Foto: Gaute Dvergsdal Bøyum. Naturhus naturopplevelser og norsk naturarv. Forslag til mål og strategier

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foto: Gaute Dvergsdal Bøyum. Naturhus naturopplevelser og norsk naturarv. Forslag til mål og strategier"

Transkript

1 Foto: Gaute Dvergsdal Bøyum Naturhus naturopplevelser og norsk naturarv Forslag til mål og strategier

2 2

3 Innhold Innledning Status Ulike typer sentre Erfaringer med dagens sentre Andre ordninger av betydning for strategien Nasjonale og internasjonale forbilder Analyse Strategisk retning Atferdsendring Mål og strategier Framtidens naturhus Mål Barrierer og tilhørende virkemidler Gjennomføringsstrategier Virkemidler og støtteprogrammer Veien videre Autorisasjon av Våtmark- og rovdyrsentre...25 Litteratur...26 Vedlegg 1: Analyse av muligheter og potensialer...27 Vedlegg 2: Innspill fra nasjonalparksentrene...35 Vedlegg 3: Oversikt over nasjonalparker, nasjonalparksentre og forvaltningsknutepunkter...36 Vedlegg 4: Retningslinjer og autorisasjonskriterier for naturhus (verdensarv, nasjonalpark, våtmark og arter)

4 Innledning Historikk for naturinformasjonssentre og kompetansesentre Miljøforvaltningen har siden 1980-tallet gitt tilskudd til og hatt samarbeid med om lag 30 ulike naturinformasjonssentre. Midt på 1990-tallet ble det bestemt at innsatsen skulle rettes mot etablering og drift av 14 nasjonalparksentrene, bl a som en følge av den nye landsplanen for nasjonalparker og andre verneområder, St meld nr 62 ( ). Det ble opprettet en tilskuddspost ( ) og autorisasjonsordning som kun skulle benyttes til de nå etablerte nasjonalparksentrene. På bakgrunn av to lokale initiativer og politiske føringer fra Stortinget, og i samsvar med et strategidokument bestilt av MD, foreslo DN våren 2006 at bevilgninger til to villreinsentre i Tinn og Dovre ble gitt over RNB 2006 på en ny post Tilskott til informasjons- og kompetansesentre. Etter at denne posten og bevilgningen ble etablert, har også et sjøfuglsenter på Værlandet (Askvoll) og Kunnskapssenteret for laks og vannmiljø (KLV) i Namsos fått noe midler over denne tilskuddsposten. Ved budsjettbehandlingen for 2009 plusset Stortinget på 5,5 mill kr som tilskudd til villreinutstilling ved Hardangervidda nasjonalparksenter / Norsk Villreinsenter på Skinnarbu. I budsjettet for 2010 ble denne ekstrabevilgningen beholdt på rammen for posten, og det ble etter beslutning fra MD delt ut midler til et antall informasjonssenter/utstillinger om våtmarker. I 2011 er det etter føringer fra MD også bevilget midler til to rovdyrsentre på Namsskogan og i Flå. I 2011-budsjettet ble de to budsjettpostene 76 og 77 slått sammen til ny post 76 Tilskott til nasjonalparksentre og naturinformasjonssentre, og i forslaget til 2012-budsjett er det i Prop. S. nr 1 satt inn en tabell som angir en fordeling av midlene på posten til ulike typer sentre. Miljøvernmyndighetenes bakgrunn for deltakelse i etablering og drift av slike sentre er mange, bl a: spre kunnskap om nasjonale og internasjonale naturforhold og bidra til å sikre at naturverdier blir opprettholdt informasjons- og kompetansesentre som kan drive en aktiv utadrettet virksomhet med faglig bistand på et høyt nivå, både direkte overfor lokale aktører, gjennom nettbasert informasjon og i form av kurs- og opplæringsvirksomhet, kunnskaps-/ ressurssentre overfor reiseliv og lokal næringsutvikling knutepunkt for kompetanseoppbygging i lokalsamfunn innen forvaltning, oppsyn, naturveiledning med mer Oppdrag fra MD MD ber i tildelingsbrevet for 2011 og i oppdragsbrev datert DN utarbeide et utkast til felles strategi og handlingsplan for nasjonalparksentre, naturinformasjonssentre, verdensarvsentre, forvaltningsknutepunkt og naturveiledning, jf. Miljø 365. DN skal innen vurdere/foreslå: Definisjon av sentrale begreper som naturinformasjonssenter og knutepunkt Felles autorisasjonsordning for naturinformasjonssentre Ny modell for fordeling av inntekter Hvordan alle nasjonalparker kan få tilknytning til et nasjonalparksenter Plassering av forvaltningsknutepunkt Krav om at SNO sine naturveiledere plasseres på sentrene Sikre sammenheng mellom naturveiledningen i regi av SNO og sentrene Samgang mellom sentrene og andre tiltak; Naturarven som verdiskaper, reiselivssatsinger Hvordan skal miljøforvaltningen forholde seg til stadig nye senterinitiativ 4

5 DNs avgrensing av oppdraget Direktørgruppen har på basis av tolking av oppdraget og egen vurdering av behovet, gitt arbeidsgruppen følgende mandat: En strategi med lang horisont bør løfte blikket mot Binder vi oss for mye til historien, kommer vi ikke langt nok. Hvilke funksjoner, tjenester og oppgaver skal et infosenter ha? Hvor mange infosenter skal prioriteres, hvordan skal de styres og hvilke kvalitetskrav skal stilles? I framstillingen videre er det skilt mellom ulike typer sentre som etter DNs syn bør behandles forskjellig ut fra sine roller og funksjoner, både i forhold til bevilgningsnivå og autorisasjonsordning. Det er i utgangspunktet nasjonalparksentre og temasentre som faller inn under ordningen med autorisasjon og standardisert finansieringstilskudd, mens kompetansesentre og forvaltningsknutepunkter bør skilles ut på egne budsjettposter/underposter og behandles individuelt. Oppfølging Det vil være behov for ytterlige konkretisering og detaljering etter at MD har vurdert forslaget. Dokumentet må derfor ikke betraktes som endelig. Det er ønskelig å supplere tilgjengelige analyser og evalueringer av sentrene (Econ 2004) både eksisterende nasjonalparksentre og andre type sentre, med utvikling og erfaring siden En brukerundersøkelse vil også være nyttig i forhold til den produktutvikling som trengs i sentrene framover. En slik undersøkelse bør rigges slik at den kan danne baseline 2012 for sentrene og benyttes som utgangspunkt for resultatmålinger i forbindelse med eventuell iverksettelse av ny strategi. 1 Status 1.1 Ulike typer sentre DN har støttet og støtter i dag ca 30 sentre og gir i tillegg støtte til et ukjent antall mindre utstillinger. Sentrene kan deles i tre hovedgrupper; Nasjonalparksentre, Temasentre og Kompetansesentre. Det er ønsker om etablering av nye sentre innenfor flere av disse kategoriene. Nasjonalparksentre Nasjonalparksentrene i Norge er informasjonssentre som miljøforvaltningen samarbeider med gjennom en autorisasjonsavtale. Etter at ordningen ble opprettet i 1997, har DN hatt ansvar for oppfølging av nasjonalparksentrene, på oppdrag fra MD. Det er utarbeidet policy og retningslinjer med vilkår for autorisasjon, tilskuddsforvaltning, rapporteringskrav, rutiner for opplæring, grafisk profil mm (DN-rapport ). Autorisasjonen gis for 5 år i slengen og utløser et årlig driftstilskudd. 15 nasjonalparksenter er autorisert, ett av disse er en nettverksorganisasjon med 5 mindre enheter. De siste årene har bevilgningene til nasjonalparksentrene vært i størrelsesorden 15 mill kr. Det er betydelig lokal interesse for flere nasjonalparksentre. Med innføringen av den nye knutepunktsfunksjonen øker forventningene til opprettelse av ytterligere sentre (vedlegg 3A). Det er registrert lokale initiativ for etablering av nye nasjonalparksentre knyttet til Forollhogna, Varanger halvøya, Lyngsalpene, Seiland, Lomsdal- Visten, Fulufjellet (Trysil) og Setesdal - Vesthei. Temasentre Temasentre har ofte mange likhetstrekk med nasjonalparksentrene, bl a kan de være orientert mot et gitt geografisk område med nasjonale interesser og/eller internasjonale forpliktelser. Denne type sentre kan beskrives som spesialsentre for naturtyper, arter eller kulturmiljø. Temasentre er nevnt i stortingsinnstillinger og i forskningsrapporter. Våtmark-sentre Ramsarkonvensjonen er en global avtale for bevaring og bærekraftig bruk av våtmark. Konvensjonen skal bidra til bevaring og fornuftig bruk av våtmarker gjennom lokale, nasjonale og globale tiltak og internasjonalt samarbeid, for å bidra til bærekraftig utvikling i hele verden. Sentralt i konvensjonens arbeid er å forvalte internasjonalt viktige våtmarksområder, 5

