Kristoffer Myhre Nesbak Kristian Alexander Halvorsen Patrick Færden Giørtz Magnus Ringen Mads Hotvedt Borg

Transkript

1 Multippel sklerose og sosiale medier En hovedprosjektoppgave for Høgskolen i Oslo av Kristoffer Myhre Nesbak Kristian Alexander Halvorsen Patrick Færden Giørtz Magnus Ringen Mads Hotvedt Borg

2 PROSJEKT NR TILGJENGELIGHET Åpen Studieprogram: Anvendt datateknologi Postadresse: Postboks 4 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Holbergs plass, Oslo Telefon: Telefaks: HOVEDPROSJEKT HOVEDPROSJEKTETS TITTEL DATO 30. mai 2011 Multippel Sklerose (MS) og sosiale medier. ANTALL SIDER / BILAG 85 PROSJEKTDELTAGERE INTERN VEILEDER Kristoffer Myhre Nesbak (s135640) Alfred Bratterud Magnus Ringen (s155522) Kristian Halvorsen (s158093) Patrick Giørtz (s155514) Mads Hotvedt Borg (s155510) OPPDRAGSGIVER KONTAKTPERSON MediaLT Magne Lunde <

3 SAMMENDRAG Oppgaven går ut på å kartlegge problemer som personer med MS har ved bruk av sosiale medier. Hovedfokuset ligger på bruken av Facebook ettersom dette er det mest brukte sosiale mediet i Norge. Vi har samlet opplysninger om bruk av sosiale medier og generell PC-bruk for personer med MS ved hjelp av en spørreundersøkelse, brukertester og intervju. Vi har kommet i kontakt med disse personene gjennom lokalforeningene til MS-forbundet som igjen har sendt ut spørreundersøkelsen vår til sine brukere. I tillegg har vi også gått gjennom en Facebook-gruppe ved navnet MS-venner hvor brukere med MS deler erfaringer og synspunkter rundt sykdommen. På slutten av spørreundersøkelsen kunne man fylle ut litt kontaktinfo for oppfølgingsspørsmål og dermed være med i trekningen av totalt 50 Flax-lodd, der fem personer ville vinne 10 lodd hver. Disse hadde vi dermed mulighet til å kontakte i ettertid for flere spørsmål og oppfølgning. Vi hadde også tenkt å ta kontakt med disse for å høre om de kunne være med på en brukertest. I tillegg har vi brukt en del tid på å lese om sykdommen og sette oss inn i tidligere arbeid og undersøkelser som er gjort innenfor samme tema. MS-Forbundet hadde blant annet utført en undersøkelse som gikk på noe av det samme. Denne fikk vi tilsendt så vi kunne se på den i forbindelse med oppgaven. Spørreundersøkelsen ble analysert sammen med brukertesten og intervjuene vi utførte i etterkant av disse testene. Dette gjorde vi for å komme frem til feil og mangler ved Facebook samt kartlegge hvilke funksjoner som blir benyttet og hvorfor. Vi tok også med grunnen til at personene i testen brukte eller ikke brukte sosiale medier. Vi ønsket også å se på brukermønstre blant de med MS og i tillegg prøve å se sammenhenger rundt de som ikke bruker sosiale medier. Vi har kommet frem til at Facebook ikke er en veldig problematisk nettside å bruke for personer med MS. Det er få og enkle grep som kan forbedre de tingene vi fant. Vi har også kommet fram til at det ikke ser ut som personer med MS bruker sosiale medier noe mindre enn folk ellers, derimot virker det som de er mer aktive enn folk generelt. TRE STIKKORD MS Sosiale medier Utfordringer

4 Forord Dette er en hovedprosjektoppgave skrevet av fem studenter på Anvendt Datateknologi ved Høgskolen i Oslo. Oppgaven omhandler utfordringer til personer som har MS (Multippel Sklerose) i forbindelse med bruk av IT og internett, samt spesifikt deres bruk av sosiale medier. Vi ønsker å kunne avdekke hvilke eventuelle problemer og utfordringer denne gruppen har ved bruk av sosiale medier og om det er noen som faller utenfor bruken av sosiale medier på grunn av sin diagnose. Videre vil vi se på eventuelle årsaker til dette og om det er noen endringer eller løsninger vi kan komme fram til. Vår oppdragsgiver for dette prosjektet er MediaLT. Dette er en liten bedrift som arbeider for å gjøre begrensninger til muligheter og har hovedfokus på innovasjon, universell utforming, kurs og opplæring. De ønsker at alle skal få bruke nye produkter og tjenester uavhengig av om man har ulike funksjonshemninger eller andre utfordringer. Oppgaven er skrevet i samarbeid med MediaLT og går inn i deres Nettborger-prosjekt, som omhandler utfordringene rundt universell utforming av sosiale medier. Hovedmålet for dette prosjektet er: "utvikle en løsning som demonstrerer hvordan sosiale medier kan brukes for å fremme samfunnsdeltakelse for alle" (MediaLT. Sammendrag (Nettborger)). Vi kom i kontakt med MediaLT gjennom Høgskolen i Oslo og de forskjellige forslagene til oppgaver som skolen la ut. Denne oppgaven fanget vår oppmerksomhet ganske tidlig og vi syns den virket interessant. Vi har hatt flere møter med vår oppdragsgiver underveis og fått god tilbakemelding og oppfølging underveis. De har hatt mye nyttig input å komme med og har vært til god hjelp i vårt arbeid. Vår veileder, Alfred Bratterud, har også vært til god hjelp for oss underveis. Vi har stort sett hatt ukentlige veiledermøter og dermed fått jevnlig oppfølging og tilbakemeldinger. Med fokus på ukentlige mål har vi stort sett hatt jevn progresjon i arbeidet vårt. I tillegg har vi hatt en god dialog med flere MS-foreninger underveis som har hjulpet oss både med å komme i kontakt med personer til spørreundersøkelse og i tillegg kommet med nyttige tilbakemeldinger til oss. Vi vil også takke ProntoTV for lån av møterom og kaffemaskin, dette har vært til god hjelp ettersom det til tider er svært vanskelig å få møterom på skolen. Tre av oss på gruppen jobber i ProntoTV ved siden av skolen og det er på den måten vi har fått lov til å låne lokaler der. Alle bilder har fått en forklarende titteltekst samt en alternativ tekst som kommer opp når man tar musen over bildet eller ved bruk av opplesningsprogrammer. Dette er fordi vår oppdragsgiver er blind og det vil da være gunstig å forklare hva som vises på bildene.

5 Sammendrag Oppgaven går ut på å kartlegge problemer som personer med MS har ved bruk av sosiale medier. Hovedfokuset ligger på bruken av Facebook ettersom dette er det mest brukte sosiale mediet i Norge. Vi har samlet opplysninger om bruk av sosiale medier og generell PC-bruk for personer med MS ved hjelp av en spørreundersøkelse, brukertester og intervju. Vi har kommet i kontakt med disse personene gjennom lokalforeningene til MS-forbundet som igjen har sendt ut spørreundersøkelsen vår til sine brukere. I tillegg har vi også gått gjennom en Facebook-gruppe ved navnet MS-venner hvor brukere med MS deler erfaringer og synspunkter rundt sykdommen. På slutten av spørreundersøkelsen kunne man fylle ut litt kontaktinfo for oppfølgingsspørsmål og dermed være med i trekningen av totalt 50 Flax-lodd, der fem personer ville vinne 10 lodd hver. Disse hadde vi dermed mulighet til å kontakte i ettertid for flere spørsmål og oppfølgning. Vi hadde også tenkt å ta kontakt med disse for å høre om de kunne være med på en brukertest. I tillegg har vi brukt en del tid på å lese om sykdommen og sette oss inn i tidligere arbeid og undersøkelser som er gjort innenfor samme tema. MS-Forbundet hadde blant annet utført en undersøkelse som gikk på noe av det samme. Denne fikk vi tilsendt så vi kunne se på den i forbindelse med oppgaven. Spørreundersøkelsen ble analysert sammen med brukertesten og intervjuene vi utførte i etterkant av disse testene. Dette gjorde vi for å komme frem til feil og mangler ved Facebook samt kartlegge hvilke funksjoner som blir benyttet og hvorfor. Vi tok også med grunnen til at personene i testen brukte eller ikke brukte sosiale medier. Vi ønsket også å se på brukermønstre blant de med MS og i tillegg prøve å se sammenhenger rundt de som ikke bruker sosiale medier. Vi har kommet frem til at Facebook ikke er en veldig problematisk nettside å bruke for personer med MS. Det er få og enkle grep som kan forbedre de tingene vi fant. Vi har også kommet fram til at det ikke ser ut som personer med MS bruker sosiale medier noe mindre enn folk ellers, derimot virker det som de er mer aktive enn folk generelt.

6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Om oss Om Multippel Sklerose Symptomer på MS Hvem blir rammet av MS? Behandling Hjelpemidler og tilrettelegging MS og bruk av PC Forskning MediaLT Nettborger Bakgrunn for prosjektet Framgangsmåte / Planlegging og metode Planlegging Research Databehandling Sensitive data Spørreundersøkelse Om undersøkelsen for personer med MS Brukertest og intervju For intervju Brukertest Utførelse Etterintervju Resultater fra spørreundersøkelsen Grafer Diskusjon Sammenheng mellom alder og vanskelighetsgrad ved bruk av sosiale medier Sammenheng mellom antall år siden stilt diagnose og vanskeligheter ved bruk av sosiale medier Sammenheng mellom alder og vanskeligheter med å svare på nettbaserte undersøkelser Sammenheng mellom alder og om man bruker sosiale medier Bruk av sosiale medier for forskjellige aldersgrupper... 54

7 5.6 Brukertest og intervju Hvis du kunne endret noe på de sosiale mediene du bruker, hva ville dette vært og hvorfor? Hvorfor bruker du sosiale medier? Hvis du bruker hjelpemidler for å benytte deg av pc pr dags dato, hva bruker du? Uparret T-test Konklusjon Ting vi kunne gjort annerledes Videre arbeid Referanser Kilder Generelle kilder Vedlegg Prosessdokumentasjon Prosjektskisse Forprosjektrapport Brukertest og intervju - resultater Forintervju Brukertest Utførelse Etterintervju Brukertest og intervju 2 resultater Forintervju Brukertest Utførelse Etterintervju... 76

8 Kapittel 1 Innledning

9 1 Innledning Dette er et prosjekt som går ut på å kartlegge problemer som kan oppstå for brukere av sosiale medier som lider av MS. I første omgang kartla vi antall personer med MS og aldersgrupper. Med denne informasjonen laget vi problemstillingen vår som omhandler problemer for personer med MS ved bruk av sosiale medier i alderen 18-60år, uavhengig av kjønn, geografi og utdanningsnivå. 1.1 Om oss Kristoffer Myhre Nesbak Kristoffer er 25 år gammel, er født og oppvokst på Nordstrand i Oslo og bor nå i en leilighet i Kværnerbyen i Oslo. Han går tredje året på anvendt datateknologi og jobber ved siden av studiene som technical support engineer hos ProntoTV. Til høsten begynner han på masterstudiet om nettverk- og systemadministrasjon, som er et samarbeid mellom Høgskolen i Oslo og Universitetet i Oslo. Han har tidligere i år tatt første nivå av sertifiseringene til Cisco (CCNA) og har etter hvert tenkt å fortsette denne med videre sertifisering innenfor dette området. På fritiden er han aktiv som både jeger og fisker og bruker mye tid på venner, familie og gaming utenom jobb og skole Magnus Ringen Magnus bor i Oslo og er 26 år gammel. Han jobber som ekspeditør på Vinmonopolet, technical support engineer i ProntoTV og med bilimport i japanesecars.no. Ved siden av dette så studerer han anvendt data ved Høgskolen i Oslo på tredje året. Han driver mye med bil og motor, pistolskyting og er også en ivrig gamer på fritiden. Han skal begynne å jobbe fulltid i ProntoTV ved siden av bilimporten. Magnus har gått på samme skole som Kristoffer siden ungdomsskolen, ellers har han vært korporal i HMKG (Hans Majestets Kongens Garde) under verneplikten Mads Hotvedt Borg Mads er oppvokst i Sandefjord, men flyttet til Oslo når han ble 18 år. Han har i dag blitt 22 år, og ved siden av sisteårsstudiet på Anvendt Datateknologi, arbeider han som driftsmedarbeider ved Aller Internett. Utenom jobb og skole er det foto som er hobby. Han har i tillegg begynt å arbeide opp imot en MCSA-Sertifisering i jobbsammenheng Kristian Alexander Halvorsen Kristian er 24 år gammel og kommer fra Oslo. Han jobber deltid som skiftleder på Rema 1000 og som IKT-Ansvarlig på Maridalen Skole, ved siden av dette studerer han Anvendt Datateknologi på Høgskolen i Oslo. Etter endte studier begynner han som Supporttekniker i Intility AS. Av fritidsinteresser er det mest bil, venner, gaming og noen vinteraktiviteter som opptar han. 1

