Center for Cyber and Information Security. a shared commitment to the nation s research and expertise development

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Center for Cyber and Information Security. a shared commitment to the nation s research and expertise development"

Transkript

1 Center for Cyber and Information Security a shared commitment to the nation s research and expertise development Åpningskonferansen 15. august

2 Velkommen! Vi leser daglig om ting som bør bekymre oss, men som vi knapt forstår. Om data som blir borte, om identitetstyverier, om spionasje mot norske virksomheter, om overvåkning og utfordringer for personvern og rettssikkerhet. Norge i dag er helt avhengig av at elektronisk informasjon og datasystemer er sikret mot feil og kriminelle handlinger. Datasystemer kontrollerer alt fra lyskryss og operasjonsutstyret på sykehusene til telefonsambandet og elektrisitetsdistribusjonen. Og på datassystemer ligger kunnskap som ingen ønsker skal komme på avveie, fra forretningsehemmeligheter og informasjon om dine bankontoer til forsvarshemmeligheter og dine kjøpevaner. Dette dreier seg om deg, det dreier seg om hvilket samfunn den neste generasjonen skal leve i, det dreier seg om din bedrifts evne til å være konkurransedyktig, og det dreier seg om våre myndigheters evne til å beskytte oss og vår velferd. Da er det også svært viktig at vi som nasjon bygger studieprogrammer og forskningskapasitet for å sørge for at vi har nasjonal kompetanse og kapasitet. En rekke organisasjoner i Norge går nå sammen i et partnerskap for å skape et forsknings- og utdanningssenter i verdensklasse i informasjonssikkerhet og cybersikkerhet. (Ta kontakt hvis du har lyst til å bli partner!). Senteret vil ha en kjernegruppe på 25 forskere, men vil totalt sett ha imellom medarbeidere når vi regner med bistillinger og midlertidige forskerstillinger som f.eks. Ph.D.-studenter og postdoktorander. I tillegg vil det være bachelor og masterstudenter knyttet til senteret. I dag, 15. august 2014, åpner senteret offisielt. Det er nok mye som fortsatt skal på plass i de neste månedene - ikke minst rekruttering av dyktige medarbeidere. Men det er riktig og viktig å velge en dag å markere. Og vi feirer med en åpningskonferanse som vi tror du vil finne svært interessant. Med hilsen fra Politidirektoratet, Eidsiva, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, Cyberforsvaret, Kripos, Politihøgskolen, Forsvarets ingeniørhøgskole, Høgskolen i Gjøvik, Telenor, Statkraft, Statnett, mnemonic, IBM, PwC, Oppland fylkeskommune, Høgskolen i Lillehammer, Forsvarets forskningsinstitutt FFI, Oslo politidistrikt, Politiets sikkerhetstjeneste, Nasjonalt ID-senter, Politiets IT-tjemeste, Økokrim, NC-Spectrum, NorSIS ccis.no 2

3 08:45 Registrering og kaffe 09:30 Sesjon 1 1. Morten Irgens, leder av interimstyret, CCIS. 2. Laila Bokhari, statssekretær, Statsministerens kontor. 3. Øystein Bø, statssekretær, Forsvarsdepartementet. 4. Odd-Reidar Humlegård, politidirektør., Politidirektoratet. 5. Odd Egil Pedersen, generalmajor, sjef, Cyberforsvaret. 6. Kjetil Nilsen, direktør, Nasjonal sikkerhetsmyndighet NSM 10:50 Kaffepause 11:10 Sesjon 2 7. Arvid Hallén, direktør, Norges forskningsråd, Norge 8. Rainer Baumgart, direktør Secunet, 9. Joe Cannataci, professor, Universitetet i Gröningen,. 10. Håkon Skulstad, rektor, Politihøgskolen 11. Ann-Kristin Aas, rektor, Forsvarets Ingeniørhøgskole 12. Bente Ohnstad, rektor, Høgskolen i Lillehammer 13. Jørn Wroldsen, rektor, Høgskolen i Gjøvik 12:20 Lunsj 13:20 Sesjon Tønnes Ingebrigtsen, direktør mnemonic. 15. Troels Oerting Joergensen, visedirektør, Europol, leder av Det europeiske cyberkriminalitetssenteret (European Cybercrime Center, EC3). 16. Berit Svendsen, direktør, Telenor. 17. William F. Pelgrin, direktør, Center for Internet Security 14:50 Kaffepause 15:10 Sesjon Melissa Hathaway, direktør, Hathaway Global Strategies. 19. Bjørn Erik Thon, direktør, Datatilsynet. 20. Kimmo Ulkuniemi, visedirektør, Interpol Global Complex for Innovation,. 16:30 Sesjon 5 Mottakelse, A-bygget, Høgskolen i Gjøvik. Vert: Jørn Wroldsen 3

4 kerhetsspørsmål og bidro til utviklingen av USAs policy for å forbedre cybersikkerhet i kritisk infrastruktur. Laila Bokhari er statssekretær ved Statsministerens kontor statssekretær ved statsministerens kontor med et spesielt fokus på sikkerhets- og beredskapsspørsmål. Bokhari er statsviter og terrorforsker. Hun har studert statsvitenskap, internasjonal rett, internasjonal politikk i Storbritannia og i Nederland og arabisk og midtøsten-politikk i Jerusalem og på Vestbredden. Hun har arbeidet ved Forsvarets forskningsinstitutt, Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), FNs sikkerhetsråds al- Qaida-Taliban monitoreringsteam («1267-komitéen»), PRIO, NATO og OSSE, og vært ansatt som diplomat for Utenriksdepartementet ved den norske ambassaden i Islamabad. Bokhari har vært medlem av Regjerings sikkerhetspolitiske utvalg, 22. juli-kommisjonen, en rekke NATO-arbeidsgrupper og rådet til Pakistan Institute of Peace Studies. Øystein Bø er statssekretær i Forsvarsdepartementet. Bø er Cand. jur.fra Universitetet i Oslo, og tok deretter befalsskolen. Han har tidligere hatt roller som leder for internasjonal avdeling og fast sekretær for Stortingets utenriks-og forsvarskomité; ministerråd og nestleder for NATO-delegasjonen i Brussel; leder for utenriksministerens sekretariat; førstesekretær ved ambassaden i Sarajevo; avdelingsdirektør og leder for Seksjon for OSSE, Europarådet og FUSP; underdirektør ved Europapolitisk seksjon; Underdirektør ved Avdeling for politisk planlegging og evaluering; Nasjonal koordinator, Stabilitetspakten for Sørøst-Europa; Rådgiver, OSSE Koordineringsenheten; Førstesekretær, Norges permanente delegasjon til NATO. William Pelgrin er direktør for Center for Internet Security (CIS), som er en ikke-kommersiellt organisasjon med mål om å styrke offentlige og private virksomheters cybersikkerhetsberedskap og evne til respons. CIS har ansvar for levering av cybersikkerhetstjenester til offentlige myndigheter på statlig og lokalt nivå, og identifisere og utvikle cybersikkerhetseksperter for framtidens arbeidsstyrke. Pelgrin er i sin tredje periode som leder av National Council of ISACs, som arbeider for å fremme fysisk sikkerhet og cybersikkerhet av kritisk infrastruktur, og som har representanter fra nasjonal industri i ulike sektorer. Pelgrin deltok i cybersikkerhetskommisjonen til Senter for strategiske og internasjonale studier (CSIS) som fikk i oppdrag å orientere presidenten Obama om kritiske cybersik- Kjetil Nilsen har siden 2009 vært direktør for Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), som er Norges ekspertorgan for informasjons- og objektsikkerhet og det nasjonale operative fagmiljøet for IKT-sikkerhet. Nilsen har mer enn 25 års bakgrunn fra Politiet, blant annet fra lederstillinger i Asker og Bærum politidistrikt og Politidirektoratet, samt fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST), hvor han var operativ sjef. Han har også bakgrunn fra Forsvaret, og som advokat. Kjetil Nilsen har politiutdanning, er jurist fra UiO, har Master of Management fra BI, og NATO Defence College. Kjetil Nilsen er en av initiativtakerne til CCIS og medlem interimstyret. 4

