Bruk av brennbar isolasjon - hendelsesanalyse og akseptkriterier FORFATTER(E) Geir Berge OPPDRAGSGIVER(E) Åpen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bruk av brennbar isolasjon - hendelsesanalyse og akseptkriterier FORFATTER(E) Geir Berge OPPDRAGSGIVER(E) Åpen 82-14-02438-2 107107 36"

Transkript

1 SINTEF RAPPORT TITTEL Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: Telefaks: E-post: Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO MVA Bruk av brennbar isolasjon - hendelsesanalyse og akseptkriterier FORFATTER(E) Geir Berge OPPDRAGSGIVER(E) Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) og Statens bygningstekniske etat (BE) RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. NBL A02109 Åpen Harald Ryen (AAD), Wiran Bjørkman og Elisabet Selstad (BE), Berit Svensen og Helge Stamnes (DBE), Per Endresen (OD) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) i:\pro\107107\a02109_ doc Geir Berge Kjell Schmidt Pedersen ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Kjell Schmidt Pedersen SAMMENDRAG Det er gjort en vurdering på bruk av brennbar isolasjon i bygninger. Vurderingen omfatter en hendelsesanalyse av ulike deler av et bygg. På bakgrunn av hendelsesanalysen er det etablert noen sjekkpunkter som kan være relevante for vurdering av aktuelle isolasjonstyper. Det er videre gjennomført testing av et polystyrenprodukt for å kartlegge effekter av brann i noen konstruksjonstyper. Både en brannhemmende og en ikke brannhemmende variant er benyttet. Det er videre angitt testmetoder som kan anvendes for å karakterisere egenskaper til bruk i vurdering av funksjonaliteten til brennbar isolasjon. På bakgrunn av hendelsesanalysen og testene er det etablert akseptkriterium for bruk av brennbar isolasjon. Det er videre satt opp forslag til innhold i veiledning til teknisk forskrift på området bruk av brennbar isolasjon. Forslaget er utformet som en prosedyre. Det konkluderes med at bruk av brennbar isolasjon må vurderes opp mot akseptkriteriene for den konkrete konstruksjonen og de scenariene som er relevante for bygget. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Brann Fire GRUPPE 2 Isolasjon Insulation EGENVALGTE Akseptkriterier Acceptance criteria

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN INNLEDNING BRUKSOMRÅDER HENDELSESANALYSE Eksponeringsmuligheter Konsekvens av eksponering Farepotensialet AKSEPTKRITERIER Forslag til akseptkriterier PRØVINGSMETODER FORSLAG TIL INNHOLD I VEILEDNING Referanser 11 9 VEDLEGG 1: HENDELSESANALYSE FOR ULIKE KONSTRUKSJONSTYPER VEDLEGG 2: MODELLTEST AV POLYSTYREN Oppbygging av test Resultat fra test av polystyren med brannhemmende tilsetninger Test 1. Vertikal vegg med svekkelser Test 2. Overgang tak vegg. Tak med tversgående spalte som svekkelse Resultat fra test av polystyren uten brannhemmende tilsetninger Test 1. Vertikal vegg med svekkelser Test 2. Overgang tak vegg. Tak med tversgående spalte som svekkelse Diskusjon av resultatene fra prøving...36

3 3 1 BAKGRUNN Denne rapporten er utarbeidet i prosjektet Bruk av brennbar isolasjon. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) og er utført i løpet av år 2001 av Norges branntekniske laboratorium as (NBL). I tillegg til personale fra NBL, har også Vidar Stenstad fra Norges byggforskningsinstitutt (NBI) deltatt i deler av prosjektet. Prosjektet er en videreføring fra år 2000 av et prosjekt med samme navn. Resultatene fra den foregående prosjektfasen foreligger i en rapport (ref. 1). Prosjektet som ble gjennomført i 2000 tok utgangspunkt i forskriften (ref. 2), veiledning til forskriften (ref. 3) og Plastmeldingen (ref. 4). Målet med prosjektet var å gi en oversikt over tillatt/akseptabel bruk av brennbar isolasjon i henhold til dagens regelverk. Intensjonen med denne prosjektfasen (2001) var å komme frem til generelle prinsipper. Prinsipper som skal gi grunnlag for å vurdere bruk av brennbar isolasjon i konkrete løsninger og om løsningen totalt sett er akseptabel. Dette er gjort ved å ta utgangspunkt i fysikken og analysere seg frem til hvilke prinsipper som må gjelde. Det er gjennomført en hendelsesanalyse av noen typiske konstruksjoner for å kartlegge hvilke feil som kan inntreffe og hvordan disse vil kunne påvirke sikkerheten i konstruksjonen. Det er også gjennomført forsøk med en type brennbar isolasjon. På denne basis er det satt opp noen akseptkriterier for bruk av brennbar isolasjon. Det er også laget et forslag til en prosedyre for å kunne vurdere anvendelse av brennbar isolasjon i konkrete tilfeller. 2 INNLEDNING Hva er brennbar isolasjon? Selve begrepet brennbar er ikke uten videre entydig. I følge ISO 1182 betraktes et materiale som brennbart om det inngår i en eksoterm kjemisk reaksjon ved oppvarming til 750 C. Teknisk sett er dette en definisjonen som er entydig, men for snever til at den kan brukes blindt. En annen måte å definere brennbarhet er å relatere egenskapene til det aktuelle materialet til den funksjonaliteten som tillegges konstruksjonen der materialet inngår. Det vil si at dersom en konstruksjon forventes å motstå en brann over en gitt tidsperiode og konstruksjonen ved testing synes å oppfylle kravene, må materialene som inngår, i det tilfellet, sies å tilfredsstille kravet som legges til grunn. En slik definisjon forutsetter at konstruksjonen er rimelig robust. Det vil si at konstruksjonen må håndtere små feil i oppbygging eller endringer som kommer som en naturlig utvikling i løpet av bruksperioden. Baserer konstruksjonen seg på at det benyttes et beskyttende materiale for å dekke et mer lett brennbart materiale, må det beskyttende materiale være sterkt nok og varig nok til at det ivaretar sin funksjon i hele bruksperioden. Det er derfor ikke nok at et beskyttende materiale fungere i et testoppsett. Det må godtgjøres at det fungerer etter en bruksperiode med de skader og slitasjer som det medfører. At et materiale brenner vil si at det inngår i en kjemisk reaksjon med oksygen og at denne reaksjonen utvikler varme. Dette blir igjen et for snevert perspektiv på bruk av brennbar isolasjon. Det er fullt mulig å tenke seg et materiale som ikke deltar i en brann, men som likevel vil være uegnet til bruk i bygninger. Et materiale som ved oppvarming avgir giftige gasser eller gasser som hindrer sikt vil, uansett om det kan sies å brenne eller ikke, være et uegnet materiale ut fra krav til sikt i rømningsveier og fare for personskader.

4 4 Begrepet brennbar isolasjon i dagens regelverk og veiledning må forstås som et materiale som ved brannpåvirken bidrar til varmeutviklingen eller avgir gasser og partikler som påvirker siktbarheten. Hensikten med dette prosjektet er å analysere problemstillingen omkring bruk av det vi i dag forstår med brennbar isolasjon. Det skal gjennom en systematisk analyse kartlegges hvilke situasjoner som kan oppstå for de ulike bruksområdene og på basis av dette sette opp en del generelle prinsipper som må legges til grunn for om brennbar isolasjon kan aksepteres eller ikke i en konstruksjon. Utgangspunktet for analysen er at bruk av brennbar isolasjon ikke skal medføre en økt personrisiko ved brann i bygninger. Den økonomiske risikoen for byggets eier er ikke fokusert, men nevnt. 3 BRUKSOMRÅDER Materialer som er brennbare er i dag benyttet til mange formål i bygningsindustrien. Dette er typisk plastmaterialer som inngår i golvbelegg, fuktsperre, avløpsrør, ventilasjonssystemer, armatur av ulik karakter og elektriske komponenter. Også materialer med varmeisolerende egenskaper har blitt og er benyttet i bygninger. Dette gjelder materialer som cellulosefiber, sagflis, spon og tilsvarende material, samt plastisolasjon av polystyren eller polyuretan. Materialene som benyttes til isolerende formål kan finnes i: Vegger: Dette inkluderer både innvendige og utvendige vegger. Grunnmurer behandles også som vegger. Det benyttes i dag plastmateriale til fuktsperre (polyetylen). I grunnmur benyttes plastmaterialer til isolasjon (polystyren) i kombinasjon med betong eller Leca murstein. Vegger som er bygget opp som sandwich-elementer er vanlig benyttet i kjøle- og fryserom. Disse har gjerne en kjerne med polystyren rllrt polyuretan og et tynt lag med metall på hver side. Fasadeelementer kan også være bygget opp etter sandwich-prinsippet. Da inngår gjerne betong som omliggende materiale. Gulv: Vegger i kjellere (i privathus) blir ofte isolert etter at bygningen ellers er ferdig. Bruk av polystyren/polyuretan blir da ofte anvendt på grunn av de gode egenskapene mot fuktinntrenging i materialet. Gulv på grunn (kjellergolv) eller oversiden av en etasjeskiller. Et loft er i denne sammenheng er å betrakte som et golv selv om det ikke har dekke. Det vil si at isolasjonen ligger åpen til for eksponering ovenfra. Isolering av kjellergulv blir gjerne gjort ved at plastisolasjon legges under armering og betong ned mot grunnen. Baderomsgulv blir gjerne isolert på samme måte, men fra undersiden kan isolasjonsmaterialet inngå som en del av en himling. Isolering av gulv og himling er gjerne en side av samme sak når gulvet går inn i funksjon som en etasjeskiller. Differansen ligger i måten

