Norskopplæring for innvandrere med høyere utdanning fra hjemlandet Kartlegging og anbefalinger

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norskopplæring for innvandrere med høyere utdanning fra hjemlandet Kartlegging og anbefalinger"

Transkript

1 Norskopplæring for innvandrere med høyere utdanning fra hjemlandet Kartlegging og anbefalinger

2 Norskopplæring for innvandrere med høyere utdanning fra hjemlandet Kartlegging og abefalinger Forfattere: Helga Arnesen, Viktor Roddvik, Ingvild Røed Sletten Vox 2015 ISBN: Design/produksjon: Vox

3 NORSKOPPLÆRING FOR INNVANDRERE MED HØYERE UTDANNING FRA HJEMLANDET 3 Innhold Sammendrag Innledning Bakgrunn Tidligere rapporter Avgrensing og innsamling av data Lov og forskrifter om norskopplæring Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Organisering i spor Avsluttende prøver Deltakere med høyere utdanning i norskopplæringen Både høyt og lavt utdanningsnivå blant Norges innvandrere Utdanningsnivå fra hjemlandet og innvandringsgrunn Utdanningsnivå hos innvandrere med rett og/eller plikt til norskopplæring Hvor er innvandrere med høyere utdanning bosatt? Organisering av kurs for innvandrere med høyere utdanning På rett spor? Forberedende kurs for Test i norsk høyere nivå Nettbasert undervisning Norskopplæring med relevant arbeidspraksis Godkjenning av utdanning fra utlandet Generell godkjenning Faglig godkjenning Autorisasjon Yrker der det ikke trengs godkjenning Høyere utdanning og gode norskferdigheter, men hva så? Om innvandreres møte med det norske arbeidsmarkedet Betydningen av arbeidspraksis og referanser Anbefalinger Satse på videreutvikling av opplæringstilbudet på de større voksenopplæringssentrene Øke bruken av arbeidspraksis som er relevant for den enkeltes kompetanse Stimulere til økt informasjon og rådgivning for innvandrere med høyere utdanning Vedlegg: Intervjuer med to innvandrere En irakisk jurist i Norge Fra lærer til renholder...29

4 NORSKOPPLÆRING FOR INNVANDRERE MED HØYERE UTDANNING FRA HJEMLANDET 4 Sammendrag Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) har gitt Vox i oppdrag å kartlegge dagens tilbud om norskopplæring til innvandrere med høyere utdanning. Hvordan tilbudet er organisert og i hvilken grad opplæringen er tilpasset innvandrernes forutsetninger og behov, har vært i fokus. Hensikten er å skaffe bakgrunnsmateriale for å kunne utvikle et bedre tilpasset opplæringstilbud i norsk slik at innvandrere med høyere utdanning raskere kan komme i relevant arbeid. Rapporten skal brukes som grunnlag for å sette i gang utviklingsprosjekter og komme med anbefalinger om norskopplæringstilbud til innvandrere med høyere utdanning. Området er lite kartlagt fra før, noe som har gjort arbeidet med datainnsamlingen vanskelig. Vi har vært i kontakt med voksenopplæringssentre av ulik størrelse for å få et bilde av tilbudet. I tillegg har vi hentet ut relevante data og annen informasjon som er tilgjengelig. I dette arbeidet har vi forsøkt å få et overblikk som gir oss grunnlag for anbefalingene som blir presentert i kapittel 7. Gjennomgangen har vist at innvandrerne som gruppe både har en større andel personer med lang høyere utdanning og en større andel med svært kort utdanning sammenliknet med resten av befolkningen. SSBs rapport Norskopplæring for voksne innvandrere (fra 2013) viser at cirka av deltakere med rett og/eller plikt til norskopplæring som gikk på norskkurs i 2012, hadde høyere utdanning. En stor andel i SSBs undersøkelse står imidlertid med uoppgitt utdanningsnivå, og det er derfor rimelig å anta at antallet er høyere enn de En annen undersøkelse fra SSB, Befolkningens utdanningsnivå, etter spørreundersøkelsen om utdanning fullført i utlandet (2013), viser at hver fjerde flyktning har høyere utdanning. Deltakerne med høyere utdanning har ofte rask progresjon og skal opp på et høyt ferdighetsnivå i norsk for å kunne bruke sin kompetanse i arbeidslivet. Mange trenger å dokumentere kunnskaper på nivå B2 eller C1. Det er grunn til å stille spørsmål ved om denne deltakergruppen får et opplæringstilbud som fører dem opp til et slikt nivå. Tilbudet innvandrerne får er avhengig av hvilken kommune den enkelte sogner til. I store kommuner er det større mulighet for å opprette egne grupper for spor 3-deltakere med rask progresjon fordi deltakergrunnlaget er større. I mindre kommuner er dette vanskeligere, og deltakere fra ulike spor blir ofte satt i samme gruppe. Dette kan føre til at opplæringen får en lavere progresjon enn ønskelig for deltakere på spor 3. Erfaring fra Stavanger er at deltakere som ble satt i egne grupper for spor 3, kom raskere opp på nivå A2 enn de som var i samme gruppe som spor 2-deltakere. Antall betalingsdeltakere i kommunen vil også ha innvirkning på muligheten for inndeling etter spor på sentrene. Selv i kommuner med stort deltakergrunnlag er man avhengig av betalingsdeltakere for å gi kurstilbud med rask progresjon og opp til et høyere nivå i norsk. Nettkurs brukes i en viss utstrekning for å gi en mer tilpasset opplæring. Det er foreløpig ikke noen nasjonale prøver på nivå B2 eller høyere. For å dokumentere kunnskaper på disse nivåene, brukes Test i norsk høyere nivå (Bergenstesten). Fra høsten 2015 vil Norskprøven også bli tilbudt opp til nivå B2. Ved at timetallet i norsk og samfunnskunnskap er økt fra 300 til 600 timer for store grupper deltakere, er det mulighet for at flere kan komme opp på et B2-nivå.

5 NORSKOPPLÆRING FOR INNVANDRERE MED HØYERE UTDANNING FRA HJEMLANDET 5 Andre aspekt vi har belyst i rapporten, er at det er en omstendelig prosess å få godkjent høyere utdanning fra utlandet. Godkjenningen må foretas både med hensyn til omfang og det faglige innholdet. I tillegg kreves det autorisasjon for å kunne utøve en del yrker. Mange innvandrere har problemer med å få brukt sin medbrakte kompetanse selv med godkjent utdanning og gode norskferdigheter. Det handler om hvordan det norske arbeidsmarkedet møter innvandrere, veiledning i karrieremuligheter og muligheter for å få relevant arbeidspraksis. Disse aspektene er også viktige å ta med i arbeid med å bedre tilbudet til innvandrere med høyere utdanning. Med bakgrunn i det som presenteres i rapporten, vil vi komme med tre anbefalinger for å få til et bedre tilpasset opplæringstilbud i norsk for deltakere med høyere utdanning. De tre anbefalingene er å: satse på videreutvikling av opplæringstilbudet på de større voksenopplæringssentrene øke bruken av arbeidspraksis som er relevant for den enkeltes kompetanse stimulere til økt informasjon og rådgivning til innvandrere med høyere utdanning Anbefalingene er nærmere beskrevet i kapittel 7.

6 NORSKOPPLÆRING FOR INNVANDRERE MED HØYERE UTDANNING FRA HJEMLANDET 6 1Innledning Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har gitt Vox i oppdrag å kartlegge hvordan dagens tilbud om norskopplæring til innvandrere med høyere utdanning er organisert, og i hvilken grad opplæringen er tilpasset deres forutsetninger og behov. Hensikten er å skaffe bakgrunnsmateriale for å utvikle et bedre tilpasset opplæringstilbud i norsk slik at innvandrere med høyere utdanning raskere kan komme i relevant arbeid. Rapporten skal brukes som grunnlag for å sette i gang utviklingsprosjekter og komme med anbefalinger om norskopplæringstilbud til innvandrere med høyere utdanning. 1.1 Bakgrunn Tiltaket er forankret i handlingsplanen Vi trenger innvandrernes kompetanse 1, som ble lagt fram av Regjeringen Stoltenberg sommeren Planen gjelder for perioden , og sentrale punkter handler om å tilby innvandrere med høyere utdanning en bedre tilpasset norskopplæring og en mer effektiv ordning for godkjenning av utdanning oppnådd i hjemlandet. Regjeringen Solberg understreker også behovet for en god norskopplæring og raskere godkjenningsordninger. I den politiske plattformen forut for regjeringsdannelsen står det følgende: «Deltakelse i arbeidsliv og gode norskferdigheter er nøklene til inkludering i det norske samfunnet.» I sin tiltredelseserklæring 18. oktober 2013 heter det blant annet: «Regjeringen vil vektlegge norskopplæring og deltagelse i arbeidslivet i integreringen. De som får lovlig opphold i landet skal sikres god oppfølging.» 1.2 Tidligere rapporter Flere tidligere rapporter peker på at det kan være utfordrende å tilby norskopplæring som er godt nok tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov. En brukerundersøkelse fra Vi trenger innvandrernes kompetanse (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Oslo 2013) 2 Brukerundersøkelse-i-norskopplæringen (Rambøll 2011).

