Meld. St. 9. Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords. ( ) Melding til Stortinget

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Meld. St. 9. Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords. (2011 2012) Melding til Stortinget"

Transkript

1 Meld. St. 9 ( ) Melding til Stortinget Velkommen til bords

2 2 Meld. St. 9

3 Innhold 1 Matproduksjon for framtiden Landbruk og matsektor i utvikling Overordnede mål for norsk landbruks- og matpolitikk Matsikkerhet Økt bærekraftig matproduksjon i jordbruket Trygg mat og fullverdig kosthold Forbrukerinteresser i landbruks- og matpolitikken Norge som konstruktiv internasjonal aktør Videreutvikle Norge som matnasjon Landbruk over hele landet Sikre bruk av landbruksarealer Sikre og bidra til sysselsetting og bosetting Politikk tilpasset regionale muligheter og utfordringer Økt verdiskaping Konkurransedyktige verdikjeder og robuste enheter Gode kompetansemiljø Konkurransedyktige inntekter Bærekraftig landbruk Beskytte arealressursene Produksjon av miljøgoder Sikre naturmangfoldet Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Redusere forurensningen fra jordbruket Mål- og resultatstyring på landbruks- og matområdet Prosess Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske konsekvenser Administrative konsekvenser Utviklingstrekk og ramme- betingelser Utfordringer for global mat- produksjon og matsikkerhet Matsikkerhet Internasjonalt samarbeid om matsikkerhet og landbruks- utvikling Utviklingstrekk og ramme- betingelser Internasjonal handel og handels- avtaler Samfunnsøkonomiske rammer for landbrukssektoren Befolkningsutvikling, utdanning og velstandsvekst Landbrukets mangesidige rolle i lokal og regional utvikling Fordeling av landbrukets ressurser i en sentrum periferi dimensjon Landbrukets ressurser som innsatsfaktor i lokal og regional utvikling En mer regionalt tilpasset landbruks- og matpolitikk Trygg mat og god dyrevelferd Status og utviklingstrekk Mattrygghetssituasjonen i Norge En verden en helse, sammenheng mellom dyre- og folkehelse Endring i organiseringen av regelverk og forvaltning Matreformen Helseutfordringer knyttet til kosthold Internasjonale rammer for regelverket på matområdet Verdens handelsorganisasjon (WTO) EØS-avtalen Europarådets arbeid med beskyttelse av dyr Trygg mat Trygg produksjon fra jord til bord God dyrehelse Plantehelse og fremmede organismer Trygge innsatsvarer Vann viktig for mattrygghet og ressurs for landbruket Kvalitetssystem i landbruket KSL Kosthold, helse og sunne produkter... 65

4 3.4.1 Oppskrift for et sunnere kosthold Nøkkelhullsmerking av mat Kunnskapsutvikling om mat, ernæring og helse Merking og sporbarhet Obligatorisk merking Sporbarhet gjennom hele mat- produksjonskjeden God dyrevelferd God dyrevelferd et mål i seg selv Spesielt om dyrevelferd for pelsdyr Bio- og nanoteknologi Bioteknologi Nanomaterialer Helse, miljø og sikkerhet Konkurransekraft, regelverkskrav og forenkling Konkurransedyktige og bærekraftige verdikjeder for mat Nasjonale og internasjonale utfordringer Handel med landbruksvarer Import og eksport av jordbruks- varer Verdens Handelsorganisasjon, WTO EØS-avtalen og handel med landbruksvarer EFTAs handelsavtaler Handel med u-land Rammer og utviklingstrekk Dagligvarehandelen Næringsmiddelindustrien Jordbruket En politikk for bærekraftige verdikjeder for mat Øke produksjonen av mat Et aktivt jordbruk over hele landet Virkemidler for bærekraftige verdikjeder Virkemidlene i jordbruks- politikken Virkemidler overfor nærings- middelindustrien Forhandlingssystemet og markedsordningene Inntekt for selvstendig næringsdrivende bønder Investeringsvirkemidler Virkemidler for landbruk over hele landet Matmangfold og nærings- utvikling Utviklingstrekk Norsk matkultur og -mangfold i et historisk perspektiv Prisnivået på mat i Norge Forbrukeren i landbruks- og matpolitikken Matkjedeutvalget Mat, makt og avmakt Merkeordninger for matvarer Matkultur, matglede og omdømmebygging Ny Nordisk Mat Kunnskapsoppbygging om mat Bruk av mat i offentlig sektor Kvalitet Matkultur og omdømme- bygging Mat med lokal identitet næringsutvikling og innovasjon Verdiskaping, matmangfold og reiseliv Innovasjon på matområdet Økologisk landbruk og økologiske produkter Status for økologisk produksjon i Norge Strategier for å nå 15 pst. målet Regelverk og merking Konkurransedyktige og bærekraftige verdikjeder for skog og tre Skog- og trenæringens samfunnsmessige betydning Skogbruk en viktig distrikts- næring Markeds- og lønnsomhets- utviklingen i skog- og tresektoren Skogen som råstoffkilde til bioenergi Infrastruktur viktig for skog- sektorens konkurransekraft Internasjonale prosesser og rammebetingelser Skogressursene i Norge Skogareal Avvirkning og forholdet til volum- og tilvekstutvikling

