Evaluering av Enovas industrisatsing. Gjennomført av Faugert & Co Utvärdering AB på oppdrag fra Enova.

Transkript

1 Evaluering av Enovas industrisatsing Gjennomført av Faugert & Co Utvärdering AB på oppdrag fra Enova. Mai 2015

2 Mai 2015 Evaluering av Enovas industrisatsing Evaluation of the Enova Industry Programme Tommy Jansson, AnnaKarin Swenning, Anders Håkansson, Tomas Åström, Ingvild Storsul Opdahl, Carolina Jonsson, Emma Ärenman, Sebastian Stålfors, Karolina Henningsson, Larissa Talmon Gros og Joost van Barneveld Faugert & Co Utvärdering AB

3 Evaluering av Enovas industrisatsing Evaluation of the Enova Industry Programme Faugert & Co Utvärdering AB, mai 2015 Tommy Jansson, AnnaKarin Swenning, Anders Håkansson, Tomas Åström, Ingvild Storsul Opdahl, Carolina Jonsson, Emma Ärenman, Sebastian Stålfors, Karolina Henningsson, Larissa Talmon Gros og Joost van Barneveld

4 Innholdsfortegnelse Sammendrag 1 Executive summary 4 1. Innledning Bakgrunn Oppdraget og evalueringsspørsmålene Gjennomføring og metodebeskrivelse Rapportens struktur 8 2. Enovas industrisatsing Målene for Enovas arbeid på området Utviklingen av industrisatsingen Prosjektporteføljen Effektivitet Søkeprosessen Prosjektgjennomføring Enovas kommunikasjon Kvaliteten på sluttrapportene Måloppnåelse Støttens bidrag til å oppnå Enovas mål Prosjektenes måloppnåelse Programstrategi Utviklingen av Enovas støtteprogrammer og arbeidsmåte Satsingens relevans Internasjonalt utsyn Økonomiske instrumenter for energieffektivisering Kommunikasjon som middel for å bidra til energieffektivisering Indikatorer for innovasjon og teknologiutvikling Konklusjoner og diskusjon 38 Bilaga A Intervjuobjekter og deltakere på tolkningsseminaret 43 Bilaga B Projektportföljanalys 45 Bilaga C Utvärdering av utvalda projektrapporter 53 Bilaga D Country Case Study: Denmark 56 Bilaga E Country Case Study: Finland 64 E.3.1 Consumer Energy Advice 68 E.3.3 Energy Efficiency agreements 69 Evaluering av Enovas industrisatsing i

5 Bilaga F Country Case Study: Germany 72 Bilaga G Country Case Study: The Netherlands 79 Bilaga H Country Case Study: Sweden 87 ii Evaluering av Enovas industrisatsing

6 Sammendrag Faugert & Co Utvärdering har på oppdrag fra Enova gjennomført en evaluering av Enovas industrisatsing. Evalueringen omfatter perioden fra 2002 frem til i dag. Hensikten med evalueringen har vært å vurdere i hvilken grad industrisatsingen svarer til Enovas oppdrag, og resultatet av evalueringen er tenkt å kunne brukes til å styrke Enovas fremtidige investeringer på industriområdet. Enovas industrisatsing ble startet opp på begynnelsen av 2000-tallet. Siden den tid har Enova gått fra å finansiere små prosjekter for energieffektivitet til i dag å omfatte energi, klimaforandringer og ny teknologi samt støtte til studier og investeringer. Programporteføljen har regelmessig vært gjenstand for analyse og revidering. Deler av dagens programtilbud kan tydelig spores tilbake til tidligere ordninger, men virksomheten har blitt forandret i takt med erfaringer, begrensninger og endrede behov. Enova har i løpet av årene utviklet kunnskapen om energieffektiviseringsmuligheter i industrien. Programtilbudet har blitt utvidet suksessivt over tid, og siden 2009 har virksomheten hatt utvidede bevilgningsrammer. Som et resultat av dette har antallet prosjekter som bevilges støtte økt kraftig siden Enovas ambisjon er at industrisatsingen skal bidra til å gjøre norsk industri verdensledende når det gjelder energieffektivitet. Prosjektporteføljeanalysen viser at Enovas totale industrisatsing når det gjelder pågående og avsluttede prosjekter i den evaluerte perioden, beløper seg til drøyt 3750 millioner kroner og at bevilget støtte forventes å bidra til energiresultater som samlet beløper seg til nesten 5000 GWh, det vil si i snitt 0,75 kroner per kwh. Vår analyse av prosjektenes energiresultat viser at det totale sluttrapporterte energiresultatet stemmer godt overens med det planlagte, differansen er mindre enn én prosent for prosjektporteføljen som helhet. Enovas støtte blir først og fremst vurdert å bidra til energibesparelser/energiomstilling, kompetanseutvikling og til å muliggjøre ytterligere finansiering av prosjekter. Støttemottakerne oppnår også økt konkurransekraft og nye arbeidsmåter i relativt høy grad. I tillegg blir støtten vurdert å bidra til økt kunnskap om og interesse for spørsmål om energieffektivisering, samt til økt oppmerksomhet på klimaspørsmål og en mer miljøvennlig produksjon. Det er få vesentlige forskjeller når det gjelder hvordan representantene for ulike bransjer har svart. Representantene for gartnernæringen svarer imidlertid betydelig mer positivt enn andre på hvorvidt støtten har bidratt til energibesparelser/energiomstilling samt til å muliggjøre ytterligere finansiering av nye prosjekter. Analysen av prosjektporteføljen viser at den segmentorienterte arbeidsmåten til Enova, med ulike former for tilbud avhengig av bedriftenes årlige energibruk, ser ut til å fungere veldig godt. Tre fjerdedeler av Enovas midler har gått til de største energibrukerne (med en energibruk på over 50 GWh per år), og sammenlagt gjennomfører disse bedriftene nærmere en fjerdedel av den totale andelen prosjekter i den prosjektporteføljen vi har undersøkt. Tre bransjer, aluminiums-, ferrolegeringsog masse- og papirindustrien, står for nærmere 80 prosent av energibruken i norsk industri. Disse bransjene har blitt tildelt omkring 74 prosent av industristøtten til Enova. Dermed er det en sterk korrelasjon mellom den energiintensive industriens energibruk og en del av den sammenlagte støtten. Til sammen estimerer man at disse tre bransjene har minsket energiforbruket sitt med drøyt 2300 GWh, noe som utgjør nærmere halvparten av den totale energieffektiviseringen Enovas industristøtte har bidratt til. Analysen av prosjektporteføljen viser også at Enovas kontakt med bransjeorganisasjonene har resultert i et stort antall prosjekter utført av små og mellomstore bedrifter. Her løftes innføringen av energiledelsessystem frem som en satsing som ser ut til å være effektiv. Det er også blant små og mellomstore bedrifter at Evaluering av Enovas industrisatsing 1

7 støtten fra Enova sannsynligvis i større grad har vært en utløsende faktor for å gjennomføre tiltak. Sammenlagt blir prosjektporteføljen vurdert å være velbalansert og å følge hovedlinjene i Enovas strategi. Egne oppfølginger og analyser garanterer at virksomheten og innretningen holder seg på rett spor. Kravet til at støtten skal fungere utløsende har ikke blitt endret i løpet av perioden, men tilbudet har blitt utvidet i den betydning at kravene til forventet energiutbytte i enkelte støtteprogrammer har blitt senket samt at prosjekter med høyere grad av risiko nå bevilges støtte. Dette kan vurderes som en interessant og positiv utvikling. Enovas administrative prosesser ser ut til å fungere godt, og organisasjonen oppfattes over tid å ha utviklet en mer proaktiv og rådgivende rolle overfor søkerne og å ha styrket sin egen kompetanse. Enovas mandat og rolle i relasjon til andre finansieringsinstanser anses også å ha blitt tydeligere over tid. Organisasjonen kan imidlertid bli tydeligere i formidlingen av hvilke tjenester som tilbys, kanskje først og fremst overfor små og mellomstore bedrifter. Det er relativt få prosjektforslag som blir avslått. Vår gjennomgang viser at knapt 13 prosent av alle prosjektsøknader som har blitt behandlet av Enova har fått avslag. Denne relativt høye bevilgningsgraden kan delvis forklares med at søkerne i mange tilfeller har vært i dialog med Enova i forkant av prosjektsøknaden. Etter en slik dialog kan søkerne velge å avstå fra å søke, eller de kan forandre søknaden sin slik at sannsynligheten for at søknaden blir innvilget øker. En betydelig andel av de prosjektene som bevilges finansiering, blir aldri gjennomført. Drøyt ti prosent av de prosjektene som gjennom årene har blitt bevilget midler, blir aldri påbegynt eller avbrytes i løpet av selve gjennomføringen. Dessuten har omtrent 13 prosent av prosjektsøknadene blitt trukket tilbake av søkerne før de har blitt behandlet av Enova. Evalueringen viser at det i første rekke er faktorer utenfor prosjektene som bidrar til prosjektavbrudd, som for eksempel endringer i eksterne faktorer, og at årsakene til at prosjektene blir avbrutt ikke knyttes til Enovas håndtering. Sluttrapportenes kvalitet kan utvikles ytterligere. Granskingen av et utvalg sluttrapporter fra prosjektene viser at det er stor spredning når det gjelder både struktur og kvalitet på de rapportene Enova mottar. De fleste sluttrapportene beskriver hva som er blitt gjennomført i prosjektene ganske godt, men enkelte rapporter beskriver bare hva prosjektene har levert og ikke prosjektene i seg selv. Ofte mangler også en refleksjon rundt gjennomføringen av prosjektet og tenkelige erfaringer. Oppfølgingen av prosjektenes kostnader gjøres også på ulike måter i sluttrapportene. Dette gjør det vanskelig å følge opp hvordan bevilgede midler har blitt brukt. Likevel ser det ut til å foregå en erfaringstilbakeføring fra prosjektene til andre aktører, for eksempel gjennom egne nettverk og kontakt med bransjeorganisasjoner samt Enovas årlige konferanser. Høyere krav til sluttrapporteringen kunne imidlertid forenklet eller økt erfaringstilbakeføringen fra gjennomførte prosjekter. En sammenlignende studie av arbeidet med energieffektivisering i fem nordeuropeiske land (Danmark, Finland, Nederland, Tyskland og Sverige) viser at flere av disse landene har investeringsstøtte designet for å minske bedriftenes risiko i forbindelse med omstilling til ny og mer effektiv produksjonsteknologi. Flere av landene tilbyr også ulike typer skattelettelser og subsidier til bedrifter som gjennomfører energieffektiviseringsarbeid. I Danmark, Nederland og Finland kan industribedriftene inngå frivillige avtaler med staten. Den mest utbredte indikatoren for energieffektivisering i disse landene er utviklingen av industriens energiintensitet i forhold til verdiskapning. Vi finner få eksempler på kommunikasjonstiltak spesielt rettet mot industrisektoren. Nasjonale informasjonskampanjer eller informasjonskanaler har som regel en bredere målgruppe. Evalueringen viser at Enovas støtte fungerer utløsende for prosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført, om enn i noe begrenset omfang. Omtrent halvparten av de som har besvart spørreundersøkelsen oppgir at de ville ha gjennomført prosjektet likevel, 2 Evaluering av Enovas industrisatsing

8 om enn ikke i samme omfang og på samme tidspunkt som om de hadde fått støtten. På bakgrunn av dette, kan Enovas støtte ses som avgjørende for at det både raskere og i større omfang blir gjennomført tiltak på området. Oppsummert blir Enovas tilbud vurdert som heldekkende og relevant. Tilbudet når ut til aktører og bransjer det er viktig å nå, med unntak av olje-og gassindustrien som ikke er nådd i særlig stor grad. Evalueringen konstaterer også at satsingen på de mest energiintensive bedriftene kunne vært enda større ettersom disse står for en veldig stor andel av energibruken i Norge. Evaluering av Enovas industrisatsing 3

9 Executive summary Enova SF has commissioned Faugert & Co Utvärdering to evaluate its support measures targeted towards the industry from 2002 until today. The purpose of the evaluation has been to assess to what extent the support measures correspond to Enova s mission and to support future priorities which can strengthen Enova s investments of tomorrow. Enova s support measures were in the beginning limited to relatively small projects aimed to achieve energy efficiency in energy intensive companies. Enova has throughout the period expanded and diversified its support to include also less energy intensive industries and support for investment in climate-friendly and sustainable technologies. Our analysis of the project portfolio reveals that Enova up until today has disbursed more than NOK 3.7 billion on projects with a collective expected energy result of just under 5 TWh. Consequently, the effective cost of each saved or converted kwh in this type of support is roughly NOK Enova s support mainly contributes to energy saving/energy conversion and skills development. It also facilitates receiving additional funding of new development projects, changes in operations and increased competitiveness. The project portfolio is assessed to be appropriately balanced. Enova s service offering targets low, medium and high energy users with different support measures. This approach appears to be effective. Two thirds of Enova s support to the industry has been allocated to the largest energy users (over 50 GWh per year). Three industry sectors Alloy, Ferro-alloy and Pulp and paper account for close to 80 per cent of the total energy usage in Norway s industry. Combined they have been awarded three quarters of Enova s total industry support. The expected energy result for these three sectors alone is 2.3 TWh. Enova s support measures towards the industry have also conveyed a fairly large amount of projects executed by small and medium sized companies. Support within the energy management area is of particular interest among this group of companies. It is also where Enova s support is most likely to have been critical in triggering energy efficiency actions. The evaluation shows that the quality of the projects final reports can be improved. Some reports are well-structured and informative, others fall short in the description of the project, its activities and reflections on the potential experiences drawn. We have evidence of experiences from projects being transferred to other actors, but this could be facilitated even more if the overall quality of project reports was increased. Nearly half of the respondents in the survey states that the project would have been conducted even without Enova s support, although on a smaller scale or at a later time. The support from Enova, thus, to a certain extent triggers projects that otherwise would not be initiated. Enova s support measures accelerate energy efficiency actions in industry and are critical in order to initiate projects of a larger scale. In conclusion the evaluation assesses Enova s service offering as comprehensive, relevant and effective in reaching the desired actors and most important industry sectors. However, Enova could extend its efforts in reaching also the oil and gas industries. It is also worth to consider allocating even more of the total support towards the most energy intensive companies. 4 Evaluering av Enovas industrisatsing

10 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Enova ble etablert av Stortinget i 2001 som et statsforetak med mål om å styrke arbeidet for en miljøvennlig omstilling av bruk og produksjon av energi. Enovas oppgave er å forvalte Energifondet 1 og være en pådriver for å få energibruken til å bli holdbar på lang sikt. Enovas ambisjon er å få til varige endringer både når det gjelder tilgang på og etterspørsel etter fornybare energikilder og klimaløsninger. Gjennom samarbeid med markedsaktører innenfor både offentlig og privat sektor, skal Enova bidra til å minske energibruken, øke produksjonen av energi fra fornybare kilder, styrke forsyningstryggheten og minske utslippene av klimagasser. Enova har hatt virksomhet på industriområdet siden Siden den tid har industrien fått en stadig tydeligere stilling i Enovas virksomhet. Enova har gått fra å finansiere små prosjekter for energieffektivitet til i dag å omfatte energi, klimaforandringer, ny teknologi og støtte til studier og investeringer. 1.2 Oppdraget og evalueringsspørsmålene Hensikten med evalueringen er å vurdere i hvilken grad industrisatsingen svarer til oppdraget, avtalen og det institusjonelle rammeverket Enova har. Evalueringen omfatter perioden fra 2002 frem til i dag og skal dokumentere hvordan de ulike innsatsene rettet mot industrien har fungert og fungerer. Resultatet av evalueringen er tenkt å kunne brukes til å styrke Enovas investeringer på industriområdet i fremtiden. Evalueringen har fokusert på følgende evalueringsspørsmål: 1. Er satsingene relevante? Er kriteriene forståelige? Er det noen temaer som mangler? 2. Hvorfor blir prosjekter avslått? 3. Hvorfor blir prosjekter avbrutt eller annullert? 4. Hvordan fungerer kompetanseoverføringen til markedet? Hva skjer faktisk i bedriftene og organisasjonene? 5. Hva sier markedet om Enovas tjenester og Enovas måte å forholde seg til markedsaktørene på? 6. Hvilke bedrifter og organisasjoner når Enova ikke ut til? 7. Hvor hensiktsmessige og effektive er de administrative prosessene? 8. Hvordan fungerer avtalene med norske bransjeorganisasjoner? 9. Hvordan fungerer kunnskapsoverføringen til Enovas øvrige avdelinger? 10. Hva oppnås i prosjektene i forhold til det som stipuleres i avtalene? 11. Hvordan fungerer den segmentorienterte arbeidsmåten til Enova? 12. Hvordan er kvaliteten på sluttrapportene? 13. Hvordan har støtten på området utviklet seg? Sterke sider? Forbedringspotensial? 14. Er det noen programtyper eller temaer som mangler? 15. Hvilke bransjer og bedriftstyper har satsingene vært mest vellykket overfor, og for hvem har de betydd mindre (og hvorfor)? 1 Statens fond for miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Evaluering av Enovas industrisatsing 5

11 I tillegg har vi sett på erfaringer fra lignende satsinger i et utvalg andre land (se avsnitt 1.3.4). I rapporten har vi valgt å strukturere evalueringsspørsmålene ut fra perspektivene effektivitet, måloppnåelse og programstrategi. Det internasjonale utsynet blir behandlet i et eget kapittel. 1.3 Gjennomføring og metodebeskrivelse Faugert & Co Utvärdering AB har i løpet av perioden januar mai 2015 gjennomført det arbeidet som legges frem i denne rapporten. Evalueringen er gjennomført av Tommy Jansson (prosjektleder), AnnaKarin Swenning, Anders Håkansson, Tomas Åström, Ingvild Storsul Opdahl, Carolina Jonsson, Emma Ärenman, Sebastian Stålfors, Karolina Henningsson, Larissa Talmon Gros og Joost van Barneveld. Peter Stern har vært kvalitetssikrer. I januar 2015 ble det gjennomført et oppstartsmøte med oppdragsgiveren der ble evalueringsopplegget samt behovet for underlag for evalueringen ble diskutert. Nedenfor beskriver vi evalueringens opplegg og hvilke datainnsamlingsmetoder vi har brukt Dokumentstudier Som et innledende, men også løpende, steg i evalueringen, har vi foretatt dokumentstudier. Vi har blant annet fått del i Enovas avtaler, årsrapporter og programtekster fra perioden Enovas opplysninger om hvilke aktører og prosjekter som har blitt tildelt midler, fått avslag eller blitt avbrutt i løpet av perioden, har også blitt sammenstilt og analysert Intervjuer Innledningsvis ble det gjennomført sonderende intervjuer med representanter for Enova for å få et oversiktlig bilde av satsingenes historikk og bakgrunn samt hvordan de er blitt gjennomført. De fleste intervjuene fant sted i forbindelse med oppstartsmøtet i Enovas lokaler. Senere ble det gjennomført halvstrukturerte intervjuer med et utvalg representanter for pågående og avsluttede prosjekter, prosjekter som er blitt avbrutt før tiden, bransjeorganisasjoner og andre berørte aktører samt internasjonalt sakkyndige. Totalt har det blitt gjennomført 50 intervjuer. Intervjuene fordeler seg på følgende måte: 8 med representanter for Enova 16 med prosjektledere for avsluttede eller pågående prosjekter 12 med representanter for avbrutte prosjekter 7 med bransjerepresentanter og andre berørte aktører 7 med internasjonalt sakkyndige Nettbasert spørreundersøkelse Parallelt med intervjuene har vi gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse. Undersøkelsen ble sendt ut til samtlige representanter for gjennomførte eller pågående prosjekter som har fått midler i perioden Vi mottok 172 svar på 456 utsendelser, noe som gir en svarfrekvens på 38 prosent. Figur 1 gir et bilde av hvem som har besvart spørreundersøkelsen. Bedrifter innenfor industrisektoren og næringsmiddelsektoren dominerer. Gartnerier, tjenestebedrifter og varmeprodusenter kan også skilles ut som tydelige kategorier. Vi har analysert frafallet på samme måte og kan konstatere at fordelingen mellom bransjene blant de som ikke har besvart undersøkelsen er nesten identisk, noe som betyr at frafallet er jevnt fordelt over de ulike bransjene. 6 Evaluering av Enovas industrisatsing

12 Respondenter Svarfrekvens Tjenestesektoren 5% Gartnerier 8% Varmeproduksjon 4% Næringsmiddelsektoren 28% Øvrig 1% Industrisektoren 54% Figur 1 Fordeling av svar per bransje. Figur 1 viser hvordan svar og frafall fordeler seg på en tidsskala. Respondentene er kategorisert etter hvilket år prosjektene deres startet. Den grå stolpen viser hvor mange prosjekter fra hvert startår som har besvart undersøkelsen og den røde stolpen representerer frafallet. Hele stolpen viser hvor mange respondenter spørreundersøkelsen ble sendt til. Den svarte linjen viser svarfrekvensen for hvert startår. Vi ser at størsteparten av svarene kommer fra prosjekter som ble startet i 2011 eller senere. For prosjekter som startet før 2010, har vi bare fått noen få svar. Antallet utsendelser var også betydelig lavere for disse årene enn for senere år. Som forventet er svarfrekvensen noe høyere blant de respondentene som har mottatt prosjektmidler i løpet av de fire siste årene. Vi kan konstatere er at det er en stor overvekt av svar fra prosjekter som har blitt gjennomført de siste årene. Dette gjør det vanskelig å sammenligne svar mellom prosjekter over tid % 60% 50% % 30% 20% 10% 0% Figur 2 Svar på undersøkelsen og frafall. Svar Frafall Svarsfrekvens Evaluering av Enovas industrisatsing 7

13 1.3.4 Internasjonalt utsyn Vi har gjennomført casestudier av erfaringer fra lignende satsinger i andre land, nærmere bestemt Danmark, Finland, Nederland, Tyskland og Sverige. De overgripende områdene vi har belyst i casestudiene, er økonomiske instrumenter for energieffektivisering, kommunikasjon som middel for å bidra til energieffektivisering og indikatorer for innovasjon og teknologiutvikling Prosjektporteføljeanalyse og vurdering av sluttrapportenes kvalitet Innenfor rammene for evalueringen har vi gjennomført en prosjektporteføljeanalyse for å belyse hvordan Enovas støtte er blitt fordelt på ulike virksomheter og bransjer samt hva som er blitt oppnådd i form av energibesparelser. Analysen har også inkludert å vurdere om satsingene er relevante, kriteriene rimelige og begripelige, og om det er noen temaer som mangler eller er underrepresentert. Dessuten har vi vurdert hva slags aktører satsingene ikke når ut til. Utover dette har vi også vurdert kvaliteten på et utvalg sluttrapporter. Totalt har vi analysert 20 sluttrapporter fra perioden med utgangspunkt i følgende spørsmål: Beskriver sluttrapporten på en tydelig måte hva som var hensikten med prosjektet og om dette har blitt oppnådd? Presenterer sluttrapporten på en tydelig måte hva som er blitt gjort i prosjektet og hvorfor? Kommer det tydelig frem om prosjektet har blitt gjennomført som planlagt? Presenteres eventuelle avvik tydelig og overbevisende? Finnes det spørsmål i søknaden som ikke blir tatt opp i sluttrapporten? Er det mulig å vurdere hvordan utbetalte midler har blitt brukt ut fra sluttrapporten? Redegjør sluttrapporten på en overbevisende måte for hvorfor prosjektet hadde den planlagte hensikten? Beskriver sluttrapporten prosjektets eventuelle nyhetsverdi for Norge/verden? Er denne beskrivelsen veldokumentert og saklig korrekt? Beskriver rapporten den aktuelle energieffektiviseringen på en god måte? Hvordan blir prosjektets betydning for bedriftens konkurransekraft beskrevet? Diskuterer sluttrapporten annen (faktisk eller potensiell) nytte for andre aktører? Prosjektporteføljeanalysen og vurderingen av sluttrapportenes kvalitet er gjennomført av Professor Carl-Johan Fogelholm fra Aalto universitetet i Finland og doktor i teknologi Anna Ponzio fra Jernkontoret i Sverige Tolkningsseminar I evalueringens sluttfase, nærmere bestemt 20. april 2015, ble det holdt et tolkningsseminar hvor representanter fra evalueringsteamet la frem sine observasjoner for diskusjon og tilbakekobling. På tolkningsseminaret deltok prosjektlederen og viseprosjektlederen for evalueringen samt representanter fra Enova (se Bilag A for en oversikt over deltakere). 1.4 Rapportens struktur Etter dette innledende kapittelet gir vi i kapittel 2 en beskrivelse av Enovas industrisatsing i den evaluerte perioden, samt en analyse av prosjektporteføljen. Kapittel 3 fokuserer på effektivitet og hensiktsmessighet i Enovas administrative prosesser, mens kapittel 4 diskuterer forventninger, støttens bidrag til å oppnå målet 8 Evaluering av Enovas industrisatsing

14 med industrisatsingen samt prosjektenes måloppnåelse. I kapittel 5 behandler vi spørsmål om industrisatsingens betydning og relevans samt hvordan støtten kan utvikles. I kapittel 6 presenterer vi det internasjonale utsynet, og i kapittel 7 reflekterer vi avslutningsvis rundt det evalueringen konstaterer. En oversikt over intervjuobjekter og deltakere på tolkningsseminaret er å finne i Bilag A, prosjektporteføljeanalysen er å finne i Bilag B, vurderingen av sluttrapportenes kvalitet i Bilag C og casestudiene i Bilag D-H. Evaluering av Enovas industrisatsing 9

15 2. Enovas industrisatsing 2.1 Målene for Enovas arbeid på området I den gjeldende avtalen mellom Enova og Olje- og energidepartementet (OED) 2, oppgis følgende hovedmål for Enovas aktivitet. Enova skal fremme: a. Utvikling og introduksjon av nye energi- og klimateknologier i markedet. b. Mer effektiv og fleksibel bruk av energi. c. Økt bruk av andre energibærere enn elektrisitet, naturgass og olje til varme. d. Økt bruk av nye energiressurser, herunder gjennom energigjenvinning og bioenergi. e. Mer velfungerende markeder for effektive energi-, miljø- og klimavennlige løsninger. f. Økt kunnskap i samfunnet om mulighetene for å ta i bruk energieffektive, miljøog klimavennlige løsninger. I tråd med disse målene, består Enovas industrisatsing av en rekke støtteprogrammer for investeringsstøtte og støtte til utredninger og forprosjekter knyttet til energirelaterte tiltak i industrisektoren. Enova har ambisjon om at norsk industri skal være verdensledende når det gjelder energieffektivitet, og flere studier har vist at det er potensial til å minske industriens energibruk med opp mot 30 prosent gjennom energieffektiviseringstiltak og energigjenvinning. Det finnes også et betydelig potensial for omstilling fra fossile til fornybare energikilder. 3 Gjennom omfattende programvirksomhet tilbyr Enova støtte til aktører i alle deler av industrisektoren, fra energiprodusenter og energiintensiv industri til små og mellomstore energibrukere. Støttemidlene utgjøres av bevilgninger fra Energifondet, som Enova forvalter. Energifondet finansieres blant annet gjennom et mindre kostnadspåslag på strømregningen, kalt nettpåslaget. I tillegg blir fondet tilført avkastningen fra Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging. Dette fondet er per januar 2014 på 40 milliarder kroner og skal styrkes med 5 milliarder kroner årlig i 2015 og Fondsmidlene skal bidra til energi- og klimaresultater som samlet tilsvarer minimum 7 TWh innen utgangen av I tråd med rammene for forvaltningen av fondet, er programmene utviklet slik at tilskuddene som gis skal fungere utløsende for prosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført på grunn av manglende bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Enova gir utelukkende støtte til prosjekter innenfor norsk territorium og norsk økonomisk sone, og støtteprogrammene er derfor avgrenset til å gjelde prosjekter innenfor norsk fastlandsindustri og i petroleumsnæringen. Det øverste hovedmålet, å fremme utvikling og introduksjon av nye energi- og klimateknologier i markedet, er et uttalt satsingsområde for Enova i inneværende periode. I avtalen med OED legges det til grunn at minimum 10 prosent av de årlige disponible midlene skal gjøres tilgjengelige for teknologiprosjekter, både innenfor industrisektoren og i andre markeder. To av investeringsstøtteprogrammene i det gjeldende programtilbudet rettet mot industrien gjelder derfor introduksjon av ny innovativ teknologi. Disse programmene omfatter introduksjon av ny teknologi som ennå ikke er introdusert på det norske markedet eller som kun er utprøvd i begrenset omfang. Formålet med programmene er markedsintroduksjon. 2 Avtale mellom Den norsk stat ved Olje- og energidepartementet og Enova SF om forvaltningen av midlene fra Energifondet i perioden 1. januar 2012 til 31. desember 2015, 2012, Norges regjering. 3 Potensial for energieffektivisering i norsk landbasert industri, 2009, Enova, Utnyttelse av spillvarme fra norsk industri en potensialstudie, 2009, Enova. 10 Evaluering av Enovas industrisatsing

