LEVANGER UNGDOMSSKOLE MED AKTIVITETSOMRÅDE. Levanger kommune PLANBESKRIVELSE FOR REGULERINGSPLAN DETALJREGULERING FEBRUAR 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LEVANGER UNGDOMSSKOLE MED AKTIVITETSOMRÅDE. Levanger kommune PLANBESKRIVELSE FOR REGULERINGSPLAN DETALJREGULERING FEBRUAR 2014"

Transkript

1 / / PLANBESKRIVELSE FOR REGULERINGSPLAN DETALJREGULERING LEVANGER UNGDOMSSKOLE MED AKTIVITETSOMRÅDE Levanger kommune FEBRUAR 2014 LINK arkitektur AS / Org.nr. NO / Bankkonto nr

2 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR LEVANGER UNDOMSSKOLE MED AKTIVITETSOMRÅDE Kontaktperson tiltakshaver Svein Roger Troset Levanger kommune Bygg og eiendom Postboks 130, 7601 Levanger Tlf: Kontaktperson arkitekt og planlegger Anne-Ruth Sørensen LINK arkitektur AS Fjordgata Trondheim Tlf:

3 Formålet med planarbeidet Planområdet markert med svart omriss. (kart:statens kartverk) Formålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge for bygging av ungdomsskole/parallell 8-10 samt sikre gode uteoppholdsarealer og trygg trafikksituasjon ved skolen. Videre legges det i planforslaget til rette for å sikre utbyggingspotensial for eventuell fremtidig utvidelse av Høyskolen i Nord-Trøndelag. Det legges også til rette for opparbeidelse av en offentlig tilgjengelig aktivitetspark. Frem til en eventuell full utbygging av hele planområdet legges det til rette for opparbeidelse av offentlig tilgjengelig aktivitetspark. Buffersonen mot Levangerelva og Leibekken sikres og utvides i forhold til gjeldende reguleringsplan. 3

4 INNHOLD Formålet med planarbeidet 3 1 Planprosess og medvirkning Møter og annen medvirkning Innkomne forhåndsmerknader 6 2 Planstatus Naturmangfoldloven Overordnede planer Statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (2011) Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen (1995) Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (1993) Statlig planretningslinje for klima og energiplanlegging i kommunene (2009) Fylkesplaner, fylkesdelplaner og strategier Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelag, vedtatt 25.april Kommunale planer og reguleringsplaner Kommuneplanens arealdel, vedtatt Klima og energiplan, vedtatt Kommunedelplan Levanger sentrum Reguleringsplaner og pågående planarbeid 12 3 Beskrivelse av planområdet Planområdets beliggenhet Størrelse 14 Eierforhold Arealbruk innen planområdet Tilstøtende arealers bruk Trafikkforhold Kollektivtransport og gang- og sykkeltrafikk Busstrafikk Trafikksikkerhet - Tilbud til gående og syklende Kulturminner Grunnforhold Tekniske anlegg Landskap og topografi Naturmiljø Miljøforhold og Støy 20 4

5 4 Beskrivelse av planforslaget Hensikten med planen og avgrensning av planområdet Arealregnskap plankart Plankart Bebyggelse, o_u Bebyggelse, o_u2 og o_u Grønnstruktur og utomhusarealer MUA, minste uteoppholdsareal Adkomst og parkering Universell utforming Tekniske løsninger Anleggsfase 32 5 Konsekvenser av planforslaget Trafikk Trafikkberegning Trafikksikkerhet og tilbud til gående og syklende Parkering Tilknytning til gang- og sykkelveinett Konsekvenser av anleggstrafikk Støy Beregningsmetode og inngangsparametere Resultat Støysonekart Naturverdier Konsekvenser for landskap og fjernvirkning Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Resultater Masseras/skred Elveflom Vassdragsområder 42 6 Fremdriftsplan 44 Vedlegg 45 5

6 1 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 1.1 Møter og annen medvirkning Det planlegges avholdt tilrettelagt medvirkning for barn- og unge i perioden med offentlig ettersyn etter 1.gangs behandling. 1.2 Innkomne forhåndsmerknader Frist for innsendelse av merknader gikk ut 3. desember 2013 og følgende merknader er mottatt: Sámediggi / Sametinget Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag fylkeskommune Høgskolen i Nord-Trøndelag Følgende varsel ble sendt i retur med adresse ikke kjent: Borettslaget Stabelvollen Elvebredden borettslag Levanger Maskin AS Til disse mottakerne ble det forsøkt sporet opp alternative adresser og varsel ble sendt på nytt med en utvidet frist. Under er merknadene oppsummert og kommentert: Sámediggi / Sametinget Sametinget er ikke kjent med at det finnes freda samiske kulturminner i området, og har derfor ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til planforslaget. Sametinget minner om det generelle aktsomhetsansvaret. Forslagstillers kommentar: Se forslagstiller kommentar under uttalelse fra Nord-Trøndelag fylkeskommune Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE Flomsonekartet utarbeidet for Levangerelva viser at det i planområdet i stor grad er stormflo som er dimensjonerende for høyeste flomvannstand. Dimensjonerende flomhendelse (200-års flommen) er beregnet til kote 2,5. I tillegg anbefales det at det legges til en sikkerhetsmargin på 30 cm. Det er ikke gjennomført egne beregninger for sidevassdraget Leirbekken. NGU s løsmassekart viser at området ligger på marine avsetninger. Dette er løsmasser med potensiale for funn av kvikkleire. For å oppfylle kravene i TEK10s kap7/plan- og bygningslovens 28-1 om sikker byggegrunn mot naturfare, anbefaler NVE at det som et ledd i ROS-analysen gjennomføres en geoteknisk vurdering av fagkyndig personell for å avklare om det finnes kvikkleireforekomster i området. Vurderingen kan i utgangspunktet baseres på kjent informasjon, men fagkyndig må avgjøre om det er nødvendig med grunnundersøkelser i felt. 6

7 Forslagstillers kommentar: Det åpnes i planforslaget ikke for oppføring av bebyggelse under kote 2,8 moh. Funksjoner for uteopphold vil kunne ligge lavere. Det er som en del av planarbeidet utarbeidet ROS-analyse for planen samt geoteknisk vurdering/prosjektforutsetninger som legges til grunn for prosjektering av grunnarbeider for Levanger ungdomsskole. Geotekniske Grunnundersøkelsen viser at det er kvikkleire lokalt i området og en tidligere vurdering av områdestabiliteten tilsier at stabiliteten mot Levangerelva og Leirabekken er tilfredsstillende. Byggetomta er ikke utsatt for initialras langs elva/bekken og ikke truet av ras fra andre kartlagte kvikkleirefaresoner. Kravene i TEK10 7 er dermed ivaretatt. Geoteknikk konkluderer med at det er behov for supplerende undersøkelser ved det nordvestlige hjørnet av bygget. De øvrige utbyggingsområdene utenfor skoletomta som inngår som en del av planforslaget er ikke vurdert i rapporten og må evt. utredes nærmere før det gis tillatelse til tiltak. Det henvises til reg.bestemmelse 3.7. Forøvrig henvises til vedlagte rapporter. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Viktig at intensjonene i gjeldende plan fra 1996 opprettholdes ved at området forbeholdes høgskolerelaterte virksomheter / virksomheter som har klart fortrinn av nærhet til høgskolen, samt at det måtte husholderes godt med områdene. Dette for å sikre utviklingsmuligheter i lang tid. Området er fortsatt en meget verdifull ressurs for videre utvikling både av høgskoleområdet og Levanger sentrum. På tross av at det aktuelle formålet ikke er høgskolerelatert har fylkesmannen forståelse for plangrepet. Ungdomsskole ligger innenfor formålet undervisning og nærheten til Trønderhallen åpner for muligheter for sambruk. Fylkesmannen er opptatt av at planarbeidet vektlegger og sikrer en høy og arealeffektiv utnytting gjennom plangrep og løsninger. Planprosessen må organiseres slik at synspunkter fra barn/unge som berørt part kommer frem og at ulike grupper barn/unge samt funksjonshemmede selv gis anledning til å delta. Levangerelva er vedsatt som regionalt viktig bekkedrag naturbasen, og dersom det planlegges inngrep i vassdrag eller vassdragsbeltet må detaljplanen forelegges Fylkesmannen, jf. Vannressurslovens 11 om kantvegetasjon. Planen må vurderes etter prinsippene i 8-12 i naturmangfoldsloven (NML) og holdes opp mot forvaltningsmålene i 4 og 5 i denne loven. Dette innebærer at konsekvensene for naturmangfoldet skal fremgå av planbeskrivelsen, samt at vurderingen og vektleggingen av prinsippene skal fremgå av beslutningen. Det vil være viktig å sikre allmennhetens tilgang til de opparbeidede turstiene og friområdene. Grenseverdier for støy må overholdes. Det må utarbeides ROS-analyse som en del av planarbeidene. Forslagstillers kommentar: 7

8 Planforslaget bygger opp under ønsket om høy utnyttelse. Planforslaget legger til rette for en bærekraftig utvikling av området som støtter opp under Levanger sentrum og vil fungere som et supplement til det sentrum kan tilby av attraktive opplevelser. Retningslinjer for planlegging for barn- og unge er hensyntatt i planforslaget. Det legges til rette for attraktive lek- og rekreasjonsarealer og trafikksikker atkomst. Det er i planbeskrivelsen redegjort for tilgjengelighet til gang- og sykkelveier. Det er utarbeidet ROS-analyse som en del av planarbeidet Nord-Trøndelag Fylkeskommune Planforslaget må utformes slik at krav til universell utforming oppfylles. Vektlegge viktigheten av trygge og oversiktlige forbindelseslinjer mellom bussholdeplass og inngangsparti, samt gode gang- og sykkelforbindelser inn mot og internt på skoleområdet. Det er gjennomført arkeologiske registreringer i området. Ved arbeidet ble det funnet to mindre kokegroper som ble behandlet som forenklet dispensasjon og undersøkt i felt. Fylkeskommunen gjør oppmerksom på meldeplikten etter kulturminneloven 8, og ber om at denne innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Forslagstillers kommentar: Krav til universell utforming er ivaretatt Planområdet vil ha god tilknytning til eksisterende gang- og sykkelforbindelser Meldingsplikten er innarbeidet i planens bestemmelser. Høgskolen i Nord-Trøndelag (HINT) Høgskolen i Nord-Trøndelag har ingen merknader til det igangsatte planarbeidet. 8

