Delrapport konsekvensutredning: Utslipp til Sjø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Delrapport konsekvensutredning: Utslipp til Sjø"

Transkript

1 Franzefoss Gjenvinning AS Delrapport konsekvensutredning: Utslipp til Sjø

2 B Til informasjon/ kommentar hos oppdragsgiver Glhau A Utarbeidet Glhau Pebec Glhau Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 110, NO-3191 Horten Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Side 2 av 31

3 Innhold 1 Innledning Utslippet Husøya Resipienten Tidligere undersøkelser: Dagens situasjon: 0-situasjonen 9 2 Modellering Metode Innputt parametere Resultater Vurderinger 16 3 Mulige miljøkonsekvenser av stoffer i utslippet Olje Sjøfugl Organismer i vannsøylen (fisk, plankton) Metaller Arsen (As), Barium (Ba) Kadmium (Cd) Kobber (Cu) Kvikksølv (Hg) Mangan (Mn) Nikkel (Ni) Bly (Pb) Sink (Zn) Molybden (Mo) Vanadium (V) Selen (Sn) Grenseverdier for effekter Bunnfauna, vannlevende organismer og strandsone Fugl, predatorer 22 4 Miljøkonsekvenser av utslippet Vannlevende organismer Bunnnfauna Konsekvenser for fugl Beregninger Oppsummering, fugl Konsekvenser for sjømatkvalitet 26 5 Konklusjon 28 6 Referanser 29 7 Vedlegg Side 3 av 31

4 Sammendrag Det er gjennomført modellering av utslipp av vann fra behandlingsanlegget ved Franzefoss gjenvinning på Husøya i Kristiansund. Sørvest for utslippet ligger en strandeng og strandsump, som er yngleområde for flere nær truede fuglearter. Nordøst ligger naturreservatet Fugløya. Modelleringene viser at utslippet vil innlagres i vannmassene dersom det er strøm i resipienten. Ved strømstille perioder vil utslippsvannet nå overflaten. Fortynning av utslippet skjer raskt og i kort avstand fra utslippet oppnås ganger fortynning. For å vurdere konsekvenser av utslippet for vannlevende organismer, fugl og sjømatkvalitet er det benyttet en konservativ fortynningsgrad på 500 ganger fortynning for beregning av eksponering. Denne konsentrasjonen er sammenlignet med relevante grenseverdier for effekter. Vurderingen viser at utslippet i liten grad vil bidra til økt toksisitet i resipienten og for fugl som bruker området som fødeområde Side 4 av 31

5 1 Innledning Franzefoss Gjenvinning AS planlegger et behandlingsanlegg for boreavfall på Husøya i Kristiansund kommune. Utslipp fra anlegget vil komme ut i Bolgsvaet. Bolgsvaet er en resipient som i dag har mye industrivirksomhet og skipstrafikk og har moderat økologisk tilstand, samt oppnår ikke god kjemisktilstand. 1.1 UTSLIPPET HUSØYA Punkt B i Figur 1 er valgt som utslippspunkt for vann fra behandlingsanlegget. Utslippspunktet ligger på ca. 29 m dyp. B Figur 1: Utslippspunktet fra vannrenseanlegget ved Bolgsvaet. Gjeldende utslippstillatelse er gitt i Tabell Side 5 av 31

6 Tabell 1: Dagens utslippstillatelse for utslipp av vann fra kjemisk og biologisk renseanlegg. Forbindelse Utslippsgrenser Konsentrasjonsgrense (mg/l) Midlingstid: 1 døgn Langtidsgrense (kg/år) Midlingstid: Ett kalenderår TOC Olje Cr (tot) 0,1 1,3 Ni 0,5 6,3 Cu 0,2 2,5 Zn 0,5 6,3 As 0,05 0,6 Mo 0,2 2,5 Cd 0,02 0,3 Sn 0,2 2,5 Ba 0,5 12,6 Hg 0,005 0,1 Pb 0,1 1,3 V 0,5 6,3 ph 6-9 Franzefoss vurderer å øke det årlige utslippet av vann til m 3 istedenfor dagens tillatte m 3, for å kunne motta og behandle større mengder avfall. Dette skal ikke føre til økt utslipp av forurensningskomponenter og vil dermed medføre behov for økt rensing av utslippet. 1.2 RESIPIENTEN Resipienten for utslippet fra behandlingsanlegget vil være vannforekomstene "Bolgsvaet" og "Bolgsvaet ved Husøya". Begge vannforekomstene har moderat økologisk tilstand og oppnår ikke god kjemisk tilstand (Vann-nett). Det har i lang tid vært knyttet ulike typer industri til Husøya, og området ved Vestbase, på nordsiden av Bolgsvaet, utvides stadig. Bolgsvaet er planlagt nødhavnlokalitet. Både dette og annen industri i området fører til stor skipstrafikk. "Bolgsvaet ved Husøya" er kysttype beskyttet og "Bolgsvaet" moderat eksponert. Begge vannforekomstene er moderat eksponert for bølger, permanent mikset, har kort oppholdstid for bunnvann og svak strømhastighet. Begge vannforekomstene har mulig risiko for ikke å nå kravene om god miljøtilstand (Vann-nett). Vannforekomstene er vist i Figur 2 og Figur Side 6 av 31

7 Figur 2: Vannforekomsten "Bolgsvaet ved Husøya" (Vann-nett). Figur 3: Vannforekomsten "Bolgsvaet" (Vann-nett). Registreringer av viktige naturtyper eller vern i området i er vist i Figur 4 og 5. Resipienten er beiteområde for toppskarv, storskarv, svartand, havelle, ærfugl og sjøorre. i indre del av "Bolgsvaet ved Husøya" og sør vest for Husøya i vannforekomsten "Bolgvågen" finnes en strandeng og strandsump ("Bolgleira") (Figur 5), som er yngleområde for blant annet sangsvane, vipe og storspove, arter som alle er nært truet. Lokaliteten som er karakterisert som en viktig naturtype med bakgrunn i at det er få tilsvarende lokaliteter i Frei. Denne lokaliteten ligger inne i det svært grunne området og utslippsledningen bør ikke komme i konflikt med denne. Området rundt Fugløya, nord for Husøya, er naturreservat (Naturbase). Det er viktig at utslippet ikke går mot naturreservatet og da dette kan gi negative effekter Side 7 av 31

8 I følge Fiskeridirektoratets karttjeneste er området øst for Fugløya og Husøya, inkludert Bolgvågen registrert som gyteområde for torsk. Bolgsvaet er også notområde for fangst av sild og i Bolgvågen ligger en låssettingsplass. En låssettingsplass er definert som en plass nær strandlinjen hvor topografiske og hydrografiske forhold er slik at et notsteng kan låssettes der, noe som betyr at fisken kan oppbevares i noten/innhengningen til den er klar for omsetning (fiskeridir.no). Den planlagte nødhavnen i Bolgsvaet ser ut til å ligge midt i Bolgsvaet, men Kystverket opplyser at denne er tegnet inn litt feil i kartverktøyet og skal være knyttet opp mot Vestbase og kaiene der, og tiltaket vil derfor ikke komme i konflikt med denne. Figur 4: Rosa område er fiskeplass for aktiv redskap, brunt skravert område er oppvekstbeiteområde for fisk og rødt område i Bolgvågen er låssettingsplass. Rød trekant markerer at Bolgsvaet er foreslått som nødhavnlokalitet (kilde: Kystverket). Figur 5: Viktige naturtyper og artsforekomst i nærheten av planlagte utslipp. Brunt skravert område viser et viktig avlastningsområde for sjøfugl. Grønt skravert område er strandeng og strandsump. Rødt område er naturreservatet Fugløya (kilde: Naturbase) Side 8 av 31