16 Det ene programmet, Støtte til ny energi- og klimateknologi i industrien, retter seg direkte mot industrisektoren og omfatter innovativ teknologi knyttet til industrielle produksjonsprosesser. Investeringsstøtten fra programmet skal bidra til å øke og fremskynde introduksjon av ny energi- og klimateknologi med markedspotensial for videre spredning både i Norge og internasjonalt. Den skal også bidra til kompetanseutvikling i norske bedrifter og teknologimiljøer. For å kvalifisere til støtte, må den aktuelle teknologien gi reduksjon i energibruk og/eller klimagassutslipp knyttet til selve produksjonsprosessen i bedriftene. Målene for det enkelte prosjekt skal kunne kontraktsfestes i årlige kilowattimer produsert fornybar energi, spart energi eller som reduserte klimagassutslipp. Programmet Støtte til introduksjon av ny teknologi retter seg mot alle som innfører eller leverer teknologi og omfatter støtte til demonstrasjon av ny energiteknologi under reelle driftsforhold. Også denne støtten skal bidra til at ny innovativ teknologi blir introdusert i markedet og utvikle kompetansen i virksomheter og teknologimiljøer. For å kvalifisere til støtte, må teknologiprosjektene omfatte investering i konkrete, fysiske installasjoner med klare mål for innovasjon. Utprøving av kortlivede prototyper, FoU-prosjekter og lignende støttes ikke. Energiresultatet fra prosjektene må kunne kontraktsfestes i årlige kilowattimer produsert fornybar energi eller spart energi. Når det gjelder allerede kommersielt tilgjengelig teknologi, har Enova programmet Støtte til energitiltak i industrien. Enova ønsker å bevisstgjøre industriaktørene om hvilke muligheter som finnes innenfor effektiv og miljøvennlig energibruk, og investeringsstøtten skal stimulere og motivere til økt satsing på prosjekter som innebærer energieffektivisering, energigjenvinning og omlegging til fornybar energi. Tiltakene som støttes i programmet skal omfatte investering i konkrete fysiske installasjoner, og for å få innvilget støtte må det aktuelle prosjektet føre til en samlet energibesparelse eller omlegging på minst kwh per år. Ved store og kompliserte energitiltak tilbyr Enova også støtte til utredning og forberedelser i forkant av en eventuell investering og prosjektgjennomføring. Programmet Støtte til forprosjekt for energitiltak i industrien skal bidra til at kompliserte prosjekter er godt nok utredet før en eventuell søknad om investeringsstøtte sendes inn. Utredningen skal også bidra til å danne grunnlag for å fatte endelige investeringsbeslutninger internt i bedriftene. Det overordnede målet med programmet er å tilrettelegge for å øke det totale tilfanget av større investeringer innenfor energieffektivisering og omlegging. For å kvalifisere til forprosjektstøtte bør den forventede effekten av selve investeringsprosjektet være minst 5 GWh. Støtteprogrammene Støtte til Varmesentral forenklet og Støtte til Varmesentral utvidet, er to støtteprogrammer for investeringsstøtte til henholdsvis mindre og større varmesentraler basert på fornybare energikilder. Det forenklede programmet er beregnet på mindre varmesentraler for bygningsoppvarming og produksjonsformål i støttemottakernes egne bygg, og støttebeløpet blir beregnet ut fra predefinerte støttesatser. Maksimalt støttebeløp til mindre varmesentraler er kroner per prosjekt. Det utvidede programmet omfatter bygging av større varmesentraler for bygningsoppvarming, -kjøling og prosessvarme til dekking av bedriftenes eget behov eller for salg til eksterne kunder. Anleggene som støttes må ha minimum 15 års økonomisk levetid. Det utvidede programmet har ikke predefinerte støttesatser, men vurderer støttebehov opp mot avkastning. Det gis inntil 1,0 kroner i støtte per kwh fornybar varmeproduksjon. Støtte til introduksjon av energiledelse i industri og anlegg er et utredningsstøtteprogram rettet mot bedrifter som ønsker å innføre energiledelse og skal bidra til at bedrifter tar grep om sin egen energibruk. Målet er å øke bedriftenes kompetanse og bevissthet, legge til rette for innføring av mer effektiv og bærekraftig bruk av energi og øke etterspørselen etter nye og bedre løsninger. Å etablere energiledelse innebærer å få på plass et kontinuerlig system for oppfølging og forbedring av energibruken i den enkelte bedrift, og støtten går til analyser og kartlegging som munner ut i etablering av konkrete tiltakslister og eventuelt implementering av måleutstyr og annet verktøy for oppfølging. Programmet retter seg Evaluering av Enovas industrisatsing 11

17 mot enkeltbedrifter som er villige til å kontraktsfeste konkrete energimål, og er innrettet i to nivåer: ambisiøst og forenklet. Energiledelse Ambisiøs omfatter bedrifter med en energibruk lik eller større enn 10 GWh per år, og etablerer et energiledelsessystem i henhold til den internasjonale standarden for energiledelse, ISO Prosjektene på dette nivået støttes med inntil kroner. Energiledelse forenklet retter seg mot bedrifter med en energibruk på 1 10 GWh per år og har et maksimalt støttebeløp på kroner. På dette nivået etablerer man et system som bygger på deler av ISO Oppsummert inneholder dagens industrisatsing et programtilbud med en rekke målrettede og varierte støtteprogrammer som involverer hele industrisektoren. I det følgende vil vi sette dagens ordning i perspektiv og se på hvordan satsingen og programvirksomheten har utviklet seg gjennom årene. 2.2 Utviklingen av industrisatsingen Industrisatsingen har gjennomgått betydelige forandringer siden Enova startet opp driften i Programporteføljen har jevnlig vært gjenstand for analyser og revideringer. Deler av dagens programtilbud kan tydelig spores tilbake til tidligere ordninger, men virksomheten har endret seg i takt med erfaringer, føringer, endrede behov og utviklet kunnskap om industriens potensial. Da Enova innledningsvis skulle utarbeide virkemidler for satsingen, var utgangspunktet en større potensialstudie gjennomført i samarbeid med Prosessindustriens Landsforening. Studien kartla effektiviseringspotensialet for energikrevende industri i Norge og var delvis finansiert av Enova selv. Programtilbudet man kom frem til den gang besto i utgangspunktet av to støtteprogrammer: ett for investeringsstøtte og ett for utredningsstøtte. I tillegg ønsket man å videreføre et allerede aktivt industrinettverk for små og mellomstore bedrifter. Tilbudet rettet seg mot både større og mindre energibrukere, men hovedvekten lå på den energiintensive industrien. De første programmene var operative fra Programmet Energikrevende industri rettet seg først og fremst mot industriaktører med en energibruk på over 50 GWh per år. Det omfattet effektivisering av bedriftenes hovedprosess, enten ved investering i nytt produksjonsutstyr eller ved optimering av gjeldende prosesser. Støtten skulle være utløsende for prosjektene og gjaldt investering i kommersielt tilgjengelig teknologi. Kostnadseffektive prosjekter med høyt energiutbytte per støttekrone ble prioritert, det samme ble prosjekter som benyttet seg av energieffektiv teknologi, som kunne sannsynliggjøre store ringvirkninger som var lønnsomme uten ytterligere støtte og prosjekter fra søkere som kunne vise til tidligere erfaringer. Programmet Energistyring bedrifter i nettverk, var et nettverksprogram for støtte til enøkanalyser i bedrifter med en årlig energibruk på mellom 0,5 og 50 GWh. Programmet ga utløsende finansieringsstøtte til bedrifter eller bedriftsgrupper som benyttet seg av ekstern kompetanse til analysearbeid. Også her ble kostnadseffektive prosjekter med høyt energiutbytte per støttekrone prioritert. I 2005 ble programmet for investeringsstøtte endret og erstattet av et nytt program. Det nye programmet, Redusert energibruk industri, innlemmet også mellomstore bedrifter i målgruppen. Programmet omfattet prosjekter med et energiresultat over 0,5 GWh, og både energieffektivisering, energigjenvinning, konvertering til fornybar energi og enøkanalyse/energiledelsesaktiviteter ble støttet i programmet. Fortsatt fremhevet man ønsket om kostnadseffektive løsninger, og prosjekter med forholdsmessig stor reduksjon av energibruk og/eller konvertering til bruk av fornybare energikilder, ble prioritert. Det samme ble prosjekter man forventet at ville gi lønnsomme ringvirkninger. I 2005 ble det også mulig å søke om støtte til introduksjon av ny teknologi, et satsingsområde som også var aktuelt for industrien. Støtten til enøkanalyser for små og mellomstore bedrifter ble videreført frem til Da terminerte man ordningen på grunn av svært lav søkerandel, noe som medførte at 12 Evaluering av Enovas industrisatsing

18 den rene industrisatsingen de neste årene var dekket av ett vidtfavnende program alene. I 2009 ble det imidlertid gjennomført to studier som dannet grunnlag for en videreutvikling av programvirksomheten. Enova tok selv initiativ til en ny potensialstudie av mulighetene for energieffektivisering. En gjennomgang av studien hadde avdekket både urealisert og ytterligere potensial, og den nye studien konkluderte med at økt energieffektivisering i norsk industri ville ha en positiv finansiell og miljømessig effekt. 4 Det ble også gjennomført en kartlegging av utnyttbar spillvarme fra industrien. 5 Samme år kom regjeringen med en økonomisk stimuleringspakke til Enova rettet mot bygg og industri, som blant annet muliggjorde en økning i støtteandelene og åpnet for at forventet energiutbytte (kwh per krone) kunne bli langt lavere enn tidligere. Året etter kom også en utredning av tiltak og virkemidler for å redusere utslippene av klimagasser fra landbasert industri. 6 Som en følge av dette ble programporteføljen de neste årene gradvis utviklet og utvidet til å endelig omfatte programtilbudet slik man kjenner det i dag. I 2011 kom forprosjektstøtte til energitiltak i industrien samt forenklet søknad for varmesentraler. I 2012 kom støtte til introduksjon av energiledelse, og i 2013 ble investeringsstøtte for introduksjon av ny energi- og klimateknologi innført. Samme år innlemmet man også olje- og gassektoren i målgruppen for programvirksomheten. Generelt har industrisatsingen utviklet seg i retning av økt innsats og et stadig bredere tilbud. Målsettingen om at støtten skal fungere utløsende, og vektleggingen av en økonomisk og kostnadseffektiv forvaltning av midlene, har vært og er stadig en forutsetning for virksomheten. Imidlertid har man med tiden åpnet for å senke kravene til forventet energiutbytte og etablert programmer som innebærer større risiko og et mer langsiktig perspektiv. Bevilgning av forprosjektstøtte tar for eksempel utgangspunkt i forventet effekt av endelige prosjekter, men involverer risikoen for at bedriftene lander på en negativ beslutning etter utredning eller at prosjektene ender med ikke å tilfredsstille kravene til videre satsing. Forventningen er likevel at tilfanget av større investeringsprosjekter vil øke som følge av satsingen. Tilsvarende medfører programmene for introduksjon av ny teknologi en risiko for at de satsede midlene ikke alltid resulterer i den markedseffekten man forventer på forhånd. Det er likevel en risiko man har valgt å ta for å få utløst potensial som ellers ikke ville blitt realisert. De små og mellomstore bedriftene har fått økt oppmerksomhet i løpet av perioden etter innledningsvis å ha stått i skyggen av de store. Imidlertid står den energiintensive industrien stadig i en særstilling. I oppstartsfasen var det naturlig å fokusere på det store potensialet som lå hos de største aktørene for å generere raske resultater og gode eksempler for bransjen. Etter hvert har man utvidet bredden i satsingen, men det energitunge segmentet, med aluminiums-, ferrolegerings- og treforedlingsindustrien samt kjemisk industri og raffinerier, har beholdt sin posisjon som et viktig satsingsområde. Her finner vi i overkant av 100 store bedrifter som står for om lag 80 prosent av industrisektorens samlede energibruk alene. Ettersom energibruken utgjør en betydelig andel av produksjonskostnaden for disse bedriftene, har de allerede et profesjonelt forhold til energibruk og er seg bevisst energiens betydning for virksomheten. I motsetning til de mindre aktørene, bidrar de gjerne med store enkeltprosjekter, som i stor grad er spesifikke for den enkelte aktør. Enova har valgt å ha en individuell tilnærming til disse aktørene, noe som gir en verdifull innsikt i prosesser, potensial og utfordringer. Siden antallet store bedrifter er relativt lavt, har dette vært praktisk mulig og bidratt til å skape et nært samarbeid mellom Enova og bransjen. Samarbeidet har også gitt en positiv vekselvirkning til 4 Potensial for energieffektivisering i norsk landbasert industri, 2009, Enova. 5 Utnyttelse av spillvarme fra norsk industri en potensialstudie, 2009, Enova. 6 Tiltak og virkemidler for å redusere klimagassutslipp fra norsk industri, 2010, Klima- og forurensningsdirektoratet. Evaluering av Enovas industrisatsing 13

19 Millioner kroner Prosjekter gagn for begge parter. Når Enova har vist evne til å gå inn i store energiprosjekter med betydelig finansiell støtte, har bedriftene svart med å vise økende interesse for Enovas tilbud. Slik har Enova opparbeidet seg et godt omdømme blant tunge industriaktører, og muliggjort involvering i de store prosjektene. Dette har ikke bare betydning for bedriftene selv, men også for Enova dersom de skal nå sine mål. 2.3 Prosjektporteføljen For å kunne belyse hvordan Enovas støtte er blitt fordelt på ulike virksomheter og bransjer, samt estimerte energibesparelser i løpet av den evaluerte perioden, har vi gjennomført en prosjektporteføljeanalyse. I analysen har vi tatt utgangspunkt i underlag Enova har stilt til rådighet. Underlaget gir informasjon om hvilke prosjekter, bransjer og bedrifter som har mottatt midler innenfor rammene for industrisatsingen i løpet av perioden, samt estimerte og sluttrapporterte energiresultater for hvert enkelt prosjekt. Vi har bare inkludert avsluttede og pågående prosjekter i analysen. Prosjekter som har blitt bevilget midler, men som ikke er kontraktsfestet, samt avbrutte prosjekter, er dermed ikke tatt med. Nedenfor gis en beskrivelse av hvor mange prosjekter som er blitt bevilget midler i løpet av perioden, hvordan fordelingen av antall prosjekter og midler ser ut mellom ulike støtteprogrammer, bransjer og bedriftstyper samt estimert energibesparelse per bransje, støtteprogram og år. I dialog med Enova har vi identifisert til sammen 644 avsluttede eller pågående prosjekter. Disse har utgjort grunnlaget for porteføljeanalysen. Prosjektene har blitt delt inn i ulike bransjer for å forenkle og fordype analysen. Enovas totale satsing knyttet til disse prosjektene, beløper seg til millioner kroner, og det forventede energiresultatet beløper seg til GWh, det vil si i snitt 0,75 kroner per kwh. Figur 3 viser hvordan antallet prosjekter og bevilget støtte fordeler seg over perioden. Som vi ser har antallet prosjekter som har fått tildelt midler økt kraftig fra 2011 og fremover. Dette kan ses som en konsekvens av den økte bevilgningsrammen og utvidelsen av programtilbudet som har foregått siden Bevilget støtte Antall prosjekter Figur 3 Antall prosjekter og bevilget støtte per år. Kilde: Enova prosjektdatabase. Av Figur 4 ser vi hvilke støtteprogrammer som har funnes i perioden samt hvordan prosjektene som har inngått i analysen fordeler seg på disse programmene. Som figuren viser er Støtte til energitiltak i industrien og Støtte til introduksjon av energiledelse i industri og anlegg de programmene som har omfattet klart flest prosjekter. 14 Evaluering av Enovas industrisatsing

20 Støtte til energitiltak i industrien Støtte til introduksjon av energiledelse i industri og Energibruk - Industri Energikrevende industri Varmesentral industri Små og mellomstor industri, Større og mindre Støtte til forprosjekt for energitiltak i industrien Introduksjon av ny teknologi Støtte til ny energi- og klima Program for innovative energiløsninger Industri nettverk Innovative energiløsninger Pilot - Teknologiintroduksjon Antall prosjekter Figur 4 Fordeling av prosjekter mellom ulike støtteprogrammer i perioden Kilde: Enovas prosjektdatabase. Av Tabell 1 ser vi imidlertid at med tanke på andelen bevilgede midler utgjør Støtte til ny energi- og klimateknologi i industrien og Støtte til energitiltak i industrien de største programmene. Størrelsen på det førstnevnte programmet kan forklares av at det inkluderer det store prosjektet HAL4e Pilot Plant gjennomført av Hydro Aluminium AS, som fikk tildelt over 1,55 milliarder kroner i De støtteprogrammene som har står for mindre enn 1 prosent av den totale andelen bevilgede midler, er ikke tatt med i tabellen. Tabell 1 Fordeling av den totale andelen bevilgede midler per støtteprogram. Kilde: Enovas prosjektdatabase. Støtteprogram Total andel bevilgede midler (%) Støtte til ny energi- og klimateknologi i industrien 45 % Støtte til energitiltak i industrien 30 % Energibruk - industri 13 % Energikrevende industri 5 % Introduksjon av ny teknologi 3 % Støtte til introduksjon av energiledelse i industri og anlegg 2 % Varmesentral industri 1 % Ettersom sammensetningen av støtteprogrammene har endret seg i løpet av perioden, viser vi også hvordan fordelingen av midler per støtteprogram har sett ut over tid i Figur 5. På samme måte som over har vi ikke tatt med de støtteprogrammene som utgjør mindre enn 1 prosent av den totale andelen støtte. Evaluering av Enovas industrisatsing 15

21 Millioner kroner Millioner kroner Støtte til ny energi- og klima Støtte til forprosjekt for energitiltak i industrien Varmesentral industri Støtte til introduksjon av energiledelse i industri og anlegg Introduksjon av ny teknologi Energikrevende industri Energibruk - industri Støtte til energitiltak i industrien Figur 5 Fordeling av bevilgede midler per støtteprogram i perioden Figur 6 viser hvordan Enovas støtte fordeler seg på ulike bransjer. Bedrifter innenfor aluminiumsindustrien har fått den største andelen støtte med drøyt 1,7 milliarder kroner. En stor del av denne summen er det imidlertid prosjektet HAL4e Pilot Plant som står for, og om vi tar bort dette prosjektet havner aluminium på femte plass. En stor del av støtten er konsentrert på fire bransjer: aluminiumsindustrien, ferrolegeringsindustrien, næringsmiddelbransjen og masse- og papirindustrien Figur 6 Enovas støtte fordelt per bransje. Kilde: Enovas prosjektdatabase. Figur 7 viser samme informasjon som Figur 6 men med endret skala for å synliggjøre de bransjene som har fått en lavere andel støtte. 16 Evaluering av Enovas industrisatsing

22 Antall prosjekter Millioner kroner Figur 7 Enovas støtte fordelt per bransje (samme informasjon som i Figur 6 men med endret skala). Kilde: Enovas prosjektdatabase. Når vi ser på fordelingen av antall prosjekter mellom bransjene trer et annet bilde frem. Aluminiums-, ferrolegerings- og masse- og papirindustrien er betydelig lavere representert, noe som i praksis innebærer at disse bedriftene i gjennomsnitt har fått innvilget færre, men større prosjekter, se Figur 8. Under posten øvrig har vi samlet alle bransjer som har fått innvilget færre enn ti prosjekter Figur 8 Antall innvilgede prosjekter fordelt per bransje. Kilde: Enovas prosjektdatabase. Av de til sammen 644 pågående og avsluttede prosjektene, er 148 prosjekter tilknyttet bedrifter med en årlig energibruk på over 50 GWh. Like under halvparten av alle bedrifter med en årlig energibruk på over 50 GWh, er å finne i oversikten over innvilgede prosjekter. Forholdet mellom disse store energibrukerne og de øvrige, illustreres i Figur 9. Sirkeldiagrammet til venstre viser hvordan Enovas finansielle støtte fordeler seg på de to kategoriene, mens diagrammet til høyre viser fordelingen i antall prosjekter. Dette er ytterligere med på å bekrefte bildet av at en betydelig majoritet av Enovas midler har gått til de store energibrukerne, nemlig 82 prosent. Målt i antall prosjekter utgjør disse bedriftene en minoritet, 23 prosent. Evaluering av Enovas industrisatsing 17

23 Kroner per kwh 18% 23% 82% 77% Store energibrukere Øvrige Figur 9 Enovas støtte til henholdsvis store og øvrige energibrukere. Diagrammet til venstre viser andelen bevilgede finansielle midler, og diagrammet til høyre viser andelen prosjekter. Kilde: Enovas prosjektdatabase. En sammenligning mellom bevilgede midler og estimert besparelse i kwh viser at kostnaden per kwh er høyest for aluminiums- og ferrolegeringsindustrien, fulgt av farmakologiske produkter. At aluminiumsindustrien kommer så høyt opp skyldes, som tidligere nevnt, prosjektet HAL4e Pilot Plant, som er blitt tildelt 1,55 milliarder kroner. Om vi i stedet sammenligner de store energibrukerne med de øvrige, ligger kostnaden per kwh på 0,89 kroner per kwh for de store energibrukerne og på omtrent 0,43 kroner per kwh for de øvrige bedriftene. Tar vi imidlertid bort HAL4e Pilot Plant, synker kostnaden til 0,45 kroner per kwh for de store energibrukerne. Det er også mulig å analysere hva som skjer dersom vi tar bort de innvilgede prosjektene i støtteprogrammet Støtte til ny energi- og klimateknologi i industrien. Det handler om totalt 11 prosjekter, inkludert HAL4e Pilot Plant. Bakgrunnen for å ekskludere akkurat dette programmet i analysen er at det har noe lavere krav til oppnådd energieffektivisering enn andre støtteformer. I Figur 10 ser vi hvordan kostnaden per kwh ser ut per bransje. 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 18 Evaluering av Enovas industrisatsing

24 Kroner per kwh Figur 10 Kostnad per kwh per bransje. Kilde: Enovas prosjektdatabase. Vi har også analysert forholdet mellom den bevilgede støttens størrelse og estimert besparelse i kwh. Vi har delt prosjektporteføljen inn i kvartiler, hvor den første kvartilen består av prosjekter som har fått tildelt opptil kroner, den andre kvartilen av prosjekter som har fått mellom og kroner, den tredje kvartilen av prosjekter som har fått mellom og kroner, og den fjerde kvartilen av prosjekter som har fått over kroner i støtte. På samme måte som over inngår ikke de innvilgede prosjektene fra støtteprogrammet Støtte til ny energi- og klimateknologi i industrien i analysen, noe som først og fremst påvirker resultatet for den fjerde kvartilen. Figur 11 viser hvordan kostnaden per kwh er forskjellig i de ulike kvartilene. Vi ser et tydelig mønster: større prosjektkostnad innebærer at hver kwh blir dyrere, fra 0,22 kroner i gjennomsnitt i den første kvartilen til o,45 kroner i den fjerde. 1 0,8 0,6 0,4 0, kvartil 2. kvartil 3. kvartil 4. kvartil Figur 11 Kostnad per kwh i forhold til prosjektkostnad. Kilde: Enovas prosjektdatabase. Når det gjelder de prosjektene i porteføljen som har sluttrapportert energiresultater, har vi analysert differansen mellom rapportert resultat og planlagt resultat (vedtatt energiresultat). Av Tabell 2 ser vi at prosjektene i gjennomsnitt har sluttrapportert ti prosent høyere energiresultat enn det som var planlagt. Hvis vi vekter gjennomsnittet, det vil si lar de prosjektene som har et stort energiresultat få mer gjennomslag i gjennomsnittet, ser vi at det totale sluttrapporterte energiresultatet stemmer godt overens med det planlagte, forskjellen er mindre enn én prosent for prosjektporteføljen som helhet. Evaluering av Enovas industrisatsing 19

25 Tabell 2 Differanse mellom planlagt og sluttrapportert energiresultat. 7 Gjennomsnittlig differanse 10 % Veid gjennomsnittlig differanse 0 % Antall prosjekter med positiv differanse 107 Antall prosjekt med negativ differanse 93 Antall prosjekter uten differanse 115 Totalt antall prosjekter med sluttrapportert energiresultat 315 Avslutningsvis kan vi konstatere at de tre bransjene (aluminiums-, ferrolegerings- og masse- og papirindustrien) som står for nærmere 80 prosent av energibruken i norsk industri sammenlagt får omkring 74 prosent av bevilget støtte fra Enova. Dermed er det nærmest fullstendig korrelasjon mellom en del av norsk industris energibruk og en del av den sammenlagte støtten bevilget gjennom Enovas programmer rettet mot industrien. Til sammen estimeres energibruken å minske med 2329 GWh for disse tre bransjene, noe som utgjør omtrent 47 prosent av den totale energieffektiviseringen. 7 Seks prosjekter er ekskludert fra analysen ettersom de bare har fått en del av støtten utbetalt, noe som påvirker hvordan måloppnåelsen skal vurderes. Ytterligere ett prosjekt er ekskludert ettersom det sluttrapporterte energiresultatet fra dette prosjektet åpenbart er feilaktig (2400 prosent høyere enn det planlagte resultatet). 20 Evaluering av Enovas industrisatsing