6 såkalte Ramsarområder, slik at deres økologiske funksjoner opprettholdes. Samtlige land som har ratifisert konvensjonen forplikter seg til å opprette Ramsarområder, og Norge har per dags dato 51 områder på listen. Videre jobber konvensjonen for bærekraftig bruk av våtmarker og i dette arbeidet er informasjon og kommunikasjon viktige virkemidler. DN er øverste myndighet for Ramsarkonvensjonen og følger opp konvensjonens forpliktelser nasjonalt og internasjonalt. De siste årene har det oppstått en rekke initiativ som definerer seg som våtmarkssentre, Ramsarsentre eller lignende. Miljøforvaltningen har siden 2008 støttet flere av initiativene økonomisk, og midlene har vært øremerket til etablering eller utviklingstiltak. I 2011 ble det delt ut 4,5 millioner til 16 ulike initiativer. Det har vært ytret ønske om ytterligere investerings- samt driftsstøtte. Verdensarv-sentre Formidling er en av de fem forpliktelsene Norge har påtatt seg gjennom å ratifisere verdensarvkonvensjonen. Verdensarvstatus rager høyt, gir internasjonal oppmerksomhet og gir forventning til økte besøksmengder. Verdensarvområder blir slik nasjonale utstillingsvinduer for miljøforvaltning, og best practice er ambisjonen for forvaltningen som evalueres av Unesco hvert sjette år. I forbindelse med den periodiske rapporteringen etterspørres bla informasjon om visitor center. To av de sju eksi sterende verdensarvområdene i Norge omfatter naturverdier av internasjonal betydning (tot 18 naturvernområder inngår i Vegaøyan og Vestnorsk Fjordlandskap). Det foreligger planer om etablering av sentre på Vega og i Aurland. Drift av Norsk Fjordsenter i Geiranger er overtatt av den ideelle stiftelsen Geirangerfjorden Verdsarv med mål å utvikle et besøks og kompetansessenter for vern, bevaring og formidling av naturarven Vestnorsk fjordlandskap samt fjordarv internasjonalt. DN finansierer årlig en koordinator stilling knyttet til hver av de tre verdensarvområdene over post 71. Rovviltsentre Temasenter for rovvilt er nevnt ifm Stortingets behandling av den siste rovviltmeldingen (2004), der dette kobles sammen med nasjonalparken på svensk side i Fulufjäll og eventuell norsk utvidelse av denne. MD uttaler i 2001 at de ønsker å satse på et nasjonalt senter for de nordiske rovviltartene i Trysil. Et forprosjekt ble framlagt i 2002, og i etterkant arbeidet styret for det som ble kalt Skandinavisk Rovviltsenter med utredning av et hovedprosjekt. Så vidt DN kjenner til er saken lagt mer eller mindre død. I etterkant av rovviltforliket i Stortinget sommeren 2011 ble Namsskogan Familiepark og et senter tilknyttet bjørneparken i Flå utpekt som rovviltsentre. Namsskogan Familiepark har samarbeid med Lierne nasjonalparksenter og et godt etablert naturveiledningstilbud knyttet til bjørn. Rovdyrsenteret i Flå har samarbeid med NJFFs nye kurssenter. DN har i 2011 etter oppdrag fra MD utbetalt 1 mill kr til hvert av sentrene til prosjekt- og informasjonsarbeid, men ikke til driftsstøtte. Det er ventet at begge sentre vil søke om driftsstøtte og autorisasjon i Våren 2008 fremmet Bioforsk Jord og Miljø forslag om et nasjonalt bjørnesenter samlokalisert med nasjonalparksenteret på Svanhovd i Pasvik. Det er utarbeidet et forprosjekt som inneholder planer for tilbygg med utstillinger og to stillinger, hvorav en naturveileder. I 2011 ble det bevilget midler til bygging av bjørnesenter/utstilling fra LMD, og dette er nå i ferd med å bli realisert. Senteret ønsker å søke om driftstilskudd fra DN. Kompetansesentre Kompetansesentre har sin viktigste funksjon og rolle innrettet mot dokumentasjon, formidling, rådgivning og veiledning knyttet til forvaltningsmessige problemstillinger, nasjonalt og/eller regionalt. Sentrene vil typisk være plassert i skjæringsfeltet mellom forskning, forvaltning og brukere. Å bidra til verdi skaping innenfor sitt tematiske område kan ofte være en del av formålet. Viktige arbeidsmåter er nettbasert informasjon, produksjon av kart og rapporter, kurs, foredrag og funksjon som møteplass/arena. Sentrene kan i tillegg også ha ulike former for utstillinger eller besøksattraksjoner og drive naturveiledning innrettet mot allmennheten og/eller bestemte målgrupper, f eks barn og unge. Norsk Villreinsenter Stiftelsen Norsk Villreinsenter ble opprettet av DN i september 2006 og har som hovedformål å fremme bevaring og bærekraftig forvaltning av villreinbestandene og villreinfjellene i Norge. Stiftelsen har to driftsenheter: Norsk Villreinsenter Sør (NVS Sør) på Skinnarbu i Tinn kommune, og Norsk Villreinsenter Nord (NVS Nord) på Hjerkinn i Dovre kommune. Hvert av sentrene har sin definerte villreinregion som geografisk ansvarsområde (hhv sør for og nord for Sognefjorden). DN har fastsatt vedtekter for stiftelsen, oppnevner 5 av 7 styremedlemmer og er sekretariat for styret. Hver av de to driftsenhetene har ansatt en daglig leder og en fagkonsulent, samt periodevis prosjektstillinger på deltid. I tillegg har 6

7 hvert senter to naturveiledere ansatt i SNO, som dekkes over SNOs driftsbudsjett. Disse har vært «spydspissen» for etablering av naturveiledning som nytt satsingsområde. Årlig bevilgning til NVS over er p.t. 6 mill kr. Begge sentrene har på oppdrag fra DN hatt en sentral rolle i kartlegging og dokumentasjon som grunnlag for de regionale planene for nasjonale villreinområder, og begge er sekretariat og koordinator for store brukerstyrte FoU-prosjekter i regi av NINA m.fl i hver sin region. NVS har bygd opp og drifter nettstedet i samarbeid med Villreinrådet i Norge. Det er også under oppbygging moderne besøksattraksjoner i tilknytning til begge sentre. Ved NVS Sør gjelder dette fasiliteter for undervisning/naturveiledning i form av en natur- og kultursti, ei steinbu og et laboratorium i regi av NVS, og en moderne villreinutstilling i regi av Hardangerviddasenteret as til felles bruk for Hardangervidda nasjonalparksenter og NVS (planlagt åpning i 2012). Ved NVS Nord bygges attraksjonene i egen regi en natur- og kultursti og utsiktspaviljong tegnet av Snøhetta Arkitekter som åpnet i 2011, en fangstminnepark og utstillingsflater innendørs. Begge sentrene er også etablert som forvaltningsknutepunkter med kontorsted for verneområdeforvaltere. Norsk Hjortesenter Stiftelsen Norsk Hjortesenter (SNH) på Svanøy i Sunnfjord ble opprettet av flere stiftere (bl a LMD) i 2000 som et kompetansesenter for både vill hjort og oppdrettshjort. DN oppnevner et av styremedlemmene. Senteret får et grunntilskudd fra LMD på p.t kr pr år, og har tjenestekjøps avtaler med DN på fagposter, kr i I tillegg finansieres SNH gjennom prosjektinntekter og oppdragsinntekter fra både offentlige og private oppdragsgivere og kunder. Et eksempel på dette er utviklingsarbeid for DN knyttet til Hjorteviltportalen. SNH har i dag daglig leder og 5 øvrige ansatte, hvorav noen er lokalisert andre steder. Senteret driver et omfattende rådgivningsarbeid i forhold til lokale myndigheter, jegere og rettighetshavere og arrangerer større og mindre kurs og konferanser. Besøksattraksjonen består primært av hjort i innhegning og et mindre informasjonssenter. Norsk Elgsenter Norsk Elgsenter as ble etablert etter lokalt initiativ, der DN bevilget kr som delfinansiering av forprosjektet. Senteret åpnet i 2006 på Gravberget i Solør. LMD har i perioden gitt et tilskudd på 1 mill kr pr år. Det er ansatt en daglig leder. Senteret har ikke mottatt etablerings- eller driftstilskudd fra DN, og DN er ikke representert i styrende organer. DN har uttalt at det kan bli aktuelt med tjenestekjøp dersom senteret bygger opp kompetanse og tjenester som forvaltningen vil ha nytte av. Norsk Elgsenter er sterkt involvert i etablering av en landslinje for storvilt ved Solør videregående skole. For øvrig har den faglige virksomheten med kurs o.l. så langt vært innrettet mot elgen som matressurs, verdiskaping og jakt. Noen elger i innhegning utgjør besøksattraksjonen sammen med gårdsbygningene på Gravberget med litt museumsvirksomhet. Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø Kunnskapssenter for Laks og Vannmiljø (KLV) i Namsos er en uavhengig stiftelse som har som målsetting å bidra til økt kunnskap om vannmiljø og laks. KLV ble offisielt åpnet juni 2007 og har per august 2009 daglig leder og en øvrig ansatt, samt en trainee som naturveileder fra SNO. KLV skal være en bidragsyter i arbeidet med å få til en bærekraftig forvaltning og næringsmessig utnyttelse av villaksen, og skal være et nasjonalt senter for pålitelig og uhildet kunnskap i laksespørsmål. Alle de viktigste lakseinteressene; oppdrettsnæring, sportsfiske, fiskerettighetshavere og forskning, er representert i stiftelsens styre. KLV har siden 2007 mottatt årlig driftsstøtte over statsbudsjettet kap med 0,9 mill kr. Stiftelsen har et eget fagråd, og utgir bl a en serie av kunnskapsbøker om laks og vannmiljø. KLV har levert flere utredninger på bestilling fra DN. Nasjonalt kompetansesenter for hjortevilt Etablering av et nasjonalt kompetansesenter for hjortevilt er et sentralt og bærende element i Strategi for forvaltning av hjortevilt som ble fastsatt av DN høsten 2009 (DN-rapport ). Det har imidlertid så langt ikke lyktes å få fattet en beslutning om dette. I et eget notat av xx på oppdrag fra MD går DN inn for å etablere et slikt senter med 3 5 ansatte nært fagmiljøene i Trondheim, men utenfor DN. Kompetansesenterets rolle og oppgaver innebærer oppbygging av en ny og utvidet forvaltningsstøtte, som DN anser nødvendig for å kunne oppnå visjonen og målene som hjorteviltstrategien legger opp til, ikke minst i forholdet til kommuner og fylkeskommuner. Slik etablering er ikke ment å medføre en overføring av oppgaver som DN utfører i dag. På bakgrunn av de utfordringene en står overfor er det viktig at det etableres et tverrsektorielt eierskap til en slik ordning, der både miljøforvaltningen, landbruksforvaltningen og samferdselsfor valtningen 7

