NYHETSBREV NR

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NYHETSBREV NR. 1-2013"

Transkript

1 NYHETSBREV NR No snow flake ever falls in the wrong place -Zen ordtak

2 2013 et viktig år for hydrogen-norge Nytt år og nye muligheter. Noen gripes, andre ikke. Den viktigste saken for hydrogen-norge før jul var å sikre driften av den gryende infrastrukturen av hydrogenstasjoner vi har i Norge. Det er viktig at norske styresmakter følger opp målsetningene nedfelt i blant annet Klimameldingen, hvor de eksplisitt sier at Norge «Fortsatt skal være ledende.» Ord må etterfølges av handling, men ble i statsbudsjettet før jul kun oppfulgt av flere ord nemlig at det private næringsliv må engasjere seg mer. Om dette er noe myndighetene vil må de invitere det private næringslivet til en dialog for å finne ut hvordan man sammen skal få til dette. Ord må etterfølges av handling. En annen mulighet det nå ser ut til at Norge ikke griper er muligheten til å ta i bruk brenselceller og hydrogen som reservekraft til det nye nødnettet. Brenselceller har vist seg overlegne andre teknologier i driftskostnader og pålitelighet, nå sist i stormen «Sandy» som slo inn i New York, og virkelig ble ildprøven for slike systemer. Med en total investeringskostnad på 650 millioner kroner for reservekraftløsningene i den nåværende fasen, kunne det her ha ligget store muligheter for å engasjere norsk næringsliv og forskningsinstitutter. Og ikke minst, man kunne fått en miljøvennlig og støysvak løsning flere av basestasjonene ligger ute i naturen. Under hydrogenkonferansen den 21. november, som hadde deltakere fra hele Norden, fikk vi en god gjennomgang av lærdommer som har blitt gjort fra tidlig på 2000-tallet, da initiativet rundt hydrogen i transportsektoren startet. Vi fikk høre at hydrogenbussene nå går i regulær drift, og miljø- og samferdelsbyråd Ola Elvestuen og Solveig Schütz fra Akershus fylkeskommune, bekreftet igjen på vegne av Oslo og Akershus at hydrogensatsingen er viktig, og at de er innstilt på å gjøre sitt for å realisere hydrogen i transportsektoren i hovedstadsregionen. Videre finnes det muligheter lenger frem i tid, og eksport av hydrogen er en av dem. Debatten rundt energi det siste året har dreid seg mye om grønne sertifikater, økt elproduksjon, og luksusproblem av alle luksusproblem hva skal vi gjøre med all den rene elkraften? Det er gledelig at Teknisk Ukeblad bidrar i debatten gjennom å belyse alternativet med å benytte den allerede eksisterende infrastrukturen av gassrør til Europa til å eksportere fornybar norsk kraft som hydrogen eller fornybar produsert metangass. INNHOLD: Backup kraftsystemer og brenselceller, s. 3 Hydrogenløftet snubler vi på startstreken? s. 4-5 Ny, internasjonal rapport om H 2 &FC i Norge, s. 5 Hydrogenportrettet Toffen Kloed, s. 6 Hydrogenkonferansen 2012, s.7-8 Ny elektrolysør fra NEL Hydrogen, s. 9 Lærer bort drift av hydrogenstasjoner, s. 9 Inntrykk fra den Tysk-Norske energikonferansen s Fuel Cell Industry Review 2012, s. 12 Rapport fra DoE viser stadig nedgang i kostnader, s.12 Nytt fra utlandet, s.13 Hydrogenkalenderen 2013, s.14 Medlemsliste NHF, s. 14 Norsk Hydrogenforum (NHF) driver informasjonsarbeid for norske interesseorganisasjoner som jobber med og for hydrogen. Ønsker du å vite mer om NHF eller å bli medlem, kontakt oss på: Tel: Redaktør: Bjørn Simonsen, Sekretariat: Kunnskapsbyen Lillestrøm Hvis du har tips om nyheter for kommende nyhetsbrev eller andre kommentarer, ta kontakt på: Dette er noe både Hydrogenrådet og NHF mener bør undersøkes nærmere. For gassmiksen i det Europeiske gassnettet vil endre seg i tiden fremover. Med Tysklands økte fornybare elproduksjon, kommer behovet for å lagre overskuddskraften ganske fort opp i dagen, samt supplering av energi når verken sola skinner eller vinden blåser, noe som ble belyst på den Norsk- Tyske Energikonferansen som ble holdt av Norsk- Tysk Handelsekammer i begynnelsen av desember. Norsk Hydrogenforum vil i året som kommer fortsette å gjøre sitt for å støtte opp om videre drift av hydrogenstasjonene i Norge. Vi vil arrangere flere medlemsmøter på viktige tema som for eksempel produksjon og bruk av hydrogen fra vindkraft og vi vil fortsette å markedsføre våre medlemmer på internasjonale konferanser og messer. Vi vil også jobbe med programmet til årets nordiske hydrogenkonferanse som vil gå av stabelen i oktober, mer informasjon kommer snart. Magnus Thomassen, styreleder NHF 2

3 Backup kraftsystemer og brenselceller «Sandy» beviste modenheten til hydrogen og brenselcelleteknologi En bekymring man alltid har knyttet opp til naturkatastrofer er tilgang på elektrisitet. Den tradisjonelle oppbyggingen av el-produksjons og distribusjonsnettet er svært sårbar. Utkoblingen av et stort kraftverk kan mørklegge store deler av byer i timer og dagevis. Nettopp dette skjedde i New York tidligere i høst. New York etter stormen Sandy. Foto: Eduardo Munoz/Reuters Samfunnet som helhet er avhengig av stabil tilførsel på elektrisitet for at det skal fungere. I krisesituasjoner er det de viktigste delene av infrastrukturen som må «holdes i live» inntil man har ordnet el-forsyningen. Kommunikasjon er det aller viktigste for å kunne koordinere hjelpeinnsatsen etter en katastrofe. Debatten vi har hatt i Norge rundt det nye nødnettet viser at dette er en viktig del av samfunns-infrastrukturen, som mange instanser er avhengige av, og dermed også har meninger om. Teknologien får prøvd seg USA blir jevnlig rammet av orkaner, og nylig røsket orkanen «Sandy» tak i østkysten av USA, og slo ut store deler av strømnettet, og resulterte i at flere millioner innbyggere var både timer og dager uten strøm. Flere av basestasjonene i katastrofeområdet som var avhengige av strømtilførsel fra diesel, propan, og batteri, ble slått ut. De godt og vel 80 (60 levert av Altergy og 20 fra UTC)basestasjonene som hadde hydrogen og brenselceller som strømkilde, fungerte imidlertid utmerket, og holdt kommunikasjonsnettet oppe frem til elektrisiteten kom tilbake. Det var kun én brenselcelle som ikke fungerte en stund, grunnet en feil i oppsettet av den, men etter en kort reparasjon var også den oppe. Brenselceller, batteri, diesel og katastrofer Så, hvorfor er brenselceller gode strømgeneratorer i krisesituasjoner? En åpenbar fordel er at en brenselcelle vil generere strøm så lenge hydrogen (eller metanol) er tilgjengelig. Alt etter hvor mange hydrogentanker man har tilgjengelig på stedet kan brenselcellene produsere strøm i dagevis, mens batteri typisk kun har kapasitet til å levere strøm i noen timer, eller som en «bro» mens typisk dieselaggregatene starter opp. Et dieselaggregat kan også levere strøm over lengre perioder, men grunnet at en forbrenningsmotor har langt flere bevegelige deler enn en brenselcelle fører det med seg mer periodisk vedlikehold, og de kan også være vanskelige å reparere raskt i en krisesituasjon. Brenselcellene starter også opp og respondere mye raskere enn dieselgeneratorer. Andre fordeler med brenselcelleaggregat I tillegg til en bevit uovertruffen pålitelighet når de skal fungere, og driftsøkonomiske fordeler, tilbyr hydrogen og brenselceller andre fordeler som kan være viktige for andre type backup-systemer. For det første er anleggene helt forurensningsfri; noe som vil være viktig om man bruker dem innendørs i forbindelse med sykehus og data-servere, eller som et alternativ til dieselgenerator i tilknytning til arrangement i områder hvor folk ferdes. Videre er de støyfri; noe som kan være av stor viktighet Kommersielle teknologi I USA har Department Of Energy (DOE) finansiert installasjonen av de første brenselcelle backupsystemene. Men siden kun 730 av de mer enn 2000 backup-systemene som har blitt installert i USA har fått offentlig støtte, viser det at private aktører kjøper brenselcelle backup-systemer fordi de er drifts- og økonomisk konkurransedyktige med andre teknologier. Brenselceller til det nye nødnettet i Norge? Så kan man spørre seg er dette noe for Norge? Både Direktoratet for Nødkommunikasjon og Telenor kjenner til teknologien, og vurderer for øyeblikket hvorvidt de skal benytte seg av den for basestasjonene som har et høyt krav til oppetid. Etter Dagmar-stormen i 2011 ble nemlig kravene for oppetid for basestasjoner i Norge skjerpet kraftig, og alternativ som brenselceller og hydrogen blir dermed aktuelle. BS 3