9 2 PLANSTATUS 2.1 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Naturmangfoldloven gir virkemidler til å ta vare på natur også utenfor verneområdene, bl.a. ved at truede arter og deres leveområder i større grad ses i sammenheng. Naturmangfoldloven setter også krav til kunnskapsgrunnlaget når beslutninger som angår truet eller viktig natur skal tas, og innfører et føre var-prinsipp. 2.2 Overordnede planer Statlig planretningslinje for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (2011) Planretningslinjen er en videreføring av rikspolitiske retningslinjer RPR for Oslofjordregionen og har som formål å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Byggeforbud i 100-metersbeltet gjelder ikke der annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplan. Innenfor det geografiske virkeområde for planretningslinjen skal naturverdier, kulturminneverdier og rekreasjonsverdier forvaltes som en ressurs av nasjonal betydning til beste for befolkningen i dag og i fremtiden. Utbygging i retningslinjenes virkeområde bør så langt det er mulig konsentreres til eksisterende tettsteder, slik at kystsonen for øvrig skjermes. 4.2 Byggeområder Oppføring av nye boliger, næringsbebyggelse og tilhørende bygninger og anlegg bør foregå i tilknytning til eksisterende tettsteder. I byggeområdene skal det legges vekt på å sikre friområder og naturelementer som sammenhengende grønnstrukturer i nærmiljøet. Forbindelse til ytre friluftsområder, strand og sjø må søkes opprettholdt og videreutvikles. Nære strandområder bør holdes intakt og fri for bebyggelse. Det bør tilstrebes klare grenser mot områder som ikke skal utbygges, med vekt på hensiktsmessig arrondering av landbruksarealer Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen (1995) Retningslinjen stiller bl.a. krav til at det skal tilrettelegges arealer for barn og unge, og at disse arealene skal være skjermet for støy, luftforurensing og trafikkfare Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (1993) Retningslinjen gir planmessige føringer som tilsier at det skal tas sikte på å begrense biltrafikk ved å prioritere utbygging med høy arealutnyttelse innenfor byggesonen og å legge til rette for god tilgjengelighet for kollektive reisemidler Statlig planretningslinje for klima og energiplanlegging i kommunene (2009) Kommunene, herunder fylkeskommunene, skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Som det fremgår av St.meld.nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk har 9

10 kommunene ulike roller og besitter virkemidler i sektorer som er ansvarlige for store klimagassutslipp i Norge. Kommunene er både politiske og kommersielle aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, innkjøpere, eiendomsbesittere og har ansvar for planlegging og tilrettelegging for gode levesteder for befolkningen. Kommunene kan derfor bidra til å redusere Norges utslipp av klimagasser og til å gjennomføre energieffektivisering og omlegging til miljøvennlige energiformer. Formålet med linjene er å: a) sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. b) sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. c) sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. 2.3 Fylkesplaner, fylkesdelplaner og strategier Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelag, vedtatt 25.april 2013 Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelager et resultat av regionalt samarbeid. Planen omhandler ulike temaområder når det gjelder bruk og vern av arealer i vårt fylke. Planen skal bidra til å videreutvikle en lokal og regional arealpolitikk som sikrer balansen mellom økologisk, sosial og økonomisk bærekraft. I Nord-Trøndelag ønskes gode romlige strukturer for bosetting og næringsutvikling. By- og stedsutvikling i Nord-Trøndelag skal bygge på eksisterende bosettingsmønster og foregå gjennom lokale prosesser med god forankring, med vekt på differensiering, kreativitet og kvalitet. Ved fortettingsprosesser må sammenhengende grønstruktur, friområder og egnede parker for felles bruk sikres. Viktige felles- og servicefunksjoner lokaliseres i sentrumsområdet for å oppnå tydelige og funksjonelle sentrum med god arealutnytting og korte avstander. Ved nybygging og omforming i sentrum skal nye parkeringsløsninger tilstrebes etablert under bakken eller i parkeringshus. 2.4 Kommunale planer og reguleringsplaner Kommuneplanens arealdel, vedtatt Kommuneplanens arealdel er en førstegangs utgave av felles arealplan for Innherred samkommune, og erstatter kommuneplanens arealdel for Levanger og Verdal. Det er et mål at større sammenhengende naturområder skal sikres, og at tilgjengelighet til strandsonen for allmennheten fra land og sjø. Hensynet til verneinteressene knyttet til viktige vassdrag er fremhevet. Det er ikke noe generelt forbud mot å bygge i strandsonen langs vassdrag, kommunene har plikt til å vurdere byggegrense i kommuneplanens arealdel. Gjeldende kommuneplan har ikke fastlagt dette. 10

11 Vassdragsbeltets avgrensning og forvaltning bør her differensieres etter registrerte verdier og arealtilstand. Fra planens bestemmelser: Areal og anlegg som skal brukes av barn skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Områdene må være egnet for variert lek på ulike årstider. Naturlig vegetasjon på tomta bør sikres og tas vare på som en del av anlegget. Det stilles krav om opparbeidelse av 1,5 plass pr ansatt for bebyggelse avsatt til skoler, barnehager og helseinstitusjoner. Oppstillingsplasser for sykler og motorsykler skal i henhold til behov avsettes på eget område. Lekearealer skal ha tilfredsstillende støyforhold på maksimalt 55 Lden, ha solrik beliggenhet og være skjermet for sterk vind, forurensning, sterke elektromagnetiske felt og trafikkfare. Deler av områdelekeplasser skal være universell utformet. Planprosessen skal organiseres slik at synspunkter som gjelder barn- og unge som part blir ivaretatt. Det skal sikres oppvekstmiljø som inneholder fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter. Det skal tas spesielt hensyn til trafikksikre snarveger, gang- og sykkelforbindelser og gode og varierte aktivitetsområder. Sammenhengende grønnstruktur som gir mulighet for ferdsel mellom utbyggingsområder slik som skole og idrettsanlegg, marka og strandsonen må bevares og forsterkes. Parker, lekeplasser, nærmiljøanlegg og lignende skal i hovedsak legges i tilknytning til grønnstrukturen Klima og energiplan, vedtatt I denne gjennomgås kommunens status og det foreslås tiltaksprogrammer for å få ned kommunens samlede klimautslipp. Det legges opp til å integrere klima- og energitiltak i den neste revisjonen av kommunens arealplan. Visjonen for Levanger kommunes virksomhet gjøres med mindre endringer også gjeldende for klima og energiplanen: «Livskvalitet og bærekraftig vekst» Ulike energikilder vurderes og det konkluderes med at fjernvarme/nærvarme synes mest aktuelt i Levanger sentrum. Biovarme AS eier og driver et biobrenselfyrt fjernvarmeanlegg på Rostad, mens Innherred Biovarme AS eier og driver en flisfyrt varmesentral på Frol. Det ligger godt til rette for utvikling av et fjernvarmesystem for eksisterende bygningsmasse i Levanger sentrum, og for nye bygg og virksomheter ved det planlagte utviklingsområdet på Levanger Havn Kommunedelplan Levanger sentrum Kommunedelplan Levanger sentrum (planid L , vedtatt ). Planen forutsetter at gjeldende reguleringsplan skal opprettholdes for Røstadområdet. 11

12 Kartutsnitt fra Kommunedelplanen for Levanger sentrum Reguleringsplaner og pågående planarbeid Planområdet er omfattet av gjeldende reguleringsplan for Røstad-området, og er i denne planen avsatt til byggeområde for offentlig undervisnings- og skoleformål og virksomheter innen forskning og utvikling. Det pågår følgende planarbeider i nærområdet: Detaljreguleringsplan for Røstad studentby Arbeid med planlegging av sammenhengende gang- og sykkelveg fra Gamle Kongeveg til ny ungdomsskole. 12

13 Kartutsnitt av gjeldende regulering, vedtatt I gjeldende reguleringsplans bestemmelser stilles det krav om godkjent bebyggelsesplan før byggemeldinger kan behandles. I henhold til praksis med ny plan- og bygningslov fremmes det forslag til detaljreguleringsplan for området. I bestemmelsene fastlegges det en frisiktsone som skal sikre fri sikt fra Kirkegata mot Høgskolens hovedbygning. Ny bebyggelse skal underordne seg dette bygget. Andre aktuelle planer er Detaljregulering Turvei Røstad (planid L ) og bebyggelsesplan Trønderhallen Røstad (planid L ). 13

14 3 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 3.1 Planområdets beliggenhet Skoletomten er en del av eiendommen Røstad nord for Levanger sentrum. Høgskolen i Nord- Trøndelag (HINT) utgjør hoveddelen av eiendommens bebyggelse med hovedbygget som det viktigste elementet. Sammen med HINTs øvrige bebyggelse, Trønderhallen og turnhallbygget/løa, utgjør dette dagens Campus Røstad. Planområdets lokalisering (Ortofoto: Statens kartverk) 3.2 Størrelse Planområdet er ca m 2. Eierforhold Planområdet berører følgende eiendommer: Gnr/bnr Eier 274/16 STATEN v/kuf DEP 274/1 STATSBYGG 14

15 3.3 Arealbruk innen planområdet Planområdet består i dag hovedsakelig av dyrka mark. I tillegg inngår gang -og sykkelvegen fra broa Holmgangen og bort til skoletomta samt turvegen langs elva. 3.4 Tilstøtende arealers bruk Foto: LINK arkitektur AS Planområdet grenser i nord mot friområdet ved Holmgangen og mot parkeringsplassen i tilknytning til Trønderhallen og HINT.I vest og sør avgrenses området av Levangerelva og Leirbekken. I øst ligger Røstadalleèn som er hovedadkomsten til HINT. I enden av allèen ligger det gamle hovedbygget på Røstad/HINT. På andre siden av allèen ligger en Remabutikk, nord for Rema planlegges helsebygg og studentboliger. I sør på andre siden av Leirbekken ligger et boligområde med leilighetsbygg. I randsonen rundt hele området ligger eksisterende gang- og sykkelveier/turstier med broforbindelser over elva og bekkeløpet. Foto: LINK arkitektur AS 15

16 Foto: LINK arkitektur AS 3.5 Trafikkforhold Rambøll AS har laget et notat vedr. trafikk og støy. Formålet med trafikkanalysen er å beskrive trafikksikkerhetssituasjonen etter etablering av tiltak og foreslå eventuelle avbøtende tiltak for å bedre trafikksikkerhet eller trafikkavvikling. Trafikkmengdeberegningene danner også grunnlag for støyanalyse med beskrivelse av støysituasjon i form av støykart og med eventuelle forslag til avbøtende tiltak. Dagens trafikksituasjon i Røstadområdet er dominert av trafikk til og fra Høyskolen i Nord- Trøndelag. I tillegg er det idrettshall, Mattilsyn og REMA1000 inntil planområdet. Høyskolen har parkeringsplass innerst i Røstad allé, og det er forutsatt at det ikke er kjøring opp til høyskolen. I praksis er det nok noe servicetrafikk knyttet til drift av skolen, men lærere og elever forutsettes å parkere uten å kjøre opp til platået ved høyskolen. Trafikk til/fra REMA1000 synes å benytte adkomst fra alléen i sør. Helge Ingstads veg benyttes i dag bare til varetransport til butikken. Mattilsynet ligger øst for høyskolens p-plass. 16

17 Fartssone og parkeringssone Røstad Det er fartssone 30 km/t i hele Røstadområdet. Det er også parkeringsregulering som sikrer at det bare parkeres på oppmerkede områder. Til/fra REMA1000 synes all inn- og utkjøring å skje mot sør. Dette er uproblematisk i forhold til sikring av gående og syklende i gang- og sykkelvegen som ligger på vestsiden av alléen. 3.6 Kollektivtransport og gang- og sykkeltrafikk Busstrafikk HINT betjenes av bybussruta Blåmannen med halvtimesruter om morgenen, timesruter midt på dagen og halvtimesruter om ettermiddagen. Det er i dag lokalt og regionalt busstilbud i fv 774 Sætersmyra. Holdeplassen ligger i krysset mellom Røstad allé og fv Trafikksikkerhet - Tilbud til gående og syklende Planområdet ligger inntil eksisterende gang- og sykkelvegnett i flere retninger. I nord mot et friområde og Holmhaugen med bro over elva til havneområdet. Fra Holmhaugen fortsetter gangog sykkelvegen østover mot Trønderhallen og HINT. Området er også forbundet med en gangbro til bysiden hvor Leirbekken møter elva. Fra denne broa fortsetter en turveg langs elva bort til Holmgangen. Adkomsten fra Holmgangenbroa og bort til skoletomta er ikke universelt utformet. Gjelder også broa over Leirbekken. Forøvrig er planområdet tilknyttet gang- og sykkeltilbudet som betjener HINT langs fv 774 Sætersmyra og langs Røstad allé. I krysset mellom alléen og fv 774 Sætersmyra er det etablert gangfelt vest for rundkjøringa. 17