5 5 etasjeskillet blir eksponert på. En himling vil ved brann normalt bli eksponert for høyere temperaturer enn et gulv. Himling: Himling er å betrakte som en underside av en etasjeskiller. Det vil si undersiden av et golv eller et loft. Tak: Tak defineres her som et utvendig tak i motsetning til en himling som er innvendig. Et utvendig tak har gjerne lufting som en del av konstruksjonen. Kanal og rørisolasjon: Isolasjon av rør og kanaler kan være motivert av behovet for beskyttelse både mot varme og kulde. Fugetetting dør og vindu: Plastmateriale benyttes ofte som tettemiddel i spalter, tetting omkring vinduer og lignende. Isolasjon som benyttes til kanaler og rør, samt fugetetting for dører og vinduer vil ikke ble behandlet i denne rapporten. 4 HENDELSESANALYSE Hendelsesanalysen er en systematisk gjennomgang av hvilke hendelser som kan oppstå i forbindelse med bruk av brennbar isolasjon. Analysen er gjennomført ved å dele inn i ulike bruksområder for så å identifisere hvilke problemstillinger som er relevante for de spesifikke områdene. Hendelsesanalysen er i sin helhet gjengitt i VEDLEGG 1. Samme type problemstillinger vil komme igjen innenfor ulike anvendelsesområder. VEDLEGG 2 inneholder resultater fra 2 utførte tester med brennbar (polystyren) isolasjon. Resultatene er reflektert i den hendelsesanalysen som er gjengitt i VEDLEGG 1. I dette kapitlet er essensen av analysen trukket ut. Resultatet av analysen er delt inn i tre grupper. Gruppen for eksponeringsmuligheter tar for seg hvordan det aktuelle isolasjonsmaterialet kan bli eksponert. Konsekvensen av eksponeringen tar for seg neste steg i hendelseskjeden. Den siste gruppen identifiserer farepotensialet i den forstand at resultatet påvirker de sikkerhetsfunksjonene som et bygg skal ha. 4.1 Eksponeringsmuligheter Gjennombrenning av dekkmateriale Mekanisk skade i dekkmaterialet Skjøter: Vegg - tak, Vegg - vegg Spalter: Rundt kanaler, koblingsbokser, gjennomføringer av rør etc. Varmegang i elektrisk anlegg Utsparing for dører og vinduer Deformasjon av overflatemateriale i sandwich - konstruksjoner Åpen isolasjon på loft Eksponering fra enden eller siden av en sandwichkonstruksjon Feilkonstruksjon eller mangelfull utførelse 4.2 Konsekvens av eksponering Avgassing av opphetet materiale Materialet smelter og renner Smeltet isolasjon som renner antenner nye steder Materialet brenner Røykproduksjon Smeltet isolasjon åpner kanaler som gir skorsteinseffekt

6 6 4.3 Farepotensialet Dårlig sikt ved rømning og redningsarbeid Personer eksponeres for giftige gasser Varmebelastning på personer Redusert rømningstid Større økonomiske skader på bygg og utstyr Eksplosjon ved tenning av uforbrent avgass Det er i hendelsesanalysen ikke satt noen frekvenser på de hendelsene som er identifisert. Det analysen viser er at det er mange muligheter som i utgangspunktet kan føre frem til en uheldig konsekvens. Ikke alle typer materialer som er brennbare vil ha samme potensiale av hendelser. Noen materialer er brennbare, men smelter ikke. Graden av avgassing fra materiale som eksponeres for varme vil også variere fra produkt til produkt. 5 AKSEPTKRITERIER Akseptkriteriene for bruk av brennbart materiale må møte de krav som er satt i Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk. I 5-11 er det gitt generelle krav: Enhver byggevare som omfattes av Byggevaredirektivet, rådsdirektiv 89/106/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter vedrørende byggevarer, skal ha slike egenskaper som, når de er forsvarlig benyttet, medvirker til at byggverk tilfredsstiller de grunnleggende krav til mekanisk motstandsevne og stabilitet brannsikring hygiene, helse og miljø sikkerhet ved bruk støyvern og energisparing og varmeisolering som nærmere beskrevet i vedlegg I til Byggevaredirektivet, rådsdirektiv 89/106/EØF. Regelen utdypes i 7-1 Personlig og materiell sikkerhet: Byggverk skal utformes, utføres og utstyres slik at de ikke utgjør fare for personer og slik at de ikke ved sammenbrudd eller ulykke fører til uakseptabelt store materielle eller samfunnsmessige skader. At et byggverk ikke skal medføre fare for personer vil si at personer må kunne evakueres trygt i tilfelle brann. Det betyr at bygget må konstrueres slik at de som oppholder seg i bygget har tid nok til å forlate området før brannen har utviklet seg slik at rømning ikke er mulig. Med tid til rømning menes: tid til å oppdage brann, tid til å varsle, tid til å reagere, tid til å rømme og tid til å søke etter personell.

7 7 Dersom økonomiske aspekter som samfunnsmessige skader og begrensing av materielle skader skal innbefattes, må det også regnes tid til skadebegrensende aktiviteter. Akseptkriteriet for bruk av brennbar isolasjon må måles opp mot disse kravene. Det vil i praksis si at bruk av brennbar isolasjon må tilpasses den konkrete konstruksjonen. Akseptkriteriet må derfor oppfattes i like stor grad å være et krav til konstruksjonens egenskaper som ensidig et krav til isolasjonen. 5.1 Forslag til akseptkriterier Ut fra hendelsesanalysen får vi en del grunnleggende prinsipper som må ivaretas: Isolasjonen må ikke delta aktivt i brannen eller bidra med energi til brannen. Isolasjonens brennbare egenskaper må ikke bidra til at brann spres eller eskaleres. Avgasser fra eksponert isolasjonsmateriale må, innenfor den fastsatte rømningstiden, ikke avgi brennbare eller giftige gasser eller bidra til økt røykproduksjon som kan hindre sikt. Isolasjon som smelter og renner må ikke påvirke evakuering og redningsarbeid eller gjøre det vanskeligere å begrense skader på bygget. Dersom dekkmaterialet er en forutsetning for at den brennbare isolasjonen skal fungere i en konstruksjon, må dekkmaterialet tåle den aktuelle belastningen som det forventes at produktet utsettes for gjennom produktets levetid. Det må også tas høyde for at dekkmaterialet kan påføres skader under bruk samt unøyaktighet under montasje. En konstruksjon som anvender brennbart materiale må tåle normale installasjoner og penetreringer som kan forventes i et bygg. Konstruksjoner som inneholder brennbart materiale som smelter eller forvitrer på annen måte, må konstrueres slik at konstruksjonen ikke blir mer brannutsatt ved at annet brennbart materiale blir eksponert eller ved at konstruksjonens brannmotstand blir forringet ved økt tilgang på oksygen (skorsteinseffekter). Ved bruk av brennbar isolasjon må samspillet mellom byggkonstruksjonen og innholdet i bygget vurderes og sees i sammenheng. Isolasjonen må ikke ved brann forringe den forventede integritet av den konstruksjon den inngår i. Dette vil normalt tas vare på av standarder. 6 PRØVINGSMETODER Det må stilles de samme krav til en konstruksjon som inneholder brennbar isolasjon som en som inneholder ubrennbar isolasjon. Det kan ikke være slik at bruk av brennbar isolasjon senker sikkerhetskravene eller gjør et bygg mer brannfarlig. Som et minimumskrav for en hver konstruksjon gjelder derfor at den må tilfredsstille de krav som er satt i de forskjellige standarder for testing av byggematerialer. En EI60 vegg må tilfredsstille klassekravene uavhengig av hvilke isolasjonsmateriale som inngår i konstruksjonen. Problemet er at en del egenskaper som har betydning for sikkerheten ikke inngår i en og samme standardiserte testmetode. Til eksempel sier ikke en EI60 klasse noe om drypping fra smeltet isolasjonsmateriale. Det kan imidlertid en materialtest gjøre. Det er derfor helt nødvendig at flere testmetoder blir sett i sammenheng. Nedenfor er gitt en tabell som viser hvilke testmetoder som dekker hvilke egenskaper i henhold til europeisk klassifikasjon.