4 Hydrogenløftet Snubler vi på startstreken? I Statsbudsjettet for 2013 ble næringslivet til å bidra betydelig i byggingen og driften av den norske hydrogeninfrastrukturen, for å realisere myndighetenes mål om å fortsatt være internasjonalt i front i å legge til rette for bruk av el- og hydrogenbiler, som nedfelt i Klimameldingen. Man etterspør altså et ordentlig «Hydrogenløft» - men svarer industrien? I 2020 skal gjennomsnittsutslippet fra en bil som selges i Norge være 85 gram CO 2 per kilometer. Dette krever en massiv introduksjon av nullutslippsbiler, hvorav en betydelig andel vil drives av hydrogen. Er forutsetningen som Regjeringen har satt for offentlig støtte i statsbudsjettet for 2013 nok til at næringslivet engasjerer seg? Vi tror ikke det. Transnova får føringer I Statsbudsjettet for 2013 var det heftet ved en setning til Transnovas bevilgninger som kan komme til å få negative konsekvenser for hydrogen- Norge. Næringslivets deltakelse er nemlig ikke bare en oppfordring, men en forutsetning for videre offentlig støtte til drift av hydrogeninfrastrukturen. At næringslivet bør engasjere seg mer er vi skjønt enige om, men når de store norske industrielle aktørene i senere år heller har trukket seg ut av dette området, er det i beste fall optimistisk å tro at de vil «skru på bryteren igjen» sånn uten videre. Når myndighetene heller ikke vil benytte seg av sitt eierskap i de store energiselskapene til å påvirke deres langsiktige, strategiske engasjement, forblir dette en Gordisk knute. Et industrielt engasjement må trappes opp gradvis gjennom en dialog med næringslivet, ikke gjennom med en bisetning i statsbudsjettet. Skal Norge nå målene nedfelt i Klimameldingen kreves det en storstilt introduksjon av nullutslippsbiler. Og dersom nordmenn ønsker den samme bruksverdien fra fremtidens, som dagens biler, vil hydrogenbiler spille en viktig rolle i bilparken fremover. Det er verdens ledende bilprodusenter enige om, og er også klare til å introdusere bilene i markedet om få år. Det er derfor helt essensielt at satsingen på infrastrukturen heller styrkes de kommende årene. Infrastruktur og ansvarsfordeling Det finnes mange typer infrastruktur. Veier, tunneler, broer, jernbane, flyplasser og strømnett er velkjente eksempler. Felles for disse typene infrastruktur er at de har et positivt bidrag til det norske samfunnet, og at myndighetene står for brorparten av investeringene. Hydrogeninfrastruktur er i så måte intet unntak. Den muliggjør en overgang fra bruk av fossil energi i transportsektoren, med betydelig utslipp av CO 2, NOx og partikler, til en bilpark drevet av ren, fornybar energi uten utslipp, til stor nytte og glede for hele det norske samfunnet. Et annet fellestrekk er at etableringen av infrastrukturen ikke har en umiddelbar identifiserbar bedriftsøkonomisk gevinst for industriaktører i en tidlig fase. Infrastrukturen må bygges opp stegvis, i takt med antallet hydrogenbiler som kommer til Norge. De første årene er antallet begrenset, inntil man når et nivå, hvor industrien kan tjene penger, først på å eie og drifte og siden selv investere i å bygge hydrogenstasjoner. Dette kan ta 5-10 år, fra kommersiell introduksjon i Da overgang til nullutslippsbiler vil være av stor betydning for Norge og ha positiv innvirkning på helse og klimagassutslipp, sikre økt utnyttelse av fornybar energi, samt gi muligheter for næringsutvikling, bør norske myndigheter innta førersetet, slik man gjør for andre typer infrastruktur som også bidrar positivt til samfunnsutviklingen. Hydrogenteknologien er klar og vi når ikke utslippsmålene uten Vi er inne i en kritisk periode for hydrogen, både globalt og nasjonalt. Teknologien er nå klar til å introduseres i transportsektoren. Vi har allerede hatt brenselcellebiler rullende på norske veier i et års tid, som har vist seg å fungere minst like godt som tilsvarende bensin- og dieselbiler, selv i kaldt nordisk klima. Den 9. oktober nå i høst var HYOP og HyNor i København og undertegnet en intensjonsavtale med fire av verdens største bilprodusenter; Toyota, Nissan, Honda og Hyundai, som ønsker å introdusere av hydrogenbiler i de nordiske landene, gitt at tilstrekkelig infrastruktur er på plass. Det er essensielt at norske myndigheter kjenner sin besøkelsestid, og deltar aktivt i denne prosessen, som vil stimulere bilprodusentenes planer i retning nullustlippsbiler, og derigjennom redusere usikkerheten knyttet opp mot 4

