Tromsö Kommune. KUTT`s evaluering av projektet f.o.m aug t.o.m okt. 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tromsö Kommune. KUTT`s evaluering av projektet f.o.m aug. 2006 t.o.m okt. 2008"

Transkript

1 KUTT - koordinator-christer Gulbrandsen Datum: 20 oktober 2008 KUTT Tromsö Kommune (Kommunens utviklings-, veilednings og konsultasjonsteam, Tromsö). Innehold: 1. Forutsetninger 2. Konsultasjoner KUTT`s evaluering av projektet f.o.m aug t.o.m okt Teamet 4. Faglige metaantakelser 5. KUTT s foreldremötemodell 6. KUTT s organisatoriske plassering 7. Prosjektplan 8. Artikkel om KUTT i Sveriges psykologtidning. 9. Flerfaglig konferanse i Tromsö 10. Flerfaglig etat samhandling 11. Kursdager skolene, högskolen, helsesöstrene og andre 1. Forutsetninger KUTT er Tromsö kommunes utviklings og veiledningsteam. Vi er et stöttesystem for skoler og systemstötte for PPT. KUTT inngår også i kommunenes kriseteam. KUTT er delaktig i prosjektet Atferdsrettet tiltak på barnetrinet. Kort oppsummert jobber KUTT med saker som i hörings og strategidokument for lärings og oppvekstmiljö i Tromsö kommune, J.nr. 4/39 Tromsö var tiltenkt 3 ulike team. Fra venster: Kirsti Lervoll, allmenlärer, specialpedagog. Christer Gulbrandsen förskole-,skolpsykolog, leg,psykoterapeut, leg.familieterapeut, Gunn-Britt Eikjok Andreas- sen, Klinisk sosionom, familieterapeut, med mastergrad. 12. Atferdsrettet tiltak på barnetrinnet 13. Svenske psykologer fra Resursenheten i Örebro, (PPT) kommer på studiebesök. 14. Konklusjon 15. Evaluering f.o.m mai 08 okt Evaluering f.o.m aug. 06 t.o.m april 08: 23 rektorer gir feedback på : Hva har värt bra? 17. Evaluering f.o.m aug. 06 t.o.m april 08: 23 rektorer gir feedback på hva det skulle värt mer av. Utviklings- Veilednins team Krisinvente terende Team 18. Artikkel fra Sveriges psykologtidning i sin helhet. LGA

2 Oppdrag fra Oppvekstkommiteen: KUTT-Tromsö är et 3 årig prosjekt fra 1.augusti 2006 t.o.m 31.juli 2009: Teamets oppgaver er å bistå barne- og ungdomsskoler i Tromsø, samt fagpersoner på Pedagogisk-psykologisk tjeneste med kompetanse i å arbeide med barn - klasser - foreldre og system. I tillegg skal teamet knytte kontakt med högskole og universitet. Mål: Et övergripande mål för KUTT-teamet er at alla skolebarn skal gå ut skolen med en god selvfölelse og få forutsetninger til å utnytte sine ressurser. KUTT-teamet samarbeider med skoleledelse og andre personalgrupper for å skape et skolmiljö som på best mulig måte stötter hver elev i sin sosliale og faglige utvikling. 2. Konsultasjoner Antall mulige brukere: Vi har ansvar for å gi bistand til 43 skoler. Alle elever på barnetrinnet og ungdomsskolen ca elever. ca lærere, 37 rektorer og inspektører, personal på PPT, personal på barnevernet, samt foresatte. Tjenesteproduksjon. Vi har hittil hatt 475 konsultasjoner på individ, gruppe, organisation/system. Dels som systemstøtte til PPT, kommunalsjefen, barnevernet, BUP, utekontakt, politiets forebyggende, LGA, helsesöster og dels som støttesystem til elev, rektor, lærere og føreldre/foresatte. Ufordringer. Å hjelpe våre henvisende til å se systemisk på skolens utfordringer. Vi bruker vår kompetanse for å se skolens utfordringer i en total kontekst. Vår intensjon ut fra oppdraget fra oppvekstkomiteen og høringsdokumentet er å bekrefte, anerkjenne, rydde og kutte. Aldersinndelinger: % barnetrinnet % ungdomskole. Skole/Rektorer Familje PPT...61 BUP...17 Barnevern 43 Polisen foreyggende.. 4 LGA...2 Helsesøster...25 Utekontakten Sida 2

3 Antall konsultasjoner: 475 f.o.m august 2006 t.o.m oktober 2008 Teamet: Fra oppstart i august 06 til desember 06 jobbet Christer Gulbrandsen 100%. Terje Johannessen jobbet den tiden 50% i KUTT og 50% stilling i statped startet Gunn-Britt Eikjok Andreassen i 75% stilling. Hun fortsatte i 100% stilling fra sluttet Terje Johanesen i teamet. Kirsti Lervoll begynte i teamet Sida 3

4 Barbro Tovotè. Klinisk psykolog, leg.psykoterapeut, Familieterapeut, konsultent. Barbro er dessuten utdanna i hypnosterapi, BOF (barn orientert familieterapi). Barbro er vår veileder og den som introduserte lekedyrene. Barbro arbeider som alene-konsulent i Stockholms störste kommune Botkyrka, söder om Stockholm. Hun har lang erfaring fra arbeide på BUP og som konsulent til personale i barnehagen. Hun var med fra starten av familieterapiavdelingen Huddinge universitetssykhus og var dessuten konsulent til barnmedisin klinikken. Barbro har stor faglig intresse i tilknytningsprosesser. 3. Teamet Etter våre erfaringer om å lykkes med KUTT prosjektet tenker vi det er flere forutsetninger som må ligge til grunn: 1) Flerfaglig kompetanse. Vi har pedagogisk, sosial og psykologisk kompetanse og erfaring fra arbeid med mennesker i psykososiale system. Christer Gulbrandsen - er koordinator i KUTT. Han er psykoterapeut og familieterapeut, med totalt 12 års formell utdanning. Har arbeidet på BUP, veileder til barnevernet, konsultasjon og veileder til kommuner og utredningsinstitusjoner- samt som førskolepsykolog og skolepsykolog gjennom mange år. Gunn Britt Eikjok Andreassen er klinisk sosionom med 5 års videreutdanning i familieterapi. Hun har mastergrad, og högskolelektorerfaring, samt utdanning i voksenpedagogikk. Hur har erfaring i samarbeid på flere systemnivå individ / familie / profesjonelle nettverk. Kirsti Lervoll, allmennlärer og spesialpedagog. Har erfaring av ulike läringsmiljöer på barne og ungdomskole. Har arbeidet som faglärer, kontaktlärer, spesialpedagog og som medlem i R-team på skolene. Alle teammedlemmer har gått konsultasjonsutdanningen ved IHPU (institutt for högere psykologisk undanning, Stockholm). Utdanningen utgjör 7.5 studiepoeng. 2. Säregne samarbeidsevner. 3. Å kunne vise teamets komplementäre kompetanse i den daglige virkeligheten. 4. Å törre og väre tydelige om vår ulike faglige kompetanse i arbeidskonteksten. 5. En teamleder/koordinator som muliggör et sammenheng for gode samtaler. 6. At teamet får samme utdanning i konsultasjon. 7. Konstruktive samspill kräver kongruent kommunikasjon. 8. Tidligere praktisk arbeidserfaring fra ulike arbeidskontekster er viktig. 9. Å ha mot til å stille spörsmål som kan ha endringseffekt, og som trigger andre forståelsesmåter av saken. Å ha mot til å stå i krise og kaos. 10. Like hverandre. Personlig ektehet og felles grunnlegende forståelse i samtaler. 11 Likeverdige i våre ulike profesjoner. 12 Å ha kunnskap og kompetanse når lärerens arbeidshverdag byr på andre utfordringer enn pedagogikk. 13 Å se skolebarnets utfordringer gjennom lärerens og foreldrenes blikk. 14 Å åpne opp muligheter for å se flere sannheter og bilder i en og samme sak. Derigjennom kan det utvidede bildet bli et vendepunkt i en sammensatt sak. Sida 4

5 4. Faglige metaantagelser Faglige metaantagelser Skolens arbeids- problem. For å få en forståelse av vårt faglige blikk på en skolastisk arbeidshverdag ønsker vi å bruke psykolog og filosofi professor Steen Wacherhausen sitt begrep; - faglige metaantagelser. Alle profesjoner har sine forskjellige faglige metaantagelser, sier han. På skolene kan vi møte flere forskjellige fagprofesjoner som for eksempel pedagoger, helsesøstre, psykologer, sosialarbeidere og leger/barnepsykiatere. Vi har et felles anliggende; - vi jobber alle med mennesker både voksne og barn Nåre refleksjoner kan vi ha noen antakelser om endringen. Vi er begge utdannede familieterapeuter med lang praksis og erfaring med endring av systemer. Familieterapimetodene bygger blant annet på vitenskapelige teorier om endringer, kommunikasjon og relasjon. Når vi får en sak henvist så er vår faglige tradisjon å se en individ sak i et utvidet perspektiv. Dette er vårt spesialfelt. Et eksempel kan være; En elev blir henvist på grunn av mobbing / atferdsproblemer / skulking. Skolen har gjerne forsøkt mange måter å få løst saken på. Med vårt faglige blikk ser vi saken ut fra teorier om annen ordens kybernetikk. Sagt på en annen måte; annen ordens endring. Tenkemåten ved første ordens endringsteorier er kjennetegnet ved at man går ut fra at observatøren står utenfor det som observeres og derfor er objektiv. Dette gjør at det er mulig å intervenere fra en tilbaketrukket posisjon der observatøren forblir uanfektet av samhandlingen og kan gjøre objektive observasjoner og vurderinger. Når det gjelder menneske systemer, vil et slikt syn medføre vurdering av patologi, dysfunksjon og hvilke mål man bør etterstrebe. Samtidig vil det bety at man inntar en interverende holdning til det som trengs å forandres i det observerte systemet. Annen ordens endringsteorier handler om hvordan systemer rekursivt henger sammen og om den komplekse forbindelsen mellom nivåene i endringsprosessene. Fra en annen ordens perspektiv blir observatøren sett på som en del av det som blir observert, en som selv er med på å konstruere hva som blir observert. I motsetning til de første ordens ideene som ble nevnt ovenfor, fokuserer annen ordens kybernetikk på begreper som rekursivitet, refleksivitet og systemers autonomi. I vår praksis betyr det at vi ikke eier noen sannhet eller virkelighet på problemet. Problemet er på en måte en sameie der systemet selv finner mulige løsningsstrategier. Våre spørsmål henter vi fra våre teorier som er noe annerledes enn de pedagogiske. På denne måte får vi ved hjelp av flerfaglige metaantagelser flere blikk inn på problemet og derav også flere mulige løsningstanker. Sida 5

6 Vi tar gjerne inn flere i saken og kommunikasjonen bør være mest mulig åpen. Ingenting må holdes skjult og viktige meningsbærere i systemt bør også være med. Eksempel kan være far som ikke har daglig omsorg for barnet og også foreldres nye partnere, besteforeldre. De teorietiske antagelser vi knytter opp våres antagelser på er hentet fra familieterapiens pioneer bl.a Gregory Batson, Karl Tomm, Michel Withe, Virginia Satir, Paul Watslawick, i tillegg til barne og ungdomsutviklingspsykologi Vygotsky, Stern, Bion, I vårt oppdrag inngår det å gi skolen verktöy og redskap. Med vårt utenifra blikk og vår flerfaglige kunnskap om systemteoreti, utviklingspsykologi, konsultasjonsteori samt egne erfaringer fra arbeid i virkeligheten : 1) Gi rektor/läreren/pedagogen ökt praktisk, omsätningsbar kunnskap om hvordan de utifra sine yrkesroller tar imot, arbeider med og tar avskjed med barn og deres foreldrer, ulike myndighetspersoner og andre innblandede. 2. Samt gi en teoretisk forståelse og en praktisk kunskap om eleven og dens sammenheng, som de er avhengig av, påvirkes av og i sin tur påvirker, dvs. samvirker med. 3. I tillegg gi rektor/lärare/pedagog perspektiv på sine egne, sine kollegas og myndigheters ulike roller og funksjoner, samt relasjoner dem i mellom. Her tydeliggjör vi grenser for rektors/lärerens/pedagogens arbeidsområde. 4. Videre reflekterer vi over hva som er mulig og ikke mulig innen skolens rammer. 5. Gi konsultander, rektorer/pedagoger kunnskap og verktöy som er mulige å anvende direkte i det daglige arbeidet. Sida 6

7 5. KUTT`s foreldremötemodell. KUTT har utviklet en egen foreldremøtemodell. Denne møtemodellen har vi brukt på 7 skoler. Det er skolens arbeidsproblem som er utgangspunktet for metoden. Skolens arbeidsproblem kan eksempelvis være klassemiljøet, språkbruk, negativ atferd. I forkant av foreldremøtet kan vi ha flere arbeidsmøter med rektor og lærere for å få frem skolens arbeidsproblem. Slike saker er gjerne sammensatte av mange ulike problemstillinger. Spørsmål vi kan stille i denne arbeidsprosessen kan være: Hvilke reaksjoner vekker skolens arbeidsproblem hos pedagogen? Ofte erfarer vi at pedagogen har fokus på skolebarnets oppførsel og ikke på interaksjonen mellom pedagog skolebarn, skolebarn skolebarn, skolebarn pedagog, pedagog pedagog. Pedagogen kan formulere at skolebarnet har et problem og ikke at det er i interaksjonen mellom pedagog og skolebarn. Vi hjelper pedagogen til å omskrive saken fra å være et problem til å være en informasjon om en situasjon. I første møtet får pedagogen tømme sin frustrasjon over for eksempel språkbruken. Det er pedagogens erfaringer med språkbruken hos skolebarna som er interessant. For å få frem eksempelvis språkbruken i klassen blir pedagogen/e bedt om over en periode å skrive ned språkbruken som de hører. Til andre møtet mellom skolen og KUTT har pedagogen fått frem eksempler på språkbruk. Det kan da vise seg at språkbruken som er registret går langt over det akseptable. Skolens har også klare regler og tydelig verdigrunnlag som brytes. Pedagogen/e er ofte slitne, har hatt stor toleranse, tatt på seg for stort ansvar, forsøkt mange løsningsforsøk som ikke har vært nyttige. De kan ha kommet på kollisjonskurs med foreldre om hvem som eier sannheten. Vi får ofte si at det finnes flere virkeligheter og at ingen har patent på virkeligheten. Rektor innkaller både skolebarna og foreldrene til pliktig foreldremøte. Skolebarna får avspasere tiden som blir brukt ved en passende anledning. Foreldre har evaluert dette til å være en foreldremøtemodell med god effekt. Effekten er at foreldre og skolebarn får ta del i samme virkelighet og kan sammen jobbe for endringer. Foreldremøtet foregår slik: 1) Rektor innleder med eksempel på språkbruk. Disse er anonymisert. 2) Foreldre og barn deles i grupper. Foreldre er ikke i gruppe med sine egne barn. Det samtales om hva en slik språkbruk gjør med klassemiljøet og gruppens ideer for å få til endringer. En forelder har ansvaret med å fortelle hva gruppen har drøftet. 3) Rektor skriver ned rådene på flip-over ark og takker for engasjementet og rådene. Sida 7

8 4) Pause 5) Foreldrene og pedagogene setter seg rundt et langbord. Elevene sitter bak de voksne. Deres oppdrag er å lytte til det de voksne sier. Foreldrene sier noe om ha de tenker og mener om det de har hört, f.eks om stygt språkbruk i klassen. Deretter kommer de med forslag på løsninger. 6) Rektor skriver ned foreldrenes forslag til endringer og ber om mandat til å gjøre sine grep eller sette inn nødvendige tiltak. 7) Rektor avslutter og avtaler tid for et eventuelt oppfølgingsmøte. Pedagoger, foredre sitter sammen rundt et langt bord Sida 8

9 (Kommunens utviklings-, veilednings og konsultasjonsteam, Tromsö). 6. KUTT`s organisatoriske plassering Sida 9

10 Sida 10 (Kommunens utviklings-, veilednings og konsultasjonsteam, Tromsö).

11 7. Prosjektplan Plan år 1. En översiktlig tidsplan för milepäler for prosjektet. Fas. 1. aug-06 Fas 2. Fas 3. a s o n d j f ma mj a J u juni-07 Fas 1. Oppstart planlegging operativ - evaluering. Fas 2. Med i adferdsretta tiltak barnetrinnet - kurs til skolepersonal operative - evaluering. Fas 3. Samverkan, Stadsped.Nor og Harstad skoleteam operative kurs - evaluering. Plan år 2. Fas 4. aug-07 Fas 5. Fas 6. a s o n d j f ma mj a J u juni-08 Fas 4. Gi skolen mer verktöy for å klare problemsituasjoner. Kontakt med universitet og högskole. Gi kurs för lärere/pedagoger samt alle helsesöstre i Tromsö Fas 5. Konklusjon av evaluering. Kurs til Högskolen og kontakt med universitet. Fas 6. Mellomveisevaluering. Hvordan ble det for eleven? Plan år 3. Fas 7. aug-08 Fas 8 Fas 9. a s o n d j f ma mj a J u Juli-09 /projekt avslutt. Fas 7. Utvikling av föräldremötesmodellen Fas 8. Tilbakemelding kommunesjef basert på evaluering av våres arbeide, fag-utvikling, PPT og oppvekstkommiten Fas 9. Prosjektet evalueres eksternt. Sida 11

12 8. Artikkel om KUTT i Sveriges Psykologtidning 18/8 Artikkel om KUTT i Sveriges Psykologtidning nr Kommunens Utviklings-, konsultasjons og veiledningsteam, Tromsö. I April ble KUTT ble oppringt av Peter Örn, redaktör i av Sveriges Psykologtidning. Han ville komme til Tromsö för å skrive en artikkel om KUTT. Han hadde hört om KUTT, kommunens utviklings-,konsultasjons og veiledningsteam som var raskt på plass for å bistå skolene raskt i vanskelige saker. 9. Alle vil det beste for foreldrenes barn og skolens elev. Flerfaglig konferanse Tromsö På konferansen var rektorer, pedagoger fra alle skoler i Tromsö, PPT, BUP, Helsesöstrer, tvibit og politiets ungdomsgruppe. Rektor, PPT, BUP, helsesöster, politiets ungdomsgruppe satt i panelet og reflekterte rundt konferansens tema utifra deres flerfaglighet. Konferansen var den förste flerfaglige konferansen der alle profesjonelle aktörer, som er i skolenes professionelle kontaktnett når de trenger hjelp fra utenstående, deltok. Det var 152 deltakere på konferansen, samt noen foresatte. Samiskklassen fra Prestvannets skole opnet konferansen med joik, "sami eatnan duoddarat" og "boares goaski" Gunilla Guvå är leg. psykolog med specialistkompetens i pedagogisk psykologi med inriktning på konsultation/handledning samt fil.dr i psykologi. Hon arbetar f.n som psykolog i en elevhälsoorganisation i Södertälje, som ligger söder om Stockholm. I denna organisation ingår bl a psykologer, specialpedagoger och skolhälsovård som alla har till uppgift att ge stöd åt pedagoger i kommunens förskolor och skolor. Som psykolog arbetar man på uppdrag av förskolan/skolan och uppgiften är att bidra med sådan psykologisk kompetens som kan kasta ljus över de barn och elever som förskolans óch skolans pedagoger upplever som problematiska i skolan/förskolan. syftet är att göra dessa barn begripliga och hanterbara för personalen i deras roll som pedagoger. Som forskare är Gunilla Guvå knuten till Linköpings universitet, där hon no arbetar med ett forskningsproekt om hur olika professioner inom elevhälsoorganisationer fungerar som interprofessionella team i skolan. Sida 12

13 (Kommunens utviklings-, veilednings og konsultasjonsteam, Tromsö). Jesper Juul, familieterapeut og forfatter fra Danmark. For tiden er Jesper Juul aktiv som veileder, rådgiver og terapeut i store deler av Europa. Jesper Juul har skrevet flere bøker for foreldre og fagfolk, hvorav den mest kjente er Dit kompetente barn, som foreløpig er oversatt til tretten språg og solgt i ¼ millioner eksemplarer. 10. Flerfaglig etat samhandling. KUTT foreläser for PP-tjenesten i Sör-Troms PP-tjenesten i Sør-Troms og "skoleteamet" i Harstad hadde 19.aug besøk av Kutt-teamet. Teamet orienterte om sin virksomhet i Tromsø og om det metodiske grunnlaget for arbeidet deres. Deretter ble det det gjennomført ei systematisk drøfting med utgangspunkt i et konkret case. Gjennom dette fikk vi et meget godt bilde av måten teamet arbeider på. Teamet framsto med et meget godt gjennomarbeidet grunnlag for sin virksomhet der de ulike involvertes ansvar og rolle ble tydeliggjort. Vi møtte et meget kompetent team med et grundig reflektert forhold til aktuelle utfordringer og med klare avgrensninger i forhold til roller og ansvar. Det er betydningsfullt at et slikt team får anledning til å avgrense sin virksomhet innenfor et arbeidsfelt der antalle enkeltsaker/behov fort kan føre til en fragmentarisk virksomhet med liten faktisk verdi for brukere. Et systemperspektiv er også betydningsfullt. Det er skolens elever - og foreldrenes unger. Dette opplevde vi at teamet hadde et avklart forhold til. Teamet var klar i sin rolle som et konsultasjonsfra venstre: Kommunalsjef Kari Henteam. riksen, Gunn-Britt Eikjok Andreassen Det er viktig at ulike hjelpere og team KUTT, Gunilla Guvå. ikke går inn i skoler, barnehager og hjem for å overta ansvar for de konkrete utfordringer. En slik klarhet motvirker også tendenser til en henvisningspraksis der de som har ansvar søker et muligheter for å sette ansvaret bort til andre. Det hjelper ikke barnet/bruker. Vi er i det hele tatt meget positive til det arbeidet som Kutt-teamet gjør - og håper at vi kan nærmere oss samme modell i Harstad. Öystein Lund, PPT, Christer Gulbrandedvin m eriksen, enhetsleder PPT. sen, KUTT, Jesper Juul, Arne.O.Johansen Fag o Utviklingsenheten 11. Kursdager skolene, högskolen, helsesöstrene og andre. Den underviste Christer og Gunn-Britt studenter ved videreutdanning i psyko-sosialt arbeid med barn og unge. Undervisningen foregikk på högskolen i Tromsö etter initasjon fra utdanningsleder Thorbjörg Guttormsen. Kari Henrisken kommunalsjef, GunnBritt Eikjok Andreassen KUTT, Gunilla Guvå Dr. Klinisk psykolog konsulent, Kirsti Lervoll KUTT, Öystein Lund PPT, Jesper Juul Familieterapeut forfatter, Arne.O.Johansen Fag o Utviklingsenheten Tromsö kommune. Sida 13

14 Evaluering av forelesning om eksternaliserende samtaler ved bruk av lekedyr i Kommunestyresalen, Rådhuset. 25 helsesøstre var tilstede ved forelesningen som ble holdt av Gunn-Britt Eikjok Andreassen og Christer Gulbrandsen. Formålet med forelesningen var å lære metoden eksternaliserende samtaler ved bruk av lekedyr, for å oppnå en god samtale med barn/ foreldre m.fl. Forelesningen ble godt fokus på kartlegging av situasjonen og å veilede brukeren videre. De som eier problemet må ta over, mottatt av helsesøstrene. Det var nytt og spennende å se en samtalemetode demonstrert ved hjelp av lekedyr. Foreleserne behersker metoden suverent og viste oss eksempler på samtaler ved ulike situasjoner. Foreleserne gjorde det klart for oss at et vesentlig trekk ved denne samtaleformen er å skille person og problem. Dette gjøres ved å snakke som om problemet har en eksistens i dyrene, altså uavhengig av personen/personene det gjelder. Den eksternaliserende samtalen, ved hjelp av lekedyr, setter søkelys på emnet brukeren kommer for å snakke om. Vi synes vi har lært mye nytt som skal bli spennende og givende både for oss og de vi skal samtale med. Vi er innstilt på å prøve dette ut, og tror at det vil bli nyttig å illustrere/ konstuere en forståelse av virkeligheten ved hjelp av eksternaliserende samtaler gjennom lekedyr. Vi takker for en fin dag med mye ny kunnskap! Vennlig hilsen For forebyggende helsetjenester May-Lis Snarby Fagutviklingshelsesøster Utdanningsdag på Linken, Kompetanseutvikling for skolene i Tromsö. Temaet var samhandling og relasjonsproblem i skolen, utdanningsdagen var for ledelse og pedagoger fra alle skoler i Tromsö og skolepersonal fra andre kommuner. Vi har arbeidet med fordypende organisasjonsutviklings- og forandringsarbeid: På oppdrag fra rektorer har vi hatt utdanningsdag til alle pedagoger på 4 ulike skoler i Tromsö. På en av skolene har vi også hatt hele barnehagepersonalet, SFO og skolen. Vi har värt invitert til å holde forelesning på UNN`s konferanse: Vold i näre relasjoner og til: SANKS (Samisk nationellt kompetanscenter for psykisk helse), Lakselv. Sida 14

15 Vi har hatt posterpresentasjon på universitetets/högskolens Nordiske veiledningskonferanse, august 2007 i Tromsö. KUTT har hatt workshop på Landsdelssamlinga for PPT og Statped i Nord-Norge, november Landsdelssamlinga for PP-tjenesten og Statped Nord er et årlig treffpunkt som gir mulighet for faglig oppdatering og felles drøfting for ansatte i PP-tjeneste og Statped Nord. I år arrangeres Landsdelssamlinga for 20. gang! Fagtorget 2007 og Landsdelssamlinga for PPT og Statped i Nord-Norge utgjør en arena for læring og fellesskap for alle med ansvar for barn, unge og voksne sin læring og utvikling. Gjennom å arrangere Fagtorget 2007 og Landsdelssamlinga i sammenheng, ønsker vi å markere fellesskap og felles ansvar for å legge til rette for gode læringsvilkår. Arrangementene vil til sammen strekke seg over tre dager med en og en halv dag på hver. Hoveddelen av plenumsforedragene vil skje under Fagtorget. Her vil det også være 48 parallelle sesjoner der noen av temaene følges opp på fagkursene i Landsdelssamlinga. Sida 15

16 Fagtorget 2007 er en nasjonal konferanse som skal synliggjøre praksis, utviklingsarbeid og forskning innen barnehage og skole i forhold til spesialpedagogikk, inkludering og tilpasset opplæring. Hovedtema er «Læring i fellesskap». Læring og tilrettelegging for mangfold i førskole og skole gjennom samvirke mellom allmennpedagogikk og spesialpedagogikk Det gjelder å innrette forandringsarbeidet på å bryte gamle vaner, vekke lyst og minske anstrengning Våre hjepere. Vi har med oss lekedyr som brukes til å visualisere det som skolens personale og foresatte tar opp. Sida 16

17 Stads.ped tidskriftsamling, Fagtorget 2007, Tromsö. FORELDRENE OG SKOLEN HAR NØKKELEN TIL Å LØSE PROBLEMENE - Vår jobb er å utvikle skolenes egen kompetanse i å takle atferdsproblemer både på individ- og systemnivå. Det sa teamleder Christer Gulbrandsen, psykoterapeut og familieterapeut, og klinisk sosionom Gunn-Britt Eikjok Andreassen da de presenterte KUTT-prosjektet. KUTT er en forkortelse for Tromsø kommunes utviklings-, utryknings- og veiledningsteam. Prosjektet startet i 2006 etter beslutning i oppvekstkomiteen, og ledes av kommunesjefen og enhetslederen i PPT. I dag er KUTT en del av kriseteamet ved samtlige skoler i Tromsø. Teamet har siden april 2007 vært med i styringsgruppen for atferdsrettede tiltak på barnetrinnet. Skolene kan ta kontakt med KUTT når det oppstår atferdsproblemer som de har behov for å drøfte med det tverrfaglige teamet. Rektor er den som oftest henviser elever til oss. - I samarbeid med skole, hjem og andre instanser i hjelpeapparatet finner vi løsninger. Gulbrandsen og Andreassen viste ellers til at det utarbeides forslag til tiltak i samarbeid med rektor ved skolene som tar kontakt. - Skolene skal selv foreta nødvendig kartlegging og utarbeide tiltaksplan. KUTT deltar i prosessen når skolen etter nøye vurdering har fått midler til det. Nok å gjøre - I 2006 og 2007 var vi engasjert i 189 saker, fortsatte Christer Gulbrandsen og Gunn-Britt Eikjok Andreassen. - Hele 90 prosent gjaldt enkeltelever. Etter at KUTT hadde vært inne i prosessen, ble de redusert til 10 prosent. Resten var i mellomtiden blitt likt fordelt med en tredjedel på henholdsvis system/organisasjon, klasse/gruppe og skole/hjem. Mange virkeligheter Medarbeiderne i temaet skal kunne være operative innen 24 timer. Skolen kan bruke KUTT som et støttesystem og diskutere. Andreassen og Gulbrandsen kom ellers inn på at det ofte er hjem og skole som sitter med nøkkelen til en løsning når de først setter seg ned og diskuterer problemene. Foreldrene har mest kunnskap om barnet sitt. Skolen vet på sin side mye om hvordan barnet fungerer som elev. Gjennom dialog vil de som regel finne fram til hva som kan gjøres for å hjelpe den enkelte. I samarbeid mellom hjem og skole prøves det deretter ut tiltak, som etterpå evalueres i fellesskap. Det som fungerer, fortsettes det med. Hvis alle involverte ønsker at teamet fortsatt skal bidra, kan vi være med i den videre prosessen. Vår faglige holdning i KUTT er at det finnes mange virkeligheter og at ingen har monopol på noen av dem. Vår erfaring er at når det oppstår kommunikasjonsproblemer mellom hjem og skole, så er det viktig å få fram begge parters historie. Med vårt teoretiske grunnlag og våre praktiske erfaringer ser vi at sakens kjerne ofte er noe annerledes enn det de involverte har brukt mye tid og penger på, og ikke minst opplevd mye smerte. - Hva skjer når prosjektet avsluttes i 2009? - Vi har fått svært gode tilbakemeldinger på prosjektet hittil. Det har vært foretatt en evaluering blant rektorer og foresatte og en underveisevaluering som ble ferdigstilt i januar i år. En viktig årsak til de gode resultatene mener vi, er blant annet den organisatoriske plasseringen./bitten Munthe Kaas Frilandsjournalist. Sida 17

18 12. Atferdsretta tiltak på barnetrinnet Prosjektet ble til etter vedtak i opvekstkommiteeen, og til slutt i kommunestyret med 100% enighet. I vedtak om prosjekt atferdsrettet tiltak på barnetrinnet har kommunestyret enstemmig bestemt at KUTT skal väre med i prosessen når skoler får midler til atferdsretta tiltak. KUTT har utarbeidet et enkelt söknadskjema til bruk for å söke midler fra adferdsrettatiltaksprosjektet. Vi har dröftet söknader fra rektorer og värt behjelpelige med å skrive söknader. KUTT har på bakgrunn av politiske vedtak hatt som mål at alle tiltak som blir innvilget midler fra adferdsretta projekt skal väre evaluerbare. På möter sammen med skole og foresatte er KUTT med på å utforme målbare tiltak som vi sammen med skole og hjem evaluerer underveis. Skolen registrerer endringer i skolehverdagen, og foreldrene registrerer endringer hjemme. Målet med å registrere endring er å bygge videre på det som har positiv effekt, og for å avslutte de tiltak som ikke har hatt positiv effekt. All dokumentasjon av atferdsretta tiltak gjöres på den enkelte skole. I saker på gruppenivå gjör vi også bruk av KUTT s foreldremötemodell i noen saker. Fra og med desember 2007 til og med har det värt 23 söknader om midler til atferdsrettet tiltak. KUTT har värt med i söknadprosessen på 2/3 del av alle söknader. Vi har värt med på alt ifra söknad, gjennomföring og skolenes evaluering av tiltaket. Vi jobber på bestilling fra rektor, og behovet for konsultasjon og bistand er forskjellig fra sak til sak. Vi har hjulpet skolene med målbare verktöy og gitt råd om hvordan skolene kan formidle inn i organisasjonen hva de har lärt av tiltaket. Skolene har värt fornöyde med KUTT`s råd i den feedback vi fått fra rektorer, pedagoger, foresatte og elever. Sida 18

19 Postkasse for söknad om atferdsretta tiltak på barnetrinnet, Enhetsleder PPT Senere tids forskning har vist at barn lärer 10% gjennom å se, 20% gjennom å höre, 70% gjennom å gjöre og 80% gjennom selv å läre bort Universitetskansler Stig Hagström i Sverige (1998) Sida 19

20 13. Svenske psykologer på PPT i Örebro skal komme på studiebesök til KUTT. Hej Vi är en psykologgrupp i Örebro som arbetar inom BVC, förskola och skola. Vi har läst om ert spännande KUTTteam, i en artikel i Psykologtidningen10/08. Vi skulle gärna vilja komma på besök och utbyta tankar och erfarenheter. Vi är 13 psykologer som gärna kommer den 4-5 december om ni har möjlighet att ta emot oss. Ser fram emot att få komma till er. Allt gott Lilian Berggren Leg Psykolog Skolförvaltning sydväst. Adress: Box Lertagsgatan 8, Örebro Sverige K U T T Sida 20

21 14. Konklusjon Konklusjon. KUTT har ikke hatt en egen styringsgruppe, slik det er vanlig ved prosjekt. KUTT s prosjektledelse har vært Øystein Lund enhetsleder for PPT og kommunalsjef Kari Henriksen. Vi har hatt omtrent månedlige møter med prosjektledelsen. Ved oppstart var intensjonen at KUTT skulle være lite byråkratiske i sin arbeidsform. Med dette mentes at vi skulle være kjappe på banen og kunne komme til skolen når rektor ba om hjelp. I omtrent samtlige evalueringer benevner rektorer nettopp dette, at KUTT kommer fort og at det er lett å komme i kontakt med KUTT. Det unike for skolen og hjemmet er at det er frivillig å ha kontakt med KUTT. Av alle våre konsultasjoner er det et fåtall ( under 5 ) som ikke har ønsket oss. Vi skriver ingen referat eller journaler. Det er skolen som dokumenterer, da vi jobber etter det som skolen sier er deres arbeidsproblem. KUTT har erfart at skolene behøver noe mer kompetanse i hvordan og når en henvendelse skal sendes til barnevernet. Vi kan også få spørsmål fra pedagoger om hva og på hvilken måte skolens arbeidsproblem skal kunne fortelles til foreldre. Problemstillingen til pedagogene er samhandlingen mellom å fortelle det slik som det er og samtidig ivareta en fortsatt god dialog med foreldrene og en relasjon til eleven. De fleste henvendelser KUTT får er på individnivå. Gjennom vår flerfaglige intervensjon går gjerne saken fra individnivå til både gruppe, system og familienivå. Vi erfarer også at henvendelsene i hovedsak handler om relasjoner - og kommunikasjon. I gjennomsnitt har vi daglig ca. 5 konsultasjoner.vi er alltid tilgjengelige på mobiltelefon og har som mål å ta kontakt så raskt som mulig. Vi har alltid en sluttevaluering før møter avsluttes. Vi ber om å få svar på hva som har vært nyttig i møtet. Dette er med på å gi alle parter et løft selv om saken kan være vanskelig. Det fremmer håp om at skolen og hjemmet kan få til små endringer som kan gi store endringer. Evalueringen har også vært med på å gi KUTT en vurdering om vår arbeidsmåte fungerer. KUTT hadde en bekymring for hvordan vår samhandling med skolene skulle bli når vi kom med i prosjektet atferdsrettet tiltak på barnetrinnet. Vår frykt var at skolene ville ha pengene og ikke konsultasjon. Vi har fått god respons fra skolene på de målbare verktøyene vi har foreslått. Alle tiltak gjøres målbare og evaluerbare. Sida 21

22 15. Evaluering av projekt - KUTT oktober 2008 Til alle rektorer i Tromsø kommune KUTT-teamet er inne i sin siste fase av prosjektet som har utløpsdato Vi behøver nå en evaluering av samarbeidet frem til dags dato. Vi leverer alle evalueringer til rådmannen. Vi trenger svar tilsendt på mail innen fredag 10.oktober.08. Vi vet at dere har mye å gjøre, og ber ikke om lange svar. Skriv gjerne inn svar ( og kryss av) på vedlagt dokument. Dokumentet sendes tilbake til meg. På forhånd takk! Mvh. KUTT Christer Gulbrandsen Førskole-skolpsykolog Leg.psykoterapeut Leg.familieterapeut Koordinator-KUTT Sida 22

23 Har din skole vært i kontakt med KUTT? Ja x Nei 2) Hva har samarbeidet bestått av? Saker på individnivå x Saker på gruppenivå x Saker på systemnivå Kurs Annet (rådgivning, veiledning, telefonkonsultasjon) x Har samarbeidet med KUTT vært til hjelp for deg og din skole? Ja Ønsker du at KUTT skal bli et permanent tilbud for skolene i Tromsø kommune? For oss har personene i KUTT vært avgjørende for den hjelpen vi har fått. Personlig egnethet er viktig. Sida 23

24 Har din skole vært i kontakt med KUTT? Ja X Nei 2) Hva har samarbeidet bestått av? Saker på individnivå X Saker på gruppenivå X Saker på systemnivå X Kurs X Annet (rådgivning, veiledning, telefonkonsultasjon) X Har samarbeidet med KUTT vært til hjelp for deg og din skole? KUTT har med sin samlede kompetanse bidratt svært positivt for skolen, på flere nivå, enten det dreier seg om vanskelige saker mellom skole og hjem, eller utvikling av felles plattform for rutiner og leveregler i et kollegium. KUTT har gjennom sine konsultasjonsteorier og metoder for relasjonsbygging, bidratt til økt bevissthet og en mer profesjonalisert organisasjon. Ønsker du at KUTT skal bli et permanent tilbud for skolene i Tromsø kommune? Ja, definitivt. Sida 24

25 Har din skole vært i kontakt med KUTT? Ja X Nei 2) Hva har samarbeidet bestått av? Saker på individnivå X Saker på gruppenivå X Saker på systemnivå Kurs Annet (rådgivning, veiledning, telefonkonsultasjon) X Har samarbeidet med KUTT vært til hjelp for deg og din skole? Ja, KUTT har tilført skolen ideer som kan brukes videre i forhold til hvordan man kan gripe an vanskelige elevsaker, både på individ og gruppenivå. Det er godt når noen ser på skolen med friske øyne utenfra. For vår del har vi gjennom samarbeidet fått erfaring med å ha møter samlet med flere foreldrepar og elever for å løse problemer. Ønsker du at KUTT skal bli et permanent tilbud for skolene i Tromsø kommune? Ja. Vi kommer til å bruke tilbudet videre. Men her vil vi påpeke ett forhold: Det virker noen ganger litt overveldende når det stiller så mange fra Kutt på ett og samme møte. Vi skjønner at det er fint for de som er i Kutt og spille på hverandre, men det kan bli litt overveldende for både elever og foresatte med tre fra Kutt på ett møte. Vi ønsker oss noen som står utenfor å kaste ball med. Sida 25

26 Har din skole vært i kontakt med KUTT? Ja X Nei 2) Hva har samarbeidet bestått av? Saker på individnivå X Saker på gruppenivå X Saker på systemnivå Kurs Annet (rådgivning, veiledning, telefonkonsultasjon) Har samarbeidet med KUTT vært til hjelp for deg og din skole? JA, godt å ha noen å tenke sammen med / nye øyne inn. Ønsker du at KUTT skal bli et permanent tilbud for skolene i Tromsø JA!! kommune? Sida 26

27 Har din skole vært i kontakt med KUTT? Ja X Nei 2) Hva har samarbeidet bestått av? Saker på individnivå X Saker på gruppenivå Saker på systemnivå Kurs Annet (rådgivning, veiledning, telefonkonsultasjon) X Har samarbeidet med KUTT vært til hjelp for deg og din skole? Samarbeidet har vært til stor hjelp i en spesiell sak skolen fikk i fjor høst. Samarbeidet har vært til hjelp for lærere, assistent og leder ved å belyse saken fra flere sider. Leder har hatt meget stor hjelp i samarbeidet for råd og veiledning. Klare og tydelige spørsmål som leder framover mot ønsket mål. Ønsker du at KUTT skal bli et permanent tilbud for skolene i Tromsø kommune? Skolen ønsker at Kutt blir et permanent tilbud for skolene. Sida 27

28 Har din skole vært i kontakt med KUTT? Ja x Nei 2) Hva har samarbeidet bestått av? Saker på individnivå x Saker på gruppenivå Saker på systemnivå Kurs x Annet (rådgivning, veiledning, telefonkonsultasjon) x Benyttet i svært liten grad 3)Har samarbeidet med KUTT vært til hjelp for deg og din skole? Nei 4)Ønsker du at KUTT skal bli et permanent tilbud for skolene i Tromsø kommune? Nei, ikke slik det fungerer nå. Det er mer behov for at ressursene brukes til direkte hjelp for/med elevene. Sida 28

29 Har din skole vært i kontakt med KUTT? Ja x Nei 2) Hva har samarbeidet bestått av? Saker på individnivå x Saker på gruppenivå x Saker på systemnivå Kurs Annet (rådgivning, veiledning, telefonkonsultasjon) X Har samarbeidet med KUTT vært til hjelp for deg og din skole? Det har vært til VELDIG stor hjelp. De rette spørsmål er stilt i forhold til det vi har gjort og gjør. Refleksjon over handlinger, forståelse av adferd og de små skritt som må til for å gjøre endringer. Kommer på kort varsel. Sid 1 av 2 Sida 29

30 Ønsker du at KUTT skal bli et permanent tilbud for skolene i Tromsø kommune? Skolene i Tromsø trenger KUTT. Noen å samarbeide med på kort varsel når krisen er der Noen å samarbeide med for å bringe involverte parter videre Noe som kommer utenfra og ser og opplever saker på en annen måte enn oss som er i systemet Noen å samarbeide med for å bringe skole- hjem samarbeidet videre Å kunne nyttiggjøre seg kompetansen som sitter i teamet på systemnivå for å utvikle en bedre skole for barn og unge. Sid 2. Sida 30

31 Har din skole vært i kontakt med KUTT? Ja X Nei 2) Hva har samarbeidet bestått av? Saker på individnivå X Saker på gruppenivå Saker på systemnivå Kurs Annet (rådgivning, veiledning, telefonkonsultasjon) X Har samarbeidet med KUTT vært til hjelp for deg og din skole? Vår skole har hatt et foreløpig kort samarbeid med KUTT. Men det har vært svært viktig og verdifullt, både for lærere og ledelse ved skolen. Ønsker du at KUTT skal bli et permanent tilbud for skolene i Tromsø kommune? Vi mener at det tilbudet som KUTT representerer, er svært viktig å beholde. Det at KUTT kan opptre som en rask innsatsgruppe, som hjelper skolen når det er relativt akutt, tror vi er en nødvendighet. Det gjør at skolen vet at det er noen som kan ta et tak hvis det skulle bli prekært. Det gir skolens ansatte og ledelse en trygghet. Sida 31

32 Har din skole vært i kontakt med KUTT? Ja X Nei Hva har samarbeidet bestått av? Saker på individnivå X Saker på gruppenivå Saker på systemnivå Kurs Annet (rådgivning, veiledning, telefonkonsultasjon) Har samarbeidet med KUTT vært til hjelp for deg og din skole? Har hatt 3 samarbeidsmøter med KUTT. Alle 3 møtene har vært til nytte for skolen, like mye på systemnivå som på individnivå. Sid 1 Sida 32

33 Ønsker du at KUTT skal bli et permanent tilbud for skolene i Tromsø kommune? Ja, opplever at KUTT har flinke fagfolk og jeg synes det er betryggende at jeg på kort varsel kan få fagfolk med på møter når skolen i saker står fast eller når skole og hjem snakker forbi eller ved siden av hverandre og tillitten kanskje er skjør. Tror det er spesielt viktig når foreldre opplever at deres barn blir plaget eller mobbet og at skolen ikke gjør det de forventer. KUTT teamet har to ganger informert på skoleledermøter hvordan de jobber. Den informasjonen jeg da fikk av dem opplevde jeg personlig ikke stod i forhold til den jobben jeg faktisk opplever at de gjør. Det kan ha med meg å gjøre eller formen på infoen. Etter å ha erfart hvordan de jobber, blir jeg opptatt av hvordan jeg eventuelt kan bruke dem i forhold til hele personalet, kurs etc. mvh. Judith Martinsen Rektor, Prestvannet skole Sid 2 Sida 33

34 Har din skole vært i kontakt med KUTT? Ja X Nei 2) Hva har samarbeidet bestått av? Saker på individnivå X Saker på gruppenivå Saker på systemnivå Kurs Annet (rådgivning, veiledning, telefonkonsultasjon) X Har samarbeidet med KUTT vært til hjelp for deg og din skole? Tja Ønsker du at KUTT skal bli et permanent tilbud for skolene i Tromsø kommune? Skolene trenger eksterne personer som kan gå inn i problematikken. Sida 34

35 Har din skole vært i kontakt med KUTT? Ja 2) Hva har samarbeidet bestått av? Saker på individnivå ja Saker på gruppenivå ja Saker på systemnivå Kurs Annet (rådgivning, veiledning, telefonkonsultasjon) Har samarbeidet med KUTT vært til hjelp for deg og din skole? Ja, se egen evaluering. Ønsker du at KUTT skal bli et permanent tilbud for skolene i Tromsø kommune? KUTT-modellen hvor hjelpen / tilbudet kommer veldig fort ut til brukere med behov, er uten tvil både effektiv og til beste for barna. Se også egen evaluering hvor rektor har problematisert omkring ressurstildeling av tilbudet. For eksempel; burde tilbudet være implementert i PPT- systemet og de ressursene som allerede ligger der. Sida 35

36 Har din skole vært i kontakt med KUTT? Ja X Nei 2) Hva har samarbeidet bestått av? Saker på individnivå X Saker på gruppenivå X Saker på systemnivå Kurs Annet (rådgivning, veiledning, telefonkonsultasjon) Har samarbeidet med KUTT vært til hjelp for deg og din skole? Vi har hatt et meget godt samarbeid med KUTT, både på individnivå og gruppenivå. Det har vært hyppige møter med en klar strategi fra KUTTs side i forhold til hvordan løse problemet?. Det har vært lyttende voksne. Vi har også fått erfare at det er viktig å ha fokus og tid til refleksjon, og gjennom veiledning og refleksjonsmøter har vi bl.a. også lært/ fått hjelp til å stille kritiske spørsmål. Det var ei ny erfaring å ha KUTT med på elev-/ foreldremøte og foreldremøte, både form og innhold var nytt for alle deltagende parter, og alle måtte virkelig være deltagende på møtet! Ønsker du at KUTT skal bli et permanent tilbud for skolene i Tromsø kommune? Ja, det er viktig å ha et tverrfaglig team som skolen kan søke hjelp/ veiledning hos når de står i vanskelige saker. Sida 36

37 Har din skole vært i kontakt med KUTT? Ja x Nei 2) Hva har samarbeidet bestått av? Saker på individnivå x Saker på gruppenivå Saker på systemnivå Kurs Annet (rådgivning, veiledning, telefonkonsultasjon) Har samarbeidet med KUTT vært til hjelp for deg og din skole? Kjempefint samarbeid. Flinke til å se hele livssituasjonen til eleven. Vi har hatt mange gode samarbeidsmøter mellom skole, foresatte, eleven og andre hjelpeinstitusjoner. Ønsker du at KUTT skal bli et permanent tilbud for skolene i Tromsø kommune? Ja Sida 37

38 Har din skole vært i kontakt med KUTT? Ja x Nei Hva har samarbeidet bestått av? Saker på individnivå x Saker på gruppenivå Saker på systemnivå Kurs x Annet (rådgivning, veiledning, telefonkonsultasjon) x Har samarbeidet med KUTT vært til hjelp for deg og din skole? Det har vært til hjelp i arbeidet med å sortere og organisere egne tanker og gi trygghet for handlingene som iverksettes. Sid 1 Sida 38

39 Ønsker du at KUTT skal bli et permanent tilbud for skolene i Tromsø kommune? Det er nyttig å ha noen som tråkker en litt på tærne og er nærgående i spørsmålsformen. Det hjelper til å klarlegge situasjonen og rollene. I andre tilfeller kunne det vært på sin plass å få folk som går rett inn i klassesituasjonen og gir konkret rådgivning i forhold til tiltak. Mange gruppesituasjone rer utrolig komplekse og vanskelig å få oversikt over for den som står midt ute i det. Den rollen bør også vurderes i forhold til det permanente ilbudet. Sid 2 Sida 39

40 16. Evaluering f.o.m aug. 06 t.o.m april rektorer i Tromsö gir feedback på hva som har värt bra. Hva har vært nyttig? Flott med uhildede samtalepartnere. Har hjulpet oss til å sette fokus på forhold som vi kanskje har sett oss blind på. Teamet har stilt relevante spørsmål til alle parter, lærere og rektor blant annet. Svært avgjørende at møtene har vært tette; 4.1. og Neste møte Hva har vært nyttig? Kutt har vært umåtelig nyttig. Vi har fått hjelp til å løse vanskelig saker.de har stilt de kloke spørsmålene som har gjort at løsningene har kommet enten fra foreldre eller skole. De er med på å skape profesjonalitet i jobben vår, fordi de kommer å opptrer som medhjelpere med sin stor kompetanse. Ansvaretsfordelingen mellom skole og heim blir tydelig i møtet med dem. Hva har vært nyttig? Det var svært bra at dere kom så fort til skolen på møte. Det har vært nyttig å få inn fagpersoner som ikke er kjent på skolen og som kan belyse en sak fra flere sider. Nyttig at dere har stillet gode spm både for å avklare ansvar og for å tenke videre. Flott at dere har gått rett på sak og ikke krokveier ved de spørsmål dere har stillet. Hva har vært nyttig? Å få hurtig hjelp når situasjonen rundt elever, klasser har vært kritisk. Å få observasjon, veiledning og klargjøring i forhold til videre håndtering av saken; på ledelsesnivå, på lærernivå, på foreldrenivå og i forhold til den enkelte elev å få noen utenfra som ser situasjonen fra en annen synsvinkel, som stiller nye spørsmål som setter i gang nye tanker og prosesser hos både foreldre, lærere og ledel se; en kritisk venn. Å få faglige veiledere som setter søkelys på barnets sosiale rolle /situsjon; hva er årsak til atferds- og innlæringsvanskene og hvordan forholder skolen seg til det. Å få ryddehjelp når situasjonen rundt eleven har vært kompleks i forhold til hjemforhold og i forhold til ulike hjelpeinstanser. Hjelp til å avgrense/ rette fokus mot skolens primæroppgave. Å få noen som kan være en nøytral part i tilfeller hvor situasjonen mellom skole og foreldre virker fastlåst; meklerrollen. Å bli oppfordret til å tenke nytt og alternativt i forhold til elevens skolehverdag, men med tanke på at eleven har utgangspunkt og base i hjemskolen, og at man skal bygge videre på de gode relasjoner eleven måtte ha til lærere på hjemskolen. Å få veiledning på ledernivå i forhold til prosesser i skole- Sida 40

41 Å tenke strukturert i forhold til situasjon-mål-tiltak-evaluering- nye mål.. innenfor korte tidsramer ikke mere vente å se. Å få veiledning og oppfølging i forhold til prosjekt Atferdsrettet tiltak på mellomtrinnet Vi er i dag i prosess hvor vi ønsker samarbeid med Kutt på systemnivå med kurs/veiledning i forhold til personalet. Dette på bakgrunn av de atferdstiltak Kutt har vært involvert i på vår skole, og at de har god kjennskap til de utfordringer vi står overfor. Vi ønsker å få større forståelse i personalgruppen for at elever med atferdsvansker er våre elever, og at vi som skole må ha en felles tanke og strategi for hvordan vi ivaretar og har felles ansvar for disse barna. Vad har vært nyttig? kurs til skolepersonalet har vært veldig nyttig. (august 2007) Frustrasjonsventil og veiledning. Det har vært svært nyttig å kunne diskutere enkeltsaker og problemstillinger med dere. Dere har hjulpet oss til å se problemene fra flere sider, og gitt oss ideer til hvordan vi kan arbeide systematisk med konflikter. At dere har deltatt i møte med foreldre i mobbesak/klassemiljøsak, og vært faglig tyngde for oss "kvinnelige lærere". Det har vært veldig nyttig at dere har sett på oss fra utsiden og hjulpet oss til å se oss selv og hva vi må jobbe med i personalgruppa. Arbeidsmiljøet for både elever og lærere ved Brensholmen skole er blitt mye bedre etter at lærerne forssto at de måtte være lojale til avgjørelser og vedtak som ble gjort, og at alle måtte dra i samme retning. Vad har vært nyttig? Her på skolen. er vår deltakelse knyttet til kursing. Dette var et kurs som omhandlet utfordrende atferd i skolen. Dette kurset ble oppfattet av de som deltok som veldig "matnyttig". Man opplevde at dere som holdt kurset var systemorientert, noe som virket klargjørende for deltakerne. Konsekvensen av dette har vært at vi ved skolen er blitt flinkere til plassere problemene der de hører hjemme. Hvertfall opplever vi det slik. Vi har ellers ikke hatt kontakt med KUTT-teamet. Hva har vært nyttig? De er flink til å finne sakens kjerne. Sortere hva som er skolens oppgave og hva som ikke er det. Til veldig god hjelp/støtte/veiledning ved møter der skilte foreldre (med sine respektive) møtes på skolen. Finne tiltak som kan/bør prøves ut. Fått foreldrene til bedre samarbeid. KUT er veldig god til å få elevene bevist på sine positive sider, som igjen gjør lærerene mer bevist. Flink til å få Sida 41

42 oss til å se sammenhengen mellom hva vi gjør på skolen og det elevene gjør på fritiden. Få skole og hjem til å se nytten i tett samarbeid. Opplevde å få gode råd til å gjennomføre foreldremøte i en klasse med mye ulur adferd, hvor viktig det er å kalle en spade for en spade. Hva har vært nyttig? Vi er svært godt fornøyd med KUTTs tilbud. Vi har hatt behov for bistand fra KUTT i tre elevsaker høsten Tidligere år har KUTT handtert flere vanskelige saker på vår skole. Vi har særlig opplevd at KUTT hjelper oss med å sortere og bryte opp problemer og utfordringer. De forholder seg til foreldre på en mer direkte og konkret måte enn det skolen føler at det er naturlig å gjøre. KUTT har psykolog og familieterapeutkompetanse, og dermed legitimitet til å gi foreldreveiledning. I de akutte vanskelige sakene er samspillet elevrollen og familiesituasjonen uløselig knyttet til hverandre. KUTT utfordrer også skolen på en direkte og noen ganger krevende måte. Det har vært nyttig at KUTT stiller direkte kritiske spørsmål til skolen også. KUTT gir oss konkret veiledning og oppfølging når vi skal utvikle opplæringstilbudet for disse elevene. Veiledningen er konkret, tydelig og inspirerende. Vi opplever at KUTT har et høyt faglig nivå i disse møteforumene. De har relevante erfaringer, legitimitet og vi opplever å ha gode relasjoner til KUTT. Vi (jeg) har hatt meget god hjelp og støtte fra KUTT i "elevsak på vår skole". Uten denne hjelpen vet jeg ikke hvordan denne saken hadde vært i dag. Høsten 07 har vi hatt kontakt med KUTT ved tre anledninger: KUTT som forelesere på personalseminaret vi hadde på Sommarøya i okt. 07. Tema: Grensesetting - hva er skolens og hva er foreldrenes oppgaver. Når kan / skal skolens personale si "nok er nok"? Personalet ga meget positiv tilbakemelding på kurset. Vi har også hatt samarbeid med KUTT rundt en elev med atferdsvansker. Dette er en sak der Barnevernet etterhvert er kommet sterkere inn. Vi fikk god hjelp vedr. elev med skolevegring. Vi innkalte til hastemøte, og KUTT stilte på meget kort varsel. I dette møtet var KUTT klar og tydelig på at å få eleven til skolen ikke var skolens, men foreldrernes ansvar. Foreldrene bor ikke sammen, og det kom tydelig fram at det var stor uenighet mellom dem om årsak til at eleven har hatt et enormt fravær. Barnevernet er koplet inn som "meklere" mellom foreldrene. (Eleven er nå på skolen.) Jeg har her nevnt saker der vi har hatt god hjelp fra KUTT. Hvis vi skulle brukt det ordinære støtteapparatet er jeg redd for at ventetida for å få hjelp ville bli svært lang. Nettopp dette er styrken til KUTT, de er der når vi trenger dem! I tillegg innehar KUTT meget høy kompetanse i det arbeidet de utfører. Sida 42

43 Hva har vært nyttig? Tilførsel av et eksternt blikk og høy kompetanse til nærsynte aktører i konflikt. Hva har vært nyttig? Refleksjon over problematisk situasjon sammen med fagpersoner med annen og relevant kompetanse. Systematisk gjennomgang av et arbeidsproblem sammen med eksterne ressurspersoner. Styrke/støtte i vanskelige samtaler med foreldre.bygging av tillit ved KUTT sin tilstedeværelse. Hjelp til struktur og sammenheng. Faglig påfyll. Støttende for lærer i tilnærmet krise. Støttende for rektor. KUTT inn på foreldremøter Vad har varit bra? Det var veldig bra at dere kunne komme så raskt. Flott å få diskutere problemstillinger og sammen finne løsninger. Bra at vi kunne avtale et møte til for å få fulgt opp avtalene. Hva her vært bra? Lett å få kontakt og få til møte, ikke byråkratisk! Godt å snakke med mennesker som virker som dyktige fagpersoner. Dere virker flinke til å kommunisere, noe som igjen gjør at dere lett fåt tillitt både hos foreldre, lærere og skoleledelse. I saken hos oss, opplevde vi dere som meget tydelige, dere kalte en spade for en spade uten at noen følte seg støtt. Kanskje vi kan si det sånn at dere var en akkurat passe forstyrrelse Dere var flinke til å komme til poenget fort. Som du vet hadde vi på skolen avtalt et opplegg i samarbeid med KUTT. Dette ble det ikke noe av, da det ikke var tid nok fra deres side. ( sykdom i famile e.l.) Jeg opplevde KUTT sitter på kunnskap vi har bruk for i skolen(e). Vi har for tiden en spesiell elev som sosiallærerne har vært i kontakt med dere om. De opplevde det som positivt med at de ble tatt på alvor, og fikk skissert løsninger. Men, det skjer ikke noe!!! Det som vi ofte opplever som problematisk er å få kontakt med dere, Mye ringing!! Møter utsettes. Jeg ser jo at KUTT er i oppstartfasen, og det er noen utfordringer med ressurser osv. Vad har varit bra? Bevisstgjøringen på temaet og bevisstgjøringen på egen handlemåte i hht atferdsaproblematikk, og fokus på at vi har ressurser selv som vi må samkjøre og derved utnytte bedre. Sida 43

44 Hva har vært bra? Rask respons. God dialog. Tillit fra KUTT på at vi gjør en god jobb. Evnen til å lese situasjonen fra flere sider. Tegningene det visuelle kartet over situasjonen. Presiseringen av skolens ansvars OMRÅDE. Forslag på konkrete tiltak. Klare konklusjoner etter møtene: Hvem gjør hva når. Presiseringen av mandat fra foreldrene da jeg leste mailen fra deg, var de lærerne som er involvert i andre klasser gått for dagen. Jeg kan svare litt på vegne av dem, men helst skulle de svart selv. Det jeg kan si ut fra samtaler jeg har hatt med de aktuelle lærerne, er at de synes de har fått god hjelp fra dere i alle sakene dere har vært inne i. Sakene er svært ulike, men dere har vist en stor grad av profesjonalitet i alle sakene. Dere har på en flott måte definert problemet og avgrenset det sammen med oss. Tiltakene som er startet i forhold til 9. klasse har hatt positiv effekt i følge klasselærer. Arbeidet rundt elev i 8. klasse er også kommet godt i gang, og det er vi alle glade for. Når det gjelder den saken jeg er involvert i vedr foreldre i 5. klasse, har det vært av stor betydning å få møte dere. Dere er flinke til å oppmuntre oss når vi strever, dere ser hva vi har fått til og gir oss mot til å fortsette. Dette får bli den tilbakemeldingen dere kan få i dag. Så får vi heller formulere noe fra de ulike prosjektene etter vinterferien. Men vi er kjempeglade for at dere finnes. Vad har varit bra? KUTT har vært troverdig i sin rolle som eksternt kompetansmiljø og veiledningsteam. KUTT har bidratt til å kvalitetssikre de tiltakene som vi har ønsket å sette inn gjennom å stille de riktige spørsmålene som avdekker hva lærerne har tenkt - og i de tilfellene lærerne IKKE har tenkt, satt i gang denne prosessen. Vad har varit bra? Samarbeidet med KUTT har for vår del hatt svært avgjørende betydning i spesielt en vanskelig sak i vår enhet, som nok hadde "kjørt seg fast". KUTT ble bestilt inn som våre veiledere. Det har vært veldig bra at KUTT har visualisert problematikken ved hjelp av sine metoder. KUTT har videre trukket frem skolen som system, der ansvar og roller har blitt avklart. De har stilt de gode spørsmålene som har ført til gode refleksjoner, både mellom lærere og skolens ledelse. De har fremstått som tydelige i sine forventninger, både med tanke på personell i skolen og de involverte foresatte. Jeg tror at sammensetningen til KUTT med deres sammensatte kompetanse fører til at hver enkelte og unike sak, angripes eklektisk, da tilnærmingsmåtene må bli forskjellige, avhengige av sakens kompleksitet. KUTT har gitt meg troen på at jeg som skoleleder er flink og har utøvende evner til å løse de vanskelige sakene. Til slutt må jeg bare trekke frem den unike bruken av humor KUTT bringer med seg! Christer snakker om "luft under vingene", og jeg tror at humor må være en viktig bestanddel, uansett vanskelig sak.minste gutten. Dette skyldes nok også at begge foreldrene har tatt i et tak, samt at vi hadde kun et adferdsproblem, Ikke en hel masse diagnoser og dårlig samarbeidene foreldre. Den minste fungerer greit i klassen, mens den største vil nok kreve mye tett Sida 44

45 voksen kontakt neste skoleår. Ellers viser jeg til den forrige evalueringen vi sendte, samt det jeg sa på et skoleleder møte for litt siden. Vi er meget godt fornøyd. (vi vil nok trenge dere utover høsten også, i forhold til den største). For å gjøre det kjempekort så er vi meget gått fornøyd med samarbeidet. Vi har nok lykkes mye bedre med den Det som har vært bra: Hyppige møter. En klar strategi i forhold til hvordan løse problemet, fra KUTTs side. Lyttende voksne, som ikke er pedagoger J At skolen ble tatt på alvor. Hjelp til å skrive bekymringsmeldinger. At vi har fått midler til atferdsretta tiltak, og kan få hjelp til hvordan vi kan utnytte disse midlene best mulig fra skolestart. KUTT har vært en fin tredjepart, og har hjulpet skole og hjem med å komme videre i et nokså fastlåst samarbeid. Mor har stor tillit til KUTT. I samarbeid med KUTT kom vi fram til konkrete målbare tiltak. K U T T Sida 45

46 17. Evaluering f.o.m aug. 06 t.o.m april rektorer i Tromsö gir feedback på hva det skulle värt mer av. Hva skulle det vara mer av? Dette spørsmålet har vi ikke noen gode svar på i denne omgang, da vi kun har hatt to møter hvorav møte nr to er avviklet i dag. Hva skulle det vara mer av? Kunne ha henta dem inn i flere og mindre saker for å forebygge. Hva skulle det vara mer av? Skolen hadde forventninger om kontrekte løsninger for eleven da vi startet. Det var også forventninger om at dere snakket med eleven. Hva skulle det vært mer av? Tettere oppfølging i skolens prosess med målsettinger og evalueringer. En milepælsplan/ møteplan for oppfølging Det ville sikret fokuset på tilbakeføring av elever etter perioder med ekstra voksentetthet/ spesielle tiltak. Det hadde også her vært nyttig med en kritisk venn som stilte spørsmål ved hvilken betydning tiltaket har hatt, vil ha videre for eleven/ gruppen. Vad skulle det var mer av? Akkurat nå har vi behov for veiledning i hvordan vi kan motivere lærerne som virker å være motløse, matte og slitne, og ikke ser alle de positive endringene som har skjedd. Inneværende skoleår har det vært gode arbeidsforhold i klassene/gruppene, litt elevkonflikter, lite klager etc. likevel virker det som at lærerne fortsatt henger fast i problemene som har vært. Savner egentlig at dere hadde satt av litt tid etter at dere hadde vært inne i en sak til å evaluere sammen med oss og lærerne, oppsummere hva utgangspunket var, hvilke tiltak vi satte inn og hva resultatet ble. Altså å parkere en sak og komme videre. Hva skulle det vara mer av? Veiledning til lærere når foreldrene ikke var der. Samtale mellom lærere og KUTT i etterkant av møtene. Sida 46

47 Hva skulle vært mer av? KUTT-teamet har hos oss kun deltatt på samtaleplanet. Vi trenger noen som kan stille opp/følge opp i situasjoner der elever både av hensyn til seg selv og andre ikke kan være tilstede på skolen. Akuttplassering/"Pusterom". Utvisning ofte en dårlig løsning for disse elever. Når deler av elevens problem er kommunikasjon og samarbeid mellom foresatte hadde det vært ønskelig at KUTT kunne følge opp med "familieterapi" utenfor skolen. Støtte foresatt på "foresatterollen". Hva skulle være mer av? Vi ønsker mer strategisk veiledning fra KUTT i forkant av vanskelige møter med foreldre/elever. Vi tror at vi på den måten kan jobbe mer målrettet fra skolens side. Jeg ønsker at KUTT kan veilede skolens personale på generelt grunnlag. Jeg opplever at KUTT har et veldig fornuftig forståelse for elever og foreldre som sliter. Denne forståelsen vises ved måten de viser anerkjennelse og respekt for elever/foreldre på. Det kan være nyttig å fokusere på sammenhengen mellom gode relasjoner, samspill og en positiv utvikling i en krisesituasjon. Generelt ønsker jeg at KUTT er tilgjengelig slik som i dag. Hva skulle det vara mer av? Personlig veiledning av de voksne som er involvert, som oftest lærere og foresatte. Hva skulle det vara mer av? Forebyggende arbeid. For eksempel mer av typen mini-kurs som KUTT hadde hos oss om hvordan møte utagerende barn på en konstruktiv måte. Lærerne var superfornøyd med kurset! Anledning til observasjon i ulike situasjoner med påfølgende veiledning for lærere og foreldre. Vad skulle det vara mer av? Vi ønsket konkret veiliedning/ kurs i Webster Stratton. Det ønsker vi oss fortsatt. Hva skulle det vært mer av? Vet ikke hva det skulle vært mer av, men skulle kanskje ønske at dere sendte ut info om KUTT, - hva, hvordan og hvorfor. Vad skulle det vara mer av? Drøfting av atferdscase. Det er utrolig mye man lærer av å gå gjennom en konkret situasjon eller et case. Sida 47

48 Vad skulle det vara mer av? tettere oppfølging av lærere/elever/foresatte Vad skulle det vara mer av? Mer tydeliggjøring i starten oppdrag/avtale/varighet. Jeg / vi ser at den krise(akutthjelpa) vi har fått har vært god. Problemet blir at når dere har vært raskt inne og ut igjen, hva da? Jeg har vært en del syk de siste årene. Jeg har til og med vært akutt innlagt, og møter da akuttmottaket på sykehuset. Der er jeg kun kort tid til jeg raskt er utredet og har fått nødvendig førstehjelp, så bærer det inn på sykehuset for mer grundig og ofte lengere behandling. Jeg savner sykehusets oppfølging. I dette tilfellet PPT. Avstanden i tid mellom deres innsats og PPT sine faste kontaktpersoner er viktig. Bør ikke en se på dette? Vad skulle det vara mer av? Vanskelig å si så tidlig. Det er viktig for oss å kjenne at dere ikke slipper taket før vi er trygge nok. Vad skulle det vara mer av? Etterhvert kan det hende at det vil være ønskelig med konkrete forslag fra KUTT-teamet på hvordan forskjellige problemer kan angripes. Om dere foreslår utfra det som etterhvert blir deres erfaringsbank, så vil det uansett være opptil den enkelte skole å velge hvilket tiltak de skal sette i gang med. Vad skulle det vara mer av? Jeg kunne tenkt meg at hver enkelt sak kunne vært viet mer tid, da særlig i etterkant. Jeg ønsker å få vite mer om metodene og den faglige forankringen KUTT bruker i sine møter på skolene. På denne måten kan de tunge og vanskelige sakene "løftes" opp på et mer metakognitivt nivå, slik at læring på den enkelte skole skjer. Videre vil en økt faglig bevissthet/kompetanse kanskje føre til at den enkelte skole blir mer profesjonalisert og dermed settes i stand til å møte de utfordringene vi vet ligger og kommer i skoleverket, på en best mulig måte. Vad skulle det vara mer av Vi er meget godt fornøyd. (vi vil nok trenge dere utover høsten også, i forhold til den største) Hva burde det vært mer av? Vi syns det var bra som det var. Sida 48

49

50 22. Sveriges Psykologtidning Sida 50

51 Sida 51 (Kommunens utviklings-, veilednings og konsultasjonsteam, Tromsö).

52 Sida 52 (Kommunens utviklings-, veilednings og konsultasjonsteam, Tromsö).

53 Sida 53 (Kommunens utviklings-, veilednings og konsultasjonsteam, Tromsö).

54 Sida 54 (Kommunens utviklings-, veilednings og konsultasjonsteam, Tromsö).

55 Sida 55 (Kommunens utviklings-, veilednings og konsultasjonsteam, Tromsö).

56 Tromsö insikt Sida 56

57 Insikt kommunebladet. Sida 57

58 Insikt kommunebladet. KUTT-teamet: Hjelper hjem og skole Sagt av rektorer som har benyttet seg av KUTT-teamet: Kristin W. Skaalvik, Workinnmarka skole: Vi har opplevd teamet som åpne, lyttende, klare, resultatorienterte og praktiske.vi har hatt gode møter med dem. Judith Martinsen, Prestvannet skole: Lett å få kontakt og få til et møte, ikke byråkratisk. Flinke til å kommunisere, noe som gjør at de får lett tillit både hos foreldre, lærere og skoleledelse. Jon-Halvdan Lenning, Mortensnes skole: Veldig bra at de kunne komme så raskt. Flott å få diskutere problemstillinger og sammen finne løsninger. Bra at vi kunne avtale et møte for å få fulgt opp avtalene. Finn Magne Spjelkavik, Langnes skole: De har vært tilgjengelig på kort varsel. De er troverdige og skaper tillit på bakgrunn av utdanning og praksis. Kommer med konkrete forslag og ideer. Hvem, hva, hvor? KUTT-teamet ved PPT er et utviklings- og veilednings og utrykningsteam med målsetning å utvikle skolens egen kompetanse i forhold til å kunne håndtere atferdsproblemer både på individ- og systemnivå. Teamet skal kunne bistå skolene samt være et binde ledd mellom skolen og eksterne samarbeidspartnere fra ulike kompetansemiljø. Teamet er forankret i opvekstkommiteens beslut. Det er en forutsetning at det internt etableres et samarbeid med barnevern og sosialtjeneste samt rus og psykiatri. Teamet arbeider med å knytte kontakter med eksterne samarbeidspartnere (for eksempel BUP, politiets forebyggende gruppe, barnevernet, LGA). Fakta Les om et typisk case for KUTT-teamet på deres nettside. april 2007 Innblikk 5 Bladet Tromsö Kutter og rydder 120 saker på åtte måneder i Tromsø-skolene Ståle P. Fremnesvik og Jon Terje Eiterå (foto) KUTT har jobbet med rundt 120 saker i Tromsø-skolene på åtte måneder. Av og til rykker de ut øyeblikkelig. Da kan det være fare for barns helse. Når det er akutte og alvorlige tilfeller, må vi slippe alt og være der på kort varsel. Det har vel skjedd ganger siden i høst, sier spesialpedagog Terje Johannessen, og får bekreftelse fra prosjektleder Christer Gulbrandsen og Gunn-Britt Eikjok Andreassen. De tre utgjør Kommunens Utviklings-, veilednings- og utryknings-team Tromsø (KUTT) et treårig prosjekt som startet i august i fjor. Teamet er forankret i Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), men jobber selvstendig. Tilkalt av alle Allerede har de vært innom 40 av 42 grunnskoler i Tromsø kommune, som har elever og ansatte. Med sin taushetsplikt ønsker de ikke å beskrive konkrete tilfeller de har jobbet med dette skoleåret, men det har allerede stått om liv. Skolen trenger av og til veiledning i forhold til enkeltindivider og klasser hvor det har oppstått en akutt vanske. Når KUTT kommer inn, jobber vi systemisk med alle involverte elever, foreldre, lærere, skoleledelse og kanskje kommuneledelse, barnevernet, politiets forebyggende gruppe og PPT. I noen tilfeller jobber vi mot et helt nærmiljø, forklarer psykoterapeut Christer Gulbrandsen. Han opplever samme trend i Tromsø som fra Sverige, etter han kom hjem til Norge igjen. Barn har ofte en mer stresset hverdag enn voksne, og de fleste henvendelser kommer faktisk fra barneskolenivå. Men henvendelsene til KUTT kan komme fra alle mulige involverte parter. Vi har faktisk opplevd en økning av foreldrehenvendelser. Nå utgjør de rundt 15 av de cirka 120. Ved utgangen av desember hadde vi bare hatt 3 henvendelser fra foreldre, sier Gulbrandsen. Sida 58

59 Skaper dialog KUTT sørger uansett alltid for at det blir en dialog mellom skole og hjem. Vår oppgave er å rydde opp i misforståelser og kutte dem bort, sier klinisk sosionom Gunn-Britt Eikjok Andreassen og nevner KUTTs fire hjørnestolper: Kutte, rydde, anerkjenne/bekrefte, samt fange virkelighetene. Vi hjelper skolen å se familiens virkelighet, foreldrene å se skolens virkelighet, de voksne til å se elevenes virkelighet. Det er viktig at alle anerkjenner og bekrefter hverandres virkelighet for at man skal finne løsninger, sier hun. En gang ble elevene spurt om hva de voksne ikke ser, og fikk lage dramastykker. Mobbing og erting var blant det som kom fram som tema. De spilte stykkene for meg i klasserommet. Så fortalte jeg om dem i foreldremøte for å gi en bedre forståelse av virkeligheten. Det endte med at foreldrene sa de skal gjøre hva de kan for å bedre situasjonen på skoleveien, mens rektor skal se på tiltak i skolen. Foreldrene opplevde det viktig å dele erfaringer om problemene mellom skole og hjem, forteller Gulbrandsen. Fokus på krisene I løpet av seks til åtte uker bør det ha skjedd noe med problemet mellom skole og hjem for eksempel i forhold til lekser, konsentrasjon eller lignende. Om tiltakene ikke har effekt, må vi kutte dem ut. Det hjelper ikke å øke dosen, om man ikke ser virkningen av medisinen, forklarer Terje Johannessen. Teamet ønsker å presisere at de er en systemstøtte til PPT og et støttesystem til skoler og foreldre. Vi skal ikke konkurrere med de andre faginstansene, men være et supplement. PPT tar cirka 98 prosent av alle henvisninger fra førskole og skole, KUTT tar 1-2 prosent. Det vil si problematikk som går ut over det en til vanlig møter i skolen Vil utvikle foreldremøtet KUTT ønsker å få flere til å delta på foreldremøtene særlig flere fedre. Da jeg kom fra Sverige, opplevde jeg at fedre ofte ikke er til stede på foreldremøtene her. Vi ønsker at alle med foreldrerett deltar, sier KUTT-leder Christer Gulbrandsen. Teamet ønsker å utvikle foreldremøtet, og vil også ha elevene mer med. I stedet for at voksne snakker om barn og barn om voksne, bør man snakke sammen. Når skole og foreldre samtaler om det som voksne snakker om, og det gis mulighet til å reflektere over det og bli enige, er det et viktig og trygt signal til barna, sier han. På et foreldremøte vi var involvert diskuterte man språkbruk. Der la vi fram "slik ser elevene det", "slik ser foreldrene det" og "slik rapporterer skolen det". Sammen opplevde de det som fruktbart, sier Terje Johannessen. Han forteller også at de har som mål å bli raskere til å få inn andre faginstanser i kompliserte saker. Dessuten holder vi kurs for lærere om kommunikasjon og samspill, sier Gunn-Britt Eikjok Andreassen. Team som KUTT finnes ikke andre steder i Norge og tar i bruk egne faglige erfaringer. De jobber etter en modelløs modell. Både Harstad og Hammerfest er i ferd med å få et innblikk i KUTTs måte å jobbe på. Erfaringene vi gjør oss skal vi bringe videre til høyskole og universitet. Både for forskning og for å tilby vår erfaringsbaserte kunnskap, sier hun. Det er jo hyggelig med tanke på at mye vanligvis utvikles sørpå, sier Christer Gulbrandsen BAKGRUNN * KUTT-teamet ved PPT er et utviklings- og veilednings og utrykningsteam med målsetning å utvikle skolens egen kompetanse i forhold til å kunne håndtere atferdsproblemer både på individ- og systemnivå. * Teamet skal kunne bistå skolene samt være et binde- og koordinerende ledd mellom skolen og eksterne samarbeidspartnere fra ulike kompetansemiljø ved universitetet, kompetansesenter og høgskole. * Teamet er forankret i PPT, og ønsker å samarbeide med eksterne faginstanser som BUP, politiets forebyggende gruppe og barnevernet. * Teamet har vært virksom siden 1. august Sida 59

60 (Kommunens utviklings-, veilednings og konsultasjonsteam, Tromsö). Bladet Tromsö den Sida 60

61 (Kommunens utviklings-, veilednings og konsultasjonsteam, Tromsö). Bladet Tromsö den Sida 61

62 (Kommunens utviklings-, veilednings og konsultasjonsteam, Tromsö). Bladet Tromsö den Sida 62

63 (Kommunens utviklings-, veilednings og konsultasjonsteam, Tromsö). Bladet Tromsö den Sida 63

64 (Kommunens utviklings-, veilednings og konsultasjonsteam, Tromsö). Sida 64

Evalueringer 2006-2007 fra skolerne i Tromsö av Projekt KUTT. Utviklingsarbeid i Tromsö kommune skoler

Evalueringer 2006-2007 fra skolerne i Tromsö av Projekt KUTT. Utviklingsarbeid i Tromsö kommune skoler Evalueringer 2006-2007 fra skolerne i Tromsö av Projekt KUTT Utviklingsarbeid i Tromsö kommune skoler Ett 3:årigt projekt: Stöttesystem till alle skolene i Tromsö. Att finne andre mulige tilltak än exluderende,

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Hva skjer? Ansvar PPTs rolle Melding om krenkende atferd / opplevd ubehag. Alle - elev / medelever - foreldre / andre voksne - lærere / andre ansatte

Hva skjer? Ansvar PPTs rolle Melding om krenkende atferd / opplevd ubehag. Alle - elev / medelever - foreldre / andre voksne - lærere / andre ansatte Opplæringsloven 9a-3 andre ledd: Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Rapport - Tromsø kommunes evaluering av Kommunalt innsatsog Utviklingsteam (KUTT)

Rapport - Tromsø kommunes evaluering av Kommunalt innsatsog Utviklingsteam (KUTT) Rapport - Tromsø kommunes evaluering av Kommunalt innsatsog Utviklingsteam (KUTT) 1 Januar 2009 1- Innledning KUTT (Kommunalt Utviklingsteam for Tromsø) ble startet som prosjekt august 2006, med varighet

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe

Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Agenda O Utviklingen av en felles kommunal praksis O Prosessen O Resultater O Alvorlig skolefravær veileder

Detaljer

Sluttrapport av prosjektperioden 01.08.2006 31.12.2009 KUTT. kommunalt utviklings, -veilednings, - og konsultasjons team i Tromsø kommune.

Sluttrapport av prosjektperioden 01.08.2006 31.12.2009 KUTT. kommunalt utviklings, -veilednings, - og konsultasjons team i Tromsø kommune. KUTT kommunalt utviklings, -veilednings, - og konsultasjons team i Tromsø kommune. Sluttrapport av prosjektperioden 01.08.2006 31.12.2009 Tromsø kommune Rådmannen Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2.

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

SKOLENS REGLER MOT MOBBING:

SKOLENS REGLER MOT MOBBING: TISLEGÅRD UNGDOMSSKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Definisjon: En person er mobbet når han/hun blir utsatt for fysiske og/eller psykiske handlinger som ikke har god hensikt. SKOLENS REGLER MOT MOBBING:

Detaljer

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE

ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE ANTIMOBBEPLAN FOR SØRUMSAND SKOLE Sørumsand skoles definisjon på mobbing: Vi snakker om mobbing når en eller flere personer, gjentatte ganger og over en viss tid, sier eller gjør vonde og ubehagelige ting

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Tidlige tegn på skolevegring:

Tidlige tegn på skolevegring: Tidlige tegn på skolevegring: forseintkomming og sporadisk fravær, innadvendt unndrar seg kontakt, diffuse fysiske plager eller forsøker å unngå enkelte fag/situasjoner/aktiviteter HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Porsgrunn Kommune. Porsgrunn 03.12.2009. Åge Lundsholt fagleder

Porsgrunn Kommune. Porsgrunn 03.12.2009. Åge Lundsholt fagleder Porsgrunn Kommune SPESIALPEDAGOGISK RESSURSTEAM PLAN DEL 1 ARBEID RETTET MOT ELEVER SOM VISER PROBLEMATFERD I GRUNNSKOLEN Porsgrunn 03.12.2009 Åge Lundsholt fagleder 1 Mål Vi vil gi skolene / lærerne bistand

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 MOBBEPROBLEMATIKK Rådmannens forslag til vedtak: Skolene i Sigdal fortsetter arbeidet for målsettingen om at alle elever

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Østre Toten kommune MOBBEPLAN. Prosedyre vedrørende 9a-3

Østre Toten kommune MOBBEPLAN. Prosedyre vedrørende 9a-3 Østre Toten kommune MOBBEPLAN Prosedyre vedrørende 9a-3 1 Innhold 1. Prosedyrer vedrørende 9a-3. 3 2. Prosedyre for behandling av henstilling om mobbing i henhold til Opplæringslovens 9a-3..4 a. Enkeltvedtak.6

Detaljer

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3

Bakgrunn. ASSIST-kurset består av: Klasseromsundervisning: 7 ganger Veiledningsgrupper: 8 ganger Små skriftlige oppgaver: 4 Praktiske oppgaver: 3 ASSIST Bakgrunn ASSIST-kurset er basert på Sagenemodellen (KNB), som var en modell for intern opplæring som ble utviklet og implementert i Bydel Sagene i Oslo. Evalueringer av KNB indikerer at dette er

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1 Kommunstyret 11. desember 2014 10.12.2014 1 Mobbesak ved Grua skole Saken kom fram gjennom leserbrev i avisen Hadeland med påfølgende nyhetsartikkel 12. september 2014 En mor valgte å ta barnet sitt ut

Detaljer

ELEVMILJØARBEID I RENNEBUSKOLEN del D

ELEVMILJØARBEID I RENNEBUSKOLEN del D ELEVMILJØARBEID I RENNEBUSKOLEN del D Plan for Kriseberedskap Innhold 1 KRISEBEREDSKAP Rennebuskolen... 2 1.1 Beredskapsgruppe... 2 1.2 Psykososialt team... 2 1.2 Kommunalt kriseteam:... 2 1.3 Viktige

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN 1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde:

PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: PROSEDYRE FOR Tjenesteområde: Kategori: 4. Oppvekst- og undervisningstjenester 4.3 Grunnskole TIDLIG SAMHANDLING OM ELEVER MED BEKYMRINGSFULLT FRAVÆR Ansvarlig: Rådmannen Godkjent den: 15.05.2015 For rådmannen:

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage.

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. VERDAL KOMMUNE Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet

Detaljer

PPT. Visjon. Presentasjon. Hvem er vi?

PPT. Visjon. Presentasjon. Hvem er vi? PPT Visjon PPT skal medvirke til at alle får mulighet til å utvikle sitt læringspotensiale gjennom et tilrettelagt barnehage- og skoletilbud. PPT jobber for mangfold og for å sikre likeverdige tjenester

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING?

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING? Skolevegring 2 SKOLEVEGRING, HVA ER DET? De fleste barn og unge går på skolen frivillig og uten problemer. Det er likevel noen som har vansker med å komme seg på skolen. Ugyldig skolefravær med total varighet

Detaljer

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Mål: - Alle på skolen skal ha et trygt klasse- og skolemiljø uten mobbing. Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold retta mot et offer, utført av enkeltpersoner

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Godkjent 14.03.14 Innholdsliste 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for planen 1.2 Definisjon av mobbing 1.2 Målsetting/ Langsiktige mål 2 Tiltak for å skape gode relasjoner mellom elevene

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10.

Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10. Risikoutsatte barn og unge - erfaringer fra aksjonslæring ved Øyer ungdomsskole Innlandets Utdanningskonferanse 10. mars 2015, Hamar Lene Nyhus og Jorid Avdem Risikoutsatte barn og unge Skole er viktig

Detaljer

ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole. Kommunalsjef Jan Einar Bruun. Tjenesteområde Barn og Familie. Tjenesteområde Skoler. Tjenesteområde Barnehager

ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole. Kommunalsjef Jan Einar Bruun. Tjenesteområde Barn og Familie. Tjenesteområde Skoler. Tjenesteområde Barnehager ORGANISASJONSKART Oppvekst og skole Kommunalsjef Jan Einar Bruun Tjenesteområde Barnehager Tjenesteområde Skoler Tjenesteområde Barn og Familie Hanne Bakke Jan Einar Bruun Birgit Eggen ORGANISASJONSKART

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken. Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke

Detaljer

PSYKISK HELSEPLAN. Jeriko skole. ~2015-2016~ Revidert september 2015. Side 1 av 11

PSYKISK HELSEPLAN. Jeriko skole. ~2015-2016~ Revidert september 2015. Side 1 av 11 PSYKISK HELSEPLAN Jeriko skole ~2015-2016~ Revidert september 2015 Side 1 av 11 Side 2 av 11 MÅL UNIVERSELT NIVÅ: 1. Lærere skal få økt kompetanse om hva det er som fremmer god psykisk helse og kjennetegn

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Plan for et godt læringsmiljø

Plan for et godt læringsmiljø Behandles årlig i skolens SMU. Sist oppdatert 14.01.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Pedagogisk plattform for... 3 Kjennetegn ved et godt læringsmiljø... 4 Kvalitet i klasseledelse og læringsarbeid...

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

STOPP MOBBINGEN. Hvordan forebygge, oppdage og stoppe mobbing. Vikhammer skole 7560 VIKHAMMER Tlf: 73980260

STOPP MOBBINGEN. Hvordan forebygge, oppdage og stoppe mobbing. Vikhammer skole 7560 VIKHAMMER Tlf: 73980260 Vikhammer skole 7560 VIKHAMMER Tlf: 73980260 STOPP MOBBINGEN Hvordan forebygge, oppdage og stoppe mobbing. En del av Vikhammer skole sin sosiale læreplan. Sist revidert høsten 2009. TEORIDEL Hva er mobbing

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Bilder Som Døråpnere

Bilder Som Døråpnere Bilder Som Døråpnere Samtaleverktøy i møte med barn og unge som sliter!med livet; med seg selv, sorg, utrygghet, sinne, familiesituasjonen, skolesituasjonen, å føle seg alene, å finne mening I sideseminaret

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Planens plass i systemet Denne planen er en del av kvalitetssystemet og er utarbeidet i samarbeid mellom ansatte, elever og foresatte

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

KUNNSKAPSTORG. Tverrfaglig Kompetanseheving i praksis. Erfaringer fra Fauske kommune. Fauske kommune: Ca.10.000 innbyggere.

KUNNSKAPSTORG. Tverrfaglig Kompetanseheving i praksis. Erfaringer fra Fauske kommune. Fauske kommune: Ca.10.000 innbyggere. KUNNSKAPSTORG Tverrfaglig Kompetanseheving i praksis Erfaringer fra Fauske kommune Fauske kommune: Ca.10.000 innbyggere 100 fødsler/år 600 barn alder 0 6 år 6 kommunale + Åpen barnehage ved familiesenteret

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Målsetting: Alle elever skal ha et trygt skolemiljø, uten mobbing Definisjon: Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING Forord Alle elever og ansatte på Sortland videregående skole skal føle seg velkommen, trygg og inkludert. Vi legger stor vekt på gode relasjoner mellom alle i

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Hovedtema: Hva er virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer overfor

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum

ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum NISSEKOLLEN ÅRSPLAN 2014/2015 En arena for kulturelle uttrykk Med barnet i sentrum SiT Barn Nissekollen Prestekrageveien 16 7050 Trondheim 73 93 19 38/ 73 55 16 77 www.sit.no/sitbarn Nissekollen barnehage

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017 Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017 Nittedal kommune har som en av strategiene i kommuneplan 2015-2027 og handlingsplan 2015-2018 styrking av det helsefremmende og forebyggende

Detaljer

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring

Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring. Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Kvalitetsdokument Innhold Roller og ansvar i Inderøy opplæringsring Ansettelse og oppfølging av lærling i Inderøy opplæringsring Skifte av arbeidsgiver i Inderøy opplæringsring Oppfølging av lærling vi

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø Nygård skole Grunnskole for voksne SAMHANDLINGSPLAN Denne planen gjelder for avdeling grunnskole for voksne. Den tar for seg tilpasninger som må gjøres for å sikre god samhandling for elevene og lærerne

Detaljer

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296

Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt

Detaljer

May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU

May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP/NTNU I 2008 fikk 3,3 % av barn i barnehage ekstra ressurser 1,7% etter opplæringsloven 5-7 (ofte spesialpedagog) 1,6% via statstilskuddet (ofte assistentressurs)

Detaljer

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning.

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning. PEDAGOGISK RELASJONSKOMPETANSE I GYLDENPRIS BARNEHAGE 2012 Bakgrunn Gyldenpris har alltid hatt et stort fokus på omsorg og nære relasjoner i barnehagen. Personalet har vært bevisst sin rolle i forhold

Detaljer

HANDLINGSPLAN VED MOBBING

HANDLINGSPLAN VED MOBBING HANDLINGSPLAN VED MOBBING TILTAK 1. Når man blir vitne til eller gjort oppmerksom på fysisk eller psykisk mobbing eller plaging a. Den voksne oppsøker situasjonen, får oversikt over problemet og rydder

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Til foresatte! Skolene i Notodden arbeider med elevenes arbeidsmiljø og 9a: Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. for. Lensvik skole

Handlingsplan mot mobbing. for. Lensvik skole Handlingsplan mot mobbing for Lensvik skole Innhold: Mål med planen Definisjon av mobbing Rutiner for å avdekke mobbing Rutiner når mobbing er avdekket Forebyggende arbeid:- klassenivå - teamnivå - elevrådsnivå

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved.

Zippys. venner. 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner 2003 Partnership for Children. All rights reserved. Zippys venner et program for 1. årstrinn i barneskolen Undervisningsprogrammet har som målsetting å lære barna å identifisere og snakke

Detaljer

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen Marithaugen sykehjem 2 Velkommen til Marithaugen sykehjem 3 Innhold Planlegging - Hva er målet

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 1 Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 Innhold RUTINER VEDR. SPESIALUNDERVISNING OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER... 3 Saksgang vedr. spesialundervisningen

Detaljer

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar.

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar. Vår ref. 03/20362-3707/09 Konflikthåndtering Retningslinjer Meløy Kommune: 1. FORMÅL Retningslinjene viser saksgang i konfliktsaker i Meløy kommune, samt ansvar, oppgaver og koordinering mellom ulike instanser

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Søgne kommunes barnehager 2013-2014 Vi er ikke like, men like verdifulle Ett liv i dine hender Et barn som blir kritisert, lærer seg å fordømme. Et barn som opplever fiendtlighet,

Detaljer