5 Rainer Baumgart er direktør for Secunet Security Networks AG, et av Tysklands ledende firmaer innen leveranser av IT-sikkerhetsløsninger. Firmaet har fokus på kryptografi (SINA), e-government, biometri, forretningssikkerhet og automotivsikkerhet. Baumgart har et spesielt ansvar for den offentlige sektor med forretningsområdene toppsikkerhet og myndigheter, og forretningsutvikling og kommunikasjon. Baumgart har arbeidet mer enn 20 år med IT-sikkerhet. Odd Egil Pedersen er generalmajor, sjef for Cyberforsvaret, og har ansvar for drift, utvikling og forsvar av Forsvarets IKT- og ledelsessystemer. Generalmajoren har sin bakgrunn fra Hærens samband, og tilbrakte sin tidlige karriere i stillinger i Hæren og Forsvarsstaben på alle nivåer. Før han tok over som sjef for Cyberforsvaret tjenestegjorde generalmajoren i etterretningsstillinger i Etterretningstjenesten og i NATO. Generalmajor Pedersen utdannelse ved Krigsskolen, Forsvarets stabsskole, School of Advanced Warfighting ved US Marine Corps Command and Staff College og NATO Defence College. Generalmajoren er en sterk støttespiller for CCIS og medlem iinterimstyret. Odd Reidar Humlegård er advokat, embetsmann og politidirektør, som gjør ham til direktør for Politidirektoratet og den øverste sjef for Norge politistyrker, bortsett Politiets sikkerhetstjenestene. Han ble utnevnt til stillingen og gitt ansvaret for å reformere politiet etter terrorangrepet 22. juli i 2011, og er kjent for sin evne til å skjære gjennom byråkratiet og få ting gjort. Humlegård har sin bakgrunn både fra norske militære og norsk politi. Han har tidligere vært leder av Kripos, og leder av Utrykningspolitiet. Han er en av CCIS sentrale initiativtakerne. Berit Svendsen er administrerende direktør for Telenor Norge og konserndirektør i Telenor. Svendsen begynte som forsker i Telenor i Fra 2000 til 2005 var hun teknologidirektør og satt i Telenors konsernledelse. Hun var samtidig arbeidende styreleder i Telenors forsknings- og utviklingsavdeling. I 2005 ble hun leder for Telenors fastnettsvirksomhet i Norge. Fra 2002 var hun medlem av EU-kommisjonens rådgivende gruppe for IKT-spørsmål. I 2008 kom hun til Conax som administrerende direktør. Berit Svendsen har hatt en rekke styreverv. For tiden sitter hun i styret for DNB og EMGS. Berit Svendsen har en master i elektroteknikk fra NTNU (1988) og en master i teknologi-ledelse fra NTNU og Massachusetts Institute of Technology, USA (1995). 5 Bjørn Erik Thon er direktør for Datatilsynet, en stilling han har hatt siden Datatilsynet er et uavhengig forvaltningsorgan hvis oppgave er å overvåke overholdelse av personopplysningsloven og dermed verne enkeltpersoner mot krenkelse av personvernet gjennom bruk av personopplysninger. Datatilsynet er både tilsyn og ombud, og Thon kalles derfor også Norges personvernombud. Kongen og departementet kan ikke instruere eller omgjøre Datatilsynets utøving

6 av myndighet i enkelttilfelle etter loven. Før han kom til Datatilsynet, var Bjørn er Thon Forbrukerombud i ti år. Tønnes Ingebrigtsen er grunnlegger og leder av det norske informasjonssikkerhetsselskapet mnemonic. Firmaet leverer produkter og tjenester innen IT- og informasjonssikkerhet til de største virksomhetene innen offentlig og privat sektor, inkludert IT-risikostyring, risikovurderinger og revisjon, testing og sikring av applikasjoner og databaser med hensyn til informasjonssikkerhet. Knowledge Sciences) på Universitetet i Malta. Cannataci had også en professorbistilling ved Sikkerhetsforskningsinstituttet på Edith Cowan University Australia. Videre så er Cannataci koordinator for de EU-støttede forskningsprosjektene SMART, RESPECT og MAPPING, som fokuserer på ulike typer overvåkning, personvern og internettpolitikk. Han har mottatt utmerkelsen Officier dans l ordre des palmes academiques av den Franske stat, delvis for hans arbeid innen teknologi- og personvernlovgivning. Han har vært rådgiver for Europarådet innen datasikkerhetsregulering og datakriminalitet, og EUs Generaldirektorat innen menneskerettigheter og rettsikkerhet for poiltibruk av personlige data. Morten Irgens er leder av interimsstyret for CCIS, styreleder i NorSIS, prorektor for forskning ved Høgskolen i Gjøvik, styremedlem i Actenum Inc. og dekan ved Avdeling for informatikk og medieteknikk ved Høgskolen i Gjøvik, med ansvar for Media Technology Laboratory og Norwegian Information Security Laboratory. Dr. Irgens har erfaring fra instituttsektoren, næringslivet og akademia, har lang styreerfaring, og identifisert, utviklet og ledet multinasjonale forskningsinitiativ. Han har en doktorgrad i informatikk fra Simon Fraser University og en Cand. Scient. i informatikk fra Universitetet i Oslo. Joeseph A. Cannataci var med på å etablere, og er nå med på å lede, forskningsgruppen innen sikkerhet, teknologi og digital personvern (the Security, Technology & e-privacy Research Group, STeP) ved juridisk fakultet på Universitetet i Gröningen. Han leder Avdeling for informasjonspolitikk og -styring (Department of Information Policy & Governance) ved Fakultet for media- og kunnskapsvitenskap (Faculty of Media & Kimmo Ulkuniemi, er assisterende direktør ved det splitternye Interpol Global Complex for Innovation i Singapore. Dette datakrimsenteret åpner i september, og vil snart analysere datakrimsaker fra alle Interpols medlemsland - med andre ord fra alle hjørner av verden. Datakrimsenteret vil bli et nervesenter i Interpols innsats mot datakriminalitet, og det første slikt senter av sitt slag for Interpol. Melissa Hathaway er direktør for Hathaway Global Strategies LLC og seniorrådgiver ved Harvard Kennedy School Belfer Center. Hun tjente i to presidentadministrasjoner hvor hun ledet arbeidet med Cyberspace Policy Review for president Obama og ledet he Comprehensive National Cybersecurity Initiative for president George W. Bush. Ved avslutningen av sitt arbeid for regjeringene mottok hun the National Intelligence Reform Medal og the National Intelligence Meritorious Unit Citation Medal som anerkjennelse av sine bidrag. MS Hathaway har tidligære ledet to forretningsenheter ved Booz Allen & Hamilton, Inc.,: Informasjonsoperasjoner og Langsiktig strategi og politiske støtte. I dette arbeidet hjalp hun nøkkeloperasjoner i Forsvarsdepartementet og i sikkerhetstjenestene. Tidligere i karrieren jobbet hun hos Evidence Based Research, Inc. og the American Foreign Service 6