26 3. Effektivitet I dette kapittelet behandler vi spørsmål om effektivitet og hensiktsmessighet i Enovas administrative prosesser. 3.1 Søkeprosessen Både intervjuer og respondenter på spørreundersøkelsen tegner et bilde av at det generelt sett blir oppfattet som enkelt å søke om midler fra Enova. Over 70 prosent av respondentene på spørreundersøkelsen svarer at dette stemmer i høy grad eller helt og holdent, se Figur 12. I en del intervjuer og i en håndfull kommentarer i spørreundersøkelsen, blir imidlertid søkeprosessen beskrevet som tungrodd. I tillegg er det påfallende mange intervjuobjekter som sier at de enten i enkelttilfeller eller regelmessig engasjerer en ekstern konsulent til å utforme prosjektsøknaden. Dette ser særlig ut til å forekomme i organisasjoner som ofte søker om prosjektmidler fra Enova. Dette må ikke utelukkende tolkes som at det generelt oppleves som vanskelig å utforme en søknad, snarere kan det være en måte for søkerorganisasjonene å spare interne ressurser på. Ellers mener intervjuobjekter og respondenter på spørreundersøkelsen at søkeprosessen er fleksibel nok til å kunne tilpasses bedriftenes interne rutiner og arbeidsmåter selv om drøyt 20 prosent av respondentene på spørreundersøkelsen bare delvis er enig i påstanden. Søknadsskjemaet er, ifølge de fleste som har svart på spørreundersøkelsen, utformet på en god måte, selv om flere mener at enkelte detaljer kan forbedres. Dette blir også bekreftet av intervjuene, hvor de fleste synes at spørsmålene som skal besvares er relevante. Dessuten blir Enova oppfattet som tilgjengelig, og de intervjuede synes generelt det er enkelt å få svar på spørsmål som eventuelt måtte oppstå. Det var enkelt å søke om midler Det var relevante spørsmål i søknadsskjemaet Søkeprosessen var tilpasset arbeidsmåte og rutiner Vi fikk tilstrekkelig støtte og informasjon fra Enova Saksbehandling og beslutningsprosesser er formålstjenlige Saksbehandling og beslutningsprosesser er transparente 0% 20% 40% 60% 80% 100% Stemmer ikke i det hele tatt Stemmer i høy grad Spørsmålet er ikke relevant/vet ikke Stemmer i begrenset grad Stemmer helt og holdent Figur 12 Respondentenes vurdering av søkeprosessen. Kilde: webundersøkelsen. Respondentene mener gjennomgående at Enovas beslutningsprosesser er både formålstjenlige og transparente, henholdsvis 88 og 71 prosent er enige i disse påstandene enten i høy grad eller helt og holdent, se Figur 12. Det er imidlertid verdt å merke seg at spørreundersøkelsen bare har gått ut til organisasjoner med innvilgede prosjekter, noe som erfaringsmessig innebærer at respondentenes holdninger til en viss grad er påvirket i en positiv retning. Hadde de samme spørsmålene blitt stilt til personer som hadde fått avslag på sin søknad om finansiering, hadde resultatet sannsynligvis ikke blitt like enstemmig positivt. Evaluering av Enovas industrisatsing 21

27 Generelt ser vi ingen merkbare forskjeller i synspunkter mellom prosjekter i ulike bransjer og støtteprogrammer eller mellom organisasjoner som har fått innvilget henholdsvis større og mindre prosjekter. Når det gjelder hvordan søkeprosessen passer bedriftenes rutiner, ser vi at de som har fått investeringsstøtte er noe mer fornøyd enn prosjekter med utredningsstøtte, selv om forskjellene er små. Det er relativt få prosjektforslag som får avslag. Av 876 prosjektsøknader behandlet av Enova, har 111 fått avslag, noe som tilsvarer 12,7 prosent. Den forholdsvis høye bevilgningsgraden kan delvis forklares med at søkerne i mange tilfeller har vært i dialog med Enova i forkant av prosjektsøknaden. Etter dialogen kan søkerne velge å avstå fra å søke, eller de kan forandre søknaden sin slik at sannsynligheten for å få søknaden innvilget øker. 3.2 Prosjektgjennomføring For de fleste prosjekter har tiden fra søknad til vedtak og prosjektstart blitt oppfattet som rimelig. Over 80 prosent av de som har besvart spørreundersøkelsen er enige i påstanden, se Figur 13. I intervjuer kommer det frem at prosessen i en del større prosjekter har trukket ut i tid. I ett tilfelle førte forsinkelsen til at det planlagte prosjektet ble avbrutt på grunn av endrede omstendigheter som mens Enova behandlet prosjektsøknaden bidro til å gjøre prosjektet umulig å gjennomføre. De fleste intervjuobjektene synes at dialogen med Enova i løpet av gjennomføringen av prosjektet fungerer bra. De fleste opplever at Enova er tilgjengelige dersom behovet skulle oppstå. Under implementeringen av prosjektene derimot, ser interaksjonen med Enova ut til å være begrenset i de fleste tilfeller. De organisasjonene som har mange prosjekter, har en mer kontinuerlig kontakt med Enova. De tilbakevendende bedriftene vi har intervjuet opplever at de har bygget opp et godt samarbeid med Enova. Imidlertid kommer det frem enkelte synspunkter på at Enova bør utvikle samarbeidet med de kundene som har en større portefølje av pågående prosjekter. Større konserner kan trenge hjelp til å finne en rød tråd mellom de prosjektene som blir gjennomført i ulike deler av organisasjonen. Det kan også være behov for å lære opp prosjektledere som mer kontinuerlig jobber med energieffektiviseringsarbeid i organisasjonen. Over halvparten av de som har besvart spørreundersøkelsen opplever at Enovas ITsystem er enkelt å bruke. Samtidig er det drøyt 25 prosent som fremstår mer reservert, se Figur 13. I intervjuene kommer det frem en del forslag til forbedringer, for eksempel at det skulle vært mulig å følge søkeprosessen mer inngående i IT-systemet. Hvis statusoppdateringene kunne leveres elektronisk, ville det spart både søkerne og Enova for arbeid. Spørreundersøkelsen viser at nesten alle respondentene er fornøyd med måten Enova utbetaler prosjektmidlene på. Enovas krav til omfang på tilbakerapporteringen blir opplevd som rimelige. Samtidig viser resultatene fra spørreundersøkelsen at drøyt 20 prosent av respondentene svarer negativt om hvorvidt kravene til tilbakerapportering er enkle å forstå. Også flere intervjuobjekter har uttrykt ønske om en mer standardisert tilbakerapportering samt at Enova tydeliggjør hva sluttrapportene skal inneholde. I følge intervjuobjektene kan dette gjøre tilbakerapporteringen enklere både for støttemottakerne og Enova samt bidra til en større kompetanseoverføring til tredjepart. Vi ser ingen direkte forskjeller i svarene mellom ulike sektorer, derimot mener representanter for mindre prosjekter (under 10 millioner kroner) i noe høyere grad at kravene til tilbakerapportering er enkle å forstå sammenlignet med representanter for større prosjekter. 22 Evaluering av Enovas industrisatsing

28 Tiden mellom søknad og beslutning var rimelig Enovas dialog med min organisasjon har fungert godt Enovas håndtering av forandringer i prosjektplanen er formålstjenlig Enovas IT-systemer var enkle å bruke Utbetalingen av støtten har fungert godt Kravene til tilbakerapportering var enkle å forstå 0% 20% 40% 60% 80% 100% Stemmer ikke i det hele tatt Stemmer i høy grad Spørsmålet er ikke relevant/vet ikke Stemmer i begrenset grad Stemmer helt og holdent Figur 13 Respondentenes vurdering av prosjektgjennomføringen. Kilde: webundersøkelsen. Enova blir oppfattet som en pragmatisk støttegiver som er åpen for å løse problemer som innebærer forandringer i prosjektgjennomføringen. Ifølge de vi har intervjuet, har forsinkelser eller forandringer latt seg løse i dialog med Enova. Dette blir også bekreftet av resultatene fra spørreundersøkelsen, der de fleste som svarer er positive. Et intervjuutsagn som sammenfatter det mange sier, er: Enova er generelt proaktive og serviceminded. Det kan ofte være internt hos kunden (oss) at flaskehalsene er mest fremtredende. En annen av de spurte utrykker det på følgende måte: Enova viser god forståelse for utfordringene industrien har. Samtidig ser en bred majoritet av prosjektene ut til å følge prosjektplanen. Av de som har svart på undersøkelsen sier 68 prosent at deres prosjekt har fulgt kostnadsplanen, og 12 prosent sier at kostnadene har blitt lavere enn planlagt. 20 prosent opplyser at kostnadene har blitt høyere enn planlagt Avbrutte prosjekter En betydelig andel av de prosjektene som får innvilget finansiering fra Enova, blir ikke gjennomført. Enkelte prosjekter blir aldri påbegynt, mens andre blir avbrutt i løpet av selve gjennomføringen. Av de 765 prosjektene som har fått innvilget støtte, har 102 prosjekter blitt avbrutt i løpet av prosessens gang. I de fleste tilfellene har det ikke funnet sted noen utbetaling fra Enova. I tillegg har 131 prosjektsøknader blitt trukket tilbake av søkerne før de har blitt behandlet. Disse har altså verken blitt innvilget eller fått avslag. Sammenlagt har 233 prosjekter blitt avbrutt eller trukket tilbake i løpet av perioden, noe som tilsvarer 26 prosent av den totale teoretiske prosjektporteføljen. Enova følger ikke systematisk opp hva som er årsakene til at enkelte prosjekter aldri blir påbegynt eller sluttført. For å danne oss et bilde av årsakene bak prosjektavbrudd, har vi intervjuet en rekke kontaktpersoner for avbrutte prosjekter. De vanligste årsakene disse oppgir, er: vanskeligheter med å få på plass den totale finansieringen påvirkning fra finanskrisen mangel på lønnsomhet at teknologien var ikke moden ennå Evaluering av Enovas industrisatsing 23

29 endret teknologivalg Svarene har vi fått fra prosjektledere for prosjekter som har fått innvilget støtte, men som senere er blitt avbrutt. I første rekke er det faktorer utenfor prosjektet som bidrar til prosjektavbrudd. De siste årene har stort sett vært en turbulent tid for verdensøkonomien, noe som har påvirket bedriftenes muligheter til å bedrive langsiktig strategisk utviklingsarbeid. Et utviklingsprosjekt som skal effektivisere eller minske energibruken på sikt, risikerer å bli bortprioritert når bedriften blir tvunget til å fokusere på kjernevirksomheten. Forandringer i ytre faktorer har generelt stor betydning for næringslivets muligheter til å initiere og gjennomføre Enova-støttede prosjekter. Prosjektavbrudd skyldes også at den foreslåtte prosjektideen blir uaktuell mens søknaden behandles eller i løpet av prosjektgjennomføringen. Årsaken kan være interne prosesser i bedriften, for eksempel at bedriften har bestemt seg for å bruke en annen teknologi enn først planlagt siden forandringer i ytre faktorer har gjort en alternativ teknologi mer fordelaktig eller den planlagte teknologien ulønnsom. En av de svarende peker på at tiden det tok å få søknaden behandlet påvirket mulighetene til å gjennomføre prosjektet, men ellers oppgir de fleste at årsakene til at prosjektene ble avbrutt ikke hadde noe med Enovas håndtering å gjøre. 3.3 Enovas kommunikasjon Vi har spurt respondentene på spørreundersøkelsen om hvordan de fikk kjennskap til muligheten for å søke om midler fra Enova. Figur 14 viser at drøyt 30 prosent opplyser at de selv har tatt kontakt med Enova for å få informasjon, mens fire prosent har blitt kontaktet av Enova selv. Ti prosent oppgir andre informasjonskanaler som kilde, og i kommentarene i undersøkelsen er det flere som sier at de har fått informasjon via medier eller Internett. Hele 43 prosent opplyser at de har fått informasjon fra andre aktører. Dermed er det vanskelig å vite hvor en stor del av respondentenes informasjon kommer fra. Imidlertid indikerer kommentarene i spørreundersøkelsen at de ulike bransjeorganisasjonene Enova samarbeider med antakeligvis er viktige formidlere av informasjon. På annen måte 11% Vi ble kontaktet av Enova 4% Via andre aktører 43% Vi kontaktet selv Enova 32% Vi fikk informasjon om støtten via informasjonska naler 10% Figur 14 Respondentenes kilde til informasjon om Enovas støtteprogrammer. Kilde: webundersøkelsen. Resultatet i Figur 14 gir en indikasjon på at avtalene med norske bransjeorganisasjoner har spilt en positiv rolle, i det minste når det gjelder å spre informasjon og kunnskap om Enovas tilbud. 24 Evaluering av Enovas industrisatsing

30 En majoritet av de svarende mener også at den informasjonen Enova gir om sine egne programmer, er tydelig og relevant, se Figur 15. Imidlertid er drøyt 20 prosent bare delvis enige i samme påstand. Også i intervjuene er det enkelte intervjuobjekter som mener at Enova tydeligere kan kommunisere hvilke tjenester som tilbys. Den årlige konferansen til Enova er imidlertid høyt verdsatt og løftes frem i flertallet av intervjuene. Enovas informasjon om egne programmer er tydelig og relevant 0% 20% 40% 60% 80% 100% Stemmer ikke i det hele tatt Stemmer i høy grad Spørsmålet er ikke relevant/vet ikke Stemmer i begrenset grad Stemmer helt og holdent Figur 15 Respondentenes vurdering av Enovas kommunikasjon. Kilde: webundersøkelsen. 3.4 Kvaliteten på sluttrapportene Som en del av evalueringen har vi analysert et utvalg sluttrapporter (samt tilhørende vedtaksbrev, søknader og sluttrapportskjemaer) fra gjennomførte prosjekter. Nedenfor gir vi et sammendrag av vurderingen av sluttrapportene (vurderingen presenteres i sin helhet i Bilag C). Innledningsvis kan vi konstatere at det er stor spredning når det gjelder både struktur og kvalitet på de rapportene vi har vurdert. Det samme gjelder underlaget sluttrapporteringen bør følges opp mot (søknad og vedtaksbrev med bilag). Ikke først og fremst vedtaksbrevet i seg selv, men snarere søknadene (søknadsskjema og eventuell separat prosjektbeskrivelse). Dette påvirker mulighetene til å vurdere prosjektene ut fra sluttrapportene. De fleste sluttrapportene inneholder en nærmest fullstendig beskrivelse av hva som er gjennomført i det enkelte prosjekt. Enkelte av sluttrapportene er imidlertid begrenset på den måten at de bare beskriver hva prosjektet har levert (f.eks. et energiledelsessystem) og ikke prosjektet i seg selv, noe som vanskeliggjør oppfølgingen. Ofte mangler også en refleksjon rundt gjennomføringen av prosjektet, tenkelige erfaringer som kan være nyttige i fremtiden og/eller for andre. I vedtaksbrevene for prosjektene er det presisert et effektiviseringsmål uttrykt i Wh (kilo, mega eller giga). I flesteparten av sluttrapportene opplyses det tydelig om i hvilken grad målet er nådd. I enkelte tilfeller handler det om en verifisert effektivisering (oftest i prosjekter hvor man har foretatt ulike investeringer og modifiseringer i drift), iblant om ny og, med basis i prosjektresultatene, forbedret vurdering av potensialet (oftest i forstudier). Iblant blir effektiviseringen (eller effektiviseringspotensialet) i og for seg diskutert, men uten å regnes om til den enheten som angis i vedtaksbrevet, noe som gjør det mindre lett å danne seg en rask oppfatning av prosjektets måloppnåelse. I en og annen rapport blir ikke effektiviseringen diskutert i det hele tatt eller i svært utilstrekkelig grad. Noen ytterligere observasjoner er at mange av sluttrapportene mangler avsnitt som oppsummerer og/eller reflekterer og trekker overgripende konklusjoner. De fleste rapportene mangler dessuten eksplisitte resonnementer om mulige spredningseffekter, og er for kortfattede til at det er mulig å vurdere om energieffektiviseringen i prosjektet også kan overføres til andre anlegg. Utover teknologioverføring kan man dessuten tenke seg andre mulige spredningseffekter som for eksempel erfaringer i forbindelse med å drive prosjekt eller innføring av en viss Evaluering av Enovas industrisatsing 25

31 prosess (for eksempel et energiledelsessystem), en viss type teknologi eller teknologi generelt. Videre er det veldig få sluttrapporter som løfter frem prosjektets nyhetsverdi. Dette er på en måte naturlig ettersom mange prosjekter handler om å ta i bruk kommersielt tilgjengelig teknologi. Ikke desto mindre kan det også i denne typen prosjekter være noe av nyhetsverdi å løfte frem. Prosjektkostnadene følges opp på litt varierende måter i sluttrapportene, og dette vanskeliggjør oppfølgingen av hvordan bevilgede midler har blitt brukt. Kostnadene legges i enkelte tilfeller frem per aktivitet eller teknologiinvestering, i andre tilfeller som utgiftsposter (arbeidstimer, utstyr osv.). I enkelte tilfeller presenteres bare bevilgede midler og medfinansiering. Noen ganger blandes utgifter til aktiviteter og kostnader per utgiftspost. En avsluttende refleksjon er at sluttrapportene, foruten å svare på hva som er blitt gjennomført og oppnådd i forhold til målene, også kan utformes på en slik måte at utenforstående kan forstå hvordan et lignende prosjekt kan påvirke energieffektiviteten ved et annet lignende anlegg. Vanligvis medfører hvert prosjekt også andre effekter for anlegget i form av minskede utslipp både til luft og vann, og sluttrapportene bør derfor også beskrive oppnådde miljøforbedringer og den eventuelle økonomiske nytten bedriftene drar av disse. Sluttrapportene kunne også beskrevet i hvilken grad prosjektet har påvirket vedlikeholdskostnadene ved et anlegg. En satsing på energieffektivisering medfører ofte en modernisering av de delene av anlegget som er inkludert i prosjektet, og man kan forvente lavere vedlikeholdskostnader for de fornyede delene av anlegget. 26 Evaluering av Enovas industrisatsing

32 4. Måloppnåelse I dette kapittelet behandler vi spørsmål om hva støtten bidrar til og om hvorvidt resultatene står til forventningene. Vi ser også på hvordan kompetanseoverføringen til markedet fungerer samt prosjektenes måloppnåelse. 4.1 Støttens bidrag til å oppnå Enovas mål Som vi tidligere har vært inne på, er Enovas ambisjon at industrisatsingen skal bidra til å gjøre norsk industri verdensledende når det gjelder energieffektivitet. Porteføljeanalysen i kapittel 2 viser at det forventede energiresultatet av pågående og avsluttede prosjekter i de programmene som omfattes av satsingen, beløper seg til 4972 GWh. Effektene i form av redusert energibruk i de gjennomførte prosjektene oppstår imidlertid med en viss forsinkelse. I tidligere årsrapporter har Enova angitt at de første effektene på energibruk forventes å oppstå allerede to år etter at midlene er betalt ut, men at det først er etter åtte år fra prosjektstart man forventer at investeringene gir full effekt. Det foreligger altså et betydelig etterslep fra investerte ressurser til oppnådde energiresultater, noe som innebærer at en majoritet av Enovas investeringer ennå ikke har blitt realisert full ut i form av effektivisering og omstilling i industrien. I spørreundersøkelsen rettet mot representanter for pågående og avsluttede prosjekter, har vi spurt om i hvilken grad støtten har bidratt til resultater og effekter som energibesparelser/energiomstilling, nye forretningsmuligheter, økt konkurransekraft, kompetanseutvikling, forbedrede arbeidsmåter, styrket samarbeid med andre aktører og ytterligere finansiering for prosjekter. Av Figur 16 går det frem at støtten først og fremst blir vurdert å bidra til energibesparelser/energiomstilling, kompetanseutvikling og til å muliggjøre ytterligere finansiering for prosjekter. I noe lavere grad anses støtten å ha bidratt til økt konkurransekraft og nye arbeidsmåter. Betydelig færre oppgir at støtten har bidratt til nye forretningsmuligheter eller til å styrke samarbeidet med andre aktører. Andre effekter som blir nevnt er for eksempel at støtten har bidratt til å øke interessen for energibesparelser innenfor organisasjonen, økt oppmerksomhet på klimaspørsmål samt en mer miljøvennlig produksjon. Energibesparelser/energiomstilling Nye forretningsmuligheter Økt konkurransekraft Kompetanseutvikling Forbedrede arbeidsmåter Styrke samarbeidet med andre aktører Ytterligere finansiering for prosjekter Andre effekter 0% 20% 40% 60% 80% 100% Stemmer ikke i det hele tatt Stemmer i høy grad Spørsmålet er ikke relevant/vet ikke Stemmer i begrenset grad Stemmer helt og holdent eller i høy grad Figur 16 Respondentenes vurdering av resultater og effekter. Kilde: webundersøkelsen. Intervjuene bekrefter bildet fra spørreundersøkelsen. Energibesparelser er det som først og fremst blir trukket frem. Noen intervjuobjekter peker dessuten på at prosjektene har muliggjort videre initiativ på området og i enkelte tilfeller ført til nye Evaluering av Enovas industrisatsing 27

33 prosjektsøknader. Av kommentarer i spørreundersøkelsen og i intervjuer, går det videre frem at støtten har bidratt til økt kunnskap hos søkerne når det gjelder nytten av energibesparelser. Dette blir blant annet blir vurdert som viktig når det gjelder å oppnå bedre forståelse og intern støtte for det arbeidet og de investeringene som er blitt foretatt. I intervjuene kommer det frem at det i flere tilfeller ser ut til å foregå en kompetanseoverføring til markedet i form av at erfaringene fra gjennomførte prosjekter blir spredt til andre aktører i bransjen og/eller til andre deler av bedriften. Spredningen skjer både innenfor rammene for eget nettverk, via kontakt med bransjeorganisasjonene og gjennom deltakelsen på Enovas årlige konferanser. I fremstillingen i forrige kapittel kommer det imidlertid frem at man kunne stilt høyere krav til sluttrapporteringen for å lette erfaringstilbakeføringen fra gjennomførte prosjekter. Videre har vi analysert hvorvidt det er vesentlige forskjeller på hvordan representanter for ulike bransjer har svart. Analysen viser at alle svarer relativt likt på spørsmålene om hva støtten har bidratt til. Det som skiller seg mest ut er at representantene for gartnernæringen svarer betydelig mer positivt på hvorvidt støtten har bidratt til energibesparelser/energiomstilling samt til å muliggjøre ytterligere finansiering for nye prosjekter. Av beskrivelsen i kapittel 2 kommer det frem at et relativt stort antall prosjekter innenfor gartnernæringen har mottatt midler i perioden. Bransjeorganisasjonen Norsk Gartnerforbund har siden 2006 tilbudt en støttefunksjon som innebærer at medlemmene kan få hjelp til å utforme søknader, og av intervjuene går det frem at søkekriteriene for den typen støtte bedrifter i gartnernæringen søker om har blitt opplevd som gunstige i perioden. Disse to faktorene er sannsynligvis med på å forklare at representantene for gartnernæringen svarer mer positivt enn andre på hvorvidt støtten har bidratt til ytterligere prosjektfinansiering. Dette handler trolig også om prosjekter som er relativt avgrensede i omfang, noe som også kan bidra til å forklare den høye andelen som har opplyst at de har oppnådd eller forventer å oppnå energibesparelser/energiomstilling. Hvis vi sammenligner prosjekter som har fått henholdsvis investeringsstøtte og støtte til utredninger, er det representantene for investeringsprosjektene som i høyere grad oppgir at støtten har bidratt til ulike resultater og effekter. Som Figur 17 viser, svarer representantene for investeringsprosjektene betydelig mer positivt når det gjelder i hvilken utstrekning støtten har bidratt til energibesparelser/energiomstilling, og også for eksempel nye forretningsmuligheter, økt konkurransekraft og forbedrede arbeidsmåter. Investeringsstøtte Utredinger 0% 20% 40% 60% 80% 100% Stemmer ikke i det hele tatt Stemmer i høy grad Spørsmålet er ikke relevant/vet ikke Stemmer i begrenset grad Stemmer helt og holdent eller i høy grad 28 Evaluering av Enovas industrisatsing

34 Figur 17 Respondentenes vurdering av Enovas bidrag til energibesparelse eller energiomstilling for prosjekter som har fått henholdsvis investeringsstøtte og støtte til utredninger. Kilde: webundersøkelsen. I spørreundersøkelsen har vi spurt prosjektutførerne om resultatene fra prosjektene svarer til forventningene de har hatt. De fleste (88 prosent) svarer at resultatene står til forventningene, og åtte prosent svarer at resultatene har overtruffet forventningene. En del av respondentene uttrykker at det er for tidlig å vurdere dette ettersom prosjektene deres pågår fremdeles. Enkelte mener at de har oppnådd en større energibesparelse enn forventet. Av andre kommentarer i spørreundersøkelsen går det frem at oppnådde forventninger ikke bare handler om at målene for prosjektet er nådd, men også om at man for eksempel har fått mer kunnskap enn forventet eller at prosjektet har bidratt til at andre tiltak er blitt gjennomført i anlegget. 4.2 Prosjektenes måloppnåelse I både spørreundersøkelsen og intervjuene har vi spurt om i hvilken utstrekning prosjektene har oppnådd (eller forventes å oppnå) de målene som er angitt i avtalen med Enova. Spørreundersøkelsen tyder på en veldig god, men ikke fullstendig, måloppnåelse. 78 prosent vurderer at målene er nådd (eller forventes nådd), mens 19 prosent oppgir at de delvis er nådd (eller kommer til å nås). Av porteføljeanalysen ser vi at prosjektene i gjennomsnitt har sluttrapportert ti prosent høyere energiresultat enn planlagt. Om vi lar prosjektene med et stort energiresultat få mer gjennomslag i gjennomsnittet, ser vi at det totale sluttrapporterte energiresultatet stemmer godt overens med det planlagte. Forskjellen er mindre enn én prosent for prosjektporteføljen som helhet. I intervjuene trer det frem et lignende bilde som i spørreundersøkelsen. Flere intervjuobjekter svarer at målene er nådd og i enkelte tilfeller til og med overtruffet. En del påpeker imidlertid at det er for tidlig å uttale seg om måloppnåelse, men det store flertallet mener at det ser positivt ut. Verken intervjuene eller spørreundersøkelsen gir noen indikasjoner på at det finnes pågående prosjekter som i problematisk grad avviker fra plan eller forventninger. Både i spørreundersøkelsen og i intervjuer oppgis et flertall ulike årsaker til at målene ikke kommer til å bli nådd. Det handler blant annet om endrede forutsetninger når det gjelder organisasjon, prosesser, teknologi og lønnsomhet. En peker på at en uvanlig mild vinter har medført lavere energibehov. Noen få av kommentarene handler om at målene har vært for optimistiske og dermed ikke har vært mulige å nå. En av de spurte peker på at mangler i forarbeidet forårsaket formulering av urealistiske mål, og noen mener at de som søkere er blitt forespeilet større energibesparelser enn det som har vært mulig å oppnå. En av respondentene på spørreundersøkelsen uttrykker det slik: Vi har ikke oppnådd den strømbesparelsen vi ble forespeilet. Rapporten som var utarbeidet i forkant viste seg ikke å stemme i forhold til innsparing på forbruk. De gamle maskinene brukte ikke så mye strøm jevnt over som var antatt. Et annet spørsmål som bør løftes frem i sammenhengen, er i hvilken utstrekning prosjektmålene er enkle å følge opp. I forrige kapittel så vi at i flesteparten av sluttrapportene vi har vurdert oppgis det tydelig i hvilken grad målet er nådd. I et og annet tilfelle er ikke målet omregnet til den enheten som angis i vedtaksbrevet, og noen ganger blir ikke energieffektiviseringen diskutert i det hele tatt. Selv om måloppnåelsen altså blir diskutert i størstedelen av sluttrapportene, kan det fremdeles være grunn til å tydeliggjøre hvordan oppfølgingen av målene skal legges frem. Evaluering av Enovas industrisatsing 29

