Anbefalinger for dagbokpraksis - bakgrunn, prosess og resultat Et ledd i oppfølging av intensivpasienter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Anbefalinger for dagbokpraksis - bakgrunn, prosess og resultat Et ledd i oppfølging av intensivpasienter"

Transkript

1 Anbefalinger for dagbokpraksis - bakgrunn, prosess og resultat Et ledd i oppfølging av intensivpasienter Ved Sissel Storli, Førsteamanuensis, Universitetet i Tromsø Leder arbeidsgruppe for nasjonale anbefalinger Levanger 23. mai 2012

2 Introduksjon Pasienterfaringer fra intensivbehandling Mitt forskningsfelt gjennom mange år En smakebit fra doktorgradsarbeidet mitt: Living with experiences and memories from intensive care A lifeworld perspective En kvalitativ studie med feltobservasjon og intervju

3

4

5 Dagbok en kilde til å forstå erfaringer Beskrivende og undrende fortelling skrevet av sykepleier ved sengen Ved sengen din står det en maskin som har en tikkende lyd. Andre pasienter har sagt at det kan høres ut som en båtmotor. Undrer meg på hva det kan høres ut som for deg?

6 Bakgrunn for anbefalingene Paraplyprosjekt i regi av Nordisk forening for forskning i intensivsykepleie (NOFI) Hensikt: Å beskrive utbredelse og bruk av dagbøker ved intensivavdelinger i Skandinavia Nordisk prosjektleder: Ingerid Egerod, forskningsleder ved Universitetshospitalernes center for sygepleje-og omsorgsforskning, København Egerod et al 2008 (Danmark) Åkerman et al 2010 (Sverige) Gjengedal et al 2010 (Norge)

7 Norge Gjengedal E, Storli SL, Holme AN, Eskerud RS.(2010). An act of caring patient diaries in Norwegian intensive care units. Nursing in Critical Care; 15:

8 Den norske prosjektgruppen Prosjektledere: Eva Gjengedal intensivsykepleier, professor ved Seksjon for sykepleievitenskap, Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen. Sissel Lisa Storli intensivsykepleier, førsteamanuensis, Institutt for helse og omsorgsfag, Universitetet i Tromsø. Prosjektmedarbeidere: Ragne Sannes Eskerud - intensivsykepleier, klinisk spesialist i intensivsykepleie, intensivavdelingen, Vestre Viken HF, Sykehuset Buskerud, Drammen. Anny Norlemann Holme - intensivsykepleier, høgskolelektor, Avdeling helsefag, Høgskolen Stord/ Haugesund. 8

9 Innsamling av data Utvalg: Intensivavdelinger (voksen Intensiv) som bruker dagbøker Medisinsk intensiv inkludert Telefonintervju med nøkkelinformanter (n=30) : Sykepleiere som hadde god kjennskap til dagbokpraksis i avdelingen 9

10 Funn 31 avdelinger hadde praksis med dagbøker, 30 med i studien 18 av disse hadde program for videre oppfølging med fokus på erfaringer og minner fra intensivoppholdet 3 modeller: - Samtale ved overlevering av dagbok - Samtale og evt besøk på Intensiv avtales ved overlevering. Gjennomføres når pasienten er klar for det - Samtale ved overlevering om boken, samtale og evt besøk etter 3 mnd, tilbud om samtale etter 12 mnd (Sykepleierstyrt, men lege deltar hvis pasienten ønsker det) Stor variasjon i aktivitet fra 150 dagbøker i året til 1-2 Aktivitet avhengig av prioritert ressursbruk (ledelse og kultur), pasientbelegg og entusiaster Avdelinger med oppfølging: motivasjon og økt aktivitet

11 Antall år dagbøker har blitt brukt ICU år 6-10 år år år 11

12 Målgruppe: Initialt respiratorpasienter med estimert liggetid > 3 døgn. I nyere praksiser også pasienter med maskebehandling, våkne pasienter Felles: Det skrives en tekst til pasienten (for hånd eller elektronisk). De fleste tar også bilder Ellers stor variasjon i hvordan dagbokvirksomheten foregår Kritiske punkt: - Dokumentets status pasientens eiendom eller del av pasientjournal. Elektronisk eller skrevet for hånd? - Befestet i avdelingsledelse dagbokgruppe (ansvar)/den enkelte sykepleier (en slags «privat» gave) - Kvalitetssikring av tekst og bilder - Overlevering til pasient

13 Prosessen videre Utvikling av dagbokskriving og også videre oppfølging av intensivpasienter er kommet langt i Skandinavia. Intensivmiljøer i flere europeiske land viser til inspirasjon fra de skandinaviske landene i utviklingen av egne dagbok- og oppfølgingsprogram. Stor klinisk betydning - en virksomhet som er kommet for å bli i Norge. Dette fordrer at Dagbokpraksis må sikres faglig, juridisk og etisk Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe for Intensivsykepleiere (NSFLIS) nedsatte i 2010 en arbeidsgruppe med mandat til å utarbeide nasjonale anbefalinger for dagbokvirksomhet ved norske intensivavdelinger. Arbeidet ble støttet økonomisk av NSF. Helsetilsynet bifalt mandatet Referansegruppe med bred kompetanse som kunne gi råd og veiledning til arbeidsgruppen underveis i arbeidet.

