CO2-satsing - FoU-senter og hub Mongstad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "CO2-satsing - FoU-senter og hub Mongstad"

Transkript

1 CO2-satsing - FoU-senter og hub Mongstad Regionale muligheter - næringsutvikling UTKAST Skaper merverdi ved å rådgi, utvikle og restrukturere teknologibaserte selskaper i energi- og maritim sektor Fortrolig

2 CO2-satsing - FoU-senter og hub Mongstad Regionale muligheter - næringsutvikling Utarbeidet av : Torgeir Nærø Sign : Dato : Kontrollert av : Asle Lygre Sign : Dato : Side 1

3 REVISJONSSTATUS Oversikten viser hvilke endringer som er gjort siden forrige revisjon, gjeldende revisjon med tilhørende utgivelsesdato. Kapittel/Side Endring Revisjon Dato Hele Rapport Utkast Side 2

4 INNHOLD 1 Ansvar Sammendrag og anbefalinger Oppgave og mandat Bakgrunn Karbonfangst, transport og lagring - en oversikt... 8 Verdikjeden... 8 Markedet Internasjonalt FoU-senter for CO 2 på Mongstad Test Center Mongstad Hvordan organiseres TCM? Ambisjoner og forbedringspotensiale Lokale muligheter leveranser til testsenteret Strategi for å utvikle en næringsklynge Prosjektplan - elementer i utviklingen av en CO2-basert næringsklynge Mongstad Hub Et internasjonalt knutepunkt for CO2-lagring på sokkelen Hva er en hub? Lokale muligheter - definere næringsliv i forhold til en hubsatsing Strategi for å posisjonere Mongstad for nasjonal hubfunksjon Prosjektplan - elementer i utviklingen av en CO2-basert næringsklynge Identifiserte muligheter i tilknytning til øvrige anlegg og aktiviteter Prosjektforslag Referanser og kontakter Side 3

5 1 ANSVAR Dokumentet inneholder data og informasjon hentet fra uliker refererte kilder. Idévekst Energi AS kan ikke innestå for riktigheten av slike data og slik informasjon. Synspunkter som fremkommer i dokumentet reflekterer vår beste vurdering i skrivende stund, men Idévekst Energi fraskriver seg alt ansvar for ethvert tap og enhver skade enten direkte eller indirekte, som helt eller delvis har sammenheng med bruk av data, informasjon, vurderinger, anbefalinger eller konklusjoner som er inneholdt eller avledet av dette dokumentet. Enhver som mottar dette dokumentet fra Idévekst Energi AS har automatisk akseptert ovenstående begrensning i Idévekst Energis ansvar. Side 4

6 2 SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER Investeringer gir muligheter Investeringer i modifikasjoner, nye kraft- og prosessanlegg samt hjelpesystemer på og tilknyttet Mongstad-anleggene er meget store, også målt nasjonalt. Prosjektkontraktene er tildelt store, velrenommerte kontraktører som har fullt ansvar for planlegging, engineering, konstruksjon og idriftsetting innenfor spesifikasjoner, med alt det ansvar som følger med det. Mesteparten av ingeniørarbeidet og fabrikasjon skjer utenfor vår region, med Aker Stord som et hederlig unntak vedrørende bygging av Aker Clean Carbons fire prosessmoduler. Regionale selskaper har vært strategiske i form av å ha tatt sin solide andel av bygge- og anleggskontraktene. Mulighetene krever klare regionale strategier CO2-fangst er en relativt moden prosessdisiplin, hovedsakelig basert på fangst av CO2 etter forbrenning, såkalt scrubber -teknologi. Den voldsomme oppskaleringen man søker på Mongstad av denne tradisjonelle teknologien byr på store utfordringer. Når prosesserte gassmengder øker med gangen, blir det en tverrfaglig problemstilling. Det nyopprettede Test Center Mongstad DA tar også dette på alvor. For enkeltselskaper å komme i inngrep med faglig tunge miljøer, som TCM, krever kredibilitet på faglige problemstillinger, sterk samhandlingskompetanse og finansiell bæreevne over tid. Hordaland er preget av en rekke SMB-bedrifter med faglig løfteevne, men med klare restriksjoner ad finansiell evne og manglende evne og vilje til samhandling. En måte å kompensere for en slik konkurranseulempe er for flere bedrifter å samarbeide tett i markedet for å kunne ta ned egen gjennomføringsrisiko, og derved senke inngangsbarrierene til markedet. Det tilligger Fylkeskommunen, kommunene og regionale næringsutviklingsselskaper et klart ansvar i å utvikle konkrete handlinger for å bygge oppunder en slik utvikling. Regionale mål og prosjekter Denne rapporten har foreslått 4 konkrete prosjekter som skal underbygge hverandre tidsmessig og tematisk. Prosjektene er foreslått igangsatt innenfor en horisont på 12 måneder. 1. For å berede grunnen for en regional satsing skal i første omgang næringsaktører, forsknings- og undervisningsinstitusjoner mobiliseres og synliggjøres i forhold til CCS gjennom eget prosjekt. Når aktørene er organisert for samarbeid, skal to prosjekter løftes; 2. Regionale aktører skal planlegge, bygge og drifte et eller flere havbunnsobservatorier for å blant annet kunne overvåke sedimenter og vannsøyle over eventuelle offshore deponi samt ved i sjøen fangstanlegget på Mongstad. 3. På selve TCM skal, når TCM DA er moden, et regionalt testanlegg a la ZEG-konseptet fra Christian Michelsen Research realiseres som den tredje prosesslinjen. Disse to flaggprosjektene er store og brede nok tematisk og i omfang til at mange regionale aktører kan samhandle for å planlegge, realisere og drifte disse. 4. Det fjerde prosjektet som er foreslått, initiativ for et NDT Kompetansesenter på Mongstad, favner bredt applikasjonsmessig. Ikke-destruktive inspeksjonsteknologier er et fagområde i rivende utvikling. StatoilHydro og alle deres tekniske anlegg, inklusive Mongstad, er gjenstand for både periodiske og hendelsesrelaterte inspeksjoner og analyser. Mongstad står midt oppe i et større vedlikeholdsprogram av alle overflater. Regionen har blant verdens fremste bedrifter på området strukturinspeksjon. Prosjektet burde følgelig ha bred relevans. Side 5

7 3 OPPGAVE OG MANDAT I forbindelse med at Fylkesordføreren i Hordaland og Hordaland Olje & Gass ønsker å posisjonere Bergensregionen i forhold til planlagte aktiviteter på Mongstad, herunder har opprettet en egen arbeidsgruppe for Mongstad, målsettes utredning av muligheter tilknyttet henholdsvis: Utvikling av et internasjonalt forsknings- og testsenter for fangst av CO 2 Utvikling av en nasjonal hub (knutepunkt) for CO 2 -transport og deponering, herunder - definere næringsliv i forhold til CO2-satsing (1. og 2.) - utvikle utkast til prosjektplan for CO2-klyngen (1. og 2.) samt Mulighetsbildet tilknyttet regional samfunnsutvikling på basis av det samlede investerings- og driftsomfanget på Mongstad-anleggene. Foreliggende rapport omhandler og utreder kulepunktene 1 og 2 over som følger: Internasjonalt FoU senter for CO 2 : - Definere lokale muligheter, initiativ og satsingsområder vedrørende samarbeid / leveranser til testsenterets operative virksomhet - Skissere elementer i utviklingen av en CO2-basert næringsklynge med tilknytning til senteret - Utvikle utkast til prosjektplan for CO2-klyngen CO 2 hub Mongstad (CO 2 -transport og deponering): - Utarbeide en strategi for å posisjonere Mongstad best mulig inn mot valget av nasjonal hubfunksjon - Definere næringsliv i forhold til en hubsatsing - Skissere elementer i utviklingen av en CO2-basert næringsklynge med tilknytning til en hub. Side 6

