TERROR? Kan vi forsvare oss mot SIDE 32. AKTIV Rio-VM SIDE 62 AKTUELT I historiske spor SIDE 18 PORTRETT Rune Wenneberg SIDE 42 NR 9 11 SEPTEMBER

Transkript

1 FORSVARETS FORUM Postabonnement B Returadresse Forsvarets respons senter Bygning 65 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO F FORSVARETS FORUM NR 9 SEPTEMBER 2011 NR 9 11 SEPTEMBER AKTIV Rio-VM SIDE 62 AKTUELT I historiske spor SIDE 18 PORTRETT Rune Wenneberg SIDE 42 RETURUKE 40 INTERPRESS NORGE ISSN XKr. 39,- Kan vi forsvare oss mot TERROR? SIDE 32

2 annonse annonse 2 F SEPTEMBER

3 annonse F SEPTEMBER

4 Forsvarets forum vant Fagpressens forsidepris. Forsiden: Forsiden: Til venstre, World Trade Center Til høyre, Oslo Foto: SCANPIX/ARNE FLAATEN Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 16 «Jeg ser gjerne at det er flere vete raner som får klapp på skulderen av forbipasserende» ROBERT MOOD, generalinspektør aktuelt Friluftsskole 18 I fire dager saumfarte kadettene fra Krigsskolen fjellene rundt Narvik. For 71 år siden kjempet norske soldater i dette området. 32 «Jeg håper ikke at sivile myndig - heter ser på bruk av militære ressurser som et nederlag» BRYNJAR LIA, forsker portrett Foto: ARNE FLAATEN aktiv Foto: SVEIN ARSTAD Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Foto: TORBJØRN LØVlLAND 41 «Ubetinget betyr enten han eller hun har fortjent det» ODD-CATO KRISTIANSEN, fengselsprest Under angrep 42 I fjor var major Rune Wenneberg på forsiden av VG - med vikinghjelm og dødninghode. Det var vanskelig å håndtere. Soldatene på Copacabana norske soldater dro til militær-vm i Rio de Janeiro. For løytnant Sveinung Voreland (t.v.) var kontrasten stor, til daglig vokter han grensa mot Russland. Kulturkrasj Afghanistan-kjenner Dag Ottar Hansen kurser norske soldater. Grenseforvandlingen 46 Stolper av plast. Nye kameraer og sensorer. Og nå skal grensa mot Russland måles. FASTE SPALTER 6 Kort fortalt 8 Dette skjer 14 Fotoikoner 41 Livet 46 Teknikk og viten 50 Vår store verden 54 Forsvaret og jeg: Helga Haugland Byfuglien 57 Miniportrett: Odin Johannessen 62 Aktiv 69 Språkspalten 72 Kryssord 75 Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 29. AUGUST 4 F SEPTEMBER kultur teknikk & viten

5 kort fortalt 20 år siden redaksjonelt Forsvarskabalen Forsvarsdepartementet er tilbake i det gamle bygget i Myntgata 1. Både forsvarsministeren, forsvarssjefen og deler av Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben har overlatt kontorene i ledelsesbygget ved Akershus festning midlertidig til statsministeren og hans kontor. I alt har 160 personer i ledelsesbygget måttet rydde plass til regjeringskontorer og finne seg til rette i Myntgata-bygget noen hundre meter unna, men ringvirkningene av dette rammer mange flere. Vi vet ikke hvor lenge dette vil vedvare, men vi er forespeilet at det kan bli for tre til fem år, men kanskje enda lenger avhengig av gjenoppbyggingen av Regjeringskvartalet, forklarer direktør Monica Dahlberg Eikeland i Forsvarsdeparte mentet. Det gamle departementsbygget i Myntgata 1 har lenge vært til rehabilitering og var delvis klar for blant andre ledelsen i Forsvarets logistikkorganisasjon. Heimevernsstaben holdt midlertidig til i Myntgata, men måtte fremskynde sin utflytting til Terningmoen. Deler av Forsvarsbygg har også måttet vike. FLYTTESJAU: Etter terror - aksjonen 22. juli ble det satt i gang en storstilt flytteaksjon på Akershus festning for å gi plass til statsministerens kontor i Forsvarets nye ledelsesbygg. Foto: ARNE FLAATEN FAKSIMILE: Forsvarets forum nr. 19, 7. september Aldri hadde jobbtilbudet for ny - dimitterte soldater vært dårligere. Myndighetene hadde ikke registrert flere unge på vei fra militærleirene til køene på arbeidskontorene enn da. Ved utgangen av juli 1991 meldte hele 4776 nybakte sivilister seg arbeids - ledige. Dette var en økning på om lag 50 prosent på to år. Hærstaben og GIH utarbeidet omorganiseringsplaner for hvordan Hæren skulle møte tiden etter den kalde krigen. Østlandet og indre Troms skulle bli satsningsområdene i fredstid. I de andre distriktene skulle den militære aktiviteten trappes noe ned. Hvor stor krigshæren skulle være ble ikke tatt stilling til. Dette skulle tas opp i Forsvarsstudie Veteran er ingen diagnose. Det minte viseadmiral Jan Eirik Finseth om ved den offisielle opninga av Forsvarets veteranteneste (FVT) i slutten av august. Det er ein heider å bli omtalt som veteran, og dei aller fleste greier seg bra, sa sjefen for Forsvarsstaben. Tenesta skal koordinere Forsvaret si verksemd retta mot veteranane. Veteraninspektøren, generalmajor Robert Mood, understreka at Forsvaret sine avdelingar alt har sett i gang ei rekkje tiltak, ofte i samarbeid med veteranane sine eigne organisasjonar. Vete ranane har ei utdanning og røynsle som gjer dei til ein ressurs for samfunnet, ikkje berre Forsvaret. Det er viktig at dei får kjensla av at vi faktisk oppfattar det slik. Blant veteranane finst det også dei som slit etter å ha vore i utlandsoperasjonar. Det kan ta år før problema kjem opp i dagen. I slike situasjonar skal han eller ho som er råka, ikkje måtte bruke krefter for å finne fram til riktig instans. Dei skal heller ikkje måtte kjempe for å verte høyrde. « FRÅ ÅTTE TIL ÅTTE» Veteranane sine eigne organisasjonar er dei som historisk har leidd arbeidet for å få styres maktene til å ta ansvar. Det tok for lang tid før Forsvaret for ikkje å snakke om sivile instansar byrja å interessere seg for dei soldatane som kom heim etter teneste for Noreg i krevjande operasjonar utanlands. Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS Hjem fra Libya. 1. august avsluttet Forsvaret store deler av sitt bidrag til Natooperasjonen i Libya. Kort tid etter ble soldatene hedret av blant annet forsvarsminister Grete Faremo med medaljeseremoni på Rygge flystasjon. Forsvaret har stilt med seks jagerfly i operasjonen, samt bakkemannskaper. Forsvaret vil fortsatt bidra med personell i Natos overvåkingsfly. De stiller også med ti offiserer i Nato-hovedkvarterene som er direkte involvert i luftoperasjonene. Les oberstløytnant Harald Høibacks kronikk «Libya et heldig unntak fra regelen?» på side 58. Må ta hensyn. Den nye langtidsplanen, som skal legges fram på vårparten neste år, blir ikke amputert eller forsinket på grunn av 22. juli-kommisjonen. Samtidig må arbeidet med å sluttføre planen ta hensyn til at kommisjonsarbeidet er i gang. Det vil være uheldig hvis vi legger frem en ny langtidsplan uten å ta hensyn til arbeidet til kommisjonen, sa forsvarsminister Grete Faremo under åpningen av sjefs - kurset på Forsvarets høgskole i august. Fremdriften av forsvarssjefens fagmilitære råd til langtidsplanen ligger fast og vil foreligge midt i november, forteller oberst Dag Rist Aamoth i Forsvarsdepartementet. FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr. 18, 4. september år siden Regjeringa la fram ein handlingsplan i mai. Statsråd Grete Faremo understreka ved den formelle starten til Forsvarets veteranteneste at opprettinga av stillinga som veteraninspektør og FVT som prosjektorganisasjon er konkrete resultat av handlingsplanen. Forsking er også eit tiltak for å betre kvaliteten på tilboda. Veterantenesta er styrkt med fleire medarbeidarar i kontora på Akershus festning. Målet er ein enklare kvardag for veteranar: Betre oppfølging og betre koordinering av arbeidet i Forsvaret sine avdelingar. Same kva kva saker veteranane treng hjelp med, kan dei kontakte FVT. Det er det som no vert kalla ei open dør med trykk både på ei og open. Tenesta kan kontaktast måndag til fredag på telefon frå kl. 8 til 20. Forsvaret ynskjer eitt reelt løft i arbeidet for veteranane. Det avgjerande er at tiltaka i åra som kjem verkeleg blir oppfatta slik av veteranane sjølve. Hær-grunnstein. 29. august la statsråd Grete Faremo ned grunnsteinen for Hærens nye ledelsesbygg på Bardufoss. Bygget på 2000 kvadratmeter er lokalisert til Rusta leir, med 78 kontorplasser. Det er utformet som et passivhus i høyeste energiklasse. NorTeam a/s har hovedentreprisen på 34 millioner kroner, og bygget skal stå ferdig høsten Dette bygget er det første i den planlagte utbyggingen av kompakte Bardufoss leir, og ses av mange på som et signal på at hærledelsen vil være plassert på Bardufoss i overskuelig framtid. Les soldatenes historie Glassplinter overalt. Sjokkerte mennesker. Blodige sår. Raserte bygninger. Grått støvhav. Militærpolitisoldatene Emil Lehne, Nicklas Rød og Thomas Møller dro rett til Regjeringskvartalet da det smalt 22. juli. Les deres historie i Soldatnytt eller på soldaten.no. INI-staben flyttet. Dette er det største som har skjedd siden jern banen kom i 1894 og OL i 1994, sa ordfører Synnøve Brenden da generalmajor Roar Sundseth steg i land på Skibladner-kaia på Lillehammer. INI-stabens flytting fra Kolsås til Jørstadmoen i begynnelsen av august ble møtt med hornmusikk og blomster. Interessen for de politiske orienteringsmøtene i forlegningene viste seg å være langt større enn ved forrige valg. Mange av partiene hadde prioritert møtene med soldatene og stilte med flere av sine profilerte politikere. KNM Harald Hårfagre hadde hele 400 tilhørere, mens ved Gardermoen fly - stasjon kom om lag 300 soldater for å få med seg hva partiene stod for. Soldat Gustav Nord-Varhaug satte norgesrekord i den noe sære «grenen» brevkurs. Soldaten ved leiravdelingen ved Befalsskolen for infanteriet i Sør- Norge fullførte i løpet av tjenesten 55 brevkurs med til sammen 349 brev! Totalt pensum for kursene var på cirka 7000 sider. Den forrige rekordnoteringen var på skarve 31 kurs og 241 brev. F Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presse skikk slik desse er nedfelte i Ver Varsam-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvars staben. Bladet har som oppgåve å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innhaldet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine. MEDLEM AV European Military Press Association Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS 6 F SEPTEMBER