7 NORSKOPPLÆRING FOR INNVANDRERE MED HØYERE UTDANNING FRA HJEMLANDET 7 viser at noen av deltakerne synes nivået på opplæringen er for høyt, noen for lavt, og noen mener progresjonen er for langsom. En annen rapport fra samme år viser at ledere i introduksjonsprogrammet i en del kommuner mener at norskopplæringen ikke holder høy nok kvalitet. Det er særlig tilpasning til deltakere med høyere utdanning og arbeidsretting av norskopplæringen flest vurderer som for dårlig Avgrensing og innsamling av data Under arbeidet med rapporten har vi konsentrert oppmerksomheten om to forhold: 1. antall innvandrere med høyere utdanning fra hjemlandet og hvor mange av disse som er omfattet av introduksjonslovens bestemmelser om rett og/eller plikt til norskopplæring 2. hvilke tilbud om norskopplæring som gis til innvandrere med høyere utdanning, og i hvilken grad tilbudene er tilpasset denne målgruppen Andre forhold, som godkjenning av utenlandsk utdanning og forhold på arbeidsmarkedet, er også tatt med fordi norskferdigheter alene ikke er nok. Godkjent utdanning og innpass på arbeidsmarkedet har også betydning for om innvandrere kommer ut i relevant arbeid. Opplysningene i rapporten er framkommet ved dokumentgjennomgang, nettsøk og uformelle samtaler og intervjuer med personer som fra flere ståsteder er engasjert i norskopplæring for innvandrere, dels i møter, dels på telefon og på e-post. Forskere ved SSB, NTNU, NIFU og NOKUT har vært gode informanter og informasjon fra deres rapporter er benyttet. Vi har også fått nyttige informasjoner fra representanter for seks voksenopplæringssentre - Arendal Voksenopplæring, Hamar Læringssenter, Læringssenteret Gol, Læringssenteret for voksne (Ringerike), Johannes Læringssenter (i Stavanger) og Oslo Voksenopplæring Servicesenter. Samtaler med ansatte ved Folkeuniversitetet/Norsk språktest har også gitt kunnskaper om feltet. I tillegg har vi fått innvandreres egne inntrykk gjennom samtaler med noen innvandrere som har høyere utdanning fra hjemlandet. Intervjuer med to innvandrere er vedlagt rapporten. Opplysningene fra voksenopplæringssentrene vi snakket med, gir et bilde av situasjonen og er ikke nødvendigvis representativt for alle kommuner. For å komplettere bildet, har vi i tillegg brukt informasjon fra voksenopplæringssentre som søkte om kommunale utviklingsmidler, KUM, til prosjekter for innvandrere med høyere utdanning. ( Jf. tiltak 3 i Handlingsplan : Vi trenger innvandrernes kompetanse.) Innsamling av data har i hovedsak vært foretatt i perioden desember 2013 til februar Arbeidet med rapporten ble avsluttet i august Veslemøy Kjendsli ble engasjert som konsulent for å innhente informasjon og skrive et førsteutkast til rapporten. Det er senere blitt bearbeidet og supplert av Helga Arnesen, Ingvild Røed Sletten og Viktor Roddvik. Sistnevnte har ledet prosjektet. 3 Analyse av resultatoppnåelse i introduksjonsordningen (Rambøll 2011).

8 NORSKOPPLÆRING FOR INNVANDRERE MED HØYERE UTDANNING FRA HJEMLANDET 8 2Lov og forskrifter om norskopplæring Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere 4. juli 2003 nr. 80 (introduksjonsloven), omfatter ordningene «Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram» ( 2-17) og «Rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap» ( 17-19). 4 Det er den enkelte innvandrers oppholdsgrunnlag etter utlendingsloven og alder som avgjør om vedkommende er omfattet av introduksjonsloven eller ikke. Det vil igjen ha betydning for hvilke rettigheter og plikter de har, blant annet til norskopplæring. Forenklet kan en si at flyktninger og de som kommer grunnet familiegjenforening, har rett til gratis opplæring, mens arbeidsinnvandrere må betale selv. Målet for norskopplæringen er at deltakerne skal kunne nå et ferdighetsnivå i norsk som setter dem i stand til å bruke eller bygge videre på sin kompetanse. Opplæringen skal bygge på prinsippet om tilpasset opplæring. Organisering, innhold og valg av metoder skal ta utgangspunkt i den enkelte deltakers behov og forutsetninger. 2.1 Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Læreplanen er en forskrift til introduksjonsloven 5. Den består av to likeverdige læreplaner: læreplan for 50 timer samfunnskunnskap og læreplan i norsk. Læreplanen i norsk bygger på Det felles europeiske rammeverket for språk: Læring, undervisning, vurdering (2011), utarbeidet av Europarådets avdeling for moderne språk i Rammeverket inneholder beskrivelser av språkferdighetene lytte, snakke, samtale, lese og skrive på tre overordnede nivåer, elementært (A), selvstendig (B) og avansert nivå (C)

9 NORSKOPPLÆRING FOR INNVANDRERE MED HØYERE UTDANNING FRA HJEMLANDET 9 Hvert nivå har to undernivåer: Elementært nivå: A1 og A2 Selvstendig nivå: B1 og B2 Avansert nivå: C1 og C2 I læreplanen er det bare nivåene A1, A2, B1 og B2 som er beskrevet. Den offentlig finansierte opplæringen har nivå B1 som høyeste avsluttende nivå med mindre deltakeren kan komme opp på nivå B2 innenfor den pliktfestede delen av opplæringen, det vil si innenfor 600 timer. B1 er definert som et mellomnivå i Det europeiske rammeverket for språk. Innvandrere med høyere utdanning vil imidlertid ha behov for ferdigheter i norsk opp til nivå B2 og høyere, som er det nivået som kreves for opptak til høyere utdanning og for mange av de yrkene som krever autorisasjon. 2.2 Organisering i spor For å ivareta mangfoldet i deltakergruppens forutsetninger, skal opplæringen organiseres i form av tre spor med ulik tilrettelegging og progresjon. Tempo og progresjon i opplæringen vil være ulikt for de tre sporene, men språkferdighetsnivåene er de samme. Deltakernes erfaring med å bruke skrift som redskap for læring, tidligere skolegang og morsmål er kriterier for plassering på spor. Det er ikke et krav om at opplæringen må organiseres i egne grupper for de ulike sporene. Differensiering skal kunne skje innenfor samme gruppe. Deltakerne skal ha mulighet for å skifte til en raskere eller langsommere progresjon underveis, det vil si til et annet spor, dersom det viser seg at opplæringen ikke er tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov. Deltakere med lang utdanning fra hjemlandet skal, hvis det ikke er spesielle forhold, bli satt på spor 3. I læreplanen beskrives spor 3 slik: Spor 3 er tilrettelagt for deltakere som har god allmennutdanning. Noen har også påbegynt eller fullført utdanning på høyskole- eller universitetsnivå. Deltakerne er vant til å bruke lesing og skriving i tilegnelse av kunnskap og har ofte lært ett eller flere fremmedspråk på skolen. Mange har utviklet gode læringsstrategier og har høy språklig bevissthet. Opplæringen har rask progresjon. Med bakgrunn i denne beskrivelsen er det klart at det kan være store variasjoner i utdanningsbakgrunn blant deltakere på spor 3. Antall deltakere på spor 3 vil derfor ikke nødvendigvis sammenfalle med antall deltakere med høyere utdanning, men antall på spor 3 kan gi en pekepinn på omfanget. 2.3 Avsluttende prøver Fram til februar 2014 var det tilbud om to nasjonale, avsluttende prøver for norskopplæringen, Norskprøve 2 (nivå A2) og Norskprøve 3 (nivå B1). Fra mai/juni 2014 ble disse to prøvene erstattet av Norskprøven som måler ferdigheter på nivå A1, A2 og B1. Prøven består av en

10 NORSKOPPLÆRING FOR INNVANDRERE MED HØYERE UTDANNING FRA HJEMLANDET 10 skriftlig prøve (lese, lytte og skrive) og en muntlig prøve (snakke og samtale). De enkelte delprøvene vurderes for seg, og man kan være på ulike nivå i de ulike ferdighetene. Dette vil fremkomme av prøvebeviset. I løpet av 2015 vil det også bli tilbud om prøve som måler nivå B2. Test i norsk høyere nivå (Bergenstesten) er ikke en del av det offentlige tilbudet. Prøven er utviklet i et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Folkeuniversitetet og administreres av Folkeuniversitetet. Bergenstesten er godkjent som dokumentasjon for inntak til høyere utdanning og for yrker som krever autorisasjon. Denne testen bygger også på Det europeiske rammeverket for språk. Vurderingen «Bestått» tilsvarer nivå B2 og «Godt bestått» nivå C1.

11 NORSKOPPLÆRING FOR INNVANDRERE MED HØYERE UTDANNING FRA HJEMLANDET 11 3Deltakere med høyere utdanning i norskopplæringen Det har vist seg svært vanskelig å få en oversikt over utdanningsnivået blant deltakere i norskopplæringen. Alle innvandrere som omfattes av introduksjonsloven, registreres i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR), men utdanningsbakgrunn er ikke blant de data som blir registrert. Imidlertid er det gjennomført undersøkelser som kan gi kunnskap om hvilket utdanningsnivå innvandrere har når de kommer til landet. 3.1 Både høyt og lavt utdanningsnivå blant Norges innvandrere SSB publiserte 3. juni 2013 rapporten Befolkningens utdanningsnivå 6, basert på en spørreundersøkelse om utdanning fullført i utlandet. Undersøkelsen bygger på spørreskjema til innvandrere det ikke var registrert utdanningsopplysninger på. Cirka 64 prosent av de spurte svarte på undersøkelsen. I det følgende gjengis noen tabeller fra rapporten. For innvandrere som både har utdanning fra hjemlandet og senere utdanning i Norge, er det den samlede utdanningen som er anført. SSB kategoriserer høyere utdanning som henholdsvis lang eller kort. Lang høyere utdanning er på mer enn fire år, mens kort høyere utdanning er på inntil fire år etter fullført videregående utdanning. Vi ser av figur 3.1 at innvandrerbefolkningen som helhet både har en større andel med lang høyere utdanning og en større andel med svært kort utdanning sammenliknet med resten av befolkningen. 6 SSB 24/2013 «Befolkningens utdanningsnivå, etter spørreundersøkelsen om utdanning fullført i utlandet»

12 NORSKOPPLÆRING FOR INNVANDRERE MED HØYERE UTDANNING FRA HJEMLANDET 12 Figur 3.1 Personer i alderen år, etter utdanningsnivå og innvandringskategori per 1. oktober Begge kjønn. Prosent Ingen utdanning Grunnskolenivå Videregående skole nivå Universitet og høyskole, kort Universitet og høyskole, lang Kilde: SSB Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Øvrig befokning Vi ser av figurene 3.2 og 3.3 på de neste sidene at det er store forskjeller når det gjelder utdanningsnivå i forhold til landbakgrunn. Men selv blant de innvandrerne som kommer fra områder med lavest formell utdanning, er det prosent som har utdanning på høgskoleeller universitetsnivå. For eksempel har storparten av innvandrerne fra Afrika lav utdanning, det vil si under videregående skoles nivå. Men fem prosent av de afrikanske kvinnene og åtte prosent av de afrikanske mennene har lang, høyere utdanning, det vil si fire år eller mer etter videregående skole.

