprøyterom er å bedre rusmisbrukernes livssituasjon og gi dem en større opplevelse av verdighet. Brukere får mulighet til å sette sine sprøyter i rolige forhold, skjermet for innsyn. Tilgang på sterilt injeksjonsutstyr reduserer faren for smitte og infeksjoner, og når injiseringen foregår under oppsyn reduseres faren for overdoser og overdosedødsfall. Helsepersonellet har også mulighet til å gi brukerne råd og veiledning om injisering av narkotika, i tillegg til at det legges til rette for samtale mellom rusmisbruker og hjelpeapparat om det er ønskelig. Tiltaket må i hovedsak sees i et skadereduserende perspektiv, men kan også bidra til at rusmisbrukere kan komme seg ut av rusavhengighet. I dag har vi bare et sprøyterom i Norge. Dette befinner seg i Oslo, og ble åpnet i Evalueringer har konkludert med at ordningen har fungert godt, og at det har bidratt til økt verdighet for brukerne. Antall brukere har økt gradvis siden sprøyterommet ble åpnet, og i dag er kapasiteten sprengt. Når man ser at det er stor etterspørsel for sprøyterom bør det åpnes for å opprette flere. I tillegg er det en utfordring at ordningen hittil bare er beregnet for brukere som setter sprøyter med heroin. Dette fører til at det er mange som ikke får muligheten til å benytte seg av sprøyterommet fordi tilbudet ikke åpner f.eks. for røyking av heroin, eller bruk av andre narkotiske stoffer. Røyking av heroin medfører langt mindre risiko for overdoser og infeksjoner, og det vil derfor være en klar forbedring om brukerne av heroin går over fra injisering til røyking. At man blir behandlet forskjellig ut i fra hvilket stoff man er avhengig av oppleves som urettferdig for mange. Derfor bør det vurderes hvorvidt andre narkotiske stoffer enn heroin bør bli tilbudt. AUF i Sør-Trøndelag mener at: 15

17 Begrepet sprøyterom erstattes med brukersted, og at det opprettes et tilbud i alle større byer i Norge. Det legges til rette for at det også skal kunne røykes heroin på brukerstedene. Det må vurderes å tilby andre narkotiske stoffer enn heroin på norske brukersteder. innkomne forslag og sees i sammenheng med forslag 5 fra sentralstyret. 16

18 Forslag 7: En mer human ruspolitikk Levert av AUF i Hordaland Forslag til underkapittel til helsekapittelet i velferdsprogrammet Norge har en svært utviklet og raus velferdsstat som skal sikre innbyggerne trygge rammer og et mangfold av muligheter. I tillegg har FN gang på gang sagt at vi bor i verdens rikeste og beste land. Det bør derfor være et tankekors at vi er et av Europas farligste land for rusmisbrukere. Norge har i 40 år sakte men sikkert strammet grepet rundt ruspolitikken, og sitter nå i en situasjon hvor narkotikarelaterte dødsfall er høyere enn land med opptil 13 ganger flere innbyggere. Konklusjonen må derfor bli at den restriktive ruspolitikken definitivt ikke har redusert rusmisbruket, den har ikke reddet liv og den har ikke hjulpet de rusavhengige. AUF aksepterer ikke dagens behandling av de rusavhengige, og mener at tiden er overmoden for å se på hvilken trygghet og hvilke muligheter velferdsstaten har å tilby en av våre aller svakeste grupper. Det er derfor på tide å snakke mindre om straff, og mer om omsorg. 1. Legemiddelassistert rehabilitering Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er betegnelsen på substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet. LAR er tverrfaglig spesialisert behandling der substitusjonsbehandling inngår som en del av et helhetlig rehabiliteringsopplegg i tillegg til det rent medisinske. Legemidlene som gis i behandlingen er metadon og buprenorfin (Subuxone eller Subutex). Substitusjonslegemidlene er sterkt avhengighetsskapende og har stor gateverdi. For å unngå at legemiddelet omsettes eller gis videre til uvedkommende, er det viktig at utlevering underlegges streng kontroll. LAR-forskriften gir hjemmel for kontroll med utlevering og overvåket inntak