8 8 Test av: Egenskaper: Standard: Kommentar: Isolasjonsmateriale: Antennelighet pren Reaction to fire test for building products. Part 2: Ignitability when subjected to direct impingement of flame (ISO/FDIS :1998) Antennelighet slik den er definert i standardene er ikke nødvendigvis dekkende for materialer som inngår i brennbar isolasjon. Det som er vesentlig er at materialet ikke deltar i brannen. Se kapittel 5. Dekkmateriale: Konstruksjonen: Vegger Golv Himlinger Fasader Varmeavgivelse Røykproduksjon Drypping Mekanisk påkjenning Slitasje Integritet Isolasjon Stabilitet ISO 1182 Fire tests - Building materials - Non-combustibility test. ISO 9705 Fire tests - Full scale room test for surface products pren Single burning item pren Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler - Del 2: Klassifisering ved bruk av resultater fra brannmotstandsprøving (unntatt produkter for bruk i ventilasjonssystemer) Det er store differanser på egenskapene til brennbare materialer. Karakterisering av disse parametrene er viktig. Ingen kjent standard som passer til dette formålet. Her er nevnt bare noen av standardene. Disse refererer til en rekke teststandarder som beskriver brannegenskapene for hvert produkt. pren Brannklassifisering av byggevarer og bygningsdeler - Del 5: Klassifisering ved bruk av resultater fra prøving av utvendig branneksponering av tak Det bør settes minimumskrav til klasse for materialegenskapene til brennbar isolasjon i tillegg til at selve konstruksjonen der isolasjonen inngår, tilfredsstiller sine klassekrav i forhold til brannmotstand. I de tilfeller en konstruksjon forutsetter at et dekkmateriale skal beskytte isolasjonen må det også settes krav til mekanisk styrke til dekkmaterialet. Hvilke krav som skal settes til klasser relatert til de ulike egenskapene er ikke behandlet i denne rapporten. Se forøvrig ref. 1 for en mer omfattende diskusjon av standarder til anvendelse på brennbar isolasjon.

9 9 7 FORSLAG TIL INNHOLD I VEILEDNING Forskriften angir krav til funksjonalitet. Den dekker derfor også bruk av brennbar isolasjon i konstruksjoner. Det er viktig at innholdet i veiledningen ikke fører til en uthuling av forskriften og produsentenes plikt til å dokumentere egenskaper. Innholdet i veiledningen bør derfor i minst mulig grad angi spesifikke løsninger, men heller påpeke hvilke sjekkpunkter og prosedyrer som bør følges for å godtgjøre at bruk av brennbar isolasjon er forsvarlig i en konkret konstruksjon eller bygning. Det er et ansvar som påligger prosjekterende ingeniør å påse at bruken av brennbar isolasjon i en konstruksjon totalt sett tilfredstiller forskriftens krav til konstruksjonens funksjonalitet. En rettledning i hvordan dette kan gjennomføres er et tema som kan inngå i veiledningen. Utgangspunktet for en vurdering om bruk av brennbar isolasjon må være de akseptkriteriene som er listet i kapittel 5.1. Der er gitt kvalitative krav som må stilles til isolasjonen og den resulterende konstruksjonen. Prosjekterende ingeniør bør gjennomgå følgende prosedyre: 1. Definer bruksmønster og hvilke aktiviteter som bygget skal dekke. Dette punktet vil i stor grad falle sammen med definisjon av risikoklasse og brannklasse. Noe mer detaljert bør analysen være i det ekstremaktiviteter bør kartlegges. 2. Klarlegg krav til rømningstider og skadebegrensing. Sett opp strategi for rømning av bygget. Dette innbefatter å kartlegge hvem som er brukere. Må det tas hensyn til eldre, uføre, rullestolbrukere, sengeliggende, etc. må det inkluderes i vurderingen. 3. Dokumenter forutsetninger. Dersom rømningstiden baseres på gitte forutsetninger må disse dokumenteres og legges frem for byggherren. Spesielle forutsetninger kan være personell til hjelp for å evakuere, skal brannvesenet være til stede innen en gitt tidsramme, behov for spesielt utstyr, ventilasjonsanleggene i drift, etc. Det er viktig at forutsetningene blir lagt til grunn for drift av bygget. 4. Gjør en hendelsesanalyse og kartlegg brannscenarier. Gjør en systematisk gjennomgang av bygget og omgivelsene til bygget. Kartlegg hvilke kilder til brann som finnes både innvendig og utvendig. Ta hensyn til hvilke aktiviteter som skal foregå i hvert enkelt rom og hvilke utstyr og innredning som finnes. 5. Hvor ønskes brennbar isolasjon å benyttes. Identifiser hvor i bygget brennbar isolasjon ønskes å benyttes eller med fordel kan benyttes. Kartlegg hvilke brannscenarier konstruksjonen med brennbar isolasjon blir utsatt for. Bruk punktene i kapittel 4 som sjekkpunkter for å identifisere mulige svakheter med konstruksjonen. 6. Kartlegg egenskapene til isolasjonen. Det er mange typer brennbar isolasjon og de kan ha svært forskjellige egenskaper. Ved valg av isolasjon må egenskapene kartlegges og danne grunnlag for hvilke tiltak som skal tas for å skape en konstruksjon som tilfredsstiller akseptkriteriene. 7. Sammenhold konstruksjonen og brannscenarier med akseptkriteriene. Det må dokumenteres at konstruksjoner som forutsettes å gi en ytelse, reelt sett har de egenskapene som forventes. Standard klassifisering er en måte å dokumentere disse egenskapene på. Byggdetaljblad som beskriver oppbygging av en type konstruksjon er en annen måte å dokumentere ytelse. Beregninger kan også anvendes når de er verifiserte eller på annen måte er godtgjort å ha en rimelig sikkerhetsmargin. Det er likevel nødvendig å gjøre en vurdering av konstruksjonen med utgangspunkt i de scenariene som

10 10 er identifisert, samt de egenskapene som den ønskede isolasjonen har. Det er ikke tilrådelig å endre type isolasjon i en dokumentert byggdetalj. Sammenlign de egenskapene en konstruksjon har med de kriteriene for aksept som er gitt i kapittel Dokumenter resultatet av vurderingen. Resultatet av denne prosedyren må dokumenteres. Det kan gjøres i et eget dokument eller som en del av et annet dokument. Dokumentasjonen bør som minimum inneholde konklusjonen og bakgrunnen for den konklusjonen som er valgt.

11 11 8 Referanser 1. Bjarne Kristoffersen og Ulf Danielsen. BRUK AV BRENNBAR ISOLASJON, STF22 A00851, SINTEF bygg og miljøteknikk. Norges branntekniske laboratorium. 2. Tekniske forskrifter til Plan- og bygningsloven Kommunal og arbeidsdepartementet Bolig- og bygningsavdelingen. 22. januar Nr REN veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Statens bygningstekniske etat, 2. utgave april Melding HO-1/94 Plast i bygninger. Statens bygningstekniske etat, 6. januar 1994.

12 12 9 VEDLEGG 1: HENDELSESANALYSE FOR ULIKE KONSTRUKSJONSTYPER Konstruksjonstype Bruksområde Eksponeringsmulighet Skadebilde Konsekvens VEGGER Veggelement som består av brennbar isolasjon med kledning på begge sider (for eksempel Multielement: PUR-kjerne dekket med gips) Innvendige vegger E1: Gjennombrenning av kledningsplate gir eksponering av brennbar isolasjon E2: Den brennbare isolasjonen blir eksponert i skjøter mellom veggelementene (lettere tilgang til isolasjonen i skjøt, svikt i skjøt eller deformasjon av veggelementer som fører til åpning i skjøt E3: Isolasjonen eksponeres i overgangen til tak/vegger (fugeløsning, eventuelt manglende avslutningsdetaljer) E4:Varmgang i skjult elektrisk anlegg kan føre til antennelse av isolasjon E5: Ved gjennomføring av rør, kabler eller kanaler, kan gjennomføringstettingen føre til at isolasjonen kan bli antent pga. høyere temperatur gjennom tettesystem. E6: Innsetting av dører og vinduer kan føre til at den brennbare isolasjonen blir lettere eksponert i utsparinga E7: Isolasjonen kan bli eksponert pga. dårlig utførelse eller mekanisk S1: Fare for at isolasjonen blir antent og deltar i brannen S2: Avhengig av materialegenskapene til isolasjonen og ventilasjonsforhold kan varmeavgivelse og røykproduksjon fra isolasjonen bli stor S3: Det vil dannes giftige gasser som f.eks. CO K1: Når isolasjonen blir antent kan brannen få en akselererende utvikling som kan føre til : - raskere overtenning i startbranncelle - raskere spredning videre K2: Større varmeavgivelse og kraftig røykproduksjon kan hindre rømning og føre til at nødvendig rømningstid blir lengre pga. dårlig sikt K3: Giftige gasser kan hindre rømning K4: Kraftig røykutvikling og giftige gasser vil kunne skade miljø og 3.part i større grad enn der det ikke benyttes brennbar isolasjon K5: Når den brennbare isolasjonen blir antent kan intensiteten i brannen og røykutviklingen bli større slik at skadeomfanget på bygningen blir større