10 1.1.5 Patrick Færden Giørtz Patrick er oppvokst på Stabekk i Bærum, men bort nå i Oslo. Han er 24 år gammel og har en deltidsstilling hos ProntoTV med teknisk support. Tidligere har han jobbet med support på forsvarets IKT-plattform. Han studerer i likhet med resten av gruppen Anvendt Datateknologi på siste året ved Høgskolen i Oslo. Patrick er veldig glad i fotball (både engelsk, norsk og italiensk) og de fleste musikksjangere. Etter skolen skal han jobbe ett år for så å seile rundt i Europa. Senere blir det en Master. 1.2 Om Multippel Sklerose Figur 1 - MS Multippel Sklerose betyr mange arr og blir heretter referert til som MS. Det er en autoimmun sykdom som påvirker nervesystemet, nærmere bestemt hjernen og ryggmargen. Dette fører til at immunforsvaret angriper et fettlag, kalt myelinet, som ligger rundt nervetrådene og fører til at nervene får svekket sin signalstyrke og musklene får dermed ikke de beskjedene de skal ha. Sykdommen er kronisk, noe som betyr at den per dags dato ikke kan helbredes. (Kilde: Multippel Sklerose (MS), 2008) Symptomer på MS Nedsatt balanse. Muskelspasmer. Nummenhet og nedsatt følelse i deler eller hele kroppen. Vanskelighet med å bevege armer og ben. Vanskelighet med å gå, noen kan havne i rullestol. Dårligere koordinasjon og finmotorikk. Nedsatt styrke i armer eller ben. Synsforstyrrelser, tåkesyn, flimmer, dobbeltsyn. Nedsatt arbeidsevne. Tretthet og konsentrasjonsvansker. Blæreproblemer og vannlatingsproblemer. Mage- og tarmproblemer. Nedsatt seksualfunksjon. Smerter. Psykiske problemer relatert til sykdommen. (Kilde: Apotek 1, Multippel Sklerose) 2

11 Symptomene kan variere veldig fra pasient til pasient. Mange tror at MS er en dødelig sykdom, men dette er nok ikke helt riktig som man kan se av dette sitatet av Nevrolog og seksjonsoverlege Antonie Giæver Beiske: - VI KAN IKKE SI AT MS ER EN LIVSTRUENDE SYKDOM. EN PERSON MED MS HAR RIKTIGNOK NOE FORKORTET LEVETID SAMMENLIGNET MED BEFOLKNINGEN FORØVRIG. NÅR TIDLIG DØD HOS MS PASIENTER INNTREFFER, HENGER DET OFTE SAMMEN MED KOMPLIKASJONER SOM LUNGEBETENNELSE ELLER ANDRE INFEKSJONER. (Kilde: Sinnets Helse, Multippel Sklerose) MS er dermed ikke en sykdom man dør direkte av, men noe man dør med. Omtrent to tredjedeler av MS-pasienter kan fortsette i arbeidet sitt, men disse kan ha behov for diverse hjelpemidler. MS er heller ikke smittsomt Hvor mange er rammet av MS? I USA er det estimert at mellom og lider av MS, det er stor variasjon mellom de ulike kildene. På verdensbasis regner man med at omlag 2,5 millioner mennesker lever med sykdommen i en eller annen grad. I Norge antar man at omtrent 7500 personer lever med MS. I Oslo var det omlag 800 i Hvert år registreres det mellom 250 og 300 nye tilfeller av MS i Norge. Disse tallene er kun estimater på grunn av at MS kan være vanskelig å diagnostisere. Dette er fordi man kan ha sykdommen uten noen form for symptomer og derfor ikke være klar over sin sykdom. (Kilde: Who gets MS?) Hvem blir rammet av MS? I prinsippet kan alle rammes av MS, men statistikk viser at det er desidert flest kvinner som blir rammet av denne sykdommen. Over dobbelt så mange kvinner som menn får MS. Sykdommen starter som oftest i alderen fra 20 til 40 år, men den kan også ramme barn og eldre. I Norge er det kun 15 tilfeller av MS hos de under 16 år. MS forekommer oftest i Skandinavia og Nord-Amerika. Det viser seg også at de som lider av MS i Nord-Amerika har slekt med opphav fra skandinaviske områder. Generelt sett er hyppigheten av MS større for de som lever nord for ekvator, og sjansen er mindre for de som bor rundt ekvator. Forskere jobber derfor med sammenhengen mellom sollys og MS. En teori er at vitamin d kan være en forebyggende faktor, men man finner likevel MS i nesten alle folkegrupper rundt om i verden. Det er også ting som tyder på at en virusinfeksjon kan være med på å sette i gang sykdomsprosessen, men man vet ikke hva slags virus det er, eller hvordan dette skjer 1 av 750 personer får MS, men er du i nær familie med en som har MS (søster, bror, mor, far), øker dette tallet til 1 av 40. Ut ifra disse tallene kan det virke som MS er arvelig og at det dermed er genetisk. Dersom en av to eneggete tvillinger får MS, er det en 25 % sjanse for at den andre får det også. Det betyr at det også er andre faktorer enn gener som spiller en rolle. 3

12 Det diagnostiseres flere folk med MS nå enn tidligere, men dette behøver ikke bety at det er flere mennesker i verden som får MS. Grunnen er nok heller at man har større kjennskap til sykdommen nå enn før og dermed lettere kan gi diagnosen. (Kilde: Vil finne årsaken til multippel sklerose (MS), 2009) & (Kilde: 40 års MS-forskning i Oslo - hvor står vi?, 2006) Typer MS Det finnes flere typer av MS, og det er veldig varierende hvilke symptomer man har. MS er hovedsakelig delt inn i tre grupper: Relapserende-remitterende MS Figur 2 - Utviklingen for Relapserende-remitterende MS Denne varianten av MS kommer i perioder som gjerne blir kalt anfall. Mellom anfallene kan pasienten være tilsynelatende helt frisk og fungere normalt i hverdagen. Anfallene kan vare i alt fra én dag til måneder og det kan gå måneder eller år mellom anfallene. Som man kan se av grafen så er gjerne sykdomsforløpet slik at det forverres over tid, med stadig kraftigere anfall. Sekundær progressiv MS Figur 3 - Utviklingen for Sekundær progressiv MS Denne typen av MS kommer etter at pasienten har hatt relapserende-remitterende MS. Herifra øker symptomene gradvis og kronisk hos pasienten. 4

13 Primær progressiv MS Figur 4 - Utviklingen for Primær progressiv MS I denne typen av MS starter sykdomsforløpet med gradvis forverringer uten bedringer i mellomtiden og får etter hvert samme utvikling som sekundær progressiv MS. Man kan ut i fra dette se at sekundær-progressiv MS og primær-progressiv MS er i prinsippet det samme, bare med forskjellig fortid. (Grafene er hentet fra: Tidsskrift for Den norske legeforening) Behandling Det finnes som sagt per i dag ingen helbedring for denne sykdommen, men det har kommet mange medisiner for å senke symptomer og for å bremse utviklingen. Primært er behandlingen delt opp I to typer. Den ene formen fokuserer på å behandle symptomene og den andre på å behandle selve sykdommen. Behandlingen av symptomene varierer veldig. Mot mageproblemer kan man bruke medisiner som for eksempel avføringsmiddel. Mot spasmer kan man bruke Baklofen i tablettform (dette reduserer spenninger og spastisiteten). Mot nedsatt seksualfunksjon kan menn bruke viagra. Man kan også få behandling av fysioterapeuter og kiropraktorer. Veldig mange sliter også med psykiske problemer, så her kan psykolog og lykkepiller være en løsning. Styrketrening har vist seg å gi gode resultater for MS-pasienter. Dette har i tillegg til økt styrke også ført til at nervesystemet blir flinkere til å sende signaler til musklene. (Kilde: Styrketrening gull verdt for MS-pasienter, 2010). Behandlingen av selve sykdommen kan gjøres med betainterferoner som beskytter nervene mot skade. Denne metoden helbreder ikke sykdommen, men bremser den ned og hjelper også på symptomene som MS gir (Kilde: MS-portalen, behandlingsformer for MS). Mange bruker også det ulovlige dopet cannabis / hasj mot symptomene. Flere av pasientene dette har blitt testet på hevder de får mindre muskelspasmer og mye mindre smerter, og kan på grunn av dette fungere bedre i hverdagen. Legalisering av dette stoffet på resept har derfor mye av sitt opphav fra parkinsons- og MS-pasienter som mener har en god effekt. (Kilde: Hanf-Therapie: Cannabis hilft Patienten mit Multipler Sklerose, 2009) & (Kilde: Cannabis kan ha positiv effekt på MS, 2005). Det kommer stadig fram ny informasjon og forskning rundt MS og så sent som i 2011 har man funnet signalstoffet som trigger en MS-lignende sykdom hos mus. Dette har man også funnet kuren for. Det har i tillegg kommet tabletter for å bedre gangen til MS-pasienter og disse vil bli godkjente i Europa i løpet av (Kilde: Forskere fant signalstoffet som trigger MS, 29/4 MS-forbundet, Olav Førde og Gangpillen nærmer seg godkjenning, 23/5 MS-forbundet, Olav Førde). 5

14 1.2.6 Hjelpemidler og tilrettelegging Mange MS-pasienter vil på et tidspunkt få behov for bruk av hjelpemidler i hverdagen, men dette avhenger igjen av hva slags symptomer pasienten har. Blant annet kan ergoterapeuter hjelpe den enkelte med å tilpasse omgivelsene slik at hverdagen går lettere. Det finnes sakser, støtter, verktøy, stokker, rullestoler og mye mer som er tilpasset de forskjellige symptomene en MS-pasient kan ha. Det finnes veldig mye informasjon rundt dette på nettet, der man kan finne alt fra tips angående trening og medisinering til tilrettelegging og hjelpemidler som kan brukes. Figur 5 - Fra MS-portalen, siden er nå nede. Bildet viser hvordan MS kan oppleves ved lesing av tekst MS og bruk av PC Ut ifra det vi nå vet om MS kan vi se at det kan oppstå en del problemer med PC-bruk. Når man bruker en PC handler det om input (tastatur, mus) og output (skjerm), og begge disse kan påvirkes av sykdommen. Har man dårlig motorikk grunnet feilsignaler ut til musklene blir det vanskelig å treffe de små tastene på tastaturet og det blir i tillegg vanskelig å flytte musen nøyaktig rundt på skjermen. Det er heller ikke lett å lese eller se detaljer dersom synet svikter ved for eksempel tåkesyn eller flimmer. Det vil være veldig ulike utfordringer for hver enkelt person med diagnosen MS og spesielt vanskelig vil det nok bli for de som har flere symptomer innen syn og motorikk. 6

