Under Dusken. Kreativ, konstruktiv? Nyhet: Den frie forskningen får svi Kultur: En ny vår for Samfundet. studentavisa i Trondheim 01/2003

Transkript

1 Under Dusken studentavisa i Trondheim 01/2003 Kreativ, konstruktiv? Nyhet: Den frie forskningen får svi Kultur: En ny vår for Samfundet

2 LEDER INNHOLD 01/2003 Ikke et luksustilbud NYHETER 9 Strømprisen svir - men ikke for alle Depresjoner og angstlidelser er et stadig økende helseproblem i Norge. I mediene hører vi om utbrenthet og sammenbrudd, og selv kjente ledere og politikere snakker åpent om psykiske problemer. Disse lidelsene er beskrevet som den nye folkesykdommen, og kan i nær framtid komme til å bli en av de største årsakene til sykefravær i det norske arbeidslivet. Paradoksalt nok skjærer regjeringen ned i bevilgningene til studentsamskipnadenes psykiske helsetjenester mens statsministeren snakker om hvor viktig det er å bygge opp et stødig psykisk helsevern. Han leder en regjering hvis budsjettforlik med Fremskrittspartiet (FrP) resulterer i en reduksjon i på over to millioner kroner innen dette feltet. SiT, som har ansvaret for trondheimsstudentens helsetilbud, får rundt en million kroner for budsjettåret Det er en halvering av fjorårets budsjett. Med Psykisk helsetjeneste har man muligheten til å begrense lidelser på et tidlig tidspunkt. Mennesker som sliter med depresjoner og får hjelp i denne fasen av livet, kan kanskje slippe tyngre psykiske problemer senere i livet. Studentene i Velferdstinget har bedt om økt satsing på dette området. Derfor er SiTs initiativ til å opprette et nytt årsverk et skritt i riktig retning. Slik situasjonen er i dag, står studenter som har behov for psykologkonsultasjon, i kø for å få nødvendig behandling. De som ikke har akutte problemer må ofte vente på konsultasjon i flere måneder. Stillingen som ble planlagt opprettet fra 1. juli i år, må droppes hvis Samskipnaden ikke finner andre midler. Regjeringens og FrP mener at studentene kan bruke fastlegen sin i stedet for samskipnadenes helsetjeneste. Det er ikke vanskelig å argumentere mot akkurat det. De som jobber ved helsetjenesten vet mye om studentenes hverdag og kår og har derfor bedre forutsetninger for å hjelpe dem enn en fastlege. Videre poengterer politikerne at det bare er Oslo, Bergen og Trondheim som får penger fra staten til helsetjenesten. Men er det ikke naturlig at de byene med størst studentmasse får de største bevilgningene? Velferdsdirektør Suzette Paasche i SiT sier det er problematisk for en student å sykemelde seg for et helt semester. Selv om psykiske lidelser i dag faller inn under Lånekassens regler for økonomisk hjelp, har Paasche helt rett i det hun sier. Med et godt psykisk helsetilbud kan man kanskje slippe både sykemeldinger og andre konsekvenser psykiske lidelser kan medføre under studietiden. Derfor bør studentpolitikerne i Studenttinget og Velferdstinget komme på banen og kreve at Samskipnaden i Trondheim styrker tilbudet ved hjelp av egne midler. 10 Kjøp pensum på nettet 11 Dyrt å bli syk 12 Økonomisjef kostet flesk 13 (IS)FiT for fight 14 Forskerne tordner mot «NTNU AS» 6Bondevik kuttet i psykisk helsevern Budsjettforliket med Frp medførte at de statlige bevilgningene til psykososial helsetjeneste i SiT forsvant. Krass kritikk fra studentorganisasjonene og samskipnadene førte til at budsjettkameratene tok mindre av pengene, men kuttene svir likevel hardt. REPORTASJE 28 Siden utelivsalternativene i Trondheim med ett ble redusert, har vi utforsket alternativene på skyggesiden. Pubrunden 19 Pengekåte idéslaver 24 Pludder med bestefar Skjønberg 30 Hareide om studentliv og fotball 30 Brunst til besvær Godt nytt Dusken-år Med Under Duskens nye redaksjonsledelse vil du som leser forsatt få ei gravende, grundig og troverdig studentavis. Nytt av året er at noen av våre faste spalter er byttet ut. Blant annet vil du finne en dobbeltside med internasjonalt studentstoff i annethvert nummer og en utvidet spalte om forskning. Samtidig ønsker vi å operere med et noe utvidet kulturbegrep. Vår kjernevirksomhet er fortsatt å sette trondheimsstudentenes hverdag og kår på dagsorden, og å fremme debatt i de ulike student- og fagmiljøene. Selvfølgelig vil vi fortsatt gi deg gode reportasjer; lange og gravende så vel som underholdende. Vel møtt til et nytt år med Under Dusken. KULTUR 35 Kongelig Norsk Vitenskap 37 Alternativet Tromsø 38 Anmeldelse: Marc Bolan & T.Rex 39 Anmeldelse: Tremelo Wankers 40 Bølgeblikk: Fornemmelse for snø 32 Samfundets nye vår 22.januar slipper Studentersamfundet sitt vårprogram. Nå skal det røde, runde huset spise kirsebær med de store utestedene. Så langtfå av vårens nyheter fastlagt, men det loves listepop, rusbrus, Trond-Viggo Torgersen og kanskje BigBang.

3 Under Dusken studentavisen i Trondheim siden 1914 NYHETER ansvarlig redaktør kulturredaktør reportasjeredaktør nyhetsredaktør fotoansvarlig grafisk ansvarlig økonomiansvarlig maskinansvarlig annonseansvarlig sivilarbeider Karen Moe Møllerop Anniken Eid Kjeserud Gøril Forbord Harald S. Klungtveit Eivind Yggeseth Ragnhild Ask Torvik Fredrik Dæhli Nicolas Mendoza Jonlaug Stavnes Eirik Bjørsnøs Journalister Margrethe Assev, Joakim Ziegler Gusland, Tommy Halvorsen, Jan-Are Hansen, Anniken Eid Kjeserud, Lene Bertheussen, Erlend Engh Brekke, Ingvild Bruce, Birger Emanuelsen, Karoline Flåm, Marianne Garvik, Marit Schou Hauger, Beate Løwald Solberg, Christian Skare Stendal, Eivind Biering Strand, Karl Ruben Weseth og Samna Zia. Fotografer Siv Solberg Dolmen, Anders Aasbø, Ranveig Holden Bøe, Silje K. Frantzen og Birger Jensen. Grafiske medarbeidere Per Anda, Solveig Vist, Ingunn Kristin Forfang, Ragnhild Ask Torvik, Erich M. de Vasconcelos og Heidi Johansen. Tegner Ingvill Stensheim Annonser Ane Elgesem og Janne Ragnes. Data Andreas Fredhøi, Øystein Handegard, Jan Roald Haugland, Magnar Sveen, Roman Terekov, Håvard Wigtil og Johannes A. Daleng. NØYER SEG MED LITE: SiT trenger 150 millioner til boligbygging fra staten. Eiendomsdirektør Bostad tror noen samtaler med statssekretæren, et brev fra kommunen og noen ord fra Bergen påvirker Stortinget nok til å tilgodese Trondheim. (Arkivfoto: Eivind Yggeseth ) Late lobbyister Omslag Birger Jensen (Foto) og Ragnhild Ask Torvik (Grafisk utforming) Korrektur Erlend Engh Brekke, Sæba Bajoghli, Erlend Langeland Haugen og Morten Bertelsen. telefon telefax e-post ud@underdusken.no nettadresse adresse Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager trykk Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. I fjor fikk SiT ingen statlige midler til bygging av studentboliger. I år lar de Samskipnaden i Bergen tale deres sak på Stortinget. AV MARGRETHE ASSEV assev@underdusken.no Samskipnaden søker hvert år om statlige bevilgninger til bygging av studentboliger. I fjor ble Trondheim tildelt en kald skulder, og SiT fikk ingen av midlene de søkte om. SiT og Velferdstinget (VT) ble i etterkant kritisert for å ha glemt lobbykanalen, noe de ikke ser ut til å ta lærdom av. Lobbyvirksomheten har også i år vært nærmest fraværende. Tafatte forsøk Det var snakk om at vi skulle ta en tur til Oslo før jul, men tiden strakk ikke til, beklager Torbjørn Amundsen, som er tidligere leder av Velferdstinget (VT). Eiendomsdirektør Terje Bostad i SiT forteller at Samskipnaden har snakket med statssekretær Bjørn Haugstad, og mener departementet er godt informert om situasjonen i Trondheim. Dette til tross for at disse samtalene og et brev fra kommunen er de eneste forsøkene på påvirkning. Da Samskipnaden i Bergen (SiB) fikk til et møte med Stortingskomiteen, ble VT lovet at Trondheim skulle nevnes. Men vi kan selvfølgelig ikke stole på Bergen, innrømmer Amundsen. Urealistisk mål Dersom SiT ikke får tilsagn på store deler av sin søknad om 150 millioner, må bygging av 300 nye hybelenheter i Klostergata og rehabilitering av leiligheter i Korsgata legges på is. SiT dekker nå 13 prosent av trondheimsstudentenes boligbehov. I 2000 satte de som mål å dekke 20 prosent av behovet innen Er dette realistisk? Nei, ikke med utgangspunkt i finansieringen vi har fått fra departementet de siste årene. Da må vi i så fall ta sikte på andre finansieringskilder, og det er ikke aktuelt, sier Bostad, som forteller at SiT mangler 1800 boliger for å nå målet. SiT hadde i 2001 et overskudd på 10 millioner kroner. Kan ikke SiT bruke noe av overskuddet sitt på finansieringen? Man kommer ikke særlig langt med 10 milloner, mener han. Han forteller imidlertid at dersom SiT får overskudd over flere år, kan denne kapitalen brukes til nye prosjekter. Nå finansierer staten 60 prosent av byggingen, mens lån i Husbanken utgjør resten av midlene. Ubekymret eiendomsdirektør Torbjørn Amundsen fortviler over manglende kultur for lobbyisme i Trondheim, og forteller at han startet og sluttet med blanke ark når det gjaldt lobbyvirksomhet mot Oslo. Han legger skylda på manglende rutiner innenfor studentdemokratiet. Det har ikke vært klare retningslinjer på hvem som skal lobbe hvilke saker. Dette blir forsterket av lite kontinuitet i studentdemokratiet, siden medlemmene i VT byttes ut hvert år, sier Amundsen. Siste lobbetur ble foretatt i Amundsen beklager dette, siden han har stor tro på lobbyvirksomhet som påvirkningsmulighet. Han håper rutinene blir bedre innarbeidet nå som NTNU er medlem av Norsk Student Union (NSU). Bostad på sin side er fornøyd med innsatsen, og har tillit til at departementet tar et fornuftig valg. Ble ikke denne tilliten svekket da SiT ble oversett fullstendig i fjor? Ikke nødvendigvis, sier Bostad, som tror Oslo ble prioritert for å redde prosjektene i hovedstaden. Han hevder at SiT og VT har gjort det de kan, og venter nå bare på svaret fra departementet som kommer i slutten av januar. UD Nyheter 3