18 Gangfelt vest for rundkjøring i fv 774 Levanger kommune arbeider også med følgende tiltak: Midlertidig P-plass samt på/avstigning for skoleelever med buss på Havneområdet v/ Holmgangen. Opprusting/ny gang-/sykkelvei fra Nesset og Momarka/Høgberget via Magneten/Moan/Sundet/Sjøgata/Havna til Røstad, samt opprusting/ny gang-/sykkelvei fra Frol/Bruborg via Gamle Kongevei/Trekanten til Røstad. Grensesnitt til denne reguleringsplan fra Holmgangen og ny bru over Leirabekken er ivaretatt. Området på andre siden (øst) av alléen; 3 tiltakshavere har fremmet sine planer for leilighetsbygg(bl.a. studenthybler). Disse vil bli avkrevd utbyggingsavtale, med finansiering av en videreføring av Helge Ingstads veg forbi Filmfabrikken og inn til HiNT s P-plass. Mulig det også vil bli noen «reguleringer vedr. trafikk på selve kjørevei langs alléen opp til HiNT og Trønderhallen 3.7 Kulturminner Det er registrert flere automatisk fredede gravminner nord for planområdet. Det er ikke kjente kulturminner innenfor planområdet. Det er gjennomført arkeologiske forundersøkelser i planområdet høsten 2013 for NTFK. Rapport ventes inn medio februar Det ble påvist noen få kokegroper under registreringene. Disse regnes som frigitt og er dokumentert og datert av NTFK v Marte Mokkelbost. Funnene rapporteres inn til RA og Vitenskapsmuseet som frigitt og dokumentert ihht delegert myndighet i enkle saker. Når endelig uttalelse i saken foreligger vil rapport mm bli lagt med, sammen med vedtak etter kml

19 Kilde (Askeladden og SEFRAK-registeret) 3.8 Grunnforhold Det er tidligere utført grunnundersøkelser i området Det er foretatt en geoteknisk undersøkelse av Multiconsult, Rapport: RIG-RAP-01_rev00 Ungdomsskole Røstad og RIG- RAP-02, prosj. I tillegg foreligger 2 rapporter fra tidligere arbeider i området; o Kloakkanlegg Levangerelva og R-VA-anlegg Levaner- Verdal, datarapport. Utsnitt av kvartærgeologisk kart viser at det på størstedelen av planområdet er marine strandavsetninger som dekker marine havavsetninger(leire). Det er kun fjell i dagen ved den nordlige grensen mot Holmhaugen. Bergoverflaten faller mot sør. Ved Lirabekken er dybden til berg > 30 m. Levangerelva har blitt erosjonssikret langs reguleringsområdet pga. den nye turstien som er etablert med en uordnet steinfylling langs østre elvekant. Grunnundersøkelsen viser at det er kvikkleire lokalt i området og en tidligere vurdering av områdestabiliteten tilsier at stabiliteten mot Levangerelva og Leirabekken er tilfredsstillende. Byggetomta for skolen er ikke utsatt for initialras langs Levangerelva/Leirabekken og er ikke truet av ras fra andre kartlagte kvikkleirefaresoner. 3.9 Tekniske anlegg Varmerør til bioanleggvarmeanlegg ligger inn mot skoletomta langs eksisterende veg ved parkeringsplassen ved Trønderhallen. Strømledninger krysser byggetomta for skolen. Langs Leirabekken går en trasè med avløpsledninger fra et pumpehus i planområdets sør-østre hjørne. Fra Helge Ingstads veg krysser en hovedvannledning Røstadallèen og fortsetter over planområdet til elva i området hvor Leirbekken renner ut. 19

20 3.10 Landskap og topografi Landskapet er preget av karakteristiske vegetasjonskledde koller som står opp fra det relative flate jordbruksområdet. Planområdet ligger ved utløpet av Levangerelva. Terrenget heller jevnt fra kote 8+ til kote +0. Helningen kan karakteriseres med fall ca. 1:20 på flaten, mot elve- og bekkeløpet en moderat skråning på ca. 3-4 m høyde. Nord for planområdet ligger Røstadstranda. Allèen opp til Høyskolen avtegner seg tydelig i landskapet. Det gamle hovedbygget har klare arkitektoniske kvaliteter og ligger høyt og fritt på høyskoleplatået Naturmiljø Planområdet består hovedsakelig av dyrkamark. Det er noe vegetasjon på oppsiden av gang/sykkelveien ved Holmgangen samt i kantsonen langs Leirabekken. I kantsonen mot elva er det pga av jordbruk ikke kantvegetasjon. Levangerelva er registrert som Viktig B. Naturtype- Viktige bekkedrag/naturtypermosaikk/utfoming-mosaikk. Kantsonene til vassdraget fungerer som viktige spredningskorridorer og leveområder foren rekke ulik arter. Vassdraget er laks og sjøørretførende. Utløpet av Levangerelva er viktig overvintringsområde for fugl Miljøforhold og Støy Det er ingen kjente forurensningskilder. 20

21 4 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 4.1 Hensikten med planen og avgrensning av planområdet Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for - Å tilrettelegge for bygging av ungdomsskole parallell 8-10 skole, samt sikre gode uteoppholdsarealer og trygg trafikksituasjon ved skolen. - Sikre utbyggingspotensial for eventuell fremtidig utvidelse av Høyskolen i Nord- Trøndelag. - Å tilrettelegge for aktivitetspark - Å regulere eksisterende trasé for gang- og sykkelveier gjennom området samt ny veg fra skolens uteområde og ned til broa ved Leirbekken. - Å fastlegge buffersone mot tilgrensende elv/bekk. 4.2 Arealregnskap plankart Følgende formål inngår i planforslaget: FORMÅL FELT Areal (m 2) Bebyggelse og anlegg Undervisning o_u Undervisning, forskning og utvikling o_u Undervisning, forskning og utvikling o_u Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur o_gs1 650 o_gs2 172 o_p Grønnstruktur o_n1 405 o_n o_n o_f Kombinert formål: Friområde og undervisning o_fu o_fu Hensynssone Fareområde, flom 21

22 4.3 Plankart Utsnitt av plankart (se vedlegg for plankart i korrekt målestokk) 22

23 Illustrasjonsplan (se vedlegg for illustrasjonsplan i korrekt målestokk) Bebyggelse, o_u1 Dette er det første området som bygges ut, og skal bebygges med ny ungdomsskole. Skolebyggets utforming er resultat av avholdt arkitektkonkurranse. Skolen planlegges for 450 elever og 60 lærere. Skolen er plassert for å bygge opp under ønsket om felles campus og et størst mulig aktivitetsområde. Ved å legge skolebygget lengst mot nord på tomten ivaretas det åpne landskapet fra alléen og ned til elven og fra alléen og videre østover. Hovedgrep (DivA Arkitekter) 23

24 Hovedform Med utgangspunkt i ønske om et kompakt, arealeffektivt og fleksibelt bygg har bygget fått en rektangulær form i 2 etasjer og hvor 2. etg. krager ut over 1. etg. Med sin enkle form underordner bygget seg de andre byggene på «Campus Røstad» slik at HINTs hovedbygg framstår som det viktigste bygget på Campus. Perspektiv av ungdomsskolen sett fra sørøst (DivA Arkitekter) Plan 1 etg. (DivA Arkitekter) Planløsning Sentralt i bygget ligger et stort fellesrom; skolens «hjerte» hvor hele skolen kan samles samtidig. Fellesrommet er åpent opp til 2. etg. og forbinder øvre og nedre nivå. I tilknytning til «hjertet» i 1. etg. ligger div. sosiale rom med vestibyle, kafeareal etc. Utenfor kafearealet er et overdekket uteareale.i tilknytning til inngangene ligger garderober samt administrasjon og spesialrom. I 2. etg. ligger klasse- og grupperom samt lærerarbeidsplasser. Over fellesarealet er det overlys. 24

25 Adkomster/logistikk Sentralt plassert hovedinngang mot syd(øst). Elevinnganger fordelt til 3 av byggets hjørner med hver sin direkte trapp til 2 etasje og klasserom. Serviceinngang mot nord og eksiterende p-plass. Direkte adkomst til alternativt opplæringsareal i forbindelse med serviceinngang mot nord. Utgang fra elevgarderober idrett nærmest idrettsbyggene mot nord. 2 etasje privat og bare for skolen Materialbruk 1.etg. får en fasade med prefabrikerte betongelementer, i 2. etg. blir det trekledning. Innvendig blir det også noe trekledning. Alle bygningsprodukter blir vurdert og valgt iht. miljø og lavt energibruk i produksjon og transport. Videre vil det bli valgt lavemitterende materialer for å redusere ventilasjonsmengdene. Oppriss fasader (DivA Arkitekter) Skolens plassering i forhold til uteområder skolebygget legges på kotehøyde +c 6.9m dette hever bygget i forhold til grunnforhold og flomfare dette sikrer full UU-tilgjenglighet fra eksisterende p-plass ved Trønderhallen samt den nye p- plassen for skolen. dette sikrer utsikt til fjorden og åsene/ fjellene i nord utsikt og uterom med terrasse mot nordvest hovedgrepet med det åpne romforløpet fra hovedinngangen via fellesrommet og kaféområdet, gir en fantastisk utsikt til fjorden og landskapet i det fjerne som kan nytes både innenfra og ute, og fra den overdekkete terrassen. I tilknytning til skolebygget som avgrensning mot eksisterende p-plass ligger en utebod for div. lagring av utstyr til utvendig vedlikehold av anlegget. Avfallslcontainerne er plassert ved denne. 25

26 4.3.2 Bebyggelse, o_u2 og o_u3 Områdene gir muligheter for framtidig utvidelse av HINT. På nåværende tidspunkt foreligger ikke konkrete utbyggingsplaner for disse områdene. Pga. at områdene beslaglegger dyrkamark krever landbruksmyndighetene høy utnyttelse ved en evt. framtidig utbygging. Illustrasjonsplanen viser ny bebyggelse lagt inntil hver side av frisiktsonen/aktivitetsparken. En slik løsning vil forsterke campussituasjonen. For å understreke dette ytterligere kan det tenkes at byggene åpner seg mot hverandre og utearealet i mellom. Dette kan også forsterkes av felles materialbruk med bruk av f.eks. lette/åpne materialer/konstruksjoner mot uterommet. På øvrige fasader vil det være naturlig å benytte trekledning som på skolebygget. Byggene foreslås i henholdsvis 2 og 3 etasjer, høyest mot Røstadallèn. Parkeringskjeller under byggene Grønnstruktur og utomhusarealer I gjeldende reguleringsplan er det regulert en frisiktsone innenfor formål regulert som byggeområde som ikke tillates bebygd. Langs Leirabekken og elva er regulert et grøntområde som park/turvei. I planforslaget utvides sonen langs bekke/elveløpet og reguleres til naturområde slik at det blir en større buffersone mellom byggeområdene og vannet. Frisiktsonen reguleres til friområde og naturområde nederst mot bekken. Framtidig aktivitetspark etableres i frisiktområdet. Fase 1 Utbygging Levanger ungdomsskole; o_u1 Første byggetrinn er utbygging av Levanger ungdomsskole (område o_u1) med tilhørende utearealer og parkeringsplass (område o_p) og med adkomstveg mellom P-plassen og skoletomta. Kommuneplanens arealdel stiller krav til at det skal avsettes en buffersone mot Leirabekken og Levangerelva (områder o_n2 og o_n3) for å bevare og forsterke en sammenhengende grønnstruktur og gi mulighet for ferdsel mellom de ulike utbyggingsområdene. Det stilles også krav til at parker, lekeplasser, nærmiljøanlegg og lignende i hovedsak skal legges i tilknytning til grønnstrukturen Skoleområdet utformes med særlig tanke på å skape en attraktiv arena for opphold og uformelle aktiviteter av ulike slag. Den nye ungdomsskolen er lagt som del av det sammenhengende beltet som de vegetasjonskledde kollene og høyskoleområdet danner i landskapet. Denne plasseringen gir også et maksimalt stort sammenhengende sørvendt uteareal til glede for skolen og nærmiljøet. Landskapsbehandlingen skal støtte opp under byggets plassering og bidra til en terrengmessig forankring i kulturlandskapet. 26