9 1.3 TIDLIGERE UNDERSØKELSER: DAGENS SITUASJON: 0-SITUASJONEN Norconsult AS gjorde undersøkelser av vannkvalitet, hardbunnsfauna og bløtbunnsfauna i 2012 (Norconsult AS, 2014). Norconsult gjennomført en undersøkelse av kjemisk tilstand i vannmassene og kjemisk og biologisk tilstand i sedimentene og biota som en forundersøkelse som dokumenterte tilstand i resipienten før utslippet startet. Resultatene av denne undersøkelsen er beskrevet kort nedenfor. Det er vist overskridelser av enkelte metaller i vann, med de største overskridelsene av kobber og bly. CTD målinger viste også at vannutskiftningen er god. På grunn av overskridelser av nasjonale grenseverdier av metaller i vann ble samlet økologisk tilstand satt til moderat. Det ble påvist kobber i sedimentprøve tatt utenfor Husøya, men i en svært lav verdi. Alle forurensningsstoffer som er påvist ble målt i tilstandsklasse I og II. Det ble målt enkelte PAHforbindelser i prøven, men konsentrasjonen lå under grensen for økologisk risiko (TA-2229/2007). Undersøkelsen inneholdt også modelleringer av tre ulike alternativer for utslippspunkt. Denne modelleringen var grunnlaget for valg av utslippspunkt. Etter denne modelleringen er det gjort endringer i utslippsmengde og utslippsdyp som gjør at ny modellering bør gjennomføres. Innholdet av miljøgifter i biota ble undersøkt i Bolgvågen i en resipientundersøkelse Norconsult gjennomførte for Kristiansund kommune i 2012 (Norconsult 2013). Arbeidet inkluderte prøvetaking av torsk, flatfisk og albuesnegl for analyse av ulike miljøgifter. Resultatene fra Bolgvågen viste at det ikke var noen overskridelser av Mattilsynets grenseverdier for distribusjon. I torskelever ble det målt konsentrasjon av PCB-7 i tilstandsklasse III (markert forurenset). Videre ble det målt en kvikksølvkonsentrasjon i torskefilet i klasse II fra Bolgvågen. I albuesnegl ble det målt en kadmiumkonsentrasjon i klasse II (dvs. moderat forurenset) Side 9 av 31

10 2 Modellering 2.1 METODE Beregning av fortynning og innlagring av det fremtidige utslippet er utført med fortynningsmodellen Visual Plumes (U.S.EPA). Modellen beregner hvordan et utslipp vil fordele seg i en resipient ut fra tetthet, strømhastighet og retning til utslippet og forhold i resipienten. Dersom det er stor forskjell i tetthet for utslippet og vannet i resipienten vil utslippet lettere stige til overflaten. Sjiktninger i vannsøylen vil kunne føre til at utslippet innlagres i vannmassene en avstand fra overflaten. Generelt vil lav strømhastighet føre til at avløpsplumen vil stige raskere enn ved høyere strømhastigheter. Det vil si at en plum som når overflaten ved lite strøm, kan innlagres i vannsøylen hvis strømhastigheten øker. Modellen tar ikke hensyn til partikler i utslippsvannet. Visual Plumes kan benytte fem ulike modeller i sine beregninger. I denne undersøkelsen er modellen UM3 benyttet Innputt parametere Utslippet Vanntemperatur: Denne er satt til 8 C. Saltholdighet: Denne er satt til 0 PSU. I perioder med lav vannføring kan det forekomme innblanding med saltvann i røret. I slike situasjoner vil avløpsvann i realiteten ha høyere tetthet enn hva som er brukt i modellen, og plumen vil innlagres dypere i vannsøylen enn modellen beregner. Vannmengde: Denne er 3-15 tonn per time Altså 0,8-4,2 L/s. Modellering er gjennomført for 0,8, 2,0 og 4,2 L/s. Utslippsdyp: 29 meter Utslippsrør diameter: 160 mm Koeffisient for turbulent blanding: Vi har fulgt EPAs anbefaling og brukt en konstant på 0,0003. Utslippet er plassert 1 m over sjøbunn, har retning 317 med en vertikal vinkel på -10. Resipienten Ved prøvetaking av vann i området, som ble gjennomført av Norconsult AS i 2012 (Norconsult AS, 2014), ble det gjort målinger av temperatur, tetthet, salinitet og oksygeninnhold nedover i Side 10 av 31

11 vannsøylen. Målingene ble gjort ved bruk av STD/CTD modell SD204 fra SAIV AS med oksygensensor. Data fra disse målingene er benyttet for sommersituasjon, og for vintersituasjon er data fra målinger ved Bud i 1996/1997 benyttet (Rådgivende biologer AS, 2005). Strøm er ikke målt. For modelleringene er det antatt 25 cm/sekund i overflaten, 10 cm ved 5 meter og synkende til 0 cm/sekund ved bunnen (30 meter)), Strømmen går fra vest mot øst. I tillegg er det gjort modelleringer for situasjon uten strøm for å se på fare for gjennomslag til overflaten. 2.2 RESULTATER Grafer fra modellering av utslippet er vist i sin helhet i vedlegg 1. Plumens stigning og fortynning av utslippet for sommer og vinter med og uten strøm er også vist i Figur 6 til Figur 13. Modelleringene viser at utslippene innlagres dersom det er strøm i resipienten, men ikke dersom det er helt strømstille. Utslippet når overflaten mer samlet som en plume ved vinterbetingelser enn sommerbetingelser. Dette skyldes lavere tetthet i overflaten om sommeren når overflatevannet er varmere og har lavere salinitet. Ved strømstille forhold i resipienten vil utslippet bevege seg svakt i retning ut av utslippsledningen før det stiger til overflaten. Ved strøm i resipienten endres retningen raskt med strømmen. Fortynning innenfor modellens rekkevidde varierer fra ganger mindre enn 1 m fra utslippet ved strømstille og fra ganger 6 m fra utslippet ved strøm. Ved økende avstand til utslippet vil også fortynningen øke som følge av innblanding med omkringliggende vannmasser. Disse fortynningene forutsettes at det er innblanding av rent vann. Fordi forbindelsene i utslippet også er tilstede i resipienten vil avstanden til ønsket fortynning er oppnådd være noe større Side 11 av 31

12 Figur 6: Plumens stigning, sommer og strøm. Rød 0,8 L/s, blå 2,0 L/s og grønn 4,2 L/s. Figur 7: Plumens fortynning, sommer og strøm. Rød 0,8 L/s, blå 2,0 L/s og grønn 4,2 L/s Side 12 av 31

13 Figur 8: Plumens stigning, sommer og ingen strøm. Rød 0,8 L/s, blå 2,0 L/s og grønn 4,2 L/s. Figur 9: Plumens fortynning, sommer og ingen strøm. Rød 0,8 L/s, blå 2,0 L/s og grønn 4,2 L/s Side 13 av 31

14 Figur 10: Plumens stigning, vinter og strøm. Rød 0,8 L/s, blå 2,0 L/s og grønn 4,2 L/s. Figur 11: Plumens fortynning, vinter og strøm. Rød 0,8 L/s, blå 2,0 L/s og grønn 4,2 L/s Side 14 av 31