4 Styrer mot markedstilpasning I disse markedsorienterte tider skal også NTNU styres som en bedrift. AV MARIT SCHOU HAUGER maritsch@underdusken.no Forenkling og klarhet er stikkord når Styret ved NTNU nå ønsker å gjennomføre omfattende endringer i NTNUs organisasjonsstruktur. Fra en tolinjestruktur med én faglig og én administrativ ledelse foreslås det i et høringsnotat fra Styret før jul, å innføre en en-linjestruktur med rektor som øverste leder. Styrene på fakulteter og institutter skal erstattes med rådgivende organer og lederne skal ansettes i stedet for å velges. Uklar ledelse Gjennom revideringen av Universitetsog høgskoleloven i sommer ble universitetene fristillt til å organisere seg slik de ønsker. NTNU plikter med dette å gå gjennom sin styringsstruktur, sier NTNUs rektor, Eivind Hiis Hauge. Norgesnettrådets evaluering av NTNU i høst konkluderte med at universitetet har for mange beslutningsorgan og en uklar ledelse. For å møte framtidens utfordringer er det viktig at NTNU har en dyktig ledelse og gjennomarbeidet strategi. I dag skaper en likestilt faglig og administrativ ledelse uklarhet om hvor beslutningsmyndigheten skal ligge. Kryssende lojalitetsbånd og uklare rapporteringslinjer fra styrene skaper problemer. NTNU er et utrolig tunggrodd system som gjør at man må vente på gjennomgang fra flere styreledd før en sak kan vedtas, sier tidligere studentrepresentant i Styret, Sindre Balas. Valgordning kan bli fjernet Det mest kontroversielle i høringsnotatet er spørsmålet om å fjerne valgordningen av rektor og andre ledere. Valgordningen har sikret ledere med legitimitet, men kan samtidig skape «tillitsvalgtsyndromet», at lederne føler så sterke lojalitetsbånd ovenfor de ansatte at det går på bekostning av overordnede strategier og lojalitet oppover i systemet, tror Balas. Et alternativ er å la Styret ansette. Legitimitetsproblemet som da oppstår kan løses ved demokratiske prosesser i form av rådgivende valg og nominasjonsprosesser. Et annet alternativ vil være å la kandidatene godkjennes av rektor før de velges. Mange forslag er oppe, og ingenting er vedtatt enda, fortsetter Balas. Mindre makt til studentene Å erstatte fakultetets,- og instituttstyrene med rådgivende organ innebærer i teorien at all formell makt forskyves til dekanen, den øverste lederen ved hvert fakultet. Studentene mister da innflytelse i form av stemmer i styrene. Balas er imidlertid ikke bekymret. HASTVERK: Rektor Eivind Hiis Hauge og Styret ønsker radikale endringer av NTNUs organisasjonsstruktur. Helst allerede til våren. (Arkivfoto: Fride Haram Klykken) Dekanen behøver støtte nedfra og vil være nødt til å lytte til det rådgivende organet. Derfor vil vi ikke nødvendigvis miste makt, tror Balas. Nyvalgt leder av Studenttinget, Åge Halvorsen stiller seg heller ikke mot forslaget. Vi har fått klare signaler på at studentene blir sett på som en ressurs av ledelsen. Vi jobber også for å få til en formell avtale som skal sikre studentenes rettigheter, betrygger han. Rask prosess Styret sendte notatet om styring og ledelse ut på høring like før jul, med frist allerede 29 januar. Saken vil bli behandlet på Styremøtet i februar. Mulige endringer kan bli gjennomført allerede i år. Forandringer på toppnivå vil imidlertid ta lengre tid, da NTNU må søke om dispensasjon fra Universitetsloven. Rektor Eivind Hiis Hauge går noen travle uker i møte når reaksjonene fra høringsinstansene skal behandles. Alle er som regel skeptiske til endringer, mener han. Hiis Hauge tror spesielt spørsmålet om hvordan lederne skal ansettes har sterke meninger hos professorer og studenter. Medbestemmelsesretten står sentralt, og rektor ønsker å ha med alle ledd. På universitetet sitter storparten av toppkompetansen på bunnen av organisasjonen. En ledelse som ikke har respekt for dette har et problem, mener rektor. UD 4 Nyheter

5 Styret Styret Rektor Univ.dir Rektor Univ.dir. Fak.styre. Dekanus Dekanus Fak.dir. Fak.råd Fak.dir. Inst. styre Inst.leder Inst.råd Inst.leder MODELL 1 MODELL 2 ENDRINGEN: Modell én til venstre bygger på dagens ordning med kollegiale styringsorgan og delt administrativ og faglig ledelse. Styret ønsker modell 2 med rett linje ned til instituttleder, og rådgivende organ istedetfor styrer. Hvor er demokratiet? NTNU-ansatte frykter at omorganiseringen vil svekke grasrotas stemme. Leder Olav Smidsrød ved Institutt for bioteknologi, reagerer kraftig på Styrets forslag om å fjerne valgordningen av ledere. En leder må ha legitimitet blant sine kollegaer. Spesielt hvis formell makt skal overføres fra styrene til dekanen og instituttlederen. En innkjøpt leder vil ikke oppnå samme legitimitet, tror Smidsrød, som selv har vært leder i mange år. Et annet spørsmål er hvem skal betale for denne lederen. Vi har allerede et svært trangt budsjett, påpeker han. Styremani Forslaget viser det stadige ropet etter styring. Det er kreativitets- og motivasjonsdrepende å hele tiden skulle bli detaljstyrt. Ledelsen må innse at ideene eksisterer på grasrota, og at det viktigste elementet i systemet er dialogen mellom student og professor. Det er der universitetet eksisterer, sier den engasjerte professoren. Man må ikke tilstrebe den samme grad av kontroll som i en bedrift. Universitetet er det siste stedet der det er rom for den frie tanke og kreativitet, beskyttet fra markedskreftene, fortsetter han. Bestemt på forhånd Insituttlederen kritiserer også den svært korte høringsfristen. Man sier på den ene siden at dette er en veldig alvorlig sak, og så får vi bare 14 dager på oss til å gi vår kommentar. Da kan man lure på om alt er bestemt på forhånd. Den vanlige grasrotprofessor har blitt svært dårlig informert, synes Smidsrød.UD VIL VÆRE MED Å BESTEMME: Ansatte og studenter bør få velge hvem som skal lede NTNU. Det er de som er universitetets kjerne, mener instituttleder Olav Smidsrød. (Foto: Eivind Yggeseth) Nyheter 5