13 NORSKOPPLÆRING FOR INNVANDRERE MED HØYERE UTDANNING FRA HJEMLANDET 13 Figur 3.2 Innvandrere år, menn, etter utdanningsnivå. 1. oktober Prosent I alt Norden Ikke EU-land i Øst-Europa Vest-Europa utenom Norden og Tyrkia EU-land i Øst-Europa Asia med Tyrkia Afrika Sør- og Mellomamerika Nord-Amerika, Australia og New Zealand Oceania utenom Australia og New Zealand Kilde: SSB Ingen utdanning Grunnskolenivå Videregående skole nivå Universitet og høyskole, kort Universitet og høyskole, lang

14 NORSKOPPLÆRING FOR INNVANDRERE MED HØYERE UTDANNING FRA HJEMLANDET 14 Figur 3.3 Innvandrere år, kvinner etter utdanningsnivå. 1. oktober Prosent I alt Norden Ikke EU-land i Øst-Europa Vest-Europa utenom Norden og Tyrkia EU-land i Øst-Europa Asia med Tyrkia Afrika Sør- og Mellomamerika Nord-Amerika, Australia og New Zealand Oceania utenom Australia og New Zealand Kilde: SSB Ingen utdanning Grunnskolenivå Videregående skole nivå Universitet og høyskole, kort Universitet og høyskole, lang 3.2 Utdanningsnivå fra hjemlandet og innvandringsgrunn SSB undersøkte i samme rapport også om det var forskjell på utdanningsnivå når vi ser på innvandringsgrunn. Ikke uventet viser figur 3.4 at innvandrere som kommer til Norge på grunn av flukt og familiegjenforening, både har en større andel med lav utdanning og en mindre andel med høyere utdanning enn de som kommer grunnet arbeid og utdanning. Det er imidlertid viktig å påpeke at det i alle grupper innvandrere fins personer med høyere utdanning. Blant annet ser vi at hver fjerde flyktning har utdanning fra universitet eller høgskole.

15 NORSKOPPLÆRING FOR INNVANDRERE MED HØYERE UTDANNING FRA HJEMLANDET 15 Figur 3.4 Innvandrere år, etter utdanningsnivå og innvandringsgrunn, begge kjønn. 1. oktober Prosent Arbeid Flukt Familie Utdanning Uoppgitt Annet Kilde: SSB Ingen utdanning Grunnskolenivå Videregående skole nivå Universitet og høyskole, kort Universitet og høyskole, lang 3.3 Utdanningsnivå hos innvandrere med rett og/eller plikt til norskopplæring Som vi så i begynnelsen av dette kapittelet, blir opplysninger om utdanningsbakgrunn ikke registrert i NIR, og vi har derfor ikke pålitelig kunnskap om utdanningsnivået hos innvandrere som er omfattet av introduksjonsloven. Innvandrerne registreres imidlertid med hvilket spor de er plassert på etter en inntakssamtale i kommunen. I alt var personer registrert på spor 3 for skoleåret 2011/ Alle disse vil imidlertid ikke ha høyere utdanning. Som vi har omtalt tidligere, kan plassering på spor gi en viss, men ikke fullstendig, kunnskap om utdanningsnivå. Det kan være mange grunner til at kunnskapen er ufullstendig: Spor 3 er for deltakere med god allmennutdanning, men vi har ikke kunnskap om hvor stor andel av disse som har høyere utdanning. Deltakere som må betale for opplæringen selv, kan velge å gå til en godkjent privat tilbyder og blir dermed ikke registrert med spor. Tildeling av spor baserer seg på en formodet progresjon, og kommunene kan ha ulik praksis for hvilke deltakere som registreres med spor 3. Noen av de deltakerne som i utgangspunktet skulle være aktuelle for en rask progresjon, vil være i en livssituasjon som gjør at det er vanskelig, eller de har et morsmål som er svært forskjellig fra norsk og derfor trenger mer tid. 7 Vox, Statistikkbanken:

16 NORSKOPPLÆRING FOR INNVANDRERE MED HØYERE UTDANNING FRA HJEMLANDET 16 En artikkel som ble offentliggjort 17. desember 2013 av SSB, gir imidlertid et noe bedre tallgrunnlag for utdanningsnivået til innvandrere som er omfattet av introduksjonslovens bestemmelser om norskopplæring. Publikasjonen, Norskopplæring for voksne innvandrere (2013) 8, omfatter alle deltakere med rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap og som har fått registrert minst én time norskopplæring i løpet av siste kalenderår. Asylsøkere som får norskopplæring på asylmottak, er også medregnet. Av de cirka deltakerne med rett og/eller plikt som er registrert på norskkurs i 2012, står cirka uten oppgitt utdanningsnivå (figur 3.5). Blant disse er det asylsøkere som ikke har fått positivt vedtak om opphold. Det kan også dreie seg om deltakere som så vidt har begynt i opplæring, eller det kan være deltakere med plikt til norskopplæring, som er arbeidsinnvandrere fra tredjeland og som deltar i norskopplæring hos private tilbydere. Av de nærmere som sto med oppgitt utdanningsnivå, hadde kort høyere utdanning, mens hadde lang høyere utdanning, til sammen cirka personer i Siden en stor andel sto med uoppgitt utdanningsnivå, er det rimelig å anta at antallet deltakere i norskopplæringen med høyere utdanning og som er omfattet av introduksjonsloven, var høyere enn de Tallet er faktisk høyere enn antall deltakere registrert på spor 3 i samme periode (7 382). Det er også viktig å påpeke at hver fjerde flyktning har høyere utdanning (jf. figur 3.4). Vi snakker altså om et betydelig antall innvandrere som kommunene har plikt til å gi opplæring. Tabell 3.5 Deltakere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, etter utdanningsnivå og kjønn. I alt Menn Kvinner Deltakere Deltakere Prosent Deltakere Prosent Alle utdanningsnivåer Universitets- og høgskoleutdanning, høyere nivå Universitets- og høgskoleutdanning, lavere nivå Videregående utdanning Grunnskoleutdanning Uoppgitt Kilde: SSB 3.4 Hvor er innvandrere med høyere utdanning bosatt? SSB fant i den nevnte undersøkelsen, Norskopplæring for voksne innvandrere, at svært mange av deltakerne bor i noen av de større byene i landet og får norskopplæringen sin der var bosatt i Oslo, mens bodde i Bergen, i Trondheim og i Stavanger. Til sammenlikning var det i 98 kommuner registrert ti eller færre deltakere i norskopplæringen. SSBs undersøkelse av utdanningsnivå viser dessuten at andelen innvandrere med høyere utdanning er forholdsvis større i de store kommunene, der 17 prosent har lang, høyere utdanning. Tilsvarende andel i små kommuner er 12 prosent. En forholdsmessig stor del av innvandrere med høyere utdanning er altså bosatt i større byer. Det er viktig å ta hensyn til slike forhold når kurstilbud planlegges. 8

17 NORSKOPPLÆRING FOR INNVANDRERE MED HØYERE UTDANNING FRA HJEMLANDET 17 4Organisering av kurs for innvandrere med høyere utdanning Lokale forhold, blant annet antall deltakere, kompetanse hos lærere og kommuneøkonomi, avgjør hvordan kursene i norsk og samfunnskunnskap organiseres. Kursene er organisert ulikt i kommunene og det gjør arbeidet med en kartlegging av det totale tilbudet for innvandrere med høyere utdanning komplisert. Vi har valgt å ta kontakt med voksenopplæringssentre av ulik størrelse for å få et inntrykk av variasjonen i tilbudet. Sentrene vi har vært i kontakt med ligger i kommunene Oslo, Stavanger, Ringerike, Gol, Arendal og Hamar. I tillegg til disse stedene, har vi noe informasjon om tilbudet i Drammen, Larvik, Bærum og Arendal, kommuner som har fått tildelt Kommunale utviklingsmidler (KUM) i 2014 til tiltak rettet mot deltakere med høyere utdanning (jf. tiltak 3 i Handlingsplan : Vi trenger innvandrernes kompetanse). Ut fra dette materialet har vi dannet oss et bilde av det tilbudet innvandrere med høyere utdanning får. 4.1 På rett spor? Opplæringen skal tilpasses den enkelte, og det skal lages en individuell plan for hver deltaker. Kommunene får et tilskudd per capita for alle innvandrere med rett til gratis norskopplæring som er bosatt i kommunen. Grad av tilpasning, herunder gruppestørrelse og differensiering, blir derfor gjenstand for en økonomisk vurdering fra kommunenes side. I kommuner med få personer med rett og plikt til norskopplæring er det vanskelig å opprette egne grupper for hvert spor. Læreren må da differensiere undervisningen innenfor gruppen, noe som kan føre til en saktere progresjon enn det som er ønskelig for spor 3-deltakere. Mange opplæringssteder ser dette som en utfordrende pedagogisk situasjon og et problem som hindrer et mer målrettet tilbud for personer med høy utdanning som ønsker en rask progresjon. Et eksempel på dette er fra Stavanger. Basert på erfaringer melder Johannes Læringssenter om at i de terminene spor 3-deltakerne går i samme gruppe som spor 2, bruker deltakerne to terminer for å nå nivå A2. I egne spor 3-grupper bruker deltakerne kun én termin på å nå samme nivå.