7 Association. Hathaway har en bachelorgrad fra The American University i Washington, DC Hun har fullført diplomstudier i internasjonal økonomi og teknologioverføringspolitikk, og er utdannet ved det amerikanske Forsvarets stabsskole, med spesielt med et vitnemål i informasjonsoperasjoner. datakriminalitet. EC3 ble offisielt åpnet 11. januar Formålet med senteret er å koordinere grenseoverskridende aktiviteter mot datakriminalitet og fungere som et senter for teknologisk kompetanse. Det har som oppgave å bistå medlemslandene i deres arbeid med å analysere og etterforske cyberkriminelle nettverk, og vil også utvikle verktøy og gi opplæring. Arvid Hallén er administrerende direktør for Norges Forskningsråd, en stilling han har holdt siden Tidligere har han tjenestegjort som instituttsjef ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og områdedirektør for kultur- og samfunnsforskning i forskningsrådet. Hallén er utdannet mag.art. i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Ann Kristin Aas er rektor ved Forsvarets Ingeniørhøgskole. Aas har stabsutdanning og en master i elektronikk og telekommunikasjon fra NTNU. Den militære løpebanen til Aas startet i 1991 da hun studerte ildledningsteknikk ved det som den gang het Hærens tekniske fagskole på Lillehammer. Hun har tidligere vært instruktør ved høgskolen og leder for virksomhetsstyring i FK KKIS. Håkon Skulstad er rektor ved Politihøgskolen. Han er utdannet polititjenestemann og jurist. Før han ble sjef ved Politihøgskolen var han politimester i Østfinnmark politidistrikt. Han har tidligere arbeidet som avdelingsdirektør i Justisdepartementets politiavdeling, i Politidirektoratet, som assisterende sjef i Kripos og som konstituert statsadvokat og førstestatsadvokat i Økokrim. Jørn Wroldsen er rektor ved Høgskolen i Gjøvik og professor i fysikk. Han har primært jobbet med teoretisk elementærpartikkelfysikk, blant annet ved CERN, Han har vært rektor ved Høgskolen i Gjøvik i over ti år, og har i denne perioden både doblet antall studenter, tydeliggjort dens profil, og bygget opp den forskningsmiljøer. Troels Oerting er assisterende direktør for Europol, leder det europeiske cyberkrimsenteret (European Cyber Crime Center, EC3), og leder Europols Counter Terrorist and Financial Intelligence Centre (CTFC). Han har tidligere vært operativ leder for Politiets Efterretningstjeneste (PET), sjefskriminalinspektør i Rigspolitiets Nationale Efterforskningsstøttecenter (NEC), tidligere etterforskningsleder i Rejseholdet og forfatter av spenningssromanen Operation Gemma. Det Europeiske cyberkrimsenteret EC3 er en EU-organisasjon knyttet til Europol i Haag for bekjempelse av 7 Bente Ohnstad er rektor ved Høgskolen i Lillehammer (HiL). Hun er også jurist, førsteamanuensis ved HiL, førsteamanuensis II ved Universitetet i Stavanger. Hun har tidligere vært dekan ved avdeling for helse- og sosialfag på HiL, utreder i Sosial- og helsedepartementet, og førstekonsulent, kontorsjef, underdirektør, avdelingsdirektør, og utreder i henholdsvis Sosialdepartementet, Helsedirektoratet, Sosial- og helsedepartementet.

8 8

9 VÅR ØKTE SÅRBARHET Den gobalt økende avhengighet av IKT vil i årene framover skape nye, store og i økende grad komplekse sikkerhetsutfordringer som krever høy utdannelse, effektivi kompetanseutvikling, forskningskapasitet og samarbeid på tvers av sektorer. Dette har blitt understreket i en rekke dokumenter og rapporter i det siste, inkludert Mørketallsundersøkelsen til Næringslivets Sikkerhetsråd, trussel-og sårbarhetsvurderingene til Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og Politiets Sikkerhetstjeneste, årsrapportene til NorSIS, og Forsvarets langtidsplan som fremhever at Cyber er et operasjonsog trusselområde på lik linje med luft, land og sjø. De siste par årene har vi sett en rekke eksempler på hvordan alt fra pacemakere og biler til elektrisitetsgeneratorer, transportsystemer og industrihemmeligheter kan bli utsatt for kriminell aktivitet og til og med ødelagt på avstand - gjerne fra andre siden av kloden. Vi har hatt tusenvis av hendelser som har brakt informasjonssikkerhet og cybersikkerhet inn i den offentlige debatt, inkludert sikkerhetsbrister i offentlige datasystemer som Altinn og DSS, manglende beskyttelse av personinformasjon, inkludert kredittkortinformasjon, og digital industrispionasje. Viruset som satte datamaskiner ute av spill for verdens største oljeselskap Saudi Aramco, cyberangrepet på Georgia i forkant av Russlands invasjon i landet, industrispionasjene mot Telenor, og Ulsteingruppen, USAs lagring av kommunikasjonsinformasjon om andre lands borgere, cyberangrepene på Nobelinstituttet, det internasjonale pengefondet IMF, Estland, og Irans atomanrikningsprogram, en sterk økning i ID-tyverier og angrep på norske banker, og Sveriges overvåkingslov som gir Försvarets radioanstalt (FRA) tilgang til innholdet i en stor del av nordmenns kommunikasjon. Det sies at det som kan gå galt vil gå galt. IKT har åpnet for en helt ny dimensjon for hvordan ting kan gå galt - om det er ulykker eller på grunn av ondsinnede handlinger. 9

10 EKSEMPLER FRA VERDEN RUNDT OSS Hvert år blir nordmenn utsatt for lommetyveri. Men samtidig blir nordmenn utsatt for ID-tyveri som gir økonomisk tap. På to år er dette like mange mennesker som det bor i Stavanger. I 2013 leverte Telenor en anmeldelse til KRIPOS etter at flere i firmaets ledelse var blitt utsatt for omfattende og organisert industrispionasje. Våren 2014 var Ulsteingruppen utsatt for liknende industrispionasje. I USA skjer det et internettangrep gjennomsnittlig hvert tredje minutt. Et virusangrep på verdens største oljeselskap, Saudi Aramco, satte i desember datamaskiner ut av spill navn og passord ble stjålet fra Yahoo i mai Etter at New York Times trykket en kritisk artikkel om den kinesiske statsministerens familie, ble avisen og journalistenes datamaskiner tappet over flere måneder. The Washington Post, Wall Street Journal og en rekke andre aviser og nyhetsmedier har opplevd liknende spionasje. Verktøy for tjenestenektangrep kan enkelt kjøpes på Internett. Nobelkomiteens websider ble angrepet etter fredsprisutdelingen i 2010, og senere har en rekke organisasjoner opplevd liknende angrep, inkludert Politiets Sikkerhetstjeneste (PST), Nordea, Arbeiderpartiet og Norsk Tipping. Da Norge gikk inn i operasjonen i Libya i 2011, ble det norske forsvaret utsatt for et sofistikert angrep. Irans atomvåpenprogram ble sterkt forsinket på grunn av et målrettet angrep med dataormen Stuxnet 10

11 et utilstrekkelig nasjonalt fokus på områder som cybersikkerhet utgjør potensielle reelle trusler for Norges sikkerhet. Etater og bedrifter er i økende grad under press på grunn av et nasjonalt etterslep på forskning og utdanning innen informasjonsog cybersikkerhet. De nye, store og i økende grad komplekse sikkerhetsutfordringer Norge vil møte krever høy utdannelse, effektiv kompetanseutvikling, opplæring og forskning, sterk tilknytning imellom forskningsmiljøene og anvendelsesmiljøene og ikke minst samarbeid på tvers av sektorer. Imidlertid er finansieringen av kompetanseutvikling og forskning på området er fortsatt lavt. Norges Forskningsråd engasjerte i 2012 en uavhengig internasjonal komité for å evaluere norsk IKT-forskning. Forskningsrådet stilte blant annet følgende spørsmål Identifiser forskningsområder som trenger å bli styrket for å sikre at Norge vil ha tilstrekkelig kompetanse på områder av nasjonal viktighet. Det tydelige svaret fra evalueringskomiteen var Som et område av nasjonal viktighet er det anbefalt at Norge vurderer å initiere en strategisk innsats for å øke den nasjonale kompetansenivået i cybersikkerhet. Komiteen konkluderer at Norges utilstrekkelige nasjonale forskningsfokus på cybersikkerhet, utgjør potensielle reelle trusler mot sikkerheten i Norge. Center for Cyber and Information Security er et svar på dette. 11