27 Fase 1 Ungdomsskolen (Bjørbekk og Lindheim AS) Fase 2 midlertidig opparbeidelse av byggeområdene o_u2 og o_u3 som del av aktivitetsområdet. Det er også vist en alternativ løsning med midlertidig opparbeidelse av områdene o_u2 og o_u3 der utbygging av HINT campus er tiltenkt. En viktig føring til evt. forslag om midlertidig opparbeidelse av aktivitetsbaner i denne fasen er å unngå kostbare konstruksjoner og overflater som ikke kan gjenbrukes eller rives senere. På område o_u2 er det derfor foreslått en kombinasjon av gressletta til frilek/ ballspill/ frisbeegolf og en grusbane 20x40m til håndball og islegging om vinteren. Mens innenfor område o_u3 er det foreslått opparbeidelse av en gresslette 40x60m med plass til 7er fotballbane evt. med ballnett som fjernes/ omplasseres ved fremtidig ombygging. Kommunen ønsker opparbeidet en gangforbindelse mellom parkeringsareal for ungdomsskolen også i denne fasen. Aktivitetsparken og utearealene til skolen vil sammen danne en del av et større aktivitetsområde med tilknytning til Løa, Trønderhallen og allerede opparbeidede områder og strukturer i nærområdet. 27

28 Fase 2 Aktivitetspark (LINK arkitektur AS) 28

29 Fase 3 Aktivitetspark (LINK arkitektur AS) Fase 3 Full utbygging I fremtiden skal arealet nord for adkomstvegen til skolen fra parkeringsplassen kunne bygges ut som en del av HINT campus på Røstad (områder o_u2 & o_u3). Arealet innenfor den kulturhistoriske frisiktsaksen o_fu1 og FU2 skal ikke bebygges og ligger dermed ledig som en sentral og viktig akse mellom disse utbyggingsfeltene. Det er i denne sonen at Røstad aktivitetspark er foreslått etablert. Konseptet for parken er at den skal være det dynamiske og aktiviserende bindeleddet som knytter hele området sammen til en helhet. Utforming av aksen gjenspeiler de ulike brukergruppene langs den, og med aktivitetstilbud tilpasset de ulike aldersgrupper. I nord er det foreslått en åpen og fleksibel plass for store samlinger Studentplassen, HINT campus sitt nye hjerte. På plassen finner man alle nye adkomstsoner og viktigste funksjoner samlet innen kort avstand, både til den eksisterende campusen og parkeringsarealet. Plassen er foreslått utført med høy kvalitet både på materialer og utforming, og utstyrt med sittekanter, benker, møteplass med scene, parkouranlegg med fallunderlag, beplantning og plassbelysning langs hver side. 29

30 Sør for plassen er det foreslått etablert et robust felles aktivitetsareal tilpasset begge brukergrupper (ungdomsskolen og høyskolen). Området inneholder roligere oppholdsarealer så vel som fysiske aktivitetsarealer som blant annet basket- og bandybaner, overdekket stasjoner med turn- og utendørstreningsapparater, samt muligheten til å løpe 60 m på idrettsdekke! Beplantning i form av trerekker skjermer området fra ungdomsskolens parkeringsareal og gangveiforbindelsen. Mellom gangveiforbindelsen og buffersonen mot Leirabekken er det foreslått etablert BMX- og sandvolleybaner med egen amfi, samt plen til frilek, ballspill, trening eller frisbeegolf. Gangforbindelsen mellom ungdomskolen og parkeringsarealet er foreslått ombygget i denne fasen slik at den innlemmes i aktivitetsparken som en integrert del av de mange gangveier og mindre plasser og reduserer avstanden mellom disse. I illustrasjonsplanen er det lagt inn en viktig forutsetning om at ved full utbygging av område bør Røstadalléen plantes om med nye trerekker på utsiden av de eksisterende alléene MUA, minste uteoppholdsareal Ved vurdering av MUA er det tatt utgangspunkt i Skolens utearealer- om behovet for arealnormer og virkemidler som er en rapport utarbeidet av Helsedirektoratet i Rapporten anbefaler; minimumsareal ved store skoler (flere enn 300 elever): ca m2. For hver elev over 300 kommer et tillegg på 25 m2. Ungdomskolen har 450 elever, medfører et minimumsareal på m2. Areal avsatt til skoleformål er m2. Bebygd areal samt areal avsatt til parkering, renovasjon, arealer kjøring utgjør til sammen m2; MUA blir da ca m2. Dette er mindre areal enn anbefalt i rapporten. Ut i fra skoleområdets nære tilknytning til aktivitetsområde med ulike tilbud kan imidlertid dette forsvares. Område FU1 og FU2 har til sammen et areal på ca m2. Selv med en utbygging av område U2 og U3 med en høyskolecampus på del av F4 vil det fortsatt være tilstrekkelige disponible «tilleggsarealer» til ulike aktiviteter Adkomst og parkering Hovedadkomst til skolen blir fra den nye parkeringsplassen hvor det også er av- /påstigningsmuligheter for kollektivtransport og hente/bringe trafikk. Atkomstveien mellom skolen og parkeringsplassen vil være en kjørbar gang- og sykkelvei og vil også benyttes til «nødtrafikk»; brann, ambulanse osv. Kjøreatkomst, atkomst for renovasjon og varelevering til o_u1 etableres via atkomstvei og parkeringsplass til Trønderhallen. 30

31 Gangatkomster (DivA Arkitekter) Kommuneplanens arealdel stiller krav om 1,5 p-plass pr. ansatt. Antall ansatte er 60 personer, dette medfører totalt 90 p-plasser. Planforslaget har totalt 61 plasser, 60 plasser på den nye p-plassen 1 stk. HC- plass på skoletomtas nord-østre hjørne. Landbruksmyndighetenes krav til høy utnyttelse ved utbygging av planområdet tilsier at byggbart areale ikke bør beslaglegges av parkering. Skolen har også kort avstand fra Levanger sentrum. Disse har adkomst fra p-plassen ved Trønderhallen. Vurdert i et helse- og miljøperspektiv bør det legges opp til at flere sykler/går evt. kjører kollektivt til jobb. På sikt kan det også være en mulighet å benytte havneområdet til avstigning og gå over brua Holmgangen til skoleområdet. I planforslaget medtas utbedring av eksisterende gang -og sykkelveg fra Holmgangen og bort til skolen slik at denne tilfredsstiller kravene til universell utforming. Kommunen har laget en egen plan; «Elvestien» vedr. gang-og sykkelveg fra under Levanger bru og over Leirabekken. Dette er et eget prosjekt og omfattes ikke av reg.planen. Den nye gang-sykkelvegen som planlegges ned fra skoleområdet tilpasses planlagt ny bru/situasjon ved «Elvestien». På skoletomta er vist 3 områder for sykkelparkering, totalt 246 sykkelplasser. For varelevering, renovasjon og transport til oppsetninger/sceneteknikk forutsettes at vegen langs eksisterende p-plass ved Trønderhallen kan benyttes. 31

32 Kjøreadkomst til områdene U2 og U3 foreslås fra eksisterende veg inn til p-plassen ved Trønderhallen. For å utnytte tomtearealene mest mulig foreslås p-kjeller under byggene, det kan også tenkes sambruk av p-kjeller(ne) for de 2 områdene. Sykkelparkering og p-plasser for forflytningshemmede foreslås lagt til aktivitetsområdets nordre del i tilknytning til bebyggelsen Universell utforming Skolebygget med sine innganger på terreng, kompakte form, sentralt plassert heis og trapp, oversiktlige, klare og logiske planløsning, ivaretar alle universelle utformingsparametre, så som tilgjengelighet, ledelinjer etc. i tråd med TEK 10. Skolen med tilliggende uteområde ligger på et tilnærmet platå slik at alle utearealene er lett tilgjengelige og universelt utformet. Gjelder også for aktivitetsparken og adkomstvegen fra p-plassen inn til skolen Tekniske løsninger Overvann håndteres på terreng og til dels på et internt rørnett som ledes rett ut i elva. Påkobling VA til eksisterende kum ved Leirabekkens utløp mot Levangerelva. Varmeleverandøren legger 2 rør for fjernvarme inn til skolebygget fra eksisterende ledningsnett på parkeringsplassen og avslutter med 2 ventiler for påkobling i bygget, Det foreligger forslag til avtale mellom Levanger kommune og Statkraft Varme AS som ikke er underskrevet. Renovasjonsløsning med nedgravde containere plassert i skoletomtas nordøstre hjørne i forlengelsen av uteboden. Adkomst for renovasjonsbil blir fra eksisterende parkeringsplass ved siden av skolen Anleggsfase Området for ny planlagt parkeringsplass tenkes benyttes som riggområde for bygging av skolen. 32

33 5 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 5.1 Trafikk Trafikkberegning Dette kapittelet gir en oppsummering av konsekvenser for trafikk som følge av etablering av tiltaket. For nærmere redegjørelse av utredning av trafikk henvises til det vedlagte rapport: Levanger ungdomsskole, trafikk og støy utarbeidet av Rambøll. Tabellen nedenfor viser turproduksjonsberegning ved en utbygging som planlagt i dette planforslaget samt tilstøtende områder som er under utvikling. Som bakgrunn for beregningene er det forutsatt at skolen har 60 lærere og 540 elever. Elevene skal ha skoleskyss etter fylkeskommunens regler og det er tilrettelagt for holdeplass sør i alléen vis-a-vis REMA1000. I tillegg til ungdomsskolen er det antatt fremtidig etablering av bygg med undervisningsformål/forskningsformål på arealet mellom Røstad allé og ungdomsskolen. På arealene nord for REMA1000 og øst for Røstad allé er det forutsatt studentboliger, alminnelige boliger og servicefunksjoner innenfor helse ved beregning av trafikktall. Tiltak Forutsetninger Antall envegs bilturer pr dag U-skole 60 lærere, 540 elever 60% lærere kjører bil 72 Elevtransport med buss 8 busser 32 Foreldre som kjører barn til og fra 100 barn 400 ungdomsskolen HiNT 170 ansatte og 2800 studenter, ca 250 p-plasser 60% av ansatte kjører bil 10% av studenter kjører bil Mattilsynet 60% kjører bil 2,5 turer pr ansatte 14 p-plasser dag pr ansatt REMA kvm 50 turer pr 100 kvm 500 Tomt 1 og 2 nord for REMA studentboliger 2 bilturer pr leilighet pr dag Helsehus med lege og fysioterapi 10 ansatte 2,5 bilturer pr 25 ansatt inkl besøkende Tomt 3 og 4 nord for 48 boliger 3,5 bilturer pr 168 REMA1000 leilighet U3 mellom Røstad allé og Nybygg med skole-funksjoner 100 ungdomsskolen knyttet til HiNT Total trafikk

