Svensk kraftsosialist elsker Nord- Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Svensk kraftsosialist elsker Nord- Norge"

Transkript

1 Nr NORD-NORGES NÆRINGSBLAD 21. ÅRGANG FOKUS: -Kraft og Energi -Fornybar energi Svensk kraftsosialist elsker Nord- Norge I mer enn 10 år har Boris Benulic ledet Troms Kraft sin satsning i Sverige, Kraft & Kultur AB. Datterselskapet er for lengst blitt det største i Troms Kraft konsernet både med hensyn til omsetning, levert kraft og antall kunder. Kraft & Kultur representerer over 50 prosent av konsernets samlede omsetning. Selskapet har flere kunder i Sverige og Finland enn morselskapet har i Norge. Side 36 Kr. 40,- Nordkraft best En sammenlikning av driftsmarginene de siste årene viser at Nordkraft med adm. direktør Klaus Hvassing er best på inntjening av de store nordnorske kraftselskapene. De siste fem årene sitter selskapet igjen med 47 øre per krone omsatt. Forbrukerne betaler Kraftkrevende industri er en vinner ved innføring av grønne el-sertifikater, og Nordnorsk månelanding Får sjefen ved Finnfjord Smelteverk, Geir- Henning Wintervoll det som han vil, kommer stålgiganten Kina til å kjøpe CO2-nøytralt ferrosilisium fra Norge i framtiden. forbrukerne må betale regningen. Bildet Side 26 viser Finnfjord Smelteverk. Side 8 Side 33

2 MOTSTRØMS 2 NR Lokomotiv? GJESTESKRIBENTEN: Odd Handegård var tidligere direktør ved Norges Fiskerihøgskole i Tromsø/Universitetet i Tromsø. Han er født og oppvokst i Odda og dermed ikke uten grunn interessert i kraftpolitikk. PARADOKSET MED VEKST: De offentlig eide energibedriftene ønsker å bli lokomotiver, men det er bare vannkrafta de kan tjene penger på, resten vil gå med tap, med mindre de egentlige eierne av denne ressursen, (Ola og Kari) betaler titusener i overpris på den strømmen de bruker. Illustrasjonsfoto: Fossefall i Nord Troms. Foto: Ymber Vannkraften i Norge har vært en felles nasjonal ressurs, eid av det offentlige, på vegne av det norske folk. Den skulle skaffe relativt billig strøm til befolkning og næringsliv og bidra til den generelle velstandsutviklingen i Norge. Slik er det ikke lenger. To skjebnesvangre beslutninger de siste 20 årene, illustrerer de endringene som har skjedd: For det første, beslutningen om å liberalisere strømmarkedet (som frigjorde kraftselskapene fra deres lokale forpliktelser overfor samfunn og befolkning). Og for det andre, den interne omorganiseringen av kraftselskapene til aksjeselskaper (som innebar at de offentlige eierne langt på vei har mistet makt i forhold til bedriftsledelse og styrer). Bedriftene er i praksis blitt privatisert, til tross for at det offentlige eier 2/3 av aksjene. Kraftselskapene gjør (nesten) hva de vil Norsk energipolitikk er preget av ulike interesser: Folk flest er interessert i rimelig strøm (mellom 30 og 40 øre pr. kwh) og at kraftselskapenes overskudd skal tilbakeføres til offentlige budsjetter der de kan brukes til del-finansiering av velferdsstaten. En strømpris på 35 øre pr. kwh vil fortsatt kunne opprettholde kraftverkene som pengemaskiner dersom de holder seg til lønnsomme produkter (dvs. til vannkraft). Selskapene har helt andre mål og helt andre strategier. Målet er å tjene penger. Strategien er å vokse. Næringslivet (særlig i nord) trenger lokomotiver, blir det sagt og kraftselskapene er lovende kandidater. Bedriftenes overskudd skal i stor grad finansiere vekstbehovet, og i mindre grad overføres til eierne. De tydeligste utslagene av denne strategien så vi i forbindelse med Terra-skandalen, som mange selskaper var involvert i. Troms kraft Troms Kraft har hatt en liknende strategi. For et år siden kjøpte TK aksjer i flere selskaper i Nordland, til en betydelig overpris. Store lån må betjenes. Faren for reduserte overføringer til fylke og kommune er stor. Men ekspansjonen i andre selskaper, er bare litt av problemet. Troms Kraft ønsker også å ekspandere på andre områder enn vannkraft, først og fremst innen ulike typer fornybar energi, spesielt vindkraft. Nå vet vi at vindkraft er et forretningsområde der det ikke er mulig å tjene penger. Selv om hele hurtigrute-leia skulle bli «dekorert» med vindmøller, ville denne heslige pynten i utgangspunktet ikke gi et eneste øre i kommunekassene. Riktignok har Troms Kraft fått nesten 400 millioner i statsstøtte til utbyggingen på Ringvassøya, men dette er ikke nok til å få en lønnsom næringsvirksomhet. Skal vindmøllene kunne gi (små) overskudd, må også strømprisen opp, helst til 1,- krone pr. kwh, altså det tredobbelte av en rimelig strømpris. Politikere i de fleste partier prøver derfor nå å hjelpe «Underskuddet» på vannkraft er et planlagt underskudd som helst bør oppstå allerede før jul. kraftbransjen (inkludert TK) med å finne metoder som kan flerdoble strømprisen. Paradokset Vi ser her et av paradoksene i norsk energipolitikk. De «offentlig» eide energibedriftene ønsker å bli lokomotiver, men det er bare vannkrafta de kan tjene penger på. Resten vil gå med tap, med mindre de egentlige eierne av denne ressursen (Ola og Kari), betaler titusener i overpris på den strømmen de bruker. Det må derfor være tillatt å hevde at folk flest er i ferd med å bli rundlurt, og at selskapenes strategi er ganske meningsløs, ut fra fornuftige samfunnsmessige mål. Mer galskap Hvordan skal myndigheter og bransje få norske forbrukere til å akseptere at de bør betale ei krone for kilowattimen (pluss nettavgift), når det koster under 10 øre å produsere denne mengden strøm fra vannkraft? Bransjen har faktisk en enkel metode som det dessverre ikke er så lett å gjennomskue. Som kjent, har Norge et visst overskudd av vannkraft de fleste år. Vi kan i gjennomsnitt eksportere i underkant av 10 TWh pr. år (Oslos årlige forbruk). Dersom kraftselskapene sørger for at man kun eksporterer det overskuddet som finnes, vil det ikke oppstå mangel på vann i magasinene, og prisene vil kunne holdes på et rimelig nivå. Men dessverre er det ikke dette som skjer. Kraftbransjen prøver nå å eksportere store mengder støm om sommeren og tidlig på høsten, slik at magasinene kan bli (vel) halvtomme når vinteren starter. Det er dette som er i ferd med å skje i Tross styrtregn sørpå, er magasinene langt fra fulle. Denne eksporten er bare starten på det som kan komme: Statnett planlegger nå flere nye strømkabler, som norske forbrukere skal betale, til kontinentet og England slik at enda større deler av norsk strøm skal kunne eksporteres. «Underskuddet» på vannkraft er et planlagt underskudd som helst bør oppstå allerede før jul. Strømprisen kan dermed påvirkes effektivt og etter hvert bli så høy at også vindmøllene kan komme i balanse. Faktum er at kraftselskapenes lokomotivambisjoner påfører egne eiere og kunder kommunene og husholdningene betydelige utgifter. Kraftselskapene skal ikke lenger primært være en inntektskilde for kommuner/fylker og slett ingen velsignelse for husholdningene. De offentlige inntektene skal ikke nødvendigvis maksimeres, og husholdningene de egentlige eierne skal dekke tapene etter kraftselskapenes ville spekulasjoner i tvilsom, fornybar energi. Odd Handegård, Tromsø Vår styrke sikrer dine verdier Voith Hydro AS er en av verdens største leverandører av utstyr og tjenester til vannkraftverk, både for nyanlegg og moderniseringer. Voith Hydro AS Postboks 1 Alnabru 0613 Oslo Tel.: Fax: fi INVESTERING I ENERGI. STORE MULIGHETER. HØY RISIKO. Wiersholm er et av Norges ledende advokatfirmaer i energisektoren. Vi kjenner markedet og gir deg rådene ditt selskap trenger. Kontaktpersoner: Inge Ekker Bartnes Tel Thomas K. Svensen Tel Wiersholm, Mellbye & Bech, advokatfirma AS - M.N.A. T: CO10746_AnzeigeNorwegen_96x144.indd :29

3 LEDER Langt fra imponerende NR I løpet av de siste 10 årene er det Troms Kraft som har hatt den kraftigste veksten av de største kraftselskapene. Selskapet har firedoblet omsetningen i løpet av perioden 2000 til Selskapet er i ferd med å få en størrelse som gjør selskapet til det industri- og kraftlokomotivet vi har etterlyst gjennom mange år her i NæringsRapport. Men selskapet står alene. Ser en på de største nordnorske kraftselskapene sin tilvekst de siste 11 årene, fra 2000 frem til 2010, er veksten ikke spesielt imponerende. En årlig tilvekst på i gjennomsnitt 10 prosent ville over 11 år medført at omsetningen skulle vært over 2,85 ganger høyere enn i 2000, eller en økning på over 185 prosent. Bare Troms Kraft og Nordkraft har klart dette i perioden. Veksten som har vært skyldes for en stor del prisstigning. I år 2000 var den gjennomsnittlige spot prisen på kraft i underkant av 12 øre per Kwh. Året etter steg prisene til vel 20 øre per Kwh. I fjor var tilsvarende pris over 46 øre per Kwh, altså over en firedobling av kraftprisene. Produksjon og salg av kraft er bare en del av selskapenes virksomhet, der nettvirksomhet og krafthandel også er betydelig. Likevel er selskapenes vekst lite Omsetning i 1000 NOK Selskap Ending i prosent Troms Kraft ,8 HelgelandsKraft ,7 Salten Kraftsamband ,9 Nordkraft/Narvik Energi ,9 HålogalandKraft ,4 Varanger Kraft ,7 Statkraft i Nord-Norge *) Vel Vel *) Statkraft selger en betydelig del av sin kraft til industri på lange kontrakter med på forhånd avtalt pris. Kilde: Selskapenes årsrapporter imponerende og sier mye om ambisjonsnivået til eiere og ledelse. Ved å se på endringer over en 10-årsperiode ser en også hvordan ulike strategier slår ut i forhold til hvordan selskapene endrer seg. Nordkraft har hatt størst vekst av alle. Dette skyldes omstruktureringer og fusjon der virksomhet eid av blant annet HålogalandsKraft ble lagt inn i selskapet i I tillegg har endringen i strømprisene i perioden slått spesielt sterkt ut for selskapet. Nordkraft er ved siden av Salten Kraftsamband det kraftselskapet i Nord-Norge som er mest rendyrket på produksjon av elektrisk kraft og der endringene i kraftpris dermed slår sterkest ut. Nordkraft er et meget solid selskap og har store ambisjoner med sin satsning på småkraft og vindkraft. Men heller ikke dette selskapet klarer å gjennomføre sine ambisiøse planer uten tilførsel av frisk kapital, eller eventuelt å selge unna virksomhet utenfor kjerneområdene. Salten Kraftsambands har nær tredoblet omsetningen i perioden. Det skyldes både fusjoner og utbygging av nye kraftverk. Norsk Hydros andeler i Sundsfjord-kraftverk ble fusjonert inn i I 2007 ble kraftproduksjonen ved Svartevatnet kraftverk startet opp. Selskapet er det nærmeste en kommer til med hensyn til organisk vekst innen ren kraftproduksjon. Nylig ble Norsk Hydros andel på 20 prosent i datterselskapet SKS produksjon overtatt. Det aller meste av veksten i Troms Kraft skyldes en strategisk satsning på det svenske markedet. Datterselskapet Kraft og Kultur AB ble etablert i Dette selskapet driver med krafthandel, omsetter for over 2 milliarder norske kroner og har over kunder i det svenske og finske markedet til sammen. Uten satsningen på Kraft & Kultur hadde Troms Kraft vært på linje med Helgelandskraft mht omsetningsvekst. Satsningen til Troms Kraft har vært svært vellykket og det muliggjør Troms Krafts rolle som et nordnorsk industrilokomotiv der eierkontrollen og hovedkontoret fortsetter å bli nordnorsk. Spotprisen på kraft, Gjennomsnittlig spot pris i det norske markedet (ikke bare Nord-Norge) (tall i øre). Kilde: Statistisk Sentralbyrå. Illustrasjon: Viggo Danielsen 34,6 31,4 33,7 40,6 19,2 18,1 25,5 20,4 21,2 22,0 10,7 INNHOLD NR Gjesteskribent Odd Handegård: Lokomotiv?... 2 Leder: Langt fra imponerende... 3 Turbinproduksjon til småkraft... 5 Ny småkraftverk-«boom» i nord... 6 Utbygde småkraftverk i Nord-Norge pr Forbrukerne betaler... 8 Anonym kraftgigant I Sentralnett, regionalnett og lokalnett Anonym kraftgigant II Statkraft sine anlegg i Nord-Norge Mye i vinden Ingen over Ingen ved siden Fremdyrke gode miljøer og gode selskaper Nordkraft driftes godt Vannkraft for alle penga Blandet i Sverige Byråkratiske flaskehalser Dobler egenproduksjonen Hålogaland kraft med småkraftsatsing Stort ikke nødvendigvis best Småkraft en betydelig ny næring Kraftig verdistigning Nordkraft er best på inntjening Kan forvente gode tider Milliardutbygging av vindkraft Vindkraftselskapene i nord Fordoblet vindkraftstrøm om vinteren Nordkraft heleier Bedre nett-tilgang er viktig Drømmer om nordnorsk månelanding Etterlyser politisk engasjement Lofotringen bør prioriteres Reindriften vil stanse ny kraftlinje Ny forskrift om fjernavleste strømmålere Portrettet: Fasiner av nordnorsk lederstil Marxist og sosialist Skal kjempe i front, på lag med kulturen ENØK-erfaringer blir butikk Egenutviklet mekanikk for småkraft Må redusere Nordkappavgiften Tildelinger fra Innovasjon Norge Samfunns- og næringstilpasset Butikkmiks som styrker Bodø Ombygging mens drift pågår Ildsjel for Ryaforbindelsen i 25 år Glimmerskifer ble stor utfordring Dette er Ryaforbindelsen Nytt småkraftverk i veiløse Storå Ny strøm fra avsidesliggende Ågskar Leiv Berg ansvarlig redaktør ISSN Utgiver: NæringsRapport AS Adresse: Grønnegt. 32, 4. etg. Postboks Tromsø Telefon: Telefax: E-post: Hjemmeside: Markedskonsulenter: André Eilertsen: Dag Danielsen: Journalister: Geir Johansen: Knut Ørjasæter: Annonse- og abonnement: Telefon:

4 Fiber fra Signal gir fremtidsmuligheter for Nord-Norsk næringsliv Rask og stabil kommunikasjon med kunder, leverandører og samarbeidspartnere er avgjørende for å drive lokal, regional eller global næringsvirksomhet i dag og i fremtiden. Signal Bredbånd har alltid fokusert på å bidra til lokal verdiskapning samt sette nærhet og tilgjengelighet for våre kunder i fokus. Vår misjon er å levere framtidsrettede kommunikasjonsløsninger til private, næringslivet og offentlig sektor der våre kunder bor. Vi har siden 2002 bidratt til å bygge fiber i landsdelen. Dette gir trygghet for at framtidige tjenester kan distribueres via dagens fiberinfrastruktur. Med fiber fra Signal kan din bedrift gjøre mer enn bare å utvikle egen virksomhet. Du kan også bidra til å skape vekst og utvikling i ditt lokalsamfunn og i en hel landsdel. Våre forhandlere: Signal har erfart at lokal satsing gir resultater. Mange av våre fiberkunder har etablert ny virksomhet eller utviklet eksisterende tjenestespekter lokalt. Resultatet er bl.a. at disse bedriftene i dag framstår som blant de beste innenfor sine virksomhetsområder også på en global konkurransearena. DIPS ASA, Nordland Taxi AS, Friskhuset AS, Brønnøysundregistrene, Nordland Fylkeskommune er bare noen av kundene som allerede har valgt fiber fra Signal. Ta kontakt med oss og hør hva vi kan tilby din bedrift!