12 Sentrale aktører innen politi, forsvar, næringsliv, personvern og akademia har etablert et partnerskap for å etablere Senter for cyber- og informasjonssikkerhet (Center for Cyber and Information Security, CCIS), et nasjonalt senter for forskning, utdanning og kompetanse- Statkraft Statkraft er Europas største produsent av fornybar energi og det ledende kraftselskapet i Norge. Konsernet eier, produserer og utvikler vannkraft, vindkraft, gasskraft og fjernvarme. Statkraft er en stor aktør i europeisk krafthandel og har 3700 medarbeidere i over 20 land. Statkraft arbeider aktivt med cybersikkerhetsspørsmål innen alle forretningsområder. Statnett Det norske kraftsystemet er avhengig av IKTsystemer og en landsdekkende kommunikasjonsinfrastruktur som er tilgjengelig og fungerer døgnet rundt. Statnett arbeider kontinuerlig for å videreutvikle sin langsiktige strategi for informasjonssikkerhet og for å styrke sin evne til å kunne håndtere trusler og informasjonssikkerhetshendelser. Eidsiva Eidsiva Energi er en innlandets største kraftprodusent og kraftleverandør. Som en regional aktør har Eidsiva tatt en særdeles rolle i å støtte utviklingen av innlandets kompetansemiljøer. Når det gjelder CCIS faller denne rollen sammen med Eidsivas arbeid for å styrke sin egen sikkerhetsstrategi. Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) NSM er det sentrale direktorat for beskyttelse av informasjon og infrastruktur av betydning for samfunnskritiske og andre viktige samfunnsfunksjoner. NSM skal innen sitt ansvarsområde sikre informasjon og objekter gjennom å føre tilsyn og utøve myndighet i henhold til regelverk, varsle og håndtere alvorlige dataangrep, utvikle sikkerhetstiltak, og gi råd og veiledning NSM skal være en pådriver for bedring av sikkerhetstilstanden og gi råd om utviklingen av sikkerhetsarbeid i samfunnet. Cyberforsvaret (CYFOR) Cyberforsvaret har ansvar for å utvikle kapasiteter i cyberdomenet, for dermed å kunne forsvare det norske nettverksbaserte innsatsforsvaret. Avdeling for beskyttelse av kritisk infrastruktur (BKI) BKI er en avdeling i Cyberforsvaret hvis oppgaver omfatter CND (Computer Network Defence) for Forsvarets informasjonsinfrastruktur, altså de IKT-systemene Forsvaret eier. Dette inkluderer detektering av datanettverksangrep og etterretningstrusler mot eller i informasjonsinfrastrukturen, samt analyse og sammenstilling av indikatorer på nettverksangrep. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) 12

13 bygging i cyber- og informasjonssikkerhet. CCIS vil bli et av de største akademiske forskningsmiljøene i informasjons- og cybersikkerhet i Europa og etablere seg som en nasjonal ressurs og kontaktpunkt for nasjonens internasjonale partnere. FFI er Norges sentrale institusjon for forsvarsrelatert forskning og utvikling. En prioritert oppgave er å studere muligheter og utfordringer knyttet til informasjonssikkerhet- og cybersystemer. Justis- og beredskapsdepartementet (JD) Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap, kriminalitetsbekjempelse og kriminalomsorg, innvandring, domstoler og lovarbeid. Politidirektoratet (POD) Politidirektoratet har ansvar for politiet i politidistriktene og politiets sentrale særorganer, med unntak av PST. Politidirektoratet har tatt et ansvar for å etablere økt kontakt i mellom politiet og anvendte forskningsmiljøer i Norge, og støtter sterkt opp under CCIS. Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) PST vil bidra med sin innsikt og kompetanse til CCIS for å øke sikkerheten i Norge, og for å øke egen evne til å avverge, forstå og undersøke alvorlige hendelser og gi våre mynidgheter en best mulige trusselvurderinger og sikkerhetsrådgivning. Politiets IKT-tjeneste Politiets IKT-tjeneste ble skilt ut fra PDMT høsten 2013, og har ansvaret for å utvikle og tilrettelegge politiets IKT-infrastruktur og applikasjoner. Kripos Kripos utfører både datakrimetterforskning, kommunikasjonskontroll og metodeutvikling innen datatekniske undersøkelser, og bidrar også internasjonalt med utviklingen av arbeidsmetodikk, hardware og software til kriminalitetsbekjempelse. Kripos er nasjonalt kontaktpunkt for Interpol og Europol og deres kompetansesentre for bekjempelse avi cyberkriminalitet. Økokrim Økokrim er den nasjonale enheten for etterforsking og påtale av økonomisk og miljøkriminalitet. Elektroniske spor er av avgjørende betydning i de fleste av Økokrims straffesaker, men mengden av lagret elektronisk informasjon i verden er sterkt økende. Gjennom samarbeidet med CCIS vil Økokrim forske på avanserteanalysemetoder til støtte i kriminalitetsbekjempelsen. Oslo Politidistrikt Oslo politidistrikt er som hovedstadspoliti 13

14 landets største med nærmere 2600 medarbeidere. Politidistriktet har flere landsomfattende oppgaver. Politidistriktet har fokus på å benytte teknologi på en effektiv måte i løsningen av politiarbeidet, og har bygget opp en solid enhet - Digital Forensics Unit - som har som primæroppgave å utnytte sporpotensialet i teknologien. Denne enheten vil samarbeide tett med CCIS om ulike metoder for digital etterforskning. Nasjonalt ID-senter (NID) Nasjonalt ID-senters ansvar for identitets- og dokumentekspertise har gjort senteret til en samarbeidspartner for Norwegian Biometrics Laboratory hos CCIS. Sammen med CCIS utvikler Nasjonalt ID-senter dermed spisskompetanse innen ulike biometriske metoder. Telenor Telenor er eier av samfunnskritisk infrastruktur og er også leverandør av alle typer elektronisk kommunikasjon til offentlig og privat virksomhet i Norge. Telenor har lang erfaring med sikkerhetsmonitorering og sikkerhetsløsninger både i eget og i kunders nett. Telenor bidrar inn i CCIS med sin spisskompetanse innen cybersikkerhet av elektronisk kommunikasjon Telenor-konsernet er en av verdens ledende mobiloperatører med mobilvirksomhet i 13 land og172 millioner mobilabonnenter. mnemonic mnemonic er en av de største spesialistene på informasjonssikkerhet i Norden, og leverer produkter og tjenester til landets største virksomheter, både innen offentlig og privat sektor. Leveransene omfatter alle områder av informasjonssikkerhet fra risikostyring og applikasjonssikkerhet til varsling og håndtering av alvorlige dataangrep gjennom tjenesten Argus Managed Defence. NC-Spectrum NC-Spectrum leverer konsulenttjenester innen prosjektering, rådgivning, etablering og drift av infrastruktur hos offentlig og privat sektor. NC-Spectrum jobber tett med sine kunder for å videreutvikle cybersikkerhet i kommunikasjonsnett og kritisk infrastruktur. PWC PwC leverer til sine kunder kompetanse innen vurdering av informasjons- og IT-risiko, vurdering av informasjonssikkerhetstilstand, etablering av styringsdokumenter innen informasjonssikkerhet og kontinuitets- og beredskapsplanlegging. IBM IBM er blant de største IT-virksomhetene i landet. IBM har flere kompetansesentre i cybersikkerhet som knyttes inn i CCIS. 14

15 Oppland Fylkeskommune (OFK) Oppland Fylkeskommune har vært en tidlig støttespiller, finansiør og pådriver for CCIS. Fylkeskommunen driver et aktivt arbeid for å øke informasjonssikkerhet i fylkets kommuner og bedrifter. Politihøgskolen (PHS) Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitusjonen for politi- og lensmannsetaten, og tilbyr en bachelorutdanning som kvalifiserer for tjeneste i politiet, en rekke etter- og videreutdanninger, samt en master i politivitenskap. Politihøgskolen er aktiv innen forsknings- og utviklingsarbeid, samt faglig formidling innenfor sine fagområder. Politihøgskolen har en sentral rolle i CCIS, og bidrar inn i senteret med kompetanse, forskningskapasitet og studieprogrammer innen ulike aspekter av cyberkriminalitet. Høgskolen i Gjøvik (HiG) Høgskolen i Gjøvik etablerte en forskningsgruppe i informasjonssikkerhet for 11 år siden og har bygget den opp til å bli en av Europas største åpne akademiske forskningsgrupper i faget. I dag leder Høgskolen den nasjonale forskningsskolen i informasjonssikkerhet, og tilbyr dedikerte studieprogrammer i informasjonssikkerhet på bachelor, master og PhD-nivå (i tillegg til sine studieprogrammer på disse tre nivåene i informatikk). Høgskolen er norges mest forskningsintensive, og hentet i fjor nesten mer forskningsmidler fra EU enn alle andre høgskoler og vitenskaplige høgskoler i Norge til sammen. Forsvarets ingeniørhøgskole (FIH) Forsvarets ingeniørhøgskoles bachelorutdannelse utdanner forsvarets cybersoldater og utvikler forskningskapasitet innen cyberforsvar. FIH samarbeider nært med Høgskolen i Gjøvik. Høgskolen i Lillehammer (HiL) CCIS og HiLs fagmiljø i jus samarbeider om å utvikle en faggruppe innen personvern og cyberrettigheter i CCIS. Norsk Senter for informasjonssikring (NorSIS) NorSIS har et nasjonalt oppdrag om å øke informasjonssikkerhetskompetansen til individer og bedrifter gjennom å bevisstgjøre om trusler og sårbarheter, opplyse om konkrete tiltak gjennom nyheter, råd og veiledninger, og påvirke til gode holdninger innen informasjonssikkerhet. NorSIS deltakelse i CCIS vil styrke senterets evne til bred spredning av kunnskap og kontakt med kommuner og små og mellomstore bedrifter. 15