34 ÅDT (årsdøgntrafikk) ved full utbygging av Røstadområdet (2015-trafikk) Trafikksikkerhet og tilbud til gående og syklende Ungdomsskolen vil nyte godt av det samme gang- og sykkeltilbudet som betjener HINT langs fv 774 Sætersmyra og langs Røstad allé opp til planlagt parkeringsplass ved ungdomsskolen og gangveg videre inn til skolen. Det er også adkomst for gående og syklende fra Holmgangen og Elvestien til skolen. Ved gangfeltet vest for rundkjøringa i fv.774 foreslås at det gjennomføres følgende avbøtende tiltak: Skilting og oppmerking av eksisterende gangfelt Parkering Det er et stort antall parkeringsplasser i området, både i tilknytning til Trønderhallen og HINT, og det bygges ytterligere parkeringsplasser i forbindelse med ungdomsskolen. Parkeringsdekningen i området vurderes som god. Ved utbygging av område U2 og U3 skal det gjøres en vurdering av om sambruk av parkeringsplassene i området er mulig. 34

35 5.1.4 Tilknytning til gang- og sykkelveinett Det vurderes at planområdet vil ha god tilgang til gang- og sykkelveinettet i kommunen både gjennom gang- og sykkelvei til HINT og gangbru i retning sentrum ved Holmhaugen Konsekvenser av anleggstrafikk Fremtidig kjørbar gang- og sykkelvei inn til ungdomsskolen skal benyttes som anleggsvei ved utbygging av skolen. Ved senere utbygging av områdene avsatt til friområde og U2/U3 vil denne kunne skje gjennom atkomstveien til Trønderhallen og ikke berøre atkomsten til ungdomsskolen. 5.2 Støy Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra vegtrafikk og jernbane oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøret kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. For nærmere redegjørelse av metode for beregning av støy og bakgrunn for konklusjonene henvises til det vedlagte rapport: Levanger ungdomsskole, trafikk og støy utarbeidet av Rambøll Beregningsmetode og inngangsparametere Vurdering av støysituasjonen er basert på beregnede støynivå, kart- og terrengdata. Trafikktall i kapittel 5.1 er benyttet. Lydutbredelse er beregnet etter Nordisk beregningsmetode for trafikkstøy 1. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v Resultat Resultatet fra støyberegningen er vist i støysonekart X01. Støysonekart X01 viser planlagt situasjon med trafikknivå 2015 ved full utbygging av ungdomsskole og arealene rundt. Beregningene viser at nytt ungdomsskolebygg ikke vil ha hverken fasader eller uteområder med støynivå som overskrider 55 dba. Innenfor planområdet vil bygget som i støyberegningen er benevnt som «HiNT nytt bygg 2», få fasadestøy som overskrider 55 dba. Dersom krav til innendørs støynivå i kontorer og 1 Nordisk beregningsmetode for trafikkstøy, Håndbok 064 Statens vegvesen,

36 undervisningsrom skal overholdes, vil dette sette krav til utforming av og materialer i fasaden samt balansert ventilasjon i rommene som vender ut mot Røstad allé og ned mot Fv Støysonekart Støysonekart ved full utbygging, trafikk

37 5.3 Naturverdier På grunn av fremdriften i planarbeidet og ønsket ferdigstillelsesdato for skolebygningen er det ikke gjennomført registrering av det biologiske mangfoldet innen planområdet. Planforslaget er forutsatt vedtatt våren 2014 og en registrering av biologisk mangfold måtte ha skjedd i sommermånedene. Planområdet er i hovedsak i dag dyrket mark og det er ikke å forvente at planforslaget direkte endrer livsvilkårene for sårbare arter. Imidlertid vil bruken av området endres som følge av planforslaget og dette vil kunne ha konsekvenser for dyr- og fugleliv. Eventuell konsekvens og omfanget av dette er ikke kjent pr i dag. 37

38 5.4 Konsekvenser for landskap og fjernvirkning Planområdet vil i liten grad være synlig fra det store landskapsrommet da skolebygget er lagt godt i landskapet og kun har to etasjer. På felt U2 og U3 tillates det oppført noe høyere bebyggelse (2 og 3 etasjer) og disse vil kunne være noe mer synlig, særlig fra sør, men vil på grunn av terrenget likevel ha langt lavere høyde enn hovedbygningen på HINT. Landskapet er preget av karakteristiske vegetasjonskledte koller som står opp fra det relativt flate jordbrukslandskapet. Levangerelva føres i et meandrerende løp på vest og sørsiden av prosjektområdet. I nord ligger en bred strand ut mot Levangerbukten og Trondhjemsfjorden. Alléen opp mot Høyskolen avtegner seg tydelig i landskapet. Høyskolen har klare arkitektoniske kvaliteter og ligger høyt og fritt på høydedraget. Det er ikke et tydelig definert landskapsrom som omslutter planområdet, men heller et åpent rom med et fallende terreng mot sør. Det nære landskapsrommet (Ortofoto: Norge i bilder). Grønne piler angir de grønne landskapsveggene i form av vegetasjon, orange angir bebyggelse. 38

39 Perspektiv, skolen sett fra sørsiden av elva (DivA Arkitekter) Utbyggingen av ungdomsskolen vil ligge godt plassert i landskapet og vil sammen med Trønderhallen fremstå som en del av bebyggelsen på HINT. Eventuell fremtidig bebyggelse på o_u2 og o_u3 vil ytterligere forsterke dette. 5.5 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Hensikten med ROS-analysen er å avdekke uønskede hendelser som kan få betydning for tiltaket som planen tilrettelegger for, samt avdekke om planen vil medføre endringer av risiko for mennesker eller omgivelser. Analysen følger metoden beskrevet i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin veileder for Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Kartlegging av risiko og sårbarhet. Rambøll Norge AS har utarbeidet ROS-analyse som er samlet i vedlagt notat; hovedtrekkene er gjengitt under. Analysen gjennomføres som en grovanalyse basert på foreliggende informasjon og fagrapporter. Tema flom og geoteknikk er spesielt nevnt i tilbakemeldingsbrev fra NVE, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har også etterspurt tema flom Resultater Hendelse/situasjon Aktuelt Sannsynlig Virkning Risiko Kommentar ja/nei ja/nei Natur-, klima- og miljøforhold Er området utsatt for eller kan tiltak i planen medføre risiko for: 1. Masseras /skred Ja Lite Katastrof Ja Se utredning under. sannsynlig alt 2. Snø / isras Nei Ikke innenfor område for skredfare, utløsningseller utløpsområde. 3. Flomras Nei 4. Elveflom Ja Lite En viss Nei Se utredning under. sannsynlig fare 5. Tidevannsflom Nei 6. Radongass Nei 7. Vind Nei 39

Risiko kan betrakter som et produkt av sannsynligheten for at en hendelse inntreffer og konsekvensen av denne.

Risiko kan betrakter som et produkt av sannsynligheten for at en hendelse inntreffer og konsekvensen av denne. NOTAT Oppdrag Levanger ungdomsskole Kunde Levanger kommune Notat nr. 01 Dato 05.02.2014 Til Fra Kopi Link Arkitekter og Levanger kommune Anne Elisabeth Katmo Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Hensikten

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE I henhold til plan- og bygningsloven 4.3 Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse, skal det ved utarbeidelse av alle planer for utbygging gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyse

Detaljer

REGULERINGSPLAN LUND ØSTRE 177/717 DETALJREGULERING AV GANG- OG SYKKELVEG.

REGULERINGSPLAN LUND ØSTRE 177/717 DETALJREGULERING AV GANG- OG SYKKELVEG. RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN LUND ØSTRE 177/717 DETALJREGULERING AV GANG- OG SYKKELVEG. Sak: Forslagsstiller til planforslag: Forfatter: Tiltakshaver: Dato: 01.07.2015 Detaljregulering

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 19.08.2013

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 19.08.2013 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 19.08.2013 Sak: Detaljert reguleringsplan for deler av Blakli, gnr 86, bnr. 1, 3, 4 og 6. SAMMENDRAG MED ANBEFALINGER Oppsummerende tabell Virkning Ubetydelig Mindre alvorlig

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Sak: Lundlia gnr/bnr 177/733 og 177/731. Forfatter: JSTArkitekter AS Forslagsstiller til planforslag: JSTArkitekter AS Dato: 19.01.2017 SAMMENDRAG MED ANBEFALINGER Analysen

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Sak: 2015033 Reguleringsplan for Litjskjeet gnr. 137 bnr. 21 Forfatter: Kystplan v/lise K. Grong og May I Andreassen Forslagsstiller til planforslag: Block Watne AS Dato: 16.02.2016

Detaljer

Ubetydelig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig. Emnetall etter tabellen under, er satt inn i matrisen i samsvar med vurderingen under.

Ubetydelig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig. Emnetall etter tabellen under, er satt inn i matrisen i samsvar med vurderingen under. Risiko- og sårbarhetsanalyse (Forslag til disposisjon. Forklaringer er satt i kursiv i klammer. Risiko og sårbarhetsanalyse er et hjelpemiddel underveis i utarbeidelsen av en reguleringsplan og en dokumentasjon

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Sak: Detaljregulering for eiendommen 4/16, Ranheimsvegen 9 m. fl. Forfatter: Malin Moen Grendal Forslagsstiller til planforslag: Voll Arkitekter Dato: 30.11.13 SAMMENDRAG MED

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Sak: Rødbergsvegen 9, Selbu Reguleringsplan Forfatter: Rambøll AS, Arkitektur og Landskap v/ Lars Sjøberg Forslagsstiller til planforslag: Inger Hårstad dødsbo v/ Dagfinn Hårstad

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Sak: Harald Hårfagres gate 8 Forfatter: JSTARKITEKTER AS Forslagsstiller til planforslag: JSTARKITEKTER AS Dato: 15.04.2015 SAMMENDRAG MED ANBEFALINGER Analysen viser at Oppsummerende

Detaljer

LEVANGER UNGDOMSSKOLE TRAFIKK OG STØY

LEVANGER UNGDOMSSKOLE TRAFIKK OG STØY Beregnet til Åpen Dokument type Rapport Dato 2014-02-03 LEVANGER UNGDOMSSKOLE TRAFIKK OG STØY LEVANGER UNGDOMSSKOLE TRAFIKK OG STØY Revisjon 1.1 Dato 2014.02.03 Utført av Tor Lunde Kontrollert av Robert

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Sak: DETALJREGULERING AV DELER AV GRANMO GÅRD, gnr/bnr 21/16 m.fl. Forfatter: ROJO arkitekter AS Forslagsstiller til planforslag: ROJO arkitekter AS Dato: 10.06.2014 SAMMENDRAG

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse. Sak: Områdereguleringsplan Mørkvedbukta, PI Forfatter: Kari Valberg

Risiko- og sårbarhetsanalyse. Sak: Områdereguleringsplan Mørkvedbukta, PI Forfatter: Kari Valberg Risiko- og sårbarhetsanalyse Sak: Områdereguleringsplan Mørkvedbukta, PI 201301 Forfatter: Kari Valberg Forslagsstiller til planforslag: Bodø kommune v/ OK-avdelingen Dato:4.9.2014 Metode Vurdering av

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Sak: Detaljert reguleringsplan for Nyhavna Øvre Forfatter: Marit Endresen Forslagsstiller til planforslag: pka ARKITEKTER Dato: 15.10.2015 SAMMENDRAG MED ANBEFALINGER Analysen

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Sak: Detaljregulering for HOLTERMANNS VEG 1-13, KLOKKER LASSENS GATE 2, DEL AV VEISLETTEN ALLÉ 13 Forfatter: Pir II AS Forslagsstiller til planforslag: Pir II AS Dato: 4.2.2015

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Sak: Ny 8 avd. Barnehage på Kløfta Forfatter: Håvard Skarstein (Pir II Oslo AS) Forslagsstiller til planforslag: Pir II Oslo AS, på vegne av Ullensaker kommune Dato: 02.04.2013.

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-analyse)

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-analyse) RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-analyse) Sak : Forfatter : Planforslag ved : Detaljreguleringsplan Delfelt S3, ÅrnesKvartalet. Romerike Arkitekter AS v/ siv.ark mnal/daglig leder Ole Bj. Folmo Romerike

Detaljer

ROS-ANALYSE VEDLEGG 1. REGULERINGSPLAN Lagerbru over Landbruksvegen. Tiltakshaver: IKEA Eiendom. Konsulent: Selberg Arkitekter. Dato:

ROS-ANALYSE VEDLEGG 1. REGULERINGSPLAN Lagerbru over Landbruksvegen. Tiltakshaver: IKEA Eiendom. Konsulent: Selberg Arkitekter. Dato: VEDLEGG 1 REGULERINGSPLAN Lagerbru over Landbruksvegen ROS-ANALYSE Tiltakshaver: IKEA Eiendom Konsulent: Selberg Arkitekter Dato: 25.10.2016 Utdrag fra reguleringsplankart INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE VERSJON 2

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE VERSJON 2 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Reguleringsplan for Hutjønna fritidspark Sak: 20130044 VERSJON 2 Revidert - 13.05.2016 - Forfattere: Jan Ove Berdahl Åfjord Kommune Lars Helge Kolmannskog Åfjord kommune Berit

Detaljer

VEDLEGG 05 TOMSET B3 FORSLAG TIL DETALJREGULERING ROS-ANALYSE SAKSNR: 15/44096 TAG ARKITEKTER AS /

VEDLEGG 05 TOMSET B3 FORSLAG TIL DETALJREGULERING ROS-ANALYSE SAKSNR: 15/44096 TAG ARKITEKTER AS / VEDLEGG 05 TOMSET B3 FORSLAG TIL DETALJREGULERING ROS-ANALYSE SAKSNR: 15/44096 TAG ARKITEKTER AS / 30.06.2016 Sak: DETALJREGULERING TOMSET B3 Forfatter: TAG arkitekter AS Tiltakshaver: Tomset B3 AS Dato:

Detaljer

Ved etablering av avkjørsler og nedkjøring til parkeringskjellere må det legges vekt på trafikksikker utforming.

Ved etablering av avkjørsler og nedkjøring til parkeringskjellere må det legges vekt på trafikksikker utforming. ROS analyse Skrevet av: ARC Arkitekter AS, v/håkon Hasslan, arkitekt MNAL Sammendrag med anbefalinger og tiltak Analysen viser at ved utbyggingen av Gartnerikvartalet må det tas hensyn til påviste forurensinger

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan for Være Østre Risiko- og sårbarhetsanalyse Tiltakshaver: Være Østre utbyggingsselskap Konsulent: Selberg Arkitekter AS Utarbeidet: 21.12.2015 Siste revisjon: 20.04.2016 Sammendrag med

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (Forslag til disposisjon. Forklaringer er satt i kursiv i klammer. Risiko og sårbarhetsanalyse er et hjelpemiddel underveis i utarbeidelsen av en reguleringsplan og en dokumentasjon

Detaljer

Vedlegg 10: ROS-analyse. Byåsveien 162, gnr 96 bnr 183. Trondheim Saksnr: 14/ (187584/14) L12

Vedlegg 10: ROS-analyse. Byåsveien 162, gnr 96 bnr 183. Trondheim Saksnr: 14/ (187584/14) L12 Trondheim 28.11.2014 Vedlegg 10: ROS-analyse Byåsveien 162, gnr 96 bnr 183. Saksnr: 14/8156-13 (187584/14) L12 02.doc RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 04.11.2014 Sak: Detaljert reguleringsplan for Byåsveien,

Detaljer

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER Innledning Solon Eiendom AS ønsker å omregulere, Gnr 77 Bnr 207/ 100 - Gunnar Schjelderupsvei til boligformål, blokkbebyggelse. Tiltaket er ikke utredningspliktig i henhold til forskrift om konsekvensutredninger.

Detaljer

Detaljregulering Del av Vikan Nord

Detaljregulering Del av Vikan Nord RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN DEL AV VIKAN NORD Sak: Forslagsstiller til planforslag: Forfatter: Tiltakshaver: Dato: 27.11.2015 Detaljregulering Del av Vikan Nord Eggen Arkitekter AS Kjersti

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Sak: Asbjørn Øverås veg 1 - Reguleringsplan Forfatter: Lars Sjøberg Forslagsstiller til planforslag: Risvollan Borettslag Dato: 06.10.2011, rev. 28.11.2012 SAMMENDRAG MED ANBEFALINGER

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan

Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan Risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan Utarbeidet av forslagsstiller Klæbu kommune Dato: 20.02.2015 Bakgrunn Analysen er knyttet til forslag til kommunedelplan for Vassfjellet,

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Sak: Nessjordet B1 GNR/BNR 1135/135 PlanID: 2012004 Forfatter: Arkiplan AS Forslagsstiller til planforslag: Inderøy Kommune Dato: 2015-02-15 Rev. 1: 2015-03-12/HL SAMMENDRAG

Detaljer

Seterfjæra. Endring av reguleringsplan Seterfjæra ROS- analyse. planid:

Seterfjæra. Endring av reguleringsplan Seterfjæra ROS- analyse. planid: Seterfjæra Endring av reguleringsplan Seterfjæra ROS- analyse planid:16270119 21.04.2015 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Hensikt... 3 1.2 Metode... 3 2. Identifikasjon av farer og uønskede hendelser...

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE TRØGSTAD KOMMUNE PLAN: Detaljreguleringsplan for barnehage og barneskole på Båstad 28.05.15 BAKGRUNN OG NØKKELOPPLYSNINGER Planområdet ligger litt syd for tettstedet Båstad

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Detaljregulering Raumnes Brygge Sammendrag med anbefalinger Analysen viser ingen store negative konsekvenser. Der hvor tiltak er nødvendig, vil reguleringsbestemmelsene og

Detaljer

Bekkfaret. Områderegulering ROS-analyse. Plan ID: Dato:

Bekkfaret. Områderegulering ROS-analyse. Plan ID: Dato: Bekkfaret Områderegulering ROS-analyse Plan ID:16270131 Dato: 17.04.2015 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Hensikt... 3 1.2 Metode... 3 2. Identifikasjon av farer og uønskede hendelser... 3 3. Analyse av

Detaljer

PLANBESKRIVELSE - Detaljreguleringsplan for Elvebredden, Faret

PLANBESKRIVELSE - Detaljreguleringsplan for Elvebredden, Faret PLANBESKRIVELSE - Detaljreguleringsplan for Elvebredden, Faret PLANID 10372009014 Tiltakshaver Kvinesdal kommune er tiltakshaver for planarbeidet. Hensikten med planen Hensikten med planen er å legge til

Detaljer

Planbeskrivelse Reguleringsplan for turveg Røstad

Planbeskrivelse Reguleringsplan for turveg Røstad Planbeskrivelse Reguleringsplan for turveg Røstad Tiltakshaver: Levanger Næringsselskap As Konsulent: Selberg Arkitektkontor As 29.06.2010 1 Bakgrunn Planforslaget er innsendt 29.06.2010 av Levanger Næringsselskap

Detaljer

FORELØPIG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE, VARDEVEGEN 1, DEL AV GBR./BNR. 197/88 m. fl.

FORELØPIG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE, VARDEVEGEN 1, DEL AV GBR./BNR. 197/88 m. fl. FORELØPIG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE, VARDEVEGEN 1, DEL AV GBR./BNR. 197/88 m. fl. Sak: Ditlev Bloms Hjørne, del av GBR./BNR. 197/8 m. fl. Forfatter: Rasmus Bolvig Hansen, Voll Arkitekter Forslagsstiller

Detaljer

ROS-ANALYSE. DETALJREGULERING AV FOSSLIA, FELT B4, STJØRDAL KOMMUNE.

ROS-ANALYSE. DETALJREGULERING AV FOSSLIA, FELT B4, STJØRDAL KOMMUNE. ROS-ANALYSE. DETALJREGULERING AV FOSSLIA, FELT B4, STJØRDAL KOMMUNE. Trondheim, 15.04.2011 1 OMRÅDET OG TILTAKET Husbyåsen Utbyggingsselskap AS ønsker å bygge ut boligfelten B4a og B4b i området regulert

Detaljer

Reguleringsplan for Bergerås RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Reguleringsplan for Bergerås RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Reguleringsplan for Bergerås RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Spor Arkitekter AS Oslo, september 2011 2 SAMMENDRAG Risiko- og sårbarhetsanalyse er utarbeidet med utgangspunkt i forslag til reguleringsplan

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GLOMEN PLANBESKRIVELSE INNHOLD 1.0 PLANBESKRIVELSE 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Eksisterende forhold 3 1.2.1 Gjeldende reguleringsplan 3 1.2.2 Beskrivelse av nåværende situasjon

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyse

Risiko og sårbarhetsanalyse Risiko og sårbarhetsanalyse Plan 1768, Workinnmarka B3-B5, detaljregulering BAKGRUNN OG NØKKELOPPLYSNINGER Planforslaget omfatter Workinnmarka 3B-5B, og går ut på detaljregulering av området med bakgrunn

Detaljer

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING RUD VEST RØYKEN KOMMUNE

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING RUD VEST RØYKEN KOMMUNE ROS-ANALYSE DETALJREGULERING RUD VEST RØYKEN KOMMUNE Trondheim, 24.01.2013 1 OMRÅDET OG TILTAKET Kort beskrivelse av området og tiltaket Solem Arkitektur AS er engasjert av Trygve Rud til å fremme reguleringsplan

Detaljer

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013

Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Planbeskrivelse. Detaljreguleringsplan for Livold boligfelt I Lindesnes kommune 26.08.2013 Innledning/bakgrunn; Lindesnes Bygg AS, har utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan (omregulering) for Livold

Detaljer

ROS-ANALYSE Torvavegen

ROS-ANALYSE Torvavegen ROS-ANALYSE Torvavegen Rev: 10. november 2016 ROS-analyse for Torvavegen baserer seg på veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994), systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

Detaljer

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass.

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. Fosnes kommune Plan og utvikling Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. I medhold av plan- og bygningslovens 12-10 og 12-11 vedtok Fosnes formannskap 25.06.14 å legge forslag

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLANFOR ASPÅSVEIEN1, PLAN NR. 2014016. Ubetydelig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig 24, 44

DETALJREGULERINGSPLANFOR ASPÅSVEIEN1, PLAN NR. 2014016. Ubetydelig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig 24, 44 Risiko- og sårbarhetsanalyse Sak: DETALJREGULERINGSPLANFOR ASPÅSVEIEN1, PLAN NR. 2014016 Forfatter: September Arkitekter as Forslagsstiller til planforslag: September Arkitekter as Dato: 18.01.15 Oppsummerende

Detaljer

Planident: r Arkivsak: 15/ Tomset, B3, detaljregulering Reguleringsbestemmelser

Planident: r Arkivsak: 15/ Tomset, B3, detaljregulering Reguleringsbestemmelser Byplankontoret Planident: r20160016 Arkivsak: 15/44096 Tomset, B3, detaljregulering Reguleringsbestemmelser Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 26.9.2016 Dato for godkjenning av vedtaksorgan: 1 AVGRENSNING

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyse

Risiko og sårbarhetsanalyse Søgne kommune Risiko og sårbarhetsanalyse Kommunedelplan for Tangvall S Søgne kommune 1. INNLEDNING Søgne kommune utarbeider en kommunedelplan for Tangvall. Det er krav om konsekvensutredning og ros analyse.

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN BRUFLATEN I NORD-FRON KOMMUNE PLANID

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN BRUFLATEN I NORD-FRON KOMMUNE PLANID RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN BRUFLATEN I NORD-FRON KOMMUNE PLANID 51620150002 Metode og forutsetninger Otta, 21.05.2015 Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra

Detaljer

E6 Skaumsvingen - Berkåk, Gang- og sykkelveg

E6 Skaumsvingen - Berkåk, Gang- og sykkelveg E6 Skaumsvingen - Berkåk, Gang- og sykkelveg Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) R A P P O R T Ressursavdelingen Høringsutgave Region midt Trondheim kontorsted Plan- og prosjekteringsseksjonen Dato: 2011-09-16

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR HILMARFELTET SØR, TROLLVIK, LENVIK KOMMUNE, PLAN ID RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

DETALJREGULERINGSPLAN FOR HILMARFELTET SØR, TROLLVIK, LENVIK KOMMUNE, PLAN ID RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE DETALJREGULERINGSPLAN FOR HILMARFELTET SØR, TROLLVIK, LENVIK KOMMUNE, PLAN ID 19310345 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Dato: 04.04.2016 2 BAKGRUNN OG NØKKELOPPLYSNINGER Planforslaget omfatter et nytt boligfelt

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) (Jfr. planloven 4 3.) Sak: Forfatter: Utbygger planforslag: Detaljregulering for Eplehagen, Skarnes Nordbohus AS Roy Bakken Nordbohus Kongsvinger AS Dato: 23.9.2015 SAMMENDRAG

Detaljer

Detaljregulering av «Krydderfabrikken» IDRETTSVEIEN 1 OG 3, HEIMDAL. G.nr. 316 / B.nr.: 89, 110, 438, 645 mv Plan ID: r

Detaljregulering av «Krydderfabrikken» IDRETTSVEIEN 1 OG 3, HEIMDAL. G.nr. 316 / B.nr.: 89, 110, 438, 645 mv Plan ID: r Detaljregulering av «Krydderfabrikken» IDRETTSVEIEN 1 OG 3, HEIMDAL. G.nr. 316 / B.nr.: 89, 110, 438, 645 mv Plan ID: r2015 0005 ROS-analyse 03.06.2015 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE BAKGRUNN OG NØKKELOPPLYSNINGER

Detaljer

BILDE. "xxxxxxxxxxxx" PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse:

BILDE. xxxxxxxxxxxx PLANBESKRIVELSE. områderegulering/detaljregulering. Eigersund kommune. for. Dato for siste revisjon av beskrivelse: Eigersund kommune PLANBESKRIVELSE for "xxxxxxxxxxxx" områderegulering/detaljregulering BILDE Beskrivelse er datert: Dato for siste revisjon av beskrivelse: Dato for kommunestyres vedtak: xx.xx.xxxx xx.xx.xxxx

Detaljer

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24

REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 REGULERINGSFORSLAG FOR HOLTET NYVEIEN 24 19.05.14 INNHOLD 1. GENERELT... 3 1.1 Formål med planarbeidet... 3 1.2 Beskrivelse... 3 1.3 Bilder... 3 1.4 Planområdets beliggenhet og størrelse... 4 1.5 Overordnede

Detaljer

Planprogram Årnes Næringspark. 03.06.13 Romerike Arkitekter AS

Planprogram Årnes Næringspark. 03.06.13 Romerike Arkitekter AS Planprogram Årnes Næringspark 03.06.13 Romerike Arkitekter AS Innhold 1. Formål 1.1 Planområdet 2. Planprosess 2.1 Fremdriftsplan 3. Medvirkning 4. Alternativer 4.1 0-alternativet 4.2 Full utbygging 5.

Detaljer

Informasjon til høringsparter. DETALJREGULERING AMFI VERDAL

Informasjon til høringsparter. DETALJREGULERING AMFI VERDAL Informasjon til høringsparter. DETALJREGULERING AMFI VERDAL Bakgrunn. Solem Arkitektur AS er engasjert av Amfi Bygg Verdal AS til å fremme reguleringsplan (detaljregulering) for utvidelse av AMFI Verdal.

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-analyse) I forbindelse med: Reguleringsplan for eiendom i Kirkerudveien, gnr. 80, bnr. 401, i Askim kommune.

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-analyse) I forbindelse med: Reguleringsplan for eiendom i Kirkerudveien, gnr. 80, bnr. 401, i Askim kommune. RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS-analyse) I forbindelse med: Reguleringsplan for eiendom i Kirkerudveien, gnr. 80, bnr. 401, i Askim kommune. Østre Linje Arkitekter AS Askim juli 2011 BAKGRUNN Hovedmålet

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR NESSJORDET OMRÅDE B1

REGULERINGSPLAN FOR NESSJORDET OMRÅDE B1 REGULERINGSPLAN FOR NESSJORDET OMRÅDE B1 GNR/BNR 1135/135 PlanID: 2012004 REGULERINGSBESTEMMELSER Planforslag er datert: Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for siste revisjon av bestemmelser:

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN SORPEROGARDEN I NORD-FRON KOMMUNE PLANID

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN SORPEROGARDEN I NORD-FRON KOMMUNE PLANID RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN SORPEROGARDEN I NORD-FRON KOMMUNE PLANID 51620150001 Metode og forutsetninger Otta, 26.03.2015 Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv

Detaljer

ROS-ANALYSE Miklagard golfhotell

ROS-ANALYSE Miklagard golfhotell ROS-ANALYSE Miklagard golfhotell ROS-analyse for Miklagard baserer seg på veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (1994), systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunene (2001)

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR LOHOLT ALLE 2 Metode og forutsetninger Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB. Analysen er med utgangspunkt i foreliggende

Detaljer

Detaljregulering for Stordalen hyttefelt/skaret

Detaljregulering for Stordalen hyttefelt/skaret Detaljregulering for Stordalen hyttefelt/skaret Plannummer: 201503 [Dato] VEDLEGG 1: Risiko- og sårbarhetsanalyse 2 Innholdsfortegnelse 1. Risiko- og sårbarhetsanalyse... 4 2. Vurdering av området Stordalen

Detaljer

Risiko - og sårbarhetsanalyse

Risiko - og sårbarhetsanalyse NORDBOHUS AS Risiko - og sårbarhetsanalyse Detaljregulering for: Storsandnes, Bjugn Roy Bakken 2 1.Desember.2015 2 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE (jf. planloven 4-3.) Sak: Detaljregulering for: Storsandnes,

Detaljer

Prosjektet som ligger til grunn for reguleringsplanen viser et frittstående bygg på sykehusområdet mot Kirkegata.

Prosjektet som ligger til grunn for reguleringsplanen viser et frittstående bygg på sykehusområdet mot Kirkegata. RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE. REGULERINGSPLAN FOR område på Sykehuset Levanger. Utarbeidet av: Madsø Sveen arkitekter as for Levanger kommune. Sign.: Kontroll: Antall sider: 5 Dato: 19.05.2014 Bakgrunn

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Sak: Detaljregulering Øvre Solberg, del av eiendommen gnr/bnr 179/1 Forfatter: Heimdal Eiendom AS v/liv Svare Forslagsstiller til planforslag: Heimdal Eiendom AS Dato: 30.06.2014,

Detaljer

Tema for risiko- og sårbarhetsvurdering er vurdert i tabell og beskrevet: Ubetydelig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig

Tema for risiko- og sårbarhetsvurdering er vurdert i tabell og beskrevet: Ubetydelig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig ROS analyse Skrevet av: Haakon Harrystad, M. Arch Sammendrag med anbefalinger og tiltak Analysen viser at støy- og støvforurensing fra trafikk og ulykker i anleggsperioden er de mest risikable hendelsene

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE REGULERINGSPLAN FOR OTHILIES HAGE Metode og forutsetninger Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB. Analysen er basert på foreliggende planforslag.

Detaljer

Reguleringsplan for Gjelhaugen. Valsneset utvikling KF. Alvorlig

Reguleringsplan for Gjelhaugen. Valsneset utvikling KF. Alvorlig RI SI KO- -- OG SÅRBARHETSAALYSE Sak: Reguleringsplan for Gjelhaugen Forfatter: Trond Langseth Forslagsstiller til planforslag: Valsneset utvikling KF Dato: 01.09.2013 SAMMEDRAG MED ABEFALIGER Ut fra en

Detaljer

Sak: Reguleringsplan med konsekvensutredning for deponi i Jensvolldalen. Anleggsveg/turløype

Sak: Reguleringsplan med konsekvensutredning for deponi i Jensvolldalen. Anleggsveg/turløype Risiko- og sårbarhetsanalyse Sak: Reguleringsplan med konsekvensutredning for deponi i Jensvolldalen. Anleggsveg/turløype Forfatter: Statens vegvesen. Forslagsstiller til planforslag: Statens vegvesen

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Reguleringsplan for Granhaugåsen, gbnr 128/76, 77 m.fl. Eidsvoll kommune BAKGRUNN OG NØKKELOPPLYSNINGER Hensikten med planarbeidet er å regulere ovennevnte tomter til boligformål,

Detaljer

ROS-VURDERING VED MELDING OM PLANARBEID DETALJREGULERING FAGERLIÅSEN BOLIGOMRÅDE AGDENES KOMMUNE

ROS-VURDERING VED MELDING OM PLANARBEID DETALJREGULERING FAGERLIÅSEN BOLIGOMRÅDE AGDENES KOMMUNE ROS-VURDERING VED MELDING OM PLANARBEID DETALJREGULERING FAGERLIÅSEN BOLIGOMRÅDE AGDENES KOMMUNE Trondheim, 17.12.2012 1 OMRÅDET OG TILTAKET Kort beskrivelse av området og tiltaket Solem Arkitektur AS

Detaljer

Detaljregulering for Rønningstrand

Detaljregulering for Rønningstrand Detaljregulering for Rønningstrand Gnr./bnr. 75/29 m.fl., Leksvik kommune Kommunens planid 2014-001 Planforslag er datert 11.04.2014 Dato for siste revisjon av plankartet 11.04.2014 Dato for siste revisjon

Detaljer

Vedlegg nr. 5. Tatt inn i forslag til planbestemmelser.