5 SMÅKRAFT Minikraft AS i Mo i Rana: NR Turbinproduksjon til småkraft 5 Vi har oppnådd kontrakter for levering av turbiner og elmek-løsninger til en rekke nye nordnorske småkraftverk, og regner med betydelig omsetningsøkning i tiden som kommer. Dette sier daglig leder Øyvind Brattland i selskapet Minikraft AS i Mo i Rana. Bedriften er den eneste i Nord-Norge som leverer egenproduserte turbiner til småkraftverk. Geir Johansen Selskapet Minikraft AS ble etablert i 2004, men flere av de ansatte har vært med på å realisere mikro-, mini-, og småkraftverk siden Aller lengst erfaring har Einar Genucchi; som er ingeniør LOS&CO i selskapet. Han har levert elmekløsninger til kraftverk både her i landet og i andre land siden Kvalitetsturbiner Siden Minikraft AS ble etablert har selskapet stått for produksjon av turbiner som man selv har utviklet. De selges under merkenavnene Turgo, Pelton og Francis. Vi fant at det var mange turbiner i markedet som ikke holdt de nødvendige kvalitetsmål. Derfor bestemte vi oss for å utvikle egen turbiner. Vi satser nå på å bli en av de ledende her i landet på leveranse av kvalitetsturbiner til småkraftmarkedet, sier Øyind Brattland. Økende marked i nord Minikraft lever ferdige nøkkelløsninger for småkraftanlegg, da man både påtar seg tekniske og økonomiske analyserer, budsjettering, prosjektering og bygging av de deler av anlegget som har med turbin, generator og elmekløsninger å gjøre. Vi har bidratt til å realisere en mengde småkraftverk både her i landet og i Europa. Nå ser vi at det kommer et økende marked i vår egen landsdel, og vi akter å være en viktig aktør innen småkraftutbygging her, sier Brattland. Til nå har Minikraft levert 21 turbiner til nordnorske småkraftverk. Økt omsetning Omsetningen har de siste årene ligget på et snitt på rundt ni millioner kroner. For i år budsjetterer man med ei omsetning på 14 millioner kroner. Det er nå åtte daglig ansatte i bedriften, og i tillegg benytter man seg av flere lokale underleverandører. Selskapet utfører også modernisering og automatisering av gamle kraftanlegg. Norut-prosjekt Minikraft AS er en av ytterst få nordnorske bedrifter som nå leverer produkter og tjenester til selve produksjons- og driftsdelen av småkraftanlegg. I regi av Norut i Narvik er det nå igangsatt et eget prosjekt med støtte fra Nordland fylkeskommune og Norges Forskningsråd hvor man samler aktuelle aktører som er engasjert innen småkraftutbygging i landsdelen. Den første samlingen fant sted i midten av august. Samarbeid Målet er å få bedrifter i nord til å inngå i samarbeid, med sikte på at nordnorsk næringsliv i atskillig sterkere grad skal kunne bidra innen den omfattende småkraftutbyggingen som nå kommer, sier prosjektleder Bjørn Bergan i Norut Narvik. På samlingen ble man enige om en videre strategi framover. Vi vil videreutvikle teknologi basert på de beste erfaringene man har gjort seg omkring de enkelte delene av inntak og dam hvor det tas hensyn til både utbyggings- og driftsutfordringer. Nettsituasjonen og overføringslinjer generelt er et stort problem. Vi skal utforske hvilke tiltak som kan gjøres lokalt i forbindelse med et småkraftprosjekt. Til slutt vil vi finne fram til hvordan det kan skje en bedre samhandling mellom småkraftutbyggere, konsulenter og leverandører i en tidlig fase, sier Bergan. Flere samlinger På sikt er målet å stimulere nordnorsk næringsliv til å bli konkurransedyktig innen fagfeltet; ikke bare her i landsdelen, men også nasjonalt og internasjonalt. Vi sitter inne med en god del erfaring og kunnskaper og det vil etter vårt syn være til stor felles nytte å få samlet all denne viktige kompetansen, sier Bergan som legger opp til jevnlige samlinger av utbyggere, leverandører, entreprenører og andre framover. Advokater som ser annerledes på utfordringene i energibransjen Kluge etterstreber alltid å finne den rette balansen mellom jus og forretning, sakens kjerne og klientens unike behov. Ved å ta oss tid til å forstå hele bildet får vi en optimal tilnærming til hver sak, dermed blir vi en konstruktiv og langsiktig samarbeidspartner som bidrar til økt verdiskapning. Et viktig satsingsområde for Kluge er fornybar energi. Vi har 14 advokater som jobber fulltid med energiklienter og energispørsmål. For tiden bistår vi klienter i vannkraftutbygginger, vindkrafttransaksjoner og fjernvarmeprosjekter. Våre advokater har en miks av ulik kompetanse og erfaring som gjør at vi kan tilby eksperthjelp i de fleste problemstillinger. Kluge ble etablert i 1923 og er et fullservice advokatfirma som også bistår tungt på alle andre områder innen forretningsjus. Vi har kontorer i Stavanger, Oslo og Bergen. Ta kontakt med Olav Hasaas: eller Frode Støle: , eller les mer på kluge.no PRODUSERER EGNE TURBINER: Bedriften Minikraft AS i Mo i Rana; ledet av Øyvind Brattland, produserer egne turbiner for småkraftverk og leverer tilpassede elmek-løsninger til de enkelte anleggene. Som følge av økt småkraftutbygging i nord regner man med betydelig økt omsetning i tiden som kommer.

6 SMÅKRAFT 6 NR Lav rente, høye strømpriser og grønne sertifikater gir lønnsomhet: Ny småkraftverk-«boom» 1. januar i år var det totalt 70 småkraftverk i drift i Nord-Norge, og 48 av disse er lokalisert til Nordland. Nå tar en ny bølge av småkraftverkutbygging for alvor av i landsdelen: Selskapene konkurrerer om å komme raskt igang da småkraftverkene må være påbegynt innen 2020 dersom man skal komme inn under ordningen med grønne sertifikater. Småkraftverk blir til til ei betydelig næring i nord. LOKALT INITIATIV: Ved inngangen til 2011 var det 70 småkraftverk i drift i Nord Norge. Nå tar ny småkraftutbygging av i nord. På bildet ser vi fra Kvannevatn Kraftverk nord for Storforshei i Rana kommune. Kvannevatn Kraftverk eies og driftes av Sagelva Minikraftverk AS. Her produseres ca. 5 megawatt. Minikraft AS ved Øyvind Brattland på bildet, gjennomførte byggeledelsen for denne småkraftutbyggingen. Siste etappe av utbyggingen fant sted i Geir Johansen I 1920 ble de to første småkraftverkene satt i drift her i landsdelen: I Vågan i Lofoten satte man opp et dieselaggregat på 1500 hestekrefter som skapte strøm ut fra Nøkkvann, og Kongsmarka Kraftverk var en realitet. Samme år kom småkraftverket Gausvik 1 i Gausvik ved Harstad i drift. Her kom vannet fra Haukebøvatnet. Gausvik Kraftverk ble modifisert i 2004, og er altså fortsatt i drift. Uklare rammebetingelser Ved inngangen til 2011 var det 43 småkraftverk i drift i Nordland, 15 i Troms og 12 i Finnmark. I landet som helhet var 480 småkraftverk i drift 1. januar i år. Oversikten som Næringsrapport bringer viser at en god del småkraftverk er satt i drift de siste årene. Men på grunn av uklare rammebetingelser fra staten, så har det vært en avventende holdning til utstrakt småkraftutbygging. Det at myndighetene har kommet til enighet med svenske myndigheter om ei ordning med grønne sertifikater, fører imidlertid til langt større interesse for å bygge ut småkraftverk. 101 nye konsesjoner i fjor I 2010 ga NVE konsesjoner for ny energiproduksjon på tilsammen 4,5 TWh her i landet. Mye av dette var konsesjoner for småkraftverk. I fjor ble det gitt konsesjon for 101 småkraftanlegg, mot 74 året før. Ledelsen i NVE har uttalt at man sterkt vil prioritere søknadsbehandling for ny fornybar energi her i landet og man arbeider for å få ned behandlingstiden for søknader. Fire-fem års saksbehandling Imidlertid er realitetene slik at det tar fire-fem år fra arbeidet med en konsesjonssøknad for et småkraftverk tar til før eventuell konsesjon foreligger fra NVE. De nye bestemmelsene om grønne sertifikater innebærer at småkraftverk som skal inn under denne ordningen må være påbegynt innen Derfor haster det med å komme igang noe da også søknadsmengden hos NVE når det gjelder småkraftutbygging klart viser. Nye konsesjoner I 2010 ble det gitt 18 nye konsesjoner for småkraftverk i Nordland, mens det ble gitt ni konsesjoner i Troms og en i Finnmark. Til nå i år er det gitt tre nye konsesjoner til Nordland. Det er til Stordalselva Kraftverk i Lurøy, hvor Rødøy- Lurøy Kraftverk er konsesjonshaver, til Fagerbakken Kraftverk i Sørfold, hvor Siso Energi har konsesjonen, samt til Fjelldalselva Kraftverk i Brønnøy, hvor Norsk Grønnkraft AS skal stå for utbyggingen. Også i Troms er det gitt tre nye konsesjoner i år til Elneselva Kraftverk i Storfjord, ved Nordkraft AS, til Grønlielva Kraftverk i Salangen, hvor selskapet Blåfjell AS er konsesjonshaver, samt til Tyttebærelva Kraftverk i Lyngen, hvor Småkraft AS skal bygge ut. Hittil i år er det ikke gitt nye småkraftkonsesjoner i Finnmark. Småkraftforeninga Det er spesielt for Nord-Norge at det omtrent utelukkende er større selskaper; som for det meste er eid av kraftselskapene, som står for småkraftutbyggingen. Sørpå er det langt mer vanlig at grunneiere selv står for utbygging og drift av småkraftverk. Fra vår forenings side arbeider vi for at en større andel av utbyggingene også i Nord-Norge skal besørges av grunneierne, da dette er beste garanti for at inntek- Har du har planer om å bygge småkraftverk? Norsk Grønnkraft arbeider til enhver tid med en rekke prosjekter i forskjellige faser alt fra første grunneierkontakt, via konsesjonssøknader til bygging og drift. Går du med konkrete planer eller bare lurer på muligheten for å bygge et kraftverk. Ta Kontakt med oss i dag på telefon for en uforpliktende småkraftsamtale. Se også

7 NR i nord Utbygde småkraftverk i Nord-Norge pr Tabellen viser navn på kraftverk, kommune, installert effekt samt år kraftverket er registrert tatt i bruk. Ifølge NVE skal alle disse ha vært i drift 1. januar tene skaper positive ringvirkninger i lokalsamfunnene, sier daglig leder for Småkraftforeninga, Henrik Glette. Grunneiere bygger ut Geir Magnor Olsen fra Mo i Rana er styremedlem i Småkraftforeninga og medeier i flere private eide selskaper som har stått for bygging av seks småkraftverk i Dunderdalen i Rana siden 2001 og fram til nå. Det lar seg meget vel gjøre å bygge ut smålkraftverk i privat regi. Alle våre småkraftverk har gått med overskudd de siste årene. Historisk lav rente og gode strømpriser har bidratt til dette. Når ordningen med grønne sertifikater nå kommer på plass vil småkraftverk bli enda mer lønnsomme. Vi arbeider nå med å starte opp en egen nordnorsk avdeling av Småkraftforeninga fordi vi ser at småkraftutbygging nå kommer i stor skala, sier Olsen. Selskapene Men det er altså større selskaper som kommer til å bygge ut mest ny småkraft i nord. Det største selskapet i landet er Småkraft AS; eid av Skagerak Energi, Agder Energi, BKK og Statkraft med hovedkontor i Bergen. Selskapet har 25 kraftselskaper i drift, og har søkt om flere konsesjoner i Nord-Norge. Også selskapet Norsk Grønnkraft, med sete i Oslo, er inne i småkraftutbygging i nord. I Nord-Norge er Fjellkraft AS; eid av Nordkraft, det suverent største selskapet. Fjellkraft har nå åtte småkraftverk i drift, og har flere under bygging. Tilsammen har selskapet rundt 20 konsesjoner. Selskapet Nord-Norsk Småkraft; eid av kraftselskaper i Salten-området, har fått sin første konsesjon, og går i år igang med bygging av Femtevasselva Kraftverk på Hamarøy; som skal produsere 6 GWh med strøm årlig. Daglig leder Tore Rafdal i selskapet sier at man har rundt 15 konsesjonssøknader inne til behandling hos NVE og at man har satt seg som mål å bygge småkraftverk som kan produsere rundt 700 GWh med strøm årlig i løpet av fem år. Ellers er mange av kraftselskapene i landsdelen; som egne selskap, eller i form av datterselskaper, nå inne med konsesjonssøknader. Småkraftverk i Nord-Norge Kraftverk Kommune Effekt Oppstart Finnmark: Gandvik Nesseby 4, Hammerfest Hammerfest 1, Kobbholm Sør-Varanger 3, Kongsfjord Berlevåg 3, Kåven Alta 3, Luostejok Porsanger 1, Marøyfjord Lebesby 4, Repvåg Nordkapp 4, Porsa Kvalsund 2, Mattisfoss Alta 2, Bergsfjord Loppa 1, Valvatn Sør-Varanger 1, Troms: Gausvik Harstad 3, Helleren Skånland 2, Kildalen Nordreisa 6, Lassajavvre Kvænangen 7, Lavkajakka Storfjord 8, Lysbotn Lenvik 3, Nord-Forsa Ibestad 1, Osteren Torsken 2, Rottenvik Lyngen 5, Sikkajakk Nordreisa 1, Skarsfjord Tromsø 4, Skoddeberg Skånland 6, Sør-Forsa Ibestad 1, Carrujavrit Kvænangen 1, Mølnelva Dyrøy 1, Nordland: Djupfjord 1 Sortland 5, Djupfjord 2 Sortland 2, Dragefossen Saltdal 3, Hjertevatn Ballangen 2, Ildgrubfossen Rana 6, Kongsmarka Vågan 2, Krokvatn Moskenes 2, Kvarv Sørfold 1, Kvitfossen Vågan 1, Langfjord Brønnøy 9, Langvatn Gildeskål 5, Lovik Rødøy 1, Lysvatn Meløy 4, Neverdalsaga Meløy 2, Norddalen Narvik 7, Reinfossen Rana 3, Sjøfossen Gildeskål 3, Solbjørn Flakstad 4, Strielv Sortland 1, Taraldsvik Narvik 1, Tennesvatn Moskenes 1, Trollfjord 1 Hadsel 2, Trollfjord 2 Hadsel 1, Vangpollen Sortland 3, Svabo Rana 3, Forsland 1 Leirfjord 7, Andasfossen Vefs 2, Arneselv Ballangen 2, Urtlandaga Hemnes 1, Strandjordelva Rana 1, Arstadfossen Beiarn 1, Røyrvatn Sørfold 2, Nordlandselva Beiarn 2, Reinskar Gildeskål 9, Kistafossen Rødøy 1, Skromma Gildeskål 2, Grytåga Vefsn 1, Reingardsaga Rana 2, Lappvikelva Narvik 2, Virakelva Narvik 5, Kvannevatn Rana 4, Kangslinga hemnes 4, Rendalselva Meløy 2,