16 Nyttig informasjon Hvis du har noen problemer eller spørsmål, ta kontakt med: Florissa Abreu Hilde Bakke Elise Arnheim (Engelsk) (Norsk) (Norsk) Det er en informasjonsskranke i Eureka Auditorium (se kart på neste side) under konferansen. Tilgang til trådløst internett: Koble til HiG-W. Brukernavnet er wireless og passordet August2014. Vennligst merk: vi vil forsøke å gi tilgang til alle men til tider kan tilgang være begrenset. Eksterne kontakter: - Taxi Legevakt Kråkereiret møterom (2. etg.) parallelle møter Eureka auditorium Konferansesenter Innganger til Eureka G202 Møterom (3. etg.) parallelle møter Atrium Mottakelse 16

17 Senter for cyber- og informasjonssikkerhet skal styrke samfunnets kompetanse og ferdigheter til å beskytte mot, oppdage, respondere på og etterforske uønskede og kriminelle handlinger som benytter datamaskiner Senteret skal gjøre dette ved å bygge forskningskapasitet og fagmiljøer som er i internasjonal toppklasse, med fagdisipliner som er relevante for partnerne og nasjonen levere opplæring og studieprogrammer av høy kvalitet og med stor samfunnsrelevans gi bidrag inn i Norges internasjonale samarbeid hvor partnerne deltar og anvender kunnskap. bidra til økt rekruttering til norske sikkerhetsutdanninger og sikkerhetsmiljøer bidra til anvendelsesmiljøenes langsiktige kompetanseutviklingsstrategier og strategiske FoU-prosjekter, samarbeide med og bidra til organisasjoner som har som oppgave å informere og bevisstgjøre om sikkerhet. styrke samarbeid og utvrksle kompetanse mellom sektorer, mellom anvendelsesmiljøene, mellom anvendelsesmiljøene og akademia, og med nasjonale og internasjonale prosjekter, sentre og organisasjoner bli en kunnskapsnode i Europa med evne til å konkurrere om internasjonale forskningsmidler. 17

18 22-julikomiteen presenterer sin rapport til media. Bred politisk støtte CCIS har sterk og tverrfaglig politisk støtte, inkludert direkte og eksplisitt støtte i flere Stortingsmeldinger og komiteinnstillinger. Innst. 207 S, ( ), fra Den særskilte komité om redegjørelse fra justisministeren og forsvarsministeren i Stortingets møte 10. november 2011 om angrepene 22. juli anbefaler eksplisitt og enstemmig at senteret støttes (kapittel 1.5, side 15). «Komiteen ser positivt på etableringen av senteret og mener regjeringen bør vurdere hvordan senteret kan støttes for å videreutvikle arbeidet.» Meld. St. 29 ( ) om samfunnssikkerhet har en egen seksjon om senterinitiativet, og beskriver at en omfattende arbeidsgruppe er nedsatt for vurdere initiativet nærmere (kapittel 9, side 107). Justiskomiteens valgte å forsterke dette i sin innstilling. Innstilling fra justiskomiteen om terrorberedskap (Oppfølging av NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen) understreker betydningen av at det etableres norske kompetansemiljøer innen informasjonssikkerhet. Særlig arbeidet ved Høgskolen i Gjøvik er interessant. Komiteen peker på Innst. 207 S. I 2014 støtter regjeringen senteret med 4 millioner kroner fra Justis- og beredskapsdepartementet og 1 million kroner fra Kommunal og Moderninseringsdepartementet. Oppland fylkeskommune finansierer sienteret med 13 millioner kroner, 10 millioner til et professorat og 1 million kroner i de neste tre årene i drifts- og utviklingsmidler. 18

19 6 GRUNNER TIL AT SENTERET ER VIKTIG Senteret er viktig fordi en rekke kriminelle aktiviteter er helt avhengige av digitale informasjons- og kommunikasjonsteknologier. Forbrytelser legger igjen digitale spor, om de foregår i cyberspace alene eller ikke. Samtidig er det en utfordring å finne, forstå, sette sammen og sikre slike spor på en måte som samtidig ivaretar kriminaltekniske hensyn, rettsikkerhet og personvern. Senteret er viktig fordi trusselbildet endrer seg. Økt mobilitet og åpne grenser, klimaendringer, økt arbeidsledighet og sosialt press i Europa, ressursknapphet, terrorisme, norske selskapers operasjoner i utlandet, pandemier og resistente infeksjoner, og norsk deltakelse i internasjonale militære operasjoner bidrar til å øke muligheten for kriminelle handlinger, angrep og terrorisme mot nordmenn, norsk infrastruktur og norske interesser. Seneteret er viktig fordi personvern og sikkerhet, to sentrale borgerrettigheter, er under press og trenger både god teknologisk, juridisk og samfunnsfaglig forståelse og forskning. Senteret er viktig fordi utdannelse, kompetanseheving og forskning i cyber- og informasjonssikkerhet vil hjelpe med å bekjempe økende trusler, sårbarheter og lovbrudd i cyberspace. Senteret er viktig fordi det er behov for omfattende internasjonalt samarbeid og langsiktig forskning for å forberede oss på morgendagens utfordringer. Senteret er viktig fordi det er behov for å utdanne nye eksperter og videreutvikle kompetansen internt i sentrale norske institusjoner, både på bachelor, master og PhD-nivå. 19

20 Legal aspects of information security Wireless Security Security by Design Financial Crime Investigation Data Hiding Computational Forensics Image and Video Analysis Risk Management Security Administration Authentication Cryptology Web Security Privacy-Enhancing Technologies Digital Forensics Information Warfare Protection of Critical Infrastructure Big Data Forensics yber Defense Ethical Hacking Cloud Security Biometrics Mobile Security Network Security Information Management Media Security Socio-technical Systems Security Incidence Management Malware and Botnet Detection Intrusion detection Malware and Botnet Detection and prevention Usability for Security Information Warfare Hele bredden av faget, hele bredden av samfunnet Cyber- og informasjonssikkerhet er et fagfelt man også må forstå i bredden. Teknologiske, psykologiske, økonomiske og organisasjonsmessig aspekter griper inn i hverandre og påvirker utfallet. Senteret fostrer derfor ikke bare kunnskapsutvekslig i mellom akademia og anvendelsesfeltet og i mellom sektorer, siloer og insitusjoner, men også i mellom ulike deler av faget. Senteret har derfor gradsgivende studieprogrammer på bachelor, master og ph.d.-nivå som er dedikerte til informasjons- og cybersikkerhet, altså ikke f.eks. informatikkstudier med noen emner i informasjonssikkerhet. 20

En felles satsing for å møte nasjonens forsknings- og kompetanseutviklingsbehov INTERNT ARBEIDSDOKUMENT FOR KONSORTIET

