Gasskraftverk et bra alternativ for å dekke det fremtidige energibehovet i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gasskraftverk et bra alternativ for å dekke det fremtidige energibehovet i Norge"

Transkript

1 Gasskraftverk et bra alternativ for å dekke det fremtidige energibehovet i Norge Karianne Vågenes Kristin Marianayagam Tina Glomstad NTNU Trondheim November 2010 I

2 Sammendrag I dette prosjektet har vi sett på om gasskraftverk er et naturlig valg for å dekke det fremtidige energibehovet i Norge. Først og fremst bekreftes det trengende energibehovet, og ressursene stadfestes. Deretter har vi har sett på hvordan et gasskraftverk fungerer, samt muligheter for CO2 håndtering og kostnader i forbindelse med dette. Det har vært hensiktsmessig å se på de fungerende kraftverkene vi har i Norge i dag, eksempelvis Mongstad og Kårstø, for å få et inntrykk av hvordan effekten er. Vi har også sett på samspillet mellom eksport og import av kraft i Norge. Det har vært vesentlig å undersøke hva landene vi importere kraft fra baserer sin kraftproduksjon på. Dette for å kunne ta en vurdering på om det er miljømessig tilstrekkelig å fortsette å importere kraft, eller om gasskraftverk i Norge vil være et bedre alternativ. Resultatene våre tilsier at gasskraftverk i Norge vil være en bra investering. Men det er svært dyrt og krever en storsatsing fra myndighetene for å optimalisere virkningsgrad og minimalisere utslipp. II

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Energiforbruk i Norge Gasskraftverk Import og eksport av vann og gass i Norge Diskusjon Konklusjon...22 Kildehenvisning...23 APPENDIKS A...25 APPENDIKS B...26 APPENDIKS C...27 APPENDIKS D...29 APPENDIKS E...30 III

4 1. Innledning I Norge er vi så heldige at vi har mye vannkraft. Det har ingen CO2 utslipp, er fornybart og relativt billig i forhold til andre måter å produsere kraft på. Med dagens situasjon så har ikke Norge bruk for den gassen vi produserer. Naturgass er Norges største energiressurs, men selv bruker vi bare ca 0,5 % av gassen vi henter opp. Resten eksporterer vi til Storbritannia og kontinentet. Fremtidige prognoser om energibehov viser at Norge kommer til å møte store utfordringer når det gjelder energiforsyning. Det er allerede mange politiske diskusjoner om hva vi skal satse på. Vi skal se nærmere på gasskraftverk, med utgangspunkt i det norske energiforbruket. I dag både eksporterer og importerer vi kraft. Vi ønsker å se nærmere på hvorfor vi som en ressurssterk stat importerer, hva vi importerer og samspillet mellom eksport og import. Disse temaene krever en drøfting fra vår side, og derfor er det interessant å se på hva Norges to gasskraftverk koster, hva som styrer kraftprisene og CO2 avgiften. Det er heller ikke til å komme unna at miljøperspektivet spiller en stor rolle. Er det realiserbart å bygge gasskraftverk med CO2 rensing i forhold til eksport gass/import kraft? Alle disse aspektene fører til problemstillingen om gasskraftverk er et bra alternativ for å dekke Norges fremtidige energibehov. 1

5 2. Energiforbruk i Norge I Norge har vi mye industri og et kaldt klima, dette gjør at vi ligger i verdenstoppen på bruk av kraft. Heldigvis kommer 99 % av all elektrisitet som produseres i landet fra vannkraft. Produksjonen ligger et sted mellom 120 og 140 TWh, avhengig av fyllingsgraden i vannmagasinene. Energiforbruket i 2008 lå på rundt 228 TWh, det betyr at ca. halvparten av energiforbruket forsynes av elektrisitet. Netto innenlands sluttforbruk (TWh) per år ser vi i figur 1. Merker oss at gass ikke utgjør noen stor del av forbruket, Figur 1: Netto innenlands sluttforbruk per år. (Anonymous, men ser tydelig at gassforbruksandelen vokser seg større og større. Det er vanskelig å forutsi hvor mye energi vi kommer til å trenge i fremtiden. Har lagt til en trendlinje for totalforbruket i Norge mellom 1990 og 2008 i figur 2. Det er mange forskjellige overslag med mange forskjellige hensyn. Men en ting har alle felles som vi heller ikke er i tvil om, og det er at behovet kommer til å øke. Dersom vi enkelt og greit ekstrapolerer trendlinjen får vi et overslag over fremtidig energiforbruk (Trenden viser en viss utflating). Ved ekstrapolering vil altså energibehovet være ca 245 TWh i år Dette er en økning på 17 TWh siden 2008, da Figur 2. Viser trendlinjen for netto innenlands sluttforbruk fra figur 1 fortid og fremtid. 2

6 forbruket var på 228 TWh. Dette tilsvarer en økning på 7,5 %, 0,63 % per år. I forhold til det som er spådd for hele verden er dette heller beskjedent. (Anslås nærmere 50 % økning på verdensbasis) 2.1 Vannkraft Utnyttelsen av vannressursen i Norge i dag vises i figur 3. Det teoretiske ressursgrunnlaget for produksjon av vannkraft er ca. 600 TWh/år[8]. Det betyr ikke at kraftproduksjonen kan være så høy. Flere faktorer, blant annet verning, miljømessige årsaker, tilgjengelig teknologi og økonomiske aspekter, gjør at vi sitter igjen med en midlere kraftproduksjon på 122 TWh per år. Avhengig av værforhold kan mulig kraftproduksjon variere svært mye, alt fra 170 TWh i våte år til 90 TWh når det er såkalte tørre år ( energifakta.no/documents/vannkraft/ressursg.htm). Figur 3: Ressursutnyttelse ved bruk av vannkraft (kilde: energifakta.no/documents/vannkraft/ressursg.htm) 3