15 Figur 12: Plumens stigning, vinter og ingen strøm. Rød 0,8 L/s, blå 2,0 L/s og grønn 4,2 L/s. Figur 13: Plumens fortynning, vinter og ingen strøm. Rød 0,8 L/s, blå 2,0 L/s og grønn 4,2 L/s Side 15 av 31

16 2.3 VURDERINGER Konsentrasjonene av tungmetallene i utslippstillatelsen er ca ganger så høye som øvre grense for tilstandsklasse II i sjøvann (god tilstand) (TA-2229/2007). Det kreves derfor en god vannutskifting for å nå konsentrasjoner som kvalifiserer til god tilstand. For å oppnå konsentrasjoner tilsvarende de laveste målte konsentrasjonene i undersøkelsen i 2012 kreves ganger fortynning for metaller og olje, og 1500 ganger fortynning for TOC. For å oppnå konsentrasjoner tilsvarende gjennomsnittet målt i 2012 trengs ganger fortynning for metaller og olje og 850 ganger for TOC. Basert på modelleringene er fortynningen av utslippet fra ganger mindre enn 1 m fra utslippet ved strømstille og fra ganger 6 m fra utslippet ved strøm, basert på rent vann i resipienten. Fordi forbindelsene i utslippet også er tilstede i resipienten vil avstanden til ønsket fortynning er oppnådd være noe større. Det antas likevel at det kun er vannmassene rett over og til siden for utslippet som påvirkes av konsentrasjoner over tilstandsklasse II i sjøvann Side 16 av 31

17 3 Mulige miljøkonsekvenser av stoffer i utslippet 3.1 OLJE Sjøfugl Kapitlet oppsummerer mulige miljøkonsekvenser av enkeltforbindelsene i utslippet. Drivende olje kan påvirke sjøfugl som beiter/dykker/hviler på overflaten. Sjøfugl tar skade av olje som følge av at fjærdrakten mister isolerende evne, og at pussing av fjærdrakt medfører at olje kan bli spist (Kystverket 2008). I tillegg kan påvirkede matressurser bidra til toksiske virkninger som svekker fugl. Hos fugl og pattedyr kan langtidseffekter føre til effekter i immunsystemet, organskade, hudabnormiteter og forandringer i atferd. Olje kan også føre til nedsatt reproduksjon (US EPA 1999). Sjøfuglartene har ulik sårbarhet overfor olje som avhenger av årstid samt atferd. Det er bl.a. forskjeller i sårbarhet mellom dykkende og overflatebeitende sjøfugl, samt mellom pelagiske og kystbundne sjøfugler (SFT, 2000). Det finnes ingen universell grense for hvor store konsentrasjoner av olje på vannoverflaten som utgjør en trussel for sjøfugl. French-McCay (2004) oppgir likevel en konservativ terskelverdi for tilsøling av sjøfugl på 10 mikrometer (0,01 mm eller ca. 10/g og m2). Denne terskelverdien er basert på data for minimum dose for skade på sjøfugl Organismer i vannsøylen (fisk, plankton) Fisken kan ta opp stoffer gjennom kroppsoverflaten og over gjellene fra oljekomponenter i vannsøylen og bli påvirket av dette. Den kan også få i seg olje gjennom føden eller bli påvirket indirekte av forandringer i økosystemet (endret fødetilgang). Gyteprodukter som egg og larver samt ung fisk er mest sårbar. Tilgjengelig litteratur om påvirkning av olje på fisk er begrenset. Dersom et oljeutslipp skjer i en fjord eller nær kystlinjen, vil den kunne føre til mer alvorlige konsekvenser enn ved utslipp i åpent hav. Skaden vil være avhengig av forhold som oljekonsentrasjon, oljetype, værforhold og tid på året. Forsøk på Stillehavslaks og annen fisk har vist at de tidlige stadiene er mer følsomme for toksiske effekter av olje enn voksenstadiet. Fisk i tidlige stadier vil også ha mindre evne til å bevege seg vekk fra forurensede områder enn voksne individer. Olje som dispergeres eller løses opp i vannmassene kan ha toksiske effekter for fisk og planktoniske organismer. Vanligvis vil det være en stor innfluks av frittsvevende biota, slik at vannsøylen raskt blir re-kolonialisert etter at kilden til forurensingen er borte. Gyteprodukter som egg og laver fra annet en fisk er også sårbar for olje i vannsøylen Side 17 av 31

18 Selv om fiskeegg og larver kan ha økt dødelighet under et oljeutslipp er det rapportert få tilfeller om at utslipp har hatt en signifikant effekt på fiskebestander (Varela 2006). Skadeomfanget vil være svært avhengig av årstid, konsentrasjon av alger i vannmassene, sammensetningen av arter osv. Forandring i sammensetning i planktonet kan igjen ha konsekvenser for andre deler av økosystemet, ved påvirkning av fiskebestander. I etterkant av Prestige-forliset ble effekter på plankton studert (Varela 2006) og sammenlignet med tidsserier fra før oljesølet. Det ble da ikke funnet forskjeller før og etter hendelsen, verken i forskjell i biomasse eller i artssammensetning. det ble målt forhøyede konsentrasjoner av oljekomponenter i zooplankton (ekstern og intern dose), men ingen forskjeller i biomasse eller samfunnsstruktur. 3.2 METALLER Kadmium (Cd), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni) og bly (Pb) er prioriterte kjemiske stoffer i Vannrammedirektivet. Disse metallene og andre metaller i utslippet er beskrevet under Arsen (As), Arsen er et metalloid som i uorganisk form er svært giftig både for mennesker og miljø, men som er lite giftig når det forekommer i organiske former (som i marine organismer) eller i legeringer. Uorganiske arsenforbindelser er klassifisert som giftige ved innånding og svelging, kan forårsake kreft og er giftige for akvatiske organismer. Arsen er også bioakkumulerende (NOU 2010:9) Barium (Ba) Barium forekommer naturlig i miljøet. Når det er løst i vann kan barium transporteres gjennom miljøet og tas opp av organismer. Det har vist å kunne inhibere cellevekst og andre prosesser på cellenivå i mikroorganismer. Det har også vist å kunne påvirke utvikling av bakteriesporer. Det er ingen studier som viser negative effekter av barium for terrestriske dyr eller planter. Det er liten informasjon tilgjengelig om effekter av barium for fisk, men studiene som finnes har kun vist effekter ved svært høye konsentrasjoner (>500 mg/liter) (WHO, 2001) Kadmium (Cd) Kadmium kan tas opp i organismer direkte fra vannet, og til en viss grad fra luft og gjennom føden. Det kan bioakkumulere i organismer. Kadmium er vist å være toksisk for akvatiske evertebrater ved å påvirke vekst og å påvirke overlevelsesrater ved larvestadiet. I fisk fører kadmium til ione-ubalanse og kan påvirke metabolisering av kalsium. For høyere organismer som fugl og pattedyr akkumuleres kadmium i nyre og lever. Nyreskade og avkalking av skjelettet (osteoporose) er alvorlige følger av kadmiumeksponering (AMAP 2007) Kobber (Cu) Kobber er et nødvendig sporelement for alle organismer og finnes naturlig i jord, ferskvann og havet. Kobber er klassifisert som meget giftig for akvatiske organismer. Det er imidlertid store artsforskjeller og giftigheten er størst i næringsfattige ferskvann. Kobber er lite toksisk for mennesker. Det kan akkumuleres i enkelte akvatiske organismer ved eksponering for høye nivåer, men biomagnifiseres ikke i næringskjeder (NOU 2010:9) Side 18 av 31