15 Vi ser igjen at en del personer med MS får problemer ved bruk av for eksempel Facebook og andre sosiale medier. Her er det mange knapper som brukes hyppig, i tillegg bruker man tastaturet til å skrive på wall eller meldinger til hverandre. Det blir også interessant å se forskjellene mellom generell PC-bruk og sosiale medier, samt å se resultatene for spørreundersøkelsen og brukertestene Forskning Det forskes mye på MS og nye medisiner utvikles stadig. Man vet også mye om symptomer og hvordan behandle disse. Vi vet også hva sykdommen gjør med nervesystemet, men ikke hvorfor noen blir rammet av MS og andre slipper unna. Forskere jobber hardt med å finne ut hvordan MS angriper nervesystemet og om den kan finnes en kur for dette. 1.3 MediaLT Figur 6 - Logoen til MediaLT Figur 7 - Magne og Morten fra MediaLT MediaLT er et IT-firma som jobber med universell utforming. Dette dreier seg om å tilrettelegge IKTløsninger til personer som har en eller annen form for funksjonshemning. L-en står for Lunde og T-en for Tollefsen og det var disse to som startet firmaet da det ble etablert i Både Lunde og Tollefsen er blinde, så de har god erfaring med utforming og tilrettelegging for synshemmede. Det er som tidligere nevnt disse som var oppdragsgiveren vår i dette prosjektet. Firmaet har tidligere jobbet med en rekke prosjekter og vår oppgave inngår i deres nettborgerprosjekt. Her er et sammendrag av prosjektet hentet fra MediaLT sine nettsider Nettborger Prosjektnummer (NFR): /i40 Mange virksomheter benytter sosiale medier som kommunikasjonsstrategi. I Nettborger-prosjektet fokuserer vi på hvordan denne typen teknologi kan utformes på en universell måte. Hovedmålet i prosjektet er: "Utvikle en løsning som demonstrerer hvordan sosiale medier kan brukes for å fremme samfunnsdeltakelse for alle". Fire milepæler er satt opp i prosjektet, og tre av disse sammenfatter i stor grad FoU-utfordringene: 7

16 1. Identifisere sentrale tilgjengelighetsutfordringer med brukergrensesnitt i sosiale medier: Vi vet at utfordringene er betydelige blant annet knyttet til bruk av datatekniske hjelpemidler i forhold til sosiale medier og andre rike applikasjoner. Hvilke utfordringer som eksisterer og hvordan disse skal løses, finnes det begrenset med kunnskap om. Brukerkontakt, standardiseringsarbeid, brukersentrert design mm. vil være virkemidler for å identifisere problemer, men også for å finne innovative løsninger. 2. Utvikle metoder for å sikre universell utforming i sosiale medier: Kunnskapen om universell utforming og teknologiutvikling har begrensninger. I prosjektet skal eksisterende metodikk vurderes, og det skal utvikles metoder som i større grad sikrer universell utforming som prosess. 3. Utvikle, brukerteste og evaluere en demonstrator: Demonstratoren skal fungere som en pilot for både brukergrensesnitt og metodeutvikling. FoU-utfordringene vil her både være å ta høyde for menneskers ulike forutsetninger og behov, støtte for standarder i eksisterende teknologi og gjennomføring av distribuerte tester/feedback fra funksjonshemmede. Prosjektet vil være med på å utvikle ny kompetanse på et fagfelt hvor det er lite systematisert kunnskap i Norge og i verden forøvrig. Målet er at prosjektresultatene kan benyttes av virksomheter for å utnytte sosiale medier som kommunikasjonsstrategi også når de ønsker å nå alle mennesker. Dette vil kunne ha stor samfunnsmessig betydning både med hensyn til menneskers demokratiske rettigheter, muligheter for å delta i sosiale nettverk osv. (Kilde: Sammendrag (Nettborger)) 8

17 Kapittel 2 Bakgrunn 9

18 2 Bakgrunn for prosjektet Som tidligere nevnt går prosjektet vårt inn i Nettborger-prosjektet til MediaLT. Vi har gått litt vekk fra den originale oppgaveteksten ettersom MediaLT fortalte oss at den originale oppgaven de hadde lagt ut var ment som et utgangspunkt. De ga oss veldig stor frihet i hvordan vi ønsket å utforme oppgaven vår videre og vi valgte etterhvert å sette fokus på MS og sosiale medier. En av grunnene bak dette var at moren til Patrick på gruppen har MS og hun kunne derfor hjelpe oss med å komme i kontakt med andre personer med MS. Denne endringen i oppgaven ble avtalt i samarbeid med og godkjent av MediaLT og de var positive til at vi skulle jobbe mot MS siden de ikke hadde noe særlig med arbeid mot denne brukergruppen tidligere. 10

19 Kapittel 3 Framgangsmåte / Planlegging og metode 11

20 3 Framgangsmåte / Planlegging og metode 3.1 Planlegging Vi velger å bruke et Gantt-diagram, på den måten får vi oversikt over hva som må gjøres i hvilken rekkefølge, og et estimat av hvor tidkrevende dette er. Vi får også da oversikt over hvordan vi ligger an i forhold til innleveringsdatoen. Vi skal også ha en gjennomgang på starten og slutten av hver arbeidsøkt. På starten skal vi gå igjennom hva som må gjøres i dag, hvem som tar hvilke oppgaver og hvor vi møtes etter endt økt. Etter endt økt skal vi gå igjennom hva som ble gjort/ikke gjort og hva som skal tas til neste økt. På denne måten holder vi oss oppdatert fra dag til dag og kan justere arbeidsmengde fortløpende. Arbeidssted bør også planlegges da det viser seg at grupperommene på HiO ofte er opptatt. Steder vi kan jobbe er hjemme hos Kristoffer, datatorget på skolen og hos ProntoTV. Vi kommer også til å bruke kommunikasjonsverktøy som Skype og Teamspeak dersom folk ønsker å jobbe hjemmefra. Veiledermøter har vi fått opplyst om at kommer til å være klokken 10 på tirsdager. Dersom det blir avvik fra dette skal det meldes fra på mail til veileder. Veileder skal også melde fra dersom et tidspunkt ikke passer han. Under veiledermøtene hver uke satte vi opp ukesmål over hva som skulle gjøres til neste uke. Mot slutten av prosjektet skal det fra alle deltakere settes av god tid til gjennomgang og ferdigstilling av hovedoppgaven Statusrapport Forprosjekt Utforming av spørreundersøkelse Analyse av undersøkelse Presentasjon Figur 8 Fremdriftsplanen vår fremstilt som et Gantt-diagram 3.2 Research For å få et bedre utgangspunkt for å skrive denne oppgaven brukte vi tid i starten på å lese om både hvordan MS utarter seg og ikke minst hvilke tilsvarende undersøkelser som er blitt utført tidligere. Det viste seg at det var gjort mye arbeid på dette området som vi kunne hente inspirasjon fra. Blant annet så vi på tidligere prosjekter av MediaLT. Mye av det vi fant ut her har vært en del av grunnlaget for denne oppgaven og det henvises til den generelle delen av kildehenvisningene for hva vi fant. 3.3 Databehandling Vi startet med å samle alle dokumentene våre på Google Docs. Dette er en fin løsning da alle kan editere filene samtidig uten at det blir konflikt i forbindelse med lagring. Dokumentene ble også lagret på en FTP server for back-up. Etter hvert gikk vi over til å bruke en vanlig Word til fil-editering 12

21 og lagret da alle dokumentene på Dropbox. Dette gjorde vi for å få en bedre formatering på dokumentet og i tillegg kunne legge inn bilder og Excel-diagrammer underveis. Dette er vanskelig å gjøre i Google Docs ettersom det har dårlig støtte for bilder. Ved editering av Word-dokumentet ble det opprettet egne dokumenter for hvert avsnitt som igjen ble limt inn i hovedrapporten underveis i arbeidet. Dette ble gjort når gruppen var samlet for å unngå overskriving at dokumentet. Hovedrapporten lå inne i en mappe som heter Oppgaven Les Read me. Vi satt opp egne kjøreregler for denne mappen for å slippe konflikter mellom ulike versjoner. Ved åpning av dokumentet, skal det endres navn til "fornavn til den som skriver + originaltittel". Eksempel på dette er: "Mads - Hovedprosjektdokument". Ved lagring av dokumentet skal det legges til dato og klokkeslett for lagringstidspunkt. Dokumentet skal _IKKE_ overskrive det som ligger der, men heller lagres som en ny kopi. Ditt fornavn skal da fjernes fra navnet til dokumentet. Eksempel på dette er: "Hovedprosjektdokument 1905_kl2310". Kjøreregler for mappen der rapporten lå De gamle versjonene ble plassert i en mappe som heter Eldre versjoner av oppgaven. Dette gjorde vi for å ha en form for back-up her også. Dropbox har også en egen back-up løsning der kan du gå inn på nettsiden for å velge eldre versjoner av filen. Det er også mulighet for å gjenopprette slettede dokumenter. Denne løsningen har fungert godt for oss og har gitt oss mulighet til å jobbe med ulike ting parallelt. I tillegg har vi også hatt eldre versjoner av oppgaven tilgjengelig for å kunne se fremgang, endringer og også kunne finne gamle versjoner hvis vi lagrer noe feil. 3.4 Sensitive data Data som kan karakteriseres som sensitive har vi passet ekstra godt på og vi har vært svært forsiktige med at bare medlemmene i gruppen skulle ha tilgang til dette. Alt av sensitive data som kan knyttes opp mot en person har blitt fjernet fra datasettet som ligger tilgjengelig på nettsiden til prosjektet. 3.5 Spørreundersøkelse Vi valgte å starte arbeidet med en spørreundersøkelse for å få et bedre innblikk i problemstillingen som vi sto ovenfor. Denne undersøkelsen utarbeidet vi gjennom flere runder både med Morten og Magne i MediaLT og med vår veileder Alfred. Det var viktig å legge mye arbeid i undersøkelsen før vi sendte den ut ettersom vi bare hadde én mulighet på å sende den ut. Vi gikk gjennom mange runder med endringer på spørreundersøkelsen før vi var fornøyde nok til å kunne sende den ut. Blant annet var det en del diskusjon rundt hvordan vi skulle få folk til å oppgi tidsbruk på sosiale medier eller generell PC-bruk. Vi hadde først forskjellige varianter med hvor mange timer de brukte daglig, ukentlig eller månedlig, men fant etterhvert ut at det som egentlig var 13

22 interessant her ikke var nøyaktig hvor mange timer som ble brukt men heller den generelle hyppigheten. Et annet poeng var å kunne bruke den samme undersøkelsen til både personer med MS og til kontrollgruppen vår. Dette fikk vi til ved tidlig i undersøkelsen å ha spørsmål om personen hadde MS eller ikke, og ut ifra svaret på dette vil man komme videre til en separat del av undersøkelsen. Vi hadde enda en forgrening på undersøkelsen med spørsmålet om man benytter seg av sosiale medier eller ikke. På denne måten fikk vi også fanget opp de som brukte PC, men som ikke benytter seg av sosiale medier. Dette ga oss tilsammen fire forskjellige forgreninger av spørsmål utover i undersøkelsen og gjorde at vi kunne fange opp de ulike gruppene. Vi syns dette var viktig å ha med slik at vi fikk mest mulig informasjon ut av en person når vi først hadde fått dem til å svare på undersøkelsen. Ved dermed å kvalifisere for de ulike gruppene underveis i undersøkelsen, følte vi at vi fikk løst dette på en ganske god måte. 11. april fikk vi sendt ut selve undersøkelsen og det begynte å komme inn en del svar allerede samme dag. Etter at undersøkelsen hadde ligget ute i omtrent én måned valgte vi å stoppe mottak av svar siden det sluttet å komme inn nye svar og vi hadde ikke tid til å vente så mye lenger. Totalt endte vi på 284 svar på undersøkelsen, noe vi er veldig fornøyde med. Kontrollgruppen ble derimot ikke så stor som vi skulle ha ønsket, hovedsakelig på grunn av dårlig respons fra de vi selv har spredd denne ut til via Facebook. Dette var ikke helt ideelt, men er også noe som vi dessverre ikke fikk gjort så mye mer med. På det tidspunktet hvor vi avsluttet undersøkelsen måtte vi begynne å arbeide med tallene og hadde ikke tid til å vente på flere svar. 3.6 Om undersøkelsen for personer med MS Figur 9 - Introduksjon til undersøkelsen 14