8 4 BAKGRUNN Regjeringen har foreslått vel fem milliarder kroner til et testanlegg for CO2-rensing på Mongstad, heretter kalt TCM. Energi- og miljøkomitéen stiller seg enstemmig bak forslaget. Alle partiene på Stortinget var 2. mai 2009 enige om følgende formulering: «Komiteen mener at testarbeidet på Testsenter Mongstad (TCM) er svært relevant i forhold til bygging av fullskala CO2-rensing på Mongstad, og forutsetter at evalueringer fra teknologitester på TCM tas med i investeringsbeslutningen for et fullskala CO2-renseanlegg på Mongstad». For praktiske formål kan dette bety storskala rensing av CO2 fra eksosgass fra både Energiverk Mongstad (EVM) og raffineri en gang i tidsrommet Hordaland Fylkeskommune har igangsatt studier for å kunne identifisere potensial for regional næringsutvikling i forbindelse med investeringer i Mongstad-anleggene generelt, og CO2- anlegg spesielt. Storskala fangst, transport og offshore lagring av CO2 er en mulig stor, fremtidig industri hvor StatoilHydro Mongstad i første omgang spiller en sentral nasjonal rolle for teknologiutvikling (oppskalering og demonstrasjon av ulike teknologier), dernest sannsynlig åsted for bygging og drift av et fullskala renseanlegg nedstrøms kraftvarmeverk og raffineri. Potensialet tilknyttet disse investeringene er tredelte: 1. Investeringene direkte med leveranser fra regionale produkt- og tjenesteleverandører 2. Driftspersonell og tjenester tilknyttet ren forvaltning, drift og vedlikehold av anleggene 3. Kvalifisering og utvikling av regionalt næringsliv, forsknings- og undervisningskompetanse på basis av deltagelse i prosjektene Foreliggende rapport søker å trekke frem dette potensialet, samt peke på konkrete prosjekter som vil underbygge en positiv utvikling spesielt med tanke på å utvikle en samarbeidende regional næringsklynge med synlig kapabilitet og kapasitet til å delta i så vel utbyggings- som driftsfase. Side 7

9 5 KARBONFANGST, TRANSPORT OG LAGRING - EN OVERSIKT Verdikjeden En kan se for seg ulike verdikjeder for håndtering av CO2. Primært avhenger dette av: Type renseanlegg a. Rensing før forbrenning b. Forbrenning i oksygenatmosfære (oxyfuel) c. Rensing etter forbrenning Komponenter i eksosgassen og konsentrasjon av disse Blanding av ulike kilder for CO2-gass Lokasjon for hhv CO2-kilde, renseanlegg, transportsystem og deponi Renhetskrav til prosessert/transportert og lagret CO2 En investering på Mongstad vil som prinsippskisse kunne se ut som følger: Figur: Chr. Michelsen Research, 2009 Strategien for selve fangstanlegget baserer seg i dag på bruk av post combustion teknologier. Det er en rekke ulike teknikker tilgjengelig, se figur under fra IPCC, med ulike fordeler og ulemper. Felles for dem alle er at de aldri har vært benyttet i denne type skala. Nettopp derfor er også potensialet tilknyttet den enkelte prosess og teknologi vanskelig å vurdere. Side 8

10 Avhengig av valgene utbygger tar, vil dette kunne bety at en nasjonal hub-løsning for CO2- transport og lagring kan bety alt fra: Skip ankommer egnet kai med CO2 denne pumpes med kompressor direkte i transportrør for deponering offshore, til Mottaksterminal med trykkbalanseringsutstyr, mellomlagre på Mongstad, med eventuelt gas condition anlegg, eksempelvis med gasstørking. Utfallsrommet er med andre ord stort, både i periodiske varestrømmer, antall mennesker ansatt og størrelse på og innhold av tekniske anlegg ( battery limits ). Bilde: Utkilens MT Sundstraum, gasstanker typisk shuttle tanker kandidat Side 9

11 Markedet For å kunne engasjere industri, forsknings- og undervisningsinstitusjoner må et marked for leveranser av produkter, tjenester og kandidater kunne dokumenteres. Så langt har dette vært vanskelig. Iherdig, langvarig argumentasjon fra miljøer som advokerer CCS i Europa og USA, Norge inkludert, har etter hvert fått gjennomslag for CCS som et av mange virkemidler som må tas i bruk for å dempe effektene av en eventuell global oppvarming. Markedsdrivere Norge Norge har vært tidlig ute med å uttrykke vilje til å ta i bruk CCS-teknologier for å bidra til å nå Kyoto-målene. Norge har gjennom Klimaforliket (St. meld. nr. 34, ) på Stortinget formulert nasjonale mål som følger: Norge skal være klimanøytralt i 2030, d.v.s. at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i /3 av utslippsreduksjonene skal tas nasjonalt, d.v.s mill. tonn CO2 når skog er inkludert. Norge skal overoppfylle Kyotomålet med 10%, d.v.s. ned til 45 mill.tonn CO2 i Norge skal kjøpe klimakvoter i utviklingsland tilsvarende 10 mill.tonn CO2. Av tilvekst i biomasse kan Norge inntektsføre kun inntil 1,47 mill tonn CO2 i regnskapet. Norges situasjon i fremstår da som følger: Figur: Hammerfest Energi AS, Notat 2008 Den langsiktige betydningen av CCS for å begrense de norske CO2-utslippene til to tredjedeler av dagens nivå, fremkommer tydelig i følgende figur fra Lavutslippsutvalgets utredning i 2006: Figur: NOU 2006:18 (Lavutslippsutvalget) Side 10

12 Hensyntas nasjonal tilvekst i biomasse, ser derimot det historiske bildet ut som følger: Figur: SSB 2008 Figuren viser at tilgroing av norske landareal effektivt absorberer mer enn halvparten av norske CO2-utslipp i form av økt biomasse. Ettersom Norge, i henhold til Kyoto-protokollens regler, dog ikke har adgang til å trekke fra hele netto binding i biomasse på regnskapet, men kun trekke fra inntil 1,47 mill tonn CO2, blir CCS et sentralt virkemiddel for å oppfylle nasjonale målsettinger. Markedsdrivere internasjonalt De tradisjonelle driverne for CO2-håndtering med aminer har vært tuftet på fjerning av CO2 fra naturgass (acid gas) slik at denne naturgassen korresponderer med de markedskrav en produsent til enhver tid må oppfylle. I dag gjøres dette ved produksjon fra reservoarene i Sleipner, Snøhvit, In Salah og mange andre lokasjoner. Dette markedet utvides etter hvert som volumet av naturgass som handles internasjonalt øker. IEA beskriver tilbudssiden de senere år som følger: Kilde: IEA, Key World Energy Statistics, 2008 Side 11