8 inngår. Det er allerede foreslått å legge sekre tariatet for et nasjonalt viltulykkesråd til senteret. Det forutsettes at senteret skal sikre samarbeid på alle relevante fagfelt og robusthet mot framtidige organisasjonsendringer, være en brubygger og formidler i skjæringsfeltet mellom forskning, forvaltning og brukere, samt sikre synergieffekter ved samarbeidsavtaler med andre relevante kompe tansesentre og veiledningsmiljøer, herunder de etablerte kompetansesentrene som er omtalt ovenfor. Drift og vedlikehold av hjortevilt portalen som er under utvikling, vil være en viktig oppgave som forutsettes lagt til kompetansesenteret. 1.2 Erfaringer med dagens sentre Nasjonalparksentre Gjennom ordningen med autoriserte nasjonalparksentre har en høstet erfaringer siden 90-tallet. Det er stort lokalt engasjement knyttet til nasjonalparksentrene og de siste årene er det utført mye godt utviklingsarbeid ved sentrene i forbindelse med Naturarven som verdiskaper. Det er tidligere gjennomført evalueringer (Econ 2004, 2006 og 2009) av sentrene som peker på: Stor variasjon mellom sentrene, ikke minst i størrelse, omsetning og besøkstall Uklare retningslinjer gjør det uklart hva man skal informere om, hvem som er målgruppe og hvem som er avsender (utydelig merkevare) Sentrene dekker opp behovet for kunnskap gjennom ulike typer faglige samarbeid Økonomisk bærekraft er en utfordring pga lokalisering, besøkstall og attraksjonsverdi, begrenset kunnskap om reiselivsmarkedet og få ben å stå på Nettverksmodell for autoriserte nasjonalparksenter fungerer dårlig Samlet sett kan det oppsummeres med at sentrene i ulik grad har evnet å skape en troverdig og spennende fortelling om sin nasjonalpark, og et bredt spekter av pedagogiske tilnærminger er benyttet. Det skal også tilføyes at sentrene ikke har fått tilstrekkelig oppfølging fra myndighetenes side. Temasentre Erfaringer fra arbeidet med våtmarkssenter Det er store forventninger knyttet til infosentre for våtmarker. Samtlige sentre springer ut fra stort engasjement lokalt, har oppstått på eget initiativ og driftes enten av fylkesmannen eller private initiativ. Sentrene utforming, organisering, geografisk plassering og aktiviteter spenner vidt, fra større sentre med mye aktivitet, til utstillingsmoduler i tilknytning til andre eksisterende aktiviteter. De fleste sentrene som er i drift jobber aktivt med formidling mot lokalbefolkningen, og da spesielt barn og unge, eller tilreisende. En oppnevnt gruppe har utarbeidet en handlingsplan for våtmark (DN-utredning ), som skal bidra til en bedre ivaretakelse av våtmark i Norge ved å øke kunnskapen om våtmarkers verdi for mennesker og naturens mangfold. Handlingsplanen inneholder blant annet et forslag til autorisasjonsordning for våtmarkssentre. Det er stor interesse for en autoriseringsordning blant sentrene, og hvilke muligheter dette gir for faste tildelinger og tilskudd til drift. Forventninger til besøkssentre for verdensarven Det er klare forventninger til statlig engasjement for etablering av besøkssentre for verdensarvområder med store naturverdier. NIKUs rapport om etablering av sentre for verdensarven (2010) konkluderer med at sentre bør lokaliseres i eller på grensa av verdensarvområdene og at en samlokalisering med lokalt forankrede institusjoner som museum anses som relevant. Det er for tiden en verdensarvpolitikk under utvikling. Her pekes det også på behovet for informasjon om - og formidling av de norske verdensarvområdene og en mulig autorisasjonsordning for verdensarvsentre diskuteres. Riksantikvaren peker på at det for de fem kulturarvstedene på verdensarvlista som et minimum er ønske om besøkssenter som kan drive aktiv informasjonsvirksomhet, og at dette bør kobles til eksisterende museum der dette er naturlig. For de to verdensarvområdene med store naturverdier mener DN at formidlingssentre for verdensarven må sees i sammenheng med behovet for besøkshåndtering samt etableringen av forvaltningsknutepunkter for verneområdene. Kompetansesentre Norsk Villreinsenter har etter DNs vurdering lyktes godt med de fleste formålene med opprettelsen, slik de framgår av stiftelsens formålsparagraf. 8

9 De to driftsenhetene synes begge å ha oppnådd god legitimitet og forankring både nasjonalt og lokalt/regionalt, og de har bidratt med svært viktig kunnskapsgrunnlag, spesielt i forhold til arealforvaltningen. Videre har de vært en sterk drivkraft i utviklingen av naturveiledning, og begge har bygd opp besøksattraksjoner som forventes å bli av stor interesse for næringsliv og lokal verdiskaping i regionene der de ligger. Viktige suksesskriterier bak dette kan sies å være: God politisk forankring, både nasjonalt og lokalt Tilstrekkelig og stabil finansiering Aktiv involvering og god oppfølging fra DN/SNO Et kompetent og aktivt styre God avklaring av rolle i forhold til andre aktører Gode plansystemer strategisk plan, VP, budsjett Integreringen av naturveilederne i sentrene Kompetent og stabil bemanning, godt/stort nok fagmiljø Aktiv tilføring av oppdrag og prosjekter Norsk Hjortesenter har også lyktes godt med å bygge seg opp som kompetansesenter innenfor sitt tematiske område. Senteret har imidlertid en lavere ekstern finansiering og mer ustabil finansieringsstruktur enn Norsk Villreinsenter, og har vært avhengig av å hente inn finansiering gjennom betalte oppdrag og prosjekter. Både lokal offentlig forvaltning og rettighetshavere/brukere har liten evne (og vilje) til betaling for tjenester som råd givning og veiledning, noe som er en del av bakgrunnen for tjenestekjøpsavtalen DN har inngått med senteret. Den ustabile finansieringen har medført betydelige svingninger i antall ansatte over tid, og behov for å utvikle driftsstrategier som er tilpasset den til enhver tid rådende økonomi. Norsk Elgsenter har så langt ikke lyktes særlig godt med å utvikle et solid finansielt og faglig grunnlag for sin virksomhet. Senterets virksomhet har først og fremst sin innretning og forankring inn mot landbruksnæring og forvaltning, og senteret har så langt ikke lyktes med å etablere seg som en særlig interessant samarbeidspartner for miljøforvaltningen. Etter DNs vurdering vil dette kunne rettes på ved å inkludere senteret i en nasjonal infrastruktur for kompetanse, rådgivning og veiledning slik det er beskrevet under omtalen av Nasjonalt kompetansesenter for hjortevilt under kap Kunnskapssenteret for laks og vannmiljø har bygd opp en aktivitet med kunnskapsproduksjon og formidling som er av interesse for forvaltningen. Senteret har imidlertid et relativt svakt finansieringsgrunnlag, og det er DNs inntrykk at de også har hatt noen problemer med å finne sin rolle. Dette kan trolig ha noe sammenheng med eierstrukturen, der det er en del motsetninger mellom de ulike aktører og sektor interesser innenfor et komplisert og konfliktfylt forvaltningsområde 1.3 Andre ordninger av betydning for strategien DN støtter oppbygging av kompetanse på ulike måter, fra regionale/lokale kontorer for SNO, via fullfinansierte kompetansesentre og nå opprettelse av lokale forvaltningsstyrer og kontorer for verneområdeforvaltere. Alle disse lokaliseringene har betydning for oppbygging av framtidige naturhus. Forvaltningsknutepunkt Etablering av verneområdestyrer startet opp i Det er planer om å etablere ca 40 styrer og det skal tilsettes mellom 40 og 50 forvaltere. Innen utgangen av 2011 er 29 forvaltningsknutepunkt etablert (se vedlegg 3A og B), 11 av disse er samlokalisert med autoriserte nasjonalparksentre. I tillegg er det lokali sert et knutepunkt med tre forvaltere på Hjerkinn ved villreinsenteret. Antall Kategorier og fargesetting av type knutepunkt 7 Både NP- senter og SNO- ansatt 4 NP- senter ikke SNO oppsyn 11 Samlokalisert med SNO oppsyn 7 Hverken SNO eller NP- senter Et forvaltningsknutepunkt ble i forbindelse med Statsbudsjettet for 2010 omtalt som et lokalt/regionalt faglig fellesskap knyttet til nasjonalparksentre/ andre typer naturinfosentre hvor forvalteren samlokaliseres med andre fagpersoner tilknyttet verneområdet, for eksempel personell fra Statens naturoppsyn, naturveileder, personer med kulturhistorisk fagbakgrunn m.m. Fjellstyrene kan også være aktuelle partnere i et slikt faglig fellesskap. En faglig samlokalisering vil legge grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning og vil bidra til utvikling av viktige kompetansemiljø i lokalsamfunnene. 9

10 Lokaliseringen av forvaltningsknutepunktene foreslås av verneområdestyrene og vedtas av MD. Forvalterne er ansatt i det respektive fylkesmannsembete, og inngår på den måten i fylkesmannens fagmiljø for naturforvaltning. Det er etablert en ordning med etableringstilskudd for forvaltningsknutepunktene på post 76. Naturveiledere SNO etablerte i 2010 en egen seksjon for naturveiledning og det er utarbeidet en policy for arbeidet med naturveiledning i SNO og DN. Policyen legger opp til å plassere nye stillinger i befolkningstette områder og ved utvalgte nasjonalparksentre og verdensarvsentre. Naturveilederne i SNO er ofte tema-orientert, for eksempel mot villrein, laks, rovdyr, klima, i tråd med spesielle statlige satsinger og prioriteringer. Av dagens 8 naturveiledere er 7 plassert på ulike sentre (Villreinsentrene, Ytre Hvaler, Eidfjord og kompetansesenteret for laks og vannmiljø i Namsos). Stillingen i Vestfold/Hedmark har også en tilknytning til våtmarksenteret på Holmen i Tønsberg. I tillegg er det nå under etablering 1 stilling i Bjørneparken rovviltsenter i Flå som skal samarbeide med NJFF og Bjørneparken rovviltsenter. Med unntak av Ytre Hvaler, ligger ingen av dagens nasjonalparksentre i spesielt befolkningstette om råder. Pr. i dag har Stabbursnes, Lierne, Nordland og Femundsmarka nasjonalparksentre egne ansatte naturveiledere og et program for naturveiledning. Naturveilederne som er ansatt ved sentrene, vil ha sine kommandolinjer og funksjon knyttet direkte til senteret, og tematisk ha området og områdefunk sjonene som gjennomgående tema. Der SNO-naturveilederne er lokalisert til et naturinformasjonssenter, vil det være helt naturlig at de bruker senterets lokaliteter, utstillinger og ute områder som basis for deler av sin natur veiledningsvirksomhet. Lokale og Regionale SNO-kontorer SNO-s rolle i strategiarbeidet defineres i oppdraget til naturveiledning og naturveilederne. SNO-oppsyn er også en betydelig ressurs i forhold til målsettingen om at sentrene (noen av dem) skal være solide kompe tansemiljø. SNO har for øvrig et eget program for oppbygging av formidlings kompetanse hos alle SNO ansatte. Programmet startet i 2011 og løper kontinuerlig i regi av naturveiledningsseksjonen. Flere av nasjonalparksentrene og begge villreinsentrene er i dag vertskap for SNO-oppsyn. Dette aktualiseres ytterligere gjennom SNOs egen OUprosess, hvor både nye stillinger knyttet til nye verneområder og en ny regionalisert organisasjonsstruktur kan komme inn i bildet i tillegg til utbyggingen av naturveiledningsaktiviteten. 1.4 Nasjonale og internasjonale forbilder Nasjonale forbilder I arbeidet med strategien er det hentet inspirasjon fra Statens Vegvesens arbeid med Nasjonale turistveger: I løpet av de siste par årene har små, men oppsiktsvekkende arkitekturprosjekter langs norske veger fått nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Disse tiltakspunktene utkikksplattformer, rasteplasser, service anlegg og stoppesteder kjennetegnes av dristighet i konseptutviklingen og høg kvalitet i gjennomføringen. Statens Vegvesen sine ambisjoner gjennom Nasjonale turistveger er å forsterke, foredle og gi særpreg til kjøreopplevelsen. Satsingen på å utvikle 18 vegstrekninger gjennom unik norsk natur til turistveger skal bidra til å styrke næringsliv og bosetting, ikke minst i distriktene (nasjonaleturistveger.no). Måten de har skapt attraksjonene på kan overføres til arbeidet med formidlingssentre. Moderne formuttrykk har vært vellykket for noen av de eksisterende sentrene (eks Bremuseet i Fjærland), men kan også benyttes i forbindelse med mindre anlegg i naturen som rasteplass, åpne overnattingssteder, merking og utsiktspunkt. Villreinsenterets utsiktspunkt Utsikt til innsikt på Tverrfjellet er et utmerket eksempel i så måte. Internasjonale forbilder Sverige, Finland og Norge har felles parker på tvers av landegrenser og samarbeid om relativt like tiltak er naturlig. Felles i Sverige og Finland er besøks sentre med gratis adgang og bortimot statlig fullfinansiering både for etablering og drift. Naturveiledning er en viktig del av tilbudet. Naturum og hovedentrè Ordningene i våre naboland Sverige og Finland har gitt inspirasjon til tilnærmingen til naturhus. De har god erfaring med merkevarebygging av naturum og 10