av legemiddelet, samt muligheter for å ta prøver av pasienten. Opioidavhengighet er en sammensatt lidelse, og krever derfor behandling og oppfølging fra flere instanser. Gjennom spesialisthelsetjenesten må pasienten få tilbud om behandling for andre sykdommer. Det må legges stor vekt på rehabilitering og omsorg i kommunen, og i tillegg må kommunene ta ansvar for å sikre pasientene bolig med tilfredsstillende oppfølging, samt bistand til utdanning og arbeid. Kapasiteten ved mange LAR-sentre er imidlertid sprengt, og ventetiden for å få igangsatt substitusjonsbehandling lang. Vi vet at substitusjonsbehandling redder liv, og derfor bør tilskuddene til LAR økes slik at behandlingskapasiteten kan utvides og kommunene styrke sin oppfølging av pasienter i LAR. AUF mener at: De statlige tilskuddene til substitusjonsbehandling for narotikaavhengige og oppfølging gjennom LAR må styrkes, slik at en reduserer dødstallene knyttet til narkotikamisbruk. 2. Heroinassistert rehabilitering Ruspolitikken må være virkelighetsorientert og basert på medisinsk og sosialfaglig kunnskap. Videre må samfunnet legge til rette for at narkotikaavhengige, som andre pasientgrupper, tilbys behandlingsopplegg og legemidler som har gitt gode resultater. Forskning viser at behandling med heroin kan være et alternativ for enkelte som ikke har effekt av de nåværende medikamentene i LAR. Mange avhengige som får behandling med heroin, ser ut til å oppnå gradvis bedre helse, bedre evne til å bo og økt sosial kontakt. Denne behandlingsformen skal bare gis til tungt belastede brukere som til tross for annen langvarig behandling, fortsatt har et massivt intravenøst misbruk av illegale stoffer. Dette er mennesker som er både fysisk og psykisk 17

19 nedkjørte, og som på grunn av sitt avhengighetsforhold er truet av alvorlige helsemessige komplikasjoner. Behandling med heroin i seg selv vil ikke kurere avhengighet, men vil sette den enkelte i bedre stand til å kunne ta tak i sine problemer. Derfor må denne behandlingen skje i tett sammenheng med psykososial oppfølging og annen behandling. AUF mener at: Det må åpnes for et prøveprosjekt med heroin i LAR, og at dette tilbys et mindre antall pasienter som ikke har hatt nytte av ordinær substitusjonsbehandling. Behandlingen skal skje ved overvåket inntak under meget streng kontroll og oppfølging. 3. Erstatt straff med behandling Norge har et av verdens aller strengeste narkotikalovverk. Noe som blir et paradoks, når vi relativt sett har et lavt straffenivå her i landet. Dette bryter kraftig med strafferettens prinsipp om at de strengeste straffereaksjonene bør forbeholdes de største truslene. Siden 60-tallet har strafferammen for narkotikadommer økt jevnt, parallelt med at antall narkomane og mengden illegalt stoff på markedet har skutt i været. I 1984 ble det åpnet for at tiltalte i narkotikarelaterte straffesaker kan bli ilagt lovens strengeste straff, 21 år. Den gang ble det årlig anmeldt omlag 2000 narkotikalovbrudd, etter den økte strafferammen ble vedtatt og frem til i dag har tallet steget til over Rundt en tredjedel av innsatte i norske fengsler sitter inne for narkotikaforbrytelser. De fleste av dem for befatning med mindre mengder narkotika. Samtidig vet en at fengselskapasiteten i Norge er sprengt. Strenge straffer har med andre ord ikke løst narkotikaproblematikken. Snarere tvert i mot. Det er derfor helt nødvendig å komme opp med nye løsninger på et stadig økende problem. Fokuset på rehabilitering og forebygging som ellers finnes i den norske rettsstaten bør også gjelde for narkotikarelaterte saker. Straffelovkommisjonen foreslo avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika sist i 2002, uten at dette har blitt fulgt opp i Stortinget. Avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika betyr at en har gått bort fra praksisen om å behandle rusavhengige mennesker som kriminelle, og går over