18 NORSKOPPLÆRING FOR INNVANDRERE MED HØYERE UTDANNING FRA HJEMLANDET 18 Gode kartleggings- og rekrutteringssystemer er viktig for å plassere deltakerne på riktig spor. Bærum Voksenopplæring legger særlig vekt på dette og peker på at et slikt system krever ressurser. De mener at deltakere som kommer til voksenopplæringssenteret, bør få en god kartlegging som bidrar til at hver enkelt får tilbud om opplæring på sitt nivå. Deltakere med høyere utdanning kan ha behov for en saktere progresjon selv om de blir registrert som spor 3-deltakere, og det er viktig at slike deltakere blir fanget opp. Omvendt kan deltakere på spor 2 være raske og kunne ha nytte av undervisning med hurtig progresjon. Det blir lagt vekt på individuell kartlegging og rutiner for å sluse deltakerne inn i et riktig løp for den enkelte. Inndelingen i spor bør ikke bli så rigid at ikke individuelle tilpassinger kan gjennomføres. Av de sentrene Vox intervjuet, skilte Johannes Læringssenter i Stavanger seg ut ved at de i tillegg til den vanlige sporinndelingen også hadde organisert skoleåret i fire terminer. Etter hver termin kunne man bytte gruppe. På denne måten kan Johannes Læringssenter tilby målrettede opplegg der kurs med svært høy progresjon er mulig i de terminene det er deltakergrunnlag for dette. Det økonomiske aspektet setter altså rammene for hvilken opplæring gruppen får. I noen kommuner fyller voksenopplæringssentre opp kursene med deltakere som betaler selv, for å få nok deltakere til egne kurs for spor 3. Mindre opplæringssteder oppgir at de likevel ikke har nok deltakere til å gi opplæring til spor 3-deltakere i egne grupper. På større steder har man mulighet for mer differensierte opplegg, men dette kan variere i løpet av skoleåret slik som i Stavanger. Oslo Voksenopplæring har mange nok deltakere til å opprette egne klasser for deltakere på spor 3, men oppgir at også hos dem er en vesentlig andel av deltakerne i spor 3-klassene betalingsdeltakere. Fra 2012 økte antall timer for rett og plikt-deltakerne fra 300 til 600. Samtidig har kommunene fått plikt til å tilby opplæring opp til nivå B2 dersom en deltaker kan nå dette nivået innenfor de 600 timene, slik vi nevnte i kapittel 2.1. Vårt inntrykk er at deltakere som trenger opplæring på et høyere nivå, som B2, som oftest ikke når dette innenfor de 600 timene i dag. Det kan i noen tilfelle skyldes at de ikke får et løp med like rask progresjon som de har forutsetninger for å klare, noe erfaringene fra Stavanger med raskere progresjon i egne spor-3-klasser har vist. Etter hvert som endringen med plikt til å tilby opplæring opp til B2 blir bedre kjent, er det å forvente at det vil komme en økning i etterspørsel etter opplæring opp til B2 innenfor den offentlig finansierte opplæringen. Det vil også føre til økt behov for kompetansehevning av lærere og utvikling av læremidler for dette nivået. 4.2 Forberedende kurs for Test i norsk høyere nivå Som nevnt i 2.3 er det foreløpig ingen nasjonale prøver på nivå B2 eller høyere. For å dokumentere kunnskaper på disse nivåene brukes Test i norsk høyere nivå (Bergenstesten). Det er mulig å ta Bergenstesten i Asker, Bergen, Kristiansand, Oslo, Sandefjord, Stavanger, Tromsø, Trondheim og Ålesund. Både kommunale voksenopplæringssentre og private institusjoner tilbyr forberedende kurs for Bergenstesten. Noen har undervisning i fysiske klasserom, noen tilbyr nettstudier kombinert med samlinger, andre er rene nettstudier. I følge Folkeuniversitetet var det pr 1. januar kommuner som tilbyr språkopplæring

19 NORSKOPPLÆRING FOR INNVANDRERE MED HØYERE UTDANNING FRA HJEMLANDET 19 opp mot Bergenstesten. Ytterligere ti kommuner tilbyr opplæring på høyere nivå etter behov og/eller i samarbeid med nabokommuner. Når det gjelder registrering av deltakernes utdanningsbakgrunn på disse kursene, er det store forskjeller fra kommune til kommune. På spørsmål om deltakernes utdanningsnivå fra hjemlandet svarer respondentene i voksenopplæringssentrene alt fra et eksakt antall, via «alle», «de fleste», «halvparten», til «ikke registrert» og «vet ikke». Dette gir et bilde av at en slik registrering er tilfeldig og lite systematisk. 4.3 Nettbasert undervisning Nettbasert undervisning tilbys på voksenopplæringssentrene i varierende grad for blant annet å kunne gi deltakerne på spor 3 en bedre tilpasset opplæring. Store kommuner som Oslo og Stavanger har nettbasert undervisning som en del av tilbudet ved sentrene, og da særlig rettet mot deltakere med høyere utdanning som ønsker å ta Test i norsk høyere nivå. I Bærum har de forsøk med nettbasert undervisning særlig for deltakere på spor 2 og 3 for å kunne tilpasse undervisningen til den enkeltes behov. Undervisning ved hjelp av nettbaserte læremidler gjør det enklere for læreren å gi deltakere i samme gruppe ulik opplæring og oppfølging. En nettbasert opplæring kan også være en god løsning i mindre kommuner som ikke har mulighet til å opprette egne klasser for spor 3-deltakere. Både voksenopplæringssentrene i Gol og Arendal bruker for eksempel dette på kurs på høyt nivå og melder om positive tilbakemeldinger fra deltakere. Arendal kommune og Larvik kommune er i gang med kunnskapsdeling med Johannes Læringssenter i Stavanger om nettkurs for blant annet spor 3 deltakere for å kunne gi denne gruppen en bedre tilpasset opplæring. 4.4 Norskopplæring med relevant arbeidspraksis Det er et mål at opplæringen skal kvalifisere deltakerne til arbeidslivet. Kommunene tilbyr deltakere med høyere utdanning arbeidspraksis i varierende grad. Flere av kommunene melder om at det er utfordrende å finne relevante praksisplasser til deltakere med høyere utdanning. Praksis på relevante arbeidsplasser gir økt motivasjon og er også nyttig for å lære fagterminologi. Som en av våre informanter, Wail Khaled Kadem, uttrykte det: Jeg tror det er et poeng å komme i språkpraksis så tidlig som mulig. Undervisningen i klasserom blir lett for teoretisk. Virkelig fart på opplæringen ble det for oss da deltakerne kom i språkpraksis. Hvis det er mulig å få praksis ved arbeidssteder på samme fagfelt som en har utdannelse for, for eksempel en lege ved et sykehus, er det selvfølgelig spesielt gunstig. Da blir veien mot arbeid der en bruker sin kompetanse kortere. Alle de fire kommunene som har fått KUM-midler for å se på tilbud til deltakere med høyere utdanning, ønsker å fokusere på kurs med relevant arbeidspraksis til denne gruppen. I Bærum legger de blant annet vekt på at det er behov for bedre rutiner ved inntak og bedre kunnskap om relevante praksisplasser for å gi deltakerne et bedre tilbud. Erfaring fra en praksisplass gir også deltakerne praktisk kompetanse i norsk arbeidslivskultur. Kulturforståelse er svært viktig for innvandrere som skal inn i norsk arbeidsliv, spesielt for innvandrere med høyere utdanning. Slik kompetanse blir mer utviklet gjennom praksis og erfaring enn gjennom klasseromsundervisning om samme tema.

20 NORSKOPPLÆRING FOR INNVANDRERE MED HØYERE UTDANNING FRA HJEMLANDET 20 5Godkjenning av utdanning fra utlandet Det er flere måter å få godkjent utenlandsk utdanning i Norge. Hva slags utdanning personen har, og hva godkjenningen skal brukes til, bestemmer hvilket godkjenningskontor søknaden skal sendes til. 9 Mange innvandrere har erfart at prosessen med godkjenning har tatt lang tid. Dette kan blant annet skyldes at de ikke har fått tilgang til informasjon om ordningene, at de har startet prosessen for sent, at de blir henvist til feil sted eller at saksbehandlingen har tatt lang tid. Det er viktig at vurderingene kan bli foretatt så raskt som mulig for at innvandrerne kan komme i arbeid slik at de får brukt sin kompetanse. I hovedsak har man tre former for godkjenning innen høyere utdanning: NOKUTs generelle godkjenning faglig godkjenning autorisasjon for å utøve et lovregulert yrke Det ligger i sakens natur at det vil ta en viss tid å oppnå slik godkjenning. 5.1 Generell godkjenning NOKUT vurderer og eventuelt godkjenner utdanning som regnes som høyere utdanning i det landet den er tatt. Godkjenningen sier ikke noe om det faglige innholdet i en utdanning, kun omfanget og nivået på utdanningen, det vil si hvilken uttelling i studiepoeng den gir, og hvilken akademisk grad den tilsvarer i Norge. Ved generell godkjenning vurderes den utenlandske utdanningen i forhold til den norske gradsstrukturen, det vil si om den tilsvarer for eksempel bachelorgrad, mastergrad eller ph.d.-grad (doktorgrad). 9