6 Bondevik nedprioriterer psykisk helse OPPGITT: Velferdsdirektør Suzette Paasche i SIT begriper ikke hvorfor Bondevik & Co kutter i et tilbud som hun mener burde utvides til hele landet. (Foto: Eivind Yggeseth) Budsjettkameratene i regjeringen og FrP kuttet bevilgningene til studentenes psykososiale tilbud. Dette går dårlig overens med regjeringens varslede psykiatrisatsing, mener Velferdsdirektør Suzette Paasche i SiT. AV CHRISTIAN SKARE STENDAL skareste@underdusken.no For å få budsjettforliket i havn, vedtok regjeringen i desember å kutte ut støtten til helsetjenesten til studentene i Oslo, Bergen og Trondheim. Dette medførte stort rabalder, og etter mye press fra studenter, media og de andre partiene på Stortinget, har budsjettkameratene besluttet at helsetjenesten ved SIT skal bevilges rundt en million kroner. Dette er en halvering av den tidligere støtten. Det er SiT som har ansvaret for helsetilbudet til trondheimsstudentene, og pengene går først og fremst til den psykososiale helsetjenesten. Ordningen er viktig for studentene, sier Paasche, som viser til at studentene ved Velferdstinget har bedt om en utvidet satsing på dette området. Selv synes hun det er nødvendig at man i det minste opprettholder dagens tjeneste. Denne helsetjenesten bidrar til at studenter med problemer likevel får muligheten til å fullføre utdannelsen sin. Dette gjør tilbudet til en god samfunnsøkonomisk investering, synes Paasche. Spekkhogging på bakrommet Utdanningspolitisk talsmann i KrF, Arne Lyngstad, forsvarer kuttene med at ordningen har vært urettferdig. Hittil har fordelingen vært ujevn. Oslo har fått klart mest, Trondheim mindre og Bergen får minst. Studentene ved studiestedene som ikke har fått statstøtte til studentenes helsetilbud har klart seg helt fint med den kommunale legeordningen, hevder han, og påpeker at støtten ikke forsvinner selv om bevilgningene blir mindre. Leder i utdanningskomiteen på Stortinget, SVs Rolf Reikvam, blir mildt sagt rasende på det han kaller FrPs spekkhogging av en velfungerende ordning. Vi klarte heldigvis å slå det delvis tilbake i første omgang, men jeg frykter et enda større kutt på denne biten neste år, sier han. Utvid, ikke kutt I fjor brukte staten drøye sju millioner på ordningen, bortimot identisk med det første forslaget til årets budsjett. Etter kuttene sitter man igjen med et sted mellom fire og fem millioner. Her har vi et system som fungerer godt. Det er ikke store summer det er snakk om, og samtidig ser vi at vi får mye igjen for de samme pengene, og da ser jeg ingen grunn til å kutte ut ordningen. Den bør heller utvides til å gjelde alle studiestedene i Norge, mener han. Paasche er ikke uenig i at ordningen er urettferdig, men mener det er nødvendig å opprettholde ordningen, og heller utvide den til de studiestedene som ikke kan tilby sine studenter det samme tilbudet. Studentene står i en særstilling. De har verken tid eller råd til å være sykemeldt et semester, argumenterer hun. Lyngstad i KrF vil ikke bekrefte Reikvams antydninger om at det er FrP som har tvunget igjennom endringene i budsjettet. Dette ble besluttet i en felles forståelse i finanskomiteen, hevder han.ud Slutt på NSU-kaoset? NTNU får trolig stemmerett ved neste landsting i Norsk studentunion (NSU) likevel. AV HARALD S. KLUNGTVEIT OG LENE BERTHEUSSEN ud@underdusken.no I desember skrev Under Dusken at NSU i sine statutter krever at et nytt medlem skal godkjennes ved det første landstinget og få stemmerett på det neste. Skulle man fulgt disse ville ikke NTNU fått stemmerett før i 2004 og gått glipp av det svært viktige møtet i år. Da skal sentrale tema som finansiering av organisasjonen, målsetninger og strategier stakes ut. Snille lokallag Nå har det imidlertid blitt klart at NSU avholder et ekstraordniært landsmøte før det ordinære, trolig for å innlemme NTNU i beslutningstakernes sirkel. 6. februar i år blir det dermed endelig avgjort om NTNU skal få stemmerett. Nå løser vi problemet. På denne måten bryter vi ikke våre statutter, forklarer leder Kamil Azhar i NSU. Under Dusken har vært i kontakt med tre av lokallagene i NSU, og alle tror at NTNU kommer til å få stemmerett ved nesten ordinære landsting. Det tror også Azhar. Vi har jobbet mye for å skape positive holdninger til møtet. Noen lokallag har imidlertid følt at NTNU kom med urettmessige krav, sier han. Villedet studentene Studenttinget (STi) satte nemlig som krav at de skulle få umiddelbar stemmerett da de vedtok å gjennomføre NSU-valg i fjor høst, uten å ha noen avtale med NSU sentralt om dette. Studentene fikk imidlertid ingen informasjon om at NTNU manglet stemmerett da de stemte ja til NSUmedlemskap i høst. I verste fall kunne STi trukket søknaden hvis kravet fra vedtaket i 2002 ikke hadde blitt oppfyllt. Da måtte de trolig ha ventet i lang tid før NSU ville ha tatt jobben med en ny valgkamp.ud 6 Nyheter

7 SiT-pack Innhold: Hybel med plass til dem du vil Trening hele uka Barnehage med eksamensåpent Doktor som tar tempen Pensumbøker før eksamen Smakelige spisesteder Tapir trykkeri/scanpartner. Foto: R. Rognskaug.

8 Foto: Richard Hauglin Du kan spare en pen sum på å fange maten din selv eller du kan kjøpe pensumbøkene på:

9 Når nettene blir kalde Denne vinteren må mange studenter ta på seg en ekstra genser for å holde varmen. Men ikke alle må betale for strømmen de bruker. AV CHRISTIAN SKARE STENDAL Torgrim Svendsen studerer industriell økologi på fjerde året, og er blant dem som har tatt konsekvensen av de økte strømprisene. Jeg irriterer meg voldsomt over dem som har det så varmt i stua at de kan sitte i sofaen i bare t-skjorte og shorts i januar, sier han. Han bor i kollektiv med fire andre, og prøver å være sitt ansvar bevisst når det gjelder strømsparing. Slå av lysene Det er mange enkle ting man kan gjennomføre for å spare på strømmen, sier han. Hvor mye koster det egentlig hver enkelt å slå av lyset når man går ut av et rom? Man trenger vel ikke å ha badstutemperaturer i stuen, spesielt når det ikke er noen der, påpeker han. Forrige vinter opplevde han at skyhøye strømregninger dumpet ned i postkassen. Han mener imidlertid også at det viktigste er å se litt forbi sin egen nesetipp når det gjelder den voksende SPARER: -Man trenger ikke badstutemperatur i stuen. Ta heller på en ekstra genser, er Torgrim Svendsens råd. (Foto: Siv S. Dolmen) strømkrisen. Folk bør begynne å tenke på andre energikilder, men det er dessverre ikke slik det norske samfunnet fungerer i dag, sukker studenten. Strøm inkludert i leien Alle studenter ser imidlertid ikke behovet for å spare på strømmen som like stort. Statsvitenskapsstudenten Mari Jolen Thorsen bor i Moholt Studentby, hvor strømregningen er inkludert i husleien. Jeg tenker egentlig ikke så altfor mye på å spare strøm, jeg betaler jo en fast pris uansett, forteller hun. En av Thorsens romkamerater er tysk, og det er alltid hun som er flinkest til å skru varmen ned og slå lyset av. Når kulda kom i høst, skrudde vi opp varmen på badet, og hun skrudde den ned hver gang. Hun tar heller på seg en varm genser, men det konseptet funker ikke for meg. Jeg trives rett og slett ikke med en ekstra genser på meg, sier Thorsen. Eiendomsdirektør Terje Bostad i SiT Bolig, forteller at de kontinuerlig jobber med å bevisstgjøre studentene på eget strømforbruk. Mange av ungdommene som bor her har ofte aldri selv hatt ansvar for betaling av strømregningene. De tenker ikke over at de sparer penger på å slå av lyset når de går ut av et rom, sier han og forteller en anekdote fra i fjor sommer hvor SiT hadde gått inn på et rom der varmen stod på fullt, mens både dør og vindu stod på vidt gap. Det var over 40 grader i rommet, og det sier litt om hvor mye man tenker, påpeker han. Han har imidlertid lagt merke til en viss forbedring. Studentene virker noe mer bevisst på strømforbruket nå enn tidligere, synes han. LETTKLEDD: -Jeg tar bare på meg en genser dersom det er virkelig kaldt, forteller Mari Jolen Thorsen. (Foto Siv S. Dolmen) Kalde netter SiT Bolig har gjennomført noen tiltak for å spare på strømmen. I tillegg til å bytte ut vanlige dusjhoder med sparedusjer, har de også begynt å regulere romtemperaturen. Beboerne kan regulere varmen selv når de er til stede i leiligheten, men dersom det går tre-fire timer uten noen form for endringer, vil varmen automatisk reduseres til 16 grader, sier Bostad. Om man er borte fra hybelen mer enn tre dager, vil temperaturen bli senket til sju grader. Ulempen med dette systemet er følgelig at mange kan synes det er kaldt når man våkner om morgenen, men det er en nødvendig konsekvens, påpeker han. UD Ny låt i Lånekassen Hjemmeboere vil få like mye stipend som borteboere, og stipendet skal ikke lenger behovsprøves mot formue. Dette kan bli realitet hvis styret i Lånekassen får det som de vil. AV ERLEND ENGH BREKKE erlenden@underdusken.no I et budsjettforslag til Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) for 2004 foreslår styret i Statens lånekasse for utdanning en rekke omlegginger av dagens regler for tildeling av støtte. Målet er i følge brevet å forbedre studiestøtten og forenkle regelverket. Borte bra, hjemme billig Tall fra Folke- og boligtellingen i 2001 viser at 20 prosent av studentene i Norge bor på sin formelle hjemmeadresse. Et av forslagene i brevet til UFD er at disse studentene skal få stipend på lik linje med sine borteboende studiekamerater. Dette begrunnes med at også hjemmeboere har behov for økt støtte. Videre heter det i forslaget at utdanningstipendet skal betraktes som belønning for bestått eksamen snarere enn dekning av merutgifter ved å bo borte. Den nåværende ordningen har ført mange hjemmeboende studenter oppgir falske adresser for å gjøre seg berettiget til stipend fra Lånekassen. Styret argumenterer for at muligheten til å kontrollere bostatusen til disse studentene er begrenset av manglende ressurser. Ved å gi hjemme- og borteboere samme vilkår for støtte, eliminerer man hele problemstillingen. Formue ingen hindring Styret foreslår også at utdanningsstøtte ikke lenger skal prøves mot formue, da det råder tvil om behovsprøvingen har noen utjevnende effekt. Lånekassen ser også for seg at etter- og videreutdanningsreformen vil bety at flere av støttesøkerne vil være eldre enn i dag. Mange av disse vil ha en formue som med dagens regler gjør dem uaktuelle som støttemottakere. Dermed går hjemmeboende og formuende studenter lysere tider i møte. Men ikke si opp hybelen din riktig ennå: Lånekassa vil legge fram sitt endelige budsjettforslag først 15. april. Deretter er det opp til Regjeringen.UD Nyheter 9