til å behandle disse som mennesker med behov for hjelp. Avkriminalisering har blitt prøvd ut i andre land med gode resultater. Etter at Portugal avkriminaliserte bruk av narkotika i 2001 har antall overdosedødsfall gått kraftig ned. I tillegg har den generelle bruken av narkotiske stoffer blitt redusert, og hyppigheten av HIVsmitte er lavere. Fokuset på rehabilitering og forebygging bidrar til at mange får den hjelpen de trenger til å komme seg ut av rusavhengigheten. Dette er positive følger av avkriminalisering som viser at å fjerne straff på ingen måte fører til større interesse og bruk av narkotika. Ingen er for rusmisbruk, men noen må ta de nødvendige grepene for en human og rettferdig ruspolitikk. Moralske spørsmål om rett eller galt bør ikke få komme foran det faktum at norsk ruspolitikk har ført til tusenvis av dødsfall, økt kriminaliteten og økt bruk av rusmidler, mens Nederland og Portugal har oppnådd det motsatte gjennom en mindre restriktiv ruspolitikk som setter mennesker foran statistikk. AUF mener at: Straff skal erstattes med behandling for bruk og besittelse av mindre brukerdoser med narkotiske stoffer. 4. Brukerrom Deling av sprøyter og uhell eller dårlig hygiene ved bruk av sprøyter fører til infeksjoner og sykdommer. Rusmisbrukere blir stigmatisert av samfunnet og må klare seg alene i en allerede fortvilt situasjon. Kontakt med hjelpeapparat er i beste fall minimal. Brukerrom, som 18

20 er en videreføring og -utvikling av sprøyterom, kan bidra til å løse disse problemene og bedre rusmisbrukernes livskvalitet. Sprøyterom er klinikker for rusmisbrukere hvor de får muligheten til å injisere rusmidler under hygieniske forhold. Sprøyterommene er bemannet med helsepersonell og samlokalisert med en lavterskel helsetjeneste. Formålet med sprøyterom er å bedre rusmisbrukernes livssituasjon og gi dem en større opplevelse av verdighet. Brukere får mulighet til å sette sine sprøyter i rolige forhold, skjermet for innsyn. Tilgang på sterilt injeksjonsutstyr reduserer faren for smitte og infeksjoner, og når injiseringen foregår under oppsyn reduseres faren for overdoser og overdosedødsfall. Helsepersonellet har også mulighet til å gi brukerne råd og veiledning om injisering av narkotika, i tillegg til at det legges til rette for samtale mellom rusmisbruker og hjelpeapparat om det er ønskelig. Tiltaket må i hovedsak sees i et skadereduserende perspektiv, men kan også bidra til at rusmisbrukere kan komme seg ut av rusavhengighet. I dag har vi bare et sprøyterom i Norge. Dette befinner seg i Oslo, og ble åpnet i Evalueringer har konkludert med at ordningen har fungert godt, og at det har bidratt til økt verdighet for brukerne. Antall brukere har økt gradvis siden sprøyterommet ble åpnet, og i dag er kapasiteten sprengt. Når man ser at det er stor etterspørsel for sprøyterom bør det åpnes for å opprette flere. I tillegg er det en utfordring at ordningen hittil bare er beregnet for brukere som setter sprøyter med heroin. Dette fører til at det er mange som ikke får muligheten til å benytte seg av sprøyterommet fordi tilbudet ikke åpner f.eks. for røyking av heroin, eller bruk av andre narkotiske stoffer. Røyking av heroin medfører langt mindre risiko for overdoser og infeksjoner, og det vil derfor være en klar forbedring om brukerne av heroin går over fra injisering til røyking. At man blir behandlet forskjellig ut i fra hvilket stoff man er avhengig av oppleves som urettferdig for mange. Derfor bør det vurderes hvorvidt andre narkotiske stoffer enn heroin bør bli tilbudt. AUF mener at: Begrepet sprøyterom erstattes med brukerrom, og at det opprettes et tilbud i alle større byer i Norge. Det legges til rette for at det også skal kunne røykes heroin på brukerrommene. Det må vurderes å tilby andre narkotiske stoffer enn heroin på norske brukerrom. innkomne forslag og sees i sammenheng med forslag 5 fra sentralstyret. 19