6 dette skjer SEPTEMBER LUFTIG KURS: NROF og HAGL samarbeider om fallskjermkurs på Terningmoen september. Foto: HAGL Kurs med utsikt Norske reserveoffiserar blir i haust lokka med fallskjermkurs på Elverum. NB! NROF har gått inn i eit samarbeid med Hamar, Gjøvik og Lillehammer fallskjermklubb (HAGL), og det er mange interesserte. Dei påmelde får både teori og praktisk trening og eit linehopp frå 3000 fot innbakt i kursavgifta. Dette er eit nybegynnarkurs for dei som er nysgjerrige, seier instruktør Mikael Kristiansen. Til dagleg er han løytnant og forvaltar skytebanar på Austlandet. Dei fleste av dei bortimot 3000 fallskjermhopparane i Noreg har sivile kurs. Det er berre MJK og HJK som gir militær utdanning. Eg tok eit sivilt kurs då eg gjekk Krigsskulen og har 1844 hopp til no. I dag er eit par hopp del av meistringsøvinga på KS, men det fører ikkje til fallskjermvingen. Då trengst seks hopp, seier Kristiansen, som sjølv ikkje har vingen. Men han har militær hopputdanning frå både Tsjekkia og Nederland. Dei som tar kurset på Elverum, får eit lineutløyst hopp med i kursprisen på nokre tusenlappar. Det betyr at skjermen vert utløyst av ei snor som er festa til flyet. Elevane får kursbevis og vil med seks godkjende linehopp vere kvalifiserte for frittfallkurs, som er neste steg. Kva slags krav vert stilte til dei som skal hoppe? Vi krev ei eigenerklæring og legeundersøking i forkant. Normalt friske folk kan hoppe. Andre kan ta tandemhopp, men det er jo ikkje det same. Og om du har høgdeskrekk? Då er slike kurs veldig bra, for i flyet mistar du bakkekontakten. Men det har hendt at folk har snudd i den opne døra, for ho kan verke skummel. Ei løysing kan då vere å hoppe tandem, men det krev ny start. Frykta kan vare eit stykke ned til du føler at skjermen er i orden, seier instruktøren på Elverum. Fallskjermkurset helga midt i september er ikkje dominert av teori. Det vert øvd på bakken fredag og laurdag, og ein lærer teknikkar for å løyse problem som kan oppstå. Søndagen er det opp i Cessna-en til 1000 meters høgd. Flyet tar fire hopparar, og for 350 kroner ekstra får du ein ny tur opp. Starmoen flyplass er eit flott område å øve på. Kva slags skjerm vert brukt? Det er vanleg firkantskjerm, han kan styrast. Det er berre Forsvaret som bruker rundskjerm og då i låg høgd. Rundskjerm er vanskeleg å styre. Det er også berre dei militære som startar utdanninga med hoppetårn. Er det naudsynt med mykje mental trening i ein slik risikosport? Nei, vi drillar heller nokre teknikkar på kurset. Sjølvsagt er det ein viss risiko, men vi vel heller å bruke ordet ekstremsport. Kurset august er av tryggingsomsyn avhengig av høgst 14 knops vind. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no MØTE & SEMINAR 13/9: FN si 66. hovudforsamling opnar. 13/9: PRIO-seminar: Handvåpen, kriminalitet og konfliktar. 13/9: Røynsle frå HMS Sjø på Sjøkrigsskulen /9: Militærkomiteen, konferanse Spania /9: Fartyvitjing og møte i Murmansk for FOH-sjefen. 22/9: Seminar om krig og folkerett i Oslo. 27/9: FFI-forum om elektronisk krigføring i Oslo. 29/9: Tryggingspolitisk konferanse i Oslo, arr UD. 3/10: Første haustmøte i Oslo mil. Samfund. 5/10: Army Summit i Oslo. 5-6/10: Nato sitt forsvarsministermøte i Brussel. KULTUR 9/9: Stabsmusikken opnar sesongen på Akershus festning. 9-11/9: Hausttreff Trandum for historiske køyrety. 10/9: Showkonsert med Linn Skåber og Marinemusikken i Drammen teater. 10/9: Fredriksten festning 350 år. 15/9: Ynskjekonsert med Stabsmusikken på festninga. 4-9/10: Marinemusikken og Wolfgang Plagge med Percy Graingers-turné. ØVINGAR 6-15/9: Northern Coast i Østersjøen /9: Samaritan i Sverige /9: Barents Rescue i Nord-Sverige. 1-20/10: Red Flag i USA. 3-14/10: Joint Warrior i Nordsjøen. IDRETT 17-18/9: NM flytrekamp Trondheim /9: NM feltidrett og orientering Oslo /9: NM femkamp Linderud. 29/9: Sluttspel fotballcupen Kolsås. 1/10: NROF-meisterskap skyting Oslo. ANDRE HENDINGAR 7/9: Open leir Sessvoll. 9/9: Medaljeparade Unified Protector på Akershus. 11/9: Minnepark ved World Trade Center i New York opnast /9: Kommune, fylkes- og kyrkjeval /9: Norsk og tysk forsvarsminister vitjar Andøya og Bodø. 13/9: Orion-avreise til Ocean Shield /9: DSE materiellmesse i London. 22/9: Opning av nye Mauken/Blåtind og avduking av veteranmonument på Bardufoss /9: Noregsreise for National Military Representatives i Nato /9: Kystvaktforum i Brest. 28/9: Faremo opnar nytt idrettsbygg Haakonsvern /9: Forsvarssjefen på vitjing i Polen. 3/10: Parade ved Stortingets opning. 6/10: Statsbudsjettet leggast fram /9 samlast over 300 offiserar i Bodin leir for å planleggje Cold Response 2012, ei relativt stor vinterøving i indre Troms midt i mars. De tragiske hendelsene i Oslo og på Utøya har gjort et sterkt inntrykk på oss alle. Ingen er uberørt etter en slik udåd. 22. juli Også i Forsvaret er det ansatte som har mistet en av sine nærmeste. Vi føler med dere i savnet, og har dere i våre tanker. «Å bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver» er blant oppdragene Forsvaret er pålagt av Stortinget. Og det var nettopp det norske samfunnet som ble angrepet fredag 22. juli. Politiet skal i en slik situasjon lede håndteringen av krisen, men omfanget av angrepet gjorde det klart at også Forsvaret kom til å spille en rolle. Bruk av militære avdelinger i støtte til politiet er regulert i «Instruks om Forsvarets bistand til politiet». Instruksen slår fast at Justisdepartementet har ansvar som ledende departement med politiet som utøvende etat. I slike situasjoner er det spesielle prosedyrer som trer i kraft. Ressurser som avgis til politiet, disponeres og ledes av politiet i en samordnet operasjon. Politiet har også ansvar for mediehåndtering og informasjon til offentligheten. Det er, og har alltid vært, et meget godt samarbeid mellom politiet og Forsvaret. En offiser fra Forsvaret tjenestegjør også fast som liaison i Politidirektoratet, og politiet har på sin side en liaison tilknyttet Forsvarets operative hovedkvarter. Denne samordningen la derfor et godt grunnlag for at Forsvaret raskt kunne bidra med de styrker politiet hadde behov for. Arbeidet med å kartlegge hendelsesforløpet rundt Forsvarets bistand pågår nå. Mitt inntrykk er at Forsvaret reagerte raskt ved å klargjøre relevante kapasiteter. «MITT INN - TRYKK ER AT FORSVARET REAGERTE RASKT VED Å KLAR- GJØRE RELE- VANTE KAPA- SITETER» Hans Majestet Kongens garde og mannskap fra Heimevernet (HV02) bisto med vakt og sikring i Oslo sentrum. Ressurser fra Forsvarets spesialkommando (FSK) ble sammenkalt og gjort tilgjengelig for støtte til politiet. Eksplosiveksperter fra Forsvaret har gitt betydelig bistand til politiet i Oslo, på Utøya og på Åsta. Bistand har vært gitt i opptil en uke etter terror - angrepene. Helikopterstøtte ble gitt i form av Bell 412 og Lynx. Sea King redningshelikoptre bidro også gjennom oppdrag gitt av Hovedredningssentralen, som ren transportstøtte. Liaisonteam ble avgitt fra Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) til Oslo politidistrikt. Forsvarets sanitet har støttet Departementenes servicesenter med debrifing og stressmestring. Det er i tillegg inngått en avtale med Helsedirektoratet om veiledning og utdanning av det kommunale helsevesenet med tanke på det mer langsiktige helsearbeidet. Forsvaret har de siste årene demonstrert hvordan omleggingen fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar har gjort oss i stand til å stille en rekke kapasiteter til ulike operasjoner i utlandet på svært kort varsel. 22. juli var det direkte støtte til det sivile samfunn her hjemme som var behovet. Felles for begge situasjoner er at realistisk øving er nødvendig for å lykkes og at hele organisasjonen må preges av en beredskapskultur som sikrer rask reaksjon. 22. juli var det nettopp de mange gjennomførte øvelser mellom politi og forsvar som bidro til et godt samarbeid mellom de to etatene. I tillegg kom ønsket hos den enkelte ansatte om å bidra. Det gjorde at personell raskt meldte seg til tjeneste midt i noe som skulle være en rolig ferietid. Det er nå viktig og nødvendig å trekke veksler på de erfaringer politiet, Forsvaret og andre etater har gjort denne sommeren. Regjeringen har utnevnt en kommisjon som skal foreta en gjennomgang og evaluering av angrepene på regjeringskvartalet og Utøya. Målet er at det norske samfunnet skal stå best mulig rustet til å avverge og møte eventuelle angrep i fremtiden. Det var vårt demokrati, og de verdier som vårt samfunn er tuftet på, som ble utfordret 22. juli. Dette er verdier vi skal ta vare på og om nødvendig kjempe for. Jeg vil derfor rette en stor takk til alle dere som gjorde en innsats for Norge etter angrepene den 22. juli. For alt vi har og alt vi er. ledelsen I denne spalten skriver Forsvarets ledelse. Denne gang: forsvarssjef Harald Sunde. 8 F SEPTEMBER

