Innkjøpsreglene strammes inn

Transkript

1 Innkjøpsreglene strammes inn På nyåret kommer nye regler for offentlige innkjøp. Reglene inne bærer betydelige endringer for blant andre fjernvarmeselskapene. Side Kalde fronter på Island Side 42 Daymio: Utenkelig med ny runde i Gjøvik Side 36 Biomasse gir grønn fjernvarme i Danmark Side Statkraft: Trøndersk fjernvarme til Sverige? Side 40

2

3 Innhold 34 Strengere regler for offentlige kjøp Nye EØS-regler neste år vil gjøre det lettere å klage for dem som ikke vinner offentlige anbudsrunder. Og det kan bli dyrt å ikke følge reglene. Foto: Bent Sjølseng Stoa Tilknytningsplikt for fjernvarmeanlegg 38 Utenkelig med ny runde i Gjøvik 36 Energi Fjernvarme 28 Leder 30 Varmepakke til Bergen 32 Ny interesse for jordvarme 34 Strengere regler for offentlige kjøp 36 Utenkelig med ny runde i Gjøvik 38 Tilknytningsplikt for fjernvarmeanlegg 40 Trøndersk fjernvarme til Sverige? 41 Mot tøffere tider 42 Kalde fronter på Island 44 Dansk solenergi buldrer frem 46 Import og ny lovgivning skal give grøn fjernvarme 46 Import og ny lovgivning skal give grøn fjernvarme

4 Leder ENERGI MENINGER Energi Fjernvarme er et bilag til Energi utgave Ansvarlig redaktør Ola N. Nedrelid Redaksjonssjef Øystein Meland Utgiver Europower AS Christian Krohgs gate 16 Postboks 1182 Sentrum NO-0107 OSLO Tlf: Faks: ISSN Kontakt med redaksjonen Redaksjonelle medarbeidere Marte Bakken Jan Dahlmann Morten F. Solberg Morten Valestrand Sissel Graver Design Therese Breang Hansen Hege Blix Bernhardsen Annonser Fredrik Kveen Tlf: Faks: Jonny Wedde jonny.wedde@energi-nett.no Tlf: Faks: Abonnement energi@energi-nett.no Tlf: Faks: Kundeservice energi@energi-nett.no Tlf: utgaver pr år fra 2010: kr 1960, for enkelteksemplar kr 1764, for flereksemplar Eier Energi eies av Europower AS, som igjen eies av NHST Media Group. NHST utgir også Dagens Næringsliv, Europower, Upstream, Recharge og en rekke andre publikasjoner MILJØMERKET Trykksak Trykk HA Grafisk AS Forsidefoto Foto: Hafslund Fjernvarme kan bidra Utbyggingen av fjernvarme i Bergen har allerede fått positiv betydning for forsyningssituasjonen i regionen. Nå har Norsk Fjernvarme gått sammen med BKK Varme og BKK-konsernet for å identifisere fjernvarme og lokale bioenergiprosjekter i Bergensregionen. Varmeenergipakka som skal løfte fornybar energi nasjonalt, har startet med Bergen, som befinner seg i en kritisk situasjon. Målet med Varmeenergipakka er at den skal gi bedre forsyningssikkerhet med klimavennlig energi, som innebærer mer effekt fra fjernvarme basert på avfallsvarme og biovarme i kombinasjon med lokal biovarme. Det ble i fjor produsert 190 GWh fjernvarme i Bergen. Ifølge planene kan det oppnås mye mer, og i løpet av to år kan bioenergi dekke opp mot 20 prosent av Bergens effektbehov. Men det er mer å hente: tilsvarende tall per i dag for Oslo er 25 prosent og for Trondheim 35 prosent av byens effektbehov på de kaldeste dagene. Dersom effekten i Bergen kan bli like stor som i Oslo og Trondheim, vil varmeenergien gi energifleksibiliet til elnettet, slik at det kan bli et samspill. Neste region under lupen er Midt-Norge, som både har effekt- og energiknapphet. Samtidig forteller Norsk Fjernvarme at det blant annet mangler tilgjengelig kapital til fjernvarmeutbygging. Dette skyldes både skjerpede lønnsomhets- og utbyttekrav fra eierne, slik at det er mindre igjen til utbygging. Men Norsk Fjernvarme peker også på at et mer rigid støttesystem hos Enova gir en begrensning som det bør være enkelt å gjøre noe med, slik at de blir mer markedstilpasset. I dag er det en rekke begrensninger: blant annet for hvor mye støtte det kan gis totalt, for avkastningen på prosjektet og størrelsen på støtten per kilowattime. Men den mest overraskende kritiske begrensningen som daglig leder Heidi Juhler I løpet av to år kan bioenergi dekke opp mot 20 prosent av Bergens effektbehov ola n. nedrelid ola.nedrelid@energi-nett.no i Norsk Fjernvarme trekker fram, er holdningene til hva fjernvarmesektoren kan bidra med. Her bør resultatene kunne telle for seg! Nye regler Det skal bygges mye fjernvarme framover. I fjernvarmesektoren kan man vente investeringer på minst 4 milliarder, og de fleste prosjektene involverer aktører i offentlig sektor. Over nyttår trer nye regler for innkjøp i kraft. Regelendringene vil gjelde for alle kontrakter med offentlig sektor, for over 1,6 millioner kroner. I de nye reglene legges det opp til at det skal bli enklere å klage. Og i innstillingen til nye regler framgår det at domstolene skal overta ansvaret som i dag ligger hos Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa). De nye reglene inneholder flere nyheter. En anskaffelse som regnes som ulovlig, vil kunne kjennes ugyldig og dermed ikke kunne håndheves av partene. I tillegg kommer nye krav om skriftlighet (underskrift) og at det skal være en karensperiode etter inngåelse av kontrakt. Karensperioden skal sikre at eventuelle konkurrenter kan påklage kontraktsinngåelsen. Mange leverandørmarkedet er ikke fullt ut klar over konsekvensene av de nye reglene. Dette er åpenbart noe bransjen bør ta tak i, og dermed unngå unødvendige overtredelser av regelverket. Ikke bare er det viktig for å sikre god framdrift på utbyggingene. Det er også viktig for selskapenes omdømme. For bestilling av abonnement, se våre nettsider:

5 Kommunikasjonshuset Renommé renomme.no Fjernvarmerørene som skåner miljøet og reduserer utgiftene Logstor kontirør har innebygget diffusjonssperre av aluminium. Den moderne produksjonsmetoden medfører at man får en kontrollert og garantert jevn densitet i isoleringsskummet i hele røret. Resultatet er lavere kostnader, betydelig reduksjon i CO2 utslipp samt at isolasjonsverdien vil være like god i hele rørets levetid. IQHeat er den mest avanserte kundesentralen i Alfa Lavals produktprogram. IQHeat kombinerer den siste utviklingen innen fjernvarme og IT-teknikk i én og samme kundesentral. IQHeat er utstyrt med TCP/IP kommunikasjon som muliggjør full fjernstyring og overvåking via blant annet Internett eller telenettet. Kontakt oss for informasjon og tilbud. Tlf:

6 Intervju ENERGI FJERNVARME Varmepakke til Det jobbes iherdig for å identifisere fjernvarme og lokale bioenergiprosjekter i Bergensregionen. Varmeenergipakka, som skal løfte fornybar energi nasjonalt, har startet med den mest kritiske regionen. av ola n. nedrelid ola.nedrelid@energi-nett.no Vi i Norsk Fjernvarme, Norsk Bioenergi forening og Avfall Norge har jobbet sammen med BKK Varme og BKK-konsernet for å identifisere fjernvarme og lokale bioenergiprosjekter i Bergensregionen. Allerede denne vinteren kan man utfase oljekjeler og vedfyring med biokjeler og fjernvarme, sier Norsk Fjernvarmes leder Heidi Juhler (bildet). belastningene i elnettet og gir energifleksibilitet, sier Juhler. Hun forteller at varmepakken kan få installert biokjeler og pelletskaminer raskt denne vinteren. De erstatter både olje og vedfyring som begge belaster klimaet i Bergen og avlaster nettet noe riktig nok ikke så mye den kommende vinteren. Samtidig vil utvidelse av fjernvarme og lokal bio og støtte til konvertering av elvarme i store bygg langs fjernvarmetraseen få en betydelig effekt. Samspill. Dersom effekten kan bli like stor som i Oslo og Trondheim, vil varme energien gi energifleksibilitet til elnettet, slik at man kan få et samspill, sier Juhler, som framholder at samfunnet er tjent med et samarbeid om de energi kildene som er smarte til enhver tid. Men det er flere kritiske faktorer; tilgjengelig kapital er en av dem. Dette skyldes skjerpet krav til lønnsomhet Positiv betydning. Utbyggingen av fjernvarme i Bergen har allerede fått positiv betydning for forsyningssituasjonen. Totalt ble det produsert 190 GWh fjernvarme i Bergen i fjor. Ifølge planene kan bioenergi om to år dekke opp mot 20 prosent av Bergens effektbehov. Samtidig er det langt igjen til Oslo og Trondheim som kan dekke henholdsvis 25 prosent og 35 prosent av byenes effektbehov de kaldeste dagene. Denne muligheten bør også Bergensregionen få. Det beste bidraget til forsyningssikkerheten i Norge er å få opp produksjonen av fornybar varme som reduserer Foto: Øystein Meland Vi er fornøyd med millioner kroner til energiomlegging i budsjettet 2011, men mener at innretningen av støtte ord ningene må endres slik at man får utløst flere prosjekter