14 Arbeidsgruppen: Leder: Sissel Lisa Storli, intensivsykepleier, førsteamanuensis, Institutt for helse- og omsorgsfag, Universitetet i Tromsø. Medarbeidere: Ragne Eskerud, intensivsykepleier/klinisk spesialist i intensivsykepleie, intensivavdelingen, Sykehuset Drammen, Vestre Viken HF. Eva Gjengedal, intensivsykepleier, professor, Høgskolen i Molde/ Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen. Anny Norlemann Holme, intensivsykepleier, høgskolelektor, Avdeling helsefag, Høgskolen Stord/Haugesund Hildegunn Synnevåg, intensivsykepleier/ leder av NFLIS, Helse Bergen HF, Kysthospitalet i Hagevik

15 Referansegruppen: Ann Merete Arntsen, intensivsykepleier, leder av dagbokgruppe, intensivavdeling, Helse Bergen HF, Haukeland universitetssykehus. Berit Daae Hustad, anestesisykepleier, høgskolelektor, medlem av Rådet for Sykepleieetikk, NSF. Hanne Eeg-Henriksen, juridisk rådgiver, advokatfullmektig, juridisk seksjon, økonomisk og finans sentralstab, Oslo universitetssykehus HF, Ullevål Heshmat Hakimelahi, intensivsykepleier, dagbokkoordinator ved intensivavdelingen, Akershus universitetssykehus HF (Ahus). Ellen Kristine Halvorsen, overlege anestesi, Sykehuset Drammen, Vestre Viken HF. Kristin Halvorsen, intensivsykepleier, førsteamanuensis, Lovisenberg Diakonale Høgskole, Oslo. Birgith Jørgensen Nerskogen, intensivsykepleier, seksjonsleder intensiv og oppvåkningsenheten. Universitetssykehuset i Nord- Norge HF, Tromsø. Ann-Mari Tørset, intensivsykepleier, dagbokansvarlig intensiv, Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

16 Struktur og innhold 1.0 INNLEDNING 1.1 Mandat 1.2 Arbeidsgruppen og referansegruppen 1.3 Grunnlag og metode for utarbeidelse av anbefalingene 2.0 BAKGRUNN 2.1 Hva forstås med Dagbok til intensivpasient? 2.2 Dagboken i historisk perspektiv 3.0 FORSKNINGSRESULTATER 3.1 Pasienterfaringer og senfølger 3.2 Forskning vedrørende dagbok 3.3 Utbredelse og bruk av dagbok i Norge 4.0 JURIDISKE FORHOLD OG ETISKE REFLEKSJONER 4.1 Juridiske forhold 4.2 Etisk refleksjon 5.0 ANBEFALINGENE 6.0 REFERANSER

17 BEGRUNNELSER Forskning: Oppsummering Pasienterfaringer og senplager Pasienter under intensivbehandling har begrenset mulighet til å følge med på hva som skjer med dem. De har gjerne fragmenterte, uklare, kaotiske og i tillegg følelsesmessige sterke minner fra forløpet. Denne forskningsbaserte viten relateres primært til respiratorpasienter, men nyere forskning viser at fenomenet også kan gjelde andre pasientgrupper. Det er sammenheng mellom minner og senplager som angst, depresjon og symptomer på posttraumatisk stress. Senplager antas å kunne forebygges både ved å gi informasjon om realitetene, men også gjennom å gi pasienten mulighet til å kunne forstå egne erfaringer og minner inn i sin livsfortelling. Samtidig tydeliggjøres pasientens sårbarhet i det å konfronteres med sterke minner.

18 Oppsummering: Forskning vedrørende dagbok Dagbok skrevet til intensivpasienten kan være en måte å forebygge senplager på. Dagbok har positiv betydning for pasientens rehabilitering etter kritisk sykdom og intensivbehandling, men den bør følges av samtaletilbud. Bilder og tekst utgjør sammen kilder til å få forståelse av forløp, tilstand og erfaringer. Betydning viser seg også i form av opplevelse av omsorg. Storli 23.mai 2012

19 Oppsummering: Utbredelse og bruk av Dagbok i Norge Studien gir grundig innsikt i erfaringskunnskap knyttet til alle elementer som inngår i det å skrive dagbok. Virksomheten betegnes som en omsorgshandling. Vi ser også hvordan praksis har utviklet seg med hensyn til målgruppe, tekstens karakter og praksis ved dødsfall. Viktigheten av kvalitetssikring og gode rammer rundt tiltaket fremheves. Storli 23.mai 2012

20 Juridisk refleksjon Oppsummering Dagboken er nedtegnelser om en pasient i forbindelse med helsehjelp. Dagboken er av terapeutisk verdi (jfr nyere forskning) Dokumentasjonen skal da gjøres i tråd med de krav loven setter til pasientjournalen (Pasientjournalforskriften 3). Men innholdet i dagboken vil også gå utover det vi vanligvis tillegger journaldata, det kan derfor være hensiktsmessig å kalle det et omsorgsdokument. Dagbok kan skrives elektronisk i pasientjournal eller for hånd. En håndskrevet dagbok overleveres til pasienten mot at kopi legges i journalen. Nærmeste pårørende vil ha rett til innsyn i dagboken etter en pasients død hvis vilkårene for det er oppfylt.