13 13 Konstruksjonstype Bruksområde Eksponeringsmulighet Skadebilde Konsekvens skade i kledningen på elementene. E8: Nedsmelting av isolasjonen kan lage kanaler med tilgang til brennbart materiale på andre steder i bygningen selv om isolasjonen i seg selv ikke brenner. Elementer for kjøle- /fryserom (f.eks. tynn stålplate på begge sider av en kjerne med polyuretanskum) Kjøle- /fryserom E1: Brann mot metallplate gir direkte oppvarming av den brennbare isolasjonen E2: Den brennbare isolasjonen blir eksponert i skjøter mellom veggelementene (oppvarming av stålplatene fører til deformasjoner av veggelementene og sannsynlig åpning av skjøt) E3: Isolasjonen eksponeres i overgangen til tak/vegger (fugeløsning, eventuelt manglende avslutningsdetaljer) E4:Varmgang i skjult elektrisk anlegg kan føre til antennelse av isolasjon E5: Ved gjennomføring av rør, kabler eller kanaler, kan gjennomføringstettingen føre til at isolasjonen kan bli antent pga. høyere temperatur gjennom tettesystem. S1: Tidlig oppvarming og deformasjon av stålplater fører til tidlig dekomponering og røykutvikling i den brennbare isolasjonen S2: Fare for at isolasjonen blir antent og deltar i brannen S3: Avhengig av materialegenskapene til isolasjonen og ventilasjonsforhold kan varmeavgivelse og røykproduksjon fra isolasjonen bli stor S4: Det vil dannes giftige gasser som f.eks. CO S5: Oppvarming av stålplatene kan medføre reduksjon av hefteevne mellom stål og isolasjon. Konstruksjonen mister da sin K1: Når isolasjonen blir antent kan brannen få en akselererende utvikling som kan føre til : - raskere overtenning i startbranncelle - raskere spredning videre K2: Større varmeavgivelse og kraftig røykproduksjon kan hindre rømning og føre til at nødvendig rømningstid blir lengre pga. dårlig sikt K3: Giftige gasser kan hindre rømning K4: Kraftig røykutvikling og giftige gasser vil kunne skade miljø og 3.part i større grad enn der det ikke benyttes brennbar isolasjon K5: Når den brennbare isolasjonen blir antent kan intensiteten i brannen og

14 14 Konstruksjonstype Bruksområde Eksponeringsmulighet Skadebilde Konsekvens E6: Innsetting av dører og vinduer kan føre til at den brennbare isolasjonen blir lettere eksponert i utsparinga E7: Isolasjonen kan bli eksponert pga. dårlig utførelse eller mekanisk skade på stålplatekledning styrke og bæreevne. røykutviklingen bli større slik at skadeomfanget på bygningen blir større GULV Varmeisolering i golv, enten som underlag for støp i kjeller eller baderom, som isolasjon mellom etasjer eller på kalde loft. E1: Gjennombrenning av golv fra oversiden når golvet blir eksponert for brennende objekter. E2: Golvet blir eksponert fra undersiden og oppvarmingen fører til at isolasjonsmaterialet dekomponerer og danner brennbare gasser. Gassene kan antennes fra oversiden av golvet. E3: Brann fra utsiden av bygning trenger inn via luftspalter under takutspring og inn på kaldt loft. Dersom isolasjonen er ubeskyttet (ikke golvbelegg e.l.) blir den direkte eksponert for flammer. S1: Utvikling av brennbare gasser kan gi eksplosjon i bygning som resultat. Når brennbare gasser samles i mengder uten å bli antent vil de til slutt utgjøre så stor mengde energi at de representerer en fare ved tenning. K1: Eksplosjon i en bygning som ikke er beregnet for å tåle den ulykkestypen vil kunne føre til total kollaps av bygningen. HIMLING Varmeisolering mellom bjelker. E1: Gjennomføringer, som til eksempel luftekanaler, gir tilgang til isolasjonen via små spalter omkring kanalene. Kanalene kan også bli S1: Isolasjonen tar fyr og deltar i brannen. Brennbare gasser som utvikles kan medføre at brannen sprer seg K1: Raskere nedbrenning av bygning. Rømningstider blir redusert. K2: Dersom materialet

15 Konstruksjonstype Bruksområde Eksponeringsmulighet Skadebilde Konsekvens oppvarmet innenfra og eksponere isolasjonsmaterialet via en varm overflate. E2: Gjennombrenning fra undersiden av himling. Isolasjonsmaterialet blir eksponert og deltar i brannen. E3: Hull i himling pga. elektriske installasjoner gir tilgang til isolasjonen. Isolasjonen deltar i brannen. E4: Feil på det elektriske anlegget og bruk av skjult installasjon kan føre til oppheting og i verste fall tenning av isolasjonen inne i veggen. E5: Isolasjonen smelter og renner ned gjennom hulrom. Varm rennende isolasjon tenner annet materiale på andre steder i bygningen. til andre deler av bygget via kanalsystemer. S2: Isolasjonsmaterialet smelter og renner ned gjennom åpninger i himling. S3: Isolasjonsmateriale som smelter skaper hulrom som gir åpninger for flammer. smelter ved brann vil dråper kunne dryppe ned fra himling og treffe folk som rømmer eller redningspersonalet. TAK Varmeisolering i utvendig tak. E1: Materialet eksponeres fra enden ved brann som entrer fra nedre ende av tak. E2: Materialet eksponeres fra undersiden gjennom spalter og hull som skyldes skader, feilkonstruksjon eller mangelfull utførelse. S1: Taket som antennes fra undersiden bidrar til hurtigere nedbrenning av huset ved at isolasjonen deltar i brannen. S2: Nedsmelting av brennbar isolasjon skaper hulrom og mulighet for at K1: Hurtigere overtenning gir mindre tid til rømning og gjør slokkearbeidet mer utsatt.

16 16 Konstruksjonstype Bruksområde Eksponeringsmulighet Skadebilde Konsekvens E3: Materialet tar fyr fra oversiden ved gnistregn som antenner overliggende materiale. Isolasjonen deltar i brannen eller smelter ned og renner nedover taket. Rennende isolasjon kan antenne annet brennbart materiale. brannen sprer seg videre mot nytt brennbart materiale.

17 17 10 VEDLEGG 2: MODELLTEST AV POLYSTYREN 10.1 Oppbygging av test Bakgrunn for valg av testoppsett var momenter som kom fram under gjennomføringa av hendelsesanalysen. Det var av interesse å få utprøvd hvordan skader og hull i dekkende materiale ville påvirke isolasjonsmaterialet. Om materialet ville bidra til brannen, smelte og renne bort samt hvor raskt dette ville skje. Det ble laget to forsøksoppstillinger. Figur 1 viser prøvestykket for testing av skader og hull i dekkmaterialet. Prøvestykket er instrumentert med termoelementer omkring prøvestykket som vist på figuren. Test 1. Vertikal vegg med svekkelser. Prøvestykke sett fra front Prøvestykke sett fra siden Termoelement mellom plate og isolasjon. Spalten er 10 X 100 mm. Det plasseres termoelementer som vist omkring spalten. Hvert termoelement monteres 20mm fra kanten av spalteåpning. Termoelement mellom plate og isolasjon. På baksiden Termoelement på ueksponert side av plate. Rør til skjult elektrisk isolasjon samt boks. Gjennomføring eller ventilasjonsåpning. Se egen tegning. Gjennomgående boks. Se detalj nedenfor Elektrisk koblingsboks Figur 1 Gjennomgående boks med lukket ende. Lukket på ueksponert side. 100 mm indre diameter. Prinsippskisse av prøvestykke. Intensjonen med prøvestykket er å teste ut effekt av skjult installasjon, skade på dekkmaterialet (spalte) og gjennomføring. Figuren er ikke i målestokk. I Figur 2 er det vist testoppsett for å teste hvordan isolasjonen innvirker på overgang mellom vegg og tak. Veggen er ikke avsluttet i nedkant, men er åpen. Dette er gjort for å indikere en lengre vegg der det kan ha oppstått åpninger. Prøvestykket er instrumentert med termoelementer som vist på figuren. Termoelementene ligger i symmetriplanet. Begge prøvestykkene ble eksponert for en standard brann etter en temperaturkurve gitt i ISO 834. Prøvestykket ble bygget opp av tremateriale i yterkant av prøvestykkene med dekkmateriale av mm armert gipsbrannplater fra Norgips AS. Det ble benyttet 0 mm tykk isolasjon.