7 ENERGI FJERNVARME Bergen fra eierne og et mer rigid støttesystem hos Enova: kravene er strammet inn på flere fronter, det er begrensninger på hvor mye støtte det kan gis totalt, avkastningen på prosjektet og størrelsen på støtten per kilowattime. Juhler mener derfor at Enovas støtte systemer må bli mer markedstilpasset og smidige: En annen kritisk faktor er fortsatt holdninger til hva varmesektoren kan bidra med. NVE diskuterte forsyningssikkerheten på Energidagene 14. oktober. Kun én nevnte energi fleksibilitet som løsning, og det var gasskraft, ellers var resten mer av det gamle. Det spørs om gasskraftverk i Bergen by er et klimascoop når det finnes avfallsvarme og biovarme rett utenfor døra. Norsk Fjernvarme har sagt at foreningen er fornøyd med regjeringens innsats for energiomlegging i statsbudsjettet. Hva er oppnådd, og hva kan videre oppnås? Må endres. Vi er fornøyd med millioner kroner til energiomlegging i budsjettet 2011, men vi mener at innretningen av støtte ordningene må endres slik at man får utløst flere prosjekter, sier Juhler. Varmeenergi har hittil gitt mest tilbake per støttekrone i forhold til volum av fornybar varme, arbeidsplasser og egen kapital til investeringer; vindutbygging har gitt minst utbytte per støttekrone. Samtidig har fjernvarme bedriftene akseptert lav lønnsomhet i prosjektene. Det må vi gjøre noe med.vi er også fornøyd med at forbrenningsavgiften på avfall ble fjernet 1. oktober som bebudet i revidert nasjonalbudsjett. Det er et bidrag til energiomleggingen, mener Juhler. Foreningen er også fornøyd med økt CO 2 -avgift på fyringsolje: Økte miljøavgifter for å redusere utslipp hjemme og oppnå energiomlegging er det beste virkemiddelet alle land kan bidra med, men regjeringen er ikke offensiv nok her. Hva ble foreningen mest skuffet over i stats budsjettet? Det var ingen direkte skuffelse, men vi merker oss at energiomlegging fortsatt ikke kobles til forsyningssikkerhet, og at kapittelet om infrastruktur generelt i nasjonalbudsjettet ikke inkluderer fjernvarme, sier Juhler. Norsk Fjernvarme er ganske fornøyd med hvordan energiforsyning er vektlagt i plan- og bygningsloven og i bygnings teknisk forskrift. Den gir sterke føringer på bruk av fornybar varme til oppvarming, og bort imot forbud mot fossil og elektrisk oppvarming i alle bygg over 500 kvadratmeter. Uforståelig. Vi er derimot ikke fornøyd med hvordan dette er blitt løst i energimerkeordningen. Her har man to forskrifter som begge skal regulerer energibruk i bygg, og så har man klart å legge to ulike beregnings systemer til grunn. Det er både uforståelig og ikke særlig smart. Feilen i energimerkeordningen er forsøkt rettet opp gjennom justeringer av energimerket til å inkludere en oppvarmingskarakter. Men så lenge det ikke er satt av midler til god informasjon til brukerne, har ikke markedet tatt signalet, sier Juhler. Fjernvarme og annen fornybar varme skåret høyt på oppvarmingskarakteren, men denne er underkommunisert. Men så lenge energimerket vekter intern energi i bygget høyere enn tilført energi, så har kvaliteten av energien ingen betydning: Dette er signaler på tvers av EUs direktiv for energiytelsen for bygg, så vi avventer endringer etter hvert. Evalueringen av Enovas tildeling under regjeringens krisepakke viser at tilskudd til fjernvarme skaper flest arbeidsplasser. Er dette fortrinn som foreningen vil bygge videre på? Ja, og denne fordelen ser ut til å øke. Vi jobber med bedre datagrunnlag sammen med Norsk Bioenergiforening og Avfall Norge. Generelt har foreningen signalisert at den arbeider for å synliggjøre fjernvarmen. Hvordan arbeider foreningen generelt for å promotere fjernvarme? Varmeenergipakka. Først og fremst vil jeg nevne prosjektet Varmeenergipakka. Det skal gi bedre forsyningssikkerhet med klimavennlig energi, som innebærer med effekt fra fjernvarme basert på avfallsvarme og biovarme i kombinasjon med lokal bioenergi. Den andre utfordringen for fjernvarmen ligger i grensesnittet mot byggsektoren. Fremtidens bygg skal være nærmest nullutslippsbygg, sier Juhler. Hun mener det er helt avgjørende at vi optimaliserer energi til nye bygg i samspill med optimalisering av energisystemene. Hvis vi ikke planlegger for energifleksible varmesystemer i nye bygg (lavenergi- passiv- og aktivbygg), vil vi lett havne i den samme fella vi sitter i nå, med en bygningsmasse som domineres av eloppvarming, uten fleksibilitet til endring i perioder og i regioner med effektknapphet: Varmebehovet i bygg vil bli lavere; da må også fjernvarmen tilpasse seg med smartere, enklere og rimeligere teknologi, samtidig som alt fossilt brensel fases ut raskt. Hva er status for avtaler om tilgang på avfall? Markedet er vanskelig, flere avtaler er inngått på lang sikt, den samme situasjonen har oppstått i Danmark. Regjeringen planlegger en helhetlig gjennomgang av avfallspolitikken, og det er klokt. Juhler sier at foreningen arbeider med bedre datagrunnlag for sine utspill gjennom deltakelse i et EU prosjekt via Euroheat&Ppower som kartlegger rammevilkår for fjernvarme i 14 europeiske land. Dette suppleres av IEAprosjekter som kartlegger land utenfor EU. Nullutslipp. Vi følger med på teknologi og markedsutviklingen i Sverige og Danmark. Mange prosjekter dreier seg om nullutslippshus og erfaringer ved bruk av disse. Forskningen i Norge, Sverige og Danmark viser at det er stor avstand mellom beregnet energibehov i bygg og reell energibruk, sier Juhler, som oppfordrer også norske etater til å prioritere et bedre datagrunnlag for standarder og veiledninger. Heidi Juhler registrer også stor interesse for å lære mer om teknologi i fjernvarmesystemer og energisystemer i bygg. Foreningen vil følge opp dette med seminarer om FoU, prosjektinformasjon på årsmøtet i Kristiansand og fast etablering av fjernvarmedagene i en av de store byene med utstilling hvert år

8 Siden sist ENERGI FJERNVARME Liten prisøkning i Sverige l l l Fjernvarmeprisene i Sverige har de siste tre årene utviklet seg svakere enn andre energi priser. I årets Nils Holgersson-rapport er gjennomsnittlig pris for fjernvarme i alle kommuner 74,8 øre/kwh for mindre blokker. Det er en prisøkning på i snitt tre prosent i 2010, en lavere økning enn på flere år. ØM Stort varmepotensial l l l Potensialet for fjernvarme i 2020 er stort. Det viser en studie Xrgia er i ferd med å sluttføre for Enova. Ifølge studien, som vil bli lagt ut om cirka tre uker, er det tekniske potensialet for fjernvarme anslått til 12,3 TWh, mens markedspotensialet for fjernvarme er anslått til 8,5 TWh. Markedspotensialet for fornybar energi er anslått til 22 TWh og for bioenergi 11 TWh, mens el i varmepumpe, omgivelsesvarme og ikke fornybart til sammen utgjør et potensial på 11 TWh. ØM geotermisk energi: På Island er geotermiske kraftverk langt fra et sjeldent syn. jordvarmefoto: Mona adolfsen Ny interesse for Teknologi for dyp oljeboring i Nordsjøen kan gi grunnlag for mer jordvarme i Norge. Nå skal Sintef titte nærmere på mulig hetene for samarbeid mellom olje indu st rien og jordvarmemiljøet. av øystein meland oystein.meland@energi-nett.no Til NRK forteller forsker Are Lund ved Sintef at teknologi utviklet for dyp oljeutvinning kan gi muligheter også for boring etter geotermisk energi på fastlandet i Norge. Lund er seniorforsker ved SINTEF Materialer og kjemi. Vi må få bedre boreteknologi, vi må komme dypere, billigere og sikrere ned, sier Lund til NRK. Vanlig energiform. Jordvarme er utbredt flere steder i verden. På Island er det storindustri, men også i USA finnes det flere geotermiske energiverk. I disse landene produseres det ikke bare varme fra geotermisk energi, men også strøm. Om man skal utvinne elektrisk energi gjennom jordvarme, må man regne med å gå ned på betydelig større dyp enn for eksempel på Island. Den store drømmen er å komme opp i det vi kaller superkritisk vann, altså vann over 374 grader. Da får vi strømproduksjon som ligger på høyde med atomkraftverk når det gjelder, sier Lund. Felle med olje. Norsk boreindustri, samt olje- og gassindustri, etterspør utstyr som gjør det mulig å bore dypere til en overkommelig kostnad. De oljefeltene som oppdages nå, ligger stort sett dypere og mer komplisert til enn tidligere. Selv om det har vært boret flere brønner i verden på meter, har man ikke teknologi i dag for presisjonsboring på slike dyp, skriver Sintef på sine hjemmesider. Vi må få til en felles satsing. Tverrfaglig kompetanse er nødvendig. Her på Materialer og kjemi arbeider vi med et internt finansiert prosjekt hvor vi vurderer Sintefs samlede muligheter til å bidra. Målet er å få til prosjekter sammen med industrien og Norges forskningsråd, sier Lund til sintef.no

