Østfold Fylkeskommune - kompetanseoffensiven

Transkript

1 Sluttrapport - kartlegging av kompetansebehov 139/2012, v8. Side 1 av 30 Østfold Fylkeskommune - kompetanseoffensiven Sak 139/2012 i Fylkesutvalget. Prosjektets varighet: Sept. 12 juni 13. Kartlegging av kompetansebehov - BIM Levert sluttrapport

2 Sluttrapport - kartlegging av kompetansebehov 139/2012, v8. Side 2 av 30 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn for prosjektet Behov for kunnskap om markedet for utdanning og kurs Næringsperspektivet Offentlige eiendomsutvikling Hovedkonklusjoner Gevinstpotensialet Forslag til oppfølgingsaktiviteter Nødvendig BIM-kompetanse - kortversjon Overordnede målsettinger ved BIM BIM sammenlignet med tradisjonell byggeprosess Kompetansekart for BIM Gjennomføring av behovsanalysen Støttespillere og organisering Prosjektets mål og mandat Søknaden Mandatet definert av styringsgruppen Hva er BIM og hva er potensialet? Tolkning av BIM og Åpen BIM De store gevinstene Hva skal BIM løse og hva er vanskelig å få til? Hva er problemet/hvorfor dette prosjektet? Næringsperspektivet: Eiendomsperspektivet: bedre, raskere, billigere Gjennomføring av prosjektet Møter med bedrifter og organisasjoner BIM Temamøter på Fagskolen Invitasjoner til fokusgruppemøter bestiller og bedrift Avklaringsintervjuer Funn og forslag noe mer detaljert Funn Tanker om videre arbeid Vedlegg Vedlegg A: buildingsmart Norge og bsn Kompetanseplan Vedlegg B: Foreslåtte hovedaktiviteter i BIM Verdinettverk - forprosjekt Vedlegg C: Møtevirksomhet Vedlegg D: Anslått offentlig gevinstpotensiale ved bruk av BIM i Østfold Vedlegg E: Bedriftslister Østfold... 30

3 Sluttrapport - kartlegging av kompetansebehov 139/2012, v8. Side 3 av 30 1 Bakgrunn for prosjektet 1.1 Behov for kunnskap om markedet for utdanning og kurs Bakgrunn for prosjektet var ønsker om å avklare behovet for BIM-kompetanse i bygg- og anleggsnæringen i Østfold, sett fra bestiller- og leverandør-siden. Dette fordi: Østfold Fagskole hadde søkt og fått godkjenning av NOKUT for å etablere et studietilbud BIMtekniker konstruksjon fra høsten BIM Center Norge as ble etablert i sept i samarbeid med Østfold Fagskole for å bl.a. forsterke BIM-satsningen med kurs, modellering og innovasjonsrådgivning. Utdanning og kurs er tenkt utført i samspill mellom Fagskolen og BIM Centeret - med nettverksressurser i form av lærerkrefter, studenter og bedrifter i Østfold. 1.2 Næringsperspektivet Byggenæringen i Østfold er 24% større enn landsgjennomsnittet. Det er registrert bedrifter med omsetning over 1 mnok som leverer produkter og tjenester knyttet til bygg, anlegg og eiendom (BAE) i Østfold. Tallet er avhengig av bransjeutvalget, for eksempel om borettslag, møbelbransjen etc. skal inkluderes. BAE-næringene omsatte for ca. 23 mrd.kr. i Ved de varslede endringer i forskrifter for digital samhandling i byggeprosjekter og tilhørende krav til BIM-kompetanse, vil mange av de mindre bedriftene oppleve krav til ny kompetanse og tilhørende utfordringer med å blir godkjent som leverandør. Se vedlegg E. 1.3 Offentlige eiendomsutvikling Direkte økonomiske innsparingspotensialet ved gjennomført bruk av BIM i vedtatte kommunale og Fylkeskommunale byggeplaner i Østfold er anslått til kr. 1,6 mrd. Kr. Se vedlegg D. 2 Hovedkonklusjoner 1. Offentlige føringer 1 representerer krav til digital samhandling og rapportering som krever økt digital kompetanse i alle roller, fag og faser i et byggeprosjekt. 2. Kunnskap om BIM er generelt lav i Østfold. Dette skyldes i hovedsak at BIM ikke er tema ved et tradisjonelt byggeprosjekt. Det finnes unntak for større prosjekter (Nytt Østfoldsykehus), samt arkitekt- og ingeniørbedrifter. 3. Leverandørbedriftene avventer kompetansebygging i BIM til bestiller/byggherre krever dette, eller at de ser de mister markedsmuligheter eller konkurransefortrinn ved ikke ha tilstrekkelig BIMkompetanse. Kompetansebygging tar tid og en slik holdning vil skape problemer for bedriftene. 4. En videreføring av prosjektet bør ha både et privat og offentlig nærings- og eiendomsperspektiv. 5. Bestiller/byggherre må på banen ved å bygge opp bestillerkompetanse for å kunne kreve BIMkompetanse i sine bybygg og rehabiliteringsprosjekter, ref. praksis hos Statsbygg, Forsvarsbygg og Helse Sør-Øst. Østfold Fylkeskommune utvikler nå en ny eiendomstrategi med BIM-innhold. Dette bør kommuniseres til kommunene og være en katalysator for en debatt om offentlig bruk av BIM i Østfold. 6. Kompetansebyggingen bør skje i nettverk hvor både bestiller og bedrift deltar. Et forslag som er under avklaring er et BIM Verdinettverk med støtte fra bl.a. Bedriftsnettverksprogrammet til Innovasjon Norge, hvor både bestillere, byggherrer og leverandørbedrifter deltar. 1 Bl.a. Byggemeldingen (St.m. nr )

4 Sluttrapport - kartlegging av kompetansebehov 139/2012, v8. Side 4 av Det bør utvikles kunnskap om hvordan beregning av et byggs levetidskostnader (LCC) kan understøttes ved bruk av BIM. Oslo Kommune har fokus på LCC-beregninger for Miljø og Livssykluskostnader Norske BIM-eksperter har sentrale posisjoner i de internasjonale komitéene for utvikling av BIM. Innovasjon Norge har finansiert vel 60 mnok i arbeidet med utvikling av BIM. Norge har internasjonalt høy kompetanse på BIM, men kompetansen sitter hos et lite antall mennesker og har ikke nådd ut i bransjen og spesielt SMB er. 9. Østfold bør kunne bli et foregangsfylke mhp modernisering av bygge- og eiendomsprosesser, spesielt i forhold til fylkeskommunens satsing på energiriktig rehabilitering av bygg og forskningsbasert innovasjon, VRI-programmet etc. Arenaer for erfaringsutveksling og nettverksbygging med offentlige og private aktører bør etableres, eks. forslaget om en BIM Erfaringskonferanse. 2.1 Gevinstpotensialet I flg. en dansk undersøkelse 3 vil optimal bruk av BIM i alle fag og faser gi følgende, direkte gevinster: Økning av produktiviteten med 70% Reduksjon av inkonsistens i dokumenter 95% Reduksjon av «kollisjoner» med 100% Reduksjon av anbudsprisen med 30% Reduksjon av feil på byggeplassen med 90% Reduksjon av kostnadene for FDV med 20% (mange mener dette er for lavt) I tillegg kommer indirekte, avledete og potensielle gevinster ved bruk av BIM. Det presiseres at det er knyttet forutsetninger til disse tallene i form av type fag, prosjekter og utgangspunkt for målingene. I vår beregning av innsparingspotensialet i Østfold under pkt. 1.3 og vedlegg D, har vi tatt utgangspunkt i 25% kostnadsreduksjon av vedtatte kommunale og fylkeskommunale byggeprosjekter i Østfold. Da er ikke prosjekter fra Statsbygg, Forsvarsbygg og Helse Sør-Øst tatt med. 2.2 Forslag til oppfølgingsaktiviteter 1. Det etablere et eller flere BIM verdinettverk Østfold rettet mot leverandørbedrifter og off./privat bestillerroller. Innovasjon Norge omsøkes om 50% finansiering av bedriftsdelen under bedriftsnettverksprogrammet. Bestillerdelen må avklares med offentlige aktører. Se vedlegg. 2. Samspill mellom Østfold Fagskole, Høgskolen i Østfold (BIM- og bygg-utdanning) og BIM Center Østfold (kurs, nettverksaktiviteter) konkretiseres mhp rekruttering til utdanningsløp gjensidig utnyttelse av lærer- og instruktør-ressurser jobb-muligheter for studentene i form av prosjektoppgaver for næringslivet etc. profilering og presse 3. Etablering av en diskusjonsarena for Østfold som pilotfylke for BIM-prosjekter i off./kommunal sektor, etablering av nasjonale BIM Erfaringskonferanse m.m