35 5. Programstrategi I dette kapittelet vil vi belyse spørsmål om industrisatsingens relevans og i hvilken grad satsingens utforming er formålstjenlig. Hvordan har Enovas støtteprogrammer utviklet seg, og hvordan fungerer den segmentorienterte arbeidsmåten? Hvordan er det med satsingens relevans, og hvilke aktører har satsingen hatt størst betydning for? Er det noen virksomheter eller bransjer Enova ikke når ut til? Vi ser også på spørsmålene om hvorvidt det mangler noen temaer eller støtteformer og hva som hadde skjedd dersom prosjektene ikke hadde mottatt støtte. 5.1 Utviklingen av Enovas støtteprogrammer og arbeidsmåte I kapittel 2 så vi at industrisatsingens ulike programmer for støtte til investeringer, utredninger og forprosjekter har gjennomgått en del forandringer i løpet av den evaluerte perioden. Programtilbudet har blitt utvidet til å omfatte flere områder, som for eksempel støtte til varmesentraler, introduksjon av energiledelsessystem og introduksjon av ny energi- og klimateknologi. Olje- og gassektoren har også blitt innlemmet i målgruppen for Enovas programmer. Som det går frem av avsnitt 2.1, skal Enovas støtte fungere utløsende for å få i gang prosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført på grunn av manglende kommersiell lønnsomhet. Dette kravet har ikke blitt endret i løpet av perioden, men tilbudet har blitt utvidet på den måten at kravene til forventet energiutbytte har blitt senket i enkelte støtteprogrammer, samt at prosjekter med høyere grad av risiko nå bevilges støtte. Dette kan vurderes som en interessant og positiv utvikling. Det store pilotprosjektet HAL4E Pilot Plant er det mest åpenbare eksempelet, men ikke det eneste. Intervjuobjektene mener i hovedsak at støtteformene til Enova fungerer godt og at Enova hovedsakelig tilbyr et dekkende støtteprogram rettet mot industrien. Eventuelle begrensninger avhenger ikke av Enova, men av rammebetingelser som EUregler, regler for statsstøtte etc. I intervjuene kommer det frem at Enova over tid har utviklet seg fra å være en administrator som behandler søknader til å spille en mer proaktiv og rådgivende rolle overfor søkerne. Flere peker på at saksbehandlernes kompetanse og forståelse for industriens vilkår betyr mye og utgjør en stimulerende faktor. Enkelte kritiske synspunkter kommer frem, som for eksempel at saksbehandlernes tilnærming til problemene er for akademisk og at de mangler tilstrekkelig teknisk kompetanse. Et av intervjuobjektene mener at Enova burde samarbeide mer med ingeniørmiljøer og ta i bruk ekstern kompetanse i høyere grad. Et argument for dette er at Enova bruker mye tid og krefter på sluttkunden, men ikke på de som designer løsningen for sluttkunden. Videre oppleves Enovas mandat og rolle å ha blitt tydeligere over tid. Ifølge en av de intervjuede var det tidligere litt uklart om det var Innovasjon Norge, Forskningsrådet eller Enova som var den mest sentrale aktøren på området. Skillet mellom Innovasjon Norge og Enova består primært i at førstnevnte fokuserer på FoU, mens Enova kommer inn i investeringsfasen. Innovasjon Norge har også mulighet til å bidra i investeringsfasen, men har ikke like store midler som Enova. Når det gjelder industriproduksjon kan det være vanskelig å vurdere når overgangen fra FoU til investering finner sted, men hovedsakelig tar Enova over for Innovasjon Norge ved selve markedsintroduksjonen, altså når noe tas i bruk. Det er åpenbart at de to organisasjonene samarbeider tett og effektivt, og ofte deltar de sammen på møter med bedriftene og resonnerer rundt hva som skal støttes og hvordan. Enova fremstår som en velkjent aktør i de målgruppene støtten retter seg mot. Følgende er en drastisk, men ikke utypisk, kommentar: Enova er aktive og velkjente i de fleste bransjer. Jeg tviler på at det finnes hvite flekker hvor Enova ikke har nådd eller hvor Enova ikke er kjent da er du både blind og døv! Som beskrevet i kapittel 2, er Enovas tilbud rettet mot både større og mindre energibrukere, selv om hovedvekten har ligget på den energiintensive industrien. Av 30 Evaluering av Enovas industrisatsing

36 porteføljeanalysen ser vi at støtten har hatt betydning for både store energibrukere og små og mellomstore bedrifter. Som tidligere beskrevet går det frem at oppsatte energieffektiviseringsmål i flere tilfeller er nådd, og som en bieffekt av prosjektene har også miljøbelastningen minsket i flere tilfeller. Aluminiums-, ferrolegerings- og masse- og papirindustrien står for nærmere 80 prosent av den totale energibruken i industrien, og til sammen antas energibruken å minske med 2329 GWh for disse tre bransjene, noe som utgjør omtrent 47 prosent av den totale energieffektiviseringen. Hvis man ser bort fra det store pilotprosjektet HAL4E Pilot Plant rettet mot aluminiumsindustrien, har satsingen på ferrolegeringsindustrien vært størst. De tre bransjene får sammenlagt omkring 74 prosent av Enovas bevilgede støtte, og dermed er det nesten fullstendig korrelasjon mellom en andel av landets totale energibruk og andelen støtte disse bedriftene får fra Enova. Dette peker mot at Enovas treffsikkerhet når det gjelder å støtte de energiintensive bedriftene med rett tiltak, er veldig god. Dette stemmer også godt overens med Enovas strategi fra 2010, som blant annet innebærer at det skal fokuseres på bedrifter med stor energibruk. Investeringene i masse- og papirindustrien har gitt noe større energibesparelse per investerte krone sammenlignet med henholdsvis aluminiums- og ferrolegeringsindustrien. Dette er naturlig ettersom masse- og papirindustrien har biomasse som råvare, noe som gjør det lett å utnytte råvaren mer effektivt slik at det kreves mindre annen energi. Innsatsen overfor den energiintensive industrien er noe dyrere per effektivisert kwh enn støtten til mindre energibrukere, som oftest er sjablongmessig. I denne sammenhengen kan det kanskje være grunn til å tenke over om det er de største energibrukerne Enovas støtte er til størst nytte for. Det er utvilsomt her den kvantitativt største energieffektiviseringsvinsten er å hente, men de store, energitunge prosessindustriene har som regel god kompetanse og gode ressurser internt når det gjelder fortløpende energieffektiviseringsvirksomhet. Her har mindre bedrifter, og sektorer hvor energibruk utgjør en relativt mindre del av produksjonskostnaden, som regel mer begrenset kompetanse. Imidlertid kan den større kostnaden per kwh ikke bare motiveres med at energieffektene blir større i absolutte termer, med også med at investeringer i og teknologiutvikling av kjerneprosessene ofte fører med seg betydelig nytte for bedriftene på andre måter (for eksempel økt kvalitet, fleksibilitet eller produktivitet). I lys av dette er det relevant å løfte frem det porteføljeanalysen viser, nemlig at Enovas kontakt med bransjeorganisasjonene har resultert i et veldig stort antall prosjekter utført av små og mellomstore bedrifter. Disse er av betydelig mindre omfang enn prosjektene i de mer energiintensive bransjene. Satsingene vurderes som vellykkede, og spesielt effektivt har det vært å innføre energiledelsessystem i småindustrien. Små og mellomstore bedrifter har en dyp kunnskap om hovedprosessen, men kunnskapen om energieffektivisering er som regel mindre. I intervjuene er det en del som nevner at Enovas tilbud kan ha behov for å bli enda mer synlig i industrien. Flere av de spurte ser at små og mellomstore bedrifter fortsatt har behov for informasjon. Det kommer frem at Enova har god dialog med de større bedriftene, men at de små ikke blir nådd på samme måte. Et intervjuobjekt peker på at man i større grad kunne brukt konsulentbedrifter som ambassadører for Enovas tilbud. Disse kunne bidratt til å spre informasjon og kunnskap til de mindre bedriftene. Vi vet også at Enova jobber strategisk med å spre informasjon om virksomheten. Ambisjonen er å øke kunnskapen om Enova, og at målgruppene ikke bare skal like det Enova gjør, men også ha kjennskap til det som blir gjort. På den måten har kommunikasjonsarbeidet mål om strategisk å styre sympatisører til å bli ambassadører. Den årlige markedsutviklingsrapporten som er blitt publisert siden 2013, har først og fremst de politiske miljøene og interesseorganisasjonene som målgrupper. Evaluering av Enovas industrisatsing 31

37 5.2 Satsingens relevans Av porteføljeanalysen ser vi at Enovas strategi fra 2010 tydelig beskriver hvordan man vil bruke midlene til å katalysere energieffektivisering i industrien, og at denne strategien ser ut til å være velbegrunnet. Den arbeidsmåten Enova har valgt overfor store energibrukere, som innebærer å etablere direkte kontakt med bedriftene, blir ifølge porteføljeanalysen vurdert som motivert ettersom hver fabrikk har individuelle prosesser. Å fokusere på kjerneprosessene og demonstrasjonsanlegg samt ivaretakelse av restvarme når det gjelder de energiintensive industriene, fremstår som en rimelig prioritering i og med at det er her det store effektiviseringspotensialet ligger. En eventuell kritikk, selv om den ikke blir uttalt eksplisitt, er muligens at strategien prioriterer ekstern bruk av restenergi (der det finnes et marked) fremfor intern. Vurderingskriteriene for de støtteprogrammene som primært er blitt brukt til å støtte de store energibrukerne, oppfattes hovedsakelig som egnet til å prioritere mellom ulike prosjekter. Kriterienes innhold ser også ut til å stemme godt overens med prioriteringene i strategien. Når det gjelder satsingen på løsninger for et større marked for energieffektiv teknologi og prosesser, mangler det imidlertid i enkelte tilfeller kriterier av vurderingskarakter (det gjelder for eksempel støtte til innføring av energiledelsessystem). I stedet fremstår kriteriene mer som formelle krav. Dette fungerer godt for sjablongmessige innsatser så lenge prosjektene ikke må prioriteres mot hverandre fordi programmene er oversøkte. Når man skal vurdere satsingens relevans, er et viktig spørsmål: Hva ville skjedd dersom prosjektene ikke hadde fått noen støtte fra Enova? I hvilken grad er støtten utløsende? Vi har stilt dette spørsmålet både i spørreundersøkelsen og i intervjuene, og av svarene på undersøkelsen går det frem at litt over halvparten ville gjennomført prosjektet (helt eller delvis) uten støtte, men i flere tilfeller ved en senere anledning (se Figur 18). Prosjektet ville ikke blitt gjennomført 42% Vet ikke 4% Prosjektet ville blitt gjennomført likevel 11% Prosjektet ville blitt gjennomført, men i mindre skala og ved en senere anledning 43% Figur 18 Respondentenes vurdering av hva som hadde skjedd dersom prosjektet ikke hadde fått støtte. Kilde: webundersøkelsen. Dette kan oppfattes som en relativt høy andel, men er ikke nødvendigvis en indikasjon på at støtten ikke er relevant. Snarere kan det nok ses som en indikasjon på at støttemottakerne prioriterer energibesparelse og energiomstilling. Av Figur 18 ser vi at de fleste som har svart at de ville ha gjennomført prosjektet likevel, samtidig har oppgitt at det i tilfellet ikke ville blitt gjennomført i samme omfang og på samme tidspunkt som om de hadde fått støtte. Man kan derfor betrakte Enovas støtte som avgjørende for at det både raskere og i større omfang blir gjennomført innsatser på 32 Evaluering av Enovas industrisatsing

38 området. Noen av respondentene på spørreundersøkelsen uttrykker det på følgende måte: Vi hadde nok fortsatt arbeidet med dette, men hadde sannsynligvis trengt mye mer tid, og sannsynligvis ikke fått den samme kvaliteten som vi har fått nå. Det er viktig for industrien at støtteordningene fortsetter i årene fremover. Det er betydelige potensialer å ta ut på energitiltak. Det krever en del investering, og det er betydelig lettere å realisere og fremskynde prosjekter når det gis økonomisk støtte. Dette kan beskrives som en type addisjonalitet effekter og andre omstendigheter som oppstår som et slags tillegg som følge av støtten fra Enova, som både er av varig karakter og sannsynligvis ikke ville ha oppstått uten støtten. I enkelte tilfeller, i større bedrifter, kan vi også spore eksempler på en slags input-addisjonalitet, at støtten har fungert som argument for fremtidige ressurser til ytterligere satsinger internt i konsernene. Flere store bedrifter (A-bedrifter) har utviklet et nært samarbeid med Enova. De diskuterer prosjektideer med Enova på en måte de tidligere verken hadde grunn eller kompetanse til å gjøre. Dette kan beskrives som en slags adferdsaddisjonalitet. Når det gjelder resultater som potensielt kan bli brukt i videre utvikling av produkter og prosesser, går det på tilsvarende måte an å snakke om en slags output-addisjonalitet. Av Figur 19 ser vi at det er enkelte forskjeller i hvordan representanter for ulike bransjer har besvart spørsmålet om hvorvidt de hadde gjennomført prosjektet uten Enovas støtte. Det er påfallende at så mye som 70 prosent av representantene for gartnernæringen ikke hadde gjennomført prosjektet uten støtten. 100% 80% 60% 40% 20% 0% Prosjektet ville blitt gjennomført likevel Prosjektet ville blitt gjennomført, men i mindre skala og ved en senere anledning Prosjektet ville ikke blitt gjennomført Vet ikke Figur 19 Respondentenes vurdering av hva som hadde skjedd dersom prosjektet ikke hadde fått støtte (fordelt på bransje). Kilde: webundersøkelsen. Intervjuobjektene mener i høy grad at støtten har stor betydning når det gjelder å oppnå energibesparelser. Enkelte mener at deres prosjekt ikke hadde blitt gjennomført uten støtten, andre peker på at prosjektet delvis hadde blitt gjennomført, men på lengre sikt og muligens med lavere kvalitet. Støttenivåene blir i hovedsak oppfattet som rimelige, selv om det forekommer enkelte synspunkter på at de kunne vært enda høyere. I forbindelse med porteføljeanalysen har vi belyst spørsmålet om hvordan Enovas tilbud kan utvikles og om det er noen områder som mangler eller noen aktører støtten ikke når. Et av synspunktene som kommer frem, er at satsingen på aluminiums-, Evaluering av Enovas industrisatsing 33

39 ferrolegerings- og masse- og papirindustrien kunne vært enda større ettersom disse bruker en så stor andel av energien i Norge. Man kunne også brukt mer midler på pilotprosjekter, både når det gjelder større og mindre bedrifter. Vi har også spurt prosjektrepresentanter, bransjeorganisasjoner og andre aktører vi har intervjuet om det er noen temaer eller støtteprogrammer som mangler, og om det er noen virksomheter eller bransjer som ikke nås. Få av de spurte har hatt noen synspunkter på dette. Enkelte tar opp muligheten for å søke om støtte til globale konserners klimatiltak i utlandet, det vil si støtte til investeringer som gjøres utenfor Norges grenser. Det går imidlertid tydelig frem av Enovas rammevilkår at den støtten som gis bare kan gå til prosjekter innenlands. En del intervjuobjekter peker på at Enova ikke har nådd olje- og gassbransjen i noen større grad. Enovas tilbud har fokusert på landbasert industri. Et annet synspunkt er at Enovas tilbud passer mindre godt for bedrifter i oppstartsfasen. Dette er imidlertid naturlig med tanke på de kravene Enova har for å bevilge støtte. 34 Evaluering av Enovas industrisatsing

40 6. Internasjonalt utsyn 6.1 Økonomiske instrumenter for energieffektivisering De fleste land bruker beskatning som økonomisk instrument for å bidra til energieffektivisering i industrisektoren. Videre har de fleste land miljø- eller energiskatter designet for å gjøre det dyrere å bruke mye energi. Disse kan direkte eller indirekte være rettet mot de store energibrukerne. I Nederland er energiskatten utformet progressivt slik at store energibrukere må betale stadig høyere skatt. Økningen trappes imidlertid ned for ikke å risikere konkurransekraften for de aller største energibrukerne. Samtidig tilbyr flere land ulike typer skattelettelser og subsidier til bedrifter som gjennomfører energieffektiviseringsarbeid. Mellom 1996 og 2013 administrerte den danske Energistyrelsen en frivillig energieffektiviseringsavtale med den energiintensive industrien. Bedriftene påtok seg å gjøre virksomheten mer energieffektiv mot å få skattelettelser på energiskatten i gjengjeld. Satsingen ble oppfattet som en suksess, og man jobber nå med å erstatte det gamle systemet med et nytt som ligger på linje med EUs nye regler for statsstøtte. I Danmark, Nederland og Finland kan industribedriftene frivillig inngå avtaler med staten. Det gis tydelige incitamenter for å oppnå bred oppslutning om avtalene, og det antas at avtalene bidrar til å akselerere energieffektiviseringsarbeidet i de bedriftene som deltar. I Nederland spiller bransjeorganisasjonene en viktig rolle som bindeledd mellom stat og næringsliv. Omstilling til ny og mer effektiv produksjonsteknologi eller til minsket energibruk, er ofte forbundet med implementering av innovasjoner eller utvikling av ny teknologi. Dette innebærer usikkerhetsfaktorer og en grad av risikotaking. Flere land har investeringsstøtte designet for å minske bedriftenes risiko. Tyskland har siden 2014 hatt et program hvor industribedrifter kan søke om offentlig medfinansiering til investeringer i energieffektive og klimavennlige produksjonsprosesser. Staten bidrar med inntil 20 prosent av den energi- eller miljørelaterte investeringen, maksimalt 1,5 millioner euro. Den tyske investeringsbanken Kreditanstalt für Wiederaufbau tilbyr også lån med fordelaktige vilkår til investeringer i energieffektivisering, både i Tyskland og utenlands. Finland har et av verdens mest langlivede programmer for energikartlegging. Programmet, som startet i 1992 og administreres av det statlige selskapet Motiva, tilbyr finansiering på inntil 50 prosent for gjennomføring av energikartlegginger. Sammen med frivillige nasjonale energieffektiviseringsavtaler har dette vist seg å være et suksessfullt middel til å oppnå energieffektivisering i alle samfunnssektorer. I perioden bidro programmet til 11 TWh i energibesparelse, hvorav 70 prosent fant sted i industrisektoren Forskning og utvikling Samtlige av de landene vi har undersøkt har en rekke offentlige programmer for forskning, utvikling og innovasjon rettet mot energieffektivisering generelt i tillegg til mot spesifikke bransjer eller sektorer. Samtlige har også egne forsknings-, utviklingsog innovasjonsprogrammer rettet mot den energiintensive industrien. Av de landene vi har undersøkt, er kanskje Sverige det landet med den bredeste satsingen innenfor forskning og utvikling rettet mot energiintensiv industri. Sverige har egne programmer rettet mot jern- og stålindustrien og gruvenæringen i tillegg til to programmer for masse- og papirindustrien. Graden av implementering varierer mellom programmene. Enkelte ligger lengre bak i verdikjeden med en forventet implementeringstid på 5 10 år, mens andre finansierer utvikling som ligger nærmere industriell implementering. Evaluering av Enovas industrisatsing 35

41 6.2 Kommunikasjon som middel for å bidra til energieffektivisering De landene vi har studert har få eksempler på kommunikasjonsinnsats rettet spesielt mot industrisektoren. Gjennomgående har nasjonale informasjonskampanjer eller informasjonskanaler en bredere målgruppe, og ikke sjelden er hovedmålgruppen sluttbrukere eller enkeltkonsumenter. Enkelte land har en en nasjonal hovedaktør som samordner og finansierer mange av de kommunikasjonsinitiativene som settes i gang. I Finland har det statlige selskapet Motiva ansvaret for å spre informasjon og kunnskap om energieffektivisering. I både Finland og Sverige finnes det egne offentlig finansierte energirådgivere som skal gi uavhengige og teknologinøytrale råd. I Sverige har Energimyndigheten et betydelig ansvar og samler inn og kommuniserer informasjon til både næringslivet og allmennheten. På samme måte blir DENA, den tyske energimyndigheten, beskrevet som et kompetansenav for kunnskap om energieffektivisering og fornybar energi. I Tyskland er kommunikasjon en viktig del av den samlede politikken for å stimulere til energieffektivisering. Utover DENA har Tyskland etablert en føderal institusjon som skal overvåke arbeidet med energieffektivisering i landet, samt et nasjonalt nettverk for læring rettet mot industrien. Det finns også en lang rekke andre nasjonale og regionale initiativer. I flere land knyttes også informasjon og rådgivning til de tidligere nevnte energieffektiviseringsavtalene bedrifter kan inngå. Finland har egne informasjonstiltak rettet mot små og mellomstore bedrifter, som skreddersys for ulike bransjer. I Nederland skal det i fremtiden etableres et kompetansesenter for energieffektivisering innenfor rammene for den nasjonale energieffektiviseringsavtalen. I Danmark har forsknings- og utdanningsdepartementet etablert et innovasjonsnettverk for fornybar energi (VE-Net), en nasjonal plattform som skal bidra til økt etterspørsel etter fornybar energi og energieffektivisering i det danske energisystemet. Dette skal oppnås gjennom å stimulere innovasjonsprosesser, tilvekst og teknologiutvikling i deltakende bedrifter. VE-Net har bred oppslutning og engasjerer de største aktørene innenfor utvikling og forskning på energiområdet. 6.3 Indikatorer for innovasjon og teknologiutvikling I de landene vi har undersøkt, er den mest utbredte indikatoren for energieffektivisering utviklingen av industriens energiintensitet i forhold til verdiskapning. For spesielt energiintensive industrier som stål og masse og papir, finnes det som regel egne indikatorer. Prosjektet ODYSSEE-MURE samler representanter fra EUs medlemsstater og Norge for utvikle oppfølging og overvåkning av energieffektivisering i Europa. Den svenske Energimyndigheten har nylig utarbeidet et forslag til et sett indikatorer og relaterte beregningsmetoder for å følge opp politikk for energieffektivisering. 8 For industrisektoren foreslås følgende indikatorer: energibruk i industrien per energibærer, energibruk per foredlingsverdi og energibruk per fysisk produksjon. Vi har funnet få eksempler på indikatorer for innovasjon og teknologiutvikling spesielt beregnet på energieffektivisering i industrien i de landene vi har undersøkt. Enkelte av programmene som løftes frem har utviklet programspesifikke indikatorer. Mange av disse bygger imidlertid på prosjektenes eller aktørenes egen rapportering. I Finland har innovasjonsorganet Tekes initiert et arbeid med å utvikle et rammeverk for å studere samfunnseffekter av forskning og innovasjon. Interessenter fikk tilbud om å løfte frem relevante indikatorer, og noen indikatorer som ble løftet frem, og som er relevante i sammenhengen, var: andelen fornybar energi i energiproduksjonen, energieffektivitet i privat sektor, og bedrifter som bedriver innovasjonsaktivitet i 8 Indikatorer och beräkningsmetoder för att följa upp politik för energieffektivisering, Energimyndigheten, Evaluering av Enovas industrisatsing

42 miljøsektoren. Studien konstaterer at det finnes få eksempler på indikatorer som knytter effekter (for eksempel miljørelaterte) i samfunnet til forsknings- og innovasjonsaktiviteter. Det ser også ut til at interessen for å knytte disse ulike verdenene sammen er relativt ny og at det pågår et omfattende arbeid. Også i Sverige har Energimyndigheten de siste årene jobbet med å utarbeide nye indikatorer for forskning og innovasjon spesifikt innenfor energiområdet. 9 Organet foreslår en omfattende samling indikatorer som kan brukes til å følge aktiviteter, resultater og effekter. Akkurat som i det finske eksempelet peker Energimyndigheten på de mange vanskelighetene forbundet med å måle resultater og effekter av forsknings- og innovasjonsinnsats. 9 Indikatorer för FoI Uppföljning och utvärdering av Energimyndighetens insatser för forskning och innovation, Energimyndigheten, Evaluering av Enovas industrisatsing 37

43 7. Konklusjoner og diskusjon Enovas industrisatsing har gjennomgått betydelige forandringer siden virksomheten ble innledet i Programporteføljen har regelmessig vært gjenstand for analyse og revidering, og tilbudet har blitt endret i tråd med erfaringer og endrede behov. Enova har i stor grad utviklet kunnskapen om energieffektiviseringsmuligheter i industrien. Antallet industriprosjekter som har blitt tildelt midler har økt kraftig de siste årene som et resultat av utvidede bevilgningsrammer og en suksessiv utvidelse av programtilbudet. Av porteføljeanalysen ser vi at bevilget støtte forventes å bidra til energiresultater som samlet beløper seg til GWh, det vil si i snitt 0,75 kroner per kwh. Dette utgjør et ikke uvesentlig bidrag til Enovas ambisjon om å bidra til å gjøre norsk industri verdensledende når det gjelder energieffektivitet, selv om de høye ambisjonene ikke er innfridd med dette. Prisbildet for energi i Norge utgjør en stor utfordring i den sammenhengen. Enovas segmentorienterte arbeidsmåte innebærer at de norske industribedriftene blir delt inn i tre kategorier etter årlig energibruk. På bakgrunn av prosjektporteføljeanalysen kan vi konstatere at denne arbeidsmåten ser ut til å fungere veldig godt. Like under halvparten av de drøyt 100 bedriftene som blir regnet som store energibrukere (med en energibruk på over 50 GWh per år), er å finne blant mottakerne av midler fra Enova, og rundt 20 prosent av prosjektene som har fått midler har blitt gjennomført av store energibrukere. Med tanke på andelen utbetalte midler forsterkes bildet av at en betydelig majoritet av Enovas midler har gått til bedriftene med stor energibruk 82 prosent av utbetalte midler har gått til disse. Tre bransjer (aluminiums-, ferrolegerings- og masse- og papirindustrien) står for nærmere 80 prosent av energibruken i norsk industri, og mottar sammenlagt omkring 74 prosent av den bevilgede støtten fra Enova. Det er altså en sterk sammenheng mellom en del av energibruken i norsk industri og en del av den sammenlagte støtten. Oppsummert fremstår prosjektporteføljen som velbalansert. Enova følger hovedlinjene i sin egen strategi godt, og den strategien fremstår som klok. Egne oppfølginger og analyser garanterer at virksomheten og innretningen holder seg på rett spor. Kravet om at støtten skal fungere utløsende har ikke blitt endret i løpet av perioden, men tilbudet har blitt utvidet i den betydning at kravene til forventet energiutbytte i enkelte støtteprogrammer har blitt senket samt at prosjekter med høyere grad av risiko nå bevilges støtte. Dette kan vurderes som en interessant og positiv utvikling. En observasjon er at store pilotprosjekter er en interessant utvikling, og det er grunn til å overveie å satse på flere slike i energiintensive bransjer. Enovas administrative prosesser ser ut til å fungere godt. Organisasjonen oppfattes over tid å ha utviklet seg fra å være en administrator som behandler søknader til å bli mer proaktiv og rådgivende overfor søkerne. Saksbehandlernes kompetanse og forståelse for industriens vilkår betyr mye og utgjør en stimulerende faktor. Enovas mandat og rolle har også blitt tydeligere over tid. Vi har sett at Enova jobber strategisk med å spre informasjon om virksomheten og er klar over behovet for å formidle informasjon om tjenestene som tilbys enda tydeligere, kanskje først og fremst til de små og mellomstore bedriftene. Knapt 13 prosent av alle industrirelaterte prosjektsøknader Enova har behandlet, har fått avslag. Dette gir en veldig høy bevilgningsgrad. Den høye bevilgningsgraden kan delvis forklares med at søkerne i mange tilfeller har vært i dialog med Enova i forkant av prosjektsøknaden. Etter å ha vært i dialog med Enova kan søkerne velge å avstå fra å søke, eller de kan forandre søknaden sin slik at sannsynligheten for at den blir innvilget øker. 131 prosjektsøknader har blitt trukket tilbake av søkerne før de har blitt behandlet av Enova. En betydelig andel av de prosjektene som har fått innvilget finansiering, blir aldri gjennomført. Prosjektene som i løpet av perioden har blitt avbrutt eller trukket tilbake, utgjør 23 prosent av den totale prosjektporteføljen. Hvorfor enkelte prosjekter aldri kommer i gang eller blir sluttført, blir ikke fulgt systematisk opp av Enova. Evalueringen viser at det i første rekke er faktorer utenfor prosjektene som bidrar til 38 Evaluering av Enovas industrisatsing