7 Det ideelle for Norge er å bygge ut vannkraft etterhvert som vi trenger mer, for vannkraft er ikke bare billig, men slipper heller ikke ut CO2. Fram til i dag har Norge hatt en relativt jevn økning i utbygging av vannkraftverk, slik vi ser av figur 4.Kun 60 % av nyttbar vannkraft er utbygd per 2008, men ca en tredjedel av gjenværende er varig vernet. Dersom vi antar at de resterende reservene blir utbygd, har vi at vannkraft kan bidra med maks 28 TWh til fremtidens økning. Det er en start, men vannkraft er for usikkert med tanke på forsyningssikkerhet, til at 28 TWh er nok. Figur 4. Utbygd vannkraftverk per år. (Kilde: ssb.no/aarbok/tab/tab 028.html) 2.2 Gass som energiressurs På verdensbasis regnes naturgass som den tredje viktigste primærenergikilden (Energistatus 2010). På figur 5 illustreres Norges primærenergikilder, naturgass er helt klart den største energiressursen målt i energiinnhold. Årets utgave av energistatus viser at det i 2009 var naturgassreserver med et samlet energiinnhold på TWh. I dag er uttaksraten på ca. 4,5 % (Energistatus 2010). 1 prosent av dette igjen er beregnet på bruk innenlands mens resten eksporteres Figur 5: Oversikt over energiressurser I Norge (Kilde: Energistatus Norge 2010) utenlands. 4

8 Nå har vi stadfestet at det trengs et supplement til vannkraft i Norge. Naturgass har vi overflod av samtidig som gasskraft er et svært aktuelt tema i dagens energidebatt. Vi vil nå se nærmere på gasskraftverkene vi har i Norge, for å besvare spørsmålet om gasskraftverk er et bra alternativ for å dekke fremtidens energibehov. 3.Gasskraftverk 3.1 Gasskraftverk i Norge Per dags dato har vi tre gasskraftverk i Norge; Kårstø, Mongstad og Melkøya. Kraftverkene er av typen kraftvarmeverk, der det blir produsert elektrisk kraft og varme. Et fjerde kraftverk er under planlegging i Hammerfest. Dette vil være et relativt lite anlegg i forhold til Kårstø og Mongstad, men til gjengjeld så har de en målsetning om å fjerne 90 % av estimert CO2 utslipp, og dette til en langt rimeligere penge enn hva som tidligere har blitt gjort.. Kårstø Gasskraftverket på Kårstø ble ferdigstilt 1. november 2007, og kom i kommersiell drift 14. desember Driften av kraftverket har vært noe ustabil fordi prisnivået mellom elektrisk kraft og gass i en periode var slik at det ikke var lønnsomt å drive gasskraftverket. Eierne av kraftverket, Statoil og Statkraft, tar daglige beslutninger om verket skal være i drift eller ikke, dette ut fra daglige gasspriser i forhold til kraftpriser. Siden februar 2009 har driften gått for fullt, bortsett fra planlagte revisjonsstanser, og anlegget har til nå produsert godt over 6 TWh (aftenbladet.no/energi/olje/ /gasskraftverket_gaar_for_fullt_paa_kaarstoe.html). Kraftverket er et kombikraftverk, men det er dessverre minimalt med varme som blir hentet ut og brukt til oppvarming. Elektrisitetsproduksjonen på Kårstø tilsvarer ca. forbruket til husstander (naturkraft.no/om gasskraftverk/). I følge beregninger gjort av SINTEF har produksjonen så langt bidratt til en reduksjon i CO2 utslipp på ca 1 million tonn på europeisk 5

9 nivå. Ved et grovt overslag vil det si at kraftverket på Kårstø slipper ut 2/3 tonn CO2/MWh sammenlignet med mengden tonn CO2/MWh i Europa. Mongstad Politikere så for seg at et gasskraftverk på Mongstad kunne erstatte en utbygging av kraftlinjer i Hardanger. Dette var en god tanke, men de innså raskt at Bergensregionen og industrien rundt kom til å trenge mye mer energi i framtiden. Det nye gasskraftverket ville bare bli et supplement til kraftlinjer. Statoil som også eier dette, har i dag planlagt at energien fra kraftverket skal forsyne raffineriet på Mongstad med elektrisitet og varme, samt å levere elektrisitet til Troll A og gassbehandlingsanlegget på Kollsnes. Det har tidligere vært planer om å bygge et midlertidig kraftverk på Kollsnes, nettopp for å redusere belastingen på strømleveransen i Bergensregionen. Dette ble ikke gjennomført, en av grunnene til det kan være siden et midlertidig kraftverk forurenser betydelig mye mer enn et permanent (offshore.no/nyheter/sak.aspx?id=4590). Byggingen av kraftvarmeverket på Mongstad ble satt i gang i januar 2007 og ventes å stå ferdig i løpet av 2010 (statoil.com/no/ouroperations/terminalsrefining/prodfacilitiesmongstad/pages/energiverkm ongstad.aspx). Melkøya Gasskraftverket på Melkøya ble bygd for å sørge for stabil kraftleveranse til Snøhvit LNG. Det ble også lagt frem at et overskudd i kraftproduksjon kunne leveres ut på 132kV nettet, noe som vil være gunstig for kraftbalansen i Finnmark. Gasskraftverket har i dag fem gassturbiner med tilhørende dampsyklus som utnytter varmen fra eksosgassen og omdanner den til elektrisk energi. Dette gir en produksjon på 220 MW elektrisk kraft og 197 MW varme. LNG anlegget har i dag et behov på 209 KW elektrisk kraft og opptil 136 MW varme (zero.no/ccs/statoilanbefaler elektrifisering av snoehvit framfor co2 fangst). For å maksimere virkningsgraden blir 6