Vedlegg nr. 5. Tatt inn i forslag til planbestemmelser. SAMMENDRAG AV INNKOMNE MERKNADER Forslag til detaljregulering for Løkentunet og del av Fv. 115, g/bnr 53/353 m.fl. m.fl. Plan-ID: : 20150002 Dato: 7.2.2016. Østfold Fylkeskommune, datert 27.2.2015 Barnerepresentantens

Detaljer

FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22. Dato for kommunestyrets egengodkjenning:

FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22. Dato for kommunestyrets egengodkjenning: Alstahaug kommune FORSLAG TIL DETALJ REGULERING FOR ØYVIND LAMBES VEI 20-22 Nasjonal planid: 20120040 Dato for kommunestyrets egengodkjenning: Revisjon: sign sign REGULERINGSBESTEMMELSER: Planområdet er

Detaljer

1 FELLESBESTEMMELSER

1 FELLESBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR KALDNES FELT K OG N. PLAN NR. 65 221 1 FELLESBESTEMMELSER 1.1 Hensikten med planen Hensikten med planen er å legge til rette og gi rammer for en utbygging

Detaljer

RAPPORT. Risiko- og sårbarhetsanalyse. ANKERSKOGEN SVØMMEHALL Omregulering av uteområdet. Oppdragsgiver: Hamar kommune 30.06.2011

RAPPORT. Risiko- og sårbarhetsanalyse. ANKERSKOGEN SVØMMEHALL Omregulering av uteområdet. Oppdragsgiver: Hamar kommune 30.06.2011 RAPPORT Risiko- og sårbarhetsanalyse ANKERSKOGEN SVØMMEHALL Omregulering av uteområdet Oppdragsgiver: Hamar kommune 30.06.2011 Byggeråd AS, Torggata 52, Postboks 32, 3201 HAMAR Org.nr.: 991 324 801 Tlf:

Detaljer

Sjekkliste planbeskrivelse for smartkommunene

Sjekkliste planbeskrivelse for smartkommunene Sjekkliste planbeskrivelse for smartkommunene Tema som er spesielle krav for den enkelte kommune er angitt med kursiv. Tema som skal tas med/ikke tas med avklares i oppstartsmøte. 1 Sammendrag 2 Bakgrunn

Detaljer

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2.

Signatur: Ordfører. 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket AMB arkitekter AS, datert 29.2. Planident: 2013/016 Arkivsak: MINDRE VESENTLIG ENDRING AV DETALJREGULERING FOR AMFI VERDAL Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 29.2.2016 Saksbehandling i kommunen: - Kunngjøring av oppstart 7.12.2013

Detaljer

DETALJREGULERING BODØSJØEN B4. Sjekkliste for utarbeidelse av reguleringsplan.

DETALJREGULERING BODØSJØEN B4. Sjekkliste for utarbeidelse av reguleringsplan. DETALJREGULERING BODØSJØEN B4 Sjekkliste for utarbeidelse av reguleringsplan. Sjekklisten har med de samme punkter som innholdsfortegnelsen i MAL planbeskrivelse. Planlegger tar med de forhold som er relevant

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Dato: 04.01.2013

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Dato: 04.01.2013 RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Dato: 04.01.2013 "Detaljregulering av Leiren utvidelse av barnehage BAKGRUNN OG NØKKELOPPLYSNINGER Planområdet er på ca 9,3 daa og ligger i Østfold i Halden kommune, vest for

Detaljer

REGULERINGSPLAN MAGNUS DEN GODES GATE 22 ROS-ANALYSE. Tiltakshaver: Gartneriet AS. Skriv inn bildetekst. Konsulent: Selberg. Dato:

REGULERINGSPLAN MAGNUS DEN GODES GATE 22 ROS-ANALYSE. Tiltakshaver: Gartneriet AS. Skriv inn bildetekst. Konsulent: Selberg. Dato: REGULERINGSPLAN MAGNUS DEN GODES GATE 22 ROS-ANALYSE Tiltakshaver: Gartneriet AS Konsulent: Selberg Dato: 19.10.2016 Skriv inn bildetekst Sammendrag med anbefalinger Analysen viser at det totalt sett

Detaljer

Planbeskrivelse Detaljregulering for Nesset arena

Planbeskrivelse Detaljregulering for Nesset arena Planbeskrivelse Detaljregulering for Nesset arena Planforslag datert 8/12 2013 Sportsklubben Nessegutten Per Anders Røstad Arealplanlegger Lian vestre, 7600 Levanger Tlf: 951 00 141 p-a-ro@online.no Orgnr:

Detaljer

PLAN 0509, JÅSUND FELT F1-2, I3-4 OG L2 ROS-ANALYSE

PLAN 0509, JÅSUND FELT F1-2, I3-4 OG L2 ROS-ANALYSE Oppdragsgiver Jaasund AS c/o Bo1 as Rapporttype ROS-analyse 2011-09-22 PLAN 0509, JÅSUND FELT F1-2, I3-4 OG L2 ROS-ANALYSE ROS-ANALYSE 2 (9) PLAN 0509, JÅSUND FELT F1-2, I3-4 OG L2 ROS-ANALYSE Oppdragsnr.:

Detaljer

3.2. Plassering av bebyggelse Bebyggelse skal plasseres innenfor angitte byggegrenser. Trapper og støttemurer tillates plassert utenfor byggegrense.

3.2. Plassering av bebyggelse Bebyggelse skal plasseres innenfor angitte byggegrenser. Trapper og støttemurer tillates plassert utenfor byggegrense. Byplankontoret Planident: r20130036 Arkivsak:13/15355 DETALJREGULERING AV Innherredsveien 103 alternativ 2 REGULERINGSBESTEMMELSER Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 10.7.2015 Dato for godkjenning

Detaljer

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010

BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE. Aug. 2010 BJØRNANG HOLDING AS REGULERINGSPLAN FOR BJØRNANG LEVANGER KOMMUNE Aug. 2010 Reguleringsplan Bjørnang Side 2 av 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD 2 BAKGRUNN / PLANSTATUS 3 PLANPROSESS 4 PLANBESKRIVELSER 4.1

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE Dato: 12.06.2013 Detaljregulering av Trolltunet og B12 på Kløfta Plan-ID: 0235357 BAKGRUNN OG NØKKELOPPLYSNINGER Planområdet som er på totalt ca. 48 dekar, ligger like sør for

Detaljer

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412 Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2014/2376-34208/2015 Saksbehandler: Vibeke Wold Sunde Dato: 28.09.2015 Saksframlegg Førstegangsbehandling - detaljregulering for Tangvall sentrum nord - Plan ID 201412

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyse. Astrid Hanssen. Detaljregulering for fv. 707 Berg - Stormyra. Trondheim kommune

Risiko- og sårbarhetsanalyse. Astrid Hanssen. Detaljregulering for fv. 707 Berg - Stormyra. Trondheim kommune Risiko- og sårbarhetsanalyse Astrid Hanssen Detaljregulering for fv. 707 Berg - Stormyra Trondheim kommune Region midt Trondheim kontorsted 11.07.2015 1 Risiko og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan fv.

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Furuberget barnehage. tegn_3 as v/martin Rasch Ersdal/Gunhild Solem Eidsvik

Detaljreguleringsplan for Furuberget barnehage. tegn_3 as v/martin Rasch Ersdal/Gunhild Solem Eidsvik 27.08.14 Risiko- og sårbarhetsanalyse Detaljreguleringsplan for Furuberget barnehage Plannavn: Kommune: Plantype: Forslagsstiller: Analyse utført av: Detaljreguleringsplan for Furuberget barnehage Harstad

Detaljer

RISIKO - OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO - OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO - OG SÅRBARHETSANALYSE Sak: Sivert Thonstads Vei 29 Forfatter: Rasmus Bolvig Hansen Forslagsstiller planforslag: Voll Arkitekter Dato: 2 / 5-201 3 SAMMENDRAG MED ANBEFALINGER Analysen viser at Det

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 Arkivsak: 14/1300-8 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Reguleringsplan for Lønnerhagen 1.gangsbehandling Saksbehandler: Siw Gjøsund Arkiv: MNR M 226 Saksnr.: Utvalg Møtedato 145/14 Plan- og miljøutvalget

Detaljer

1 Området og planlagte tiltak

1 Området og planlagte tiltak ROS-VURDERING VED IGANGSETTING AV PLANARBEID Detaljregulering av området «Kveldro» 13/24 - Edøy 1 Området og planlagte tiltak Planområdet utgjør 101 daa, og planlegges utnyttet til blandet utnyttelse som

Detaljer

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS)

RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) (Jfr. planloven 4 3.) Sak: Forfatter: Utbygger planforslag: Detaljregulering for Barrustmoen boligområde, Vinstra Nordbohus AS Roy Bakken Nordbohus Vinstra AS Dato: 12.10.2015

Detaljer

PRIVAT DETALJREGULERING FOR BJØRNEBRÅTAN / BERGER RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

PRIVAT DETALJREGULERING FOR BJØRNEBRÅTAN / BERGER RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE PRIVAT DETALJREGULERING FOR BJØRNEBRÅTAN / BERGER GNR/BNR. 40/7 40/29 40/32 40/37 40/190 SVELVIK KOMMUNE 1. GANGS BEHANDLING OG OFFENTLIG ETTERSYN RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE VEDLEGG NR. 4 SIVILARKITEKT

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FROL OPPVEKSTSENTER

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FROL OPPVEKSTSENTER REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FROL OPPVEKSTSENTER Kommunens arkivsaksnummer: Planforslag er datert: 27.06.2014 Dato for siste revisjon av plankartet: 27.06.2014 Dato for siste revisjon

Detaljer

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING OMSORGSBOLIGER LARSHEIMEN

ROS-ANALYSE DETALJREGULERING OMSORGSBOLIGER LARSHEIMEN Namsos kommune ROS-ANALYSE DETALJREGULERING 09.10.13 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. SAMMENDRAG... 2 1. SJEKKLISTE... 3 2. VIRKNINGER/UTFYLLENDE KOMMENTARER... 5 2.1 GEOTEKNISK VURDERING... 5 2.2 SNØSKRED... 5

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Reguleringsplan for Steinanvegen og Heggdalen, gnr/bnr 52/1 og 52/41 m. fl. Forslagsstiller Voll Arkitekter AS Dato: 27.03.2015 SAMMENDRAG MED ANBEFALINGER Terrenget tilsier

Detaljer

Innhold 1. Bakgrunn og nøkkelopplysninger Metode Uønskede hendelse og konsekvenser Samlet risikovurdering...

Innhold 1. Bakgrunn og nøkkelopplysninger Metode Uønskede hendelse og konsekvenser Samlet risikovurdering... RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE Detaljregulering for gnr/bnr 81/354 m.fl. Åsmoen øst, Ullensaker kommune Utført av Plan23 AS Dato: 23.11.2016 Innhold 1. Bakgrunn og nøkkelopplysninger... 1 2. Metode... 1

Detaljer

FJELLVEIEN 16 ROS ANALYSE

FJELLVEIEN 16 ROS ANALYSE Oppdragsgiver Jostein Ege AS Rapporttype ROS-analyse 18.06.2014 FJELLVEIEN 16 ROS ANALYSE ROS ANALYSE 2 (8) FJELLVEIEN 16 ROS ANALYSE Oppdragsnr.: 1350003075 Oppdragsnavn: Fjellveien 16 med tilgrendsende

Detaljer

Sak: Detaljregulering Jarlevegen, del av områdereguleri ng for Lillebyområdet B/F/T/N1 og B/F/T/N2.

Sak: Detaljregulering Jarlevegen, del av områdereguleri ng for Lillebyområdet B/F/T/N1 og B/F/T/N2. RISIKO - OG SÅRBARHETSANALYSE (FORELØPIG) (Forslag til disposisjon. Forklaringer er satt i kursiv i klammer. Risiko og sårbarhetsanalyser et hjelpemiddel underveis i utarbeidelsen av en reguleringsplan

Detaljer