13 Dette markedet vil i overskuelig fremtid sannsynligvis fortsatt dominere etterspørselen etter kapasitet for aminbasert CO2-fjerning. Disse anleggene er relativt sett små, med kjent teknologi og anvendelse. Viktigste markedet for CCS-teknologier er likevel i forhold til rensing av eksosgasser fra kullkraftverk. Globalt slipper mer enn kraftverk ut ca 10 mrd tonn CO2 per år. USA alene har ca kraftverk og står for størrelsesorden 2,8 mrd tonn utslipp, eller i overkant av 25% av totale, globale utslipp fra kraftproduskjon. G8 har målsatt minst 20 CCS småskala demoer innen 2010, deretter 20 demonstrasjonsprosjekter globalt (Chauri, IPCC 2009). Dette er anlegg i alle størrelser, fra de minste a la Cansolves småskala-anlegg i 20 fots container til større anlegg som Castor (Esbjerg, Danmark) og Totals anlegg i Lacq, Frankrike. Antallet anlegg og planer for oppskalering og storskala viser at et internasjonalt marked for CCS begynner å ta form. EU målsetter ifølge A. Pielbags, EU Energy Commissioner, 12 demo-lokasjoner for CCS i 2015, og har allerede bevilget ca Euro 1 mrd. for formålet. I tillegg har Norge målsatt bevilgninger de neste 5 år gjennom EØS-samarbeidet på ca Euro 140 mill øremerket CCS. Det langsiktige markedsvolumet utgjøres primært av de enkeltkraftverk som hver slipper ut mer enn 1 million tonn CO2 per år, samlet ca 65% av globale utslipp fra kraftbransjen. Britiske myndigheter har igangsatt anskaffelsesprosjekter for utvikling av småog storskala fangstanlegg. Minimum 8 internasjonale leverandører, inklusive Aker Clean Carbon, posisjonerer seg for å ta den første storskala-kontrakten. Anlegg som typisk peker seg ut er Longannet, Skottland, og Miller, UK. Longannet kullkraftverk slipper alene ut 14,5 mill tonn CO2 per år, beregnet til ca en tredjedel av Skottlands stasjonære utslipp. Videre er prosjekter på gang i Danmark, Tyskland, Frankrike, Japan, USA, Australia og flere andre land. Leverandørene blir pga sterk konkurranse allerede nå presset til å gjøre Front-End Engineering & Design (FEED-studiene) gratis, dette ifølge Jan Roger Bjerkestrand, CEO i Aker Clean Carbon. Piloter og demonstrasjonsanlegg i det korte løp fordeler seg ifølge Sintef Energiforskning som følger i Europa: Side 12

14 Figur: Sintef 2008 Den gode leser vil se at prosjektporteføljen over i høyeste grad lever. For leverandørindustrien betyr dette at man sikter på bevegelige mål. Det øker langsiktig usikkerhet og reduserer derved tilsvarende appetitten på dette forretningssegmentet. Side 13

15 6 INTERNASJONALT FOU-SENTER FOR CO 2 PÅ MONGSTAD TEST CENTER MONGSTAD (TCM) Stortinget har vedtatt lokalisering av norske demonstrasjonsanlegg til Mongstad. Dette skal ivaretas av det nye selskapet Test Center Mongstad DA, TCM DA. Hvordan organiseres TCM? Status: Planleggingsfasen for TCM er nå ferdig, arbeider på tomten igangsatt. TCM DA selskapet som skal eie anlegget ble stiftet 15. juni 2009 med eierandeler som følger: Staten (ved Gassnova) 77,6%, StatoilHydro 20% og Shell 2,4%. Staten vil invitere flere partnere med underveis. Det er avsatt plass til 3 parallelle prosesslinjer; Aker Clean Carbon er tildelt kontrakt for aminanlegget, og Alstom er tildelt kontrakt for chilled ammonia -anlegget. Nødvendige avtaler er også inngått med Mongstad Raffineriet. Oppstart av test fasen i 4. kvartal Mandat TCMs mandat har så langt ikke vært helt klart. Noen sentrale spørsmål denne rapporten har pekt på er: Blir anlegget permanent? Kommer det på Statsbudsjettet faste bevilgninger? Hvem blir partnere andre enn Gassnova, StatoilHydro og Shell? Blir det åpnet opp for nye leverandører med en 3. teknologi? - Må man i så fall betale seg inn på anlegget? Dersom man skal teste og lære først når bygges fullskala? Dette er spørsmål vi ikke får svar på nå! TCM har i sitt mandat som oppgave å: Utvikle CO2 fangstteknologier med potensial for bred nasjonal og internasjonal anvendelse Redusere kostnader samt teknisk, miljørelatert og finansiell risiko tilknyttet storskala CO2-fangst. Teste, verifisere og demonstrere CO2-fangst teknologi eid og markedsført av leverandører Oppmuntre til utvikling av et marked for slik teknologi. Side 14

16 Organisering TCM DA vil ha en todelt struktur. StatoilHydro er utbyggingsoperatør og idriftsetter. TCM DA kjøper inn og eier anleggene. Følgende modell er vedtatt: Figur: Gassnova, juni 2009 Primær adresse for leverandørindustrien vil bli Teknologikomiteen. Denne er ikke konstituert enda, men vil bestå av kvalifiserte teknologer og ledere fra partnerselskapene. Teknologikomiteen skal utarbeide årlige utviklingsprogrammer, og på basis av disse kvalifisere og rangere prosjektforslag som blir presentert til komiteen. Ambisjoner og forbedringspotensiale TCM DA og partnerne har vedtatt fokusområder for demonstrasjonsanlegget for de første driftsår. Mest ressurser antas av ledelsen i TCM å bli benyttet for følgende formål: 1. Videreutvikling av aminer: a. Utstyr, komponenter, materialer b. Prosess- og driftsoptimering c. Kvalifisering av ulike typer av aminer (fortrinnsvis Monoethanolamine (MEA), Diethanolamine (DEA) og Methyldiethanolamine (MDEA) 2. Ammoniakk: a. Validere prosessbakgrunn b. Sikre dimensjoneringskriterier c. Bestemme ytelser d. Undersøke termodynamiske egenskaper og kjemiske reaksjoner 3. Miljøkonsekvenser atmosfære, grunn og akvatisk miljø flora og fauna Side 15