10 en hot oil varmet opp av eksosgassen, og sirkulerer til de varmekrevende prosessene på LNG anlegget. Dette gjør at kraftverket får en virkningsgrad på rundt 66 %. Hammerfest Hammerfest Energi AS søkte i 2005 NVE om å få bygge gasskraftverk på Rossmolla i Hammerfest kommune. Planen er å produsere elektrisitet ved bruk av naturgass fra Statoil sitt LNG anlegg på Melkøya, og føre CO2 gassen til lagring på Snøhvitfeltet. Gasskraftverket fremstår som svært miljøvennlig, der de hevder å kunne redusere CO2 utslippene sine fra tonn pr år til tonn (gasskraft.com/index.php?p=fakta). Dette er svært bra i forhold til eksisterende anlegg i Norge. Etter samtale med daglig leder ved Hammerfest Energi AS så har vi fått opplyst at planleggingen dessverre har stått på stedet hvil etter at konsesjonssøknaden ble underkjent, saken har blitt anket til OED der den er til behandling. Årsaken til at søknaden ble underkjent er statens høye krav til renseteknologi, samt manglende økonomisk støtte fra staten. Statoil vil ikke være med på videre samarbeid før konsesjonssøknaden har gått igjennom. Tjeldbergodden I 2006 var gasskraftverk på Tjeldbergodden et viktig prosjekt for Statoil og Shell. Snaue året seinere ble planen lagt død på grunn av ulønnsomhet ved drift. Høye gasspriser og manglende tilbakemelding fra myndighetene om CO2 lagring gjorde at planene ble lagt bort. Det som nå står igjen på Tjeldbergodden er et mobilt gasskraftverk som er sterkt forurensende. (aftenposten.no/klima/article ece) Tabell 1 viser spesifikasjonene for de ulike gasskraftverkene, dette for å lettere kunne sammenligne de med tanke på ytelse, utslipp og pris. Som vi ser av tabellen er det å bygge et 7

11 gasskraftverk svært kostbart. Mongstad har blitt et kostbart prosjekt, dette før det er helt ferdigstilt og kommet i drift, så en skal ikke se bort ifra at det blir enda dyrere. At det er så dyrt å bygge kan ha med politikk å gjøre. Hvis myndighetene hadde satset mer på gasskraftverk og det å utvikle nye og bedre løsninger, så kunne nok kostnadene blitt redusert. I tillegg vil ytterligere forskning kunne øke den totale virkningsgraden til gasskraftverk, dette kan være i form av bedre turbiner, samt en bedre utnyttelse av varmen som blir produsert. Det har vert svært vanskelig å finne frem til reelle data for gasskraftverket på Melkøya, derfor har vi valgt å ikke ta det med i tabellen. Spesifikasjoner for varmekraftverkene, priser er oppgitt i NOK: Kårstø Mongstad Hammerfest Investering 2 milliarder 4 5 milliarder 988 millioner Driftskostnader (2009) Gassforbruk 600 millioner Sm3/år 700 millioner Sm3/år 150 millioner Sm3/år Effekt 430 MW 280 MW 100 MW Elektrisitetsproduksjon 3,5 TWh/år 2,3 TWh/år GWh/år Virkningsgrad % % 42 % Årlig CO2 utslipp 1,2 millioner tonn 0,95 millioner tonn tonn Pris renset CO NOK/tonn NOK/tonn 70 NOK/tonn 8

12 Utslipp pr. MWh 0,343 tonn/mwh 0,413 tonn/mwh 0,385 tonn/mwh Tabell 1: (gasskraft.com/filer/konsesjonssoknad.pdf, statoil.com/no/ouroperations/terminalsrefining/prodfacilitiesmongstad/pages/energiverkmongstad.aspx, naturkraft.no/om gasskraftverk/) 3.2 Renseanlegg Det finnes tre typer renseanlegg for fangst av CO2 (gassnova.no/co2 handtering/fangst avco2/?publish_id=1305&active=1044): Post combustion Pre combustion Oxy fuel Post combustion er utprøvd teknologi i småskala anlegg, anlegget kan bygges i ettertid og det er en relativt enkel prosess med enkel drift. Ulempene er at anlegget krever stort areal, det er dyrt å bygge, og har utfordringer med amin utslipp. Teknologien for et Pre combustion anlegg er også utviklet, og i tillegg til å fjerne CO2 produserer anlegget store mengder syntesegass som igjen kan brukes til å produsere hydrogen. Ulempen med denne typen fangst er at det er hakket dyrere å bygge og drifte enn Post combustion, og hvis reformeringsanlegget stopper så stoppes også kraftproduksjonen. Det siste alternativet, Oxy fuel, består av velkjent teknologi, dessverre finnes det enda ikke gassturbiner som klarer å brenne naturgass direkte med oksygen. Prosessen er enkel og har ingen kjemikalieutslipp, men også denne er dyr i drift. Alle alternativene er dyre i drift, Post combustion er verstingen som bruker hele 20 % mer gass for hver kilowattime kraftverket produserer. 9

