Tema: angst. I Kristin Austheim om angst s.7 I Essay s. 12 I 4 terapeuter om angst s. 14 I Gestalt og eksistensialisme s. 18 I

Transkript

1 I Kristin Austheim om angst s.7 I Essay s. 12 I 4 terapeuter om angst s. 14 I Gestalt og eksistensialisme s. 18 I Eksistensiell angst og hemmende angst s.20 I Intervjuet Kasper Arnberg s.24 I Angst og hukommelse s. 32 I Når det verste skjer s. 39 I Heidi Gaupseth om frihet s. 48 I Hva nå Eli Borchsenius s.58 I Tema: angst I et magasin om psykoterapi fra norsk gestalt terapeut forening I # I

2 2 Denne tegningen med tittelen Om å vikle seg inn og ut fra 2011 oppsto da jeg merket meg tankekjøret mitt på atelieret. Jeg forestilte meg at en linje/strek var en tanke, for eksempel: det er jo helt meningsløst å sitte her å tegne, hva driver du med Inge. Da forestilte jeg meg den motsatte tanke: det er faktisk veldig meningsfullt å sitte her å tegne. Jeg beveget pennen raskt over papiret, i roterende bevegelser, gikk innover eller utover samme med tankene. Etter som nye kritiske tanker/linjer kom og jeg satt inn motsatte tanker/linjer, utviklet tegningen seg. Teknikk: svart bic-penn, størrelse 49 x 62 cm. Inge van der Drift 2011 INNHOLD LEDER REDAKTØREN I DIALOG MED: Kristin Austheim ESSAY: Erik Tresse Når hjertet får bank ENquette: Fire gestaltterapeuter svarer på spørsmål om angst. LITTERATUR & KULTUR Anbefalinger GESTALT & METODE Eksistensialisme og gestalt I tiden: Herrestad om eksistensiell angst og hemmende angst INTERVJUET: Kasper Arnberg En gestaltterapeut i samtale med en kognitiv atferdsterapeut GEstalt og forskning Det er mye som skjer - vi tar et lite blikk på hva som rører seg GESTALT PÅ ARBEIDSPLASSEN ARTIKKEL: ANGST OG HUKOMMELSE INNTRYKK: Bianca Schmidt deler sine inntrykk GESTALT i VERDEN: EAGT 2013 / Krakow ARTIKKEL: Liv Aagaard Når det verste skjer INTROSPEKSJON: Knut Moskaug og Svein Johansen går i dialog om kjærlighet ESSAY: Heidi Gaupseth om frihet ETTERKONTAKT: STUDENTLIV: Vikram Kolmannskog HVA NÅ? Eli Gabrielle Borchsenius

3 Bidragsytere LEDER 4 Heidi Gaupseth Liv Aagaard Hva skjer når du som gestaltterapeut blir innkalt for å vitne i en sak mot en tidligere klient? Liv Aagaard har gjort seg noen refleksjoner omkring den prosessen hun ble en del av. Les hennes spennende og innsiktsfulle historie på side 39. s 39 Rolf Aspestrand er psykoterapeut/veileder (MNGF), leder av privat gruppepraksis: Aspestrand veiledning & psykoterapi. Han har lang erfaring i veiledning av helsearbeidere og ledere i offentlige og private bedrifter. Les hans innlegg om sammenslåingen av NGF og GPO under Etterkontakt s 52 er gestaltterapeut fra NGI i 2012 og har drevet egen terapipraksis i Oslo og på Nesodden siden høsten Hun har 20 års erfaring fra ledelse og HR i media- og teaterbransjen. På side 50 skriver hun om FRIHET. s 48 Marta Camilla Wright er gestaltterapeut fra NGI 2011 med egen praksis siden Hun er fra tidligere cand.philol med hovedfag i religionshistorie fra Universitetet i Oslo og har jobbet som journalist i en årrekke. Hun er ansatt som doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen. Les hennes artikkel om angst og hukommelse. s 32 Ellen Beate Dyvi Foto: Kristin Witberg er utdannet gestaltterapeut ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole i Oslo og cand.polit. fra Universitetet i Oslo, og har lang og variert erfaring fra livet og arbeidslivet. På side 39 kan du lese litt om årets EAGT konferanse i Krakow og følge hennes opplevelser. s 35 Inge Van der Drift har jobbet som kunstner i 20 år og er gestaltterapeut fra NGI i I dag jobber hun som kunstner på Frogner seniorsenter og sitter i redaksjonskomiteen av dette magasinet. I denne utgaven viser hun frem noen kunstnerisk utrykk i møte med gestalt og ett arbeid fra atelieret. s 2, 6, 23 Guri Ulfsnes er utdannet Gestaltterapeut og coach i 2009, og driver egen praksis i Oslo. I tillegg har hun en Bachelor fra NTNU med psykologi og pedagogikk i fagkretsen. I denne utgaven skriver hun fra arbeidsplassen sin terapirommet. s 30 GESTALT er et magasin fra Norsk Gestaltterapeut Forening REDAKTØR: Vibeke Visnes REDAKSJONSSJEF Erik Tresse REDAKSJON: Torunn Lid Elisabeth Helene Sæther Inge van der Drift DESIGN: Erik Tresse Elisabeth Helene Sæther COVER: Elisabeth Helene Sæther TEMABILDER: Inge van der Drift TRYKK/ Papir Gamlebyen Grafisk Scandia 2000 ANNONSESALG Elisabeth Helene Sæther e-post: elisabeth@irelasjon.com KONTAKTINFO: vibeke@visnes.no Norsk Gestaltterapeut Forening Norsk Gestaltterapeut Forening, Postboks 3162 Elisenberg, 0208 Oslo. Telefon: styret@ngfo.no Angst - et fenomen? Mitt første møte med noe som sikkert ville blitt definert eller diagnostisert som angst eller snarere panikkangst, var i 2002 og er foranledningen til at jeg i dag er gestaltterapeut. Hendelsen bebudet en omfattende snuoperasjon for mitt vedkommende. Den gang kom de kroppslige signalene som lyn fra klar himmel og jeg hadde ingen anelse om hva som foregikk i meg. I dag er disse kroppslige fornemmelsene om enn i betraktelig mildere former og i kombinasjon med en trenet awareness mine beste veivisere. Angst er et sekkeord om mange ulike tilstander og i grunnen egnet til å forvirre. For hva er hva, hvorfor og hvordan? Og i tillegg til denne kompleksiteten; hvilke intervensjoner kan jeg gjøre som terapeut? Hvordan tilnærmer jeg meg noe, som til tider virker nokså skremmende og ikke minst livshemmende for mine klienter? Mine egne erfaringer både personlig og som terapeut samt det faktum at det er 200 år siden Kierkegaard skrev om begrepet angst, har vært bakgrunnen til at jeg ønsket å fordype meg i denne utgavens tema. Redaksjonen har gått til verks med ydmykhet. Det har vært en krevende oppgave. Kompleksiteten vises med det store omfanget av litteratur ikke minst skjønnlitteratur. Det handler om å være menneske. Det medisinske har lagt beslag på angstbegrepet, sier Kristin Austheim som jeg har hatt gleden av å diskutere med i denne utgaven; Vi må ta tilbake angst som et livsvilkår for menneskene. Med dette for øye har redaksjonen og gode bidragsytere forsøkt å utdype angstproblematikken eller som en gestaltterapeut vil jeg nok foretrekke; de muligheter som ligger i angstfenomenet. Min egen erfaring har nettopp vist meg at angst ikke bare er begrensende, den har også medvirket til at jeg faktisk er der hvor jeg er i dag. Jeg ville virkelig ikke vært noe annet sted. Og dette sier jeg med den dypeste respekt for, og sympati med, de som sliter med hemmende og begrensende angst. Det er ikke en enkel problematikk. Jeg håper at vi med dette Gestalt magasinet bidrar til at angst blir mindre stigmatiserende, og at det å formidle subjektive erfaringer også kan bidra til vekst og utvikling. Grip dagen. Grip om angsten. Grip livet. Vibeke Visnes Vibeke Visnes er redaktør for Gestaltmagasinet. Hun har en MSc i Gestaltterapi fra Metanoia Institute, Middlesex University i London, og har grunnutdanning og etterutdanning fra Norsk Gestalt Institutt, der hun nå også er i gang med veilederutdanning. Hun driver egen praksis i Oslo, og er nå igang med et doktorgradsarbeid om tilknytning og relasjonskompetanse

4 ANGST I et relasjonelt perspektiv 6 Disse tegningene oppsto da jeg deltok på en workshop med Barbara Staemmler Feeding your demons på NGI for noen år siden. Workshopen til B. Staemmler gikk ut på å lære seg en metode for å få frem demoner (det kan være sjalusi, irritasjon, kritisk tenkning osv.) (tegning 1 og 2) når man først har fått frem demonen kan man begynne å mate den med masse kjærlighet og i den prosessen kan det oppstå en ny figur/utrykk (tegning 3) Teknikk: oljekritt, størrelse 42 x 29 cm. Inge van der Drift redaktøren i dialog med: Kristin Austheim er for veteran å regne i det norske gestaltmiljøet, hun har blant annet undervist ved Norsk Gestaltinstitutt i mange år. Våre veier har imidlertid sjelden krysset hverandres, med ett unntak; Kristin har utviklet et kurs om angst i et gestaltperspektiv der jeg deltok for noen år tilbake. Jeg hadde derfor lyst til å fordype meg i denne utgavens tema sammen med henne

5 Redaktøren i dialog med: Kristin Austheim 8 Vibeke (V): Jeg har invitert deg fordi jeg deltok på angstkurset ditt noen år tilbake. Du har spesialisert deg på angst? Kristin (K): Ja, jeg har fordypet meg i angstproblematikken av tre grunner: Jeg ønsket å helbrede meg selv, jeg syns ikke angstproblematikken er tydeliggjort nok i vårt fagmiljø, og jeg har ønsket å arbeide for å alminneliggjøre fenomenet angst. Begrepet angst ble i sin tid kapret av medisinen. Det ble gjort til en sykdom. Og da må den jo behandles! Jeg mener at angst er naturlig og at angst er universelt, det gjelder for alle, og vi lever i en tid der angsten ser ut til å bli utfordret. V: Kan du utdype det? K: Vi lever i en tid med høyt tempo og stort press. Det er et samfunn i stor forandring, og vi opplever mange kriser og utfordringer i et globalt perspektiv. Vi har polariseringen mellom vestlige og østlige verdier, fremmedfiendtlighet, økonomiske kriser, miljøkriser for bare å nevne noe. Via sosiale medier blir informasjonsmengden i tillegg enorm, og disse faktorene trigger selvsagt den eksistensielle angsten. Når den eksistensielle angsten forsterkes eller blir vanskelig å håndtere, må vi ta i bruk overlevelsesmekanismene våre, som Freud kalte det, eller kontaktformer som vi bruker i gestaltteori. V: Så du mener i bunn og grunn at angst er et eksistensielt uttrykk? K: Ja, Masquelier beskriver de fem universelle eksistensielle trykk ( frykten for å dø, meningsløshet, ensomhet, ansvarlighet og at livet er ikke perfekt, red.anm.) og i møte med disse utfordringene utvikler alle mennesker kontaktformer for å håndtere livet på best mulig måte for seg selv, det Wheeler kalte for kreative tilpasninger. Når disse kontaktformene ikke lenger beskytter organismen, meg, når en kontaktform NAVN: BOSTED: YRKE: Kristin Austheim Oslo Veileder ved Reaktorskolen i Buskerud Kristin Austheim (62) er utdannet ingeniør og har arbeidet med IT før hun tok gestalt og psykosynteseutdanning. I perioden var hun tilknyttet Norsk Gestaltinstitutt, som lærer og veileder. Hun har hatt egen praksis i mange år og arbeider i dag som veileder ved Reaktorskolen i Buskerud. Hun har også skrevet flere artikler bl. a. Gestaltorientert Coaching i Mangfold i faglig veiledning, Universitetsforlaget: A.L. Teslo (2006), samt «Geni Cucullati», essay, Norsk Gestalttidsskrift: (2006), og «Angstanfall og ordløst traume» Norsk Gestalttidsskrift: (2013), bryter sammen, så opplever vi angst. Det kan være som uro, rastløshet eller i verste fall et panikkanfall eller psykose. Graden av stivhet eller fiksering i kontaktformen vil være avgjørende for opplevelsen av angsten. V: Kan du gi et eksempel på dette, for jeg synes det allerede her blir vanskelig? K: Når en kontaktform ikke støtter deg lenger som for eksempel ved konfluens når man sier til seg selv «dette går over» eller man projiserer på andre «det er din skyld» eller retrofleksjon når du «trøster deg selv» når denne ikke lenger fungerer, er det naturlig å bli fylt av angst. Man innser at det ikke går over og verden raser. Kontaktformene fungerer altså som beskyttelser mot eksistensielt press og det eksistensielle presset er en betingelse i det å være menneske, ved å leve. V: Så du mener, som de eksistensialistiske filosofer, at angst er et uttrykk for betingelser i det å være et menneske - i verden væren i verden. Det høres ganske enkelt og naturlig ut, men oppleves jo slett ikke som enkelt? K: Ja, jeg mener det og nei, det er slett ikke enkelt! Angst er et komplekst fenomen og derfor har jeg valgt å snakke om eksistensiell angst, som alle mennesker opplever i møte med verden, og den hemmende angsten, den som lammer eller i verste fall utløser en psykose. For meg er utgangspunktet egentlig at all angst er et eksistensvilkår for det å være menneske, men så er det hvordan jeg håndterer angsten jeg tenker på som alt fra en naturlig til hemmende. Hvis vi tenker på psykisk spenning i en akse, kan man tenke seg alt fra lette unngåelser, som det å trøste meg selv, til ekstreme former for beskyttelse, tvangshandlinger eller når jeg melder meg helt ut av feltet i psykosen høyt oppe på aksen. I alle tilfeller gjelder at når min kreative tilpasning, måten jeg er vant til å tilpasse meg mine omgivelser, utfordres, oppleves angst. Imidlertid tror jeg at den hemmende angsten først og fremst handler om kontaktgrense. Når jeg opplever omgivelsene truende, så handler det om at jeg ikke klarer å sette opp en beskyttende grense mellom meg og omgivelsene. Den kreative tilpasningen slik jeg er vant til å håndtere situasjoner, fungerer ikke på en konstruktiv måte. Perls (grunnlegger av gestaltterapi, red.anm.) sier at kontaktgrensen har to funksjoner; den ene er at vi kan være sammen i det å ha denne samtalen, for eksempel, ting kan flyte. Den andre er at kontaktgrensen skal beskytte og romme. I en hensiktsmessig kreativ tilpasning er denne bevegelsen dynamisk. Vi bruker kontaktformene til å tilpasse oss situasjoner slik at vi kan være i verden på en konstruktiv måte. Når jeg imidlertid ikke klarer å beskytte meg selv i møte med omgivelsene, så kan jeg oppleve angst. En slik angst kan være hemmende og det er feltavhengig; det handler om meg i møte med omgivelsene i en situasjon. Angst er et grensefenomen, det er noe i omgivelsene som oppfattes som truende og får mitt nervesystem til å reagere. V: Kan du gi et eksempel på dette? K: Jeg innledet med at en grunn til at jeg har fordypet meg i dette fenomenet var at jeg ønsket å forstå min egen angst. I dag forstår jeg mye mer enn da jeg i en periode var hemmet av angst. Jeg klarer å forholde meg til angstuttrykket på en annen måte. Når jeg i dag kjenner angst, så tenker jeg; Min integritet er truet. Jeg spør meg selv; Hva er det av mine verdier som trues, hva er det jeg tror på her? Hva er det jeg ikke klarer å romme? Hvilke fornemmelser har jeg og hva trenger å komme til uttrykk? V: Så da blir det viktig å jobbe med integritet og selvfølelse ved hjelp av awareness? K: Ja, med identitetsproblematikk; Hvem er jeg? Og tilhørighet; Hvor hører jeg hjemme? Hvem er jeg i møte med deg? Her har vi gode muligheter som gestaltterapeuter og sementere altså bygge awareness i Isadore Froms modell om organisering av selv. Det autonome nervesystemet reagerer på impuls og ikke rasjonelt, og mange angstuttrykk er det vanskelig å få kunnskap om. Da er det et fint utgangspunkt å ta for seg id-funksjonen til From kjenne etter impulser og gi dem mening. V: Det får meg til å tenke på en klient som var hemmet av angst i mange For meg er utgangspunktet egentlig at all angst er et eksistensvilkår for det å være menneske... år og som ikke hadde tilgang til sine impulser eller å gi dem mening, altså bringe fra fornemmelser til awareness. Min erfaring er at det å bare være sammen, utforske impulsene og dele gjorde en stor forskjell i hvordan han kunne forholde seg til sin egen angst etterhvert. K: Ja, mange angstklienter har lite kontakt med fornemmelsene i kroppen sin. Da er det viktig å jobbe med differensiering; at dine fornemmelser er dine fornemmelser og det er greit for meg at du har dem. Det er ikke feil. Og at du etter hvert begynner å bygge opp selvfølelsen. Det har blitt en fanesak for meg det å snakke OM å ta frem historien. Jo mer jeg kan eie av historien min, jo mer jeg kan skape sammenheng, og forståelse, som Stern snakker om i sine teorier, jo mer jeg bygger opp min egen evne til å forstå min historie, jo mer kan jeg støtte meg selv. V: Dette har jo da med tilknytning å gjøre? K: Jeg tenker at det handler om det. Man hører så mye om kurer for ditt og for datt, og jeg får spørsmålet om hva er kuren for angst er. Jeg mener det er gode relasjoner

6 Redaktøren i dialog med: Kristin Austheim V: Perls snakker også om at angst er tilbakeholdt energi og at vi må rette energien dit den skal. K: Jeg har ikke lest det, men jeg tenker umiddelbart at det jo kan jo være farlig hvis energien eller aggresjonen rettes mot en signifikant annen, en jeg er avhengig av for eksempel. Energimobilisering er også kalt av Perls å aggressere mot. Det vil si å kontakte med nødvendig selvmobilisering. Det kan være lett å holde tilbake, som i kontaktformen introjeksjon, hvis ikke omgivelsene tåler deg. V: For da havner vi i den eksistensielle frykten for å bli forlatt og avvist - ensomheten. K: Ikke sant! En som har betydd mye for meg er George Brown. Han og kona Judith hadde workshop i Norge og jeg husker jeg satte en grense og han ga meg en godis-redningsbøye og sa; Der reddet du livet. Det gjorde dypt inntrykk på meg. Når jeg forteller dette får jeg ofte høre: Ja, men Kristin du er jo god på å sette grenser! - og ja - det kan jeg stort sett, men dette handler jo først og fremst om hvordan du fra tidlig barndom har vært nødt til kreativt å tilpasse deg omgivelsene for å overleve, om tilknytning og en betydningsfull annen. Det er i betydningen en signifikant annen at grenseproblematikken oppleves. Det kan være vanskelig å sette grenser, differensiere overfor de nærmeste, man vil jo ha det godt! Det er lettere å flyte sammen. Jeg har hørt flere har sagt at folk med angst er lette å ha med å gjøre, de er medgjørlige. Det er fordi man svelger kameler uten å vite om det. V: Og da er vi i situasjon og relasjon K: Ja, og i det å være tro mot det jeg kjenner. Jeg ønsker å snakke om angst, ufarliggjøre fenomenet. Angst er et symptom på en usunn situasjon. Man isolerer seg, og ensomheten er vanskelig. Francesseti (italiensk gestaltterapeut red. anm) sier; et angstanfall er et anfall av total ensomhet. Og jeg tenker at overfor dette kan jeg, som terapeut eller medborger, tilby samvær, være sammen med. Og det er sikkert derfor angst er så vanskelig fordi situasjonen her og nå ikke gir mening til hvorfor responsen oppleves så kraftig. Det er mange med angst som er eksperter på isolasjon! Det er lett å trekke seg tilbake for da blir angsten mindre. Vi må ta tilbake den eksistensielle angsten og ikke sykeliggjøre den, vi må eie den og lære oss og forholde oss til den i relasjon. V: Du får det til å høres nesten enkelt ut. K: Men det er ikke enkelt, det er overhodet ikke enkelt. V: Jeg har selv vært om ikke hemmet, så i alle fall plaget av angst og har måttet lære meg å kjenne mine begrensninger. Når jeg har stått på for mye, tatt på meg for mye, sagt ja og ha, så vet jeg nå at nå må jeg ta det med ro. Jeg må begrense meg, det du ville kalle romme meg. Jeg har trent lenge, det er awarenesstrening, det høres så lett ut, men det er det ikke å få kontroll over det. Tror du noen er mer disponert for å være hemmet av angst enn andre? K: Jeg tror noen er engsteligere anlagt enn andre og at vi som er det, er flinke til å mobilisere energi! Vi får gjort mye og da! V: Men er det vi egentlig driver med å skremme oss selv? K: Jeg mener det er slik. Prestasjonsangst er å tegne skrekkscenarioer for hva som kan skje i fremtiden. Projisering. Du hever spenningsnivået i deg selv, og om du da ikke finner støtte i omgivelsene eller deg selv så kan du få et angstanfall. Som terapeuter må vi lære om hvordan vi kan støtte klienten i et angstanfall ved å gå til yttersone, puste, hva er figur. Pusten er utrolig viktig og at man evner å holde fokus. Her og nå. Jeg blir oppgitt; NTNU har forsket frem at daglig lytting i 20 min til fuglekvitter hjelper. Det handler om å trene på ytre sone! V: For det er vel egentlig det autonome nervesystemet, det selvregulerende nervesystemet som reagerer og vi ikke kontrollerer? K: Ja, det er det sympatiske nervesystemet, det som får oss til å flykte eller kjempe i truende situasjoner for eksempel som aktiveres spontant. Denne selvmobiliseringen er en utsatt tilstand. Hvis man mobiliserer mye over lang tid, så kan de indre organene bli overarbeidet. Og da kommer utmattelsessykdommene. Det som er spent over lang tid, det er ikke til å spøke med. Og her har mindfulness oppstått som en metode for stressmestring og tilbyr gode øvelser, nettopp for å styrke det parasympatiske nervesystemet, det som skal roe ned og få oss til å slappe av etter en aktivering. Massasje, akupunktur, jordingsøvelser, yoga, det finnes mye bra istedenfor medisin. Angst handler om å holde pusten. Det handler om å kontakte pusten, trene på å få pusten med. V: Jeg har lest en gang at pusten regulerer følelser? K: Hemmende angst handler jo om å holde fast, ta seg sammen, tåle og at jeg ikke tør å være meg selv, det er sider av meg selv jeg ikke anerkjenner eller tør vedkjenne meg. Ekte trygghet er ikke fravær av angst, men resultatet av kongruens, autensitet i relasjon. Ekte trygghet er ikke fravær av angst, men resultat av kongruens, autentisitet i relasjon

7 Essay Tekst & illustrasjon : Erik Tresse Når hjertet får bank Fylleangst Prestasjonsangst Panikkangst Sosial angst En undersøkelse av egen angst. Jeg går rundt i leiligheten min og vurderer om jeg skal gå ut. Jeg er en ung mann, mye yngre enn i dag. Dagen er grå, som i går og i forgårs. Jeg jobber frilans. Jeg har ingen oppdrag. Arbeidsledighetspengene kommer i morgen. Under kjøkkenbenken står en pose med tomflasker, akkurat nok til mat i dag. Jeg må i butikken. Jeg tar på meg solbriller og hodetelefoner, og tenker at jeg kan gå til en annen butikk enn i går. Det er ingen vits i å møte de samme kassefolka hver dag. Eller kanskje jeg skal vente litt? Jeg kan jo handle i kveld. Nei. Ja. Njao. Angst er vanskelig å få tak på. Spesielt om man står med begge bena i den. Er det redsel? Er det skam? En følelse av å være ydmyket? Etter et tragisk dødsfall i familien min da jeg var 25, våknet jeg ofte midt på natten, stående i sengen, med dynen over hodet i et forsøk på å tette igjen det jeg trodde var et stort hull i taket. Jeg våknet mens jeg sto på tærne i sen- 12 gen, svett, med buldrende hjerte, totalt desorientert og livredd. Det var angst, men det falt meg ikke inn å kalle det for det. Et felleskap var brått over. Alkohol ble en befrielse. Det var som en salve over alt det skarpe og mørke. Det føltes nødvendig. Det var ikke hull i taket. Det var hull i meg. Helt tilbake så langt jeg kan huske har jeg hatt magesmerter, som begynner som en murring til høyre for navlen og utarter seg til brennende spyd gjennom siden. Det er invalidiserende når det står på. Jeg må vekselsvis gå og krøke meg. Om jeg får sovet litt, går det over. Jeg tror det er angst. Fra fødselen av er vi biologisk disponert for å etablere følelsesmessig bånd, og erfaringene vi gjør oss tidlig har stor betydning for vår psykiske utvikling. Jeg nevner det fordi jeg finner en slags trøst i det. Jeg tror min angst er førspråklig. Jeg vet jeg får magesmerter når jeg har forstrukket meg, noe jeg ofte gjør uten å merke det, og uten at andre merker det. Jeg tror jeg forstrekker meg av redsel for å stå alene, av redsel for å bli utestengt fra felleskapet. Redselen for utestenging og avvisning har gjort seg utslag i blant annet en innbitt avvisning av andre. Hver gang et annet menneske kom nærme nok, gjorde jeg noe for å komme på avstand igjen. Det lå i ryggmargen min. Til tross for at målet var å være suveren og upåvirket, lakk jeg som en sil. Usårbarheten er alltid så sårbar. Før min første seksuelle erfaring var jeg blitt 20 år. Jeg var nær flere ganger, men kroppen min skalv så fryktelig, og hjertet mitt banket så fælt at jeg trakk meg i panikk hver gang. Jeg trodde jeg skulle dø. Den eksistensielle angsten, den som handler om at vi er helt ensomme, at vi alle er helt alene innerst inne, at alt tar en slutt, fylte meg aldri med slik redsel. Begjæret, trangen til tilhørighet, varme og ømhet derimot, slo meg helt ut. I dag vet jeg at jeg hadde behov for å sørge da jeg var 25. Jeg hadde behov for å skrike. Jeg hadde behov for å bli holdt. Jeg avviste alt. Avvisning av slike behov, går ikke i lengden. Behovene er der og fornekter du dem, får de bare andre utløp. Det er slik terapeutene får arbeid. Å drikke seg full var imidlertid effektivt. Det var en slags regulering av nærhet i det nærhet til sorgen og nærhet til andre. Jeg kunne kjenne litt uten å trenge noen, og jeg kunne få litt uten å kjenne så mye. Alkoholen gjorde både tapet og begjæret håndterlig, muligheten for tap og avvisning levelig. Ettersom alkoholen gikk ned utviklet jeg etterhvert et enda større hull en evne til å svarte ut meg selv erstatte meg selv med en mørkere utgave som mine venner kalte Roffe. Han ble til i stadier. Først var jeg glad og lyttende. Så ble jeg mer vittig enn sjarmerende og mistet gradvis evnen til å høre hva andre sa. Så var han der. Roffe. Mannen med en misjon, en sint og i hans egne øyne ærlig mann. Roffe var meg, men en annen. Han ble mitt alter ego. I denne tilstanden konfronterte og skjelte jeg ut alle jeg mente ikke var ærlige. De skulle høre det. De trengte å høre det, helt ærlig! Jeg kan ennå kjenne den selvrettferdige harmen og kraften som regjerte i meg. Hva visste vel folk om livet, om døden, ja - om noe som helst!? Du skal ikke komme her! Jeg var i bokstavelig forstand oppslukt. Dagen etter husket jeg ingenting. Det var total black-out et svart hull. Angsten som fulgte var, ja, nådeløs. Den bar alle kjennetegn; harehjerte, svette, redsel for høye lyder, en vedvarende dirrende nervøsitet i mellomgulvet. MEN den hadde en allment forståelig årsak; fylla. Jeg hadde noe å skylde på. Da jeg begynte i terapi tok det mange år før hjertet mitt åpnet seg nok til at hullene mine ble synlige. I det betalte samværet til et annet menneske, til et empatisk, raust og varmt medmenneske, smeltet med tid og stunder hele mitt islagte indre landskap, og avdekket det som viste seg å være en sårbar sort jord. Det skjedde ikke uten smerte og tårer. Og ved hvert terapiavbrudd lå de nypløyde jordene mine som åpne sår som jeg for harde livet prøvde å dekke til igjen. Det tok noen vintre, men når våren først fikk feste, var ikke spirene til å stoppe. Hvor lang tid tar det å gjøre brakk jord dyrkbar? Angsten min kommer fremdeles snikende noen ganger, men jeg kjenner den igjen. Jeg vet at den prøver å fryse meg til. Jeg kan ta meg selv i å plutselig dra opp mobiltelefonen for å unngå å møte blikket til noen jeg tror jeg kjenner. Det kan hende jeg later som jeg må knytte skolissen for å unngå å møte noen på gata. På overskyete dager tar jeg av og til på solbriller og ørepropper før jeg går ut. Men isen har smeltet for godt. Jeg lever med angsten min, ikke med glede, men med en slags stille respekt. Det er de veggene jeg trenger. Når jeg går rundt i leiligheten min og vurderer om jeg skal gå ut, forsøker jeg å kjenne etter. Hvis jeg får hjertebank uten å vite hvorfor, eller blir overmannet av en følelse av å være en syvåring blant voksne som ler av noe jeg ikke forstår, forsøker jeg å være så barnslig jeg kan og vise følelsene mine. Min angst er redsel, skam og sinne i omvendt rekkefølge. Jeg ser, hører og føler. Det er et stort spenn i meg. Jeg får av og til, helt uforvarende, hjertebank. Der det er hjertebank, er det liv

8 ENQUETTE hva forbinder du med angst? Hva er din erfaring? Angst er et ord som både er stort og lite på en gang. Det brukes i dagligtale og som et diagnostisk begrep på mer livshemmende tilstander. Symptomene kjenner vi i mer eller mindre grad alle sammen. Men hvordan vil vi beskrive vår erfaring, om vi ble spurt? 14 Hans Christian Breistein er utdannet Gestaltterapeut (2002) og går nå på NGIs veilederutdanning organisasjonsdelens 2. år. Er innleid av Reaktorskolen i Sandvika som fagansvarlig og veileder for et avklarings- og motivasjonskurs for mennesker som ikke er i jobb. Hva forbinder du med angst? Jeg forbinder angst med livssituasjoner der mennesker står overfor vanskelige valg. Konsekvensene av å sette grenser i forhold til krav fra omgivelsene kan være vanskelig. Når angsten kommer gir det ofte den som får den, pusteproblemer og hjertebank, han/hun unngår blikkkontakt, blir svett og kan ha fysisk vondt i magen. I neste fase kommer gjerne gråten og sinnet og følelsen av å ikke være verdt noe. Vedkommende oppfatter seg selv som et offer uten mulighet for å gjøre noe med situasjonen. Dette kan føre til aggresjon og angrep på andre mennesker noe som dessverre ikke tjener offerets sak, snarere tvert imot. Hva er Din erfaring med angst? Helt fra jeg var liten har dette vært tema for meg. Krav fra far og andre foresatte og trusler om at jeg ikke ville bli elsket eller likt dersom jeg ikke gjorde eller fikk til det de krevde av meg, gjorde at jeg engstet meg. Jeg stod ofte overfor slike valg og utviklet mønstre der jeg opplevde meg selv som offer uten mulighet for å gjøre noe med det. Dette sitter sterkt i meg også i dag. Heldigvis har jeg nå bl.a. en godt utviklet awareness som hjelper meg med å ta kontakt med offerrollen og å bearbeide og komme ut av den og ta valg som er bra for meg. NINA WADEL Gestaltterapeut og -veileder (MNGF). Driver egen praksis i Stavanger med gestalt-terapi og veiledning. Hva forbinder du med angst? Umiddelbart ser jeg for meg klienter som lever med lammende angst. Hvordan angsten kan hemme livsutfoldelsen deres og samtidig hvilken utrolig styrke og kreativitet de finner til å leve med angsten. Jeg blir ydmyk. Jeg husker på Perls sine ord: anxiety is restriction of breath og tenker på hvor grunnleggende fysisk angst er. For meg er ofte trygghet polariteten til angst så jeg undersøker sammen med den enkelte hva trygghet er, hvordan det erfares i kropp og sinn, i hvilke situasjoner, i hvilke relasjoner. Hva er din erfaring med angst? Jeg har vel mest erfaring med eksistensiell angst, blant annet for at livet mitt skulle bli meningsløst. I en periode i livet mistet jeg jobb, bolig, land og relasjon på en og samme tid. Jeg var rystet over hva valgene mine hadde ført til og var fanget i redselen for å ta valg som ytterligere ville bidra til smerte og meningsløshet. For meg har også angst vært nært knyttet til skam. Når jeg opplever å bli avvist kan jeg føle meg helt alene, hjertebanken øker, det suser i ørene, tankene er utilgjengelige, bakken forsvinner under meg og jeg føler meg bare ikke god nok. Denne sårbarheten gjør at jeg velger å unngå noen situasjoner hvor jeg vet det kan oppstå. Anne Skjørten Gestaltterapeut MNGF. Jobber som individual- og gruppeterapeut ved Blå Kors Behandlingssenter på Eina. (Døgnbehandling rusavhengighet). Har en Cand. Mag. Grad fra tidligere bestående av sosialantropologi mellomfag, religionshistorie mellomfag og semesteremnet global forståelse. Har egen klientpraksis ved siden av jobb. Hva forbinder du med angst? Jeg forbinder angst med tankekjør, med tilbakeholdt pust og anspenthet i kroppen. Jeg forbinder angst med symptomdiagnoser og jeg ser for meg bokstav og tallkombinasjoner, eksempelvis F Jeg tenker på Edvard Munch og ser for meg maleriet Skrik. Jeg forbinder mine tanker om angst med egne erfaringer og det jeg har lært i møte med mennesker, særlig i terapirommet. Hva er din erfaring med angst? Plutselig er angsten der, jeg engster meg. Kjenner en klo som tar tak og holder meg fast. Jeg har lite pust. Jeg spenner meg. Tankene kverner i negative spiraler. Jeg er i det. Klarer ikke ta et skritt bort, se meg selv utenifra. Jeg kjenner meg skamfull. Alene. Tør ikke dele. Jeg har erfart at det hjelper å dele. Og at det kan ta tid. Sakte å kontakte - og å bli kontaktet. Er det trygt nok her? Kan jeg trekke meg inn i meg selv om jeg vil? Kan jeg puste, bare litt? Jeg har erfart at angst bringer mer med seg. En historie, et levd liv, kanskje vanskelige relasjoner. Jeg har erfart at det er virksomt å jobbe relasjonelt og fenomenologisk, i felt hvor angst figurerer. Sakte, sakte. Mye støtte. Kontakte og eksperimentere, litt. Ole Martin Holte er gestaltterapeut med videreutdanning, sosionom og forfatter. Jobber som Spesialrådgiver og gestaltterapeut i Flyktninghjelpen, med hovedansvar for psykososial oppfølging av beredskapsstyrken, individuell debrief og gruppedebrief. HVA FORBINDER DU MED ANGST? Angst dreier seg for meg om å holde tilbake impulser, bevisst og ubevisst. Det er en måte å være i verden på, som hemmer min livsutfoldelse, forringer opplevelsen av å være i kontakt med deler av meg, med andre mennesker og med mine omgivelser. En ekstremvariant av retrofleksjon. Angstens vesen er frykt. Redselen for å følge impulser og behov. Redselen kan være rettmessige og nødvendige i situasjoner, eller ubegrunnet. Samtidig trenger vi den eksistensielle angsten for å leve skjerpet og meningsfullt. Den eksistensielle angsten skal ikke medisineres bort, men erfares. Angst er dypest sett et relasjonelt fenomen. HVA ER DIN ERFARING MED ANGST? Jeg er redd for å leve et meningsløst liv, redd for at det ikke finnes en kjærlighetsfull Gud, og redd for hunder. Jeg jobber med angsten ved å forsøke å tillate et bredt spekter av følelser, tanker og kroppslige fornemmelser. Dette er en hard og krevende vei å gå. Som religiøst søkende menneske, gir opplevelsen av tilhørighet til noe som er større en angsten, og som rommer meg som angstfylt, tidvis en dyp ro og fred. I min jobb i Flyktninghjelpen, utforsker jeg angsten mange av våre feltarbeidere opplever i møte med flyktninger; «Hvorfor er det så mye urettferdighet i verden, er mennesket godt eller ondt, dette oppleves meningsløst?»

9 litteratur & KULTUR Elisabeth anbefaler: Finn Skårderud: URO - en reise i det moderne selvet (Aschehoug 2000) Hvis du ikke allerede har lest den - bare MÅ du lese den!!! Vanessa Diffenbaughs: Blomstenes hemmelige språk (Aschehoug pocket 2011) Jeg skulle på storbyferie og fikk boken i hånden av ei venninne på flyplassen. Helt uforberedt og uten å vite noe om den, ble jeg fullstendig grepet av denne sterke skildringen - og jeg klarte ikke å legge den fra meg før jeg hadde lest den ut. Det ble lite søvn den helgen, natten gikk med til å lese! Jeg opplevde et fantastisk sterk møte med bokens hovedperson Victoria (som hadde vokst opp i flere fosterfamilier) - en ung kvinnes søken etter å høre til, håpet om at noe godt kunne skje, frykten for at alt skulle bli tatt fra henne, angsten som overtok henne, en viktoriansk vilje til å overleve og hva som skjer i møte med kjærligheten. Ikke visste jeg at blomster representerer sitt eget språk, det gjør de og det er dette språket hun kommuniserer med verden. Dette er debutromanen til forfatteren. Jeg gleder meg til å lese en eventuell fortsettelse. FAGLITTERÆRE ANBEFALINGER fra Vibeke Panic Attacks and Postmodernity Gestalt Therapy Between Clinical and Social Perspectives Forfattere: Gianni Francesetti (Ed.) Utgivelsesår: 2007, Aschehoug Ego, Hunger and Aggression (A Revision of Freud s Theory and Method 1942) Forfatter: F. Perls Utgivelsesår: 1992 The Gestalt Journal Press I denne spalten vil inspirerte redaksjonsmedlemmer trekke frem utvalgte bøker eller andre kulturuttrykk som belyser hovedtemaet. Fra det italienske gestaltmiljøet kommer det stadig spennende bidrag om gestaltfaget. Francesetti er redaktør for denne boken, som er en antologi rundt tema panikkanfall og angst i det postmoderne samfunnet. Interessant lesing og spesielt klargjørende for en gestaltterapeut eller andre som ikke ønsker å bli fanget i en diagnostisk tilnærming i arbeidet med angst. Fritz Perls begynte på manuskriptet til Ego, Hunger and Aggression allerede i I 1941 forelå det som var hans oppgjør med Freuds psykoanalyse, inkludert synspunkter og teoretiske refleksjoner som etterhvert skullle utvikles til en egen terapeutiske metode; Gestaltterapi. Her finnes et eget lite kapittel om angst som oppbundet energi, og det er interessant å følge Perls oppgjør med etablerte psykoanalytiske normer. Han var en mann forut for sin tid. Vibeke anbefaler: Karl Ove Knausgård: Min Kamp 1 6 (Forlaget Oktober ); I samtidslitteraturen er det vel knapt noen utgivelser som har fått så mye oppmerksomhet som Min Kamp prosjektet de siste årene. Ikke uten grunn! Jeg leste Min Kamp 1 før den store mediabølgen traff, og jeg ble bergtatt fra første kapittel. Dratt inn i det Knausgårdske univers fylt av hverdagslige betraktninger, angst, kvaler og sorg og partier med filosofiske funderinger og litteraturbeskrivelser. Han sammenlignes med Hamsun. Må du velge ut noen, prioriter bok 1 og 2 og siden 5 og 6. Nå har Knausgård kommet med en essaysamling som visstnok kan leses som en nummer 7. Siri Hustvedt: Den skjelvende kvinnen eller Historien om nervene mine (Aschehoug 2011). Leste jeg på engelsk før den norske oversettelsen fordi jeg bare måtte lese Hustvedt med DEN tittelen. Jeg er fan av ekteparet Hustvedt/Auster og har lest mange av de respektive titler, men akkurat denne boken traff meg faktisk ikke. Jeg savnet det gestaltiske innersoneperspektivet, jeg synes Hustvedt blir veldig kognitiv og ytrestyrt i sin leting etter årsakene til skjelvingene sine. Boken er imidlertid svært interessant. Den gir innsikt i dagens forskning på nevropsykologi, går til litteraturen og filosofien. Forordet av Finn Skårderud er vel verdt en investering i den norske utgaven og trigger meg igjen; Er det, i dette krysspunktet av retninger, noe jeg ikke har fanget opp eller er det simpelthen paradigmet Hustvedt skriver i som ikke appellerer til meg? Kanskje jeg må lese den igjen Gestalt Therapy Integrated Forfatter: E. og M. Polster Utgivelsesår: 1974 Vintage Books NY Gestalt Therapy Living Creatively Today Forfatter: G. Masquelier Utgivelsesår: 2006 The Gestalt Press Jean- Paul Sartre- filosofi, kunst, politikk, privatliv Forfatter: D. Østerberg Utgivelsesår: 1993 Gyldendal forlag En velskrevet og gjennomført teoretisk beskrivelse av gestaltterapi og viktige elementer i denne. Polster beskriver godt kontaktgrenser, som er av stor betydning i det relasjonelle feltet og om kontaktformer. Disse elementene er spesielt viktige i gestaltmetodikken i arbeidet med angst. Franske Gonzague Masquelier har skrevet en lettlest og interessant bok der han gir en historisk gjennomgang av dannelsen av gestaltterapien og oversikt over de ulike bidragsytere og deres innvirkning. Han beskriver også ulike metodiske elementer, selvom disse fremkommer noe lettvinte. Aller mest kjent er denne boken i Norge for sin fontene over de eksistensielle trykk og som en franskmann hør og bør er et eget kapittel viet eksistensialismen. Østerberg er en svært anerkjent norsk sosiolog og filosof som har fått mye oppmerksomhet for sine litterære kvaliteter, blant annet med denne biografien om Sartre. Det kan være vanskelig å trekke ut essensen i Sartre s omfattende produksjon. Dette har Østerberg tatt tak i og formidler Sartre s forfatterskap og liv på en lesverdig og informativ måte. Torunn anbefaler: 16 Line Baugstø: Musikk for rasende kvinner (Forlaget Oktober). En nydelig novellesamling. Enkel å lese, kompliserte tema. Elleve noveller om kvinner og menn, gifte, skilte, søkende. Herlige humoristiske beskrivelser om en enslig kvinne på hyttetur med en nettdate og hvordan det er å møte nordmenn på ferie. Hun skriver skarpt og godt om sårbarhet, raseri og desperasjon i de relasjonene hun tar for seg. Novellen om Annas herlige søken etter å finne seg selv etter et samlivsbrudd; kort sagt hun trengte en astrolog Angst i Eksistensfilosofisk Belysning en studie i Irvin D. Yalom og Søren Kierkegaard Forfatter:B. Holgernes Utgivelsesår: 2004 Høyskoleforlaget Jo mer man fordyper seg i angstens vesen, dess mer komplekst synes dette fenomenet å være. Holgernes bidrag er et svært innsiktsfult arbeid der han lar Yaloms og Kierkegaards tekster utfylle hverandre, eller snarere gå i dialog med hverandre. Et ekstra verdifullt element er at Holgernes i tillegg tar inn mange ulike filosofiske og medisinske meningsbærere, slik at man som leser får en bred innføring i det å se angst fra et eksistensialistisk perspektiv

10 gestalt & metode Tekst: Vibeke Visnes & Erik Tresse Gestalt og eksistensialisme 18 Historiske Fakta: Begrepet eksistensialisme er sterkt knyttet til Jean-Paul Sartre og kretsen rundt ham, spesielt Simone de Beauvoir, Maurice Merleau-Ponty og Albert Camus, selv om sistnevnte brøt med Sartre i Eksistensialisme er dermed kanskje mest forbundet med en kulturell bevegelse som blomstret i Europa i 1940 og 1950-årene. Eksistensfilosofi som begrep er mer brukt om en filosofisk retning og er opprinnelig forbundet med Søren Kierkegaard ( ) og senere også Friedrich Nietzsche ( ). Blant de store filosofer identifisert som eksistensialister (selv om for eksempel Camus og Heidegger avviste merkelappen) var Karl Jaspers, Martin Heidegger og Martin Buber. Noen av eksistensfilosofene, som Kierkegaard og Martin Buber, har en sterkt religiøs tilnærming mens andre, som Sartre og Nietzsche, kan regnes som ateistiske. Kilder til hele artikkelen: snl.no Stanford Encyclopedia of Philosophy: eksistensen og gestalt Søren Kierkegaard er regnet som eksistensfilosofiens far. I fjor var det 200 år siden han ble født. Gestaltterapi er formet ut fra et humanistisk perspektiv av Perls, Hefferline og Goodman (PHG) i I utviklingen av terapiformen var eksistensialismen et underliggende premiss som harmonerte med de livsbetingelser og muligheter PHG var opptatt av. Perls spesielt var opptatt av klientenes ansvarlighet for eget liv og egne valg. Eksistensialismen er en egen filosofisk retning og springer ut fra Kierkegaard, Nietzsche, Heidegger og Sartre og andre viktige bidragsytere som filosoferer rundt menneskets livsvilkår; Kierkegaard filosoferte rundt angsten i møte med frihetens muligheter, Nietzsche om meningsløshet og Sartre om menneskets ansvarlighet. Eksistensen går forut for essensen (Existence precedes Essence) Dette slagordet som Sartre formulerte med inspirasjon fra Heidegger, er kanskje det som mest av alt definerer eksistensialismen. Sartre hevder her at mennesket ikke er skapt med et på forhånd gitt vesen eller natur, men at hvert menneske gjennom sin livsførsel «skaper» sin egen natur. Eksistensen er self-making-in-a-situation 1 Existensielle utfordringer og Gestaltterapi I sin bok Gestalt Therapy Living Creatively Today refererer den franske gestaltterapeuten G. Masquelier til Noel Salathé som definerer Gestalt som den terapeutiske grenen av eksistensialismen. Masquelier går deretter gjennom de grunnleggende eksistensielle ideene og knytter dem opp mot Gestalt. I det norske gestaltmiljøet er fontenen til Masquelier blitt selve symbolet på de eksistensielle livsbetingelsene eller press som ligger til grunn for den menneskelige eksistens. Han definerer fem 2 slike grunnleggende livsbetingelser, og ser dem som kilder i en livgivende fontene som til sammen danner vår personlighet og psyke. 1. Fackenheim, E., Metaphysics and Historicity, Milwaukee: Marquette University Press. 2. Irvin D. Yalom definerer fire endelige vilkår i sin bok Eksistensiell Psykoterapi. Døden / Friheten / Isolasjonen / Meningsløsheten De fem fundamentale livsbetingelsene er Noe vi har felles 2 Solitude ensomhet. Vi er alle grunnleggende alene i verden. Vi kan gjøre hva vi kan for å forstå hverandre, men vi kan ikke få annet enn delvis kjennskap til den andre. Ingen andre kan oppleve verden gjennom dine sanser. 4 Responsability ansvarlighet. Dette var særlig noe Sartre og Camus var opptatt av. Ansvarlighet som en direkte konsekvens av friheten vi alle har; friheten til å velge. Vår evne til å ta valg og hva vi velger å gjøre med vår frihet - our respons-ability er viktig for å leve et rikt liv. Personally, I speak of existential pressures, that is, a source of energy, which can, of course, generate anxiety, but can also create enjoyment of life and enthusiasm. G. Masquelier, s 79 1Finality døden - alt tar en slutt. At alt har en ende, både det gode og det (v)onde, er et ufravikelige faktum ved eksistensen som vi kan se på som en begrensning, fornekte helt, eller kanskje se på som en inspirasjon til å nyte nået. 3 Imperfection ufullkommenhet. Det handler om livets begrensninger, at ingenting er perfekt. Det vi oppfatter som perfekt, endrer seg og er avhengig av vårt humør, situasjon, tid på døgnet eller hvem vi er sammen med. 5 The search of meaning meningsløsheten. Meningen er ikke gitt; den finnes ikke der ute som en objektiv størrelse vi kan lete etter. Vi skaper den selv, dag for dag i våre liv, mens vi lever. Vår evne til å finne mening, eller skape mening, har stor betydning for hvordan vi opplever våre liv. Vil du lese mer? Gestalt Therapy Living Creatively Today. Forfatter: G. Masquelier Utgivelsesår: 2006 The Gestalt Press

11 I TIDEN AV HENNING HERRESTAD Eksistensiell angst og hemmende angst Angst er i tiden. Hva er angst egentlig? De som kjenner angsten på kroppen vet hvordan det kjennes, og det er kanskje nok for å vite hva angst er. Psykiatere og psykologer henviser til sine diagnosemanualer om du spør dem hva angst er. Men gestaltterapeuter viser ikke til disse manualene. Hva er det egentlig vi mener når vi snakker om angst? nærmeste Kierkegaard kommer en definisjon av angst følgende setning: Angesten er Frihedens Svimlen, der Friheden skuer ned i sin egen Mulighed. Hvis vi skal omsette dette til noe vi kjenner fra gestaltterapi, så er angst spenningen man opplever når man vipper på stolen før full kontakt. Når kontaktsyklusen avbrytes før full kontakt, er diagnose... det fordi angsten blir for stor. I terapirommet prøver gestaltterapeuten å skape et trygt rom slik at kontaktsyklusen kan fullføres. I etterkontakten kan klienten da oppnå erkjennelsen av valgfrihet også i andre felt enn med gestaltterapeuten. Eksistensiell angst i Kierkegaards forstand er ikke en psykisk lidelse man finner i diagnosemanualene. Hverken Kierkegaard, Heidegger eller Sartre var ute etter å beskrive hemmende angsttilstander som dem vi finner i disse manualene. Deres anliggende var å si noe om menneskets eksistensbetingelser helt generelt. De var sterkt kritiske til menneskers bortforklaringer av ansvaret for egne handlinger, og av hva som hindrer mennesker i å erkjenne sin egen frihet. På hver sin måte kom de til at svaret var angst. Men dette er da en angst hver og en av oss vil møte igjen og igjen hele livet, og ikke en lidelse vi kan kureres for. grunnleggende. Det er angsten som gjør at vi føler oss fanget i kontaktformene vi repeterer ubevisst. Eksistensiell angst er derfor en del av alle terapeutiske prosesser. Ved å møte angsten frigjøres klienten til å se sine muligheter. Kierkegaard sier man blir en mulighetens disippel, og at livet da fortoner seg som mer interessant og meningsfullt (Grelland, 2003). Om vi skal skrive om eksistensiell angst på en måte som er tro mot Kierkegaard i markedsføringen av gestaltterapi, er det kanskje bedre å beskrive hva som skjer i terapi, og å formidle hans tro på at livet blir mer interessant og meningsfullt av å overvinne den eksistensielle angsten når den dukker opp. 20 En av grunnene til at gestaltterapeuter ikke viser til diagnosemanualenes definisjoner av angst er at vi er opptatt av andre forståelser av angst enn psykiatere og psykologer, for eksempel av angst som et allmennmenneskelig fenomen, slik som når filosofer har skrevet om eksistensiell angst. Da er det en balansegang mellom å fremme angst som noe alle opplever og angst som en tilstand som man kan trenge hjelp til å håndtere. Jeg vil vise hvordan denne balansegangen kan bli vanskelig. En av grunnene til at alternative behandlere, som gestaltterapi er registrert som i Brønnøysundregistrene, ikke viser til diagnosemanualene er de strenge kravene til markedsføring av alternativ behandling. Forskriften om markedsføring av alternativ behandling har forbud mot å si at en alternativ behandlingsform har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser. Markedsrådet, som er høyeste instans i klager på misvisende markedsføring, nektet i 2005 en tankefeltterapeut å bruke ordene angst, depresjon, fobi og trauma på nettsiden sin. Dette setter gestaltterapeuter og andre alternative behandlere i et dilemma. De må på en eller annen måte kommunisere med sine klienter og med helsevesenet med ord de forstår, og samtidig unngå å snakke som om de behandler de samme lidelsene som psykiatere og psykologer. Eksistensiell angst I 2010 deltok jeg på et flott kurs om angst med gestaltterapeutene Ellen Steen-Hansen og Kristin Austheim. De innførte begrepene eksistensiell angst og hemmende angst. Når jeg googlet eksistensiell angst , var et av de første treffene nettsiden til en gruppe gestaltterapeuter, som beskrev eksistensiell angst og hemmende angst som to tilstander gestaltterapi kan hjelpe mot. De hadde vært ubekvemme med sin egen markedsføring, har jeg fått vite, og har nå fjernet teksten fra nettsiden. Jeg velger likevel å gjengi hva de skrev fordi dette er beskrivelser hvem som helst av oss kunne lagt ut. De gav gode illustrasjoner på dilemmaer alle gestaltterapeuter står i. På nettsiden jeg fant stod det: Eksistensiell angst er en naturlig del av det å være menneske. Noen opplever angst når de står overfor store endringer i livet som for eksempel å flytte, starte nytt studie eller arbeid, dødsfall i nære relasjoner, fare for eget liv, egen og andres sykdom, skilsmisse, endring i arbeidssituasjonen oa.. I slike situasjoner tvinges vi på et vis til å forlate noe vi er kjent med og til å møte en helt ny og ukjent situasjon. Viktige tanker og spørsmål dukker opp; kommer jeg til å overleve? Jeg er helt alene. Vil jeg mestre dette? Livet mitt blir ikke som jeg hadde tenkt, hvordan blir det da? Det er ikke uvanlig at vi føler engstelse/redsel/ angst over en periode før situasjonen igjen har blitt kjent/normalisert. Det framgår av den videre teksten at gestaltterapeuten behandler/møter eksistensiell angst hos sine klienter. Men er egentlig eksistensiell angst et problem som vi som gestaltterapeuter kan behandle gjennom terapi? Eksistensiell angst er et begrep inspirert av Søren Kierkegaards bok Begrebet Angest (1844/2004). Kierkegaard knytter opplevelsen av angst til erkjennelsen av frihet. Angsten er den følelsen som antyder friheten for oss allerede før den blir erkjent av oss (Grelland, 2003). Friheten oppleves som at vi lokkes av noe skremmende, og fordi vi både er lokket og skremt er vi i en tilstand av avmakt. I følge Grelland er det I det offentlige helsevesenet i Norge er forutsetningen for all behandling at man kan stille en Eksistensiell angst i Kierkegaards forstand er, slik jeg tolker ham, heller ikke et problem som oppstår i visse livssituasjoner. Det er ikke et livsproblem man trenger støtte til å komme igjennom. Eksistensiell angst er noe mer Hemmende angst I det offentlige helsevesenet i Norge er forutsetningen for all behandling at man kan stille en diagnose i henhold til Verdens Helseorganisasjons diagnosemanualer, og så foreskrive den behandlingen som har best evidens for å være effektiv for denne sykdommen eller lidelsen. Det finnes ulike versjoner for allmennleger, barne- og ungdomspsykiatri og voksenpsykiatri. Både leger, psykiatere (som er leger med spesialisering i psykiatri) og psykologer bruker de samme manualene. I International Classification of Diseases versjon 10 (ICD-10, 2013), som brukes i voksenpsykiatrien, finnes diagnoser for en rekke angstlidelser. Her er to eksempler. F41.0 Panikklidelse [episodisk paroksysmal angst] Hovedtrekket er tilbakevendende anfall Henning Herrestad Henning Herrestad er gestaltterapeut MNGF og praktiserende filosof med doktorgrad i filosofi. Arbeidsfeltet hans er i dag selvmordsforebygging og sorgbearbeiding. Henning leder Faglig Etisk Råd i NGF. Fremover vil han skrive fast for GESTALTmagasinet under vignetten I TIDEN. av alvorlig angst (panikk), som ikke er begrenset til spesielle situasjoner eller omstendigheter, og som derfor er uforutsigbar. Som ved andre angstlidelser omfatter de sentrale symptomene plutselig innsettende hjertebank, brystsmerter, kvelningsfornemmelse, svimmelhet og opplevelse av uvirkelighet (depersonalisasjon eller derealisasjon). Det oppstår også ofte en sekundær frykt for å dø, miste kontrollen eller bli gal. F41.1 Generalisert angstlidelse Angst som er generalisert og vedvarende, men ikke begrenset til noen bestemte situasjoner eller omstendigheter, dvs at den er frittflytende. De sentrale symptomene veksler, men omfatter klager over vedvarende nervøsitet, skjelving, muskelspenninger, svetting, ørhet, hjertebank, svimmelhet og ubehag i epigastriet. Det uttrykkes ofte frykt for at pasienten selv eller en slektning av vedkommende snart vil bli syk eller utsatt for en ulykke

12 I TIDEN AV HENNING HERRESTAD 22 Gestaltterapeuter har et ambivalent forhold til slike psykiatriske diagnoser. På den ene siden distanserer vi oss fra det medisinske paradigmet der klienten forstås som å ha et problem inne i seg som behandleren skal fikse. Vi mener denne forståelsen inviterer til en jegdet-relasjon framfor en jeg-du-relasjon mellom terapeut og klient. Vi mener alle slike problemer må forstås relasjonelt. Hvis vi derfor skal diagnostisere, så vil vi bruke Daan van Baalens system for å diagnostisere hvordan feltet mellom terapeut og klient organiserer seg, det vil si hva som ut fra vår egen teori blir tydelig for terapeuten i møtet med klienten. På den andre siden er vi tvunget til å kommunisere med en allmennhet og med psykologer, leger og psykiatere som ikke kjenner til gestaltterapeutiske begreper. Vi må da bruke begreper som gir mening for dem. I stedet for å si at vi tilbyr behandling for angstlidelse, sier vi for eksempel at personer med hemmende angst har hatt positivt utbytte av å gå i gestaltterapi. Hemmende angst blir en betegnelse på noe som assosieres med de psykiatriske diagnosene uten å bruke dem direkte. Slik kommuniserer vi noe om hva slags forventninger man kan ha til gestaltterapi uten å bryte markedsføringsforskriften. Gestaltterapi-nettsiden jeg fant beskrev hvordan man kan vite at man har hemmende angst på følgende måte: Hvordan angst utarter seg kan være veldig individuelt, men her er noen vanlig kjennetegn; vedvarende følelse av redsel, vonde tanker som ofte gjentar seg, stivhet i muskulatur, uro som ikke gir seg, hjertebank, pustevansker, panisk katastrofefølelse, svettetokter. Som kommunikasjon til helsevesenet om en konkret pasient gir dette god mening, for det ligner så mye på diagnosekriteriene at leger og psykologer vil trekke sine egne konklusjoner. Men når dette beskrives som vanlige kjennetegn på hemmende angst, er vi gestaltterapeuter på tynn is. Det kan godt hende isen bærer i forhold til markedsføringsforskriften, det vil si at Markedsføringsrådet ville ha godkjent det. Men forbrukerombudets veileder sier Enkelte beskrivelser av tilstander er så konkrete at det i praksis vil være vanskelig å benytte dem ved markedsføring av alternativ behandling uten å overtre forskriftens bestemmelser. Dette gjelder for eksempel medisinske diagnoser og mer folkelige navn på konkrete sykdommer og lidelser, fysiske så vel som psykiske. Mer generelle beskrivelser av tilstander vil lettere være tillatt. Ut fra gestaltterapiens egen motstand mot å bruke psykiatriske diagnoser er man også på tynn om man angir vanlige kjennetegn på hemmende angst. For det gir inntrykk av at gestaltterapeuter også stiller psykiatriske diagnoser, men bruker våre egne hjemmesnekrede. For dem som faktisk bruker psykiatriske diagnoser i behandling og forskning er dette useriøst. For potensielle klienter blir forskjellen mellom gestaltterapi og det medisinske paradigmet utydelig. Hva som er god markedsføring? Når man henvender seg til allmennheten for å forklare hva slags tilstander som gestaltterapeuter har en kompetanse til å møte, må vi jo angi noen vanlige kjennetegn, men de må altså ikke være for konkrete? Kanskje kan vi si hemmende angst uten at vi kan spesifisere mer konkret hva vi mener. Kanskje kan vi beskrive fenomenologiske kjennetegn som redsel og uro, men ikke kalle dem kjennetegn på hemmende angst. Konklusjon Hva mener gestaltterapeuter når vi snakker om angst? Angst er blitt en del av hverdagsspråket vårt og betyr da noe i retning av ubegrunnet frykt. Nesten alle de spesifikke kriteriene i de psykiatriske diagnosene går igjen i beskrivelser av fysiske reaksjoner på å oppfatte at en selv eller noen en er glad i er utsatt for en alvorlig fare. Det er all grunn til å tro at gestaltterapeuter og andre alternative behandlere har den samme generelle forståelsen som andre. Men noen ganger uttrykker de seg mer uklart. Det kan være fordi de er inspirert av filosofiske tanker om at angst ikke handler om psykisk lidelse, men er noe litt mer uhåndgripelig og allmennmenneskelig. Det kan også være fordi de er underlagt så strenge krav til markedsføring at de knapt vet hva de skal si uten å komme i konflikt med loven. Referanser Grelland, Hans Herlof (2003). Angstens filosofi. Høgskolen i Agder, skriftserien nr 101, s URN:NBN:no-bibsys_brage_2271/1/101e.pdf ICD-10 (2013). Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer 10. revisjon 2013, Helsedirektoratet ( no/) Kierkegaard, Søren (1844/2004). Begrebet Angest. København: Det Danske Sprog- og Litteraturselskab, Borgen Jeg lagde disse tegningene da jeg deltok på en workshop om stol-arbeid med Frank-M. Staemmler i etterutdaningen på NGI i Den andre dagen i workshopen våknet jeg tidlig og hadde så mye jeg ville si og ikke noen i nærheten å snakke med. Jeg tok papir og oljekritt og begynnte å bevege oljekritt på papiret, det var så mye energi, jeg hadde så mye å si uten ord. Hver gang det kom en ny impuls, tok jeg et nytt ark og fortsatt med tegne-prosessen til jeg var helt tom. Jeg klarte å puste igjen og roen senket seg. Teknikk: oljekritt, størrelse 42 x 29 cm. Inge van der Drift

13 Tekst & Foto: Torunn Lid INTERVJUET: Kasper Arnberg 24 En gestaltterapeut i samtale med en kognitiv atferdsterapeut Jeg har sendt noen spørsmål på mail i forkant, og er nå på vei for å møte ham. Det er virkelig en mørk og regnfull ettermiddag. Langt av gårde inn i skogen, ut på landet sikkert en gammel institusjon, tenker jeg, og kommer frem til en låve, uthus og store ærverdige våningshus rundt om på flere tun. Han kommer gående nedover den glatte veien for å møte meg, jeg er på riktig gårdstun. Det er en vennlig mann jeg møter og inne er det lyst og varmt. Vi kan bare starte angstbehandlingen, smiler jeg, stiv i kroppen av å kjøre på så glatte veier. Arnberg svarer med et lunt smil og sier: Da starter vi med eksponeringstrening. Jeg får en te, så er vi i gang. Han har behagelig stemme, og forklarer at eksponeringsterapi fungerer godt særlig ovenfor fobier og høy grad av angst. De første timene i en terapi handler om å lære nye ferdigheter for å mestre angst, og i andre halvdel av behandlingen går Kasper Arnberg er psykolog og kognitiv atferdsterapeut. Dette er et spennende felt for meg siden jeg jobber med andre atferdsterapeuter til daglig. Er vi så forskjellige? Mange andre begreper kanskje, tankefeller og kognitiv rekonstruksjon. Jeg blir redd bare av ordene vi ut med klienten for å møte angsten gjennom eksponering i kontrollerte former. Vi aktiverer en del angst for å få jobbet effektivt med det. Det kommer an på hva de er redde for. Er det ungdommer som er redde for å snakke med andre, med sosial angst for eksempel, så samler vi i et par kolleger her og jobber gradvis med å øke vanskelighetsgraden på situasjonen. Ungdommene får erfaringer med at angsten går over og at ingenting farlig skjer. Jeg skyter inn: Ja, erfaring med noe annet som gestaltterapeut ville jeg ikke gjort så mye, men sett an hvilken figur som dukket opp og latt det bli tema for timen. Men dere aktiverer angsten med en gang? Ja, vi aktiverer angst, sier han fort, og vi vil at den skal oppleves i kontrollerte former. Jeg har gjort mye rart der altså, kjørt heis og bil og fulgt klienter rundt i folkeforsamlinger. Han legger til at de fokuserer på noe annet hvis det kommer opp livskriser eller lignende, men stort sett følger de en struktur. Når angsten sitter i hodet, som bekymringer for økonomi eller samlivsbrudd eller at det skal skje noe med ens barn, da er det ikke en ytre situasjon egentlig, det er en indre situasjon. Da jobber man med eksponering for hva tankenes sier. Man ber de gå fullt ut i fantasien om bekymringene, beskrive det scenarioet og gjenta det, helt til man merker at angsten har gått ned. Jeg merker at jeg prøver å oversette til gestalt formuleringer; jeg ville kanskje sagt at klienten deler sine tanker og øver seg på å se på ytterpunktene i motpolene, først da kan det skje en forandring, i økt awareness på de forskjellige tankene Jeg blir opptatt av relasjonen i situasjonen. Klientene deler tankene med meg, og de blir ikke så farlige lenger klientene får støtte fra terapeuten i å dele katastrofetankene, og da skjer en forandring? Kasper kommenterer entusiastisk; Ja, ikke sant? Og vanligvis når de kommer til oss så unngår de ubehagelige og angstfylte tanker. Vårt mål er at de ikke unngår slike tanker. I terapien jobber vi mye med unngåelse. Om det er en ytre situasjon eller tanker som de unngår, så sier vi, spesielt til barn: Face Your Fears. Møt angsten og bli litt venn med den. Det kreves en god del kompetanse av terapeuten, spesielt rundt eksponering, særlig i forhold til barn. Vi gjør det veldig gradvis. Vi tok kontakt fordi det er spennende å få inn andre perspektiver i medlemsbladet vårt. Denne gangen er temaet angst. Stort begrep, hva tenker du om begrepet angst? Angst og frykt er jo noe alle opplever eller har opplevd, og det har vært livsviktig for vår overlevelse opp gjennom menneskets utvikling. Hvis du spør en hvilken som helst person på gaten om de har opplevd frykt eller angst, så får du nesten alltid ett ja. Hvis du ikke får det, så blir man kanskje bekymret, smiler han. Det er noe universelt over angst samtidig med at det er en meget subjektiv opplevelse. Klinisk angst er en av de mest forekommende psykiske lidelsene vi ser i dag, både hos voksne og barn. Han fortsetter med å si at angst fører til at kroppen mobiliserer i vanskelige og potensielt livstruende situasjoner. Vi blir oppmerksomme på farer som lurer, hjertet begynner å banke, vi svetter, puster fort, løper fortere. Moderat angst kan føre til at vi fokuserer bedre under prestasjoner, men for mye eller for lite kan ha en motsatt effekt, sier han. En annen del av angst er også alle de tankene og tankeprosessene som oppstår hos oss mennesker. Hvordan hendelser utenfor oss selv kan bli tolket på en måte som fører til angst, og som i sin tur vedlikeholder disse tankene. Vi som jobber med KAT (Kognitiv Atferds Terapi) møter ofte angst som fører til dysfunksjon av en eller annen art. Angst over relasjoner, prestasjoner, fremtiden, datiden, edderkopper og huslån. En kan også ha angst for angst! Sentralt for den angsten vi ofte møter er en unngåelsesatferd som fører til hindringer i hverdagen. Tenk deg ikke å Kasper Arnberg er psykolog på Ambulant familieenhet, vestre viken HF. Stipendiat på FoU-avdelingen for psykisk helsevern, AHUS. Han har vært medforfatter på Mestringskatten for ungdom: kognitiv atferdsterapi for ungdom med angst. Universitetsforlaget, Kognitiv adferdsterapi (KAT) er en samlebetegnelse for ulike former for psykoterapier som opprinnelig ble utviklet og formulert av den amerikanske psykologen Albert Ellis og den amerikanske psykiateren Aaron Beck. (kilde: Wikiepdia) kunne kjøre gjennom tunneler i Norge, eller besøke kjøpesenter eller, jo, de klarer oss vi oss kanskje uten, smiler han. KAT-terapeuter ser ofte på angst som en subjektiv opplevelse som består av tanker, kroppslige reaksjoner og atferd. Målet er aldri å kvitte seg med angsten, men å lære nye måter å håndtere den på. Vi gestaltterapeuter er opptatt av relasjonen og kontakten med klienten i vår metode, og bruker det bevisst i terapien. Hvordan er din tilnærming når du tenker relasjon til en klient med angst? Ikognitiv atferdsterapi er relasjonen og alliansen mellom klient og terapeut en sentral del av behandlingen. Som terapeut er en opptatt av å være aktiv, fokusere på samarbeid, og alle beslutninger tas sammen med klienten. Alliansen blir spesielt viktig i angstbehandling fordi eksponering er en sentral del av behandlingen. Hvis en skal utfordre seg selv og møte det man er mest redd for, så hjelper det så klart at terapeuten er åpen om hva som skal skje. I KAT tenker en ofte at terapeut og

14 26 INTERVJUET: klient er ett team som er sammen om noe felles. Terapeuten bruker ofte seg selv som eksempel og modell i for eksempel eksponering. Relasjonen brukes også i forløp der klienten spiller ut mye av angsten i terapirommet. Der vil vi nok bruke relasjonen som en mulighet for læring. Noe av det første du ville oppleve hvis du gikk i KAT, er en relativt høy grad av struktur... Han forklarer videre: Et av de store spørsmålene angående relasjon eller allianse er hvorvidt den i seg selv kan bidra til angstreduksjon. Her er det noen som mener at alliansen er viktig, men ikke tilstrekkelig for endring. Det vil si at man tenker at det er de spesifikke teknikkene (eksponering, kognitiv restrukturering, avslapning etc.) som er de som virker i behandlingen. I KAT er det nok denne tanken som er mest dominerende, men det foreligger i dag mye forskning på at de felles faktorene i psykoterapi (som allianse) kan ha en mer direkte effekt. Jeg tror at vi ikke kan dra noen absolutte konklusjoner om dette før det har kommet bedre studier. Men personlig tror jeg ikke du kan ha en like effektiv terapi uten en god allianse mellom terapeut og klient. Kan du forklare begrepet kognitiv restrukturering? K ognitiv restrukturering høres veldig Science Fiction ut egentlig, og jeg syns det er et litt for teknisk begrep. Det handler om å identifisere og endre tanker eller tankeprosesser som fører til en følelse av angst og unngåelsesatferd. I KAT tenker man at angst kan oppstå gjennom at man tolker situasjoner eller hendelser på en uhensiktsmessig måte. Vi kan gå inn i tankefeller som f eks å tenke at situasjoner alltid vil ende opp i katastrofe, uansett hva som har skjedd før i lignende situasjoner. En annen tankefelle er konstant å diskvalifisere positive ting som skjer, et eksempel kan være: hvem som helst kunne gjort dette intervjuet bra. Selve prosessen har ofte følgende skritt: 1. Identifisere negative automatiske tanker som fører til en dysfunksjonell måte å se seg selv, omverden eller andre. 2. Identifisere hvilke kognitive forvrengninger som ligger bak de automatiske tankene. 3. Utfordre de negative automatiske tankene. 4. Finne alternative tolkninger av situasjonen som er mer hensiktsmessige. Du snakker om tankefeller og at noe er uhensiktsmessig, en verdivurdering. Hva mener du med det? Kasper blir sterkere i stemmen: Vi forsøker å unngå å si at tanker er unormale. Angst er en allmennmenneskelig opplevelse, og vi normaliserer det i stor grad. Det fins ingen tanker som er rett eller feil, men det fins tanker som hindrer deg i ditt liv. Kognitive atferdsterapeuter har før i tiden snakket om tankefeil, det er en verdivurdering. Det er blitt endret til tankefeller, det er ikke ondt å tenke slik du gjør, men det kan føre deg inn i feller. Jeg nikker og sier at det ble en viktig merforståelse for meg, jeg blir litt lettet. Jeg har inntrykk av at kognitive atferdsterapeuter har et strukturert program og følger opp med aktiviteter for utforsking av følelser. Kan du si litt om det? Noe av det første du ville oppleve hvis du gikk i KAT, er en relativt høy grad av struktur på hele forløpet og de enkelte timene. I de første timene etablerer en mål for hva klientene vil oppnå under forløpet. Terapeuten forklarer behandlingen og prøver å skreddersy den sammen med klienten sånn at målene kan bli nådd. Hver time inneholder som regel følgende deler: 1. Sjekker hvordan klienten har det i dag (engelsk ord for dette mood check ). Her spør en kanskje om signifikante hendelser siden sist. 2. Sette en agenda for timen sammen med klienten. Hva ønsker du å ha med på agendaen i dag? 3. Hva vi gjorde forrige time/hjemmeoppgave. 4. Jobbe med spesifikke teknikker for endring (kan f eks være eksponering). 5. Oppsummering av timen og hjemmeoppgave til neste time. Man bruker en agenda for at terapien skal være effektiv og for å holde fokus på målene som er satt opp. Men fokus er samtidig på at dette skal gjøres i samarbeid med klienten. En tenker at det skal være en struktur der, men at det også skal finnes rom for fleksibilitet og tilpasning. En god KAT-terapeut får med de viktige momentene i terapien på en fleksibel og kreativ måte. Hovedsaken er at man i forløpet skal få med alle de ingredienser som vi vet er effektive. Jeg var på et KAT kurs i 2008 om angstmestring ovenfor barn og ungdom med Asperger syndrom/høyt fungerende autisme og beslektede vansker. De snakket om den emosjonelle verktøykassen. Bruker du en slik verktøykasse? Og eventuelt hvordan? Ja, en slik har vi på avdelingen der jeg jobber. Jeg jobber med barn og ungdom og bruker ofte de verktøyene som finnes i kassen med barn som har Asperger, ADHD og angst. Vi bruker den til å hjelpe barn med å sette ord på følelser, hvordan de reagerer med forskjellige følelser, kjenne igjen følelser hos andre, hvordan kroppen reagerer ved forskjellige følelser. Det er egentlig en kasse som kan brukes til mange formål, ikke kun Asperger og autisme. Jeg bruker det særlig for litt mindre barn som sliter med å skille mellom forskjellige følelser. Dessuten er det veldig flotte bilder som barn liker! En annen flott ressurs en kan bruke er Mestringskassen som er mer fokusert på angst hos barn. Vi forsøker å unngå å si at tanker er unormale. Han viser meg små figurer, der en rød figur er røde tanker(angstfulle tanker) og en grønn liten figur er grønne tanker(mestrende tanker). Mestringskassen brukes også av skoler og helsestasjoner. For å hjelpe barn med å sette ord på følelser, bruker han små figurer, der en rød figur er røde tanker (angstfulle tanker) og en grønn figur er grønne tanker (mestrende tanker). Jeg forsto det slik at du forsker eller har forsket innen angstfeltet for barn. Kan du si kort om dine funn? Ja, jeg er stipendiat på en studie der vi ser på effekten av kognitiv atferdsterapi på barn med angstlidelser. Behandlingen heter Mestringskatten og er en manual som vi har testet i 5 forskjellige BUP-klinikker. Vi har ikke publisert funnene enda, så jeg får ikke lov å si så mye om dem, smiler han. Men jeg kan si at resultatene er lovende og på linje med dem som en finner i andre, internasjonale studier. Jeg går ut igjen i det mørke, gufne regnet, og sitter igjen med en god, varm erkjennelse av at jeg kunne snakket i flere timer. Min erfaring med Gestalt og med målrettet miljøarbeid på jobben integreres enda mer. Jeg samarbeider med gode kolleger som har atferdsterapi som grunnlag. Når likheten og forskjellene blir tydeligere blir jeg tydeligere. Hans ord til slutt er at i atferdsterapien jobber man problemspesifikt og effektivt med høy grad av struktur. Hvis man vil prate om sin oppvekst, sitt indre liv eller bli bedre kjent med seg selv skulle kanskje en annen terapiform passe bedre. Jeg ville personlig heller ikke valgt kognitiv atferdsterapi da, avslutter han. Casebeskrivelse Kari I forkant av intervjuet har jeg bedt Kasper om han kan gi et konkret eksempel på et terapiforløp med en klient med angst. Det nedenstående kom på mail: Kari, 38 år, oppsøker psykolog etter anbefaling fra fastlegen. Hun bekymrer seg ofte og mye over et spekter av ulike ting barnas trivsel, relasjonen til sin mann, familiens økonomiske situasjon, og fremtiden generelt. Dette går ut over nattesøvnen, hun våkner ofte og blir liggende våken og gruble. Tidlig i et terapiforløp vil psykologen gi informasjon om angst og hvilke mekanismer angst setter i gang (psykoedukasjon). Dette vil trolig bidra til å normalisere Karis angstopplevelse og gi økt forståelse for hvordan angst opprettholdes. Det settes opp mål for forløpet, basert på hvilke bekymringer som fører til størst symptomtrykk hos Kari. I timene med psykologen vil det fokuseres både på Karis opplevelse av angst, hennes tanker og bekymringer, samt hva hun vanligvis gjør i situasjoner der hun bekymrer seg mye. Man vil eksempelvis arbeide med de konkrete bekymringstankene, se på om det finnes alternative og mer hjelpsomme tanker som kan bidra til å dempe bekymringstankene. Kari kan få hjemmeoppgaver der hun skal registrere tanker, følelser og atferd i bestemte situasjoner, og gjennom terapiforløpet få trening i å korrigere både tanker og atferd i en mer hensiktsmessig retning. Et mål er også at Kari skal eksponere seg for tankeinnholdet og stille spørsmål ved hvor sannsynlig det er at de katastrofale tankene vil finne sted. Eksponeringen søker å forhindre unngåelse av bekymringstankene

15 GESTALT og Forskning :Tekst Erik Tresse nytt fra: Hege Nordahl Høyere forskningskvalitet på terapeut-studiet Sidsel Tveiten er Dr. Polit og har sin hovedstilling som 1.amanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Som et ledd i NOKUT godkjenningen av Norsk Gestalt institutt (NGI) var hun en aktiv del av kvalitetssikringen og -forbedringene som ble gjort. Vi tok en telefon for å høre litt om forskning. Norsk Gestalttidskrift Artikkel tips om angst: 1. Kristin Austheim; Angstanfall og ordløst traume Norsk Gestalttidsskrift: Nr. 1, Vår 2013, s Hege Nordahl er Gestaltterapeut MNGF og Management Konsulent CMC, og har 15 års erfaring som gestaltterapeut, og mer enn 30 års erfaring som leder og konsulent i personlig utvikling og organisasjonsutvikling. 28 Hva har vært din rolle ved NGI? Jeg ble ansatt som professor II i forbindelse med NOKUTs reakreditering av høyskolen, hvor noen hovedpunkter var påpekt og som NGI måtte forbedre blant annet vitenskapelighet i utdanningene, lærernes vitenskapelige kvalifikasjoner, bibliotek og tilgang på forskningsartikler og søketjenester. Kommisjonen i NOKUT anbefalte å ansette personer med forskningskompetanse, og jeg begynte høsten 2012 og var der frem til 30. juni 2013 i en 20% stilling. Du hadde en forelesning om vitenskapsteori og forskningsprosessen for 4. klasse er det nytt? I forbindelse med at vi gikk gjennom studieplan for terapistudiet, var det naturlig at det kom mer om forskning at det ble satt på timeplanen. Nå har jeg hatt to forelesninger, for 3. og 4. klasse, og er ansatt på timebasis i forbindelse med disse. Du snakket om kvantitativ og kvalitativ forskning Hva er forskjellen? Kvantitativ forskning er undersøkelser av forekomster, årsak virkning og effekter, for eksempel. Data analyseres ved statistiske metoder og hensikten er å forklare og forutsi. Det er vanlig å spørre veldig mange (mange respondenter), noen relativt få spørsmål da kan man generalisere svarene. Det er viktig å være bevisst totalantallet spurte, altså på hvilket grunnlag den statistiske analysen er gjort. I kvalitativ forskning undersøkes kvaliteten på noe - hva noe består av, hva noe er. Å forstå er hensikten det har en praktisk betydning. Kvalitativ forskning er ikke ment å generalisere. Man har få enheter (respondenter), og man går i dybden og har mange spørsmål, for eksempel. Denne kunnskapen kan sannsynligvis være overførbar til andre og liknende områder. Men, både kvantitativ og kvalitativ forskning trengs på de fleste områder, også innen gestaltterapi som fagfelt. Kan du forklare forskjellen mellom evidensbasert forskning og forskningsbasert praksis? Evidens betyr bevis. Ved kvantitativ forskning kan man bevise sammenhenger for eksempel. I kvalitativ forskning kan man ikke bevise, men forstå. Begrepet evidensbasert praksis er derfor noe vanskelig å bruke innen kvalitativ forskning og humanvitenskapene. Man bruker derfor kanskje heller begrepet kunnskapsbasert praksis, som henspeiler på en praksis fundert på vitenskapelig fremskaffet kunnskap. Så man kan si med hodet hevet at Gestaltterapi er kunnskapsbasert praksis? Det kommer an på gestaltterapeuten, og hvilken forskning terapeuten funderer sin praksis på. En del av grunnlaget for praksis bør være vitenskapelig fundert. I tillegg kommer selvsagt erfaring, brukerkunnskap og fagets verdier, normer og etikk. Selv om det ikke er så mye spesialisert forskning på gestaltterapi kanskje, er det mye annen forskning innen humanvitenskapen for eksempel som har relevans. Da er det viktig å ha kompetanse til å vurdere forskning kritisk. Vil NGI fortsette med en slik samling om vitenskapsteori? Ja, NGI må fortsette for å følge studieplanen, det har studentene krav på. Hvordan er utsiktene for å få til en god norsk forskningsstudie om Gestaltterapi innen kort tid? Det vil jeg tro er mulig, det er lektorer på NGI som har forskningskompetanse, alle som har master har det, så det er absolutt mulig. 2. Marta camilla wright: Arbeid med angst Norsk Gestalttidsskrift: Nr. 2, Høst 2011, s Live sandbakken; Klienten som ville sveve på en rosa sky. Norsk Gestalttidsskrift: Nr. 1, vår 2012, s Norsk Gestalttidsskrift nr fortsetter med del to av forskningsintervjuet med Uwe Strumpfel, i tillegg til mye aktuell og interessant lesning. Tidsskriftet er godkjent som publiseringskanal på nivå 1, noe som betyr at det er meritterende. Kan vi stole på medisinsk forskning? The Economist avslører i oktober 2013 at en stor andel, i området to tredjedeler, av publiserte forskningsresultater i anerkjente medisinske tidsskrifter er humbug eller i det minste feilaktige. Det er for store incentiver knyttet til det å publisere noe nytt. Forskning etterprøves i for liten grad, konsekvensen blir at feilaktig forskning blir stående uimotsagt, og brukt som grunnlag for videre forskning. Tidligere har forskningen inneholdt selvkorrigerende mekanismer som nå ser ut til å ikke fungere tilfredsstillende. Ved siden av praksisen er Hege igang med et forskningsprosjekt som en del av doktorgrad i psykoterapi ved Metanoia Institute i London. Temaet er: KVINNER OG PENGER Det overordnede målet med doktorgradsprosjektet er å inspirere flere kvinner til å bli økonomisk uavhengige gjennom å starte egen bedrift eller praksis, samt å formidle kunnskap og støtte om hva som skal til for å gjøre praksisen til et levebrød i et langsiktig perspektiv. Hvordan forholder kvinnelige gestaltterapeuter seg til penger? Dette er et av hovedspørsmålene i forskningsprosjektet og informasjonen skal brukes i det videre arbeidet. Mot slutten av året kommer Hege til å intervjue 20 kvinnelige terapeuter om penger. Allerede har flere meldt seg spontant, for det er et tema som både berører, inspirerer og provoserer bare det blir nevnt. Intervjuene vil være basert på fenomenologisk, kvalitativ metode og belyse forholdet her og nå. Hovedspørsmålet i fase to er Hvordan kan flere kvinner bli økonomisk uavhengige? Både kvinner og menn vil bli invitert til å delta i denne delen av prosjektet. Varighet på et doktorgradsarbeid på Metanoia er 3,5-6 år. Heges plan er å bruke fire år totalt. Hege Nordahl, Lier Gestaltsenter AS, Lierbyen

16 gestalt på arbeidsplassen Gestalt har hatt en vesentlig innvirkning på andre fagområder, særlig innenfor pedagogikk, ledelse og samhandling. I denne spalten vil vi forsøke å løfte frem konkrete eksempler på hvordan gestaltmetodikk og -tankegang blir brukt på ulike arbeidsplasser. 30 Gestalt på arbeidsplassen er i denne utgaven et verbatim fra terapirommet. Guri Ulfsnes beskriver et arbeid med sin klient Gro og hennes prosess i det å bli bevisst egne behov, oppleve å ha et valg samt de erfaringer og endringer som skjer når hun velger ut fra sine behov. Jeg begynner å få meg selv tilbake trodde ikke det var mulig! Tekst: Guri Ulfsnes Jeg er tryggere på egne valg og avgjørelser. Jeg greier å sortere og se hva det handler om. Nå tåler jeg å leve med mer usikkerhet rundt meg og jeg står stødigere. Tidligere visste jeg ikke hva jeg ville, for jeg var så vant til å gjøre som andre sa. Nå kjenner jeg at jeg VIL en opplevelse jeg ikke har hatt tidligere. Gro er en kvinne på 40 år med 2 barn. Hun har hatt en oppvekst preget av alkohol og psykisk mishandling. Som 11 åring ble hun lagt inn på sykehus med anoreksi. Ingen spurte hvorfor hun ikke spiste. Hun fikk i stedet beskjed om at hun var et problembarn. Mitt første møte med Gro våren 2011 starter slik: Jeg er så redd for å bli dratt inn i galskapen igjen. I august 2010 kontakter «Gro» barnevernet første gang med en bekymring for sine nevøer. To år etter vitner hun mot sin bror to ganger i retten. Høsten samme år mottar hun beskjed om at broren er frikjent for fysisk og psykisk mishandling av sine barn, og at barna vurderes som problematiske. Jeg blir kvalm når jeg ser hva som skjer. Jeg vil ikke at mine nevøer skal oppleve det jeg har vært gjennom - de fortjener noe bedre. Dette kan ikke ødelegge enda en generasjon Med dette som utgangspunkt kjemper Gro for at det hun kaller galskapen skal ta slutt. I prosessen tromles hun gjennom egne traumer fra barndommen og kjemper for ikke å bli sugd inn igjen. Det er i dette feltet vi har jobbet sammen. Det første steget I begynnelsen av terapiforløpet kjenner jeg meg overveldet av alle ordene til Gro. Hvordan greier Gro å forholde seg til dette? Det er mange tanker og følelser som fyker rundt i hodet og kroppen til Gro, og jeg kjenner et behov for å stoppe henne. Jeg gjør det ikke - det oppleves for brutalt mot henne - jeg blir en forsiktig terapeut. Jeg tilrettelegger i stedet en øvelse i å registrere grenser, og vi går mot hverandre med den hensikt å registrere fart, retning og hvordan det kjennes i kroppen. Jeg ser Gro nærmest løpe mot meg, og hun blir stående nesten helt inntil meg, så hurtig at jeg omtrent ikke greier å registrere det. Hun blir forbauset når jeg forteller Guri Ulfsnes er utdannet Gestaltterapeut og coach i I tillegg har hun en Bachelor fra NTNU med psykologi og pedagogikk i fagkretsen. Til daglig jobber hun som prosjektkoordinator og karriererådgiver i Nordic Academy, og har en liten praksis som gestaltterapeut i Oslo. henne dette. Hun har ikke registrert at det skjer noe i kroppen. På spørsmål om dette er gjenkjennbart, bekrefter hun, og utbryter; Jeg vet ikke hvem jeg er. Gro forteller om en sterk uro i kroppen og angstanfall. Min erfaring fra å jobbe med angst som terapeut, er at det er viktig med støtte og bekreftelse. Det er nødvendig å etablere et underlag, en stødig grunn for å kunne gi seg hen. Ruella Frank kaller dette yielding, og det er den første fasen i et barns relasjonelle utvikling. Underlaget er da ofte mors kropp. For Gro blir det å etablere et underlag viktig for å tåle usikkerhet og å ta egne valg. Vi arbeider terapeutisk med underlaget, først og fremst som en blanding av gestaltiske eksperimenter og konkrete råd. Jeg lytter til henne med et åpent sinn, ofte uten å stoppe henne. På denne måten gir jeg henne plass. Når jeg har delt at jeg ikke kan forstå hva hun har opplevd, tar Gro gradvis omfanget og betydningen av sine erfaringer innover seg og at det kan være vanskelig å sette seg inn i for andre. I en awareness øvelse utforsker vi Gros uro, og hun identifiserer en sort klump i brystet. Hun tegner klumpen og ser stadig nye sider ved klumpen som gir utvidete opplevelser. Ved å sortere og reflektere over sin nye viten får Gro stadig ny perspektiver rundt seg selv og egen situasjon, og sortering av alle tankene blir mange ganger helt nødvendig for at hun skal komme seg gjennom hverdagen. Å vitne mot sin bror gjennom to rettssaker er ikke hverdagskost, og Gro uttaler flere ganger; Jeg har mest lyst å legge meg ned og ikke stå opp igjen, men jeg kan ikke. Å ta valg som er hennes Flere av våre eksperimenter har vært tilrettelagt ut fra Gros opplevelse av å stå fast og ikke makte å ta valg. Ruella Franks begrep yielding omhandler barnets opplevelse av mors tilstedeværelse et underlag. Når barnet erfarer dette, er det i stand til å regulere kontakten ved å differensiere, og dytte/pushe fra. I et eksperiment jobber vi med polaritetene å løpe av gårde og stoppe opp. Gro erfarer å bli roligere når hun stopper opp, samt at hun identifiserer et behov hos seg selv. Hun erfarer at hun også greier å gjøre dette utenfor terapirommet. Når vi jobber med indre-, ytre- og mellomsone, opplever Gro å bli roligere når hun er i indresone, i følelsene versus mellomsone, tankene. Når Gro har fokus på pust og hva som skjer i kroppen, opplever hun mindre støy fra tanker og spørsmål. Ved å rette fokus på ytresone når hun kjenner uro og et mulig angstanfall, klarer hun å styre unna uroen og hun kjenner seg roligere. Under et eksperiment bringer vi hennes far og bror inn i rommet, og utforsker med stolarbeid. Gro projiserer hva hun har lyst å si til sin far og bror, og tar et valg som innebærer å bryte all kontakt med sine foreldre og bror, og ikke invitere dem i datterens konfirmasjon. Gro opplever dette som veldig tøft, men sier: Det er det som er riktig for meg nå - for å beskytte meg. Gro forteller at hennes adferd ofte har vært preget av redsel for å gjøre feil. Min hypotese er at hennes kreative tilpasning har blitt å tilfredsstille andre for ikke å få skylden. Nå ser vi at dette er i ferd med å endre seg. Gro forteller om et møte med sin svigerinne Torill på butikken: I en awareness øvelse utforsker vi Gros uro, og hun identifiserer en sort klump i brystet. Torill sa at hun ikke skjønte hvordan jeg kunne gjøre dette, og at det skader familien. Jeg sa at dette kan jeg ikke diskutere med deg, snudde ryggen til og gikk. Med hjertet bankende i halsen dro Gro hjem. Når hun forteller meg dette, er hun veldig glad for at hun klarte å si og gjøre det hun kjente var riktig for seg, og derved differensiere fra galskapen. Jeg sier til Gro at jeg støtter henne i og er glad for at hun tar valg som hun synes er riktig for henne. I dag Sammen har vi greid å etablere et underlag og et erfaringsgrunnlag slik at Gro kan vite hvem hun er, kjenne sitt behov i situasjoner, støtte seg selv og ta valg og derved greie å stå utenfor galskapen. Da Gro startet hadde hun gått i terapi i 5 år hos en psykiater. Hun hadde lært og erfart mye, men visste ikke hvordan hun skulle benytte kunnskapen sin. Gro forteller at det er våre eksperimenter som har gitt henne erfaring og metoder til å gå videre i livet sitt, ved å kjenne etter hva som er riktig for henne. Som terapeut anser jeg også at det usynlige underlaget har vært nødvendig for vår utforsking og utvikling. I våre øvelser og samtaler har Gro fått lov til å tre frem og få plass. Via dette har det åpenbart seg sider og elementer ved henne hun tidligere hadde glemt eller ikke turt å ta frem. Vi har også jobbet med hvordan hun kan støtte seg selv i prosessen. Jeg beundrer Gro for at hun har turt å ta de vanskelige valgene, blottstilt seg selv og familie i terapirommet og ikke minst holdt ut situasjonen. Jeg er stolt over å dele noen av stegene som har gjort henne stødigere i sin prosess mot å få seg selv tilbake. Stegene har ikke alltid gått fremover, men når vi ser på hennes ståsted i dag versus mars 2011 har de definitivt gått i den retningen. Jeg er både stolt og ydmyk over å kunne forvalte den kunnskap gestaltterapi har gitt meg til å legge til rette for endring og utvikling - erfare at det er mulig. Gro og Torill er fiktive navn, og historien er endret for å ivareta partenes krav til anonymitet

17 Artikkel 32 Hemmende angst rammer mange mennesker i Norge i dag. Hvilke verktøy har vi som gestaltterapeuter for å jobbe med klienter med angst på en effektiv måte? Angst og hukommelse Tekst: Marta Camilla Wright Jeg kjenner meg ikke igjen i verden lenger. Damen ved siden av meg er ca 80 år. Det er så mye som er forandret. Nå kan jeg ikke lenger gå i banken og snakke med en person. Vet du, jeg aner ikke hvordan man sender en tekstmelding. Kvinnen kommer i terapi fordi hun har fått panikkangst. Hun vil helst ikke gå ut, helst ikke være sammen med folk. Barnebarna ler av henne som ikke skjønner hva de snakker om. I fjor hadde hun veldig vondt i ryggen og var nesten invalidisert. Hun nevner det i en bisetning. Jeg får en idé om at det er viktig. Tankene mine kretser rundt det å bli eldre, at det innebærer å kjenne at kroppen svikter, og at døden nærmer seg. Hos denne kvinnen handlet angsten om fremtiden. Det er alle tankene hun tenker om hva som kan komme til å skje som er med på å skape angsten. Fremtiden, som vi selvsagt ikke kjenner, er nær venn av angsten. Både fremtiden og fortiden invaderer nåtiden. Fortiden En annen klient jeg hadde svettet så han kunne bli helt gjennomvåt hvis han ble gjenstand for fleres oppmerksomhet. Han ønsket å slutte med det. Vi jobbet ikke med bestillingen hans direkte. Vi jobbet med kroppen; hva kroppen gjorde og hva som skjedde, hvordan han kunne finne ut hva han hadde behov for via kroppen og utrykke hvordan han ville ha det, hvor nær han ville ha meg i rommet, hvor «grensen» var. Han var veldig lydig og gjorde alt det rare jeg fant på. Plutselig en dag tok han over styringen. Fikk han nok? Han satte meg ut av spill. Jeg ble en fomlete liten skolejente uten autoritet og han ble sterk og sikker. Plutselig tok han dominans. Det hjalp, svettingen avtok. For denne mannlige klienten handlet det om fortiden. Fortiden er også mange ganger nær venn av angsten. Det er opplevelser i fortiden som vi på en måte ikke helt har opplevd eller gjennomlevd. Vi har erfart det, men ikke på en slik måte at vi husker det i den eksplisitte hukommelsen. En måte å forstå angst på er å se på hukommelsen og hvordan den virker. Fremtiden, som vi selvsagt ikke kjenner, er nær venn av angsten. Marta Camilla Wright er gestaltterapeut fra NGI 2011 med egen praksis siden Hun er fra tidligere cand.philol med hovedfag i religionshistorie fra Universitetet i Oslo. Hun har jobbet som journalist i en årrekke. Nå har hun nettopp blitt ansatt som doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen. Se hennes artikkel i Norsk Gestalt Tidsskrift høst 2011 for utdyping av dette stoffet. Hukommelsen En måte å dele inn hukommelsen på er i tre typer: prosedural, semantisk og episodisk hukommelse, beskrevet av den verdenskjente hukommelsesforskeren Endel Tulving. Episodisk hukommelse er det å huske personlig erfarte enkelthendelser - en reise til Paris der jeg besøkte Eiffeltårnet. Den semantiske hukommelsen er minnet av kunnskap - at Paris er hovedstaden i Frankrike og at Eiffeltårnet er et viktig landemerke i byen. Den prosedurale hukommelsen er «hvordan ting gjøres», for eksempel det å kunne sykle eller svømme, som er kunnskap som ikke er eksplisitt - vi bare kan det. Eller sosiale ferdigheter, for eksempel hvordan vi hilser vi på hverandre. Sosiale ferdigheter kan også være del av den semantiske hukommelsen. I følge Tulving er disse typene av hukommelse hierarkisk organisert: Den prosedurale hukommelsen er den mest fundamentale og inkluderende NFortid hukommelsen, med semantisk hukommelse som en underkategori, som igjen inneholder den episodiske hukommelsen som en underkategori. Videre er det ifølge psykolog Helge Sletvold slik at «kunnskap om det nevrale grunnlaget for hukommelse, om differensiert modning av viktige strukturer som amygdala og hippocampus og virkningen av stresshormoner har ført til en nyansering og reformulering av enkelte psykoanalytiske innsikter.» Sletvold hevder at den infantile amnesi ikke skal forklares med fortrengning fordi de strukturene som gjør eksplisitt hukommelse mulig ikke er nok modnet før ved leveår. Men vi husker jo ting fra tidligere. Vi sier ofte at «kroppen husker», det betyr egentlig at vi «husker» i den prosedurale hukommelsen som er operativ lenger før hippocampus er ferdig modnet. Ifølge Sletvoll viser forskning også at langvarig stress, depresjon eller traumatisering kan føre til at minner svekkes ved at nevroner i hippocampus rett og slett ødelegges. Det er stress- Å hormonet kortisol som her kommer inn. Han mener at dette gir oss et hint om hvorfor det er så vanskelig å endre slike erfaringer via fornuften og språket. Noen opplevelser kan også være så vanskelige at vi ikke klarer å gjennomleve dem, men de fester seg i den prosedurale, implisitte hukommelsen. Og noen opplevelser har vi fra før tre-fireårsalderen, før den eksplisitte hukommelsen er utviklet. Men kroppen husker implisitt det vi ikke eksplisitt husker. FREMtid Nåtiden Når vi har disse innsiktene, følger det at kroppen sitter på kunnskap som vi ikke nødvendigvis vet eksplisitt og som først og fremst huskes proseduralt. Dette kan vi jobbe med å bevisstgjøre ved å øke oppmerksomheten, eller awareness, på kropp og her og nå slik vi gjør som gestaltterapeuter. Gevinsten kan være stor, selv uten å grave frem tidligere hendelser som antagelig var for krevende å håndtere i fortiden. For min mannlige klient kan det ha vært det han selv trakk frem, nemlig en far som var dominerende på en slik måte at han ble utrygg. Det hjalp ham uansett å jobbe med hva som skjedde i kroppen og jobbe med hans grensesetting overfor meg inntil noe nytt skjedde og han tok over kontrollen. Angst handler nesten alltid om at det som har vært eller det som vi fantaserer om fremtiden, flyter inn i eller invaderer nåtiden. Hvis vi går til hvordan det er i kroppen her og nå, vil vi alltid kunne vinne over de invaderende tankene. Kroppen kan nemlig ikke være annet enn her og nå. Fakta: Ifølge Wikipedia er angstlidelser en av de vanligste psykiske lidelsene vi har, og i følge Statens Helsetilsyn vil 25 prosent av alle mennesker i Norge i løpet av livet fylle kriteriene til en eller flere angstlidelser. (wikipedia. no, helsetilsynet.no) Angst innbefatter en kompleks og bred kombinasjon av følelser, som frykt, engstelse, bekymring og panikk, og kroppslige symptomer som hjertebank, brystsmerte, pustevansker, svette, svimmelhet, rødme og kvalme. Angst kan bli et problem og utvikle seg til en psykisk lidelse dersom angstreaksjonen er betydelig overdreven og ikke står i et fornuftig forhold opp mot faktisk trussel. (Wikipedia.no)

18 34 INNTRYKK Fra frykt til... Angst er tema for denne utgaven. Ikke noe tematikk å ta lett på. Vi kjenner alle hvor lammende og vondt det er når angst eller frykt fyller oss. At angst var temaet ga meg et dilemma. Jeg liker å ha et positivt fokus når jeg skriver. MEN man kan jo ikke tulle med angst. Dette gikk jeg og tygget på noen dager. Kjente frykt for å bli misforstått hvis jeg våget meg utpå. Hva om folk, altså dere, ville tro jeg ikke hadde respekt for den store skumle angsten. Frykten stoppet meg fra å skrive. Så kom jeg på et utsagn jeg hørte for mange mange år siden. Jeg husker ikke hvem som delte det, og ikke har jeg funnet bekreftelse på at Fritz Pearls faktisk har sagt det. Likevel tar jeg det med. Ideene, tankene og kreativiteten det har lokket frem har ofte støttet meg i terapeutiske forløp. Jeg bruker det selv når jeg står foran oppgaver som skremmer meg. Our jobs as therapists is to turn anxiety into excitement. Jeg prøver ikke å påstå at dette alltid er lett. Likevel har jeg fått en retning å bevege meg mot. En retning jeg virkelig liker. For jeg innrømmer gladelig at jeg stortrives i en tilstand av excitement. Bare å smake på ordet gjør meg opprømt og glad. EXCITEMENT. Jeg bruker det engelske ordet bevisst. Har ikke klart å finne et godt norsk ord. For meg er excitement en perfekt dose av ulike følelser. En balansert blanding av spenning, frykt, glede og forventning. Jeg kjenner meg også engasjert og opprømt blandet med en passe dose trygghet. Alle følelsene er ikke med hver gang. Likevel opplever jeg at to komponenter er en forutsetning for at excitement skal kunne oppstå. Polaritetene frykt og ro eller en opplevelse av trygghet. Hvis man plasserer dem på hver sin pol i et kontinuum så finner man excitement ett eller annet sted i mellom. Et sted hvor man kan kjenne litt pirrende frykt og en passe stor dose trygghet. På dette magiske punktet balanserer excitement som på en knivegg. Tipper man litt for langt over mot frykt så blir det ubehagelig. Lever man livet helt ned mot den trygge polen, er det lett å kjede seg. Ingen kan velge et favorittsted på skalaen og forvente å bli der. Livets dans med ytre og indre påvirkninger holder oss alltid i bevegelse. Likevel kan vi påvirke retningen vi beveger oss. Opplever jeg at livet er litt grått og kjedelig så trenger jeg noen utfordringer som pirrer. Jeg trives med excitement. Derfor har jeg hoppet i fallskjerm, derfor utfordrer jeg meg når jeg skriver og svarer lykkelig ja når jeg blir spurt om å stille på direktesendt TV. Ikke fordi jeg ikke er redd, men fordi jeg vet at jeg kan jobbe med å trygge meg så jeg får føle meg excited og ikke redd. Herlig. Når vi utfordrer oss selv gang på gang, gjør det også underverker for den berømmelige komfortsonen. Skritt for skritt flyttes kniveggen med excitement oppover skalaen. Dette er morsomt når det er selvvalgt og noe vi ønsker. Det er ikke morsomt når vi kastes altfor høyt opp mot frykt. Når det skjer med meg eller noen av mine klienter så utforsker jeg om det er mulig å snu frykten til excitement. Det går selvfølgelig ikke alltid. Spesielt ikke hvis det er en kraftig angstlidende person jeg jobber med. Likevel har jeg erfart at det ofte går å finne små ting som kan gi en liten følelse av trygghet og så kanskje et par Lever man helt ned mot den trygge polen, er det lett å kjede seg. Bianca Schmidt jobber som terapeut, coach og veileder. Hun er gestaltterapeut og sexolog og driver i dag egen praksis i Oslo. I GESTALT deler hun sine inntrykk. ting til. Finns det noe å glede seg over i situasjonen så hjelper det på. Skritt for skritt beveger vi oss nedover skalaen. For det er faktisk lettere å få frykt til å bli excitement enn ro og trygghet. Fysiologien er nesten helt lik i frykt og excitement. Begge er oppspilte tilstander. Og fysiologien er en av de tre egenstyrbare hovedkomponentene som påvirker følelsene våre. De tre komponentene som vi i større eller mindre grad kan styre er fysiologien, tankene og vårt fokus. Fysiologien inkluderer bevegelse, holdning, pust, kjemi, ernæring etc. Tankene våre inkludert selvsnakket. Fokuset vårt og hva vi velger å fokusere på. Siden kroppen har så kraftige signaler når den er redd og oppspilt, er det lettere å skifte fokus og tanker over mot noe som trygger og gleder. Lykkes du vil det gi et skift i følelsene. Ja, kanskje du må gjøre det om og om igjen. Og så herlig det er hver gang du kjenner frykten letter og det bruser av herlig excitment i stedet. GESTALT i verden The EUROPEAN ASSOCIATION FOR GESTALT THERAPY The European Association for Gestalt Therapy (EAGT) ble etablert i 1985 for å samle europeiske individuelle gestaltterapeuter, europeiske læresteder for gestaltterapi og europeiske nasjonale gestaltforeninger. Foreningens mål er å fremme gestaltterapi i Europa, samle og utveksle kunnskap og ressurser og fremme en høy profesjonell standard for gestaltterapi - samt å oppmuntre til forskning. I dag har EAGT over 600 medlemmer (individuelle og institusjonelle) fra mer enn 20 europeiske nasjoner. EAGT-konferansene arrangeres hvert tredje år. Krakowkonferansen i september 2013 var den ellevte i rekken. Konferansen hadde 588 deltakere fra 38 land. Fra Norge kom 38 deltakere. Den neste og tolvte EAGT-konferansen vil bli arrangert i Taormina på Sicilia i Italia i september EA European Association for Gestalt Therapy NA- TIONAL ORGANIZATIONS FOR GESTALT THERA- PY NOGT Ordinary Members OM Austria Österreichische Vereiniging fuer Gestalttherapie ÖVG Belgium Société Belge de Gestalt SBG Denmark Gestaltterapeutforeningen DAGT GreeceHellenic Association for Gestalt Therapy HAGT HungaryHungarian Gestalt Association HUG Israel Israeli Gestalt Therapy Associationc/o Nurith Levi LatviaLatvia Association for Gestalt Therapy Skolas LATVIA LithuaniaLithuanian Gestalt Association LGA Norway Norsk Gestaltterapeut Forening NGF NORWAY Romania Societatea de Gestalt Terapie Din ROMANIA Russia Association of Russian-language Gestalt Institutes ARGI SloveniaSlovene Association for Gestalt Therapy SLOGES SwitzerlandSchweizer Verein für Gestalttherapie und Integrative Therapie SVG The Netherlands NVAGT United KingdomUnited Kingdom Association for Gestalt Practitioners UKAGP Associate Members AM Poland- Polish Society of Gestalt Psychotherapy PSGPUl SerbiaJugoslovensko Udruzenje Za Gestalt Terapiju JUGT SpainAsociación Española de Terapia Gestalt AETG

19 36 GESTALT i verden Tekst/foto: Ellen Beate Dyvi (1963) er utdannet gestaltterapeut ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole i Oslo og cand.polit. fra Universitetet i Oslo. EAGT fakta: EAGTs tre styrende organer er: Executive Committee som består av fem medlemmer ledet av EAGTs president. General Board utgjøres av valgte representanter for de nasjonale medlemsorganisasjonene, inkludert Executive Committee. Meeting of Members, generalforsamlingen, møtes minst en gang i året. Valg til de øverste styrende organer finner sted hvert tredje år. EAGTs tre styrende dokumenter er: Statuttene (The Statutes). Utdanningsstandardene (The Training Standards). Etiske regler (The Code of Ethics). EAGT-konferansen 2013 i Krakow en kronologisk reise: Mye å velge i Et fagprogram med blant annet 69 workshops, 14 forelesninger og to panelsesjoner fordelt på fire økter skulle gi 588 deltakere fra 38 land nok å velge i. Kunsten var å finne ut hva som skjedde når og hvor. I tillegg til de fire øktene, en på fredag og tre på lørdag kom to plenumssesjoner og en sen ettermiddag med tre lange bokpresentasjoner, og fest både fredag og lørdag. Som nyutdannet terapeut og førstereis på EAGT-konferanse har jeg ingen tidligere konferanser å sammenligne med. Mitt inntrykk er at Krakow-konferansen har stor bredde, faglig sett - og nok av både folk og arrangerte fester til at en fint kan reise alene uten å måtte være alene hverken på dagen eller kvelden; forutsatt at en tør å ta kontakt eller slå til når en blir kontaktet. Her er min reise: Høsten 2010 Jeg husker høsten 2010, da jeg gikk i 2. klasse på terapeututdanningen ved NGI i Oslo. Jeg var på skolen og hørte lærere og andre snakke om EAGT-konferansen i Berlin som nettopp hadde vært. Det hadde vært SÅ bra. De hadde badet i gestalt fra morgen til kveld. Kjempeinteressant. Jeg bestemte meg for at neste gang, i 2013, da skal JEG dra på EAGT-konferanse, i Krakow. Våren 2013 Så kommer våren 2013, og det er tid for å melde seg på. Jeg vakler. Skal skal ikke? Jeg kjenner at jeg har veldig lyst. Og jeg vet ikke om jeg kan. Det er lenge til september. Kanskje det skjer noe igjen i dette livet, som gjør at jeg ikke kan reise når den tiden kommer. Jeg nøler. Og jeg melder meg på. For sent til å få redusert pris for tidlig påmelding. Deltakeravgiften er ganske høy, så det er et godt tips til en annen gang å melde seg på tidlig og få rabatt. August 2013 Det nærmer seg. Og nå er det mulig å forhåndsmelde seg til forelesninger og workshops. Presentasjonen av de ulike tilbudene på konferansens nettsted er fullstendig kaotisk. Det er ingen logisk inndeling, hverken kronologisk, tematisk eller på noen annen måte. Alt er hulter til bulter. Jeg lager et system for meg selv, så jeg får oversikt over hva som skjer til de ulike tidspunktene. Innimellom er det noe som frister meg mer enn andre ting, og jeg melder meg på det jeg tror jeg vil komme til å ha lyst til. Torsdag utpå dagen, 19. september Krakow. Nå er jeg her! Med kartet i hånden går jeg fra hotellet for å registrere meg til konferansen. Jeg går meg bort på veien, slik jeg pleier, og jeg ber om og får hjelp. Det skumrer når jeg når frem til universitetsbygningen der registreringen foregår. Jeg blir vitne til gjensynsscener. Omfavnelser, smil og latter. Det er noen som har møtt hverandre før, og som ser ut som de er glade for å se hverandre igjen. Jeg føler meg veldig alene. Ferdig registrert går jeg til det store Morgenstemning på Rynek Glowny, stortorget, i Krakow, Registrering av konferansedeltakere Konferanseprogrammet var innholdsrikt Dansing på velkomstfesten fredag kveld Foto: Michele Cannavò. torget med uterestauranter. Det er mildt i været og jeg kan sitte ute. Det er blitt mørkt, vin og mat er kommet på bordet, og ensomhetsfølelsen er borte. Kelneren er en søt fysioterapistudent. Han spør: Er du her helt alene du, da? Ja, akkurat nå, så. Og i morgen skal jeg møte mange andre. Jeg er her på konferanse, skjønner du. Jeg sitrer av glede når jeg sier det. Fredag morgen, I dag kan jeg veien. Åpningsseremonien er samme sted som registreringen fant sted kvelden før. Folk strømmer inn i plenumsalen. Det blir fullt, og konferansen The heart of connecting co-creating individuals and communities er i gang. Konferansens navn er et ordspill som det er litt vanskelig å oversette til norsk: Kunsten og kjærligheten i å forene samskapende individer og samfunn kanskje? Arrangøren forklarer tittelen, og det er omtrent sånn det blir forklart, hører jeg. Hovedforedraget for gestaltterapeuter er det Margherita Spagnuola Lobb som står for. Hun er tidligere EAGT-president og mye mer. Hun er blant annet leder av Istituto di Gestalt i Italia, et treningsinstitutt med fem læresteder; i Venezia, Roma, Palermo, Ragusa og Siracusa. Hun er glitrende. Og jeg glitrer innvendig der jeg sitter. Lobb har skrevet mye faglitteratur, og er nettopp kommet med en ny bok: The Now-for-Next in Psychotherapy Med undertittelen: Gestalt Therapy recounted in Post-Modern Society. Foredraget hennes er basert på denne boken. Hun snakker om at vi som (gode) terapeuter bringer klientene våre fra nået til neste steg det er det hun mener med the now for next. Jeg liker enkelheten i det utsagnet. Hun snakker videre om samfunnsutviklingen som har brakt oss fra fornektelsen av aggresjon til fornektelsen av behovet for rotfasthet. Hun sier at problemstillingene langt på vei er annerledes nå enn da gestaltterapien så sin begynnelse. Den gangen var det mye snakk om å frigjøre seg fra relasjoner, i dag er problemstillingen at vi trenger relasjoner, ikke å frigjøre oss fra dem. Jeg blir interessert i å sette meg nærmere inn i disse tankene og bestemmer meg for å kjøpe boken. Lobb avslutter med å be oss om å gjøre et eksperiment. Jeg snur meg mot sidedamen. Hun er finsk. Vi skal fortelle hverandre om den siste gangen vi hadde en opplevelse av at grunnen forsvant under oss, og vi skal gi hverandre feedback. Hennes tilbakemelding er verdifull for meg, og hun blir rørt av hvordan jeg reagerer på hennes fortelling. Jeg er på en internasjonal gestaltkonferanse for første gang i mitt liv, og jeg føler meg hjemme. Fredag ettermiddag, Denne ettermiddagen er jeg ikke helt fornøyd med valget av forelesning. Jeg kjeder meg. Og jeg bestemmer meg for å se på programmet igjen. Nå har vi fått en hel bok, der alt er ryddig og fint satt opp. Kanskje det er noen andre valg jeg vil gjøre om på? Det viser seg at jobben jeg gjorde med oversikten og forhåndspåmeldingen ikke var helt nødvendig. Det er så få som har forhåndsmeldt seg at arrangøren har valgt å se bort fra alt. Det er fritt frem. Alle kan gå på hva de vil, når de vil. Fredag kveld, Nå er det velkomstfest. Vi er i en kjeller. Det er mørkt. Det er mye folk, det er høy musikk og dans - og det bugner av mat og drikke. Jeg setter med ned et sted. Der sitter det to engelske damer og noen andre som jeg ikke hører så godt på grunn av musikken. Jeg vet ikke hvor de er fra, og det gjør ingenting. Vi ser på hverandre og smiler. Jeg spiser og drikker og snakker med de engelske damene. Til jeg får lyst til å gå. Lørdag morgen, Jeg strener over torget. Konferansens ulike aktiviteter er spredt på ulike adresser. Jeg tror jeg vet hvor jeg skal. Og jeg finner frem. Til tross for mye veiarbeid i området, og stengte gater. Nå skal jeg på workshop: Beyond Words. Jeg velger den fordi jeg ikke har så lyst til å snakke så mye nå. Vi skal bruke stemmen vår, står det i programmet. Jeg lurer på hvordan? Det viser seg at vi skal synge. Dette har jeg hørt om, tenker jeg. Å synge sitt eget navn! Nå er jeg midt i det. Jeg både synger og danser mitt

20 38 Helena Kallner ledet workshopen Dancing Dialogue 5 Rhytms and gestalt Ien van Duijnhoven (til høyre) og Yannis Angelis ledet workshopen Beyond words Hornmusikk utenfor saltgruven lørdag kveld eget navn, midt i ringen av folk fra mange land. Jeg er sjenert til å begynne med. Og etterpå er jeg stolt. Før dette har vi sunget barnesanger for hverandre på vårt eget språk. Til slutt er vi et kor. Jeg er oppstemt når jeg går til neste workshop. Jeg har danset fem rytmer før, i Oslo. Nå er jeg interessert i hvordan dette kan ses i sammenheng med gestalt. Det forklarer Helena, som leder workshopen. Det vil si hun forklarer hvordan det er for henne. Hun ser hver av de fem rytmene som hvert sitt ledd i erfaringskurven. Og når hun har forklart det, danser vi resten av tiden. Det er helt topp for meg. Min siste workshop denne lørdagen er også ordløs, tror jeg: Kreativitet, spontanitet og improvisasjon. Dette er populært. Det lille rommet er helt stappfullt. Grensen var satt til 20 deltakere. Minst 40 er kommet. Alle får være med. Vi blir bedt om å finne en partner som snakker samme språk som oss selv. Jeg finner og blir funnet av en jeg møtte dagen før. Vi er norske begge to. Vi skal gi hverandre gaver. Jeg begynner med å gi henne en brennmanet, hun sier at den kan hun bruke når hun skal forsvare seg, og jeg får en krone av henne. Den skal jeg pynte meg med når jeg er prinsesse, sier jeg. Og sånn fortsetter vi med å gi hverandre ting og ta imot og si hva vi skal bruke det til. Etter hvert skal vi ganske enkelt kaste ord til hverandre, vekselvis, så fort vi kan. Det er ikke lov til å stoppe og tenke. Finner vi ikke på noe annet er det bare å si det samme om igjen. Jeg har det med å si pølse med lompe når jeg ikke kommer på noe annet. Hensikten er at vi skal øve oss på å ikke sensurere oss selv. Vi skal slippe ut det første og beste som dukker opp. Jeg liker øvelsen. Siden skal vi være speil for hverandre. Og sakte men sikkert utvides gruppene, fra par til fire, fra fire til åtte, fra åtte til flere og til slutt er alle i en ring igjen. Og da blir det for mye for meg, og jeg går. Lørdag kveld, Det er blitt lørdag kveld, og det skal være festmiddag i saltgruven utenfor byen. Alle skal kjøres i buss. Jeg er skeptisk. Har jeg lyst til dette? Tenk om jeg vil hjem før jeg kommer meg opp av den gruven igjen. Jeg vet ikke, jeg. Kanskje jeg skal finne på noe annet? Og hva skal jeg ha på meg? Jeg ender med å ta på meg noe jeg ikke føler meg vel i, og som kanskje kan fungere når jeg skal gå ned gud vet hvor mange trappetrinn i den gruven. Der er veldig folksomt der bussene står og venter. Buss på buss kjører i retning saltgruven. Jeg sitter ved siden av en polsk dame som ikke kan engelsk, sier hun. Da slipper jeg å snakke. Det passer fint. Vi blir møtt av hornmusikk utenfor inngangen til saltgruven. Det minner meg om 17. mai. Jeg er ikke så glad i 17. mai. Jeg er ikke så glad for å være her ved denne gruven og denne festen heller, merker jeg. Vi går nedover og nedover. Trapp etter trapp. I flokk og følge og sammen med en guide. Gruven er stor og storslagen. Rom på rom, med skulpturer av salt og gammelt gruveutstyr. Helt nederst er det både kirke og festsal. Det er kjempestort. Og hvor skal jeg gjøre av meg? Det sitter folk ved alle bord og jeg kjenner ingen. Så hører jeg navnet mitt. Hun som jeg traff i sted på bussparkeringsplassen, som jeg har gått i gruppeterapi sammen med en gang hun spør om jeg vil sitte sammen med henne og de andre hun er sammen med. Ja takk! Kvelden er reddet. Mat og drikke, taler og dans. Og så er det over. Lørdag natt, På bussen på vei hjem setter det seg en dame ved siden av meg som forteller om et kursopplegg hun har i Berlin. Nettopp! Det var jo det jeg tenkte på før jeg dro til Krakow, at jeg skulle se om det dukket opp noe slags videreutdanning i Europa et sted, som jeg fikk lyst til. Og der kom det. Søndag, 22. September 2013 Med det er EAGT-konferansen over for meg. Jeg tar fri fra programmet på søndag. Jeg trenger ingen avslutningsseremoni. Jeg vet imidlertid at de bestemte at neste gang, i september 2016, da blir det EAGTkonferanse på Sicilia i Italia. Sees der? Hva skjer når du som gestaltterapeut blir innkalt for å vitne i en sak mot en tidligere klient? Liv Aagaard har gjort seg noen refleksjoner omkring den prosessen hun ble en del av. når det aller verste skjer en innersonerapport fra et mellomsonefelt Tekst: Liv Aagaard Gestaltterapeut (MNGF) og coach. Har hatt sin egen praksis siden Er også førskolelærer og har lang erfaring både som leder, veileder, kursholder og pedagog. Jeg er utmattet og lei meg etter en utfordrende opplevelse som terapeut forsøker om det kan hjelpe å «skrive det av meg». Skrivingen går lett til å begynne med jeg skriver og skriver. Mye følelser, tvil og smerte... En terapeutisk prosess ment for meg selv. En god venn og kollega sier til meg at det jeg skriver om kanskje kan være av faglig interesse for andre også. Idet jeg bestemmer meg for å skrive for flere endrer prosessen seg. Det dukker opp enda mer sorg og tvil. Alt blir forstørret, også redselen for ikke å være god nok sorgen over ikke å kunne redde. Altfor sårbart dette...