44 prosjektavbrudd. Endringer i eksterne faktorer betyr generelt mye for næringslivets muligheter til å initiere og gjennomføre Enova-støttede prosjekter. Prosjektavbrudd handler også om at den foreslåtte prosjektideen blir uaktuell mens søknaden er til behandling eller i løpet av gjennomføringen. I ett tilfelle har den lange tiden fra søknad til vedtak påvirket mulighetene til å gjennomføre prosjektet, men generelt er ikke Enovas håndtering skyld i prosjektavbruddene. Støtten fra Enova bidrar først og fremst til energibesparelse/energiomstilling, kompetanseutvikling samt til å muliggjøre ytterligere finansiering av prosjekter. I noe lavere grad bidrar den også til økt konkurransekraft og nye arbeidsmåter. Støtten har i flere tilfeller bidratt til å øke interessen for energibesparelser i organisasjonene, økt oppmerksomhet på klimaspørsmål og en mer miljøvennlig produksjon. Støtten har bidratt til å utvide søkernes kunnskap om nytten av energibesparelser, noe som er viktig for å oppnå bedre forståelse og intern støtte for det arbeidet og de investeringene som blir gjennomført. Det ser i flere tilfeller ut til å foregå en kompetanseoverføring til markedet ved at erfaringene fra gjennomførte prosjekter blir spredt til andre aktører i bransjen og/eller til andre deler av bedriftene. Spredningen skjer både innenfor rammene for bedriftenes eget nettverk, via kontakt med bransjeorganisasjonene og gjennom deltakelse på Enovas årlige, verdsatte konferanser. Tydeligere krav til sluttrapportering kunne ytterligere forenklet erfaringstilbakeføringen fra gjennomførte prosjekter. Vi kommer tilbake til dette. Det er samtidig viktig å huske på at det er et betydelig etterslep fra investerte ressurser til oppnådde energiresultater, noe som innebærer at en majoritet av Enovas investeringer ennå ikke har blitt realisert fullt ut i form av effektivisering og omstilling i industrien. Man venter at de første effektene på energibruken oppstår to år etter at midlene er betalt ut, men det er først etter åtte år fra prosjektstart at investeringene skal gi full effekt. Når det gjelder oppnådde resultater er det få vesentlige forskjeller mellom bransjene. Imidlertid svarer representantene for gartnernæringen betydelig mer positivt enn andre på hvorvidt støtten har bidratt til energibesparelser/energiomstilling samt til å muliggjøre ytterligere finansiering for nye prosjekter. Bransjeorganisasjonen Norsk Gartnerforbunds aktive støtte til medlemmene, hvor organisasjonens avtale med Enova har spilt en viktig rolle, er en delforklaring på dette. Porteføljeanalysen viser også at Enovas kontakt med bransjeorganisasjonene har resultert i et veldig stort antall prosjekter utført av små og mellomstore bedrifter. Disse satsingene vurderes som vellykkede, og spesielt effektivt har det vært å innføre energiledelsessystem i små og mellomstore bedrifter. Disse bedriftene har en dyp kunnskap om hovedprosessen, men som regel mindre kunnskap om energieffektivisering. Det er også blant disse bedriftene at støtten fra Enova sannsynligvis i større grad har vært en utløsende faktor for å gjennomføre tiltak. Evalueringen viser at Enovas støtte er utløsende, om enn i noe begrenset omfang. På spørsmålet om hva som ville ha skjedd dersom prosjektene ikke hadde mottatt støtte fra Enova, svarer litt over halvparten at de ville ha gjennomført prosjektet likevel. Dette kan ses som en relativt høy andel, men er ikke nødvendigvis en indikasjon på at støtten ikke er relevant. Snarere kan det ses som en indikasjon på at støttemottakerne prioriterer energibesparelse og energiomstilling. De fleste som har svart at de ville ha gjennomført prosjektet likevel, har samtidig angitt at det i tilfellet ikke ville blitt gjennomført i samme omfang og på samme tidspunkt som om de hadde fått støtte. Enovas støtte kan derfor betraktes som avgjørende for at det både raskere og i større omfang blir gjennomført innsats på området. Enovas støtte bidrar til flere typer addisjonalitet hos støttemottakerne. Det mest åpenbare eksempelet er at det har blitt gjennomført energieffektiviseringsprosjekter det ellers ikke hadde blitt noe av. I enkelte tilfeller, i større bedrifter, kan vi også spore eksempler på at støtten fra Enova har fungert som argument for fremtidige ressurser til ytterligere satsinger internt i konsernene. Flere store bedrifter har videre utviklet et samarbeid med Enova som de tidligere verken hadde grunn eller kompetanse til å gjøre. Evaluering av Enovas industrisatsing 39

45 Granskingen av et utvalg sluttrapporter fra prosjektene viser at det er stor spredning når det gjelder både struktur og kvalitet. De fleste sluttrapportene beskriver hva som er blitt gjennomført i prosjektene ganske godt, men enkelte rapporter beskriver bare hva prosjektene har levert (f.eks. et energiledelsessystem) og ikke prosjektene i seg selv. Ofte mangler også en refleksjon rundt gjennomføringen av prosjektet, mulige erfaringer som kan være nyttige i fremtiden og/eller for andre. Oppfølgingen av prosjektenes kostnader gjøres på ulike måter. Kostnadene fremstilles i enkelte tilfeller per aktivitet eller teknologiinvestering, andre ganger som utgiftsposter (arbeidstimer, utstyr osv.). Noen ganger vises bare bevilgede midler og medfinansiering, andre ganger blandes kostnader til aktiviteter med kostnader per utgiftspost. Dette gjør det vanskelig å følge opp hvordan de bevilgede midlene er blitt brukt. Resultater og erfaringer fra gjennomførte prosjekter er en viktig kilde for Enova i det fortløpende arbeidet med å utvikle og forbedre tilbudet. Sluttrapporter fra gjennomførte prosjekter er et sentralt verktøy. Vi ser at kvaliteten på sluttrapportene kan forbedres på flere punkter: Sluttrapporten bør inneholde en oppsummering av prosjektet og et avsnitt som presenterer generelle konklusjoner. Sluttrapporten bør beskrive og diskutere/analysere hva som er blitt gjort i forhold til prosjektplan og mål. Rapporten bør kunne følges opp mot vedtaksbrevet med bilag, noe som innebærer at vedtaksbrevet, eller bilagene, tydelig bør beskrive minst bakgrunn, formål, mål, plan, leveranser og budsjett for prosjektet. Dersom nyhetsverdi og nytte (for egen bedrift og for andre) skal komme frem, bør disse rubrikkene inngå i sluttrapporten og en analyse av disse aspektene foretas. Formene for den økonomiske fremstillingen i sluttrapporten bør tydeliggjøres. Fremstillingen bør inneholde de samme postene som angis i søknaden og vedtaksbrevet. Det bør også være tydelig om rapporteringen skal omfatte aktiviteter og/eller utgiftsposter. Kostnaden for prosjektet (fordelt på ulike poster) og finansieringen av prosjektet (fordelt på tilskudd og egen innsats), bør budsjetteres og rapporteres i separate tabeller. En måte å forenkle fremstillingen på kan være å utnytte sluttrapportskjemaet bedre gjennom å innføre noen ekstra rubrikker og gjøre det tvingende å fylle ut også de delene som ikke gjelder økonomien. Samtidig som sluttrapporten fremdeles kan utformes på en fleksibel måte, vil dette forenkle Enovas og andre interessenter mulighet til raskt å kunne danne seg en oppfatning av prosjektet med måloppnåelse, nytte og tenkelige spredningseffekter Prosjektsøknadene og prosjektrapportene kan legge større vekt på nytte utover energieffektivisering og CO2-reduksjon. Det kan handle om miljøforbedringer, kvalitetsforbedringer, økt fleksibilitet eller produktivitet. Energi-, produksjons-, produkt- og miljøspørsmål henger så tett sammen at det er vanskelig å behandle dem helt separat. Oppsummert kan Enovas tilbud i høy grad betraktes som relevant. Tilbudet når aktører og bransjer det er viktig å nå, og vi kan ikke se at det mangler noen spesifikke temaer eller støtteprogrammer. Når det gjelder bransjer og aktører, har ikke Enova nådd olje- og gassbransjen i særlig stor grad, men heller fokusert på landbasert industri. Porteføljeanalysen antyder at satsingen på aluminiums-, ferrolegerings- og masse- og papirindustrien kunne vært enda større ettersom disse står for en veldig stor andel av energibruken i Norge. Man kunne også brukt mer midler på pilotprosjekter, både når det gjelder større og mindre bedrifter. Kunne da Enova utløst større/nye potensialer ved å, i likhet med en del andre land, selv velge teknologier/spor og fronte disse? Dette er langt fra sikkert. Nært bedriftens kjernevirksomhet (i kjerneprosessene eller andre tiltak som påvirker disse) er det viktig å la bedriftens egne drivkrefter, som kanskje ikke er energieffektiviseringen i seg selv, styre og påvirke. Bedriftene har som regel bedre kunnskap om hva som fungerer 40 Evaluering av Enovas industrisatsing

46 for deres egen virksomhet enn det offentlige aktører (som Enova) har. Den offentlige aktørens målsetting er oftest primært å effektivisere bedriftens energibruk (og bare sekundært å hjelpe i gang ny teknologi), mens bedriftens målsetting er å forbedre egen konkurransekraft og lønnsomhet. Møtet mellom disse målsettingene gir muligheter for å finne de forandringene som gir størst effektivisering ettersom et tiltak som blir implementert (og er lønnsomt og konkurransedyktig) alltid er mer energieffektivt enn et som ikke blir implementert, uansett hvor stort potensial det sistnevnte har. Når det gjelder prosjekter og programmer der den primære målsettingen er å hjelpe i gang ny teknologi kan det imidlertid være relevant for den offentlige aktøren å peke på spor som leder mot enkelte teknologiskifter, eller ta teknologivalg. Dette stiller imidlertid store krav om å ta riktig valg. Evaluering av Enovas industrisatsing 41

47

48 Bilaga A Intervjuobjekter og deltakere på tolkningsseminaret A.1 Intervjuobjekter Baard Aasrum Geir B. Jensen Tuva Barnholt Wulf Bittner Kåre Bjarte Bjelland Hildegunn Blindheim Suzanne Breman-Vrijmoed Åsmund Broli Peter Brown Alan Cook Bergny Dahl Olav Dehli Andras Kruger Enge Bjarne Fluto Carl-Johan Fogelholm Harald Grande Michael Große Oskar Gärdemann Christian H. Theiste Rune Holmen Tommy Johnsen Ingolf Jystad Lars Kleppe Ståle Kvernrød Torbjörn Kvia Øyvind Leistad Hans M. Moss Are Magne Kregnes Atle Nielsen Torgny Nundal Geir Nysetvold Anna Ponzio Geir Ove Ropphaugen Harry Salvesen Eramet Norway Denofa Borregaard Bundesstelle für Energieeffizienz Eramet Norway Norsk olje og gass Ministry of Economic Affairs Hydro Aluminium Olje- og energidepartementet Elkem Innovasjon Norge Fiborgtangen Vekst Enova Forestia Aalto universitet Tinfos Titan och Iron Karlsruhe Institute of Technology Enova EnPro Enova Noxfondet Felleskjøpet Eidsiva Bioenergi Enova Tine Nærbø (samarbeis Miljøgartneriet) Enova Solør Bioenergi Multiconsult Moelven Soknabruket Sør-Norge Aluminium Enova Jernkontoret Bioenergy Alcoa Evaluering av Enovas industrisatsing 43

49 Anders Sand Marit Sandbakk Torbjørn Skarbø Frank Skybak Harald Steffensen Einar Stuve Marius Thoresen Toril Svaan Alf Tore Haug Gunnar Trøseid Mick Watts Kåre Wiig Geir-Henning Wintervoll Ernst Worrell Frerik van de Pas Fredrik Von Zernichow Bror Yngve Rahm Rune Østgård Norsk Gartnerforbund Enova Norsk Spesialolje HOFF Skretting Oplandske Bioenergi Enova Olje- og energidepartementet Elkem Tine Marine Harvest Miljøgartneriet Finnfjord Utrecht University Netherlands Enterprise Agency Nøsted Kjetting Norsk Industri Norske Skog A.2 Deltakere på tolkningsseminaret Ane Marte Andersson Enova Anita Fossdal Enova Roar Grønhaug Enova Roar Grønhaug Enova Oskar Gärdemann Enova Rune Holmen Enova Øyvind Leistad Enova Anne Merethe Kristiansen Enova Inger Marie Malvik Enova Marit Sandbakk Enova Marius Thoresen Enova Tommy Jansson Anna-Karin Swenning Faugert & Co Utvärdering Faugert & Co Utvärdering 44 Evaluering av Enovas industrisatsing

50 Bilaga B Projektportföljanalys B.1 Inledning Norge har haft en mycket stor produktion av vattenkraft. Därför är det naturligt att Norge utvecklat energiintensiva industrier. God tillgång på relativt billig vattenkraft har också medfört att den specifika energianvändningen (kwh/kg slutprodukt) för industriprodukter är hög i Norge, jämfört med andra industriländer. Också i länder som t.ex. Kina är den specifika energianvändningen betydligt lägre än i Norge, beroende på att Kina utvecklat sin industri under de senaste decennierna och därmed kunnat utnyttja den tekniska processutveckling som skett, sedan Norge investerat i aluminium- och ferrolegeringsindustrier. Även om den specifika energianvändningen för industriprocesser är högre i Norge än i andra länder så är det oftast mycket svårt att minska den specifika energianvändningen i äldre anläggningar till samma nivå som i en nybyggd modern fabrik. Det kan knappast heller vara ekonomiskt motiverat att eftersträva samma specifika energianvändning som i en nybyggd modern fabrik. Icke desto mindre är den tekniska potentialen för energieffektiviseringsprojekt stor i den norska industrin. Inom metall- samt massa- och pappersindustrierna är investeringarna i energieffektiviseringsåtgärder ofta stora med en relativt lång återbetalningstid, vilket gör lönsamhetsberäkningarna mycket osäkra i tider med kraftiga förändringar i såväl energipriser som räntor. I dag står de energiintensivaste branscherna, aluminium, ferrolegerings- samt massaoch pappersindustrierna, för ca 80 % av industrins totala energianvändning. Enovas totala satsning på energieffektivisering, vad gäller de pågående och avslutade projekt som studerats, är drygt MNOK och den förväntade energieffektiviseringen knappt GWh, d.v.s. i snitt o, 75 NOK/kWh. B.2 Övergripande analys av Enovas strategi från 2010 Enovas strategi från 2010 förefaller väl underbyggd och prioriteringarna (diskuterade och systematiserade utifrån industrisegment, processkomponent och barriär) är rimliga och begripliga. Strategin beskriver väl hur man vill använda stödet (vilket typ åtgärd för vilken typ av företag behöver vilken stödform) för att katalysera energieffektivisering av industrin. Exempelvis uttalas i strategin att man ska fokusera på den energiintensiva industrin som aluminiumindustrin, kemiindustrin och raffinaderier, ferrolegeringsindustrin och massa- och pappersindustrin. Vad det gäller de energiintensiva industrierna säger strategin att Enova ska fokusera på kärnprocesserna och demonstrationsanläggningar, samt tillvaratagande av restvärme, externt eller internt, samt elproduktion (från restenergi får man anta). Det är en alltigenom rimlig prioritering, då det är i kärnprocesserna och i tillvaratagandet av restenergier som de stora effektiviseringspotentialerna finns. En eventuell kritik av strategin mot energiintensiva företag är att den förefaller, även om det inte uttalas explicit, prioritera extern användning av restenergi (där avsättning finns) framför en intern. Gentemot energiintensiva företag väljer Enova ett tillvägagångssätt att etablera en relation med företaget och ta fram och följa upp projekt med företaget individuellt. Detta är en bra och rimlig approach. En direkt kontakt med varje enskild fabrik är väl motiverad, då varje fabrik har individuella processer. Enova har också, i linje med strategin, valt att klassificera de företag med en stor energianvändning som A-företag. I strategin från 2010 konstaterar Enova att man vill försöka att bättre nå små och medelstora företag för att komma åt den stora potential till effektivisering som finns där. Vad dessa företag beträffar är det framför allt stödsystemen och ökad medvetenhet och energikompetens som prioriteras. Mindre företag vill Enova nå Evaluering av Enovas industrisatsing 45

51 genom branschorganisationerna och med schabloniserade stöd till sådana åtgärder som når en massmarknad, t.ex. införandet av energiledningssystem och effektivisering av stödprocesser (pumpar, fläktar osv.). Det torde vara en effektiv strategi. B.3 Övergripande analys av Enovas kriterier för de olika stödformerna Den projektportfölj som är föremål för analysen använder följande stödprogram: - Energikrävande industri (2003-) - Industrinätverk (2003-) - Små och medelstora industrier, större och mindre fastigheter (2003-) - Pilot, teknologiintroduktion (2005-) - Innovativa energilösningar (2006-) - Introduktion av ny teknologi (2006-,) - Energianvändning i industrin (2007-) - Stöd till energiåtgärder i industrin (2011-) - Stöd till värmeverk (2011-) - Stöd till förprojekt för energiåtgärder i industrin (2011-) - Stöd till introduktion av energiledning i industri och anläggningar (2012-) - Stöd till energi- och klimatteknologi i industrin (2013-) - Stöd till förstudier inom energi- och klimatteknologi i industrin (2013-) De stödprogram som använts för att stötta de energiintensiva företagen (Energianvändning i industrin, Energiintensiv industri, Stöd till energiåtgärder i industrin, Introduktion av ny teknologi, Innovativa energilösningar, Stöd till energi och klimatanläggningar) har, i den mån kriterierna går att hitta på Enovas hemsida, bedömningskriterier som går att använda för att prioritera mellan olika projekt. Kriteriernas innehåll verkar stämma väl överens med strategins prioriteringar. Vad det gäller satsningen på lösningar för en större marknad för energieffektiv teknik och processer, där Enova uttalat vill undvika individuella kontakter med företaget för att istället schablonisera sök och beviljandeprocessen, saknas i vissa fall kriterier av bedömningskaraktär (det gäller exempelvis stöd till införande av energiledningssystem). Istället har kriterierna mer karaktären av formella krav. Detta fungerar väl för schabloniserade insatser, så länge projektförslag inte måste prioriteras mot varandra för att programmen är översökta. B.4 Portföljanalysen B.4.1 Avgränsning Sammanlagt 644 projekt ingår i portföljen. De projektparametrar som används för portföljanalysen är, förutom vilket stödprogram det ingår i, projektnamn (som ibland men inte alltid ger en indikation på vad projektet handlar om), stödmottagare, branschtillhörighet, beviljat stöd ( vedtatt stöd ), förväntat energiresultat ( vedtatt energiresultat ) samt huruvida stödmottagaren är klassad som ett så kallat A-företag av Enova. Givet de projektparametrar som används analyseras hur väl portföljens sammansättning matchar de strategier som Enova satt upp (med speciellt fokus på den senaste från 2010) och hur effektivt det sammantagna urvalet av projekt kan förväntas vara. Däremot kan analysen inte omfatta hur effektiv portföljen verkligen har varit, eftersom data om projektens verkliga måluppfyllelse saknas. Av projekten är det speciellt ett som utmärker sig som radikalt annorlunda än övriga: HAL4e Pilot Plant: Støtte til ny energi- og klimateknologi i industrien (søknad). 46 Evaluering av Enovas industrisatsing

52 Detta projekt är det största i portföljen och erhåller MNOK i stöd, vilket är hela 4,4 gånger så mycket som det näst största projektet i portföljen. Det är alltså motiverat att, åtminstone i vissa delar av i analysen av portföljen, lyfta ut detta projekt och betrakta det separat. Detsamma gäller två mycket stora projekt riktade mot ferrolegeringsindustrin om 350 MNOK respektive 175 MNOK. B.4.2 Portföljens sammansättning av projekt I gruppen av A-företag ingår inte bara de energiintensivaste branscherna. I denna lista ingår även en del andra företag från andra branscher, exempelvis kemiindustri och livsmedel, även om aluminium och ferrolegeringsindustrin (samt papper och massa även om just de är relativt få) dominerar. Av de närmare 100 företag som klassificeras som A-företag återfinns strax under hälften i den analyserade portföljen. De flesta av dessa ligger inom aluminiumindustrin och ferrolegeringsindustrin. Det är en relativt bra täckning, även om det givetvis finns potential för förbättring. Dessa företag ska ju enligt strategin approcheras av Enova för en diskussion kring eventuella åtgärder, så möjligheterna att nå ytterligare av dessa företag torde vara goda. Av sammanlagt 644 beviljade projekt riktar sig 148 till A-företag. A-företagen erhåller 82 % av det samlade stödet i portföljen och förväntas stå för 69 % av det samlade energiresultatet. Tre projekt i portföljen erhåller mycket stora stöd. Det handlar om ett demo-projekt riktat till aluminiumindustrin på 1550 MNOK och två projekt fokuserade på energiåtervinning riktade till ferrolegeringsindustrin (två olika företag) på 350 MNOK respektive 175 MNOK. Resterande projekt i portföljen erhåller mindre än 60 MNOK. De företag som står för 80 % av energianvändningen (aluminium-, ferrolegerings- och massa- och pappersindustrin) får sammantaget omkring 74 % av beviljat stöd. Det finns alltså en i det närmaste fullständig korrelation mellan dessa sektorers del av norsk industris energianvändning och del utav det sammantagna stödet. Av de 39 projekt som erhållit ett stöd på mellan 10 och 60 MNOK, är 28 riktade till A- företag. 20 av dessa tillhör de energiintensivaste branscherna (inkl. kemi denna gång), sex hör till livsmedelsbranschen och resten hör till övriga branscher. Detta ligger i en rimlig härad. Av projekt med stöd på under 10 MNOK (602 till antalet) utförs den stora majoriteten, 485 projekt, av icke A-företag. Projekten fördelar sig över samtliga branscher med flest projekt riktade till livsmedelsindustrin (194 projekt), Gartnerier (44 projekt), Trelast (42 projekt) och ferrolegeringsindustrin (23 projekt). En hel del mindre projekt (117 för att vara exakt) har alltså beviljats till A-företag. Det handlar exempelvis om projekt för att introducera energiledningssystem. Detta har inte uttalat prioriterats i strategin. Det är dock inget negativt, men man kan möjligtvis önska att det lyfts fram tydligare i strategin att även vissa schablonstöd, som det till införande av energiledningssystem, är viktigt också för energiintensiv industri. Sammantaget råder en relativt god träffsäkerhet vad det gäller att stödja de energiintensiva företagen med rätt åtgärder och en fair share av stödet, och stödet verkar också fördelas på ett rimligt sätt mellan de olika branscherna. B.4.3 Portföljens relevans Projektportföljen förefaller adressera de prioriteringar som gjorts i strategin från 2010 relativt väl. Man kan tydligt se att de stora satsningarna fokuseras på A-företag och hur mer schablonmässiga stödformer används för företag med lägre energianvändning. Det är svårt att utifrån de parametrar som ligger till grund för analysen dra några detaljerade slutsatser om hur väl portföljen reflekterar strategins satsningar på olika teman. Exempelvis går det inte att från projekttitlarna i listan göra en kvalificerad bedömning av huruvida de beviljade projekten verkligen täcker in och Evaluering av Enovas industrisatsing 47

53 har en bra balans mellan de processkomponenter som lyfts fram i strategin, men det finns ingen direkt anledning att misstänka att det inte skulle vara så. Om man bortser från ett mycket stort pilotprojekt riktat mot aluminiumindustrin (HAL4e Pilot Plant: Støtte til ny energi- og klimateknologi i industrien (søknad)) har satsningen på ferrolegeringsindustrin varit störst (800 MNOK) och minst på aluminiumindustrier (160 MNOK) av de fyra energiintensivaste branscherna. Av ferrolegeringsindustrins stöd har dock merparten gått till två mycket stora projekt på 350 MNOK respektive 175 MNOK. Dessa projekt har dock inte varit demo-projekt inom kärnprocesserna utan förefaller ha handlat om energiåtervinning. Även om Enova satsat stort på ett pilotprojekt inom aluminium industrin så kunde man ha satsat mer på energieffektiviseringsprojekt av samma storleksordning som man satsat på ferrolegerings- och massa- och pappersindustrin. Gärna kunde Enova använda något mer medel på pilotprojekt, både på storindustrier och små och medelstora företag, i enlighet med strategin. I projektportföljen är det också programmen för stöd till energiledning och för energiåtgärder i industrin som är de dominerande stödformerna för de många men oftast relativt små projekt som beviljats företag med mindre än 50 GWh i årlig energianvändning. Små och medelstora företag har Enova kontaktat genom branschorganisationer och adresserat med i schabloniserade åtgärder. Detta har resulterat i ett mycket stort antal projekt, som till sin omfattning är betydligt mindre än projekten i de stora branscherna. Dessa satsningar förefaller ha varit lyckade. Speciellt effektivt förefaller det ha varit att införa energiledningssystem inom småindustrin. Dessa små och medelstora företag har en djup kännedom om huvudprocessen, men kunskapen om energieffektivisering är mindre. Ett väl genomfört energiledningssystemprojekt har avsevärt ökat den energitekniska kunskapen, vilket redan det, har minskat energianvändningen, i de fabriker som genomfört ett energiledningssystemprojekt. I de första strategierna lyftes byggnadernas energianvändning upp som ett viktigt delmål. Också fjärrvärme var en viktig del av strategierna. I dagens projektportfölj, med avslutade och pågående projekt, har dessa två delområden få projekt och en mycket liten tilldelning av medel, trots att byggnadernas energianvändning är betydande. En större satsning har gjorts på avfallsförbränningsanläggningen i Hammarregionen. Värmen från avfallsförbränningen går till fjärrvärme. Stöd till värmeverk är ett strategiskt område enligt strategin 2011, därför kunde antalet värmeverks- och avfallsförbränningsprojekt vara större. Kraven på att cirkulera och återanvända avfall blir allt större, både av miljöskäl och ekonomiska skäl. Hushållsavfall kan med dagens teknik svårligen utnyttjas för annat än värmeproduktion och lite elgenerering. Det ekonomiskt lättaste sättet att utnyttja värmen från avfallsförbränning är fjärrvärme. Därför är det naturligt att se på avfallsförbränning och fjärrvärme som en helhet, inte som två skilda projekt. Detta kunde lyftas fram tydligare i strategiska beslut. Reglerna för primärenergianvändningen och miljöberäkningar för industriprodukter, är rätt långt standardiserade i industriländerna. Variationer i dessa regler förekommer, men de är inte stora. Byggnader i industriländer förses i dag med energicertifikat. Här är variationen i certifiering mellan länderna större än för industriprodukter. Målsättningen för energieffektivisering bör vara att minska primärenergianvändningen. Detta betyder att all energicertifiering bör fokusera på primärenergianvändningen. En målsättning för energieffektivisering, på nationell nivå, bör därför vara att samordna energi- och miljöcertifiering med investeringsstöd och andra energieffektiviserings- och miljöfrämjande åtgärder. B.5 Nytta Om man tittar på den totala projektportföljen så står aluminium-, ferrolegerings- och massa- och pappersindustrin för 47 % av effektiviseringen och åtnjuter, som sagt, 74 % av det totala stödet. För A-företag är motsvarande siffror 82 % respektive 69 %. 48 Evaluering av Enovas industrisatsing