23 Vi hadde først en kort innleding på undersøkelsen, med tekst om hva undersøkelsen handler om og hvem vi er. Her hadde vi også med en liten tekst om guleroten vi brukte for å motivere folk til å svare, nemlig Flax-loddene. Figur 10 - Valg av kjønn Her ønsker vi å finne ut hvilket kjønn personen er, dette for å kartlegge om det er noen vesentlige forskjeller mellom menn og kvinner. Vi vet at det i befolkningen generelt er flere kvinner enn menn som har MS og det vil bli spennende å se hvordan vår undersøkelse blir i forhold til dette. Vi kom fram til at en avkryssingsboks med mulighet for bare ett svar var mest hensiktsmessig her. Figur 11- Valg av fødselsår Vi syns det er viktig å vite alder på alle personene i undersøkelsen. Da kan vi kartlegge blant annet hva alder har å si i forhold til bruken av PC og om for eksempel eldre personer med MS har større problemer enn yngre personer med MS. Vi antar at eldre personer ikke bruker PC eller sosiale medier like mye som de yngre, noe som vi også må ta med i betraktningen. Figur 12 - Valg av postnummer Ved hjelp av postnummer finner vi hvor personen bor uten å måtte be om bynavn eller nærmere adresse. Vi kan ved hjelp av dette spørsmålet finne ut om geografien kan ha noe å si for bruk av PC eller sosiale medier. I tillegg vil vi kunne plotte postnumrene inn i et kart for å få oversikt over hvor svarene kommer fra. Vi kan også med dette finne ut som det er vesentlige forskjeller i forskjellige deler av en by eller av landet. 15

24 Figur 13 - Spørsmål om man har MS eller ikke Siden vi skal bruke denne undersøkelsen for personer både med og uten diagnosen MS er det dette svaret som vil skille mellom de to gruppene. De som svarer ja vil bli sendt til en egen del av undersøkelsen der spørsmålene er spesifisert for personer med MS. Kontrollgruppen får mye av de samme spørsmålene, bortsett fra de som er direkte relatert til sykdommen. På denne måten kan vi skille mellom og sammenligne de forskjellige gruppene. Figur 14 - Hvor vanskelig det er å svare på nettbaserte spørreundersøkelser Vi valgte å ha med dette spørsmålet for å få en pekepinn på hva personene selv synes. Tall fra 1 til 6 er i tillegg veldig målbart, noe som gjør det enkelt og jobbe med og å bruke i analysedelen. Vi tvinger i tillegg personene til å ta et valg ved å ha et likt antall valg. På slutten av undersøkelsen vil vi ha et tilsvarende spørsmål for å finne eventuell differanse. Figur 15 - Benytter du deg av sosiale medier Dette spørsmålet bruker vi til å skille mellom de som bruker og ikke bruker sosiale medier. Man får en ny side med spørsmål ut ifra hva man svarer her, den ene rettet mot bruk av sosiale medier og den andre mot hvorfor sosiale medier ikke blir brukt. I tillegg vil det være noen generelle spørsmål som begge grupper kan svare på. Ja / nei er hensiktsmessig her da brukeren kan utdype mer på neste side. Figur 16 - Hvilket år fikk du MS 16

25 Ved å vite hvor lenge man har hatt diagnosen kan man finne ut om bruken av PC eller sosiale medier er påvirket av hvor lenge man har hatt diagnosen. Ettersom det finnes mange ulike grader av MS vil det uansett bli vanskelig å konkludere med om sykdomstiden faktisk påvirker dette, men det kan likevel gi en god indikasjon. Figur 17 - Flere spørsmål om sosiale medier Her ønsker vi å finne hvilke sosiale medier som blir mest brukt, dette for å kartlegge hvilke medier det kan være hensiktsmessig å gjøre endringer på i forhold til vanskeligheter ved bruk. Figur 18 - Vanskelighet ved bruk av sosiale medier Med dette spørsmålet ønsker vi å se hvor vanskelig bruken av sosiale medier er for den enkelte bruker. Dette kan også bindes opp mot spørsmålet om generell PC-bruk for å se om de sosiale mediene er lettere eller vanskeligere å bruke i forhold. Figur 19 - Hva man bruker PC til Vi ønsker her å finne ut hvilke oppgaver PC-en brukes til. Ved hjelp av dette kan vi kartlegge bruksmønsteret og finne ut hvem som bruker hva og om de har problemer. 17

26 Figur 20 - Spesifikke problemer Dette spørsmålet mente vi ville gi brukerne en mulighet til å kunne spesifisere de tingene de selv hadde problemer med uten at de måtte velge fra ferdige kategorier som vi hadde satt opp på forhånd. Vi mente at dette vil kunne fange opp ting som vi ikke ellers ville fått med i undersøkelsen. Ethvert svar på dette spørsmålet ville kunne gi oss potensielt verdifull informasjon. Derimot er det alltid en større fare for at slike fritekstfelt ikke vil bli besvart i en undersøkelse, og som vi kommer tilbake til viser det seg at dette også var tilfellet for vår undersøkelse. Grunnen til dette er at det krever litt mer involvering å svare på fritekstfelt enn bare for eksempel å velge mellom noen alternativer eller skrive inn et årstall. Det kan også være en grunn at brukeren ikke orker å svare på spørsmålet grunnet sin sykdom. Figur 21 - Hvilke funksjoner ved Facebook som benyttes Her var vi ute etter blant annet å prøve og finne sammenhenger mellom dette spørsmålet, og andre variabler. Vi ønsket å se om det var noen spesielle trender på hvilke funksjoner som ble brukt av folk med MS, samt for eksempel om det var en sammenheng mellom dette og hvor lenge de hadde hatt diagnosen. Vi ville ut ifra dette spørsmålet kunne kartlegge hvilke funksjoner som ble mest brukt, og dermed også hvor potensiale for forbedringer kanskje var størst. 18

27 Figur 22 - Hvilken klient for Twitter fungerer best Vi ønsket å se om det var noe forskjell på hvilke klienter som ble brukt, gjerne i de samme sammenhengene som på forrige spørsmål. Hvis vi så i forhold til hvor lenge de hadde hatt diagnosen kunne vi finne ut om det var noen spesielle preferanser å spore. Vi kunne også plukket opp generelle preferanser både blant folk med og uten MS. Kanskje kunne det vise seg at en eller flere av klientene hadde løst ting på en måte som fungerte bedre for folk med denne diagnosen. Nok en gang hadde vi utfordringen med et spørsmål som bruker fritekst. Som tidligere nevnt er det også her større fare for at man ikke svarer på spørsmålet, men de svarene vi eventuelt får er ofte svært nyttige. Figur 23 - Endringer til sosiale medier Dette spørsmålet ville kunne gitt oss veldig nyttig informasjon direkte knyttet til problemstillingen vår. Fritekst blir brukt her også, men vi ønsket å gi folk muligheten til å kunne gi oss konkrete forslag på forbedringer. Ved å oppfordre folk til å skrive begrunnelse for forslagene de kom med, håpet vi å kunne få litt bedre innsikt i de utfordringene de forskjellige kan ha. 19

28 Figur 24 - Hvorfor bruker du sosiale medier Mange av svarene på dette spørsmålet ville være ting vi selv var klar over og visste fra før. Vi håper likevel å kunne få med enda flere ting som vi ikke selv hadde tenkt på. Man har gjerne sine egne grunner for å benytte seg av sosiale medier, og vi ønsket å se om det var noe forskjell på dette for folk med og uten MS. Ved å kartlegge bakgrunnen for at folk bruker dette, tenkte vi også at det ville gjøre det lettere for oss å se hvilke funksjoner som var de viktigste. Kanskje var det noe som var viktig for noen, men som det ikke fantes full støtte for på dagens løsning. Figur 25 - Hvor ofte bruker du sosiale medier Dette spørsmålet brukte vi ganske lang tid på å utforme. Vi gikk gjennom mange forskjellige løsninger hvor vi hovedsakelig fokuserte på at folk selv skulle oppgi antall timer. Til slutt kom vi fram til denne løsningen, ettersom vi fant ut at det sentrale her var hyppigheten av bruk og ikke nøyaktig hvor mye tid de brukte på sosiale medier. Dette spørsmålet håpet vi kunne avdekke noen sammenhenger blant brukerne. Brukes for eksempel sosiale medier oftere i de forskjellige aldersgruppene blant de som har MS enn de som ikke har det. Figur 26 - Hjelpemidler til PC Her var vi ute etter å få litt bedre oversikt over hvilke hjelpemidler som var i bruk blant de som svarte på vår undersøkelse. Vi hadde på forhånd sett gjennom en del tidligere undersøkelser rundt dette 20

29 temaet og visste en del om hvilke muligheter som var det ute. Ved å ha med dette spørsmålet ville vi få mulighet til å trekke sammenhenger mellom hjelpemidler og for eksempel hvor vanskelig det er for folk å svare på undersøkelser eller bruke spesielle funksjoner av Facebook. Kanskje kunne vi avdekke ting som at personer som hadde hatt diagnosen lenge, men brukte en spesiell type hjelpemidler, ikke hadde så store problemer som de som ikke brukte hjelpemidler. Det vil dermed kreve en del arbeid for å få full utnyttelse av dette spørsmålet, men vi ønsket å ha muligheten der så vi kunne nyttiggjøre oss av dette hvis vi fikk nok tid. Figur 27 - Bruker du PC i jobbsammenheng Dette spørsmålet ville ikke gi oss så veldig mye nyttig informasjon, men vi følte likevel at vi ville ha det med for å kunne sette informasjonen litt i sammenheng. De som også brukte PC i jobbsammenheng, men som hadde problemer med bruk av PC, hadde kanskje bedre forutsetninger for å få lagt ting til rette for seg. Figur 28 - Problemer med PC Her håpet vi å kunne få noen konkrete tilbakemeldinger på hva de hadde problemer med ved generell bruk av PC. Vi tenkte at mange av de samme problemene ville gjelde både for generell bruk av PC og ved bruk av sosiale medier, slik at dette også kunne være til god hjelp for oss. Figur 29 - Grunnen til at du ikke bruker sosiale medier Her ønsket vi å gi de som ikke brukte sosiale medier i det hele tatt en mulighet til å forklare hvorfor. Dette ville være veldig nyttig informasjon for oss og kunne hjulpet oss til å finne områder som trenger forbedringer. 21

30 Figur 30 - Vanskelighetsgrad ved denne undersøkelsen Vi hadde med dette spørsmålet som en type logisk felle for de vi spurte. I starten av undersøkelsen hadde vi et tilsvarende spørsmål om hvor vanskelig det var å svare på undersøkelser generelt. Her ville vi da ha muligheten til både å kunne se hvordan vår undersøkelse var utformet og om det var noen svar som ikke hadde sammenheng i det hele tatt. Ved å se dette opp mot den generelle trenden i svarene på dette spørsmålet kunne vi luke ut potensielt useriøse svar. Til slutt hadde vi en vennlig avslutning på undersøkelsen. Her opplyste vi også om muligheten til å være med i trekning av flakslodd Figur 31 - Takk for deltagelsen! Figur 32 Kontaktinfo Her kan de som ønsker, være med i trekningen av Flax-lodd. 22

31 Tvilen var stor om hvor mange folk med MS og kontrollpersoner vi skulle få med i undersøkelsen. Vi hadde fått noen napp fra MS-foreninger her og der, og MediaLT kunne ikke hjelpe med lister over personer med MS da det ikke var noe de hadde liggende. Dette førte til stor usikkerhet om hvordan undersøkelsen ville gå, og om vi ville få inn nok data til å kunne si noe som helst. Derfor bestemte vi oss for å ta en hel dag til å finne så mange MS-foreninger som mulig og sende ut en e-post til alle disse, slik at de kunne sende lenken videre til personer med MS. 11. April ble dagen vi gjorde dette. 12. April, dagen etter, hadde vi over 50 svar, dette syntes vi var meget bra, og usikkerheten om deltakelsen på undersøkelsen ble straks feiet vekk. 14. April hadde hele 185 personer med diagnosen MS svart. Det var ikke lenger tvil om vi fikk nok svar av folk med MS, vi måtte nå fokusere på å få en stor nok kontrollgruppe. Først tenkte vi kun å spørre familiemedlemmer om å svare på undersøkelsen, men vi fant ut at det ble mer effektivt å publisere linken på de sosiale mediene vi er aktive på. Totalt svarte 30 personer at de ikke hadde MS, dette utgjør en kontrollgruppe på 11 %, noe vi på grunn av tidsproblemer måtte si oss fornøyde med. Vi ser dessverre at det var ytterst få kvinner i kontrollgruppen vår, kun 3,75 % av kvinnene i undersøkelsen svarte at de ikke hadde MS. 31 % av mennene svarte at de ikke hadde MS, dette blir derfor ting vi må ta høyde for ved nærmere analyse av resultatene. 3.7 Brukertest og intervju For intervju Kort intervju for å kartlegge testpersonens forutsetninger og forventinger til testen. Testpersonene har tidligere erfaring med bruk av Facebook. Spørsmål 1 Hvordan vil du karakterisere dine datakunnskaper? Finne ut av hvordan utgangspunktet er for testpersonen. Spørsmål 2 Hvordan vil du karakterisere kunnskapene dine om bruk av Facebook? Spørsmål 3 Hvor ofte bruker du Facebook? Daglig, ukentlig, månedlig? Brukertest Denne testen skal utføres både på personer som har MS og personer som ikke har MS. Dette for å finne ut om det er unike ting personer med MS har problemer med kontra vanlig brukere Utførelse Testen vil bli utført på én og samme laptop for at alle testpersonene skal ha samme utgangspunkt. Laptopen er en Lenovo T61 som kjører Ubuntu med Unity installert. Som nettleser brukte vi Firefox 4.0 med Flash og Java installert. Siden brukeren kun skal bruke nettleseren i denne brukertesten, har vi kjørt en fullskjermsutgave av Firefox, hvor vi har skjult Unity-bar. Det eneste eksterne hjelpemiddelet alle har brukt i testen er en ekstern mus. Vi brukte en standard Dell-mus. 23