8 NY FORNYBAR 8 NR Grønne sertifikater: Forbrukerne betaler VINNERNE: Kraftkrevende industri og utbyggere med stor portefølje av småkraftprosjekter er vinnerere ved innføring av grønne el-sertifikater. Illustrasjonsfoto: Finnfjord Smelteverk ved Finnsnes i Midt- Troms. Grønne el-sertifikater ventes innført her i landet fra januar Sertifikatene skal bidra til økte investeringer i fornybar kraftproduksjon. Det er markedet som skal bestemme både subsidiene og bidra til hvilke kraftverk og typer kraft som det investeres i. Knut Ørjasæter Frem til nå har det vært gitt direkte subsidier og tilskudd til vindkraft og enkelte andre kraftprosjekter innen fornybar energi. Dette kan lett medføre annet enn at de mest lønnsomme prosjektene blir prioritert. Vindkraftprosjekter har eksempelvis fått investeringstilskudd på over 3 kroner per planlagt produsert KWh. Det har utgjort langt mer en halve investeringskostnadene for flere prosjekter. Det er neppe tvil om at investering i andre former for fornybar energi, som eksempelvis en rekke småkraftprosjekter, ville klart seg meget godt med langt lavere investeringstilskudd. Det nye regimet Hvordan det nye regimet er tenkt å virke kan illustreres på følgende måte; En tar utgangspunkt i dagens priser på kraft og el-sertifikater. Gjennomsnittlig områdepris i Nord-Norge på elektrisitet det siste året har vært på 46 norske øre/kwh og i det svenske markedet har prisen på el-sertifikater i samme periode vært på vel 25 norske øre/kwh. Det betyr at sertifikatmarkedet vil bidra til at det blir bygget ut fornybar kraftproduksjon med utbyggings- og driftskostnader opp mot 71 øre/kwh. Dette avhenger selvsagt både av pris på strømprisene og prisene på el-sertifikatene. For kraftutbyggerne vil det være de prisene de mener det er mulig å oppnå langsiktig, som danner grunnlaget for investeringsbeslutningene som tas. Forventes en langsiktig strømpris på 30 øre/ kwh og prisen på el-sertifikater fortsatt er 25 øre/kwh vil det bidra til at det blir bygget ut fornybar kraftproduksjon med utbyggings- Din komplette energirådgiver Felles, globale klimautfordringer gjør at tilgang på ren energi er en utfordring som angår oss alle. Engasjement, innovasjon og langsiktighet er nøkkelen for å klare å bygge en fornybar fremtid. Vi har over lang tid vært med på å danne grunnlaget for miljøvennlig kraftutbygging og leveransedyktig energiforsyning over hele verden. Helhetsperspektiv er nøkkelen Kombinasjonen av forskjellige fagfelt som sammen utgjør et fullstendig bilde er et suksesskriterium for å lykkes. Bred og dyp teknisk kompetanse innen alle typer anlegg er nøkkelen. Vi er stolte av å være det største energimiljøet for rådgivende ingeniører i Norge. Vi dekker alle fagområder som er nødvendig for utredning, planlegging og prosjektering av komplette energianlegg og løsninger - fra idé til realisering. Med fokus på en fornybar fremtid Norconsult er en av de grunnleggende partnerne av INTPOW (Norwegian Renewable Energy Partners) - et samarbeidsprosjekt mellom myndigheter og bransjeaktører som har fokus på å utvikle fremtidens løsninger innen fornybar energi.

9 NR og driftskostnader opp mot 55 øre/ kwh. Sertifikatene og mer prisen de som investerer i fornybar kraft skal gjelde for 15 år. Investeringsbeslutningene ligger hos de ulike kraftselskapene. Norske myndigheter har likevel stor påvirkning på hvilke prosjekter som prioriteres ved at de bestemmer hvilke prosjekter som får konsesjon, når konsesjon gis og på hvilke vilkår. Pålegges å kjøpe I et system med pliktige grønne sertifikater fastsetter myndighetene hvor mye ny kapasitet som skal bygges ut over en bestemt periode. Deretter pålegges strømkundene å kjøpe en tilsvarende mengde grønne sertifikater. Det er altså bare en del av kraftkjøpene til forbrukerne som pålegges ekstrakostnaden som el-sertifikater medfører. I Norge gjelder det et forbruk på vel 80TWh. Skal en øke med 1,2 TWh i fornybar energi i 2012 må disse kundene kjøpe el-sertifikater for 1,5 prosent av forbruket sitt. Kraftkrevende industri er som forbruker over 45 TWh holdes utenfor og slipper el-sertifikater. Disse blir vinnere ved at de likevel fremover vil nyte godt av rimeligere kraftpriser som følge av at ny kapasitet kommer inn i strømmarkedet. For å illustrere hva det kan komme til å koste en vanlig forbruker blir regnestykket som følger; Gitt et årlig forbruk på kwh betyr det at denne forbrukeren må kjøpe el-sertifikater for 300 kwh, altså 1,5 prosent av kwh. Med en pris på 0,25 øre per kwh for hvert sertifikat blir mer kostnaden på 75 Kr pluss moms for forbruket til denne forbrukeren dette året. Det er forventet at myndighetene vil øke produksjonen av fornybar energi med i overkant av 12 TWh frem mot Det medfører at prosentandelen av strømforbruket en må kjøpe el-sertifikater for øker til over 15 prosent av forbruket. Det må da kjøpes el-sertifikater for 3000 kwh og merkostnaden blir over 750 kroner pluss moms, gitt samme pris som tidligere på sertifikatene. For forbrukerne er det på sikt å håpe at sertifikatene bidrar med så mye ny fornybar strømproduksjon at det medfører rimeligere strøm totalt sett. Men her vil en være avhengig av velvillige konsesjonsmyndigheter og der er kraftselskapenes erfaring svært blandet. Sverige innførte et system med pliktige grønne sertifikater allerede i Det er dette markedet Norge også blir en del av. Småkraftverk først Det er ventet at ordningen vil bidra til utbygging av vel 10 TWh i småskala vannkraft. Deretter kommer utbygginger av vindkraft og bioenergi som begge er dyrere å bygge ut enn små vannkraftverk. Naturens «bankfilial»: Fra det som i anleggsperioden så ut som et gjørmehull i skogen, ble sluttresultatet et diskret, nesten usynlig lite bygg. Her låner naturen ut nok energi til å forsyne 600 husstander med strøm. Det geniale i fornybar energi er at lånet tilbakebetales umiddelbart. På bildemontasjen ser vi Virakelva Småkraftverk som ligger 7-8 km sørom Sjomenbrua i retning Ballangen i Nordland fylke. Stasjonen produserer 11,5 Gwh, den driftes av Fjellkraft, ett selskap i Nordkraft-konsernet. Ahlsell Norge AS - vokser videre innen everks-segmentet! Hos oss finner du: - Everksmateriell - Kabel - Fibermateriell - Verktøy - Arbeidsklær - Kurs i forskrifter, jordplatemåling og nedfiring. - Kurs for effektiv prosjektgjennomføring for everk og entreprenører - Spesialtilpasset logistikk - Lokaliseringer over hele landet - Kvalifisert everkspersonell internt - Internettbutikk Prøv oss, så vil dere se hvorfor stadig flere everk og entreprenører velger Ahlsell. Astrid Lamark Segmentsjef Everk Mob: Trond Enersen Teknisk sjef Everk Mob: Lovise Skålevik Christian Næs Salgsansvarlig Key Account Manager Everk Vestlandet Everk Region Sør Mob: Mob: Stian Brendbakken Innesalg Everk, Region Sør Mob: Per Olav Jamt Key Account Manager Everk Mob: Erik Muggerud Key Account Manager Entreprenør Everk Tel: Øivind Schau. Tilbudsansvarlig Everk Mob: Kjell Lauritsen Selger Everk Region Midt-Norge Mob: Ola Fånes Innesalg Everk, Midt-Norge Mob: gjør det enklere å være fagmann - Tlf.: er11 Annonse Everk Energi 2011.indd :44:32

10 SENTRALNETTET 10 NR Statnett: Anonym kraftgigant I Det er to store kraftgiganter som opererer i Nord-Norge, Statnett og Statkraft. De lever litt i skyggen av de regionale kraftselskapene som stadig får mye oppmerksomhet i lokalpressen. Kraftgigantene har imidlertid stor innflytelse på det som skjer i kraftbransjen i Nord-Norge og ikke minst hos bransjens underleverandører. Knut Ørjasæter Med det som er planlagt av investeringer i kraftsektoren fremover er det liten tvil om at leverandørindustrien og entreprenørselskapene i landsdelen går svært gode tider i møte. Statnett vil alene investere vel 10 milliarder kroner de neste 10 årene, en økning på mer enn firegangeren fra forrige 10 årsperiode. Store utfordringer - Store investeringer Normalt er det er kraftoverskudd i Nord-Norge på nesten 5 TWh årlig. Det er imidlertid store regionale forskjeller og store sesongforskjeller. Enkelte nordnorske regioner må netto importere kraft og Nord-Norge som sådan har et kraftunderskudd i vintermånedene. Spesielt i Finnmark skaper vintersesongen store problemer med å få nok kraft. For Nordland og Troms er det normalt et årlig samlet kraftoverskudd på cirka 4,2 TWh. Området nord for Ofoten har imidlertid et kraftunderskudd, igjen dreier det seg primært om vintersesongen. Det er Midt-Norge og i noen grad Sverige som drar nytte av det generelle OPPBLOMSTRING: Nye og oppgradert ledningsnett vil gi mye å gjøre for leverandørene til Statnett i lang tid fremover. kraftoverskuddet i Nord-Norge. Statnett har fått en del kritikk for et ustabilt og usikkert nett. Statnett har ansvaret for sentralnettet og deler av regionnettet. I utviklingsplanen for de neste 10 årene skriver Statnett at største utfordringer ligger i Nord-Norge, i tillegg til i Midt-Norge, Bergensområdet og Stavanger området. Dette er derfor prioriterte regioner de kommende 10 år, sier Stig Gøran Hagen som er kommunikasjonsansvarlig for Nord-Norge i Statnett. Det er likevel en del usikkerhet knyttet til investeringsomfanget. Usikkerheten gjelder i første rekke behandlingstid for konsesjonssøknader, nasjonale ambisjoner i forhold til fornybarsatsningen og tempo for utbyggingene. Hovedutfordringer for kraftnettet i Nord-Norge er på kort og lang sikt: Forsyningssikkerhet for Finnmark. Forsyningssikkerhet for Lofoten og Vesterålen. Kraftforsyning til ny næringsvirksomhet (petroleumsindustri og annen industri) i Finnmark. Ny småkraft- og vannkraftproduksjon, spesielt i Nordland. Ny vindkraftproduksjon i hele området. Frem mot 2018 forventes en gradvis svekket kraftbalanse for Finnmark, til et kraftunderskudd på 2,0 TWh, fortsetter Stig Gøran Hagen. Dette skyldes i først rekke planlagt økning av kraftforbruket innen petroleumsindustrien ved Hammerfest i forbindelse med Goliatutbyggingen, økt uttak ved Snøhvit trinn 1 og Snøhvit trinn 2. Dette er forbruk med lang brukstid og lite sesongvariasjoner. For å øke forsyningssikkerheten for Finnmark er det aktuelt å videreføre den nye kraftledningen Skaidi -Varangerbotn til 420 kv nettet i Finland (Pirttikoski). En slik gjennomgående «Arctic Circle» vil gi et sterkt nett og være robust i forhold til endringer i både kraftforbruk og produksjon, og dermed legge til rette for økt vindkraftproduksjon i området. Mulige investeringer etter 2020: Ny 420 kv ledning Varangerbotn Finland Ny 420 kv ledning Ofoten- Svartisen Ny 420 kv ledning Nedre Røssåga til Sverige Spenningsoppgradering Røssåga-Tunnsjødal (riving/nybygging, simplex) Ny 420 kv ledning Salten Bodø (til eventuelt prosessanlegg) Norge har i dag mulighet til å importere inntil ca 50 MW fra Russland, fortsetter Hagen. Statnett bygger en ny kraftledning fra Varangerbotn til Skogfoss. Dette vil gjøre det mulig å øke importen fra Russland, noe som vil være positivt for forsyningssikkerheten i Øst-Finnmark. Statnett er i dialog med russiske selskaper for å undersøke disse mulighetene. Kraftoverskuddet øker i Nord-Norge Planer om utbygging av vannkraft, småkraft og vindkraft er avgjørende for de utfordringene Statnett står ovenfor. Nordland og Troms er regioner med mye industri som er store kraftbrukere. Videre er mange av landets største vannkraftverk lokalisert her og det er stort potensiale for utbygging av nye kraftverk. For Nordland og Troms samlet, forventes det frem mot 2015 en økning av kraftoverskuddet fra 4,2 TWh til 6,7 TWh. I første rekke skyldes dette ny småkraft- /vannkraftproduksjon og noe vindkraft. For å løse utfordringene skal det investeres gigantbeløp fremover. Her er prosjektene i Nord-Norge: Prosjekt Konsesjonssøknad I drift Mill. NOK Kommentar Ombygging av Svartisen stasjon, med nytt utendørsanlegg Ny kraftproduksjon Reservetransformatorer: Varangerbotn, Adamselv, Kanstadbo Besluttet. Forsyningssikkerhet Nytt kontrollanlegg SVC Kvandal og nedre Røssåga Besluttet. Reinvestering Narvik Transformatorstasjon Besluttet. Forsyningssikkerhet Transformering Sortland Forsyningssikkerhet Transformering Svartisen Ny fornybar kraftproduksjon Reaktor Svartisen Forsyningssikkerhet Ny 132 kv Varangerbotn-Skogfoss Forsyningssikkerhet Transformering Kvandal, Ofoten, Kobbelv og Salten Forsyningssikkerhet og ny fornybar kraftproduksjon Reinvestering Varangerbotn Reinvestering Kondensatorbatterier i Lofoten og Vesterålen, og Finnmark vest Spenningsforhold/forsyningssikkerhet Økt transformering Tunnsjødal Ny fornybar kraftproduksjon Transformering Helgeland Ny fornybar kraftproduksjon Ny 420 kv Ofoten-Balsfjord Forsyningssikkerhet Ny 420 kv Balsfjord-Hammerfest Forsyningssikkerhet, økt forbruk og ny fornybar kraftproduksjon Spenningsoppgradering Røssåga-Tunnsjødal-Namsos Økt kraftoverskudd, blant annet ny fornybar kraftproduksjon Økt transformeringskapasitet Kolsvik Ny fornybar kraftproduksjon Økt overføringskapasitet Ofoten-Sverige Ny fornybar kraftproduksjon Ny 420 kv Svartisen-Røssåga Ny fornybar kraftproduksjon Ny 420 kv Skaidi-Varangerbotn Økt forbruk og fornybar kraftproduksjon SUM planlagte investeringer 9790 Millioner NOK