19 3.2.5 Kvikksølv (Hg) I miljøet er mye av kvikksølvet bundet til sedimenter og til organisk materiale. Mikroorganismer kan omdanne uorganisk kvikksølv til metylkvikksølv. Metylkvikksølv er fettløselig og biomagnifiseres i næringskjeder. Kvikksølv er en nervegift, og den største helseeffekten av stoffet hos mennesker er effekter på hjernen, spesielt for unge og for foster under utvikling. I pattedyr kan kvikksølveksponering også påvirke dannelsen av sæd, og dermed påvirke reproduksjon. Nevrologiske og reproduktive effekter er også vist i fugl. Kvikksølv kan gi effekter i fisk ved påvirkning av luktesans, gjelleskader, synssans og evnen til å ta opp næringsstoffer over tarmen (AMAP 2007) Mangan (Mn) Hvilken form mangan forekommer som i det marine miljøet bestemmes i stor grad av ph og redoks-forhold. Mangan kan biokonsentreres i vannlevende organismer ved opptak fra vannet. Effektkonsentrasjoner funnet i toksisitetsstudier varierer mye. Toksisiteten avhenger av hardheten til vannet for følsomme organismer (WHO, 2004) Nikkel (Ni) Nikkel er et essensielt metall for mange mikroorganismer, flere planter og for noen vertebrater. Nikkel er vist å ha liten grad av akkumulering i fisk og i akvatiske næringskjeder. Nikkel er vist å være akutt toksisk for alger og virvelløse dyr (særlig mollusker) i konsentrasjoner på 15 µg/l (løst nikkel) (UK Marine Special Areas of Conservation) Bly (Pb) Bly bindes sterkt til sediment, og blir dermed mindre biotilgjengelig for organismer i miljøet. Mange av de uorganiske saltene av bly er tungt løselige i vann, og holdes derfor i sedimentet. Bly akkumuleres i lever, milt og i skjelettet. I pattedyr fører bly til skader på nervesystemet og mage-tarmsystemet. Påvirker dannelsen av røde blodceller, og kan føre til anemi. Bly er spesielt toksisk for hjernen under utviklingen av unge individer. Fugler er kun følsomme for blypåvirkning ved veldig høye konsentrasjoner, men kan få symptomer på forgiftning ved å spise pelleter fra blyammunisjon. I fisk akkumuleres bly hovedsakelig i gjeller, lever, nyre og i benvev. Hos unge fisk forårsaker bly misfarging av halen og skade på ryggmargen (AMAP, 2007) Sink (Zn) Sink har vist å ha biokjemiske og fysiologiske effekter i akvatiske organismer og kan påvirke reproduksjon og atferd. Giftigheten avhenger av faktorer som temperatur, vannets hardhet, ph og tidligere eksponering. Studier av effekter i felt har vist negative effekter for akvatiske virvelløse dyr, fisker og planter nærme kilder til sink-forurensning (WHO, 2001) Molybden (Mo) Akvatiske organismer er nokså resistente for påvirkning fra molybden. Noen negative effekter på vekst og overlevelse er observert ved konsentrasjoner over 50 mg/l. Det er gjort lite studier på Side 19 av 31

20 effekter av molybden for fugl, og de data som finnes er for fugl i jordbruket. Det er vist noen effekter av konsentrasjoner på 200 mg/kg i føden (US Fish and Wildlife Service, 1989) Vanadium (V) Vanadium finnes i høye konsentrasjoner i enkelte marine organismer. Vanadium er vist å ha toksiske effekter for marine organismer i konsentrasjoner over 100 µg/l og lavt potensiale for bioakkumulering (UK Marine Special Areas of Conservation) Selen (Sn) Eksponering av selen kan føre til effekter som nyreskade og redusert vekst og kan påvirke reproduksjon i fugl og fisk. I tillegg kan seleneksponering føre til gjelleskader. Konsentrasjoner av selen i vev hos fisk og fugl er vist å korrelere med konsentrasjoner av kvikksølv. Studier har vist at mesteparten av selen i fisk tas opp fra føden og at det biomagnifiseres (IVL,2002). Grenseverdier for effekter For å kunne vurdere miljøkonsekvensene av utslippet til Franzefoss er det viktig å kunne sammenligne forventede konsentrasjoner i resipienten opp mot grenseverdier som kan føre til effekter for organismer. Det er derfor gjort en sammenstilling av grenseverdier for aktuelle organismegrupper i dette kapittelet. Grenseverdier for metaller i vann og sediment er gitt i veiledning TA-2229/2007: Veileder for klassifisering av miljøgifter i vann og sediment (Klif 2007). I Klifs veiledning for klassifisering av miljøtilstand i vann og sedimenter er det oppgitt grenseverdier i vann basert på PNEC (Predicted No Effect Concentration), samt Vannrammedirektivets miljøkvalitetsstandarder (QS saltwater ). Disse er basert på konsentrasjoner som er vist å gi kronisk toksisitet. Forklaring på klassegrensene er vist i figur nedenfor. Figur 14: Klassegrenser i TA-2229/2007,forhold til PNEC og miljøkvalitetsstandarder (QS saltwater ).. Der det ikke finnes grenseverdier fra norske miljømyndigheter er det benyttet verdier oppgitt i European Chemical Agency, sin database «Information on Chemicals». Databasen har samlet informasjon om kjemikalier som produseres i og importeres til Europa. Databasen har samlet informasjon om stoffenes toksiske egenskaper, klassifisering og informasjon om trygg bruk Side 20 av 31

21 Grenseverdiene er anbefalte etter gjennomgang av en rekke publikasjoner, og det er benyttet sikkerhetsfaktorer for å ta hensyn til forskjeller mellom arter Bunnfauna, vannlevende organismer og strandsone Bunnfauna, det vil si organismer som lever i tilknytning til sediment/ bløtbunn vil i størst grad påvirkes av utslippet ved at forbindelsene opphopes i sedimentet. For organismer i sedimentet (bunnfauna) kan Miljødirektoratets klassifiseringssystem for sedimenter benyttes (konsentrasjoner i sediment), TA-2229/2007: Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Grenseverdien mellom tilstandsklasse god/ mindre god (II og III) brukes. Organismer i vannsøylen vil kunne påvirkes av utslippet ved opptak fra vannmassene eller ved sekundær forgiftning ved opptak via føden. For organismer i vannsøylen er klassifiseringssystemet for sedimenter benyttet (konsentrasjoner i sjøvann) for å vurdere påvirkning. Det er valgt å bruke grenseverdi mellom tilstandsklasse god/ mindre god (II og III). Denne grenseverdien representerer PNEC for organismer i vannsøylen, og er satt for å beskytte følsomme arter. For barium, kobolt, mangan, molybden, vanadium og tinn er det benyttet grenseverdier for vannlevende marine organismer, PNEC, oppgitt i databasen til ECHA. For oljeforbindelser er det brukt en grenseverdi tilsvarende PNEC, akvatisk (Aquateam 2007). En oversikt over grenseverdiene og kilder til disse er vist i Tabell Side 21 av 31