32 Har dog MS brukeren noen ekstra hjelpemidler for bruk av IT-utstyr skal dette være med. Alle går gjennom alle scenarioene. For å finne avvik og annen interessant informasjon tar vi tiden på hvor lang tid de bruker per scenario. Test scenario 1 Opprette en konto på Gmail. Dette gjør vi fordi vi skal opprette en helt ny Facebook-konto. Test scenario 2 Opprette en Facebook-profil. Gå gjennom alle de nødvendige stegene for å få opprettet og aktivert profilen. Test scenario 3 Laste opp profilbildet. Siden alle bruker samme maskin har vi laget et profilbilde som ligger på skrivebordet, dette heter profil.jpg. Test scenario 4 Legge til en venn. Her skal test personen legge til Lego Las profilen som vi bruker til testing. Test scenario 5 Sende en melding. Testpersonen skal nå sende melding til Lego Las. Test scenario 6 Finne og installere Robot Unicorn Attack som er et Facebook-spill. Test scenario 7 Spille Robot Unicorn Attack i 2 minutter. I denne testen tar vi ikke tiden, men vi observerer hvordan det går med brukeren når personen spiller spillet Etterintervju Intervjuet tar vi etter at testpersonene har gått gjennom testen. Dette for å kartlegge deres erfaringer med testen. Spørsmål 1 Gikk testen som forventet? Spørsmål 2 Syns du noen ting var vanskeligere enn andre? Forklar. Spørsmål 3 Er det noen endringer du ville gjort på Facebook som hadde gjort at det var lettere for deg å bruke tjenesten? Spørsmål 4 Var det noen ting på Facebook som du syns de hadde løst på en bra/brukervennlig måte? 24

33 Kapittel 4 Resultater 25

34 4 Resultater fra spørreundersøkelsen 4.1 Grafer Alle - Har du MS? Kvinne Mann Ja Nei 8 22 Figur 33 Diagram som viser hvem som har MS blant alle som har svart på undersøkelsen Denne grafen viser fordelingen både mellom kjønn og mellom hvem som har og ikke har MS. Vi ser her at antallet kvinner er vesentlig høyere enn antall menn blant de som har svart på undersøkelsen. Av de som har MS er det 205 kvinner og 49 menn, som tilsvarer en prosentfordeling på 80 % kvinner og 20 % menn. Dette stemmer ganske godt med befolkningen ellers der vi vet at det er cirka 2,3 ganger flere kvinner enn menn som har MS (Kilde: Stadig flere kvinner får MS, 2010), og tyder dermed på at basert på kjønnsfordeling har vi fått et representativt utvalg. Når det gjelder kontrollgruppen så ser vi at dette forholdet ikke stemmer like bra. I denne gruppen har vi 8 kvinner og 22 menn, noe som ikke er representativt for befolkningen generelt. Dette tilsvarer en prosentfordeling på 26 % kvinner og 74 % menn, noe som er motsatt av den fordelingen vi har blant de som har MS. Dette er dermed ikke helt heldig, men ettersom det var denne kontrollgruppen vi klarte å få tak i så får vi klare oss med det. Det vil være hensiktsmessig å ta hensyn til dette underveis i analysen. Som vi også har nevnt tidligere, så brukte vi dette spørsmålet for å fordele folk mellom hvem som skulle havne i kontrollgruppen og hvem som hadde MS. 26

35 MS - Benytter du deg av sosiale medier? Ja Nei Kvinne Mann Figur 34 Diagram som viser hvor mange som benytter seg av sosiale medier blant de som har MS Denne grafen viser kjønnsfordelingen blant de som har MS og hvor mange av de som bruker sosiale medier. Vi ser her at av de som har MS er det 205 som benytter seg av sosiale medier og 49 som ikke gjør det. Dette tilsvarer en prosentfordeling på 80 % og 20 % og er tilfeldigvis nøyaktig samme fordeling som vi har mellom MS og kontrollgruppe på forrige graf. Vi ser at antallet kvinner med MS som ikke bruker sosiale medier er nøyaktig det samme som antall menn med MS som bruker sosiale medier. Det er derfor denne og den forrige grafen får denne pussige likheten. Dette kunne betydd at alle kvinnene brukte sosiale medier og ingen av mennene gjør det, men som vi kan se av videre fordeling er det ikke sånn. Blant kvinner er det 172 stykker som bruker sosiale medier og 33 som ikke gjør det, noe som tilsvarer en prosentfordeling på 83 % og 17 %. Blant menn er det 33 som bruker sosiale medier og 16 som ikke gjør det, noe som tilsvarer en prosentfordeling på 67 % og 33 %. Vi ser dermed at ut ifra denne undersøkelsen så er sosiale medier mer populære blant kvinner enn menn når det kommer til gruppen som har diagnosen MS. Ettersom vi ikke har et så godt utvalg av menn som av kvinner, blir det vanskelig å si dette helt sikkert. Trenden er den samme i begge kjønnsgruppene, det er en klar hovedvekt av de som bruker sosiale medier, kontra de som ikke gjør det blant personer med MS. Dette er ganske naturlig ettersom dette var en nettbasert spørreundersøkelse, og det er naturlig at de som er relativt aktive PC-brukere også benytter seg av sosiale medier. 27

36 Kontrollgruppe - Benytter du deg av sosiale medier? Ja Total 30 Figur 35 Diagram som viser hvor mange som benytter seg av sosiale medier blant kontrollgruppen Her ser vi at alle i kontrollgruppen vår benytter seg av sosiale medier. Dette er ikke så rart ettersom undersøkelsen vår hovedsakelig ble promotert via sosiale medier når vi lette etter personer til kontrollgruppen. Vi ser i ettertid at dette ikke har vært helt heldig, men samtidig hadde vi litt utfordringer med å få med folk til kontrollgruppen. Overraskende nok var det lettere å få med personer med MS enn de uten, noe vi i utgangspunktet hadde trodd skulle være motsatt. Ettersom det dermed ikke var så lett å få med personer til kontrollgruppen, ble vi nødt til å bruke de vi fikk tak i. Vi endte dermed opp med en litt skjev fordeling både i forhold til de med MS, og ikke minst innad i kontrollgruppen. Dette vises både gjennom kjønnsfordelingen, og det faktum at alle i kontrollgruppen benytter seg av sosiale medier. Vi ser også i ettertid at vi nok burde ha lagt inn en større innsats for å få en større kontrollgruppe med en bedre spredning innad. Det blir følgelig viktig å ta hensyn til denne fordelingen videre i analysen. 28

37 Figur 36 En skjermdump fra når vi spredde undersøkelsen vår via Facebook 29

38 MS - Hvor vanskelig er det å svare på undersøkelser? Figur 37 - Diagram som viser hvor vanskelig det er å svare på nettbaserte undersøkelser for personer med MS Dette diagrammet viser hvor vanskelig det er å svare på spørreundersøkelser på nett i generell forstand for personer med MS. 1 tilsvarer lett og 6 tilsvarer vanskelig. Fordelen med å bruke et partall i antall valg er at vi tvinger de som svarer til å ta et valg. De må dermed bestemme seg for om dem enten synes det er på den vanskelige eller den lette siden av skalaen. Her ønsker vi å kartlegge hvor vanskelig det er for en bruker med MS å svare på en undersøkelse. Vi ser følgende resultater ut ifra tabellen over: 189 svarte at det var veldig lett å svare på nettbaserte spørreundersøkelser (1), dette tilsvarer 74,4 % av alle de spurte. 37 svarte at det var ganske lett (2), dette tilsvarer 14,6 % av alle de spurte. 13 svarte at det var mindre lett (3), dette tilsvarer 5,1 % av alle de spurte. 9 svarte at det var litt vanskelig (4), dette tilsvarer 3,5 % av alle de spurte. 5 svarte at det var ganske vanskelig (5), dette tilsvarer 2 % av alle de spurte. Kun 1 svarte at det var veldig vanskelig (6), dette tilsvarer 0,39 % av alle de spurte. Ut ifra disse tallene kan vi se at flesteparten av de spurte ikke har problemer med å svare på en nettbasert undersøkelse. Men vi ser samtidig at 25,5 % av de med MS har alt fra små til store problemer med å svare på nettbaserte undersøkelser. Det var overraskende at såpass få hadde problemer med å svare på undersøkelser, men vi regner med at dette er fordi vi hovedsakelig har henvendt oss til personer som er aktive brukere av PC. 30

39 30 25 Kontrollgruppe - Hvor vanskelig er det å svare på undersøkelser? Figur 38 - Diagram som viser hvor vanskelig det er å svare på nettbaserte undersøkelser for kontrollgruppen. Denne grafen viser det samme som den forrige, bare at det her er tatt utgangspunkt i kontrollgruppen i stedet. Vi har fortsatt samme skala, der 1 tilsvarer lett og 6 tilsvarer vanskelig. Her ønsker vi å kartlegge hvor vanskelig det er for en person uten MS å svare på en undersøkelse. Vi ser følgende resultater ut ifra tabellen over: 25 svarte at det var veldig lett å svare på nettbaserte spørreundersøkelser (1), dette tilsvarer 83,3 % av alle de spurte. 3 svarte at det var ganske lett (2), dette tilsvarer 10 % av alle de spurte. 1 svarte at det var litt vanskelig (4), dette tilsvarer 3,3 % av alle de spurte. 1 svarte at det var veldig vanskelig (6), dette tilsvarer 3,3 % av alle de spurte. Vi ser med en gang at 83,3 % ikke har noen problemer med å svare på en nettbasert undersøkelse, mens kun 16,5 % har noen form for problemer med dette. En person svarte at det var meget vanskelig å svare på en nettbasert undersøkelse, vi vet ikke så mye om denne personen, men vi kan enten anta at han har en annen form for handicap eller at han har bommet på skalaen. Ved å sammenligne denne og forrige graf ser vi videre at det blant personer med MS er litt større problemer med å svare på en nettbasert undersøkelse enn for de i kontrollgruppen. Blant de med MS var det 25,5 % som svarte at de hadde noen form for problemer, mot 16,5 % for kontrollgruppen. Dette er som forventet og bekrefter også det vi trodde på forhånd. 31

40 250 MS - Hvor vanskelig var det å svare på denne undersøkelsen Figur 39 - Diagram som viser hvor vanskelig det var å svare på vår undersøkelse for personer med MS Dette diagrammet viser hvor vanskelig det var for de med MS å svare på denne undersøkelsen. Vi var her ute etter å få en tilbakemelding på hvordan vår undersøkelse hadde vært, samt ha muligheten til å kunne lage en logisk felle for de vi spurte. Vi ser følgende resultater ut ifra tabellen over: 226 svarte at det var veldig lett å svare på denne undersøkelsen (1), dette tilsvarer 88,9 % av alle de spurte. 19 svarte at det var ganske lett (2), dette tilsvarer 7,5 % av alle de spurte. 5 svarte at det var mindre lett (3), dette tilsvarer 1,9 % av alle de spurte. 2 svarte at det var litt vanskelig (4), dette tilsvarer 0,8 % av alle de spurte. 1 svarte at det var ganske vanskelig (5), dette tilsvarer 0,4 % av alle de spurte. 1 svarte at det var veldig vanskelig (6), dette tilsvarer 0,4 % av alle de spurte. Vi ser dermed at kun 11,1 % av de med MS hadde noen form for problemer med å svare på undersøkelsen vår. Tilsvarende var det 25,5 % av de med MS som hadde problemer med å svare på undersøkelser generelt. Det ser dermed ut som vi har klart å lage en undersøkelse som er enkel å svare på. 32