21 NORSKOPPLÆRING FOR INNVANDRERE MED HØYERE UTDANNING FRA HJEMLANDET 21 NOKUT har tidligere hatt lang saksbehandlingstid. De siste årene er det satt inn ekstra ressurser, slik at saksbehandlingstiden nå er nede i cirka fire måneder for de fleste søknadene. En del personer har ikke fått evaluert sin utdanning fordi det har vært usikkerhet knyttet til deres dokumenter, for eksempel personer fra land som har vært i krig eller der dokumenter kan kjøpes. Fra mai 2013 er det opprettet en ordning der det er mulig å vurdere vitnemål for personer med såkalte «ikke-verifiserbare dokumenter». Evalueringen innebærer en form for faglig testing. Det benyttes to faglig sakkyndige fra norske læresteder. De ser på hvilke fag søkerne har studert og vurderer om det er sannsynliggjort at de har utdanning slik deres vitnemål viser. 5.2 Faglig godkjenning Faglig godkjenning av utenlandsk utdanning gjøres av universiteter og høyskoler. For å få foretatt en faglig godkjenning, må den det gjelder selv finne fram til et lærested som tilbyr en utdanning som er mest mulig lik den en har fra utlandet. Faglig godkjenning forutsetter at en leverer komplett dokumentasjon med kursbeskrivelser, pensumlister og eventuelt skriftlige avhandlinger. Hvis en tidligere har fått godkjent utdanning på masternivå, kan en via faglig godkjenning få godkjent fagområdet for utdanningen. 5.3 Autorisasjon I Norge finnes det rundt 170 yrker som er lovregulerte. For disse yrkene er det nødvendig med en norsk godkjenning før en begynner å praktisere yrket og/eller benytter en bestemt yrkestittel. Det er flere godkjenningskontorer som gir faglig autorisasjon. Som eksempel kan nevnes Statens Autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) 10, som er autorisasjonsmyndighet for 29 yrkesgrupper innen det norske helsevesenet. Andre autorisasjonskontorer er for eksempel Direktoratet for byggekvalitet, Luftfartstilsynet, Mattilsynet, Politidirektoratet og Tilsynsrådet for advokatvirksomhet. 11 Det finnes ulike regler for borgere innenfor og utenfor EU/EØS for å få godkjent sine yrkeskvalifikasjoner for lovregulerte yrker. 5.4 Yrker der det ikke trengs godkjenning For de fleste yrker kreves det ingen spesiell godkjenning før en kan begynne å jobbe i Norge. Bibliotekar, journalist og økonom er eksempler på yrker som ikke krever godkjenning. Hvis en innvandrer har en utdanning fra sitt hjemland, men som ikke regnes som høyere utdanning, er det likevel visse muligheter for en norsk arbeidsgiver til å få den evaluert i forhold til en norsk utdanning. 10 Se 11 Fullstendig liste på

22 NORSKOPPLÆRING FOR INNVANDRERE MED HØYERE UTDANNING FRA HJEMLANDET 22 6Høyere utdanning og gode norskferdigheter, men hva så? At innvandrere har en høyere utdanning fra Norge eller utdanning fra utlandet som er blitt evaluert i Norge, og kan dokumentere norskferdigheter, betyr ikke at veien til arbeid er enkel og uproblematisk. Tvert imot viser både forskning og en rekke oppslag i medier at innvandrere ofte har betydelig større vanskeligheter med å finne seg arbeid enn mange med norsk bakgrunn. Dette kan ha mange ulike årsaker, for eksempel at: arbeidsgivere foretrekker etnisk norske (eventuelt nordiske eller vesteuropeiske) søkere arbeidsgivere mistror innvandreres kompetanse eller kunnskaper i norsk mange innvandrere får ikke full uttelling for sin utdanning fra hjemlandet på grunn av forskjeller i utdanningssystemene mange innvandrere har ikke fått relevant veiledning mange innvandrere kjenner ikke norsk arbeidskultur 6.1 Om innvandreres møte med det norske arbeidsmarkedet Undersøkelsen Arbeidsledighet og inntekt blant innvandrere i Norge 12 fra 1996, viser at innvandrere med høy utdanning har høyere sysselsetting enn innvandrere med lav utdanning. Bildet er nok ganske likt i dag. Men utdanning beskytter ikke innvandrere så godt mot arbeidsledighet og undersysselsetting som befolkningen for øvrig. Liv Anne Støren ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) fant i 2002 at arbeidsmulighetene for innvandrere henger sammen med hvor i verden de kommer fra: «Vestlige innvandrere med høyere utdanning, enten den er tatt i Norge eller i utlandet, har ikke betydelig høyere arbeidsledighet enn etnisk norske med samme utdanning. Innvandrere fra ikke-vestlige land opplever flere eller lengre ledighetsperioder.» Longva, Pål og Obbjørn Raaum (1996): Arbeidsledighet og inntekt blant innvandrere i Norge. SNF-rapport Støren, Liv Anne (2002): De første årene av karrieren. Forskjeller og likheter mellom minoritet og majoritet med høyere utdanning. Rapport 7/2002, NIFU.

23 NORSKOPPLÆRING FOR INNVANDRERE MED HØYERE UTDANNING FRA HJEMLANDET 23 Støren kom i 2010 med en ny NIFU-rapport. 14 Der peker hun på at en rekke studier viser at ikke-vestlige innvandrere med høyere utdanning har større problemer i overgangen til arbeidsmarkedet enn etnisk norske, også når det er tatt hensyn til karakterer og ulik fordeling på fagfelt. Forskjellene gjelder risiko for arbeidsledighet, risiko for å havne i en jobb en er overkvalifisert for, samt hvor lang tid som er gått fra avlagt eksamen til en får jobb. Berit Berg ved NTNU fremhevet i 2001 at norsk kompetanse verdsettes høyere enn utenlandsk utdanning. Utdanning fra utlandet teller øyensynlig mindre enn utdanning fra Norge når det gjelder arbeidsmulighetene. 15 I et foredrag fem år senere peker hun på at selv om en innvandrer ikke snakker perfekt norsk, er kanskje norskferdighetene gode nok til at vedkommende kan gjøre en god jobb. Hun sier at hvis hovedfokus rettes mot norskferdighetene, vil innvandreren ha vansker med å konkurrere med norske søkere. Hvis oppmerksomheten i stedet rettes mot søkerens øvrige kvalifikasjoner, som for eksempel utdanning, arbeidserfaring og kulturell kompetanse, vil det kanskje være nettopp denne arbeidssøkeren bedriften trenger. Hun peker også på at profesjonsgrupper kan fungere som bremseklosser. Ikke fordi de ønsker å stikke kjepper i hjulene for innvandrerne, men fordi de er opptatt av å forsvare egne profesjonsinteresser. 16 Bergs observasjoner støttes av uttalelser fra innvandrere som har prøvd å få jobb i overensstemmelse med deres kompetanse. Mange innvandrere har inntrykk av at både utdanningsinstitusjoner og arbeidsgivere synes å vurdere utenlandsk utdanning strengere enn tilsvarende utdanning tatt i Norge. Jannecke Wiers-Jenssen ved NIFU har i sin forskning funnet at det er lettere for alle grupper, både norskfødte og utenlandskfødte, å omsette utdanning fra Norge til arbeid enn utdanning fra utlandet. 6.2 Betydningen av arbeidspraksis og referanser Referanser er viktig for en potensiell arbeidsgiver. Innvandrere mangler ofte referanser, eller har referanser som arbeidsgiveren ikke helt stoler på eller ikke greier å oppnå kontakt med. Slik blir det en ond sirkel, der innvandrere ikke får den første jobben i Norge som kunne gi dem den arbeidserfaringen de trenger for å komme videre. Arbeidsgivere vil ofte være usikre på hva søkere med minoritetsbakgrunn kan, og hvordan de vil passe inn i et norsk arbeidsfellesskap. Av denne grunn kan praksis være av stor betydning. En praksisplass kan fungere som et springbrett ut i arbeidslivet. Mange innvandrere kan gjennom slik praksis få referanser som kan være verdifulle når de senere søker jobber. 14 Liv Anne Støren: Unge innvandrere i utdanning og overgang til arbeid fra Rapport 45/2010, NIFU. 15 Berit Berg: «Kvalifiseringsprogrammer for innvandrere: integreringshjelp eller oppbevaringsstatistikk?», Norsk tidsskrift for migrasjonsforskning, 2001, årg. 2, nr. 1, s Berit Berg: Godt kvalifisert, men hva så? Stafettpinnen går videre til arbeidslivet. I: 2 år med introduksjonsordning. IMDi Rapport 6/2006.