En felles satsing for å møte nasjonens forsknings- og kompetanseutviklingsbehov INTERNT ARBEIDSDOKUMENT FOR KONSORTIET En felles satsing for å møte nasjonens forsknings- og kompetanseutviklingsbehov INTERNT ARBEIDSDOKUMENT FOR KONSORTIET 1 2 Vår økte sårbarhet Den gobalt økende avhengighet av IKT vil i årene framover skape

Detaljer

Et fungerende og trygt Norge

Et fungerende og trygt Norge 10/6/13 Et fungerende og trygt Norge Center for Cyber and Information Security NØKKELBUDSKAP Kunnskapssamfunnet krever strategisk satsning på informasjonssikkerhet I det moderne Norge er informasjonsteknologi

Detaljer

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET

NASJONAL SIKKERHETSMYNDIGHET OPPGAVER, ANSVAR, OG SIKKERHETSTILSTANDEN Nasjonal sikkerhetsmåned 2014 2 oktober 2014 Kommunikasjonsrådgiver Fredrik Johnsen 1 INNHOLD NSMs ansvars- og arbeidsoppgaver NSMs organisasjon Nyheter Sikkerhetstilstanden

Detaljer

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

Næringslivets Sikkerhetsråd 2013-2017 Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn VEIEN MOT 2017 Innledning Kursen for de neste årene er satt. Strategien er et verktøy for å kommunisere retning og prioriteringer internt og eksternt. Strategien er et viktig styringsdokument, og skal

Detaljer

Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1

Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1 Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1 Undervisning innen samfunnssikkerhet og beredskap ved UiS De første utdanningene i sikkerhetsfag ble etablert i 1982. I 2012

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

Norwegian Information Security NETwork

Norwegian Information Security NETwork Norwegian Information Security NETwork Ressursnett av forskningsmiljøer innen informasjonssikkerhet www.nisnet.no S.F. Mjølsnes NISnet-seminar ved NTNU, 23. november 2009 1 Ressursnett? Nasjonale møteplasser

Detaljer

NSM NorCERT og IKT risikobildet

NSM NorCERT og IKT risikobildet NSM NorCERT og IKT risikobildet NorCERT, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) Nasjonal sikkerhetsmyndighet Sikre samfunnsverdier 1 Agenda! Om NSM og NorCERT! Om samarbeidet mellom EOS-tjenestene! Om IKT-truslene!

Detaljer

Faglig nettverk for VERDIKT Sikkerhet, personvern og sårbarhet. Stig F. Mjølsnes Professor, NTNU Finse-seminaret 7.mai 2012

Faglig nettverk for VERDIKT Sikkerhet, personvern og sårbarhet. Stig F. Mjølsnes Professor, NTNU Finse-seminaret 7.mai 2012 Faglig nettverk for VERDIKT Sikkerhet, personvern og sårbarhet Stig F. Mjølsnes Professor, NTNU 1 Om FRISC Forum for Research and Innovation in Security and Communications Oppstart sept 2011. 4 år. Formål

Detaljer

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser

Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 2015-05-18 A03 - S:14/04372-24 Antall vedlegg Side 1 1 av 5 Anbefalinger om åpenhet rundt IKT-hendelser Innledning Norske virksomheter opplever stadig flere dataangrep.

Detaljer

Grete Faremos tale pa Sikkerhetskonferansen 2013

Grete Faremos tale pa Sikkerhetskonferansen 2013 Grete Faremos tale pa Sikkerhetskonferansen 2013 Av: Justis- og beredskapsminister Grete Faremo Åpning av konferansen og utdeling av Fidusprisen Innledning Kjære alle sammen! Det er en glede for meg å

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Cyberforsvaret. - Forsvarets nye «våpengren» Cybertrusselen Nye sikkerhetsutfordringer i cyberspace. Gunnar Salberg

Cyberforsvaret. - Forsvarets nye «våpengren» Cybertrusselen Nye sikkerhetsutfordringer i cyberspace. Gunnar Salberg Cyberforsvaret - Forsvarets nye «våpengren» Cybertrusselen Nye sikkerhetsutfordringer i cyberspace Gunnar Salberg Oberstløytnant Sjef Avdeling for beskyttelse av kritisk infrastruktur (BKI) Cyberforsvaret,

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON

SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON 30.05.2016 SPISSKOMPETANSE GIR BEDRE INTERNREVISJON Vi er opptatt av å kombinere internrevisjonskompetanse med spisskompetanse på relevante problemstillinger. Unike problemstillinger krever unike team.

Detaljer

FFI-presentasjon 2011. Versjon 10. august 2011

FFI-presentasjon 2011. Versjon 10. august 2011 FFI-presentasjon 2011 Versjon 10. august 2011 Forsvarets forskningsinstitutt Etablert 1946 719 ansatte (alle sivile med unntak av 3 offiserer) Norges viktigste forskningsinstitusjon innen forsvarsrelatert

Detaljer

Agenda. Hva er cybersikkerhet? Hackeren, trusselbilde og sårbarheter Eksempler på angrep: masseproduserte og målrettede.

Agenda. Hva er cybersikkerhet? Hackeren, trusselbilde og sårbarheter Eksempler på angrep: masseproduserte og målrettede. Agenda Hva er cybersikkerhet? Hackeren, trusselbilde og sårbarheter Eksempler på angrep: masseproduserte og målrettede 3 Hva er Cybersikkerhet? Cybersikkerhet er beskyttelse av fysiske enheter eller informasjonsaktiva

Detaljer

FOR ET TRYGGERE NORGE

FOR ET TRYGGERE NORGE FOR ET TRYGGERE NORGE KOMPETANSESENTER FOR SIKRING AV BYGG EN DEL AV FORSVARSBYGG Dagens trusselbilde stiller nye krav til sikring av viktige funksjoner i samfunnet. Det betyr også at kravene øker til

Detaljer

SIKKERHETSKONFERANSEN 2008

SIKKERHETSKONFERANSEN 2008 SIKKERHETSKONFERANSEN 2008 Thon Hotell Opera 24. 25. september SIKKERHETSKONFERANSEN - 2008 Informasjonsspionasje, tyveri og lekkasjer er kanskje den største sikkerhetsutfordringen næringslivet står over

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014

FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 FoU-sektoren: Sikkerhet i forholdt til ondsinnede villede handlinger November 2014 Sissel H. Jore Sissel H. Jore -Hvem er jeg? Master og PhD Samfunnssikkerhet og risikostyring, UIS. Avhandlingens tittel:

Detaljer

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse Hilde Nebb Prodekan for forskning, Det medisinske fakultet, UiO Forskerforbundets vintersymposium 2015 AHUS 2. desember

Detaljer

Sikkerhet og informasjonssystemer

Sikkerhet og informasjonssystemer Sikkerhet og informasjonssystemer IFEA 19.10.2011 Datasikkerhet i industri og offentlig infrastruktur. Helge Rager Furuseth seniorrådgiver, siv.ing. Avdeling for sikkerhetsforvaltning Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Detaljer

Praktisk akademisk utdanning i Gjøvik KOMSAM tre? Dekan Rune Strand Ødegård

Praktisk akademisk utdanning i Gjøvik KOMSAM tre? Dekan Rune Strand Ødegård Praktisk akademisk utdanning i Gjøvik KOMSAM tre? Dekan Rune Strand Ødegård Høgskolen i Gjøvik ca. 2000 studenter teknologi media - helse HiG ING Avdeling for ingeniørfag IMT Avdeling for informatikk og

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

Digitalt sårbarhetsutvalg

Digitalt sårbarhetsutvalg Lysneutvalget 2014-2015 Digitalt sårbarhetsutvalg Professor Olav Lysne Leder for Digitalt Sårbarhehtsutvalg Leder for Robuste Nett Senteret Simulasenteret 1 Lysneutvalget Nedsatt av regjeringen i juni

Detaljer

IKT-sårbarhet i norsk kraftforsyning. Janne Hagen Forsker (PhD) og medlem av Lysne-utvalget

IKT-sårbarhet i norsk kraftforsyning. Janne Hagen Forsker (PhD) og medlem av Lysne-utvalget IKT-sårbarhet i norsk kraftforsyning Janne Hagen Forsker (PhD) og medlem av Lysne-utvalget Innhold Verdikjeden og akkumulerte digitale sårbarheter Sårbarhet i driftskontrollsystemer Sårbarhet i smarte

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Informasjonssikkerhet i Norge digitalt Teknologiforum 07.11.13

Informasjonssikkerhet i Norge digitalt Teknologiforum 07.11.13 Informasjonssikkerhet i Norge digitalt Teknologiforum 07.11.13 Trond Skyseth, sikkerhetsleder, Kartverket Plan for innspill Hensikt Prinsipper for informasjonssikkerhet i ND Hvorfor er sikkerhet viktig

Detaljer

Digitalt sårbarhetsutvalg

Digitalt sårbarhetsutvalg Lysneutvalget 2014-2015 Digitalt sårbarhetsutvalg Professor Olav Lysne Leder for Digitalt Sårbarhehtsutvalg Leder for Robuste Nett Senteret Simulasenteret 1 Lysneutvalget Nedsatt av regjeringen i juni

Detaljer

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE

KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE KARTLEGGING OG VURDERING AV VERDIER: MENNESKELIGE, TEKNOLOGISKE OG ORGANISATORISKE - TRUSSEL- OG SÅRBARHETSVURDERING. OBJEKTSIKKERHET- HVA BETYR DET I PRAKSIS? NBEF Frokostmøte Kristiansand Mandag 13.april

Detaljer

http://keyconet.eun.org

http://keyconet.eun.org Et europeisk politisk nettverk for nøkkelkompetanser i skolen http://keyconet.eun.org it her Health & Consumers Santé & Consommateurs Om KeyCoNet-prosjektet KeyCoNet (2012-14) er et europeisk nettverk

Detaljer

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina Nordic Centre Fudan University Shanghai (www.nordiccentre.net) Stein Kuhnle Universitetet i Bergen stein.kuhnle@uib.no Internasjonaliseringskonferansen, SiU, Stavanger, 10.mars 2016 Nordic Centre som base

Detaljer

Informasjonssikkerhet og digitalisering

Informasjonssikkerhet og digitalisering Informasjonssikkerhet og digitalisering - i nordiske kommuner Peggy S. Heie MBE, CRISC, CISA Norsk senter for informasjonssikring Norsk senter for informasjonssikring En del av den helhetlige nasjonale

Detaljer

Kan du holde på en hemmelighet?

Kan du holde på en hemmelighet? Kan du holde på en hemmelighet? Nasjonal sikkerhetsmyndighet Sikre samfunnsverdier Hvis vi ser på Norge som en eiendom passer NSM på gjerdene, E-tjenesten følger med på dem som er utenfor gjerdet, og PST

Detaljer

Nøkkelinformasjon. Etatsstyring

Nøkkelinformasjon. Etatsstyring krig og krim Cyberspace Truslene, utfordringene, tiltakene en arena for krig og krim IBM Smarter Business, 7. november 2012 Annette Tjaberg Assisterende direktør www.nsm.stat.no Geir A Samuelsen Direktør

Detaljer

HMS en del av ingeniørkompetansen

HMS en del av ingeniørkompetansen HMS en del av ingeniørkompetansen Tore Hoven Prosjektdirektør Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Studieprogramleder bygg- og miljøteknikk Kunnskap for en bedre verden Kunnskap for en bedre verden

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK.

Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Møte med komite for opplæring og kompetanse i OFK. Studie- og forskningsdirektør Gunn Rognstad 19.3.2015 2 INNHOLD 1) Høgskolen i Gjøvik: Studietilbud 2015. 2) Y-vei ved Høgskolen i Gjøvik 3) Andre Y-veitilbud

Detaljer

Sikkerhetslov og kommuner

Sikkerhetslov og kommuner Sikkerhetslov og kommuner Krav, problem og mulige løsninger Odd Morten Taagvold 12. Juni 2013 Innhold 1. Trusselbilde sett fra nasjonale myndigheter 2. Hva er «Lov om forebyggende sikkerhet» (sikkerhetsloven)?

Detaljer

Informasjonssikkerhet i kraftsektoren

Informasjonssikkerhet i kraftsektoren Informasjonssikkerhet i kraftsektoren 9. og 10. november 2011 Thon Hotel Oslo Airport, Gardermoen Kraft IS er en informasjonssikkerhetskonferanse for kraftbransjen i Norge. Målet med arrangementet er å

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

Vindu mot vest eller mot øst. Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg

Vindu mot vest eller mot øst. Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg Vindu mot vest eller mot øst Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg Det norske universitetssenter i St. Petersburg - Grunnlagt i 1998 - Et tverrfaglig forsknings-

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING FOR NORDIC COMPUTER FORENSIC INVESTIGATORS COMPUTER ENGINEERS 25 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Godkjent av rektor 8. mai 2015 1. Innledning Etterforsking

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

EU-finansiert forskning støtte og insentiver. Forskningsavdelingen 21.10.2014

EU-finansiert forskning støtte og insentiver. Forskningsavdelingen 21.10.2014 EU-finansiert forskning støtte og insentiver Forskningsavdelingen 21.10.2014 EU-finansiert forskning støtte og insentiver Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Innhold: Utgangspunkt og status:

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 Strategisk plan 2013 2016 ble vedtatt av høgskolestyret 15.03.2013. Planen er revidert og godkjent av rektor 05.02.2015. Endringene skyldes tilpasning til ny mal fra KD jf. Tildelingsbrev

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Ifølge Stortingsmelding nr. 17 (2006-2007) «Et informasjonssamfunn for alle» bygger begrepet IKT-sikkerhet på tre basisegenskaper:

Ifølge Stortingsmelding nr. 17 (2006-2007) «Et informasjonssamfunn for alle» bygger begrepet IKT-sikkerhet på tre basisegenskaper: Geir Martin Pilskog og Mona I.A. Engedal 8. Økende bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) medfører flere utfordringer når det gjelder sikkerhet ved bruken av IKT-system, nettverk og tilknyttede

Detaljer

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden

Detaljer

Universitetet i Agder: Utdanning innen ehelse Status og veien videre. HelsIT2013 sesjon 1D e-helsekompetanse det har vi vel?

Universitetet i Agder: Utdanning innen ehelse Status og veien videre. HelsIT2013 sesjon 1D e-helsekompetanse det har vi vel? Universitetet i Agder: Utdanning innen ehelse Status og veien videre HelsIT2013 sesjon 1D e-helsekompetanse det har vi vel? ehelse utdanning ved UiA Doktorgrad: Helse- og idrettsvitenskap Teknologi Økonomi

Detaljer

FORVENTNINGER TIL SIKKERHET I DET DIGITALE ROM

FORVENTNINGER TIL SIKKERHET I DET DIGITALE ROM FORVENTNINGER TIL SIKKERHET I DET DIGITALE ROM Nasjonal sikkerhetsmåned 2014 Stavanger, 2. oktober 2014 Fagdirektør Roar Thon Nasjonal sikkerhetsmyndighet 1 SLIDE 2 VIDEOKLIPP FRA NRK.NO «Det er en utfordring

Detaljer

Sikkerhet innen kraftforsyningen

Sikkerhet innen kraftforsyningen Sikkerhet innen kraftforsyningen Dataforeningen, 12.11.2014 Arthur Gjengstø, NVE Strømmen fram til «stikkontakten» Færrest mulig avbrudd Raskest mulig gjenoppretting Verdien av strøm før og under strømbrudd

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd Samarbeid om doktorgradsutdanning Hege Torp, Norges forskningsråd FM 2009 «Klima for forskning»: Kvalitet i doktorgradsutdanningen Nye utfordringer: Flere gradsgivende institusjoner, flere phd-programmer

Detaljer

Kommentarer til mørketallsundersøkelsen og visjoner for Datatilsynet

Kommentarer til mørketallsundersøkelsen og visjoner for Datatilsynet Kommentarer til mørketallsundersøkelsen og visjoner for Datatilsynet Bjørn Erik Thon direktør 23.09.2010 Side 1 Dagens tekst - Kort om Datatilsynet - Kommentarer til undersøkelsen - Supplering: Hva vi

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden? Torbjørn Hægeland Innledning for Produktivitetskommisjonen 24. april 2014 Styringsvirkemidlene

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning

Detaljer

Norges Interne Revisorers Forening (NIRF) Institute of Internal Auditors Norway (IIA Norway)

Norges Interne Revisorers Forening (NIRF) Institute of Internal Auditors Norway (IIA Norway) Felles medlemsmøte NFKR og NIRF, 19. mai 2011 Norges Interne Revisorers Forening (NIRF) Institute of Internal Auditors Norway (IIA Norway) Generalsekretær Ellen Brataas, CIA, CISA Formål og visjon Formål

Detaljer

Nordic Master Programme

Nordic Master Programme Nordic Master Programme 16. november 2010 Kontaktperson: Kristin Amundsen nordicmaster@siu.no 2 Hva er Nordic Master Programme? Pilotprosjekt finansiert av Nordisk Ministerråd Programmet gir støtte til

Detaljer

Risiko og sikkerhet i IKT-systemer

Risiko og sikkerhet i IKT-systemer TEKNA KONFERANSE www.teknakurs.no/intconf Årets nasjonale IT-sikkerhetskonferanse Risiko og sikkerhet i IKT-systemer Bli oppdatert på konsekvenser ved datainnbrudd Hvorfor dataklassifisering er virksomhetskritisk

Detaljer

Kvalitet i forskerutdanningen

Kvalitet i forskerutdanningen Kvalitet i forskerutdanningen Solveig Fossum-Raunehaug Forskningsavdelingen Seminar i Forskningsutvalget 9. september 2014 Kvalitet i forskerutdanningen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus Fra høyskole til universitet økte krav til forskningsadministrativt ansatte 01.04.2014 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Norges største statlige høyskole, med 18 000 studenter

Detaljer

Det digitale trusselbildet Sårbarheter og tiltak

Det digitale trusselbildet Sårbarheter og tiltak H a f s l u n d M u l i g h e t s W o r k s h o p TORE LARSEN ORDERLØKKEN Det digitale trusselbildet Sårbarheter og tiltak Agenda Sikkerhetsparadokset Trusler og trender Tall og hendelser Hvordan sikrer

Detaljer

Strategisk plan 2012-2016

Strategisk plan 2012-2016 Strategisk plan 2012-2016 Forord Å la humla suse, er også en strategi. Fylkesmannen har mange oppgaver, på svært mange områder. Vi har mange oppdrag. Alt skal gjøres, intet forsømmes. Etter hvert er mengden

Detaljer

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING Sogndal, 15. juli 2010 Bakgrunn Syv energiselskap i Sogn og Fjordane 1, Sparebanken Sogn og Fjordane og Forskningsrådet

Detaljer

en arena for krig og krim en arena for krig og krim?

en arena for krig og krim en arena for krig og krim? krig og krim Cyberspace Cyberspace en arena for krig og krim en arena for krig og krim? Geir A Samuelsen Direktør - Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM Geir A Samuelsen Direktør - Nasjonal sikkerhetsmyndighet,

Detaljer

IKT-sikkerhet som suksessfaktor

IKT-sikkerhet som suksessfaktor IKT-sikkerhet som suksessfaktor - med fokus på teknologi og kultur Jan Tobiassen Strategi og policy Nasjonal sikkerhetsmyndighet Agenda Nasjonal sikkerhetsmyndighet KIS og Nasjonal strategi for IT-sikkerhet

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Administrasjonsutvalget 15.03.2011 1/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Administrasjonsutvalget 15.03.2011 1/11 KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200906584 : E: 210 : W. S. Eris m. fl. Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Administrasjonsutvalget 15.03.2011 1/11 INFORMASJONSSIKKERHET I SANDNES

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Forklaringer. Vedlegg 5. Tabell 5.1 Oversikt over personer som har avgitt forklaring 476 NOU 2012: 14

Forklaringer. Vedlegg 5. Tabell 5.1 Oversikt over personer som har avgitt forklaring 476 NOU 2012: 14 476 NOU 2012: 14 Forklaringer 14.11.2011 Sivil 15.11.2011 Innsatsleder 15.11.2011 Aksjonsleder 15.11.2011 Sivil 15.11.2011 Sivil 15.11.2011 P 30 A 15.11.2011 P 30 B 15.11.2011 Operasjonsleder 16.11.2011

Detaljer

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster

Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging. Norwegian Smart Care Cluster Klynger som motor for omstilling og varig kompetansebygging Norwegian Smart Care Cluster Arild Kristensen, Validé AS arild.kristensen@ipark.no Tlf. 90532591 Kommunene er midt oppe i en stor omstilling

Detaljer

Verdivurdering også for næringslivet! NSR Sikkerhetskonferansen 2009 Dagfinn Buset Seksjon for analyse og tilsyn Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Verdivurdering også for næringslivet! NSR Sikkerhetskonferansen 2009 Dagfinn Buset Seksjon for analyse og tilsyn Nasjonal sikkerhetsmyndighet Verdivurdering også for næringslivet! NSR Sikkerhetskonferansen 2009 Dagfinn Buset Seksjon for analyse og tilsyn Nasjonal sikkerhetsmyndighet Nasjonal sikkerhetsmyndighet Sikre samfunnsverdier 1 Jeg skal

Detaljer

Utdanning, behov og etterspørsel. Hva er status og hvor går vi?

Utdanning, behov og etterspørsel. Hva er status og hvor går vi? Utdanning, behov og etterspørsel Hva er status og hvor går vi? Kort om Tromsø 69ºN Fikk byprivilegier 1794 Areal 2.558 km 2 Nordens Paris Porten til ishavet Folketall ca 70 000 Viktige næringer: Offentlige

Detaljer

STRATEGI FOR INFORMASJONSSIKKERHET FOR POLITIET 2014-2018

STRATEGI FOR INFORMASJONSSIKKERHET FOR POLITIET 2014-2018 STRATEGI FOR INFORMASJONSSIKKERHET FOR POLITIET 2014-2018 STRATEGI FOR INFORMASJONSSIKKERHET / 3 FORORD Politiet står overfor store utfordringer i tiden som kommer, med et kriminalitetsbilde som er komplisert,

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år STUDIEPLAN egis Nettbasert års-studium i geografiske informasjons-systemer (07/08) (Netbased Further Course in Geographical Information Systems, GIS) 60 studiepoeng (ECTS) Deltid anbefalt over 3 år Studiet

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

www.invenia-innovation.no Velkommen! Pressekonferanse 12.03.02 INNOVATION Side 1

www.invenia-innovation.no Velkommen! Pressekonferanse 12.03.02 INNOVATION Side 1 Velkommen! Pressekonferanse 12.03.02 Side 1 utvikling Invenia AS Side 2 Vår visjon og Forskning Invenia Innovation AS rundt Distribuerte systemer Invenia Innovation AS Side 3 23. Mars 2000 Forretningsidé

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

Sentral handlingsplan 2013

Sentral handlingsplan 2013 Sentral handlingsplan 2013 per 07.11.12 Basert på vedtak og innspill i styremøte den 30.oktober 2012 og tidligere vedtatt strategisk plan Strategisk plan for HiL 2012 2015. (Basert på styrets behandling

Detaljer

BETALINGSFORMIDLINGSKONFERANSE 2014 TRUSLER OG SIKKERHETSUTFORDRINGER FOR FINANSNÆRINGEN

BETALINGSFORMIDLINGSKONFERANSE 2014 TRUSLER OG SIKKERHETSUTFORDRINGER FOR FINANSNÆRINGEN BETALINGSFORMIDLINGSKONFERANSE 2014 TRUSLER OG SIKKERHETSUTFORDRINGER FOR FINANSNÆRINGEN INNLEDNING Finans Norge utvikler årlig rapport om trusler og sikkerhetsutfordringer som finansnæringen står overfor.

Detaljer

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør Avdeling for Ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Bergen (HiB) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) Norges Handelshøyskole (NHH) Sivilingeniørutdanning i Bergen

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? Hva er folk bekymret for, og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport 1 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Februar 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner...

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Mål og målgrupper for ny UiO-web Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling

Detaljer