10 Pensumpenger som varer lenger At studenter sliter med slanke lommebøker, er et kjent fenomen. Å kjøpe pensum brukt er en klassiker, men på nettbokhandlene kan du også spare mye penger. AV JOAKIM ZIEGLER GUSLAND OG KAROLINE FLÅM Å kjøpe pensumbøkene til grunnfag i arkeologi på Tapir bokhandel, koster deg nesten 6000 kroner. Vender du derimot lommeboken mot nettforhandlerne kan du fort spare en tusenlapp. Dette hevder arkeologistudent Jan Erik Taylor Busæt som har undersøkt prisforskjellen mellom Tapir og forskjellige nettbokhandlere. Undersøkelsen er gjort for å vise at det finnes alternativer til Tapir. De største utslagene får vi der Tapir har valgt å kjøpe innbundne bøker i stedet for paperback, sier Busæt. Kjøp engelsk på nett Det er spesielt på utenlandske bøker at Tapir tar seg godt betalt. Selv med 8,9% rabatt på utenlandske bøker er Tapir langt dyrere enn utenlandske nettbokhandlerne. Stikkprøver Under Dusken har foretatt, avdekker store prisforskjeller - selv når porto og fraktomkostninger, som i gjennomsnitt kommer på 55 kroner for utlandet, er tatt med i betraktning. Mens arkeologiboken The Barbarians Speak (Wells 1999) koster 435 kroner i innbundet utgave på Tapir, fås den for bare 151 kroner inkludert frakt på amazon.com, vel å merke som paperback. På samme nettsted kan du få samfunnsøkonomiboken Principles of Environmental Economics til 268 kroner, 130 kroner billigere enn hos bokhandelen på campus. En statsviter som kjøper The globalization of world politics (Baylis, John, Smith 2001) og Conflict and cooperation (Genest 1996) på bookshop.co.uk, sparer tilsammen 120 kroner sammenlignet med Tapirs priser. Med lange pensumlister er det med andre ord mye penger å spare ved å handle i cyberspace. Medlemskap i norske nettbokhandlere sparer deg også for noen slanter. Tapir er konkurransedyktige I våre butikker er det høyt nivå på fagkompetanse, service og vareutvalg. Vi må erkjenne at vi ikke alltid kan være billigst på alt, da dette ville medført en vesentlig reduksjon av tilbudet, forklarer fagbokhandelsjef Morten Johnsen i Tapir. Han er klar over prisforskjellene, og er fornøyd med at studentene kommer med innspill i denne type saker. Johnsen påpeker imidlertid at tallene i Busæts undersøkelse ikke viser endelig leveringspris og mener generelt at Tapir kommer gunstig ut. I vår egen overvåkning av konkurrenter ser vi at Tapirs priser er til dels svært gunstige, hevder Johnsen. Fagbokhandelsjefen minner dessuten om at Tapir kan være behjelpelige med å bestille eventuelle billigere utgaver av pensumlitteratur. Han understreker at Tapir er en del av studentenes velferdstilbud og at det derfor ikke er noe som tilsier at de skal ta ut et stort overskudd.ud TITTEL Tapir Amazon.com Bookshop.co.uk Samfunnsøkonomi: Growth and development (Thirlwall 1999) 485,- pocket 206,50 pocket Medievitenskap: The internet galaxy 365,- innb. 135,- innb. 82,- pocket (Castells 2001) Fysiologi: Biology of the plants 545,- innb. 418,- innb. (Raven m.fl. 1999) Geografi: Cultural geography (Crang 1998) 260,- pocket 186,- pocket Tapirs priser er hentet fra deres nettside. Konkurentenes priser er i tabellen eksklusiv porto og fraktomkostninger, som i gjennomsnitt kommer på 55 kroner. FAKTA AKTUELLE NETTBOKHANDLERE Her er et utvalg nettbokhandlere som selger pensumbøker. Utenlandske: amazon.co.uk, amazon.com bookshop.co.uk barnesandnobles.com FORBRUKERDETEKTIV: Erik Taylor Busæt har gravd og funnet ut at arkeologibøkene er alt for dyre på Tapir. (Foto: Eivind Yggeseth) Norske: bokkilden.no mao.no bokus.no 10 Nyheter

11 Dyrt å bli syk student under dusken for 250 kroner tilbake på fire tusenlapper. Det er alt Pia Vollmo hadde fått hvis hun hadde søkt om å få sine helseutgifter refundert av Samskipnaden. AV MARGRETHE ASSEV Helt vilt, sier Pia Vollmo om Samskipnadens nye refusjonsordning, selv om hun ville kommet bedre ut av det enn i fjor. Da ville hun nemlig ikke fått refundert noenting. Den nye ordningen ble vedtatt av Velferdstinget (VT) i høst og trådte i kraft 1. januar i år. Den innebærer en samlet egenandel på 3500 kroner, inkludert tannlege, lege og helseutgifter (som fysioterapi og kiropraktor) rekvirert av lege. Over dette refunderer SiT utleggene etter et trappetrinssystem. Tidligere var egenandelen delt opp i to potter: 2000 for legeutgifter og 3000 for tannlegeutgifter. Verdiløs for de fleste Vollmo hadde i fjor sterke hodesmerter og fant etter flere legebesøk ut at løsningen var tannlegebehandling. Tannlegeregningen lå like under grensa på 3000 kroner, mens legeutgiftene kom på snaue 1000 kroner. Dermed var egenandelene for små til at noe kunne bli refundert. Med dagens refusjonsordning ville hun fått disse regningene slått sammen til en felles egenandel, men til liten nytte. SiT dekker nemlig bare 50 prosent av beløpet over egenandelen. Hun ville dermed fått tilbake 250 kroner av sine utlegg. Hadde det ikke vært for foreldrene mine, ville jeg ikke klart å betale, sier hun om utgiftene som kom tett på hverandre. Verst i Norge? Leder i Velferdstinget, Kjersti Marie Stensrud, er godt fornøyd med den nye ordningen, som skiller seg fra de andre samskipnadene i Norge. Informasjonssjef Ingvild Maden ved Samskipnaden i Bergen (SiB) informerer at vestlandsstudentenes egenandel er 250 kroner for legeutgifter. Ellers dekker SiB alt fram til trygdeetatens frikort på 1350 kroner. Studentene får i tillegg dekket uventet og kostbar tannbehandling. I Tromsø får studentene refundert legeutgiftene opp til frikortet og halvparten av tannlegeregningen opp til 5000 kroner. Det forteller administrasjonskonsulent Ellinor Kolbeinsen ved Samskipnaden i Tromsø (SiTO). I tillegg refunderer de noe for utlegg til briller og reiseugifter i forbindelse med alvorlig sykdom i nærmeste familie kroner er en høy egenandel, sammenliknet med andre studiesteder. Studenter flest får vel ikke glede av denne ordningen? Nei, VT har bevisst vedtatt en ordning som skal hjelpe de som trenger det aller mest. Det vil alltid være noen som faller utenfor ordningen, sier Stensrud. Egenandelen er betydelig høyere enn trygdekontorets, er det noe vits i å søke SiT om refusjon i det hele tatt? OPPGITT: Student Pia Vollmo synes det er liten vits med en refusjonsordning som utgjør en sekstendedel av utgiftene hennes. (Foto: Eivind Yggeseth) Ja. Innenfor potten på 3500 kroner kommer nemlig utgifter til tannlege, kiropraktor og fysioterapeut. Dette er behandling trygdeetaten ikke alltid dekker, sier Stensrud. Hun understreker at SiTs ordning krever mindre papirarbeid fordi de ikke stiller noen krav til hvilken lege du bruker. Franskstudenten Vollmo ville foretrukket Tromsøs refusjonsordning. Veldig få har en legeregning på titusenvis av kroner. For studenter flest er 4000 kroner mye penger, spesielt etter at Lånekassen begynte med månedlige utbetalinger, poengterer hun.ud FAKTA HELSEREFUSJONER En del av semesteravgiften din går til SiTs refusjonsordning Velferdstinget har vedtatt en ny refusjonsordning som trådde i kraft Du kan søke refusjon for utgifter til tannlege, lege, fysioterapi og kiropraktikk foreskrevet av lege, medisiner på hvit resept og transport til og fra lærestedet ved sykdom Du får aldri alle utleggene tilbake, men jo større beløp, jo større refusjon: 50 % på beløp mellom 3500 og % på beløp mellom og % på beløp mellom og SiT gir ingen refusjon på beløp som overstiger (Kilde: SiT.no) 75 år siden «Den nuværende redaksjon av Under Dusken blev valgt med kommunistisk motkandidat, og følgen var at den massive konservative blokk i Studentersamfundet stemte på oss. Vi takker for det, men er oss samtidig vel bevisst at nevnte blokk selv ikke hadde noen kandidat. For vi tilhører den ikke, det sier vi for sikkerhets skyld fra om med det samme. Vi tror tvertimot, at trues vårt samfund av noen fare nu, så er det nettopp fra «blokken». Vi er, som den, mot fraksjonsdannelse i samfundet, men mener at ytre voldsmidler, som dem vi har sett blokken anvende i høstsemesteret, nettop vil fremtvinge kløvning. Vi vil, i motsetning til den av all vår evne hevde åndsfrihetens prinsipp i Studentersamfundet, og det likegyldig om angrepet på den kommer fra kommunistene eller fra høire-gutta». 25 år siden «Lær politikk med Duskens svadasystem. Er du interessert i politikk? Er du en revolusjonær med fra en inntil fem r-er? Da kan kanskje betingelsene være til stede. Les og lær her det vesentlige av det du trenger for å fatte politikk i studentmiljø. La deg ikke lenger ta på senga av borgerskapets stråmenn. Hensikten er ikke her kommunikasjon. (Hva nå det måtte være for slags småborgerlig påfunn). Nei. DU skal skal bli en drivkraft i HISTORIA. Vårt system er utarbeid spesielt med sikte på å nå alle de enorme ressurser Fronta ved den har blant alle ærlige revolusjonære studenter som ikke lenger vil sitte handlingslammet med hendene i fanget. Motto er: Mindre problematisering, mer Action. NÅ!!» 10 år siden «Mandag 1. februar skjer det. Endelig åpner Studentsenteret AVH. Alle studenter ved AVH bør kjenne sin besøkelsestid. Fem etasjer nyinnredet brygge står og venter på dere. Studentsenteret ligger i Kjøpmannsgata 19, to brygger ovenfor Peppes Pizza i retning Gamle Bybro. Her ligger altså det som skal bli et vesentlig tyngdepunkt i byens studentliv i mange år framover». Nyheter 11