17 Lokale muligheter leveranser til testsenteret Testsenteret vil gjennomgående fokusere på arbeidsoppgaver beskrevet over. Ettersom Aker Clean Carbon og Alstom begge er i tunge utviklingsløp med veldefinerte mål og innsatsfaktorer er det begrenset hvilke industrielle innspill og aktører som kan adopteres i disse prosjektene nå. Industrielle aktører - byggeprosjektet: Aker Clean Carbon planlegger bygging av fire prosessmoduler på Aker Stord, Leirvik, skiping til Mongstad, deretter sammenstilling on site, Mongstad. Ingeniørdelen gjøres for en stor del ved selskapets avdelinger i UK. Figur; Gassnova, 2009 Alstom har inngått kontrakt med TCM for prosjektering, innkjøp, installasjon og byggeledelse (EPC) av et anlegg for uttesting av karbonatteknologien med Alstom Norway AS. Kontrakten har en verdi på ca 580 MNOK (65M ). Alstom har tidligere testet ut sin teknologi i småskala samt større skala i USA. Det har under perioden med dette prosjektet ikke vært klart fra Alstom i Norge akkurat hvordan prosjektet skal kjøres, ettersom selskapet har forhandlet avtalen løpende med StatoilHydro.. Side 16

18 Figur; Gassnova, 2009 Aibel arbeider med planlegging og design av hjelpesystemer ( utilities ) til prosesslinjene. Hovedsakelig skjer dette arbeidet (ingeniørdelen) på Billingstad (i Asker). Det er grunn til å tro at Aibels eget verft i Haugesund, samt deres enhet i Thailand, vil kunne levere deler av anlegget de er ansvarlige for, bl.a. illustrert som følger: Gassnova, 2009 Figur; Side 17

19 Oversikt over elementer og aktiviteter: Figur: Gassnova 2009 Renseanleggene skal kunne prosessere ulike typer eksosgass. Gasskrafteksosen leveres anleggene fra EVM. Cracker-anlegget i raffineriet vil levere eksosgass-komposisjoner nær opp til det som er karakteristisk for kullkraftverk. Som figuren viser kan også disse to eksosgasskildene kombineres for å teste på en bredt spekter av gasskomposisjoner og konsentrasjoner. TCM på Mongstad legges tett på både gasskraftverket og cracker-anlegg. Dette er en av de umiddelbare fordelene ved lokalisering til Mongstad betydelig tilgjengelig areal som kan prioriteres for denne type tilleggsaktiviteter. Figuren under viser plassering av TCM, samt gir en kort oversikt over battery limits for anlegget. Figur: StatoilHydro 2009 Hva skal leveres? Gassnova og nå TCM DA har inngått EPCI-kontrakter med henholdsvis Aibel, Alstom og Aker Clean Carbon for selve prosessanleggene. Grunnarbeid for TCM og tilknyttede anlegg er Side 18

20 gitt AF Gruppen og Vassbakk og Stol AS. Kontrakt for bygging av Administrasjonsbygg ble tildelt Larsen Atterås og Brosvik AS (LAB). Hvem som skal levere ulike aminer og ammoniakk for test i anleggene er ikke klarlagt. Selskapene selv har betydelige interesser i denne type produkter, og arbeider med egne produktrettigheter. Elektrisitet leveres anleggene fra EVM eller tilsvarende. Påkrevd personell for bygging og idriftsetting av anleggene omfatter basalfag som elektro / automasjon, prosess og kjemi, piping/ventiler/pumper, kjeler og vedlikehold. Disse basisdisiplinene er i stor grad dekket av andre anlegg på Mongstad. Strategi for å utvikle en næringsklynge Visjon Hordaland en ledende region for utvikling, drift og vedlikehold av CCS-anlegg. Hovedmål Regionen skal gjennom aktiv påvirkning av TCM DA og eiere, få etablert en varig, tung, industrielt betinget forskningsinstitusjon med hovedfokus på utvikling av produkter og tjenester rettet inn mot fangst, transport og lagring av CO 2 (CCS). Regionalt forankrede prosjekter må benyttes som katalysator for dette. Delmål - Sikre TCM permanent etablering på Mongstad - Sikre et tilknyttet FoU-senter med lokale aktiviteter - Åpne TCM for nye teknologier med relevans for regionale aktører - Initiere teknologi- og produktutviklingsprosjekter mellom TCM og regionale aktører - Videreutvikle samarbeid vertikalt og horisontalt regionalt - Etablere ledende internasjonale arenaer for CCS i regionen konferanser, fagseminarer - Samarbeid med HOG, BRB, CIPR, Success, StatoilHydro - Utvikle en felles kommunikasjonsstrategi mot TCM og andre Virkemidler Motivere regionale aktører i forhold til TCM og CCS gjennom workshop/s Side 19

21 Søke Innovasjon Norge om midler til å kjøre en forstudie i forhold til å dra i gang en regional CCS klynge, deretter forprosjekt og hovedprosjekt Initiere samarbeid med forsknings- og undervisningsmiljøene samt virkemiddelapparatet for - realisering og gjennomføring av teknologiprosjekter, samt - kompetansebygging for rekruttering Sentrale virkemidler er CMRs forskningssenter SUCCESS, Sintefs forskningssenter BigCO2 og UiBs integrerte forskningssenter CIPR Etablere internasjonale partnerskap Felles profilering og kommunikasjon av klyngen mot TCM og andre aktører Relevante aktører: Aktør Statoil Hydro Mongstad Aker Solutions AS Kanfa Aragon AS Aibel AS & Aibel Gas Technology AS Propure AS Frank Mohn AS Framo Engineering AS Bergen Engineering AS Siemens Energy Roxar AS Mongstad Test & Inspeksjon AS Mongstad Elektro AS Aak Dedico AS KTN AS Reinertsen AS Kompetanse/produkt Multidisiplinær bygge- og driftskompetanse prosessanlegg Multidisiplinær engineering-, bygge- og driftskompetanse prosessanlegg. Egne produkter. Engineeringselskap gassprosess Multidisiplinær engineering-, bygge- og driftskompetanse prosessanlegg. Egne produkter. Engineeringselskap, gass- og væskeprosess Leverandør av pumper bl.a. pumping av CO2. Leverandør av kompressorer, flerfase instrumentering, etc. Engineeringselskap, gass- og væskeprosess Multidisiplinær engineering-, bygge- og driftskompetanse prosessanlegg. Egne produkter. Instrumentering av olje- og gassbrønner, prosessog røranlegg og liknende Selskap som driver tilstandskontroll, inspiserer og analyserer strukturer Elektroselskap; planlegging, bygging, vedlikehold Selskap som driver tilstandskontroll, inspiserer og analyserer strukturer Selskap som driver tilstandskontroll, inspiserer og analyserer strukturer Engineeringselskap, gass- og væskeprosess Side 20