11 nasjonalparker, samt merking av inngangsportene til nasjonalparkene. Spesielt er avtaleverk og minimumskrav for bruk av naturum interessant. Naturvårdsverket besluttet for noen år siden og ikke opprette nye statlige naturum, men utvikle de som var i ferd med å bli etablert. Regjeringen mente at prosjektene ble for dyre og Naturvårdverkets totalbudsjett ble ikke økt. I denne prosessen ble antallet statlige naturum redusert, og en del naturum klarte ikke kvalifisere seg i forhold til kravene. Målet er at hvert län skal ha minst ett naturum og at alle landskapstyper skal være representert innenfor naturum. Naturvårdsverket eier selv de statlige naturum, og bidrar med en mindre andel i de fleste ikke-statlige. Driftskostnaden for 29 (derav 21 statlige) naturum er ca 30 mill svenske kroner pr år og det dekker drift og stillinger. Mange av de statlige naturum får også noe finansiering fra sitt län. Etablering av bygg og utstilling (inkludert fornyelse) dekkes over andre budsjetter. Naturveiledning i Norden Danskene startet med en egen etterutdanning for naturveiledere i I alt har over 300 personer tatt denne etterutdanningen, og har yrkestittel som naturveileder. Av disse arbeider ca. 70 i Skov- og naturstyrelsen. Over 100 er tilsatt ved museer, i kommuner, i opplevelsessenter eller i ideelle organisasjoner som driver naturveiledning. Mange driver også egen virksomhet med naturveiledning som forretningside. Naturveilederne har et eget nettverk, Naturvejlederforeningen, som arrangerer kurs, studie turer, samlinger og er tilstede i det internasjonale naturveiledernettverket. I Sverige har naturveiledningen historisk sett vært sterkt knyttet til naturumene og länsstyrelsene og deres ansatte. Svenska naturskyddsföreningen, Studie främjandet og Sveriges ornitologiske forening har etablert og driver et kompetanse- og formidlingsnettverk kalt Närnaturguiderna som nå finnes over hele landet. Etter en evaluering av det svenske naturveilederarbeidet i 2005/2006, etablerte Naturvårdsverket og Sveriges landbruksuniversitet Centrum för naturvägledning som driver kompetanseoppbygging, utviklingsarbeid, evaluering og nettverksbygging mellom naturveiledere i Sverige. Også i Finland har naturveiledningen en sterk tilknytning til deres nasjonalparksenter. Sentrene holder høy kvalitet, har god bemanning og har høye besøkstall. National Park Service Nps.gov imponerer og er et godt eksempel på hvordan nettsider kan målrettes og markedsføre aktivitetene i nasjonalparken og ved et senter. Med Find a park kan du finne din park på kartet over USA, deretter er drar du videre til Plan a visit og finner oversikt over hvordan du kommer til parken du ønsker å besøke, hva du kan gjøre der og hvor du kan bo. Websiden har oversikt over samtlige parker i USA, deres besøkssentre og mye, mye mer. 2 Analyse Analysen er basert på tilgjengelige data, diskusjoner og innspill som har belyst både eksterne (vedlegg 1A) og interne (kap 1.2 og vedlegg 2) betraktninger rundt arbeidet med infosenter. Her følger konsentratet fra analysen: Aktivitetsopplevelser er en tydelig trend innenfor reiselivet og er førende for mange personlige valg og prioriteringer (Innovasjon Norge 2011). Undersøkelser viser at Norge oppleves som et land med flott natur, men at mange ikke vet hva man kan se og oppleve her. Sentrene (med unntak av noen få) oppleves jevnt over ikke som attraksjoner hverken for norske eller utenlandske besøkende. De etablerte infosentrene evner i for liten grad å engasjere og gi folk gode fortellinger om Norges ansvar for å verne og verne om naturarven. Sentrene er for lite kjent og brukt. Slik mange av infosentrene framstår i dag vil de heller svekke enn styrke miljømyndighetenes omdømme. Miljø og biologisk mangfold er ikke et høyt prioritert politisk tema blant ungdomspolitikere (NOVA 2011), men samtidig holder interessen for miljøvern og friluftsliv (vern av allemannsretten) seg stabil i den norske befolkningen (Natur- og miljøbarometeret 2010). Det er fortsatt konflikter mellom vern og bruk i lokalsamfunn, selv om noen tendenser peker på at konfliktnivået er i ferd med å bli redusert. Besøkende stiller stadig høyere krav til opplevelser og faglig og kommunikasjonsmessig kvalitet. Teknologien for interaktiv kommunikasjon krever at tilbydere av opplevelsestjenester evner å omstille seg raskt i forhold til de besøkendes behov. Et naturhus vil måtte kjempe om oppmerksomheten i konkurransen med andre opplevelsesprodukter som for eksempel natursentre og Vitensentre finansiert av andre myndigheter (LMD, KD), næringsaktører 11

12 (energiselskaper m.m.) og organisasjoner. I tillegg øvrige opplevelsesprodukter som museum, badeland, rafting, alpinparker mm. Selv om dagens infosentre drives av mennesker med et stort engasjement, illustrerer mange års erfaring med ordningen utfordringene med å drifte sentrene. Mange av dem har ikke klart å skape et godt nok kvalitetsnivå med tilgjengelige ressurser, og myndighetene har heller ikke prioritert arbeidet tilstrekkelig. Det er derfor nødvendig å revidere hele tenkningen rundt infosenter, støtteordningene til lokale aktører og hvordan arbeidet organiseres og drives fra myndighetenes side. 2.1 Strategisk retning For å oppnå økt samfunnsaksept for miljøforvaltningen, bedre kunnskapsnivå og økt verdiskaping i lokalsamfunnet, må det skje en dreining i måten miljøforvaltningen arbeider på, fra tradisjonelt vern og klassisk forvaltning - til økt kunnskapsutveksling og samhandling med andre sektorer som fremmer en bærekraftig bruk av områdene og artene vi skal ta vare på. Den strategiske retningen mot 2020 fra vern til bærekraftig bruk (vedlegg 1A) handler om at lokal forvaltning og bærekraftig verdiskaping får mer oppmerksomhet. Vernearbeidet er på mange områder så å si fullført, og pådriver- og samarbeidsrollen innenfor egne ansvarsområder og mot andre sektorer blir viktigere. I et slikt perspektiv vil naturhusene være en brobygger mellom nasjonale og lokale verdier gjennom kunnskap, tilrettelegging og formidling. Norges viktigste naturarv Norske Miljømål 2011 synliggjør regjeringens miljøpolitiske satsing og bygger på det globale hovedmålet om å stanse tap av naturmangfold for å sikre at økosystemene i 2020 er velfungerende og leverer nødvendige økosystemtjenester. Miljømålene er inndelt i 11 temaer med hver sine mål og resultater. Naturindeksen for Norge skal vise utviklingen i de store økosystemene og være et måleinstrument i forhold til tap av naturmangfold. Miljøstatus i Norge skal gi den nyeste informasjonen om miljøets tilstand og utvikling. Formidling av det vi vet Like viktig som kunnskapsinnhenting er oppgaven med å formidle kunnskapen til allmennheten og beslutningstakere. God informasjon er viktig for at innbyggerne, næringslivet, det offentlige og organisasjonene skal kunne ta hensyn til miljø i sin daglige virksomhet (Norske miljømål 2011). Naturhusene skal vise fram Norges viktigste naturarv ved å speile gode, relevante og dagsaktuelle eksempler på naturtilstanden i Norge innen feks: Levende hav og kyst, Livskraftige elver og innsjøer, Frodige våtmarker, Mangfoldige skoger, Storslått landskap, Verdifulle kulturlandskap og kulturminner og Aktivt friluftsliv. 2.2 Atferdsendring krever helhetlig langsiktig satsing Menneskelig atferd er en nøkkel til endring på miljøfeltet. Derfor må atferdsfaglig kunnskap utgjøre en sentral del av grunnlaget for hvordan natur husene fyller sin rolle og identitet i lokalsamfunnet. Noen prinsipper er viktig for å lykkes med nasjonale satsinger der målet er å påvirke beslutninger: Sentrale brukerbarrierer I fra analysen (vedlegg 1B) oppsummeres tre brukerbarrierer som sentrale: Attraksjonsverdien er lav Dagens infosenter har for dårlige tilbud for reisende både mtp treffende aktiviteter, produkter og markeds føring av disse Alliansen er svak Det er en generell oppfatning i lokalsamfunnene av at naturarven (vern av areal og arter) gir liten verdiskaping lokalt Arenaen for læring er uutnyttet Det er mangel på naturfaglig kompetanse i skolen, gode naturfaglige opplegg og praksisorientert erfaring i naturen Hvorfor, i et strategisk perspektiv, mener vi at dette er en samfunnsmessig ønskelig atferd? I et langt perspektiv er dagens unge beslutningstakere. Interesse for naturen legges ofte i ung og undersøkelser viser at ungdomspolitikere er i liten grad opptatt av det biologiske mangfoldet (NOVA 2011). Å stimulere til utvikling innen bærekraftig reiseliv, og spesielt økoturisme (Norsk Økoturisme, Innovasjon Norge) er godt forenlig med de verdier som ønskes ivaretatt i Naturarven og er en viktig faktor for å opprettholde 12

13 Prinsipp Etablering av naturhus Brukerne av naturhus Velg aktiviteter med høy innvirkning/effekt Sørg for tilstrekkelig finansielle incentiver Synliggjør programmet Troverdig informasjon i beslutningsøyeblikk Enkel løsning Garanter kvalitet Naturhus må evne å skape naturopplevelser for besøkende og skape verdier lokalt Støtten til naturhus må være på et nivå som sikrer gjennomføringsevne og god kvalitet på tjeneste Merkevaren naturhus, strategien og støtteprogrammene må gjøres kjent for myndigheter og lokale aktører Riktig info til riktig tid i situasjoner når beslutninger om å bygge naturhus tas. Synliggjøre forpliktelser og skape realistiske forventninger Informasjon hos bevilgende myndigheter skal være allment tilgjengelig, det skal være lett å søke og søker skal få god hjelp og målrettet veiledning Sørge for sertifiseringsordninger for naturhusene og for leverandører av tjenester til naturhuset Naturhuset må tilby relevante naturaktiviteter Markedsføre what s in it for me når prioriterte brukere av naturhuset er i modus for å velge Gi realistisk framstilling til aktiviteten/ opplevelsespakken. Forventninger kan dermed innfris og brukerne blir fornøyde Naturhusene skal gjøre sine tilbud lett tilgjengelig på nett og gjennom apptjenester Kundeløfte og kvalitet slurves det ikke med arbeidsplasser i mindre samfunn/lokalt næringsliv. God omtale av bærekraftige reiselivsmål og opplevelser i utlandet er også med på å bygge Norge som et attraktivt reisemål. Over tid vil gode opplevelser kunne bidra til bærekraftig image; til nytte for naturarven, lokalsamfunnene og Norge. 3 Mål og strategier formidlingssenter naturhus kompetansesenter forvaltningsknutepunkt Det langsiktige målet, strategiene, autorisasjonsordningen og finansieringsmodellen som beskrives her knyttes til naturhuset altså formidlingsaktiviteten. Dersom et kompetansesenter eller forvaltningsknutepunkt fyller kriteriene kan disse utpekes som naturhus og i de fleste tilfeller vil et naturhus være samlokalisert med enten et forvaltningsknutepunkt eller et kompetansesenter, eller begge deler (se fig). Da rolle og formål er ulike (jf kap 1) bør det gå tydelig fram hvilke budsjettposter som dekker de ulike ordningene. Etter DNs syn bør kompetansesentre og forvaltningsknutepunkter (se eksempel Nasjonalparksentre) skilles ut som to ulike underposter på en egen budsjettpost, gjerne på post 76 slik intensjonen var da denne posten ble opprettet i Den årlige bevilgning til disse formålene bør vurderes indi viduelt, avhengig av bl. a formål og funksjon, annen finansiering f eks fra andre sektormyndigheter, behov for etableringstilskudd m.v. Dersom et kompetansesenter og/eller et forvaltningsknutepunkt gis status som naturhus gjennom samlokalisering eller lignende, vurderes tilskuddet til formidlingsdelen av naturhuset også individuelt ut fra øvrige finansielle forutsetninger og behov. Tilskuddene til nasjonale naturhus, autoriserte naturhus og naturutstillinger bør også plasseres på en egen budsjettpost, f eks post 77, og behandles etter standardiserte krav og kriterier som beskrives nærmere under kap

14 Tilskudd til utvikling eller oppdatering av utstilling (engangs) Autorisert naturhus Nasjonalt naturhus Naturutstilling Kompetansesenter Forvaltningsknutepunkt Ja Ja Ja Ja Ja Tilskudd til drift av utstilling (årlig) Ja Ja Ja Nei Nei Tilskudd til utvikling av info ved Nei Nei Nei innfallsport (engangs) Tilskudd til etablering av besøkssenter (engangs) Tilskudd til drift av besøkssenter (krav om naturveiledning) (årlig) Tilskudd til forvaltningsknutepunkt (eget driftsbudsjett) Tilskudd til faglig kompetanse for naturveiledning (eget driftsbudsjett) Ja prioriterte verneareal Ja prioriterte verneareal Nei Ja Ja Nei Nei Nei Ja Ja Nei Nei Nei Ja i hovedsak Ja i hovedsak Nei Nei Ja Ja Nei Nei Nei Figuren viser hovedtrekkene i tilskudds- og drifts fordeling mellom ulike sentre. 3.1 Framtidens naturhus Eksempel Nasjonalparksentre Det har vært et ønske at alle nasjonalparker skal ha tilknytning til et autorisert nasjonalparsenter. Det er i vedlegg 3A synliggjort et ønske om å etablere åtte nye nasjonalparksentre. Alle disse er foreslått lokalisert til et eksisterende knutepunkt. Dersom de fleste av disse blir realisert vil det likevel gjenstå et antall forvaltningsknute punkt der det ikke er grunnlag for å etablere et eget nasjonalpark senter. Det vil derfor være behov for noe tilgjengelig informasjon om verneområdene de forvalter som vi foreslår dekkes over driftsmidler til forvaltnings knutepunktene (jf tilskudd- og driftsmodell øverst på siden). Et lite eller stort hus, moderne eller tradisjonelt I by, tettsted eller i distriktet Naturveilederen bor der Gir deg innsikt i naturarven vår, og den nytte vi har hatt og har av den Viser et tverrsnitt av norsk natur med sitt særpreg og tilstand Hjelper deg inn i naturen Et hus alle ønsker å besøke og ønsker å vise fram Naturhusene tilbyr naturopplevelser som gjør folk glad i naturen! 14

15 Miljømyndighetene vil i sitt langsiktige arbeid legge vekt på å fremme kunnskap om og interesse for naturarven i Norge. Hva kjennetegner naturen vår, hvordan er tilstanden (Naturindeks 2010) og hvordan bruker vi naturen uten å forringe kvalitetene. Miljømyndighetene skal være drivkraften for å virkeliggjøre dette framtidsbildet i samarbeid med nasjonale og regionale aktører. Gjennom en tydelig satsing, engasjement og involvering, anvendelse og utvikling av relevant kunnskap (kompetent), og gjennom klok bruk av offentlige midler, skal DN legge til rette for en slik utvikling. Fram mot 2020 vil innsatsen rettes mot å etablere nasjonale naturhus og 20 autoriserte enheter. I 2020 framstår naturhusene som berikende for innsikt, utprøving og opplevelse. Virksomheten ved naturhusene bidrar til å øke interessen for, kunnskap om og forståelsen for bærekraftig bruk og vern av Norges Naturarv, enten det er verdensarvområder, nasjonalpark, våtmark eller en sårbar art. nasjonale naturhus Norges mest unike/sårbare naturarv autoriserte naturhus mindre enheter/ forvaltningsknutepunkter naturutstilling kiosk i butikk Grunnmuren for de nasjonale naturhusene er god naturfaglig kompetanse, forvaltning/oppsyn, naturveiledning og formidling. De har ansvar for hvert sitt prioriterte tema innen Norges viktigste naturarv og har en rådgiverrolle overfor mindre enheter (autoriserte naturhus). De autoriserte naturhusene er fortrinnsvis knyttet til forvaltningsknutepunkter og tilføres ressurser for å drive et minimum av formidling og naturveiledning om ansvarsområdet sitt (nasjonalpark, våtmark, verdensarv eller art). Med naturutstilling følger ingen kompetanse, driftsmessig bør disse knyttes til naturhusene (se fig under). NATURHUS VERNEOMRÅDE NASJONALPARK NATURUTSTILLING PARKERING 15

16 3.2 Mål Hovedmål for naturhusene Naturhusene evner å spre kunnskap og skape oppmerksomhet om naturarven. De skal bidra til lokal bærekraftig verdiskaping gjennom måten de drives på. Det gjøres ved å: 1: inspirere folk til å ville lære mer om naturen - gjennom å gi dem gode opplevelser 2: legge til rette for godt samspill med lokale interessenter for å utvikle bærekraftige aktiviteter utenfor og i verneområder Effekten skal være at gjestene/alle som er i berøring med naturhusene forteller om sine opplevelser til sine venner og at det etterlatte inntrykket knyttes til at Norges naturarv er viktig å ta vare på! Effektene skal kunne måles/registreres i form av: økt oppslutning om bærekraftig reiseliv i lokalsamfunnet (destinasjonen) økt kunnskap om - og interesse for naturarven hos barn og unge/grunnskolen økt interesse for naturmangfold i befolkningen generelt økning i omtaler av look to Norway : gode eksempler på forvaltning og bærekraftig bruk av naturarven i Norge Dette innebærer og/eller forutsetter at det etableres en baseline for 2012 med relevante måleparameter som kunnskap, kjennskap, kundetilfredshet og brukstall. Om effektene av satsingen innfris kan da måles gjennom statistikk på makronivå (eks naturog miljøbarometer, PISA mm) og mikronivå (eks kundeundersøkelser, besøkstall mm). Kritiske suksessfaktorer Med kritisk suksessfaktor menes de konkrete typer miljøatferd som må besluttes gjennomført av gitte konkrete aktører (beslutningstakere) for at hovedmålet skal kunne nås. Vi legger til grunn at følgende atferdsbeslutninger er kritiske innenfor den strategiske retningen: Reisende søker natur- og kulturopplevelsene et naturhus gir Lokalbefolkningen bruker naturhuset for å utvikle bærekraftige tjenester og viser det til sine gjester Skolene ønsker å bruke naturhusene som kilde for kunnskap, oppdagelse og mestring Naturhusene skaper oppmerksomhet i og utenfor Norge 3.3 Barrierer og tilhørende virkemidler Barrierebeskrivelsen må reflektere de konkrete typene atferd vi adresserer og den teoretiske atferdsmodellen vi legger til grunn (jf vedlegg 1A). For alle de kritiske suksessfaktorene vil samarbeid/ allianse med reiseliv (NHD, Innovasjon Norge), utdanning (UD, Naturfagsenteret) og fagmiljø (Universitet, Forskningsinstitusjoner) ha betydning for å adressere målgruppen på en presis måte. God analyse knyttet til når beslutninger fattes og/eller når målgruppene er i modus for å benytte seg av naturhusets tilbud gir bedre forståelse av mulighetene for påvirkning. Slik innsikt vil være avgjørende for produktutviklingen enten det er holdninger som skal bearbeides eller ferdigheter som skal bedres. Kobling mot etablerte nettverk og distribusjonskanaler (destinasjonsselskaper, regionale skolekontakter mm) både nasjonalt og lokalt - har avgjørende betydning for å lykkes. Virkemidlene våre må da relateres til følgende identifiserte barrierer (jf 1.2 og 2.1): 1) Dagens infosenter har for dårlige tilbud for reisende/besøkende både mtp treffende aktiviteter, produkter og markedsføring av disse 2) Det er en generell oppfatning i lokalsamfunnene av at naturarven (vern av areal og arter) gir liten verdiskaping lokalt 3) Det er mangel på naturfaglig kompetanse i skolen, gode naturfaglige opplegg og praksisorientert erfaring i naturen 4) Det er for lav økonomisk bærekraft ved sentrene til drift, utvikling og markedsføring 5) Opplevelsesproduktet ved dagens sentre er mange steder ikke kjent eller av god nok kvalitet 16