12 Økonomi ble rådyrt for NTNU En «midlertidig» økonomidirektør har kostet NTNU flere millioner kroner på tre år. Men nå prøver universitetet å få en fast ansatt direktør - igjen. AV HARALD S. KLUNGTVEIT klungtve@underdusken.no Rolf Tørring er revisor i PricewaterhouseCoopers og ble leid inn av NTNU for å få skikk på økonomiavdelingen etter to år med datakaos og avgangen til to påfølgende økonomidirektører. Skandalen med et ubrukelig datasystem for lønnsutbetalinger fra IBM, som nå havner i rettsalen, var en av årsakene til å hente inn Tørring som ryddegutt.tørring satt først i stillingen fra februar til mai 2000 og deretter sammenhengende fra november 2000 til i dag. Den midlertidige økonomidirektøren og arbeidsgiveren Pricewaterhouse- Coopers har gjentatte ganger avvist å kommentere hvor mye NTNU har betalt for Tørrings tjenester, men det er liten tvil om at det dreier seg om millioner. På møtet i NTNUs styre 24. september ble det vedtatt at Tørring skulle sitte i direktørstolen enda lenger, til de har funnet en egnet kandidat for fast ansettelse. Det skjer etter det Under Dusken erfarer i løpet av andre kvartal i år. Stillingen ble utlyst før jul. Nødvendig Det er åpenbart at en slik løsning er dyrere hvis man teller kroner og øre, men dette har også en inntektsside som er mindre målbar. Hvis den totale gevinsten ikke overgår kostnadene ved å leie inn meg, går jeg ut fra at man hadde valgt en annen løsning, sier Tørring selv. Verdt pengene «Med Rolf Tørring som fungerende økonomidirektør får vi kontinuitet i en vanskelig situasjon. Derfor vil vi vente med å utlyse stillingen», sa Universitetsdirektør Vigdis Moe Skarstein til Under Dusken i mars Har NTNUs økonomi vært i en like vanskelig situasjon så lenge? Samtidig som vi behøver en direktør, utviker vi også nye systemer i økonomien, også de som ikke har med datasystemet å gjøre. Vi har kombinert de to tingene i en utviklingsfase, sier Skarstein nå, som insisterer på at resultatet var verdt utleggene. Han gjør en utmerket jobb. Jeg er overbevist om at dette er god økonomi for oss. Selv om det er dyrere, sikrer vi kvalitet på en måte som gjør at det totale regnestykket blir billigere for oss. Hvor mye mer koster Tørring enn den lønningen en fast ansatt direktør ville fått? Dette er en kontrakt skrevet på bakgrunn av anbud i henhold til EØSregelverket. Der ligger det et konkurransemoment som gjør det viktig at den summen ikke er offentlig, sier universitetsdirektøren. Overfor Universitetsavisa har Tørring avkreftet at han vurderer å søke på stillingen som fast ansatt økonomidirektør.ud Samfundsmøter "Ta din røyk og la den vandre. Sin eigen sjø. For no må du skiljast frå venen din. Utan å felle ei tåre." Direktesendt Samfundsmøte: Kriminelle røykarar Denne våren kjem Stortinget til å forby røyking på caféar, barar og restaurantar. Stortinget har altså bestemt seg for å bestemme. Over deg. Eller for deg. Sigaretten må du uansett stumpe, så lenge du ikkje er utandørs eller heime. Kor langt skal overformynderiet gå? Kor lenge skal vi få bestemme over eigen kropp? Er eigentlig denne helsefanatismen sunn? Innleiarar: Dagfinn Høybråten, Helseminister, KrF John Alvheim, leder av Sosialkomiteen på Stortinget, FrP Per Fugelli, professor i sosialmedisin, UiO Møtet blir sendt direkte på NRK2. Debattleiar: Knut Olsen. Storsalen, pris: inkl. i inngang "Fire pils og en pizza, et luksuscruise i ny og ne..." Samfundsmøte: De svarte pengene Politikerne vil bruke oljefondet til pensjoner, veier, jernbaner, null skatt, gode skoler, billig strøm, sykehus og eldrehjem. Dessuten må vi ha penger igjen til verdens største marsipangris. Hvordan påvirker oljefondet norsk økonomi og politikk? Hva innebærer egentlig handlingsregelen? Hvordan kan vi bruke pengene? Storsalen Pris: inkl. i inngang. Slæppfæst for 2003s første utgave av Under Dusken i Klubben, Studentersamfundet, tirsdag 14. januar kl Deflower Passiv Aksept Tuna Laguna DJs GRATIS VARMTVANNSTRENING Det igangsettes et prøveprosjekt under tittelen UNG-bad et tilbud til ungdom (aldersgrense 30 år) - med revmatiske el. liknende plager. Bassengtreningen vil foregå under ledelse av fysioterapeut og starter tirsdag 07.januar 2003 i Blindes Hus på Jakobsli. Treningstidspunkt er fra kl hver tirsdag i perioden Møt opp kl Ta kontakt snarest mulig med : Liv I. Skjervold. tlf / e-post ingebr-s@online.no el. Berit Walseth,tlf / e-post: berit.walseth@scc.no 12 Nyheter

13 Kanskje kommer Carter Festivalleder Øystein Mørch sikter høyt og inviterer årets fredsprisvinner til Trondheim. Målet er at ISFiT blir rådspurt i globale spørsmål, sier han. AV MARGRETHE ASSEV assev@underdusken.no Hvis alt går som ISFiT vil, kommer Jimmy Carter til Trondheim i mars. Invitasjonen er overrukket via ISFiT, statsministeren, utviklingsministeren og UD-representanter. Dette viser at ISFiT har markert seg som en sentral aktør innenfor globale temaer, sier en stolt leder Øystein Mørch. Om Carter har sagt ja til invitasjonen, vil han imidlertid ikke ut med. Det ryktes også at ISFiT jobber for å få tak i Bono, men det vil de verken bekrefte eller avkrefte. Om festivalen får verdens mest populære rockeidealist på besøk er vel heller tvilsomt. Rusk i maskineriet Festivalen hadde en del oppstartproblemer tidlig i høst. Daværende leder Uzma Sattar og økonomiansvarlig Per Kristian Strutz ble sparket fra stillingene sine, og inn kom Mørch og Kathrine Næss. Vi hadde en treg start på grunn av rusk i maskineriet, men festivalen kom raskt på fote igjen, sier Mørch. Han forteller at nye medlemmer ble rekruttert like etterpå, og ISFiT forandret seg fra å være en organisasjon med 20 medlemmer til å bli en med 200. Nå begynte folk å føle et eierskap til festivalen, og det hjalp på fokuset vårt, sier pressesjef Erle Katina Fossum. Antall søkere slo i år alle rekorder, rundt 4000 studenter fra hele verden ville være med på ISFiTs workshops. Mørch forteller at fokuset fram mot festivalstart 7. mars er å skaffe husverter til de 450 deltakerne. Tidenes beste festival? Et av målene med årets festival er å bli en større del av bybildet også før STOLT: Årets ISFiT kan ikke sammenlignes med tidligere festivaler, mener leder Øystein Mørch. Målet hans er tidenes beste ISFiT, og han håper fredsprisvinner Jimmy Carter vil bidra til det. (Arkivfoto: Eivind Yggeseth) oppstarten. ISFiT har arrangert flere aksjoner som skulle promotere festivalbudskapet, med noe varierende hell. Problemet med ISFiT er at temaene vi tar opp kan være vanskelig tilgjengelige for folk flest, sier Fossum. Hun tror likevel folk er i ferd med å fatte mer interesse for globale spørsmål, spesielt etter 11. september. Måten vi har nådd ut til folk på kan ikke sammenlignes med tidligere festivaler, mener Mørch. Han forteller at flere skoler og organisasjoner har tatt kontakt med dem etter ISFiTs innsats for TV-aksjonen i høst, der festivalen engasjerte studentmassen og samlet inn på «kronerulling».ud Gammelt nytt Få studenter bor i luksusvilla og cruiser rundt i egen bil, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. Ikke akkurat sjokknyheter, kanskje. Statistikken som bygger på Folke- og boligtellingen 2001, byr med andre ord på få overraskelser. Studenter bor for det meste trangt, kun en femtedel har sin egen hage og enda færre disponerer bil. På landsbasis eier knapt én av ti studenter den boligen de selv bor i. Kommunene Bærum og Oslo utpeker seg imidlertid med noe flere studentproprietærer, her er eierratene på henholdsvis 12,5 og 14,6 prosent. Undersøkelsen viser videre at hele 60 prosent av studentene bor alene. Blant disse er flest menn. Mens 41 prosent av kvinnene bor med to eller flere personer, er tallet 33 prosent for mennene. At menn oftere er eneboere, er for øvrig en tendens som gjelder for alle aldersgrupper.ud Bussprisen høyere - igjen Team Trafikk har skrudd opp prisen på månedskortet for studenter. Fra og med januar må du belage deg på å hoste opp 410 kroner for et to-soners kort og 460 kroner for et tre-soners. Studenter over 29 år kan imidlertid stadig ikke benytte seg av tilbudet. En enkeltbillett koster nå 25 kroner (22 kroner tidligere), mens prisen på døgnbilett en har økt til 65 kroner.ud IBM vs. Staten I høst skrev Under Dusken at universitetene saksøker IBM etter at dataselskapet leverte et ubrukelig lønnsog personalsystem til blant annet NTNU og universitetene i Oslo og Bergen Staten ved Undervisnings- og forskningsdepartementet har nå oversendt stevningen til Indre Follo Tingrett, som har bedt IBM om tilsvar. Ifølge fungerende økonomisjef Rolf Tørring ved NTNU regner universitetet med at fristen for tilsvaret vil bli forlenget og at det kommer på vårparten. Rettssaken vil koste IBM dyrt, både PR-messig og økonomisk. Erstatningskravet vil trolig bli på flere millioner kroner.ud Avgiftsfritt til Trondheim med toget! Ruteinfo: tlf 177 eller TrønderBanen hver time Nyheter 13