22 Aker Inspection & Consulting AS Det norske Veritas AS Scandpower AS KCA Deutag AS Odfjell Drilling/Odfjell Well Services Beerenberg AS Nomaco AS Radøygruppen AS Kaefer AS STS AS Havforskningsinstituttet Storm Weather Centre Norsk Meteorologisk Institutt Universitetet i Bergen, MatNat fakultetet Unifob AS, avd for Miljøforskning Unifob AS, Centre for Integrated Petroleum Research, CIPR Chr. Michelsen Research AS GexCon AS Prototech AS (m/ IFE) Sintef Universitetet i Stavanger og IRIS Selskap som driver tilstandskontroll, inspiserer og analyserer strukturer Risikohåndtering fra inspeksjon til analyse, sertifisering og klassing Risikohåndtering fra inspeksjon til analyse, sertifisering og klassing On- og offshore engineering- og boreselskap On- og offshore engineering- og boreselskap, rederi Løsninger for vedlikehold av bl.a. prosessanlegg Overflatebehandling Produksjon av mindre moduler, vedlikehold og modifikasjoner. Løsninger for vedlikehold av bl.a. prosessanlegg Løsninger for vedlikehold av bl.a. prosessanlegg Brede analyser av kjemi og liv i havet. Meteorologisk fagmiljø Meteorologisk fagmiljø Bredt sammensatt fagmiljø innen instrumentering, kjemi, prosess og andre relaterte fag. Miljøanalyser i luft, jord og vann Blant verdens ledende miljøer innen reservoarmodellering, inklusive CO2-deponering Bredt sammensatt forskermiljø koordinerer Forskningssenter for Miljøvennlig Energi, CO2, SUCCESS Gasslekkasjer, simulering av strømning, risiko- og tiltaksanalyser Engineering og bygging av brenselcellebaserte energisystemer, blant annet Zero Emission Gas Plant (ZEG) Bredt sammensatt forskermiljø blant verdens ledende innen CO2-forskning. Koordinerer Forskningssenter for Miljøvennlig Energi, BigCO2 Bredt sammensatt forskermiljø arbeider aktivt med CCS, bl.a. på Risavika Gassenter Side 21

23 Prosjektplan - elementer i utviklingen av en CO2- basert næringsklynge med tilknytning til TCM. Aksjon Tidsfrist Ansvarlig Workshop CO2-interessenter definere felles plattform Okt 2009 HOG Energi Identifisere alle prosjekter mellom regionale aktører og Mongstad med relevans Møte med TCM DA gjennomgang prosjekter og fremtidige behov/gap starte bygging av kredibilitet Søke Innovasjon Norge om midler for Bedriftsnettverk, forstudie og forprosjekt Okt 2009 Okt 2009 Okt 2009, des 2009 HOG Energi og klyngekoordinator HOG Energi og klyngekoordinator HOG Energi Formalisere en klynge Des 2009 HOG Energi Levere konseptutredning av skalert ZEG tilpasset TCM Des 2009 HOG Energi og CMR Levere konseptutredning av fjordobservatorium tilpasset TCM Presentere klynge, ZEG og observatorium for TCM DAs Teknologikomite Søke Teknologikomiteen om forprosjektmidler til minimum 4 definerte prosjekter Des 2009 Des 2009 Feb 2010 HOG Energi og Unifob HOG Energi HOG Energi og prosjekteiere Side 22

24 7 MONGSTAD HUB ET INTERNASJONALT KNUTEPUNKT FOR CO2-LAGRING PÅ SOKKELEN Hva er en hub? Et knutepunkt for CO2-strømmer på vei til langsiktig deponi i havbunns-formasjoner kan anta ulike former. Den enkleste formen kan være en pir med kompressorstasjon på kaien som pumper gassen rett fra shuttle-tanker til rørledning. Har rørledningen god kapasitet kan denne utgjøre mellomlager på vei til deponi. Mer avansert form for knutepunkt, for betydelig større varestrømmer, kan bestå av et antall pirer for lasting/lossing, mellomlagre med gassbehandlings- og trykkbalanserings-utstyr, kontrollsystemer og liknende. Hub ens plass i verdikjeden er ringet inn under. Figur: Chr. Michelsen Research, 2009 Lokale muligheter - definere næringsliv i forhold til en hubsatsing Næringslivet i Hordaland har meget godt kvalifiserte aktører for å drive CO2-transport, mellomlagring og deponering. Blant selskapene finner vi aktører som allerede driver denne type operasjoner, enten i form av CO2-pilotprosjekter i Australia (AGR-gruppen) eller i form av transport av gass og kjemikalier (en rekke rederier). I tillegg har rederier som Odfjell også bred og lang erfaring i drift av tankterminaler (Odfjell SE m.fl.) Selskaper med gode forutsetninger for å bidra til realisering av en hub-løsning er blant andre: Side 23

25 Aktør StatoilHydro AGR Gassco Det norske Veritas Scandpower BKK Odfjell Drilling SPT Group AS Roxar ClampOn Mongstadbase Frank Mohn AS Norwegian Piping AS Rederiet Odfjell SE Rederiet Utkilen AS Aker Solutions ASA Reinertsen AS Aibel AS Mongstad Test & Inspeksjon Kanfa Aragon AS Propure AS JO Tankers AS Kompetanse/produkt Multidisiplinær bygge- og driftskompetanse prosessanlegg On- og offshore engineering-, service- og boreselskap, rederi Eier, utvikler og til dels drifter av infrastruktur i Norge for gassbehandling og gasstransport Leverer risikohåndtering fra inspeksjon til analyse, sertifisering og klassing Leverer risikohåndtering fra inspeksjon til analyse og sertifisering Regional produsent og distributør av energi. On- og offshore engineering-, service- og boreselskap Engineering av rørbaserte distribusjonssytemer. Leveranse av brønnmodelleringstjenester. Instrumentering av væskestrømmer, struktur og hjelpesystemer Korrosjonsovervåking Logistikk- og vedlikeholdsløsninger Leveranse av pumpesystemer onshore og offshore Rørsystemer for prosessanlegg Kjemikalietank-rederi Kjemikalietank-rederi Multidisiplinær engineering-, bygge- og driftskompetanse prosessanlegg. Egne produkter. Multidisiplinært engineeringselskap, gass- og væskeprosess Multidisiplinær engineering-, bygge- og driftskompetanse prosessanlegg. Egne produkter. Tilstandskontroll inspeksjon og analyse Engineeringselskap, gass- og væskeprosess Engineeringselskap, gass- og væskeprosess Kjemikalietank-rederi Side 24

Plan for utvikling av en næringsklynge knyttet til Teknology Center Mongstad DA og utprøving av CO2 renseteknologi

Plan for utvikling av en næringsklynge knyttet til Teknology Center Mongstad DA og utprøving av CO2 renseteknologi VIDEREFØRING AV MONGSTADPROSJEKTET 24.11.09 Plan for utvikling av en næringsklynge knyttet til Teknology Center Mongstad DA og utprøving av CO2 renseteknologi 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Bygging av kraftvarmeverket

Detaljer

På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering

På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering Gassnova SF er statens foretak for CO 2 -håndtering. Gassnova stimulerer til forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi ved å yte finansiell

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

Fremtidens energiteknologi

Fremtidens energiteknologi Fremtidens energiteknologi Prototech: et firma i CMR-konsernet CMR-konsernet består av CMR (Industriell R&D), Gexcon AS (Prosess & sikkerhet) og Prototech AS CMR-konsernet har levert innovative tekniske

Detaljer

ZEG Power - gasskraftverk med integrert CO 2 -fangst

ZEG Power - gasskraftverk med integrert CO 2 -fangst ZEG Power - gasskraftverk med integrert CO 2 -fangst Unik teknologi for høyeffektiv og miljøvennlig energiproduksjon Bjørg Andresen Daglig leder, ZEG Power as ZEG-teknologien (ZEG ) Samtidig produksjon