7 tall 4 flyteknikere med ekspertise på Bell anbefales også i 2012 innleid for å dekke behovet på helikoptervedlikehold. Fire briter har vært på Rygge de to siste årene fordi innsatsen i Afghanistan er krevende. Vi har hatt kontrakt med et britisk firma. I tillegg har Norge gjort nytte av sju teknikere fra det svenske Forsvaret i Afghanistan, men denne avtalen vil opphøre fra neste år, forteller major Bjørnar Strøm, driftskoordinator for Bell i Flo luftkapasiteter. Også Luftforsvarets hovedverksted har leid inn noen utenlandske flyteknikere de siste årene. Utfordringer med rollefordeling og samarbeid mellom Forsvaret og politiet blir ubønnhørlig gjenstand for diskusjon etter en krisesituasjon. Det har vi også sett i ukene etter de tragiske hendelsene i Oslo og på Utøya den 22. juli. Politiet hadde det overordnede ansvaret for innsatsen ved denne hendelsen. Politiets 4800 lette feltradioer (LFR) har nå vært inne til oppgradering og er på vei ut til tropper og lag i først og fremst Hæren og Heimevernet. Mellom annet er beskyttelsesvinduet over displayet og noe maskinvare på radioen skiftet av produsenten KDA. Dette er jo en forholdsvis avansert radio, med kryptering og interoperabilitet med Multirolleradio (MRR). Den har vært i begrenset bruk i et par år. Nå nærmer vi oss sluttføring av radioprosjektet, sier major Olav Skogli, prosjektleder i Flo/IKT. Lett feltradio er utviklet for å dekke behovet for nett på kompaninivå ned til lag i alle forsvarsgrener, primært håndholdt. TETTERE SAMARBEID: Noen terrorhandlinger og katastrofer er så omfattende at politiet alene ikke klarer å håndtere dem, da kan Forsvaret bli trukket inn FORSVARETS MEDIEGRUPPE: Forsvaret og politiet Politiet hadde ansvaret, Forsvaret bisto. Men kan noen hendelser være så omfattende at ansvaret bør ligge hos Forsvaret, spør major Lars Morten Bjørkholt. oppgave er å bekjempe kriminalitet og opprettholde den alminnelige ro og orden. Forsvaret er på den annen side statens primære maktapparat for vern mot ytre fiender. Imidlertid kan Forsvaret i fredstid bistå politiet om deres ressurser ikke strekker til. Dette skjer i så fall i henhold til gjeldende bistands - instruks. Slik bistand ble gitt i forbindelse med hendelsene den 22. juli. I grenselandet mellom «vanlig» kriminalitet og vern mot ytre fiender finner vi imidlertid terror- og sabotasjesituasjoner. Utgangs punktet er at det generelle ansvaret for å hånd tere slike situasjoner ligger hos politiet. Det kan imidlertid tenkes at slike hendelser er så omfattende at de ikke kan møtes med politiets metoder og ressurser og at hovedansvaret for håndtering overføres fra politiet til Forsvaret. Terror- og sabotasjesituasjoner oppstår plutselig, mer eller mindre uforutsett og potensielt med voldsomme konsekvenser. Ideelt sett bør derfor samtlige av statens sikkerhetsressurser stilles tilgjengelige for beslutningstakerne i en uoversiktlig innledende fase. Den 22. juli var det politiet som var beslutningstaker. Etter terrorangrepene i USA (2001), Madrid (2004), London (2005) samt blant annet flod - bølgekatastrofen i Thailand i 2004 har nasjonal Arkivfoto: ROBIN RØKKE JOHANSEN splintbeskyttende vester er i sommer destruert, og dermed sitter Forsvaret hovedsaklig igjen med skuddsikre vester av modul-typen. Det kostet Avhendingsprosjektet kroner å bli kvitt de eldste vestene, som er produsert på tidlig 90-tallet. En slik beskyttelsesvest holder normalt i ti år, men kan rekvalifiseres i opp til 14 år. I de nye modulære skuddsikre vestene legges det inn keramiske plater avhengig av trusselnivå, men vi har fortsatt noen eldre vester som brukes til trening, sier overingeniør Finn Ove Gaasøy i Flo/felleskapasiteter. for å bistå, skriver Bjørkholt. Foto: FORSVARET krisehåndtering vært gjenstand for flere utredninger også her til lands. Formelt sett har disse utredningene ført til tydeligere rammer og ansvarsfordeling i forbindelse med krisehåndtering. I etterkant av 22. juli er det imidlertid flere kommentatorer som har satt et kritisk søkelys på bered - skapen. Utenriksredaktør i Aften - posten, Kjell Dragnes, skriver blant annet den 11. august at: «[ ] en ting er dokumenter og utredninger, noe helt annet er å ta dem på alvor, legge til side profesjons- og etatsstrid og tenke det samvirket som er nød vendig for å forebygge terror, og gjøre omfanget av en terroraksjon så liten som mulig. Her skorter det mye.» Man kan således Forsvarets høgskoles mediegruppe Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder. Bidrar med fagmilitære opp - lysninger, kommentarer og analyser i form av seminarer, kurs, fore lesninger og publikasjoner. Skribenten Major Lars Morten Bjørkholt er militærjurist ved Forsvarets stabsskole og prosjektmedarbeider på norsk militærmanualprosjekt. Hans spesialområde er krigens folkerett med vekt på operasjonalisering av denne. «HVORDAN SKAL SAMFUNNETS TILGJENGELIGE RESSURSER PÅ EN BEST MULIG MÅTE BRUKES OG STYRES?» spørre seg: Hvordan skal samfunnets tilgjengelige ressurser på en best mulig måte brukes og styres i en akutt krise situasjon som ligger i grenseland mellom kriminalitet og krig? I skrivende stund har den regjeringsoppnevnte kommisjonen som skal gjennomgå hendelsene den 22. juli, nettopp gjennomført sitt første møte. Det blir interessant å lese dens konklusjoner og anbefalinger både for soldater og politifolk. Jeg vil anta at kommisjonens arbeid vil danne utgangspunkt for ytterligere rolleavklaringer, men også helhetstenkning i forhold til samfunnssikkerhet og krisehåndtering. Arkivfoto: FRM kommentar nå F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Aslak Bonde, redaktør for politiskanalyse.no. Når sikkerhetsutfordringene er grenseløse, må kanskje også grensene mellom beredskaps - organisasjonene fjernes, skriver Aslak Bonde. Grenseløs beredskap Heretter må vi planlegge for det utenkelige, er det noen som har sagt i tiden etter 22. juli. Ordrett forstått er det selvfølgelig en umulighet, men fortolkningen vil antageligvis bli at beredskapen i fremtiden må være større enn den har vært frem til nå, og at man må snu alle steiner for å finne ut om den kan bli enda mer fleksibel enn den var. I en slik drøftelse vil forholdet mellom politiet og Forsvaret komme opp. En ting er samarbeidet mellom de to, men kan man tenke seg nye ordninger der politiets og Forsvarets beredskapsorganisasjoner automatisk begynner å jobbe sammen i det øyeblikket terroren rammer at de smelter sammen til en organisasjon når det kreves av dem? «GRENSENE MELLOM TERROR OG KRIGSHAND- LINGER ER IKKE DE ENESTE SOM HAR ENDRET SEG MED TIDEN» Da bomben smalt i regjeringskvartalet, var det et angrep på landets øverste ledelse som ble utført. Da politiet to timer etterpå lurte på om det kanskje kunne være fire drapsmenn på Utøya, kunne det se ut som om det var en organisasjon som angrep. Det ville ikke være veldig ulikt fra et geriljaangrep på en norsk oljeinstallasjon kombinert med en aksjon for å destabilisere de politiske valgte myndigheter. Grensene mellom terror og krigshandlinger er ikke de eneste som har endret seg med tiden. Informasjonstilfanget for den som skal finne ut av hva som skjer i en krisesituasjon, er også blitt enormt mye større enn før. En ting er de mange 112-meldingene som ikke kom igjennom, enda viktigere er det at politiet hadde altfor små ressurser til raskt å analysere all den elektroniske informasjonen som straks ble tilgjengelig etter bombingen i regjeringskvartalet. Her er det viktig å understreke at politiets ressurser var for små med hensyn til oppgaven den ettermiddagen, men det er foreløpig umulig å si om de var mindre enn de burde ha vært. Det er ikke sikkert at det er riktig bruk av samfunnets ressurser å dimensjonere politiets beredskap med tanke på at noe så voldsomt og grusomt kan skje. Ny teknologi kan antagelig gjøre det mulig å slå sammen beredskapsrom som i normalsituasjoner er i hver sin organisasjon. Forutsetningen er at de ulike etater stoler på hverandre, og trener på hvordan de skal fordele oppgaver og ledelse. Mot et historisk bakteppe er det radikalt å foreslå samrøre mellom militær og sivil tvangsmakt i situasjoner der det er krise og kaos. Men det er vel strengt tatt ikke trusselen om militærkupp eller militarisering av politiet som oppfattes som mest reell i vår moderne verden? 10 JULI/AUGUST 2011 F F SEPTEMBER