13 Mongstad På Mongstad blir det bygget et teknologisenter for CO2 fangst, der to ulike alternativ innen Post combustion skal utprøves: Forbedret amin Karbonatprosesser Veldig grovt anslått vil fangstanlegget for varmekraftverket på Mongstad ha en investeringskostnad på over 16 milliarder NOK. I tillegg til dette kommer driftskostnader. Totalt er fangstkostnadene pr. tonn CO2 anslått til å være i størrelsesordenen NOK. Alle tall er svært usikre, dette fordi det er snakk om teknologi som aldri har vært utprøvd i så stor skala. Fagstanlegg på Kårstø Gassnova, statens foretak for CO2 håndtering, startet planleggingen av fangstanlegg på Kårstø, også der med bruk av Post combustion (Geir Fuglseth, informasjonssjef i Naturkraft). Dette er fordi gasskraftverket på Kårstø allerede er i produksjon, og denne type CO2 fjerning er den eneste som kan etterinstalleres. Prislappen på et fangstanlegg er på mellom 15 og 27 milliarder NOK, og dette vil gi ei pris på over 1500 NOK pr. tonn CO2. Dessverre så har planene om et renseanlegg blitt forkastet. På grunn av en ustabil drift i startfasen så ble det vurdert at det ikke vil være økonimisk lønnsomt å investere i rensing. Med dagens produksjon på Kårstø så er de årlige utslippene av CO2 på 1,2 millioner tonn. Geir Fuglseth, informasjonssjef i Naturkraft, forteller at staten har tildelt Kårstø gasskraftverk utslippskvoter på 2500 driftstimer per år, dette tilsvarer tonn CO2. Annen industri i nærområdet til Kårstø får utdelt utslippskvoter på 7500 driftstimer, dette kan ses som svært urettferdig, men det er gjort slik fordi politikerne ikke ønsker å ha gasskraftverk i Norge. De 10

14 resterende tonnene må selskapet betale CO2 avgifter for, og det utgjør NOK pr år. Grunnen til at gasskraftverket ikke får like mange utslippskvoter som annen industri er fordi kraftverket har for lav virkningsgrad. Det er satt en grense på 63 % virkningsgrad for å oppfylle kravet om å få tildelt utslippskvoter tilsvarende 7500 driftstimer. Kårstø har per dags dato en virkningsgrad på 59 %, men hvis varmen fra kraftverket hadde blitt utnyttet så ville de komt over kravet på 63 % (S. E. Bøe, Naturkraft). Et alternativ kunne vært å solgt varmen til Statoil sitt anlegg, men de vil heller produsere sin egen varme (brenne gass, og slippe ut CO2) fordi de ikke vil være avhengig av å få varme fra Naturkraft siden de har noe ustabil drift. Den ustabile driften skyldes varierende gasspriser og lønnsomhet ved drift. Hvis naturkraft hadde sluppet unna kvoter så hadde jo dette vert et steg i retning av mer stabil drift, varmen kunne blitt levert til Statoil, kravet om 63 % virkningsgrad hadde blitt nådd, og så kunne det blitt snakk om et renseanlegg. Politikken i dette problemet er visst svært vanskelig, så det ser ikke ut til at det noen gang kommer til å bli en god løsning. CO2 rensing på Melkøya Gasskraftverket på Melkøya slipper ut ca tonn CO2 pr år (statoil.com/no/environmentsociety/environment/impactassessments/landbasedplants/downl oads/hammerfest%20lng%20 %20Energianlegg%20 %20Konsekvensutredning%20 %20Februar% pdf). Snøhvit har hittil mottatt utslippkvoter fra staten, men nå har myndighetene satt krav til at Statoil må komme opp med en løsning til CO2 fangst. Statoil har vurdert et fangstanlegg til å være uøkonomisk, dette pga dårlig tilrettelegging for etterinstallering av renseanlegg, pris pr. tonn CO2 vil ligge mellom 4000 til 6000 NOK +/ 50 % (zero.no/ccs/statoil anbefaler elektrifisering av snoehvit framfor co2 fangst). Løsningen som er lagt frem er å legge ned driften av gasskraftverket og heller importere strøm fra fastlandet. Men før dette er mulig må det først bygges en større kraftkabel mellom Melkøya og fastlandet. 11

15 CO2 kvoter CO2 kvoter er fritt omsettelige tillatelser til utslipp av klimagasser. En kvote tilsvarer utslipp av ett tonn CO2. Prisen på en kvote er noe varierende, men pr var prisen 15 EUR pr. tonn CO2 (Fuglseth). Basert på tall fra Kårstø, Mongstad og pris på CO2 kvoter, så vil det være over ti ganger dyrere å fange CO2 og lagre denne i reservoar sammenlignet med å bare betale CO2 kvoter. Pris for fangst og lagring, som nevnt ovenfor, er mellom NOK/tonn, dette er ekstremt mye penger i forhold til 125 NOK/tonn for en kvote. Sånn sett så er det ikke økonomisk lønnsomt å begynne med renseanlegg. Hammerfest oppgir en helt annen pris for fangst og lagring, kun rundt 70 NOK/tonn CO2. Grunnen til at Hammerfest kan skilte med mye billigere rensing er fordi de vil ta i bruk en CCS metode som er integrert i kraftverket, altså ingen etterinstallasjon av renseanlegg. (gasskraft.com) 4. Import og eksport av kraft i Norge Eksportsystemet Norge er verdens sjette største produsent av naturgass(tu.no/energi/article ece) og verdens tredje største eksportør av naturgass(gasskraft.com).vi er også den nest viktigste eksportøren til EU etter Russland (tu.no/energi/article ece). De siste tre årene har vi eksportert omlag % av all gassen vi har produsert. Nedenfor følger en tabell over mengde, energi og eksportverdien av norsk naturgass. Eksport av Naturgass: Netto eksporterte mengder Milliarder Sm3 (BCM) 85,684 94,565 96,563 12