41 30 Kontrollgruppe - Hvor vanskelig var det å svare på denne undersøkelsen Figur 40 - Diagram som viser hvor vanskelig det var å svare på vår undersøkelse for kontrollgruppen Dette diagrammet viser hvor vanskelig det var å svare på denne undersøkelsen for de som var i kontrollgruppen. På samme måte som forrige diagram, var vi her ute etter å få en slags tilbakemelding på hvordan undersøkelsen vår hadde vært, samt muligheten for å ha en logisk felle her også. Vi ser følgende resultater ut ifra tabellen over: 27 svarte at det var veldig lett å svare på nettbaserte spørreundersøkelser (1), dette tilsvarer 90 % av alle de spurte. 2 svarte at det var ganske lett (2), dette tilsvarer 6,7 % av alle de spurte. 1 svarte at det var veldig vanskelig (6), dette tilsvarer 3,3 % av alle de spurte. Vi ser at det er kun 10 % av kontrollgruppen som hadde problemer med å svare på denne undersøkelsen. 16,5 % svarte at undersøkelser generelt var vanskelig, så vi ser dermed samme trend for kontrollgruppen som for de med MS, at vår undersøkelse var lettere å svare på enn undersøkelser generelt. Av MS-gruppen var det 11,1 % som hadde problemer med denne undersøkelsen, og fra kontrollgruppen var det 10 %. Dette er såpass likt at vi ikke kan se noen tydelige forskjeller mellom de to gruppene på dette området. Vi kan dermed konkludere med at undersøkelsen vår var like enkel å svare på for begge grupper. 33

42 MS - Hvor vanskelig er det å bruke sosiale medier Figur 41 - Diagram som viser hvor vanskelig det er å bruke sosiale medier for personer med MS Dette spørsmålet var det 205 personer som svarte på, noe som tilsvarer alle personer med MS som har svart at de bruker sosiale medier. De resterende 49 personene med MS som ikke bruker sosiale medier har naturlig nok ikke svart på dette spørsmålet. Totalt svar 205 % ,78 % ,54 % ,27 % 4 4 1,95 % 5 3 1,46 % Vi ser her at de fleste med MS har ingen problemer med å bruke sosiale medier, det fungerer helt greit. Men over 30 % har noen problemer med bruken. 38 personer har svart 2 små problemer, 19 har svart 3 en del problemer. Fire har svart 4 mange problemer og tre har store vanskeligheter med å bruke sosiale medier. 34

43 Hvor vanskelig er det for deg å bruke sosiale medier? Hvis du har problemer med å bruke sosiale medier, hvilke spesifikke ting finner du problematisk? Hvis du bruker facebook, hvilke funksjoner bruker du? Hvis du bruker twitter, har du erfaring med forskjellige klienter? Isåfall hvilken funker best og hvorfor? Hvis du kunne endret noe på de sosiale mediene du bruker, hva ville dette vært og hvorfor? 5 Jeg skjelver på høyre hånd og bommer en del. Meldinger større knapper hadde kanskje hjulpet. 4 Ikke vanskelig, men er ikke helt "frelst" Generel bruk (newsfeed, veggmeldinger), Meldinger 4 Det kan til tider gå litt fort, så jeg ikke klarer å henge med i hva som skjer. Har ikke funnet ut hvordan ting fungerer. Ser at det er mye jeg ikke skjønner hvordan fungerer. Generel bruk (newsfeed, veggmeldinger), Chat, Meldinger, Grupper 5 Meldinger, Bilder 5 registrering, system og lesbarher. Generel bruk (newsfeed, veggmeldinger), Arrangementer, Chat, Meldinger, Grupper, Bilder Større ikoner og at det burde være enklere å finne frem. 4 Innlogging, registrering, følge lange instruksjoner, lese avtaler man må godta ved registrering, vurdere hva man skal skrive. Generel bruk (newsfeed, veggmeldinger), Chat, Meldinger, Grupper Bruker twitter tilk å følge nyheter, politikere og musikkere. Skriver sjeldent noe inn selv Vet ikke 4 Generel bruk (newsfeed, veggmeldinger), Chat, Meldinger, Grupper, Bilder Her har vi valgt ut de personene med MS som har større problemer med å bruke sosiale medier, altså de som har svart alternativ 4 eller 5. Ut ifra svarene virker det som et par har problemer med lesbarheten. Dette er forståelig med de synsproblemene enkelte personer med MS kan få. 35

44 Én svarer at han ikke forstår så mye av systemet til Facebook, og at det går for fort og er vanskelig å finne ut av. Det er vanskelig å si om dette er en direkte virking av MS ettersom denne sykdommen kan gå ut over konsentrasjonen og evnen til å sette seg inn i og å lære nye ting. Det kan rett og slett være vanskelig å bruke Facebook for noen personer, og dette kan også være årsaken her. Flere i gruppen har nære familiemedlemmer uten noen form for sykdom, som har problemer med å lære seg hvordan Facebook fungerer. Én har et klassisk MS-problem, nemlig skjelving som fører til dårlig presisjon og bruk av mus. Han mener også at større knapper vil være en fordel for hans bruk, noe vi også har fått som forslag fra en annen bruker. Ikke vanskelig, men er ikke helt frelst -svaret, kan tyde på misforståelse av gradene. Denne personen har svart 4, meget vanskelig, men mener dette ikke er vanskelig Kontrollgruppe - Hvor vanskelig er det å bruke sosiale medier Figur 42 - Diagram som viser hvor vanskelig det er å bruke sosiale medier for kontrollgruppen Vi kan enkelt se at det ikke er noen problemer for de uten MS å bruke sosiale medier. To stykker har svart 3, noen problemer. 36

45 Alle - Fødselsår MS Kontrollgruppe Figur 43 Diagram som viser fordelingen av når folk er født for alle som har svart på undersøkelsen. 37

46 Dette diagrammet viser aldersfordelingen blant de som har svart på undersøkelsen vår. De blå stolpene viser personer med MS og de røde stolpene viser personer fra kontrollgruppen. Vi ser her at vi har fått en svært god spredning i alder, og vi har blant annet fått med folk fra flere aldersgrupper. Hovedvekten ligger på de som er født mellom 1955 og MS blir som regel påvist i alderen år (Kilde: Hvem får MS?, 2008), men er noe man har hele livet. Det er derfor svært positivt at vi har fått en såpass stor aldersspredning på svarene våre. Det kommer også her fram at kontrollgruppen stort sett består av yngre personer, noe vi kommer mer tilbake til senere. MS - Hvilke sosiale medier bruker du? Facebook LinkedIn ForSquare MSN oovoo MySpace Twitter YouTube Blogg Spotify Avisforum YahooGroups Google Figur 44 - Diagram som viser hvilke sosiale medier som brukes blant de som har MS Kontrollgruppe - Hvilke sosiale medier bruker du? Facebook Twitter MySpace YouTube LinkedIn Other Figur 45 - Diagram som viser hvor hvilke sosiale medier som brukes blant kontrollgruppen 38

47 MS-gruppen Medium Antall Antall i prosent Totalt i Norge Facebook % LinkedIn 19 7,40 % 8,00 % MSN 5 1,90 % Myspace 6 2,30 % Twitter 11 4,30 % 3,70 % YouTube ,20 % Blogg 2 0,80 % Andre 6 2,30 % Kontrollgruppe Medium Antall Antall i prosent Totalt i Norge Facebook % LinkedIn 11 36,60 % 8,00 % Myspace 0 0,00 % Twitter 11 36,60 % 3,70 % YouTube 28 93,30 % Andre 1 3,30 % (Kilde: Folkemengd 1. januar 2011 og endringane i Endelege tal, 2011) (Kilde: LinkedIn - statistikk og antall brukere i Norge og verden, 2011) Vi ser her at flertallet helt klart bruker Facebook, men ikke alle. Det er faktisk fire personer som har svart at de benytter seg av sosiale medier, som ikke har svart at de bruker Facebook i MS-gruppen. Dette var uventet da Facebook er det klart mest brukte sosiale mediet i Norge. (Kilde: Norske brukere i sosiale medier, 2011) Spørreundersøkelsen til kontrollgruppen ble primært promotert på Facebook, dermed faller det naturlig at alle i kontrollgruppen benytter seg av Facebook. Her har vi fått inn mange flere sosiale medier enn hva kontrollgruppen svarte. Vi har blant annet fem som bruker MSN og seks som er på Myspace. Det har kommet to svar hvor personene har sagt de bruker blogg eller blogger selv. Det mener vi kan være naturlig da det ikke er uvanlig å se blogger om å leve med en sykdom. På har de en egen blogg, men linker også til 30 andre blogger som omhandler MS. (Kilde: Andre med MS, 2010) Vi ser det er et lavere antall brukere på LinkedIn i MS-gruppen enn det er i kontrollgruppen. Dette kan nok ha noe med at personer med MS kan være uføre og de blir ofte førtidspensjonert. Det finnes ingen nøyaktig oversikt over hvor mange med MS som er i jobb, og hvor mange som er uføretrygdet. Men tall fra Legeforeningen viser at mellom 20 og 30 prosent er i arbeid 15 år etter at diagnosen ble stilt. Over 50 prosent av alle med MS i Norge pensjoneres før tiden. -Olav Førde, MS-forbundet (Kilde: Trygdeforslag kan gi store tap, 2009) 39

48 LinkedIn er primært et sosialt medium for næringslivet. Dermed faller det naturlig at det er færre brukere på LinkedIn i MS-gruppen da de faller utenfor jobbmarkedet fordi de er uføre eller pensjonerte. I følge datasettet er snittåret for når MS-gruppen fikk diagnosen 2001, det vil si 10 år siden. Snittalderen i MS-gruppen er også ganske høy, den er på 47 år. Så det er nok mange her som allerede har falt utenfor LinkedIn sin målgruppe. Det samme gjelder også for MSN, der er målgruppen barn og ungdom. Så det er ikke så overraskende at det er et fåtalls MSN-brukere som har svart på undersøkelsen. Det samme gjelder for kontrollgruppen selv om gjennomsnittsalderen her er lavere (26 år). Vi ser det er like mange personer som bruker LinkedIn og Twitter i kontrollgruppen vår. Dette er noe overraskende siden antall LinkedIn brukere i Norge er mye høyere enn antallet som bruker Twitter. Ved å se på datasettet ser vi at det er seks personer som har svart at de blant annet bruker både Twitter og LinkedIn. Det er vanskelig å si noe om Myspace-bruken da det ikke er offentlig hvor mange nordmenn som benytter seg av tjenesten. Det kan virke som at bruken av Myspace synker selv om det er vanskelig å finne konkrete kilder på akkurat dette. Det finnes ingen oversikt over hvor mange norske brukere det er på YouTube, men siden er rangert som den fjerde mest besøkte siden i Norge. (Kilde: Mest besøkte sider i Norge, 2011). Man kunne tenke seg til at det var fler som brukte YouTube, men det var ikke spesifisert i undersøkelsen om man hadde bruker der eller ikke. Det kan tenkes at det er flere som bruker tjenesten uten å ha opprettet en brukerkonto, og har derfor ikke valgt dette alternativet i undersøkelsen. Andre innebærer FourSquare, Oovoo, Spotify, avisforum, YahooGroups og Google. Hver av disse tjenestene har kun blitt nevnt én gang i undersøkelsen og vi har derfor ikke gått noe nærmere inn på disse. Personen som har svart andre hos kontrollgruppen, har oppgitt Underskog. Dette er en tjeneste for å promotere kulturarrangementer. Det er et lukket nettverk hvor brukere inviterer andre brukere til siden. I juni 2010 meldte tjenesten at de hadde fler enn brukere. (Kilde: Fler enn brukere på Underskog, 2010) 40

49 MS - Hvor ofte brukes sosiale medier? Daglig Ukentlig Månedlig 4 Figur 46 - Diagram som viser hvor ofte sosiale medier brukes blant personer med MS 30 Kontrollgruppen - Hvor ofte brukes sosiale medier? Daglig Ukentlig Månedlig Figur 47 - Diagram som viser hvor ofte sosiale medier brukes blant kontrollgruppen 41

50 Vi ser at flertallet (93,3 %) i kontrollgruppen er innom sosiale medier minst en gang om dagen. Det er ikke veldig stor forskjell fra brukerne med MS, der er det 81,9 % som er innom daglig. Vi ser en markant forskjell da vi går ned til alternativet ukentlig. I kontrollgruppen er det bare én person som har svart dette, noe som tilsvarer 3,3 %. Ser vi på gruppen med MS, er det derimot 16 % som har valgt alternativet ukentlig. Ser vi på alternativet månedlig er det der også kun én person fra kontrollgruppen som har svart dette, mens det er fire fra gruppen med MS som har oppgitt dette. Disse fire personene utgjør kun 1,9 %. Grunnen til at vi har fått få svar fra personer som ikke er innom så ofte har nok noe med at de ikke sjekker den Facebook gruppen vi postet den i eller e-posten sin så mye. Spørreundersøkelsen lå tilgjengelig på nett i tre uker, men en av disse ukene var påsken. MS - Hva bruker du PCen til? Office 171 Nettbank 192 E-Post 202 Nettavis 173 Spill Skype Other 59 Figur 48 - Diagram som viser hva man bruker PC til blant personer med MS I dette spørsmålet er det ikke spesifisert om det er i privat- eller jobbsammenheng. Vi ser at flertallet benytter seg av e-post. Dette spørsmålet var rettet til de med MS som også benyttet seg av sosiale medier. I denne gruppen er det totalt 205 personer, så vi ser at ikke alle bruker e-post. Dette kan ha sammenheng med hvilken type jobb de har, eller om de er sykemeldt. Kategorien andre innebærer her bildebehandling, foto, musikk, film, og generell surfing. Det kan virke som om mye av det er jobbrelatert. 42

51 Kontrollgruppe - Hva bruker du PC til? Office Nettbank E-Post Nettavis Spill Skype Other Figur 49 - Diagram som viser hva man bruker PC til blant kontrollgruppen Her var det mulig å krysse av flere alternativer. Dette er grunnen til at det er flere punkter som har fått 100 % svar. Dette har sammenheng med at alle i kontrollgruppen bruker de forskjellige tjenestene. Kontrollgruppen består mest av unge folk, antageligvis fordi vi delte linken til spørreundersøkelsen med våre venner på Facebook. Det man ser av grafen her er at nesten alle bruker alle tjenestene, noe som kan virke ganske logisk siden vi har satt opp de mest brukte tjenestene man bruker PC til. Antall Antall i prosent Office 29 96,60 % Nettbank ,00 % E-post ,00 % Nettavis ,00 % Spill 22 73,30 % Skype 18 60,00 % Andre 10 33,30 % 43

52 MS som ikke bruker sosiale medier - Hva bruker du PCen til? Office 40 Nettbank 48 E-post 45 Nettavis 31 Spill 12 Skype 14 Other 6 Figur 50 - Diagram som viser hva man bruker PC til blant personer som har MS og ikke bruker sosiale medier Dette er også en flervalgsoppgave, derfor blir det mer enn 100 % totalt. Denne grafen viser oss hva folk med MS som ikke bruker sosiale medier bruker PC-en til. Blant gruppen med MS var det 49 stykker som melder at de ikke bruker sosiale medier. I denne grafen ser vi at 48 av disse 49 benytter seg av nettbank. Dette betyr at 97,5 % av MS-brukere som har svart på denne undersøkelsen og som ikke bruker sosiale medier, bruker PC-en til nettbank. 45/49 (91 %) bruker også e-post, 40/49 (81 %) bruker Office og 30/49 (61 %) bruker nettavis. Dette gir oss et lite innblikk i hva folk med MS bruker PC til. Det er ikke overraskende at dette er det samme bruksområdet som personer uten MS. Det var også en mulighet for å svare med fritekst på dette spørsmålet. Her fikk vi noen svar av folk med MS som ikke bruker sosiale medier, og det de svarte at de bruker PC til var: Produksjon av medlemsavis Kalkuleringsprogram Googlesøk / wikipedia / andre nettsøk 44

53 MS - Hvilke Facebook funksjoner bruker du? Generell bruk(newsfeed etc) Spill Arrangementer Chat Meldinger Grupper Bilder Videoer Other Figur 51 - Diagram som viser hvilke funksjoner på Facebook man bruker blant personer med MS Antall Antall i prosent Generell bruk ,20 % Spill 49 23,90 % Arrangementer 94 45,80 % Chat ,30 % Meldinger ,30 % Grupper ,00 % Bilder ,00 % Videoer 49 23,90 % Andre 3 1,40 % Ikke veldig overraskende at 91,2 % av MS-gruppen bruker Facebook til generell bruk. Det er mer overraskende at så mye som 23,9 % bruker Facebook til å spille spill, i og med at gjennomsnittsalderen for de med MS er 47 år. Hele 45,8 % bruker Facebook sin funksjon for arrangementer. Dette er kanskje ikke så overraskende ettersom mange av de lokale MS-forbundene benytter seg av Facebook for å nå ut til sine medlemmer, og trolig oppretter arrangementer når det er spesielle ting som foregår. Dette har vi kommet fram til gjennom e-post-korrespondanse, samt førstehånds-observasjoner av bruker under brukertest. Facebook-meldinger og -chat er nå integrert sammen til én og samme funksjon, men det var ikke det når vi ga ut spørreundersøkelsen. Det virker som at både meldinger og chat er populært. Siden det er 66,3 % som sier de bruker chat og 84,3 % som sier de bruker meldinger, bevises det at mange bruker Facebook til å kommunisere med andre. Mange bruker også grupper på Facebook, hele 58 %. 45

54 Kontrollgruppe - Hvilke Facebook funksjoner benytter du deg av? Generell bruk(newsfeed ect) Spill Arrangementer Chat Meldinger Grupper Bilder Videoer Other Figur 52 - Diagram som viser hvilke funksjoner på Facebook man bruker blant kontrollgruppen Antall Antall i prosent Generell bruk 29 96,60 % Spill 5 16,60 % Arrangementer 27 90,00 % Chat 24 80,00 % Meldinger 29 96,60 % Grupper 21 70,00 % Bilder 27 90,00 % Videoer 13 43,30 % Andre 0 0,00 % Heller ikke uventet her at 96, 6 % bruker Facebook generelt. Det at bare 16,6 % fra kontrollgruppen bruker spill på Facebook er overraskende, siden gjennomsnittsalderen på kontrollgruppen er 26 år. Resten av tallene her er høye, noe som mest sannsynlig har en sammenheng med at vi delte spørreundersøkelsen på sosiale medier. Videoer på Facebook er ikke så mye brukt, dette er nok fordi de fleste bruker YouTube og linker til denne tjenesten istedenfor å legge videoene direkte på Facebook sin videoplattform. 46

55 Personer med MS som ikke er på sosiale medier - Vanskelighetsgrad ved nettbaserte undersøkelser Figur 53 - Diagram som viser hvor vanskelig det er å svare på nettbaserte undersøkelser for personer med MS som ikke bruker sosiale medier Dette diagrammet viser hvilken vanskelighetsgrad de forskjellige personene med MS som ikke bruker sosiale medier har ved bruk av nettbaserte undersøkelser. Vi ser at de jevnt over har relativt lite problemer med dette, da det er kun 28 % som mener at de har noen form for problemer og de fleste av disse melder om lite problemer. Dette kan tyde på at grunnen til at de ikke bruker sosiale medier er noe annet enn at det er fordi de har problemer med det. 47

56 Kapittel 5 Diskusjon 48

57 Alder 5 Diskusjon 5.1 Sammenheng mellom alder og vanskelighetsgrad ved bruk av sosiale medier Personer med MS Vanskelighetsgrad Gjennomsnittlig fødselsår Alder MS - Sammenheng mellom alder og vanskelighet ved bruk av sosiale medier Vanskelighetsgrad Figur 54 - Diagram som viser sammenhengen mellom alder og vanskelighet ved bruk av sosiale medier for personer med MS Her har vi tatt for oss sammenhengen mellom alderen til de som har svart, og hvor vanskelig de synes det er å benytte seg av sosiale medier. Først har vi sett på hvordan dette er for de som har MS. Vi ser her en viss sammenheng mellom disse variablene, da vanskelighetsgrad har en svak økning samtidig som alder. Selv om gjennomsnittsalderen for de som har svart alternativ nummer 5 er lavere enn de som har svart nummer 2, ser vi likevel at trendlinjen går svakt oppover. Kontrollgruppe Vanskelighetsgrad 1 2 Gjennomsnittlig fødselsår Alder

58 Alder Kontrollgruppe - Sammenheng mellom alder og vanskelighet ved bruk av sosiale medier Vanskelighetsgrad Figur 55- Diagram som viser sammenhengen mellom alder og vanskelighet ved bruk av sosiale medier for kontrollgruppen Her ser vi de samme dataene for kontrollgruppen. Disse viser en helt motsatt trend, der gjennomsnittsalderen er lavere for de som har mer problemer ved bruk av sosiale medier. Her må det også tas hensyn til at vi har en relativt liten kontrollgruppe i forhold til hovedgruppen, samt at aldersspredningen i kontrollgruppen er helt annerledes enn blant de med MS. Gjennomsnittsalderen i kontrollgruppen er som nevnt tidligere bare 26 år. Det virker likevel ut ifra disse dataene som at det ikke er noen spesiell sammenheng mellom alder og vanskelighetsgrad ved bruk av sosiale medier for kontrollgruppen vår. For de med MS var det derimot en svak trend for nettopp dette, noe som kan tenkes å komme av at MS som regel blir verre jo lenger man har det. Det blir dermed naturlig å se videre på sammenhengen mellom antall år med sykdommen, og problemer som kan oppstå ved bruk. 5.2 Sammenheng mellom antall år siden stilt diagnose og vanskeligheter ved bruk av sosiale medier Vanskelighetsgrad Antall svar Gjennomsnittlig år for diagnose Antall år siden gjennomsnittlig diagnose Gjennomsnittsavvik

59 År siden diagnose 25 Sammenhengen mellom antall år siden diagnosen MS og vanskelighetsgrad ved bruk av sosiale medier Vanskelighetsgrad Figur 56 - Diagram som viser sammenhengen mellom antall år siden man fikk diagnosen MS og hvor vanskelig det er å bruke sosiale medier Vi ser en tilsvarende sammenheng her også. En ting som er viktig å ta med i vurderingen her er antall personer som har svart med vanskelighetsgrad 4 (fire svar) og 5 (tre svar). Dette er ganske lavt og vil dermed ikke være et like godt representativt svar som vi skulle ønsket. Likevel ser vi en trend til at problemene med sosiale medier har en svak positiv sammenheng med hvor lenge man har hatt diagnosen MS ut ifra vårt datasett. 5.3 Sammenheng mellom alder og vanskeligheter med å svare på nettbaserte undersøkelser Personer med MS Vanskelighetsgrad Antall svar Gjennomsnittlig fødselsår Alder

60 Alder MS - Sammenheng mellom alder og vanskelighet ved spørreundersøkelser Vanskelighetsgrad Figur 57 - Diagram som viser sammenhengen mellom alder og vanskelighetsgrad ved nettbaserte spørreundersøkelser for personer med MS Her ser vi sammenhengen mellom alder og problemer ved bruk av nettbaserte undersøkelser for de som har MS. Vi ser en meget svak trend til at det også her er en positiv sammenheng mellom disse variablene. Spesielt gjelder dette hvis man tar for seg utviklingen fra vanskelighetsgrad 1 til 3 hvor vi ser en relativt stor økning i gjennomsnittsalder. Vi ser ut ifra tabellen at det er en god del færre som har svart på de høyere vanskelighetsgradene. Hvis man tar hensyn til dette, og legger litt mindre vekt på de 3-4 høyeste vanskelighetsgradene, så blir det naturlig å konkludere med en positiv trend her også. Kontrollgruppe Vanskelighetsgrad Antall svar Gjennomsnittlig fødselsår Alder