17 Basert på barrieregjennomgangen illustrerer tabellen nederst på siden hvilke virkemidler som adresserer de viktigste identifiserte barrierene. 3.4 Gjennomføringsstrategier På grunnlag av den strategiske retningen sammen med den kunnskapen vi har om kritiske suksessfaktorer og barrierer foreslås følgende gjennomføringsstrategier for å nå hovedmålet: 1. Ambisiøs satsing på NATURHUS 2. Naturhus utvikles til å bli et merke for KVALITET 3. Profesjonelle NATURVEILEDERE 4. SKAPE VERDIER gjennom bærekraftig aktivitet lokalt Strategi 1: Ambisiøs satsing på naturhus Redusere barriere 4 og 5 Strategien innebærer at miljømyndighetene rigger en ambisiøs satsing på formidling gjennom utvikling av naturhus. Det foreslås nasjonale naturhus med geografisk spredning som er profesjonalisert innen Norges viktigste naturarv, har god kompetanse innen sitt ansvarstema og kan være koordinerende og rådgivende for de autoriserte naturhusene. En ambisiøs satsing er nødvendig for å styrke synlighet, kvalitet og attraktivitet, og gjøre sentrene ressurssterke nok til å drive virksomheten. Kriterier og støtteordninger for naturhus må være tydelige og forutsigbare og favne de viktigste naturtemaene. Nasjonalpark (inkludert naturport), Verdensarv (inkludert kulturlandskap) og Ramsar (inkludert fugletårn) vil være kvalitetsstempel for sine relevante naturhus. Det anbefales tre støttekategorier: nasjonale naturhus, autoriserte naturhus og naturutstilling. Styre valg av tema og lokalisering Miljømyndighetene definerer hvilke tema som dekker Norges viktigste naturarv (jf vedlegg 1A) og tar gjennom en slik prioritering faglig styring på antall naturhus som får nasjonal status. De nasjonale naturhusene får ansvar for hvert sitt utvalgte tema og gis en mest mulig optimal geografisk plassering. Det vil sikre troverdighet til hva naturhusene leverer av faglig innhold og at de lokaliseres fornuftig i forhold til å bli attraktive besøksmål og skape ringvirkninger i regionen. Det anbefales at en arbeidsgruppe nedsettes for å definere en listen over Norges viktigste naturarv basert på følgende kriterier: Er truet i Norge Er en spesiell naturtype eller landskap Har en vesentlig andel av sin naturlige utbredelse i Norge Omfattes av internasjonale forpliktelser BARRIERER Brukere av naturhus 1: begrenset tilgang på produkter tilpasset reiselivet 2: oppfatning av at naturarven ikke gir verdiskaping 3: mangel på gode tilbud i skolen 4: lav økonomisk lønnsomhet ved sentrene 5: lav kvalitet på og kjennskap til opplevelsesprodukt VIRKEMIDLER Økonomiske (incentiver) Regulering (krav) Kommunikasjon (motivasjon) Nettverkssamling Sertifisering bærekraftig Markedsføring av aktiviteter Produktutvikling reiseliv Knutepunkt for utvikling av bærekraftige tjenester Skolesekken Kursstøtte Transportstøtte Driftsstøtte Etableringsstøtte Gratis inngang Arkitektkonkurranse for fysisk tilrettelegging Læreplaner/ kompetansemål Sertifisering NV Autorisasjon Kvalitetssikring Verneregler Allemannsretten Fargede celler: temaer som omfattes av tilbud/programmer se 3.5 Naturveiledning gir erfaring i natur Tydelig merkevare Gode eksempler på aktiviteter og opplevelser Resultater 17

18 ??? Norges mest særegne naturarv???? Dagens sentre og knutepunkt Nasjonale naturhus? Det ideelle Norgeskartet (se fig) med de viktigste naturarvtemaene/områdene legges sammen med kartet over alle eksisterende senter og kompetansemiljøer. I tillegg vil besøks- og befolkningsgrunnlag spille en rolle for hvor det vil være naturlig å lokalisere de nasjonale naturhusene. Sannsynligvis vil mange av dagens eksisterende senter være egnet som nasjonale naturhus. En felles autorisasjonsordning Det anbefales en felles autorisasjonsordning (vedlegg 4) for alle type temaer (verdensarv, nasjonalpark, våtmark, sårbar art) et naturhus dekker, basert på et sett med kriterier og minimumskrav (se 3.5). Det vil være behov for en grundigere gjennomgang av kriterienes egnethet i forhold til de ulike temaene. Behov for økte budsjettrammer (differensiere støtte til ulike naturhus) Det vil være behov for en betydelig økning av årlige budsjettrammer til en kvalitetsmessig utvikling av naturhus. Tabellen under anslår årlige driftsbehov når alle naturhus er etablerte og i drift. Budsjettbehovet pr år vil variere på grunnlag av andel som er i utviklingsfase kontra driftsfase. Strategi 2: Naturhus utvikles til å bli et merke for kvalitet Redusere barriere 1,4 og 5 Strategien innebærer at naturhus utvikles til å bli et merke for kvalitet med tilhørende strategi- og profilprogram. Det betyr at naturhusets merke/ egenart, faglig tema, formidling (utstilling og naturvei ledning), service, aktiviteter og produkter skal være preget av kvalitet og kompetanse i alle ledd. Det innebærer riktig kompetanse, involverende prosesser og god kvalitetssikring. Nasjonale naturhus Autoriserte naturhus Naturutstilling Drift merkevare Antall 10 (-15) ca 20 ca 40 Årlig driftskostnad mill kr* Årlig investeringskostnad vil Andel av investering Andel av investering 5 10 variere med øvre grense med øvre grense *kostnader til naturveiledere for de nasjonale naturhusene dekkes over SNOs driftbudsjett 18

19 Tverrfjellet. Foto: Jo Skorem Kundeløfter naturhus gir berikende opplevelser Visjon Naturopplevelser som gleder! naturhusene evner å skape opplevelser for besøkende og verdiskaping i lokalsamfunnet Virksomhetsidé.. skal gjennom naturkunnsskap, - veiledning og formidling skape opplevelser og oppmerksomhet rundt naturarven Verdier Tydelig, engasjert, kompetent, involverende Personlighet utforskende og gjestfri Målgruppen for denne strategien inkluderer ikke bare brukerne/gjestene av naturhuset, men alle interessentene (jf vedlegg 1B). En tydelig merkevare handler også om å skape motivasjon og forståelse for den langsiktige utviklingen av framtidens miljøutfordringer (jf Norske Miljømål 2011) og å påvirke den atferd som anses som nødvendig for framtidens beslutningstakere. Det anbefales å utarbeide en helhetlig merkevarefor naturhus: velge navn, hvordan andre kvalitetsmerker som nasjonalpark (inkludert naturport*), verdensarv (inkludert natur- og kulturarv*) og Ramsar (inkludert fugletårn*) kobles til naturhus og utvikling av naturhusets identitet. Det blir førende for hva naturhuset er sier og gjør. Hva er innholdet i naturhus, hvordan preges alt innhold av grunnverdiene, hvordan utøves virksomheten overfor brukere og besøkere og hvordan forsterkes dette av det visuelle uttrykket. 19

20 Strategi 3: Profesjonelle naturveiledere naturport Velkommen til nasjonalparken naturhus natur- og kulturarv Velkommen til verdensarven fugletårn Velkommen til våtmarken *Naturport handler om å utvikle et kvalitetsstempel for sentrale inngangsporter til nasjonalparker med friluftsliv i verneformålet (utvalgte besøksparker). Tilsvarende vil fugletårn kunne være fysisk kjennemerke for våtmarker og merking av kulturlandskap i verdensarvområder. Den fysiske tilretteleggingen kan ligge ved eller være besøksmål fra et naturhus. Disse infopunktene (attraksjonene) skal ha nasjonal kvalitet og kunne assosieres til naturhus og signalisere at dette er natur/areal med nasjonal kvalitet og prioritet. Redusere barriere 1, 3 og 5 Strategien innebærer at naturveiledning er en sentral oppgave i naturhusene og den naturveiledningen som utøves skal holde et høyt internasjonalt nivå. Det anbefales at det som minimum etableres stillinger som naturveiledere i naturhusene og at det etableres et videreutdanningsløp for naturveiledere. SNO vil prioritere å ansette naturveiledere knyttet til de nasjonale naturhusene. Målgruppen for denne strategien er spesielt barn og unge og lærere i skoleverket, men ikke bare dem. Naturveiledning vil være en sentral bærebjelke i naturhusene og derfor viktig for alle aktiviteter i tilknyting til naturhuset. Naturveilederne kan også drive oppsøkende virksomhet i verneområder, på skoler og hos lag, organisasjoner og næringsliv når de ikke er bundet til aktiviteter ved naturhuset. Naturveiledning skal i hovedsak foregå ute og utføres av en person. Videre foreslås det at det bygges opp et nettverk av naturveiledere i Norge. Naturveiledere ansatt i SNO, i naturhusene, i de ideelle organisasjonene og også naturveiledere som driver kommersielt skal om fattes av nettverket. Et hovedformål for et nettverk er å øke kompetansen til naturveilederne gjennom kollega læring, kursing og studieturer. For å sikre at kvaliteten på naturveiledningen i naturhusene holder høyt, internasjonalt nivå, foreslås det at det etableres et videreutdanningstilbud for naturveiledere i Norge. SNO vil også bidra til at det bygges opp et nettverk av naturveiledere i Norge. I samarbeid med naturhusene og naturveiledernettverket vil SNO drive kursvirksomhet for naturveiledere. Et godt samarbeid med de nordiske landenes naturveiledningsmiljøer, naturum og opplevelsessenter vil være svært nyttig i arbeidet med å profesjonalisere naturveiledningen. Vinnerforslaget for tilrettelegging av innfallsporter til Sjunkhatten nasjonalpark illustrerer hvordan et slikt infopunkt kan se ut. 20