5 Sluttrapport - kartlegging av kompetansebehov 139/2012, v8. Side 5 av 30 3 Nødvendig BIM-kompetanse - kortversjon Bygningsmodeller (BM) i 3D har vært brukt i byggeprosjekter i lang tid. Den nye, sentrale dimensjonen er informasjonlaget, dvs. i en i BIM. Gevinstene ligger i å registrere, komplettere, sammenstille, kontrollere og bruke koordinert digital informasjon gjennom alle fag og faser i bygge prosessen. I de siste årene er det utviklet et rimelig godt nivå på de 3 internasjonale BIM-standardene 4 datamodell, dataordbok og prosess, spesielt datamodellen IFC. Følger man disse standardene, bruker man Åpen BIM, dvs. dataformatet IFC som støtter utveksling av digital informasjon på tvers av ulike programvareplattformer for fag og funksjoner. Det pågår en spennende integrasjon av IFC mot byggevareregistre og objektbibliotek. Disse standardene er ikke komplett og brukes ikke av alle programvareleverandører, men utviklingen går raskt i riktig retning. En sentral utfordringene er å sortere og filtrere denne informasjonsmengden slik at den blir tilpasset behovet de enkelte fag, roller, prosjekter, faser og brukersituasjoner. Utnytting av potensialet i bruk av BIM går bl.a. ut på å angripe regelen som sier at 40% av tiden går til å bygge, 30% av tiden går til å bygge om og 30% av tiden går til å vente. Alle roller og fag må med i forbedringsprosessen: 4

6 Sluttrapport - kartlegging av kompetansebehov 139/2012, v8. Side 6 av 30 På neste side sammenligner vi Åpen BIM med mer tradisjonelle byggeprosesser. 3.1 Overordnede målsettinger ved BIM 5 Nr. Hovedmålsettinger Hvordan BIM kan bidra 1 Etablere funksjonelle bygg Bedre brukerforståelse i prosessen pga 3D visualisering tilpasset behovene 2 Bygg som gir lavest mulig levetidskostnad (LCC) Gir mulighet for enkelt å kunne simulere ulike løsninger Lettere å følge opp kostnadene i byggets levetid opp mot opprinnelig beregnet 3 Riktig kvalitet Bedre kvalitet på prosjekteringsgrunnlaget Færre feil i byggeprosessen Legger til rette for industrialisering av byggeprosessen (prefabrikasjon av byggelement) 4 Rask byggeprosess Færre feil i byggeprosessen gir kortere byggetid. Grunnlag for Industrialisering av byggeprosessen, hvor en stor del av byggproduksjon foregår utenfor byggeplass. 5 Forvalte byggene på en kosteffektiv måte i hele byggets levetid Gir mulighet for bedre kontroll med arealbruk Bedre og mer effektiv FDV dokumentasjon 5 hentet fra BIM strategi for Helse Sør-Øst

7 Sluttrapport - kartlegging av kompetansebehov 139/2012, v8. Side 7 av BIM sammenlignet med tradisjonell byggeprosess Oppstart Prosjektering Prosjektering Bygging FDV Tidligfase Detaljfase Tradisjonelle metoder CAD-modeller, eks. AutoCAD (.dwg-filer) Plantegninger Detaljerte Plantegninger, eks. AutoCAD (.dwg-filer) Separat arbeidsunderlag for hvert fag Separat dokumentasjon Problemer Separate arktitekt- og plantegninger Separate arktitekt- og plantegninger for hvert fag Uklare ansvarsforhold ved kollisjoner og feil Separate prosess med ikke oppdaterte tegninger Type Åpen BIM Konsept-BIM Prosjekterings-BIM Anbuds-BIM Tilbuds-BIM Bygge-BIM «As-built»-BIM FDV-BIM Formål Visualisere alt. løsninger Kollisjonskontroll, kalkulasjon, energimålinger Bedre samspill mellom fagene System og funksjon for Åpen BIM (kompatibelt datamodell/format =.ifc) Revit, ArchCAD (.ifcfiler) Revit, ArchCAD (.ifc-filer) med generiske objekter.ifc med komp. systemer for fag, kontroll, kalkulasjon, varemengder Modellbibliotek med godkjente tegninger og objekt-informasjon Integrert og oppdatert «as buildt» Direkte gevinster Gjenbruk Gjenbruk Kalkulasjon Mindre feil, vareberegninger Rehabilitering, endring, driftsdata Indirekte gevinster Beslutningsstøtte Potensielle gevinster Avledete gevinster Kunnskap

8 Sluttrapport - kartlegging av kompetansebehov 139/2012, v8. Side 8 av Kompetansekart for BIM Vi velger å dele kompetansebehovet opp i prosess- og verktøykompetanse. De fleste åpne BIM-kurs fokuserer på ulike programverktøy. Forståelsen av hvordan BIM kan støtte ulike roller, fag og prosesser er etter vår mening undervurdert og må etableres først for å kunne utnytte programvareverktøyene godt. Oppstart Prosjektering Prosjektering Bygging FDV Tidligfase Detaljfase Type Åpen BIM Konsept- BIM Prosjekterings- BIM Anbuds-BIM Tilbuds-BIM Bygge-BIM «As-built»-BIM FDV-BIM Formål med BIM Visualisere alt. løsninger Beslutning om konsept og igangsetting Kollisjonskontroll, kalkulasjon, energimålinger Bedre samspill mellom fagene Bruke modellen i FDVsaker Bestiller/byggherre Basis, prosess for byggherre Basis, samhandling, modellforståelse, modellbibliotek Kommer an på entreprisemodellen Kommer an på entreprisemodellen Basis, modellforståelse, energimålinger, arealuttak Arkitekt/ingeniør Basis, prosess, modellering Basis, modellering, modellbibliotek Basis, modellering, modellbibliotek, objektbibliotek Entreprenør/ innstallasjonsfag Basis, modellering, modellbibliotek Basis, fagsystemer, kalkyle, kollisjonstester, vareuttak, Basis, fagsystemer, samhandling, kalkyle, kollisjonstester, vareuttak, Administrativ drift, vedlikehold Basis, modellforståelse, energimålinger, arealuttak Basis, modellforståelse, energimålinger, arealuttak for vask etc Vaktmesterrollen Modellforståelse, energimålinger, objektbibliotek, arealuttak