16 Prosent av netto gassproduksjon 95,6 95,3 93,3 Energi/TWh Eksportverdi mill. NOK Tabell 2 (Kilde: Energistatus i Norge,2010) Til sammenligning var strømforbruket i Norge på ca. 143 TWh i 2009 (nve.no). Medregnet en virkningsgrad på et gasskraftverk på 60 % vil det si at vi med ca. 22 % av den eksporterte gassen teoretisk sett kunne dekket hele det norske strømforbruket, samtidig som eksportverdien hadde vært på hele 158 milliarder kroner. Figur 6: Norges topp 5 eksportmarkeder (kilde: Energistatus Norge 2010) Av figur 6 ser vi tydelig at Tyskland og Storbritannia er de største importørene av norsk gass. Tyskland og Storbritannia importerte for omtrent 54 milliarder kroner hver i Tyskland har vært den største importøren siden 1970 tallet men britene er i ferd med å overta den posisjonen. Det at vi eksporterer kraft og gass er ingen hemmelighet, men det at vi importerer 13

17 både kraft og gass er noe vi vil gå nærmere inn på i neste avsnitt. Samspill mellom import og eksport Siden været i Norge er ustabilt øker og synker vannstanden deretter. Dette gjør at tilgangen på vannkraft er varierende. Magasinkraftverkene er veldig enkle å regulere etter etterspørsel, så lenge det er tilgang på store mengder vann. Problemet er at vannstanden er svært uforutsigbar, som i verste fall kan resultere i tilnærmet tomme magasiner. Dette gjør at prisene på kraft i Norge varierer veldig, og kan stige mye på vinteren når det er lange kalde perioder. Er det derimot mye vann et år eksporteres det mer. En kan spørre hvorfor man ikke sparer på denne kraften for så å bruke den når det trengs. Svaret er av økonomiske grunner. Det lønner seg å eksportere kraften når vi har for mye for så å importere når vi har for lite. Figur 7 illustrerer sammenhengen mellom hvor mye vannkraft vi klarer å produsere mot hvor mye vi må importere. Figur 7: Sammenligning mellom import, eksport og produksjon (Kilde: SSB og Energistatus Norge 2010) Vi ser at vi importerer og eksporterer relativt lite kraft sammenlignet med hvor mye vi produserer. De fremtidige prognosene viser at vi kommer til å måtte importere mer i og med at det er vanskelig å øke vannkraftproduksjonen betydelig. Så kommer spørsmålet om hva slags kraft vi importerer. En skulle tro at vi som forbrukere har krav på å vite hvor kraften som benyttes kommer fra. Dette er dessverre ikke tilfelle. Siden alle kraftprodusenter leverer kraft inn på overføringsnettet (regjeringen.no/nb/dep/oed/tema/fornybar energi/kraftmarkedet.html?id=443423) er det ikke mulig å skille de forskjellige leveransene fra hverandre, og dermed umulig for oss forbrukere å 14

18 vite hvor kraften kommer fra. Når det er sagt blir det naturlig å se på kraftproduksjonen i de landene vi importerer mest fra. Nord Pool Noe av norsk kraftproduksjon går til et felles kraftmarked i Norden, Nord Pool (aftenposten.no/okonomi/innland/article ece). Her fremlegger produsentene hvor mye de vil selge mens kjøperne melder hvor mye de trenger. Kraften selges til høystbydende. Dette tilbudet sikrer kraft til norske forbrukere året rundt uten at prisen varierer alt for mye. I tørre perioder i Norge, for eksempel vintertid, importerer vi kraft fra blant annet Nederland og Tyskland (aftenposten.no/okonomi/innland/article ece). Uten denne muligheten ville strømprisene i Norge vært betraktelig høyere på denne tiden av året. Eksportkraften fra Tyskland kommer for det meste fra fossilt brennstoff, mer nøyaktig ca. 56,6 % ( euronuclear.org/info/encyclopedia/p/pow gen ger.htm (tall fra 2008)). Av de 56,6 % er mesteparten igjen kull og brunkull. Vi vet at gass er det fossile brennstoffet som forurenser minst, brunkull forurenser ca 3 ganger mer enn norsk naturgass. Med utgangspunkt i dette betyr det at Norge har bidratt vesentlig til tysk reduksjon av CO2 utslipp, fordi de har hatt muligheten til å erstatte noe av kullet med importert naturgass. NordNed NordNed prosjektet er et godt eksempel på samspillet mellom import og eksport. Nordnedkabelen er en 580 kilometer lang kabel mellom Norge og Nederland med hovedintensjon å transportere strøm til Nederland på dagtid og strøm tilbake igjen til Norge om natten. Kapasiteten er på 700 MW som faktisk kan dekke halve strømforsyningen til Oslo (statnett.no/no/nyheter og media/nyhetsarkiv/nyhetsarkiv 2008/NorNed forstemarkedsdag mandag /). Mengden kraft reguleres selvsagt med hensyn til etterspørsel, og stort sett importerer vi mer strøm i vinterhalvåret, mens vi eksporterer mer om sommeren. Dette er 15

19 økonomisk sett en svært gunstig avtale for oss fordi vi rett og slett kjøper billig strøm om natten, samtidig som nederlenderne får en mer effektiv utnyttelse av kraftproduksjonen. Det at kraftproduksjonen i Nederland stort sett baseres på fossile brennstoff (ec.europa.eu), der kull og naturgass utgjør mesteparten vises i figur 8. Da er det rimelig å anta at Norge kjøper kraft produsert fra nettopp dette. Det at vi eksporterer gass til Nederland illustrerer paradokset med at vi eksporterer naturgass for så igjen importere ferdig produsert kraft tilbake uten å ta ansvar for CO2 utslippene. Figur 8: Brutto produksjon av elektrisitiet I Nederland fordelt på ressurser (kilde: ec.europa.eu/energy/energy_policy/doc/factsheets/mix/mix_nl_en.pdf) 16

20 NorGer Tyskland har planer om å fase ut alle de 17 kjernekraftverkene sine innen 2035 (aftenposten.no/nyheter/uriks/article ece). Et veldig ambisiøst mål. Planen er å erstatte kjernekraften med fornybar energi, men de har ikke klart å finne ut hvordan de skal få tak i nok kraft innen den tid. For øyeblikket er kraftledningen Figur 9. Kraftproduksjon I Tyskland, tall fra NorGer under planlegging, den skal etter planen settes i drift i løpet av 2015/2016 (norger.biz/norger). Hensikten er å knytte sammen det norske og tyske energiforsyningsnettet. Spørsmål norske forbrukere da kan stille er hva slags kraft vil det si at vi kommer til å bruke. For selv om ikke importen er veldig stor i dag vil vi i fremtiden trenge mer kraft. Slik det ser ut i dag, kan det godt være økt import fra Tyskland. Dersom NorGer får en stor rolle her kan det fra figur 9 (euronuclear.org/info/encyclopedia/p/pow gen ger.htm) se ut som vi får en god del kraft fra kull og naturgass (sett at kjernekraftverkene faktisk fases ut). Dette er selvfølgelig mest spekulasjoner, men realiteten er at vannkraft vil utgjøre en midre andel etterhvert. Norge må bestemme seg for hva de vil ha. 30 % av gassen Norge produserer selges til Tyskland og de har allerede signalisert at de vil ha mer. Slik vi ser det har vi to valg: sende gass gjennom gassledningen eller sende kraft fra norske gasskraftverk gjennom NorGerkabelen. Eksport og import av kraft 17

21 Tabell 3 viser hvor mye kraft vi eksporterer og importerer. Vi antar her at kraften som eksporteres er vannkraft mens mesteparten av kraften som importeres er kraft fra fossile brensel basert på avsnittene ovenfor. Gwh/året/årstall Eksport av kraft Import av kraft Eksportbalanse Tabell 3 (Energistatus 2010) Vi ser av tabellen at importen vår er relativ lav. Men med varierende vannstand, klarer vi ikke å produsere nok kraft for å forsyne hele befolkningen året rundt. Og når behovet stadig øker vil vi måtte importere mer og mer. Noen vil si at vi må holde igjen kraften istedenfor å importere men det vil som sagt ikke være økonomisk gunstig. 5. Diskusjon I denne oppgaven har vi kommet fram til at Norge trenger et supplement til dagens vannkraftproduksjon. Vi har stadfestet at naturgass er en overflødig ressurs i Norge samtidig som kompetansen for utvikling av gasskraftverk er tilstede. Det største problemet med å bygge gasskraftverk er per dags dato miljøutslipp, som desverre ikke er til å unngå med dagens teknologi. Politikerne bruker miljøavgifter som et middel for å unngå at gasskraftverk blir konkurransedyktige sammenlignet med vannkraftverk. Det er derfor paradoksalt at vi importerer kraft fra land som Nederland og Tyskland, der som sagt 18

22 mesteparten av kraftproduksjonen stammer fra kull og gasskraftverk. Slik vi forstår det minsker Norges CO2 utslipp samtidig som det øker på verdensbasis. Har ikke Norge et globalt ansvar? Gass er tross alt det minst forurensende fossile brennstoffet vi har. Gasskraftverk i Norge kan være til stor hjelp for Tyskland i deres nedskjæring av kjernekraftverk og CO2 utslipp. Teknologien for CO2 håndtering er til stede i form av CO2 lagring og injisering i petroleumsreservoar, problemet er at dette øker produksjonskostnadene drastisk sammenlignet med hvordan gasskraftverkene drives i dag. Dette fordi det krever mer energi å fange opp CO2, det må altså brennes mer gass for å kunne fjerne CO2. Her må den norske regjeringen legge til rette for videre forskning på fangst og lagringsmetoder for å minimalisere kostnadene i fremtiden. Et godt eksempel er gasskraftverket Hammerfest Energi AS planla og sendte inn konsesjonssøknad på. De mente de satt med teknologi og løsninger som ville redusere CO2 utslippene til et gasskraftverk med opptil 90 % med mulighet for mer. Denne søknaden ble underkjent av NVE grunnet manglende kjennskap til renseteknologi. Vi kjenner ikke til detaljene rundt saken men vi synes det er trist at regjeringen tilsynelatende ikke legger mer til rette for slike aktører. Kritikerne påstår at gasskraft i Norge ikke vil erstatte noen ting, men bare øke produksjonen. Dette er et godt poeng, men vi savner en forklaring på hvor de mener supplementet skal komme fra. Vindkraft er noe som stadig blir diskutert og brukt som et godt miljøvennlig alternativ. Vi er fullstendig enig i dette, men realiteten tilsier at det foreløpig ikke er økonomisk gunstig eller energimessig tilstrekkelig. Myndighetene har flere miljømessige tiltak som for eksempel målet om å få el biler på veiene innen 2020 (dn.no/dnbil/article ece). Vi setter spørsmåltegn til hvordan de har tenkt å forsyne disse bilene med strøm. Hvis alternativet er å importere strøm fra kullkraft i Tyskland, blir målet ironisk. Igjen fører dette til at norske gasskraftverk er en god midlertidig løsning inntil fornybar energi blir økonomisk gjennomførbart. 19

23 Den største fordelen med gasskraftverk er stabil tilgang på kraft. Som nevnt tidligere gjør den kortsiktige uforutsigbarheten ved vannkraftproduksjon oss avhengige av import fra andre land. Det kan også nevnes at andre fornybare energikilder; sol, vind og bølge også vil ha problemer med ustabil kraftproduksjon. Gasskraftverk kan på lik linje med vannkraftverk regulere produksjonen i takt med kraftetterspørselen, forskjellen blir at gassforsyningen i motsetning til vannforsyning er en stabil kraftkilde. Det skal sies at gasskraftverk så absolutt har sine negative sider. CO2 utslipp er ikke det eneste problemet, men det er også relativt dyrt med gasskraft i Norge. Se bare på tabellen med investerings og driftskostnader fra Kårstø og Mongstad. Mongstad har forøvrig vært et betent tema innen politikken. Jens Stoltenberg sammenlignet den planlagte CO2 rensingen og teknologisenteret for CO2 rensing med månelandingen. Månelandingen skulle skje i I ettertid har månelandingen blitt utsatt på ubestemt tid, avgjørelsen om pengebevilgning til CO2 rensingen blir ikke tatt før i 2014 tidligst. Nordmenn har vært litt bortskjemt med lave kraftpriser i forhold til resten av Europa. Derfor er det viktig for lønnsomheten både for gasskraftverk og CO2 renseteknologi at rensing blir en fordel ved drift. Norpool er en økonomisk gunstig avtale for Norske forbrukere. Gasskraftverk vil ikke nødvendigvis gjøre kraften billigere i Norge, men vil kunne redusere CO2 utslippene på verdensbasis. Vi har tilsynelatende to valg, enten så kan Norge følge Kyoto avtalen og dermed ha lave CO2 utslipp ved å importere kraft fra andre land, eller vi kan ta et globalt etisk ansvar; bygge gasskraftverk, bruke vår kompetanse og teknologi på å skape et ideelt gasskraftverk med minimale utslipp. Med minimale utslipp mener vi å utvikle CO2 håndtering i tilllegg til andre kreative løsninger som strategisk plassering av gasskraftverk for bedre utnytting av produsert 20

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006

Detaljer

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Klimaforliket 1. Forurenser betaler (avgift og kvoter) 2. Kostnadseffektivitet 3. Andre virkemidler kan vurderes, men skal som hovedregel unngås

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 UiO 26. februar 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Gasskraftverk. Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK

Gasskraftverk. Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK Gasskraftverk -utfordringer og muligheter Gasskonferansen i Bergen 2008 Atle Neteland konsernsjef BKK BKK - Vestlandets eget kraftselskap Tema Litt om BKK Gasskraftverk i Norge Betydelig omfang! Utfordringer

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Gassindustriutvikling på fastlands Norge

Gassindustriutvikling på fastlands Norge Gassindustriutvikling på fastlands Norge Kraftverk metanolutvidelse Tjeldbergodden (PMT) Energiverk Mongstad (EVM) Gasskonferansen i Bergen 2005 Grieghallen 3. 4. mai Egil Sæl Direktør Energiprosjekter

Detaljer

INNOVASJON I LOKALE RESSURSER

INNOVASJON I LOKALE RESSURSER INNOVASJON I LOKALE RESSURSER HAUGESUND 10. AUGUST 2005 Innovasjon i lokale ressurser I 1891 tok Hammerfest i bruk det første vanndrevne elektrisitetsverket i Norge. Av hensyn til høye kostnader på brensel

Detaljer

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Trondheim, 20. oktober 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver lanaturenleve.no «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

EnergiRike Konferansen Haugesund 7 august 2007. Foredragsholder. Are Tomasgard, Spesialrådgiver Fagforbundet Industri Energi

EnergiRike Konferansen Haugesund 7 august 2007. Foredragsholder. Are Tomasgard, Spesialrådgiver Fagforbundet Industri Energi EnergiRike Konferansen Haugesund 7 august 2007 Foredragsholder Are Tomasgard, Spesialrådgiver Fagforbundet Industri Energi Bakgrunn: Kraftsituasjonen i Norge Underskuddsituasjon i normale nedbørsår Væravhengig

Detaljer

Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010. Jacob J. Steinmo Teknisk direktør

Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010. Jacob J. Steinmo Teknisk direktør Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010 Jacob J. Steinmo Teknisk direktør Dette er Finnfjord AS Produserer 100.000 tonn ferrosilisium Produserer 20.000 tonn microsilica 120 ansatte

Detaljer

VAREDEKLARASJON STRØM 2011

VAREDEKLARASJON STRØM 2011 VAREDEKLARASJON STRØM 2011 ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet i det norske markedet. Den er for 2010 sunket til 24 %. Det forventes at

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Utvikling av priser og teknologi

Utvikling av priser og teknologi Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til

Detaljer

VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL

VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet som dekker opp kraftleveranser i det norske markedet. Den er for 2012 beregnet

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» «Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» Energirikekonferansen i Haugesund 2014 Leif Sande, Forbundsleder 60.000 medlemmer LOs Gerde største forbund Ver8kal organisasjon 3.100

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving A, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving A, høst 2004 Elkraftteknikk 1, løsningsforslag oligatorisk øving A, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Dere har gjort en flott innsats med denne øvingen gode og interessante esvarelser. Her er et forslag

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi

Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter. Edvard Lauen, Agder Energi Norsk kabelstrategi konsekvenser og muligheter for norske produsenter Edvard Lauen, Agder Energi 1. Disposisjon 1. Et Europeisk kraftsystem med betydelige utfordringer 2. Norge kan bidra 3. Norge og fornybardirektivet

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Adm. direktør Sverre Aam SINTEF Energiforskning Kostnader for ny kraft - grunnlast Sammenstilling med spotpriser

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris Kjell Erik Stensby, NVE Fornybardirektivet En brøk Produksjon av fornybar energi (varme + el) Samlet sluttforbruk av energi

Detaljer

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen

Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen Vindkraft og annen fornybar kraft Hva skal vi med all strømmen? Naturvernforbundet, 25. oktober 2009 Trond Jensen HIGHLIGTS Satsing på fornybar bidrar til at Norden får et samlet kraftoverskudd. Norden

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

14. Desember 2005. Direktør Bjørn-Erik Haugan

14. Desember 2005. Direktør Bjørn-Erik Haugan 14. Desember 2005 Direktør Bjørn-Erik Haugan Gassnova: senter for gasskraft med CO2 håndtering Underlagt Olje/ og Energidepartmentet Stiftet 1.1-2005 Gassteknologifond: 2 mrd, Stortinget 2004 CLIMIT: Samarbeid

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Biokraft Er teknologien effektiv nok?

Biokraft Er teknologien effektiv nok? Biokraft Er teknologien effektiv nok? Lars Sørum Forskningssjef SINTEF Energi/Senterleder for CenBio SINTEF Seminar 2011-10-13 1 Innhold 1. Bioenergi i Norge, EU og internasjonalt 2. Hva er biomasse og

Detaljer

Miljøvennlig bruk av gass i Norge

Miljøvennlig bruk av gass i Norge Miljøvennlig bruk av gass i Norge Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Gasskonferansen 2007 Bergen 25. april Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass - en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert

Detaljer

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. januar:

Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand

Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand Nr. 3 2011 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Kraftmarkedet tilbake til normaltilstand Energikilde så ren at du kan drikke den! Strømselgere på butikksentre Gavedryss på Askøy Kr. 100 000,- i støtte utdelt

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Energi for Norge. Hva kan vi velge?

Energi for Norge. Hva kan vi velge? Tekna Hedmark og Oppland Energi i ledninger Energi i rør Hvordan utnytte begge deler best mulig Energi for Norge. Hva kan vi velge? Gjøvik 28. september 2011 Hans H. Faanes 1 Energipolitikken må balansere

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft Agdenda Kort om Norwea Vindkraft Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater Norge og vindkraft Hva er Norwea? En kombinert interesse-, bransje og lobbyorganisasjon Finansiert av medlemsbedrifter

Detaljer

Kraftkrise i Hordaland

Kraftkrise i Hordaland Classification: Statoil internal Status: Draft Kraftkrise i Hordaland - er oljeindustrien problemet eller løsningen? Energiforum, 15. november 2006 Kraftkrise i Hordaland - er oljeindustrien problemet

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Hvor står gasskraftsaken?

Hvor står gasskraftsaken? Hvor står gasskraftsaken? Hvorfor blir det ikke bygd gasskraft i Norge? - hva om vi hadde hatt gasskraft i vinter? Geir Holler Direktør Statkraft SF Statkraft Eierposisjoner Ansatte Kraftprod. TWh Elkunder

Detaljer

Vindkraft i den norske og globale elkraftforsyningen

Vindkraft i den norske og globale elkraftforsyningen Vindkraft i den norske og globale elkraftforsyningen Presentasjon for Norges Tekniske Vitenskapsakademi, NTVA Torsdag 27. november 2014 Mette Kristine Kanestrøm, Leder Forretningsutvikling Lyse Produksjon

Detaljer

Ny kraft. innenlands bruk eller. eksport?

Ny kraft. innenlands bruk eller. eksport? Ny kraft innenlands bruk eller Klikk for å redigere undertittelstil i malen eksport? Energidagene NVE, Oslo, 15. oktober 2009 Jan Bråten sjeføkonom Ny fornybar kraft ha skal i bruke den til? Norge (og

Detaljer

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås

Fornybar kraft utfordrer nett og system. Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Fornybar kraft utfordrer nett og system Energi 2009, 18. november 2009 Konserndirektør Gunnar G. Løvås Agenda Utviklingstrekk i kraftmarkedet Koordinert utbygging av nett og produksjon Driftsmessige utfordringer

Detaljer

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Vi trenger energi, fornybar energi må erstatte fossile brensler.

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Hammerfest LNG-endring av vilkår i tillatelsen

Hammerfest LNG-endring av vilkår i tillatelsen Statoil ASA Hammerfest LNG Postboks 413 9615 Hammerfest Oslo, 22.10.2013 Deres ref.: AU-DPN ON SNO-00207 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/5194 Saksbehandler: Ingrid Bjotveit Hammerfest LNG-endring

Detaljer

Vi forvandler avfall til ren energi!

Vi forvandler avfall til ren energi! Vi forvandler avfall til ren energi! Fra problem til ressurs Et av velferdssamfunnets store problemer er overfloden av avfall. Tidligere gikk det meste av klær, sportsutstyr og møbler i arv, mens vi i

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Hvordan dekke morgendagens energibehov?

Hvordan dekke morgendagens energibehov? Hvordan dekke morgendagens energibehov? Stortingsrepresentant Torbjørn Hansen (H) Medlem av Næringskomiteen Norsk Ståldag 12. oktober 2006 Verdens etterspørsel etter energi Frem til 2030 forventes det

Detaljer