11 NR Nyinvesteringer* i Stat/Statnett eiet nett siden 1963 Utenlandske forbindelser og reservekraftverk Prognose nyinvesteringer innenlands Historiske nyinvesteringer Forbruk (TWh) Mill. NOK (real) TWh Innflytelsesrik aktør: Stig Gøran Hagen er kommunikasjonsrådgiver for Statnett i Nord Norge. Kraftgiganten har stor innflytelse på det som skjer i kraftbransjen i Nord Norge og ikke minst hos bransjens underleverandører. Omfattende planer om vindkraftutbygging i Finnmark, og den antatte økningen av kraftforbruket i området, nødvendiggjør kraftig oppgradering av nettet. Det er forventet at ny vindkraft settes i drift frem mot som vil bedre situasjonen noe. Frem mot 2025 viser likevel de fleste vurderinger som er gjort et fortsatt kraftunderskudd i Finnmark * Kun nyinvesteringer, eksklusiv reinvesteringer IY/Tele, og byggelånsrente. Prognose pr. sommer 2010 De neste 10 årene skal Statnett investerer vel 40 milliarder kroner i sentralnettet. Av dette vil over en fjerdedel investeres i Nord-Norge. Kilde: Statnett En stor usikkerhetsfaktor er om det etableres petroleumsindustri øst i Finnmark som forutsettes forsynt fra nettet. Det er inngått prinsippavtale mellom Norge og Russland om «gråsonen» i Barentshavet. Dette forventes å gi petroleumsindustri i området, men omfanget vet ingen noe om i dag. Uansett er det ikke aktuelt med produksjon fra nye petroleumsfelter i dette området før nærmere Det er neppe noen tvil om at kraftbransjen i Nord-Norge går et spennende 10 år i møte Statnett i tall Tall i Mill NKR Driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Periodens resultat Totalkapital Sentralnett, regionalnett og lokalnett Ledningsnettet i Norge er delt i tre nivåer: sentralnett, regionalnett og lokalt distribusjonsnett. Sentralnettet har de høyeste spenningsnivåene, vanligvis 300 og 420 kilovolt (du kan se spenningsnivået ved å telle isolatorskålene som henger i en kjede mellom mast og line - jo flere skåler jo høyere spenning). Høyt spenningsnivå på ledninger som skal frakte strømmen over lange avstander gir mindre fysisk energitap i nettet enn i nett med lav spenning. Regionalnettet kan sammenlignes med fylkesveier. Regionalnettet transporterer ofte strømmen fram til kommunen der du bor; fra sentralnettet til det lokale distribusjonsnettet. Regionalnettet har normalt et spenningsnivå på 66 og 132 kilovolt. Det lokale distribusjonsnettet transporterer strømmen det siste stykket fram til huset ditt/ forbruker slik at du får har et spenningsnivå på 230 volt. Det er også standarden for elektriske apparater i Norge og det meste av Europa. Ofte finner en samme eier både av regionalnett og distribusjonsnett. For å kunne fordele kraften mellom de ulike nettene må strømmen nedtransformeres gradvis. Først til regionalnettet, så til distribusjonsnettet og sist til forbrukerne.dette skjer i transformatorstasjoner som forbinder de ulike nettene. Statnett eier og driver hoveddelen av sentralnettet, som kan sammenliknes med riksveiene i norsk strømforsyning. Gjennom dette landsdekkende ledningsnettet overføres strøm fra landsdel til landsdel og over landegrensene til våre naboland. Statnett har ansvar for å utvikle og drifte kraftnettet slik at det til enhver tid møter de kravene samfunnet har på energisektoren. I samarbeid med Widerøe kan vi frakte dine maskindeler fra Harstad til Trondheim - på 4 timer og 40 minutter dør til dør! For rask og sikker levering av dine viktige forsendelser - ring oss! Tlf NæringsRapport er Nord-Norges eneste næringslivstidskrift. Vi har lesere og sammenhengende drift siden Vi søker Markedskonsulent Arbeidsoppgaver Salg av annonser til bedriftsmarked og offentlig sektor Budsjett og resultatansvar Markedsovervåking og planlegging Egenskaper Trives med salgsarbeid og kundekontakt Ønske å nå resultat gjennom fornøyde kunder Sterk på presentasjon og kommunikasjon Fordel med erfaring fra annonsesalg Vi tilbyr interessante og utfordrende arbeidsoppgaver, spennende portefølje og god lønn. Som salgsstøtte får du Synovates fagpresseundersøkelse med eget filter for Nord Norge. Nærmere opplysninger om stillingen ved henvendelse til ansvarlig redaktør, Leiv Berg på tlf Søknadsfrist: Senest innen Søknad sendes: - eller til: NæringsRapport AS Postboks 1166, 9262 Tromsø

12 NASJONSKRAFTA 12 NR Statkraft: Anonym kraftgigant II Statkraft er en gigant i norsk kraftproduksjon og ikke minst i Nord-Norge. Selskapet står for over halvparten av all produksjon av elektrisk kraft i landsdelen. Det gjør virksomheten viktig, spesielt i forbindelse med kjøp av varer og tjenester lokalt som det vil bli mye av fremover. Statkraft venter å investere i underkant av 10 milliarder kroner i Nord- Norge de næreste 10 årene. Knut Ørjasæter Vi er glade for å kunne kjøpe lokalt og med det dette gir av positive ringvirkninger for nordnorsk næringsliv, sier Bjørnar Olsen som er informasjonsansvarlig for Statkraft i Nord-Norge. Sammen med Innovasjon Norge og Statsnett, som også skal øke investeringsvirksomheten kraftig fremover, har vi startet et prosjekt for å utvikle nordnorske leverandører til energisektoren. Prosjektet Olsen sikter til kalles Leverandør Utvikling til Energisatsing i Nord (LUEN), (se www. luen.no). Målgruppen for LUEN er bedrifter i Nord-Norge med ambisjon om å levere produkter eller tjenester til energisektoren eller leverandører til energiindustrien. Vi vil investere vel fire milliarder kroner i vannkraft, vel en milliard i vindkraft og 500 millioner kroner i varmekraft, fortsetter Olsen. I tillegg kjøper vi varer og tjenester årlig til drift for over 300 millioner kroner. Over en 10-års Kraftproduksjon i Nord-Norge, Statkraft vs andre store kraftprodusenter Selskap Middel produksjon (GWh) Andel kraftproduksjon i Nord-Norge Statkraft i Nordland ,60 % Statkraft i Troms ,70 % Statkraft i Finnmark ,00 % Statkraft i Nord-Norge, samlet ,30 % Salten Kraftsamband AS ,00 % Troms Kraft Produksjon AS ,80 % Nordkraft AS 940 4,70 % Helgelandskaft AS ,10 % Statoil (Melkøya) 840 4,20 % Andre selskaper (anslag) ,00 % Samlet produksjon Nord-Norge ,00 % Kilde: NVE pr. 1/ Basert på middelproduksjonen i for kraftverk med ytelse over 1 MW var totalen TWh. I tillegg kommer noe vindkraft og noen nyere småkraftverk. Kommende prosjekter i Statkraft-regi i Nord-Norge fremover Vannkraft (tall i mill NOK) Vind Nedre Røssåga kraftv. ( ) Norkyn Kjensvatn kraftverk (300) Sørøya Krutåga kraftverk (500) Hammerfest Mofjellet kraftverk Fjernvarme Akersvatn Pumpe Harstad (200) Reinforsen kraftverk (250) Narvik (300) Fykan kratverk og adminsitrasjonsbygg Alta (vurderes) Reinoks kraftverk Kobbelv Bodø (vurderes) Skjomenanleggene Innset/Straumsmo Offervann kraftverk Måsevannpumpe NORD NORGE TRENGER INVESTERINGER: Med det som ligger i våre planer vil Statkraft investere for i underkant av ti milliarder kroner i Nord Norge de neste ti årene, sier informasjonsansvarlig for Nord Norge i Statkraft, Bjørnar Olsen. Foto: Espen Bless Stenberg periode blir det over tre milliarder kroner. Med det som ligger av planer ender vi altså på i under kant av 10 milliarder kronede neste 10 årene. En stor del av vannkraftinvesteringene gjelder oppgradering av eksisterende anlegg, sier Olsen. Som eksempel på hva lokale entreprenører kan bidra med trekker Olsen frem at et fundament til en vindmølle koster cirka 5 mill per stykk. Et trafo-/administrasjonsbygg koster cirka 10 millioner kroner. Nordland viktigst For Statkraft har spesielt Nordland stor betydning. Over 80 prosent av produksjonen til Statkraft i nord kommer fra dette fylket. I Norge er for øvrig omlag 88 prosent av vannkraftproduksjonen eid av det offentlige, og resten av private. Staten eier gjennom Statkraft om lag 36 prosent, mens kommuner og fylkeskommuner eier om lag 52 prosent av all vannkraftproduksjon i Norge. I tillegg til å være den dominerende aktør innen norsk kraftproduksjon er Statkraft også en stor aktør i nordisk sammenheng (tredje størst) og betydelig i europeisk målestokk. Middelproduksjonen ved Statkrafts anlegg utgjør i cirka 35 prosent av all norsk vannkraftproduksjon. Enorme verdier For noen år siden fikk Statkraft gjort en verdivurdering av verdiene i selskapet. Analysen ble laget av det internasjonale finanshuset Lehman i Den største usikkerheten ved slike verdivurderinger er hva fremtidig kraftpris vil være. Verdien ble derfor regnet ut fra ulike basispriser. Lehman kom frem til at ved en kraftpris på 32 øre/kwh ble den nordnorske kraftproduksjonens bruttoverdi anslått til 44 milliarder kroner, med en kraftpris på 36 kwh til 50 milliarder kroner og med en basispris på 40 øre/kwh til 55 milliarder kroner. Kraftgigantens nordnorske virksomhet har dermed en verdi som er nærmere10 ganger høyere enn verdien til Salten Kraftsamband og av de børsnoterte selskapene var det bare Statoil som den gang hadde større verdi. Hele Statkraft ble for øvrig Industriinkubator for olje- og gassleverandører i nord Kapital, Nettverk, Kompetanse Leverandørutvikling Utvikling av regionale leverandører som satser mot olje- og gassmarkedet. Våre satsningsområder er rettet både mot enkeltbedrifter og industriklynger. Etablering i nord Bidrag til nasjonale og internasjonale aktører som satser i Nord-Norge. Etablering i Nord-Vest Russland Bidrag til nordnorske bedrifter i deres satsning mot Nord-Vest Russland. SPOR DESIGN

13 NR Vannkraft: Nedre Røssåga kraftverk i Nordland skal opprustes for halvannen milliard kroner den gang vurdert til å ha en verdi på mellom 170 og 200 milliarder kroner. Statkraft sine anlegg i Nord- Norge Siden har forskere ved Handelshøyskolen i Bodø også regnet på verdiene av kraftproduksjonene i Statkraft regi. De kommer frem til enda høyere verdier, men husk dette er bruttoverdier der en ikke har tatt hensyn til gjeld, skatt osv., nettoverdiene er selvsagt vesentlig lavere. Likevel illustrerer dette kraftbransjen og Statkraft sin økonomiske betydning i Nord-Norge eller omvendt, Nord-Norges store betydning for Statkraft. Ser en på reel markedsverdi er det det en eventuell kjøper er villig til å betale, og da må en ta hensyn til skatte belastningen. Vannkraft ressursene beskattes hardt. Er kraftverkene og anleggene eldre og nedskrevet, kan en få skattebelastning på over 50 prosent av resultatet slik som eksempelvis Salten Kraftsamband får. Da blir verdiene også lavere enn det som fremkommer i tabellen over. Det stemmer også godt overens om en tar utgangspunkt i det som faktisk er blitt betalt for kraftverk ved kjøp de siste årene, der prisene har ligget på mellom 3 og 4 kroner per produsert kwh. En må også ta hensyn til at fare for hjemfall, noe Statkraft ikke må. Dermed blir verdivurderinger av Statkraft og så høye av den grunn. Verdivurdering av kraftproduksjonen til Statkraft i Nord-Norge, ut fra 2008 kroneverdi. Gj.snitt framtidig kraftpris (øre/kwh) Markedsverdi i Mill. NOK Region Nordland (8 522 GWh) Troms (1 138 GWh) Finnmark (1 004 GWh) All kraft i Nord-Norge ( GWh) Statkraft - inkl regionale selskaper Kilde: Handelshøyskolen i Bodø, SIB rapport 6/2009 Systembygger av aluminiumsprofiler Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass Kjøllefjord vindpark (150 GWh). 2. Adamselv kraftverk i Lebesby kommune (199 GWh). 3. Alta kraftverk (655 GWh). 4. Innset og Straumsmo kraftverk i Bardu (460 GWh GWh). 5. Skjomen kraftverk i Narvik kommune (1257 GWh). 6. Kobbelv kraftverk i Sørfold kommune (712 GWh). Statkrafts eierandel er 82,5 % (587 GWh). 7. Svartisen kraftverk i Meløy kommune (2167 GWh). Statkrafts eierandel er 70 % (1517 GWh). Videre gamle Glomfjord kraftverk (85 GWh) og Neverdalsåga kraftverk (fra 2007, 12 GWh) 8. Driftssentralen i Korgen. 9. Rana og Røssåga kraftstasjoner, inkludert Øvre Røssåga kraftstasjon (830 GWh), Nedre Røssåga kraftstasjon (1 698 GWh), Rana kraftstasjon (Dalselva, GWh), Langvatn kraftstasjon 242 GWh, Reinforsen kraftstasjon (28 GWh) og Bjerka kraftstasjon (144 GWh) Beisfjordvn. 80 Postboks Narvik Tlf.: Fax: Mob.: Besøk oss på: Rådgivende ingeniører innen vannkraft, byggog anleggsteknikk. Margrethe Jørgensensv 8, 9406 Harstad Tlf.:

14 ANALYSEN 14 NR Varanger Kraft: Mye i vinden Finnmark står ovenfor en rekke utfordringer fremover. Det skal skaffes elektrisk kraft til både petroleumsnæringen og mineralutvinning. Denne kraften er ikke tilgjengelig i dag. Linjenettet mangler også kapasitet. Store oppgraderinger må til for at nye kunder skal kunne få den kraften de trenger og for å kunne transportere eventuell ny produksjon. ralletingsprosjekter forventes å øke kraftbehovet i fylket. I dag er Finnmark mer eller mindre i kraftbalanse gjennom året, men det er store sesongmessige underskudd i vintersesongen. Varanger Kraft AS er lokalisert i Øst Finnmark. Selskapets hovedvirksomhet ligger innenfor produksjon, overføring og omsetning av elektrisk kraft. Kraften produseres i det alt vesentlige ved to større elvekraftverk i Pasvik elven. Kraft. Finnmark har de beste forutsetningene for vindkraft i landet. Vindkraft er et av de viktigste fundamentene for fremtidig vekst i Varanger Kraft. Vi satser innen vindkraft både alene og i samarbeid med andre. Varanger Kraft er blant annet en av åtte eier i Finnmark Kraft som har ambisjoner om å utnytte vindressursene i hele fylket. I fjor investerte selskapet i underkant av 90 millioner kroner. Knut Ørjasæter Vi tror at behovet for ny fornybar kraftproduksjon vil øke betydelig i landsdelen i årene som kommer, sier administrerende direktør Kjell Eliassen i Varanger Kraft. Behovet vil trolig bli størst i Finnmark, primært som følge av pågående satsning innenfor petroleumsindustrien, og norske forpliktelser mht utslipp av miljøskadelige gasser som medfører at kraften bør komme fra fornybare kraftkilder. Dessuten vil også pågående mine- Varanger Kraft eies av de sju kommunene; Sør-Varanger, Vadsø, Tana, Båtsfjord, Berlevåg, Vardø og Nesseby. Lang behandlingstid Etter nærmere 5 års behandling i NVE fikk Varanger Kraft tidligere konsesjon for å bygge ut en større vindmølle park i Berlevåg kommune. Dette er en viktig avgjørelse for oss, sier administrerende direktør Kjell Eliassen i Varanger Hvor mye vil dere investere per år fremover? Varanger Kraft fikk konsesjon for bygging av inntil 200 MW vindkraft i Berlevåg kommune i juni i fjor. Parken planlegges utbygd med 53 MW i første byggetrinn og de resterende 147 MW i trinn 2. Det forventes at bruttoinvesteringene i trinn 1 vil beløpe seg til rundt 700 millioner kroner. Dette gir en årlig produksjon på vel 200 GWh. Vi håper å komme i gang med byggingen i siste halvdel av KONKRETE BESKJEDER: Når det gjelder Regjeringens nordområdesatsing, så har den foreløpig vært mer retorisk enn reelt orientert når det gjelder vår bransje, sier Eliassen Trinn 2 vil ikke kunne bygges ut før Statnetts meldte 420 kv-linje fra Skaidi er på plass. Dette vil trolig ikke skje før tidligst i Brutto produksjonsøkning i trinn 2 forventes å ligge rundt 500 GWh. For å kunne bygge trinn 2 i Berlevåg må også deler av nettet i Varanger-ringen forsterkes. Ar- fra saksbehandling til Det er stor forskjell i å behandle en sak vs. å behandle en kunde! De aller fleste bedrifter er like avhengig av å få betalt for sine produkter og tjenester som å beholde sine kunder. I Kredinor har vi derfor like stort fokus på kundebehandlingen som på selve saken og det juridiske i innfordringsarbeidet. «Innsikt om kunden» med en presisjon markedet så langt ikke har sett, gir Kredinor mulighet til å finne den beste løsningen for alle parter. Ønsker du effektiv innfordring samtidig som du tar vare på dine kunderelasjoner? Ta kontakt så finner vi sammen veien til de gode løsningene. Kredinor, Tel Stolt sponsor av Sprintgutta Norgens sprintlandslag på ski

15 NR beidet med konsesjonssøknaden er igangsatt. Det er for tidlig å si noe om størrelsen på disse investeringene. Investeringen er betinget av at sentralnettet forsterkes fra Skaidi til Varangerbotn, og forventet investeringsnivå vil blant annet avhenge av hvilken trasé og hvilke tekniske løsninger som velges. Øvrige linjeinvesteringer i vårt forsyningsområde vil i hovedsak være løpende vedlikeholdsinvesteringer. FORNYBAR ENERGI FRA FINNMARK: Vi opplever helt klart at det finnes politisk vilje til å innfri fornybarsatsingen i Norge. Dette illustreres best gjennom vedtaket om innføring av det felles norsk/svenske sertifikatmarkedet fra januar 2012, sier administrerende direktør Kjell Eliassen i Varanger Kraft. Fotomontasjen viser vindkraftprosjektet Rakkocearro i Berlevåg og illustrerer hvordan en eventuell vindmøllepark kan bli seende ut. Hvor mye og hvordan vil Varanger Kraft investere på henholdsvis småkraft og vindkraft de neste 10 årene? Øvrige investeringer i vind- og småkraft vil skje i regi av Finnmark Kraft AS, hvor vi eier 12,5 % av aksjene. Finnmark Kraft kjøpte i juni i år Statoils vindkraftportefølje i Finnmark. Porteføljen består av Arctic Wind AS som driver vindparken på Havøygavlen, og konsesjonssøknader vedrørende Hamnefjell (Båtsfjord kommune), Båtsfjordfjellet (Båtsfjord kommune) og Snefjord (Måsøy kommune). Samlet omsøkt konsesjon for disse utgjør 440 MW installert effekt. Fremover vil det bli lagt ned betydelig arbeid med utvelgelse/ prioritering av prosjekter og konsesjonssøknader. Å få en konsesjon tar som kjent lang tid. Hva vil gjøres for å fremskaffe nødvendig kapital til å foreta nødvendige investeringer? Våre samlede investeringer innenfor produksjon og nettvirksomhet de kommende 10 år vil bli finansiert gjennom en miks av egenkapitalinnskudd og låneopptak. Vi vil klare det uten at eierne skyter inn ny kapital. For vindkraftinvesteringene i Berlevåg vil også industrielt/finansielt partnerskap bli vurdert. Utbytte til kommunene som eier Varanger Kraft har ligget på mellom 40 og 50 millioner kroner de siste fem årene. I tillegg driver selskapet omfattende sponsorvirksomhet i lokalområdet. Vil investeringene som skal gjøres Alt innen asfalt Telefon: kunne nedføre at utbyttet blir redusert for en periode? Våre eiere forventer et stabilt og forutsigbart utbytte over tid. De siste 5 år har vi utbetalt et samlet utbytte på 224 MNO, noe som gir et snitt på rundt 45 MNOK pr år. Vi bør derfor kunne gjennomføre planlagte investeringer, uten at at dette kommer i konflikt med eiernes forventninger. Viktig brikke Kraftselskapet var en viktig brikke for å få på plass virksomheten ved Sydvaranger gruver. Det var nødvendig med oppgradering, tilrettelegging og nyinvesteringer, samt tillatelser via anleggskonsesjoner fra NVE. I tillegg var det 18 måneders leveringstid på nøkkelkomponenter. NØKKELTALL Varanger Kraft AS Selv om det var forholdsvis kort tid fra vi fikk konkrete henvendelser i 2007 til gruvene skulle åpnes igjen i 2009, var alt på plass da produksjonen startet ved gruvene. Vi er stolte av det vi fikk til på relativt sett kort tid. Hva er de største flaskehalsene dere opplever fremover i Varanger Kraft? Den mest betydningsfulle flaskehalsen for større produksjonsinvesteringer i Finnmark er den lave nettkapasiteten i fylket. Statnetts bebudede forsterkninger av sentralnettet fra Balsfjord via Skaidi til Hammerfest og Varangerbotn, vil forhåpentligvis bedre denne situasjonen innen Ferdigstillelse av Arctic Ring (via Finland og Sverige) innen 2025 vil i tillegg Tall i Mill NKR Omsetning 347,9 340,1 495,2 Driftsresultat 104,6 99,3 143,1 Res. før skatt og eks.ord. poster 95,9 94,8 135,2 Res. etter skatt og minoritetsinteresser 40,9 50,3 68,8 til ytterligere bedring av innmatningskapasiteten i nettet, også bidra til en vesentlig styrking av forsyningssikkerheten i Finnmark. Kan nett og kapasitet utfordringer i Finnmark løses gjennom utveksling av kraft med Russland? Eventuell utveksling av elkraft mellom Russland og Norge er en sak som håndteres av Statnett. Dette må representanter for nevnte selskap svare nærmere på. Per i dag leveres det kraft inn i det norske markedet fra 1 turbin ved kraftstasjonen i Boris Gleb. Hvor ser du Varanger Kraft om 5-10 år? Med bakgrunn i Varanger Krafts finansielle og geografiske posisjon er det naturlig å forvente betydelig vekst i kommende 10-års periode. Hovedtyngden av veksten vil komme innen kraftproduksjon. Men også våre selskaper for entreprenør-, nett- og bredbåndsvirksomhet er posisjonert for videre vekst. Hvordan opplever dere myndighetenes holding til deres satsning på fornybar energi? Vi opplever helt klart at det finnes politiske vilje til å innfri fornybarsatsningen i Norge. Dette illustreres best gjennom vedtaket om innføring av det felles norsk/ svenske sertifikatmarkedet fra januar Når det gjelder Regjeringens nordområdesatsning, så har den foreløpig vært mer retorisk enn reelt orientert når det gjelder vår bransje. Varanger kraft 423 GWh middelproduksjon i 4 kraftverk, virkelig produksjon i 2010 ble 440 GWh. Eier og drifter et overførings nett på 3400 km. Har i underkant av nett kunder. Holder til i Vadsø. 121 årsverk. Utbetalt utbytte har i gjennom snitt vært vel 45 millioner kroner per år de siste 5 årene. Varanger Kraft AS ble etablert i 1938, omdannet til aksjeselskap i 1994 og konsern i 2003.

16 ANALYSEN 16 NR Troms Kraft: Ingen over Ingen ved siden 2010 var igjen et rekordår for kraftselskapene. Knallhøye strømpriser vi forbrukere måtte slite med, gir klingende mynt i kassen til kraftprodusenter og kraftselgere. Av de regionale kraftselskapene i Nord-Norge er Troms Kraft suverent størst, og fremstår som et nordisk kraftkonsern. Knut Ørjasæter Tørt og kaldt vær over store deler av landet, betyr høyt forbruk samt lav produksjon. Det medførte sterk prisoppgang på det nordiske kraftmarkedet i Begge vintersesonger var svært kalde. For Nord-Norge var gjennomsnittlig spotpris i ,0 øre/kwh, en økning på 11,9 øre/kwh sammenliknet med Dette er den høyeste spotprisen i gjennomsnitt noensinne. 22. februar 2010 ble det satt prisrekord i spotmarkedet med en systempris i NorPool på 409 øre/kwh for Nord-Norge. Prisen på kraft har vært høyere i Nord-Norge enn i sentrale områder i Sør-Norge. Dette reageres det kraftig på fra enkelte, gitt at Nord-Norge generelt har et kraftoverskudd. Fra november 2011 kan dette imidlertid bli endret. Sverige deles da opp i fire anmeldings- områder. Bransjen regner med at det vil bety overskudd av elektrisk kraft avregnet i nord, som gir lavere pris enn i sør. Mangel på penger og folk Troms Kraft er Nord-Norges ledende industribedrift. Konsernets gode utvikling ble bekreftet da konsernet nylig la frem tall for NØKKELTALL Troms Kraft AS første halvår 2011 der også teledivisjonen tjener penger for første gang på svært lenge. Konsernet leverte et resultat før avskrivninger (EBITDA) på 337 millioner kroner i første halvår 2011 Dette var en forbedring på ni prosent sammenliknet med rekordåret Hovedårsaken til resultatforbedringen er solid vekst i Kraft&Kultur. Det siste halvåret har selskapet fått nye kunder, herav nye husholdningskunder i Sverige, og nye kunder i Finland. Selskapet har nå mer enn husholdningskunder og mer enn 50 prosent av de svenske kommunene i sin portefølje. Vi har spurt konsernsjef Oddbjørn Schei en rekke spørsmål om virksomheten og veien fremover for selskapet og bransjen. Hvilke utfordringer står kraftbransjen i Nord-Norge ovenfor fremover? Tall i Mill NKR Endr. Omsetning 2478,4 2261,3 3372,6 49,1 % Driftsresultat 317,6 294,1 520,6 77,0 % Res. før skatt og eks.ord. poster 131,8 283,4 443,6 56,5 % Res. etter skatt og minoritetsinteresser 94,6 176,5 235,1 33,2 % PLANER OG MÅLSET- TING TRENGER PENGER: Egenkapitalen i Tromskraft må forbedres betraktelig dersom ambisjonsnivået ikke skal reduseres. Innen utgangen av 2012 vil vi prøve å få tilført minimum en milliard kroner, sier Oddbjørn Schei. Nord-Norge står overfor to store utfordringer; tilgang på kapital og tilgang på kompetanse. Fremover skal det investeres flere titalls milliarder kroner i vedlikehold og oppgradering av både kraftlinjer og kraftverk. Statnett og Statkraft skal alene investere for vel 20 milliarder i nord de neste 10 årene. I tillegg har alle de regionale kraftselskapene store investeringsutfordringer. Eksisterende kraftverk og nettet skal vedlikeholdes, i tillegg behøves det tilrettelegging for de muligheter som ligger i nye fornybare energikilder, som småkraftverk og vind. Her har Nord-Norge naturgitte forutsetninger, og bransjen i nord har mange planlagte prosjekter som er nær ved å bli realisert. Mulighetene i nord innebærer imidlertid at det knytter seg utfordringer både med hensyn til kompetanse og kapital. I tillegg er det en utfordring at ingen kraftselskap i Nord-Norge har en størrelse og finansiell løftevne til og påta seg rollen som industrielt lokomotiv i landsdelen. Potensialet innenfor vindkraft i Nord-Norge svært stort. For å realisere dette kreves det kapital og industriell kompetanse. Sammen har vi tilstrekkelige ressurser til å ivareta rollen, men hver for oss er vi for små. Hvor mye regner dere med å investere i løpet av de neste 10 årene? Vi planlegger flere nye vannog vindkraftprosjekter, i tillegg til oppgradering av flere av våre eksisterende kraftverk, samt linjenettet. Det beløper seg til noen milliarder kroner det neste tiåret. I løpet av de siste 10 årene har eierne, Troms fylkeskommune og Troms kommune fått nær en milliard kroner til sammen i utbytte. Vil behovet for nyinvesteringer bety at utbyttet til eierne reduseres? Nei. Ingenting skulle tilsi at utbyttet i fremtiden ikke kommer til å være på det nivået det er i dag. Statkraft har fått tilført 14 milliarder kroner for å kunne satse videre fremover. Mye skal riktignok investeres i utlandet, men Nord-Norge får også nyte godt av betydelige investeringer den styrkede egenkapitalen medfører. Vil det være behov for å styrke egenkapitalen til Troms Kraft? Vi er komfortable med egenkapitalsituasjonen slik virksomheten er i dag. Men også vi som regionalt kraftselskap trenger frisk kapital for å kunne gjennomføre våre planer og nå våre mål. Egenkapitalen må bedres betraktelig dersom ambisjonsnivået ikke skal reduseres. Innen utgangen av 2012 vil vi prøve å få tilført minimum 1 milliard kroner. Det kan være gjennom å slippe til nye eiere i døtre eller i morselskapet, eller gjennom salg av virksomheter. Kjernevirksomheten vår er ikke til salgs. Dette gjelder også entreprenørvirksomheten vår som er en del av kjernevirksomheten. Vi har imidlertid ingen hast. Skal noe selges kan det skje om 6 måneder eller om 10 år. Vi forholder oss for øvrig til det ambisjonsnivået vårt styre og våre eiere har lagt opp til. Din totalleverandør av trykkluft i Nord-Norge Skruekompressorer Stempelkompressorer Blåsemaskiner Salg Service Rådgivning Hovedkontor Tromsø: Skattøra vn 71, 9018 Tromsø Tlf Transportable kompressorer Er konsesjonsbehandling et problem/flaskehals? Vi forholder oss til den tiden det tar å søke konsesjon til nye prosjekter, selv om vi synes det kan ta lang tid fra søknad leveres til endelig konsesjon blir gitt og utbygging kan igangsettes. Etterlyser bedret kraftutveksling Det er behov for å bygge ut linjenettet i nord, og Statnetts utbyggingsplaner vil øke kapasiteten betraktelig. I tillegg til dette har Troms Kraft lansert en ide om å strekke en kabel fra Nord-Norge og mot Bottenviken i Sverige, der det planlegges flere store vindkraftverk. En slik kraftlinje vil bli svært viktig for kraftutvekslingen og vil bidra til å fjerne flaskehalser. Spesielt i Finmark som har sesongmessige store underskudd og der store utbygninger innen petroleumssektoren vil gjøre utfordringene enda større. Hva er nøkkelen til suksessen med Kraft & Kultur? Jeg mener suksessen skyldes at selskapet har funnet sin nisje og vi var på rett sted til rett tid. Det er mye atomkraft i Sverige som mange er skeptiske til. Vi fant dessuten ut at de som var miljøbevisste også var kulturinteresserte. Vi har vært tro mot konseptet hele veien. Også når det har buttet i mot. Slagordet er at Kraft & Kultur skal være for alle som ikke er som alle andre. Vi ser at satsingen på Kraft & Kultur i Norge kan bli mer krevende enn i Sverige og Finland. Vi har tid til å finne vår plass. Vi er veldig spent på mottagelsen. Troms Kraft AS Gjennomsnittlig forventet årsproduksjon av fornybar energi: 2,1 TWh inklusive prosentvis andel av produksjonen til SKS og Nordkraft basert Troms Krafts eierandel. Vel 500 ansatte. Utvikler, drifter og vedlikeholder et nett på km. Betydelig aktør i det svenske kraftmarkedet gjennom datterselskapet Kraft og Kultur, som driver med krafthandel. Engasjert på en rekke virksomhetsområder; kraftproduksjon, nettvirksomhet, krafthandel, entreprenørvirksomhet og tele. Hovedkontor i Tromsø og etablert i 1898 under navnet Tromsø Elektrisitetsverk. Er eid med 60 prosent av Troms Fylkeskommune og 40 prosent av Tromsø kommune.

17 NR Fremdyrke gode miljøer og gode selskaper Lokalisering og eierkontroll er en debatt som stadig dukker opp. Troms Krafts ambisjoner har skapt frykt hos mange. Knut Ørjasæter Lokalisering og eierkontrolldiskusjonen ble igjen aktualisert da Troms Kraft kjøpte seg inn i Nordkraft i I kjølvannet av oppkjøpet kom en rekke sterke uttalelser vedrørende Troms Kraft, selskapets intensjoner og ambisjoner. Selskapets ledelse kjenner seg ikke igjen i mye av som ble skrevet. Vi har et svært pragmatisk forhold til lokalisering, sier Oddbjørn Schei. Vi ønsker å dyrke frem gode miljøer der forutsetningene er best. Se for eksempel på Ishavskraft som har adresse Alta. De gjør en meget god jobb og det er ingen grunn til at hovedkontoret skal flyttes til Tromsø. Fremover blir det mangel på dyktige fagfolk og vi vil lokalisere våre virksomheter der vi finner de beste forutsetningene. Vi skal dyrke frem de gode miljøene og de gode selskapene. Hvor de er lokalisert er av liten betydning. Se også hva vi har fått til med Kraft & Kultur. Sterke meninger og engasjement rundt selskapet ser jeg som utelukkende positivt. Det bidrar til meningsutveksling og at vi får bedre beslutningsgrunnlag for det vi gjør. Lokalisering og eierkontroll vil dukke opp som tema også fremover. Troms Kraftsjefen mener at mange selskaper i landsdelen er for små til å kunne klare utfordringene de står ovenfor. Tromskraft produserer fra 12 kraftverk: Goulas i Kåfjord i Nord Troms er Tromskrafts største kraftverk. Det er bygget i 1971 og drives med Pelton turbin. Årlig produksjon er GWh (300) Fallhøyden er 713 meter og magasinkapasiteten GWh Det finnes 27 nettselskaper i Nord-Norge, som til sammen er på størrelse med Hafslund. Resultatet av dette er store variasjoner i nettleien i nord. For eksempel er det store prisvariasjoner i en og samme kommune; Kåfjord, som er delt mellom to nettselskap. De aller fleste av selskapene er for små til å kunne klare investeringene som ligger foran dem. Vi tror at skal vi lykkes i landsdelen, må bransjen samarbeide og også konsolidere. Slik vil vi lykkes med å skape bærekraftige regionale sentra. Energisektoren er den eneste bransjen som er igjen der vi som nordnorske selskap kan markere oss på nasjonalt eller skandinavisk plan. Eksempelvis er en del av eierskapet til fisk og oppdrett solgt ut av landsdelen. Dette er synd da matfatet som forsyner verden med fisk er rett utenfor stuedøren vår. Landsdelens naturgitte fortrinn er ikke benyttet til å bygge industri med eierskap og eierkontroll i Nord-Norge. Kraft er det området vi fortsatt kan gjøre noe for at landsdelen skal få et industrilokomotiv i nasjonal og kanskje skandinavisk målestokk. I petroleumsvirksomheten vil det bli vanskelig da det er for stort og kapitalkrevende til at Nord-Norge kan tegne seg på kartet annet enn med filialer. Mange miljøer å satse på Troms Kraft mangler ikke selskaper og miljøer å satse på eller velge mellom. Selskapet er engasjert i en rekke selskaper som fremstår som konkurrenter. Innen småkraft er konsernet engasjert i Elvekraft, og via eierskapet i Nordkraft er Troms Kraft engasjert i Fjellkraft. Fjellkraft er for øvrig 10 ganger større enn Elvekraft målt etter omsetning, og selskapet har store ambisjoner. Troms Kraft driver vindkraft i egen regi, samtidig er konsernet medeier i Nord Norsk Vindkraft (eid 40 %) sammen med blant andre Salten Kraftsamband. I tillegg er Troms Kraft engasjert i et tredje vindselskap, Nordkraft Vind, via Nordkraft. Troms Krafts første vindpark Fakken vindpark på Vannøya i Karlsøy kommune er nå under bygging. Når den står ferdig i løpet av 2012, vil den være landsdelens største vindpark med 18 vindmøller som vil produsere om lag 138 GWh, tilsvarende forbruket til nær husstander. Vindmøllene som reiser seg på Fakken markerer starten på en ny industri for Nord-Norge. Vindkraft er ikke lenger en fremtidsvisjon på tegnebrettet. Nå når markedet for Grønne sertifikater er på plass ser vi startskuddet for en lønnsom industri, hvor vinden blir en strategisk ressurs for landsdelen på linje med vannkraft og petroleumsnæringen. I Fakken investeres det vel 700 millioner kroner. I aksjonæravtalen mellom Nordkraft og Troms Kraft heter det at selskapene satsning på småkraft i Norge og vindkraft i Nord-Norge skal samordnes. Hva består denne samordningen i og hvor langt er dere kommet? Den består i å etablere en plattform for et godt og langsiktig samarbeid som tjener begge parter. Vi får ikke Troms Kraft sjefen til å uttale seg om det er noen av de konkurrerende selskapene eller miljøene som peker seg særskilt ut per i dag.

18 ANALYSEN Nordkraft driftes godt 18 NR Selskapet har imidlertid mye mer å gå på innen fornybar kraftproduksjon. Utviklingsporteføljen innen småkraft ligger alene på 1,6 Twh. I tillegg regner selskapets ledelse med en utviklingsportefølje på 0,4 Twh innen vindkraft, altså 2 Twh alt i alt. Dette er tre ganger det selskapet har planer om å utvikle kommende 10 år. Skal utviklingsporteføljen gjennomføres betyr det investeringer på mellom 7 og 8 milliarder kroner. Selskapet arbeider også for å utvide utviklingsporteføljen. Gjennomføringen av det potensial som ligger i eksisterende utviklingsportefølje må imidlertid gjennom flere flaskehalser hvorav konsesjonsbehandling er ett av de viktigste. Konsesjonsbehandlingen tar ofte veldig lang tid. Dernest kan det bli spørsmål om hvor lønnsomme prosjektene blir sammenliknet med andres prosjekter. I den forbindelse vil prisen på de kommende el-sertifikatene være avgjørende sammen med utviklingen i kraftprisene. Selskapet har i dag heller ikke en egenkapital og en balanse som tilsier at det vil klare investeringer på mellom 7 og 8 milliarder, men det er langt frem til utviklingsporteføljen skal realiseres og mye vil ha endret seg innen realisering. Utbygning vil kunne medføre mangel på fagfolk og stiller dermed også krav til utdanningssystemene som skal sørge for at de finnes i tilstrekkelig antall. Sammenliknet med Helgelands- Kraft er balansen til Nordkraft svakere. Nordkraft har en egenkapitalandel på 45 prosent. HelgelandsKraft har en egenkapitalandel på nær 70 prosent. Det betyr at HelgelandsKraft har større muligheter til å låne penger og ta store investeringer enn Nordkraft dersom styre, eiere gir selskapet slike muligheter. Dobler investeringene De nærmeste årene vil selskapet mer enn doble investeringen sammenliknet med 2010 da det ble investert vel 115 millioner kroner. Bare for å nå målene om årlig tilvekst på 70 Twh må det investeres vel 250 millioner kroner årlig. MILJØHENSYN VS NATURVERN: Avveiningen mot naturvern er fortsatt uhyre viktig, men nå er det miljøhensyn som også taler for utbygging. Et klimavennlig samfunn som sikrer fremtidige generasjoner, krever mer fornybar energi. Dette stiller krav til både oss som utbyggere og ande deler av samfunnet, sier Klaus Hvassing, sjefen i Nordkraft-konsernet. Det har lenge vært kjent i kraftbransjen at Nordkraft i Narvik driver svært godt. Selskapet troner også i år alene på toppen som det mest veldrevne kraftselskapet av de store i Nord- Norge. For hver 100 kroner selskapet omsetter sitter det igjen med mellom 40 og 50 kroner etter å ha betalt alle driftskostnader. Det kommer godt med i de ambisiøse planene selskapet har for utvikling av ny fornybar energi fremover. Knut Ørjasæter I henhold til strategiplanen vedtatt i fjor skal Nordkraft øke kraftproduksjonen med minimum 700 Gwh frem mot De siste årene har selskapet produsert i underkant av 900 Gwh per år. Egenprodusert kraft skal med andre ord økes med over 80 prosent de neste 10 årene. Dette gjør selskapet til det mest ambisiøse av de regionale kraftselskapene. Bare Helgelandskraft har utviklingsplaner i samme størrelsesorden. Stort potensial Regner en med en investeringskostnad på mellom 3 og 4 kroner per Kwh betyr dette samlede investeringer frem mot 2020 på mellom 2,1 og 2,8 milliarder kroner regnet i dagens kroneverdi. Målsetningen skal nås samtidig som selskapet gir eierne betydelig utbytte hvert år. Det nominelle utbytte kommende 5 år er allerede fastlagt. Selskapet vil ikke ut med hva det faktisk ligger på, men det er grunn til å regne med at det ligger på mellom 70 og 75 millioner kroner årlig. Lokale energiverk er viktige næringsutviklere i eget distrikt. Lokale bedrifter må sikres gode rammebetingelser. Levende lokalsamfunn krever levende næringsliv. Defo har vel 60 medlemmer spredt rundt i hele landet fra Honningsvåg i nord til Drangedal i sør. Hovedkontoret er i Oslo med en liten administrasjon, men med 6 8 aktive arbeidsutvalg har Defo en omfattende virksomhet. Utvalgene arbeider med utredninger, høringsuttalelser og vurderinger av alle aktuelle energisaker. Distriktenes energiforening Postboks 1497 Vika, 0116 Oslo Tlf / Mail:

19 NR I selskapets årsrapport heter det vider at: «Konsernets videre muligheter for industriell vekst innen vann- og vindkraft vil både være av organisatorisk art og gjennom oppkjøp». Dette er et signal om at selskapet vil bruke noe av de nær 600 millioner kronene selskapet fikk i fjor ved salg av eieradelen i Salten Kraftsamband på oppkjøp i tillegg til direkte investeringer i egne produksjonsanlegg. Når vi spør om selskapet har oppkjøpskandidater i kikkerten får vi ikke svar. Men det er all grunn til å regne med at samordningen med Troms Kraft vil ha betydning. I aksjonæravtalen mellom eierne i Nordkraft som ble inngått etter at Troms Kraft kom inn som eier i fjor heter det: «Troms Kraft-konsernet og Nordkraft forplikter seg til å jobbe for en samordning av selskapenes satsning på småkraft i Norge og vindkraft i Nord-Norge». Småkraftvirksomheten til Nordkraft, Fjellkraft, er vel etablert og NØKKELTALL Nordkraft AS vel 10 ganger større enn virksomheten innen småkraft til Troms Kraft konsernet, Elvekraft. Det bør derfor ligge an til samordning/ fusjon/overtagelse av denne virksomheten. Innen vindkraft ligger også Nordkraft foran Troms Kraft i utvikling av prosjekter selv om Troms Kraft er engasjert i et stort prosjekt, Fakken Vindpark. Tall i Mill NKR Endr. Omsetning 492,6 471,7 553,5 17,3 % Driftsresultat 24,2 200,7 230,6 14,9 % Res. før skatt og eks.ord. poster (*) 164,7 176,0 429,1 143,8 % * 109,7 138,1 367,1 165,8 % *) Salg av eierposten på 15 prosent i Salten Kraftsamband bidro med en gevinst på 250 millioner kroner i 2010 regnskapet DDB OSLO KF20 Foto: Sigve Aspelund Det er naturlig å spekulere i om ikke Nordkraft blir å finne på eiersiden i både småkraft og vindkraftsatsningen til Troms Kraft. Det vil i så fall også passe med strategiene til Troms Kraft der selskapet ser etter muligheter for å styrke sin egenkapital, gjerne ved å selge eller slippe andre eiere inn i datterselskaper. For alle som følger kraftbransjen i Nord-Norge blir det veldig spennende å følge denne utviklingen i kommende måneder og år. For øvrig ligger strategien til Nordkraft fast. Selskapet skal konsentrere seg om utvikling av fornybar energi de neste 10 til 15 årene der fokuset er på kraftproduksjon med størst mulig inntjening. Kombinasjonen frigjøring av kapital, god inntjening og grønne sertifikater gir gode muligheter. Miljøhensyn vs naturvern For år siden handlet avveininga om naturvern kontra utbygging der naturvern ble sett på som det som representerte «miljøhensyn». Administrerende direktør Klaus Hvassing i Nordkraft mener en må nyansere dette i dag. I dag er det ikke like enkelt. Avveininga mot naturvern er fortsatt uhyre viktig, men nå er det miljøhensyn som også taler for utbygging. Et klimavennlig samfunn som sikrer framtidige generasjoner, krever mer fornybar energi. Dette stiller krav til både oss som utbyggere og andre deler av samfunnet. Strømmen produseres ofte langt fra der den skal brukes. Statnett sitt oppdrag er å gjøre strømmen tilgjengelig, uansett hvor i dette langstrakte landet du bor. Det er vi som bygger og drifter riksveiene i norsk strømforsyning. Gjennom vårt landsdekkende nett sørger vi for en sikker fordeling av strøm mellom nord, sør, øst og vest. Vi binder Norge sammen Økt skatt Nordkraft har fortsatt fordeler i forhold til flere av de andre regionale kraftselskapene i Nord- Norge mht skatteregime. Relativt nye anlegg gjør at selskapet foreløpig slipper unna største- delen av grunnrentebeskatningen. Likevel økte skattebelastningen fra 32,3 millioner kroner i 2009 til 54,9 millioner i 2010, en økning på 70 prosent. Trekker en i fra gevinsten fra salget av Salten Kraftsamband eierposten er resultatbedringen på beskjedne 2 prosent før skatt og faktisk en nedgang på 15 prosent i resultatet etter skatt. Nordkraft AS Driver egen kraftproduksjon og er engasjert i småkraft, vindkraft, nettvirksomhet og krafthandel. Selskapet skal sammen med Statkraft Varme utvikle fjernvarme i Narvik området. Egen kraftproduksjon på i underkant av 900 Gwh. Eier og drifter 1065 km med overføringsnett, eier 51 prosent av Narvik Energinett. 122 ansatte og det ventes økt med vel 50 personer i løpet av Lokalisert i Narvik. Er eid av Narvik kommune (50 %), Troms Kraft (33 %) og Hålogaland Kraft (17 %)

20 ANALYSEN 20 NR Helgelandskraft: Vannkraft for alle penga BETYDELIG UTBYGGING: Vi ser på bildet det planlagte Bjørstokk kraftverk i Brønnøy kommune. Kraftverket er en del av en større utbygging på totalt 5 nye kraftverk med en samlet produksjon på ca 150 GWh. Sakene ligger nå til avklaring i OED. Ved avklaring i OED i løpet av høsten vil Helgelandskraft starte opp med disse prosjektene høsten Bjørstokk kraftverk planlegges med en vertikal peltonturbin med ytelse på ca 8 MW. Beregnet produksjon ca 26 GWh. Helgelandskraft er det regionale kraftselskapet som har størst potensial for å utvikle ny fornybar kraftproduksjon i Nord-Norge. Selskapet har ambisjoner om å øke egenproduksjonen med nærmere 50 prosent de neste 10 årene, fra i overkant av 1 TWh til vel 1,5 TWh. Legger en til andre investeringer som planlegges, blant annet i nett, skal det investeres over 4,5 milliarder kroner de neste 10 årene. Knut Ørjasæter Det ligger mange gode prosjekter og et stort potensial for kraftig økning i kraftproduksjonen innen vår region, sier administrerende direktør Ove A. Brattbakk i Helgelands- Kraft til NæringsRapport. Dette er prosjekter vi allerede er kommet godt i gang med å realisere. Store investeringer fremover De fleste kraftselskaper er på en eller annen måte involvert i vindkraft som kilde til fornybar energi. Brattbakk og HelgelandsKraft har imidlertid ikke hengt seg på bølgen av vindkraftprosjekter, og vi spør hvorfor? Det er i hovedsak to årsaker til dette. Vi har stor aktivitet på vannkraft. Dessuten lar vindkraftprosjektene seg vanskelig realisere både ut fra økonomi og TETT PÅ NETT: Administrerende direktør Ove Brattbakk får et stort ansvar for å koble kommende småkraftverk til nettet. miljø hensyn. Av 15 kraftprosjekter vi arbeider med er 14 småkraftverk på mellom 25 og 30 GWh. Til sammen skal prosjektene gi i overkant av 450 GWh når de er ferdig utbygd i løpet av de eneste 10 årene. Vi regner med at disse 15 prosjektene vil medføre investeringer på i overkant av to milliarder kroner. Til sammenlikning har oppgraderinger av våre kraftverk de siste 10 år gitt økt produksjonskapasitet på 120 GWH. Hvilke miljøhensyn gjør deg skeptisk til vindkraft? Kystkulturlandskap, Himmelblåland, Vegaøyenes verdensarvstatus, nærhet til folk både fastboende og fritidsbebyggelse - vindkraftverkene er ikke vakre. Hvor langt er dere kommet i planlegging og utbygging i av disse prosjektene? Av de nevnte 15 prosjektene er to allerede under utbygging (i Vefsn og Brønnøy), og syv forventes konsesjonsavklart i år og med byggestart i 2012 (Brønnøy og Leirfjord). Deretter regner vi med konsesjonsavklaring på tre prosjekt i 2012 (Rana og Leirfjord) og ytterligere tre i perioden (Rana og Hattfjelldal). Vi har stort tro på at de prosjektene som per i dag ikke er ferdigbehandlet skal få nødvendige konsesjoner. I fjor investerte HelgelandsKraft 180 millioner kroner, fortsetter Brattbakk. De kommende årene blir det mer enn en fordobling per år og holder vi det som kan klassifiseres som vedlikeholdskostnader unna blir de samlede investeringene 4,5 milliard kroner. Lavere utbytte for en periode En del av overskuddet tilbakeføres eierne i form av utbytte. De siste 5 årene har eierne fått mellom 72 og 87 millioner kroner årlig, i snitt 80 millioner kroner per år. Dette har hjulpet godt på i slunkne kommunekasser. Selskapet eies av 14 kommuner i regionen der det er kjent at flere sliter med å få endene til å møtes. Vil nyinvesteringene påvirke utbyttenivåene fremover? Med et utbytte på ca 50 % av resultatet, kan nivået bli svakt redusert, anslagsvis med millioner kroner de første årene. Dette avhenger imidlertid av kraftpris og hvor renten beveger seg fremover. Men dette er også meget lønnsomme prosjekter som raskt vil kaste av seg og generelt bedre inntjeningen til selskapet. Det gir både rom for å styrke selskapets egenkapital og for utbytte til eierne. Vil det være nødvendig å hente inn ny egenkapital? Investeringene forutsettes finansiert med låneopptak og oppbygging av egenkapital gjennom Samlet ser investeringsplanene for HelgelandsKraft ut som følger: drift. Med vår soliditet ser vi ikke behov for å hente inn ytterligere egenkaptal. Er dere fornøyd med lønnsomheten i kraftproduksjonen? Lønnsomheten før skatt i eksisterende anlegg er vi fornøyd med, men grunnrenteskatten er belastende. I nye anlegg er det helt klart dårligere lønnsomhet både på grunn av utbyggingspris og fallerstatninger. Vi arbeider kontinuerlig og målbevisst for å få forbedring i alle ledd samt tilføring av økt kompetanse spesielt på prosjektsiden. Vi har liten tro på skippertak! Grunnrenteskatten på 35% gir oss en samlet skattebelastning på opp mot 50% der mesteparten går til staten. Vi ønsker endringer i dette skatteregimet. HelgelandsKraft AS driver produksjon, overføring og omsetning av elektrisk kraft. Selskapet er det nest største nordnorske kraftselskapet målt etter omsetning. Bare Troms Kraft er større. Virksomheten er lokalisert på Helgeland med hoved- Tall i MNOK I ny kraftproduksjon 2100 I utvidelse og oppgradering av nett 1700 I vedlikehold og oppgradering av eksisterende kraftverk *) 750 I vedlikehold og oppgradering av nett 800 Planlagte investeringer og vedlikehold kommende 10 år - samlet 5350 *) hvor 220 MNOK gjelder oppgradering

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv

Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Kirkenes 29. 30.09.2008 Bjørn Hugo Jenssen Områdeansvarlig Nord-Norge, Divisjon utvikling og Investering Viktige ledningssnitt som overvåkes

Detaljer

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge

Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Utvikling av kraftsystemet i Nord-Norge Tromsø 19. august 29 Gunnar G. Løvås Konserndirektør Divisjon Utvikling og Investering Agenda Drivkreftene De nære løsningene Visjonene som muliggjør enda mer vindkraft

Detaljer

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no I kraft av naturen Administrerende direktør John Masvik Finnmark Kraft Finnmark Kraft AS ble stiftet i Alta 17. juni 2009. Selskapets formål er å bygge ut ny vind- og vannkraft i Finnmark, i samarbeid

Detaljer

Energi Norge Minikonferanse - nordområdene

Energi Norge Minikonferanse - nordområdene Energi Norge Minikonferanse - nordområdene Tromsø 8. september 2011 Kristian A. Johansen Handelssjef, Nordkraft Produksjon AS Nordkraft AS Kort om konsernet Aksjonærer: kommune 50,01 % Troms Kraftforsyning

Detaljer

Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS

Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS Nettutfordringer i Helgelandsområdet for å få realisert fornybarpotensialet. Frode Valla, Nettsjef HelgelandsKraft AS 24.08.2009 2 Storforshei Ørtfjell Fagervollan Langvatn Reinforsen Sjona Gullsmedvik

Detaljer

PRESENTASJON 3. september 2009

PRESENTASJON 3. september 2009 PRESENTASJON 3. september 2009 Historikk Narvik kommunale elektrisitetsverk etablert i 1913 med mål om å dekke Narviks behov for elektrisk kraft. 1995: Narvik Energi AS dannet. 1998-2001: Ekspansiv strategi

Detaljer

Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram

Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram Vil manglende nettkapasitet legge begrensninger på industriutviklinga i regionen? Audun Hustoft - Programdirektør Statnetts Nordområdeprogram Er pålitelig strømforsyning en selvfølge? For svakt nett i

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Prosjekter/ Forsyningssikkerhet og beredskap. NARVIK TINN Bergit Svenning 12.mars 2015

Prosjekter/ Forsyningssikkerhet og beredskap. NARVIK TINN Bergit Svenning 12.mars 2015 Prosjekter/ Forsyningssikkerhet og beredskap NARVIK TINN Bergit Svenning 12.mars 2015 Om Statnett o Ca 1100 ansatte o Hovedkontor i Nydalen o Regionkontor (Alta) o Lokalkontor (Narvik, Bjerkvik, Bardefoss

Detaljer

Finnmark Kraft AS fra bris til storm. Søren Karlstrøm (FeFo) Per-Erik Ramstad (Alta Kraftlag) 1

Finnmark Kraft AS fra bris til storm. Søren Karlstrøm (FeFo) Per-Erik Ramstad (Alta Kraftlag) 1 Finnmark Kraft AS fra bris til storm Søren Karlstrøm (FeFo) Per-Erik Ramstad (Alta Kraftlag) 1 Fra bris til storm. 2 Vi har tenkt å snakke om Trekk i tiden Utvikling i viktige næringer Utvikling i kraftbransjen

Detaljer

FAGLIG FORUM NORDLAND

FAGLIG FORUM NORDLAND FAGLIG FORUM NORDLAND LYNGENGÅRDEN HOTELL MOSJØEN 23. og 24. april 2013 Gunnar Langmo Region Nord-Norge 1 Agenda Brannutredningsgrupper DLE Tilsyn 2012 og 2013 Resultatrapport DLE 2012 Spørsmål fra DLE

Detaljer

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft 1. STATKRAFT 2. VINDKRAFT 3. VINDKRAFT I NORGE side 2 STATKRAFT KONSERNET 2008 Kraft produksjon, TWh 53.4 Av dette vind 0.6 TWh

Detaljer

Nytt kraftnett i nord en forutsetning for utvikling. Nina Kjeldsen, Anskaffelser, Ofoten Hammerfest 15. April 2013

Nytt kraftnett i nord en forutsetning for utvikling. Nina Kjeldsen, Anskaffelser, Ofoten Hammerfest 15. April 2013 Nytt kraftnett i nord en forutsetning for utvikling Nina Kjeldsen, Anskaffelser, Ofoten Hammerfest 15. April 2013 Mrd. NOK (2010-kroner) Vi står overfor det største investeringsløftet på lenge Investeringer

Detaljer

Statnett i nord. Barents Industri, 25.november 2015 Berit Erdal, Kommunikasjonssjef

Statnett i nord. Barents Industri, 25.november 2015 Berit Erdal, Kommunikasjonssjef Statnett i nord Barents Industri, 25.november 2015 Berit Erdal, Kommunikasjonssjef Om Statnett o Ca 1200 ansatte o Hovedkontor i Nydalen o Regionkontor i Tr.heim, Bergen, Sunndalsøra og i Alta o Regionkontor

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

SKS SKAPER MULIGHETER! Leif Finsveen, konsernsjef, Salten Kraftsamband (SKS)

SKS SKAPER MULIGHETER! Leif Finsveen, konsernsjef, Salten Kraftsamband (SKS) SKS SKAPER MULIGHETER! Leif Finsveen, konsernsjef, Salten Kraftsamband (SKS) Kraftkonsernet SKS SKS-konsernet er Nord-Norges største kraftprodusent med 17 kraftstasjoner i Salten-regionen og på Nord-Helgeland.