9 Sluttrapport - kartlegging av kompetansebehov 139/2012, v8. Side 9 av 30 4 Gjennomføring av behovsanalysen 4.1 Støttespillere og organisering Østfold Fylkeskommune ved Kompetanseoffensiven godkjente øk. støtte til prosjektet i brev til Østfold Fagskole av Østfold Fagskole engasjerte BIM Center Norge til å gjennomføre prosjektet. I henhold til tilsagnsbrevet ble det opprettet en styringsgruppe med Heidi Gamlesanne (leder), Østfold Fagskole Kai Storeheier, eiendomsavdelingen i Østfold Fylkeskommune Terje Beck, leder av NELFO Østfold Hans Petter Pettersen, Fellesforbundet Østfold Inge Handagard, AF-gruppen Styringsgruppen har gjennomført 4 møter. Bård Krogshus ble utnevnt som prosjektleder og har gjennomført prosjektet sammen med Kurt Helge Johansen, Eilif Hjelseth, ibim og Inge Handagard, AF-gruppen. Prosjektgruppen har gjennomført ca. 30 møter med nøkkelpersoner, organisasjoner og bedrifter, se vedlegg C. Prosjektgruppen registrerte tidlig i prosjektet at BIM ikke var på dagsorden, verken for bestillere /byggherrer eller blant byggenæringen i Østfold. For å engasjere næringen mente prosjektgruppen at kompetansebygging rundt praktisk bruk av BIM bør rettes mot planleggingsfasen i et byggeprosjekt og skje i kompetanse/verdinettverk med bl.a. samarbeidende leverandører og bestillere. BIM Center Norge as søkte - og fikk forstudiemidler fra Innovasjon Norge til utredning av et BIM bedriftsnettverk i november 12. Dette er første fase for mulig etablering av et BIM Verdinettverk Østfold. 5 Prosjektets mål og mandat 5.1 Søknaden Hentet fra søknaden: «Det søkes om midler til en kartlegging av kompetansebehov knyttet til elektronisk samhandling og bruk av elektroniske verktøy innen bygg og anlegg. Kompetansebehovet skal omfatte både den private og offentlige sektoren i Østfold. Det skal videre beskrives tiltak for å styrke kompetansen innenfor bransjen og blant brukerne når det gjelder BIM og buildingsmart-relaterte verktøy og metoder. Det overordnende målet er å legge til rette for å sikre nødvendig kompetanse i alle ledd som grunnlag for større effektivitet, kvalitet og samhandling knyttet til planlegging, koordinering, bygging, rehabilitering, drift og vedlikehold for byggebransjen i Østfold.»

10 Sluttrapport - kartlegging av kompetansebehov 139/2012, v8. Side 10 av Mandatet definert av styringsgruppen Punktene 1-5 under ble vedtatt på styringsgruppemøte Mandatpunkter Beskrivelse Kommentarer 1 Kartlegging av bruk 2 Kartlegging av tiltak 3 Kompetans e-behov 4 strukturerin g og organiserin g av kunnskaps- Formidlinge n å kartlegge hvordan aktørene i dag anvender BIM, dvs. hvilke IKT-verktøy aktørene benytter og prosessene knyttet til disse. å kartlegge hvordan aktørene møter/har tenkt å møte de forventninger og krav Statsbygg og buildingsmart (roller og prosesser) stiller til aktørene. Her benyttes Statsbyggs BIM-manual (ver 1.2) og BIM Guiden fra buildingssmart som et utgangspunkt til å lage et referansekart. på bakgrunn av punktene 1 og 2 beskrive hvilken kompetanse har aktørene behov for å tilegne seg på kort og lang sikt. Analysen skal inneholde tanker om hva aktørene mener er tilstrekkelig kompetanse, og en drøfting om disse synspunktene er i tråd med referansegrunnlaget (Gapanalyse) å beskrive hvordan kan kunnskapsformidlingen kan organiseres i 1. individrettede BIMteknikker linjer (konstruksjon, installasjon,???) med offentlig godkjenning 2. fag- og bedriftsrettede kurs og kurspakker som skal hjelpe aktørene til å møte byggherrenes krav til BIM-kompetanse på kort sikt 3. samarbeid med andre De store ingeniørbedriftene (Cowi, Multiconsult, AF) har utstrakt bruk av BIM. Statsbygg, Forsvarsbygg og Helse Sør-Øst krever i praksis BIMkompetanse av sine prosjektpartnere. Entreprenør- og installasjonsbedrifter bruker ikke BIM generelt, men har ofte planlegging- og fagsystemer og verktøy (ArchCad, Revit, Magicad etc.) som er kompatible med åpen BIM (dvs. IFC) uten at de bevisst bruker mulighetene som ligger i åpen BIM. De mindre bedriftene i byggebransjen ser ikke grunnen til å bruke BIM så lenge dette ikke blir påkrevd. På bakgrunn av intervjuer og møter har prosjektet konkludert med at man må begynne med bestillerrollen som må i større grad kreve BIM, deretter tilby basiskurs og kompetanseoverføring i nettverk. Den noe mer detaljert kompetanseanalysen må skje ETTER aktørene har fått et basiskurs i BIM Verdinettverk. I dag vet de ikke de fleste hva de skal svare. Vi har tatt utgangspunkt i bsn Kompetanseplan med 128 læringsdelmål for basis og bruker og er i ferd med å forenkle og supplere denne i samarbeid med bsn. Se vedlegg A. Offentlig godkjenning av BIM-kompetanse finnes i BIM-teknikerlinjen på Fagskolene i Oslo, Østfold, Harstad og Gjøvik. UMB har BIM i et masterstudium. HiØ har søkt om masterutdanning i miljøteknologi med BIM-innhold og NTNU har BIMinnhold i noen ingeniørfag. For kurspakker, se utkast til BIM Centerets kursstruktur i vedlegg C. UMB sitt masterstudium i og HIØ (fra 2014) er mest aktuelle.

11 Sluttrapport - kartlegging av kompetansebehov 139/2012, v8. Side 11 av 30 5 Nye kompetans e-krav og rammebetingelser Beskrivelse kompetansemiljø der det er behov for spesialkunnskap å beskrive sentrale utviklingstrekk som Bygge- og anleggsnæringen må forholde seg til de neste 3 til 5 årene. Kommentarer Mandatpunkter prosjektering-prinsipper-programmer-og-praksis-5- studiepoeng Innovasjonsmeldingen (St.meld.nr.7, ), bygningsmeldingen (St.meld 28, ) og klimameldingen (St.meld 21, ) sier alle at det offentlige skal bruke sin markedsmakt til å endre Norge i ønsket retning. Det viktigste virkemidlet man har er offentlige anskaffelser. Økte dokumentasjonskrav og kontroll til prosessene krever at man tar i bruk IT og BIM. DIBK har iverksatt programmet Bygg21 og utvikler strategier for FoU, kompetanseheving og informasjonsspredning tiltak som skal utvikle byggenæringen. 6 Hva er BIM og hva er potensialet? 6.1 Tolkning av BIM og Åpen BIM Begrepet BIM har to tolkninger: BygningsInformasjonsModell, dvs. produktet i form av en 2- eller 3D-modell. BygningsInformasjonsModellering, dvs. prosessen med å utvikle og bruke produktet/modellen. Det er tolkningen BygningsInformasjonsModellering som er fokus i dette prosjektet. Spesielt viktig er I en, dvs. informasjonen om bl.a. egenskapene i en vegg eller vindu som kan filtreres, presenteres og brukes av ulike aktører, roller og faser av et byggeprosjektet. I tillegg til en visuell 3D-modell av bygget, kan BIM for viderekomne inneholde en 4. dimensjon for fremdrift og en 5. for kostnader. Legger vi til dimensjon 0 som er mengdeuttak, begynner dette å bli rimelig komplisert og krevende. Det er derfor helt avgjørende for å skape verdier med BIM at informasjonen fra en BIM-modell filtreres og tilpasses til den enkeltes situasjon og behov. Ellers blir det information overload. Bærebjelkene i åpen BIM, dvs. at informasjon kan brukes og forstås på tvers av verktøy, fag og roller, består av 3 ISO-standarder/spesifikasjoner som er i kontinuerlig utvikling: Datamodell: omforent lagringsformat (IFC) Dataordbok: enighet om terminologi (IFD) Prosess: koble BIM-en til relevante forretningsprosesser (IDM) BIM-standarder og bruken av disse organiseres av buildingsmart-nettverket med avdelinger/chapters i mange land. buildingsmart Norge er en medlemsorganisasjon som bl.a. utvikler kompetanseplaner, guider og manualer som skal gjøre den enklere å anvende BIM.