22 Tabell 2: Oversikt over grenseverdier for effekter av utslippskomponenter for vannlevende organismer. Parameter Forkortelse TA- 2229/2007 Grenseverdi (ug/l) Arsen As 4,8 0,0006 mg/l Bly Pb 2,2 3,4 µg/l Kadmium Cd 0,24 1,14 µg/l Kobber Cu 0,64 5,2 µg/l Krom totalt (III + VI) ECHA database PNEC aqua (marine water): Cr 3,4 Ingen data tilgjengelig, akvatisk toksisitet er ikke sannsynlig Kvikksølv Hg 0,048 0,0672 µg/l Nikkel Ni 2,2 Sink Zn 2,9 6,1 µg/l Barium Ba Ingen data tilgjengelig, akvatisk toksisitet er ikke sannsynlig Mangan Mn 0,0034 mg/l Molybden Mo 1,91 mg/l Vanadium V 2,5 µg/l Tinn Sn 2 µg/l Olje Aquateam mg/l (alifatiske hydrokarboner >C10-C35), medfører akutte toksiske virkninger Fugl, predatorer Fugl vil kunne eksponeres for miljøgifter fra utslippet til sjø via føden. Rovdyr på toppen av lengre næringskjeder vil være mest utsatt for miljøgifter som akkumuleres. For fugl og pattedyr er marine næringskjeder ofte lange, og derfor er dette miljøet spesielt sårbart. Ulike arter har ulik følsomhet for de forskjellige metallene, avhengig av forskjeller i fordøyelsessystemene og andre fysiologiske forhold. Miljødirektoratet har utgitt et utkast med foreslåtte miljøkvalitetsstandarder for vann, sediment og biota, men Norge har ikke egne miljøkvalitetsstandarder for metaller i biota enda. For prioriterte stoffer i Vannrammedirektivet har EU gitt ut datablader med bl.a. grenseverdier for sekundær forgiftning for predatorer ved inntak av bytte. For denne vurderingen er det hovedsakelig benyttet grenseverdier for sekundær forgiftning som er hentet fra European Chemical Agency sin database «Information on Chemicals». Grenseverdiene fra ECHA og Vanndirektivet er oppgitt i tabellen nedenfor Side 22 av 31

23 Tabell 3: Grenseverdier for fugl hentet fra ECHA og Vanndirektivets EQS datablad. Parameter Forkortelse Vanndirektivet EQS, Predators, secondary poisioning ECHA. Information about chemicals: Hazard for predators: Secondary poisoning, hazard assessment conclusion Arsen As Ikke oppgitt data for predatorer Bly Pb 1000 ug/kg bytte, våtvekt 10,9 mg/kg food Kadmium Cd 0,16 mg/kg bytte, våtvekt 0,16 mg/kg food Kobber Cu Ikke potensiale for bioakkumulering Krom totalt (III + VI) Cr Ikke potensiale for bioakkumulering Kvikksølv Hg 22 ug/kg bytte, våtvekt Ingen eller utilstrekkelig data på nåværende tidspunkt Nikkel Ni 0,73 mg/kg bytte, våtvekt Ikke oppgitt data for predatorer Sink Zn Ikke potensiale for bioakkumulering Barium Ba Ikke potensiale for bioakkumulering Mangan Mn Ingen studier godkjent etter kriterier Molybden Mo Ikke oppgitt data for predatorer Vanadium V Ikke oppgitt data for predatorer Tinn Sn Ikke potensiale for bioakkumulering Side 23 av 31

24 4 Miljøkonsekvenser av utslippet 4.1 VANNLEVENDE ORGANISMER Modelleringen av utslippet viser at en fortynning på 500 ganger er konservativt, og kun representerer et område rett over og rundt selve utslippspunktet. Denne fortynningsfaktoren er brukt i beregningene for å gi et bilde på «worst case» eksponering» for vannlevende organismer. Det er også vist ny konsentrasjon i resipienten ved summering av gjennomsnittlige verdier for metallene som er målt i miljøundersøkelsen av Norconsult (2014). Det er valgt å bruke gjennomsnittsverdier for å gi et bilde på konsentrasjonen over tid Side 24 av 31

25 Tabell 4 Beregnet vannkonsentrasjon sammenlignet med grenseverdier for vannlevende organismer (overskridelser er vist med rødt) Det er kun bly, kobber og sink som viser overskridelser av grenseverdi for vannlevende organismer i resipienten. For bly og kobber skyldes dette i hovedsak konsentrasjoner målt i vannsøylen forut for utslipp fra Franzefoss. Konsentrasjonsøkningen av sink som følge av utslippet kan føre til at grenseverdi for vannlevende organismer overskrids. Økningen i utslipp kan derfor bidra til noe økte miljøkonsekvenser for vannlevende organismer i resipienten lokalt i utslippsområdet. 4.2 BUNNNFAUNA Ingen overskridelser av stoffene i utslippet i prøver tatt før utslippet startet. God vannutskiftning i området vil bidra til at opphopning i sedimentet vil være svært lav. På kort sikt forventes ikke konsekvenser for bunnlevende organismer. På lang sikt kan utslippet føre til lokalt forhøyede konsentrasjoner. Dette vil kunne ha konsekvenser for noen arter, og på lang sikt føre til at artsdiversiteten minker. 4.3 KONSEKVENSER FOR FUGL Beregninger Det er gjort beregninger av vannkonsentrasjoner for metaller som har potensiale for bioakkumulering, og kan føre til effekter i predatorer. Dette inkluderer bly, kadmium, kvikksølv og nikkel. Vannkonsentrasjonen (µg/l) tilsvarende grenseverdien for sekundær giftighet kan beregnes basert på biokonsentrasjon i fisk (BCF) og videre biomagnifisering i næringskjeden (BMF) etter formel gitt i TGD-EQS (EU, 2011): QS sw, sec pois (ug/l) = QS biota, sec pois, sw (µg/kg) / (BCF (l/kg) * BMF) Side 25 av 31

26 Hvor: QS sw, sec pois er grenseverdi for sekundær giftighet i vann QS biota, sec pois, sw er grenseverdi for sekundær giftighet i føden BCF for bly, kadmium, kvikksølv og nikkel er hentet fra TA-2802/2011. BMF er hentet fra TA-3001/2012 (utkast fra Miljødirektoratet) I disse beregningene er det spesielt knyttet usikkerheter til faktorer for bioakkumulering og biomagnifisering. Ideelt skulle disse vært basert på målte data. Tabell 5: Beregnet vannkonsentrasjon som tilsvarer QSbiota. Overskridelser er markert med rødt. Beregnet konsentrasjoner av bly, kadmium kvikksølv og nikkel i resipienten er lavere enn vannkonsentrasjonen som tilsvarer QS sw, sec pois Oppsummering, fugl Flere av forbindelsene i utslippet til Franzefoss har potensiale for å føre til negative effekter hos fugl som bruker resipienten som fødeområde på grunn av sekundær giftighet. Denne vurderingen viser at konsentrasjoner i utslippet ikke vil bidra til noen betydelig økt belastning for fugl, basert på konservativ fortynning av utslippet. 4.4 KONSEKVENSER FOR SJØMATKVALITET Tidligere undersøkelser av biotaprøver fra Bolgvågen viser at konsentrasjoner i fisk var under grenseverdier for distribusjon. Det er beregnet en vannkonsentrasjon tilsvarende Mattilsynets grenseverdi for distribusjon for stoffene som har slik grenseverdi. Vannkonsentrasjonen (µg/l) tilsvarende grenseverdien for distribusjon er beregnet basert på biokonsentrasjon i fisk (BCF) og videre biomagnifisering i næringskjeden (BMF) etter formel gitt i TGD-EQS (EU, 2011): QS sw, sec pois (ug/l) = QS biota, sec pois, sw (µg/kg) / (BCF (l/kg) * BMF) Hvor: QS sw, sec pois er grenseverdi for sekundær giftighet i vann QS biota, sec pois, sw er grenseverdi for distribusjon Side 26 av 31

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax:

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax: Til: Geir Lenes Fra: Gunn Lise Haugestøl Dato: 2014-09-22 Områderegulering- Planprogram Gamneset Delutredning 5.7. Utslipp til sjø RAMMER FOR UTREDNINGEN Gjennomgang av kjemikalier og tilhørende volum

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr.

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr. Til: John Stephen Skjøstad Fra: Guri Sogn Andersen Dato: 2014-07-01 KU - Marint naturmiljø og fiskeri Bolgsvaet i Kristiansand kommune er en resipient som i dag har mye industrivirksomhet og skipstrafikk,

Detaljer

Hvordan har man kommet fram til nye grenseverdier? Anders Ruus, Hans Peter Arp

Hvordan har man kommet fram til nye grenseverdier? Anders Ruus, Hans Peter Arp Hvordan har man kommet fram til nye grenseverdier? Anders Ruus, Hans Peter Arp 1 Miljøkvalitetsstandarder AA-EQS: Miljøkvalitetsstandard - Årsgjennomsnitt basert på kronisk PNEC (Predicted No Effect Concentration)

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Seminar Miljøringen/Norsk Vannforening Trondheim 11-12. november 2014: Forurensning fra

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms

Detaljer

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004

Detaljer

PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier. Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing

PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier. Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing PFAS = per- og polyfluorerte alkylstoffer Kaltes tidligere ofte PFC F O PFOS Perfluoroktylsulfonat

Detaljer

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Miljøgifter i vanndirektivet Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning I vannforskriften klassifiseres miljøgifter etter to systemer Prioriterte stoffer Fastsettes av EU Vannregionspesifikke stoffer Bestemmes

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper?

Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper? Kan vi forutsi metallers giftighet i ulike vanntyper? Vanndirektivets miljøkvalitetsstandarder for metaller i ferskvann Øyvind Garmo 1 Metallforurensning ved bygging og drift av vei Erosjon i forbindelse

Detaljer

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden 2014 Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Frokostmøte, 24. mars 2015 1 Fiskeundersøkelse Kort om bakgrunn for undersøkelsen Kostholdsråd Prøveinnsamling

Detaljer

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010

Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Nasjonal vannmiljøkonferanse 2010 Miljøgifter grenseverdier Bård Nordbø Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig ( har en effekt på biologiske

Detaljer

Kurs i miljøtilstand 21. oktober Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering

Kurs i miljøtilstand 21. oktober Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering Kurs i miljøtilstand 21. oktober 2009 Bård Nordbø SFT Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig

Detaljer

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Generelt... 1 1.2 Formål og bakgrunn... 1 1.2.1 Tidligere miljøundersøkelser... 1 1.2.2 Miljøtilstand i Nordgulen... 2 1.2.3

Detaljer

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016 Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder

Detaljer

Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter. Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3.

Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter. Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3. Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3. juni 2015 Problemstilling I et risikovurderingsperspektiv er det et problem at

Detaljer

Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU, Alternativ 0, 0+)

Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU, Alternativ 0, 0+) Til: Hjellnes Consult AS Fra: Norconsult v/gunn Lise Haugestøl Dato/Rev: 4. august 2015 Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU,

Detaljer

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler Siw-Christin Taftø Om DMF Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Underlagt Nærings- og fiskeridepartementet NFD har påtatt seg et ansvar for nedlagt

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax: Oppdragsnr.

NOTAT Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Kystverket v. Hilde Dolva Fra: Norconsult v. Gunn Lise Haugestøl Dato: 2011-06-06 Resultat av ny prøvetaking av sedimentet utenfor Langesund Bad, mai 2011 Bakgrunn På oppdrag fra Kystverket er det

Detaljer

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. juli - 4. august 2006 Overvåkning

Detaljer

Boliden Odda AS «En 84 års historie med metallproduksjon»

Boliden Odda AS «En 84 års historie med metallproduksjon» Boliden Odda AS «En 84 års historie med metallproduksjon» Kjetil Børve 1 Boliden Odda AS 100 % eid av Boliden AB Sverige Produksjon av sink startet i 1929 I dag har vi: - 300 fulltids stillingar Årlige

Detaljer

Forurenset sjøbunn i Stavanger:

Forurenset sjøbunn i Stavanger: Forurenset sjøbunn i Stavanger: Status, miljøgiftkartlegginger, risikovurderinger, kontroll med forurensningskilder & tiltaksplanlegging I kommunal prosjektgruppe: Miljøseksjonen, Vann og avløp, Renovasjon

Detaljer

Overvåking av avrenning til Nessielva

Overvåking av avrenning til Nessielva NOTAT Til: Fra: Bodø kommune Tor-Jørgen Aandahl Dato 2016-06-08 Overvåking av avrenning til Nessielva Dette notatet er et foreløpig notat og er laget for å vise at prøvetakingsprogrammet har kommet i gang.

Detaljer

Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften

Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften Vannmiljøkonferansen 2012 Status for arbeidet med miljøgifter i vannforskriften 28. mars 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Miljøgifter Prioriterte stoffer i

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.002 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland

Detaljer

Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vannforskriften Status Utfordringer Forventninger Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vanndirektivet og vannforskriften Hvor er vi i dag Kjemi i vannforskriften- Endringer på trappen EU`s rammedirektiv

Detaljer

Notat. Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013

Notat. Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013 Notat Til : Røros kommune Att : Rune Gunleiksrud Fra : Elisabeth Lyngstad Dato : 18.09.2013 Arkivnr. : O-11080 Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013 1. Bakgrunn Røros

Detaljer

Miljødirektoratets oppgaver og ansvar; bruk av naturmangfoldloven og vannforskriften. Miljøforum for industrien 2015

Miljødirektoratets oppgaver og ansvar; bruk av naturmangfoldloven og vannforskriften. Miljøforum for industrien 2015 Miljødirektoratets oppgaver og ansvar; bruk av naturmangfoldloven og vannforskriften Miljøforum for industrien 2015 Naturmangfoldloven 7 prinsipper for offentlig beslutningstaking Vurderingen av prinsippene

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand

Detaljer

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1 Biologge prosjektnummer: B08-05-06 Skrevet av: Pål Abrahamsen Dato: 2010-09-10 Til: Sandefjord kommune v/ole Jakob Hansen Kopi: Bjørnar Christiansen (Havnesjef) Tittel: Kvikksølv (Hg) og tributyltinn (TBT)

Detaljer

Kristiansandsfjorden - blir den renere?

Kristiansandsfjorden - blir den renere? Kristiansandsfjorden - blir den renere? Foto: Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringens 20-års jubileumsmøte 20.11.2013 Merete Schøyen, Kristoffer Næs og Eivind Oug, NIVA 1 Miljøgifter i blåskjell, torsk,

Detaljer

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Kilder til grunnforurensning Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Overvann kilde til spredning Med overvann menes overflateavrenning (regn, smeltevann) fra gårdsplasser, gater, takflater

Detaljer

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne

Detaljer

Stavanger kommune, Bymiljø og utbygging, Miljøseksjonen Sedimentundersøkelser Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering

Stavanger kommune, Bymiljø og utbygging, Miljøseksjonen Sedimentundersøkelser Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering Stavanger kommune, Bymiljø og utbygging, Miljøseksjonen Sedimentundersøkelser Stavanger. Trinn 3 Risikovurdering 1 Målet med arbeidet "Målet med arbeidet er å skaffe tilstrekkelig kunnskap om miljøgifter

Detaljer

Miljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011

Miljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011 Miljøgifter i vannforvaltningen Nasjonal vannmiljøkonferanse 2011 Bård Nordbø Klif Innhold Miljøgifter Hva skjer i EU Revisjon av EUs prioritetsliste Hva sysler Klif med Forskriftsendring Arbeid med innblandingssoner

Detaljer

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Guttorm N. Christensen NUSSIR og Ulveryggen kobberforekomst, Kvalsund kommune, Finnmark Feltet oppdaget på 1970-tallet og er en av

Detaljer

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING MED BERGMESTEREN FOR SVALBARD ADRESSE COWI AS Hasleveien 10 0571 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros Årsrapport

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer

Temanotat Beregning av utslippets spredning og innlagring i resipientene

Temanotat Beregning av utslippets spredning og innlagring i resipientene NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 201600206 Kunde Bane NOR Notat nr. Forurenset grunn/003-2017 Dato 17-03-2017 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane NOR Rambøll Sweco ANS/ Michael

Detaljer

Miljøundersøkelse av resipient

Miljøundersøkelse av resipient Franzefoss AS Miljøundersøkelse av resipient Bolgsvaet, Kristiansund 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5120990 Oppdragsnr.: 5120990 Dokument nr.: 01 Miljøundersøkelse av resipient Bolgsvaet, Kristiansund Revisjon:

Detaljer

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database Gudny Okkenhaug, Hans Peter Arp, NGI Fagtreff i Vannforeningen, 3. februar

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Planteplankton og støtteparametere

Planteplankton og støtteparametere Planteplankton og støtteparametere O 2 1 Planteplankton (planktoniske alger) I klassifieringsveileder 2:2013 inngår pr. i dag kun biomasse-parameteren klorofyll a som parameter for kvalitetselementet planteplankton.

Detaljer

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09 RAPPORT NEXANS NORWAY AS Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A Fredrikstad 12.03.09 NEXANS NORWAY AS MILJØ KARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A SIVILINGENIØRENE INGLINGSTAD

Detaljer

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet?

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? ved Svein Ingar Semb og Lars Hjermstad, Multiconsult AS Prosjektet Strekningen

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Miljøringen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. november 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Koblingen mellom kostholdsråd

Detaljer

Veileder - søknader om mudring og utfylling

Veileder - søknader om mudring og utfylling 2013 Veileder - søknader om mudring og utfylling Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen August 2013 1. Saksgang Skal du mudre eller fylles ut i sjø i Rogaland må du fylle ut skjemaet Søknad om mudring

Detaljer

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune

Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune 1 Nannestad kommune Kommunalteknikk Årsrapport for olje- og/ eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune Etter forskrift om olje- og/eller fettholdig avløpsvann i Nannestad kommune, skal det årlig

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

NOTAT. Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG. Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og Oslo kommuner i Oslo og Akershus fylker RIGm-NOT-001

NOTAT. Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG. Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og Oslo kommuner i Oslo og Akershus fylker RIGm-NOT-001 NOTAT OPPDRAG Innseiling Oslo - Frogn, Nesodden, Bærum og DOKUMENTKODE EMNE Grunne 18 - Dynaløpet TILGJENGELIGHET Åpen 712690-3-RIGm-NOT-001 OPPDRAGSGIVER Kystverket Sørøst OPPDRAGSLEDER Elin O. Kramvik

Detaljer

For testing av utlekkingsegenskaper for materialet er det utført en ristetest i henhold til EN 12457-2 og en kolonnetest i henhold til CEN/TS 14405.

For testing av utlekkingsegenskaper for materialet er det utført en ristetest i henhold til EN 12457-2 og en kolonnetest i henhold til CEN/TS 14405. Kunde: Din Labpartner Einar Øgrey Industrisand AS Att: Paul Brandsdal Box 1121 Molab as, 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Besøksadr. Mo i Rana: Mo Industripark Besøksadr. Oslo: Kjelsåsveien. 174 Besøksadr.

Detaljer

Tillatelse til utslipp av lensevann til Gandsfjorden i forbindelse med bygging av Sandnes rådhus

Tillatelse til utslipp av lensevann til Gandsfjorden i forbindelse med bygging av Sandnes rådhus Deres ref.: Vår dato: 10.05.2017 Vår ref.: 2017/3557 Arkivnr.: 472 Sandnes Tomteselskap KF Postboks 583 4305 SANDNES Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger

Detaljer

Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner

Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner Vannforeningen 03.10.2012 Sammen for framtidens luftfart Avinors lufthavner Avinor eier og drifter 45 lufthavner Alle lufthavner har

Detaljer

Regulære utslipp til sjø

Regulære utslipp til sjø Regulære utslipp til sjø Kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsaktivitet i det nordøstlige Norskehavet Svolvær, 23. november 2012 Matias Langgaard Madsen, Akvaplan-niva T. Bakke (NIVA), J. Beyer

Detaljer

046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET

046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET 046 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR KRAV TIL BARITTKVALITET Utgitt i sept 1995 av en arbeidsgruppe under Underutvalg Ytre Miljø Nr.: 046 Etablert: 21.09.95 Rev. nr: Rev. dato: Side 1 av

Detaljer

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05 59 A) Barduelva (196) B) Altaelva (212) C) Tanaelva (234) D) Pasvikelva (246) Figur 4.11.2.7 Variasjon i konsentrasjoner av kadmium (Cd, μg/l) i perioden 1990-2008, på RID-stasjonene i Barduelva (A), Altaelva

Detaljer

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010. MO-Hålogaland

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010. MO-Hålogaland Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010 MO-Hålogaland Tittel/Title: Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning 1991-2010 MO-Hålogaland Forfatter(e)/Author(s):

Detaljer

Svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012.

Svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Boks 8111 Dep 0032 Oslo Att: Simon Haraldsen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks:

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

Oversendelse av ny tillatelse Norsk Gjenvinning Industri AS avd. Mongstad

Oversendelse av ny tillatelse Norsk Gjenvinning Industri AS avd. Mongstad Norsk Gjenvinning Industri AS Postboks 567 Skøyen 0214 OSLO Oslo, 31.3.2014 Deres ref.: Ellen Palmgren Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1349 Saksbehandler: Olav Røhne Oversendelse av ny tillatelse

Detaljer

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.:

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.022 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse av Rådhuskvartalet i Tromsø

Detaljer

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl.

KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD. Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. KJEMISK KVALITET PÅ SALGSPRODUKTET JORD Ola A. Eggen, Rolf Tore Ottesen, Øydis Iren Opheim og Håvard Bjordal m.fl. SALGSPRODUKTET JORD Overskuddsmasser Organisk materiale Sand/Skjellsand MÅL Dokumentere

Detaljer

Veivann og forurensning

Veivann og forurensning Fylkesmannen i Oslo og Akershus Klima i endring seminar om overvann 6. nov. 2014 Veivann og forurensning Svein Ole Åstebøl, COWI 1, SVEIN OLE ÅSTEBØL SVO@COWI.NO T: 97740501 Forurensninger i veivann Partikler

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - For miljøets skyld Avfall Norge, Helsfyr, Deponering av avfall 28-29.10-2010 Mottak, behandling og deponering av forurenset jord Hvilke utfordringer

Detaljer

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven - TWMA Norge AS avd. Mongstad

Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven - TWMA Norge AS avd. Mongstad TWMA Norge AS Mongstad Sør 5954 Mongstad Oslo, 13.12.2013 Deres ref.: Erik Brohjem Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/3356 Saksbehandler: Olav Røhne Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.:

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.010 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport

Detaljer

Søknad om endring i tillatelse etter forurensningsloven for Knudremyr Renovasjonsanlegg

Søknad om endring i tillatelse etter forurensningsloven for Knudremyr Renovasjonsanlegg Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL epost: fmavpost@fylkesmannen.no 08.04.2016 Deres ref.: 2008/1135/FMAAVSK Vår ref.: Stein Petter Næss Søknad om endring i tillatelse etter

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Forslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning

Forslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning Forslag til forskrift om betong- og teglavfall Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning Bakgrunn formål med ny forskrift Formålet med forskriften er å fremme gjenvinning av betong- og teglavfall

Detaljer

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010 Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Statusrapport 1. kvartal 2010 20081432-00-70-R 23. juni 2010 Prosjekt Prosjekt: Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Dokumentnr.: 20081432-00-70-R Dokumenttittel:

Detaljer

KVAMSVEGEN 11, GAUPÅS - VANNPRØVETAKING Analyseresultater og vurderinger

KVAMSVEGEN 11, GAUPÅS - VANNPRØVETAKING Analyseresultater og vurderinger Rivenes Eiendom AS Att.: Bjørn Rivenes Kvamsvegen 11 5265 YTRE ARNA DERES REF: VÅR REF: evb Bergen, 9. april 2014 DOKUMENTKODE: 615217-RIGm-BREV-140404 TILGJENGELIGHET: Åpen KVAMSVEGEN 11, GAUPÅS - VANNPRØVETAKING

Detaljer

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 postmottak@kld.dep.no Tillatelsesnummer 2013.0128.T Klage på avgjørelse hos miljødirektoratet. Endret tillatelse for SAR avd. Averøy om

Detaljer

Høring, revidert tillatelse Eramet Norway, avdeling Kvinesdal

Høring, revidert tillatelse Eramet Norway, avdeling Kvinesdal Til Miljødirektoratet Sluppen Trondheim (www.miljodirektoratet.no) Høring, revidert tillatelse Eramet Norway, avdeling Kvinesdal Naturvernforbundet i Vest-Agder viser til høring av utkast til revidert

Detaljer

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift

Detaljer

Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser

Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser Kristine B. Pedersen kbo@akvaplan.niva.no Finansiering: NFR og ENI Norge AS Repparfjorden historisk

Detaljer

Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt. Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient

Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt. Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient Innhold Overvåkingsprogram i aktive og passive SØF Lærdom fra overvåkingsprogrammet: hva påvirker utlekking av metaller

Detaljer

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Kurs om avløpsregelverket 25. og 26. april 2006 Et samarbeid mellom SFT, NORVAR og Fylkesmannen Fylkesmannen i Telemark NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Basert på standardforedrag

Detaljer

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser Sylvia Frantzen Kåre Julshamn Bente Nilsen Arne Duinker Amund Måge I dag skal

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

RØSVIKRENNA BORG HAVN

RØSVIKRENNA BORG HAVN RØSVIKRENNA BORG HAVN KONSEKVENSER AV PLANLAGTE TILTAK FOR VANNFOREKOMSTEN -VURDERINGER I FORHOLD TIL FORUTSETNINGENE I VANNFORSKRIFTEN AUD HELLAND MILJØRINGEN 21.03.2013 INNHOLD Bakgrunn og målsetting

Detaljer

Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge

Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge Dagens tema Deponiets rolle etter 2009 Deponiavgiftens «historie» Miljøkostnader fra sigevann

Detaljer

Behandlingsanlegg for oljeboringsavfall på Husøya i Kristiansund kommune

Behandlingsanlegg for oljeboringsavfall på Husøya i Kristiansund kommune Franzefoss Gjenvinning AS Behandlingsanlegg for oljeboringsavfall på Husøya i Kristiansund kommune Konsekvensutredning Underlag for søknad om økt behandlingskapasitet 2014-07-25 01A 2014-07-24 Utgave til

Detaljer

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir DR14.1 Måleprogram - utslipp til vann Måleprogrammet gjelder både for oljeutskiller i verksted og oljeutskiller for resten av området. Komponenter Frekvens Vurdering/usikkerhet Volum Usikkerhet Prøvetaking

Detaljer

Temaer: Kartlegging av marint biologisk mangfold i Troms Tilførselsprosjektet Resipientundersøkelser og akvakultur Møte i kystgruppa Fylkesmannen i Troms 14.01.2010 Nina Mari Jørgensen, Guttorm Christensen

Detaljer

Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN

Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand. Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Tvedestrand kommune Postboks 38 4901 Tvedestrand Dear [Name] NOTAT - OVERORDNET OVERVANNSHÅNDTERING FOR GRENSTØL OMRÅDEPLAN Nedslagsfeltet til Vennevann nord (betrakningspunkt sør for planlagt massedeponi),

Detaljer

Miljøgifter i sigevann fra avfallsdeponier i Norge. Data fra perioden 2006 2010. Hovedrapport

Miljøgifter i sigevann fra avfallsdeponier i Norge. Data fra perioden 2006 2010. Hovedrapport Miljøgifter i sigevann fra avfallsdeponier i Norge. Data fra perioden 2. Hovedrapport 2546--5-R 2. februar 22 TA-2978/22 Prosjekt Prosjekt: Dokumentnr.: Dokumenttittel: Dato: 2. februar 22 to Oppdragsgiver

Detaljer

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig

Detaljer

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K

Detaljer

Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer. Per Erik Johansen, Klif

Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer. Per Erik Johansen, Klif Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer Per Erik Johansen, Klif Generelt i grunnforurensningssaker Forurensningsloven 7. plikt til å unngå forurensning 8. begrensninger i 7, ikke medfører

Detaljer

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø)

Sedimenterende materiale. v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale v/jane Dolven (dr. scient, Marint miljø) Sedimenterende materiale undersøkelser i 2014 Kort om bakgrunn for undersøkelsen Feltarbeid Resultater 2014 Sammenlikning med data fra

Detaljer

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk

Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N Nr. 4-2010 Vurdering av helse- og miljøeffekter ved bruk av flubenzuroner ved avlusing av oppdrettsfisk Ole Bent Samulesen og Arne Ervik www.imr.no VURDERING

Detaljer

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA 1 Innhold Bakgrunn inkl. info om vannforskriften Definisjon av sårbarhet Aktuelle sårbarhetskriterier Hvordan klassifisere sårbarhet? Veien videre 2

Detaljer

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann Klassifisering av miljøtilstand i kystvann 28. mai 2013 1 STATUS for: TYPOLOGI Kystvann i Norge INDEKSER og regioner/vt Endelige resultater fra INTERKALIBRERINGSARBEIDET Forslag i ny veileder 2013 28.

Detaljer

IFE/KR/F-2012/146. Vurdering av stråledoser til publikum og biota fra utslipp av NORM-holdig rensevann

IFE/KR/F-2012/146. Vurdering av stråledoser til publikum og biota fra utslipp av NORM-holdig rensevann IFE/KR/F-2012/146 Vurdering av stråledoser til publikum og biota fra utslipp av NORM-holdig rensevann i Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON... 1 2 REGELVERK FOR UTSLIPP... 1 2.1 BEGRENSINGER FOR EKSPONERING

Detaljer

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER

TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE INNLEDENDE VURDERING AV NEDBØRFELT, RESIPIENT, KVARTÆRGEOLOGI OG AVLØPSLØSNINGER Oppdragsgiver: Turufjell AS, ved Jon Erik Wee Oppdrag: 609416-01 Turufjell VA-løsninger Dato: 29.08.2016 Skrevet av: Knut Robert Robertsen Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen TURUFJELLET HYTTEOMRÅDE

Detaljer