21 Etisk refleksjon Oppsummering Etisk refleksjon er en forutsetning for bruk av dagbok til intensivpasienter, og det forventes at pasientens verdighet og integritet blir ivaretatt. Alle ledd i dagbokvirksomheten virksomheten bør gjennomføres på en etisk forsvarlig måte i tråd med god yrkesetikk, men vi har særlig fremhevet vurdering av målgruppe, bruk av fotografier og hvordan dagboken overleveres

22 Anbefalingene Anbefalingene gis på bakgrunn av forskning, erfaringskunnskap, gjeldende lovverk og etiske vurderinger. Oppsummeringene knyttet til disse punktene skal gjøre det enkelt å finne tilbake til begrunnelser for de enkelte anbefalingene. Det må utarbeides lokale anbefalinger som utdyper de nasjonale og som tar høyde for de særegne forhold ved den enkelte institusjon. Anbefalingene er gitt ulik styrke, noe som er markert med verbene skal, må, kan og bør. Skal og må benyttes når anbefalingene følger av lovverket eller at det ikke er rom for skjønn. Bør - og kan utsagnene derimot, kan være gjenstand for faglig skjønn og vurdering

23 Å skrive dagbok en omsorgshandling Skriving av dagbok forstås som en sykepleiefaglig omsorgshandling Selve skrivingen bidrar til at sykepleieren bestreber seg på å sette seg inn i pasientens situasjon Overlevering av dagboken til pasienten og dagbokens innhold har betydning for pasientens rehabilitering

24 Dagbok som dokument Dagbok er en del av pasientens journal Opprettelse og håndtering av dokumentet bør skje i samråd med den/de journalansvarlige ved helseforetaket Dagboknotat kan enten skrives for hånd eller elektronisk Hvis dagboken skrives elektronisk opprettes det en egen dokumentmappe og det tas utskrift av notat som så settes inn i boken Hvis dagboken skrives for hånd skannes den inn i journalen før den tilbys pasienten

25 Organisering av dagbokvirksomheten Dagbokskriving må være forankret på ledernivå i intensivavdelingen Det må utpekes sykepleiefaglige ansvarlige for dagbokvirksomheten. Dette bør være en gruppe (dagbokgruppe) med en leder Ansvarshavende må få tildelt tilstrekkelig ressurs i form av tid til å lede og drive virksomheten

26 Ledelse og ansvar Ledelsesansvar: Systematisk undervisning og veiledning av ansatte i dagbokskriving Sikre dagbokens kvalitet på best mulig måte ved å lese gjennom og godkjenne boken før den tilbys pasienten Elektronisk: Være endelig godkjenner for hver dagbok (se vedlegg 1) Håndskrevet: Sikre at boken blir skannet til pasientens journal før den utleveres fra avdelingen I samarbeid med avdelingens ledelse å utarbeide gode systemer og rutiner for overlevering av dagbok til pasient Registrere og evaluere virksomheten

27 Målgruppe for dagbok Pasienter som forventes å få opphold i intensivavdelingen over flere døgn. Primær målgruppe er respiratorpasienter, men det bør også vurderes å skrive til pasienter som får non-invasiv respirasjonsstøtte og/eller er i en tilstand som indikerer at de ikke er i stand til å følge med på hva som skjer med dem Samråd med foresatte/verge: < 16 år, særskilt problematikk knyttet til sårbarhet eller kognitiv funksjon Hvis det må gjøres prioriteringer i forhold til oppstart av dagbok, bør dette gjøres i forhold til vurdering av nytteverdi

28 Oppstart Så tidlig som mulig etter innleggelse Registrering i oversiktsprotokoll (lokal tilpasning) Definere en ansvarshavende i dagbokgruppen Pårørende informeres om oppstart av dagbok og om dagbokens hensikt. Det anbefales å utforme informasjonsbrosjyre om hva dagbok er og hensikten med den

29 Tilgang Når dagboken benyttes i videre oppfølging av pasienten, anbefales oppretting av et system for tilgang til dagbokdokumentet i journalen etter at pasienten er overflyttet til annen avdeling (Vedlegg 1) Hvis pasienten overflyttes til annen avdeling/ sykehus avsluttes dagboken. Det opprettes eventuelt her et nytt dagbokdokument

30 Skriving i dagboken Det er pasientens sykepleiere som skriver i dagboken Andre faggrupper i behandlingsteamet kan også skrive. De må da ha satt seg inn i hvordan tekst bør utformes i dagboken. Pårørende bør oppfordres til å skrive egen dagbok til pasienten

31 Dagbokens utforming Struktur og språk - Revisjon mulig - Introduksjon og innkomstresymè - Handskrevet eller elektronisk, dagligdags språk (personlig, men profesjonell) - Skrives daglig, evt resymè. Avslutningsnotat med kontaktinfo Innhold - Beskrivelse og undring - Fremskritt og tilbakegang - Pasientens uttrykk (uro og hvordan møte den, de første ord) - Beskrivelse av pårørendes tilstedeværelse i samråd med pårørende - Særlig oppmerksomhet på å unngå krenkende uttrykk og beskrivelser

32 Fotografier i dagboken Anbefales Realistiske, men ikke skremmende. Settes inn i sammenhenger Hendelser: Tidlig fase, oppvåkning, fremgang, samhandling, pårørende (samtykke), Skal i journal: Fotografi pasient tidlig fase, omgivelser ut fra pasientens perspektiv, mobilisering, klar til overflytting. Skjønnsmessig vurdering ved alternative forløp Resterende fotografier i konvolutt bakerst i dagboken pasientens valg. Må merkes/korrespondere med tekst

33 Oppbevaring av dagbok Dagboken skal oppbevares skjermet ved pasientsengen under samme sikring som annen pasientdokumentasjon mens den er under skriving Før overlevering til pasienten oppbevares dagboken i låsbart skap i avdelingen. Dette gjelder også utskrift fra elektronisk skrevne dagbøker

34 Når pasienten dør Det anbefales at nærmeste pårørende får tilbud om dagboken dersom ikke særlige grunner taler imot dette Dagboken bør overleveres i en samtale hvor de pårørende gis innsikt i hva den inneholder

35 Overlevering av dagbok Det må vurderes når pasienten er rede til å få tilbud om dagbok. Det anbefales dialog med sykepleier på sengepost om dette Dagboken skal så langt som mulig tilbys pasienten i en samtale hvor sykepleier fra intensivavdelingen forteller om hva dagboken er og hvorfor tilbudet gis. Det anbefales at dagboken åpnes i samtalen. Start gjerne bakerst og se sammen på fotografier fra siste del av oppholdet. Det er ønskelig at pasientens sykepleier på sengeposten er til stede ved overlevering Når pasienten er under 16 år må overlevering skje i samråd med de foresatte

36 Når pasienten overflyttes til et annet sykehus før han / hun er i stand til å ta i mot dagboken, oversendes boken etter godkjenning av dagbokgruppen, rekommandert til avdelingssykepleier ved mottakende avdeling. Standard følgeskriv utarbeides/telefonkontakt

37 Det anbefales sterkt å tilby pasienten en samtale om opplevelser og minner etter at han/hun har hatt mulighet til å lese i dagboken. Denne samtalen bør også gjennomføres av sykepleier som kjenner pasienten / pasientens forløp på intensivavdelingen. Pasienten kan invitere nære pårørende med på samtalen Det skal skrives notat i pasientjournal om overlevering av dagbok og om eventuell gjennomført oppfølgingssamtale. Forhold av betydning for videre oppfølging beskrives. I elektronisk pasientjournal bør dagbok og notat vedrørende oppfølging ligge i samme journalgruppe (Vedlegg 1)

38 Anvendelse av dagbøker til intensivpasienter vil fremdeles være en prosess i utvikling. Anbefalingene skal implementeres og ny erfaringskunnskap vil fremkomme i denne fasen. Det vil også fortløpende publiseres ny forskning på området. Anbefalingene må derfor revideres jevnlig. Den første revisjonen vil finne sted i Implementering vil skje i samarbeid med NSFLIS. Anbefalingene legges ut på faggruppens hjemmeside og formidles på konferanser. De vil også foreligge som trykksak og vil sendes til alle intensivavdelinger.

39 Høringsinstanser Helsetilsynet Helsedirektoratet NSFs fagpolitiske avdeling NSF Rådet for sykepleieetikk NSFLIS landstyret NSFLIS lokalgruppeledere (en i hvert fylke, totalt 19 lokalgrupper) Norsk Anestesiologisk Forening Pasientorganisasjoner (LHL og Trafikkskaddes Forening) Nasjonalt råd for prioriteringer Pasient og brukerombud (19, en i hvert fylke) Sunnås sykehus rehabilitering Norsk psykologiforening Senter for medisinsk etikk (SME) ved UiO

40 Høringsuttalelser Viktig med nasjonale anbefalinger kan sikre forsvarlig praksis Anbefalingene er dekkende. Kunnskapsbaserte og godt fundamentert både etisk og juridisk Godt utgangspunkt for lokale presiseringer Bifall til endring av dokumentets status (En faggruppe kritisk, LHL: «Synd at pårørende ikke lenger kan skrive») Flere kommentarer på bruk, lagring og dokumentasjon av fotografier. Må tydeliggjøres Uklart hvordan bilder skal overleveres. Hva skal i dagboken? Overlevering av tilleggsbilder? Svært viktig at «overleveringspraksis» sikres Høringsuttalelsene førte til korrigeringer og presiseringer

41 For gammeldags? Nei men vi må åpne opp for flere muligheter i skriveform. Det er innholdet som er det vesentligste!

42 Her finner du anbefalingene https://www.sykepleierforbundet.no/visartikkel/795416/nasjonale-anbefalinger-for-bruk-av-dagbok

43 Veien videre Samarbeid mellom tjenestenivå om oppfølgingstilbud? Relevans i kommunehelsetjenesten? Nytenkning i planlegging av oppfølgingstilbud? Forskningsidèer? Mange intensivavdelinger starter opp tilbud nå følgeforskning?