24 NORSKOPPLÆRING FOR INNVANDRERE MED HØYERE UTDANNING FRA HJEMLANDET 24 7Anbefalinger For å få til et bedre tilpasset opplæringstilbud i norsk for deltakere med høyere utdanning fra hjemlandet, vil Vox komme med tre anbefalinger. Som etat med et eget oppdragsbrev fra BLD vil det være naturlig for Vox å bidra på noen av de feltene som er foreslått. De tre anbefalingene er å: satse på videreutvikling av opplæringstilbudet på de større voksenopplæringssentrene og nettbaserte tilbud øke bruken av arbeidspraksis som er relevant for den enkeltes kompetanse stimulere til økt informasjon og rådgivning til innvandrere med høyere utdanning 7.1 Satse på videreutvikling av opplæringstilbudet på de større voksenopplæringssentrene Som tidligere nevnt, fant SSB i en undersøkelse at svært mange av deltakerne på norskkursene med rett og/eller plikt var bosatt i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, i alt personer. Det utgjorde nesten 30 prosent av de som var registrert med utdanning. Vårt inntrykk er at kommuner med mange deltakere i norskundervisningen har bedre mulighet til å gi differensierte tilbud enn kommuner med få deltakere. De kan også ha bedre tilgang til lærere med kompetanse i norsk som andrespråk. Kommuner med mange innvandrere skulle dermed ha gode forutsetninger for å tilby egne og mer tilpassede kurs for innvandrere med høyere utdanning. Det er da viktig å utvikle gode rutiner for kartlegging av deltakere slik at hver enkelt får et tilbud med riktig progresjon og nivå. Bærum kommune

25 NORSKOPPLÆRING FOR INNVANDRERE MED HØYERE UTDANNING FRA HJEMLANDET 25 har allerede dette som et av sine fokusområder, og Vox vil bidra til å spre erfaringer fra dette arbeidet videre. Ved å satse på videreutvikling av opplæringstilbudet på de større stedene, vil en kunne nå de fleste innvandrerne som har høyere utdanning og som ønsker å gå på norskkurs. Om reiseveien ikke er for lang, vil en del deltakere fra mindre steder kunne reise inn til større steder og få sin norskopplæring der. For deltakere som er bosatt lengre unna, kan det tenkes konsentrerte kurs eller en kombinasjon av nettkurs og samlinger. Deltakere som har høyere utdanning, vil ofte ha gode datakunnskaper. De vil derfor raskt kunne ta i bruk ulike former for dataverktøy i norskopplæringen og også ha nytte av nettbasert undervisning med veiledning av en norsklærer. Den nettbaserte undervisningen med veiledning kan også tas i tillegg til undervisningen på det mindre opplæringssenteret. Det bør settes av prosjektmidler for prosjekter som dreier seg om samarbeid mellom større voksenopplæringssentre og mindre sentre der hensikten er å utvikle modeller for samarbeid. Av de fire kommunene som har fått tildelt KUM-midler til utvikling av et tilbud for innvandrere med høyere utdanning, satser flere på slikt samarbeid (jf. kap. 4). Sentrene er opptatt av nettbaserte løsninger og samarbeider i utviklingen av slike tilbud. Vox vil følge opp dette arbeidet og bidra til å spre erfaringene til andre kommuner og sentre. Den nye ordningen med norskprøve på nivå B2 vil øke behovet for kompetansehevning av lærere og støtte til læremidler. Vox har i 2014 bevilget midler til utvikling av læremidler tilpasset nivå B2. I tillegg vil Vox legge til rette for å styrke kompetansen til lærere som skal undervise på dette nivået. 7.2 Øke bruken av arbeidspraksis som er relevant for den enkeltes kompetanse Deltakere med høyere utdanning er vant til å lære og vil kunne ha raskere progresjon i norskopplæringen enn mange andre deltakere. De vil også raskt kunne ha nytte av praksisplasser og arbeidspraksis. Jo nærmere praksisplassen står til den kompetanse og yrkeserfaring som innvandreren har fra tidligere, desto mer nyttig vil den kunne være for fremtidig jobbsøking. Innvandrere vil også gjennom slik praksis kunne lære seg relevant fagterminologi og få kunnskap om norsk arbeidslivskultur som de ikke vil tilegne seg på vanlige norskkurs. For opplæringsstedene kan det imidlertid være vanskelig å finne relevante praksisplasser for innvandrere med høyere utdanning. Ikke desto mindre er det viktig å forsøke å finne fram til best mulige ordninger for innvandrere med en slik utdanningsbakgrunn. Vox vil i sitt videre arbeid fortsatt ha fokus på arbeidsretting av norskopplæringen. Med tanke på innvandrere med høyere utdanning, vil KUM-prosjektene gi oss relevante erfaringer. Alle prosjektene er basert på at spor 3-deltakerne skal få arbeidspraksis tidlig i opplæringsløpet. Voksenopplæringssentrene i de fire kommunene organiserer prosjektene på ulike måter, og Vox vil være med på å evaluere og følge opp dette arbeidet. Det vil bli møter for erfaringsdeling og planlegging av videre utvikling på området.

26 NORSKOPPLÆRING FOR INNVANDRERE MED HØYERE UTDANNING FRA HJEMLANDET Stimulere til økt informasjon og rådgivning for innvandrere med høyere utdanning Innvandrere må tilegne seg mye informasjon for å kunne leve og arbeide i Norge. Ikke minst vil det være et stort informasjonsbehov knyttet til norskopplæring, tester i norsk, utdanning, godkjenning av utdanning fra utlandet, jobbsøking og hvordan det norske arbeidslivet fungerer. Deltakere på norskkurs vil ha nytte av rådgivning som gis gjennom samarbeid mellom fylkesvise karrieresentre og voksenopplæringssentre. Det er i dag få steder med et slikt samarbeid, og ikke alle karrieresentre har like stor erfaring med rådgivning av innvandrere. Kvaliteten på rådgivning kan derfor være noe forskjellig fra sted til sted. For arbeidsinnvandrere er situasjonen med rådgivning betydelig vanskeligere. De går ikke gjennom noe fast opplegg der det gis et tilbud om rådgivning. Mange vil være totalt uvitende om hvordan gå fram både for å kunne gå på norskkurs, ta test i norsk eller hvordan få evaluert utdanning fra sine hjemland. Nasjonal enhet for karriereveiledning er en avdeling i Vox som blant annet jobber med å øke kompetansen om innvandreres behov på karrieresentre. Fem fylkesvise karrieresentre har fått prosjektmidler fra Vox for å utvikle et karriereveiledningsprogram for innvandrere. Prosjektmidlene skal stimulere til tettere samarbeid mellom et karrieresenter, et voksenopplæringssenter og andre aktører om utvikling av modeller for karriereveiledning for deltakere i norskopplæringen. Kompetanseutveksling mellom aktørene er en annen viktig del av tiltaket. Prosjektene startet opp høsten 2013 og ble avsluttet i juni Analyseavdelingen i Vox skal evaluere prosjektene og utgi en rapport, slik at erfaringene blir tilgjengelige for andre som vil sette i gang tilsvarende tiltak. Nettsteder og trykte publikasjoner som i stor grad er rettet inn mot innvandrere, bør benyttes aktivt for å nå ut med informasjon, også med opplysninger om hvordan finne plass på norskkurs, Norskprøven og Bergenstesten, om muligheten for å få vurdert sin kompetanse fra hjemlandet, og om muligheten av å få rådgivning ved karrieresentre. Særlig viktig er nettstedet og papirutgaven Ny i Norge, praktiske opplysninger fra offentlige etater. De har opplysninger på flere språk. Tekstene er utarbeidet for arbeidsinnvandrere, men informasjonen kan være nyttig for flere. Av ovennevnte temaer er det bare norskopplæring som er nevnt, og det på en meget kortfattet måte. Vox bør være representert i gruppen som utarbeider tekst til nettstedet og publikasjonen. Det er en fordel at innvandrerne som bosetter seg i Norge, så tidlig som mulig kan begynne prosessen med godkjenning av sin faglige kompetanse. Det gjelder enten de har alle de dokumenter de trenger eller ikke. Vox vil i arbeidet ut mot karrieresentrene og voksenopplæringssentrene understreke at dette bør være en prioritert oppgave.

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Kapitteltittel 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Gode ferdigheter i norsk er viktig for å få arbeid, for å kunne ta utdanning, og for å kunne ta del i det norske samfunnet. Det overordnede

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap

Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap Organisering av opplæringen i norsk og samfunnskunnskap Pernille Birkeland, Magnus Fodstad Larsen, Kathrine Lønvik Vox 2015 ISBN: 978-82-7724-219-4

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Notat INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Barn og familie 20.03.2014. Sak nr. 2013/2143-7. Utvalg for oppvekst og levekår.

Notat INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Barn og familie 20.03.2014. Sak nr. 2013/2143-7. Utvalg for oppvekst og levekår. Barn og familie 20.03.2014 Sak nr. 2013/2143-7 Notat Til: Fra: Utvalg for oppvekst og levekår Therese Hope INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Flyktningtjenesten er bedt om redegjøre for hvordan

Detaljer

LI Unlo. Endringer i. Barne-, likestilling- og diskrimineringsdepartementet. Postboks 8036, Dep. 0030 Oslo. Høringssvar fra Unio - Endring i

LI Unlo. Endringer i. Barne-, likestilling- og diskrimineringsdepartementet. Postboks 8036, Dep. 0030 Oslo. Høringssvar fra Unio - Endring i Tel: LI Unlo Barne-, likestilling- og diskrimineringsdepartementet Postboks 8036, Dep. 0030 Oslo Vår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Jorunn Solgaard 21.05.2013 2007-0063

Detaljer

1. Et viktig statistikkfelt

1. Et viktig statistikkfelt Dag Ellingsen 1. Et viktig statistikkfelt Kunnskap om innvandrernes og norskfødte med innvandrerforeldres situasjon i Norge er viktig av flere grunner. Et godt faktagrunnlag er viktig informasjon for politikere

Detaljer

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder Fylkestingssalen 7. oktober 2015, Arendal Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder FLYKTNINGER REGISTRERT I NAV Norge Aust-Agder Somalia 2096 personer

Detaljer

LURØY KOMMUNE RETNINGSLINJER VOKSENOPPLÆRING I NORSK OG SAMFUNNSFAG

LURØY KOMMUNE RETNINGSLINJER VOKSENOPPLÆRING I NORSK OG SAMFUNNSFAG LURØY KOMMUNE RETNINGSLINJER VOKSENOPPLÆRING I NORSK OG SAMFUNNSFAG Vedtatt av TRS 22.10.2014 gjeldende fra 1.januar 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord/innledning 1.0 Lovhjemmel 2.0 Ansvarlig for opplæringen

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring 52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Økt bosetting i årene frem over 18 000 flyktninger må bosettes i 2016 21 000 flyktninger må bosettes i 2017

Økt bosetting i årene frem over 18 000 flyktninger må bosettes i 2016 21 000 flyktninger må bosettes i 2017 Økt bosetting i årene frem over 18 000 flyktninger må bosettes i 2016 21 000 flyktninger må bosettes i 2017 1 Anmodningstallene for 2016 Plantall for 2017 0121 Rømskog Kommune Anmodning 2016 Plantall 2017

Detaljer

Rundskriv. lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet. 1. Innledning. Postadresse: Besøksadresse: Tollbugate 20. Internett: www.imdi.