14 forskning Metervis med forskning BLIR MARKEDSSTYRT: Tiden renner ut for den fristilte forskeren. Alex Hansen er professor ved Institutt for fysikk. (Foto: Anders Aasbø) Neste år kan NTNU bli særlovselskap også kjent som «NTNU AS». Det er dårlig latin i forskningsmiljøet. AV HARALD S. KLUNGTVEIT OG KAREN MOE MØLLEROP ud@underdusken.no NTNU er i dag en forvaltningsbedrift. Det vil si at staten kontrollerer universitetet med unntak av fullmakter eller unntak fra de ordinære reglene for vanlige forvaltningsorganer. Universitetets vitenskapelig ansatte står relativt fritt både når det gjelder forskningsfelt og publiseringsfrekvens. Dårlig nasjonal hukommelse «Som særlovselskap vil NTNU kunne få større handlingsrom. Blant annet ved at vi, i likhet med ansvarlige individer, får anledning til å ta opp lån og å sette penger på rentebærende konti. At disse mulighetene er avgjørende for omstillingsevnen, trenger vi ikke gå lenger enn til enkle privatøkonomiske erfaringer for å forstå», skrev rektor Eivind Hiis Hauge i sin spalte i Universitetsavisa i desember. Mange på NTNU deler ikke den oppfatningen. Som leder for det historisk-filosofiske fakultet er jeg blant annet interessert i å sikre at man videreformidler den nasjonale hukommelse. Hvis vi for eksempel ikke tar oss råd til å lære opp folk i latin kan vi ikke lenger lese brorparten av de tekstene som ble skrevet i Norge på tallet. Ett av de spørsmålene jeg må stille meg er hvem som kan ivareta slike interesser, sier dekanus Petter Aaslestad. Han er svært kritisk til Kristin Clemets universitet. Jeg synes det er riktig at det stilles store krav til den enkelte medarbeider og at man blir vurdert og premiert etter prestasjon, men man må vurdere universitetet ut fra heterogene mål heller enn inntjening og antall meter med forskning. Det ville ikke forbause meg om inntjeningskravene til forskningen vil øke i et særlovselskap. Jeg føler meg ikke trygg hvis vi får et eierforhold som utydeliggjør statens innholdsmessige forpliktelser. Tror du den enkelte forskers frihet vil bli innskrenket? Tiden er forbi da forskningstiden til den enkelte var et privat anliggende, og jeg synes det er positivt at man har innsyn i hva den enkelte forsker driver 14 Nyheter

15 leserbrev Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev til Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. med. Men det jeg frykter, er at interessen for samfunnskritisk forskning vil bli mindre. Det andre er at vi i dagens Norge ser ansatser til staten som en demagogisk aktør. Derfor er det viktig at vi får en garanti for at den kritiske forskningen blir ivaretatt. Staten kan bli gjerrig Forskerforbundet deler Aaslestads bekymringer. Vi ser ingen fordeler, men en rekke negative effekter, spesielt for de ansatte, sier leder Kolbjørn Hagen. For det første vil dette føre til at forskerne ikke lenger vil være statlig ansatte. Dermed vil ikke tjenestemannsloven og hovedavtalen gjelde lenger. Det er heller ingen garanti for at de ansatte beholder medlemskapet i Statens pensjonkasse. Retten til medbestemmelse, drøfting og forhandlinger vi har gjennom hovedavtalen er rettigheter som også blir viktigere hvis vi får endringen i lederstruktur som NTNU nå jobber med. Hagen ser også mørkt på økt fokus på de økonomiske aspektene ved forskningen. Jeg er redd for at staten vil tildele oppgaver, men ikke gi midler. Det kan sammenlignes med spillet mellom stat og kommune som vi har i dag. Vi vil få et større fokus på inntjening, og det vil først og fremst gå ut over grunnforskningen. Det kan det bli de kommersielle kravene som råder, og små fag som ikke bidrar nok til inntjeningen kan styret da lett kunne legge ned, sier han. Professoren mener at overgangen til særlovselskap har hatt negative konsekvenser for statlige institusjoner som allerede har gått gjennom prosessen, som NSB og Posten. Han avviser argumentet om at organisering i særlovselskap gir større handlingsrom. Vi mener vi har mer enn nok handlingsrom etter den nye universitetsog høgskoleloven. Loven er mer enn god nok. Dette er bare et spørsmål om å ta i bruk de mulighetene som ligger der, sier Hagen. Selv om Hauge tror at Kristin Clemet og Victor Norman har bestemt seg for at Særlovsselskap er den beste løsningen, og at Stortingets flertall trolig også er for, har han ikke tenkt å gi opp kampen. Det er vanskelig å si hva utfallet blir, men Forskerforbundet vil jobbe aktivt for at NTNU og de andre universitetene fortsatt skal være statlige institusjoner. Vi vil både drive lobbyvirksomhet opp mot Stortinget og prøve å påvirke de ansatte i institusjonene.ud Hvor tafatte er NTNU-studentene? Under Dusken tar på lederplass i siste nummer opp NTNU-studentenes tafatthet i valgene av universitetsstyre, studentting og om hvorvidt vi skulle bli medlemmer i NSU. Utsagnene av negativ art i lederen slynges mot oss normale studenter som ikke er videre engasjert i studentpolitikken: Det er uholdbart at så få av oss stemte, vi har vist at vi ikke bryr oss, vi gidder ikke sette oss inn i hvilke kandidater som best kan representere oss i styre og stell, eller om vi vil ha NSUmedlemsskap. Og at vi kommer til å våkne til forsvunne lesesaler, dobbelt så dyre pensumbøker og hvem vet hva verre som kan skje om vi ikke skjerper oss. Skjerper oss? Jeg er ny student, men likevel gammel nok til å ha organisasjonserfaring fra andre deler av samfunnet. Jeg stemte, men følte at hele greia var en stor vits. Jeg er dragvollstudent. Under starten av en eller annen forelesning kom Anders Romøren, en kjekk og grei gutt virket det som, og smilte pent til oss, og varslet at HAN var den som stilte til styre og stell for oss fra Dragvoll. Anders er sikkert virkelig en kjekk og grei gutt. Spørsmålene mine (som det aldri var tid til å stille) ble; hva mente han? På hvilken måte ville han representere meg og mitt fordi jeg tilfeldigvis tar fag relatert til dragvoll et par år nå? Hvilke saker hadde han en mening om, og hva mente han om disse sakene? Det virket som det automatisk ble regnet med at fordi han var dragvoll-kandidat, skulle jeg automatisk gå til stemmelokalet på internettet og gi ham min stemme, som om jeg var en marionett i valgets teater. Vel, jeg bryr meg. De som sto og markedsførte valget ute i korridorene og snakket om en femminutters arbeidsøkt for å stemme, kunne umulig vite hva de snakket om, såpass skjønte jeg på forhånd. Så, den 4. november gikk jeg og satte meg ved en PC i nettverket, og regnet med å bruke en times tid på å lese gjennom kandidatenes presentasjoner av seg selv, ja, sågar kanskje også Anders sin? Anders sin var OK den, men tok en halvtime av tiden min å lese. Resten? Tynne greier. Den ene kandidaten etter den andre, som jeg ble forventet å gi mine (verdifulle, viste det seg) stemmer på i den ene listen etter den andre, unnlot i stor grad å si hva de sto for i hvilke saker som enn måtte ha betydning for oss vanlige dødelige studenter. Internasjonal solidaritet og miljø teller ikke som mitt ve og vel, slikt hører under NSU, ikke styre og stell ved NTNU og hvor er de kandidatene som mener akkurat det? Intetsigende uttalelser som «ja, også er jeg glad i å sitte i styre og stell» eller «ønsker å kunne gjøre en jobb for å representere studentenes interesser ved NTNU» i presentasjonene gjorde meg ikke akkurat klokere. At noen ønsker å bli pamper og få fine titler på CV'en sin er noe som ikke engasjerer meg. Og hva i alle dager er 1/9- dels stemme? Hva betyr det? Heldigvis var det et enkelt JA eller NEI som skulle til på NSU-avstemningen. Å henge opp fine fargebrosjyrer med ansiktet sitt på, å vise frem et ansikt i en forelesningssal eller tre, er det dét Under Duskens lederskribenter mener med å skape et aktivt og engasjerende studentdemokrati? Hvor er Under Duskens kritiske holdning, som dere ellers er så flinke til å innta til andre deler av styre og stell, til valgarrangørene for studentvalgene og kandidatene? Hvor ble sakene som er viktige for oss av? Jeg gir blanke blaffen i hvilket ansikt som representerer meg, så lenge dette ansiktet representerer mine meninger om saker. Og det viser de meg på en annen måte enn å gjøre alt per fjernkontroll. Studenttinget har jo også vist seg å være et skikkelig godt gammeldags supperåd i følge Under Duskens reportasjer og innlegg i høst; hvor stor interesse tror dere egentlig vi studenter har av å stemme på noe som atter engang risikerer å bli et eneste stort supperåd? Overalt hvor jeg har beveget meg i universitetsområdet denne høsten har jeg sett studenter lese i Under Dusken. Jeg nekter å tro at mine medstudenter bare leser film-og plateanmeldelsene. Jeg nekter å tro at folk er så ubevisste. Men kan vi forvente den store bevisstheten blant velgere, når de som skal velges ikke engang presenterer annet enn et ansikt? Stemme på foto og tre setninger i Cyberspace? Høres ut som William Gibsonfuturisme Lars S. Holm, Fersk student Nyheter 15