61 Alder 80 Kontrollgruppe - Sammenheng mellom alder og vanskelighet ved spørreundersøkelser Vanskelighetsgrad Figur 58 - Diagram som viser sammenhengen mellom alder og vanskelighetsgrad ved nettbaserte undersøkelser for kontrollgruppen vår Her ser vi de samme tallene for kontrollgruppen vår. Ut ifra grafen ser det i førsteomgang ut som det også her er en positiv trend, men dette er hovedsakelig på grunn av den ene personen født i 1940 som har svart vanskelighetsgrad 6. Det kan virke som denne personen har andre problemer som er årsak til at han sliter med bruk av spørreundersøkelser, spesielt med tanke på at det ikke var like vanskelig for han/hun å bruke sosiale medier. Ser vi dermed bort ifra denne personen så ser vi en trend som er tilnærmet ikke-eksisterende. Det kan dermed virke som at det kun for gruppen med MS blir opplevd som vanskelig å besvare spørreundersøkelser jo elder man blir. Nok en gang har vi derimot den samme utfordringen som tidligere i at kontrollgruppen har en såpass lav gjennomsnittsalder i forhold til gruppen med MS. Det blir dermed vanskelig å si om denne sammenhengen kommer av MS, eller om det er alder alene som avgjør dette. Det naturlige her blir dermed å regne med at det mest sannsynlig er en kombinasjon. 5.4 Sammenheng mellom alder og om man bruker sosiale medier Personer med MS Kontrollgruppe Bruk av sosiale medier Ja Nei Ja Antall Gjennomsnittlig fødselsår Tilsvarende alder Her ser vi en tabell som viser sammenhengen mellom alder, og om man bruker sosiale medier eller ikke. Grunnen til at summen av disse personene ikke er 284 er at fødselsåret til en av personene med MS har falt bort fra datasettet. 53

62 Vi ser her at det virker som at det er en ganske klar sammenheng mellom disse to variablene. Disse dataene tyder på at jo eldre man blir, jo mindre sannsynlig er det at man benytter seg av sosiale medier. Vi har dessverre ingen fra kontrollgruppen som ikke bruker sosiale medier, men vi ser at gjennomsnittsalderen for denne gruppen er svært lav i forhold til den gruppen med MS. Ut ifra den samme hypotesen så vil det dermed stemme at alle disse benytter seg av sosiale medier. 5.5 Bruk av sosiale medier for forskjellige aldersgrupper Totalt for alle som har MS Aldersgruppe Antall Folk med MS som bruker sosiale medier Aldersgruppe Antall Prosentandel som bruker sosiale medier 100 % 93 % 74 % 43 % Her ser vi hvor stor andel av personer innenfor hver aldersgruppe som benytter seg av sosiale medier. Vi har her bare tatt med tall for de som har MS ettersom samtlige i kontrollgruppen benytter seg av sosiale medier. Det kommer her ganske tydelig fram at de eldre brukerne benytter sosiale medier i mindre grad blant de som har diagnosen MS. Dette diagrammet viser den samme aldersinndelingen for befolkningen i Norge generelt og hvor stor andel av disse som bruker sosiale medier. Vi ser dermed at blant de med MS som har svart på vår undersøkelse, så ligger deltagelsesnivået på sosiale medier ganske langt over det som gjelder for befolkningen generelt. Det må tas høyde for at vi i stor grad har henvendt oss til personer som benytter pc fra før av og at vi på grunn av dette mest sannsynlig vil ha et litt høyere Figur 59 - Et diagram som viser hvor stor andel av forskjellige aldersgrupper som benytter seg av sosiale medier i løpet av en gjennomsnittsdag - Hentet fra deltagelsesnivå. Det ser likevel ut som at folk med MS ikke benytter seg noe mindre av sosiale medier. Det kan tvert imot virke som de er mer aktive enn befolkningen generelt. 54

63 5.6 Brukertest og intervju Vi fikk tak i to personer med MS til å være med på en brukertest. Begge to er kvinner i alderen år. Begge disse er uføre eller delvis uføre på grunn av sykdommen. Facebook-bruken er jevn hos begge, mens den yngre testpersonen har bedre kunnskaper om PC-bruk generelt. Hun hadde til og med programmeringserfaring. Begge hadde brukt PC i jobbsammenheng. Begge hadde små problemer med CAPTCHA(Completely Automated Public Turing test to tell Computers and Humans Apart)-testen. Denne tok tid hos begge testpersonene. Her kunne det være vanskelig å se hvilke bokstaver som sto i boksen. Figur 60 - En skjermdump fra Facebook som viser at valget for hopp over er lite og ikke så lett å få øye på Opprettelse av Facebook-profil gikk fint for begge brukerne, men den ene testpersonen utrykket at skriften ved hopp over da Facebook ville at man skulle importere kontakter ikke var tydelig nok. Ellers opplevde de ikke veldig store problemer, utenom den ene testpersonen hadde problemer med å finne ut hvordan man skulle sende meldinger til personer som ikke er i vennelisten. Dette skapte litt problemer før testpersonen husket at man kan søke opp brukere i verktøylinjen over. Dette visste brukeren fordi hun bruker Facebook til vanlig, og dermed har erfaring med dette. Dette er ikke en funksjon som kommer tydelig fram for nye brukere. Vi fikk kun testet spill på en av testpersonene, spillet som ble testet var Robot Unicorn Attack. Brukeren hadde ingen problemer med å spille selve spillet, men det var tydelig at brukeren ble sliten av å spille spillet, da ting gikk fort. 55

64 En annen funksjon det kom både positive og negative tilbakemeldinger om, var grupper. Dette er en smart måte å kommunisere på uten å fylle opp veggen til brukerne du har en diskusjon eller samtale med, og du sparer andre Facebook-bruker for eventuell uinteressant informasjon. Det er en fin måte å dele erfaringer og å gi hverandre støtte. Dette utrykket begge testpersonene i intervjuene. Ellers har vi fått tilbakemeldinger på at det er problematisk at de innleggene som ble kommentert sist kommer på toppen. En mulig løsning hadde vært at brukeren selv kunne satt innstillinger for sortering. Det kommer fram av testen at det var enkelt og greit å opprette profilen. Det var ingen vanskeligheter i denne prosessen, og når man først hadde kommet i gang så var ting løst på en praktisk måte. 5.7 Hvis du kunne endret noe på de sosiale mediene du bruker, hva ville dette vært og hvorfor? Når vi spurte om det var noen som hadde konkrete tilbakemeldinger på hvorvidt de hadde noen ønsker til forbedringer ved sosiale medier de selv brukte, fikk vi 16 (6,28 %) tilbakemeldinger ifra gruppen bestående av stykker valgte ikke å svare på dette spørsmålet, men vi fikk konkrete tilbakemeldinger fra de 16 som faktisk svarte på spørsmålet. Av disse 16 som valgte å svare på spørsmålet, var det hele 50 % som hadde rene forslag til videreutvikling (8 stk.) av de sosiale mediene de bruker i dag. Dette betyr at det bare var 3,14 % av de 254 svarene som gikk direkte på utvikling. Resten av ønskene gikk på bedre dokumentasjon (2 stk., 0,78 %), samt forbedringer i form av designendringer som ikke gikk på universell utforming (5 stk., 1,96 %). 93,70 % valgte ikke å svare på spørsmålet. Sammenligner vi dette opp mot kontrollgruppen, var det 7 av 30 som svarte på spørsmålet vårt. Av disse syv, var det kun én tilbakemelding som ikke gikk på forbedringer (3,33 % av kontrollgruppen). Vi tar hensyn til at kontrollgruppen vår er liten i forhold til gruppen med MS, og det er derfor større rom for tilfeldigheter. Likevel er det spennende at hele 23,31 % av kontrollgruppen svarer, noe som bygger opp rundt det vår ene testperson uttalte - «Jeg blir sliten av å skrive tekst». 5.8 Hvorfor bruker du sosiale medier? På spørsmål om hvorfor brukeren benytter seg av sosiale medier, svarte hele 138 stykker at de bruker det som kommunikasjonsmiddel, noe som betyr at 54,23 % av gruppen med MS bruker sosiale medier som en kommunikasjonsportal. Sammenligner vi dette med kontrollgruppen, finner vi ut at tallene er overraskende like. 15 stykker (50 %) av kontrollgruppen vår har oppgitt at de bruker sosiale medier til egen kommunikasjon med andre. 30,65 % av alle i gruppen med MS, svarer at de bruker sosiale medier til å holde seg oppdatert i nyhetsbildet. Dette betyr at blant andelen som svarte, har 51,24 % svart at de bruker sosiale medier for å holde seg oppdatert på nyheter. 56

65 Fem stykker (3,28 % av de som har svart på spørsmålet) har skrevet at de bruker Facebook til jobbrelaterte formål, mens hele 147 stykker (96,72 %) ikke har skrevet noe om jobbtilknytning til de sosiale mediene de bruker. Dette kan ha sammenheng med at mange i gruppen med MS er arbeidsuføre, eller at de rett og slett er i en jobbsituasjon eller ansatt i et firma som ikke ønsker å bruke ressurser på å markedsføre seg selv på sosiale medier. Dette blir imidlertid teorier ifra vår side, da vi ikke vet hvor folk jobber, eller om de faktisk er i arbeid. Det vi imidlertid ser, er at 21 stykker (13,79 %) svarer at de bruker Facebook til direkte MS-relaterte formål. Flere har gitt oss tilbakemeldinger om at de er aktive i organisasjoner, og det kan tenkes at de ikke ser på dette som arbeid, og at de derfor ikke svarer at de bruker dette i jobbsammenheng. 131 stykker (86,21 %) sier ingenting om bruk av sosiale medier opp mot MS-relaterte formål. Dette gir en gruppe omtrent like stor som gruppen som oppgir at de bruker sosiale medier hovedsakelig til å opprettholde kontakt med andre mennesker. Vi har ingen tilbakemeldinger fra kontrollgruppen på MS-relatert tilhørighet, noe som gir oss grunn til å tro at ingen har direkte tilknytning til personer med MS. Dette gir oss grunnlag til å mene at kontrollgruppen er upåvirket. 5.9 Hvis du bruker hjelpemidler for å benytte deg av pc pr dags dato, hva bruker du? Av gruppen vår med MS, er det 16 stykker (6,28 %) som svarer at de bruker hjelpemidler for å kunne benytte seg av PC. Gjengangeren her er stor skjerm, eller stort skjermbilde. Vi har fått tilbakemeldinger på at dette gjør det lettere å lese tekst, samt at man ikke blir like sliten av å lese stor tekst, kontra liten. 28 stykker (11 %) svarer at de ikke bruker hjelpemidler. Resten av gruppen med MS har ikke svart på spørsmålet, svart relevant i forhold til spørsmålet, eller latt feltet stå tomt. Dette betyr at det er 82,72 % som ikke har svart på spørsmålet, noe som kan tenkes at har sammenheng med at dette er det siste fritekstspørsmålet som ble stilt i spørreundersøkelsen Uparret T-test Vi benyttet en T-test for å finne ut om vi hadde grunnlag for å sammenligne kontrollgruppen opp mot gruppen med MS. Vi kjørte testen på spørsmålet «Hvor vanskelig synes du det er å bruke sosiale medier?». På spørsmålet, så hadde vi en ordinal variabel på 1-6, og det var ønskelig å finne ut om begge våre testgrupper hadde samme oppfattelse av spørsmålet vårt, og hvorvidt «vanskelig», blir oppfattet likt av begge gruppene. Vi kom frem til det følgende:. *(1 variable, 205 observations pasted into data editor). summ MS-Gruppe Variable Obs Mean Std. Dev. Min Max MS-Gruppe *(1 variable, 30 observations pasted into data editor). summ Kontrollgruppe 57

66 Variable Obs Mean Std. Dev. Min Max Kontrollgruppe Satt opp i et skjema blir det: Hvilken gruppe Antall Observasjoner Gjennomsnitt Avvik Med MS 205 1, , Uten MS 30 1, , Figur 61 - Utregning av T-verdi ved hjelp av White Board 58