54 Förväntat energiresultat [kwh/år] I Figur 1 ses förväntat energiresultat och beviljat stöd för portföljens projekt uppdelade på A-företag och övriga Icke A-företag A-företag Beviljat stöd [NOK] Figur 1. Förväntat energiresultat och beviljat stöd för portföljens projekt (undantagna tre projekt med stöd på 1550 MNOK, 350 MNOK samt 175 MNOK). Som synes dominerar A-företagen både bland de projekt som får högst stöd och de projekt som för vilka förväntningarna på energiresultatet (i absoluta tal) är störst medan icke A-företag dominerar bland de mindre projekten på vilka förväntningarna på energiresultatet är lägre. Detta är helt i enlighet med strategins prioriteringar. I Figur 2a och 2b visas den förväntade effektiviteten i projektstödet (utryckt som förväntat energiresultat per satsad krona) som funktion av totalt stöd med olika upplösning. Evaluering av Enovas industrisatsing 49

55 Förväntat energiresultat per satsad krona [kwh/år,nok] Förväntat energiresultat per satsad krona [kwh/år,nok] 45,00 40,00 Icke A-företag A-företag 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0, Beviljat stöd [NOK] Figur 2a. Förväntat energiresultat per satsad krona som funktion av totalt beviljat stöd för portföljens projekt (undantagna tre projekt med stöd på 1550 MNOK, 350 MNOK samt 175 MNOK). 2,00 1,80 1,60 Projektens förväntade effektivitet Icke A-företag A-företag 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0, Beviljat stöd [NOK] Figur 2b. Zoom av västra hörnet av Figur 2a. Det kan konstateras att det, om man bortser från de tre stora projekten riktade mot aluminium- respektive ferrolegeringsindustrin, inte råder någon betydande skillnad mellan A-företag och icke-a företag eller små och stora projekt avseende den 50 Evaluering av Enovas industrisatsing

56 förväntade effektiviteten av stödet. Effektiviteten verkar snarare bero på projektens karaktär på ett sätt som inte låter sig analyseras givet parametrarna till förfogande. Bland projekt med påfallande hög kostnad per förväntat energiresultat utmärker sig det stora demoprojektet med ett stöd på 1550 MNOK samt en del projekt under stödformen Introduktion av ny teknologi. Det finns en rimlighet i det. Det är naturligt att satsningar på kärnprocesser och ny teknologi är dyrare och svårare men att de å andra sidan ger en större utväxling i absoluta termer och på längre sikt. Den större kostnaden per förväntat energiresultat motiveras dessutom inte bara av att energieffekterna blir större i absoluta termer, utan även av att investeringar i och teknikutveckling av kärnprocesserna och satsningar på ny teknologi ofta för med sig stora andra nyttor för företagen (som exempelvis ökad kvalitet, flexibilitet, minskade emissioner eller ökad produktivitet). Om man bortser från det stora demoprojektet riktat mot aluminiumindustrin förväntas investeringarna i massa- och pappersindustrin ge något större energieffektivisering per investerade medel (0,27 NOK/kWh), jämfört med metallindustrierna (0,58 NOK/kWh och 0,79 NOK/kWh för aluminium- respektive ferrolegeringsindustrin). Detta är naturligt då massa- och pappersindustrin har biomassa som råvara, varför det är lätt att utnyttja råvaran effektivare så att det krävs mindre annan energi. Detta kan ske utan att minska på produktionen, bark och annat träavfall kan inte användas för annat än energiproduktion. Ännu för några decennier sedan var barken ett avfall, en kostnad, för pappersfabriker i Norge. I dag är barken CO2-fri bioenergi. De åtgärder som riktats mot mindre energikrävande företag, i hög grad schablonmässiga sådana, är förvisso effektiva specifikt sett men även om många bäckar små i hög grad gäller så kan de aldrig åstadkomma de riktigt stora förändringarna eftersom de inte verkar på de riktigt stora energiflödena, som istället återfinns i de energiintensiva industriernas (och företagens) kärnprocesserna. Insatserna mot små och medelstora energianvändare är dock viktiga, inte minst för att verka för en högre medvetenhet och kompetens kring energifrågor på bred front i industrin (och samhället), vilket är ett annat uttalat mål i strategin. Sammantaget verkar stödet fördelas mellan olika branscher, åtgärder och företag på ett sätt som förefaller effektivt. B.6 Sammanfattande bedömning och rekommendationer Enovas satsningar på tung och energiintensiv industri såväl som på små- och medelstora företag förefaller vara framgångsrik. Strategin från 2010 är genomarbetad och de prioriteringar som görs där är relevanta. Kriterierna för stödformerna är tydliga och funktionella, dock med potential för förbättring. I de fall projekt kan behöva avslås i konkurrens måste kriterier av bedömningskaraktär finnas (vilket inte alltid är fallet i nuvarande program, dock är det oklart om det behövs). Förväntat energiresultat är en bra variabel för att prioritera och anslå investeringsprojekt. Detta speciellt eftersom det i investeringsprojekt finns goda möjligheter finns att mäta effektiviseringen efter genomfört projekt. Den kan vara mer problematisk vid FoU-projekt, som exempelvis introduktion av ny teknologi, speciellt långsiktiga satsningar. Det saknas också, i kriterier och i rapportering (se utvärderingen av projektrapporter i Bilaga B) ett sätt att jämte energiresultat på ett tydligare sätt väga in nyhetsvärde (i de program där det är relevant) och andra industrinyttor som exempelvis kvalitetsförbättringar och produktivitetsökning. Det är inte alltid lätt att hitta nyckeltal för dessa, men det går också bra att ha kvalitativa kriterier osv. Nyhetsvärde borde också vägas in tydligare de projekt och program där det är relevant En reflektion är att man speciellt när man arbetar med kärnprocesser och ny teknologi bör väga in industrinytta på lika hög nivå som energiresultat. Detta eftersom det ofta Evaluering av Enovas industrisatsing 51

57 är andra mål än energieffektivisering som driver investeringar (kvalitetsförbättringar, produktionsökningar o.s.v.) men att det likväl är relevant att stödja dessa, så att den mest energieffektiva lösningen för att uppnå målsättningen väljs. Strategins beskrivning av hur storleken på stödet ska beräknas, och att Enova stödjer mellanskillnaden mellan en baslinjeåtgärd och en energieffektiv åtgärd, medger ju på ett bra sätt användandet av kriterier som lyfter industrinyttor. Vad det gäller portföljens sammansättning förefaller den på ett övergripande plan och utifrån strategins prioriteringar vara vältäckande och ändamålsenlig både vad det gäller fördelningen mellan A-företag och icke-a-företag samt branscher. Ett stort enskilt projekt har varit investeringen i ett pilotprojekt inom aluminium industrin. Gärna kunde Enova använda något mera medel på pilotprojekt, både på storindustrier och små och medelstora företag. Uppvärmningen av byggnader använder en stor andel av energin i Norge. Enova kunde göra mer för att minska på byggnadernas energianvändning. Vattenburen värme skulle göra byggnaderna uppvärmningstekniskt flexibla så att bio-, avfallsbränslen, naturgas och jordvärme bättre kan utnyttjas för husuppvärmning i värmecentraler. En reflektion är att man skulle behöva klassa beviljade projekt på de olika branscher, processkomponenter och barriärer som man adresserar i strategin för att det ska vara möjligt att följa upp strategins effektivitet och ändamålsenlighet i framtiden. Av utvärderingen av projektrapporterna i Bilaga B framgår att uppsatta energieffektiveringsmål i flera fall har uppnåtts och i många fall har projekten också lett till industrinytta (som ökad produktivitet) och minskad miljöbelastningen. 52 Evaluering av Enovas industrisatsing

58 Bilaga C Utvärdering av utvalda projektrapporter C.1 Inledning Vid genomgång av slutrapporter har vi sett på rapporteringen ur flera olika synvinklar. För finansiären är det naturligtvis viktigt att man ur slutrapporten kan utläsa hur väl genomförandet av projektet har lyckats och att det såväl tekniskt som finansiellt motsvarar projektbeskrivningen. Vid alla ombyggnadsprojekt, även energieffektiveringsprojekt, är det vanligt att det vid genomförande av projektet dyker upp något som bör åtgärdas, men som man inte kunnat förutse vid projektplaneringen. De här oförutsedda arbetenas inverkan på projektets kostnader, tidtabell och framförallt inverkan på huvudmålsättningen energieffektiviseringen - bör rapporteras så att finansiären lätt förstår varför man gjort ändringar i den ursprungliga projektplanen. Slutrapporten bör beskriva projektet med den noggrannhet som krävs för att en utomstående skall kunna förstå hur ett liknande projekt skulle kunna påverka energieffektiviteten vid en annan liknande anläggning. I praktiken betyder detta att alla delprojekt bör redovisas så att läsaren kan anpassa varje sådant till en annan anläggning och bedöma om ifrågavarande delprojekt kan göra en annan anläggning energieffektivare. Naturligtvis bör delprojektens kostnader rapporteras så detaljerat att de kan appliceras på en annan anläggning. Det här gäller främst små- och mellanstora anläggningar (SMI); det finns oftast flera liknande anläggningar spridda över hela Norge. Stora fabriker har ofta unika processer, varför det är mindre vanligt att man kan göra liknande energieffektiveringsprojekt på flera anläggningar. Varje energieffektiveringsprojekt medför också andra ekonomiska fördelar för anläggningen. Minskade utsläpp i både luft och vatten är vanliga resultat av energieffektiveringsprojekt. Slutrapporten bör beskriva uppnådda miljöförbättringar och den eventuella ekonomiska nytta företaget har av miljöförbättringen. På gamla (ca 20 år) anläggningar kan det vara svårt att få tag på reservdelar. Ett energieffektiviseringsprojekt medför en modernisering av de delar av anläggningen som inkluderats i projektet. Underhållskostnaderna kan förväntas vara lägre för de förnyade delarna av anläggningen. Även om det kan vara mycket svårt att uppskatta hur mycket underhållskostnaderna minskar vid ett energieffektiviseringsprojekt, så bör detta nämnas i slutrapporten. Om processen har blivit mera komplicerad kan ett energieffektiviseringsprojekt medföra både ökade underhållskostnader och en minskad tillgänglighet, men detta är mindre sannolikt än att underhållskostnaderna minskar. Generellt har vi strävat efter att bedöma slutrapporterna enligt denna mall: Struktur Beskriver rapporten på ett tydligt sätt vad som var syftet med projektet, och om detta har uppnåtts? Redovisar slutrapporten på ett tydligt sätt vad som har gjorts i projektet, och varför? Framgår det tydligt om projektet har genomförts som planerat? Redovisas eventuella avvikelser tydligt och övertygande? Finns det frågor i ansökan som inte tas upp i slutrapporten? Är det av slutrapporten möjligt att bedöma hur utbetalade medel har använts? Relevans Redogör slutrapporten på ett övertygande sätt varför projektet hade avsett syfte? Evaluering av Enovas industrisatsing 53

59 Nytta Beskrivs i slutrapporten projektets eventuella nyhetsvärde för Norge/världen? Är denna beskrivning väldokumenterad och sakligt korrekt? Beskriver rapporten avsedd energieffektivisering på ett bra sätt? Hur beskrivs vad projektet har betytt för företagets konkurrenskraft? Diskuterar slutrapporten andra (faktiska eller potentiella) nyttor för andra aktörer? Sammanfattande bedömning Slutrapportens läsbarhet och läsvärdhet Starka och svaga sidor i slutrapporten C.2 Slutsatser C.2.1 Sammanfattande bedömning av rapporterna De olika programmen stödjer projekt som är olika till sin karaktär. Det råder en stor spridning rörande såväl struktur som kvaliteten på de rapporter (slutrapporter och slutrapportscheman) som lämnats in. Detsamma gäller de underlag som slutrapporteringen bör följas upp emot (ansökan, beslutsbrev och dess bilagor). Det gäller inte i första hand beslutsbrevet i sig, utan framförallt ansökan (ansökanschemat och ev. separat projektbeskrivning). Detta gör att möjligheterna att bedöma projekten också varierar. I den mån slutrapporteringsschemat är tillfredställande ifyllt även i de delar som inte avser ekonomin och/eller en slutrapport finns tillgänglig, lyckas flertalet rapporter beskriva ganska väl vad som genomförts i projektet. Vissa rapporter har dock problemet att de begränsar sig till att beskriva projektets leverans (t.ex. ett energiledningssystem) och undviker att beskriva projektet i sig, vilket gör det svårare att följa upp själva projektet. Det som ofta saknas är också en reflektion kring genomförandet av projektet, tänkbara erfarenheter som kan vara nyttiga i framtiden och/eller för andra. I princip alla beslutsbrev preciserar en effektiviseringsmål utryckt i k-, M- eller GWh/år. Många projekt rapporterar också tydligt måluppfyllelsen mot det målet precis så som angivet i beslutsbrevet, antingen i slutrapporteringsschemat eller i slutrapporten (i det fall den finns). I vissa fall handlar det om en verifierad effektivisering (oftast i projekt där olika investeringar och modifieringar i drift gjorts), ibland om ny, och med bas i projektresultaten, förbättrad uppskattning av potentialen (oftast i förstudier). Ibland diskuteras i och för sig effektiviseringen (eller effektiviseringspotentialen), men utan att räknas om till den enhet som angivets i beslutsbrevet, vilket gör det mindre lätt att bilda sig en snabb uppfattning om projektets måluppfyllelse. I någon enstaka rapport diskuteras effektiviseringen inte alls eller mycket bristfälligt. Många rapporter saknar avsnitt som sammanfattar och/eller drar övergripande slutsatser. Det är relativt vanligt att rapporterna kort och gott redovisar vad som genomförts utan att reflektera över eller analysera det. En generell observation är att mycket få rapporter lyfter fram projektets nyhetsvärde. Det är på ett sätt naturligt eftersom många projekt handlar om att använda kommersiellt tillgänglig teknik. Icke desto mindre kan det finnas nyhetsvärde att lyfta fram även i sådana projekt. Till exempel kan en kommersiell tekniks tillämpning inom ett nytt område/industri utgöra en viktig och rapporteringsvärd nyhet. Även vad det gäller möjliga spridningseffekter saknar de flesta rapporter ett explicit resonemang (i vissa fall kanske det kan läsas mellan raderna). 54 Evaluering av Enovas industrisatsing

60 Rent generellt kan man säga att de flesta slutrapporter är alltför kortfattade för att läsaren skall kunna bedöma om projektets energieffektivisering även kan appliceras på en annan anläggning. Man kan även tänka sig att det finns anda spridningsbara effekter utöver tekniköverföring som skulle vara värda att föra fram i rapporterna. Det skulle kunna handla om exempelvis erfarenheter från att driva projektet som sådant eller av att införa en viss process (exempelvis ett energiledningssystem), en viss typ av teknik eller teknik generellt. Gärna hade man även sett att den uppnådda energieffektiviseringen skulle ha varit mera preciserad, dvs. uppdelad på de delmålsättningar som angetts i projektbeskrivningarna. Detta gäller framförallt slutrapporter från små och medelstora företag. Slutrapporteringen använder också olika sätt att slutrapportera projektets ekonomi. Ibland redovisas kostnaderna per aktivitet eller teknikinvestering, ibland som kostnadsslag (mantimmar, utrustning osv). Ibland redovisas endast anslaget och medfinansieringen. Några gånger i redovisningen blandas kostnader per aktivitet och kostnader per kostnadsslag. Även om det givetvis kan vara motiverat att rapportera projektekonomin på olika sätt i olika projekt, kan denna sammanblandning göra det svårare att följa upp hur de anslagna medlen använts. I projektansökningarna och projektrapporterna, kunde man fästa större uppmärksamhet vid nyttor utöver energieffektivisering och CO2-minskning som projekten åstadkommer. Det kan handla om miljöförbättringar, kvalitetsförbättringar, ökad flexibilitet eller produktivitet. Energi-, produktions-, produkt- och miljöfrågor är så nära förknippade med varandra att det är svårt att behandla dem helt separat. C.2.2 Rekommendationer Slutrapporten bör gå att följa upp mot beslutsbrev och dess bilagor. Det innebär att beslutsbrevet, och/eller dess bilagor, tydligt (om än gärna kortfattat) bör beskriva minst bakgrund, syfte, mål, plan, leveranser och budget för projektet. Eventuella mål utöver energiresultat (t.ex. olika miljö- och industrinyttor i kvantitativa såväl som kvalitativa termer) som man vill följa upp bör specificeras i beslutsbrev och/eller bilagor. Krav bör sedan ställas på att dessa saker adresseras i slutrapporten. Krav bör ställas på att slutrapporten, förutom att åter beskriva bakgrund, syfte och mål med projektet, beskriver och diskuterar/analyserar vad som gjorts i förhållande till plan, planerade leveranser och målsättningar. Vill man att nyhetsvärde och nytta (för det egna företaget och för andra) ska framgå, bör man ha krav på att dessa rubriker ska ingå i slutrapporten och att rapportskrivaren även ska analysera dessa aspekter. En sammanfattning av projektet, och ett avsnitt som drar generella slutsatser från projektet, är också mycket värdefull och något som borde krävas i alla slutrapporter. En större tydlighet i hur den ekonomiska rapporteringen ska se ut vore önskvärd. Givetvis bör den ekonomiska slutrapporteringen innehålla samma poster som ansökan (och beslutsbrevet) men det borde också vara tydligt om man vill ha rapportering avseende aktiviteter och/eller kostnadsslag. Kostnaden för projektet (uppdelat på olika poster) och finansieringen av projekt (uppdelat på anslag och egen insats), borde budgeteras och rapporteras i separata tabeller. Ett sätt skulle kunna vara att utnyttja slutrapportschemat bättre, införa ytterligare några rubriker och göra det tvingande att fylla i även de delarna som inte avser ekonomin. Då skulle de mer tekniska slutrapporten fortfarande kunna utformas i stor frihet, men samtidigt skulle myndigheten och andra som ställs att följa upp projektet ges en möjlighet att snabbt bilda sig en uppfattning om projektet, dess måluppfyllelse, nytta och tänkbara spridningseffekter. Evaluering av Enovas industrisatsing 55

61 Bilaga D Country Case Study: Denmark D.1 Main developments in energy efficiency in industry Reducing energy consumption through energy savings and increased energy efficiency has been a priority for Denmark and it remains an important part of Danish energy policy. The Danish Government has the long-term objective that Denmark will be independent of fossil fuels by An important element in this objective is improving energy efficiency in all sectors. This target was presented by the government in autumn of 2011 in the strategy document Vores energi (Our Energy). The initiatives highlighted in the strategy will help to increase the use of renewable energy and reduce the use of fossil fuels in the energy sector by 33 per cent by 2020 compared to the emission levels in In March 2012, the latest Energy Agreement was reached in Denmark. The agreement contains several initiatives for the period until The agreement includes various initiatives aimed to reduce energy consumption and improve energy efficiency. Denmark also aims to reduce the greenhouse gas emissions from Danish non-ets sectors by 20 per cent relative to 2005 until The Danish government published its climate plan in August The aim is that Denmark's total greenhouse gas emissions should be reduced by 40 per cent by 2020 relative to the level of emissions in The target is considered to be necessary if Denmark is going to reach the long-term EU target of a reduction of per cent by Furthermore, the Danish government submitted the National Energy Action Plan (NEEAP) in April 2014 in accordance with the EU directive on energy efficiency (Directive 2012/27/EU). The action plan gives an overview over existing policies and measures enhancing energy efficiency in Denmark. The national target for energy efficiency in Denmark (744.4 PJ in 2020) is in accordance with the requirements of the Energy Efficiency Directive Article According to the aforementioned Energy Agreement, energy usage in industrial processes shall be converted to renewable energy. As a result, the agreement has laid down a so called green business scheme of DKK 250 million in 2013, and DKK 500 million per year from 2014 to This scheme will promote efficient use of renewable energy in companies. DKK 30 million per year under the period will be allocated to maintaining and promoting industrial CHP in the industry sector and greenhouses. Targeted industry sectors include construction, mining and quarrying (oil and gas extraction excluded) and manufacturing (except oil refineries). Manufacturing has the largest share of energy consumption in Denmark; in 2010, the share of manufacturing was about 90 per cent and 73 per cent of the gross value added. The manufacturing industry can be divided into so called high energy intensive branches and low energy intensive branches. The highly energy intensive branches include food, beverage and tobacco, primary metals, non-metallic minerals and wood. The low energy intensive branches include the chemicals, machinery, paper, transport equipment and textile. For example, the energy intensity in the pulp and paper 10 Klima-, Energi- og Bygningsministeriet (2011). Vores energi 11 Danish Energy Agreement for Danmarks Energi- og klimafremskrivning Denmark s National Energy Efficiency Action Plan (NEEAP) 2014, see 56 Evaluering av Enovas industrisatsing

62 industry was just over 0.13 toe/ in This is a decrease of 12.6 per cent, compared to numbers in The total energy intensity in manufacturing has decreased from approximately 0.13 toe/ to just over 0.1 toe/ , which is equivalent to 22.1 per cent, under the period Under this twentyyear period, the constant structure energy intensity has decreased by 4.8 per cent. Furthermore, the decreasing energy intensity in industry has accelerated in recent years. This can be explained by factors such as, relocation of manufacturing industries and changes in the domestic demand for manufacturing goods. 14 D.2 Types of economic instruments used and effects D.2.1 Institutions working with energy efficiency in industry in Denmark Organisations responsible for setting and implementing priorities regarding energy technology research and development are the Ministry of Climate, Energy and Building and the Ministry for Science, Innovation and Higher Education. Other ministries involved are the Ministry of Transport and the Ministry of the Environment. The Danish Ministry of Climate, Energy and Building was established in 2007 and is responsible for e.g. national and international efforts to mitigate climate change and energy. Agencies and other intermediary bodies include, for example, the Danish Energy Agency (DEA) and the grid operator Energinet.dk. The Danish Energy Agency was established in 1976 and is an agency under the Ministry of Climate, Energy and Building. The agency is responsible for all tasks related to the production, transmission and utilisation of energy, and its impact on climate change. The agency s primary task is to ensure the political and legal framework for reliable, affordable and clean supply of energy in Denmark. The Energy Saving Council advice the Danish Minister of Climate and Energy and the Danish Energy Agency regarding the organisation of Danish energy saving efforts. The council also assists in achieving an optimal coordination of different energy saving activities. Members of the council, appointed by the Minister, come from different organisations related to the work on energy saving activities. The Danish government supports research, development and demonstration by funding institutions as well as programmes. Public funding is prioritised on the basis of strategies devised jointly between industry, authorities and research communities and a relatively large amount of the public funding in Denmark is spent on demonstrating and supporting market penetration of new energy technologies. D.3 Funding programmes and other initiatives In Denmark there are a number of publicly funded measures to support sustainable development of renewable energies in place, for example governmental investment in research, development and demonstration projects, energy savings efforts on national and local level and tax reliefs. A number of flagship programmes have been established to support the long-term energy strategy In 2013, just over DKK 977 million was awarded to energy research (EU funding excluded). In all, 4.7 per cent of the Danish research budget goes to energy research. Energy related research, development and demonstration in Denmark is related to subjects defined in the national energy policy. Bioenergy represents 26 per cent of the budget for energy research, 17 per cent is for wind energy, 13 per cent for energy efficiency, 16 per cent for hydrogen and fuel cells in the transport and building sectors, and 13 per cent for energy systems. The remainder, 18 per cent is spent on developing technologies including geothermal, solar and wind. 14 Energy Efficiency Policies and Measures in Denmark Monitoring of Energy Efficiency in EU 27, Denmark (ODYSSEE-MURE) Danish Energy Agency 2012 Evaluering av Enovas industrisatsing 57

63 There are a number of different forms of support instruments and programmes to promote renewable energy in Denmark. The following sections describe a number of different programmes and other initiatives. D.3.1 Energy Technology Development and Demonstration Programme, EDDP EDDP supports new energy technologies that create growth and jobs, increase security of supply and contribute to making Denmark independent of fossil energy in In addition, EDDP supports Danish participation in international cooperation and collaboration on energy technologies. EDDP has a budget of 50,3 million euro a year for supporting Danish companies that focus on new energy technologies and their introduction to the global market. The programme primarily focuses on development and demonstration (regarding all types of energy). According to a recent evaluation, every Danish krona invested in the projects has created additional revenue in companies with over three Danish kronor. This amount is almost entirely generated from exports. The evaluation also shows that the funding has contributed to direct impact on employment in Denmark; 1.2 employees per invested million Danish kronor. Furthermore, the evaluation shows that 78 per cent of the projects have commercialised results from the projects. 15 D.3.2 The Innovation Fund The Innovation Fund (Innovationsfonden) was established in April 2014 and is an independent entity within the Danish state administration and gather research, technology development and innovation systems from previous Det Strategiske Forskningsråd, Højteknologifonden and Rådet for Teknologi og Innovation. The fund supports development of knowledge and technology, including high technology, leading to the strengthening of research and innovative solutions for the benefit of growth and employment in Denmark. Investments comprise applied research, experimental development and demonstration and market development; from basic research to the market. The Innovation Fund carries out two different initiatives the energy sector; Strategic research Energy (Strategisk forskning energi) and High technology and innovation Energy (Højteknologi og innovation energi). The fund invests in growth opportunities and tangible results where universities work together with companies. Focus lies on market maturation of specific products and technologies that can create jobs in agriculture, industry and transport, and increase export potential. In 2014, the fund had a total allocation of approximately DKK 1.6 billion, of which about DKK 850 million was allocated for strategic research, approximately DKK 260 million for research in energy systems and technology, and about DKK 750 million for technology development and innovation. As part of the agreement on the allocation of 2014, it was decided that the fund would support INNO+ in five different thematic areas, as set out in the budget agreement. Among the themes are Blue jobs through green solutions, Water Efficient industrial production) and Innovatorium for world-class renovations of buildings. The intention is that partnerships within a time frame of three to five years have developed and demonstrated new solutions with commercial potential for Danish companies. 16 D.3.3 Other initiatives Energinet.dk is financing two different programmes; ForskEL and ForskVE. ForskEL is Energinet.dk s largest energy research programme, with focus on technology development within environment friendly electricity production and integration thereof in its efforts to meet the goal of a low carbon economy. The ForskEL 15 Energistyrelsen (2014). Energi14. Året i overblik 16 INNO+ Det Innovative Danmark, Evaluering av Enovas industrisatsing