16 kronikk Noralv Pedersen er journalist og hovudfagsstudent i geografi ved NTNU. Fire år har gått sidan studentleiar Antero Benedito da Silva frå Aust-Timor mottok Studentenes fredspris. No trugar vald og herjingar draumen om eit betre liv i den nyleg sjølvstendige nasjonen. I Burma har lite endra seg sidan prisen vart gitt til den fengsla studentleiaren Min Ko Naing. Undertrykkinga av studentrørsla held fram. Knuste draumar i Aust-Timor 12. mars 1999 under Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) mottok Antero Benedito da Silva, leiaren i East Timor Student Solidary Council (ETSSC), den fyrste Studentenes fredspris frå norske studentar for kampen for eit fritt Aust-Timor. Berre veker etter at den indonesiske presidenten Suharto sommaren 1998 måtte gje frå seg styringa i Indonesia, gjennomførte ETSSC opne møte med befolkninga over heile Aust-Timor. På desse møta kunne folk for fyrste gong snakka ope om torturen og redsla under den 24 år lange brutale indonesiske okkupasjonen som tok livet av , ein tredjedel av den opphavlege folkesetnaden. Før den historiske folkerøystinga 30. august 1999 der eit overveldande fleirtal stemde for sjølvstende frå Indonesia, dreiv studentane ein større opplysingskampanje. Dei mobiliserte austtimoresarane og opna studentkontor i dei fleste byane sjølv om dei visste at dei risikerte livet. Den pro-indonesiske militsen dreiv utbreidd terror mot austtimoresarar under heile valkampen. Sjølv vart da Silva utsett for eit attentat i byen Viqueque. Militssoldatar hogg to studentar i bitar og skaut ein annan mellom augo. Da Silva greidde så vidt å flykte. Vald og herjingar No er dei indonesiske undertrykkjarane ute, FNs overgangsadministrasjon har overlate suvereniteten til demokratisk valt leiing. Men berre seks månader etter at Aust-Timor vann sjølvstendet, 20. mai 2002, trugar drap, vald og herjingar draumen om eit betre liv i den sårbare nasjonen. I byrjinga av desember i fjor, etter fleire veker med demonstrasjonar og samanstøyt mellom politi og tidlegare geriljasoldatar, eksploderer det. To dagar med samanstøyt mellom politi og tusenvis av ungdommar resulterte i to drepne og fleire skadde ungdommar. Valden var den verste sidan folkerøystinga i 1999, då det indonesiske militæret og pro-indonesiske militsgrupper drap mellom 2000 og 5000 austtimoresarar og øydelagde 80 prosent av infrastrukturen i landet. Men sjølv om militssoldatane forsvann over grensa til indonesiske Vest-Timor for tre år sidan, er restane av pro-indonesiske militsgrupper framleis i stand til å skape uorden. Det såg me eit døme på seinast tidleg i denne månaden då ei gruppe maskerte attentatmenn storma inn i to austtimoresiske landsbyar nær grensa til Vest-Timor og drap tre innbyggjarar. Frustrasjon og misnøye Valden og herjingane kjem på toppen av dei mange problema Aust-Timor strir med. No fryktar austtimoresiske politikarar at desse episodane skal destabilisere landet. FN slår fast at Aust- Timor er det fattigaste landet i Asia. Mellom 50 og 65 prosent av innbyggjarane i landet har ikkje jobb. Halvparten av austtimoresarane tener mindre enn fem kroner om dagen. Sjølv med ei overvekt av bønder, må landet framleis importere ris og andre matvarer. Den endelege avtalen mellom Australia og Aust-Timor om delinga av petroleumsressursane i Timorhavet let venta på seg. Så opptøyar er det siste Aust-Timor treng, eit land som er desperat etter utanlandske investeringar for å utvikla nøkkelnæringane olje, kaffi og turisme. Det er ikkje berre demonstrantane i hovudstadsgatene som er frustrerte over problema og regjeringa si manglande evne til å løysa desse. Misnøya stikk djupt hjå mange. Kanskje har dei gløymt kva president Xanana Gusmão sa til dei under sjølvstendefeiringa i mai i fjor: «Sjølvstendet er ingen piknik. Situasjonen krev tolmod, mykje tolmod». Om herjingane dei siste månadene er ein indikator, er tolmodet til det timoresiske folket i ferd med å tæra opp. Det vanskelege sjølvstendet Også dei tidlegare studentaktivistane er oppgitte over situasjonen. Fernando Araujo, den tidlegare studentleiaren for det illegale motstandsnettverket under den indonesiske okkupasjonen og no leiar for det største opposisjonspartiet PD, talar truleg på vegne av austtimoresarar flest når han etterlyser eit meir audmjukt og sjølvkritisk regjeringsparti Fretilin: «Det me treng minst av alt, er eit regjeringsparti som er meir oppteke av å få gjennomslag for eigen ideologi enn å løysa problema til folket». Araujo er ein av få studentaktivistar som har gått inn i partipolitikken. Dei fleste studentane har stått for ei partipolitisk uavhengig linje, og fleirtalet av studentane i ETSSC vart rekrutterte inn i nasjonale og internasjonale frivillige organisasjonar. Fredsprisvinnar Antero Benedito da Silva starta opp forskingsinstituttet KSI som studerer lokal deltaking i gjenoppbygginga, forsoningsarbeidet, og tvistar knytt til eigedom og grensesetjing. Det siste året har da Silva hatt permisjon. 35 år gamal har han endeleg fått høve til å fullføre utdanninga si, ved Development Study Center i Dublin. Når studieopphaldet er over, returnerer da Silva til Aust-Timor for å ta del i arbeidet med å byggje den nye nasjonen. Hendingane dei siste månadene viser kor vanskeleg dette arbeidet vert. STUDENTENES FREDSPRIS 1999: Antero Benedito da Silva kan 35 år gammal endeleg fullføre utdanninga si. (Foto: Sissel Myklebust) 16 Debatt