5 6.3.3 Treslags- og bonitetsfordeling i den eldre skogen Skogeiendommer og avvirkning Klimatilpasning i skogbruket Skogens rolle i klimapolitikken Mål, tiltak og virkemidler i skogpolitikken Økt bruk av trevirke til varige trekonstruksjoner Økt uttak av råstoff fra skogen til bioenergi Etterspørsel etter skogsvirke og muligheter for økt hogst Oppbygging av ny skog Priskontroll ved konsesjonspliktig omsetning av skog Samarbeidstiltak mellom skogeiere Skogbrukets infrastruktur og tilgjengeligheten til skogarealene Styrket miljøinnsats i skogbruket Tilrettelegging for friluftsliv og helse Regionalt skog- og klima- program Skogskadeberedskap og natur- skadeordning Kompetanse- og kunnskaps- behov Forskning og forvaltning Reindriftsnæringen Matproduserende næring og kulturbærer Utvikling siden siste reindrifts- melding Rammene for dagens reindrifts- politikk Mål for reindriftspolitikken Økologisk bærekraft Økonomisk og kulturell bærekraft Reindriften i samfunnet Produsent av samfunnsgoder Samfunnsutfordringer Grunnlaget for en bærekraftig reindrift Naturgitte forhold for produksjon og dyrevelferd Tap av rein Reindriftsbefolkningen Arealforvaltning Konsultasjoner om arealsaker Beitefordeling Økonomiske virkemidler og markedet for reinkjøtt Reindriftsavtalen Kvinnerettede tiltak Næringsutvikling basert på reindriftens ressurser Markedet og slaktesituasjonen Produktutvikling og salg En ny offentlig forvaltning Dagens organisering Evalueringer siden etableringen av styringsorganene Behov for forenkling, samordning og kompetanseheving Et løft for bygdenæringer Konkurransedyktige bygde- næringer i hele landet Status og utviklingstrekk Fra tilleggsnæringer til bygde- næringer Kunnskap om bygdenæringene Fra ressurs til næring prioriterte innsatsområder Tilrettelegging for entreprenørskap Samarbeid i nettverk og utvikling av velfungerende innovasjons- system Kunnskapsformidling Samarbeid og synergier mellom landbruket og andre sektorer Kommunen som førstelinje- tjeneste Likestilling Videreutvikling av virkemiddel- systemet Bedre bruk av generelle ordninger Styrking av regionalt ansvar for bygdenæringene Innretning av programmer og satsinger sentralt Forenklinger Juridiske rammevilkår Natur og kulturarven som grunnlag for økt lokal verdi- skaping Potensialet for vekst Mat med lokal identitet Småskala alkoholproduksjon Ferskvannsoppdrett Grønt reiseliv Kunst og kultur

6 8.8.6 Inn på tunet Energiproduksjon Hestehold Bygdeservice Bruk av ledige landbruksbygg til ny næringsvirksomhet Miljø og arealressurser i landbruket Utviklingstrekk Miljøgoder og økosystem- tjenester Landbrukets sektoransvar for miljø og forholdet til natur- mangfoldloven Internasjonale avtaler og forpliktelser s miljømål Økonomiske miljøvirkemidler Miljørettede tilskudd over jordbruksavtalen Måloppnåelse hvor bra treffer miljøvirkemidlene? Miljøeffekten av den generelle økonomiske støtten i jordbruket Tilpasning til klimaendringer Landbruk og klimagassutslipp Økt produksjon og bruk av fornybar energi Optimalisert gjødsling og jord- arbeiding Økt karbonlagring i jord Økt karbonlagring i skog og tre Transport Matavfall Redusert næringsstoffavrenning og vannforurensning EUs rammedirektiv for vann Målrettede regionale virkemidler Bedre utnyttelse av nærings- stoffene i gjødsla Kjemiske plantevernmidler Forvaltning av jordressursene Dyrkbar jord Omdisponering Jordvernmålet Styrke jordvernet i arealplan- leggingen Naturmangfold og kulturminner Jordbrukets kulturlandskap Ivaretakelse av kulturminner og kulturmiljøer i jordbruket Husdyr på utmarksbeite Fôropptak på utmarksbeite Økonomiske virkemidler Utvikling av kunnskap og teknologi Landbrukets genetiske ressurser Eiendoms- og bosettings- politikk Mål og handlingsrom for en framtidig eiendoms- og bosettingspolitikk Sentrale bestemmelser i gjeldende lovgivning Odelsrett og åsetesrett Konsesjon Drift, deling og vern om land- bruksareal Endringer i lovgivningen Bedre kunnskap om utviklingen av eier- og bruksforhold Kjerneopplysninger og utvikling Verktøy som kan gi bedre kunnskap om utviklingen Ubebodde landbrukseiendommer som ressurs for bosetting Slippe friske krefter til Omsetning og prisutvikling for landbrukseiendom Aktiv bruk av delingsmulighetene for å oppnå bosetting og sikre tilleggsjord Akseptabel pris for den som skal inn i næringen Innskrenke odelskretsen styrke eiendomsretten Bedre utnyttelse av areal- og bygningsressurser Bedre eier- og bruksstruktur Innledning Jordleie Tilleggsjord og odelsfrigjøring Rekruttering, kunnskap og innovasjon Rekruttering og likestilling Rekruttering til landbruks- yrkene Likestilling Kunnskap for en bærekraftig bioøkonomi Utdanning Landbruks- og matsektorens sammensatte kompetansebehov.. 277

7 Utdanning innen landbruks- og matfag Kompetanseutvikling og livslang læring Forskning Prioriterte innsatsområder for forskningen Videreutvikling av kunnskaps- miljøene Internasjonalt forsknings- samarbeid Fonds- og avtalemidler Infrastruktur og forsker- rekruttering Innovasjon Behov for innovasjon i landbruks- og matsektoren Viktige innovasjonspolitiske innsatsområder Forskningsbasert innovasjon og kommersialisering Kunnskapsformidling Forenkling og forvaltning Dagens organisering og ansvars- forhold Statens landbruksforvaltning Mattilsynet Reindriftsforvaltningen Forvaltning av stats- allmenningene Regional forvaltning Lokal forvaltning Vurdering av landbruks- og mat- forvaltningens struktur, rolle- fordeling og organisering Landbruks- og matdepartementets styring av forvaltningen En digital landbruks- og mat- forvaltning Forenkling Bakgrunn Nærmere om forenkling Mål og prinsipper for forenklingsarbeidet Aktuelle forenklingstiltak