Detaljer

ENKEL MODELL AV VERDEN

ENKEL MODELL AV VERDEN 2011 ENKEL MODELL AV VERDEN Sola driver systemet. Balansert vekselvirkning mellom dyreverden og planteverden. O 2 E CO 2 O 2 /CO 2 CO 2 /O 2 E O 2 E Organisk materiale omformes til fossilt brensel i løpet

Detaljer

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energi Ren verdiskaping Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE E-COs verdier: Engasjert skikkelig -

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Markedsmuligheter Statkraft

Markedsmuligheter Statkraft LeverandørUtvikling til Energisatsing i Nord LUEN Markedsmuligheter Statkraft PROSJEKTEIERE: LUEN Premisser for leverandørutvikling: Antatte gap mellom krav og leveranseevne Ønske om og vilje til å utvikle

Detaljer

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen

KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen 5. mars 2012: forseminar PTK Gunnar Westgaard og Kristine Fiksen KAPASITETSUTFORDRINGER FOR UTBYGGING AV SMÅKRAFT OG VINDKRAFT Resultater fra intervjuer med bransjen Problemstilling: hvor kan det finnes

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

STATUS OG UTFORDRINGER HOS FJELLKRAFT/NORDKRAFT

STATUS OG UTFORDRINGER HOS FJELLKRAFT/NORDKRAFT STATUS OG UTFORDRINGER HOS FJELLKRAFT/NORDKRAFT Historikk Nordkraft AS Narvik kommunale elektrisitetsverk etablert i 1913 med mål om å dekke Narviks behov for elektrisk kraft. 1995: Narvik Energi AS dannet.

Detaljer

Sikkerhet foran alt, foran absolutt alt. Håkon Borgen Konserndirektør Statnett

Sikkerhet foran alt, foran absolutt alt. Håkon Borgen Konserndirektør Statnett Sikkerhet foran alt, foran absolutt alt Håkon Borgen Konserndirektør Statnett «Vi bygger landet» Forsyningssikkerhet Øst-Finnmark Forsyningssikkerhet Lofoten Økt trafokapasitet Nord-Norge Ofoten- Hammerfest

Detaljer

Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark -

Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark - Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark - Anna Maria Aursund Administrerende direktør Troms Kraft Produksjon AS 1. juni 2012 Konsernet Troms Kraft Eies av Troms fylkeskommune (60%) og Tromsø

Detaljer

Infrastrukturutfordringer i Nordområdene

Infrastrukturutfordringer i Nordområdene Infrastrukturutfordringer i Nordområdene EBL Vinterkonferansen 2008 Adm.dir. Åge Andresen Disposisjon Litt om Varanger Kraft-konsernet 1. Utgangspunktet Regjeringens Nordområdestrategi Mulighetene 2. Realitetene

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse

Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse Sleneset Vindkraftverk Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse Sleneset Vindkraftverk Nord Norsk Vindkraft ønsker å bygge et vindkraftverk med inntil 75 vindmøller på Sleneset i Lurøy kommune, Nordland.

Detaljer

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo»

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» Knut A. Mollestad, Statkraft WLN Windcluster Norway 15. mai 2014 Vindkraftsatsingen i Midt-Norge Krever omfattende nettutbygging

Detaljer

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Tore Olaf Rimmereid Innhold Kort om E-CO Energi El-sertifikatmarkedet og konsekvenser for E-CO Energi Kraftmarkedet fremover Noen strukturelle utfordringer

Detaljer

PROSJEKTEIERE: Prosjektskisse

PROSJEKTEIERE: Prosjektskisse PROSJEKTEIERE: Prosjektskisse Kortversjon, Narvik 8. februar 2011 Innhold 1 BAKGRUNN... 3 2 MÅL, MÅLGRUPPER OG FORUTSETNINGER... 4 3 GJENNOMFØRING... 5 3.1 De tre hovedoppgavene... 6 3.1.1 Utvikling av

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen

Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen Sigurd Tveitereid Energi- og vannressursavdelingen 9.3.2011 Energispørsmål som kan interessere økonomer Hva er oppgavene? Hvordan løses de? Hva gjør økonomene? Litt om strøm P F Litt om strøm forts P K

Detaljer

Luen-seminar 20-22.9.2011 Mo i Rana, Harstad, Alta. Oppdaterting av markedsmuligheter i Statnett

Luen-seminar 20-22.9.2011 Mo i Rana, Harstad, Alta. Oppdaterting av markedsmuligheter i Statnett Luen-seminar 20-22.9.2011 Mo i Rana, Harstad, Alta Oppdaterting av markedsmuligheter i Statnett Neste generasjon sentralnett Planer innen 2025 Offshore elektrifisering og ny næringsvirksomhet i Finnmark

Detaljer

KIÆR MYKLEBY. Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater

KIÆR MYKLEBY. Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater KIÆR MYKLEBY Olje- og energidepartementet Postboks 8148 0333 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater.docx 2480 Koppang, 12.01.2015 Høringsuttalelse om

Detaljer

Vedlegg Oppdatering av investeringsplanen i hver region Utviklingen av nye sentralnettanlegg tar lang tid. Underveis i prosjektutviklingen legger Statnett stor vekt på å gi oppdatert informasjon om prosjektenes

Detaljer

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk sertifikatmarked basert på det lovforslag vi hadde på høring vinteren 2005 og med justeringer i henhold til den

Detaljer

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Aktuelle prosjekter i Innlandet Hva mener en vannkraftaktør om 2020-målene? Hva blir utfordringene

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS

Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS Nord-Norge fremtidens energikammer men hva med forsyningssikkerheten? Fredd Arnesen Avdelingssjef Troms Kraft Nett AS Agenda Om Troms Kraft Nett Forsyningssikkerhet Drivere for nettutvikling i landsdelen

Detaljer

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Nett og politikk NEF konferansen 2010 Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Småkraftforeninga: Stiftet i 2001 Organiserer private utbyggere av småskala vind og vannkraft Arbeider for at grunneierne

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN 7-FJELLSKONFERANSEN, 31. MARS 2011 STORE MULIGHETER I EUROPA EUs energi- og klimapakke innebærer omfattende

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

Rettidig energiforsyning i en industriell Nordområdsatsing: Samlet strategisk satsing eller svarteperspill?

Rettidig energiforsyning i en industriell Nordområdsatsing: Samlet strategisk satsing eller svarteperspill? Seminar: Nordområdemeldingen, forsyningssikkerhet og muligheter for kraftbransjen, Tromsø 8.9.2011 Rettidig energiforsyning i en industriell Nordområdsatsing: Samlet strategisk satsing eller svarteperspill?

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Ny infrastruktur - nye muligheter i nord

Ny infrastruktur - nye muligheter i nord Ny infrastruktur - nye muligheter i nord Finnmarkskonferansen 5. september 2012 Konsernsjef Auke Lont Statnetts oppdrag Forsyningssikkerhet Klima og miljø Verdiskaping Nettmeldingen underbygger Statnetts

Detaljer

TAFJORD. Presentasjon 13.09.11

TAFJORD. Presentasjon 13.09.11 TAFJORD Presentasjon 13.09.11 Nordvestlandets største energiselskap 275 ansatte 29 000 strømkunder / 32 000 nettkunder Ti heleide kraftstasjoner Største netteier i Møre og Romsdal Produserer og leverer

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner

Detaljer

Nordområdene dene er Norges viktigste strategiske satsingsområde

Nordområdene dene er Norges viktigste strategiske satsingsområde Nordområdene dene er Norges viktigste strategiske satsingsområde de ) Hva sier regjerningen - og hva gjør r den? 2) Mer politikk inn i sentralnettsdiskusjonene Per-Erik Ramstad, leder i FSNs Nordområdeutvalg

Detaljer

I de siste 8 årene er 4 stk aktører i bransjen gått konkurs som følge av at utbygging av småkraftverk har stoppet helt opp.

I de siste 8 årene er 4 stk aktører i bransjen gått konkurs som følge av at utbygging av småkraftverk har stoppet helt opp. Fra: Hydrosafe [mailto:post@hydrosafe.net] Til: 'postmottak@oed.dep.no' Emne: Nye vilkår for mikro, mini og småkraftverk. Til Olje og energi minister Tord Lien. Vedlegger forslag til nye vedtekter for

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Nord Norge vilje til vekst? - Produksjon, nett og kompetansemuligheter

Nord Norge vilje til vekst? - Produksjon, nett og kompetansemuligheter Nord Norge vilje til vekst? - Produksjon, nett og kompetansemuligheter Energi Norge, Bodø 27.9.2012 Kristian A. Johansen Vilje til vekst? Ja Nordkraft har vokst kraftig siden midten av 90-årene Har ambisjoner

Detaljer

Utfordringer ved småkraft

Utfordringer ved småkraft Utfordringer ved småkraft Tilknytning sett fra netteier Gardermoen 6.oktober 2010 Frode Valla HelgelandsKraft AS Tema Litt om HelgelandsKraft AS Potensiale for småkraft Konsesjonsprosessen Driftsikkerhet,

Detaljer

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD

VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD VINDKRAFT PÅ FOSEN OG I SNILLFJORD Presentasjon for Windcluster Norway Trondheim 11. desember 2014 Kristian Aa, Fosen Vind AS Hva vi har gjort: Etablert selskapet Utredet prosjektene Planene for vindkraft

Detaljer

Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge?

Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge? Hva bestemmer nettutviklingen i Nord-Norge? Nettkonferansen 2010 Arvid Åsmo Administrerende direktør Troms Kraft Nett AS Agenda Om Troms Kraft Nett og bransjestrukturen Vekst og utvikling i Nord-Norge

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover? Kluge / Norwea seminar Kjøp og salg av vindkraftprosjekter Oslo 14.februar 2012 Anders Gaudestad Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Strukturutvikling i norsk vindkraftsektor hva skjer fremover?

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Kraftforsyningssituasjonen for Midt-Norge

Kraftforsyningssituasjonen for Midt-Norge Kraftforsyningssituasjonen for Midt-Norge - Tiltak på kort og mellomlang sikt for å normalisere situasjonen Jazzgass 19. juli 2011, Molde Auke Lont, Konsernsjef Historisk utbyggingstakt og produksjon -

Detaljer

Kernefunktioner 1. Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele?

Kernefunktioner 1. Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele? Kernefunktioner 1 Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele? Publisert av QVARTZ, juni 2016 Dette dokumentet er basert på en detaljert analyse av eierskapsstrukturene og økonomien

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien?

Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Finnmark Skandinavias beste område for vindkraft Kan vi levere fornybar kraft til olje og gruveindustrien? Administrerende Direktør John Masvik Agenda: Finnmark Kraft Hva er behovet i Finnmark Vindkraft

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk. Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett

Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk. Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett Neste generasjon sentralnett - planer, drivere og utviklingstrekk Vindkraftseminaret 2011 Erik Skjelbred, Direktør, Statnett Forsyningssikkerhet - Redusert kvalitet 1200 Antall avvik pr. måned Trend 1000

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Markedsmuligheter Statkraft

Markedsmuligheter Statkraft LeverandørUtvikling til Energisatsing i Nord LUEN Markedsmuligheter Statkraft PROSJEKTEIERE: Markedsmuligheter Statkraft Investeringer omlag 6 mrd kroner 2020 Drift i region nord omlag 3 mrd kroner - 2020

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007

Nettutviklingsplan 2007-2025. Norske og nordiske nettutfordringer. Grete Westerberg Statnett. EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Nettutviklingsplan 2007-2025 Norske og nordiske nettutfordringer Grete Westerberg Statnett EBL Temadag 30.-31. mai 2007 Hva er Nettutviklingsplanen? Bygger på Kraftsystemutredning for Sentralnettet, NVE-krav.

Detaljer

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Trondheim, 20. oktober 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver lanaturenleve.no «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

VEKST MED REN ENERGI. Statkraft Region Nord 2015 Prosjekter i Nord

VEKST MED REN ENERGI. Statkraft Region Nord 2015 Prosjekter i Nord VEKST MED REN ENERGI Statkraft Region Nord 2015 Prosjekter i Nord Vi leverer ren energi Vår ambisjon: Å styrke posisjonen som en ledende, internasjonal leverandør av ren energi Våre verdier: Kompetent

Detaljer

Merknad til søknad fra Fjellkraft AS om konsesjon til å bygge Kaldåga kraftverk i Ballangen kommune, Nordland

Merknad til søknad fra Fjellkraft AS om konsesjon til å bygge Kaldåga kraftverk i Ballangen kommune, Nordland Norges Vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO Dato: 21.06.2013 Merknad til søknad fra Fjellkraft AS om konsesjon til å bygge Kaldåga kraftverk i Ballangen

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

BLIR DET VINDKRAFTINVESTERINGER I NORGE?

BLIR DET VINDKRAFTINVESTERINGER I NORGE? BLIR DET VINDKRAFTINVESTERINGER I NORGE? ELSERTIFIKATKONFERANSEN 2014 Oslo 14. januar 2014 Anders Gaudestad Adm. Direktør Statkraft Agder Energi Vind Statkraft Agder Energi Vind SAE Vind er eid av Statkraft

Detaljer

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 Innledning Da det felles elsertifikatmarkedet mellom Norge og Sverige ble etablert fra 1. januar 2012, var norske småkraftverk 1 bygget mellom 2004 og 2009 ikke inkludert.

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke. Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø

Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke. Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Utviklingen i Nordland Handel med Sverige, Finland og Russland Drivkreftene i Nordland Større investeringer i Nord

Detaljer

PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012. Med nett og ny produksjon skal landet bygges. rsk Energiforening F d t 10/10 2012

PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012. Med nett og ny produksjon skal landet bygges. rsk Energiforening F d t 10/10 2012 rsk Energiforening F d t 10/10 2012 PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012 Med nett og ny produksjon skal landet bygges Torodd Jensen, NVE tje@nve.no Innhold Bakgrunn Status i konsesjonsbehandlingen

Detaljer

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 INNHOLD Kort om Sira-Kvina kraftselskap Erfaringer design Erfaringer regelverk Barrierer Markedsutsikter Oppsummering Kort

Detaljer

Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente?

Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente? Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente? Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Lyse Produksjon Frank Emil Moen Avd.leder

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Energi Kvartalsrapport Q1 2016

Energi Kvartalsrapport Q1 2016 Energi Kvartalsrapport Q1 2 E-CO Energi // Kvartalsrapport Q1 Styrets rapport KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 31. MARS (Sammenlignbare tall for i parentes) NØKKELTALL Året Resultat Driftsinntekter

Detaljer

Utbyggingsplaner de neste 10 årene. Tormod Eggan Konsesjonsavdelingen

Utbyggingsplaner de neste 10 årene. Tormod Eggan Konsesjonsavdelingen Utbyggingsplaner de neste 10 årene Tormod Eggan Konsesjonsavdelingen Disposisjon Politisk fornybarsatsing Planlagte produksjons- og overføringsanlegg Miljøvennlig nettutbygging? Hva gjør NVE 2 Fornybarsatsning

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer