Kultur mulighet for regional utvikling eller konfliktskaper? Prosjektbeskrivelse for PhD studie i offentlig politikk og administrasjon.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kultur mulighet for regional utvikling eller konfliktskaper? Prosjektbeskrivelse for PhD studie i offentlig politikk og administrasjon."

Transkript

1 Kultur mulighet for regional utvikling eller Prosjektbeskrivelse for PhD studie i offentlig politikk og administrasjon. Høst 2007 Innlevert til Institutt for statsvitenskap og ledelse, Universitetet i Agder Aase Marthe Johansen Horrigmo

2 Innledning Tema for denne studien er kultur som en regionalpolitisk utviklingsstrategi. Kultur og underholdning, kunnskapssystem og produksjonsliv har gjerne blitt sett på som adskilte fra hverandre (Nilsson 2003:318), men i det nye kunnskapssamfunnet eller the post-fordist economy (Clark & Lloyd 2000) er disse skillene i ferd med å bli opphevet. Nødvendigheten av humankapital i form av tilgangen til en kompetent og utdannet arbeidskraft kjennetegner dette samfunnet, og dette er i ferd med å bli den viktigste forutsetningen for å bli en konkurransedyktig region (Clark 2004; Clarke & Gaile 1998; Clark & Lloyd 2000; Reich 1991). Dette medfører at politikere som er opptatt av regional utvikling må satse på å gjøre sin by, kommune eller region så attraktiv som mulig for potensielle arbeidstakere. I dette henseendet er et sammensatt kulturtilbud og gode rekreasjonsmuligheter en sentral strategi (Florida 2002; Clark 2004; Landry 2006). Denne studien tar utgangspunkt i en masteroppgave levert ved institutt for statsvitenskap, UiO, der holdinger knyttet til bruk av kulturelle strategier (CS) i norske kommuner og fylker ble studert. Funnene i masteroppgaven viste at flertallet av norske lokal- og regionalpolitikere var positive til CS, men at bruken av slike strategier likevel ikke var uproblematisk og at CS skapte nye politiske konstellasjoner. Dette prosjektet ønsker å videreutvikle analysene fra masteroppgaven ved både å samle inn nye data og utvide analysen til å gjelde Danmark, Sverige og Finland. Problemstillingen er tredelt og lyder som følger: 1) Hvilke regimer eller koalisjoner arbeider for å sette kulturelle strategier på dagsorden? 2) I hvilken grad skaper vedtak og iverksetting av kulturelle strategier nye politiske konflikter og konfliktstrukturer? 3) Hvilke aktører, institusjoner og strategier brukes for å implementere kulturelle strategier, eventuelt opprettes nye institusjoner/ strukturer? Hva gjør dette til en statsvitenskapelig interessant problemstilling? Overgangen til kunnskapssamfunnet eller the post-fordist economy har medført at lokale og regionale politikere har måttet revurdere sine tilnærminger til regional utvikling. I stedet for å sikre finansiell kapital og ny industri, er det nå viktig å utvikle og tilrekke seg en kompetent arbeidsstokk for å sikre utvikling i regionen. De individene som til sammen utgjør den kunnskapsbaserte arbeidsstyrken, har imidlertid andre krav til hvor de ønsker å bo enn kun jobbmuligheter (Clark 2004, Florida 2002). Fordi denne - 1 -

3 gruppen er på jakt etter steder som kan tilfredsstille hangen etter kultur, estetikk og naturopplevelser, er det viktig å kunne tilby et rikt kulturliv (Clark 2004; Clark & Inglehart 1998). Kultur blir dermed en økonomisk drivkraft. Landry (2006) uttrykker det slik: Cultural resources are the raw materials of the city and its value base; its assets replacing coal, steel or gold The task of urban planners is to recognize, manage and exploit these resources responsibly. (Landry 2006:7) Konsekvensen av dette, er at nye politiske strategier må implementeres med tanke på å utnytte den ressursen kultur representerer som på sikt kan bidra til å sikre en sterk humankapital. Fokuset på kultur for den kreative arbeidsstokken må inkluderes i lokale og regionale politikeres verktøykasse for regional utvikling. Med andre ord, policies myntet på å styrke kultursektoren er nødvendig. Bruken av slike CS er ikke uproblematisk. Holdningene til bruk av kultur i norske kommuner og fylker viser tydelige skiller mellom de ulike politiske partiene (Horrigmo 2007), der politikere fra FrP, SV og SP utmerker seg som mest negative til disse strategiene sammenlignet med AP, H, V og KrF. Dette tyder på at holdning til bruk av CS er et tema som overskrider de tradisjonelle konfliktlinjene i norske politikk. Clark (2004) forklarer holdningen til CS med begrepet New Political Culture (NPC), et begrep som innebefatter en mer saksorientert politikk der kvinners rettigheter, vektlegging av quality of life issues og skepsis mot en ukontrollert velferdsstatsvekst går hånd i hånd (Clark 2004; Clark & Inglehart 1998). Dersom NPC også kan forklare variasjonen i holdningene til CS i Norge kan dette signalisere fremveksten av en ny konfliktskillelinje i Norge og Norden. Teoretisk utgangspunkt Det sterke fokuset på humankapital har vokst frem gjennom økonomiske endringer. Skiftet fra den tradisjonelle vektleggingen av high-volume production til mer spesialiserte produksjon (Reich 1991), overgangen til det globale nettverkssamfunnet (Castells 2000) eller kunnskapssamfunnet (Nilsson 2003), medførte at humankapital ble stadig viktigere. Der før tilgang til billig strøm eller råvarer var det avgjørende for - 2 -

4 økonomisk suksess, er det i dag tilgangen på kompetent arbeidskraft med evne til å generere, prosessere og bruke kunnskapsbasert informasjon (Castells 2000:77) som utgjør en regions komparative fortrinn. Samtidig med at nødvendigheten av humankapital har økt, har globalisering bidratt til nye økonomiske mønstre. Ifølge blant andre Reich (1991), Castells (2000) og Clarke & Gaile (1998) har de nasjonale økonomiske sfærene måttet vike til fordel for en global og regional økonomi. Med andre ord, regionaliseringsperspektivet er blitt brakt på banen. Dette innebærer at ulike regioner må utvikle og videreutvikle sine komparative fortrinn for å seire i den globale økonomien. Dette manifesteres i ytterste konsekvens av en kamp om den kreative elite humankapitalen (Baldersheim 2001:117). Denne tankegangen er sentral hos Robert Florida, hans bok The Rise of the Creative Class (2002) tar for seg hvordan endrede økonomiske strukturer har ført til fremveksten av en ny økonomisk klasse, den kreative klassen. Den kreative klassen består av alt fra kunstnere og utøvere av mer tradisjonelle kreative yrker, til forskere og systemutviklere, felles for gruppen som helhet er at de skaper monetære verdier gjennom kreativitet. De er også svært mobile og på søken etter andre klassekamerater og slik lenker de økonomisk geografi til klasseidentitet (2002:11). Florida skisserer kreative soner rike på hva han kaller de tre T ene, talent, teknologi og toleranse. Disse sonene virker som magneter på kreative talenter og slik vokser de kreative sonene til regional økonomisk motorer som Silicon Valley, Hollywood eller Wall Street og de kan tilby organisk gatekultur som f. eks. barer, teaterscener, små kinoer og gallerier (Florida 2002). Floridas tenkning rundt betydningen av kulturtilbud støttes av mange (f. eks. Landry 2006; Clark 2004, Clark & Lloyd 2000; Clark & Hoffmann-Martinot 1998). Det er bred enighet om betydningen av kultur for den kreative klasse eller den kunnskapsbaserte arbeidsstyrken. Problemet med Floridas bidrag i denne sammenhengen, er at han i liten grad spesifiserer hva som kom først av kultur eller den kreative klassen. En som tar steget lenger i retning regional utvikling er T. N. Clark. Han (2004B:106) kritiserer tidligere teorier om human kapital fordi de nettopp ikke forklarer hvor og hvordan humankapital slår seg ned. Clark har samme utgangpunkt som Florida, nemlig at den høyt utdannede delen av arbeidsstokken eller Floridas kreative - 3 -

5 klasse søker mer enn jobb- og karrieremuligheter når de vurderer hvor de skal slå seg ned. Kulturtilbud i bred forstand, her forstått som lav- og høykultur, samt tilgjengelig natur og alternative måter å tilfredsstille ulike aesthetic concerns på, er også for Clark essensielt (Clark 2004; Clark & Lloyd 2000). Og fordi de fleste bedrifter er avhengig av humankapital, vil også disse i neste instans være avhengig av å lokalisere seg der de har tilgang til kompetent arbeidskraft. Clark skriver derfor at kultur driver frem vekst i urbane områder (Clark, Lloyd et. al. 2004: 291). For å forklare ulik vektlegging av kultur og amenities 1 trekker Clark inn NPC. NPC bygger videre på Ingleharts tanker om materialisme og postmaterialisme der hovedideen er at individer født under gode økonomiske vilkår tenderer til å vektlegge ikkematerialistiske verdier i sin stemmegivning (Inglehart 1977). Clarks tanke er at den kunnskapsbaserte arbeidsstokken er opptatt av needs for belonging, esteem, and intellectual and aesthetic satisfaction (Clark & Hoffmann-Martinot 1998:17) og at kultur derfor virker tiltrekkende på denne gruppen. Clark skiller imidlertid mellom ulike typer amenities eller estetiske goder som virker tiltrekkende på ulike deler av befolkningen. Analysene hans avslører at den mest kreative og innovative delen av den amerikanske befolkningen, operasjonalisert som de som har søkt om patentrettigheter, bor i områder rike på naturlige amenities, f. eks. turterreng eller behagelige temperaturer, og kunstige amenities som kaffebarer, teater og kulturtilbud. Konklusjonen Clark trekker er at byer er essensielle i den økonomiske utviklingen, selv om ikke alle byer nødvendigvis har de samme forutsetningene med hensyn på temperatur og naturlige amenities. Det er likevel klart at ansvaret og mulighetene for å gjøre sin by eller region attraktiv ligger på et subnasjonalt nivå. Clark & Gaile (1998) argumenterer for viktigheten av aktive lokal- og regionalpolitikere som fyller en entreprenørrolle, der det handler om å utnytte en regions muligheter for å sikre seg humankapital og utvikle komparative fortrinn for slik å gjøre sin region attraktiv. Sett i sammenheng med Clarks teori, understreker dette 1 Naturlige fysiske amenities innebefatter klima, tilgang til vann/sjø, grønne områder/ lunger og en mer generelt attraktiv natur. Konstruerte amenities brukes om større institusjoner som forskningsbiblioteker, museer og operaer, men også om mindre firmaer og bedrifter som bruktbokhandlere/ antikvariater, juicebarer, små teatere og Kaffebrenneri (Clark 2004:111)

6 det lokale ansvaret for å utnytte, videreutvikle og markedsføre de fordelene som allerede finnes i en region, slik som vakker natur, nærhet til havet, et godt teater eller kjente restauranter. Regimer og iverksettere: Hvordan kultur kommer på dagsorden og iverksettes Horrigmo (2007) finner at kultur skaper konflikt når det tas i bruk som utviklingsstrategi. Likevel brukes det. Spørsmålet blir da: Hvem sørger for at kultur kommer på dagsorden? Stone (1989) og hans arbeid rundt regimeteori gir en interessant innfallsvinkel for å undersøke dette. Han argumenterer for at informal arrangements by which public bodies and private interests functions together for å gjøre det mulig å vedta og iverksette politiske ideer (Stone 1989:6). Dersom det styrende regimet skal gjøre mer enn å levere rutinetjenester, må både private og offentlige aktører ut over dem selv, mobiliseres (Stone 1989:219). Dette impliserer en situasjon preget av gjensidig avhengighet mellom politiske og private interesser, der de samarbeider for å oppnå felles mål sosial produksjon. For at CS skal komme på dagsorden, må det finnes en form for koalisjon som ser sine interesser tjent med å fremme et slikt forslag og som i tilegg klarer å mobilisere nok ressurser til å få vedtak igjennom det politiske beslutningssystemet. Det er derfor ventet at det i byer og regioner som satser på kulturstrategier finnes sterke koalisjoner bestående av sentrale politikere og spesielt næringslivet fordi kulturstrategier forventes å kunne gi dem inntekter og økonomisk vekst. For å besvare første ledd i problemstillingen, er det med andre ord nødvendig å avdekke hvilke regimetyper som står bak fremming av CS. Dette leder frem til besvaring av det tredje leddet i problemstillingen. Det er forventet at siden KS skaper politisk konflikt at det også skaper konflikt på implementeringssiden. Tradisjonell implementeringsstrategi har vært preget av en top-down tilnærming der vedtaksfasen var klart atskilt fra implementeringsfasen, og der klart definerte mål skulle gjennomføres og suksess ble målt som grad av måloppnåelse (ibid. 2005). Dette perspektivet er imidlertid ikke forventet å dekke implementering av CS, idet det er utfordrende å definere klare mål innenfor dette feltet, det samme gjelder å måle effekter av tiltakene. Dette øker det mulige handlingsrommet både for politikere, forvaltningen og andre interessenter og aktører. Med andre ord, CS er et område med stor uklarhet rundt politikkens mål, - 5 -

7 samt høyt konfliktnivå, noe som ifølge Matland (1995) borger for symbolsk iverksetting, der koalisjonsstyrke er alfa og omega. Dette peker igjen tilbake på regimebygging. En mer fruktbar tilnærming kan være en bottom-up-tilnærming. Denne åpner opp for å kartlegge iverksettingsstrukturene (Offerdal 2005) slik at aktørene og eventuelle nettverk i iverksettingsprosessen lettere kan identifiseres. Utfordringer og diskusjoner knyttet til problemstillingene En begrepsmessig avklaring og operasjonalisering av den avhengige variabelen er nødvendig. CS består av to begreper, og hva som menes med både strategi og kultur må diskuteres. Clark tilbyr en operasjonalisering gjennom bruk av hans begrep amenities, som han deretter deler inn i naturlige, kunstige, sosioøkonomisk sammensetning av befolkningen og verdier og holdninger blant innbygger. Både naturlige og konstruerte amenities kan sammenfalle med en utvidet forståelse av kultur som både rommer idrett, forskning og tilgjengelighet til natur. Slik kan både en satsing på jakt og fiske eller på ballett ansees som en CS. Hva som legges i begrepet i denne studien blir dog begrenset av den operasjonaliseringen av CS som allerede foreligger gjennom utformingen av spørreskjemaet. Der er CS definert gjennom fire påstander knyttet til satsing på 1) å tilrekke seg kunnskapsbasert arbeidskraft, 2) satse på by-/kommuneutvikling m.h.t. rekreasjons- og underholdningsmuligheter, 3) etablere stiftelser eller lignende for å stimulere til nyetablering innenfor kultur- og kunnskapssektoren og 4) foreta utbygginger innenfor kultursektoren. Det andre problemet som må diskuteres er knyttet til T. N. Clarks oppfatning om at kultur driver utviklingen fremover. Clark (2004) og Florida (2002) viser at det er en sammenheng mellom et rikt kulturtilbud og et innovativt eller kunnskapsbasert arbeidsliv, dette betyr imidlertid ikke at det må foreligge en årsakssammenheng mellom de to fenomenene. Den tredje utfordringen problemstillingen fanger opp er hvorvidt hovedsakelig amerikanskinspirerte teorier fungerer på nordisk jord. Florida (2002) og Clark (2004) studerer hovedsakelige amerikanske byer og regioner, det kan derfor være en utfordring å overføre disse teoriene til Norden. Et sentralt problem her er de ulike oppfatningene av hvilke funksjoner kommunen og regionen skal inneha. Goldsmith (1990) kategoriserer amerikanske kommuner innenfor en økonomisk kommunemodell, der kommunens fremste oppgave er å sikre gode forhold for det - 6 -

8 lokale næringslivet. De amerikanske kommunene er lokale entreprenører (Clarke & Gaile 1998) som ikke er ukjente med å skape allianser og partnerskap mellom ulike private, frivillige og offentlige aktører. Den nordiske kommunemodellen er i motsetning til den amerikanske knyttet til produksjon av velferdstjenester. Den nordiske lokalpolitikeren er en service delivery agent (Goldsmith 1990:25) som ofte ekskluderes fra direkte deltakelse i den politiske debatten. Videre har de nordiske politikerne en strengere, mer regulerende tilnærming til by- og kommuneutvikling der den amerikanske lokalpolitikeren aktivt går ut og danner partnerskap og jobber for å få nye næringslivsetableringer. Clark (2004) bruker NPC som forklaring på hvorfor kultur kan brukes for å oppnå økonomisk utvikling. Horrigmo (2007) anvender NPC på et annet plan, nemlig for å forklare hvilke politikere som er villige til å støtte opp om CS. Denne analysen avviker fra det amerikanske mønsteret fordi partitilhørighet viser seg å være en sentral forklaringsfaktor i Norge, i motsetning til i USA. Horrigmo (2007) viser utradisjonelle mønstre i oppslutningen rundt CS når partitilhørighet trekkes inn. SV, FrP, som befinner seg i hver sin ende av den tradisjonelle høyre/venstre skalaen, samt SP viser seg her å være de mest negative partiene med tanke på støtte til CS i Norge. På den andre siden av kontinuumet befinner V, H, Ap og KrF seg. Støtte til bruk av CS som en utviklingsstrategi er med andre ord et tema som splitter den tradisjonelle norske tilnærmingen til politikk, i det at partiene lengst til høyre og venstre danner en allianse mot CS. Dette peker tilbake på den innledende bemerkningen om at CS synliggjør en ny konfliktskillelinje. Hvorvidt dette skyldes fremvekst av en ny politisk kultur er vanskelig å si, men dersom dette mønsteret kan gjenfinnes i de øvrige nordiske landene, er dette en indikator på at nye politiske skillelinjer kan være under oppseiling. Metode, data og design For å kunne besvare problemstillingen ønsker jeg å benytte meg av metodetriangulering. Siktemålet med dette er å kunne belyse problemstillingene mine fra ulike synsvinkler og dermed både ha mulighet til å gå i dybden for å forstå hvordan CS fungerer, diskuteres og implementeres og samtidig kunne få en representativ oversikt over holdninger og bruk av CS. For prosjektdesignet betyr - 7 -

9 dette en blanding av kvalitative, spesielt bruk av komparative casestudier, og kvantitative data og metode. Kvantitative data Det kvantitative datamaterialet består av to nordiske survey-undersøkelser. Den første surveyen studerer nordiske regional- og lokalpolitikeres holdninger til utviklingsstrategier, regionalisering og internasjonalisering. Denne undersøkelsen ble første gang gjennomført i Den ble deretter gjentatt i Norge og Danmark høsten 2006, som en del av et NORDREGIO prosjekt administrert fra Universitetet i Agder. Data fra Sverige og Finland vil bli innhentet i løpet av sommer/høst 2007, dette administreres av Siv Sandberg ved Åbo Akademi i Finland. Spørreskjemaet som ligger til grunn for undersøkelsen ble i 2006 utvidet til også å omfatte spørsmål relatert til bruken av CS. Respondentene er nordiske lokal- og regionalpolitikere som sitter i formannskap eller tilsvarende organer. Mer presist er alle regionene i de fire landene trukket ut samt den største byen/hovedstaden i hver region. Survey nummer to er et ledd i oppbyggingen av en organisasjonsdatabase ved Universitetet i Agder. Undersøkelsen er en organisasjonskartlegging av nordiske kommuner og fylker/regioner. Også denne undersøkelsen ble første gang gjennomført i 1998, og den skal gjennomføres på nytt høsten Spørreskjemaet omhandlet opprinnelig satsing på IT, regional utvikling og internasjonalisering, men er blitt utvidet til også å omfatte CS. Surveyen omfatter alle regioner i de fire landene, samt de største byene i hver region/fylke. Tanken bak det å bruke data fra to surveyer, er, i tillegg til at datamengden øker, et ønske om ulike tilnærminger til bruken av CS i Norden. Organisasjonskartleggingen gir data om utstrekningen av den faktiske bruken av CS, mens politikerundersøkelsen gir et innblikk i hvordan nordiske politikere forholder seg til utviklingsstrategier som blant annet kultur. Politikerundersøkelsen gir også en mulighet til å identifisere på individnivå hvilke politikere som er positive til CS og hvilke kjennetegn som skiller denne gruppen fra de resterende politikerne. Disse dataene besvarer dermed først og fremst den andre delen av problemstillingen. Data på holdninger til bruk av CS viser at det er stor tro på slike strategier blant lokal- og regionalpolitikere i Norge, men det viser seg at både når kultur kommer på dagsorden, samt når denne politikken skal implementeres (Horrigmo 2007:19). Disse delene av problemstillingen vil også - 8 -

10 utdypes ved å se på de kvantitative dataene fra organisasjonssurveyen og politikersurveyen, slik at eventuelle mønstre avdekket i casestudien kan gjenfinnes i det kvantitative materialet ved å sammenligne støtten og motstanden mot CS og dermed konflikt blant politikere i de ulike kommunene og regionene med den faktiske bruken av CS. Dermed kan det avdekkes hvorvidt konfliktnivået påvirker mulighetene for å implementere CS, noe som igjen trekker veksler på ledd tre i problemstillingen. Kvalitative data Datainnsamlingen innebefatter også gjennomføringen av en komparativ casestudie mellom byene Kristiansand og Trollhättan, samt en by fra Danmark som ennå ikke er valgt ut. Casestudiene vil bestå av intervjuer og dokumentanalyse innenfor kultursektoren. Utvelgelsen av case har vektlagt at kommunene faktisk har benyttet seg av CS. For ytterligere å få mulighet til å sammenligne på tvers av land, ønsker jeg å foreta en casestudie av Chicago, USA. Chicago er allerede undersøkt av flere fordi CS har vært hyppig implementert her (Clark 2004), data fra Chicago er derfor enklere tilgjengelig enn data på dette feltet i Norden. Chicago kan dermed fungere som en referansecase for de nordiske casestudiene. Dette vil kunne avdekke forskjeller i forståelse rundt teorien knyttet til kulturelle strategier i USA og Norden som allerede diskutert i prosjektbeskrivelsen. Ved å velge byer som allerede har satset på CS, holdes denne variabelen konstant. En casestudie åpner for process-tracing (Van Evera 1997) slik at bruk av CS kan beskrives fra denne tankegangen først kommer på dagsorden via beslutningsfasen til implementeringsfasen og eventuelt evaluering av politikken. Dette gjør det for det første mulig å sammenligne bruk av CS i Norden og Chicago. På bakgrunn av forskjeller i kommunemodellene i USA og Norden, er det interessant å undersøke hvorvidt satsing på CS virker annerledes i de to verdensdelene. Spesielt med tanke på forholdet mellom offentlige og private aktører og koalisjons- og regimetyper som har arbeidet for å fremme CS. Casestudiene vil således bidra til å besvare alle de tre leddene i problemstillingen. Hovedvekten vil dog ligge på del en og to

11 Aktiviteter og gjennomføring Dette betyr at følgende aktiviteter vil være del av et PhD-løp: Nordisk politikersurvey. Til samtlige fylker /regioner i Norden samt regionhovedsteder/ den største kommunen i hvert fylke/region. Bygge opp en organisasjonsdatabase organisasjonssurvey bestående av en kartlegging av samtlige fylker /regioner i Norden, samt utvalgte kommuner. Komparative casestudier av Nordiske kommuner. Intervjuer m.m. av utvalgte kommuner i de fire nordiske landene som er med i undersøkelsen. Dokumentanalyse. Studieopphold i USA/ Chicago. Casestudie. Tidsplan For å kunne gjennomføre løpet på 3 år legger jeg følgende tidsplan til grunn: Semester Aktivitet Vår 2008 Søke opptak på PhD-programmet ved Institutt for Statsvitenskap, Universitetet i Oslo. Ferdigstille organisasjonssurveyen Sluttføre politikersurveyen Registrering av data. Forberede casetudiene, klargjøre intervjuguider. Høst 2008 Sommer 2008: Kurs i metode og dataanalyse ved Essex Summer School. Obligatoriske doktorgradskurs ved UiO. Intervjuer, nordiske kommuner. Vår 2009 Doktorgradskurs. Studieopphold ved University of Illinois. Gjennomføre casestudie av Chicago. Høst 2009 Gjennomføre datainnsamling i forbindelse med de komparative casestudiene. Dataanalyse. Vår 2010 Dataanalyse. Klargjøring av artikler. Høst 2010 Ferdigstillelse av artikler. Fullføre doktorgraden. I tillegg til nevnte aktiviteter ønsker jeg å delta på de årlige nordiske kommunekonferansene, fagkonferansen, og å legge frem paper på instituttseminaret, samt deltakelse på internasjonale konferanser. Gjennom mitt arbeid med masteroppgaven min og arbeid på NORDREGIO-prosjektet Norden i regionenes Europa tilhører jeg allerede et nordisk forskernettverk som jeg kan trekke

12 veksler på i et eventuelt doktorgradsarbeid og Professor Harald Baldersheim, Institutt for statsvitenskap, UiO, har sagt ja til å veilede meg på et doktorgradsstudium

13 Litteratur Baldersheim, H, Sandberg, S, Ståhlberg, K & M. Øgård (2001): Norden i regionernas Europa, København: Nordisk Ministerråd. Castells, M (2000): The Rise of the Network Society. The Information Age: Economy, Society and Culture, Volume 1, Malden: Blackwell Publishers. Clark, T.N (red.) (2004a): The City as an Entertainment Machine, Oxford: Elsevier Ltd. Clark, T.N (2004b): Urban Amenities: Lakes, opera, and juice bars: Do They Drive Development? i Clark, T.N (red.): The City as an Entertainment Machine, Oxford: Elsevier Ltd. Clark, T.N & Hoffmann-Martinot, V (red) (1998.): The New Political Culture, Boulder: Westview Press. Clark, T.N & Inglehart, R (1998): The New Political Culture: Changing Dynamics of Support for the Welfare State and other Policies in Postindustrial Societies i Clark, T.N & Hoffmann-Martinot, V (red.): The New Political Culture, Boulder: Westview Press. Clark, T.N. and Lloyd, R (2000): The City as an Entertainment Machine. Prepared for presentation at the annual meeting of the American Sociological Association, 2000 Research Report #454. Clark, T.N, with Lloyd, R, Wong, K., and Jain, P (2004): Amenities Drive Urban Growth: A New Paradigm and Policy Linkages i Clark, T.N (red.): The City as an Entertainment Machine, Oxford: Elsevier Ltd. Clarke, S. E. and Gaile, G. L (1998): The Work of Cities, University of Minnesota Press. Florida, R (2002): The Rise of the Creative Class and how it s transforming work, leisure, community, & everyday life, New York: Basic Books. Florida, R. & Mellander, C (2007): The Creative Class or Human Capital?, CESIS Electronic Working Paper, Paper No. 79. Goldsmith, M (1990): Local Autonomy: Theory and Practice i King, D.S & Pierre, J (red.): Challenges to Local Government, London: Sage. Horrigmo, Aa. M. J (2007): Let Us Entertain You! Oslo: Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap. Masteroppgave. Inglehart, R (1977): The Silent Revolution Changing Values and Political Styles among Western Publics, Princeton, New Jersey: Princeton University Press. Landry, C (2000): The Creative City A Toolkit for Urban Innovations, London, Sterling VA: Earthscan. Matland, R. E (1995): Synthesizing the Implementation Literature: The Ambiguity- Conflict Model of Policy Implementation i Journal of Public Administration Research and Theory Vol 5, number 2. Nilson, S (2003): Kulturens nya vägar, Malmø: Polyvalent AB. Offerdal, A. (2005): Iverksettingsteori resultatene blir sjelden som planlagt, og det kan være en fordel? i Baldersheim, H & Rose, L (red.) Det kommunale laboratorium, Bergen: Fagbokforlaget

14 Reich, R (1991): The Work of Nations - Preparing Ourselves for 21st-Century Capitalism, New York: Alfred A. Knopf. Stone, C (1989): Regime Politics: Governing Atlanta, Lawrence: University Press of Kansas. Van Evera, S (1997): Guide to Methods for Students of Political Science, Itacha and London: Cornell University Press

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Samskapt kraft i lokalt folkehelsearbeid 14. April 2016 Dina von Heimburg, nestleder i Sunne kommuner

Samskapt kraft i lokalt folkehelsearbeid 14. April 2016 Dina von Heimburg, nestleder i Sunne kommuner Samskapt kraft i lokalt folkehelsearbeid 14. April 2016 Dina von Heimburg, nestleder i Sunne kommuner Arbeidet med folkehelse i kommunene er ikke tilstrekkelig kunnskapsbasert faksimile, www.t-a.no, Publisert:

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Kommunensektoren i en foranderlig verden

Kommunensektoren i en foranderlig verden Kommunensektoren i en foranderlig verden absorbasjonsevne Hva er dette? 10500 28000 120 000 De største utfordringene? Innvandring Og alt som følger med Arbeid Boliger Næringslivsvekst kompetanse Kommuneøkonomi

Detaljer

Nettverkstyring, demokrati og deltagelse

Nettverkstyring, demokrati og deltagelse Nettverkstyring, demokrati og deltagelse Public policy and network governance: Challenges for urban and regional development Multi-level governance and regional development the politics of natural gas

Detaljer

Bergen våg å bygg by!

Bergen våg å bygg by! Bergen våg å bygg by! De siste 20-30 årene, hovedtrekk Vekst Urbanisering Sentralisering Gentrifisering Velkommen til CITY Befolkningsutviklingen i Oslo 700000 600000 500000 400000 300000 200000 100000

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

Kommunereformer: Er stort godt, men smått betre? Innlegg på folkemøte i Sør-Aurdal om kommunereformen Måndag 30.11.2015 Audun Offerdal

Kommunereformer: Er stort godt, men smått betre? Innlegg på folkemøte i Sør-Aurdal om kommunereformen Måndag 30.11.2015 Audun Offerdal Kommunereformer: Er stort godt, men smått betre? Innlegg på folkemøte i Sør-Aurdal om kommunereformen Måndag 30.11.2015 Audun Offerdal Tal kommunar over tid År Antall 1837/38 392 1879 522 1909 630 1919

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

Internasjonal profilering av Osloregionen Samarbeidsrådet, 3. juni 2014 Øyvind Såtvedt

Internasjonal profilering av Osloregionen Samarbeidsrådet, 3. juni 2014 Øyvind Såtvedt Internasjonal profilering av Osloregionen Samarbeidsrådet, 3. juni 2014 Øyvind Såtvedt Formålet med samarbeidsalliansen Styrke Osloregionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. 2 Osloregionen

Detaljer

Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Karriereveiledning til ph.d.-kandidater

Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo. Karriereveiledning til ph.d.-kandidater Karriereveileder Solveig Berge Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo Karriereveiledning til ph.d.-kandidater Ha et blikk ut Vær nysgjerrig Skaff deg erfaring Bygg nettverk / få referanser Studiestart

Detaljer

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Veiledning er obligatorisk Et originalt bidrag: rent beskrivende og refererende oppgave holder ikke Formen skal være profesjonell BYRÅKRATISKE TING:

Detaljer

Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI

Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI Fafo-konferanse 1.12.2011 Eli Moen Handelshøyskolen BI Høye vekstrater Høy BNP per capita Høy sysselsetting Høy arbeidsdeltakelse Lav fattigdomsrate Sunn makroøkonomi Høy innovasjonsevne Små velferdsstater

Detaljer

e-demokrati muligheter og realiteter Paneldebatt mellom nordiske IT ministere Reykjavik 26. august 2004

e-demokrati muligheter og realiteter Paneldebatt mellom nordiske IT ministere Reykjavik 26. august 2004 e-demokrati muligheter og realiteter Paneldebatt mellom nordiske IT ministere Reykjavik 26. august 2004 Morten Øgård Institutt for statsvitenskap Høgskolen i Agder Disposisjon Det e-demokratiske mulighetsrommet.

Detaljer

Kulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016

Kulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016 Kulturforskningen og dens utfordringer Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016 Hva er kultur? Edward B. Tylor (1871): That complex whole which includes knowledge, belief, art, morals, law, custom,

Detaljer

7. april 2016 Øyvind Såtvedt Sekretariatet for Osloregionen

7. april 2016 Øyvind Såtvedt Sekretariatet for Osloregionen Oslo Brand Alliance 7. april 2016 Øyvind Såtvedt Sekretariatet for Osloregionen Osloregionen Stiftet desember 2004 Allianse mellom kommuner og fylkeskommuner som selv definerer seg som en del av Osloregionen.

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune støtter arrangementet Klimavalg 2013 på Hamar.

::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune støtter arrangementet Klimavalg 2013 på Hamar. Saknr. 13/8220-2 Saksbehandler: Therese Håkonsen Karlseng Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune støtter arrangementet

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Kvalitet i forskerutdanningen

Kvalitet i forskerutdanningen Kvalitet i forskerutdanningen Solveig Fossum-Raunehaug Forskningsavdelingen Seminar i Forskningsutvalget 9. september 2014 Kvalitet i forskerutdanningen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Detaljer

ARGENTUM. kraftfullt eierskap

ARGENTUM. kraftfullt eierskap ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.

Detaljer

Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid. Ole Petter Ottersen, rektor UiO

Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid. Ole Petter Ottersen, rektor UiO Forskning og innovasjon basen for næringslivssamarbeid Ole Petter Ottersen, rektor UiO Networks must compensate for geographical distance Vi samarbeider intenst allerede! Forskerinitiert samarbeid Programinitiert

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK Hvorfor skulle noen ønske å etablere ny virksomhet i Nord Norge? v/ Tord Eide, Partner DLA Piper Norway Om DLA Piper Verdens største

Detaljer

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO

Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Hvor går teori og praksis i statsvitenskaplig organisasjonsforskning? Tom Christensen, Institutt for statsvitenskap, UiO Innlegg på Statsviterkonferansen, 24.mai 2014 1. Spørsmål som skal diskuteres Hva

Detaljer

Potensialet for ny- og verdiskaping innen opplevelsesnæringene Finnmarkskonferansen 7.9.05. Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark

Potensialet for ny- og verdiskaping innen opplevelsesnæringene Finnmarkskonferansen 7.9.05. Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark Potensialet for ny- og verdiskaping innen opplevelsesnæringene Finnmarkskonferansen 7.9.05 Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark Hvis du er opptatt av Å trekke til deg ungdom, grûndere Å satse på

Detaljer

Livskraftige kystsamfunn

Livskraftige kystsamfunn NIBR-UMB-prosjektet (2010-2013): Livskraftige kystsamfunn Forskerne: Knut Onsager (NIBR) pl. Lene Schmidt (NIBR) Guri Mette Vestby (NIBR) Knut Bjørn Stokke (UMB) Internasjonal ekspertgruppe : Ruben C Lois

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA 1 Disposisjon Situasjonen i dag Sysselsetting Yrkesdeltagelse Kunnskap og kompetanse Næringsstruktur

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Organisatorisk læring av alvorlige hendelser

Organisatorisk læring av alvorlige hendelser Organisatorisk læring av alvorlige hendelser Sikkerhetsforums årskonferanse 3. juni 2010 Siri Wiig Petroleumstilsynet Agenda Kort om organisatorisk læring Granskning som et verktøy for organisatorisk læring

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Erfaringer fra implementeringen av VRI Hordaland

Erfaringer fra implementeringen av VRI Hordaland Erfaringer fra implementeringen av VRI Hordaland 1. Forskningsspørsmål og avgrensing 2. Regionalpolitisk diskurs - Kunnskapsinstitusjoner og det regionale innovasjonssystemet 3. Teori og metode 4. Empiriske

Detaljer

Nordic Master Programme

Nordic Master Programme Nordic Master Programme 16. november 2010 Kontaktperson: Kristin Amundsen nordicmaster@siu.no 2 Hva er Nordic Master Programme? Pilotprosjekt finansiert av Nordisk Ministerråd Programmet gir støtte til

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet VINN Agder Rica Dyreparken Hotel 25. september 2014 Henrik Dons Finsrud Fagleder KS Innovasjon Denne presentasjonen Innovasjon

Detaljer

Asset Management. Compliance og Operasjonell Risiko. Asle Bistrup Eide. Presentasjon i VFF den 28. november 2012

Asset Management. Compliance og Operasjonell Risiko. Asle Bistrup Eide. Presentasjon i VFF den 28. november 2012 Asset Management Compliance og Operasjonell Risiko Presentasjon i VFF den 28. november 2012 Asle Bistrup Eide A global manager with companies in Oslo, Stockholm, Bergen, Luxembourg, Chennai and Hong Kong

Detaljer

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011

... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer. Harald Furre, 14. april 2011 Hva vet vi?... om nettverk, klynger og innovasjonssystemer Harald Furre, 14. april 2011 1 Min bakgrunn grenselandet mellom teori og praksis 20 år i forsknings- og konsulentvirksomhet med innovasjon som

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

Administrativt møte 6/12-12 FØLGEEVALUERING AV FRAMTIDENS BYER

Administrativt møte 6/12-12 FØLGEEVALUERING AV FRAMTIDENS BYER Administrativt møte 6/12-12 FØLGEEVALUERING AV FRAMTIDENS BYER TREDELT FOKUS ET MÅL Program- og prosjekteffekter Etablere et metodisk grunnlag som muliggjør oppføling av effekter på programnivå samt se

Detaljer

The Thor Heyerdahl Institute og UMB inviterer til. The Thor Heyerdahl. på ås. 27. juni. kl. 12.30 14.30

The Thor Heyerdahl Institute og UMB inviterer til. The Thor Heyerdahl. på ås. 27. juni. kl. 12.30 14.30 The Thor Heyerdahl Institute og UMB inviterer til The Thor Heyerdahl International Day 2011 27. juni på ås kl. 12.30 14.30 Tema: Klimapolitikk Må vi vente på FN? UMB satser på grønn forskning Forløperen

Detaljer

Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger.

Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger. Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger. Notat som grunnlag for dialogprosess med potensielle leverandører frem mot utarbeidelse av kravspesifikasjon. Målgruppe:

Detaljer

4.3 KOMMUNAL UTVECKLINGSPOLITIK

4.3 KOMMUNAL UTVECKLINGSPOLITIK 4.3 KOMMUNAL UTVECKLINGSPOLITIK 4.3.1 KOMMUNEN SOM SAMFUNNSUTVIKLER TORIL RINGHOLM Norske kommuner har en lang historie som initiativtakere, pådrivere og samarbeidspartnere i lokal samfunnsutvikling (Baldersheim

Detaljer

Klynger og Norsk Næringsliv

Klynger og Norsk Næringsliv Klynger og Norsk Næringsliv En gjennomgang av ulike teoretiske tilnærminger, med praktiske eksempler fra landsdelen Jan Terje Henriksen Krister Salamonsen Jan Oddvar Sørnes UiN-rapport nr. 12-2012 VRI

Detaljer

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Innledning Små skoler usynlige PhD-avhandling: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og formål i fådeltskolen

Detaljer

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina

Nordic Centre som base for samarbeid om forskning og utdanning med og i Kina Nordic Centre Fudan University Shanghai (www.nordiccentre.net) Stein Kuhnle Universitetet i Bergen stein.kuhnle@uib.no Internasjonaliseringskonferansen, SiU, Stavanger, 10.mars 2016 Nordic Centre som base

Detaljer

Omdømmebarometeret 2009. et redskap for utvikling av attraktive regioner

Omdømmebarometeret 2009. et redskap for utvikling av attraktive regioner Omdømmebarometeret 2009 et redskap for utvikling av attraktive regioner Noen fakta SpareBank 1 SR-Bank og regionale partnere Respons Analyse, Oxford Research, Retriever og Ordkraft 8000 respondenter nasjonalt

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Smarte byer og lokalsamfunn i Østfold Prioriterte områder

Smarte byer og lokalsamfunn i Østfold Prioriterte områder Smarte byer og lokalsamfunn i Østfold Prioriterte områder Workshop 30. - 31. oktober - Fredriksten Hotell, Halden Knut H. Johansen Styreleder NCE Smart Utgangspunkt Østfold som smart region fra visjon

Detaljer

Oppsummering av 1. call, hovedtrekk i 2. call

Oppsummering av 1. call, hovedtrekk i 2. call Oppsummering av 1. call, hovedtrekk i 2. call CIP IST PSP Kontekst Del av Competitiveness and Innovation Program (CIP) 2007-2013 CIP har tre søyler og et budsjett på 3,6 Mrd Euro CIP IST PSP budsjett 730

Detaljer

SE : Piloten Stemmer fra grasrota. Et program og en møteplass i sosial forretningsdrift

SE : Piloten Stemmer fra grasrota. Et program og en møteplass i sosial forretningsdrift SE : Piloten Stemmer fra grasrota Et program og en møteplass i sosial forretningsdrift Thinkingoutsidethebox: Overcoming the limitations we put on ourself by other people. Ikke la oss undervurdere den

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

Pensum. Bachelorstudium i Retaildesign Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology

Pensum. Bachelorstudium i Retaildesign Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology Pensum Bachelorstudium i Retaildesign Westerdals Oslo School of Arts, Communication and Technology 1. studieår 1. semester Emne: Fellesfag 1. Delemne: Innføring i teori og metoder Gripsrud, Jostein. 2011.

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren

Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren Kim Hoel Halvorsen R.N, MI Lena Enander R.N, MI Sykehus og implementering Store og komplekse organisasjoner. Sterk organisasjonskultur

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no

Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no Additiv produksjon Norge i bakevja? Joppe Næss Christensen Redaktør i Maskinregisteret www.maskinregisteret.no Generell oppfatning Additiv produksjon av komplekse geometrier i plast har kommet langt. «Brukes

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Sunne Kommuner WHOs norske nettverk

Sunne Kommuner WHOs norske nettverk Sunne Kommuner WHOs norske nettverk Nettverkets formål Formålet med Sunne kommuner er: Å styrke lokalt helsefremmende arbeid gjennom et forpliktende nettverkssamarbeid Dette skal gjøres gjennom gjensidig

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret

TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer 205 Sperrefrist til 7. mai Fakta om undersøkelsen TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse. Målingen er utviklet og eies av TNS Gallup og resultatene

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

HVORFOR HOUSING FIRST? Lars-Marius Ulfrstad Husbanken

HVORFOR HOUSING FIRST? Lars-Marius Ulfrstad Husbanken HVORFOR HOUSING FIRST? Lars-Marius Ulfrstad Husbanken PROBLEMSTILLINGER Hva karakteriserer de problemene våre tjenester skal løse? Hvordan er dagens forvaltningssystem innrettet for å løse disse? Samarbeid:

Detaljer

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Utfordringer og muligheter for lærerutdanningene i lys av Forskningsrådets satsinger de siste ti årene. Forskningsrådets

Detaljer

Frivillig praksis, er det godt nok? Oslo 2. mars 2010 Halvor Austenå

Frivillig praksis, er det godt nok? Oslo 2. mars 2010 Halvor Austenå Frivillig praksis, er det godt nok? Oslo 2. mars 2010 Halvor Austenå Svaret er nei! 1.Ressurser 2.Motivasjon 3.Forankring gjennom resultater NCE Systems Engineering Kongsbergs high-tech industri Styrke

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00

Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Næringslivet mer inn i akademisk forskning, eller akademisk forskning mer ut i næringslivet? Hva skal til for å utløse mer av potensialet? Adm.dir Jostein

Detaljer

Hvordan økonomi påvirker klimapolitikken i byene. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Hvordan økonomi påvirker klimapolitikken i byene. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) Hvordan økonomi påvirker klimapolitikken i byene Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI) PhD-prosjekt basert på dybdestudier i fire norske byer Trondheim, Drammen, Bodø og Porsgrunn Kilder 51

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Statistiske metoder Bokmål Dato: Torsdag 19. desember Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 8 Antall oppgaver: 3 Oppsettet

Detaljer

6 av10. Nordmenn på tillitstoppen. har høy tillit til Stortinget

6 av10. Nordmenn på tillitstoppen. har høy tillit til Stortinget Nordmenn på tillitstoppen i Europa 6 av10 har høy tillit til Nordmenn og nordiske borgere har generelt stor tillit til ulike politiske institusjoner sammenliknet med andre europeere. Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Detaljer

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare

Detaljer

Fremtidens kulturkonsum. Av prof. Anne-Britt Gran Handelshøyskolen BI

Fremtidens kulturkonsum. Av prof. Anne-Britt Gran Handelshøyskolen BI Fremtidens kulturkonsum Av prof. Anne-Britt Gran Handelshøyskolen BI Kulturkonsumets tidløse logikk? - Kvinner er overrepresentert i de fleste kulturtilbud - De med høyere utdannelse er oftere kulturbrukere

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen. Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU

Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen. Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU Et personlig blikk Basert på 4 år som instituttleder Store omleggingsprosesser

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Konkurransen om kompetansen Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Fokuset er endret til tilgang på kompetanse Tre megatrender: Urbanisering, akademisering, individualisering

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Presentasjon av delutredningen for Komite for opplæring og kompetanse 04.02.2015 Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav

Detaljer

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth Innovasjon noen erfaringer September 2011 Alf Bjørseth Agenda Hva er innovasjon Hvordan fremme innovasjon Innovasjon har med mennesker å gjøre Kompetanse Hvorfor skjer radikal innovasjon best i små selskaper?

Detaljer

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Knut Senneseth Utvärderingsnätverket Stockholm 27 mai 2015 Formål: Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes

Detaljer

Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur

Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur Universitetet i Oslo Senter for teknologi, innovasjon og kultur Notat NOTAT Til: Styret Fra: Senterleder Sakstype: Orienteringssak Saksnr: O-sak 4 Møtedato: 21.10.2013 Notatdato: 14.10.2013 Saksbehandler:

Detaljer

Hva ønsker Forskningsrådet å oppnå ved sin nye IPR-strategi om fordeling av rettigheter mellom industrien og akademia?

Hva ønsker Forskningsrådet å oppnå ved sin nye IPR-strategi om fordeling av rettigheter mellom industrien og akademia? Hva ønsker Forskningsrådet å oppnå ved sin nye IPR-strategi om fordeling av rettigheter mellom industrien og akademia? Odd M. Reitevold Spesialrådgiver Hva ønsker Forskningsrådet å oppnå? Større bevissthet

Detaljer

Næringslivets viktigste saker i valgkampen - Matcher dette med partienes prioriteringer?

Næringslivets viktigste saker i valgkampen - Matcher dette med partienes prioriteringer? Næringslivets viktigste saker i valgkampen - Matcher dette med partienes prioriteringer? Vi har spurt våre medlemsbedrifter om hvilke saker de mener er de viktigste for dem. Samtidig har vi spurt de politiske

Detaljer

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng

Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng 0 Studieplan for Videreutdanning i Evaluering som metode 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag Trondheim, 05.05.09 Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects)

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ects) RLE1021 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ects) RLE1022 Etikk (5 stp/ects) Evalueringsform Skrive en bokrapport

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Behov, utfordringer og forutsetninger for kunnskapsbasert innovasjon i Norge. Paul Chaffey, Abelia

Behov, utfordringer og forutsetninger for kunnskapsbasert innovasjon i Norge. Paul Chaffey, Abelia Behov, utfordringer og forutsetninger for kunnskapsbasert innovasjon i Norge Paul Chaffey, Abelia Antall bedrifter i Abelia 2001-05: 420 370 Nå: 448 medlemsbedrifter 320 270 220 170 Start: 187 medlemsbedrifter

Detaljer

NaKuHel som modell for samhandling Gunnar Tellnes

NaKuHel som modell for samhandling Gunnar Tellnes NaKuHel som modell for samhandling Gunnar Tellnes Avd. for samfunnnsmedisin, Universitetet i Oslo www.tellnes.info NaKuHel skaper trygge og trivelige lokalsamfunn Fellesskap og gode naturopplevelser gir

Detaljer

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral

Detaljer

Asbjørn Kårstein Ph.d. i Tverrfaglige kulturstudier

Asbjørn Kårstein Ph.d. i Tverrfaglige kulturstudier Asbjørn Kårstein Ph.d. i Tverrfaglige kulturstudier Stilling: Forsker 2 Telefon: 915 51 325 E-post: ak@ostforsk.no CV norsk Asbjørn Kårstein har doktorgrad fra Institutt for tverrfaglige kulturstudier,

Detaljer

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Høringssvar fra Fellesadministrasjonen: 06.04.16 Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Et ungt og innovativt universitet med et regionalt og globalt engasjement.

Detaljer

PENSUM VÅREN 2015 SWAHILI. Institutt for språk og litteratur NTNU

PENSUM VÅREN 2015 SWAHILI. Institutt for språk og litteratur NTNU PENSUM VÅREN 2015 SWAHILI Institutt for språk og litteratur NTNU Det anbefales at pensumlistene leses på bakgrunn av de opplysninger som er gitt i fagbeskrivelsene i Studiehåndboka. Studiehåndboka 2014/2015

Detaljer

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene

Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Forskningsmetode for sykepleierutdanningene Boken har mange relevante, og i hovedsak norske eksempler på sykepleieforskning og gir en introduksjon til forskningsmetode for sykepleierutdanninger. Vurdering:

Detaljer

Å lykkes med et skoleprosjekt

Å lykkes med et skoleprosjekt Å lykkes med et skoleprosjekt Sandvika, 24.09.2008 v/gro Kjersti Gytri rektor Eventyret i skogen.. Bakkeløkka ungdomsskole Åpnet høsten 2002 Ligger på Fagerstrand på Nesodden 270 elever Skolebyggprisen

Detaljer

The Rotary Foundation sberg. PETS Arendal mars 2015 DRFC Edrund Olaisen

The Rotary Foundation sberg. PETS Arendal mars 2015 DRFC Edrund Olaisen The Rotary Foundation sberg PETS Arendal mars 2015 DRFC Edrund Olaisen I dag ser vi på HVA er TRF? HVORDAN GJØR VI DETTE HER? HVORFOR GJØR VI DET? OBS OBS OBS DET ER VIKTIGERE AT DERE SPØR OG KOMMENTERER

Detaljer