17 C a m i l l a B u z z i er hovedfagsstudent i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Bleke utsikter for Burmas studenter STUDENTENES FREDSPRIS 2001: Min Ko Naing sit framleis fengsla under særs vanskelege forhold. I november i fjor ble den burmesiske jusstudenten Thet Naung Soe dømt til 14 års fengsel. Hans forbrytelse? Han hadde foldet ut et flagg med bilde av en påfugl symbolet på Burmas forbudte studentunion utenfor rådhuset i hovedstaden Rangoon. Hans kollega, Khin Maung Win også han er jusstudent ble dømt til syv års fengsel for å ha delt ut løpesedler med krav om politiske reformer og løslatelse av politiske fanger. Det har gått to år siden den fengslede studentlederen Min Ko Naing og All Burma Federation of Student Unions (ABFSU) ble tildelt Studentenes Fredspris under den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim for sin modige og ikkevoldelige kamp mot ett av verdens mest brutale styresett. Situasjonen til Min Ko Naing har kommet sterkere i fokus siden 2001, og kravene om at han skal løslates er entydige. FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Burma og FNs spesialutsending for Burma har gjentatte ganger tatt opp hans sak i møter med burmesiske myndigheter. Likevel er Min Ko Naings dom som utløp i 1999 regelmessig blitt forlenget, senest for ett år siden. Forholdene for landets studentbevegelse har også forblitt uendret. Sterkt politisk engasjement Etter lang tids internasjonalt press mot Burma, kom høsten 2002 en dialog endelig i gang mellom landets militærjunta og opposisjonslederen Aung San Suu Kyi. Men samtalene har ikke munnet ut i forhandlinger om Burmas fremtid, slik mange hadde ventet etter at Aung San Suu Kyi ble løslatt fra husarrest i mai i fjor. Lite tyder på at Burma er på vei mot et snarlig demokrati. Studentene i Burma har alltid hatt sterke tradisjoner for politisk engasjement. ABFSU ble dannet i 1936 som ledd i frigjøringsbevegelsen mot det britiske koloniveldet. Da borgerkrigen brøt ut ved selvstendigheten i 1948, utgjorde studentene kjernen i Burmas fredsbevegelse. Siden 1962 året da militæret tok over makten har studentene dannet spydspissen i kampen mot diktaturet. I dag er studentene både i Burma og i eksil blant de mest trofaste støttespillerne for Aung San Suu Kyi og Den nasjonale liga for demokrati (NLD). Studentene er derfor blitt hardt rammet av myndighetenes undertrykkelse. ABFSU ble kjent ulovlig, og studentunionens bygning ved Universitetet i Rangoon ble jevnet med jorden kort etter maktovertagelsen i Studentenes utdanningsmuligheter er i sterk grad blitt ofret for myndighetenes behov for å sikre egen overlevelse, og universiteter og høyskoler er blitt stengt med jevne mellomrom. I dag blir få ressurser satt av til utdanningssektoren. For studentene har myndighetenes ønske om å komme på godfot med verdenssamfunnet hittil hatt liten innvirkning. Skrev historie, ble fengslet Fortsatt blir studenter trakassert og arrestert for sitt samfunnsengasjement. Mens NLD har gjenåpnet en rekke partikontorer siden 2001 og Aung San Suu Kyi har vært på reisefot for å treffe partimedlemmer, overlever ABFSU dels som en undergrunnsorganisasjon, dels i eksil. Og i august i fjor ble et tyvetealls studenter arrestert i Rangoon fordi de tilhørte en forbudt litteraturklubb. Rundt 500 politiske fanger er blitt løslatt siden 2001 som ledd i tillitsbyggingen mellom juntaen og NLD. Likevel sitter mer enn 1200 politiske fanger fortsatt i burmesiske fengsler, deriblant minst 150 studenter, ifølge Amnesty International. Svært få studenter er så langt blitt løslatt. Studenter med tilknytning til ABFSU soner i dag noen av de lengste dommene som er avsagt i Burma. Den 31 år gamle Thet Win Aung ble dømt til 59 års fengsel for å ha deltatt i ikkevoldelige studentdemonstrasjoner i Samme år ble hans kollega Aung Htun dømt til 17 års fengsel for å ha skrevet den burmesiske studentbevegelsens historie. Aung Htun hadde da allerede sonet fire år deriblant to år i isolat tidlig på 1990-tallet for sitt politiske engasjement. Ingen av disse to er hittil blitt satt fri. Studentenes mulighet til å påvirke den politiske situasjonen er i dag begrenset. Men aksjonen til Thet Naung Soe og Khin Maung Win viser at kampviljen fortsatt er tilstede. Den dagen juntaen åpner for politiske reformer, vil sannsynligvis studentene på nytt stå i første rekke i kampen for demokrati og menneskerettigheter i Burma. Men foreløpig ser fremtiden blek ut for Burmas studenter. Debatt 17

18 Mye mer enn Mountain Cap Under Dusken Lowe Alpine er en verdensleder i utviklingen av funksjonelle klær og ryggsekker. Nye stoffer og produkter utvikles hele tiden. For å få det optimale ut av det du driver med er det viktig at klær og utstyr er av beste kvalitet, og at det passer deg. Derfor spesialdesigner vi modeller både til kvinner og menn. Vi gir 25% rabatt på all LoweAlpine bekledning! gjelder fra Under Dusken er studentavisa i Trondheim og har et opplag på Vi har gjengstatus på Samfundet, og som medarbeider i Under Dusken får du tilhold i et godt faglig miljø og får 40 nye venner. Sakene våre blir lest av studentene, kommentert av akademikerne og bragt videre av andre medier. Du kan godt si at vi setter dagsorden hver 14. dag. Dette semesteret rekrutterer Under Dusken nye medarbeidere. Vi trenger journalister, grafikere, annonseansvarlig og illustratører Er du sulten på en kjempespennende jobb i en solid studentavis og liker en real utfordring, anbefaler vi deg å søke. Erfaring fra avisarbeid er ikke nødvendig. For flere opplysninger om de forskjellige stillingene, kontakt ansvarlig redaktør Karen Moe Møllerop på telefon eller mollerop@underdusken.no

19 REPORTASJE Det kreative univers Ideer, nyskaping og patenter. Visjoner, kreativitet og bedriftsetablering. I den innovative verden på NTNU er store ord daglig kost.

20 PRIMUS INNOVASJONSMOTOR: Professor og gründer Ingvald Strømmen mener innovasjon er å kommersialisere nye ideer. TIGERTØFLER: På idélaboratoriet er det skofri sone og de har ymse typer tøfler til utlån. NÅ SKAL DERE FORME en visjon, sier prosessleder Urd Schjetne og holder opp en bøtte med modelleire for fire damer, en mann og to eldre herrer fra Institutt for marin teknikk. Vi befinner oss på NTNUs Idélaboratorium, Oasen. I et stort rom med parkettgulv og skofri sone skal nye ideer unnfanges. I et lite rom ved siden av står hjertebordet, med form som passer til navnet. Visjonen er usikker. Form kan være mye, fortsetter Urd. Hun har rødt hår, bløt, behagelig stemme og et rolig vesen. Oppgaven for dagen er å forme ideer for et helt nytt idélaboratorium. Ingen fare for at akkurat det ordet blir brukt for lite i disse kretser. Assistent Ragnhild Melbye setter fram juice, kokesjokolade, nøtter og frukt. Deltakerne sitter spredt rundt i rommet og former visjoner av hver sin leirklump. Ola, rundt 50, og sivilingeniør, tar seg en brødskive midt i det hele. Her har vi lov til å spise på gulvet og overalt, smiler Urd. En altmuligreol med fargestifter, sjongleringsballer, stjerneputer og en haug udefinerbare duppeditter står til fri disposisjon. Det er bare å bruke i vei for å forme visjoner. På NTNUs arena for nyskaping og kreativitet er ingen ideer dårlige. I LØPET AV NOEN ÅR har «innovasjon» blitt et moteord med flere betydninger enn menigmann kan gape over. Professor og primus innovasjonsmotor Ingvald Strømmen har derimot en klar definisjon. Med innovasjon eller nyskaping mener vi i denne sammenheng patentering, lisensiering og bedriftsetablering, forklarer han. I etasjen over Oasen, ved Perleporten på Gløshaugen, holder Innovasjonssenter Gløshaugen til. Ved starten av 2001 så det lyst ut på innovasjonsfronten i Trondheim. Det ene nyskapingssenteret etter det andre dukket opp. Så gikk det som med mye annet; nedover. Nå er det kun noen få aktører igjen. 23. januar feirer Innovasjonssenteret to år. I løpet av denne tiden har 25 bedrifter har vært innom det som på fagspråket kalles en inkubator. Det er en slags kuvøse der ferske bedrifter med enda ferskere produkter kan flytte rett inn i varme kontorlokaler. Her kan de modnes og gradvis venne seg til den virkelige verden. Agentus var en av de første bedriftene som flyttet inn i fiks ferdige kontorer. Her jobber en student og tre nyeksaminerte sivilingeniører i datateknikk. De liker seg godt. Agentus satser på et program som skal aksellerere internett. I inkubatoren får bedriftene være fra to til tre år. Etter det må de klare seg selv. I prinsippet er altså Agentus klekkeferdig. Men vi lenker oss fast, smiler programmerer Tormod Omholt-Jensen. Her har vi et unikt miljø rundt oss med rådgivere og støttespillere, forklarer Thomas Røst. Han er sjefen. Han har titulert seg Chief Executive Officer. Men virker ellers som en trivelig kar. Tittelen er ikke kødd, bare se på visittkortet hans, flirer Tormod. Går det bra? Tjener dere penger? Det der er to forskjellige spørsmål, smiler programmerer nummer to, Jørgen Brudal Sandnes. Det går bra, ja, sier sjefen Thomas. Men tjener vi penger? Retorisk. Nei. På hylla står en stor sjekk på 5000 kroner. En premie fra Venture Cup noen år tilbake. Foran sjekken står en haug med tomgods av julebrus og tab-xtra. Det gir sikkert noen kroner i kassa, men ellers kommer det meste fra en investor som har støttet opp om prosjektet helt fra starten av. I løpet av våren er versjon 1.0 av programmet klart, i alle fall ifølge tidsplanen. Da nærmer det seg smått om senn inntjeningstid for Agentus. «NTNU VIL STIMULERE til entreprenørskap blant studenter, ansatte og i samfunnet og derved bidra til at nasjonen øker sin verdiskaping.» Talen er klar i NTNUs strategiprogram. AS Norge er avhengig av at vi er gode på innovasjon. Se bare på vanskelighetene innen tradisjonell industri i dag. Vi må skape nye bedrifter, og her har NTNU et ansvar, sier rektor Eivind Hiis Hauge. Og ved NTNU er det menn fra Gløshaugen som dominerer dette arbeidet. Det har tradisjonelt vært slik. Vi ønsker å inkludere dragvollmiljøet, og det har kommet innovasjon fra Dragvoll også. Men det har vært en sterkere tradisjon 20 Reportasje