8 kjappe 4 Navn: Håvard Berg-Olsen (45) Stilling: Oberstløytnant, sjef 333-skvadron Aktuell: Detasjementsjef Ocean Shield Om noen dager drar dere til Seychellene, hvor mange er med? Rundt 40 personer halvparten fra Andøya reiser nedover midt i september. Vi har med oss det første P3N Orion-flyet oppdatert med nye vinger og nytt kamera. Vi skal etablere en base på den største øya Victoria. Den ligger litt nærmere Afrika enn India. Her er det ingen base fra før, bare ei vannledning til en gruslagt plass. Så dette blir svært forskjellig fra forrige oppdrag på Sicilia? Ja, normalt har vi en infrastruktur å støtte oss på. Nå har Sverige og Luxemburg operert herfra, men vi kan ikke bruke deres fasiliteter. I starten blir dette en Nato-ledet operasjon med bare nordmenn. Vi etablerer oss i medbrakte konteinere, med Natos sambandssystemer, og skal bo sivilt. Øya er for øvrig halvparten så stor som Andøya. Men operasjonsområdet er svært? Nærmest på størrelse med Europa. Men vi leter ikke pirater på måfå. Oppdraget vårt styres fra Natos hovedkvarter i Northwood, England; det er også dit vi rapporterer. Vi flyr i det somaliske basseng, tre timer fra kysten, kanskje ikke så ulikt operasjonene fra Andøya. Basen ligger nær operasjonsområdet, og vi blir de eneste til å patruljere dette området. Andre flyr inn mot Adenbukta. Blir det flyvning hver dag? Det er det neppe kapasitet til, heller en lang tur annenhver dag i snitt. Og vi trenger ikke fly veldig lavt. Det nye utstyret ikke minst kameraet blir nå veldig nyttig. Og vi er rimelige i drift sammenlignet med andre utenlandsmisjoner, budsjettet er på 32 mill kroner for tre måneders innsats. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Arkivfoto: STEIN LIHALL klipp Etter attentatet Under alle omstændigheder skal der holdes et endnu mere vågent øje med alle slags terrorister - både udefra og indefra; og fra højre eller venstre. Bornholms Tidende Utøya Jeg tror ikke noe kunne gått raskere om de hadde bedt om mer eller om andre ting, heller ikke helikopterstøtte. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen til Dagsavisen Hæren Til sammen kan satsningene på flyvåpenet, marinen og spesialstyrkene bety at Norge må gi avkall på en troverdig hær. Det innebærer en svekkelse av territorialforsvaret og en opprustning av kapasiteter som passer i kriger og operasjoner langt fra Norge. Det er på høy tid at hele kampflyprosjektet blir offentlig gransket. Dagbladet på lederplass Opposisjonen Den borgerlige opposi - sjonen på Stortinget gjør ikke jobben sin i kampflysaken. Klassekampen på lederplass Heimevernet Av landets heimevernssoldater kan bare hver femte brukes til innsats. Vi Menn - om manglende bevilgninger Avtrykk i naturen Opplegget utvidar horisonten til kadettane våre. Dei lærer seg alternative måtar å ta seg fram på. Natur blir slik ikkje berre ein stad for krigsoperasjonar. Me reduserer vårt avtrykk i naturen. Oberstløytnant Bjørn Tore Bech til Hallingdølen, i samband med at Krigsskolen tar over Norges Høgfjellsskole i Hemsedal etter grunnleggjaren Nils Tore Faarlund Debatt Forsvaret bør verdsette en offentlig debatt rundt egen organisasjon. Skal forsvarssjefen opp - nå troverdighet når han snakker om åpenhet i Forsvaret, må også offiserenes kritikk bli møtt på en helt annen måte enn trusler, refs og degradering. Harstad Tidende på lederplass Libya Når vi ser denne operasjonen under ett, så har vi trolig oppnådd å beskytte en god del sivile i Benghazi. Samtidig har vi ved å støtte opp rørerne militært lagt grobunn for en ved - varende intern konflikt i Libya, altså en borgerkrig, ved å hindre at noen av partene får et voldsmonopol. Vi har derved spart noen for lidelse i visse deler av landet, samtidig som vi forårsaker mer lidelse, frykt og ødeleggelse for folk i andre deler av landet. Helge Lurås, forsker, Norsk utenrikspolitisk institutt, til Klassekampen Kampfly Et flyvevåben uden kampfly er et charter selskab. Helge Adam Møller, offiser, forsvars - politisk talsmann for Den konservative folkeparti i Danmark, referert i Berlingske Tidende Afghanistan - I Man kan reise rundt på reportasjetur i følge med en soldat og snakke med sivile, og slik sett tro at man får et større og mer sannferdig bilde av situasjonen i landet. Men om man har vært med en stund, skjønner man fort at de sivile ofte bare forteller det de tror soldaten vil høre. Terese Christiansson, journalist bosatt i Kabul, til Klassekampen Afghanistan - II Så langt det er mulig, må vi bidra til at jenter fortsatt får gå på skole, at kvinner fortsatt får jobbe, og at barn og unge i Afghanistan får andre muligheter enn foreldrene deres fikk. Bare slik kan vi ha et håp om at Afghanistan ikke vender tilbake til barbariet. Verdens Gang på lederplass Ingen gris De danske soldater må vænne sig til et dramatisk skifte i deres madvaner. Et brud med årrs traditioner, siger forsker... Ingen gris. Og dermed ingen flæskesteg, frikadeller, koteletter, skinke, skank, mørbrad og medister. Svinet er udrenset af middagsmenuen med valget af ny leverandør, eter at opgaven var sat i udbud i EU, som reglerne foreskriver. Jyllands-Posten Arkivfoto: CHRISTIAN NØRSTEBØ annonse 12 F SEPTEMBER

9 fotoikoner Berømte krigsbilder og deres opphav Foto: MARC RIBOUD/MAGNUM/ALL OVER PRESS Fotografen: Marc Riboud Marc Riboud ble født i Lyon i Frankrike som den siste i en søskenflokk på fem. Faren var en ivrig fotoamatør som reiste mye, og ga Marc et Kodak «lomme - kamera» da han var 13 år. Som barn var han sjenert og tilbakeholden, så hans eldre bror uttalte at «du bruker ikke munnen, så nå kommer du kanskje til å bruke øynene». 20 år gammel deltok han som motstandsmann under okkupasjonen. Etter krigen tok han ingeniørutdanning, men forlot en trygg ingeniørjobb og ble freelancefotograf i Som et tidlig medlem av byrået Magnum fikk han anledning til å bruke lang tid på sine mange reiseskildringer, som spesielt har vært fra sørøst Asia. I september arrangeres en stor retrospektiv utstilling av hans arbeid i Brussel. Mer om Riboud på www. marcriboud.com Flower Power, Washington DC 1967: Jan Rose Kasmir på bildet var deltager i den store fredsmarsjen lørdag 21. oktober Protestene mot Vietnam-krigen hadde vokst i USAs befolkning, og denne dagen deltok på et møte med tilnærmet idyll ved Lincoln monumentet i Washington. Deretter marsjerte de mot Pentagon der en mindre gruppe stormet mot bygningen og kom seg forbi militærpolitiet som omkranset bygget. 300 politimenn sto klar for å arrestere demonstranter. Inne i Pentagon sto tusenvis av soldater med maskingevær og bajonetter klare til å stanse ethvert angrep. Politifolkene arresterte 682 demonstranter i løpet av natten. Etter hvert ble det utøvet mye vold ettersom politiet ikke hadde avløsing og ble trette og irritable. I 1967 var Kasmir 17 år, og fosterhjemsbarn. Hun bestemte seg spontant for å reise inn til byen og være med på markeringen. Da hun stod ansikt til ansikt med soldatene foran Pentagon, gikk alvoret opp for henne, hun forteller: «plutselig forstod jeg at soldatene foran meg kunne like gjerne være en person som jeg gikk på byen med, de var jo ikke krigsmaskiner, men gutter som hadde fått en ordre. Akkurat da gikk denne protesten over fra å være en morsom begivenhet til å bli en smertefull virkelighet». «Flower power»-jenta Jan ble sporet opp av en fransk avis 37 år senere. Hun bodde i Danmark med dansk ektemann og barn. I februar 2004 reiste hun til England for å protestere mot Irak- krigen. Med seg hadde hun en plakat med bildet fra 1967, og Marc Riboud dokumenterte også denne protesten. ARNE FLAATEN af@fofo.no KILDER: SMITHSONIAN MAGAZINE, WIKIPEDIA OG MARCRIBOUD.COM 14 F SEPTEMBER