9 STOR For oss er enhver kunde stor og viktig, samme hvor stor eller liten bestillingen er. Har vi lovet å levere, gjør vi det til avtalt dato. Vi holder det vi lover. STØRRE Vi har klart å vokse og bli større, til tross for lavkonjunktur og mange konkurrenter. De siste fire årene har vi mer enn fordoblet omsetningen vår. Rørene våre inngår nå i fjernvarmenettene i Norge, Sverige og flere andre land. STØRST Til det store norske markedet vårt har vi valgt vår største selger, Peder Gillerborn. Han er ikke bare høy (205 cm på strømpelesten), men også veldig hyggelig. Han har den største erfaringen med fjernvarmerør som du kan tenke deg. Ta gjerne kontakt med ham: peder.gillerborn@powerpipe.se Powerpipe produserer og lagerfører produkter for distribusjon av fjernvarme og fjernkjøling. Hemmeligheten bak suksessen vår er foruten kvaliteten på produktene våre menneskene i selskapet vårt, som driver virksomheten frem med sin vilje og sitt engasjement. Hos oss får du klare svar og en leveringsdato som overholdes. Vi har alltid de samme sjåførene som kjører til Norge. De er hyggelige og imøtekommende, alltid klare til å hjelpe. Rørene får du i tide, den personlige varmen får du på kjøpet. Foto: Mats Udde Jonsson Vi holder det vi lover Ellesbovägen 101, Hisings Kärra. Tel Fax E-post powerpipe@powerpipe.se

10 Innkjøp ENERGI FJERNVARME Strengere regler for FØLGER REGLENE: Dersom kommende regler om offentlige innkjøp ikke følges, vil dette ramme både oppdragsgiver og lever andør. Fjernvarmebransjen er en av flere der andelen offentlig eide selskaper er høy. Her har BKK Varme sitt på det tørre. Foto: BKK Varme Nye EØS-regler neste år vil gjøre det lettere å klage for dem som ikke vinner offentlige anbudsrunder. Og det kan bli dyrt å ikke følge reglene. av morten fredheim solberg De som skal bygge ut ny fjernvarme vil være blant dem som må forholde seg til de nye reglene. De nye reglene gjelder for alle anskaffelser i offentlig sektor over 1,6 millioner kroner. En gang i løpet av første halvår i 2011 vil de nye reglene tre i kraft. Blant de viktigste endringene i regelverket er at en ulovlig inngått avtale om offentlig anskaffelse vil kunne kjennes ugyldig og ikke håndheves av partene. Karenstid. En avtale kan både være muntlig og skriftlig. Men for offentlige anskaffelser, som det er snakk om her, sees avtalen på som inngått først når den er undertegnet Før en avtale er signert, og etter at vinneren av anbudet er annonsert, skal det være en karensperiode. De nye reglene legger opp til at det nå skal bli en minste varighet på karensperioden på ti eller femten dager, avhengig av om anbudet er kommunisert henholdsvis elektronisk eller på annen måte. Karensperiode bidrar til at en forbigått leveran dør kan ivareta sine interesser, enten gjennom en klage eller midlertidig forføyning. Sistnevnte tiltak kan være med på å gi leverandøren noe mer tid før en sak tas videre i rettssystemet. Domstolene får ansvaret. Energis oversikt viser at minst 1,7 TWh fjernvarme er til behandling hos NVE eller skal bygges de neste årene. Investeringene vil utgjøre minst fire milliarder kroner. De aller fleste prosjektene involverer på en eller annen måte en aktør fra offentlig sektor. Det er Kofa Klagenemnda for offentlige anskaffelser som har hatt ansvaret for å håndheve dagens regler. I innstillingen til nye regler går man inn for at dette ansvaret overføres til domstolene. Jeg mener dette er et riktig grep. Først og fremst fordi domstolene har muntlig behandling, Nye regler for anskaffelser Kommer i første halvår 2011 Gjelder alle kjøp over 1,6 millioner kroner Domstolene overtar ansvaret for håndhevingen Flere sanksjonsmuligheter enn tidligere Gjelder for anskaffelser der offentlig sektor er involvert Karenstiden før faktisk kontraktsinngåelse tidfestes klarere

11 ENERGI FJERNVARME offentlige kjøp som etter min vurdering gir styrket rettssikkerhet for avtalens parter. Siden den potensielle nedsiden er betydelig for partene, er det avgjørende å få sakene prøvet i sin fulle bredde, ikke bare gjennom skriftlig behandling som i dag, sier Espen Bakken, advokat i Arntzen de Besche Advokatfirma. Begge parter. I dag er det oppdragsgiveren, altså de som skal kjøpe inn varer og tjenester, som kan stilles til ansvar dersom anskaffelsen ikke har foregått etter regelboka. Nylig ble for eksempel Oslo kommune idømt et overtredelsesgebyr på 42 millioner kroner for ikke å ha gjennomført en annonsert anbudskonkurranse. Riktig GREp: Advokat Espen Bakken mener dette er et riktig grep. Dersom kontraktsinngåelsen er i strid med regelverkt og bruddet er alvorlig nok, blir kontrakten gjort ugyldig, påpeker Bakken. Med nye regler vil altså ikke bare oppdragsgiveren, men også leverandøren, ha en interesse i at regelverket overholdes. Sanksjonsmuligheter. Dersom det viser seg at noen har inngått en ulovlig kontrakt om anskaffelser, finnes det tre typer sanksjoner domstolene kan ta i bruk. For det første kan man gjøre avtalen totalt ugyldig. Begge parter vil tape på dette, og hele anbudsprosessen må gjøres om igjen. En annen måte å gå til verks på kan være å avkorte avtalen. Dette er mest aktuelt der det er vanskelig å bruke tilbakevirkende kraft, for eksempel ved levering av fjernvarme. Da kan man si at leveransen av varme umiddelbart stoppes. Den siste sanksjonsmuligheten man har er å ilegge et overtredelsesgebyr. Anskaffelsesloven sier at dette gebyret kan tilsvare inntil 15 prosent av kontraktens verdi. Tidligere var det vanlig å ilegge gebyrer som tilsvarte mellom fem og syv prosent av kontraktsverdien. I det siste har gebyrene økt, og det er ikke uvanlig at de utgjør prosent. Advokaten Energi har konferert med, erfarer at mange blir overrasket over den betydelige innstrammingen i sanksjonsmekanismen. Og når man ser på konsekvensene av å gjøre feil, så ser man at dette er noe bransjen må ta tak i, avslutter Bakken. Akkumuleringstanker Stasjonære tankanlegg og prefabrikkerte lagertanker mmarketing Akkumuleringstanker til fjernvarme m3 varmeakkumuleringstank for lagring av varmt vann. Trykkakkumuleringstanker 200 m3 varmeakkumuleringstank for lagring av varmt vann. Trykk 10 bar. Temp: 140 C. Trykkakkumuleringstanker til fjernvarme bygget på eget verksted To stykk 20 meter høye og 4,5 meter i diameter trykkakkumuleringstanker bygget på verksted og transportert til fjernvarmeverket. Trykk 4,5 bar. Nettovolum: 300 m3 per stykk. F.W. RØRTEKNIK A/S Roustvej 175 Roust DK-6818 Årre Denmark Tel:

12 Bioenergi ENERGI FJERNVARME Utenkelig med ny runde i Gjøvik Mens hurlumheien rundt Eidsivas pengegaver virvler videre i de politiske korridorene, er humøret jevnere hos fjernvarmeaktørene. Verken Eidsiva eller Daimyo tror på omkamp om Gjøvik. av morten valestrand, gøteborg redaksjon@energi-nett.no Det er utenkelig at vi skal dukke opp i en ny runde mot Eidsiva Bioenergi. En ny søknadsprosess rundt fjernvarmen i Gjøvik er praktisk umulig, sier Daimyos styreleder Karsten Aubert til Energi. Eidsiva Bioenergi fikk sin konsesjon av Oljeog energidepartementets (OED) i juni, etter at NVE først hadde gitt den til Daimyo Rindi Energi (DRE). DRE trakk seg imidlertid da Eidsiva påklaget tildelingen. Ifølge Karsten Aubert var saken i realiteten avgjort til Eidsivas fordel «på grunn av politisk spill i kulissene». Senere kom det fram at Eidsiva Energi hadde gitt ulovlig pengestøtte til Senterpartiet, noe som kan ha gjort olje- og energiminister Terje Riis-Johansen inhabil i konsesjonsprosessen. Ugyldig konsesjon? Flere stats- og rettsvitere har i media konkludert med at pengestøtten innebærer brudd på forvaltningsretten. Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt mener at fjernvarmekonsesjonen for Gjøvik må gjøres om. Den er ugyldig. Vedtaket må opp til ny vurdering, sier han til Bergens Tidende. Konsesjonen til Eidsiva kunne aldri blitt gitt på denne måten om man hadde kjent til dette forholdet. Jeg mener den må trekkes tilbake og overlates til et annet departement for ny utlysning. Hos Eidsiva Bioenergi tar man slike utspill med ro. Vi er ikke bekymret for vår konsesjon og jobber på som normalt. Dette er mer en UtEN konkurrenter: Det blir ingen omkamp mellom avfall og bioenergi på Gjøvik. Uansett akademisk konklusjon står Eidsiva Bioenergi i dag uten konkurrenter. akademisk debatt, sier administrerende direktør John Marius Lynne til Energi. Vi har vanskelig for å se hvordan man kan koble sammen konsernets støtte til et generelt prosjekt for fornybar energi med Eidsiva Bioenergis fjernvarmeprosjekt på Gjøvik. Ingenting å frykte. Også den tidligere antagonisten Karsten Aubert er overbevist om at Eidsiva Bioenergi ikke har det minste å frykte. Det finnes rett og slett ikke alternativer. En konsesjonsprosess er ikke noe man bare skrur av og på. Konsesjonssøkere legger ned store teknologiske og økonomiske anstrengelser for å bevise sitt konsept, sier han. Det er også veldig fantasifullt å tro at en annen instans enn OED skulle komme fram til en annen konklusjon enn at Eidsiva Bioenergi skal få fortsette. Å tro at det bare kan dukke opp nye aktører i en ny konkurranserunde mot Eidsiva, er kun fri ønsketenking uten bransjekunnskap. Ikke heller hos Eidsiva Bioenergi kan man se hvordan en annen instans kan komme fram til andre konklusjoner enn de som allerede finnes. Foto: World Bioenergy elmia Det ligger grundige tekniske og økonomiske vurderinger til grunn for den konsesjonen vi har, og de rokkes ikke av den pågående diskusjonen, sier John Marius Lynne. Ikke returkamp. For svenske Rindi Energi, tidligere medeier i DRE, spiller det ingen rolle hvorvidt konsesjonsprosessen atter åpnes. Vi kommer uansett ikke tilbake til det norske fjernvarmemarkedet, slik det ser ut i dag. Vi trakk oss ut som en del av en større strategi, sier markedssjef Svante Holmqvist til Energi. Karsten Aubert mener at professor Jan Fridthjof Bernt har sine poenger, «for selvsagt har Eidsiva og Senterpartiet rota det fælt til for seg». Vi er verken forbauset eller sjokkert, for å si det på den måten. Av hensyn til ryddigheten burde mye rives opp rent prinsipielt, men det er ikke praktisk mulig. Det går ikke å nullstille denne prosessen, sier han. Daimyo kommer derfor ikke til å delta i en omkamp om fjernvarmen, lover han. Det hadde ikke blitt noen god løsning for Gjøvik. Vi befinner oss i dag ikke i en konkurranse situasjon mot Eidsiva Bioenergi

13

14 Juss ENERGI FJERNVARME Tilknytningsplikt for fjernvarmeanlegg Med innføring av ny plan- og bygnings lov er det kommet nye bestemmelser om regler for tilknytnings plikt til fjernvarmeanlegg. Endringen er i hovedsak videre før ing av gjeldende rett, men er bedre tilpasset mulighetene for energivennlige løsninger for nybygg. av espen bakken og dag erlend henriksen redaksjon@energi-nett.no Energiloven fastsetter at alle som skal bygge, eie eller drive fjernvarmeanlegg med kapasitet over 10 MW, og som skal selge til eksterne kunder, må søke konsesjon. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir bare én konsesjon innenfor hvert konsesjonsområde. tilknytningsplikt. For det første har man endret kommunens behandling, slik at tilknytningsplikt nå skal bestemmes i plan i stedet for i vedtekt. For det annet har kommunene nå fått adgang til å unnta enkelte byggverk fra tilknytningsplikt, i de tilfeller hvor det ut fra miljøhensyn ikke er hensiktsmessig å kreve tilknytning til byggverket. Bakgrunnen for dette er at man i dag har flere alternativer for lavenergitiltak i bygg enn tidligere. Absolutt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg kan være til hinder for slike energivennlige tiltak i nybygg. Helt konkret setter loven som vilkår at den valgte løsning for byggverket er «miljømessig bedre» enn at bygget tilknyttes fjernvarmeanlegget. Miljømessig bedre innebærer at bruk av alternative energibærere eller energikilder betyr at bygningen krever mindre energi eller forårsaker mindre utslipp enn alternativet. Etter vår vurdering er dette bedre tilpasset dagens virkelighet, og åpner muligheter for andre, miljø vennlige løsninger i oppvarmingen av bygg. Foto: hafslund Tilknytningsplikt. For å sikre kundegrunnlag for fjernvarme anlegg med konsesjon er det innført tilknytningsplikt. Bestemmelsen om tilknytningsplikt er tatt inn i ny lov 27-5, og innebærer at alle nybygg innenfor fjernvarmeanleggets konsesjonsområde skal være tilrette lagt for bruk av varmt vann til oppvarming. Tilknytningsplikten gir derimot ingen forpliktelse til å kjøpe oppvarming fra fjernvarmeanlegget. Tilknytningsplikten knytter seg til «byggverk» som oppføres innenfor konsesjonsområdet. Selv om lovteksten nå er endret fra «tiltak» til «byggverk», er det fremdeles slik at det bare er oppføring av nybygg og hovedom bygginger som er gjenstand for tilknytningsplikt, likevel slik at tilbygg også kan vedtas å være tilknytningspliktig. Som tidligere, gjelder tilknytningsplikten bare fjernvarmeanlegg som har konsesjon fra NVE. Tilknytningsplikt kan derfor ikke pålegges nybygg i områder hvor det kun er anlegg uten konsesjon. To endringer. Ny plan- og bygningslov medfører i hovedsak to endringer i regelverket for Direkte i forhandlinger. Anskaffelsesrettslig kan det stilles spørsmål ved om tilknytningsplikt for et offentlig bygg innebærer at det ikke er nødvendig å utlyse anbudskonkurranse om innkjøp av varme, men at den offentlige innkjøperen kan gå direkte til konsesjonæren. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har vurdert dette slik at konsesjonæren i realiteten har en enerett på varmeforsyning når det er vedtatt tilknytningsplikt. Så fremt det ikke er gjort unntak for den aktuelle bygningen, kan innkjøperen derfor gå direkte i forhandlinger med konsesjonæren. Interessekonflikten mellom nærvarmeaktørene og fjernvarmeaktørene ligger i dagen, og det kan være nødvendig med en avklaring gjennom lovverket. De praktiske endringene for den enkelte fjernvarmeaktør kan være betydelige, særlig i områder hvor det satses på energivennlige byggverk som gir mulighet for unntak fra tilknytningsplikten og tap av betydelig kundegrunnlag, gjerne omtalt som «indrefileten» i konsesjonsområdet. Espen Bakken er senioradvokat og Dag Erlend Henriksen er partner i Arntzen de Besche Advokatfirma AS

15 FJERNVARME Infratek den komplette entreprenøren Infratek utfører vedlikeholdsarbeid og feilretting på eksisterende fjernvarmeanlegg. I tillegg utfører Infratek totalentrepriser for bygging av distribusjonsnett inklusiv montering av kundesentraler for fjernvarme. Kundene er energiselskap, industri med varmeproduksjon og sluttbrukere av fjernvarme Totalentrepriser Infratek er en betydlig aktør av totalentrpriser innen fjernvarme. Vi har egne ressurser innen for alle fagområder. Prosjektledelse Prosjektering Anlegg- og byggteknisk Sveising, muffing og rørteknisk Leverer til avtalt tid og riktig kvalitet er viktig for oss og våre kunder Vedlikehold og beredskap Infratek har 30 års erfaring med vedlikehold og beredskap av fjernvarmeanlegg. Vi kan levere: Beredskapsavtaler Serviceavtaler Driftsavtaler Alle typer vedlikeholdsoppdrag Infratek kan gi deg en sikker varmeleveranse Er du eier eller bruker av fjernvarme, ta kontakt med: Avdelingsleder Jan Torstensen e-post: jan.torstensen@infratek.no VI BYGGER, DRIFTER OG SIKRER KRITISK INFRASTRUKTUR INFRATEK ENTREPRENØR AS POSTADRESSE 0247 OSLO SENTRALBORD BESØKSADRESSE INTERNETT BREIVOLLVEIEN 31, 0668 OSLO INFRATEK.NO

16 Kommentar ENERGI FJERNVARME Trøndersk fjernvarme til Sverige? ikke mye igjen: På kort tid har Trondheim Energi kvittet seg med stort sett alt bortsett fra fjernvarmen. Illustrasjonsfoto: Mikal Sveen/Trondheim energi Det kan bære eller briste for Statkrafts fjernvarmesatsing. Nå føres intensive diskusjoner med eksterne investorer. Etter det Energi erfarer kan svenske interessenter ta over. I så fall kan de ta hele Trøndelag. av morten valestrand, gøteborg redaksjon@energi-nett.no Dermed blir det ikke mye igjen av Trondheim Energi. På kort tid har energiselskapet kvittet seg med stort sett alt bortsett fra fjernvarmen. Samtidig fører konsernledelsen diskusjoner med minst én ekstern investor som er villig til å ta over en betydelig del av virksomheten. Ifølge kilder Energi har vært i kontakt med, har Statkraft også hatt kontakter med svenske interessenter. Fra Statkrafts side har det aldri vært snakk om å selge enkeltanlegg, men å tilby hele eller deler av eierskapet i hele Trondheim Energi Fjernvarme. Det inkluderer både norsk og svensk virksomhet. Kjenner Sverige. I tillegg til sin svenske fjernvarme har Statkraft vokst fram som Sveriges fjerde største energiselskap, noe som gir konsernet muskler til å flytte hele fjernvarmens eierskap til nabolandet. I løpet av november må kabalen løses. Finansieringen av fjernvarmen er en del av Statkrafts generelle kapitalsituasjon, som lenge har vært anstrengt. Nå sender både regjeringen og konsernledelsen ut signaler om at «dialogen er god, og en løsning kommer utpå nyåret». Spørsmålet er om avklaringen rundt fjernvarmen kan vente så lenge. Trøndernøtten. Den siste dagen i desember faller Trondheim Energi Fjernvarmes forkjøpsrett av TrønderEnergis fjernvarmevirksomhet. Statkraft etablerte opsjonsavtalen i forbindelse med kjøpet av TrønderEnergis elnett. Det innebærer rent praktisk at vi i løpet av november kan forvente oss en avklaring når det gjelder fjernvarmen, sier Ole Jørgen Frostad, kommunikasjonssjef i TrønderEnergi til Energi. I en slik diskusjon vil også Statkrafts nye medeier være sentral. Spørsmålet blir da hva eierne vil med fjernvarmen på lang sikt. For Statkraft kan det bli vanskelig å vite før den overgripende kapitalsituasjonen er avklart med regjeringen. I mellomtiden renner timeglasset ut for store deler av trøndervarmen. Statkrafts fjernvarme risikerer derfor å bli sittende fast i en konsernstrategisk bakevje

17 ENERGI FJERNVARME Finland Tøffere: Konkurransen i det finsk varmemarkedet blir tøffere når forbrukeravgiften på brensel øker kraftig. Foto: Wikimedia commons/rocco Mot tøffere tider Konkurransen i det finske varmemarkedet vil bli tøffere. Det skyldes primært regjeringens beslutning om å øke forbrukeravgiften kraftig, både på fossile brensler og på torv som benyttes til varmeproduksjon. av sissel graver redaksjon@energi-nett.no Bakgrunnen for regjeringens beslutning er ønsket om å fremme fornybar energi og å nå den ambisiøse forpliktelsen om 38 prosents andel fornybar energi innen 2020 fra 28 prosent i Avgiftsøkning. I dag er forbrukeravgiften basert på CO 2 -utslipp fra brensler, med unntak av naturgass (som har 50 prosent reduksjon) og torv, som ikke er beskattet. Tidlig neste år planlegger regjeringen å øke forbrukeravgiften kraftig: for naturgass med mer enn 400 prosent, og for kull med 82 prosent. Torv vil få en egen forbrukeravgift som ikke er relatert til CO 2 -utslipp. Disse brenslene utgjør i dag nær 80 prosent av brenslene som benyttes til fjernvarme og fjernkjøling. Det innebærer at prisene på fjernvarme definitivt vil stige, og vil ramme forbrukerne veldig ulikt, avhengig av hvilke brensler som er tilgjengelig i de ulike kommuner, sier direktør Jari Kostama i Finsk Energiindustri. Prisøkningene vil også ifølge Kostama utsette fjernvarmebransjens konkurransekraft for fare, spesielt ved bruk av varmepumper, og kan i visse situasjoner føre til stans i infrastrukturen. Og den økte avgiften vil redusere mulighetene for å bygge ny fjernvarmekapasitet. Umulig. Vi forstår selvsagt at det er ønskelig gradvis å øke andelen fornybar energi, noe varme bransjen også tilstreber ved bruk av mer bioenergi. Men det er nesten umulig, hvis du også må tenke kostnader, å gjøre det på ett år eller to ja, til og med i løpet av ti år. Vil beslutningen om å bygge ut to nye kjernekraftreaktorer også påvirke konkurransen i varmemarkedet? Jeg mener at det ikke vil få noen innflytelse. Vårt kraftsystem er i dag helt avhengig av import av el: 15 til 20 prosent avhengig av år. Dessuten vil en stor del av den nordisk fossilbrenselbaserte kondenskraftkapasiteten være ute av bruk det neste tiåret. Vi har estimert at Finland alene trenger megawatt ny kapasitet før Så disse to kjernekraftreaktorene med maksimum kraftkapasitet på megawatt vil bare kunne levere en begrenset del av behovet i det nordiske elmarkedet. Alle typer kraftverk er hardt tiltrengt i nærmeste fremtid, sier Jari Kostama. SALG/UTLEIE: 8 MW FJERNVARME-/DAMPKJEL, 24 BAR 200 C NY KJEL KUN BENYTTET I 30 DAGER MAI/JUNI KLAR FOR OMGÅENDE LEVERING TIL GUNSTIG PRIS BRENNER FOR LETT/TUNGOLJE- BIO- ELLER GASS KOMPLETT STYRESKAP Jarotech AS PB 142,1378 Nesbru, Jan Roang, jan.roang@jarotech.no

18 Island ENERGI FJERNVARME Kalde fronter på Island Energibransjen på Island har hatt en perfekt finansiell historie. Nå er også denne sektoren truffet av finanskrisen. Ny infrastruktur ligger ubenyttet i bakken, planlagte prosjekter ligger i skuffen, og vedlikeholdet av det geotermiske fjernvarmesystemet som varmer 90 prosent av boligene blir mangelfullt. av sissel graver redaksjon@energi-nett.no Vi er bekymret over situasjonen, sier Eirikur Bogason, direktør i Samorka som inkluderer strøm- og fjernvarmevirksomhetene, samt vann- og avløpsvirksomhetene på Sagaøya. Den islandske økonomien har ikke kommet seg fra kredittkrakket i 2008, selv om inflasjonen er nede på 3,7 prosent fra 19 prosent på det høyeste for to år siden. Det går litt bedre, men ikke så bra som vi hadde håpet det vil nok ta enda et par år før hjulene ruller som normalt. Det internasjonale finansmarkedet fortsetter å være skeptisk til prosjekter og forretninger som ønskes utført i landet. Og energibransjen er intet unntak; lånerenten er godt opp mot 20 til 30 prosent i internasjonale finansinstitusjoner, forteller Bogason. BekymREt: Direktør Franz Arnason Nordurorka Energi (tv) og direktør Eirikur Bogason i Samorka er bekymret for den islandske økonomien. Foto: SiSSel graver Stor gjeld. Når verdien på den islandske kronen i tillegg er redusert med 50 prosent, blir det dyrt for de som har tatt opp lån. Det største energiselskapet i landet, Reykjavik Energy, rammes spesielt hardt. Energiselskapet, som er eid av kommunen, har stor gjeld etter store investeringer i nye kraftverk og distribusjonsnett, og etter å ha kjøpt opp 20 energiselskaper fra andre kommuner

19 ENERGI FJERNVARME Kundene har i alle år hatt den samme lave strømprisen. Nå har det nye kommunestyret i Reykjavik besluttet å heve strømprisen med 35 prosent. Det har naturlig nok medført store protester i disse kommunene. Islendingene ser på rimelig strøm som et naturlig gode for å bo i et land rikt på naturressurser: Og prisen er fortsatt lav: kun 63 øre per kwh. Jeg betaler islandske kroner i året for å varme opp huset mitt på 135 kvadratmeter. Det tilsvarer cirka norske kroner, sier Bogason, og legger til: Innbyggerne betaler mer for mobiltelefon og tv-avgifter enn for strøm og oppvarming. Høyere pris. Men ifølge Bogason kan det lave prisnivået på strøm snart bli historie. Den nye regjeringen vurderer å innføre en avgift på energi ressursene som går direkte til staten, men det er fortsatt uklart om forslaget får gjennomslag da de politiske partiene ikke har kommet til enighet. Det har de senere år vært debatt om utlendinger skulle få eierskap til islandske hjørnesteinsbedrifter og ikke minst, til energiressursene på øya. Striden toppet seg i vår da det kanadiske selskapet Magma Energy ønsket å kjøpe seg opp i HS Orka, som produserer energi fra geo termisk kraft i Reykjanes kommune. Artisten Bjørk førte en offentlig kampanje mot overtakelsen. Bjørk bor i utlandet og er derfor ikke direkte påvirket av vanskelighetene i det islandske samfunnet. Selskapet fikk likevel kjøpe 93,3 prosent av aksjene i kraftverket, men kraftressursene er fortsatt i kommunens hender. Samorka er fornøyd med at Magma fikk kjøpe aksjene. Vi på Island har bruk for utenlandske investorer for å få hjulene i gang, sier Bogason. Ny lov. En ny lov sikrer at alle offentlig eide energi ressurser på Island fortsatt skal forbli i offentlig eie. Kommunene og staten som eier energiressurser i dag, kan bare selge til det offentlige hvis de ikke lenger vil eie. Og de som vil leie kraftressurser, kan maksimum inngå avtaler på 65 år. Bjørk med flere, blant annet støttet opp av norsk/franske Eva Joly, mener dette er for lang tid: leietiden bør etter deres mening kortes ned til 15 år. Vond sirkel. Den vanskelige kredittsituasjonen på Island har ført til at mange av de planlagte prosjektene er utsatt. Og det har igjen fått store konsekvenser: Boreog engineeringselskaper har flyttet utstyr og bemanning til prosjekter innen oljeindustri og geotermiske prosjekter i utlandet. Med store deler av ekspertisen og utstyret utenfor landets grenser, kan det bli vanskelig å gjennomføre vedlikeholdet av det store anleggssystemet, i henhold til plan. Mye av det nye distribusjonssystemet som ble lagt i bakken før krisen, er ubrukt, enten fordi planlagte bygg ikke ble reist, eller fordi nye boligblokker og forretningslokaler står tomme. Mange fremmedarbeidere har flyttet tilbake til sine hjemland, og den årlige befolkningsveksten, som i lengre tid har vært på halvannen prosent, har de siste to årene sunket til én prosent. Trepellets til salgs Miljøvennlig og rent biobrensel Bestill idag! Rendalen Biobrensel produserer trepellets av høy kvalitet: - 8mm pellets i klasse 1 - høy brennverdi - lavt askeinnhold Leveres eller hentes i: - Bulk - Storsekk - 16 kg sekk Ring eller kontakt oss på e-post: post@biopellets.no Hjemmesider: Annonse fagblad

20 Solenergi ENERGI FJERNVARME Dansk solenergi buldrer frem Foto: Marstal Fjernvarme Klart FØRENDE: Danmark er, ifølge Dansk Fjernvarme, klart førende inden for store solvarmeanlæg. Udover de danske anlæg findes der på globalt cirka kvadratmeter storskala solvarmeanlæg. Billedet viser verdens største anlæg på kvadratmeter ved Marstal på Ærø