Rundskriv. lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet. 1. Innledning. Postadresse: Besøksadresse: Tollbugate 20. Internett: www.imdi. lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Til: Kommuner Fylkesmenn Fylkeskommuner STATSBUDSJETTET 2016 KAP. 822, POST 60 Rundskriv: 04/2016 Dato: 07.01.2016 Saksnr: 15-02812 Rundskriv Postadresse: Postboks

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2015 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det ble registrert nesten 39 000 deltakere i norskopplæring andre halvår 2014.

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse:

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse: Saksframlegg Høring - Forslag til endring i statsborgerloven. Krav om at søkere mellom 18 og 67 år skal beherske et minimum av norsk muntlig og bestå en test i samfunnskunnskap Arkivsak.: 14/52856 Forslag

Detaljer

Tromsø kommunes visjon

Tromsø kommunes visjon Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt

Detaljer

Nye innbyggere nye utfordringer

Nye innbyggere nye utfordringer Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Forord Høsten 2002 sendte studentforeningen

Detaljer

Integrering av flyktninger på arbeidsmarkedet

Integrering av flyktninger på arbeidsmarkedet Integrering av flyktninger på arbeidsmarkedet Vårres unga - vårres framtid Fylkesmannens oppvekstkonferanse 2014, Bodø 15.-16. september. Seminar 16. september NAV utvidet ledermøte Dulo Dizdarevic 1 Regiondirektør,

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SPRÅKKRAV OG NORSKOPPLÆRING I STAVANGER KOMMUNE

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SPRÅKKRAV OG NORSKOPPLÆRING I STAVANGER KOMMUNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LMN-12/7232-5 32878/14 25.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 06.05.2014 SPRÅKKRAV

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016

BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 BOSETTING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE 2014-2016 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Therese Hope Arkivsaknr.: 2013/1447-21 RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Oppland Fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Deres ref: Vår ref:: 16-00231-5 Dato: 13.04.2016 Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Integrerings- og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Unni With Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 15/680 BOSETTING AV FLYKTNINGER

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Unni With Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 15/680 BOSETTING AV FLYKTNINGER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Unni With Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 15/680 BOSETTING AV FLYKTNINGER Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Karlsøy kommune vil bosette to familier

Detaljer

KARRIEREVEILEDNING AV VOKSNE I ASKER OG BÆRUM

KARRIEREVEILEDNING AV VOKSNE I ASKER OG BÆRUM Utdanning er ikke lenger noe man tar i ung alder, men er en livslang prosess. Utdanning gir muligheter for å velge yrke etter evne og interesser, samtidig som man står bedre rustet til å få en jobb, beholde

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Det nye Norge integrering av flyktninger og kommunenes rolle - hvordan kan vi gå fram for å vurdere det?

Det nye Norge integrering av flyktninger og kommunenes rolle - hvordan kan vi gå fram for å vurdere det? Det nye Norge integrering av flyktninger og kommunenes rolle - hvordan kan vi gå fram for å vurdere det? NKRF Fagkonferanse 2011 Tor Arne Stubbe Revisjon Midt-Norge IKS Forsøk på struktur 1. Kommunen 2.

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner?

Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner? Hvordan lykkes med bosetting i norske kommuner? Oslo, 17. februar 2015 Ranveig Nygård, fagleder innvandrertjenesten Hammerfest 1.januar 2015:10400 innbyggere 15% av befolkningen har innvandrerbakgrunn

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Innvandreres kompetansenivå og forutsetninger for deltakelse i arbeidslivet. Hanne C. Kavli

Innvandreres kompetansenivå og forutsetninger for deltakelse i arbeidslivet. Hanne C. Kavli Innvandreres kompetansenivå og forutsetninger for deltakelse i arbeidslivet Hanne C. Kavli Foto: Bax Lindhardt, NTB scanpix Disposisjon Hva vet vi om hvor mye utdanning flyktningene har? Hva slags tilbud

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015

Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015 Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015 1 Tema Formålet med loven Resultater 2014/2015 Faktorer som påvirker resultatene Resultatmål

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Tilskudd til kommunene i forbindelse med mottak, bosetting og integrering av flyktninger i 2016

Tilskudd til kommunene i forbindelse med mottak, bosetting og integrering av flyktninger i 2016 Tilskudd til kommunene i forbindelse med mottak, bosetting og integrering av flyktninger i 2016 Tilskudd (budsjettpost og departement) Kommentar Flyktninger i asylmottak Vertskommunetilskudd (kap 490,

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 09.12.2014 Kommunestyret 18.12.2014

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 09.12.2014 Kommunestyret 18.12.2014 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2009/1976-8 Saksbehandler: Kjetil Landsem,NAV leder Ansvarlig leder: Kjetil Landsem,NAV leder Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato

Detaljer

Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015

Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015 Introduksjonsordningen hva virker? v/ Katja Heradstveit, IMDi Introduksjonsprogrammet; EffektiviseringNettverk 2015 1 Tema Formålet med loven Resultater 2014/2015 / Faktorer som påvirker resultatene Resultatmål

Detaljer

FYLKESMANNENS TILSYN MED GRUNNSKOLEOPPLÆRING FOR VOKSNE

FYLKESMANNENS TILSYN MED GRUNNSKOLEOPPLÆRING FOR VOKSNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/3029-11 5262/15 22.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 10.06.2015 Kommunalstyret

Detaljer

Arbeidsforberedende kurs for fremmedspråklige. Karin Isaksen Rødelv

Arbeidsforberedende kurs for fremmedspråklige. Karin Isaksen Rødelv Arbeidsforberedende kurs for fremmedspråklige Karin Isaksen Rødelv NAVs oppdrag Flere i arbeid Bedre brukermøter Økt kompetanse færre på stønad kunnskapsbasert rekrutteringsbistand inkluderingskompetanse

Detaljer

Temaplan Innvandrere - et bidrag til Kommunedelplan Samfunn. Orientering i Formannskapet i Verdal 27.01.2011

Temaplan Innvandrere - et bidrag til Kommunedelplan Samfunn. Orientering i Formannskapet i Verdal 27.01.2011 Temaplan Innvandrere - et bidrag til Kommunedelplan Samfunn Orientering i Formannskapet i Verdal 27.01.2011 Følk ska bli hjølpin Arbeid for flest mulig Meningsfull aktivitet for mennesker med ulike behov

Detaljer

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/21099-1 112582/14 29.12.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 14.01.2015 Kommunalstyret

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Presentasjon av Barbro Thorvaldsen

Presentasjon av Barbro Thorvaldsen Presentasjon av Barbro Thorvaldsen Agenda for foredraget og praksis mål og vei resultater og innhold homogene og heterogene grupper Nyttige adresser: Lozanov-metoden på norsk suggestopedi.no Norsk Suggestopediforening

Detaljer

På vei til ett arbeidsrettet NAV

På vei til ett arbeidsrettet NAV Nasjonal konferanse, Bergen 20.april 2015 På vei til ett arbeidsrettet NAV -Bolig i et arbeidsperspektiv Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør Yrkesdeltakelsen i Norge 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000

Detaljer

Arbeidsrettet norskopplæring

Arbeidsrettet norskopplæring Arbeidsrettet norskopplæring IMDi Vest 27. oktober 2014 Kari Gregersen Innhold Hva er arbeidsretting? Arbeidsretting i læreplanen nivå A1 B2 Eksempler Materiell på vox.no Hva gjør Vox Formålet med introduksjonsloven

Detaljer

Vox skal utvikle, vedlikeholde og informere om prøver i norsk og i samfunnskunnskap.

Vox skal utvikle, vedlikeholde og informere om prøver i norsk og i samfunnskunnskap. Vox - Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk Pb. 236 Sentrum 0103 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/3620 26.01.2015 Oppdragsbrev til Vox 2015 - Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk - opplæring i norsk

Detaljer

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) Muligheter og utfordringer i autorisasjonsordningen for helsepersonell

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) Muligheter og utfordringer i autorisasjonsordningen for helsepersonell Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) Muligheter og utfordringer i autorisasjonsordningen for helsepersonell Hvem er SAK og hva gjør vi? SAK er autorisasjonsmyndighet for 29 yrkesgrupper,

Detaljer

1. Innledning. Gunnlaug Daugstad

1. Innledning. Gunnlaug Daugstad Gunnlaug Daugstad 1. Denne publikasjonen handler om omfanget av innvandringen og om levekårene til innvandrerne og de norskfødte med innvandrerforeldre i Norge. Publikasjonen bygger i stor grad på tilsvarende

Detaljer

Levanger kommune Innvandrertjenesten

Levanger kommune Innvandrertjenesten Levanger kommune Innvandrertjenesten Det Kongelige Barne- Likestillings- og Inkluderingsdepartementet Deres ref: Vår ref: GGA 2011/6235 Dato: 20.10.2011 Bedre integrering NOU 2011:14 høring Det vises til

Detaljer

Presentasjon av yrkesgodkjenninger ved Utdanningsdirektoratet NOKUTs fagkonferanse om utenlandsk utdanning 17. 18. november 2014

Presentasjon av yrkesgodkjenninger ved Utdanningsdirektoratet NOKUTs fagkonferanse om utenlandsk utdanning 17. 18. november 2014 Presentasjon av yrkesgodkjenninger ved Utdanningsdirektoratet NOKUTs fagkonferanse om utenlandsk utdanning 17. 18. november 2014 Plan for presentasjonen Et overblikk over regulerte yrker og godkjenningsordninger

Detaljer

Kommunale utviklingsmidler 2017 informasjon til kommuner

Kommunale utviklingsmidler 2017 informasjon til kommuner Kommunale utviklingsmidler 2017 informasjon til kommuner Presentasjonen gir relevant informasjon til kommuner som ønsker å søke finansiering til sine prosjekt innenfor ordningen. Presentasjonen inneholder

Detaljer

Prop. 204 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Prop. 204 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Prop. 204 L (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i introduksjonsloven (personer med begrensninger i oppholdstillatelsen i påvente av dokumentert identitet) Tilråding

Detaljer

Introduksjonsordningen hva virker?