64 programme provides support for research and development. The programme is managed by the Ministry of Climate, Energy and Building and has a budget of approximately 17.4 million (2013). Energinet.dk also administers the PSO-funded energy support programme ForskVE. The programme supports renewable energy technologies power and funds demonstration and near-market activities. The financial framework for the call in 2014 was DKK 25 million. ELFORSK is a programme financed by Dansk Energi. Since the beginning of 2002, the programme has supported projects designed to ensure more efficient use of electricity. The projects vary from applied research through development and deployment. ELFORSK emphasises in results that ensure energy savings, efficient production facilities, jobs and exports as well as a greater awareness in society about the efficient use of energy. Green Labs DK supports the establishment of large scale test facilities for demonstration of new climate technologies. The overall aim is to facilitate the development of Denmark as a green laboratory for technology development to secure competitive framework conditions for enterprises active in the field of clean technology, including research and development, demonstration and marked entrance. The facilities must be of high international standard and enable companies to test and demonstrate new technologies under realistic circumstances. The programme was completed in 2012, but residual funds were disbursed in D.3.4 Voluntary agreement scheme Between 1996 and 2013, the Danish Energy Agency entered an energy efficiency agreement with large, energy-intensive businesses in Denmark. Companies agreed to improve the energy efficiency in their production and in return, the companies received a reduction on their energy-saving tax. The scheme was a binding three-year contract in which the companies were obliged to implement the international energy management standard (DS/EN ISO 50001). Furthermore, the companies were required to conduct thorough analyses of production processes, or analyse whether it was possible to introduce new technology in order to reduce energy consumption. However, the basis for the agreement disappeared in the end of 2013 with Vækstplan DK, which ended the payment of energy-saving tax on electricity for production processes. Work is currently under way to follow up the success of the voluntary agreement scheme and the scheme requires approval under the new EU environmental protection and energy framework, which was adopted in Denmark s Agreement on Industrial Energy Efficiency (DAIEE) is voluntary and participants are mandated to implement a so called EnMS (Energy Management System) according to the European standard and have it certified by an external accredited certification body. If a company chose to comply with the voluntary agreement, it receives a carbon tax reduction. 19 D.3.5 Energy efficiency obligation scheme and renewable energy for production processes Since 2006, Denmark has so called energy efficiency obligations. These obligations are defined in the electricity supply, natural gas supply and heat supply acts for electricity grid companies, natural gas distribution companies and district heating companies. Therefore, there is a legal basis for imposing an annual energy efficiency obligation on It must therefore be considered how the scheme could be designed under the new state aid rules, also see Denmark s National Energy Efficiency Action Plan (NEEAP) Energy Management Programme for Industry Gaining through saving Evaluering av Enovas industrisatsing 59

65 these companies. This is implemented through an agreement that sets the annual energy saving target for every individual sector. Consequently, the different sectors divide the target among the companies in every sector. Energy savings in all end-use sectors (and in relation to all types of energy) can be taken into account. As a result, this includes energy savings in companies covered by the ETS. Improvements regarding energy consumption in the industry sector are also included. Energy savings are calculated by using standard values, so called deemed savings, scaled savings (by means of a specific calculation of the saving resulting from the activity) or surveyed savings (according to the effect of a specific market impact). Current agreement concerning the companies energy saving efforts sets the overall target for Specific rules, for example how the target is to be divided among sectors only applies to the period In 2015, the framework for efforts from 2016 will be established after an evaluation of the scheme. The evaluation will be completed in spring As a result of the energy agreement of 2012, a fund of DKK 3.75 billion has been allocated for the period of to support companies that substitute fossil fuels with renewable energy in their production processes (or convert to district heating). This scheme can provide grants for conversion of fossil fuel installations, conversion of large energy systems producing energy for production processes for companies, energy efficiency improvements in connection with conversion projects or connection to district heating. The agreement is aimed at energy savings among all final customers, but the commercial sector also accounts for a reasonably large share of the energy savings achieved. In 2020, the expected effects of this scheme are calculated as a reduction in fossil energy with around 16 PJ per year, a 1.1 per cent increase in share of renewables and a reduction in CO2 emissions with 1.5 per cent (equivalent to 1 million tons of CO2e per year). 21 D.3.6 Energy saving by energy companies Grid and distribution companies in the areas of electricity, natural gas, district heating and oil are important actors in the energy saving effort and have been subject to annual energy savings since The aim of the agreement is to create a solid basis for more cost effective and market-oriented energy saving. The agreement is targeted at energy savings among final customers. With the energy agreement of 2012 mentioned above, the savings target for supply companies was increased to 10.7 PJ per year in 2013 and 2014, plus 12.2 PJ per year in D.3.7 International cooperation on energy efficiency in the industry sector Work on spreading energy efficiency in companies in other countries has been carried out. The aim is to spread positive experiences with energy efficiency with focus on, for example, companies and industry. The international work is based on a specific cooperation agreement with China and the setting up of a Low Carbon Transition Unit (LCTU) under the Ministry of Climate, Energy and Building in The government allocated a total of DKK 20 million to LCTU. The funding supports selected growth economies in the transition to low emissions over a period of two years. 23 Support to 20 Denmark s National Energy Efficiency Action Plan (NEEAP) The savings target for supply companies was increased to 10.7 PJ per year in 2013 and 2014 and 12.2 PJ per year in in the energy agreement of In 2015, the savings target for supply companies will correspond to around 3 per cent of Denmark s final energy consumption (excluding the transport sector). 22 Denmark s National Energy Efficiency Action Plan (NEEAP) Energy companies have met their targets, with the exception of Klimapuljen 2012 (the Climate Envelope for 2012) 60 Evaluering av Enovas industrisatsing

66 LCTU and China-cooperation under the period has a total budget of DKK 22.7 million from the Climate Envelope 2014 (Klimapuljen 2014). 24 D.4 Communication used as an instrument to promote energy efficiency in industry The grid operator Energinet.dk is a transmission system operator and independent public enterprise owned by the Danish Ministry of Climate, Energy and Building. The expertise gained from managing the Danish energy system has increased international demand for different advice and consulting services from Energinet.dk. To meet these demands, Energinet.dk has established the fully-owned commercial subsidiary Energinet.dk Energy Consultancy A/S. The company helps its clients to plan and develop coherent energy and power systems and do so by ensuring system stability and security of supply. The company offers expertise within a number of areas, for example planning and development of coherent power and energy systems, power system operation with high shares of wind power, planning and construction of transmission systems including underground cabling and regulatory processes. 25 The Renewable Energy Innovation Network (VE-Net) is the Danish national platform under the Ministry of Higher Education and Science, hosted by the Danish Technological Institute (Teknologisk Institut) since The purpose of the network is to create growth and development of new technologies to promote the request of renewable energy and energy efficiency in the Danish energy system. Focus is on strengthening the possibilities for increased application of renewable energy and technologies in all parts of the Danish energy system. Major actors in the Danish energy field, for example SMEs, large companies and research groups and institutes, participate in the network. VE-Net carries out several activities, for example conferences and workshops about specific topics or technologies and business-tobusiness events. The secretariat of VE-Net organises events and is the forum in which companies, industrial organisations, knowledge institutes and research establishments meet and discuss collaboration possibilities. Furthermore, VE-Net carry out so called international partnering missions (e.g. workshops) between Danish and foreign clusters of SMEs. In 2010, the Danish Minister for Climate and Energy set up the Smart Grid Network, involving representatives from the energy sector. The network was given the task to prepare recommendations for future measures and initiatives that would make it possible to handle up to 50 per cent wind power in the power system in In 2011 the network published a report that points to 35 recommendations which each contribute to establishing a Smart Grid in Denmark. The recommendations are mostly focused on flexible electricity consumption and production from small customers, flexibility that would otherwise have remained unutilised in the power system. The organisation CLEAN, a result of a merger between Lean Energy Cluster and Copenhagen Cleantech Cluster, is a green cluster organisation with over 170 members from across the clean technology sector. CLEAN is a politically and technologically neutral platform, with both Danish and foreign companies as members, where knowledge institutions and public actors exchange knowledge and enter into new collaborations. In 2010 and 2011 the Danish Energy Saving Trust investigated how to approach the SME sector. Positive feedback from the companies in response to the initiative 24 For more information see Klimapuljen 2012 (the Climate Envelope 2012). The Global Frame 2012 financed the LCTU in the DEA, the Danish Support to Renewable Energy Development in RSA ( ) programme and the Low Carbon Transition in the Energy Efficiency sector project ( ) in Vietnam. The Global Frame of the Climate Envelope 2013 has financed the Climate Change Mitigation and Energy Programme in Mexico ( ). The support from the Global Frame 2012 to DEA for carrying out the activities of the LCTU ends in June Evaluering av Enovas industrisatsing 61

67 resulted in a network on energy efficiency in SMEs. The foundation of this initiative lies in creating local networks that addresses commercial and industrial energy efficiency. These networks are going to be established in each of Denmark s approximately 100 municipalities. The networks are hosted by a local climate initiative or by local business. In 2012, more than a 100 companies had joined the programme. 26 D.5 Indicators for innovation and technology development Following chapter shows how Denmark works with indicators for innovation and technology development in a number of programmes and initiatives. The indicators most frequently used in Denmark to measure energy efficiency in industry are energy intensity of industry (to value added), share of industrial CHP and CO2 intensity of industry (to value added) 27 The Danish Energy Agency participates in the European Commission s Intelligent Energy Europe Programme, Monitoring of Energy Efficiency in EU 27 (ODYSSEE- MURE). The objective of the project is to review national achievements in energy efficiency by using a common set of definitions. Each country prepare a national report defining development in energy efficiency for the economy as well as for different sectors. The report contains a number of so called CO2 indicators and information about the policy Denmark has implemented to provide incentives to increase the efficiency of energy consumption in different areas of the economy. 28 There is a diverse set of indicators used to monitor progress in energy efficiency and conversion to renewable energy. One example is the Voluntary Agreement Scheme (see section 2.2.4), which uses a number of indicators, e.g. energy savings achieved overall, contribution to energy savings by EnMSs and other requirements under the agreement, how the EnMS benefited the company and indirect benefits generated as a result of the programme. The programme is built on self-reporting, with external verification and special investigations. Each company needs to submit data in a report to the Danish Energy Agency on energy consumption and a number of key performance indicators. In the initial phase, the Danish Energy Agency spent substantial resources in studying these reports. Nowadays, focus is placed on selfreporting as well as the monitoring processes embedded in the implemented energy management systems (accompanied with random sample checks of the companies EnMSs and compliance with the agreement that are made by independent verification agents). The programme has been evaluated a number of times, usually on a three to five year basis. The evaluation of the previous programme period ( ) identified various improvement opportunities regarding, for example, the design of the Danish Energy Agency s database. Because of this, the evaluation team did shift the focus on the evaluation from a quantitative to a more qualitative analysis (in-depth interviews with programme participants). 29 D.6 Lessons learned Energy efficiency in the industry sector has grown by 24 per cent between 1990 and 2010 (equivalent 1.4 per cent per year). Since 2000, energy efficiency improved by 16 per cent (1.7 per cent per year). The chemical industry has contributed significantly 26 The site was launched in November 2013 and builds on work from Go 'Energi, which was closed down as a result of the energy agreement in March For the steel industry, following indicators are also used: unit consumption of steel and share of electric process in steel production Gudbjerg, E. (2011), EMS as a Policy Instrument for Energy Efficiency in Ireland, Sweden and Denmark, Paper presented to the ECEEE (European Council for an Energy Efficient Economy), 62 Evaluering av Enovas industrisatsing

68 with an improvement (36 per cent). In the steel industry, energy efficiency has improved by 21 per cent. 30 In the light of current objectives, the Danish government continuously strives to make efforts to implement new initiatives. The draft budget for 2015 describes a number of different initiatives. The government intends to invest DKK million into different types of climate actions during the period For instance, the Government proposes initiatives to promote the use of heat pumps as these can be used to store energy from wind power. Furthermore, the Government suggests that DKK 67.2 million will be allocated. By 2020, the strategy identifies targets and calls for the energy industry to reduce its consumption of fossil fuels by 33 per cent compared with levels in Denmark, and more explicit Danish industry, is nowadays a major exporter of clean energy technologies, for example wind turbine production. In 2010, exports of energy technologies and equipment accounted for approximately 9.5 per cent of total Danish goods exports. D.7 References D.7.1 Interviewees Name Organisation Date Carl-Johan Fogelholm Helsinki University of Technology D.7.2 Literature Gudbjerg, E. (2011), EMS as a Policy Instrument for Energy Efficiency in Ireland, Sweden and Denmark. Available at Mure ODYSSEE (2012). Profil af energieffektivitet: Danmark Denmark s National Energy Efficiency Action Plan (NEEAP) Available at rk.pdf Energistyrelsen (2014). Energi14. Året i overblik INNO+ (2013) Det Innovative Danmark Danish Energy Agency (2012) Energy Efficiency Policies and Measures in Denmark Monitoring of Energy Efficiency in EU 27, Denmark Klima-, Energi- og Bygningsministeriet (2011). Vores energi 30 Mure ODYSSEE (2012). Profil af energieffektivitet: Danmark Evaluering av Enovas industrisatsing 63

69 Bilaga E Country Case Study: Finland E.1 Main developments in energy efficiency in industry Finland s energy consumption per capita is the highest of the International Energy Agency (IEA) member countries. With its energy-intensive industries and cold climate, Finland is highly dependent on imported fossil fuels, and energy policy is one of the Finnish government s great concerns. Finland has an ambitious renewable energy programme, with a goal to gain 38 per cent of its final energy consumption from renewable sources by Since Finland is the most forested country in Europe, biomass will play a central role in meeting that target. Finland is one of few IEA countries with plans to expand its nuclear capacity. If all planned projects are completed, the share of electricity produced by nuclear could double by 2025, reaching around 60 per cent. This would contribute to diversifying Finland s energy security and meeting its low-carbon objectives. 31 Finland is committed to the United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC), the Kyoto Protocol and EU legislation in its climate policy. International cooperation is founded on the UNFCCC, which entered into force in 1994, and the Kyoto Protocol, in force as of Finland participates in the international climate negotiations as a member state of the European Union and complies with EU's climate policy guidelines. 32 The share of industry in final energy consumption is significantly higher in Finland than in the IEA average, partly due to Finland s high levels of energy intensive industries such as paper, pulp and basic metals. Energy intensity in the industry sector is gradually decreasing, partly due to the success of Finland system of voluntary Energy Efficiency Agreements for industry and business. The trend in energy end-use in industry also shows the impact of the financial crisis on the quantities produced by energy-intensive industry at the end of the last decade. In 2009, end-use was 23 per cent lower than in the years preceding the financial crisis and remained 5 per cent under the 2008 level in E.2 Types of economic instruments used and effects Although Finland is a small country in terms of population, it can claim numerous achievements when it comes to energy policy. With the government s national climate and energy strategy as the guiding strategy paper, Finland is often ranking high in terms of achievements in the EU. In industry, Finland has primarily relied on voluntary measures such as energy efficiency agreements and energy audit programmes. The first generation of voluntary agreements was launched in 1997 followed by the second generation at the end of After 2000, the role of information measures has increased. In recent years, advisory services have been developed for the SMEs in connection with the Energy Efficiency Agreements Energy Policies of IEA Countries, - Finland, 2013, International Energy Agency, National Energy and Climate Strategy, Government Report to Parliament on 20 March 2013, Ministry of employment and the economy, SRR 2/2013 rd 33 Energy Efficiency Policies and Measures in Finland - Monitoring of EU and national energy efficiency targets, Motiva Oy, Energy Efficiency Policies and Measures in Finland - Monitoring of EU and national energy efficiency targets, Motiva Oy, Evaluering av Enovas industrisatsing

70 A.1.1 Institutions working with energy efficiency in industry in Finland Ministry of employment and the economy (MEE). Has the overall co-ordination and planning role in the energy policy field Energy market authority. The national energy regulator and the national emissions trading authority in Finland Motiva Oy. The principal objective of Motiva is both the implementation of government policies on energy conservation and the promotion of renewable energy sources. Motiva disseminates information, develops and markets energy audits, and other energy management procedures, and promotes energy efficient technologies. It is responsible for advising government on policies and measures including energy efficiency, implementing programmes agreed by government and stimulating sustainable energy policies and actions. Motiva also collects and evaluates information about the impacts of energy efficient policy and promotes policy and new technologies through working with the business sector, local communities and individual consumers. Tekes. The Finnish Funding Agency for Technology and Innovation. Finances research and development projects of companies, research centres and universities Academy of Finland. The Academy of Finland s mission is to fund high-quality scientific research, provide expertise in science and science policy, and strengthen the position of science and research. E.2.1 National climate and energy strategy Finland s own energy savings target is set by its long-term Climate and Energy Strategy, first issued in 2001 and revised in 2005 and 2008 before the current iteration was issued in The national Climate and Energy Strategy defines the principle objectives and means of Finland s climate and energy policy for the next few decades, within the context of the European Union and its objectives. In February 2013 the government s ministerial working group on climate and energy finalised an update of the 2008 national climate and energy strategy. The aim of the update was to ensure that targets for energy consumption and climate set nationally for 2020 are achieved and to prepare for long term energy and climate targets. 35 E.2.2 Finland s Energy Audit Programme Finland s Energy Audit Programme (the EAP) is one of the oldest national energy efficiency grant schemes in place. The EAP started as a subsidy policy in 1992 and was developed into a programme level activity in The EAP was in practice launched in January 1994 and has been a full-scale programme since then. Finland's EAP is the main tool to promote the identification of concrete energy efficiency measures at building and site level. Energy audits are comprehensive studies of energy consumption identifying opportunities for the more efficient use of energy, to be implemented in accordance with special instructions. 36 E.2.3 The Voluntary Energy efficiency agreements In the industrial and tertiary sector, the most important measures lies in the broad Voluntary Energy efficiency agreement scheme for businesses and energy audits. Approximately 70 per cent of Finland s total energy consumption is covered by the energy efficiency agreements and the industrial sector accounts for 95 per cent of all energy savings generated by these agreements across Finland s economy Evaluering av Enovas industrisatsing 65

71 In Finland, the Energy Efficiency Agreements are an important means of furthering energy efficiency. The agreement scheme plays a central role in the national Climate and Energy Strategy from 2008 (updated in 2013) which is the response to the international obligations set for Finland in the effort to combat the climate change. The agreements covering different sectors also have an important role in implementing the EU Energy Services Directive concerning energy use outside EU emissions trading scheme. One of the main objectives of the Energy Efficiency Agreement scheme is to encourage continuous improvement of energy efficiency. Companies that have joined the agreement scheme set their own targets for improving their energy use, implement the measures necessary to reach them, and report annually on the realization of the energy efficiency measures and other activities aimed at its improvement. There are separate agreements for different sectors and branch-specific Action Plans. For industry there is one action plan for energy intensive industry and one for medium sized industry. The Energy Efficiency Agreement for industries consists of three main elements: Framework Agreement on the Improvement of Energy Efficiency in Industry and Commerce (PUSO), signed by the Ministry of Employment and Economy and the Confederation of Finish Industries, and contains the 9 per cent target for non-eu Emissions Trading System (EU ETS) companies. EU ETS companies set their own energy savings targets. Sector specific Action Plans, where the sectorial targets are established. Companies accession documents, whereby an individual company joins the agreement, defining which sector-specific action plan it will follow. In particular, the action plan for the energy-intensive industry and energy production prescribes that companies commit to implement an Energy Efficiency System, similar to an energy management system. According to the Energy Efficiency System, companies must incorporate energy issues in their existing management systems within 12 months of joining the agreement scheme. Subsidies are provided by the government for energy audits and energy efficiency investments and the government conducts assessment on a case-by-case basis. Participants of the scheme must report their energy use and measures annually and the information is submitted confidentially into an online monitoring system maintained by Motiva.37 E.2.4 Energy aid Scheme Subsidies from the Energy Aid Scheme have been used to steer choices in energy production and use towards reductions in carbon dioxide emissions. The subsidies are granted on a discretionary basis. Subsidies can be granted for both investment and study projects promoting the production and use of renewable energies and energy efficiency. High priority is given to projects promoting the introduction of new technology, especially those initial commercial-scale installations based on the results of national energy research programmes. Companies and municipalities are eligible for subsidies. Subsidies can be granted for investment and study projects that: Increase the use of bioenergy, such as wood (district heating centres and power plants); Evaluering av Enovas industrisatsing

72 Increase the production and processing of indigenous fuels (chippers, pellets, recycled fuels, biogases; Promote energy conservation or improve the efficiency of energy production or use; Promote the production or use of other renewable energy (solar and wind power, small-scale hydropower, heat pumps); Reduce the environmental hazards caused by energy production or use; Otherwise enhance the security and versatility of energy supply. E.2.5 National energy efficiency action plan In accordance with the EU Directive on Energy End-use Efficiency and Energy Services, Finland submitted a National Energy Efficiency Action Plan (NEEAP) on 26 June The NEEAP focuses mostly on measures already implemented or planned (including under the existing Action Plan for Energy Efficiency). It outlines measures in the domestic, transport, industry, services, agriculture, and construction and machinery sectors. 38 E.2.6 Energy efficiency support programmes Efficient Energy Use Efficient Energy Use (EFEU) research program develops system level energy efficiency solutions and services for fluid handling systems and regional energy systems. EFEU consortium consists of 11 industrial partners and 5 research organizations. The budget of the program is 12 million euros. The main research areas are: Understanding, measuring and optimizing energy efficiency of complex systems Energy efficient fluid handling and heat recovery systems Regional energy efficiency solutions and services Scenarios and implications for future energy efficiency business opportunities EFEU is run by Cluster for Energy and environment (CLEEN) and is scheduled to run until December Sustainable Energy The Academy of Finland s research programme New Energy involve a search for solutions for managing the coming major transition in the energy sector. In the programme, scientific methods are used to resolve complex issues related to the great energy transition. Due to the complexity of the field, the research programme has been divided into three key themes: Consumers energy choices Adaptation of energy production and consumption Integrated energy solutions The programme seeks to investigate the economic and social driving forces behind energy choices, and the public authorities possibilities to influence such choices Evaluering av Enovas industrisatsing 67

73 The objectives of the programme are: to create new national and international research collaboration networks and establish multidisciplinary research groups to increase the mobility of research students and researchers to improve Finland s international research and industrial competitiveness to take Finnish energy research to the international leading edge in some research areas to generate social impact The research programme is run by The Academy of Finland and has a funding budget of 10 million. 40 Groove Growth from Renewables The Groove Growth from Renewables programme ( ) enhanced the business capabilities of Finnish small and medium-sized enterprises working with renewable energy by improving their international competitiveness and developing networks with the financier network. The programme offered assistance in enhancing business skills and networking, with a strong emphasis on international networks. The programme was chaired by TEKES. 41 Green growth The aim of the Green Growth programme is to identify potential new growth areas for the sustainable economy business, which are essentially based on lower energy consumption and sustainable use of natural resources. The programme aims at a leap forward in energy and material efficiency of production and service chains over the entire life span of products. The programme is aimed for companies seeking to grow or renew their business in the face of changes in energy and raw material prices and impacts of laws and regulations. The programme support the generation of new innovations especially on boundaries between sectors. The total programme budget is 80 million and the programme is chaired by Tekes. 42 Energy aid for biorefineries 2013 The purpose of energy aid was to accelerate investment in biorefineries. The aid was administered by the Ministry of Employment and the Economy and 127 million for energy subsidies was reserved in 2013, among which 90 million were earmarked for projects related to biorefineries that produce fuels. 43 E.3 Communication used as an instrument to promote energy efficiency in industry E.3.1 Consumer Energy Advice Consumer Energy Advice is run by Motiva. The company was established as an Information Centre for Energy Efficiency in 1993 by the Ministry of Trade and Industry (MTI) to promote the implementation of the Energy Conservation derier_for_drivmedel_kan_sokas_nu news 68 Evaluering av Enovas industrisatsing

74 Programme of the Finnish Government. Motiva s area of activities was extended to cover the promotion of renewable energy sources in Since 2010, the energy advice system for consumers and the organisation of pilot projects on energy advice have been tools supporting improved energy efficiency, as well as providing a vital channel for gathering monitoring and evaluation data after the implementation of energy efficiency measures. Motiva co-ordinates the activities and supports the projects by organising networking events, producing common tools and communication facilities, and contributing expertise as well as carrying out process monitoring and impact assessment. 44 E.3.2 ManagEnergy Launched in 2002, ManagEnergy aims to assist actors from the public sector, and their advisers, working on energy efficiency and renewable energy actions at the local and regional levels. ManagEnergy organises workshops and meetings for local and regional energy actors, where those responsible for drafting sustainable energy action plans, or for implementing and financing such plans, can learn from experienced professionals. 45 E.3.3 Energy Efficiency agreements The role of information measures has been growing rapidly and advisory services have been developed for the SMEs in connection with the Energy Efficiency Agreements. Tailored information is provided regarding various sub-sectors and end-uses such as professional kitchens, cold appliances in supermarkets, server halls, ski resorts and farms. Energy advisory services are provided to SMEs in connection with the voluntary agreements. E.4 Indicators for innovation and technology development The indicators most frequently used in Finland to measure energy efficiency in industry are energy intensity of industry (to value added), unit consumption of steel, share of electric process in steel production and CO2 intensity of industry (to value added). 46 The expert interviewed pointed out that CO2 intensity of industry as an indicator for energy efficiency is dependent on the current political situation and the policy in use. An example of this is Finland s struggled to convince the EU to include the large (and increasing) amount of forest in Finland, and its ability to lock up large amounts of carbon, in their CO2 balance. In 2011, the Academy of Finland and Tekes published the report Better results, more value: A framework for analysing the societal impact of research and innovation. The report was commissioned by the Research and Innovation Council and outlined the key phenomena and indicators of research, development and innovation in Finland by looking at different impact areas for societal challenges and opportunities. The impact areas were: the economy and economic renewal, the environment, wellbeing and skills and culture. When looking at the impact area of environment the stakeholders of the exercise in the study selected some indicators of research, development and innovation relevant for the industry. To measure impacts, stakeholders selected greenhouse gas emissions and share of renewable energy in energy production as important indicators. For outputs they selected revenue of companies in energy and environment sector and private sector energy efficiency. To measure activities they pointed out companies with innovation operations in the energy and environmental sectors as well as Evaluering av Enovas industrisatsing 69

75 cooperation between private sector, universities and research centres in environment sector as important indicators of research, development and innovation in the environment impact area. 47 E.5 Lessons learned Finland is, despite its small population, energy-intensive industries and its cold climate, often ranking high in terms of energy policy achievements among comparable countries in the EU. Hence, there are a few good examples and lessons to learn from the Finnish energy efficiency policy: The effectiveness of the Voluntary Energy Efficiency Agreements. The agreement scheme plays a central role in the national Climate and Energy Strategy in Finland which is the response to the international obligations set for Finland in the effort to combat the climate change The role of Motiva. The company has a central role in Finland s work towards a more energy efficient industry. The principal objective of Motiva is both the implementation of government policies on energy conservation and the promotion of renewable energy sources. Motiva also collects and evaluates information about the impacts of energy efficient policy and promotes policy and new technologies through working with the business sector, local communities and individual consumers The academy of Finland provides the possibility of long-term research projects for the academy without requiring industrial financing Table 1 shows a summary of the policy packages used in energy efficiency policy in Finland. Table 1 Comprehensiveness of policy packages 48 Policy package Standards for equipment, production process, products Energy savings and action targets for individual companies Obligations/ commitments Economic initiatives Tradable permits Energy or CO2 taxation Energy labelling Other measures Scope Partly included through the Ecodesign Directive Energy efficient agreements for industries and businesses (EEA), which include a target of 9 per cent energy saving for the period Strong agreements for different sectors and specific organisation forms including obligation and support for energy audits Different funding schemes aiming at energy efficiency, product development and applied research Partly included due to EU emission trading system Tax rates are above the minimum EU requirements Partly included in all MS due to the EU energy labelling regulation A variety of communication and advice activities which support energy efficiency especially for business. Different training and qualification schemes 47 Better results, more value: a framework for analysing the societal impact of Research and Innovation, Tekes Review 288/2011, Energy Efficiency in Europe - assessment of Energy Efficiency Action Plans and Policies in EU Member States 2013, Country report Finland, Energy efficiency watch, Evaluering av Enovas industrisatsing

76 E.6 References E.6.1 Interviewees Organisation Carl-Johan Fogelholm Helsinki University of Technology Date E.6.2 Literature Energy efficiency watch (2013), Energy Efficiency in Europe - assessment of Energy Efficiency Action Plans and Policies in EU Member States 2013, Country report Finland International Energy Agency (2013), Energy Policies of IEA Countries, - Finland Ministry of employment and the economy (2013), National Energy and Climate Strategy, Government Report to Parliament on 20 March 2013, SRR 2/2013 rd Motiva Oy (2012), Energy Efficiency Policies and Measures in Finland - Monitoring of EU and national energy efficiency targets Tekes (2011), Better results, more value: a framework for analysing the societal impact of Research and Innovation, Review 288/2011 E.6.3 Websites istodet_for_bioraffinaderier_for_drivmedel_kan_sokas_nu news Evaluering av Enovas industrisatsing 71

77 Bilaga F Country Case Study: Germany F.1 Main developments in on energy efficiency in industry Energy policy of the German government is embedded into the European energy policy context with central aims such as an increased competitiveness of the European energy sector, the securing of the energy supply as well as climate protection. In the context of its sustainability strategy, the German government has set itself goals for a permanent increase in energy efficiency. Up to 2020 energy productivity is supposed to be twice as high as in In the Energy concept of 2010 relating to the Energy Transition (energiewende), a reduction of primary energy by 20 per cent in 2020 (based on the primary energy use of 2008) and by 50 per cent in 2050 is defined. However, at this point there is serious doubt as to whether the 2020 aim can be still reached. While overall, energy use has decoupled from economic growth in Germany, in 2013, energy productivity had increased only by around 45 per cent based on the 1990 level far away from the expected doubling of the productivity. This places Germany in the middle of the field concerning energy productivity in the OECD. 49 For most enterprises in Germany energy efficiency is on the agenda. 79 per cent of German companies are planning, conducting or have already finished energy efficiency projects. 50 Generally, there is a clear awareness at policy level of the fact that energy efficiency is a central pillar of the energiewende besides aspects such as renewable energy generation and infrastructure building. Also on a company level, the awareness for energy efficiency has increased considerable over the last years, according to one of the experts contacted. To date Germany has one of the largest and most mature markets for energy efficiency services, energy audits and other energy efficiency measures in the European Union. The services offered are very diverse and are supplied by a number of actors in very different sizes and specialisations. In Germany there are three main types of instruments supporting energy efficiency in place. Support programmes, regulatory law as well as information and communication approaches. The following chapters describe support programmes and regulatory law as well as information and communication activities. F.1.1 Support programmes In December 2014, the German government announced its National Action Plan Energy Efficiency (Nationaler Aktionsplan Energieeffizienz). This Action Plan describes the energy efficiency strategy for the current term. It aims at drawing together all societal actors for increasing energy efficiency by applying a mix of consulting, communication, support programmes as well as the setting of standards. With this plan, it has been made clear that the topic energy efficiency receives high level attention. The plan defines three pillars of energy efficiency measures: Increasing energy efficiency in buildings Establishing energy efficiency as a yield and business model 49 Measured as total primary energy supply per unit of GDP. Data retrieved from ilibrary.org/sites/factbook en/06/01/02/index.html?/ns/chapter&itemid=/content/chapter/factbook en 50 DIHK, 2014, Energiewendebarometer Evaluering av Enovas industrisatsing

78 Strengthening self-reliance for energy efficiency (measuring understanding acting saving) The measures defined in the plan consist of both measures to be taken immediately as well as the development of further programmes and processes in the future. It is expected that the plan will trigger additional investments of more than 80 million until The programme for the support of Highly Efficient Cross-cutting Technologies (Förderung hocheffizienter Querschnittstechnologien) was set up in 2012 to help the introduction of these technologies into the market by the Ministry for Economic Affairs and Energy (BMWi). Especially SME are incentivised to gradually introduce this type of technologies among others by replacing inefficient electrical motors, pumps, air pressure systems as well as by optimising existing systems. The maximum amount of support per company is The BMWi programme Energy Efficient and Climate-Friendly Production Processes (Energieeffiziente und klimaschonende Produktionsprozesse) set up in 2014 aims at supporting the industry in applying energy efficient and climate-friendly production processes. This is done by setting incentives, so that companies take investment decisions for as energy efficient and as environmentally sustainable solutions as possible. The programme supports investments into measures increasing energy efficiency in commercial and industrial production processes. Examples of this are Changes in production and production process towards energy efficient technologies Measures for an efficient use of energy from production processes Other energetic optimisations of production processes. The support takes the form of a grant of up to 20 per cent of the environment-related additional investment. The maximum grant is confined to 1.5 million (depending on the project). According to the agency responsible for the administration of this programme so far all projects have been grated 20 per cent of additional investment costs. The government-owned development bank KfW (Kreditanstalt für Wiederaufbau) has two programmes in its portfolio supporting energy efficiency. The KfW Energy Efficiency Programme (KfW Energieeffizienzprogramm) provides loans at reduced rates of interest to support energy efficiency measures both in Germany as well as abroad for German as well as foreign companies. The measures supported include the renovation and construction of buildings as well as energy saving investments such as machinery, industrial manufacturing equipment, measurement and control technology, heat recovery or information and communication technologies. In the programme Initiative for Financing the Energy Transition (Finanzierungsinitiative Energiewende) the KfW participates in banking consortia and syndicated investments with direct loans. Measures that can be supported include actions to increase the operational energy efficiency, including proposals realising significant energy efficiency gains as well as innovative proposals. This includes the investment into a new plant using at least 15 per cent less energy or the replacement of an existing plant saving at least 20 per cent compared to the average of the last 3 years. It also includes the development of technologies for energy savings, a more efficient energy production, energy storage and efficient energy transmission. The Programme for Environmental Innovations (Programm zur Förderung von Investitionen mit Demonstrationscharakter zur Verminderung von Umweltbelastungen Pilotprojekte Inland) by the Federal Ministry for the Environment, Nature Conservation, Building and Nuclear Safety supports demonstration projects of large commercial size which show how advanced processes to avoid or reduce environmental pressures can be realised. This programme runs since While in the beginning the focus lay on end-of-pipe techniques, integrated environmental protection measures have gained importance over the last years. The Evaluering av Enovas industrisatsing 73

79 support can take two forms: Either an investment grant of up to 30 per cent of the relevant expenses or a reduced-rate loan by the KfW of up to 70 per cent of the relevant expenses. Another support programme that can be considered relevant in the context of energy efficiency is the research programme SME-innovative (KMU-innovativ) by the Federal Ministry of Education and Research. It aims at easing up the access of SME to research grants and is structured along technology lines. One of these lines is related to technologies for resource and energy efficiency. Specifically, this sub-programme aims at supporting the innovation potential in top level research as well as at easing up the access to research grants for SME. In the context of the National Action Plan for Energy Efficiency there are several more activities planned. This includes for instance support for the contracting by means of deficit guarantees (Förderung von Contracting durch Ausfallbürgschaften), energy efficiency in waste water (Energieeffizienz in der Abwasserbehandlung) or energy efficiency in industrial waste heat (Offensive Abwärmenutzung). The 6 th Energy research programme ( ) of the government is aimed at the enabling the Energiewende. Energy efficiency, energy saving, renewable energies and supply systems are the central pillars of this programme. The programme supports among others research on energy efficiency in industry, commerce and services reaching from project support on the energetic optimisation of singular process steps to the development over the introduction of new technologies and facilities to complex supply and waste heat use concepts. Energy intensive industries are in the focus of this programme. The part of the programme concerned with energy efficiency in industry, commerce and services provided around 36m in 2013 for energy efficiency related projects (see Figure 1). Figure 1 Support for energy efficiency in industry, commerce and services in the Energy Research Programme. Source: Bundesbericht Energieforschung (based on data in table 3). A.1.2 Regulatory law Regulatory law plays a role in enhancing energy efficiency in Germany. For the regulatory law European and national law can be distinguished. Firstly, the European Ecodesign Directive (Directive 2009/125/EC) provides an EUwide framework to improve the environmental performance, including energy efficiency of energy related products through eco-design. Similarly, the EU Energy Efficiency Directive (Directive 2012/27/EU) puts a set of binding measures in place to meet the EU s energy efficiency target by 2020 (-20 per cent). The European Directives will not be discussed in greater detail as they are common European directives implemented in all Member States. 74 Evaluering av Enovas industrisatsing

80 On a national level, three major regulatory laws can be identified with regard to energy efficiency. The Federal Law for Emission Control (Bundesimmissionschutzgesetz) is designed to protect the environment from harmful emissions, noise, tremors and other similar occurrences. In terms of energy efficiency it asks for an economic and efficient use of energy for facilities which are subject to approval. The redraft of the Energy Services Law (Energiedienstleistungsgesetz) puts large parts of the EU Directive on energy end-use efficiency and energy services (Directive 006/32/EC) into practice. It focuses explicitly on energy reduction in end use. More specifically, among others it requires all companies which are not classified as SME to conduct a regular energy audit. This requirement will have to be fulfilled the first time in December The Power Tax (Stromsteuer) as well as the Energy Tax are part of the so called Eco Tax (Ökosteuer). Power and/or Energy Tax rates are reduced (and under certain circumstances refunded) for companies in the manufacturing sector if they operate energy-intensive processes. 52 Among others, tax reductions apply for power and energy used for energy-intensive processes. These processes include electrolysis, production of glass or cement, production of metals etc. Additionally, there is the so called Spitzenausgleich. In this case, companies from the manufacturing sector can be remitted the remaining Power Tax on the basis of certain preconditions. The Spitzenausgleich had to be redrafted in 2013 following a request by the European Commission. It now includes two conditions for a remittance of the tax: Firstly, the companies need to have an energy or environmental management scheme in place and secondly, the industry as a whole needs to attain legally fixed energy intensity reductions. 53 F.1.2 Other approaches Another instrument for supporting energy efficiency are public procurement strategies. The public sector can have a role model function by focussing on energy efficiency in its procurement strategies and decisions as well as in its general actions. The Export Initiative Energy Efficiency (Exportinitiative Energieffizienz) supports German suppliers of energy efficiency technologies in the opening of new markets internationally since Its goal is to advertise German know-how, to increase the market potential for German energy efficiency technologies abroad and the strengthen Germany as a location of industry and commerce. Additionally, there are other instruments which only loosely fit into the topic of energy efficiency as they are not directly related to it but may have such effects. This includes for instance support programmes such as the programme Material Research for the Energy Transition (Materialforschung für die Energiewende) by the Ministry for Research and Education, the Research Forum Energy Transition as well as the support of energy management systems. F.2 Communication used as an instrument to promote energy efficiency in industry Communication has played a very important role in the German policy mix for energy efficiency so far and will continue to do so. Due to the myriad of different activities and programmes, only a selected number of initiatives is mentioned and described in the following. 51 This requirement is set out in the EU Energy Efficiency Directive Art The tax is also reduced for the agricultural sector. 53 The Spitzenausgleich is also available for the Energy Tax. Evaluering av Enovas industrisatsing 75

81 The programme Energy Consulting in SMEs (Energieberatung im Mittelstand) and its successor provides funding for energy consulting measures in SMEs. Both an initial as well as a follow-up consulting can be supported with up to 80 per cent of relevant costs (max 8.000). In a second step the companies can apply for reduced interest rate loans for energy saving investments in the context of the Energy Efficiency Programme by KfW Bank (see above). The Mittelstand Initiative Energy Transition (Mittelstandsinitiative Energiewende) is a common initiative of the Federal Ministry for Economic Affairs and Energy, the Federal Ministry for the Environment, Nature Conservation, Building and Nuclear Safety, the German Chambers of Commerce and Industry as well as the Central Association of Craft Skills (Zentralverband des Deutschen Handwerks). It aims at strengthening the dialogue locally, optimising information and consulting as well as the generation of knowledge, qualification and knowledge transfer. The dena German Energy Agency (Deutsche Energieagentur) is held by the German government, the KfW Bank, Allianz SE, Deutsche Bank AG and DZ Bank AG. It is described as the competence hub for energy efficiency, renewable energies and intelligent energy systems. It develops markets for energy efficiency, initiates model projects, consults decision makers in policy and economy, qualifies multipliers and informs consumers. The Federal Institution for Energy Efficiency (Bundesstelle für Energieeffizienz) was established by the Federal Ministry for Economic Affairs and Energy (via the Federal Office for Economic Affairs and Export Control) to fulfil the EU requirement set out in the Directive on energy efficiency and energy services (2006/32/EC) that each Member State needs to provide a body with the responsibility over the attainment of the goals defined in the Directive. The institution has the following tasks: Monitoring energy savings and policy consulting Preparation of the National Action Plans for Energy Efficiency Market monitoring and market fostering Information on energy efficiency measures of the public sector as well as reports and other information on energy efficiency as well as technical aspects of energy efficiency International knowledge transfer with regard to Directive 2006/32/EC. Learning Energy Efficiency Networks (Lernende Energieeffizienznetzwerke LEEN) were founded in 2009 and conducted trainings for moderators and energy consultants in the context of the project 30 Pilot Networks financed by the Federal Ministry for the Environment. These networks consist of a group of 10 to 15 companies which work together with the goal of saving energy cost efficiently by learning from each other. Main aspects of the team work are energy efficiency improvements in cross-cutting technologies such as heat generation and refrigeration, electrical engines, lighting or use of waste heat. The programme has been prolonged recently and will include another 40 networks in the coming years and is expected to include up to 100 networks by Additionally, there is a large number of other projects and initiatives focussing on communication on energy efficiency, this includes for example the Initiative Energienetzwerke, the Energieallianz Deutschland, Energy consulting for agriculture, energy efficiency managers for industrial areas as well as a number of regional agencies for energy or resource efficiency (e.g. in North Rhine-Westphalia or in the Rhine-Main area), which are not discussed here due to their smaller or locally restricted nature. F.3 Indicators for innovation and technology development In Germany the indicators mostly used in the context of energy efficiency are energy efficiency itself, i.e. unit of production output/final energy consumption as well as 76 Evaluering av Enovas industrisatsing

82 KWh saved and/or consequently CO2 emissions avoided. However, one expert pointed out that KWh saved alone should not be considered as only indicator, as a reduction of KWh used can also be obtained by other means than by producing more efficiently, e.g. economic downturns etc. He argued the central consideration in this context was to make energy more efficient by making more of the energy available. No other prominent indicators could be identified in the course of this case study. F.4 Lessons learnt One of the lessons learnt in the context of German energy efficiency policy is that a clear political line is essential. In the case of Germany, companies had the feeling that there have been frequent changes in the political position concerning the topic and there were large uncertainties about the actual course of action. On a more practical level, several lessons learnt have been identified by one of the experts interviewed: Market solutions are generally preferable to statutory provisions. It was argued that funding energy efficiency measures should be given priority over statutory provisions. Generally, funding should be provided in (at least) two different types: by providing (reduced interest rate) credits as well as by cash allowances. Energy consulting is a very central element of energy efficiency policy, because it aims to overcome one of the key barriers to energy efficiency information deficits. Consequently, different types of programmes should be offered in this context: ranging from low cost and low involvement activities to high cost and high involvement activities. The higher the involvement necessary for the measure to be implemented, the higher the financial support needs to be in order for programmes to be taken up. Also, in the context of more complex consulting programmes, demand per se is at times not sufficient in companies due to internal time constraints etc. This can be overcome by offering programmes that combine investment support with (mandatory) energy consulting before investment funding can take place. It is desirable that a large number of suppliers are active in the market and this should be supported. The idea that consumers and companies are not necessarily interested in buying a product (e.g. a furnace) but rather in buying a service (e.g. heated premises) should be kept in mind. More generally, it is essential to check where the largest potentials for energy efficiency are located. These potentials should be funded in a focused and consequent way. F.5 References F.5.1 Interviewees Name Organisation Date Dr.-Ing. Michael Große Karlsruhe Institute of Technology Wulf Bittner Bundesstelle für Energieeffizienz F.5.2 Literature Bundesministerium für Wirschaft und Energie, 2014, Mehr aus Energie machen Nationaler Aktionsplan Energieeffizienz. Available in German at Evaluering av Enovas industrisatsing 77

83 Bundesministerium für Wirschaft und Energie, 2014, Report on the Federal Government on Energy Research Available in English at federal-government-on-energy-research englisch,property=pdf,bereich=bmwi2012,sprache=de,rwb=true.pdf Industrial Efficiency Policy Database Website, last accessed Available at Industrie und Handelskammertag (DIHK), 2014, Mehr Verlierer - weniger Gewinner IHK-Energiewende-Barometer Available in German at 78 Evaluering av Enovas industrisatsing

84 Bilaga G Country Case Study: The Netherlands G.1 Main developments in energy efficiency in industry The Dutch energy efficiency policy for industry rests on three pillars: Increasing energy prices by an annually increasing energy tax; reducing costs for investment in energy efficient equipment by means of the energy investment deduction; and setting concrete targets for energy savings in multilateral voluntary agreements and, more recently, the energy agreement. This section describes the history, context and evolution of these pillars, looking back as far as the early 1990 s. The late eighties and early nineties came with a growing sense of urgency to address energy efficiency in the context of the greenhouse effect. This led to ambitious savings targets for the industry of about 2 per cent per year to a total of 17 per cent in 2000 compared to These targets translated to a doubling of the autonomous savings tempo that could not be achieved without new policy and contributions from all industrial sectors 54. A foundation to achieve these savings had been laid in 1993 with the Law on Environmental Management (Wet Milieubeheer, WMB). This is the single regulatory incentive for industrial and commercial energy consumers to address and actively reduce their energy consumption. The most relevant feature of this law for this case study is that all energy saving measures with a payback period of 5 years or less are mandatory for industries with energy consumption > kwh and/or Nm 3 natural gas. Smaller industrial consumer have to demonstrate effective management of energy but face no mandatory measures as their total energy usage is too small. The Netherlands have since long had a policy culture that is strongly oriented to reaching a consensus between all stakeholders. Dutch industry saw the need for efficiency gains but had more confidence in managing their own energy investments while reaching the same efficiency targets as the WMB would enforce. Therefore, the Dutch government and (energy intensive) industry reached their first covenant on energy savings in 1993, the so-called Meerjarenafspraak (MJA). This covenant is a voluntary agreement between industrial sectors and the government which is currently in a third revision (MJA3). The details of the MJA s will be discussed in the section to follow. In 1996, another pillar of the Dutch energy savings policy was erected: The Regulating Energy Tax (Regulerende Energiebelasting). This tax is levied on all consumers of energy, industrial, commercial or private. Introduction of the tax did not constitute a net tax increase because the gains would in aggregate be returned through the income and corporate taxes 55. Initially a non-discriminate instrument, the energy tax developed to a guiding instrument by exempting certain forms of energy (renewables and even specific technologies therein) of the tax. To safeguard the competitiveness of the significant Dutch energy intensive industries, in particular petro chemistry and greenhouse agriculture, the tax is highest on the first tiers of energy consumption and gradually decreases as consumption increases. More details will be discussed in the next section. The third pillar of industrial energy policy is the Energy Investment Deduction (Energie Investerings Aftrek, EIA), introduced around the year This tax break amounts to a net subsidy of around 10 per cent on equipment used for commercial purposes (not only industrial equipment but also, for example, for building 54 De Jong et al., 30 Jaar Nederlands Energiebeleid, clingendael, Evaluering av Enovas industrisatsing 79

85 installations for heating and cooling). The deduction holds only for certain types of equipment placed on an annually updated list. These three pillars have since then stood relatively stable as the Dutch industrial energy policy. Only recently in 2013, has an addition been made; the Energy Agreement (Energy Akkoord). This agreement too fits in the Dutch consensus oriented policy culture but has a mock broader scope and set of stakeholders than the previous voluntary agreements (MJA1-3). The Energy Agreement sets savings targets for 2020 between PJ to be reached by industry but also for a significant part (almost 50 per cent) by upgrading real estate, most notably in the social housing sector and publicly owned property. Figure 2 Timeline of Dutch industrial energy policy Technopolis Figure 3 Coverage of instruments. LTA = MJA, LEE = MEE Implementation of energy efficiency projects by Dutch industry, Christiaan Abeelen, Robert Harmsen, Ernst Worrell G.2 Types of economic instruments used and effects This section discusses the currently active policies for industrial energy efficiency: MJa3, MEE and the Energy Agreement as voluntary agreements, and the EIA and Energy tax as tax incentives. G.2.1 Voluntary Agreements The Voluntary Agreements are an agreement between industry and government to reduce energy consumption while avoiding strict enforcement of the WMB for participants. 80 Evaluering av Enovas industrisatsing

86 MJA3 was signed into action in July, The goals are to reduce industrial energy consumption with 30 per cent in 2020 compared to /3 of this savings target is to be reached within the premises of participating organisations and 1/3 is allowed to be realised outside of the premises, for example by improving product chain efficiency. It is unclear how double counting is avoided: 2 partners in MJA could one another s others supplier and both count a saving: one as a direct process improvement and the client as a production chain improvement. Participating organisations, by signing the voluntary agreement, commit themselves 56 to make an energy efficiency plan (EEP), update it every three years and report on progress in realising the plans annually; to take certain profitable measures that are part of the plan; to implement energy management systems within the premises. The EEPs are posited at the Dutch Enterprise Agency and participants have to report on progress and implementation annually. Participants have to make demonstrable efforts to promote the uncertain or conditional measures in their EEPs to conditional or certain measures. Furthermore, participants have to explain non-performance if their efficiency improvement lags behind either a 2 per cent annual target or the targets set in their EEP. Sector organisations play an important role in the MJA as they are the actual signing parties. The relay the information and commitments to their members who then decide whether to participate or not. If an organisation decides not to participate, the legal instrument to realise energy efficiency gains defaults to the WMB, which mandates all measures with a payback period <5 years be taken. One has to consider that the WMB is enforced by local governments (province, municipality) who don t always have the expertise or personnel to enforce the law. G.2.2 MEE As can be seen in Figure 2, the Benchmarking Covenant (BC) was signed into action at the same time as MJA2. It is a fork of MJA2 for the energy intensive industry that currently participates in the EU ETS. This fork was made because these participants feared that the MJA2 targets would be too costly or difficult to implement, while the Dutch government wanted to ensure competitiveness of the Dutch energy-intensive industry. The BC, in short, means that participants have to prove that their installations are running in the top 10 per cent tier of most efficient installations of their kind, worldwide 57. MEE (Meerjarenafspraak Energie-efficiëntie ETSondernemingen) is the successor of the benchmarking covenant, specifically for Dutch industry that participates in the EU-ETS. MEE externalises binding commitments for CO2-reduction (for which improved energy efficiency is an effective pathway) to the EU-ETS. Signees commit to the following: To develop (before 2010) and act upon an energy efficiency plan that contains an energy efficiency improvement target, accompanied by a timeline and made concrete with profitable measures. These are measures with a positive net present value at an internal rate of return of 15 per cent, or, alternatively, with a payback period of 5 years. MEE participants also have to report on progress of these plans and explain underperformance if present 58. The major difference between MEE and the MJA3 is that there is no absolute annual efficiency improvement target of 2 per cent. 56 Meerjarenafsrpaak Energy Efficientie , July 1 st CE Delft - Convenant Benchmarking Energie-efficiency: resultaten en vrijstellingen energiebelasting 58 Meerjarenafspraak Energie-efficie ntie ETS-ondernemingen (MEE), October 2nd 2009 Evaluering av Enovas industrisatsing 81

87 G.2.3 Energieakkoord This agreement, for the industrial sectors, refers to MJA3 and MEE for concrete binding targets. However, one of the difficulties in achieving progress in MJA and MEE is that energy efficiency measures are innovative and thus have a higher associated risk or higher costs for implementation and operation. The agreement states that existing government guarantees for corporate investments can be used to finance EE investments, thus extending the payback period to eight years 59. More concrete commitments cannot be found in the agreement. In general, the energy agreement, for the industrial sector, focuses mainly on relieving barriers related to financing, regulation and sharing of information. G.3 Tax incentives G.3.1 Energy tax The energy tax, introduced in 1996, is meant as a disincentive for using too much energy by simply making it more expensive, following the principle of the polluter pays. The tax introduces no net income gain for the government as all excesses are returned through corporate- and income tax reductions. For what concerns the corporate tax reductions, part of these are spent on the energy investment deduction discussed in the next paragraph. The energy tax is divided into 4 tiers. It is immediately clear that bigger (and therefore usually industrial) energy users pay significantly less energy tax: up to a factor of 16 for natural gas and up to a factor 240 for electricity. The tax is charged progressively, so using kwh of electricity places kwh in the first tier and the following kwh in the second tier, and so on. The tiers for gas and electricity are displayed in the figure below. Since 2015, participants of MJA3 can deduct the energy tax. Figure 4 Energy tax rates ( ) per unit energy consumed in the Netherlands Tier 1 Tier 2 Tier 3 Tier 4 Natural Gas (m 3 ) 0-170k 170k-1M 1M-10M 10M+ Electricity (kwh) 0-10k 10k-50k 50k-10M 10M+ Dutch tax agency G.3.2 Energy Investment Deduction The Energy Investment Deduction is a measure available for any commercial enterprise that pays corporate taxes not just industry. The measure allows 40 per 59 Energieakkoord voor duurzame groei, September 6 th Evaluering av Enovas industrisatsing

88 cent of the costs of energy efficient investments to be deducted from the company s profit before tax. With an average tax regime of 25 per cent corporate tax this means an effective subsidy of 10 per cent on equipment. Equipment eligible is stated on a list that is renewed every year. In general, it contains only the newest technologies to stimulate market introduction. Generic investments not on the list are also allowed if the investment yields savings of over 0.6 Nm 3 but lower than 1.5 Nm 3 natural gas equivalent per euro invested per year. G.4 Effects The latest government report on the effects of MJA and MEE stems from MJA3 and MEE currently cover 80 per cent of industrial energy usage in the Netherlands, amounting to 25 per cent of the overall Dutch energy usage. The MEE participants reached an annual savings percentage of 1.3 since 2009, while the MJA participants have reached an average annual percentage of 2 since As discussed before, the MEE participants have their binding energy efficiency targets enforced by the EU ETS. For the effects of voluntary agreements, it is therefore more instructive to look at the MJA participants that have committed themselves to a minimal 2 per cent annual target. A study by Abeelen et al. 61 investigated the results of the EEPs implemented by MJA participants and came to the following image: Figure 5 Annual energy savings as a result of MJA2 and MJA3 projects Implementation of energy efficiency projects by Dutch industry, Christiaan Abeelen, Robert Harmsen, Ernst Worrell A weighted average annual savings percentage of 1.9 was achieved between 2001 and In total, about process efficiency measures have been implemented between 2001 and More than half of the process efficiency measures falls under Adjustment in processes while a quarter is realised in utilities or buildings. Energy management systems yield a lower savings percentage but they are instrumental in monitoring and are said to enable larger measures and raise awareness. Finally, the strategic measures are those that replace complete installations or have another major impact on the company itself, for example by launching a new product. The number of strategic projects is small but their effect can be large. 60 Resultatenbrochure Convenanten: meerjarenafspraken energie-efficienctie, RVO, November Implementation of energy efficiency projects by Dutch industry; Christiaan Abeelen, Robert Harmsen, Ernst Worrell; Energy Policy 63(2013) Evaluering av Enovas industrisatsing 83