5 prioriteringer og store investeringer for å realisere serieproduksjon av bilene. Parallelt vil Norsk hydrogenforum som bransjeorganisasjon bidra til at næringslivet stimuleres til å gripe mulighetene og sikrer nasjonal verdiskaping. Men insentivordningene må gjøre det økonomisk interessant hvis ikke forblir industrien tilskuere. Norge i front på demonstrasjon og kompetanse Norge ligger nå i front på introduksjon av hydrogenteknologi i transportsektoren, mye takket være HyNor-prosjektet, som har bidratt til at flere av EUs mest prestisjetunge demonstrasjonsprosjekter er lagt til Norge. H2-Moves, med 17 brenselcellebiler, og CHIC med 5 brenselcellebusser i rutetrafikk i Oslo-området er eksempler med internasjonal synlighet. I tillegg fungerer flere av stasjonene som testarena og utstillingsvindu for norske teknologiaktører og forskningsinstitutter, og er i så måte et nasjonalt springbrett for fremtidig verdiskaping. Flere norske aktører utvikler teknologi for storskala hydrogenproduksjon og teknologi for hydrogenstasjoner, vi har underleverandører til den nye hydrogen- og batterielektriske bilindustrien, og ikke minst verdensledende kompetanse innen drift av stasjoner. Holder vi "hydrogen"-trykket oppe, er de nasjonale utslippsmålene i boks Dreining av transportsektoren mot bærekraftige løsninger tar tid. Vi oppfordrer myndighetene til å gripe muligheten til å sikre Norges sentrale posisjon på hydrogenområdet. Dette vil danne grunnlag for nasjonal verdiskapning, både for etablerte og nye aktører. Fuel Cells and Hydrogen in Norway Ny rapport fra FuelCellToday FuelCellToday, som er en av verdens mest anerkjente utgiver av rapporter om hydrogen og brenselceller og nyhetsdistributør på området har nå sett på Norge, og laget en stor og detaljert rapport om hydrogen og brenselceller i Norge. For å laste ned rapporten klikk på følgende link: En tett dialog mellom myndigheter og næringslivet er det som må til for å finne krysningspunktet mellom ambisjonsnivået til politikerne og næringslivets evne til å følge dem opp. Forutsetningen om industrideltakelse til oppbygging av infrastruktur må omskrives i revidert statsbudsjett Hvis ikke vil hydrogeninfrastrukturen i Norge stenges ned, og vi mister vår ledende posisjon på området. Det vil ikke bare undergrave muligheten for å nå myndighetenes mål for reduksjon av utslipp fra transportsektoren, men også spenne ben for forskning og industriutvikling og industriaktørers muligheter for å ta markedsandeler når hydrogenmarkedet vokser. Vi har kommet langt med hydrogensatsingen i Norge, mye takket være et godt samarbeid mellom myndigheter og næringsliv. I fravær av de store norske energiselskapene, er det en forutsetning at myndighetene stiller offentlige midler til rådighet de kommende årene for å sikre at Norge forblir i hydrogenfronten! (kortere versjon på trykk i TU 38/12) Steffen Møller-Holst, leder av Hydrogenrådet Magnus Thomassen, leder av Norsk Hydrogenforum Bjørn Simonsen, leder av HyNor-prosjektet 5

6 Hydrogenportrettet Christopher «Toffen» Kloed Det er mange som har gjort en stor innsats for hydrogensatsingen i Norge. Men om man skal trekke fram noen få, blir ofte «Toffen», som også er æresmedlem i Norsk Hydrogenforum, nevnt. Vi har tatt en kaffeprat med hydrogenpionéren og fått hans tanker rundt de store og små ting. I hvor mange år har du jobbet med hydrogen? Etter å ha fullført krigsskolen jobbet jeg 10 år i forsvaret. Deretter begynte jeg i markedsavdelingen for Kongsberg Våpenfabrukk, hvor jeg bla var markedssjef for Pingvinraketten. Videre jobbet jeg som divisjonsdirektør for Protan, som blant annet produserer spesielle plastduker. Deretter var jeg en kort periode seksjonssjef i NHO før jeg kom til Notodden i Jeg begynte da å jobbe i Hydro Coatection, som produserte cellemateriell til Hydros elektrolysevirksomhet. I 1993 ble Norsk Hydro Electrolysers etablert som selskap, hvor jeg jobbet som daglig leder frem til Jeg interesserte meg tidlig for andre markedsområder (i tillegg til de tradisjonelle industrimarkene), som hydrogen til energiformål; noe som materialiserte seg gjennom hydrogenstasjonen på Island og Utsira-prosjektet. Hva inspirerer deg? Jeg har hatt mange ålreite sjefer som har latt meg utvikle meg mye i mine stilliger, og det var noe jeg selv prøvde å ta med meg da jeg selv ble leder for det som i dag heter NEL Hydrogen. Det var viktig for meg å møte hver mann i bedriften, og jeg besøkte produksjonsavdelingen hver fredag, og vi holdt møte med alle ansatte en gang i måneden. Det var ikke vanlig da, og er sikkert ikke så vanlig nå heller. Hva er du engasjert i nå? Etter jeg pensjonerte meg i 2006 har jeg vært involvert i Hystorsys, som utvikler en metallhydridkompressor for hydrogen. Jeg har også vært involvert i arbeidet til ZERO, og til NAHA(North Atlantic Hydrogen Association). Jeg har også vært styreformann i Postemballasje AS i Oslo. For tiden er jeg mest opptatt med Hystorsys, og det er svært spennende arbeid. Ut på nyåret skal vi sette vår første enhet i drift i HyNor Lillestrøm. Hva gjør du når du ikke jobber? Jeg liker å holde meg aktiv, og sykler en del om sommeren. Kona og jeg har også en Jack Russel Terrier som skal luftes hver dag. Hvilket land bør vi se til for inspirasjon fremover? Canada gjør mye på hydrogen området, og myndighetene skjønner at det er noe man bør satse på. Det er mange spennende pågående prosjekter innenfor hydrogen, og industrien er aktivt med. I tillegg skjer det mye spennende i Tyskland, med konkrete planer for utbygging av fyllestasjonsnettverk. Deres «Energiewende» vil åpne for nye og spennende muligheter. Christopher «Toffen» Kloed. En av norges store hydrogenpionérer. Hva er de viktigste elementene for at hydrogensatsingen i Norge skal lykkes? Norge vil lykkes på området, det er et spørsmål om tid. Jeg tror det som er viktig nå er at vi skaper en myndighetsforståelse for at man må legge til rette forholdene for at noe skal skje. Samtidig er det viktig å få engasjert førstegangsbrukerne, og ikke minst øke synligheten det er svært mange som ikke vet at det kjører brenselcellebiler rundt på veiene i dag. Hvordan ser du for deg at hydrogen vil spille en rolle de nærmeste årene, og på hvilket felt kan Norge spille en rolle? Hydrogen vil fortsatt være en lillebror i forhold til olje og gass innenfor et 20-års perspektiv, men kan øke mye fremover. Ellers er det jo slik at de fleste land er nettoimportører av olje og gass, og til en alt for høy pris. De kan få ned CO 2-avtrykket sitt med sol, vind og hydrogen. Her har Norge tre store muligheter: 1. Vi har mye naturgass vi kan konvertere til hydrogen og eksportere. 2. Vi har mange avsidesliggende steder, hvor hydrogen kan brukes til energi- og transportformål. 3. Maritim sektor er sannsynligvis den enkleste å konvertere til hydrogen, men her trengs også tydelige meldinger fra myndighetshold. En nasjonal plan for å få riksveifergene over på null utslipp burde blant annet utarbeides. BS 6

7 Hydrogenkonferansen 2012 Et tilbakeblikk på hva som har skjedd, og hva vi har i vente Bilene kommer i 2015, men det er fortsatt uløste utfordringer frem mot På Hydrogenkonferansen møttes bransjen for å diskutere løsningene. Ifølge Bjørn Simonsen i HyNor må man få på plass sentrale aktører i alle ledd av verdikjeden. - Ikke minst må store investeringsbeslutninger tas, sier han. Liten bilpark Jon Björn Skulason fra Icelandic New Energy delte sine erfaringer fra Island, som var først ute med hydrogenbiler, men som er et lite land med en liten bilpark. Med andre ord har de ikke noe reelt marked for bilprodusentene. - Elbiler er populært, men i Island har batteridrevne og brenselcelledrevne elbiler skiftet på å være mest "hypet". Jeg håper at de to teknologiene kan nærme seg hverandre, for det er en fremtid for begge, sier han. Men i likhet med Norge, mangler man infrastruktur for hydrogen også på Island, til tross for at en håndfull politikere tror på dette drivstoffet. Norge kan være modell for andre land ved å vise at all hydrogen kan lages fra fornybare kilder. Stor kamp om støtte I Norge har Transnova en rolle når det gjelder å redusere nasjonens CO2-utslipp fra transport. Budsjettet er på 10 millioner euro i året, men dette skal økes. - Vi promoterer nye drivstoff som hydrogen. Vi gir støtte til prosjekter som har bevist sitt konsept, hovedsakelig på pilot- og demonstasjonsnivå. Det er stor konkurranse om å få støtte, sier Erik Lorentzen. 120 millioner kroner er gitt i støtte siden 2009, og hydrogen står for 38 prosent av disse midlene. - Vi ønsker å bidra til oppbygging av nye fyllestasjoner for hydrogen, men det krever økte midler og nye samarbeidsformer og måter å organisere arbeidet på. Utfordringen er at det er lite privat finansiering å hente, sier han. - Det vil være viktig å opprettholde avgiftsfritak i mange år til, sa byråd Ola Elvestuen på Hydrogenkonferansen. Norge kan være modell for andre land ved å vise at all hydrogen kan lages fra fornybare kilder. Rollemodell - Det tar år å gjennomføre et paradigmeskifte, og det er få politikere som sitter så lenge. Men Island har påvirket Norge med sin satsing på hydrogenbiler. Det norske avgiftsfritaket for nullutslippsbiler har igjen blitt kopiert på Island, sier Skulason. Island ønsker nemlig å være en rollemodell for fornybar energi, og Skulason mener at det kan være gjennomførbart med en islandsk bilpark som kun kjører på fornybar energi. -Nå forsøker vi å få til en rimelig oppbygging av infrastruktur for hydrogen, sier han. Halvering av utslipp Oslo kommune er sammen med Akershus og andre fylker i regionen i gang med et prosjekt der CO2- utslippene skal halveres, og alle busser skal være klimanøytrale i Vi har fem hydrogenbusser i Oslo/Oppegård, biogass fra eget avfall og kloakk, biodiesel og hybridbusser. Og dieselbussene har de reneste motorene på markedet, sier byråd for offentlig transport, Ola Elvestuen. Han vil fjerne kravet om private partnere på hydrogenfyllestasjoner, slik at støtte fra Transnova vil være nok. Elvestuen avfeier også kritikken i VG om at hydrogenbussene må ha dieselbusser kjørende bak i tilfelle de stopper. - Vi har hatt problemer med de nye bussene, men ikke med hydrogenteknologien. Uansett må man 7

8 være forberedt på kritikk når man gjør noe nytt, sier han. sier Ulf Hafseld i HYOP. Selskapet ser for en markedslansering av hydrogenbiler rundt 2020, men man vet ennå ikke om det er drosjenæringen, flåteselskaper eller private som vil eie disse bilene. - Hydrogenstasjonen og bussene våre går nå perfekt, sier Ove Kjølstad i Ruter. Bussene går perfekt Ove Kjølstad i Ruter forteller at de var litt uheldige med valg av åpningsdag for den nye hydrogenfyllestasjonen på Kolbotn. Det var nemlig en ung herre ved navn Justin Bieber som stjal showet 30. mai. - Stasjonen går som den skal, men bussene har trengt en justeringsperiode. Artikkelen i VG var feil, da bussene fortsatt ble testkjørt på det tidspunktet i oktober. Nå er imidlertid problemene løst og bussene kjører perfekt, sier han. Hydrogenbussene er nå satt i rutedrift på to ruter mellom Oslo og Kolbotn. I tillegg testkjører man busser på rute 79 som binder sammen T-banerutene i Oslo øst. - Disse kombineres med biogassbusser, slik at vi kan sammenligne de forskjellige drivstoffene med hverandre og med diesel. HYOP Etter at Statoil trakk seg ut fra nedstrøms hydrogenvirksomhet, ble det nye firmaet HYOP startet i mai. De har nå tatt over Statoils gamle stasjoner og skal også eie fabrikker for hydrogenproduksjon og levere drivstoff. Hittil eier selskapet tre stasjoner i Porsgrunn, Drammen og Oslo, som har en av verdens mest moderne fyllestasjoner på Økern. - Her kan man dra kortet og fylle hydrogen selv, akkurat som på en vanlig bensinstasjon. Samtidig er det viktig å være klar over at denne stasjonen ikke er kommersialiserbar. Den skal bare initiere behov, - Vi har gjort en essensiell innsats for å gjøre teknologien kjent, sier Martin Svensson om H2 Moves Scandinavia. Gjør teknologien kjent H2 Moves Scandinavia er et treårig prosjekt som avsluttes nå på slutten av Formålet har vært å demonstrere hvordan brenselceller virker. Fyllestasjonen på Gaustad i Oslo er blant annet bygget i deres regi. - Denne stasjonen er en av cirka 40 hydrogenstasjoner jorden rundt som er åpnet de siste årene. Folk i Oslo og Trondheim har fått prøve bilene, og de fleste er overrasket over hvor normale brenselcellebilene er, sier Martin Svensson i Hydrogen Sweden. H2 Moves Scandinavia har dessuten vært på demonstrasjonstur i ni europeiske byer i september og oktober Per Øyvind Nordberg, Gassmagasinet (artikkelen ble først publisert på Gassmagasinets hjemmesider, 8

9 NEL Hydrogen lanserer ny elektrolysør Spesialtilpasset fleksibel produksjon og fornybar energi NEL Hydrogen har gått gjennom store endringer det siste året, og har samtidig befestet sin posisjon som verdens ledende leverandør av elektrolysører. Samtidig har NEL over flere år utviklet en ny type alkalisk elektrolysør som både leverer trykksatt hydrogen, og har en fleksibilitet som gjør den høyst aktuell som kjernekomponenten i lagring av fornybar energi og «power-to-gas»-systemer. P60 navnet for fleksibilitet Den nye elektrolysøren, som benytter seg av alkalisk teknologi, er langt mer fleksibel enn konvensjonelle alkaliske elektrolysører, og kan kjøres helt ned til 10% pådrag, mot 40-50% for en konvensjonell. Responstiden er også svært lav, og under 1 sekund; noe som gjør at den kan følge et varierende pådrag fra f.eks vind eller solenergi svært godt. Det økte utgangstrykket gjør også videre komprimering enklere og mindre energikrevende. Det blir virkelig spennende å se hvordan markedet tar i mot NELs nye barn! For mer informasjon se: Lærer bort drift av hydrogenstasjoner Representant fra Iwatani på norgesbesøk I begynnelsen av desember kom det en representant fra Iwatani Corporation, et av Japans største gasselskap på besøk til Kjeller for å lære mer om drift av hydrogenstasjoner. Selskapet hans skal nemlig bygge 20 stasjoner i Japan frem mot Det norske hydrogenmiljøet har lenge hatt god kontakt med Iwatani, med god hjelp fra Innovasjon Norges representanter ved den norske ambassaden i Tokyo. Yasutaka Takada fra Iwatani er en av flere fra selskapet som nå gjør seg kjent med hydrogensatsingen i Norge. snakker om japanere), har derfor valgt ut Norge som ett av flere reisemål for å studere forskjellige løsninger for bygging og drift av hydrogenstasjoner. Her i Norge fikk han en omvisning i HyNor Lillestrøm av Bjørn Simonsen, og på Økern av Bjørn Gregert Halvorsen, som er teknisk sjef i HYOP, og norges fremste ekspert på området. Med hodet og ikke minst minnebrikken fullt av hydrogeninntrykk var det en fornøyd gjest som kunne returnere til moderselskapet for å ta fatt på jobben. BS 20 av 100 stasjoner i Japan Som et av 15 selskap som har gått sammen om å bygge ut hydrogeninfrastrukturen i Japan, har Iwatani tatt på seg en relativt stor andel av ansvaret. Selv om man har kommet langt teknologisk i Japan, har man ikke så omfattende driftserfaringer fra hydrogenstasjonene som det vi har i Norge. Takada-san (som det heter når man 9

10 Inntrykk fra den Tysk-Norske energikonferansen Fornybar energi + kull = sant? Det Norsk-Tyske Handelskammer inviterte 5. desember til sin 3. energikonferanse, med et høyaktuelt tema. Tyskland blir sett på som Foregangslandet (med stor «F») når det er snakk om fornybar energi. Med deres kanskje allerede ikoniske «Energiewende» viser tyskerne vei, og blir i praksis glasskula for hvordan industrielle land som tradisjonelt sett har vært helt avhengige av fossil energi, kvitter seg med avhengigheten i hvert fall delvis, skulle det vise seg.. Energiewende her snakker vi dugnad! I Norge bidrar vi som strømkunder med 1 øre for hver kilowatt-time vi kjøper, til Enova. I Tyskland bidrar forbrukeren i 2012 med 30 øre for hver kilowatt-time, noe som totalt gir en pott på godt og vel 100 milliarder kroner. Dette skal økes ytterligere til ca. 40 øre i 2013 for å kunne finansiere de storstilte planene som foreligger. I tillegg kommer selvsagt selve elektrisitetsprisen og nettleien. Vi Nordmenn er stolte av vår dugnadsånd, men vi er tydeligvis ikke alene om å bidra til felleskapet. 80% fornybart innen 2050? I år 2000 hadde Tyskland 5% fornybar elektrisitetsproduksjon. Tolv år seinere er andelen økt til 25%, hvor de siste 5% kom fra 2011 til I løpet av de tolv årene er det bygget ut MW vindkraft(opp 20% det siste året), og minst like mye solkraft(opp 47% det siste året). Til sammenligning er totalt installert effekt ved norske vannkraftverk ca MW, eller 30GW for å gjøre det litt enklere. Med alle piler pekende oppover mot himmelen når Tyskland målet sitt om 80% fornybar elektrisitet lenge før Men det er ikke så enkelt man skal kunne håndtere all fornybarkraften på en fornuftig måte, og Tyskland har allerede fått merke utfordringene som følger med. Flytte, balansere, og lagre Med dagens istallerte effekt på vind, hvis det er helt vindstille en ukes tid, har man et underskudd på 2 TWh hvis man regner 40% utnyttelsesgrad. Per i dag er Tysklands lagringskapasitet ca. 0,5 TWh. For at fornybarmålene skal nås anslås det at lagringskapasiteten må være 40TWh innen Et tidlig kostnadsanslag for dette er 30 milliarder. 1 Til sammenligning har Norge en lagringskapasitet på 80TWh, eller godt og vel 100 ganger den nåværende kapasiteten i Tyskland, og 10 ganger kapasiteten i Alpene. Før man lagrer elektrisiteten vil man forsøke å flytte den, og for Tyskland sin del vil dette si fra vindrike nord til sør i landet. Det foreligger nå planer om å bygge ut 3000 km høyspentkabler på nord-sør-aksen i Tyskland innen 2022, og hvorav 2200 km er HVDC-kabler. I løpet av de siste 10 årene er det bygget ca. 50 km med høyspentkabler. Say no more.. Balansering lokalt er også et tema, og her kommer smart-grid og avanserte måle- og styresystemer til sin rett. Man snakker også om å koble på elbiler på dette, og hydrogen og power-to-gas, og power-toheat-løsninger er også aktuelle. For storskala snakker man stort sett om power-to-gas, men mydighetene har inntrykk av at det fortsatt er en god stund til det er økonomisk lønnsomt. Men spørs da, om de kan vente så lenge, med tanke på utbyggingstakten for fornybar energi og om man legger ordet «samfunns» foran økonomisk lønnsomt, så kan det være bildet snarere ser litt annerledes ut. Spinning Reserve Det dukker stadig opp mer eller mindre nye ord og uttrykk i bransjen. «Power-to-gas» er et av dem, og «spinning reserve» et annet. I Tyskland har fornybar elektrisitet forkjørsrett i nettet. Det betyr at kull- og gasskraftverk, i stedet for å være 1 PROD/PROD /State-of-theart+electricity+storage+systems%3A+Indispensable+elements+of+the+ene rgy+revolution.pdf 10

11 grunnstammen i kraftsystemet som de tradisjonelt sett har vært, og har blitt kjørt på full guffe stort sett året rundt, nå blir taperne, og må kompensere når sola ikke skinner eller vinden blåser. Det fører for det første til at anleggene blir brukt sjeldnere (flere gasskraftverk går nå 2000 timer, i stedet for timer per år); noe som fører til at man har store problemer med å dekke inn driftskostnadene til flere av kraftverkene. For det andre må anleggene kjøres i «berg-og-dal-bane-modus», det vil si alt etter behov. For at de skal kunne raskt levere strøm, må de gå på et minimumsnivå, og omtrent kun levere strøm til seg selv, frem til nettet krever leveransene, derav ordet «spinning reserve». Fornybar energi -> kull-renessanse? Mye av hovedmotivasjonen for Energiewende er reduksjon av CO 2-utslipp. Hvorfor har det seg slik at gasskraftverkene i Tyskland står, mens kullkraftverkene går, og de 10 planlagte GW termisk kraft de kommende årene utelukkende skal komme fra kull? Svaret ligger i krysningspunktet økonomi/teknologi: Den store tilgangen på billig skifergass i USA presser kullprisene ned. CO 2-kvoter er (for) billige Nye kullkraftverk kan reguleres raskere enn gasskraftverk. Gode intensjoner kan tydeligvis ha utilsiktede konsekvenser, spesielt i kombinasjon med uforutsette hendelser. Hva med den norske gassen? Mye av hovedmotivasjonen for Energiewende er reduksjon av CO 2-utslipp. Den norske naturgassen har lenge vært en attraktiv og kostnadseffektiv energibærer for Europa som bidrar til nettopp dette. For at den norske naturgassen fortsatt skal være attraktiv fremover, må den imidlertid på billigsalg grunnet effektene nevnt over. Private forbrukere, også i tyskland går stadig mer og mer over til varmepumper som varmekilde i sine hjem; noe som forsterker nedgangen i fossile energibærere ytterligere. Statoil undertegnet nylig en avtale med Wintershall, som sikrer dem 6 prosent av det tyske markedet på totalt 80 mrd m 3 per år. Sånn sett, om Tyskland skulle få et mindre behov for naturgass fremover, betyr ikke det nødvendigvis en nedgag i eksporten fra Norge, da godt og vel 90% av det tyske markedet får gass levert fra andre steder for øyeblikket. Er gass på vei «ut or soga?» Mye tyder på at naturgass brukt i tradisjonelle, sentraliserte kraftverk, og brukt som oppvarming i husstander gjennom å brenne den direkte, har nådd toppen. Det vil likevel være noe tidlig å gi kull førsteplassen. Kull egner seg i sentraliserte, store anlegg altså som en grunnpilar i energisystemet. Hvorvidt det bør være det, er en annen sak, men sånn er realiteten nå i hvert fall. Trenden som setter naturgass ut på sidelinja kan imidlertid vise seg nettopp å bli det som tar gassen inn i varmen igjen. Årsaken til at de store gasskraftverkene ikke drives er en desentralisering av energiproduksjonen, hvor lokalt og umiddelbart behov er viktigere enn sentralisert, stor og stabil produksjon. Kull egner seg godt til store kraftverk, men straks du vil installere et kraftverk i kjelleren i en husstand, boligblokk, eller bydel ser bildet annerledes ut. Naturgass er allerede distribuert kraft, det er ikke kull. Naturgass kan brukes i brenselceller med høy virkningsgrad, hvor man kan bestemme hvor mye elektrisitet og varme man vil ta ut. Slike brenselceller er allerede godt utbredt på verdensbasis, spesielt i Japan og i California, og med en stadig prisreduksjon og optimalisering på størrelse og styringssystemer, vil naturgass kunne utkonkurrere kull på sikt, nettopp grunnet fleksibiliteten og egnetheten for distribuert bruk. Videre, med en økt andel fornybar energi (som hydrogen eller fornybart metan) i gassnettverket, og et fortsatt høyt fokus på miljø, vil gass fremstå som en stadig mer attraktiv energibærer. Tysk-Norsk energisamarbeid Uansett hva energifremtiden bringer, er det ikke tvil om at samarbeid mellom nasjoner er viktig. Norge, som energinasjon står i en sæstilling på dette området, og med nåværende energiregime er vi en stormakt. Det som skjer innen energi på verdensbasis har umiddelbare og potensielt store konsekvenser for Norge. Derfor er det viktig at vi knytter gode og sterke bånd til våre viktigste samarbeidspartnere og kunder omkring i verden, samtidig som vi ligger et steg foran teknologisk, slik at vi kan levere de energiproduktene verden etterspør, og kan gripe mulighetene som byr seg når markedene gjennomgår store og brå endringer, slik vi nå ser skjer spesielt i Tyskland, USA og Japan. Med tanke på endringstakten i bransjen er det nok mer enn nok på programmet for neste års Tysk- Norske energikonferanse. BS Hvis du ikke fikk med deg konferansen, kan du laste ned presentasjoner her: 11