44

Høring. Nasjonale anbefalinger for dagbokvirksomhet ved norske intensivavdelinger

Høring. Nasjonale anbefalinger for dagbokvirksomhet ved norske intensivavdelinger Høring Nasjonale anbefalinger for dagbokvirksomhet ved norske intensivavdelinger Sissel Lisa Storli Eva Gjengedal Ragne Sannes Eskerud Anny Norlemann Holme Hildegunn Synnevåg Innhold SAMMENDRAG...3 1.0

Detaljer

Tidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske kompetanse

Tidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske kompetanse Tidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske kompetanse Monica E. Kvande Intensivsykepleier/PhD student i helsevitenskap, Universitetet i Tromsø Prosjektperiode: 1.1.2012-31.12.2015

Detaljer

SAMARBEIDSPROSJEKT «Når hverdagen vender 9lbake» Oppfølgingssamtale med intensivpasienter eeer intensivopphold

SAMARBEIDSPROSJEKT «Når hverdagen vender 9lbake» Oppfølgingssamtale med intensivpasienter eeer intensivopphold SAMARBEIDSPROSJEKT «Når hverdagen vender 9lbake» Oppfølgingssamtale med intensivpasienter eeer intensivopphold Intensivseksjonen, Akershus universitetssykehus Lovisenberg Diakonale Høgskole Avdeling for

Detaljer

Helse i Utvikling 2011

Helse i Utvikling 2011 HVORDAN SETTE GRENSER OG HVEM SKAL GJØRE DET? Helse i Utvikling 2011 Kristin Halvorsen Intensivsykepleier / førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus Lovisenberg Diakonale Høgskole INNLEGGETS BAKTEPPE

Detaljer

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist.

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Hvordan fremme verbalt bekreftende kommunikasjon i møte med den postoperative pasienten? Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Innhold Bakgrunn Mål Metode Kommunikasjons verktøy Simulering

Detaljer

Evidensbasert sykepleie i møte med praksis

Evidensbasert sykepleie i møte med praksis Evidensbasert sykepleie i møte med praksis En kvalitativ studie basert på intervju med 8 intensivsykepleiere Avvenning av respirator som eksempel på evidensbasert sykepleie. Hvordan erfarer intensivsykepleiere

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

HANDLINGSPLAN. Rådet for sykepleieetikk Norsk Sykepleierforbund. Landsmøteperioden 2012-2015

HANDLINGSPLAN. Rådet for sykepleieetikk Norsk Sykepleierforbund. Landsmøteperioden 2012-2015 HANDLINGSPLAN Rådet for sykepleieetikk Norsk Sykepleierforbund Landsmøteperioden 2012-2015 Visjon: Klokskap i sykepleiepraksis Rådets sammensetning : Berit Daae Hustad Medlemmer: Anne Cecillie Stenfeldt-Foss

Detaljer

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24)

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24) Dato: NPR-nr Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24) Du var for kort tid siden registrert som nærmeste pårørende til en pasient i vår intensivavdeling.

Detaljer

Pårørendes rolle i sykehjem

Pårørendes rolle i sykehjem Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Kan pasientenes egne notater i journalen bidra til å fremme pasientperspektivet i behandlingen?

Kan pasientenes egne notater i journalen bidra til å fremme pasientperspektivet i behandlingen? Kan pasientenes egne notater i journalen bidra til å fremme pasientperspektivet i behandlingen? Dora Schmidt Stendal, E-helse konferansen, NSF 17.02.17 Fra pasientens fortelling til pasientens kropp og

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Hensikten med prosedyren er å sikre trygg og hensiktsmessig forflytning av pasienter med hjerneslag i tråd

Detaljer

Jeg vil, jeg vil, men tiden strekker ikke til..

Jeg vil, jeg vil, men tiden strekker ikke til.. Jeg vil, jeg vil, men tiden strekker ikke til.. NSFs landskonferanse i veiledning 2017 Invitasjon Landskonferansen 2017 NSFs faggruppe for veiledere inviterer til årets landskonferanse i Drammen. Temaet

Detaljer

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen Du var for kort tid siden registrert som nærmeste pårørende til en pasient i vår intensivavdeling. Vi forstår at dette var

Detaljer

Rett pasient på rett sted til rett tid

Rett pasient på rett sted til rett tid Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:

Detaljer

Velkommen til Intensiv

Velkommen til Intensiv Velkommen til Intensiv Intensiv er en avdeling for akutt og alvorlig syke eller skadde pasienter. I tillegg er det mange nyopererte pasienter her den første tiden etter operasjonen. De fleste sykepleierne

Detaljer

En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie ALLTID TILSTEDE... EDISON ALLTID TILSTEDE... Brosjyren er utarbeidet av: Høgskolelektor Randi Grønseth, Videreutdanningen i barnesykepleie, Høgskolen i Oslo Avdelingssykepleier Nina Bøhle Cheetham, Nyfødtintensiv,

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 Norsk sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere De enkelte nivåer i organisasjonen skal: - påvirke beslutningstakere - understøtte tillitsvalgte - yte medlemsservice

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund

Norsk Sykepleierforbund Norsk Sykepleierforbund Fagorganisasjon for sykepleiere og jordmødre Stiftet i 1912 102 år gammelt forbund Norges 4. største forbund Mer enn 100 000 medlemmer NSF har alltid hatt som formål: Høy faglige

Detaljer

Kompetanse og kompetansebehov blant sykepleiere

Kompetanse og kompetansebehov blant sykepleiere Kompetanse og kompetansebehov blant sykepleiere Ida Marie Bregård, Høgskolelektor i sykepleie, Høgskolen i Oslo og Akershus Leder, Faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie Ingeborg Holand,

Detaljer

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Brukermedvirkning, brukeres behov og erfaringer i behandlingsforløp

Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Brukermedvirkning, brukeres behov og erfaringer i behandlingsforløp Nasjonalt Pilotsykehus, Vestre Viken HF Ringerike sykehus Delrapport Brukermedvirkning, brukeres behov og erfaringer i behandlingsforløp Februar 2011 Tone Reneflot Thoresen Prosjektleder Nasjonalt Pilotsykehus

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2014 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus Status for BARNE BEST rundt om i landet Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus NASJONALT Nytt utkast til Nasjonale faglige retningslinjer (Helsedirektoratet) (

Detaljer

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Planlagte forberedende samtaler En planlagt forberedende samtale innebærer at pasient og/eller pårørende

Detaljer

Lindrende omsorg i avlastnings-/barnebolig

Lindrende omsorg i avlastnings-/barnebolig Vestre Viken HF, Habiliteringssenteret og Bærum Kommune inviterer til Heldags seminar Lindrende omsorg i avlastnings-/barnebolig 26. september 2013 Union scene, Drammen Kl. 08.30 15.30 Program Kl. 08.30

Detaljer

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...

Detaljer

Er pårørende*lfredshet vik*g i behandlingen av intensivpasienten?

Er pårørende*lfredshet vik*g i behandlingen av intensivpasienten? Er pårørende*lfredshet vik*g i behandlingen av intensivpasienten? Birgith Jørgensen Nerskogen Avdelingsleder Intensiv- og Oppvåkningsavdelingen UNN HF Tromsø 22.09.17 Agenda Bakgrunnen for prosjektet Hvordan

Detaljer

Retningslinje 1. for. Ambulerende sykepleieteam. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet

Retningslinje 1. for. Ambulerende sykepleieteam. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet Retningslinje 1 for Ambulerende sykepleieteam mellom Akershus universitetssykehus HF og kommunene og bydelene i opptaksområdet Godkjent av Dato Merknad Somatikkforum Ahus og bydeler 28.8.2014 SU Ahus og

Detaljer

Barmhjertighet, omsorg og respekt bare floskler? - og litt om ondskap.

Barmhjertighet, omsorg og respekt bare floskler? - og litt om ondskap. Barmhjertighet, omsorg og respekt bare floskler? - og litt om ondskap. 12. Mai 2016 Arne Okkenhaug Psykiatrisk sykepleier/ Medlem i rådet for sykepleieetikk Tenkt agenda Først og fremst fortelle noen historier

Detaljer

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Forfatter: Grete Høghaug, intensivsykepleier, Master i sykepleievitenskap

Detaljer

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske

Detaljer

Avtale mellom Sørlandets sykehus HF og kommunene i Listerregionen. Delavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Avtale mellom Sørlandets sykehus HF og kommunene i Listerregionen. Delavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Avtale mellom Sørlandets sykehus HF og kommunene i Listerregionen Delavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Fremforhandlet i møte 13.desember 2011 med justeringer i tilleggsprotokoll av 6. januar

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2013 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Rehabiliteringskonferansen oktober 2013

Rehabiliteringskonferansen oktober 2013 Rehabiliteringskonferansen oktober 2013 Mål og visjoner og satsning 2008/ 2009 Erfaringer - breddes ut og videreutvikles 2013 Satser videre på: - Kompetanse - Forankring - Ivaretakelse - Samarbeid SAMARBEIDSPROSJEKT

Detaljer

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014

Pasientstrømmer for innleggelser som øyeblikkelig hjelp for lokale sykehusområder i 2014 Til: Kopi: Helse og Omsorgsdepartementet, ved Kristin Lossius Olav Valen Slåttebrekk, Lars Rønningen Dato: 0.0.0 Saksnr: [Saksnr.] Fra: Avdeling Økonomi og analyse Saksbehandler: Birgitte Kalseth Ansvarlig:

Detaljer

Prioriteringsstemmen som aldri blir synlig. Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk

Prioriteringsstemmen som aldri blir synlig. Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk Prioriteringsstemmen som aldri blir synlig Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk p.nortvedt@medisin.uio.no Disposisjon Noen sentrale verdier i kliniske prioriteringer Forskning på kliniske prioriteringer.

Detaljer

Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk. Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet

Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk. Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet Shdirs kompetanse i dispsaker Myndighet til å gi tillatelse til at taushetsbelagte opplysninger kan eller skal brukes

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2015 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013

BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013 BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013 Innhold Innhold... 2 Generelt... 3 Åpen side for alle... 3 Side som krever innlogging... 3

Detaljer

Regional ledersamling i Helse Nord RHF Tromsø, 25-26.02.10 Etikk- Når du står med et menneskeliv i hendene må du kunne stole på at systemet du jobber i har jobbet grundig med verdier Berit Støre Brinchmann

Detaljer

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning.

Med forskningsbiobank forstås en samling humant biologisk materiale som anvendes eller skal anvendes til forskning. Biobankinstruks 1. Endringer siden siste versjon 2. Definisjoner Biobank Med diagnostisk biobank og behandlingsbiobank (klinisk biobank) forstås en samling humant biologisk materiale som er avgitt for

Detaljer

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har med bakgrunn i teksten til gjeldende rundskriv, lagt inn forslag til ny tekst basert på denne

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å sikre korrekt bruk av utstyret ved monitorering med PiCCO, slik at man har pålitelige parametere å behandle

Detaljer

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

Omfanget av og holdninger til farmasøytisk omsorg i Norge

Omfanget av og holdninger til farmasøytisk omsorg i Norge Omfanget av og holdninger til farmasøytisk omsorg i Norge en europeisk undersøkelse Guri Wilhelmsen*, Norges Farmaceutiske Forening Anne Gerd Granås, Høgskolen i Oslo og Akershus Bakgrunn Studie initiert

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning

Brukermedvirkning i forskning Brukermedvirkning i forskning - en vei til suksess Brukermedvirkning i forskning En vei til suksess 1 Dette settet med referansekort kommer sammen med et hefte som inneholder mer detaljert informasjon

Detaljer

Dagbok setter brikkene på plass for barn

Dagbok setter brikkene på plass for barn Dagbok setter brikkene på plass for barn SLUTTRAPPORT FEBRUAR 2014 Rehabilitering, Prosjektnummer: 2012/3/0406 Dagbok setter brikkene på plass for barn Norske Kvinners Sanitetsforening, NKS Forord: Barneintensiv

Detaljer

Seksjonsvise leveregler. v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie

Seksjonsvise leveregler. v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie Seksjonsvise leveregler v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie Nytt Østfoldsykehus i 2015 - Et sykehus bygget på samhandling Avdeling for sykepleie Avdelingen har virksomhet fordelt på syv sengeposter

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

Multisenterstudie om barn som pårørende

Multisenterstudie om barn som pårørende Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier

Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier Samarbeidsmidler i praksisfeltet Utlysning 2015 Kvalitetsutvikling av praksisstudier Bakgrunn Av brev fra Kunnskapsdepartementet av 22.12.05,12.09.06 og 12.10.07 og Helse- og omsorgsdepartementet av 15.09.06

Detaljer

Pasientens helsetilstand og utfordringer i journalføringen. Ragnhild Hellesø, Institutt for helse og samfunn NSF Workshop 4.- 5.

Pasientens helsetilstand og utfordringer i journalføringen. Ragnhild Hellesø, Institutt for helse og samfunn NSF Workshop 4.- 5. Pasientens helsetilstand og utfordringer i journalføringen Ragnhild Hellesø, Institutt for helse og samfunn NSF Workshop 4.- 5. desember 2012 Tema Kort om praksissituasjoner og journalføring Pasienterfaringer

Detaljer

4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse

4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse 4A621V Anestesisykepleie -fag og yrkesutøvelse Emnekode: 4A621V Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Følgende emner må være fullført og bestått: Første veiledet praksis, Medisinsk og naturvitenskapelig

Detaljer

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Bergen kommune Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Prosedyre for Gullstøltunet sykehjem Internkontroll Gullstøltunet

Detaljer

Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15. Camilla Gjellebæk Høgskolen i Østfold

Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15. Camilla Gjellebæk Høgskolen i Østfold Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15 Problemløsende tilnærming i kliniske vurderingsprosesser Hva noe er? Hva en ønsker å oppnå? Hvordan gå frem for å oppnå det ønskede (målet)?

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen.

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen. Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling, og utskriving fra psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Del

Detaljer

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MIN4201 Emnenavn: Fordypning i intenisivsykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Utviklingen i helsevesenet medfører større og nye krav til sykepleierens rolle og kompetanse 1 av 42 God virksom sykepleie utgjør en forskjell for pasienten! Vi

Detaljer

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Anne Geard, Spesialrådgiver pårørende arbeid/sunhf, Master i klinisk sykepleievitenskap. Birgitte Dahl, Sykepleiefaglig rådgiver/sunhf, Master i sykepleievitenskap.

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Rapport publisert 19.12.2014. Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten

Rapport publisert 19.12.2014. Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten Rapport publisert 19.12.2014 Modell for gjennomføring av samtykkevurderinger i hjemmetjenesten 1 Innhold 1. Bakgrunn... 4 2. Åssiden helse- og omsorgsdistrikt... 4 3. Modell for samtykkevurdering.... 5

Detaljer

1. februar Foreløpig veileder. Om poliklinisk rehabilitering og dagrehabilitering i ordningen med Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2008

1. februar Foreløpig veileder. Om poliklinisk rehabilitering og dagrehabilitering i ordningen med Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2008 1. februar 2008 Foreløpig veileder Om poliklinisk rehabilitering og dagrehabilitering i ordningen med Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2008 1. Innledning...2 2. Grupperettet pasientopplæring...2 2.1 Type

Detaljer

Skjema for vurdering av skriftlig pasientinformasjon

Skjema for vurdering av skriftlig pasientinformasjon Utarbeidet i august 2005 av: May Solveig Fagermoen, Førsteamanuensis og Ragnhild Hellesø, Doktorgradsstipendiat Universitetet i Oslo, Medisinsk fakultet, Institutt for sykepleievitenskap og helsefag. Revidert

Detaljer

Dokumentasjon i sykepleie uten behandlingsplan somatikk (SO) (0702)

Dokumentasjon i sykepleie uten behandlingsplan somatikk (SO) (0702) () (0702) Kategori: Informasjonsteknologi Gyldig fra: 06.07.2017 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF Prosedyre Dok. eier: Øygunn Kallevik Dok. ansvarlig: Øygunn Kallevik Bakgrunn Rutine

Detaljer

1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å gi kunnskapsbasert og systematisk forebygging og behandling av obstipasjon hos intensivpasienten.

1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å gi kunnskapsbasert og systematisk forebygging og behandling av obstipasjon hos intensivpasienten. Vedlegg 1: Metoderapport Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å gi kunnskapsbasert og systematisk forebygging og behandling av obstipasjon hos intensivpasienten.

Detaljer

Forslag om etablering av nasjonale ordninger for pasienter som ikke lenger har et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer

Forslag om etablering av nasjonale ordninger for pasienter som ikke lenger har et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer Forslag om etablering av nasjonale ordninger for pasienter som ikke lenger har et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 03.12.12

Detaljer

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus

INFORMASJON. til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET. Haukeland Universitetssykehus INFORMASJON til FORELDRE MED BARN på INTENSIVAVSNITTET Haukeland Universitetssykehus Denne brosjyren inneholder en del informasjon om avdelingen vår. Den er kun ment som et hjelpemiddel og er ingen erstatning

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

SAMHANDLING I REHABILITERING. Hilde Sørli Spesialfysioterapeut Sykehuset Buskerud HF

SAMHANDLING I REHABILITERING. Hilde Sørli Spesialfysioterapeut Sykehuset Buskerud HF SAMHANDLING I REHABILITERING Hilde Sørli Spesialfysioterapeut Sykehuset Buskerud HF PROSJEKT REHABILITERING Sykehuset Buskerud HF 2002 2003 Videreføring av tiltak 2004 2006 Referansedokument i Program

Detaljer

Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24)

Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24) Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24) Dine meninger om ditt familiemedlems nylige innleggelse i intensivavdelingen Ditt familiemedlem var pasient i vår intensivavdeling.

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter som er innlagt i sykehus kan forebygges.

Detaljer

Pilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer:

Pilot. Evaluering av spørreskjema om barrierer: Pilot Evaluering av spørreskjema om barrierer: Takk for at du vil hjelpe oss med å prøve ut spørreskjemaet om barrierer for ernæring av kritisk syke pasienter. Når du fullfører spørreskjemaet, vær vennlig

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Offentlig journal. Periode: 08082013-08082013. Helse Sør-Øst RHF 09082013

Offentlig journal. Periode: 08082013-08082013. Helse Sør-Øst RHF 09082013 Helse Sør-Øst RHF 09082013 Offentlig journal Periode: 08082013-08082013 Journalenhet: Alle Avdeling: Alle Saksbehandler: Alle Notater (X): Ja Notater (N): Ja Helse Sor-øst RHF 09082013 08/00217-68 Dok.dato:

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale kompetansetjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

Helse Sør-Øst RHF - Offentlig journal

Helse Sør-Øst RHF - Offentlig journal I, Inngående eksternt produsert, 08/00174-51 Signert avtale om Proof of Concept PoC for konsolidering av DIPS databasene Etablering av rammeavtale - EPJ / PAS Akershus universitetssykehus HF SP Sykehuspartner

Detaljer

MOTTATT 1 3 OKT2011 DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT. Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO.

MOTTATT 1 3 OKT2011 DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT. Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO. MOTTATT 1 3 OKT2011 DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT HELSEDIREKTORATET Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 10/2494 200800923-/OS 10.10.2011 Uttalelse

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge (REK Vest)

UNIVERSITETET I BERGEN Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge (REK Vest) UNIVERSITETET I BERGEN Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest-Norge (REK Vest) Randi Rolvsjord randi.rolvsjord@grieg.uib.no Griegakademiet - Institutt for musikk Universitetet

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

Pilotprosjekt: Etisk og faglig refleksjon i klinisk praksis i sykehjem v/ Gerd Sylvi Sellevold, førstelektor, LDH

Pilotprosjekt: Etisk og faglig refleksjon i klinisk praksis i sykehjem v/ Gerd Sylvi Sellevold, førstelektor, LDH Pilotprosjekt: Etisk og faglig refleksjon i klinisk praksis i sykehjem v/ Gerd Sylvi Sellevold, førstelektor, LDH Et samarbeidsprosjekt mellom Lovisenberg diakonale høgskole og Cathinka Guldberg-senteret

Detaljer

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF

Økt KOLS kompetanse. Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Økt KOLS kompetanse Lena Marie Haukom Prosjekt og e-læringskoordinator ved Sørlandet sykehus HF Behov for økt KOLS kompetanse 250 000-300 000 nordmenn har KOLS i dag Pasientgruppen er økende KOLS forverring

Detaljer

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf. Bruk av tolketjenester Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.: 91 52 60 72 Disposisjon Om kommunikasjon. Hva sier lovverket og retningslinjer

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Etiske utfordringer i forhold til pårørende. På liv og død! Etikk og kommunikasjon i helse og velferd 20. November 2014

Etiske utfordringer i forhold til pårørende. På liv og død! Etikk og kommunikasjon i helse og velferd 20. November 2014 Etiske utfordringer i forhold til pårørende På liv og død! Etikk og kommunikasjon i helse og velferd 20. November 2014 Berit Støre Brinchmann Professor, Dr. Philos, Profesjonshøgskolen, Uin, UiS, NLSH

Detaljer

Handlingsplan 2017 og 2018

Handlingsplan 2017 og 2018 Handlingsplan 2017 og 2018 INNSATSOMRÅDE 1: Organisering av Lungesykepleie Hovedmål: At det er høy kvalitet på Lungesykepleie på alle lungemedisinske avdelinger i landet. Delmål: Tiltak: Hovedaktiviteter:

Detaljer

Nyhetsbrev Desember 2001

Nyhetsbrev Desember 2001 Nyhetsbrev Desember 2001 Kjære medlem! Her kommer årets siste nyhetsbrev fra SfID. Fra og med neste år håper vi å gi ut nyhetsbrev minst fire ganger årlig. Det skjer mye innen IKT og dokumentasjon, og

Detaljer