10 aktuelt OPPFØLGING: Grete Faremo sier hun vil passe på at Forsvarets veterantjeneste, og Robert Mood følger opp forpliktelsene de er pålagt. SAMLINGEN: Det tverrfaglige laget hadde et ukes langt oppstartsseminar på Veteransenteret Bæreia. Veteranhjelpen Forsvarets veterantjeneste skal passe på etater og frivillige som vil det beste for veteraner, men først må de sørge for å holde døren åpen. Robert Mood sitter med hendene foldet. Han forteller om jobben som ny veteraninspektør, utfordringene de står overfor, og oppgavene de skal gripe fatt i. Robert Mood skal lede et lag på 15 som har til målsetting å gjøre veteranarbeidet bedre. Han er sjef for prosjektgruppa som jobber i et toårsperspektiv. Men ansvaret og behovet er umiddelbart. Forsvaret har etter hvert blitt en stor familie av aktive veteraner. Problemet er at mange er ute for ofte, sier Mood. En annen utfordring er veteranene som forsvinner ut av Forsvaret og går til det sivile. Der har de frivillige organisasjonene et ansvar for å følge opp og informere om hvilke tilbud som finnes. Og bak regjeringens visjon om én dør inn for veteraner må det i større grad bli en vei som er lettere å se det samarbeidet har stort potensial og er uferdig. Generalmajoren med flere utenlandsoppdrag forteller om oppgavene: Om å få bevissthet rundt hjelpen som allerede finnes, følge opp tiltakene i regjeringens handlingsplan for veteraner og ikke minst samkjøre innsatsen til veteranorganisasjoner og sivile etater. Det skal bli en tydelig arbeidsfordeling, fastslår han. Hovedmålet er å skape synergi og passe på at vi ikke snubler i beina på hverandre. Styrkesamlingen. Litt sør for Kongs - vinger, et godt stykke inn en vei, er laget samlet på Veteransenteret Bæreia. Det er sosionomer, psykiatere, representanter fra Forsvaret og veteranorganisasjoner. Mange er selv veteraner, andre er det ikke, men alle er sammen for å utveksle ideer og for å forberede åpningen av Forsvarets veterantjeneste. De skal heve kvaliteten på tiltak som allerede er satt i verk, og komme med nye forslag som setter dagsorden. Vi skal ikke gå inn og tråkke Forsvaret på tærne, sier Knut Østbøl fra veteranorganisasjonen NVIO. Hvordan skal vi fange opp dem som lider under slitasje? spør en representant fra Luftforsvaret. Fortsatt er det det et problem at enkelte sjefer ikke vil slippe ansatte fri til å stille som pårørendekontakt, konstaterer Elin Toverød fra AFA Land. I løpet av én uke har sentrale aktører i veteranarbeidet, både sivile og militære, blitt kjent med hverandre og regjeringens handlingsplan for veteraner: Det har blitt knyttet kontakt mellom veteranorganisasjonene, forsvarsstaben, Forsvarsdeparte - mentet, frivillige og Forsvarets veterantjeneste. Informasjon om «Pilotprosjekt Østerdalen» mangelen på pårørendekontakter og egne erfaringer fra en veteran om da tragedien inntraff, blir presentert for forsamlingen. Åpningen. En knapp uke etter seminaret på Bæreia setter tonene fra Ole Edvard Antonsen rammen rundt åpningen av Forsvarets veterantjeneste. I Oslo Militære Samfund taler Grete Faremo, viseadmiral Jan Eirik Finseth og generalinspektør Robert Mood til drøyt hundre frammøtte fra Forsvaret, frivillige organisasjoner, til media og veteraner. Vi har nådd en viktig milepæl i det å bedre støtten og anerkjennelsen av veteraner, sier Faremo, før hun fortsetter: Vi må bli bedre på forskning, samordning av tjenester og bli flinkere i den individuelle oppfølgingen. Veteranarbeid er en nasjonal oppgave, fastholder Faremo, før hun forsikrer at hun vil følge opp tjenesten som en mor vokter sitt barn. Utfordringer. Problemene eller «utfordringene» som Robert Mood liker å kalle det, vil imidlertid ikke forsvinne ved opprettelsen av Forsvarets veterantjeneste. Likevel mener veteraninspektøren at Forsvaret og det sivile er på vei med å gi veteranene den anerkjennelsen og støtten de fortjener. Og etableringen av FVT er et steg i riktig retning. Vi er en enhet som skal lede, følge opp, koordinere og implementere de «FORSVARET HAR ETTER HVERT BLITT EN STOR FAMILIE AV AKTIVE VETERANER» ROBERT MOOD, VETERANINSPEKTØR Forsvarets veterantjeneste (FVT) FVT er et tverrfaglig team på 15 ledet av generalmajor Robert Mood Tjenesten som holder til i bygning 46 på Akershus festning, ble offisielt åpnet 24. august FVT skal være en «dør inn» der veteraner kan ta kontakt etter behov I tillegg skal FVT blant annet evaluere eksisterende ordninger og tiltak, i og utenfor Forsvaret, samt foreslå eventuelle forbedringer forslagene forsvarssjefen kommer med og vi skal spille aktørene gode, sier Mood. Hvordan skal dere nå de som har behov for hjelp, men ikke søker den? Det handler om å gi informasjon, blant annet ved å reise ut til avdelinger, besøke og oppsøke veteraner, og få dem inn den «åpne døren». Likevel må ingen som har opplevd noe traumatisk være med på tiltak de ikke synes er viktige. Noen vil ha behov for en stillferdig prosess der de trenger tid, mens andre ønsker kontakt med en gang. Det viktigste er at de tar kontroll på prosessen selv. Håpet. Robert Mood har nettopp holdt sin tale i Oslo og høstet applaus. For ham handler det å verdsette og anerkjenne innsatsen veteraner har gjort i tjeneste for landet. Ifølge veteraninspektøren har samfunnet langt å gå før «veteran» blir et honnørord. Vi må lære oss at alle som reiser ut til krevende utenlandsoppdrag, som er bestemt av politikerne, skal bli anerkjent. Og jeg ser gjerne at det er flere veteraner som får klapp på skulderen av forbipasserende på gaten. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ ARNE FLAATEN 16 F SEPTEMBER

11 Fotoreportasje aktuelt PÅ HISTORISK GRUNN: I 1940 rykket norske styrker frem for å angripe tyske stillinger i fjellene utenfor Narvik. 71 år senere følger kadettene fra Krigsskolen den samme ruten. STUDIETUREN Kampene i Narvik er mer enn bare teori på Krigsskolen. 18 F SEPTEMBER

12 FJELLMARSJEN Det surkler i støvlene for hvert eneste skritt. I dag tidlig ble kadettene vekket av regndråper som trommet mot teltduken. I flere timer har nedbøren falt over rekken som snirkler seg som en slange gjennom fjellterrenget. Tåka ligger lavt over de grønne fjell sidene. Enkelte snøflekker klamrer seg fast øverst i høyden. Men humøret er likevel på topp. Vi får trøste oss med at det var verre under krigen, sier en av kadettene. Kampene ble utkjempet under de verst tenkelige forhold, forteller historiker Knut Werner Hagen noen timer senere. I en halvsirkel rundt ham sitter en hånd full kadetter og følger spent med. Drypp ende våte regnklær er byttet ut med t-skjorte og oppbrettede buksebein. Kadettene nyter sola som varmer. Kontrasten kunne knapt vært større. For 71 år siden kjempet norske soldater harde kamper mot tyskerne i dette området. Nå er kadettene tilbake for å lære om historie, taktikk og lederskap med utgangspunkt i slaget om Narvik. Stolthet. Vi må tenke gjennom de samme situasjonene som norske soldater sto ovenfor under krigen. For oss på Krigsskolen er det en egen stolthet knyttet til Narvik. Det er her okkupanten fikk sitt første slag i trynet, sier kadett Sergej Yakovenko. I fire dager saumfarte kadettene fra 2. kull på Krigsskolen fjellene rundt Narvik i sporene etter major Hunstads bataljon. Underveis var de med og løste oppgaver knyttet til taktikk og terrenganalyse. De øvde på planlegging av angrep og fikk deretter den historiske bakgrunnen om hvordan operasjonene ble gjennomført i Terrenget er fortsatt fullt av rustne patronhylser, taggete granatsplinter, gammelt utstyr og maskingevær - stillinger. En kadett sitter på huk i lyngen. Mellom hendene holder han hodet på en tysk stavhåndgranat. I et ubetenksomt øyeblikk har han plukket opp det potensielt livsfarlige sprenglegemet. Når han oppdager feilen legger han granaten varsomt tilbake. Jeg trodde først det var splinter fra en bombekaster, unnskylder han seg. Norsk kultur. I 20 år har Krigsskolen arrangert denne turen. Og for første gang deltok også utenlandske offiserer fra Tyskland og Østerrike. På feltlua bærer de Edelweissen som identifiserer dem som bergjegere. Det er bra at verden har gått så mye fremover at vi kan delta på turen til Narvik. Vår generasjon kan snakke åpent om hva som skjedde under krigen, sier løytnant Dominick Eckart. Og de utenlandske gjestene ble etterhvert godt kjent med sine soldatkollegaer som de delte telt med. Litt opplæring i norsk kultur ble det også tid til. Alt fra svartmetall til multeplukking. Nordmenn er helt gærne etter disse bærene. Noen setter seg på en campingstol og stirrer på multene til de blir modne, spøker to av kadettene. Løytnant Marian David Sauer fra Tyskland plukker et gulrødt bær og putter det i munnen. Ansiktet vrir seg i grimaser. Godt, smiler han diplomatisk og spytter diskret til siden. 20 F SEPTEMBER

13 FJELLMARSJEN Fotoreportasje aktuelt KLAR TIL STRID: Ved hjelp av en terrengmodell forklarer fenrik Einar Odden hvordan han ville gjennomført et tenkt angrep mot Neverfjell. Etterpå gikk kadettene opp på toppen og fikk se stedet hvor den frivillige svenske løytnanten Pål Montgomery Påhlson mistet livet den 14. mai ALLIERTE: Dominick Eckart er tysk offiser og bergjeger. Sammen med de norske kadettene studerer han terrenget fram mot Kuberget ved svenskegrensen. De utenlandske offiserene har praktisk erfaring som kompanisjefer. Vi lærer mye av å ha dem med på turen, konstaterer Guro Sogn (t.v). Se lydbilde serie på fofo.no KARTSTUDIER: For det utrente øyet ser det kanskje kaotisk ut. Men her legges planen for bruk av lendet under framrykningen. BÅLKOS: Stemningen var høy rundt bålene som varmet i den lyse sommernatten. Fra venstre; Guro Sogn, Einar Odden, Karina Lie, Kristoffer Øyan og Miriam Weierud. FRA KAMPENE: Overalt i terrenget ligger det igjen ammunisjon og utstyr etter kampene i Her fra en tysk teltplass som ble truffet av en bombe - kastergranat ved Neverfjell. Feltspader, geværpatroner, skistaver og annet materiell ligger fortsatt og ruster 71 år etter. MINNET DE FALNE: Turen ble avsluttet med kransnedleggelse på krigskirkegården i Narvik. Soldater fra Norge, Frankrike, Polen, Storbritannia, Tyskland og Østerrike deltok i kampene våren Bildet er fra det franske monumentet hvor kadett Yves Birkeli legger ned blomster. 22 F SEPTEMBER