Introduksjonsordningen hva virker? Introduksjonsordningen hva virker? Maryann Knutsen, IMDi Introduksjonsprogrammet EffektiviseringsNettverk 2015 1 Tema Introduksjonsordningen hva virker? - Formålet med loven - Resultater 2014 - Faktorer

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

Norske studenter bruker minst tid på studiene

Norske studenter bruker minst tid på studiene Norske studenter bruker minst tid på studiene Norske bachelorstudenter bruker i gjennomsnitt 32 timer på studiene og 11 timer på lønnet arbeid ukentlig. En internasjonal sammenligning viser at svenske

Detaljer

Innvandrere som utvandrer igjen

Innvandrere som utvandrer igjen Økonomiske analyser /15 Terje Skjerpen, Lasse Sigbjørn Stambøl og Marianne Tønnessen Ikke alle innvandrere som kommer til Norge, blir boende i landet. En del utvandrer igjen, og i noen innvandrergrupper

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning Kapitteltittel 3Voksne i fagskoleutdanning 1.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningene

Detaljer

Hva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger?

Hva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger? 58 DYPDYKK 2016: HVA KJENNETEGNER KOMMUNER SOM ANSETTER FLYKTNINGER? DYPDYKK 2016 Hva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger? Deltakelse i arbeidslivet er viktig for å integrere flyktninger i det

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring Kapitteltittel Kapitteltittel 1 kap 2 1Voksne i grunnskoleopplæring 1.1 Om voksnes rett til grunnskole Opplæringsloven slår fast at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring,

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen Hordaland: Bosettingskonferansen 28. mai 2013 Nina Kvalen, Spesialrådgiver KS Meld. til Stortinget 6 (2012-2013):

Detaljer

Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk

Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk Justis- og beredskapsdepartementet Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk Statssekretær Hanne Caroline S. Iversen Voksenåsen, 8. juni 2016 Integrering for fremtiden Den norske velferdsmodellen

Detaljer

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Til: KS Fra: Proba Dato: 20. oktober 2015 Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Innledning På oppdrag fra KS, gjennomfører Proba en beregning av kommunenes

Detaljer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer Flyktningkrisen utfordringer og muligheter Christine Meyer Agenda Hvor mange og hvem er flyktningene? Hvor og hvor lenge bosetter flyktningene seg? Hvordan integreres flyktningene? Er det mulig å regne

Detaljer

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Notat 12/2013 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne 2 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Forfattere: Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold, Sigrid Holm

Detaljer

En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008

En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008 En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008 Årlig innvandring 1990-2005. Kilde: SSB 25000 20000 15000 10000 Flukt 5000 Familie Arbeid Utdanning 0 1990

Detaljer

Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003.

Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003. Årsmelding fra undervisningsutvalget 2003. I fjor utarbeidet lederen for utvalget en rapport basert på en intervjuundersøkelse i videregående skole og grunnskolens ungdomstrinn med forslag til anbefalinger.

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016 Saksnr.: 2016/6027 Løpenr.: 31868/2016 Klassering: Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016

Detaljer

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Formannskapsmøte 16. september 2014 Arbeidet med Handlingsplanen - Fremdriftsplan November 2011: Bestilling

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013

JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013 JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013 JOBBSJANSEN JOBBSJANSEN er en videreføring av Ny-Sjanse ordningen, og ble et permanent tiltak i 2013 IMDi tildeler midler til kommunene

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 22.10.2013 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig samfunnsvitenskapelig

Detaljer

Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd

Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd TRONDHEINI KOMMUNE Rådmannen, kommunaldirektør for helse og velferd Det kongelige barne-, likestillings. og inkluderingsdepartement Postboks 8036 Dep N-0030 OSLO Vår saksbehandler Vår ref. Deres ref. Dato

Detaljer

Utfordringer i kvalifisering, rekruttering og integrering av innvandrere //Jon Bernt Hansen, NAV Hedmark

Utfordringer i kvalifisering, rekruttering og integrering av innvandrere //Jon Bernt Hansen, NAV Hedmark Utfordringer i kvalifisering, rekruttering og integrering av innvandrere 22.02.2017//Jon Bernt Hansen, NAV Hedmark Dette er NAV 1/3 av statsbudsjettet Tjenester til 2,8 mill. mennesker 60 ulike stønader

Detaljer

GLOBAL FUTURE > T A L E N T E R - M A N G F O L D - F O R B I L D E R

GLOBAL FUTURE > T A L E N T E R - M A N G F O L D - F O R B I L D E R GLOBAL FUTURE > T A L E N T E R - M A N G F O L D - F O R B I L D E R HVA ER GLOBAL FUTURE? TALENTMOBILISERING AV INNVANDRERE MED HØYERE UTDANNELSE Global Future er et prosjekt som skal kvalifisere mennesker

Detaljer

Arbeidsrettet norskopplæring konkretisering av læringsmål og læringsaktiviteter

Arbeidsrettet norskopplæring konkretisering av læringsmål og læringsaktiviteter Arbeidsrettet norskopplæring konkretisering av læringsmål og læringsaktiviteter Rita H. Kristensen og Nancy Austberg Salvesen Voksenopplæringssenteret i Bærum Plan: Bakgrunn for veilederen Presentasjon

Detaljer

Kulturskolebruk blant innvandrere

Kulturskolebruk blant innvandrere Kulturskolebruk blant innvandrere «Innvandrere og barn av innvandrere er underrepresentert i kulturskolen». Problemstilling Er det sånn? I så fall, hvorfor? 3 Utgangspunkt Kulturbruk varierer med Kjønn

Detaljer

Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Notat Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen 2010 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For å nå målsettingene om rask bosetting

Detaljer

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder

International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition. Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave. Leder International Migration Outlook: SOPEMI - 2006 Edition Summary in Norwegian Perspektiv på internasjonal migrasjon: SOPEMI 2006-utgave Sammendrag på norsk Leder Migrasjonsstyring en vanskelig balansegang

Detaljer

Byrådssak 1185 /13. Høring - Endringer i forskrift til introduksjonsloven ESARK-03-201300286-43

Byrådssak 1185 /13. Høring - Endringer i forskrift til introduksjonsloven ESARK-03-201300286-43 Byrådssak 1185 /13 Høring - Endringer i forskrift til introduksjonsloven IFOS ESARK-03-201300286-43 Hva saken gjelder: Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet har sendt ut invitasjon til å gi

Detaljer

HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I STASBORGERLOVEN

HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I STASBORGERLOVEN HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I STASBORGERLOVEN Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 28.01.2015 Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.: 2014/7728-2 RÅDMANNENS INNSTILLING:

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Hva er APS, og hva bør APS være. APS-konferansen i Bodø 7.-8. april 2008 Innledning ved Jan Greger Olsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Hva er APS, og hva bør APS være. APS-konferansen i Bodø 7.-8. april 2008 Innledning ved Jan Greger Olsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Hva er APS, og hva bør APS være APS-konferansen i Bodø 7.-8. april 2008 Innledning ved Jan Greger Olsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Dagens tekst. 1. Hva sier forskrift og utfyllende regelverk om

Detaljer

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjer for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjene er utarbeidet i henhold til introduksjonsloven, forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og opplæringsloven

Detaljer

Økt digital deltagelse med biblioteket

Økt digital deltagelse med biblioteket Økt digital deltagelse med biblioteket Ulike eksempler på opplæring og veiledning i IKT for ikke-digitale Folkebibliotekene i Bergen, Trondheim og Stavanger Sverre Helge Bolstad, Lars Abrahamsen, Liv Edel

Detaljer

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold GRUPPE 8 ALLE UTDANNINGER SKAL HA FAGLIG RELEVANS OG MANGFOLD Gruppeoppgave på NSOs høstkonferanse 2015 Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold I NSOs Mangfolds-, inkluderings- og likestillingspolitiske

Detaljer

// Notat 1 // 2016. Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i perioden 2010 2014

// Notat 1 // 2016. Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i perioden 2010 2014 // Notat 1 // 216 Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i perioden 21 214 // Notat // 1 // 216 // Utviklingen i økonomisk sosialhjelp i perioden 21 214 NAV Januar 216 EIER Arbeids- og velferdsdirektoratet

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Utenlandsk kompetanse i det norske arbeidsmarkedet

Utenlandsk kompetanse i det norske arbeidsmarkedet Utenlandsk kompetanse i det norske arbeidsmarkedet NOKUTs fagavdeling for utenlandsk utdanning Siri Bolstad og Marte Haugerud Moe NOKUTs informasjonssenter om godkjenningsordninger for utenlandsk utdanning,

Detaljer

Velkommen til faglig forum. Onsdag 2.mars 2016 Quality Sarpsborg

Velkommen til faglig forum. Onsdag 2.mars 2016 Quality Sarpsborg Velkommen til faglig forum Onsdag 2.mars 2016 Quality Sarpsborg Program Kl. 12.30-13.30 Velkommen Introduksjonsloven v/karianne Åsheim, Fylkesmannen i Østfold o Refleksjon og erfaringsutveksling ved bordene

Detaljer

Innst. S. nr. 184. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen. Dokument nr. 8:27 (2004-2005)

Innst. S. nr. 184. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen. Dokument nr. 8:27 (2004-2005) Innst. S. nr. 184 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen Dokument nr. 8:27 (2004-2005) Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Signe Øye, Karl Eirik

Detaljer