12 Sluttrapport - kartlegging av kompetansebehov 139/2012, v8. Side 12 av De store gevinstene De direkte, potensielle gevinstene ved full bruk av BIM er målt av Danmarks Tekniske Universitet som følger: Selv om disse tallene er målt i reelle prosjekter, kan man ikke si at de gjelder alle fag. For installasjonsfag som består av manuelle arbeidsoppgaver, vil ikke gevinstene være så store som hos planleggere og entreprenører som har ansvar for utvikling av arbeidstegninger og beskrivelser som ikke skaper problemer på byggeplassen. Andre kommentarer er at potensialet ved bruk av BIM i forvaltningsfasen (FDV) er større enn angitt over. I neste avsnitt har vi gjort et forsøk på å anslå BIM-faktoren, dvs. hvor stor mulighet fagene har for å utnytte potensiale som ligger i full utnyttelse av BIM.

13 Sluttrapport - kartlegging av kompetansebehov 139/2012, v8. Side 13 av Markedspotensiale noen tanker De potensielle gevinstene ved optimal bruk av BIM er 25-50% økonomisk gevinst. Det er spesielt prosessog tjenesteintensive bedrifter som har de største potensielle gevinstene. Hvis vi tar et utvalg på 14 bedrifter i Østfold og anslår 10% samlet forbedring av omsetning og resultat ved økt bruk av BIM, får vi en forbedring på 151 mnok på driftsinntekter og 7,6 mnok på resultat. Vi har lagt inn en gevinstfaktor i tabellen som sier hvor stor andel (av anslått 10% gevinst) som vi tror slår inn på den enkelte bedrift. BIM gevinstfaktor påvirkes av bl.a. bransje og tjenesteintensitet. Firmanavn Kommune Salgsinnt. Driftsres. Faktor Pot. Oms. Pot. Res % 10% Abc Svakstrøm Sarpsborg AS Sarpsborg 19,669, , ,966,900 30,600 Backe Østfold AS Fredrikstad 115,580,000-7,410, ,558, ,000 Borg Svakstrøm AS Sarpsborg 4,579, , ,900 50,500 Catenda AS Oslo 5,804, , ,400 50,700 Contiga AS Moss 688,905,000-27,820, ,445,250 1,391,000 Cowi AS Avd Fredrikstad Fredrikstad 0 0 Evr Norge AS Moss 55,379,000 4,877, ,537, ,700 Grindal og Nordermoen AS Moss 4,715,000 99, ,500 9,900 Gyproc AS Fredrikstad 262,013,000 11,272, ,100, ,600 Handegård Arkitektur AS Fredrikstad Installatøren Østfold AS Fredrikstad 53,067,000 2,540, ,306, ,000 Multiconsult AS Avd Fredrikstad Fredrikstad Nvs AS, avd. Østfold 597,163,000 21,066, ,858,150 1,053,300 Plus Arkitektur AS Sarpsborg 10,293,000 1,636, ,029, ,600 Solid Entreprenør AS Fredrikstad 405,281,000 20,139, ,528,100 2,013,900 Storm Elektro AS Fredrikstad 68,770,000 8,300, ,877, ,000 Tiny Mesh AS Moss 124,000 28, ,400 2,800 Værste AS Fredrikstad 0-9,597, ,291,342,000 25,438, ,730,150 7,642,600 Figur Byggebransjen, BIM og BIM-tekniker Etableringen av BIM-tekniker utdanninger har sammenheng med økt bruk av 3D modeller innenfor byggenæringen. 3D modellering er i ferd med å revolusjonere byggebransjen. Visjonen er at 3D modellen av en bygning skal følge bygningen fra ide til kondemnering og inneholde all relevant informasjon for planlegging og gjennomføring for alle berørte fag. Det betyr at modellen må være fleksibel og IKTløsningene åpne. Den må kunne utvikles, endres, anrikes med nødvendig informasjon i de ulike fasene av et byggs levetid. Informasjon må kunne hentes ut fra modellen som beslutningsstøtte. Utfordringen er at informasjonsbehovet varierer etter hvilken fase bygget er i. I prosjekteringsfasens første fase er det behov og funksjonalitet som står i fokus, mens i detaljfasen er det tekniske krav og beregninger som fokuseres. 3D modellene er og underlag for anbud både for byggherre og entreprenør. I byggefasen skal dokumentasjon og endringsmeldinger håndteres og til slutt skal dokumentasjon om forvaltnings, driftsog vedlikeholdsoppgavene kunne benyttes av forvalterne. BIM- modellen må oppdateres når det skjer endringer (ombygninger, utskiftninger etc). De ulike rollene og behovene er i hovedsak bestemt av hvor i bygningens livssyklus vi befinner oss. De ulike rollene krever ulike BIM-kompetanse. BIM-teknikerutdanningen ved Østfold Fagskole er besluttet gjennomført som et to-årig deltidsstudium. Dette reflekterer på mange måter utviklingen av BIM slik det er i dag. Det er i arkitekt og ingeniørmiljøet at

14 Sluttrapport - kartlegging av kompetansebehov 139/2012, v8. Side 14 av 30 BIM-modelleringen har utviklet seg. På mange måter har BIM-utviklingen vært ingeniørdrevet. Dette reflekteres og i utdanningstilbudet som har fokus på prosjektering. Fagskolen i Oslo har hatt to fulltegnede BIM-tekniker-klasser siden 2008, en konstruksjonsklasse og en installasjonsklasse, hver på 20 personer. 2/3 av studentene kommer fra jobb, ca 1/3 kommer fra NAV. Installasjons-studentene går i stor grad til rådgivende firma. Konstruksjons-studentene går stort sett til entreprenører. I tillegg er det noen arkitektfirma, programvareleverandører, ferdighusfirma. Noen få går videre i studier. Noen få har laget eget firma. 7 Hva skal BIM løse og hva er vanskelig å få til? 7.1 Hva er problemet/hvorfor dette prosjektet? Hovedproblemet til BIM er at det er verktøyet/programvaren og geometrien (3D-modellen) som har vært fokus og ikke hvordan prosessen, samspillet, rollene og fagene kan forbedres. Gevinst med BIM skal være gjenbruk av forstålig og tilgjengelig Informasjon, og dette krever prosessplanlegging og riktig kompetanse. Kulturen i byggebransjen er at man får betalt for å arbeide, ikke planlegge arbeidet. Dette har vært mulig, fordi hvert hus lages etter skreddersøm. Det åpner for å løse problemene på byggeplass. At prosjekteringen ikke fullføres før bygging, men har kultur for stor aksept for parallellprosjektering med bygging. Behovet for kompetansebygging i en hel næring er således formidabelt. 7.2 Næringsperspektivet: Redusert timeproduktivitet i byggenæringen er et faktum. Alle de urasjonelle prosessene fremmer nedgang i produksjon, og når byggene blir mer kompliserte vil antall feil også øke også. Den ustrukturerte arbeidsmetode med en for stor av manuelt håndverksarbeid, gjør også et næringen ikke oppfattes som attraktiv. Dette gir også rekrutteringsproblemer. Man mister de beste hodene, og hodene blir for få. Dette er løst ved at man importerer arbeidskraft med språkvansker, og dertil øket mengde med misforståelser. 7.3 Eiendomsperspektivet: bedre, raskere, billigere Livssykluskostnader (LCC) LCC er ikke mulig i dag å ta direkte inn i BIM. Dessuten er LCC så lite kommunisert, at få vet hva det innebærer. 8 Gjennomføring av prosjektet 8.1 Møter med bedrifter og organisasjoner Prosjektet har gjennomført vel 20 møter med ca. 100 representanter fra organisasjoner, bedrifter, off. virksomheter og eksperter. Målsettingen har vært å kartlegge status og kunnskapsbehov innen BIM, samt diskutere kompetansetiltak. 8.2 BIM Temamøter på Fagskolen Vi gjennomførte 4 temamøter med tema BIM i innstallasjonsfag, off. krav til BIM-kompetanse etc. med foredragsholder fra Forsvarsbygg m.fl. Oppmøte var på 6-12 deltaker per møte. Vi fikk gode tilbakemeldinger og har nå registrert rundt 20 bedrifter som er interessert i å følge opp med bl.a. kurs

15 Sluttrapport - kartlegging av kompetansebehov 139/2012, v8. Side 15 av Invitasjoner til fokusgruppemøter bestiller og bedrift Vi har også sendt ut invitasjoner på faks og mail til ca. 800 bedrifter, bestillere (inkludert kommunene i Østfold) og invitert de til fokusgruppemøter for å diskutere bl.a. kompetansebehov. Responsen var lav. Kun Fredrikstad kommune svarte på henvendelsen. 8.4 Avklaringsintervjuer. Vi har gjennomført avklaringsintervjuer for å kartlegge hvordan aktørene i dag anvender BIM, dvs. hvilke IKT-verktøy aktørene benytter og prosessene knyttet til disse. Type Rolle 1. NELFO Østfold Org. elektro leder Østfold 2. AF-gruppen Entreprenør BIM-ansvarlig 3. Norsk Teknologi Organisasjon Ansvarlig BIM Fyrtårn 4. Forsvarsbygg Byggherre, forvaltning 5. Installatøren as Elektro-installatør 6. Østfold Fylkeskommune 7. Handegard Arkitekt Byggherre og - forvalter Arkitekt Eiendomsavd. 8. Cowi Rådgivende ingeniør BIM-ansvarlig 9. NCE Smart Energy Energi-teknologi (nettverk) 9 Funn og forslag noe mer detaljert Dette avsnittet er en oppsummering av prosjektgruppens tanker og forslag basert på innspill fra gjennomførte avklaringssamtaler, BIM temamøter samt samtaler med kompetansepersoner. 9.1 Funn Hovedinntrykk fra avklaringssamtaler og temamøter Vi sitter med følgende inntrykk og spørsmål: 1. Det er lite praktisk kjennskap til BIM i alle leire. Mest kunnskap innen rådgivning og ingeniør. 2. Det er gjennomgående behov og motivasjon - for innføringskurs i BIM. 3. BIM-koordinator-rollen kommer opp som et behov for å sørge for at gevinstene ved BIM blir utnyttet på tvers av fag og roller i et byggeprosjekt. 4. Energifag er et tema som kommer opp i tilknytning til bygg og BIM. Her har Østfold betydelig regional aktivitet og kompetanse, også i nasjonal og internasjonal sammenheng. 5. Om BIM tekniker-studiet: a. Flere fra byggfag ønsker å ta BIM tekniker-studiet b. Næringsliv: Deltidsstudium ønskes pga økt fleksibilitet for bedriftene. 6. Studiefaglige avklaringer BIM-tekniker: a. Hvordan definere BIM-tekniker/koordinator under gjeldende godkjenning? b. Fokus på energi og miljø i samarbeid med UMB, NCE-nettverket, HiØ, NELFO etc.

16 Sluttrapport - kartlegging av kompetansebehov 139/2012, v8. Side 16 av Konklusjoner fra intervjuene Med unntak av arkitekter og ingeniører var kunnskapen om BIM og bruk av BIM høyst mangelfull. På mange måter føler byggherrene seg litt i lommen på rådgiverne. Det er de som kan BIM og byggherren er avhengig av deres råd. Det blir en utfordring all den tid rådgiverne mer tid til prosjektering (kan være et reelt behov) uten at byggherren har det klart for seg hvordan utgiftene skal hentes inn senere i prosessen. Entreprenørene og da de må og mellomstore bedriftene blir, med noen hederlig unntak beskrevet som lite endringsvillige. Det er den daglige driften som dominerer og det er vanskelig å motivere dem til utviklingsarbeid. Alle respondentene er enige om at næringen må «presses» til endring ved at byggherrene (de store) stiller krav om bruk av BIM i byggeprosessen. Det ble og framholdt som viktig og avgjørende at ledelsen i bedriftene får en god innføring i BIM ikke bare som et teknologikrav som kommer, men en forståelse av hvordan BIM representerer en mulighet til å bedre bedriftens lønnsomhet og konkurranseevne. De store entreprenørbedriftene har som regel noe BIM-kompetanse, mens de fleste små bedrifter mangler BIM-kompetanse. På sikt representerer dette en stor trussel for disse bedriftene. Krav om anbud der BIMmodellen er en del av anbudsgrunnlaget kan føre til at de bedriftene som ikke kan levere som forutsatt ikke er kvalifisert til å være med i anbudet. Det er en forventning om at de store bedriftene (Bravida etc.) må dra de små med seg. De store bedriftene er og avhengig av at de små er kvalifiserte slik at de kan dras med i store prosjekt. Det blir sterkt poengtert at elektrobransjen i Østfold er dominert av små bedrifter, men stor innovasjonsmotstand. Der er noen få utviklingsorienterte elektrobedrifter, men de har ingen eller liten kjennskap til BIM. De har behov for å få belyst BIM fra det helt elementære til tilstrekkelig kunnskap til å levere gode BIM-løsninger. I følge Norsk teknologi legges det alt for lite vekt på i en i BIM. Bedriftene er i ferd med å utvikle kunnskapene knyttet til ulike BIM verktøy, men kommunikasjonen mellom de ulike aktørene fungerer ikke. Entreprenørene har problemer med å ta BIM en fra ingeniørene og arbeide videre med den. Det er uklart hva som skal legges inn og hvordan dette kan bidra til at prosessen blir drevet mer effektivt. Det er og uklarhet om hvor i prosessen gevinstene skal høstes. Utfordringen ligger i standardisering av informasjonsflyten mellom de ulike aktørene. Utstyrsleverandørene har BIM-komponenter som kan tas inn i BIM-modellene. Tegningene må kunne tas opp på tablets ute på arbeidsplassen for at arbeiderne kan gjøre seg nytte av modellene «on site» - oppslagskompetanse. For bedriftene må kursene være praktiske og nyttige og fokusere på hvordan de kan lette seg fra 2D til 3D kompetanse. For byggherrene er utfordringene er todelt. For det første har ikke byggherrene nok kjennskap til BIM og det å etablere endringsprosessene som skal hente ut produktivitetsgevinstene. For det andre er standardiseringen kommet for kort og modellene ingeniørene leverer fra seg til entreprenørene er vanskelig tilgjengelig for entreprenørene.

17 Sluttrapport - kartlegging av kompetansebehov 139/2012, v8. Side 17 av Tanker om videre arbeid Samspill BIM-tekniker utdanning, nettverksprosjekter og kursvirksomhet. For å få frem en helhetlig kompetansemodell, ser vi for oss et samspill mellom studietilbud, praksis, kurs og kompetanse/verdinettverk, ett for bestiller og ett for leverandører/bedrifter. I tillegg bør det etableres et samspill med relevante innovasjonsprosjekt/program/nettverk som VRI, NCE Halden, Arena- og FRAMprogrammet i Innovasjon Norge m.fl. Vi ser for oss to nettverksprosjekter i samspill: Et bestillernettverk med representanter fra politisk ledelse, innkjøpsavdeling samt plan- og bygningsetaten i 5-6 østfold-kommuner. Moss bør være med pga planlagt rehabilitering av sykehuset. Hensikten er å øke anskaffelse- og bestillerkompetansen mhp BIM og det planlagte offentlig Byggnett. Kommunene bør søke fritak fra gjeldende forskrifter (frikommune) for å prøve ut nye samhandlingsprosesser under BIM-regimet samt prøve ut bruk av Byggnett når dette blir nærmere definert. Et bedriftsnettverk med både arkitekter, RIB, større entreprenører og mellomstore innstallasjonsbedrifter. Formålet med nettverket er å øke BIM- og samhandlingskunnskapen på tvers av roller og fag, samt tilby praksisplasser til BIM-tekniker-studenter i år BIM-tekniker utdanningen. Fagskolen har besluttet at BIM tekniker utdanningen skal være et deltidsstudie over 24 mndr. Dette innebærer at hovedmålgruppen vil være i deltidsjobb ved siden av studiene og at det vil dukke opp behov for tilleggskompetanse innen verktøy, roller og prosesser relatert til den enkelte student. Det vil trolig være nyttig å se på mulig samspill mellom studentenes arbeidsgiver og kompetansenettverkene.

18 Sluttrapport - kartlegging av kompetansebehov 139/2012, v8. Side 18 av BIM-tekniker utdanningen og BIM-koordinator-rollen. En av de største utfordringene for å realiserer de potensielle gevinstene ved bruk av BIM, er å sikre at informasjonen i byggemodellene blir forstått og brukt i alle roller og ledd i byggeprosessen. Vi foreslår at Fagskolen diskuterer hvorvidt og evnt. hvordan - BIM-tekniker-utdanningen bør inneholde et tilbud til BIM-koordinator-rollen, da med vekt hele prosjektering- og driftsprosessen, inkludert FDV (forvaltning, drift og vedlikehold), herunder utvikling av BIM-manual. En slik prioritering vil fokuserer på gevinstrealisering ved bruk av BIM i et livsløpsperspektiv representere mer attraktiv kompetanse for næringslivet gi ferdige studenter jobbmuligheter i både bestiller, prosjekterings- og driftsmiljøer profilere fagskolen ut over den mer tradisjonelle BIM-teknikerutdanningen rekruttere studenter fra andre deler av landet BIM-tekniker utdanningen og energi-aspektet ved bygg. Statens pålegg om energikartlegging av næringsbygg, bygningsmeldingen (St.meld 28, ), klimameldingen (St.meld 21, ) og satsning på smarte byer, representere føringer, krav og muligheter innen energikompetanse koblet mot bygg og BIM. Dette bør reflekteres i BIM-utdanning og kurs. Østfold har dessuten spesialmiljøer som NCE Smart Energy Markets i Halden, HIØ søknad om masterutdanning innen energi med fokus på BIM, UMB med kompetanseansvarlig for buildingsmart, prof. II Eilif Hjelseth, VRI-programmet og energisparingsprosjektet St. Olav videregående. Et forslag er at år 2 i BIM-tekniker utdanningen inneholder studie- og praksis-elementer for BIM Koordinator og energi og bygg Kursvirksomheten Forslag til kurs og workshops ved BIM Center Østfold Kursvirksomheten ved BIM Center Østfold bør legges opp til å profilere og forsterke BIM-teknikerutdanningen. Se vedlegg.

19 Sluttrapport - kartlegging av kompetansebehov 139/2012, v8. Side 19 av Kartlegging av tiltak Hvordan aktørene møter/har tenkt å møte de forventninger og krav Statsbygg og buildingsmart (roller og prosesser) stiller til aktørene. Her benyttes Statsbyggs BIM-manual (versjon 1.2) og BIM Guiden fra buildingsmart som et utgangspunkt til å lage et referansekart. Funn: I tillegg finnes det en del mellomstore og små arkitektkontorer som er kommet kort i å tilegne seg BIMkompetanse og som har behov for omfattende opplæring (definert i buildingsmarts kompetanseplan). Entreprenørene er litt som rådgivergruppen. De store entreprenørene har god BIM-kompetanse. Det har sammenheng med at de store entreprenørene tar totalentrepriser som inkluderer prosjektering. I de små og mellomstore bedriftene er kunnskapen svak. Her er det behov for å bygge opp BIM kompetansen helt fra bunnen av helt fra innføringskurs i hva er BIM og hvorfor og hvordan skal vi bruke BIM. I dag er det to fagskoler som har BIM-teknikerutdanning, Fagskolen i Oslo med to klasser konstruksjon og installatør og Østfold fagskole som fra høsten 2013 vil etablere en konstruksjonsklasse. Så lang har vi ikke sett kursopplegg rettet mot byggherrenes kompetansebehov eller entreprenørene. Selv om det eksisterer mange kurs er det ingen strukturerte opplegg som tar utgangspunkt i den enkelte rolle og tilhørende kompetansebehov Strukturelle forhold BuildingSMART guiden forutsetter en sømløs verden der BIM-modellen går mellom de ulike aktørene etter behov. Informasjon legges inn og rapporter tas ut når det er behov. Fra flere respondenter klages det over at standardiseringen er kommet for kort. Dette gjelder forholdet mellom arkitekt og ingeniører, men enda mer i forhold til ingeniører og entreprenører. Entreprenørene klager over at modellene er lite tilgjengelige, vanskelige å lese og det er uklart hvilken informasjon som skal legges inn og hvilke rapporter som skal tas ut. Dette skal defineres i den BIM-manualen byggherren oppretter for prosjektet. Det er behov for å styre koordinerings- og samordningsprosessene for å få til en mer helhetlig bruk av BIM. Dette må organiseres i ett eller flere utviklingsprosjekt Roller og deres kompetansebehov Kompetansebehovet slik vi beskriver det er knyttet opp til buildingsmart sin rolle og kompetansebeskrivelse/krav Byggherrens rolle Byggherren og prosjektlederen må forstå potensialet ved bruk av åpen BIM og hvordan dette kan realiseres til økonomisk og kvalitetsmessig gevinst gjennom riktig bestilling. Prosjektlederen skal definere konkret hva slags prosesser som skal effektiviseres ved hjelp av åpen BIM. Prosjektlederen skal forstå hele prosjektets informasjonsbehov i hele dets levetid. Byggherren må etablere en BIM manual som kontraktsmessig må følges gjennom hele prosjektet Byggherrenes opplæringsbehov Byggherren (BH)må være i stand til å etablere en BIM for organisering av behov i et romprogram, sjekke overordnede løsninger og få fram en grov overordnet kalkyle. Spørsmålet er om dette er en jobb byggherren gjør sammen med prosjektgruppeleder (PGL) eller det er noe byggherren gjør selv-. PGL etablerer BIM'en mens BH legger inn data. Byggherren må ha en grundig kjennskap til de ulike anvendelsesområdene for BIM, hvilke muligheter for besparelse og kvalitetsforbedringer bruken av BIM representerer. Byggherren må ha klart for seg hvilke endringer i prosjekteringsprosessene, anbuds- og byggeprosessene som fordres for å realisere produktivitetsgevinstene.

20 Sluttrapport - kartlegging av kompetansebehov 139/2012, v8. Side 20 av Bestiller/byggherre Bestillerkompetansen må styrkes ved økt kjennskap til BIMs muligheter. Hvilke muligheter gir BIM i konstruksjons- og anbudsfasen? Hvordan kan BIM benyttes til å effektivisere byggeprosessen? Hvordan kan FDV-BIM effektivisere fdv-prosessene? Hvilke krav til prosessen må stilles? Hvilken rapportering ønsker BH? Alle disse spørsmålene må besvares i BIM-manualen som skal være et koordinerende og samordnede plan for byggeprosessen og som aktørene gjennom kontrakt er forpliktet til å følge i detalj Prosjektgruppeleder (PGL) Oppgaver: etablere prosess avklare behov og funksjoner Utarbeide en BIM manual Sette opp en realistisk fremdriftsplan Arrangere oppstartsmøte med prosjekteringsgruppa Følge opp prosessen i prosjekteringsgruppa på vegne av byggherre PGLs opplæringsbehov. PGL har samme kompetansebehov som byggherren, men må ha enda grundigere kjennskap til kartlegging av behov, utvikling av BIM-modeller og BIM-manualer. PGL er byggherrens rådgiver og støtte og må være i stand til å gi gode råd for hvordan prosjektet bør organiseres. Å han nok kunnskap til å lage en overordnet BIM med romprogram, gjøre overordnede kalkyler og etablere og følge prosessene rundt BIM-manualen er PLGs primære kompetansebehov Rådgiverne (arkitekter og ingeniører) Oppgaver: Prosjektering tidligfase Lage en prosjektkalkyle Sammenstille fagbim til en prosjektbim og foreta kvalitetssikring av modell som krasjkontroll og sjekk opp med rom og utstyrsdatabase, og se til at myndighetskrav/øvrige krav er ivaretatt. Sørge for at samhandling mellom de prosjekterende fungerer mht. til utveksling av filer og annen informasjon. Prosjekteringsmøter må gjennomføres jevnlige. Prosjektering detaljfase: I prosjekteringens detaljfase skal rådgiverne følge opp Fag, kalkyle og etablere en sammensatt prosjektkalkyle Utvikle BIM-modellen i henhold til BIM-manual og romdatabase. Alle fag lager beskrivelse og anbudsunderlag. BIM-modellen (detalj) vil bli benyttet til Å lage prosjektkalkyler Sammensette fagbimer og prosjekt-bim Gjennomføre kollisjonskontroll og sjekke opp mot rom- og utstyrsdatabase Å sjekke om alle myndighetskrav er innfridd Å sørge for at samhandlingen går greit og at filutvekslinger og annen informasjon flyter greit. I detaljprosjekteringsfasen skal BIM-modellen anrikes slik at den går fra å være en konsept-bim til en detalj- BIM, som benyttes som underlag for anbudsinnhenting. Det er da en forutsetning at BIM-modellen er slik at entreprenørene på en enkel måte kan lese og benytte anbuds-bimen som underlag til sitt anbud Opplæringsbehov rådgivere De store selskapene har relativt god BIM-kompetanse. De har egne interne opplæringsprogram. Mange mindre selskaper driver med tradisjonell 2d-projektering og har behov for å gå hele veien fra hva er BIM, til

21 Sluttrapport - kartlegging av kompetansebehov 139/2012, v8. Side 21 av 30 å lage detalj-bim. Gjennom utdanningen er de vant til å gjøre de nødvendige kalkyler. Et de trenger kunnskap om er utvikling og anvendelse av BIM i prosjektering og beregning. Opplæringsbehovet er tredelt De store selskapene har behov for oppdateringskurs både innenfor BIM- feltet generelt og på ulike programvarer. For det andre kan det være aktuelt å «outsource» en del kurs som tradisjonelt er kjørt internt (intern opplæring). For det tredje vil en del små og mellomstore bedrifter ha behov for full opplæring. Dette kan gjøres i samarbeide med Rådgivende ingeniørers forening (RIF) Entreprenørene Tilbud levert på bakgrunn av modell (Pris/kalkyle) Innkjøp av varer via e-handel Håndtere endringsmeldinger og justeringer i løpet av byggeprosessen Overta bygge-bim og berike modellen med produktspesifikk informasjon fra bygge-bim til FDV- BIM. Generere framdriftsplaner (4D-modeller) Georeferering Tanker om strukturering og organisering av kunnskapsformidlingen Individrettede BIM-teknikerlinjer Som nevnt tidligere er skal BIM-modellen følge bygget i alle faser, og det vil etter hvert være behov for en rekke fordypninger og spesialiseringer innenfor BIM teknikerutdanningen. I dag er det Konstruksjon (arkitektur og konstruksjon av bygg) og Installasjon (rør, ventilasjon og elektro). I kartleggingen har det kommet fram tre fordypningsområder som kan danne grunnlag for nye BIM-teknikerlinjer BIM-koordinator En av de store utfordringene er manglende standarder som sikrer en sømløs gjennomgående bruk av BIMmodellen. BIM-koordinatoren skal være byggherrens «controller». Han skal være sentral sammen med byggherren i etablering av skisse-bim og BIM-manual. I tillegg skal ha se til at BIM-modellene utformes i henhold til manualen og sikre at den informasjonen aktørene trenger er tilgjengelig til rett tid BIM-tekniker Energi Det er økende etterspørsel etter energiberegninger av bygg. Myndighetene krever energiklassifisering av nye bygg, samtidig som energikostnadene og energiøkonomisering får et stadig større fokus. Energiberegninger med BIM-modeller er en egen spesialisering. Med energimiljøet i Halden har Østfold særlig gode forutsetninger for å etablere et slikt tilbud BIM-tekniker Forvaltning, Drift og Vedlikehold (FDV) Forvaltning, drift og vedlikeholds-bim kommer etter hvert som BIM-modellene blir tilrettelagt for å anrike de med dokumentasjon. Det er innført offentlige krav til dokumentasjon som entreprenørene må følge, og selv om det tar tid for å få på plass gode dokumentasjonssystem er det et felt som kommer til å få økt fokus framover Konkurrenter og eksisterende utdanningstilbud I følge våre oversikter finnes det i dag to fagskoler i Norge som har NOKUT-godkjente BIM tilbud Oslo Fagskole med Konstruksjon og Installasjon og Østfold fagskole med Konstruksjon. I tillegg har Kongsberg, Gjøvik og Troms fagskole søkt om godkjenning av BIM-teknikkerutdanning. Ved å satse på Energi, koordinator eller FDV vil Østfold fagskole etablere unike linjer som har en etterspørsel ikke bare i Østfold, men nasjonalt.

22 Sluttrapport - kartlegging av kompetansebehov 139/2012, v8. Side 22 av Fag- og bedriftsrettede kurs Det eksisterer ingen strukturert utdanningstilbud som er bedriftsrettet og som har som mål å gjøre bedriftene i stand til å møte byggherrenes og samarbeidspartenes krav til BIM-kompetanse. Her må det bygges opp et kursprogram der alla fagene får en felles plattform, med fordypning i de enkelte fags spesialområder eks., rør, elektro, ventilasjon. Et slikt kursprogram må bygge på buildingsmart guidens rollebeskrivelse med kompetansekrav og kompetanseplan Fulltid eller deltidsstudie? Fra næringen er det et entydig ønske om at det bør etableres deltidsstudier. Det gir bedriftene muligheter til å sende sentrale medarbeidere på kurs, uten at de forsvinner helt ut av bedriften. Det gir muligheter for bedriften å nyttiggjøre seg av kompetansen umiddelbart, og dette kan være et internt tiltak for å bygge bedriftens kompetanse. Antatt jobbområder for heltidsstudie rettet hovedsakelig mot elever (BT Oslo) kontra deltidsstudie med større andel fra næringslivet, samt fokus på energi/miljø og BIMkoordinatorrollen (BT Østfold) Skjerpede krav fra det offentlige Det offentlige ønsker billigere og bedre bygninger og ønsker å utvikle sin bestillerkompetanse og bli mere krevende byggherrer. Det betyr at de vil stille krav til BIM-kompetanse hos sine leverandører og krav til effektivisering av byggeprosessen. Byggemeldingen (St.m. nr ) varsler bl.a. om innføring av Byggnett som et Altinn-lignende system for byggesaker. Statsråd Navarsete har uttalt at elektronisk innmelding av byggesaker skal skje via Byggnett fra Direktoratet for byggkvalitet arbeider med kravspek for systemet Nye roller Innføring av BIM medfører endringer av arbeidsprosesser som involverer flere fag, roller og faser. Vi tror at en BIM Koordinator blir stadig viktigere for å sørge for at bedriften har nødvendig BIM-relatert kompetanse og verktøy å utnytte potensielle gevinster i BIM at BIM-manualen blir opprettet, fulgt og oppdatert elektronisk byggesaksbehandling via det framtidige Byggnett

23 Sluttrapport - kartlegging av kompetansebehov 139/2012, v8. Side 23 av Vedlegg 10.1 Vedlegg A: buildingsmart Norge og bsn Kompetanseplan Om buildingsmart BuildingSMART er en organisasjon som arbeider for å fremme bruk av 3D-modeller innenfor byggsektoren. Organisasjonen arbeider ikke bare med å øke kompetansen på 3D modeller. De er en del av det internasjonale buildingsmart nettverket som arbeider med å fremme bruk av felles åpne standarder. I tillegg arbeider organisasjonen, som en følge av introduksjon av IKT-teknologi i alle byggets faser, med å tilpasse prosjekterings-, bygge- og drifts- og vedlikeholdsprosessene til den nye teknologien. Målet og forventningene er 25 % til 35 % effektiviseringsgevinst. Næringen er preget av dårlig produktivitetsutvikling og lav innovasjonstakt. Å dra ut den forventede effektiviseringsgevinsten vil bli en krevende prosess, spesielt for byggherrene som får et hovedansvar i å realisere effektiviseringsgevinsten. Introduksjonen av BIM fører og til en omfordeling av makt og verdiskapning mellom aktørene i byggeprosessen. BIM krever mere tid til prosjektering, dvs. etablering og vedlikehold av en 3D modell. Dette krever mer tid til rådgiverne enn tradisjonell 2D prosjektering. Forventningene er at «merutgiftene» til prosjektering skal gi en avkastning ved at byggeprosessen blir mere effektiv og billigere. Det betyr at det er byggherrene og rådgiverne som i hovedsak nyter godt av entreprenørenes effektiviseringsgevinst rådgiverne i form av økt oppdragsmengde, byggherren i form av totalt billigere bygg. Introduksjon av BIM vil bli spesielt krevende for entreprenørene. BuildingSMART har delt opp byggeprosessen i fem roller, byggherre/prosjektleder, prosjektgruppeleder (PGL), rådgivere (ingeniører og arkitekter), entreprenører, forvaltere og brukere. I vår undersøkelse har vi spesielt fokusert på byggherre, rådgivere (inkludert prosjektgruppeleder) og entreprenører. Det er i utgangspunktet buildingsmart sin rolledefinering og krav til kompetanse som ligger til grunn for de vurderinger som er gjort bsn Kompetanseplan, ver. 1 Strukturen for BIM-relatert kompetanse er basert på buildingsmart Norge (bsn) sin kompetanseplan med følgende fag-elementer: Kompetanseplanen har navngitt 37 læringsmoduler og 128 læringsdelmål kategorisert i Basis og Bruker (tiltakshaver, Rådgiver og Entreprenør). Arbeidet er utført av prof. II, Eilif Hjelseth ved UMB, på oppdrag fra buildingsmart Norge. bsn-sertifiseringen forventes å komme i gang i løpet av 2013 og og vil dokumentere en helt grunnleggende forståelse for basis- og brukerkunnskapene innen bsn. Anslått kurstid er 1-2 dager for hver av de 4 elementene (basis, tiltakshaver, rådgiver og entreprenør). Vi har brukt denne kompetanseplanen som referansemodell i dette prosjektet Sertifisering bsn-sertifisering er planlagt som en grunnleggende verifisering av følgende kompetansemoduler: bsn Basis: 5 tema og til sammen 37 læringsmoduler og ca. 100 læringsdelmål. 1. BIM prosjekter 2. Perspektiver og sammenhenger 3. Måling av lønnsomhet 4. buildingsmart; organisering og standarder 5. Overgang til rollespesifikke moduler bsn Bruker (3 målgrupper) 1. Tiltakshaver (bestiller) 2. Rådgiver (planlegger) 3. Entreprenør (utfører) Nødvendig kursing for å kunne bli sertifisert er ca. 2 dager for hver av de 4 elementene.

24 Sluttrapport - kartlegging av kompetansebehov 139/2012, v8. Side 24 av Revisjon av bsn kompetanseplan Vårt forslag er å tilføre en ny rolle kalt BIM-koordinator til denne bs guiden. Denne rollen kan kombineres med PGL-rollen (prosjektgruppeleder) eller opprettes som en egen definert rolle. Prosjektet har diskutert med utdanningskoordinator for bsn, Eilif Hjelseth, å forenkle strukturen, antall læringsdelmål, samt å legge inn forvaltning (FDV) og koordinatorrollen. Foreløpig revisjon av bsn Kompetanseplan ser da slik ut:

25 Sluttrapport - kartlegging av kompetansebehov 139/2012, v8. Side 25 av BIM guide Modellen beskriver roller og faser i byggeprosjekter og er benyttet i prosjektet som referansemodell

26 Sluttrapport - kartlegging av kompetansebehov 139/2012, v8. Side 26 av Vedlegg B: Foreslåtte hovedaktiviteter i BIM Verdinettverk - forprosjekt BIM Verdinettverk - bedrift Målsettingen med BIM Verdinettverk er å skape mer bedre og rimeligere bygg og byggeprosesser samt øke omsetning og lønnsomhet for leverandørene. Dette gjøres ved å samle 8-10 bedrifter og organisasjoner fra alle fag for å lære praktisk, digital samhandling i alle fag, faser og prosesser. Kunnskapsbyggingen rundt BIM skjer best i nettverk hvor nye, digitale samhandlingsprosesser presenteres, diskuteres og brukes internt og mot kunder, leverandører og partnere. BIM Center har, med støtte fra Innovasjon Norge Østfold, gjennomført et forstudie som har resultert i et grunnlag for et for- og hovedprosjekt kalt BIM Verdinettverk Østfold. Prosjektet har som mål å gi et verdiskapende kompetanseløft over de neste 2-3 årene for leverandørbedrifter og bestillere. Delfinansiering for bedriftene søkes Innovasjon Norge under bedriftsnettverksprogrammet For- og hovedprosjekt Modell for forprosjekt over 4-6 mndr. Modellen diskuteres med potensielle deltakere på første møte.