14 FJELLMARSJEN Torsdag Fredag Søndag Lørdag MARSJRUTEN: Kartet viser veien kadettene fulgte gjennom fjellene nord for Narvik. De to siste dagene fulgte de i sporene til major Hunstads bataljon. SLAGMARK: Knut Werner Hagen forklarer hvordan kampene fortonet seg våren Terrenget var dekket av våt, tung snø. Under de innledende kampene ved Lapphaugen brukte en gruppe soldater syv timer på å forflytte seg to kilometer, forteller Hagen. SLUTTEN: Norske soldater fra 1. Mitraljøsetropp som sikret tilbaketrekningen den 10. juni. De er herdet etter flere ukers trefninger med godt trente tyske soldater. En veteran fra kampene uttrykte det på denne måten; På Lapphaugen var vi sivile gutter. Da vi kom til Narvik var vi blitt soldater! Leksjonen Formålet med turen er å gi kadettene en bedre forståelse av taktikk og lederskap i strid. Underveis løser de oppgaver knyttet til infanterioperasjoner i fjellterreng. Deretter presenterer vi bakgrunnen for hvordan operasjonene ble gjennomført i 1940, forklarer oberstløytnant Knut Werner Hagen som underviser i historie på Krigsskolen. På en liten høyde noen få kilometer fra svenskegrensen skimtes Rombakksfjorden og innseilingen til Narvik. Like bak oss sitter en gruppe kadetter. De diskuterer hvordan de skal bruke terrenget for å rykke fram mot en «fiendtlig stilling» på en fjelltopp. Som soldat får man svært sjelden muligheten til å utøve yrket sitt - det vil si oppleve en ordentlig kampsituasjon. Derfor er man nødt til å studere tidligere konflikter, sier Hagen. Ressurser. I fjellene rundt Narvik foregikk noen av de hardeste kampene i Norge under annen verdenskrig. Byen var utskipningshavn for en råvare tysk rustningsindustri var helt avhengig av - svensk jernmalm. Kontrollen med jernbanen som fraktet malmen fra Kiruna var avgjørende for både allierte og tyske styrker. Narvik ble derfor et av de viktigste målene for invasjonen 9. april I første omgang ble byen besatt av 2000 bergjegere. Men norske og allierte styrker klarte langsomt å drive tyskerne tilbake slik at byen ble gjen - erobret 28. mai. Historiske fotspor august i år fulgte rundt 60 kadetter i fotsporene til de norske avdelingene som kjempet i dette området. Hvert år siden midten av 90-tallet har Krigsskolen reist til Narvik på studietur. Med utenlandske offiserer på deltakerlisten fikk årets tur også støtte fra Forsvarsdepartementet. Løytnantene Dominick Eckart, Marian David Sauer og Johannes Trixl trivdes på fjelltur. Som bergjegere er de nemlig vant til å operere under ekstreme forhold. Og de ble imponert over kadettenes kunnskaper om operasjoner i høyden. Som en liten anerkjennelse delte Trixl ut symbolet for de østerrikske bergjegerne en edelweiss til stolte norske kadetter. Jeg synes det er interessant å kombinere historie og undervisning på denne måten. Selv om utstyret er forandret siden 1940 er mye likt når det gjelder taktikk og lederskap, sa han. Mye å lære. Kampene om Narvik er fast pensum på Krigsskolen. Kadettene har på forhånd lest flere bøker om kampene, og Knut Werner- Hagen fortalte med innlevelse om hvordan soldatene kjempet og døde. Fortsatt ligger det hauger med patroner i terrenget som vitner om de dramatiske hendelsene under krigen. Raufoss 1938, sier Hagen og holder opp en rusten hylse. I slutten av august tar også kadettene turen til Bagn i Valdres for å studere kampene der. Krigsskolesjef oberst Arne Opperud husker turen fra den gangen han selv var kadett. Både i operasjonene rundt Narvik og Bagn ser vi eksempler på godt og dårlig lederskap. Det er viktig å huske på at dette handler om enkeltmennesker og hvordan man reagerer i en stridssituasjon. Jeg tror vi fortsatt har mye å lære av disse historiske hendelsene, sier han. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 24 F SEPTEMBER

15 forsvar og klær UNIFORM PÅ: Ett drøyt døgn etter oppmøte på Sessvollmoen kan 19-årige Håvard Tveten ta på uniformen for første gang. Alle foto: TORBJØRN LØVLAND SNØRING: Feltstøvler og ullsåler er en ny erfaring for de fleste rekruttene. TUNG BØR: Nærmere 50 kilo! Det er en fysisk prøve å dra med seg alt utstyret, innrømmer rekrutt Håvard Tveten. OPPSTILLING: Det kan ikke sammenliknes med drilltroppen da rekruttene for første gang prøver å stille på to rekker. Heretter skal antrekket drilles! Forvandlingen Håvard Tveten har kastet de sivile klærne. I stedet har han fått 50 kilo med uniformer og utstyr. Jeg tenker du trenger størrelse 40 til 42, sier lagerbetjent Svein Hugo Jørgensen på Bardufoss. Han tar et kjapt øyemål av rekrutt Kristine Graaten Gjendem. 18-åringen fra Molde har allerede handlevogna full når hun kommer til siste stopp på depotet: To arbeidsuniformer. Jørgensen og kollega Rainer Bekkevoll har mange års erfaring fra depot. De forklarer at mens feltuniformen har størrelser fra 1 til 17, følger arbeidsuniformen en mer sivil standard. Det går mest på størrelsene 50 til 52, men for jentenes del er det viktig å ta hensyn til brede hofter, og da blir det gjerne bukser én størrelse over jakkestørrelsen. Rekruttene er høflige og takker. Det hender OVERLOAD: Kristine Graaten Gjendem har allerede full handlevogn da hun får utlevert to arbeidsuniformer. vel nesten aldri at de ber om en annen størrelse enn det vi foreslår. Men mange har vel kanskje heller ikke peiling på hva slags størrelse de bruker på sko eller klær. Kanskje foreldrene står for innkjøpene, ler Jørgensen, og legger til at svært få kommer tilbake for å bytte til et annet nummer. Men vi ser jo i ettertid at noen kanskje går rundt i litt for store uniformer. Men når kulda kommer, skal de jo ha plass til noe under, legger Bekkevoll til. Billig. De to mener for øvrig at arbeidsuniformen M-04 kunne vært bedre: Etter noen runder i vaskemaskin blekner de, og knapper begynner å falle ut. Men alt skal jo produseres så billig i Østen. Snart får vi ny modell 04 produsert i Indonesia. Den er vi veldig spent på, sier karene på depotet i Istind - portalen. Kristine med handlevogna har mer enn nok med å tenke på det utleverte utstyret. Hun gleder seg til å bli uniformert i Sambands - bataljonen. Uniformen er sikkert litt stor, og jeg vil kanskje ikke føle meg som ordentlig soldat med én gang. En som går i uniform, skal gjerne tjene landet sitt, og vi blir lagt merke til. Dessuten er det lettvint å slippe å tenke på hva man skal ha på seg. Men det blir nok godt med sivile klær igjen etter rekrutten, sier Kristine Graaten Gjendem. Sjekkliste. Etter 50 meters trilling av handlevogna til idrettshallen skal rekruttene gjennom kontroll av de 95 effektene de nettopp har fått utlevert. Når de også har fått våpen, har hver enkelt utstyr for nærmere kroner på utlån. Én etter én blir gjenstandene løftet opp og kontrollert på ordre fra troppsbefalet. Underbukse, mann, lang netting, sier fenrik John-Christian Moen, og alle holder opp underbuksa. Slik fortsetter det til siste punkt på lista, som er en liten spritbrenner. Så skal arbeidsuniformen på. Med helt nye feltstøvler. Ett drøyt døgn etter at de møtte på Sessvollmoen, er ungdommene forflyttet nordover og forvandlet til soldater i grønn uniform. Jeg føler at medium størrelse på uniformen passer meg bra, og støvler nummer 43, forkynner Håvard Tveten fra Oslo. Han er overveldet av mengden utstyr han har fått utlevert, men klarer ved egen hjelp å dra med seg alt de 500 metrene fra Istind portalen til kaserne Istind i Heggelia leir. Han er sliten og svett når han kommer fram. Flere må ha hjelp underveis. 50 kilo. Det er anslagsvis vekta på det som er levert ut. Troppssjef Dennis Strøm i radiotroppen kompani Bravo bedyrer at så stor vekt skal de slippe å bære på i fram tida. Børa fra depotet er gjerne noe de husker fra rekrutten. Nå skal de til hørseltest på Seter - moen, deretter begynner vi å stresse uniformen slik at rekruttene ser bra ut. Det går stort sett greit, det er gjerne bretting av jakkeermet vi må trene mest på, sier løytnant Strøm, og skryter av sine nye soldater. Før de går på bussen til hørseltest, er det en slags oppstilling på to rekker. Troppsbefalet retter på de verste uniformsblemmene. Stolt. Etter sju uker som rekrutt kan de igjen trekke i sivil. Da betegnes de menige og er soldater på ordentlig, med utlevering av Brigade Nord sin blå beret. Rekrutt Tveten er enig i at han neppe er skikkelig soldat fra dag én, selv om uniformen er på plass: Jeg har ingen «JEG HAR INGEN PEILING PÅ UNIFORM, DET ER BARE NOE MAN MÅ HA PÅ SEG FOR AT ALLE SKAL VÆRE LIKE» HÅVARD TVETEN, REKRUTT FRA OSLO peiling på uniform, det er bare noe man må ha på seg for at alle skal være like. Jeg ser jo ofte folk i Oslo i permuniform og tror militærtjenesten skal bli en fin erfaring. Jeg tror også jeg vil bære uniformen med stolthet. Mamma elsker å ta bilder og vil nok helt sikkert fotografere meg i uniform når jeg kommer hjem på første perm. Hun blir nok stolt av meg, sier Tveten. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 26 F SEPTEMBER