8 2 Meld. St. 9

9 Forkortelser BSE Bovin spongiform encephalopati / Kugalskap BU-midler Bygdeutviklingsmidler CBD Konvensjonen om biologisk mangfold Codex Codex Alimentarius DN Direktoratet for naturforvaltning EAAP European Association for Animal Production EFSA European Food Safety Autority EFTA Det europeiske frihandelsforbund EU Den Europeiske Union EUR Euro EØS Det europeisk økonomiske samarbeidsområdet FAO Food and Agriculture organization of the United Nations FoU Forskning og utvikling GenØk Senter for biosikkerhet Global G.A.P Global Good Agricultural Practice GMO Genmodifiserte organismer GROT Greiner og topper HMS Helse, miljø og sikkerhet IN Innovasjon Norge INON Inngrepsfrie naturområder i Norge IPCC International panel on climate change / FNs klimapanel IPPC International Plant Protection Convention / Verdens plantehelseorganisasjon ISO International Standards Organization ITPGRFA Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser IUCN Den internasjonale naturvernorganisasjonen Klif Klima- og forurensingsdirektoratet KSL Kvalitetssystem i landbruket LCA Life cycle assessment LULUCF Land Use, Land Use Change and Forestry MCPFE Ministerkonferansene for beskyttelse av Europas skoger MiS Miljøregistreringer i skog NCE Norwegian Centre of Expertise NHO Næringslivets hovedorganisasjon NINA Institutt for naturforskning NORUT Northern Research Institute NTP Nasjonal transportplan OECD Organisation for Economic Co-operation and Development OIE Verdens dyrehelseorganisasjon REDD + Reducing Emissions from Deforestation and Forest Degradation RÅK-ordningen Råvareprisutjevning for bearbeidede jordbruksvarer RÅK-varer Industrielt bearbeidede jordbruksvarer SIFO Statens institutt for forbruksforskning SLF Statens landbruksforvaltning SPS-avtalen The WTO Agreement on the Application of Sanitary and Phytosanitary Measures/ Avtalen om veterinære og plantesanitære forhold i WTO SSB Statistisk sentralbyrå

10 10 Meld. St TBT-avtalen UMB UNFCCC UNFF UNICEF VKM VSP mat WHO WTO The WTO Agreement on Technical Barriers to Trade / Avtalen om tekniske handelshindre i WTO Universitetet for miljø- og biovitenskap FNs rammekonvensjon om klimaendringer (FNs klimakonvensjon) FNs skogforum FNs barnefond Vitenskapskomitéen for mattrygghet Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon World Health Organization / Verdens helseorganisasjon World Trade Organization / Verdens handelsorganisasjon

11 Meld. St. 9 ( ) Melding til Stortinget Velkommen til bords Tilråding fra Landbruks- og matdepartementet 2. desember 2011, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) 1 Matproduksjon for framtiden Befolkningsvekst, klimaendringer, press på naturressurser og stigende råvarepriser de siste årene har gjort matsikkerhet til et høyaktuelt og stadig viktigere tema nasjonalt og internasjonalt. I 2050 vil det være 9 mrd. mennesker på jorda. FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, anslår at matproduksjonen innen den tid må øke med 70 pst. for å sikre nok mat til alle. Det er en stor utfordring for verdenssamfunnet å møte en slik utvikling. Global matsikkerhet skapes ved at land utnytter sine naturgitte forutsetninger for matproduksjon og velfungerende handelssystemer. Alle stater har gjennom FN forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Det er nødvendig at det globale matforsyningssystemet blir mer robust og at verdens ressurser brukes på en bærekratig måte for å produsere mat. Regjeringen ser på den globale matsituasjonen som et viktig bakteppe når framtidig matproduksjon i Norge skal vurderes. Matproduksjon fra land og sjø basert på bærekraftig bruk av våre nasjonale ressurser er et fundament for matsikkerheten. Statistisk sentralbyrå anslår at det vil bli 20 pst. flere innbyggere i Norge de neste 20 årene. Det skal legges til rette for at den landbaserte matproduksjonen kan øke i takt med etterspørselen til en økende befolkning i Norge. De tre viktigste forutsetningene for nasjonal matsikkerhet er kontinuerlig produksjon av mat, ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget og et velfungerende handelssystem. Utgangspunktet for alt landbruk er forvaltning av naturressurser. Den eneste måten å sikre at både dagens befolkning og framtidige generasjoner har tilgang på nok og trygg mat og energi og virke fra skogen, er at ressursene blir brukt på en bærekraftig måte. Klimaendringer, med temperaturøkninger, ustabilt vær og endrede nedbørsmengder påvirker matproduksjonen og forsterker mange av miljøutfordringene vi opplever allerede i dag. Natur i balanse er et mål i seg selv og en nødvendig forutsetning for all landbruksnæring og for samfunnet forøvrig. Utgangspunktet for jordbruksproduksjon i Norge er vanskeligere enn i mange andre land. Her er vekstsesongen kort, klimaet kaldt og land-

12 12 Meld. St bruksarealene spredt. Vi har lite matjord i forhold til innbyggertallet, men store gras- og beiteressurser. Kostnadsnivået er høyt og det er stor konkurranse om kompetent arbeidskraft. Disse forholdene, sammen med bl.a. økonomisk utvikling og globale handelsavtaler, påvirker mulighetene for utviklingen av landbruket. Til tross for et krevende utgangspunkt har det likevel vært en stor produksjonsvekst de siste tiårene. Det er resultatet av en rekke enkeltbønders prioriteringer og innsats, teknologisk utvikling og ny kunnskap. En aktiv landbrukspolitikk har gjort det mulig for dyktige bønder å investere sine personlige ressurser og involvere familie og nærmiljø for å bygge opp norsk matproduksjon. Gjennom å levere stadig mer mat og stadig bedre produkter har de vist at det er mulig å møte framtidens utfordringer med en bærekraftig vekst i den norske jordbruksproduksjonen. Landbruket bidrar med langt mer til samfunnet enn mat og trevirke. Viktige fellesgoder produsert av landbruket er matsikkerhet, bosetting og næringsliv over hele landet, miljøgoder som bevaring av biologisk mangfold, kulturlandskap og skogen og jorda sin funksjon som karbonlager. Landbruket er også viktig for å videreføre tradisjonell kunnskap og kultur. Flere av disse godene er unike for landbruket, og produksjonen skjer samtidig med, og på grunn av, landbruksdriften. skal utformes slik at næringen fortsatt skal levere fellesgoder til nytte for hele samfunnet. Ny næringsutvikling i en moderne tradisjon Norsk matproduksjon har vært, og er, i stadig endring. Norsk landbruk om ti år vil ikke være det samme som det landbruket vi ser i dag. Økt verdiskaping og kontinuerlig utvikling er en forutsetning for en livskraftig landbruks- og matsektor. Landbruket står overfor utfordringer, og store muligheter. Basis for næringsutvikling i landbruket er en solid og bærekraftig volumproduksjon av mat i hele landet. Inntektsmulighetene i næringen er avgjørende for konkurransedyktighet, rekruttering og nye investeringer, og må derfor videreutvikles. For å styrke verdiskapingen må alle ressurser tas i bruk. I deler av landet vil ny næringsutvikling være avgjørende for at den tradisjonelle produksjonen skal bestå. Gjennom innovasjon og omstilling ligger det muligheter for økt verdiskaping basert på landbrukets ressurser og ny kunnskap. Verdikjedene i jordbruket, reindrifta, skogbruket og bygdenæringene kan utvikle, og videreutvikle, en rekke varer og tjenester. Markedene for mat med særpreg, bygdeturisme, naturopplevelser og helse- og omsorgstjenester finnes allerede og vil vokse. Befolkningen i Norge har fått økt sin kjøpekraft og stadig flere ønsker hverdags- og fritidsopplevelser basert på det naturen kan gi. Dette potensialet må utnyttes. For å sikre en best mulig utnyttelse av ressursene over hele landet skal distriktsprofilen i virkemidlene bli tydeligere. Det skal bli større regionalt handlingsrom i virkemiddelbruken, slik at ressurser kan settes inn i områder hvor utfordringene er særlig store og dyrke fram mulighetene for verdiskaping der de finnes. En forutsetning for å finne nye, bedre og mer lønnsomme løsninger er forskning, utvikling og innovasjon i hele verdikjeden. Rekrutteringen til næringen og kunnskapsutvikling vil avgjøre i hvilken grad det store potensialet vil bli utnyttet. Det er folkene i næringen og deres kompetanse, vilje og evne, som avgjør hvordan næringen vil utvikle seg. Matnasjonen Norge Naturressursene, råvarene, det nordiske klimaet og store sesongvariasjoner er utgangspunktet for den norske matkulturen og det nordiske kjøkkenet. Slik var det da vi var et fattig land med mangel på mat. Og slik er det i dag når vi har nok mat og fokus er rettet mot matkvalitet, mangfold for forbrukerne og sammenhengen mellom kosthold og helse. Endringene i det norske samfunnet speiles i matkulturen vår. Vi har blitt mer kvalitetsbevisste. Innvandring og utenlandsreiser har gitt nye impulser, og norske råvarer kombineres med nye oppskrifter og eksotiske ingredienser. Økt oppmerksomhet om matens historie og tradisjon har aktualisert eldre retter og tilberedningsmetoder. Maten er et kontaktpunkt i samfunnet. Den er en del av vår felles kulturarv og nordiske identitet. Samtidig er vi alle med på å utvikle matkulturen, som et svar på nye muligheter, nye levesett og tilpasning til nye tider. Markedet etterspør jordnær mat og mat med identitet. I dag er norsk matkultur et utgangspunkt for innovasjon i næringen. Det har skjedd gjennomgripende endringer de siste årene med økt matmangfold som ett synlig resultat. Matnasjonen Norge skal sikre nok mat, trygg mat og matmangfold.

13 Meld. St Landbruk og matsektor i utvikling Landbrukets viktigste oppgave har gjennom alle tider vært å produsere mat. Menneske og samfunn er avhengig av et landbruk som kan bidra til en stabil tilførsel av nok og trygg mat, tømmer og energi. Norsk landbruks- og matsektor skal bidra til samfunnsnytte på kort og lang sikt. Både som forbruker og samfunnsborger berøres enkeltpersoner daglig av landbruks- og matsektoren. Andre næringer og sektorinteresser påvirkes også av sektorens aktivitet. Den store betydningen for resten av samfunnet henger sammen med at sektoren gjennom jordbruk, skogbruk, reindrift og andre utmarksnæringer anvender store arealer, at den produserer grunnleggende private goder, tjenester og viktige fellesgoder, og at den bidrar med verdiskaping til samfunnet gjennom store og små verdikjeder. Sektoren bidrar videre til bosetting og sysselsetting over hele landet og har en sentral rolle i utvikling og bevaring av mange lokalsamfunn. Sektorens historiske og kulturelle betydning er stor. Norsk landbruksog matpolitikk er en politikk både for forbruker, næring og samfunnet som helhet. Landbruket omfatter et bredt spekter av næringsaktivitet, herunder jordbruk, skogbruk, reindrift og andre aktiviteter basert på landbrukets ressurser (bygdenæringer). Som samfunnet ellers har landbruket og tilhørende industri gjennomgått omfattende endringer som har pågått over mange tiår. Utviklingen i Norge skiller seg i grunnleggende trekk lite fra hva som kan observeres i de aller fleste utviklede industriland. Et felles og avgjørende utviklingstrekk, er at ny teknologi og nye teknikker stadig har endret forutsetningene for hva som framstår som fornuftig og optimal ressursbruk for den enkelte beslutningstaker. Ny kunnskap og teknologi har lagt til rette for en omfattende reduksjon i arbeidsforbruk, større avlinger, høyere ytelser, nye produkter og reduserte enhetskostnader. Den tilsvarende utviklingen i samfunnet ellers har ledet til gjennomgående rask økonomisk vekst og et inntekts- og velferdsnivå i Norge som langt på vei savner sidestykke historisk og i verden. Som annet næringsliv må landbruk og tilhørende industri håndtere et kostnadsnivå som i betydelig grad gjenspeiler et høyt inntektsnivå. Det er også sterk konkurranse om arbeidskraft, og landbrukseiendommens økonomiske betydning for eieren endres. Det har blitt større og færre bruk, produksjonsmiljøer tynnes ut og teknologien bidrar til at en del marginale arealer tas ut av drift. Samtidig øker presset på de begrensede produktive arealene. Norsk landbruk står foran store investeringer og det er behov for økt innovasjon. Den økonomiske utviklingen i industriland har i stor grad også sin bakgrunn i internasjonal arbeidsdeling. Dette gjelder i økende grad også for matsektoren, og er en utvikling som er understøttet av internasjonale handelsavtaler og harmonisert regelverk. Importkonkurransen har derfor økt betydelig, både gjennom ordinære kanaler og ved privat grensehandel. I verdikjeden for mat har handelen langt større innflytelse enn tidligere, i Norge som i andre land. Tømmer og treprodukter omsettes i et fritt marked og prisen på trevirke viser en fallende trend. Konkurransesituasjonen for trevirke har forandret seg sterkt fra slutten av 1900-tallet. Stadig mer bevisste forbrukere krever at både myndigheter og aktørene i verdikjedene ytterligere må vektlegge faktorer som forbrukertillit og god informasjon om spørsmål knyttet til produksjon, kvalitet, opprinnelse og sunnhet. I en tid med økende helseutfordringer knyttet til kosthold er det viktig at forbrukerne har tilgang til god og tilstrekkelig informasjon om matvarer og kosthold. Med økt inntektsnivå endres også etterspørselen fra forbrukere. For noen varegrupper betyr det tilbakegang, for andre varegrupper betyr det vekst og nye muligheter. Et gjennomgående utviklingstrekk er at forbrukere er opptatt av større mangfold og deler av forbrukersegmentet kan være villig til å betale mer for varer som oppfattes å ha tilleggsverdier. Økt velferd fører til at spekteret av varer og tjenester som landbruket tilbyr forbruker og samfunn kan økes. Opplevelser og omsorg er eksempler på områder der det ligger et stort potensial for landbruket til å tilby gode og innholdsrike tjenester. Utfordringer knyttet til miljø, klima, helse og dyrevelferd står i dag høyt på den politiske dagsorden i alle industriland. Oppfølging av nye forutsetninger og krav er en nødvendig forutsetning for videre utvikling i landbruket og matindustrien, som i alt næringsliv, men kan også være kostnadsdrivende. Samtidig har landbruket ofte nokså unike fortrinn ved at næringen gjennom egen produksjon også kan levere fellesgoder. En større andel av befolkningen bor i byer og færre er sysselsatt i primærnæringene. Samfunnets syn på hva som er landbrukets oppgaver utvides, fra å være en ren produsent av råvarer og tjenester til også å produsere en rekke fellesgoder. Verdien av fellesgodene kan øke, noe som er knyttet til at samfunnet ikke ønsker at disse godene skal reduseres eller forsvinne.

14 14 Meld. St Formålet med landbruks- og matpolitikken er å oppfylle vedtatte samfunnsmessige mål. På noen områder kan politikken ha forholdsvis stor gjennomslagskraft. Norge skiller seg for eksempel klart fra sammenlignbare naboland ved å ha landbruk over hele landet, og også langt mot nord. Vi har også utviklet og ivaretatt en særegent god helsestatus for dyr og planter, som få andre land kan måle seg med. På andre områder vil landbruks- og matpolitikken være én blant flere faktorer som samlet danner mulighetene for samfunnsmessig måloppnåelse. Tilgang til teknologi, økonomisk utvikling og nivå, helseutfordringer og forbrukernes etterspørsel er blant forhold som i stor grad vil være premissdannende for landbruks- og matpolitikkens mulighetsområde. Videre må ulike hensyn og mål balanseres. Importkonkurranse, utviklingstrekk i verdikjedene, miljø, klima og dyrevelferd er eksempler på slike hensyn. For å være best mulig rustet til å møte morgendagens utfordringer, vil landbruket og matproduksjonen fortsatt endre seg som følge av endringer i marked, teknologi og kunnskap. Store endringer nasjonalt og internasjonalt, blant annet siste års matkriser og framtidige klimaendringer, kan i årene framover gi norsk landbruk og matproduksjon nye rammebetingelser. Endringer i priser og produksjonsforhold samt endringer i holdninger til mat som et grunnleggende gode, kan også gi nye muligheter for norsk matproduksjon. Potensialet for næringsutvikling som ligger i å tilby et bredt spekter av varer og tjenester basert på landbrukets ressurser, må utnyttes. Å rekruttere kompetent ungdom som kan utnytte dette mangfoldet av ressurser, i et samfunn med høyt lønns- og sysselsettingsnivå, er en av de viktigste utfordringene framover. Regjeringen legger til grunn at utviklingen av en vellykket, offensiv og positiv landbruks- og matpolitikk må ta utgangspunkt i og hensyn til de nasjonal og globale utviklingstrekk, muligheter og begrensninger som er beskrevet ovenfor. På bakgrunn av dette legger Regjeringen fram melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. 1.2 Overordnede mål for norsk landbruks- og matpolitikk De fire overordnede målene for norsk landbruksog matpolitikk er Matsikkerhet, Landbruk over hele landet, Økt verdiskaping og Bærekraftig landbruk, jf. figur 1.1. Matsikkerhet, i tråd med FN sin definisjon, videreføres som et overordnet mål i norsk landbruks- og matpolitikk. All mat som omsettes i Norge skal være trygg. Nok og trygg mat skal danne grunnlag for at befolkningen kan sette sammen et fullgodt kosthold. De tre øvrige overordnede målene bygger alle opp under matsikkerhet. Å ta i bruk landbrukets ressurser over hele landet, ivareta produksjonsgrunnlaget og legge til rette for konkurransedyktige verdikjeder er nødvendig for å kunne produsere mat til egen befolkning. Regjeringen legger til grunn at produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte og at næringen fortsatt skal ha en god produktivitetsvekst. Landbruket spiller en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i store deler av landet, og bidrar til verdiskaping gjennom produksjon av varer, tjenester og fellesgoder. Landbruk over hele landet er et overordnet mål for norsk landbruksog matpolitikk og skal bidra til at landbrukets rolle i distriktene videreføres og videreutvikles. For å øke produksjonen av mat fra norsk landbruk må ressursene tas i bruk der de finnes, gjennom et landbruk over hele landet. Regjeringen legger vekt på bruk av nasjonale ressurser som grovfôr og beite. Innen jordbruk, skogbruk, reindrift og bygdenæringer finnes det i dag et stort antall verdikjeder, som må være konkurransedyktige for å bidra til bosetting, sysselsetting og verdiskaping i hele landet. Gjennom innovasjon og omstilling ligger det store muligheter for økt verdiskaping og utvikling av attraktive og konkurransedyktige virksomheter basert på landbrukets ressurser og ny kunnskap. Økt verdiskaping er en forutsetning for en livskraftig landbruks- og matsektor og et overordnet mål i norsk landbruks- og matpolitikk. I en verden med økende press på naturressursene, befolkningsvekst og klimaendringer er det avgjørende at ressursene blir brukt på en miljømessig bærekraftig måte, for å sikre at både dagens befolkning og framtidige generasjoner har tilgang på nok og trygg mat for et fullverdig kosthold, samt andre varer og tjenester. Norsk landbruk produserer miljøgoder som kulturlandskap og biologisk mangfold, og bidrar til opptak og lagring av karbon. Samtidig påvirker norsk landbruk det biologiske mangfoldet i negativ retning og er selv en kilde til forurensning til luft, jord og vann. Produksjonen må tilpasses de rammene som naturen selv setter, og landbruket må ta sin del av ansvaret for å redusere forurensning og klimagassutslipp, og for å ivareta det biologiske

Fylkesmannens landbruksavdelingen v/ Francisco J. Granados og Bob Gottschal. Porsgrunn vgs. 17.jan 2013. http://www.fylkesmannen.

Fylkesmannens landbruksavdelingen v/ Francisco J. Granados og Bob Gottschal. Porsgrunn vgs. 17.jan 2013. http://www.fylkesmannen. Fylkesmannens landbruksavdelingen v/ Francisco J. Granados og Bob Gottschal Porsgrunn vgs 17.jan 2013 http://www.fylkesmannen.no// Tema for møtet: Meld.St.9 (Landbruksmeldingen) Problemstillinger * Virkemidler

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Departementsråd Olav Ulleren Norkorn 25. mars 2010 Regionale møter våren 2010 Region Dato Sted Agder og Telemark 23. februar Kristiansand Nord-Norge

Detaljer

Handlingsplan for Inn på tunet

Handlingsplan for Inn på tunet Handlingsplan for Inn på tunet Grete Gausemel, Fagsamling Inn på tunet, Oslo 9.november 2012 1 2 14. november 2012 Mål for norsk landbruks- og matpolitikk Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping

Detaljer

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009

En framtidsrettet landbrukspolitikk. Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 En framtidsrettet landbrukspolitikk Rekruttering til primærnæringen Statssekretær Ola Heggem 27. november 2009 Regjeringens mål for landbrukspolitikken Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Departementsråd Leif Forsell 26. nov. 2012 2 Bakteppe Befolkningsvekst globalt, fra 7 milliarder til om lag 9 milliarder i 2050 Brutto forbruk av kalorier vil

Detaljer

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning

Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Velkommen til bords kompetanse og rådgivning Frøydis Vold Ekspedisjonssjef Norsk landbruksrådgivning 27.3.2012 2 Behov for å videreutvikle sektorens kunnskapssystem Produsenter av kunnskap Formidlere av

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet

Detaljer

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 departementsråd Leif Forsell Matindustriens rolle og betydning? Avgjørende betydning i dag og framover Avgjørende

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

VINN Agder. Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig. utnytting av Agders naturressurser"

VINN Agder. Landbruk og marine næringer: Bærekraftig. utnytting av Agders naturressurser Agder Bondelag Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig utnytting av Agders naturressurser" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon]

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning

Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 20. mars 2014 ISBN: 978-82-8259-129-4 Innledning VKM leverer

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 LANDBRUKSMELDINGA EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG MJØLKEBONDE OG KORNBONDE Landbrukets utfordringer Fø folk nær 7 mrd mennesker - mat I overkant av 1 mrd

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2013-2018 Samfunnsoppdrag Statens landbruksforvaltning setter landbruks- og matpolitikken ut i livet og er et støtte- og utredningsorgan for LMD Hovedmål 1. SLF skal forvalte virkemidlene

Detaljer

Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag. Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting"

Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag. Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være ressursutnytting Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting" Jeg vil gjerne starte med å vise hvordan bygdeutvikling i Steinkjer henger

Detaljer

Nye muligheter for norsk matindustri. Camilla Røsjø Divisjonsdirektør

Nye muligheter for norsk matindustri. Camilla Røsjø Divisjonsdirektør Nye muligheter for norsk matindustri Camilla Røsjø Divisjonsdirektør 1 Dagens presentasjon Globale utfordringer Norske utfordringer Norsk matindustri og internasjonale trender Muligheter for norsk matindustri

Detaljer

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013:

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: Komite for samferdsel Sak 020/13 Høring - innspill til jordbruksforhandlinger 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: 1.

Detaljer

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11. Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.2014 Ås Disposisjon Jordbrukspolitikken i Europa EU Sveits Norge Jordbrukspolitiske

Detaljer

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 08.12.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Saksframlegg Arkivsaksnr : 15/00518-1 Saksbehandler: Arild Bustnes

Saksframlegg Arkivsaksnr : 15/00518-1 Saksbehandler: Arild Bustnes 1 av 6 Saksframlegg Arkivsaksnr : 15/00518-1 Saksbehandler: Arild Bustnes Prioriterte saker 2015/2016 Vedtak: Norges Bondelag arbeider for lønnsom og bærekraftig matproduksjon over hele landet. Matproduksjonen

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Anne Bjørg Rian L.nr.: 32153/2014 Arkivnr.: 611 Saksnr.: 2014/5058 Utvalgssak Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsloven og boplikten Utvalg Møtedato

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunvor Synnøve Green Arkiv: V63 Arkivsaksnr.: 14/1234 HØRING- FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVA OG BOPLIKTA Rådmannens forslag til vedtak: Gjeldende konsesjonslov

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig

Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig Hvorfor er økologisk landbruk og mat viktig hva gjør myndighetene for å nå 15 %-målet? Line Meinert Rød Trondheim, 8. januar 2013 Hvorfor økologisk? Miljø: Økologisk produksjon som spydspiss for et mer

Detaljer

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/189 18.12.2014 Kommunestyret Arkivref: 2014/1099-2 Saksbeh.: Ida Karlstrøm, Jordbruksrådgjevar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185252

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Muligheter i landbruket. Hildegunn Gjengedal, politisk rådgiver LMD 13. Februar 2010

Muligheter i landbruket. Hildegunn Gjengedal, politisk rådgiver LMD 13. Februar 2010 Muligheter i landbruket Hildegunn Gjengedal, politisk rådgiver LMD 13. Februar 2010 Store utfordringer Klimakrise, matkrise og finanskrise 1 mrd mennesker uten nok mat 9% av matjorda sør for Sahara kan

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten Saksframlegg Arkivnr. V60 Saksnr. 2014/3011-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Saksbehandler: Aril Røttum Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Detaljer

tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag 15.02.2012 Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom?

tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag 15.02.2012 Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom? Landbrukstolthet, tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag 15.02.2012 Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom? Ca 191 000 landbrukseiendommer i alt Ca

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. 1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.

Detaljer

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket investeringsvirkemidlene i landbruket Samling for regionstyrerepresentanter i Innovasjon Norge Siri Lothe, Regjeringens plattform Regjeringen vil; føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til

Detaljer

Landbruksavdelingen. Handlingsplan 2014. for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus

Landbruksavdelingen. Handlingsplan 2014. for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus Landbruksavdelingen Handlingsplan 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Oslo og Akershus Utkast nr. 1/2014 Fylkesmannen er statlig sektormyndighet på landbruks- og matområdet og har ansvar for

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Jordvern i den kommunale hverdagen

Jordvern i den kommunale hverdagen Jordvern i den kommunale hverdagen innlegg på KOLA-VIKEN samlingen 21.10.09 Bakgrunn Omdisponering er en irreversibel prosess Dyrka/dyrkbar jord er en ikke fornybar ressurs Politisk mål om halvering av

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring.

Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Ås kommune Forslag fra regjeringen om oppheving av konsesjonsloven og enkelte bestemmelser om boplikt - høring. Saksbehandler: Lars Martin Julseth Saksnr.: 14/03827-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet

Detaljer

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram

Plan for landbruket i Stjørdal - Planprogram PLANPROGRAM Plan for landbruket i Stjørdal - 2014-2020 Innhold 1. Bakgrunn og formål 1.1 Bakgrunn for planarbeidet 1.2 Formål med planarbeidet 1.3 Formål med planprogrammet 1.4 Rammer 2. Viktige føringer

Detaljer

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,

Detaljer

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Prosjekt KlimaTre resultater så langt Prosjekt KlimaTre resultater så langt SKOG OG TRE 2012 Clarion Hotel Oslo Airport, 2012-06-19 Per Otto Flæte Mål Dokumentere de skogbaserte verdikjedene i Norge sin betydning for klima og verdiskaping

Detaljer

Norsk landbruks utfordringer- hvilke kompetansebehov innebærer disse? Innledning på seminar på NMBU tirsdag 24. november 2015 Per Harald Grue

Norsk landbruks utfordringer- hvilke kompetansebehov innebærer disse? Innledning på seminar på NMBU tirsdag 24. november 2015 Per Harald Grue Norsk landbruks utfordringer- hvilke kompetansebehov innebærer disse? Innledning på seminar på NMBU tirsdag 24. november 2015 Per Harald Grue Min konklusjon -Det er ingen krise i norsk landbruk og matindustri

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Hvorfor mat er viktig i sammenheng med miljøhensyn i offentlige anskaffelser Frokostseminar 6. oktober 2014 Emil Mohr, seniorrådgiver i Debio Noen myter Rundt halvparten av fôret til norske husdyr er importert

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: V62 &13 Arkivsaksnr.: 14/5278

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: V62 &13 Arkivsaksnr.: 14/5278 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anna Arneberg Arkiv: V62 &13 Arkivsaksnr.: 14/5278 HØRING ANG KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKT Rådmannens innstilling: Modum kommune mener at dagens konsesjonslov bidrar til å ivareta

Detaljer

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, «Våre fjell er områder for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, naturen, befolkningsstrukturen, utfordringene og mulighetene. De bør derfor

Detaljer

Fortid og framtid i landbruket muligheter og utfordringer i det 21. århundre. Foredrag på Valle og Gjøvik. Per Harald Grue

Fortid og framtid i landbruket muligheter og utfordringer i det 21. århundre. Foredrag på Valle og Gjøvik. Per Harald Grue Fortid og framtid i landbruket muligheter og utfordringer i det 21. århundre Foredrag på Valle og Gjøvik tirsdag 13.. januar 2014 Per Harald Grue Disposisjon Norsk landbrukspolitikk i perspektiv Internasjonale

Detaljer

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN"

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV PRISKONTROLLEN Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN" Arkiv: V62 Arkivsaksnr.: 13/2226-2 Saksbehandler: Sæming Hagen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato

Detaljer

Innspillsmøte til ny Stortingsmelding Bærekraftige byer og sterke distrikter

Innspillsmøte til ny Stortingsmelding Bærekraftige byer og sterke distrikter Innspillsmøte til ny Stortingsmelding Bærekraftige byer og sterke distrikter Pellestova 29.09.15 kl 11.00 14.00 4 minutter om lokal verdiskaping, hinder, nasjonale interesser som skal ivaretas, lokal samfunnsutvikling,

Detaljer

Handlingsplan 2015. for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus. Uten jord, ingen liv. 2015 er FNs internasjonale jordår

Handlingsplan 2015. for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus. Uten jord, ingen liv. 2015 er FNs internasjonale jordår Landbruksavdelingen Handlingsplan 2015 for landbruksbasert næringsutvikling i Oslo og Akershus Uten jord, ingen liv. 2015 er FNs internasjonale jordår Nr. 1/2015 2 PARTNERSKAP FOR LANDBRUKSBASERT NÆRINGSUTVIKLING

Detaljer

Skape verdier gjennom forskning for å utnytte norske konkurransefortrinn.

Skape verdier gjennom forskning for å utnytte norske konkurransefortrinn. Seminaret Smaken av nord Skape verdier gjennom forskning for å utnytte norske konkurransefortrinn. Spesialrådgiver Turid Hiller, Matprogrammet, Norges forskningsråd Matprogrammet -Hva er hovedmålene? Styrket

Detaljer

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge

Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Landbrukssatsinga i Innovasjon Norge Røros, 31. januar 2012 Aud Herbjørg Kvalvik Oppdraget ; Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet, og utløse

Detaljer

Skogbruk og klimapolitikk

Skogbruk og klimapolitikk Skogbruk og klimapolitikk 1 Rammebetingelser: (kjapt resymert fra st.meld 9: Landbruksmeldingen fra 2009): legge til rette for økt bruk av tre legge til rette for økt bruk av skogråstoff til bioenergi

Detaljer

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,

Detaljer

Ny landbrukspolitikk konsekvenser for forvaltningen?

Ny landbrukspolitikk konsekvenser for forvaltningen? Ny landbrukspolitikk konsekvenser for forvaltningen? Ekspedisjonssjef Frøydis Vold KOLA-VIKEN 4.11.2014 Regjeringsplattformen Regjeringen vil: - Opprettholde avtaleinstituttet og legge vekt på forutsigbarhet

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER I REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK VESTFOLD (RPBA)

HØRINGSUTTALELSE MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER I REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK VESTFOLD (RPBA) Vestfold Fylkeskommune Svend Foyns gate 9 3126 Tønsberg Stokke, 23.04.2012 HØRINGSUTTALELSE MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER I REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK VESTFOLD (RPBA) Jordvernforeningen

Detaljer

GRØNN VEKST: LANDBRUKSPOLITISK PLATTFORM

GRØNN VEKST: LANDBRUKSPOLITISK PLATTFORM GRØNN VEKST: LANDBRUKSPOLITISK PLATTFORM Arbeiderpartiets stortingsgruppe Dette er Arbeiderpartiets Stortingsgruppe sin landbrukspolitiske plattform. Den vil danne grunnlag for den jord- og skogbrukspolitikken

Detaljer

Maten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter

Maten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter Maten finner jeg i butikken hva mer trenger jeg å vite? LandbrukspolitiKKen på 10 minutter Maten finner jeg i butikken Hva mer trenger jeg å vite, egentlig? Vi er heldige, vi som bor i Norge. IKKe bare

Detaljer

Familiejordbruket i det 21. århundre. Innlegg på seminar i Agri Analyse tirsdag 2. september 2014 Per Harald Grue

Familiejordbruket i det 21. århundre. Innlegg på seminar i Agri Analyse tirsdag 2. september 2014 Per Harald Grue Familiejordbruket i det 21. århundre Innlegg på seminar i Agri Analyse tirsdag 2. september 2014 Per Harald Grue Norge fikk et jordbruk basert på selveiende bønder som et av første land i Europa Norske

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Strukturendringer muligheter og begrensninger

Strukturendringer muligheter og begrensninger Strukturendringer muligheter og begrensninger Hilde Bjørkhaug Seniorforsker, Norsk senter for bygdeforskning Hva er strukturendringer i landbruket? Antall bruk og eiendommer Størrelser på bruk Endringer

Detaljer

Mat og reiseliv 2006, Geilo 18. oktober 2006 Åpning v statsråd Terje Riis-Johansen, Landbruks- og matdepartementet

Mat og reiseliv 2006, Geilo 18. oktober 2006 Åpning v statsråd Terje Riis-Johansen, Landbruks- og matdepartementet Mat og reiseliv 2006, Geilo 18. oktober 2006 Åpning v statsråd Terje Riis-Johansen, Landbruks- og matdepartementet Kjære bedriftseiere, fagfolk og andre interesserte, Det er stor entusiasme knyttet til

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon2020 13.11.2013 Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Bioøkonomi biobasert

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Jordbrukets utfordringer og løsninger Jordbrukets utfordringer og løsninger Evje 7 august Birte Usland Norges Bondelag Ramme : Klima er vår tids største utfordring Komplisert politisk og økonomisk landskap Mengder av rapporter, forhandlinger

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

Bærekraftig matproduksjon på norsk jord

Bærekraftig matproduksjon på norsk jord Bærekraftig matproduksjon på norsk jord www.landbruk.no Bærekraftig matproduksjon Å ha nok, god og trygg mat er ingen selvfølge i en verden med flere mennesker og mindre jord og vann. Vårt bidrag er bærekraftig

Detaljer

Nytt politisk landskap

Nytt politisk landskap Nytt politisk landskap Skog og Landskap - Landskapsovervåking Lillestrøm onsdag 27. november 2013 Finn Erlend Ødegård - seniorrådgiver 1 Mindretallsregjering Samarbeidsavtalen hvor viktig vil den bli?

Detaljer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer

Årsmelding 2011. 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Årsmelding 2011 2011 et år med relativt høye priser og god avsetning på alt tømmer Omsatt gjennom skogeiersamvirket: 6,43 mill kubikkmeter nest høyest volum de siste 10 årene! Men også utfordringer: Deler

Detaljer

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet

m1 2013 Dette er Miljødirektoratet m1 2013 Dette er Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet I mer enn 40 år har Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) betydd mye for bevaring av naturen,

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

St. meld. nr. 39 (2008-2009) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 St. meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009 Klimautfordringene Temperaturen øker

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 14/5278 V62 &13 TEK/ALM/AA 12.12.2014

Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 14/5278 V62 &13 TEK/ALM/AA 12.12.2014 Landbruks- og matdepartementet postmottak@lmd.dep.no Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 14/5278 V62 &13 TEK/ALM/AA 12.12.2014 MELDING OM POLITISK VEDTAK Hovedutvalg for teknisk sektor behandlet i møte

Detaljer

Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget

Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget Innlandet motor for Norges omstilling? Mjøskonferansen 2015 Sverre Narvesen Innlandsutvalget Utvalgets mandat Beskrive og vurdere næringsrelevante forhold for næringslivet i Innlandet. Kartlegge behov

Detaljer

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus

Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt. Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Dagligvarehandel og mat 2010: Verdiskaping under debatt Presentasjon på HSHs frokostseminar 12.mai Ivar Pettersen og Johanne Kjuus Agenda Utviklingen Problemet Fremtiden Hvorfor fokus på norsk dagligvarehandel?

Detaljer

Mål- og strategiplan for VKM 2008-2011. Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet

Mål- og strategiplan for VKM 2008-2011. Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet Mål- og strategiplan for VKM 2008-2011 Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet Innholdsfortegnelse Kort om Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM)... 2 Formål og oppgaver... 3 I en verden i

Detaljer