Detaljer

CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU

CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU Bellona CCS Forum, Oslo 15. november 2011 CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU Aage Stangeland, Norges Forskningsråd E- post: ast@rcn.no 1 CLIMIT akselerere kommersialisering av CO 2 - håndtering

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

CO 2 håndtering Offentlig satsing, forskning, utvikling og demonstrasjon

CO 2 håndtering Offentlig satsing, forskning, utvikling og demonstrasjon CO 2 håndtering Offentlig satsing, forskning, utvikling og demonstrasjon Industrikonferansen 2008 Vrådal 5.-6.11.09 Anne Margrete Blaker Dir. Kommunikasjon &samfunnskontakt Kilde: IPPC AR4 Fig.2-3 Statens

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart SINTEF Seminar CCS 13 mars 2014 Nils A. Røkke klimadirektør SINTEF CCS et columbi egg i klimasammenheng CCS er billig CCS er gjørbart CCS

Detaljer

TEKNOLOGI PÅ TESTBENKEN

TEKNOLOGI PÅ TESTBENKEN TEKNOLOGI PÅ TESTBENKEN Gasskonferansen i Bergen, 26 april 2007 Gro Cederløf, Risavika Gas Centre Disposisjon Utgangspunkt / Etablering / Visjon Hva kan vi tilby? Etablering av Faglig Samarbeid Prosjekter

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

CO2-prosjekt Longyearbyen Relevans for CLIMIT-programmet. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør

CO2-prosjekt Longyearbyen Relevans for CLIMIT-programmet. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør CO2-prosjekt Longyearbyen Relevans for CLIMIT-programmet Fridtjof Unander Divisjonsdirektør Longyearbyen CO 2 Lab Resultater i tråd med CLIMITs målsetninger Feltpilot i parallell med forskningsprosjekter

Detaljer

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME) Kristin Guldbrandsen Frøysa Daglig leder NORCOWE Bergen Næringsråd 8. mars 2010 Slide 1 / 17-Mar-10 Miljøvennlig

Detaljer

CO 2 rensing, status, teknikk og politikk

CO 2 rensing, status, teknikk og politikk CO 2 rensing, status, teknikk og politikk TCM In Salah Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF Seniorteknologene 15 mars 2011 -Oslo Statoil Struktur Hvorfor CCS Hva er CCS Hva skjer globalt lt innenfor nf

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

AVTALE FOR PARTNERGRUPPEN I NORWEGIAN CENTRE OF EXPERTISE SUBSEA

AVTALE FOR PARTNERGRUPPEN I NORWEGIAN CENTRE OF EXPERTISE SUBSEA AVTALE FOR PARTNERGRUPPEN I NORWEGIAN CENTRE OF EXPERTISE SUBSEA ****** 1. AVTALE OM SAMARBEID TIL FORENINGEN NORWEGIAN CENTRE OF EXPERTISE SUBSEA SITT VIRKE 2. AVTALE OM KJØP AV TJENESTER FRA NCE SUBSEA

Detaljer

CO2 fangst i industrien Norcems fangstprosjekt i Brevik

CO2 fangst i industrien Norcems fangstprosjekt i Brevik CO2 fangst i industrien Norcems fangstprosjekt i Brevik Per Brevik Director alternative fuels 7. august 2013 HeidelbergCement / Hovedtall 52 500 ansatte Kjernevirksomhet: Tilslag Sement Tilhørende aktiviteter

Detaljer

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no IEA EU Norge Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen Mål: Utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene gjennom samarbeid, kompetansebygging, innovasjon,

Detaljer

CO2-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik

CO2-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik CO2-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik Per Brevik Direktør alternativt brensel, HeidelbergCement Northern Europe Bodø, 18. september 2014 Norcem en del av HeidelbergCement Nr 3 innen Sement Nr 1

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO 2 to Bio integrering av verdikjeder Hva? CO 2 Fanget CO 2 O 2 Raffineri TCM CO 2 Restvarme Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer

Teknologisk forskning for regional utvikling i Hordaland

Teknologisk forskning for regional utvikling i Hordaland Teknologisk forskning for regional utvikling 1 Teknologisk forskning for regional utvikling i Hordaland Innspill til samråd om regionalt forskningsfond, 3. juni 2009 Dr. Christopher Giertsen Direktør Christian

Detaljer

Uten industri ingen fremtid

Uten industri ingen fremtid Uten industri ingen fremtid Offshore Strategikonferansen 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Krise i verden- hva med Norge? GIEK Eksportfinans Innovasjon Norge ENOVA Avskrivningsats Skatteutsettelse

Detaljer

Innst. S. nr. 206. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. St.prp. nr. 38 (2008 2009)

Innst. S. nr. 206. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. St.prp. nr. 38 (2008 2009) Innst. S. nr. 206 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi og miljøkomiteen St.prp. nr. 38 (2008 2009) Innstilling fra energi og miljøkomiteen om investering i teknologisenter for håndtering på

Detaljer

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Norsk Industri Olje & Gass Status, strategi og aktiviteter Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015 Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Tall og fakta Norsk Industri 2 500 medlemsbedrifter Over

Detaljer

Rammevilkår for en ny næring

Rammevilkår for en ny næring Rammevilkår for en ny næring Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Offshore Vind Lyse Produksjon AS Styremedlem ARENA NOW Vindseminar Bergen 8.mars 2010 Innhold Lyse Produksjons satsning på offshore

Detaljer

Hvordan møte dagens utfordringer Innspill og debatt

Hvordan møte dagens utfordringer Innspill og debatt Hvordan møte dagens utfordringer Innspill og debatt Fagsjef Hans Petter Rebo, Norsk Industri Olje & Gass Leverandørseminar på Stjørdal 22. januar 2015 Norsk leverandørindustri - konkurranse i et globalt

Detaljer

14. Desember 2005. Direktør Bjørn-Erik Haugan

14. Desember 2005. Direktør Bjørn-Erik Haugan 14. Desember 2005 Direktør Bjørn-Erik Haugan Gassnova: senter for gasskraft med CO2 håndtering Underlagt Olje/ og Energidepartmentet Stiftet 1.1-2005 Gassteknologifond: 2 mrd, Stortinget 2004 CLIMIT: Samarbeid

Detaljer

Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss

Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss Kvinnenettverksamling 8. og 9. november, Raufoss Tone Røkenes, tone.rokenes@ncesubsea.no 1 The Future of Solutions Norwegian Centres of Expertise Spissatsing med begrenset antall sentre for å forsterke

Detaljer

Skagerrak CO 2 prosjekt

Skagerrak CO 2 prosjekt Skagerrak CO 2 prosjekt Gass- og energiteknologi, Langesund, 10. juni 2009 Hans Aksel Haugen og Dag Bjørnsen Tel-Tek CO 2 region Skagerrak Grenland Lysekil Stenungsund Ålborg Göteborg Värö bruk CO 2 -kildene

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Dagens tekst Kort om Forskningsrådet Fornybar energi i Forskningsrådet

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna Presentasjon av: Helgeland Gass AS 8700 Nesna Daglig leder: Jan I. Gabor Telefon: 90 74 60 46 Epost: jan.gabor@helgelandgass.no Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune 1 Helgeland Gass AS jobber for

Detaljer

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Adm. direktør Sverre Aam SINTEF Energiforskning Kostnader for ny kraft - grunnlast Sammenstilling med spotpriser

Detaljer

Karbonfangst. Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/9 2014 Espen Olsen, 1.aman, energifysikk

Karbonfangst. Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/9 2014 Espen Olsen, 1.aman, energifysikk Karbonfangst Den teknologiske utviklingen Polyteknisk forening 17/9 2014 Espen Olsen, 1.aman, energifysikk Karbonfangst den teknologiske utviklingen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Struktur

Detaljer

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen NGU 4.februar 2009 Verdens energiforbruk Gass 20,9% Kjernekraft

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

St.prp. nr. 38 (2008 2009)

St.prp. nr. 38 (2008 2009) St.prp. nr. 38 (2008 2009) Investering i teknologisenter for CO 2 -håndtering på Mongstad Tilråding fra Olje- og energidepartementet av 30. januar 2009, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg

Detaljer

F O R U T V I K L I N G AV LEVERANDØRINDUSTRIEN

F O R U T V I K L I N G AV LEVERANDØRINDUSTRIEN F O R U T V I K L I N G AV LEVERANDØRINDUSTRIEN NORSK/SVENSK ELSERTIFIKAT-MARKED 01.01.2012 31.12.2020 26,4 26,4 TWh skal på nett innen TWh utgangen av 2020 13-14 drøyt halvparten av dette forventes å

Detaljer

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

TEMA-dag Hydrogen. Hydrogens rolle i framtidens energisystem for utslippsfri transport STFK, Statens Hus Trondheim 9. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" TEMA-dag "Hydrogen for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.februar 2016 Steffen Møller-Holst Markedsdirektør Norsk hydrogenforum Styreleder

Detaljer

Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010. Jacob J. Steinmo Teknisk direktør

Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010. Jacob J. Steinmo Teknisk direktør Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010 Jacob J. Steinmo Teknisk direktør Dette er Finnfjord AS Produserer 100.000 tonn ferrosilisium Produserer 20.000 tonn microsilica 120 ansatte

Detaljer

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett

Detaljer

Shell satser i Norge. Prosjekter. Organisasjon. Kontrakter. Prosjektdirektør Bernt Granås

Shell satser i Norge. Prosjekter. Organisasjon. Kontrakter. Prosjektdirektør Bernt Granås Shell satser i Norge Prosjekter Organisasjon Kontrakter Prosjektdirektør Bernt Granås 1 Shell i Norge Gro Gro Ormen Lange Linnorm Draugen Nyhamna Gjøa Kvitebjørn Troll Ormen Lange Subsea Compression test

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

RENERGI Programmet Veien Videre. 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd

RENERGI Programmet Veien Videre. 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd RENERGI Programmet Veien Videre 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd Programdriftshjulet Kommunikasjon og formidling fra programmet Evalueringer Forskningsrådets strategi Generelle

Detaljer

Refleksjoner om kunnskapsstrategi, regional rolle og utvikling

Refleksjoner om kunnskapsstrategi, regional rolle og utvikling Refleksjoner om kunnskapsstrategi, regional rolle og utvikling Seminardag TFoU 5 mars 2013 Sigmund Kvernes Direktør regional utvikling SINTEF og styremedlem TFoU Et kunnskapsbasert Norge regional fokus

Detaljer

Offshore Strategikonferansen 2010

Offshore Strategikonferansen 2010 Offshore Strategikonferansen 2010 En sokkel i omstilling fra få store til mange små prosjekter. Hvordan møter Bjørge utfordringen på gjennomføring, pris og kvalitet? Bjørge ASA Omsetning 2008: 1.7 mrd

Detaljer

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi Norge FoU årsmøte 17.juni 2010. Gardermoen Lene Mostue direktør Energi21 Innhold Innovasjon hva er det? Energi21 fokus på innovasjon Energi21

Detaljer

Anvendt Prosessteknologi

Anvendt Prosessteknologi Anvendt Prosessteknologi Partnere Samarbeidsavtale Tel-Tek HiT Norner 2 Mål Samarbeide på områder der Innovasjonsbedriftene og akademia kan danne en sterk R&D front nasjonalt/internasjonalt Levere tjenester

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon strategisamling og årsmøte i Mosjøen 06.02.14 Bjørn Audun Risøy, prosjektleder

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon strategisamling og årsmøte i Mosjøen 06.02.14 Bjørn Audun Risøy, prosjektleder OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon strategisamling og årsmøte i Mosjøen 06.02.14 Bjørn Audun Risøy, prosjektleder Visjon: Fordoble petroleumsrelatert omsetning på Helgeland i løpet av 3 år Mål:

Detaljer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME

Detaljer

Oversikt over CLIMIT prosjekter

Oversikt over CLIMIT prosjekter Oversikt over CLIMIT prosjekter Klaus Schöffel Soria Moria, 11.oktober 2010 1 Organisering Mandat Finansiering CLIMIT Programstyre Kjell Bendiksen + 9 styremedlemmer Strategi Vedtak i tilskuddsaker Sekretariat

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

INNOVASJON I LOKALE RESSURSER

INNOVASJON I LOKALE RESSURSER INNOVASJON I LOKALE RESSURSER HAUGESUND 10. AUGUST 2005 Innovasjon i lokale ressurser I 1891 tok Hammerfest i bruk det første vanndrevne elektrisitetsverket i Norge. Av hensyn til høye kostnader på brensel

Detaljer

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning Forskningssentre for miljøvennlig energi Bakgrunn og innretting Forskningsrådets

Detaljer

Kunnskapsbyen Lillestrømnæringsliv, forskningsinstitutter og offentlige virksomheter skaper innovasjon og lokalsamfunnsattraktivitet

Kunnskapsbyen Lillestrømnæringsliv, forskningsinstitutter og offentlige virksomheter skaper innovasjon og lokalsamfunnsattraktivitet Kunnskapsbyen Lillestrømnæringsli, forskningsinstitutter og offentlige irksomheter skaper innoasjon og lokalsamfunnsattraktiitet Kunnskapsbyen Lillestrøm Kunnskapsbyen Lillestrøm Medlemsorganisasjon (non-profit)

Detaljer

CLIMIT prosjekter innen aminer og miljø

CLIMIT prosjekter innen aminer og miljø CLIMIT prosjekter innen aminer og miljø Erik Gjernes Gassnova SF Kursdagene 2011: CO2-håndtering - en framtidig næring? CLIMIT akselerere kommersialisering av CO 2 -håndtering gjennom økonomisk stimulering

Detaljer

Innst. 145 S. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:26 S (2009 2010)

Innst. 145 S. (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:26 S (2009 2010) Innst. 145 S (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra energi og miljøkomiteen Dokument 8:26 S (2009 2010) Innstilling fra energi og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Line