18 18 Test 2. Overgang vegg-tak. Tak med svekkelse. Prøvestykke for testing av detaljer omkring overgang vegg-tak. Spalte som går på tvers av prøvestykket. Spalten går i hele bredden. Plassering av termoelementer er angitt med stjerner. Eksponering Figur 2 Figuren viser teststykke for testing av overgang vegg til tak. Prøvestykket er åpent i underkant av den vertikale delen. Eksponeringen er fra innsiden som vist på figuren. Både den horisontale og den vertikale delen av prøvestykket er eksponert samtidig. Prøvestykket er vist fra enden. Figuren er ikke i målestokk Resultat fra test av polystyren med brannhemmende tilsetninger Det ble benyttet styropor produsert av Vartdal Plastindustri As til disse testene. Styroporen var tilsatt brannhemmende material. Begge typer teststykker ble kjørt. Eksponeringstid var 20 minutter. Testen ble avbrutt etter 20 minutter på grunn av tegn til at trematerialet i prøvestykket begynte å brenne. Isolasjonen har noen karakteristiske temperaturer: Selvantennelsestemperatur: 285 C Dekomponerer og avgir brennbar gass ved: 220 C Nedbrytes ved temperaturer over: 200 C Mykningspunkt: > 70 C

19 Test 1. Vertikal vegg med svekkelser. Temperatur kring koblingsboks ºC TC22 TC Tid [min.] Figur 3 Temperatur omkring koblingsboks. Temperaturen flater ut ved ca. 0 C. Dette er noe høyere enn fordampningstemperaturen for vann. Det kan skylles at termoelementene til en viss grad blir eksponert av flammene eller at plastmaterialet i koblingsboksen har en smeltetemperatur i det aktuelle temperaturområdet. Temperatur kring ventilasjonskanal ºC TC20 TC Tid [min.] Figur 4 Temperatur omkring ventilasjonskanal. Temperturen flater ut omkring 100 C for så å stige igjen. Dette skyldes fordampning av bundet vann i gipsplaten. Normalt vil utflatingen av temperaturen vare noe lenger. Grunnen til en raskere stigning kan være påvirkning fra ventilasjonskanalen som blir raskere oppvarmet enn gipsplaten.

20 20 Temperatur kring spalte på vegg ºC TC14 TC TC16 TC Tid [min.] Figur 5 Temperatur omkring spalte i vegg. Temperaturen flater ut i samme område som i Figur 3. Det kan tyde på at termoelementene etter en periode blir eksponert direkte av avgasser fra flammen. Temperatur i bakkant av prøvestykke ºC TC18 TC Tid [min] Figur 6 Temperatur i bakkant av prøvestykke. TC18 ligger på innsiden, inn mot isolasjonen og er tydelig påvirket av dekomponeringen til isolasjonen.

Norsk brannvernforening gjennom 87 år

Norsk brannvernforening gjennom 87 år BFO dagene 2010 Norsk brannvernforening gjennom 87 år Ved hver brand der forebygges, spares verdier for samfunnet (Forsikringsdirektør J. Ødegaard, 1923) Tok initiativ til å stifte en landsforening som

Detaljer

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres

Detaljer

SINTEF NBL as Norges branntekniske laboratorium

SINTEF NBL as Norges branntekniske laboratorium Sandwichelementer Anne Steen-Hansen, (Norges branntekniske laboratorium) anne.steen.hansen@sintef.no Seminar om brennbar isolasjon og bruk av plastprodukter i nye bygg Porsgrunn 23. mars 2011 1 Norges

Detaljer

Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper

Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper Bjarne Kristoffersen 1 Gjennomgang av 3 ulike temaer Bruk av brennbar isolasjon Svalgang som rømningsvei Brennbare innredninger

Detaljer

Spesiell brannrisiko - plastmaterialer, brennbar isolasjon

Spesiell brannrisiko - plastmaterialer, brennbar isolasjon Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen Spesiell brannrisiko - plastmaterialer, brennbar isolasjon Anne Steen-Hansen Forskningsleder, dr.ing, (Norges branntekniske laboratorium) anne.steen.hansen@sintef.no

Detaljer

Plast i bygg Hvordan møter myndighetene u6ordringene? VIDAR STENSTAD 28.05.2013 Tromsø, Brannvernkonferansen - Fagseminar 5

Plast i bygg Hvordan møter myndighetene u6ordringene? VIDAR STENSTAD 28.05.2013 Tromsø, Brannvernkonferansen - Fagseminar 5 Plast i bygg Hvordan møter myndighetene u6ordringene? VIDAR STENSTAD 28.05.2013 Tromsø, Brannvernkonferansen - Fagseminar 5 Hvordan møter myndighetene u6ordringene? Funksjonsbaserte regler > Muliggjør

Detaljer

Varmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Varmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 Foretaksregisteret:

Detaljer

4.2 Brannbeskyttelse

4.2 Brannbeskyttelse Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners

Detaljer

MONTASJEANVISNING TYPISK DETALJTEGNING GENERELL PRODUKTBESKRIVELSE BRANNKLASSIFISERING - TABELL INSTALLASJON TEST STANDARDER. www.graft.

MONTASJEANVISNING TYPISK DETALJTEGNING GENERELL PRODUKTBESKRIVELSE BRANNKLASSIFISERING - TABELL INSTALLASJON TEST STANDARDER. www.graft. MONTASJEANVISNING GENERELL PRODUKTBESKRIVELSE TYPISK DETALJTEGNING GRAFT FR Akryl er konstruert for å forhindre spredning av brann, gass, røyk og lyd gjennom åpninger og tekniske gjennomføringer i brannklassifiserte

Detaljer

Isolering av stålplatetak og nye EU-brannklasser

Isolering av stålplatetak og nye EU-brannklasser Isolering av stålplatetak og nye EU-brannklasser Nye EU-brannklasser og ny standard for isolasjon... Gjeldende byggeforskrift stiller krav til at all bygningsisolasjon skal kunne fremvise brannteknisk

Detaljer

Ny rapport om plast i byggevarer og brannsikkerhet

Ny rapport om plast i byggevarer og brannsikkerhet Brannvernkonferansen Tromsø 2013 Ny rapport om plast i byggevarer og brannsikkerhet Anne Steen-Hansen Forskningsleder, dr.ing, - Norges branntekniske laboratorium anne.steen.hansen@sintef.no www.nbl.sintef.no

Detaljer

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E) TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller

Detaljer

Monteringsanvisning. Brannhemmende akryl. Generell produktbeskrivelse. Installasjon. Brannklassifisering - tabell. Test standarder

Monteringsanvisning. Brannhemmende akryl. Generell produktbeskrivelse. Installasjon. Brannklassifisering - tabell. Test standarder Side 1 av 5 Generell produktbeskrivelse er utviklet for å forhindre spredning av brann, gass og røyk gjennom åpninger og tekniske gjennomføringer i brannklassifiserte vegger og dekker. ekspanderer når

Detaljer

TEK17 FORSLAG TIL ENDRINGER Tekniske installasjoner

TEK17 FORSLAG TIL ENDRINGER Tekniske installasjoner TEK17 FORSLAG TIL ENDRINGER Tekniske installasjoner 25. MARS 2015 Roar Fogstad TEK 10 11-10. Tekniske installasjoner (1) Tekniske installasjoner skal prosjekteres og utføres slik at installasjonen ikke

Detaljer

Nye forskrifter, strengere krav?

Nye forskrifter, strengere krav? Grønt eller rødt lys for grønne bygg? Nye forskrifter, strengere krav? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, Brannvernkonferansen, Gardermoen Funksjonsbaserte regler > Muliggjør innovativ utforming av byggverk

Detaljer

Glava Akryl Fugemasse

Glava Akryl Fugemasse GENERELT Glava fugemasse Akryl er en brannhemmende enkomponent vannbasert akrylfugemasse med branntekniske egenskaper. BRUKSOMRÅDE n benyttes i hovedsak som brannsikker fugetetting av større fuger og spalter,

Detaljer

Branntekniske krav. Anne Steen-Hansen. Avdelingssjef analyser og slokking. SINTEF NBL as. anne.steen.hansen@nbl.sintef.no.

Branntekniske krav. Anne Steen-Hansen. Avdelingssjef analyser og slokking. SINTEF NBL as. anne.steen.hansen@nbl.sintef.no. Branntekniske krav Anne Steen-Hansen anne.steen.hansen@nbl.sintef.no Avdelingssjef analyser og slokking Brannseminar Ptil 22. april 2009 1 Innhold Branntekniske krav hvor stilles hvilke krav, og hvorfor?

Detaljer

Firesafe Fugemasse Akryl

Firesafe Fugemasse Akryl Side: 1 av 5 GENERELT FIRESAFE fugemasse Akryl er en brannhemmende enkomponent vannbasert akrylfugemasse med branntekniske egenskaper. BRUKSOMRÅDE n benyttes i hovedsak som brannsikker fugetetting av større

Detaljer

Dokumentasjon av brannegenskaper

Dokumentasjon av brannegenskaper Dokumentasjon av brannegenskaper Anne Steen-Hansen, Forskningsleder SP Fire Research AS anne.steen.hansen@spfr.no Fagdag brann Direktoratet for byggkvalitet, 25. september 2014 Innhold Litt om brann Standardisert

Detaljer

Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BRANNEN Bybrannen utganspunkt for plan- og bygningslovgivningen Hva brenner og hvorfor brenner det? KRAVENE

Detaljer

MONTASJEANVISNING Protecta FR Akryl

MONTASJEANVISNING Protecta FR Akryl MONTASJEANVISNING Protecta FR Akryl 1 (5) 2009 7 21 Generell produktbeskrivelse Typisk detaljtegning Protecta FR Akryl er konstruert for å forhindre spredning av brann, gass og røyk gjennom åpninger og

Detaljer

BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BRANNEN Bybrannen utganspunkt for plan- og bygningslovgivningen Hvorfor blir

Detaljer

BRANNAKRYL. Fugemasse for branntetting PRODUKTINFORMASJON

BRANNAKRYL. Fugemasse for branntetting PRODUKTINFORMASJON Side 1 av 6 SINTEF-godkjent for fuging og tetting av rør-, kabel- og kanalgjennomføringer (se monteringsanvisningen for detaljer) Kan brukes i de fleste typer konstruksjoner og gjennomføringer EI 30 >

Detaljer

Firesafe Varmeekspanderende EX

Firesafe Varmeekspanderende EX Side: 1 av 5 GENERELT FIRESAFE fugemasse EX er en brannhemmende, varmekspanderende grafittfugemasse. n reagerer på varme og ekspanderer allerede ved 150 C. EX ekspanderer mer enn 13 ganger sitt opprinnelige

Detaljer

Brannsikker ventilasjon Endringer fra 2014

Brannsikker ventilasjon Endringer fra 2014 Brannsikker ventilasjon Endringer fra 2014 1 Detaljprosjektering: Kanalgjennomføring og brannisolasjon Innhold - Hvorfor skjer det egentlig endringer nå - Overgangsordning - Trekk ut strategi, Avtrekkskanal

Detaljer

Veggkonstruksjonen bar den påførte lasten i 30 minutters branneksponering uten brudd på isolasjons- og integritetskriteriene.

Veggkonstruksjonen bar den påførte lasten i 30 minutters branneksponering uten brudd på isolasjons- og integritetskriteriene. Side 2 av 6 UNDERLAGSMATERIALE Dette kapitlet beskriver en gjennomgang av prøvningsrapportene som ligger til grunn for vurderingen. De viktigste resultatene som er relevante for vurderingen gjengis her.

Detaljer

M.B.P. Motek Brannstopp Plate

M.B.P. Motek Brannstopp Plate M.B.P. Motek Brannstopp Plate Produktegenskaper: Klassifisert i alle typer konstruksjoner og gjennomføringer. Enkel å montere med pen overflate. Permanent fleksibel som tar opp bevegelse ved brann og mindre

Detaljer

Motek Brannstopp Fugemasse

Motek Brannstopp Fugemasse Fugemasse Fugemasse M.B.F. En fleksibel til branntetting av både rør, kabler, ventilasjon og fuger. Bruksområder Tetting av ventilasjonskanaler Tetting av gjennomføringer med kabler og kabelbunter Tetting

Detaljer

Forfatter Per Arne Hansen

Forfatter Per Arne Hansen - Fortrolig Vurderingsrapport Iso3-stender i vegger med brannmotstand Brannteknisk vurdering. Forfatter Per Arne Hansen SINTEF NBL as Testing og dokumentasjon 2012-03-27 Underlagsmateriale \1\ Prøvingsrapport

Detaljer

Våtromsplater. Isolitt Spydeberg og Stjørdal GLAVA A/S

Våtromsplater. Isolitt Spydeberg og Stjørdal GLAVA A/S Glassull Askim Glassull Stjørdal Våtromsplater Isolitt Spydeberg og Stjørdal GLAVA A/S Glavas samarbeidspartner på cellegummiisolasjon er Armacell Gmbh som produserer isolasjon over hele verden. De har

Detaljer

Byggevarer i plast og brannsikkerhet

Byggevarer i plast og brannsikkerhet Byggevarer i plast og brannsikkerhet Anne Steen-Hansen, Forskningsleder SP Fire Research AS anne.steen.hansen@spfr.no Fagdag brann Direktoratet for byggkvalitet, 25. september 2014 Plast i byggevarer og

Detaljer

Eva Andersson, Branningeniør, COWI

Eva Andersson, Branningeniør, COWI Plastmaterialer i bygninger Eva Andersson, Branningeniør, COWI 1 INTENST: Rundt 200 brannmenn jobber for å få bukt med den kraftige brannen i Smethwick i England. Dagbladet 1. juli 2013 Tuva Bønke Grønning

Detaljer

FORFATTER(E) Bjarne Kristoffersen OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Bjarne Kristoffersen OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no

Detaljer

Advanced Structural Technology. AST quality in panels

Advanced Structural Technology. AST quality in panels Advanced Structural Technology AST quality in panels Panel System 3.10 NO Januar 2008 Styrke Sandwichelementer bygger på samhandling mellom de ulike materialene og gir optimale styrkeegenskaper. Det er

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei 11-14. Rømningsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 11-14. Rømningsvei (1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde

Detaljer

EKSPANDERT POLYSTYREN (EPS)

EKSPANDERT POLYSTYREN (EPS) SIKRE BRANNTEKNISKE LØSNINGER MED EKSPANDERT POLYSTYREN (EPS) Trygge EPS-løsninger for fremtiden Dokumentasjonen er utarbeidet av EPS-gruppen, som er organisert som en bransjegruppe i Norsk Industri og

Detaljer

MONTASJEANVISNING Protecta FR Brannplate

MONTASJEANVISNING Protecta FR Brannplate MONTASJEANVISNING Protecta FR Brannplate 1 (5) 2012 10 4 Generell produktbeskrivelse Protecta FR Brannplate er designet for å beholde brannmotstanden i brannklassifiserte vegger og dekker, der disse blir

Detaljer

på brannseksjoner presentasjonen

på brannseksjoner presentasjonen Skriv TEK 10 inn tittel Brannceller og på brannseksjoner presentasjonen Morten Jonas Davidsson, Ameln 5. september 10.10.12 2012 Skriv inn tittel på presentasjonen FORSKRIFT Gir overordnet funksjonskrav

Detaljer

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN 2 Vanens makt Det siste en fisk er tilbøyelig til å oppdage, er vannet den svømmer i Vannet er så fundamentalt for fiskens livsmåte at det ikke blir satt spørsmålstegn

Detaljer

SKIEN BRANN- og FEIEVESEN

SKIEN BRANN- og FEIEVESEN - og viser: PLT Telemark brannbefalslag 23. mars 2011, Porsgrunn kl. 10:05 10:45 oen tanker omkring plast i brann og plast i bygg: Litt repetisjon Plast typer som er mangelfull Plast branntekniske egenskaper

Detaljer

BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010

BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010 BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010 1. INNLEDNING Det eksisterer en egen standard for denne type kanaler. Denne ble implementert

Detaljer

Glassrådgiver 2012-13

Glassrådgiver 2012-13 Glassrådgiver 2012-13 Brann Regelverk og klasser Martin Borg 13/2-13 Agenda Byggereglene Risikoklasser Brannklasser krav til bygg Brannklasser klassifisering av konstruksjoner Sertifisering/dokumentasjon

Detaljer

11-7. Brannseksjoner

11-7. Brannseksjoner 11-7. Brannseksjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store

Detaljer

Tre i fasader. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 2007-11-14. Per Jostein Hovde NTNU Institutt for bygg, anlegg og transport

Tre i fasader. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 2007-11-14. Per Jostein Hovde NTNU Institutt for bygg, anlegg og transport 1 Tre i fasader Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 2007-11-14 Per Jostein Hovde NTNU Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Vi har lange tradisjoner med bruk av tre i fasader 1 3 Nye byggeregler har

Detaljer

PrEN 1634-2 Date: 2003-09

PrEN 1634-2 Date: 2003-09 PrEN 1634-2 Date: 2003-09 Fire resistance tests for door and shutter assemblies Part 2: Fire door hardware Building hardware for fire resisting doorsets and openable windows Standard for testing av beslag

Detaljer

BRANNTEKNISK KONTROLL AV UTFØRELSE

BRANNTEKNISK KONTROLL AV UTFØRELSE BRANNTEKNISK KONTROLL AV UTFØRELSE TORMODSGATE 8 Prosjektnr: Ansvarlig: av: 105640 Rune Berglund Dato: Revisjonsnummer Oppdragsgiver 28.11.2012 1.0 Sameiet Tormodsgate 8 Firesafe Consulting Oslo - Tevlingveien

Detaljer

Produkt- byggeprosjekter. Siv.ing Geir Drangsholt

Produkt- byggeprosjekter. Siv.ing Geir Drangsholt Produkt- dokumentasjon i byggeprosjekter Hvordan skal produktdokumentasjon brukes i praksis (mhp FDV, installasjoner, passiv brannsikring) i Hvordan dokumentere fravik i byggesaken Kursdagene Brannsikre

Detaljer

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4) PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom

Detaljer

FBA - Brannsikkerhet i bygninger

FBA - Brannsikkerhet i bygninger FBA - Brannsikkerhet i bygninger (11) Risikoanalyser Hovedprinsipper analyse og dokumentasjon Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011 1 Innhold Omfang Normative referanser og definisjoner

Detaljer

no ips.no rgips.no.norgips.no w.norgips.no www.norgips.no www.norgips.no www.norgips.no www.norgips.no

no ips.no rgips.no.norgips.no w.norgips.no www.norgips.no www.norgips.no www.norgips.no www.norgips.no Denne veiledningen er lastet ned og skrevet ut fra brosjyrearkivet på. Ved å benytte denne informasjonstjenesten er du alltid sikret å få det sist oppdaterte informasjonsmaterialet fra Norgips. Gå inn

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

En praktikers jordnære tilnærming.

En praktikers jordnære tilnærming. Gjennomføring av ventilasjonskanaler i branncellebegrensende konstruksjoner. En praktikers jordnære tilnærming. Håkon Winterseth Lover & Regler - oppbygging Lover og Forskrifter Er juridisk bindende MÅ

Detaljer

Brannteknisk prosjektering og rådgivning

Brannteknisk prosjektering og rådgivning Brannteknisk prosjektering og rådgivning Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER 1 Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet Løpende

Detaljer

Motek Brannstopp fugemasse

Motek Brannstopp fugemasse NYHET! Bruksområder: Tetting av ventilasjonskanaler Tetting av gjennomføringer med kabler Tetting av gjennomføringer med kabelbunter Tetting av gjennomføringer med stålrør, kobber -og plastrør Tetting

Detaljer

SP Fire Research AS Postadresse Postboks 4767 Sluppen 7465 Trondheim. Vedlegg 1 til produktdokumentasjon SPFR 030-0270 av 2015-10-26.

SP Fire Research AS Postadresse Postboks 4767 Sluppen 7465 Trondheim. Vedlegg 1 til produktdokumentasjon SPFR 030-0270 av 2015-10-26. Side 2 av 5 Vedlegg 1 til produktdokumentasjon SPFR 030-0270 av 2015-10-26. 1. Innehaver av godkjenningen B. Sørbø A/S Bjødnabeen 12, 4033 Stavanger, NORGE www.xxx.no 2. Produsent Polyseam Ltd. 3. Produktbeskrivelse

Detaljer

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 2.1.1. Sannsynlighet... 3 2.1.2. Konsekvens... 3 2.1.3. Risiko... 3 2.1.4. Akseptkriterier... 3 2.1.5. Sannsynlighetsnivåer... 4 2.1.6.

Detaljer

Motek Brannstopp Gipsmørtel

Motek Brannstopp Gipsmørtel Brannstopp Brannstopp M.B.G. En raskt herdende gipsmørtel til branntetting av både rør, kabler, kabelbroer og ventilasjon Bruksområder Tetting av ventilasjonskanaler Tetting av gjennomføringer med kabler

Detaljer

Thermocell Denmark A/S. Thermocell Denmark A/S, Karby, Danmark

Thermocell Denmark A/S. Thermocell Denmark A/S, Karby, Danmark Side 2 av 3 PRODUKTBESKRIVELSE: Produkttype: Isolasjonsprodukt basert på tre, herav gran > 80 % Produsent: Produksjonssted: Prøvetaking: Prøvestykker: Thermocell Denmark A/S Thermocell Denmark A/S, Karby,

Detaljer

SINTEF NBL as. Norges branntekniske laboratorium. Anne Steen-Hansen seniorforsker

SINTEF NBL as. Norges branntekniske laboratorium. Anne Steen-Hansen seniorforsker Norges branntekniske laboratorium Anne Steen-Hansen seniorforsker www.nbl.sintef.no 1 Brann og brannkrav Litt om SINTEF NBL Brann som fenomen Materialer og brannegenskaper Brannkrav i forskrift (TEK) -

Detaljer

Øystein Sommerset OPPDRAGSGIVER(E) Statens Bygningstekniske Etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Øystein Sommerset OPPDRAGSGIVER(E) Statens Bygningstekniske Etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG TITTEL SINTEF RAPPORT Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no

Detaljer

Motek Brannstopp gipsmørtel

Motek Brannstopp gipsmørtel Motek Brannstopp gipsmørtel Bruksområder: Tetting av gjennomføringer med kabler Tetting av gjennomføringer med kabelbunter Tetting av gjennomføringer med kabelgater Tetting av åpninger Tetting av stålrør,

Detaljer

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig? 1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,

Detaljer

Branntekniske løsninger Passiv brannsikring

Branntekniske løsninger Passiv brannsikring Branntekniske løsninger Passiv brannsikring BFO-vårseminar 17. April 2007 Arvid Solli, Firesafe AS Branntekniske løsninger Passiv brannsikring Samarbeid; rådgiver / utførende Preaksepterte løsninger Hvordan

Detaljer

KRAV TIL INNREDNING AV LOFT I LANDÅS BOLIGSELSKAP AS

KRAV TIL INNREDNING AV LOFT I LANDÅS BOLIGSELSKAP AS 1 Generelt For å unngå problemer med fukt og sopp er det svært viktig å kjenne til takets oppbygning og hva som kan gjøres fra innsiden. Dette er både i beboers og boligselskapets interesse. 2 Oppbygning

Detaljer

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen Prosjekt Oslo/400053.1 13 1/3 120348-1 VIBES GATE 16 DATO: 03.05.2011 NOTAT: BRANNTEKNISK VURDERING MED TILTAKSPLAN OPAK AS er engasjert av borettslaget Vibes gate 16 for å utarbeide en brannteknisk vurdering

Detaljer

Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje. Kuben

Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje. Kuben Brannstrategi for etablering av asylmottak i andre etasje Kuben Tromsø 15.02.2016 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 4 Status 4 Grunnlag og forutsetninger 4 3.1 Ansvarsbegrensning 4 3.2 Styrende dokumenter

Detaljer

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Grindbakken skole DOKUMENTKODE 511990 RIBfy NOT 0001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER KONTAKTPERSON SAKSBEH Trond Schult Ulriksen KOPI ANSVARLIG ENHET 1065 Oslo Energibruk

Detaljer

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.07.2015 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges

Detaljer

Haugvold sykehjem Brannsikring baderomskabiner Dato: 2010-06-18

Haugvold sykehjem Brannsikring baderomskabiner Dato: 2010-06-18 HaugvoldSykehjem 2010 06 18REV01 2010 04 30 BrannsikringBaderomskabiner Haugvoldsykehjem Brannsikring baderomskabiner Dato: 2010-06-18 Oppdragsgiver: Kontaktperson: Dokument utarbeidet av: Kontrollør av

Detaljer

5. Velg antall og type brannplate etter tabell til venstre eller angivelser på side 2-7.

5. Velg antall og type brannplate etter tabell til venstre eller angivelser på side 2-7. detaljtegning og Generell produktbeskrivelse Brannplate er designet for å beholde brannmotstanden i brannklassifiserte vegger og dekker, der disse blir brutt av en eller flere tekniske gjennomføringer.

Detaljer

Mur puss og betongarbeider [Konferer også original byggebeskrivelse kapittel 3, Gaia Lista 2009]

Mur puss og betongarbeider [Konferer også original byggebeskrivelse kapittel 3, Gaia Lista 2009] 1 Mur puss og betongarbeider [Konferer også original byggebeskrivelse kapittel 3, Gaia Lista 2009] INNEKLIMA BRANN Behovet for påstøpte murkroner skal minimaliseres for å unngå kuldebroer. Samtidig skal

Detaljer

Bærende brannteknisk klassifisert etasjeskiller sammensatt på byggeplass

Bærende brannteknisk klassifisert etasjeskiller sammensatt på byggeplass Vår dato Vår referanse 2006-06-22 801.69/1N-Glava,etasjesk. Vedlegg nr. 1 til sertifiseringslisens nr. 1108 med utstedelsesdato 2006-06-22 for -merking av brannteknisk klassifisert etasjeskiller/tak sammensatt

Detaljer

1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger

1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger N O R D S K R E N T E N B O R E T T S L A G R A P P O R T VA R M E TA P I R E K K E H U S S T Y R E T N O R D S K R E N T E N S TÅ L E T O L L E F S E N 1. Grunnlag for rapporten 2. Gjennomgang av boligene

Detaljer

PROTECTA EX GIPSMØRTEL MONTASJEANVISNING

PROTECTA EX GIPSMØRTEL MONTASJEANVISNING PROTECTA GIPSMØRTEL MONTASJEANVISNING GENERELL PRODUKTBESKRIVELSE TYPISK DETALJTEGNING er ett tørt hvitt pulver, bestående av uorganiske komponenter og perlite. Når det blandes med vann, dannes herdet

Detaljer

FORSLAG TIL BRANNSIKRING

FORSLAG TIL BRANNSIKRING INGENIØR TOM PAULSEN & SIV.ING JØRGEN BERG 3 APRIL 2000 FORSLAG TIL BRANNSIKRING ENGERJORDET OPPSUMMERING Etter rekkehusbranner i distriktet ba styret i Engerjordet Sameie brannvesenet om en vurdering

Detaljer

Nærmere om materialer og konstruksjoner

Nærmere om materialer og konstruksjoner Nærmere om materialer og konstruksjoner Byggeforskriften krever at bygningsmaterialer og bygningsdeler tilfredsstiller bestemte klasser. Hvilke klasser som finnes fremgår ovenfor i kapittel 30:22. Hvor

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten

Kapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må

Detaljer

1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV

1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV SIDE 2/7 1 RISIKOKLASSE OG BRANNKLASSE Risikoklasse 3 for skole. Risikoklasse 2 for kontor, lager og tekniske rom. Skolen defineres i brannklasse 1 som følge av 1 tellende etasje. 2 OPPSUMMERING AV BRANNKRAV

Detaljer

520.308. Byggforskserien. Yttervegger og tak i trehus med 30 minutters brannmotstand. 0 Generelt. 1 Generelle krav og anbefalinger

520.308. Byggforskserien. Yttervegger og tak i trehus med 30 minutters brannmotstand. 0 Generelt. 1 Generelle krav og anbefalinger Byggforskserien Yttervegger og tak i trehus med 30 minutters brannmotstand Byggdetaljer november 2010 520.308 0 Generelt 01 Innhold Denne anvisningen viser utførelse av yttervegger og tak med 30 minutters

Detaljer

PEAB Bolig Prosjekt AS. Mira Joanna Peuru. Saksbehandler Internkontroll Dato. Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014

PEAB Bolig Prosjekt AS. Mira Joanna Peuru. Saksbehandler Internkontroll Dato. Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014 Oppdrag Oppdragsgiver Vår referanse PEAB Bolig Prosjekt AS Mira Joanna Peuru Saksbehandler Internkontroll Dato Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014 Ingeniør Brann & Risiko Sivilingeniør Brann & Risiko

Detaljer

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

PAROC Hvac Fire. Brannbeskyttelse for ventilasjonskanaler Monteringsanvisning til godkjenning SINTEF 020-0240

PAROC Hvac Fire. Brannbeskyttelse for ventilasjonskanaler Monteringsanvisning til godkjenning SINTEF 020-0240 PAROC Hvac Fire Brannbeskyttelse for ventilasjonskanaler Monteringsanvisning til godkjenning SINTEF 020-0240 Teknisk Isolering September 2014 Innhold Brannsikkerhet med PAROC steinull...3 PAROC Hvac Fire

Detaljer

MONTASJEANVISNING GENERELL PRODUKTBESKRIVELSE TYPISK DETALJTEGNING BRANNKLASSIFISERING TABELL INSTALLASJON TEST STANDARDER. www.graft.

MONTASJEANVISNING GENERELL PRODUKTBESKRIVELSE TYPISK DETALJTEGNING BRANNKLASSIFISERING TABELL INSTALLASJON TEST STANDARDER. www.graft. MONTASJEANVISNING GENERELL PRODUKTBESKRIVELSE TYPISK DETALJTEGNING Gipsmørtel er ett tørt hvitt pulver, bestående av uorganiske komponenter og perlite. Når det blandes med vann, dannes herdet termisk branntettingsmasse

Detaljer

Risikoanalyse av brann i byggverk FBA BRANNSIKKERHET I BYGNINGER 8.- 9. januar 2009 NTNU - Trondheim 1 Sivilingeniør Wiran R. Bjørkmann INTERNASJONALE, HARMONISERTE EUROPEISKE OG NASJONALE STANDARDER OGSÅ

Detaljer

BYGG SLIK. Tilleggsisoler kjellerveggen. utvendig innvendig

BYGG SLIK. Tilleggsisoler kjellerveggen. utvendig innvendig STIG RENSTRÖM Foto & Layout AB 2011 6 Rekv.nr 3042NO desember 2011 BYGG SLIK Tilleggsisoler kjellerveggen utvendig innvendig Informasjonen i denne brosjyren er en beskrivelse av de vilkårene og tekniske

Detaljer

BRANNBESKYTTELSE AV BÆRENDE STÅLKONSTRUKSJONER

BRANNBESKYTTELSE AV BÆRENDE STÅLKONSTRUKSJONER BRANNBESKYTTELSE AV BÆRENDE STÅLKONSTRUKSJONER ISOVER FIREPROTECT NOVEMBER 11 Teknisk isolasjon 6 Nå dokumentert i henhold til ENV 13381-4 Ny dimensjoneringstabell for frittstående stålsøyler og bjelker

Detaljer

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4. Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser: Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien. Forflytning i korridor. Forflytning i trapperom

Detaljer

Protecta AS. TEKNISK DATABLAD - 1 - Protecta Hardplate Pluss. Harde plater for brannbeskyttelse av stålkonstruksjoner. Platens egenskaper

Protecta AS. TEKNISK DATABLAD - 1 - Protecta Hardplate Pluss. Harde plater for brannbeskyttelse av stålkonstruksjoner. Platens egenskaper TEKNISK DATABLAD - 1 - Harde plater for brannbeskyttelse av stålkonstruksjoner Hardplate Pluss er en plate for bruk til blant annet brannbeskyttelse av bærende stålkonstruksjoner. Platene består av kalsiumsilikat

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statoil ASA og Norsk Hydro ASA. NBL A05103 Åpen Jens Holen, Statoil ASA og Jan Pappas, Norsk Hydro ASA

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statoil ASA og Norsk Hydro ASA. NBL A05103 Åpen Jens Holen, Statoil ASA og Jan Pappas, Norsk Hydro ASA SINTEF RAPPORT TITTEL as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO

Detaljer

NYE KRAV TIL BRANNISOLERING AV VENTILASJONSSYSTEMER

NYE KRAV TIL BRANNISOLERING AV VENTILASJONSSYSTEMER NYE KRAV TIL BRANNISOLERING AV VENTILASJONSSYSTEMER 1 Innhold - HVORFOR? - GAMMELT OG NYTT - OVERGANGEN - NY PROSJEKTERING - VENTILASJON I DRIFT UNDER BRANN - PRAKTISK LØSNING FRA GLAVA 2 Hvorfor skjer

Detaljer

Innfelt lysarmatur i brannklassifisert AS. SP Fire Research AS. SPFR-rapport 20028

Innfelt lysarmatur i brannklassifisert AS. SP Fire Research AS. SPFR-rapport 20028 Vurderingsrapport Innfelt lysarmatur i brannklassifisert etasjeskille SG Armaturen AS SP Fire Research AS SPFR-rapport Historikk VERSJON 1 DATO 17.09.2014 VERSJONSBESKRIVELSEE Originalversjon 2 av 8 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Vidar Stenstad Statens bygningstekniske etat Brannsikkerhet i bygninger - Trondheim 8.-9. januar 2009 Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Detaljer

BRANNMOTSTAND OG PÅLITELIGHET AV TUNGE VEGGER

BRANNMOTSTAND OG PÅLITELIGHET AV TUNGE VEGGER BRANNMOTSTAND OG PÅLITELIGHET AV TUNGE VEGGER Tekst: Geir Wold-Hansen, Mur-Sentret og Bjørn Vik, BMB og BA8 Rådgivende Ingeniører AS Hvilket sikkerhetsnivå representerer tunge (murte og støpte) brannskillevegger

Detaljer