16 annonse 28 F SEPTEMBER

17 TIL SALGS: Forsvaret skal kvitte seg med en halv million kvadratmeter bruksareal. Derfor forsvinner blant annet lageret på Lade i Trondheim, fjellanlegget på Flesland utenfor Bergen og marinebasen på Olavsvern utenfor Tromsø. I tillegg selges eller destrueres store mengder utstyr. Arkivfoto: FORSVARETS FORUM Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS Arkivfoto: ERIK DRABLØS aktuelt Fakta Forsvaret har det siste tiåret gjen - nomgått en radikal omstilling. Det gamle mobiliseringsforsvaret er erstattet med et mindre forsvar lokalisert på færre steder. Flere mobiliseringslagre, leirer og verksteder er som følge av omstillingen lagt ned. Forsvarets totale bruksareal er re - dusert fra 6 til 3,5 millioner kvadrat - meter. Arealet skal nå reduseres med ytterligere en halv million kvadrat - meter. Våpen, ammunisjon, kjøretøy og personlig utrustning blir solgt eller destruert. Prosjekt lagertømming vil vare tre-fire år. Første auksjonsdato var 10. september. Vil selge mer Forsvaret kvitter seg blant annet med lager på Lade, fjellanlegg på Flesland og marinebase på Olavsvern. Forsvaret har siden 2003 slanket bort 2,5 millioner kvadratmeter bruksareal. Nå forberedes nok en salgsrunde. Forsvarets lager på Lade i Trond - heim blir lett å selge. Det har et be tydelig verdipotensial, mener porteføljesjef Tod Faye-Schjøll i Skifte eiendom. Han peker på flere faktorer som vil gjøre det enkelt for Skifte å omsette eiendommen. Den ligger sentralt i Trondheim og er enkel å gjøre om til sivil bruk. I tillegg er kommunen allerede i gang med en omregulering av området. Usentralt. Ikke alle tidligere forsvars - eiendommer er like enkle å selge. Noen bygninger er for spesielle, andre har en usentral beliggenhet. Et sjeldent objekt som skal avhendes i neste runde, er Forsvarets anlegg på Flesland. Det består av flere tusen kvadratmeter inne i fjellet. Eiendommen kan være aktuell for sivil luftfart eller annen sivil næringsvirksomhet, sier Faye-Schjøll. Også et fjellanlegg utenfor Tromsø skal over i sivile hender. Den tidligere marinebasen på Olavsvern er et spennende område som inneholder en dokk i fjell. Vi har tidligere sett et fjellanlegg på Rennesøy utenfor Stavanger bli brukt til sivil datalagring. Fjellet gir sikkerhet og reduserer stråling, samtidig som en kald og dyp fjord forsyner kjøleanlegget, forteller portefølje - sjefen. Han presiserer at Skifte ikke overtar eiendommene før den formelle beslutningen om salg er tatt. Halvering. Da forarbeidet til avhendingen startet i 2002, satt Forsvaret på seks millioner kvadratmeter bruksareal. Når Prosjekt lagertømming avsluttes om tre-fire år, er planen å sitte med tre millioner kvadratmeter. Forsvaret vil med andre ord ende opp med en halvering av bruksarealet i løpet av år. Oberstløytnant Per Inge Jensen i Forsvarsstaben (FST) opplyser at avhendingen skjer som en del av moderniseringen av Forsvaret. «OMSTILLINGEN AV FORSVARET HADDE IKKE VÆRT MULIG DERSOM VI IKKE SAM - TIDIG KVITTET OSS MED MATERIELL OG BYGNINGSMASSE» PER INGE JENSEN, OBERSTLØYTNANT Ønsket er å øke kvalitet og redusere kvantitet. Omstillingen av Forsvaret hadde ikke vært mulig dersom vi ikke samtidig kvittet oss med materiell og bygningsmasse vi ikke lenger har bruk for, sier Jensen. Auksjoner. Samtidig som lagerplass blir borte, selges eller destrueres utstyret som har vært lagret. I følge kommandørkaptein Odd-Stein Melsæter i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) går mye ut av landet. Våpensystemene selges til nasjoner som Irland, Nederland, Sverige, Tyskland, USA og de baltiske statene. Håndvåpen som AG3 blir trolig knust. Afrika har vært en stor mottaker av lastebiler, forteller Melsæter, som leder seksjonen for avhending og salg i Flo. Forsvaret vil som tidligere selge personlig utrustning som kleshengere, underbukser, sokker, soveposer og kokekar på auksjoner. Auksjonene er veldig populære. Fem-seks paller med sokker går kjapt unna, forteller Melsæter. KAI ELDØY NYGAARD 30 F SEPTEMBER

18 dokument TERRORANGREP: 125 personer ble drept da et av flyene traff Pentagon, i tillegg til 64 om bord. Foto: SCANPIX 2993 ble drept 11. september ble drept 22. juli TERRORDAGER Kan vi egentlig forsvare oss mot terror? 32 F SEPTEMBER

19 TERROR Hva skjer nå? Kommer det flere fly? Det var jo to i New York ROBERT G. SALESSES, US Marine Corps DIRIGERTE TRAFIKKEN: George W. Salasses var på det amerikanske forsvarets operasjonssentral den 11. september Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ TERRORFORSKER: Terrorgrupper har, ifølge Brynjar Lia, oftest lokale utspring, men etablerer gjerne globale nettverk av sympatisører og støttespillere. Foto: ARNE FLAATEN Jeg håper ikke at sivile myndigheter ser på bruk av militære ressurser som et nederlag BRYNJAR LIA, Forsvarets forskningsinstitutt Klokken er litt over ni. Robert G. Salesses i US Marine Corps er på vei til et møte i fjerde korridor, på vestsiden av Pentagon. Det er 11. september Et fly har krasjet inn i en bygning i New York, hører han noen si utenfor et kontor han passerer. Salesses tenker umiddelbart at det er en liten ulykke. Noe på størrelse med et Cessna-fly. Så han fortsetter å gå. I et kontor lenger borti gangen står noen folk samlet rundt et fjernsyn. Bildene av passasjerflyet som treffer den nordlige blokka av World Trade Centre vises igjen og igjen. Salesses står forfjamset og ser på noen minutter. Nå trenger de meg i operasjonssentralen, tenker han da han får summet seg. Det er arbeidsplassen hans. Det er en felles operasjonssentral for hær, sjø og luft, hvor de overvåker alle operasjoner som det amerikanske forsvaret har i inn- og utland. Salleses går raskt tilbake dit han kom fra. Intenst. Klokken 09:37 flyr American Airlines Flight 77 veldig lavt over Arlingtion kirkegård. Så lavt at det treffer toppen av flere lyktestolper. Like etter krasjer passasjerflyet inn i vestsiden av Pentagon, der Salesses skulle vært på møte. Han har nettopp kommet tilbake til operasjonssentralen, helt i andre enden av bygningen. Han merker ingenting, verken risting eller smell. Et av flyene har truffet Pentagon, roper en mann som kommer inn. Aktiviteten tar seg opp. Telefonene ringer i ett sett, det kommer meldinger over høyttalere, det er mye snakk. Salesses opplever stemningen som intens, men ikke kaotisk. Han er usikker. Hva skjer nå? Kommer det flere fly? Det var jo to i New York, tenker han. Dirigerer trafikk. Etter kort tid kommer meldingen om at bygningen må evakueres. Den har tross alt blitt angrepet. Salesses er en av flere tusen som kommer seg ut av bygningen. 11. september 2001 To fly traff World Trade Center i USA. Tårnene raste etter hvert sammen. Et tredje fly rammet Pentagon i Washington DC. Et fjerde fly var også kapret, men styrtet uten å ramme noen mål. Til sammen omkom 2993 personer under terrorangrepene i USA. De 19 flykaprerne ble utpekt som islamske fundamentalister med en ekstrem antiamerikansk og antivestlig holdning. Han ser det stiger røyk opp fra den andre enden. I den neste knappe timen hersker det usikkerhet. Få vet hvor store skadene er. Folk lurer på hvordan de kan hjelpe. Salesses ender opp med å dirigere trafikken. Så blir de ansatte i operasjonssentralen kalt inn igjen. De har en viktig jobb å gjøre. Flere passasjerfly er fortsatt er savnet. Luftrommet over USA er stengt, og det er jagerfly i luften over hele landet. Alt blir kontrollert fra operasjonssentralen. Samtidig vokser brannen på den andre siden av bygget. Salesses blir sammen med noen andre sendt for å forberede et alternativ for operasjonssentral. De får låne to biler. På vei ut blir de stoppet av noen som kommer med to skadde personer på bårer. De tar ut baksetene i den ene bilen, legger de skadde der og drar til Arlington sykehus. I New York. Jeg satt i et møte da en kollega plutselig braste inn og fortalte at et fly hadde truffet World Trade Center. Jeg trodde først det var et av disse små reklameflyene som bestandig svirret rundt over New York. De fløy med bannere hvor det sto «Drink Coca Cola» og lignende. Jeg tenkte først det var en tragisk ulykke og fortsatte arbeidet som normalt, forteller Wegger Christian Strømmen. Like etter kom beskjeden om at nok et fly hadde kollidert med en skyskraper. Da skjønte jeg umiddelbart at det var et terrorangrep, sier Strømmen som jobbet i den norske FN-delegasjonen da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet. Han hadde to døtre som gikk på skole ikke langt fra det som senere skulle bli kjent som Ground Zero. Da tårnene kollapset, ble gatene fylt med røyk og støv. Telefonnettet brøt sammen, og trafikken ble lammet. Han bestemte seg derfor for å hente barna til fots. Jeg fortet meg nedover «2nd Avenue» mot menneskestrømmen. Det var en surrealistisk opplevelse å løpe i den retningen alle flyktet fra, forteller Strømmen. Vi hørte rykter om at Pentagon var truffet, og at enda et fly var kapret. Mange fryktet at flere var på vei mot Manhattan. Øya er ikke så stor, så man føler seg svært utsatt. Det tok ikke lang tid før den sivile flytrafikken ble stanset og militære jagerfly begynte å patruljere luftrommet, forteller han. Starten på Afghanistan. 11. september 2001 var kampen mot terror allerede i gang, men «nine-eleven» utløste en terroristjakt av dimensjoner og var selve motivet for å bekjempe Taliban og jakte på Osama bin Laden og Al- Qaida-tilhengere i Afghanistan. Da det første flyet styrtet inn i World Trade Center, hadde Leif Arne Ljøkjell (bildet) lagt ut på sin løpetur hjemover i Mosjøen etter en arbeidsdag som sjef for Sør-Hålogaland regiment. Han rakk akkurat å komme inn døren og kunne, sammen med sønnen, se på tv-skjermen at det andre flyet traff dokument bygningen. Dette lukter terrorhandling og Osama bin Laden, var den første Ljøkjell-reaksjonen før noen egentlig visste hva dette var. Da det var klart og USA begynte å planlegge mottrekk, skjønte Ljøkjell at Norge ville bli involvert. Men for meg var det helt uaktuelt å tenke oppdrag. Både min kone og jeg følte at jeg hadde gjort mitt i internasjonale operasjoner. Likevel, da jeg ble oppringt 10. desember og fikk et par timers betenkningstid for å vurdere oppdraget som kontingentsjef i Afghanistan, var det vanskelig å si nei. En av de første dagene i januar 2002 landet han i Kandahar sammen med spesialstyrkene. Da var norske mineryddere allerede på plass. Motreaksjonen. Den amerikanske motreaksjonen ikke minst invasjonen av Irak to år senere ble mer militær enn nødvendig, sier forsker Brynjar Lia ved Forsvarets forskningsinstitutt. Et tiår med terror oktober 2002: Bali, Indonesia En selvmordsbombe og en bilbombe ble detonert i nærheten av to nattklubber. En tredje bombe ble sprengt utenfor den amerikanske ambassaden. Medlemmer av Jemaah Islamiyah, en militant, islamistisk organisasjon, blant annet med tilknytning til Al-Qaida og Taliban, sto bak. 202 mennesker omkom. Foto: PATRICK AVENTURIER/ALL OVER PRESS/GETTY IMAGES 23. oktober 2002: Moskva, Russland 50 væpnede tsjetsjenske terrorister entret Dubrovka-teateret med bomber festet til kroppen. Kravet for å slippe løs de 800 gislene var at russiske styrker skulle trekkes ut av Tsjetsjenia. Dramaet varte til 26. oktober. Da gikk russiske spesialstyrker til aksjon. 41 av terroristene ble drept, men også 129 gisler døde. 11. mars 2004: Madrid, Spania Til sammen ti bomber ble sprengt på fire ulike jernbanestasjoner i Madrid. 191 mennesker ble drept. Bevis pekte mot «Groupe Islamique Combattant Marocain» (GICM), en radikal islamistisk gruppe. I løpet av den neste måneden ble 15 personer arrestert. 7. juli 2004: London, Storbritannia Foto: ALL OVER PRESS/GETTY IMAGES Foto: RAFAEL ROA/ALL OVER PRESS/GETTY IMAGES Foto: GARETH CATTERMOLE/ALL OVER PRESS/ GETTY IMAGES Fire britiske statsborgere, trolig rekruttert av Al-Qaida, sprengte seg selv. Tre utløste bombene på hver sine undergrunnstog, bare med sekunder mellom hver aksjon. Den fjerde ble sprengt om bord på en buss nesten en time senere. 56 personer omkom. 1. september 2004: Beslan, Nord-Ossetia Foto: SCOTT PETERSONE/ALL OVER PRESS/ GETTY IMAGES 30 tsjetsjenske opprørere stormet «Skole nr 1» og holdt voksne og barn som gisler, 1200 i alt. Aksjonen varte til 3. september, da situasjonen kom ut av kontroll. 366 ble drept, av dem var 150 barn. 26. november 2008: Mumbai, India Foto: BLOOMBERGE/ALL OVER PRESS/GETTY IMAGES I alt ti terrorangrep i ulike deler av Mumbai pågikk i tre døgn med skyting, granater og bomber. En togstasjon, hoteller og et turistområde ble rammet. Islamske terrorister skal ha stått bak. 174 ble drept. F SEPTEMBER

20 TERROR I OSLO: Heimevernet og Garden holdt vakt i Oslo sentrum i etterkant av 22. juli. Foto: ARNE FLAATEN Han mener den bidro til at kampen mot terror kom til å prege hele det neste tiåret, og at anslagene mot tvillingtårnene i New York og Pentagon i Washington DC i seg selv ikke tilsa en så voldsom motreaksjon. Det startet som en begrenset militær kampanje i jakten på Osama bin Laden og Al-Qaida i Afghanistan. Det har utviklet seg til en meget omfattende stabiliseringsoperasjon der Nato har måttet bære hovedansvaret og der opprørskrigen mot Talibangeriljaen står i fokus. Dette ble noe annet enn de type fredsoperasjoner Norge tidligere var involvert i. Konflikten i Afghanistan har ført til at stereotype oppfatninger om at islam og Vesten er i krig, har fått feste seg. En ond sirkel har oppstått; terrorfaren er til stede, som igjen gir argument for et muslimsk fiendebilde, sier Lia. Hvordan hadde utviklingen vært uten 11. september? Vi ville trolig ha sett en rekke dødelige terrorangrep uansett. Man hadde mange tilfeller av massedrapsterrorisme på 1990-tallet, og flere av disse var knyttet til andre ideologiske retninger enn militant islamisme. Trusselen var der, men vårt syn på terror er helt klart blitt påvirket etter «nine-eleven». Dessuten er det blitt lettere gjennom for eksempel internett og sosiale medier å organisere grupper som ikke er geografisk samlet, forteller Lia. Terror i Oslo. 22. juli 2001 kom terroren til Norge. Regjeringskvartalet ble bombet og åtte personer drept. I timene som fulgte, ble 69 personer drept på AUF-leiren på Utøya. Flere titalls ble hardt skadet. Det er politiet som har ansvaret for terrorberedskap i Norge, men i løpet av ettermiddagen ble også styrker fra Forsvaret tilkalt. Garden og HV-02 bisto med vakt og sikring i Oslo sentrum. Forsvarets spesialkommando ble gjort tilgjengelig. Eksplosiveksperter bisto politiet i Oslo, på Utøya og på Åsta. Forsvarets operative hovedkvarter avga et liaisonteam. Forsvarets sanitet støttet med debrifing og stressmestring, og helikopter ble stilt til politiets disposisjon med tanke på overvåking og transportstøtte. Flere helikoptre bisto da også politiet. Terrorbekjempelse. Knappe ti år tidligere, 11. september 2001, var Kjell Grandhagen, brigader og sjef for presse- og informasjonsavdelingen i Forsvarets overkommando, på tje - nestereise til Øst-Timor. Han forstod straks: Dette er en dag verden blir forandret. Angrepet i USA var ikke starten på internasjonal terrorisme. Den hadde vi levet med i mange tiår, men omfanget og hvordan USA ble truffet, var spesielt, sier Grandhagen, som nå er generalløytnant og sjef for Etterretningstjenesten. Han er enig i at det siste tiåret har vært preget av terror og kampen mot den. For e-tjenesten er det blitt en av de viktigste oppgavene. Selv om det er Politiets sikkerhetstjeneste (PST), som leder terrorbekjempelse i Norge, har min avdeling en viktig rolle. Jeg må også minne om at trusselbildet fra internasjonal terrorisme ikke er endret etter 22. juli i år. Det eksisterer reelle trusler mot Europa fra terrororganisasjoner, og det finnes kontakter opp mot disse i Norge. Hvordan har 11. september påvirket utviklingen av E-tjenesten? Det er terrorens natur å ramme oss der vi er mest sårbare og minst forberedt TRUSLER: Det eksisterer reelle trusler mot Europa fra terrororganisasjoner, og det finnes kontakter opp mot disse i Norge, sier Kjell Grandhagen. KJELL GRANDHAGEN, Etterretningstjenesten dokument BOMBEN: Fredag ettermiddag gikk en bilbombe av utenfor Regjerings - kvartalet. Åtte personer ble drept. Foto: ARNE FLAATEN Terrorhandlingene har selvfølgelig hatt stor betydning. Kontraterror - arbeidet er blitt en sentral del av tjenestens virksomhet. Og vår støtte til norske militære styrker som har operert utenlands, har gjennomgått en rivende utvikling. Dessuten har det internasjonale etterretningssamarbeidet blitt langt viktigere og mye mer mangfoldig, sier han. Etterretningssjefen peker på at truslene som finnes i dag, er grenseoverskridende; det er ingen klare skiller mellom trusler hjemme og ute. Nye supermakter. E-tjenesten vet mye om internasjonal terror, men vi er klar over at vi ikke vet alt. Terrormiljøene er blitt svært sikkerhetsbevisste for ikke å bli avslørt. Derfor er vårt samarbeid internasjonalt svært viktig, forteller han. Grandhagen sier at når dette er blitt viktig for Norge, skyldes det ikke bare interessen for å finne ut hvilke trusler norske styrker kan stå overfor i ulike regioner i internasjonale operasjoner. Han forklarer at Norge er et land med utadvendt økonomi og utenrikspolitikk, og at forhold ute i verden også har betydning for Norge. Vi går mot en internasjonal situasjon preget av nye, fremvoksende stormakter. Dette vil kunne danne et annet bilde enn det vi er vant med, der USA har vært alene som supermakt. Nå vil både Russland, Kina, Brasil og India gjøre seg gjeldende, og vi vil se nye allianser vokse fram. Det er ikke sikkert at dette gir en sikrere verden. Det kan snarere være grunnlag for nye konflikter, påpeker Grandhagen. Han minner om at regjeringen har definert Nordområdene som et satsingsområde, samtidig er det flere grunner til å følge med på det som skjer i Midtøsten og i deler av Afrika blant annet piratvirksomhet og den humanitære situasjonen i regionen. Det som har skjedd av opprør og protester i Nord-Afrika og Midtøsten i år, var likevel ikke forutsett gjennom etterretning. Derfor ser Grandhagen at det er ting å lære av dette. Men økonomiske hendelser, et dødsfall eller religiøse reaksjoner vil alltid kunne starte spontane aksjoner. Er det ikke et paradoks for militær etterretning at de truslene vi ser for oss, ikke er av militær art? Nei, det vil jeg ikke si. Under den kalde krigen, og rett etterpå, var vi opptatt av å ha en definert fiende, gjerne som en militær motstander. I dag er ikke-militære trusler det normale, men vi har ingen garanti for at det varer evig. Derfor må vi opprettholde et forsvar og vurdere mulig 36 F SEPTEMBER