Detaljer

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Asbjørn Torvanger, CICERO Senter for klimaforsking Renergi-konferansen Energi og miljø: Ja takk, begge deler, Oslo 1. november 2005 Motivasjon for lagring av CO

Detaljer

Carbon Capture, Utilisation and Storage

Carbon Capture, Utilisation and Storage Carbon Capture, Utilisation and Storage Hvorfor, hva, hvor og når? Mette Vågnes Eriksen Head of Section, DNV GL Gas Consulting and services Norges Energidager, 20141016 1 SAFER, SMARTER, GREENER - CCUS

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Gasskraftverk. Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK

Gasskraftverk. Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK Gasskraftverk -utfordringer og muligheter Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK BKK - Vestlandets eget kraftselskap Tema Litt om BKK Gasskraftverk i Norge Betydelig omfang! Utfordringer

Detaljer

Næringslivet og FoU-miljøene i Bergen - Utfordringene og mulighetene

Næringslivet og FoU-miljøene i Bergen - Utfordringene og mulighetene Næringslivet og FoU-miljøene i Bergen - Utfordringene og mulighetene Helge Dyrnes Bergen Næringsråd 24609 Bergen Næringsråd www.bergen-chamber.no En pådriver for å gjøre Bergensregionen til Norges mest

Detaljer

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS Havromsteknologi Frode Iglebæk Impello Management AS 10. juni 2015 1 Havrommet består av: Havets overflate Havdypene Geologiske formasjoner på havbunnen 2 Havrommet Havene dekker 2/3 av jordoverflaten 80

Detaljer

Hvorfor går industrien inn i CO 2 -håndtering?

Hvorfor går industrien inn i CO 2 -håndtering? Hvorfor går industrien inn i CO 2 -håndtering? Kjell Skjeggerud Technical director, HeidelbergCement Northern Europe CLIMIT-dagene 2011, 6. oktober 2011 Disposisjon 1. Kort om HeidelbergCement / Norcem

Detaljer

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2015 INNHOLD 1 Innledning... 2 2 Mål for Norges forskningsråd... 2 2.1 Felles mål- og resultatstyringssystem... 2 2.2 Sektorpolitiske mål og føringer for Olje- og

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Innhold Kort om Petoro og vår strategi Partnerrollen og virksomhetsstyring i lisenser IOR status og muligheter IOR

Detaljer

Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse

Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse 1 Kampflybase på Ørland og FoU-miljøenes rolle i en nasjonal og internasjonal konkurranse Johan Einar Hustad, prorektor for nyskaping og eksterne relasjoner, NTNU I samarbeid med SINTEF/HiST Stjørdal 07.12.12

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet Vestlandsrådet har lenge hatt fokus på EUs maritime strategi. Ad-hocgruppe etablert desember 2008. Oppdrag

Detaljer

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss

«Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss «Et Forskningsråd for næringslivet?» Viken Nettverksmøte, Moss Spesialrådgiver Petroleum, Forskningsrådet Anders J. Steensen Nye ideer og teknologi hva kan Forskningsrådet bidra med? Om Forskningsrådet

Detaljer

Forandring fornyelse - forbedring

Forandring fornyelse - forbedring Forandring fornyelse - forbedring 21. Offshore Strategikonferansen Stavanger, tirsdag 10. februar 2015 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industris Konjunkturrapport 2015 Spørsmål sendt

Detaljer

Karbonfangst i sementindustrien et realistisk bidrag på veien mot lavutslippssamfunnet?

Karbonfangst i sementindustrien et realistisk bidrag på veien mot lavutslippssamfunnet? Karbonfangst i sementindustrien et realistisk bidrag på veien mot lavutslippssamfunnet? Per Brevik Direktør Bærekraft og Alternative brensler HeidelbergCement Northern Europe HeidelbergCement Group 45.500

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Biogasshybrid busser i Bergen

Biogasshybrid busser i Bergen Biogasshybrid busser i Bergen Demonstrasjonsprosjekter - miljøtiltak i praksis Nelson Rojas Prosjektleder Norsk Gassforum Oslo, 7. November 2013 HOG Energi HOG Energi fremmer viktige strategiske energisaker

Detaljer

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser?

Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Er regjeringens energipolitikk så solid og handlingsrettet at vi unngår nye kraftkriser? Statssekretær Anita Utseth Fagdag FSNs årsmøte Flåm 24. mai Hva snakker vi om? krise (gr. krisis, avgjørelse, dom,

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Norsk Eksportindustri - har vi en fremtid?

Norsk Eksportindustri - har vi en fremtid? part of Aker Norsk Eksportindustri - har vi en fremtid? Verdal Formannsskap 3. september 2009 Nina Udnes Tronstad Adm. dir. Aker Solutions, Verdal 2008 Aker Solutions Agenda Utfordringer norsk verftsindustri

Detaljer

Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd

Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd FHF Teknologikonferanse 2011 Gass som energibærer i fiskeflåten Arthur Almestad, Forskningsrådet, regionansvarlig, Møre og Romsdal Noen

Detaljer

TiltakENE 2012-2013. ererer. muligheter

TiltakENE 2012-2013. ererer. muligheter TiltakENE 2012-2013 ererer muligheter Strategisk næringsplan for Bergensregionen 2010-2014 Strategisk næringsplan for Bergensregionen vektlegger samspill mellom næringsliv, det offentlige og forskningsog

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass?

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2 (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Ny infrastruktur og global utvikling Et gass rør fra Barentshavet

Detaljer

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring

Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Blå leverandørindustri Virkemidler for koordinert FoU innen marin, maritim og offshore næring Husøy 22. august 2014 Christina Abildgaard, Dr. scient, avdelingsdirektør Glipper det for forsknings- og virkemiddelaktørene

Detaljer

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea. Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.no 1 NCE Subsea er et industridrevet initiativ for styrking og internasjonalisering

Detaljer

Tilskudd til fremtidens løsninger

Tilskudd til fremtidens løsninger Tilskudd til fremtidens løsninger VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Gode innovasjonsprosjekt i næringslivet Vi går i dialog og utfordrer bedriftene Våger du å tenke innovativt? Har du internasjonale

Detaljer

«Stavanger Light» OFFSHORE NORDLAND

«Stavanger Light» OFFSHORE NORDLAND «Stavanger Light» OFFSHORE NORDLAND Sandnessjøen 10.06.2013 Hvorfor Stavanger Light? Visjoner foran ONS 1998 var «Stavanger Light». Historikk. Var den visjonen feil? Hvordan kom vi dit? Ringvirkninger.

Detaljer

EUs demonstrasjonsprogram for CO 2 -håndtering Teknakonferansen

EUs demonstrasjonsprogram for CO 2 -håndtering Teknakonferansen EUs demonstrasjonsprogram for CO 2 -håndtering Teknakonferansen NTNU, 6. januar 2011 Paal Frisvold Styreleder Bellona Europa aisbl EUs strategi for avkarbonisering frem mot 2050 Klima- og energipakken:

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Grønn vekst. Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no

Grønn vekst. Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no Grønn vekst Konferanse om energiøkonomisering Longyearbyen 03.12. www.innovasjonnorge.no Om oss Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes virkemiddel for lønnsom næringsutvikling over hele landet

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer