ENERGIRAPPORTEN. Skal installere m2 med solceller

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ENERGIRAPPORTEN. Skal installere 450 000 m2 med solceller"

Transkript

1 Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 8 Nummer 9 Fredag 3. juni ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Pilotprosjekt innen rensing av vannbårne anlegg: Gjennomsnittlig nedgang i energibruken på 0 prosent 2 Overraskende godt resultat 3 Testbygg produserte 80 prosent mer energi enn det brukte 4 En milliard til fornybar energi og energieffektivisering 5 Norske vannmagasiner kan bli lagringsplass for europeisk strøm Danmark: I år blir det etablert like mange solvarmeanlegg som de siste 0 årene 2 Lovende start på driften i Bergen Travpark 2 Kraftkommentar 3 Pilotprosjekt innen rensing av vannbårne anlegg: Gjennomsnittlig nedgang i energibruken på 0 prosent Les mer! Skal installere m2 med solceller Klikk på tekst eller bilde og du kommer direkte til saken! Les mer! Energioversikt Spotpriser Nasdaq OMX og EEX side 6 Sluttbrukerpriser Terminpriser Nasdaq OMX og EEX side 6 Elektrisitet side 9 Prissammenligning standard Elektrisitetspris varmepumper side 9 variabel kraftpris side 6 Fyringsolje side 9 Brent Blend (Nordsjø-olje) side 7 Propan side 0 Naturgass UK (Storbritannia) side 7 Pellets side 0 Kull side 7 Briketter side 0 Fyllingsgrader side 8 Flis side Kraftutveksling side 8 CO2-kvoter side 8 Klikk på teksten, og du kommer direkte til siden med tabellen!

2 EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 9 - Side 2 Pilotprosjekt innen rensing av vannbårne anlegg: Gjennomsnittlig nedgang i energibruken på 0 prosent Undervisningsbygg Oslo KF har i samarbeid med Enøketaten i Oslo kommune gjennomført et forsknings- og utviklingsprosjekt innen rensning av vannbårne anlegg, på 4 skoler. Prosjektet viser en gjennomsnittlig nedgang i energiforbruket på 0 prosent. Tekst: Tekniske Nyheter Sagene skole i Oslo reduserte energibruken med 28 prosent etter rensing av vannbårne anlegg. Foto: Tekniske Nyheter Hensikten med pilotprosjektet er å bevise eller avkrefte energibesparelse i vannbårne anlegg ved kun rensing, fordi det har vært mye usikkerhet i markedet om dette, sier energi- og miljøingeniør Rita Næssén i Undervisningsbygg Oslo KF. Vi har hatt et forholdsvis lite utvalg på bare 4 skoler hittil, og de viser veldig gode resultater, sier Næssén. Prosjektet vil ikke bli avsluttet før vi har renset anlegget på 0 til 2 skoler, for å ha et representativt utvalg og for å få tiltro til resultatene. Når anleggene er renset og resultatene målt, vil skolene gjennomgå en innregulering, som mest sannsynligvis vil gi en ytterlig reduksjon i energibruken. Skolene som har deltatt i prosjektet er Bjølsen, Bolteløkka, Sagene og Ila. Disse skolene er 00 til 20 år gamle. Det er sentrumsskoler med gamle anlegg. Alle skolene har hatt oljefyring inntil, da de ble konvertert til fjernvarme. Dette som en følge av Oslo kommunes utfasing av fossilt brensel. Vi har hatt et så likt utvalg som mulig på de testskolene som har deltatt, sier Næssén. Enøketaten ønsker at vi fremover skal ha et større utvalg av skoler med forskjellige grunnlaster som biofyringsolje, varmepumper etc., slik at vi får et mer representativt utvalg. I fortsettelsen vil vi derfor ha flere og forskjellige anlegg, sier Næssén. Sagene skole reduserte energibruken med 28 prosent Resultatene på de fire skolene var ikke like. Det var en gjennomsnittlig energinedgang på 0 prosent, noe vi er veldig godt fornøyd med, sier Næssén. Sagene skole var best, med 28 prosent reduksjon i energibruken etter rensing. Men det var også en skole som brukte mer energi etter at varmeanlegget ble renset. Fortsetter neste side

3 EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 9 - Side 3 At det er mulig å spare energi på rensing av vannbårne anlegg, virker det ikke som det er så mange som tenker over i bransjen, sier energi- og miljøingeniør Rita Næssén i Undervisningsbygg Oslo KF. Foto: Undervisningsbygg Oslo KF Ifølge Næssén skyldes dette at det har vært så mye skitt i anlegget at det ikke har fått avgitt varme. Hvis radiatorkretsen er tett i klasserommet kommer ikke varmen frem. Det blir kaldt, og folk klager. Når vi renser anlegget, kommer varmen frem til klasserommet, fordi varmeanlegget begynner å fungere. Da vil energibruken øke, og vi får fornøyde brukere, sier Næssén. Vi er svært fornøyde med resultatene, og vi ønsker å få det inn som en standard i våre bygg. Der vi utfaser fossilt brensel og gjør noe med primærsiden til fyringsanlegget, skal vi også gjøre noe med sekundærsiden. Vi må rense og oppgradere sekundærsiden, slik at den fungerer så bra som mulig, sier Næssén. At det er mulig å spare energi på rensing av vannbårne anlegg, virker det ikke som det er så mange som tenker over i bransjen. Når anlegget er nybygd, så er det rent. Skitne anlegg vil merkes på vedlikeholdskostnadene og fyringsutgiftene, sier Næssén. Overraskende godt resultat At Undervisningsbygg Oslo KF klarte å spare 0 prosent i gjennomsnitt ved fire skoler, var en overraskelse. Det hadde vi ikke forventet. Vi hadde regnet med 3 til 5 prosent i besparelse ved rensing av de vannbårne varmeanleggene. Ekspertene i bransjen mener at en reduksjon i energibruken på tre prosent er normalt etter rensing, fem prosent er veldig bra og ti prosent synes de er ekstremt bra, sier teknisk sjef for vannsystemer Per Eivind Larsen i GK Norge AS til Tekniske Nyheter. At de klarte 28 prosent på Sagene skole er veldig spesielt. Hvorfor besparelsen ble så stor akkurat der, har vi ikke klart å avdekke, sier Larsen. Det vi ser med forurensede anlegg er at de sliter med å utnytte energien riktig. Alle beregninger i forhold til VVS-anlegg og nytt utstyr er knyttet til rene flater. Pumpene som skal transportere væsken rundt i anlegget, vil bruke mindre energi når vannet blir rent i forhold til når de skal transportere forurenset vann som inneholder mye partikler, sier Larsen. Når anlegget er forurenset blir det belegg i utstyret. Vi har termofotografert en del radiatorer, og det vi ser etter rensing er at vi får en bedre og mer fullstendig varmeoverflate, sier Larsen. Etter rensing blir hele flaten varmere. Varmen fra radiatoren blir overført på en bedre måte, sier Larsen. Dermed vil eierne av varmanlegget spare energi ved at temperaturen i anlegget kan senkes. Det blir mindre tap i røranlegget, hvor man før rensing måtte ha høyere temperatur for å få riktig varme til omgivelsene, sier Larsen. For å hindre forurensning i et Viktig å skifte filter I tillegg til den intensive renseprosessen blir det også installert et delstrømsfilter for vannbehandling. Det er for å kunne opprettholde det gode resultatet etter renseprosessen, og forhindre at anlegget på nytt blir tett. Næsséns erfaring er at filtre i vannbårne anlegg ikke blir skiftet regelmessig. Filtrene blir fulle, og dermed fjerner de ikke forurensning i anlegget, og anleggene blir tette. Filtrene må skiftes minimum to ganger i året, og helst oftere ved behov, sier Næssén. Vi i Undervisningsbygg ønsker å sette skifting av filter inn i våre faste rutiner, slik at det ikke rekker å bli tett. Er vi nøye med å skifte filter, skal det ikke være nødvendig med en renseprosess, sier energi- og miljøingeniør Rita Næssén i Undervisningsbygg Oslo KF. anlegg bør man passe på å ha høy phverdi, holde oksygennivået på et lavt nivå og i tillegg ha filtre med god finhetsgrad, slik at partikkelnivået holdes på omtrent null. Gjør man dette, unngås sementering i radiatorene når vannet står stille, og dermed vil det oppstå få problemer med vannbårne anlegg, sier Per Eivind Larsen i GK Norge AS. For å hindre forurensning i et anlegg bør man passe på å ha høy ph-verdi, holde oksygennivået på et lavt nivå og i tillegg ha filtre med god finhetsgrad, slik at partikkelnivået holdes på omtrent null.

4 EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 9 - Side 4 Testbygg produserte 80 prosent mer energi enn det brukte Etter over et år med måling av energiforbruk og energiproduksjon ved Hydros testsenter for byggsystemer i Bellenberg i Tyskland, viser resultatene at bygget produserer 80 prosent mer energi enn det bruker. Vi har hatt en drøm om å vise markedet at energipositive bygg er mulig. Derfor bygde vi et testsenter i Bellenberg, for å prøve ut våre egne teknologier i samspill med komplementerende løsninger. I en verden med mange gode intensjoner er vi stolte av å kunne vise at det faktisk er mulig å bygge energipositive bygg, sier Lars Hauk Ringvold, leder av Hydros virksomhet innenfor byggsystemer til hydro.com. Målingene viser at bygget produserer nok energi til å være selvforsynt, også når de innendørs testaktivitene i bygget regnes med. Over året har bygget eksportert energi til det tyske strømnettet. En supereffektiv fasadeløsning er det viktigste bidraget for å realisere et energipositivt bygg. For å komme på plussiden må tilleggselementer som solenergi eller varmepumper også være en integrert del av løsningen, sier Ringvold. Bedre resultat i tiden fremover I Bellenberg benytter Hydro en jordvarmepumpe og solceller for å produsere den nødvendige energien. Like fullt mener Ringvold at det er et betydelig potensial for å øke energioverskuddet. Det første året er vanligvis å regne som et innkjøringsår. Erfaringen viser at bruken av bygget kunne vært en del smartere, blant annet ved å bruke dagslys i forhold til lampelys mer optimalt. Mer optimal bruk av radiatorvarme i den kalde årstiden vil også gi et positivt bidrag, sier Ringvold. I tillegg trenger man litt tid til å bli kjent med hvordan systemene virker for å få dem til å fungere optimalt. Vi er derfor veldig godt fornøyd med at bygget allerede det første året produserer hele 80 prosent mer energi enn det bruker. Og vi regner med at resultatene blir betydelig bedre i tiden fremover, sier Ringvold til hydro.com. Energiforbruket kan følges på egen nettside Hydro har målt energiforbruket på testsenteret i Bellenberg fra april og frem til i dag. Alle som ønsker kan også følge energiforbruket og energiproduksjonen fra dag til dag på en egen internettside. På denne nettsiden kan man følge hvordan energibalansen ved bygget har endret seg siden august i fjor, da de første dataene ble lagt inn i internettløsningen, og gjennom vinteren frem til i dag. Også i kalde Norge Ringvold viser til at klimabelastningen i Bellenberg er den samme som langs kysten i Norge, for eksempel i Porsgrunn. Hydro gikk nylig inn i en allianse, Powerhouse, sammen med Entra Eiendom, Skanska, Snøhetta og miljøstiftelse Zero med formål å bygge Norges første energipositive bygg. Powerhouse skal vise at energipositve næringsbygg er mulige også i kalde Norge. Målet er at et vellykket signalbygg Testsenteret for energieffektive byggløsninger ble innviet av Hydros merkevareselskap Wicona i Bellenberg i Tyskland i juni. Foto: Hydro skal vise vei, slik at Norge ikke bare får ett, men mange energipositive bygg. Powerhouse tar sikte på å offentliggjøre det første prosjektet i løpet av sommeren.

5 EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 9 - Side 5 En milliard til fornybar energi og energieffektivisering Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova går sammen om et krafttak for å fremme forskning og teknologiutvikling rettet mot fremtidens energiløsninger. Denne felles utlysningen er statens bidrag til den norske satsningen på fornybar energi og energieffektivisering. Nå utfordrer vi næringslivet til å gripe de mulighetene dette gir, er de tre partnernes budskap til bedrifter og investorer. Samarbeid i hele utviklingskjeden Gjennom program som utfyller hverandre, finansierer Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova hvert sitt ledd av prosjekter som fremmer fornybar energi og energieffektivisering. Programmene støtter ulike trinn i utviklingen, fra idé til ferdig utviklet teknologi. Samlet sett finnes det nå finansieringsmuligheter for alle faser i utviklingen av ny fornybar energi. Forskningsrådets RENERGI-program lyser ut midler til forskningsprosjekter og utviklingsprosjekter i en tidlig fase. Prosjektene kan for eksempel ha form av modellering og laboratorieforsøk. Utlysningen dekker både prosjekter som handler om fornybar energi og prosjekter mer rettet mot energieffektivisering. Målgruppen for programmet er bedrifter og forskningsmiljøer. Årets utlysning er på om lag 2 millioner kroner. Innovasjon Norges miljøteknologiordning er et landsdekkende tilbud som finansierer pilot- og små og større demonstrasjonsanlegg innen miljøteknologi, herunder fornybar energi. Programmet ble satt i gang i og videreføres i perioden Årets budsjett for miljøteknologiordningen er på 7 millioner kroner. Innovasjon Norge kan i tillegg tilby risikolån og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter. Enovas program for teknologiintroduksjon støtter demonstrasjon av nye energiteknologier. Dette programmet har en ramme på om lag 0 millioner kroner. Enova har også en målrettet satsning som lyser Nils Kristian Nakstad (Enova), Gunn Ovesen (Innovasjon Norge) og Arvid Hallén (Forskningsrådet) Foto: Forskningsrådet ut midler til fullskala demonstrasjon av nye teknologier innen marin kraftproduksjon gjennom Program for marin fornybar kraftproduksjon. Programmet retter seg hovedsakelig mot offshore vind, samt bølge- og tidevannskraft. Årets budsjett for programmet er på om lag 2 millioner kroner. Utfordrer næringslivet Staten kan gjennom sitt virkemiddelapparat bidra med gode rammer for medfinansiering. Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova vil sammen skape en attraktiv arena for innovasjon og teknologiutvikling, og ønsker å komme i dialog med næringsaktører som vil investere i energiprosjekter. Arvid Hallén (administrerende direktør for Forskningsrådet), Gunn Ovesen (administrerende direktør for Innovasjon Norge) og Nils Kristian Nakstad (administrerende direktør for Enova) er samstemte i hva de opplever som en av hovedutfordringene. Vi trenger flere selskaper og investorer som vil satse kapital på innovasjon for fremtidens energi- og miljøutfordringer. Dette er et viktig satsningsområde for staten, og vi tilbyr nå en betydelig medfinansiering, sier de tre direktørene. Vi trenger flere selskaper og investorer som vil satse kapital på innovasjon for fremtidens energi- og miljøutfordringer.

6 EnergiRapporten Årgang 8 Nummer - Spotpris uke 2* Energioversikt Elkraft Gjennomsnittlig daglig systempris hos Nasdaq OMX: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 42,0,9 4,7 42,0 4, 39,8 37,4 Gjennomsnitt for uke 2 Systempris NO** NO2** NO3** NO4** NO5** Nasdaq OMX EEX*** APX ****,8,8,7,7,8,7,4,3 * Prisene er oppgitt i øre per kilowattime (kwh). ** For oversikt over elspotområdene, klikk her! *** EEX (European Energy Exchange) **** APX Nederland Side 6 Øre/kWh Spotpris 3 Diagrammet viser en sammenligning av systemprisene hos Nasdaq OMX i årene 2006 til, og prisen på EEX og APX i. Kilde: Nasdaq OMX, EEX og APX EEX APX Elterminmarkedet Nasdaq OMX EEX Juli,7 45,3 August 42,0,4 September 44,6 46,9 Oktober 44,7,4 November 45,6 53, ,6 52, ,2 46, , 47,0 Øre/kWh Sammenligning av NO, NO2, NO3, NO4 og NO NO NO2 NO3 NO4 NO5 Diagrammet viser utviklingen i prisene for elspotområdene NO, NO2, NO3, NO4 og NO5. For oversikt over elspotområdene, klikk her! Prisene er oppgitt i øre/kwh og er innhentet tirsdag i utgivelsesuken. Omregningen fra EURO til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. Kilde: Nasdaq OMX (tidligere Nord Pool) og EEX (European Energy Exchange) Øre/kWhk Sam m enligning av standard variabel kraftpris Prissammenligning tirsdag i uke 24 - Listen over viser oppdaterte priser hos de leverandørene som har de laveste prisene på standard variabel kraftpris i Oslo, i følge Konkurransetilsynets oversikt. Prisen er oppgitt for et forbruk på kwh i øre per kwh, og inkluderer moms. Gudbrandsdal Energi 46,70 Eidsiva Marked AS 46,75 NorgesEnergi AS 46,79 Hafslund Strøm AS 46,80 Diagrammet viser den laveste prisen per uke for leverandører i Oslo på Konkurransetilsynets liste i årene 2006 til.

7 EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 9 - Energioversikt Side 7 Olje (Brent Blend) Gjennomsnittspris uke 2*: 2,30 Gjennomsnittspris : 80,27 Gjennomsnittspris : 62,8 Gjennomsnittspris : 98,96 Gjennomsnittspris : 72,27 Gjennomsnittspris 2006: 64,88 Gjennomsnittspris 2005: 53,54 Gjennomsnittspris 2004: 38,4 Gjennomsnittspris 2003: 28,72 * Prisene er oppgitt i US dollar per fat. US dollar per fat Oljepris Brent Blend : 7,5 øre/kwh Naturgass Futures* Prisen er et ukesgjennomsnitt basert på tall fra flere byråer som refererer prisene på den britiske gassbørsen NBP (National Balancing Point). Prisen over og i tabellen gjelder for levering i den etterfølgende måned. Dette er en engelsk markedspris, og er ikke relevant for det norske gassmarkedet. Øre per kwh 5 8 Naturgass August 8,2 September 8,2 Oktober 9,8 November 2,6 Desember,4 Januar 2,8 Februar 2,6 Januar 2,4 * Prisen er et ukesgjennomsnitt basert på tall fra flere byråer som refererer futures-priser på den britiske gassbørsen NBP (National Balancing Point), og er oppgitt i øre/kwh. Prisene er omregnet fra pence/therm. En therm =,3 kwh. Omregningen fra GBP til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. Kull 2: 9,5 øre/kwh Kull Prisen gjelder kull levert Rotterdam, Amsterdam og Antwerpen. Prisene er omregnet fra US dollar/tonn til øre/ kwh. Energiinnhold: 7 kwh/kg. Omregningen fra US dollar til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. Øre pr. kwh

8 EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 9 - Energioversikt Side 8 Vannmagasinenes fyllingsgrad 2 Hele landet 37,9 Elspotområde NO 39,6 Elspotområde NO2,2 Elspotområde NO3 45,3 Elspotområde NO4 37,8 Elspotområde NO5, For oversikt over elspotområdene, klikk her. Fyllingsgrad i prosent Median Diagrammet viser en sammenligning av fyllingsgradene i årene fra 2006 til, samt median fra 990 til og med Kilde: SSB/NVE Kraftutvekslingen med utlandet ** * * - 2 7,9 TWh 5,2 TWh +,3 TWh 2 90 GWh Totalt ** GWh Totalt GWh Totalt ** GWh Totalt 2003** 7 8 GWh Totalt ** GWh Totalt 2002 ** GWh Totalt ** GWh Totalt 200 ** GWh Totalt 2006** 800 GWh Totalt 2000 ** GWh Totalt 2005** GWh Totalt 999 ** + 99 GWh Forklaring på diagrammene Diagrammet under til venstre viser kraftutvekslingen per år fra 2002 til og med, og utvekslingen hittil i. Diagrammet under til høyre viser utviklingen i, sammenlignet med utviklingen i,, og. + = Eksport = Import * Kilde: Statnett ** Kilde: NVE GWh Kraftutveksling GWh Kraftutveksling UKE 2 Desember : 3,9 Desember 202: 37,7 Desember 203: 47,9 Prisene er i NOK per tonn CO2 og viser prisen for fredag i gjeldende uke. Kilde: Nasdaq OMX NOK CO2-kvotehandel Kvotehandel CO Omregningen fra EURO til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank

9 EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 9 - Energioversikt Side 9 Sluttbrukerpriser for næringsmarkedet Elektrisitetspris Pris uke 2: 74,0 øre/kwh Elektrisitet Prisen er basert på: - Siste ukes gjennomsnittspris fra NO(Øst-Norge) - Påslag på øre per kwh - Nettleie på 20 øre per kwh - Forbruksavgift,2 øre per kwh Merverdiavgift er ikke medregnet. Øre/kWh UKE Energipris ved bruk av varmepumper Priser uke 2 COP 2,5*:,6 øre/kwh COP 3**: 24,7 øre/kwh Energipris varm epum per Prisen er basert på: - COP luft til luft 2,5* - COP væske/vann til vann 3** - Siste ukes gjennomsnittspris fra NO(Øst-Norge) - Påslag på øre per kwh - Nettleie på 20 øre/kwh - Forbruksavgift,2 øre per kwh Merverdiavgift er ikke medregnet. Øre/kWh COP 2,5 COP 3 COP/Varmefaktor Sier hvor mange ganger mer varme du får igjen i forhold til tilført elektrisitet. Finnes ved å dele avgitt effekt med tilført effekt. UKE Tabellen er utarbeidet i samarbeid med Geoenergi AS. Fyringsolje Pris uke *: 63,4 øre/kwh Fyringsolje * Prisen er basert på prosents rabatt på veiledende pris til bedriftskunder hos de største leverandørene, og er inklusiv mineraloljeavgift, men eksklusiv merverdiavgift og transporttillegg. Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad. Øre per kwh UKE

10 EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 9 - Pris uke 2*: 52,4 øre/kwh * Prisen er basert på tall fra flere byråer som refererer den internationale propanprisen. Historisk sett er prisen vi opererer med stort sett sammenfallende med prisene i Platts-indeksene som er hovedreferansen i det norske markedet, men i enkelte måneder vil det være merkbare forskjeller. Dette pluss tankstørrelse og lokale leveringsforhold kan gjøre at prisen vi oppgir kan variere i forhold til prisen som oppnås hos norske leverandører. Prisen er inklusiv et påslag på kr.,20 per kilo, og tar utgangspunkt i et årsforbruk på cirka 0 tonn. Påslaget inkluderer frakt i Oslos nærområde. Prisene er omregnet fra cent/gallon til øre/kwh. Energiinnhold: 2,87 kwh per kg. Fra.9. inkluderer prisen CO2-avgift på kr. 0,65 per kg (5,05 øre/kwh). Omregningen fra US dollar til NOK er basert på siste ukes gjennomsnittskurs fra Norges Bank. Energioversikt Propan Øre per kwh Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad. Prisen er eks. mva. Pellets Propan 8 Side 0 Pris uke 2*: 33,5 øre/kwh * Prisen gjelder bulkleveranser til kunder innenfor en radius på 2 km. Leveransen må bestå av fulle lastebillass (cirka 30 tonn). Prisen er omregnet fra kilo til øre/kwh, og er en gjennomsnittspris basert på informasjon fra flere leverandører på Østlandet. Energiinnhold 4,8 kwh per kilo. Øre per kwh Pellets Prisen er eksklusiv mva. Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad. Briketter Pris uke 2*: 23, øre/kwh * Prisen gjelder rene trebriketter fritt opplastet ved fabrikk og i fulle lastebillass. 30 Briketter Prisen er omregnet fra kilo til øre/kwh, og er en gjennomsnittspris basert på informasjon fra flere leverandører i Sør-Norge. Energiinnhold: 4,5 kwh per kg Prisen er eksklusiv mva. Øre per kwh Det er ikke gjort korreksjon for virkningsgrad

11 EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 9 - Pris uke 2: Stammevedflis Fuktighet: < 35 prosent: øre/kwh > 35 prosent: 2 øre/kwh Grotflis 7 øre/kwh * Prisen gjelder stammevedflis med en fuktighet over 35 prosent og under 35 prosent, og grotflis som normalt har en fuktighet på til prosent. Prisen er basert på informasjon fra leverandører i Sør-Norge, og inkluderer transport inntil 5 mil. Prisene er eksklusiv mva. Øre per kwh Energioversikt Flis Flis Stammevedflis < 35 prosent fuktighet Stammevedflis > 35 prosent fuktighet Grot Norske vannmagasiner kan bli lagringsplass for europeisk strøm Side Planen er at når det er overskudd på kraft i Nord-Europa, kan denne vindkraften overføres til norske vannmagasiner ved at vannet pumpes opp i magasinene og lagres der til det er behov for kraften. EUs fornybardirektiv vil ha store konsekvenser for Norge, fordi vi må øke vår allerede høye andel fornybar energi og fordi flere europeiske land ønsker å bruke norske vannmagasiner som kraftlager. Muligheten for å bruke Norge som et grønt batteri nevnes oftere og oftere når EU-landene diskuterer sin fornybarpolitikk, skriver Cicero på sine websider. Vannmagasiner som grønne batterier Utfordringen for EU ligger i at fornybar energi ikke nødvendigvis produseres på de tidene av året og av døgnet som forbrukerne trenger energi. For å kunne utnytte fornybarpotensialet ser derfor EU-landene, ikke minst Tyskland, etter lagringskapasitet. Den håper de å ha funnet i norske vannmagasiner, som de ønsker å bruke som såkalt grønne batterier. Norge fungerer allerede i dag som et slags grønt batteri for Danmark. Når det blåser og vindmøllene går i Danmark, blir vindkraften brukt både der og som import i Norge. Når det er vindstille, er det norsk vannkraft som sørger for kraftforsyningen. Planene om å utvikle norske vannmagasiner som grønne batterier er imidlertid langt mer ambisiøse enn dagens fleksible bruk av kraft, ifølge Cicero. Det er ikke lenger bare snakk om å bruke vindkraft fra kontinentet når det blåser og vannkraft fra Norge når det er vindstille. Planen er at når det er overskudd på kraft i Nord- Europa, kan denne vindkraften overføres til norske vannmagasiner ved at vannet pumpes opp i magasinene og lagres der til det er behov for kraften. Ideen om Norge som Europas grønne batteri baserer seg imidlertid på en forutsetning om langt bedre overføringskapasitet både innad i Norge og mellom Norge og kontinentet. Det trengs flere såkalte monstermaster på fastlandet og flere sjøkabler til Storbritannia og kontinentet, ifølge Cicero. Scandic får Nordisk Råds Miljøpris Scandic belønnes for sin innsats for å fremme bæredyktig turisme i Norden og verden over. En bevisst miljøpolitikk har ført til store gevinster gjennom mange små og enkle tiltak. Scandic er den kjeden som har flest svanemerkede hoteller i Norden. Dette skriver miljømerking på sine websider. Nordisk Råds Natur- og Miljøpris belønner i bæredyktig turisme. Prisen på danske kroner tildeles en næringsdrivende, organisasjon eller enkeltperson som har gjort reiselivet i Norden mindre miljøskadelig. Vinneren av prisen Scandic Hotels har i snart 20 år stått som en foregangsvirksomhet og trendsetter innenfor bærekraftig turisme.

12 EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 9 - Side 2 Danmark: I år blir det etablert like mange solvarmeanlegg som de siste 0 årene Dette er et marked, som er interessant både for store produsenter, rådgivere og entrepenører. Både de danske fjernvarmeselskapene og den danske solvarmebransjen forutsetter en eksplosjon i antall nye solvarmeanlegg de kommende årene. Dette skriver Erhvervsbladet i følge Norsk Fjernvarme. Bare i år blir det etablert like mange solfangere som de seneste ti årene, og det skaper selvfølgelig jobber, men ikke bare til oss. Dette er et marked som er interessant både for store produsenter, rådgivere og entrepenører, sier Anders Otte Jørgensen, formann for produsentsammenslutningen Solvarme Foreningen. Store solvarmeanlegg (over 000 m2 solfangere) er en god idé sammen med desentraliserte fjernvarmeanlegg, og det er store planer på gang mange steder, sier Torben Øllegaard Sørensen, pressesjef i Dansk Fjernvarme. Nå er det cirka kvadratmeter solfangeranlegg i drift i større fjernvarmeanlegg, men ifølge foreningen er tallet fordoblet innen utgangen av året. I tillegg kommer en rekke prosjekter som stadig er i en prosjekteringsfase og dermed ligger ett til to år frem i tid, samt en langsiktig forventning om flere millioner kvadratmeter solfangere i løpet av de neste ti årene. Det optimistiske synet på utviklingen bunner blant annet i en beslutning om å senke den såkalte kalkulasjonsrenten fra seks til fem prosent. Renten inngår som et vesentlig parameter, når det regnes på de samfunnsøkonomiske gevinstene ved store prosjekter. Jo lavere kalkulasjonsrente, desto bedre økonomi kan det påvises i anlegg som krever store investeringer, men som til gjengjeld er billige i drift. Det er et langt skritt i riktig retning, og det betyr, at noen av de prosjektene, som man har valgt ikke å gjennomføre, nå har en sjanse for å bli tatt frem igjen, sier Torben Øllegaard Sørensen. Han understreker at kalkulasjonsrenten helst skal enda lengre ned, gjerne til omkring tre-fire prosent. Lovende start på driften i Bergen Travpark Resultatene etter en måneds drift av Bergen Travparks nye varmesentral er lovende. Varmesentralen er basert på fyring med hestemøkk. Det har vært litt innkjøring og tilpasning blant annet med mating og innslag av spon/flis i møkka. Dette kom frem under et bioenergimøte i Bergen Travpark. Initiativtakere til møtet var Hordaland fylkeskommune og Osterfjord Næringssamarbeid. De 30 deltakerne på møtet fikk omvisning i varmesentralen til Bergen Travpark, skriver rup.no. Travparken har i tillegg til egne oppvarmingsbehov også fått det fylkeskommunale Skyss som bygger et stort bussanlegg i nærheten, som kunde. De arbeider nå også med et forprosjekt for tørking og pelletering av hestemøkk, slik at de kan tilby møkkhåndtering for flere og utnytte energiproduksjonen om sommeren. På møtet orienterte blant annet Lars Mjøs i Osterfjord Næringssamarbeid om pilotprosjekt for å utløse en bioenerginæring i Hordaland, og om Magne Kleiveland AS satsning på flisfyringsanlegg i Bergensregionen. Karl Ludvig Aadland i Vestskog inviterte, med bakgrunn i erfaringer fra Telemark og Rogaland, til dannelsen av et bioenergiforum i Hordaland. I følge rup. no var forsamlingen veldig interessert i å holde frem med å møtes og utveksle erfaringer for å få til et løft for bioenerginæringen i Hordaland. Håkon Jordet, Arnfinn Trøen, Lars Mjøs, Magne Kleiveland og Gunnar Hernborg ble med i en støttegruppe som har planer om å lage to til tre treff per år.

13 EnergiRapporten Årgang 8 Nummer 9 - Side 3 Kraftkommentar Utgiver: Tekniske Nyheter DA Fjellveien Kråkerøy Telefon: Telefaks: E-post: Foretaksnr.: NO mva Antall utgaver pr. år: Abonnementspris: Kr. 630,- per år Bestill abonnement her! Ansvarlig redaktør: Stig Granås E-post: Salgsansvarlig: Annelen Granås E-post: ISSN Vår internettadresse: Neste utgave utgis torsdag 9. juni Fyllingsgraden et prosentpoeng over fjorårets nivå Fyllingsgraden i de norske vannmagasinene gikk opp med 3,7 prosenpoeng i løpet av uke 2. Ved slutten av uken var fyllingsgraden oppe i 37,9 prosent. Det er 6,8 prosentpoeng under gjennomsnittet for uken, men,0 prosentpoeng høyere enn fjorårets nivå. Ved starten av uke 2 var det rundt 65 prosent av normale snømengder i Norge, men noe mer snø enn fjoråret melder NVE. Det fører til at vi kan forvente lavere tilsig enn normalt i den resterende smelteprioden. Den nordiske systemprisen gikk ned med 4 prosent i løpet av uken. Det var særlig i lavlasttimene om natten og i helgen at prisene var lavere For å få ned sine CO2-utslipp, har Renault besluttet å montere solceller ved alle sine franske fabrikkanlegg. Tiltaket skal redusere CO2- utslippene med tonn i året. Dette skriver VG. Det er utleverings- og parkeringsområder ved anleggene i Douai, Maubege, Flins, Batilly, Cleon og Sandouville som skal dekkes med solpaneler. Dermed oppnår man samtidig at bilene står under tak mens de ansatte arbeider. Det gir en samlet flate på kvadratmeter, noe Skal installere m2 med solceller som tilsvarer hele 63 fotballbaner. Anlegget har en effekt på 60 MW. Prosjektet er en del av Renault Drive The Change hvor konsernet har forpliktet seg til å redusere sine CO2-utslipp med 0 prosent innen 203, og ytterligere 0 prosent i perioden Installeringen av solcellepanelene starter i midten av juni og skal være fullført innen februar 202, i følge VG. enn uken før. Også i uke 2 var det liten prisdifferanse mellom de ulike områdene. Midt- og Nord- Norge hadde samme pris som Sverige og Finland gjennom hele uken. I disse områdene sank prisen med 4 prosent, og snittet for uken var på,7 øre/kwh. I Norges tre sørlige elspotområder sank også prisene med 4 prosent. I disse områdene var snittet for uken,8 øre/kwh. Juni- og julikontraktene, for levering av kraft i Norden, gikk i løpet av uken ned med 4 og 3 prosent. Den nordiske tredjekvartalskontrakten gikk ned med 3 prosent i løpet av uken og ble i slutten av uken handlet for 42,3 øre/kwh. Også fjerdekvartalskontrakten hadde en nedgang på 3 prosent, og hadde en sluttpris på 45,3 øre/kwh. Enklere å søke Enovas varmeprogram Enova endrer nå sitt program for lokale varmesentraler slik at det blir lettere å søke om støtte. Endringene vil slå spesielt positivt ut for selvstendig næringsdrivende og små virksomheter. Dette er viktig for å sikre at flere søker. Nå blir det lettere for små virksomheter å søke støtte gjennom Enovas varmeprogram. Jeg håper dette vil gjøre at flere ser mulighetene og eget potensial. Mange flere virksomheter kan spare verdifulle kilowattimer og konvertere fra fossil til fornybar energi det er bra for både økonomien og miljøet, sier olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) i en melding fra departementet. Enovas nye programm for varmesentraler er oppdelt i fire deler for å ivareta målgruppene på en god måte; Varmesentral Forenklet, Varmesentral Bygg, Varmesentral Industri og Varmesentral Utvidet. EnergiRapporten kan distribueres til medarbeidere på samme arbeidssted. Den kan også distribueres til avdelingskontorer og medarbeidere på et annet arbeidssted mot et tillegg i abonnementsprisen på kr. 7, per avdelingskontor/arbeidssted per år. Du bestiller videredistribusjon til avdelingskontorer/arbeidsteder ved å klikke her!

ENERGIRAPPORTEN. Hybride solceller/solfangere skal. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Sluttbrukerpriser

ENERGIRAPPORTEN. Hybride solceller/solfangere skal. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Sluttbrukerpriser Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 13 Nummer 19 Torsdag 2. juni ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Hybride solceller/ solfangere skal produsere 18 000 kwh elektrisitet og redusere el-forbruket til varmepumpen

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Lønnsomt med overgang til sentralisert web-løsning Les mer! Flis og deponigass skal varme bygg i Steinkjer.

ENERGIRAPPORTEN. Lønnsomt med overgang til sentralisert web-løsning Les mer! Flis og deponigass skal varme bygg i Steinkjer. Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 8 Nummer Torsdag. august ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Lønnsomt med overgang til sentralisert web-løsning 2 Lavere kostnader med sentralisert styring 3 Flis og deponigass

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Avkastluft ble nærvarme Les mer! eksisterende bygninger Les mer! Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA.

ENERGIRAPPORTEN. Avkastluft ble nærvarme Les mer! eksisterende bygninger Les mer! Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 10 Nummer 27 Torsdag 12. september ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Avkastluft ble nærvarme 2 Planlegger å produsere 0 000 tonn pellets 4 Det viktigste i Norge er å

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Kan få gratis oppvarmet. vann fra tre kilometer dyp energibrønn. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Kan få gratis oppvarmet. vann fra tre kilometer dyp energibrønn. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 10 Nummer 34 Torsdag 7. november ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Kan få gratis oppvarmet vann fra tre kilometer dyp energibrønn 2 Kan produsere strøm med en vanntemperatur

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Varmen i fyrromtaket skal ned i energibrønnene. Senker spenningen med 36 volt, reduserer energibruken med 30 prosent Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Varmen i fyrromtaket skal ned i energibrønnene. Senker spenningen med 36 volt, reduserer energibruken med 30 prosent Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 10 Nummer 18 Torsdag 23. mai ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Varmen i fyrromtaket skal ned i energibrønnene 2 Importerte 3,2 millioner tonn trepellets fra Nord-Amerika

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Fotballbaner leverer cirka 2,5 GWh per år Les mer! er ikke uvanlig. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Fotballbaner leverer cirka 2,5 GWh per år Les mer! er ikke uvanlig. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 9 Nummer 32 Torsdag 8. oktober ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Fotballbaner leverer cirka 2,5 GWh per år 2 Bærum får LEDarmaturer i lysløypene 3 Å få til 20 til prosents

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Skandinavias første flisanlegg med ORC-basert elproduksjon. Av årsproduksjonen på 82,6 GWh er 99,1 prosent gjenvunnet energi

ENERGIRAPPORTEN. Skandinavias første flisanlegg med ORC-basert elproduksjon. Av årsproduksjonen på 82,6 GWh er 99,1 prosent gjenvunnet energi Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 0 Nummer 4 Torsdag 3. januar ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Skandinavias første flisanlegg med ORCbasert elproduksjon 2 Av årsproduksjonen på 82,6 GWh er 99, prosent

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Alle kystkommuner burde hente energi fra sjøvann Les mer! Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Alle kystkommuner burde hente energi fra sjøvann Les mer! Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang Nummer 2 Torsdag 6. juni ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Alle kystkommuner burde hente energi fra sjøvann 2 Nytt oppdrag til Rambøll i Akershus EnergiPark 4 Kjøleanlegg

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Strømstyringssystemet. vaktmesteren. kan installere selv. tonn. Fra 2010 til 2012 ventes det norske pelletsforbruket å øke med 55 000

ENERGIRAPPORTEN. Strømstyringssystemet. vaktmesteren. kan installere selv. tonn. Fra 2010 til 2012 ventes det norske pelletsforbruket å øke med 55 000 Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang Nummer 37 Torsdag 24. november 20 ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Strømstyringssystemet vaktmesteren kan installere selv 2 Sandvika kan få verdens nordligste energipositive,

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Skal styre 10 prosent av norske gatelys. BioCHP kan bli en av løsningene i 500-800 nullutslippsbygg Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Skal styre 10 prosent av norske gatelys. BioCHP kan bli en av løsningene i 500-800 nullutslippsbygg Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 0 Nummer 5 Torsdag 7. februar ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Skal styre 0 prosent av norske gatelys 2 Ble hedret på Enovakonferansen 3 BioCHP kan bli en av løsningene

Detaljer

Lønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger. Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS

Lønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger. Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS Lønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS Type brensel (store lokale variasjoner!) Type brensel (store lokale variasjoner!) Valg av

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Halmfyringsanlegg har lavest varmekostnad. Bølgekraftverk som skal fungere i ekstremvær. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA

ENERGIRAPPORTEN. Halmfyringsanlegg har lavest varmekostnad. Bølgekraftverk som skal fungere i ekstremvær. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 10 Nummer 24 Torsdag 22. august ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Halmfyringsanlegg har lavest varmekostnad 2 Bølgekraftverk som skal fungere i ekstremvær 4 Fartsdumper

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Norges første energipositive bygg skal ha cirka 2 100 m2 med solceller Les mer! vindkraft i 2011. Energioversikt

ENERGIRAPPORTEN. Norges første energipositive bygg skal ha cirka 2 100 m2 med solceller Les mer! vindkraft i 2011. Energioversikt Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 9 Nummer 10 Torsdag 22. mars 2012 ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Norges første energipositive bygg skal ha cirka 2 100 m2 med solceller 2 Blir Skandinavias største

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Skal levere 2,6 GWh varme Les mer! Nå starter kampen om sannheten om hva som varmer opp Norge Les mer! Vanse nærvarmeanlegg er åpnet:

ENERGIRAPPORTEN. Skal levere 2,6 GWh varme Les mer! Nå starter kampen om sannheten om hva som varmer opp Norge Les mer! Vanse nærvarmeanlegg er åpnet: Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang Nummer 0 Torsdag 24. mars ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret Vanse nærvarmeanlegg er åpnet: Skal levere 2,6 GWh varme 2 Konsesjon til bygging av ny 32 kv kraftledning

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Eneste driftsutfordring har vært snusdåser og gummiballer. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Eneste driftsutfordring har vært snusdåser og gummiballer. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 9 Nummer 38 Torsdag 29. november ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Eneste driftsutfordring har vært snusdåser og gummiballer 2 3 millioner til energigjenvinning ved

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Energiforbruk på 95,5 kwh per m2 i første driftssesong. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer!

ENERGIRAPPORTEN. Energiforbruk på 95,5 kwh per m2 i første driftssesong. Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA. Les mer! Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 10 Nummer 1 Torsdag 10. januar ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Snøsmelteanlegg i Gjøvik kommune: Energiforbruk på 95,5 kwh per m2 i første driftssesong 2 Tilført energibruk

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. februar:

Kraftsituasjonen pr. 22. februar: : Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Kraftsituasjonen pr. 7. november: : Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. januar:

Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 20. februar:

Kraftsituasjonen pr. 20. februar: Kraftsituasjonen pr. 2. februar: Høy eksport fra Sør-Norge Det var høy ensidig eksport fra Sør-Norge til Sverige og Danmark i uke 7. Dette kan forklares med høy vannkraftproduksjon og lavere pris i Sør-Norge

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport : Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.

Detaljer

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING Foto: Gettyimages. Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova står sammen for å fremme forskning og teknologi utvikling rettet mot fremtidens energiløsninger.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. august:

Kraftsituasjonen pr. 1. august: : Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 2. januar:

Kraftsituasjonen pr. 2. januar: : Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. august:

Kraftsituasjonen pr. 23. august: : Normal nedbør - tilsig under normalt i uke 33 Det kom 2,4 TWh nedbørenergi i uke 33. Det er litt over normalen, men som følge av lite mark- og grunnvann ble tilsiget til de norske kraftmagasinene bare

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 30. april:

Kraftsituasjonen pr. 30. april: Kraftsituasjonen pr. 3. april: Nedgang i norsk kraftproduksjon Den norske produksjonen av elektrisk kraft gikk ned med 11 prosent fra uke 16 til 17, og den samlede norske produksjonen var 2359 i uke 17.

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. september:

Kraftsituasjonen pr. 12. september: Kraftsituasjonen pr. 12. september: Svak økning i magasinfyllingen Det nyttbare tilsiget til de norske vannmagasinene var 2,7 TWh, eller 2 prosent mer enn normalt i uke 36. Dette var litt mer enn kraftproduksjonen,

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv

Kraftnettet er den fysiske markedsplassen. Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv Kraftmarkedet Kraftnettet er den fysiske markedsplassen Kraften tas ut på ulike spenningsnivåer, f. eks. 230 V, 400 V og 22 kv De nordiske landene utgjør et felles engrosmarkedsområde Norge Sverige Danmark

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 15. november:

Kraftsituasjonen pr. 15. november: : Økt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt vær og mye regn har ført til tilsig som er større enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-10) 3. Magasinfylling (11-15) 4. Produksjon og forbruk (16-19) 5. Kraftutveksling (20-22)

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import

Kraftsituasjonen pr. 27. september: Lavt forbruk og økt norsk import : Lavt forbruk og økt norsk import Mildt vær har bidratt til at det norske kraftforbruket i løpet av de siste fire ukene har vært 1 prosent lavere enn det som ble observert i de samme ukene i fjor. Også

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Utvikling av priser og teknologi

Utvikling av priser og teknologi Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2

Detaljer

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen

Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger. Knut Olav Knudsen Fra fossil olje til andre vannbårne løsninger Knut Olav Knudsen 60% synes boliger med oljefyr er mindre attraktive enn andre boliger En oljekjel slipper ut like mye CO 2 tilsvarende 5 biler. I en undersøkelse

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel

Detaljer

ENERGIRAPPORTEN. Mandal kommune ble vinner av Årets lokale klimatiltak 2012 Les mer! Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA

ENERGIRAPPORTEN. Mandal kommune ble vinner av Årets lokale klimatiltak 2012 Les mer! Energioversikt. Utgiver: Tekniske Nyheter DA Utgiver: Tekniske Nyheter DA Årgang 9 Nummer 37 Torsdag. november ENERGIRAPPORTEN I dette nummeret: Mandal kommune ble vinner av Årets lokale klimatiltak 2 Energibruken i husholdningene fra 20 til 80 kwh

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved : Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Powerhouse One i Trondheim

Powerhouse One i Trondheim Powerhouse One i Trondheim Seniorrådgiver energi Marit Thyholt Skanska Norge 1 PowerHouse - alliansen Entra Eiendom, entreprenørselskapet Skanska, arkitektfirmaet Snøhetta, aluminiumselskapet Hydro og

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 5. november:

Kraftsituasjonen pr. 5. november: : Prisoppgang og norsk produksjonsauke Etter tre veker med nedgang i børsprisane var det prisoppgang ved den nordiske kraftbørsen i veke 44. Ein oppgang i kraftforbruket som følgje av kaldare vêr har medverka

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 06. mai av handelsavdelingen ved : * Temperaturer og nedbør betydelig over normalen har avverget vårknipen. * Den hydrologiske balansen fortsatte bedringen i april * Spenning rundt kjernekraftens fremtid etter Fukushima katastrofen * Høye

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling

Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling Endring i prisrisiko - Prisområder i Sverige - Markedskobling VP Spot: Therese Gjerde 1 Agenda Prisområder i Sverige Hva trodde vi skulle skje med prisene? Hva har skjedd med prisene? Hvorfor har det blitt

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Andre kvartal 2014 Mildt vær og gunstige snøforhold i fjellet bidrog til høyt tilsig og en stadig bedret ressurssituasjon i det

Detaljer

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser

* God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling. * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * God påfylling til vannmagasinene som nærmer seg 90 % fylling * Mye nedbør har gitt høy vannkraftproduksjon og lavere priser * Svensk og finsk kjernekraft produksjon er på 83% av installert kapasitet,

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q1 2016

Energi Kvartalsrapport Q1 2016 Energi Kvartalsrapport Q1 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 31. MARS (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Ny kraft. innenlands bruk eller. eksport?

Ny kraft. innenlands bruk eller. eksport? Ny kraft innenlands bruk eller Klikk for å redigere undertittelstil i malen eksport? Energidagene NVE, Oslo, 15. oktober 2009 Jan Bråten sjeføkonom Ny fornybar kraft ha skal i bruke den til? Norge (og

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Solenergi i Energimeldingen

Solenergi i Energimeldingen Solenergi i Energimeldingen Møte med Eli Jensen Olje- og energidepartementet 27.august 2015 Åse Lekang Sørensen og Yngvar Søetorp Norsk solenergiforening www.solenergi.no Norsk solenergiforening En ikke-kommersiell

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 UiO 26. februar 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

! " # $ % & !$ ) * +,

!  # $ % & !$ ) * +, ! " # $ % & ''('(!$ ) *, ! "# $% & ' ( ) *, -. / / -0-1 -.0, 2- Rekordhøy magasinfylling for årstiden. Temperaturer over normalen og kraftig tilsig er årsaken. Vi har gått fra rekordlav til rekordhøy magasinfylling

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 10, 2016

Kraftsituasjonen veke 10, 2016 , 2016 Låg vindkraftproduksjon og auke i kraftprisen* Det var uvanleg låg vindkraftproduksjon i førre veke, noko som gjorde at kraftproduksjonen i Norden gjekk ned. Høgare temperaturar drog samtidig forbruket

Detaljer