Nytt fra DN samling for nasjonalparksentrene. Kirsten Thyrum, DN Rosendal oktober 2012

Nytt fra DN samling for nasjonalparksentrene. Kirsten Thyrum, DN Rosendal oktober 2012 Nytt fra DN samling for nasjonalparksentrene Kirsten Thyrum, DN Rosendal oktober 2012 2012: 15 autoriserte nasjonalparksentre 35 nasjonalparker Status - forvaltere Pr dato er 35 forvaltere ansatt Etableres

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning

Direktoratet for naturforvaltning Direktoratet for naturforvaltning DIREKTØR ORGANISASJON AREALFORVALTNING (Arealvern og bruk) ARTSFORVALTNING STATENS NATUROPPSYN (SNO) ØKONOMI NASJONALPARK VILT NASJONALPARK Nord Sør PERSONAL FRILUFTSLIV

Detaljer

Strategi for naturinformasjonssentre i Norge autorisasjon av våtmarksentre. Hege Husby Talsnes 12. september 2012

Strategi for naturinformasjonssentre i Norge autorisasjon av våtmarksentre. Hege Husby Talsnes 12. september 2012 Strategi for naturinformasjonssentre i Norge autorisasjon av våtmarksentre Hege Husby Talsnes 12. september 2012 Agenda strategi «Naturhus naturopplevelser og norsk naturarv» autorisasjon våtmark- og rovviltsentre

Detaljer

Naturveiledning i SNO og DN

Naturveiledning i SNO og DN Naturveiledning i SNO og DN Definisjon: Naturveiledning er formidling av kunnskap om naturen og dens sammenhenger, i den hensikt å styrke innsikt, respekt, engasjement og omsorg for natur- og kulturmiljøet.

Detaljer

Naturveiledning i SNO og DN

Naturveiledning i SNO og DN Naturveiledning i SNO og DN Definisjon: Naturveiledning er formidling av kunnskap om naturen og dens sammenhenger, i den hensikt å styrke innsikt, respekt, engasjement og omsorg for natur- og kulturmiljøet.

Detaljer

Retningslinjer for autorisasjon og re-autorisasjon av naturinformasjonssentre i Norge

Retningslinjer for autorisasjon og re-autorisasjon av naturinformasjonssentre i Norge Retningslinjer for autorisasjon og re-autorisasjon av naturinformasjonssentre i Norge 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål... 3 3. Målgruppe... 3 4. Lokalisering og utforming... 4 5. Bemanning og finansiering...

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre VEGAØYAN VERDENSARV Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1037 km2 (markert med

Detaljer

Naturveiledning i Statens naturoppsyn målrettet virkemiddel i miljøpolitikken v/seksjonssjef for naturveiledning i Statens naturoppsyn, Torfinn Rohde

Naturveiledning i Statens naturoppsyn målrettet virkemiddel i miljøpolitikken v/seksjonssjef for naturveiledning i Statens naturoppsyn, Torfinn Rohde Naturveiledning i Statens naturoppsyn målrettet virkemiddel i miljøpolitikken v/seksjonssjef for naturveiledning i Statens naturoppsyn, Torfinn Rohde Lov om statlig naturoppsyn [naturoppsynsloven]. 1.

Detaljer

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre

VEGAØYAN VERDENSARV. Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre VEGAØYAN VERDENSARV Ordfører/ Styreleder Vegaøyan Verdensarv og Vega verneområdestyre Vega er omgitt av ca 6500 øyer, holmer og skjær spredt over 2000 km2. Verdensarvområdet er på 1037 km2 (markert med

Detaljer

Nasjonalparksenter for Jotunheimen og Reinheimen

Nasjonalparksenter for Jotunheimen og Reinheimen Nasjonalparksenter for Jotunheimen og Reinheimen Norsk Fjellmuseum Norsk Fjellmuseum opna 10. juni 1994. Eigd og drive av stiftinga Norsk Fjellmuseum. 13 stiftarar. Autorisert nasjonalparksenter for Jotunheimen

Detaljer

Merkevarestrategi og besøksforvaltning - nasjonalparkstyrene en nøkkelrolle

Merkevarestrategi og besøksforvaltning - nasjonalparkstyrene en nøkkelrolle Merkevarestrategi og besøksforvaltning - nasjonalparkstyrene en nøkkelrolle Samling for nasjonalpark- og verneområdeforvaltere, 06.11.2013 Nasjonalparkstyrene en nøkkelrolle Nasjonalparkstyrene får ansvar

Detaljer

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Februar 2010 Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Bakgrunn Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning etablerte i 2008 ordningen med nasjonalparklandsby som et viktig virkemiddel

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET. Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fulufjellet nasjonalpark 1/2015 14.01.2015

NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET. Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fulufjellet nasjonalpark 1/2015 14.01.2015 NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET Saksframlegg Arkivsaksnr: 2015/ Dato: 09.01.2015 Fulufjellet nasjonalpark 1/2015 14.01.2015 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste Forvalters innstilling Møteinnkalling

Detaljer

Lokale og regionale parker i Norge

Lokale og regionale parker i Norge Lokale og regionale parker i Norge Verdigrunnlag mål - kriteriesystem godkjenning Nettverket for lokale og regionale natur og kulturparker Utkast pr. 28.05.2010 Kristian Bjørnstad Nettverkssekretær Aurland

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Nytt fra Miljødirektoratet. Sentersamling, Jostedal, 23.10.2013, Olav Nord-Varhaug

Nytt fra Miljødirektoratet. Sentersamling, Jostedal, 23.10.2013, Olav Nord-Varhaug Nytt fra Miljødirektoratet Sentersamling, Jostedal, 23.10.2013, Olav Nord-Varhaug Dette er oss forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig

Detaljer

Anbefaling av søknad om sertifisering, våtmarkssenter, Kjerringøy, «Ramsalten»

Anbefaling av søknad om sertifisering, våtmarkssenter, Kjerringøy, «Ramsalten» Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 08.07.2014 45798/2014 2014/4336 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/151 Formannskapet 03.09.2014 Anbefaling av søknad om sertifisering, våtmarkssenter,

Detaljer

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 UTGANGSPUNKT:! Nasjonalparkkommunene forholder seg til dagens lovverk som er gitt av MD og DN.! Strategi og handlingsplan

Detaljer

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2008 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2008: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2008 økt med vel 100.000 til 520.000

Detaljer

Felt hjortevilt i Norge. Hjort Elg Villrein Rådyr

Felt hjortevilt i Norge. Hjort Elg Villrein Rådyr Nasjonale mål for hjorteviltet - hvordan kan de nås? Erik Lund 4. november 2010 Felt hjortevilt i Norge 70000 Hjort Elg Villrein Rådyr 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Trondheimsfjorden Ramsarsenter. - connecting people and nature!

Trondheimsfjorden Ramsarsenter. - connecting people and nature! Trondheimsfjorden Ramsarsenter - connecting people and nature! 20.09 2012 Bakgrunn Våtmarkers betydning for fauna og økologisk samspill satt på agendaen lokalt/regionalt ifb planer og oppfylling av molo

Detaljer

Samling av nasjonalparksentra, Breheimsenteret 24.10.2013

Samling av nasjonalparksentra, Breheimsenteret 24.10.2013 Samling av nasjonalparksentra, Breheimsenteret 24.10.2013 Nordland Nasjonalparksenter Nordland har et senter og 8 nasjonalparker. Nordland nasjonalparksenter ble åpnet i 2005. Autorisert for Saltfjellet

Detaljer

Miljøforvaltningens SKOLESATSING. www.miljo.no/skolesatsing

Miljøforvaltningens SKOLESATSING. www.miljo.no/skolesatsing Miljøforvaltningens SKOLESATSING www.miljo.no/skolesatsing 2 Det handler om å overlate jordkloden til våre etterkommere i samme eller bedre stand som vi overtok den. Derfor har Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Besøksstrategi og besøksforvaltning

Besøksstrategi og besøksforvaltning Besøksstrategi og besøksforvaltning Formål: 1. Ta vare på natur- og kulturarv (verneverdiene) 2. Legge til rette for gode opplevelser, kunnskapsformidling og læring 3. Natur- og kulturarv som ressurs for

Detaljer

Våtmarkssentre som sentertype. Maja Stade Aarønæs, 23.10.13, Breheimsenteret

Våtmarkssentre som sentertype. Maja Stade Aarønæs, 23.10.13, Breheimsenteret Våtmarkssentre som sentertype Maja Stade Aarønæs, 23.10.13, Breheimsenteret Ramsarkonvensjonen - utgangspunkt og forankring for våtmarkssentrene Convention on Wetlands of International Importance especially

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fulufjellet nasjonalpark 22/2014 25.08.2014

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fulufjellet nasjonalpark 22/2014 25.08.2014 NASJONALPARKSTYRET FOR FULUFJELLET Saksframlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Henriette Othilie Bøe Kildahl Dato: 18.08.2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fulufjellet nasjonalpark 22/2014 25.08.2014 Nasjonalparkstyret

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1440-8967/2015 Saksbehandler: Katrine Kleiven Saksframlegg Bærekraftig reisemål - tilskudd fra Femundfondet Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011

Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Naturarven som verdiskaper - midtveis i programmet. august 2011 Bakgrunn: Fjellteksten 2003 åpne for mer bruk av verneområdene. Handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder

Detaljer

Europeiske villreinregioner

Europeiske villreinregioner Europeiske villreinregioner Presentasjon for nye villreinnemnder i nordre del av Sør-Norge Dovre 4. februar 2016 Av Hans Olav Bråtå Østlandsforskning E-mail: hob@ostforsk.no Europeiske villreinregioner

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Nytt fra Miljødirektoratet. Forvaltersamling, Trondheim, 06.11.13, Olav Nord-Varhaug

Nytt fra Miljødirektoratet. Forvaltersamling, Trondheim, 06.11.13, Olav Nord-Varhaug Nytt fra Miljødirektoratet Forvaltersamling, Trondheim, 06.11.13, Olav Nord-Varhaug Delegert myndighet 34 nytt sjette ledd skal lyde: For etablerte verneområder, kan Kongen delegere adgangen til å foreta

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Island 7. september 2012 Maja Cimmerbeck og Astri Taklo Miljøseksjonen Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Regjeringen lanserte

Detaljer

Turisme i ærfuglens rike Verdensarvforum Bergen 8. juni 09

Turisme i ærfuglens rike Verdensarvforum Bergen 8. juni 09 Turisme i ærfuglens rike Verdensarvforum Bergen 8. juni 09 Rita Johansen, daglig leder Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv www.verdensarvvega.no www.ungehender.no Hilde Wika, prosjektleder Bærekraftig Reiseliv,

Detaljer

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet m1 2013 Dette er Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet I mer enn 40 år har Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) betydd mye for bevaring av naturen,

Detaljer

Nordland nasjonalparksenter 17.oktober 2012

Nordland nasjonalparksenter 17.oktober 2012 Nordland nasjonalparksenter 17.oktober 2012 Utvikling av knutepunkt Utvikling av formidlingssenter for kunst, naturvern og økologi. Formål: "Nordland Nasjonalparksenter skal være et informasjons- og besøkssenter

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Innledning Denne strategien

Detaljer

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26.

Detaljer

Pilot for besøksforvaltning. Rondane

Pilot for besøksforvaltning. Rondane Pilot for besøksforvaltning Rondane Raymond Sørensen, nasjonalparkforvalter Bjorli 02.03.2015 Bakgrunn brev fra Miljødirektoratet Et overordnet mål for alle norske verneområder er å ta vare på naturverdiene

Detaljer

Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk

Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk Rammer for forvaltninga av et verneområde: Bestemmelsene i verneforskriften og vernekartet Forvaltningsplanen Instrukser/retningslinjer

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Visjon, mål og strategier

Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord side 1 Visjon, mål og strategier Fagrådet for Ytre Oslofjord Visjon, mål og strategier Styrets forslag til generalforsamlingen 2005 Fagrådet for Ytre Oslofjord side 2 Visjon,

Detaljer

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Presentasjon av Miljødirektoratet Avdelingsdirektør Marit Kjeldby Dette er oss forvaltningsorgan under Miljøverndepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig i Trondheim og Oslo

Detaljer

Villreinen som del av vår kulturarv

Villreinen som del av vår kulturarv Regionale planer for nasjonale villreinområder Vemund Jaren Langesund 03.06.10 Villreinen som del av vår kulturarv Nasjonale utfordringer i villreinforvaltningen Norge har som mål å stanse tapet av biologisk

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Villrein og arealforvaltning

Villrein og arealforvaltning Villrein og arealforvaltning Norsk Villreinsenter Sør Jan Heggenes, daglig leder Anders Mossing, fagkonsulent Tina Dahl, naturveileder (SNO) Brita Homleid, naturveileder (SNO) Foto: Olav Strand Villrein

Detaljer

VINN Agder. Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" [Verdiskaping +Innovasjon]

VINN Agder. Reiseliv: En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring [Verdiskaping +Innovasjon] visitnorway.com, Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon] BESØK AGDER 2030 -

Detaljer

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi Sørge for at strategien og de politiske virkemidlene i større grad spisses mot den politisk påvirkbare delen av reiselivsnæringen. En spissing inn mot den konkurranseutsatte turismen fordrer økt politisk

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Reiseliv i endring 2. Norge et bærekraftig reisemål 3. Bærekraftig

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 25.2.11 VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 Notatet bygger på rapport dat. 20.10.10 - fase 1. 15.12.2010 INNLEDNING Formålet med handelsprosjektet er å forene lokale utviklingsinteresser

Detaljer

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas Paradokset næringsvirksomhet og verneområder Verneområder opprettes for å verne arealene mot menneskelig

Detaljer

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/962-4-U01 Turid Telebond 11.11.2013 Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling:

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid

Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Fylkesdelplan for Hardangervidda bakgrunn, status og videre arbeid Prosjektleder Ellen Korvald Nore og Uvdal 12. mai 2009: Utgangspunkt for prosjektet Planprogrammets rammer Lokale prosesser Oppdrag fra

Detaljer

Strategiplan 2016 2020

Strategiplan 2016 2020 9 Fokusområde 7: Organisering og arbeidsmiljø Fokusområdet omfatter organisatoriske og administrative forhold, retningslinjer og rutiner. Forhold som går på samhandling kollegaer/avdelinger, roller og

Detaljer

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling Morten Clemetsen Erfaringskonferanse Natur- og kulturarven, Sogndal 31. Oktober 2014 Erfaringskonferansen natur- og kulturarven,

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Naturhus og informasjonssenter også i våre kommunar?

Naturhus og informasjonssenter også i våre kommunar? Naturhus og informasjonssenter også i våre kommunar? 2012: 35 nasjonalparker (på fastlandet) 15 autoriserte nasjonalparksenter Mange andre typar informasjons-senter Mange ynskjer senter til sitt verneområde

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes

Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no. Anders Isnes Den naturlige skolesekken Status og veien videre. www.natursekken.no Anders Isnes 1 Den naturlige skolesekken skal bidra til å utvikle nysgjerrighet og kunnskap om naturen, og medvirke til økt bevissthet

Detaljer

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Reiseliv - ei viktig næring Nord-Trøndelag : Økning på 22,6% fra 2001 til

Detaljer

Regionalparker fortid og framtid i Norge

Regionalparker fortid og framtid i Norge Regionalparker fortid og framtid i Norge Morten Clemetsen Parkmøte Solund 11. 12. mai 2015, Erfaringskonferansen natur- og kulturarven, Sogndal 31.10.2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Petropolen, 23.april 2015 Bjørnar Loe, Daglig leder ON Offshore Network 2 24 registrerte DELTAGERE 3 Overordnet

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

STRATEGI FOR PILEGRIMSSATSING

STRATEGI FOR PILEGRIMSSATSING STRATEGI FOR PILEGRIMSSATSING Etter at saken har vært drøftet i Regjeringskonferanse, har Fornyings-, administrasjonsog kirkedepartementet, Kulturdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet

Detaljer

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Behandlet og vedtatt på årsmøte i Foreningen Kystriksveien den 28. april 2015 1 Innholdsfortegnelse Kystriksveisamarbeidet Side 3 Langsiktige samarbeidspartnere

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

INSTRUKS. for tildeling av gaver. til allmennyttige formål

INSTRUKS. for tildeling av gaver. til allmennyttige formål INSTRUKS for tildeling av gaver til allmennyttige formål Vedtatt av Forstanderskapet, 26. oktober 2011 1 1. Innledning...3 2. Visjon og målsetting for gavevirksomheten...4 3. Disponering av gavemidlene...4

Detaljer

Tiltaksplan for Forkortelser Verdensarvråd Luster kommune

Tiltaksplan for Forkortelser Verdensarvråd Luster kommune Tiltaksplan for 2015-2020 Forkortelser = = BL= = = = SR = FYM = F = KLD= Verdensarvråd Luster kommune Bygdelag Fortidsminneforeningen Sogn og Fjordane fylkeskommune Riksantikvaren Sognefjord Reiseliv Fylkesmannen

Detaljer

Et bærekraftig Telemark

Et bærekraftig Telemark KART INTERNASJONAL STRATEGI 2010-2015 Internasjonal strategi for Telemark fylkeskommune er et styringsdokument som beskriver mål og strategiske prioriteringer for fylkeskommunens internasjonale virksomhet

Detaljer

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON Lillehammer 20 september 2011 OPPGAVE OG MANDAT Vurdere sannsynligheten for at opplevelsesutvikling knyttet til villrein kan være en fremtidig og realistisk

Detaljer

Delrapport bolystprosjektet FIBO

Delrapport bolystprosjektet FIBO Delrapport bolystprosjektet FIBO «Namsskogan Familiepark og Namsskogan Rovviltsenter som stoppanlegg ved E6» 1. Rammebetingelser for Namsskogan Familiepark 1.1. Bakgrunn Kommunen utfordret Tronessamfunnet

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Dokkadeltaet 28. Mai 2014 Daglig leder Pål Kleffelgård

Dokkadeltaet 28. Mai 2014 Daglig leder Pål Kleffelgård Dokkadeltaet 28. Mai 2014 Daglig leder Pål Kleffelgård Utgangspunktet- et behov for å samordne innsatsen Mange utviklingsprosjekter og tiltak Mangler kontinuitet Mangler helhetlig plan/regi for forvaltning

Detaljer

Verdensarv i Lofoten. Orientering Bird Watch miljøseminar 09 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal

Verdensarv i Lofoten. Orientering Bird Watch miljøseminar 09 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal Verdensarv i Lofoten Orientering Bird Watch miljøseminar 09 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal omvær, Røst Sko Verdensarvutredning i Lofoten Lofoten et øyrike i havet Lofoten er under utredning for nominering

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Søknad om regionale utviklingsmidler i Engerdal.

Søknad om regionale utviklingsmidler i Engerdal. Søknad om regionale utviklingsmidler i Engerdal. Innledning Seks nasjonalparker ligger helt eller delvis i Hedmark Fylke. To av disse er Femundsmarka og Gutulia i Engerdal kommune. I 2008 ble Engerdal

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF

Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning(nilf) har vært ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet, representert ved Julie Nåvik Hval og Kjersti Nordskog.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

Opplæringsplan for NJFF og Studieforbundet natur og miljø 2015

Opplæringsplan for NJFF og Studieforbundet natur og miljø 2015 1 Opplæringsplan for NJFF og Studieforbundet natur og miljø 2015 Opplæringsplan for Studieforbundet natur og miljø og de enkelte medlemsorganisasjoner skal være et kontaktpunkt som ivaretar: 1. godt samarbeid

Detaljer

FRILUFTSLIVETS ÅR 2015 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

FRILUFTSLIVETS ÅR 2015 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI FRILUFTSLIVETS ÅR 2015 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Innhold 1 Innledning... 2 2 HVORFOR kommunikasjon... 2 3 HVA skal kommuniseres... 3 4 HVEM skal nås med kommunikasjon... 4 4.1 Hovedmålgrupper... 4 4.2 Strategiske

Detaljer

Mye kunnskap og stor konflikt Hvordan nå folk? Breheimsenteret, 24. oktober, Silje Vang

Mye kunnskap og stor konflikt Hvordan nå folk? Breheimsenteret, 24. oktober, Silje Vang Mye kunnskap og stor konflikt Hvordan nå folk? Breheimsenteret, 24. oktober, Silje Vang 3 autoriserte rovdyrsenter Bjørneparken rovdyrsenter (2012) Namsskogan rovdyrsenter (2012) Polar park rovdyrsenter

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken - et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles

Detaljer