12 Spennende lesning: The Fuel Cell Industry Review 2012 For alle som jobber med hydrogen og brenselceller er den årlige rapporten fra FuelCellToday obligatorisk lesning. Og hyggelig lesning. Til tross for økonomiske kriser og dårlige tider, gjør hydrogen- og brenselcelleteknologien stadige byks fremover. Høydepunkter fra 2010 til 2011: 39% økning i antall brenselcellesystem solgt 94% økning i antall stasjonære brenselceller 133% økning totalt målt i MW 215 hydrogenstasjoner i drift i 2011 Rapporten presenterer også foreløpige tall for 2012 og fremover, og kan lastes ned her: Brenselceller stadig billigere Kostnader redusert med nærmere 40% de siste fire årene Siden 2002 har kostnadsnivået for brenselceller sunket med mer enn 80%, hvorav 36% av reduksjonen har blitt oppnådd de fire siste årene. Brenselceller nærmer seg nå et konkurransedyktig prisnivå med forbrenningsmotorer, og er i rute for å nå U.S. DoE sitt mål om en kostnad på $30/kW. Dette kommer frem av U.S. Department of Energy sin framdriftsrapport for hydrogen- og brenselcelleprogrammet deres for 2012, og antar et produksjonsvolum på enheter per år. For å bli konkurransedyktig med en forbrenningsmotor antas det at kostnaden må ned under $36/kW. Med tanke på at den lå på $275/kW for ti år siden, og på $47/kW i 2012, bør det være et sikkert veddemål at brenselcellene vil bli konkurransedyktige og vel så det i løpet av de kommende ti årene. For mer informasjon om rapporten, klikk deg in på: Få de ferskeste hydrogenoppdateringene via (søkeord: «hydrogen.no») 12

13 NYTT FRA UTLANDET MIKROBRENSELCELLER AV GLASS Ingeniører på Yale University har utviklet en ny type mikrobrenselcelle som kan fungere som en langtids, lavkostnads og økovennlig kraftkilde til portabel elektronikk som nettbrett, smart-telefoner og fjernsensorer. En viktig komponent i mikrobrenselcellen er såkalt «bulk metallic glass», som er ekstremt fleksible metallegeringer som samtidig er mer robuste enn metall som tidligere er brukt i mikrobrenselceller. NY STUDIE OM FREMTIDENS DRIVSTOFF OG TEKNOLOGILØSNINGER FOR KOLLEKTIVT- RANSPORT I begynnelsen av desember ble en omfattende studie som tar for seg fremtidens drivstoff og teknologiløsninger innen kollektivtransporten lansert. Studien er sammenfattet og koordinert av McKinsey & Company. EUs utslippsmål frem mot 2050 er lagt til grunn som basis for studien. Videre har industriaktører innenfor hele bransjen delt sine interne tall for teknologistatus og utviklingsprojeksjoner for å få en så realistisk studie som mulig. En overordnet presentasjon med de viktigste punktene, samt hovedrapporten kan lastes ned her: LANG SNARVEI FRA SOL TIL HYDROGEN Skal man produsere hydrogen fra solenergi i dag behøves det i praksis to komponenter: en solcelle og en elektrolysør. Hva om man kan kombinere disse komponentene, og lage en solcelle som også fungerer som en elektrolysør? Tanken er tenkt et par ganger allerede, og seriøs forskning skjer på området flere steder i verden. Forskere fra National Renewable Energy Labs klarte i 1998 å oppnå en virkningsgrad i slike celler på hele 12.4 %, nok til at det ble laget en film kalt «Chain Reaction» med Keanu Reeves i hovedrollen, som dreier seg om at en hydrogenbasert økonomi er verdens siste håp. Rekorden står fortsatt den dag i dag, 14 år seinere utfordringen ligger i å fabrikkere celler som er robuste og billige nok. For historien og hva som har skjedd siden, følg link under: BRENSELCELLEKRAFTVERK I MEGAWATT- KLASSEN Det begynner å dra seg til innen stasjonær kraftgenerering fra brenselceller. I California alene er det ved utgangen av 2011 installert 61MW stasjonære brenselceller, og det er ventet en sterk økning fremover. Det skjer også saker og ting i andre stater, blant annet i Connecticut, hvor selskapet med det logiske, men kanskje noe kjedelige navnet «FuelCell Energy» skal levere et anlegg på 14.9 MW. Anlegget er proppet med spennende teknologi, og består av fem 2.8 MW DFC3000-moduler og en rankine dampturbin for å øke virkningsgraden ytterligere 0.9 MW. Anlegget skal kunne levere strøm tilsvarende strømforbruket til amerikanske husholdninger, eller 8000 norske.. archive/2012/december/fuelcell-energy-announces-sale-of-a-149- mw-fuel-cell-park-in-connecticut 13

14 HYDROGENKALENDEREN februar Informasjonsmøte om 6. utlysning i FCH JU, Brussel (påmelding 7. feb) 27. februar 1. mars: FC-EXPO, Tokyo, Japan 19. mars: Generalforsamling og medlemsmøte i NHF, Kjeller april: Hannovermessen, Hannover, Tyskland April: Gasskonferansen 2013, Bergen juni: Hydrogen & Fuel Cells 2013, Vancouver, Canada Utfyllende informasjon om arrangementene finnes på Websider med nyheter om hydrogen: Medlemmer og sponsorer av Norsk Hydrogenforum: Industri: Forskning og utdanning: Andre: Canadian Embassy Oslo Energy Development AS 14

Hydrogen i Norge frem mot 2040

Hydrogen i Norge frem mot 2040 Hydrogen i Norge frem mot 2040 Bjørn Simonsen Generalsekretær, Norsk Hydrogenforum Sekretær, Hydrogenrådet Redigert: forklarende tekst lagt til her og der Et dagsaktuelt spørsmål for AS Norge: Hvordan

Detaljer

Hydrogen i Norge og samhandling mellom dagens gassbransje og hydrogenmiljøet

Hydrogen i Norge og samhandling mellom dagens gassbransje og hydrogenmiljøet Hydrogen i Norge og samhandling mellom dagens gassbransje og hydrogenmiljøet Bjørn Simonsen Generalsekretær, Norsk Hydrogenforum Sekretær, Hydrogenrådet Status? 12 hydrogenbiler i Norge nå Hyundai selger

Detaljer

Hydrogensatsningen i Norge

Hydrogensatsningen i Norge Hydrogensatsningen i Norge Transnovakonferansen 2012 Jan Carsten Gjerløw Daglig leder, Hynor Lillestrøm AS Den Europeiske transport-fremtiden Basert på faktiske og konfidensielle data fra mer enn 30 forskjellige

Detaljer

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune H H KLARE FOR HYDROGEN Akershus og Oslo er den perfekte regionen for innføring av hydrogenbiler: klimavennlig hydrogenproduksjon et økende

Detaljer

HYDROGEN SOM ENERGIBÆRER

HYDROGEN SOM ENERGIBÆRER SOLAR ENERGY IS GROWING RAPIDLY HYDROGEN SOM ENERGIBÆRER Øystein Stray Spetalen Investor og Styremedlem i NEL ASA 1 DET FOSSILE DRIVSTOFFMARKEDET ER ENORMT $ 8 MRD PER DAG 2 SOLENERGI VOKSER HURTIG Gigawatt

Detaljer

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele 309Ruters trafikkområde i 2013 2 av side 114 103 % millioner

Detaljer

Norges neste industrieventyr har begynt. Bjørn Simonsen Direktør for Forretningsutvikling og Samfunnskontakt

Norges neste industrieventyr har begynt. Bjørn Simonsen Direktør for Forretningsutvikling og Samfunnskontakt Norges neste industrieventyr har begynt Bjørn Simonsen Direktør for Forretningsutvikling og Samfunnskontakt bjorn.simonsen@nel-asa.com 1 HVA DRIVER DET NYE INDUSTRIEVENTYRET? 1. FORNYBAR ELEKTRISITET ER

Detaljer

Toyotas vei inn i fremtiden

Toyotas vei inn i fremtiden Toyotas vei inn i fremtiden Espen Olsen, informasjonssjef, Toyota Norge. Agder Energi-konferansen 27/05/2015. date dato 01/06/2015 - page 2 Toyota Motor Corporation Verdens største bilprodusent i 2014.

Detaljer

Hydrogenstrategi 2014-25

Hydrogenstrategi 2014-25 Fylkesordfører Anette Solli, 14. oktober 2014 Hydrogenstrategi 2014-25 for Oslo og Akershus GO-tinget Ønsket resultat av strategien 10.000 hydrogenbiler i Oslo og Akershus i 2025 + 500 i nabofylkene 100

Detaljer

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012 Om Transnova Transnova er et offentlig virkemiddel som skal bidra til å redusere CO2-utslippene

Detaljer

Status for Hydrogenveien, - fordeler ved hydrogenbasert system

Status for Hydrogenveien, - fordeler ved hydrogenbasert system Classification: Internal Status: Draft Status for Hydrogenveien, - fordeler ved hydrogenbasert system Anne Marit Hansen, forretningsutvikler Hydrogen og leder HyNor Oslo Energidagene 16-17.oktober, 2008

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011

Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011 Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity, 12.10.2011 Ruter As Virksomhetsidé Ruter tilbyr attraktiv og miljøvennlig kollektivtransport

Detaljer

HYDROGENSATSINGEN I OSLO OG AKERSHUS PLANPROSESS FOR VIDERE UTBYGGING

HYDROGENSATSINGEN I OSLO OG AKERSHUS PLANPROSESS FOR VIDERE UTBYGGING Kristian E. Vik, Prosjektleder Next Move og H2OSL Hydrogen Gardermoen Kunnskapsbyen Lillestrøm HYDROGENSATSINGEN I OSLO OG AKERSHUS PLANPROSESS FOR VIDERE UTBYGGING TEMADAG I LANDSKRONA 2. OKTOBER 2013

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Norge en foregangsnasjon innen hydrogen HVORDAN VI KAN BEVARE PIONÉRROLLEN

Norge en foregangsnasjon innen hydrogen HVORDAN VI KAN BEVARE PIONÉRROLLEN Norge en foregangsnasjon innen hydrogen HVORDAN VI KAN BEVARE PIONÉRROLLEN Steffen Møller-Holst Leder av Hydrogenrådet Transnovakonferansen, Handlingsplan 9.mai 2012 2015 Hydrogenrådet Oppnevnt av Olje-

Detaljer

Går vi mot teknologikonvergens? Hydrogen fremtidens drivstoff? BioZEG - mer energi og grønn industri

Går vi mot teknologikonvergens? Hydrogen fremtidens drivstoff? BioZEG - mer energi og grønn industri Går vi mot teknologikonvergens? Hydrogen fremtidens drivstoff? BioZEG - mer energi og grønn industri Bjørg Andresen, Daglig Leder ZEG Power AS Øystein Ulleberg, Forskningsleder, Institutt for Energiteknikk

Detaljer

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

TEMA-dag Hydrogen. Hydrogens rolle i framtidens energisystem for utslippsfri transport STFK, Statens Hus Trondheim 9. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" TEMA-dag "Hydrogen for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.februar 2016 Steffen Møller-Holst Markedsdirektør Norsk hydrogenforum Styreleder

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

HyNor. Hydrogenveien i Norge. Oslo 28. september 2006 Ulf Hafseld, Prosjektleder

HyNor. Hydrogenveien i Norge. Oslo 28. september 2006 Ulf Hafseld, Prosjektleder HyNor Hydrogenveien i Norge Oslo 28. september 2006 Ulf Hafseld, Prosjektleder HyNor sin målsetning Prosjektet ble etablert i 2003 med målsetning om en bred markeds-demonstrasjon av hydrogen i transportsektoren

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Biogassbusser i Oslo og Akershus. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Norsk Gassforum, 9. november 2011

Biogassbusser i Oslo og Akershus. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Norsk Gassforum, 9. november 2011 Biogassbusser i Oslo og Akershus Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Norsk Gassforum, 9. november 2011 Ruter As Virksomhetsidé Ruter tilbyr attraktiv og miljøvennlig kollektivtransport og skaper

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer

Muligheter og utfordringer

Muligheter og utfordringer Muligheter og utfordringer SINTEF-SEMINAR Radisson Blu Scandinavia Hotel, Oslo, 10.april 2014 Liv Øvstedal og Steffen Møller-Holst SINTEF Norges komparative fortrinn Visjonære politikere Energi Natur Kompetanse

Detaljer

Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE

Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE Institutt for Energiteknikk Uavhengig stiftelse, oppstart 1948 600 ansatte Omsetning: MNOK 750 Energiforskningslaboratorium Nukleær Petroleum

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

HyNo r. Hydrogenveien i Norge

HyNo r. Hydrogenveien i Norge HyNo r Hydrogenveien i Norge Norsk Hydro an early promoter of alternative fuels in transportation Hydrogen/Ammonia fuelled vehicle Rjukan 1933 Source: Et forsøk verdt. Forskning og utvikling i Norsk Hydro

Detaljer

En fornybar revolusjon på fire hjul. Zero Emission Resource Organisation

En fornybar revolusjon på fire hjul. Zero Emission Resource Organisation Zero Emission Resource Organisation En fornybar revolusjon på fire hjul En fornybar revolusjon på fire hjul Elbilen muliggjør det grønne skiftet Vi står overfor store utfordringer. Økte klimagassutslipp

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag Nina Strøm Christensen Seminar om gass som drivstoff for kjøretøy Gardemoen, 10 november 2015 Sund Energy helps navigate into the energy future

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! Forskningskamp 2013 Lambertseter VGS Av: Reshma Rauf, Mahnoor Tahir, Sonia Maliha Syed & Sunniva Åsheim Eliassen Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid! 1 Innledning Det første

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping"

Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping Steffen Møller-Holst Markedsdirektør "Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping" Norsk hydrogenforum Styreleder Chairman for Transport i EU-programmet FCHJU SINTEF-seminar, Radisson Blue Scandinavia Hotel,

Detaljer

Biogassbusser i Oslo og Akerhus

Biogassbusser i Oslo og Akerhus Biogassbusser i Oslo og Akerhus Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Norsk Gassforum, 9. november 2011 www.balticbiogasbus.eu 1 Ruter As Virksomhetsidé Ruter tilbyr attraktiv og miljøvennlig

Detaljer

Utvikling av priser og teknologi

Utvikling av priser og teknologi Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Hydrogen og brenselceller VIKTIGE deler av et fornybart energisystem

Hydrogen og brenselceller VIKTIGE deler av et fornybart energisystem Hydrogen og brenselceller VIKTIGE deler av et fornybart energisystem 1 Hydrogen og brenselceller viktige deler av det fornybare energisystemet Hydrogen er en av de viktigste brikkene i det store puslespillet

Detaljer

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø

KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø KONFIDENSIELT Bilavgifter og miljø En presentasjon av hvorfor bilavgiftene bør flyttes fra kjøp til bruk, og hvordan dette kan gjennomføres Innhold Dagens bilavgifter Bil og miljø Svakhetene ved dagens

Detaljer

Bakgrunn for reisen: Energiewende

Bakgrunn for reisen: Energiewende Bakgrunn for reisen: Energiewende Energiewende er Tysklands energirevolusjon som innebærer grunnleggende endringer i landets energiforsyning. Regjeringens energikonsept, som ble vedtatt i september 2010,

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Ruters miljøstrategi

Ruters miljøstrategi Ruters miljøstrategi Johanna Stigsdotter, Miljøkoordinator, Ruter As Ruter AS Ruter er regionenes kollektivtransportselskap Ruter planlegger, koordinerer, kjøper og markedsfører kollektivtransport i Oslo

Detaljer

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening

Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde. Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Bilbransjens tilpasning og framtidsbilde Erik Andresen Bilimportørenes Landsforening Bilenes andel av CO 2 -utslippet i Norge Av Norges samlede klimagassutslipp står personbilene for 10 prosent Kilde:

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Prosjekter ABB er en pionér i overførings- og styringssystemer for kraft. Selskapet er involvert i alle

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger Den norske Gasskonferansen i Stavanger 27. mars 2014 Rolf Hagman rha@toi.no Gass i form av hydrogenmolekyler alene eller satt sammen med

Detaljer

Gass og dens plass i et mangfoldig energilandskap

Gass og dens plass i et mangfoldig energilandskap Gass og dens plass i et mangfoldig energilandskap Teknologiske muligheter og utfordringer Bjørg Andresen Forskningsdirektør Institutt for energiteknikk Pb 40, NO-2027 Kjeller www.ife.no Innhold: Kort om

Detaljer

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND

Klimaarbeid i Avinor BERGEN LUFTHAVN FLESLAND Klimaarbeid i Avinor Avinor AS er ansvarlig for flysikringstjenesten i Norge og 46 lufthavner Et moderne samfunn uten luftfart er utenkelig AVINORS SAMFUNNSOPPDRAG «Selskapets samfunnsoppdrag er å eie,

Detaljer

Fremtidens energiteknologi

Fremtidens energiteknologi Fremtidens energiteknologi Prototech: et firma i CMR-konsernet CMR-konsernet består av CMR (Industriell R&D), Gexcon AS (Prosess & sikkerhet) og Prototech AS CMR-konsernet har levert innovative tekniske

Detaljer

Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen

Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen SmartCity Bærum, frokostseminar 28 januar 2014 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Ruter

Detaljer

Det Grønne Skiftet Hva er det, når kommer det og hva innebærer det

Det Grønne Skiftet Hva er det, når kommer det og hva innebærer det Innledning Rotary 12.10.2015 Det Grønne Skiftet Hva er det, når kommer det og hva innebærer det? Jan Petter Hansen Department of Physics and Technology University of Bergen De nye teknologienes «eksponentielle»

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum

Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Gass - status for bruk av energigass i Norge Daglig leder Per Kragseth, Norsk Gassforum Disposisjon Energigassene Naturgass LPG Biogass Biopropan Hydrogen Utvikling Disposisjon Energigassene Naturgass

Detaljer

Ambisjon-mål-resultater

Ambisjon-mål-resultater ASKO Vest AS Netto omsetning engros 2015 ca. 6,3 milliarder kroner 2015 Antall ansatte 340, med leietakere ca. 500 Eier er NorgesGruppen ASA Anlegget er på 45300 m2 Vi har ca. 1700 kunder hvorav ca. 300

Detaljer

HYDROGEN OG BRENSELCELLER VIKTIGE DELER I ET FORNYBART ENERGISYSTEM

HYDROGEN OG BRENSELCELLER VIKTIGE DELER I ET FORNYBART ENERGISYSTEM HYDROGEN OG BRENSELCELLER VIKTIGE DELER I ET FORNYBART ENERGISYSTEM 1 Hydrogen og brenselceller viktige deler av det fornybare energisystemet Hydrogen er en av de viktigste brikkene i det store puslespillet

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» «Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» Energirikekonferansen i Haugesund 2014 Leif Sande, Forbundsleder 60.000 medlemmer LOs Gerde største forbund Ver8kal organisasjon 3.100

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Når batteriet må lades

Når batteriet må lades Når batteriet må lades Temadag Fylkestinget i Sør-Trøndelag Are-Magne Kregnes, Siemens Kregnes, Kvål i Melhus Kommune Tema Fornybar energi Energieffektivisering Smarte strømnett Kraftkrise på alles agenda

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

Når og hvordan bli klare for hydrogenbiler på Sørlandet? Klaus Schöffel Adm.dir.

Når og hvordan bli klare for hydrogenbiler på Sørlandet? Klaus Schöffel Adm.dir. Når og hvordan bli klare for hydrogenbiler på Sørlandet? Klaus Schöffel Adm.dir. Fakta Teknova Etablert i 2008 - kontorer i Sørlandets Teknologipark Grimstad og Sørlandets Kunnskapspark i Kristiansand

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi

Detaljer

Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus

Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus Oppland fylkeskommune, Konferanse Strategisk kollektivplan 2. juni 2016 Pernille Aga, prosjektleder Fossilfri 2020, Ruter Ruter bestiller

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO OST-14/5848-2 30362/14 14.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging / 29.04.2014

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

UTVIKLING OG BRUKSOMRÅDER FOR HYDROGEN

UTVIKLING OG BRUKSOMRÅDER FOR HYDROGEN Kristian E. Vik, Generalsekretær Norsk Hydrogenforum Prosjektleder OREEC UTVIKLING OG BRUKSOMRÅDER FOR HYDROGEN OREEC er en del av Alltidbundet til andre stoffer: H 2 O Nr 1 Brennstoff til sola: Fusjon

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi Norge FoU årsmøte 17.juni 2010. Gardermoen Lene Mostue direktør Energi21 Innhold Innovasjon hva er det? Energi21 fokus på innovasjon Energi21

Detaljer

Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad

Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad 7. oktober 2009 1 Dagens miljøutfordringer: 7. oktober

Detaljer

Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten

Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten Helene Egeland Grønn bil konferanse, Gardermoen 22. mai 2012 1 Struktur for presentasjonen Om prosjektet E-car og om delstudien om den kommunale

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer