Hvor lenge er man en kriminell?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvor lenge er man en kriminell?"

Transkript

1 nr løssalg kr 55,- For ni år siden ble en 17-åring pågrepet med 1,2 gram hasj. Han var god nok for Politihøgskolen men ikke for Asker og Bærum politidistrikt. Hvor lenge er man en kriminell? Side 10-17

2 alt om helt nye volvo v40. og din mulighet til et godt kjøp. Sett deg inn i de nye komfortable setene. Velg stemningsbelysning, velg utseende på dash boardet, nyt designet og kjenn på følelsen av IT S YOU! VOLVO V40 D2 94 g, 115 hk, man Fra ,-*. VOLVO V40 best i kollisjonstest hos euroncap! først ute med kollisjonspute for fotgjenger! Rabatten til PF-medlemmer kommer i fradrag. *Pris inkl. frakt-, leverings- og adm. kostnader levert forhandler. Gj.sn. forbruk 3,6 5,5 l/100 km, Co 2 -utslipp g/km (V40 D2 Start/Stop V40 D4). Alle Volvos dieselmodeller har partikkelfilter som standard. Forbehold om trykkfeil. Illustrasjonsfoto. Gjennom Volvo-avtalen gir vi deg svært gode betingelser på kjøp eller leasing av din egen Volvo. Gå inn på PF s hjemmesider for nærmere detaljer rundt avtalen. Vi sender biler over hele landet. Volvo Car Special Vehicles leverer nærmere 1000 spesialbygde politibiler årlig til det europeiske markedet. Kontakt for tilbud: Håvard Peder Ødegaard Mobil: E-post: Mette Holgersen Mobil: E-post: Bilia Følg oss på facebook.com/bilianorge bilia.no betjent med edialog 24. VeLkOmmen til prøvekjøring hos bilia!

3 Annonse 3 Protection so smooth you won t feel it Lær mer på

4 4 leder Hva skal til for å bli politi? I denne utgaven kan du lese om to politimestere som så seg nødt til å kontakte Politihøgskolen (PHS) vedrørende til sammen fire studenter de mente ikke kunne tjenestegjøre i de respektive politidistriktene. Årsaken var at politifolk reagerte på bakgrunnen til studentene. Enten hadde de straffbare forhold på rullebladet, eller så var de omhandlet i politiets etterretningsregistre med påviselig tett kontakt med det politifolk kaller «superkriminelle» dog uten at det var registrert noe lovbrudd i strafferegisteret. Kravet i politiloven er at rullebladet må være rent om du skal bli politi. Eller plettfritt som det heter. Likevel tar PHS inn studenter med anmerkninger på rullebladet. Det har skolen anledning til å gjøre, fordi det er åpnet for å utvise skjønn for forhold som er gamle, og som kan oppfattes som bagatellmessige. Noen mener PHS har blitt for liberal, og forsøker å tilpasse inntaket til et forhøyet studentopptak. Mens andre igjen er redd for at politiet kan miste svært gode kandidater som utelukkes på grunn av en rigid fortolkning. Mange av oss har vært aktive ungdommer, som uten å tenke på senere yrkeskarriere og mulige konsekvenser gjorde ting man som voksen ikke ville gjort. Det er relevant å spørre: Hvor lenge er man lovbryter og kriminell? Vi liker... Vi misliker... Er én gang kriminell det samme som alltid kriminell? Eller skal det være rom for skjønn og fortolkninger, slik både politimestre og sjef for PHS ber om? Slik at politiet kan få inn gode kandidater som ellers er godt kompetent og motivert. Samtidig tjener det politiansatte til ære at de vil hegne om den helt viktige tilliten til politiet. Kan det stilles spørsmål om bakgrunnen til en politiansatt, taper ikke bare den politiansatte, men hele politietaten. Hvis innbyggerne får svekket tilliten til politiet, vil politiet ikke lenger kunne få fortrolig informasjon eller gjøre oppdrag der tillit er helt essensielt. Hvis man åpner for en praksis som gjør at det kan stilles spørsmålstegn ved etikk, moral og integritet til lovens voktere, vil mye gå tapt. Nå må PHS kalibrere opptaksrutinene slik at alle studenter som tas inn til studiet, kan regne med at de uten problemer kan få jobb ute i politidistriktene. Slik det er i dag, gir PHS forhåpninger til unge mennesker om at de uten problemer kan få jobb i politiet med en bestått eksamen. Slik er det altså ikke. Det er å kaste blår i øynene på unge mennesker. Ole Martin Mortvedt Redaktør Er én gang kriminell det samme som alltid kriminell? årgang UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt Oslo Tlf Fax REDAKTØR Ole Martin Mortvedt Tlf Mobil JOURNALIST Erik Inderhaug Tlf Mobil MARKEDSKONSULENT Heidi Bjørkedal Tlf Mobil LAYOUT/PRODUKSJON Mediamania Forsidefoto: Ruben Skarsvåg FRISTER Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen n n UP tar i bruk ny teknologi i form av en nyanskaffelse som så til de grader effektiviserer arbeidet med å finne uregelmessigheter ute på veiene. Automatisk nummergjenkjenning revolusjonerer effektiviteten ute på veiene. n n Det har gått over 18 måneder siden POD behandlet spørsmålet om lagring av ammunisjon på kroppen, men enda har ikke operative fått svar. Det er en sendrektighet PODs sjefer må slutte med. Vi forventer en mer offensiv tilnærming til utfordringene som står i kø. ADRESSEFORANDRINGER TRYKK Aktietrykkeriet Godkjent opplag: ISSN: PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost:

5 Innhold 5 INNHOLD 6 Norge har nest dårligst politidekning i Norden 15 Viktig for tilliten til studentene 16 God kvalitet på studentene 24 Røffere politi-passat 29 Tviler på at 2020-målet nås 31 Her er kandidatene til forbundsstyret 48 Eksklusivt intervju med Stortingsproposisjon 1S 10 Kriminelle inn på Politihøgskolen? En student er utvist og tre omplassert etter at de ble vandelssjekket i forkant av praksisåret. Betyr dette at Politihøgskolen har blitt for liberale i opptaket? Eller stiller politifolk for strenge krav til hva som regnes som plettfri vandel? FASTE SIDER 46 Arne meinar 47 Folkestad 49 Vi gratulerer 50 Politiets verden 51 Purken & PFFU 8 Oslo opprettholder stillinger Stram budsjettstyring i 2012 gjør at Oslo politidistrikt slipper å si opp over 40 politimenn og -kvinner som ble lønnet av ekstraordinære 22. juli-midler. Stoppet ammunisjon i beltet For å redusere responstiden, forsøkte Salten politidistrikt å innføre ferdig fylte pistolmagasiner i beltet. Men Politidirektoratet stanset ordningen. SLUTTER SOM PFleder i 2014 Arne Johannessen er innstilt som eneste kandidat til ledervervet i Politiets Fellesforbund også de neste to årene. Det blir i så fall hans siste periode som leder GÅR DE INN I EN bevæpnet etat? Landsmøtet til Politiets Fellesforbund skal ta stilling til fast bevæpning. Politiforum har spurt politistudenter i Østfold om hva de mener om spørsmålet Bartefine politistudenter En gruppe mannlige tredjeårsstudenter ved Politihøgskolen i Oslo bruker november til å spare til bart. Slik skal de samle inn penger og skape oppmerksomhet om kreftsaken. Så lett sjekker up nummerskiltet I vår begynte Utrykningspolitiet, med stor suksess, å teste ut et automatisk nummergjenkjennelsessystem. Nå blir systemet installert i to patruljebiler.

6 6 Internasjonalt Norge har nest dårligst Innhentede tall viser at Norge har betydelig færre polititjenestemenn per innbygger i forhold til Sverige og Danmark. Men gjennomsnittslønnen er høyere i Norge. Tekst: Ossian Grahn/Polistidningen og Nicolai Scharling/Dansk Politi Foto: Erik Inderhaug Politiets metoder, arbeidsmiljø og politiske og økonomiske forutsetninger har blitt utviklet parallelt med nær kontakt over de nordiske grensene. Likhetene mellom Norge, Sverige, Danmark og Finland er mange, men det er også mye som skiller de fire nabolandene. Store, traumatiske hendelser har påvirket landene og politiets vilkår. Palme-drapet i Sverige, MC-kriminaliteten i Danmark, skoleskytingene i Finland og 22. juli i Norge, preget både samfunnet og politiet. NEDBEMANNING Landene har også forskjellige spesialiteter. Danmark er nevnt som et foregangsland Store, traumatiske hendelser har påvirket landene og politiets vilkår. for strategisk politiarbeid og taktikk, norsk politiforskning er internasjonalt anerkjent, det finske politiet er i forkant når det gjelder opplæring og utstyr, mens Sveriges politi får skryt for internasjonalt arbeid. Spesielt det finske politiet er rammet av nedbemanning. Bare 7700 polititjenestemenn blant en befolkning på rundt fem millioner, sender Finland til EU-bunnen for polititetthet. Det betyr at private sikkerhetsfirmaer har overtatt oppgaver som tidligere var politiets. Men det kan bli verre dersom de planlagte reduksjonene i offentlig sektor blir implementert, forsvinner ytterligere 700 polititjenester i I Norge har politiet blitt satt i søkelyset etter hendelsene 22. juli. Kritikerne, deriblant Politiets Fellesforbund (PF), mener et rikt oljeland bør kunne bruke mer ressurser på politiet. Underbemanning er også et viktig spørsmål for PF. Ambisjonene fra Politidirektoratet (POD) er ytterligere 2700 politiutdannede innen Problemet er at politidistriktene ikke har råd til å ansette alle. For Sveriges vedkommende, er det tyngste fokuset på en planlagt omorganisering som er beskrevet som den mest omveltende siden politiet ble statlig for 45 år siden. Ifølge planen skal dagens 21 politietater slås sammen til en nasjonal myndighet, noe tilhengerne håper vil resultere i større effektivitet. Kritikerne frykter imidlertid en toppstyrt og tungrodd kjempeorganisasjon. LØNN OG UTDANNING Lønn er et interessant tema for alle ansatte. Samtidig er det vanskelig nok å sammenligne lønn selv innenfor samme yrkesgruppe i ett land. Å sette lønn i ett land opp mot lønn i et annet, er enda vanskeligere. Hva innebærer det for eksempel at en polititjenestemann i Norge i snitt tjener kroner i måneden, mens en svensk polititjenestemann tjener ? Er en dansk polititjenestemann underbetalt med en gjennomsnittslønn på kroner? Kostnadsnivået i hjemlandet, jobbfordeler og pensjonsalder må tas med i betraktningen. I Danmark er politiutdannelsen tre år lang, med totalt 14 måneders praksis. Det finske politiet kommer i framtiden til å sitte igjen med en grad på høyskolenivå, mens den norske politiutdanningens høyskolestatus lenge har vært en realitet. I den norske, treårige utdannelsen inngår også ett års praksis. I Sverige, derimot, er framtiden uviss. I 2008 ble det framlagt et forslag om hvordan utdannelsen burde reformeres, blant annet gjennom å få høyskolestatus, men hittil er det ikke fattet noe vedtak. n Antall innbyggere: 9,4 millioner. Antall poliser: politi sivile. 1 politi på 454 innbyggere Antall innbyggere: 5 millioner. Antall politi: 7800 politi sivile. 1 politi på 641 innbyggere Andel kvinner: Andel kvinner: 28 % av politiutdannede. 24 % 40 % av alle ansatte. Pensjonsalder: 65 år. Mulig å gå av ved 61 år. Gjennomsnittslønn: norske kroner. Pensjonsalder: 60 år. Mulig å gå av ved 57 år. Gjennomsnittslønn: norske kroner. Bevæpning: Sig Sauer P 225 med 8 skudd i magasinet. Utrustning i beltet: Tjenestevåpen, ekstra magasin, pepperspray, batong, håndjern, radiofeste, evt. holder til hjelm. Kjøretøy: Hovedsakelig Volvo. Bevæpning: Heckler & Koch USP Compact 9 mm. (Generelt ubevæpnet). Utrustning i beltet: Teleskopbatong, håndjern og pepperspray. Kjøretøy: VW Passat og Mercedes Vito.

7 Internasjonalt 7 politidekning i Norden VÅPEN I BELTET: Svensk politi bærer en Sig Sauer P225 i beltet, mot danskenes Heckler & Koch USP compact 9 mm og finnenes Glock 17 eller 19 mm. Den norske pistolen som brukes når politiet bevæpnes, er den samme som danskene benytter. Antall innbyggere: 5,6 millioner. Antall politi: politiutdannede sivile. 1 politi på 518 innbyggere Antall innbyggere: 5,4 millioner. Antall politi: 7700 politiutdannede sivile. 1 politi på 701 innbyggere Andel kvinner: Andel kvinner: 10 % 13 % Pensjonsalder: 63 år. Mulig å gå av ved 60 år. Gjennomsnittslønn: norske kroner. Pensjonsalder: 60 år. Gjennomsnittslønn: norske kroner. Bevæpning: Heckler & Koch USP Compact 9 mm. Utrustning i beltet: Tjenestevåpen, ekstra magasin, håndjern, pepperspray, radio, batong, lommelykt, multiverktøy. Bevæpning: Glock 17 eller 19,9 mm. Utrustning i beltet: Tjenestevåpen, batong, håndjern, bærbar radiotelefon. Kjøretøy: VW Transporter og Ford Mondeo. Kjøretøy: Ford Mondeo, Skoda Superb og VW Passat. Kilder: Dansk Politi, Politiforum, Polistidningen og Poliisi & Oikeus. tallene ble innsamlet vinteren og våren 2012

8 8 Bemanning Oslo opprettholder «22.-juli»-stillinger Får fortsette: Uken etter 22. juli 2011 ble det hastetilført midler til 95 politistillinger i Oslo politidistrikt. Over 40 av disse risikerte å miste jobben i høst, men streng budsjettstyring fra politidistriktet frigjorde midler til å videreføre stillingene også i Bildet er fra det første rettsmøtet i Oslo tingrett etter 22. juli. Over 40 ansatte i Oslo politidistrikt som var ansatt med 22. julimidler, sto i fare for å miste jobben. Men stram økonomistyring reddet stillingene. Alltid Cresco Unique topp vilkår enten du skal låne eller spare 3 % sparerente fra første krone Lav kredittrente 10,65 % Les mer og søk på Nominell kredittrente 10,65 % årlig. Eff. rente 19,3 %, ,- o/ 12 mnd. totalt Tekst og foto: Erik Inderhaug Under en uke etter 22. juli 2011, ble Oslo politidistrikt tilført 95 nye stillinger for å hjelpe på den enorme arbeidsbelastningen som angrepene mot Regjeringskvartalet og Utøya medførte. De aller fleste av disse jobber fortsatt i Oslopolitiet. En del av dem har blitt tilsatt i andre stillinger som følge av naturlig avgang. Men for mellom 40 og 45 polititjenestemenn og -kvinner som fortsatt var lønnet fra 22. juli-potten, så det stygt ut da midlene tok slutt. Det var inntil arbeidsgiver i Oslo politidistrikt kom med gode nyheter. Fordi politidistriktet har drevet hardt strukturert og veldig stramt i 2012, så innebærer det at disse stillingene kan videreføres også for Dette er en gladnyhet for oss, og vi vil gi ros for at arbeidsgiver har kommet fram til dette, sier Sigve Bolstad, leder i Oslo politiforening (OPF). GOD BUDSJETTSTYRING Videreføringen for hele neste år blir finansiert med mindreforbruket på årets budsjett, noe Bolstad helt og holdent krediterer Oslo politidistrikt. Det er viktig å presisere at dette ikke kommer på bakgrunn av budsjettet som har blitt tildelt for 2013, men at vi har sett dette her lokalt og drevet virksomheten stramt, sier han. OPF har gjennom hele 2012 blitt holdt løpende orientert om budsjettutviklingen, og er fornøyd med måten politidistriktet har drevet på. Det er samtidig viktig å få fram at det å drive stramt får konsekvenser, uten at jeg vil spesifisere det. Men vi mener det har vært klokt og fornuftig, og at gevinsten er større slik som det har blitt gjort nå. Vi støtter dette, og synes det er veldig gledelig at ingen av disse dyktige ansatte må gå. Bolstad sier at det for OPF har vært en målsetting at de ansatte skulle få fortsette. Det er jo også et veldig godt signal med tanke på oppfølgingen av 22. juli-kommisjonen, med ønske om mer politikraft. Da er det viktig å ikke redusere antall hoder, sier han. Flest operative Da Oslo politidistrikt ble tilført 95 stillinger fjor sommer, ble disse hovedsakelig fordelt på etterretning og etterforskning i forbindelse med 22. juli-saken. Etter hvert som arbeidsmengden med saken ble mindre, ble stillingene fordelt ut der det trengtes på politistasjonene i Oslo. I all hovedsak utgjør disse den operative og synlige delen av Oslo-politiet. At vi kan beholde dem, er positivt med tanke på de viktigste funnene i 22. juli-rapporten. Det gjør oss i OPF ekstra fornøyde, understreker Bolstad. n

9 kortnytt 9 Ønsket Oslo og Akershus PD Anstein Gjengedal, nylig pensjonert Oslo-politimester, så stor nytte i å slå sammen det sentrale Oslo-området til ett politidistrikt. Det kom fram da han ble intervjuet av 22. juli-kommisjonen. I referatet fra intervjuet med Gjengedal, sier eks-politimesteren at det ikke burde være mer enn åtte til ti politidistrikter i landet og at det ikke holdt å slå sammen for eksempel Follo med Romerike og Østfold. Et større Oslo og Akershus politidistrikt med en slagkraftig operasjonssentral, ville styrket beredskapen, mente Gjengedal. Kripos med godt omdømme Kripos kommer på tredje plass av 85 etater i en årlig omdømmeundersøkelse gjennomført av analysebyrået Ipsos MMI, melder Dagens Næringsliv. I undersøkelsen har 1067 personer sagt hvilket inntrykk de har av de 85 etatene, og deres svar gir politietaten en sjuendeplass. Men politiet utgjør sammen med Politidirektoratet (44. plass) og Justisdepartementet (46), den etatstrioen som har opplevd størst omdømmetap det siste året, skriver avisen. Økokrim kommer på 10. plass i undersøkelsen. Telemarks nye politimester Rita Kilvær (40) etterfølger Anne Rygh Pedersen som politimester i Telemark politidistrikt. Hun ble i statsråd 19. oktober åremålsutnevnt for en periode på seks år. Kilvær har vært konstituert politimester siden Rygh Pedersen fratrådte, og var visepolitimester før det igjen. 40-åringen ble utdannet cand. jur. i 2000, og ble deretter faglig leder for avdeling tvangsfullbyrdelse ved Bærum lensmannskontor. Fra 2002 til 2010 var hun tilsatt i Kriminalomsorgen region sør som rådgiver og seniorrådgiver, og fra 2007 fungerte hun som assisterende regiondirektør. Det var seks søkere til stillingen som politimester i Telemark. PHS satser sosialt Politihøgskolen (PHS) utvider satsingen på sosiale medier for å nå ungdommer som ønsker å bli politi. Det gjøres blant annet med Facebooksiden «Bli politi», som vil erstatte skolens offisielle Facebook-side. Vi har planlagt dette over lang tid. Økt bruk av sosiale medier skal bygge opp under Politihøgskolens nye strategi hvor en samfunnsengasjert og synlig høgskole er ett av hovedmålene, sier kommunikasjonssjef Torill Gulbrandsen til skolens hjemmeside. PHS har også startet en egen Youtube-kanal, og vil før årsskiftet lansere nye nettsider hvor blant annet toppledelsen på skolen skal oppmuntre til debatt i sin egen blogg. Politikvitring Flere og flere personer i Politi-Norge er på Twitter. Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden Odd Tveit Jørgensen, politistasjonssjef Stavanger politistasjon: 16. oktober «Blir mye blålys og sirener i politidistriktet frem til Politistudentene skal ha opplæring i utrykningskjøring.» Per Olaf Torkildsen, politiinspektør operativ seksjon Politihøgskolen: 28. september «Vi må tåle denne typen feil men ha en plan for å takle det uten tap av liv «Telenor-feil stanset Politi-Norge»» Thomas Sørensen, politimann i Hordaland PD: 20. oktober «Lei inntrykket av at alle «rømmer» politiet v 57 år. Mange har pensjonsalder 63 år. Har to nære kollegaer på 62 og 66 år selv.» Operasjonssentralen, Nordre Buskerud PD: 12. oktober «Melding om liten rød katt som oppholder seg i nærheten av YX stasjonen på Halingby, virker litt fortapt.» 13. oktober «Tatt vare på en liten svart hund med litt brunt. Den er kortbeint, liten og rund. Gått rundt i Sinkveien i Åmot i dag.» Operasjonssentralen, Sør-Trøndelag PD: 28. oktober «Politipatrulje møtte bil i Fjellsæterveien med en person hengende bak etter slepekroken. Anmeldelse og førerkortbeslag.» Runar Kvernen, kommunikasjonsrådgiver Politihøgskolen: 22. oktober «Hvor useriøs kan en professor være for å komme i media? Spesialenheten har ikke tillit i befolkningen. Mener han.» Operasjonssentralen Søndre Buskerud PD: 20. oktober «Ad. stjålet trafikklys: Det er kommet til rette igjen i kjelleren på et hotell i Drammen, hvor det sto og lyste rødt..» Rune H., politimann i Oslo PD: 11. oktober «Politiet hadde nedetid på systemene i dag. Follo tok i bruk «gammeldags» kulepenn. Vi hadde ihvertfall en moderne kulepenn i beredskap.» 20. oktober «Å «åpne drapsetterforskning» er det nye å «slå drapsalarm». Den mailen fikk jeg ikke med meg.» Torbjørn Aas, politimester i Vestfinnmark PD: 10. oktober «Ikke glem at advokat Mette Yvonne Larsen gjør en viktig jobb for en tiltalt som fortsatt er uskyldig.» 27. oktober «Frisøren sa jeg hadde fin hodeform. Det jeg hørte frisøren si, var: Her er løpet kjørt, alt håp er ute.» GJØR SOM OVER 2900 ANDRE FØLG POLITIFORUM PÅ

10 10 utdanning Narkotikabesittelse, tyveri og tett Erfarne politifolk sperret opp øyn studenter som i andre studieår sku

11 utdanning 11 kontakt med superkriminelle. ene da de sjekket bakgrunnen til lle ut i praksis i politidistriktene.

12 12 utdanning Har Politihøgskolen (PHS) blitt for liberal i inntaket av studenter? Eller er politifolk for strenge i vurderingen av kravet til plettfri vandel? Tekst: Ole Martin Mortvedt Foto: Ruben Skarsvåg, Politiforum og politiet Narkotikabesittelse, tyveri og tett kontakt med superkriminelle. Erfarne politifolk sperret opp øynene da de sjekket bakgrunnen til studentene som i andre studieår skulle ut i praksis i politidistriktene. Politifolkene meldte fra til respektive politimestre. Det resulterte i at to politimestre erklærte til sammen fire studenter uønsket ut i politidistriktene. Resultatet var at PHS sjekket bakgrunnen nærmere, utviste èn student, og omplasserte tre studenter til andre distrikter. Politifolk lurer nå på om PHS nå må fylle det høye inntaket til 720 politistudenter for enhver pris. Og de lurer på om en politistudent som har vandel som umuliggjør studieopphold ved et politidistrikt, uproblematisk kan ha studieopphold ved et annet politidistrikt. Eller er det slik at man avviser gode kandidater for bagatellmessige forhold begått for lenge siden? Stoppet studenter Politimester Jørgen Høidahl ved Romerike politidistrikt var en av politimestrene som stanset politistudenter i august. Studentene var da allerede tatt inn på PHS, og hadde gjennomført sitt første studieår på skolebenken. I andre studieår skal studentene i sin praksis lære å jobbe skulder ved skulder med erfarne politifolk, de får politimyndighet, de skal kjøre utrykning, få våpentrening og full tilgang til mange av politiets helt spesielle registre. Romerike politidistrikt har minst 30 studenter hvert år. Så langt har vi helt og holdent stolt på at det systemet man har ved PHS gjør at disse studentene er nøye sjekket. Både når Tillit: Politihøgskolen må forsikre seg om at studenter de tar inn, faktisk kan få jobb i politiet med bestått eksame det gjelder vandel og adferd, og ikke bare på registrerte forhold, sier Høidahl. Han har lagt til grunn at studenter ved PHS er nøye vurdert med hensyn til både egnethet og skikkethet i forhold til å kunne arbeide i politiet. Dette må gjelde forhold fra før opptak, og det som eventuelt skjer under studietiden. Men i år fungerte det ikke, og politidistriktet fikk tildelt studenter med en bakgrunn som ikke var forenlig med det å kunne arbeide i politiet, mener Høidahl. Da jeg ble gjort kjent med dette, ble jeg overrasket. Hvis informasjonen vi fikk var riktig, mente vi at disse studentene ikke var skikket eller egnet til tjeneste verken her, eller i politiet for øvrig. Politimesteren ba derfor PHS om å enten få verifisert eller avkreftet opplysningene. I tilfelle de ikke kunne bli avkreftet, ga jeg uttrykk for at jeg ikke ønsket at de skulle tjenestegjøre i vårt distrikt, sier Høidahl. GRUNDIG VANDELSSJEKK Han vet ikke nøyaktig hva PHS deretter foretok seg, annet enn at han registrerte at disse tre studentene ikke kom til politidistriktet. Ønsker man seg inn i politiet, skal nødvendige krav til vandel og skikkethet oppfylles. Både av hensyn til befolkningen vi skal

13 utdanning 13 I min velkomsttale til studentene la jeg vekt på betydningen av å holde seg på riktig side av loven. Torodd Veiding, tidligere politimester i Asker og Bærum politidistrikt n. Hvis informasjonen vi fikk var riktig, mente vi at disse Studentene ikke var skikket eller egnet til tjeneste verken her, eller i politiet for øvrig. Jørgen Høidahl, politimester i Romerike politidistrikt betjene, og av hensyn til kolleger de skal jobbe sammen med. Som ansatt i politiet får man tilgang til mange typer sensitiv informasjon som er helt nødvendig for å få gjort et godt politiarbeid. Da er det også nødvendig at PHS har gode rutiner for å kontrollere de som kommer inn i politiet, sier Høidahl Han tror ikke han gjør en strengere vurdering av dette enn det fleste andre, men ønsker ikke en inntaksstans til politiet der det er tilfeller av gamle og mer bagatellmessige forhold begått fra tidlig ungdomstid. Jeg mener det er riktig at PHS utviser et visst skjønn, men det bør være uaktuelt at det tas inn studenter som har begått lovbrudd, eller har en adferd som ikke kan aksepteres for politiansatte, understreker politimesteren. Ansetter Romerike politidistrikt politifolk som har anmerkninger på rullebladet eller er omhandlet i politiets registre på Hos oss blir det foretatt en grundig vandelssjekk med sikte på å unngå dette. en slik måte at det fremkommer at de har kontakt med kriminelle? Hos oss blir det foretatt en grundig vandelssjekk med sikte på å unngå dette, svarer Høidahl. SKAL HA EN VISS VANDEL Tidligere politimester Torodd Veiding i Asker og Bærum politidistrikt bekrefter at de fikk tildelt en student med narkotikalovbrudd på rullebladet i høst Det ble oppdaget ved en tilfeldighet. I min velkomsttale til studentene la jeg vekt på betydningen av å holde seg på riktig side av loven, og ikke minst anstendighetsgrensene. Men etter kun et par dager, gjenkjente våre politifolk en av studentene. Han hadde blitt pågrepet for narkotikabesittelse for noen år tilbake, sier Veiding. Dette, fortsetter han, ble en helt spesiell, Fakta Slik vurderes egnetheten Seks kompetanser legges til grunn for å vurdere egnethet ved opptak til Politihøgskolen: 1. Samhandling 2. Åpenhet og inkludering 3. Modenhet 4. Handlekraft 5. Integritet 6. Analytisk evne Kilde: Politihøgskolen

14 14 utdanning og nærmest umulig situasjon for hans ansatte. Hvordan skulle de kunne ha tillit til og samarbeide med en slik student? Vi tok umiddelbart kontakt med PHS, og tok samtidig vedkommende student ut av operativ tjeneste. Jeg og mine folk gjennomførte noen få samtaler med skolen, og vi ble sammen enige om at studenten ikke skulle være ved Asker og Bærum politidistrikt. Hva som har skjedd med studenten i ettertid, vet jeg ikke. Politimesteren sier han vil ha problemer med å tildele politimyndighet til studenter som har anmerkninger på rullebladet. Jeg forstår på PHS at vedkommende fikk begynne der ved en tabbe. Det hadde stilt seg anderedes hvis skolen hadde gjort dette med viten og vilje. PHS har nå forsikret meg om at folk med narkotikarelaterte forhold ikke skal tas inn i politiet. Kan du nekte å ta i mot studenter med urent rulleblad til praksis i ditt politidistrikt? Jeg kan nok vegre meg kraftig, men kanskje ikke nekte. Men i vårt tilfelle fikk jeg positiv respons på at vedkommende ikke skulle være ved vårt politidistrikt. Men hvis det er slik at en student har kommet inn på PHS under lovlige premisser, og jeg skulle være uenig i med hva PHS har gjort, er jeg tvilende til at jeg som politimester kunne nektet å ta i mot studenten, sier Veiding. ØNSKER IKKE KRIMINELLE Politimesteren stiller seg undrende til at politidistriktet ved flere anledninger har sett at politistudenter de har fått tildelt, gjentatte ganger er omhandlet i politiets etterretningsregistre. Vi har mange eksempler på politistudenter som er registrert inn i systemet fordi de har vært til stede, gjerne flere ganger, der det har skjedd noe straffbart, uten at de nødvendigvis har fått en straff. Men mye tyder på at de jevnlig pleier kontakt med aktive kriminelle. Det er rart at opptaksnemnda på PHS ikke i større grad lar slikt få betydning for opptaket ved skolen. Man skal tross alt ha en viss vandel for å få politimyndighet, sier Veiding. Tidligere var det slik at de som ønsket å begynne på PHS FØLG OSS PÅ TWITTER! Nå er Politiets Fellesforbund også på Twitter. Vi ønsker å delta i de sosiale mediene og har lenge vært tilknyttet Facebook. Nå er vi også på Twitter. Vi håper å skape dialog, engasjement og debatt rundt Politiets Fellesforbunds aktuelle politiske saker. Vi ønsker å være tilstede der våre medlemmer, tillitsvalgte og viktige samfunnsaktører er. Følg oss: Twitter: PF_offisiell Facebook: politietsfellesforbund Hvis vi skulle utelukke enhver som går over streken, blir det for strengt. Vi må ikke bli mer katolsk enn paven. var gjennom både intervju og egnethetsvurdering hos en lokal politimyndighet, som deretter satte på en påskrift om egnethet. Men denne ordningen falt helt bort med samordnet opptak i høgskolesystemet. Burde PHS i større grad ta hensyn til innhold i etterretningsregistre nå som den lokale skikkethetsvurderingen er borte? Hvis vedkommende til stadighet er der det smeller, blir det jo påfallende, og jeg synes det sier noe om egnethet. Er man til stadighet i slike miljøer, synes jeg det er underlig at slike personer skal jobbe i politiet, svarer ekspolitimesteren. Han er tilfreds med at PHS nå gjennomgår sine rutiner. Det er helt klart at vi ikke ønsker kriminelle elementer inn i politiet. Veiding står fast på at Asker og Bærum politidistrikt stiller krav om rent rulleblad når de skal ansette politifolk. Samtidig vil han ikke ta til orde for et absolutt krav om et kjemisk rent rulleblad for en karriere i politiet. Vi kan for eksempel tenke oss at vi får en kandidat som har eksamen fra PHS, og så oppdager vi at han som 16-åring hadde montert et pappskilt på en moped og ble stanset av politiet. Det er nok et tilfelle hvor jeg ville tenkt at opptaksnemda hadde gjort en fornuftig vurdering ved å ta vedkommende inn på PHS, forklarer Veiding. Han mener det er vesentlig å se på alvorligheten av det faktiske forholdet og hvor gammel vedkommende var når handlingen ble gjort. Hvis vi skulle utelukke enhver som går over streken, blir det for strengt. Vi må ikke bli mer katolsk enn paven. Men når det handler om narkotikabruk i nær voksen alder, har man tatt et standpunkt. Man må innse at det da er noen jobber man rett og slett ikke får adgang til. Følger plikten Politiforum har vært i kontakt med en politimester som har akseptert å ta i mot en student som egentlig skulle hatt praksisår ved Asker og Bærum politidistrikt. Distriktet og politimesteren er anonymisert med hensyn til studenten, og etter ønske fra studentens advokat. Hvordan kan en student som ikke finner tilfredsstillende læringsmiljø i Asker og Bærum politidistrikt være akseptert for praksisår i ditt politidistrikt? Historien har sin opprinnelse for lang tid tilbake. Vedkommende hadde skikket seg vel etter den konkrete hendelsen, og har samtidig oppnådd høy tillit der han har vært i mellomtiden. Det var lett å se at det ikke var grunn for å nekte plassering hos oss, svarer politimesteren. Ut fra forhistorien han ble gjort kjent med, ville det ikke være mulig å komme til noen annen konklusjon enn å gi vedkommende student begrenset politimyndighet og praksisplass her, fortsetter han. Politimesteren mener situasjonen for studenten ville være en helt annen enn ved det andre politidistriktet, fordi at det handlet om forholdet mellom studenten og tjenestemennene der. Vi har en plikt til å følge skolens plassering av studenten, og bidra til å gi mannen et positivt læringsmiljø. Det forholder vi oss til, sier politimesteren. Han bekrefter samtidig at politidistriktet stiller krav om plettfri vandel ved ansettelser de selv foretar. Det er et helt sentralt krav ved ansettelse i politidistriktet, sier han. INGEN kommentar Studenten det er snakk om, ønsker ikke ytterligere publisitet eller media rundt sin situasjon, sier hans advokat Thomas Andersen til Politiforum. Han ønsker likevel å gi uttrykk for at han er kritisk til hvordan PHS har håndtert situasjonen, sier Andersen. Ut over dette ønsker han ikke å kommentere saken. n

15 utdanning 15 Fakta Krav til vandel Det er et rettslig utgangspunkt om like krav til opptak på PHS og for å bli ansatt i politiet. Politidirektoratet har tidligere i et brev til Sivilombudsmannen redegjort for kravene som settes til vandel for politifolk. Her er et utdrag av brevet: n Vandelskravet i 18 er ufravikelig, og gir ikke rom for noen unntak ut fra en helhetsvurdering av søkerens øvrige kvalifikasjoner. n Kravet om plettfri vandel gjelder for alle som skal ansettes i politiet. n En søker som ikke har plettfri vandel er ikke kvalifisert for stilling i politiet. Ansettelsesmyndigheten kan således ikke velge å se bort fra det lovbestemte kravet om plettfri vandel. n Personer med belastet vandel vil kunne representere en risikofaktor [ ] fordi vedkommende kan bli utsatt for press fra personer som prøver å utnytte sitt kjennskap til kritikkverdig vandel. n Forseelser som i andre sammenhenger regnes som mindre alvorlige, kan være tilstrekkelige for å forhindre tilsetting i politiet. Likeledes vil forholdet være relevant selv om det ligger langt tilbake i tid. n Også andre forhold enn ilagt straff kan føre til at vandelen ikke er plettfri. n Dersom en søker tidligere har vedtatt et forelegg, vil dette innebære at straffesaken mot ham er avgjort endelig og uten domstolsbehandling. Vedtakelsen har her samme virkning som en rettskraftig dom, og vil i utgangspunktet medføre at vedkommende ikke anses å ha en plettfri vandel. n Selv om et forhold ikke er registrert i bøte- eller strafferegisteret kan dette likevel medføre at vedkommende anses å ha en Fakta plettet vandel. n Det avgjørende vil være at tilliten til politiet ikke blir skadet og at ansettelsen av vedkommende i etaten ikke vil virke støtende for verken ansatte eller publikum. n Forenklede forelegg vil ikke være tilgjengelig i verken bøte- eller strafferegisteret, og skal ikke tillegges vekt. n En ansatt uten plettfri vandel som søker seg til andre stillinger i etaten må regne med å måtte vike i forhold til andre søkere med plettfri vandel. Ingen menneskerett: Hensynet til publikums tillit til politiet må være større enn enkeltindividers ønske om å bli politi, sier Gunn Hege Høgberg, nylig avtroppet leder av PF-studentene. Viktig for tilliten til studentene PHS må være ekstra påpasselige med hvem som slipper inn nå som opptaket er økt til 720 studenter årlig. Det mener Gunn Hege Høgberg, nylig avtroppet leder for Politiets Fellesforbunds (PF) studentlag på PHS. Når opptaket av studenter har økt til 720 studenter årlig, må skolen være ekstra påpasselig med hvem som slipper inn, slik at kvaliteten på politistudentene ikke synker fordi kvantiteten øker. Har de ikke tilstrekkelig kvalifiserte kandidater, skal de ikke være nødt til å fylle kvoten, mener hun. Høgberg legger ikke skjul på at det kan bli unødvendig belastende å være politistudent hvis det danner seg et inntrykk av at det kan stilles spørsmålstegn ved vandelen til studentene. Hun frykter at befolkningen vurderer alle politifolk ut fra noen uheldige inntak. Signaleffekten med å ha noen råtne epler i kassen, kan skape et dårlig rykte for hele etaten. Samtidig oppfordrer hun skolens opptaksnemd om å føre en streng praksis ved inntaket. Det er ikke en menneskerett å bli politi. Hensynet til publikums tillit til politiet bør være større enn enkeltindividers ønske om å bli politi, sier Høgberg. Hun mener det må være et samsvar mellom kravene politidistriktene stiller ved ansettelser, og de studentene PHS tar inn. Nå lurer jeg på om de har tatt for lett på vandelskravet. Jeg vet om folk som har fått eksamen fra PHS, men som likevel ikke har fått jobb hos Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) som følge av vandelen. Slik skal det ikke være, sier Høgberg, som etterlyser klarere regler, og mindre rom for skjønn. Skolen og politimestrene må rett og slett bli enige i hva som gjelder. n

16 God kvalitet på stud 16 utdanning PHS-rektor Håkon Skulstad erkjenner at det har skjedd glipp under opptaket av enkelte studenter på skolen. Tekst: Ole Martin Mortvedt Foto: Ruben Skarsvåg Det gjelder blant annet under opptaket av en student i fjor (nå andreårsstudent), sier Skulstad. Men han fastholder at det gjøres nøye vurderinger av hver enkelt student, både før opptaket, og under det tre-årige utdanningsløpet ved skolen. For å unngå feil ved framtidige opptak, forbedrer vi nå rutinene for hele opptaksprosessen. Nye rutiner skal være på plass før neste opptak, sier Skulstad til Politiforum. Leverer dere studenter med vandel og rulleblad som politidistriktene etterspør? PHS er en profesjonshøgskole for politiet. En av våre åpenbare suksessfaktorer er at studentene er godt skikket til å gjøre tjeneste i politiet etter at de har avsluttet utdanningen sin her, svarer Skulstad. Har dere fått klager på studenter dere har sendt ut i praksisåret ved politidistriktene? Jeg kan bekrefte at vi har mottatt ønske om at enkeltstudenter ikke bør utplasseres i praksis i konkrete politidistrikter i år. I de få tilfellene det har skjedd, har vi gått inn i saken, og sett nærmere på grunnen for klagen. Hvis det har vært hensiktsmessig å bytte læremiljø for studenten, har vi funnet fram til et annet politidistrikt for å få et bedre læringsmiljø, sier opplæringsansvarlig for bachelorutdanningen ved PHS, Geir Valaker. Han bekrefter at tre studenter ble omplassert etter påtrykk fra lokale politimestre. INNTATT VED EN FEIL Kan er person være egnet for å motta læring i ett politidistrikt når vedkommende er erklært uønsket i et annet? Det bør ikke være slik at man er egnet i ett distrikt, og ikke i et annet. Men vi er oppmerksomme på at læringsmiljøet i et distrikt kan være bra eller mindre bra ut ifra at miljøet kan være farget av kjennskap til personen, uten at det har avgjørende betydning for om han er egnet eller ikke. PHS har ved en feil tatt opp en student som skulle vært avvist, grunnet et mindre forhold for flere år siden. Dette forholdet var av en slik type som skolen ikke har toleranse for, svarer Skulstad. Han sier PHS likevel har bestemt seg for å ikke reise skikkethetssak ut fra en totalvurdering av håndteringen og den situasjonen Ønsker kvalitet: PHS-rektor Håkon Skulstad (til venstre) sier skolen gjør svært grundige vurderinger av hvem d opplæringsansvarlig Geir Valaker. som nå foreligger. Det innebærer at det er opp til studenten om vedkommende vil fortsette utdanningen. Skulstad forteller at for å sikre denne ene studenten et forsvarlig studiemiljø, var det nødvendig å finne frem til et annet praksisdistrikt enn der den opprinnelige straffbare handling skjedde. Kaster dere blår i øynene på studenten ved å la ham fortsette med studiet, selv om politimestre sier at ingen får jobb hos dem med en slik bakgrunn? Studenten er kjent med at dette forholdet som ligger tilbake i tid ikke vil være et pluss for en fremtidig søknad til jobb i politiet, sier Valaker. Enkelte ønsker tydelige grenser for hva som kan aksepteres, og mindre grad av skjønn. Hvorfor er det riktig å fastholde en viss grad av skjønnsmessig vurdering av studentene ved opptak? Kravet til plettfri vandel for politifolk er for å sikre seg et politi som har tillit i befolkningen. Søkerne vi får representerer en stor variasjon i bakgrunn og livsløp. Det er viktig fordi at politiet skal prøve å speile søkernes ulike erfaringer og bakgrunn i samfunnet. Men det er selvfølgelig ikke

17 utdanning 17 entene Det skal ikke ligge ulne forhold der som ikke blir sjekket av oss, og ingen har selvsagt rett til å bli politi. e slipper inn på politistudiet. Det som skjedde i år, er resultat av en glipp, understreker han. Her sammen med noe ønske om at studenter hos oss skal ha noe negativt på sin vandel, understreker Skulstad. Han sier det er klare forventninger til at visse typer handlinger er uforenlige med å arbeide i politiet og å være student ved PHS. Lovbrudd som vold, promillekjøring og befatning med narkotika er uforenlig med å bygge opp en tillit ute i befolkningen. Samtidig er det nødvendig at PHS har stor frihet til å utøve et godt skjønn når vi skal gjøre en totalvurdering av om en person er egnet til å utøve funksjon som politi, sier Skulstad. MÅ VÆRE VÅKNE PHS-rektoren forklarer at det i skjønnet ligger en konkret vurdering. Mindre alvorlige hendelser som ligger tilbake i tid, i kombinasjon med at en person har vist en god utvikling, kan åpne for å komme inn på PHS. Men samme hendelse kort tid tilbake, kan diskvalifisere for opptak. Politifolk som Politiforum har vært i kontakt med, er opprørt over at PHS tar inn studenter som er omhandlet i politiets etterretningsregistre. Hvorfor tar dere inn studenter som er omhandlet der? Alle opplysninger som PHS får kjennskap til, blir nøye vurdert, og blir forsøkt utdypet gjennom å innhente supplerende informasjon. Det skal ikke ligge ulne forhold der som ikke blir sjekket av oss, og ingen har selvsagt rett til å bli politi, sier Skulstad, som peker på viktigheten av at søkere til PHS har krav på rettsikkerhet i behandling av søknaden og den vurderingen som blir gjort. Opplysninger som vurderinger skal bygges på, må ha en viss kvalitet. Rykter som ikke lar seg avkrefte, kan være et element, men det vil ikke være tilstrekkelig for å underkjenne vandelen til en søker. Husk at informasjon som ligger i et etterretningssystem er av varierende kvalitet og i mange tilfeller ikke verifisert, sier Skulstad. Enkelte politifolk problematiserer det at enkelte søkere til PHS er i slekt med, eller i kjæresteforhold med kriminelle. Blir dette vurdert? Dette er et veldig vanskelig spørsmål. Her må vi gjøre en konkret vurdering i hvilken grad dette vil påvirke vandelsvurderingen av en søker. Å ha en bror eller søster, eller andre familiemedlemmer som er belastet med kriminalitet, er i seg selv ikke er grunnlag for å si at en søker har dårlig vandel. Men det kan være omstendigheter som i en totalvurdering gjør at en kandidat blir avvist, sier Skulstad, og understreker: Vi må ha i bakhodet at personer med slike relasjoner til kriminelle kan komme i en vanskelig situasjon som kan utsette dem for press som politi. Han sier PHS må være såpass våkne at skolen skjønner at kriminelle gjerne vil ha en innenfor politiet. Han avviser samtidig at PHS må fylle kvoten på 720 studenter i året. Så langt har vi hatt flere kvalifiserte studenter enn det vi har tatt opp. Våre budsjetter er ikke knyttet til antall studenter som faktisk tas opp eller fullfører studiet. Vi får en budsjettramme vi forholder oss til, uavhengig av om vi fyller kvoten eller ikke, sier Skulstad. n

18 18 Veldedighet Med bart mot kreft En gruppe politistudenter fra Oslo lar håret på overleppa gro i hele november. Målet er økt oppmerksomhet om prostatakreft. Tekst og foto: Erik Inderhaug Én av åtte menn kommer til å få prostatakreft i løpet av livet. Statistisk sett betyr det at to-tre av oss som er her vil bli rammet, sier Odin Heitmann, som sammen med 16 andre studiekompiser stiller med hjemmelagde løsbarter til ære for Politiforum. Nå blir løsbartene erstattet med ekte vare. Tredjeårsstudenten Heitmann er en av initiativtakerne bak ideen om å få flest mulig av Oslos mannlige politistudenter til å bruke november på å gro bart. Gjennom deltakelse i kampanjen «Movember» (se faktaboks), er målet å skape oppmerksomhet rundt prostatakreft, og å samle inn penger til kreftforskning. Det har alltid vært en tradisjon for adventsbart og eksamensbart på Politihøgskolen, så jeg tenkte at det kunne være fint å bruke dette til å få fokus på prostatakreft. Det er et godt tiltak, og samtidig blir det en sosial greie for oss, forteller han. Politibart er kult På studentenes egen lagside på kampanjens nettside, blir det fortløpende lagt ut nye bilder av hver enkelt etter hvert som hårveksten på overleppa tiltar. På samme sted er det mulig å gi sin støtte både gjennom donasjoner til spesielt imponerende enkeltbarter eller til laget som helhet. Alle pengene går til Kreftforeningen og europeisk kreftforskning. Målet er å samle inn så mye som mulig, og jeg oppfordrer alle til å bidra til saken. Fakta MOVEMBER n Årlig kampanje for å samle inn penger og skape oppmerksomhet rundt prostatakreft. n Gjennomføres i november, og deltakende menn gror da bart for å samle inn penger til saken. n Er den «mannlige versjonen» av Rosa sløyfeaksjonen mot brystkreft. n Startet i Australia i 2003, og har i dag spredd seg til over 20 land i hele verden. n Innsamlede midler går til Kreftforeningen og europeisk kreftforskning. Kilde: Movember.com Løse barter: I november skal denne gjengen gjøre et hederlig forsøk på å anlegge bart til inntekt for kreftsaken. løsbarter til alle deltakerne da bildet ble tatt. Initiativtaker Odin Heitmann (til venstre) og Tom Kenneth Aakenes (mi Det er typisk mann å kun gå til legen når man må, fordi alt annet er utprøvd. Ved å støtte forskningen på prostatakreft, kan det hende det i framtiden ikke behøver å være livstruende dersom sykdommen blir oppdaget på et sent stadium, sier politistudent Tom Kenneth Aakenes. I skrivende stund har 25 tredjeårsstudenter meldt seg på laget, og allerede før 1. november hadde de samlet inn 1050 kroner. Ved månedsskiftet stilte alle glattbarberte på skolen, klare til å la det stå til. Erfaringsmessig blir det mye fjon! smiler Heitmann. Men vi oppfordrer alle til å stille selv om de har dårlige forutsetninger for hårvekst på overleppa. Det er kult med unge menn med bart og uniform. Det er mange Noen få synes menn med bart er veldig sexy, men mange deler nok ikke den oppfatningen. eldre politifolk som har bart, så det er gøy å videreføre tradisjonen. Jeg synes politi med bart er utrolig kult! Det lyser autoritet og viser at du er trygg på deg selv. Men estetisk er det en annen sak, fortsetter han. Hvilke ambisjoner har dere på egne vegne, estetisk sett? Jeg ofrer en måneds kos for en god sak, ler Heitmann. Jeg har fått «go» hjemmefra, men må si at jeg for min del aldri hadde anlagt bart frivillig, svarer Aakenes. VALGFRI UTFORMING Selve utformingen av barten er valgfri, men det finnes retningslinjer. For eksempel er ikke smultringer eller bart som går over i skjegg tillatt. Barten må med andre ord være frittstående, og deltakerne har hele november på seg.

19 Politibildet 19 Politibildet Har du et blinkskudd fra politihverdagen? Send kort tekst og høyoppløselig bilde til: Så stor var pågangen for å bli med, at det ikke var nok dt i bildet) håper flest mulig gir sin støtte til laget.. Diskriminering? Dette forbudsoppslaget henger i treningsrommet på Manglerud politistasjon. En opplagt sak for likestillingsombudet? Foto: Dag André Sylju I slutten av måneden skal vi prøve å få til en kåring av beste bart. Ti jenter stiller opp for å bedømme bartene, og vi forsøker å gjøre det til en sosial greie for hele skolen, forteller Heitmann. Hva slags respons har dere fått fra den kvinnelige delen av klassen? Noen få synes menn med bart er veldig sexy, men mange deler nok ikke den oppfatningen, smiler Heitmann. Det stopper likevel ikke politistudentene fra å stille opp på kampanjen, og fra å utfordre andre til å delta. Tre dager før november hadde kun Kripos tatt stafettpinnen videre, men tredjeårsstudentene håper på bartefint selskap. Dette kan bli en tradisjon som det går an å gjenta, sier Heitmann. n 8773 Antall ganger ordet «overfallsvoldtekt» ble benyttet i media i 2011 langt mer enn de snaue 2000 oppslagene årlig de foregående tre årene. Samme år opplever Oslo politidistrikt en økning i voldtektsanmeldelser på 35,5 prosent i forhold til En rapport fra Oslo-politiet konkluderer med at «økningen i anmeldelser i 2011 er sterkt forbundet med medieoppslagene om overfallsvoldtekt, men ikke på noen enkel og direkte måte». 80 lovbrudd ble anmeldt på Svalbard i løpet av Av disse var 47 forbrytelser og 33 forseelser. Dette utgjorde en reduksjon på rundt 29 prosent fra de 114 lovbruddene i piloter er per dags dato ansatt i Politiets Helikoptertjeneste, mens det totale antallet ansatte er 26. På neste års statsbudsjett ble det bevilget 10 millioner kroner til oppgradering og vedlikehold av utstyr i politihelikopteret. Følg hårveksten på:

20 20 Teknologi Så lett sjekker UP...men foreløpig må resten av politi-norge vente På brøkdelen av et sekund vet UP om bilen som kjører forbi kameraet i veikanten er etterlyst. Nå monteres systemet i patruljebiler. Tekst og foto: Erik Inderhaug Vi kjører langs landeveien noen mil fra E18 i Vestfold. I frontruten er det montert et kamera, og midt på dashbordet en liten flatskjerm med sanntidsvisning fra kameraet. Når motgående biler suser forbi i 60 km/t, er det fra bildet på skjermen umulig for det blotte øyet å registrere nummerskiltene. Så er ikke tilfelle for det svært avanserte kameraet, med en lukkertid som går helt ned til 1/ sekund. På et blunk blir nummerskiltet gjenkjent og avfotografert. Like fort oversettes bildeinformasjonen til tall og bokstaver, og nummerskiltet sjekkes mot databasen. Før det har gått et sekund, vet UP-patruljen om kjøretøyet som ennå ikke har rukket å passere dem, er etterlyst eller har andre heftelser knyttet til registreringsnummeret. Dette er framtiden, sier politioverbetjent Espen Andreassen i Utrykningspolitiet (UP) i timen Systemet er forkortet ANPR, på engelsk «automatic number plate recognition» automatisk nummerskiltgjenkjenning og er en teknologi som faktisk har eksistert siden I en del land har politiet brukt systemet aktivt i flere år allerede, mens det i Norge først ble tatt i bruk gjennom et prøveprosjekt for UP i vår. Totalt har vi 10 slike ANPR-enheter, og

21 Teknologi 21 skiltet 1 Et kamera fanger nummerskiltet - uansett lysforhold og hastighet. 2 En PC «oversetter» bildet av skiltet til leselige tall og bokstaver. 3 Skiltnummeret kontrolleres i en database. På brøkdelen av et sekund får føreren vite om det hefter noe ved bilnummeret. Tre slike enheter har kontrollert rundt nummerskilt siden mars. Bilmonterte enheter lar oss sjekke langt flere. dette er noe vi vil fortsette å bygge ut, sier Andreassen til Politiforum. Hver enhet består av et kamera, en datamaskin (systemets «hjerne») og en berøringsskjerm, som alle er knyttet sammen. Enhetene får strøm enten fra bilen eller fra et bærbart batteri, og hver enhet har en kapasitet på 7000 kontrollerte nummerskilt i timen. ANPR er som et automatisk politiblikk, som hjelper oss å plukke ut de rette bilene. Jeg vet at tre slike enheter har kontrollert rundt nummerskilt siden mars, forteller politioverbetjenten. Og det, sier Andreassen, er kun resultater fra UPs statiske kontrollposter langs veiene. Nå går UP et skritt videre, og har montert ANPR-enheter i to av sine patruljebiler. Den potensielle effektiviseringsgevinsten er enorm. Da får vi sjekket langt flere. Vi kan sjekke alle nummerskiltene på en stor parkeringsplass ved et kjøpesenter på ti minutter. Jeg var på en rolig kjøretur i Larvik sentrum på en times tid, og da sjekket systemet 1500 biler. Har en ti slike patruljebiler i Oslo, så er det klart at en kan rekke over mye, illustrerer Andreassen. Ikke minst ettersom kameraet i ANPRenhetene tar bilder av og gjenkjenner nummerskilt i allslags vær og fra «umulige» kameravinkler mot bilene for eksempel fra broer.

22 22 Teknologi KABELRULL: Lange ledninger er utfordrende, men foreløpig uunngåelig. TAKMONTERT: Kameraet kan festes med sugekopper på bilen. HJERNEN: I denne kofferten befinner PCen som styrer systemet seg. OPTIMIST: Politioverbetjent Espen Andreassen i UP sier ANPR er framtiden. LYNRASKT: Kameraet har lukkertid helt ned til 1/ sekund. På plass: Slik ser den bilmonterte ANPR-enheten ut på dashbordet. Alle kameraene er svært avanserte. De mobile kameraene har belysning med infrarødt lys, slik at de ser i mørke, regn, snø og tåke. Kameraet i bilen har ikke infrarødt på grunn av film på frontruten, men det er likevel så lysfølsomt at det lett opererer med minimal belysning. MANGE VIL HA Fra dagens system, med kjørebøker og A4- ark med lister over etterlyste nummerskilter, er bilmonterte ANPRenheter nærmest som en revolusjon å regne. Politibetjent Roger Aaser i UP Vestfold og Telemark har brukt systemet fra kontrollposter langs veien, og har stor tro på ANPR i patruljebiler. I bilen tror jeg det hadde blitt helt genialt. Om vi får inn en melding om at vi skal se etter et bilskilt, så jobber ANPR-enheten bedre enn mitt blikk, sier Aaser. Likevel må teknologien brukes med varsomhet. Vi kan ikke konfrontere bilister på bakgrunn av varslinger fra ANPR-enheten, for vi vet ikke hvem som kjører bilen. Det kan også være feil i databasen. Slik sett må vi ta dette med en klype salt. Men systemet Vi har systemet, vi har godt trente mannskaper til å betjene dette og vi har muligheten til å hjelpe distriktene umiddelbart. gir oss en rask indikasjon på at vi her kan sjekke biler nærmere, noe vi ikke rekker hvis vi skal sjekke skiltet manuelt, understreker politibetjenten. Til det er ANPR til gjengjeld et svært godt hjelpemiddel, og til det som i den store sammenhengen må sies å kunne være en helt grei pris. En ANPR-enhet av den typen som UP benytter seg av det finnes flere som leverer slike systemer koster i dag rundt kroner. Investeringen er definitivt verdt det i et kost-nytte-perspektiv, mener Andreassen i UP. Han sier de har fått mange henvendelser fra politidistrikter rundt omkring i landet som ønsker å kjøpe inn ANPR-systemer. Foreløpig er det kun UP som får lov å benytte seg av teknologien. Vi har fått et mandat fra Politidirektoratet (POD) og PDMT, men jeg håper virkelig at hele politi-norge får dette. Personlig synes jeg det er utrolig synd at resten av politiet går glipp av mulighetene som dette gir. SUKSESS PÅ GRENSEN Noen som ikke har gått glipp av mulighetene i ANPR, er UP i Follo og Østfold, ett av distriktene som har testet ANPR-systemet. Distriktsleder Stein-Olaf Røberg forteller om gode erfaringer, som for eksempel i august, under en utgående grensekontroll på Ørje. Der stoppet vi en person som var utvist fra riket. Han ble avslørt fordi det var lagt inn en melding på kjøretøyet, hvorpå vi stoppet bilen og kontrollerte de som satt i den, forteller Røberg. UP-patruljene i hans distrikt har også ved hjelp av ANPR stoppet kjøretøyer knyttet til observasjon av narkotrafikk, og pågrepet personer for dokumentfalsk og falske skilter. Vi har avdekket flere tilfeller hvor eier kjører uten førerkort. Det har blitt oppdaget under en sjekk etter at ANPR-alarmen har gått. Ellers ville det kanskje bare vært flaks om vi hadde klart å peile dem ut. For det grensenære distriktet, som på E6 og E18 håndterer størsteparten av veitrafikken inn til Norge, er ANPR et spesielt godt verktøy for eksempel med tanke på å ta mobile vinningskriminelle. Vi har stoppet en rekke biler med mobile vinningskriminelle som ikke hadde blitt kontrollert hadde det ikke vært for ANPR. Det er ikke tvil om at dette er et godt verktøy for oss, og det at vi i vårt distrikt dekker hovedtyngden av trafikk til og fra kontinentet, tilsier at det burde være et større behov for ANPR her enn andre steder, forklarer Røberg. Aller helst skulle UP i Follo og Østfold ønske seg å få ANPR-systemet bilmontert.

23 Teknologi 23 FULL OVERSIKT: På en trykkfølsom flatskjerm kan UP-betjentene kontrollere at kameraet oversetter bildet korrekt. Systemet varsler selv om det er knyttet heftelser til nummerskiltene. For ordens skyld: Ingen av de tilfeldige bilene som kjørte forbi da Politiforum fikk demonstrert utstyret, hadde uregelmessigheter knyttet til seg. Det er det vi primært ønsker oss, og det er det vi har bedt om å få så fort som mulig. Systemet som vi har i dag, består av ganske mange deler og kolli som vi må ha med, så det er litt omfattende logistikk. Vi vil gjerne ha det tilgjengelig til enhver tid når vi kjører, så man for eksempel kan sveipe over alle nummerskiltene på en parkeringsplass mens sjåføren konsentrerer seg om å kjøre. I biler som kjører generell patrulje, er dette helt optimalt. For at ANPR-systemet skal fungere som det er ment å gjøre, understreker Røberg viktigheten av én ting: Det er viktig at all informasjon ligger korrekt inne i databasene som systemet henter data fra. Oppfordringen min er at de som oppdaterer databasene, er flinke til å legge informasjon inn korrekt. KONTAKTET DATATILSYNET Da UP skulle starte opp prøveprosjektet, ble både Datatilsynet og Riksadvokaten kontaktet. Hensikten var å skaffe politiet de nødvendige godkjennelsene for å registrere nummerskiltene på bilene som kjører forbi ANPR-enhetene. Vi har faktisk lagt oss på en linje som er strengere enn det Datatilsynet åpnet for. Vi lagrer ikke informasjonen vi samler inn, den blir slettet når vi slår av utstyret etter gjennomført kontroll, sier Andreassen i UP. Når et nummerskilt blir registrert, sjekkes det opp mot hele Elys-databasen med rundt oppføringer om alt fra stjålet kjøretøy til mistet nummerskilt. Denne databasen lastes ned i ANPR-enhetene når de slås på, og enhetene ser også automatisk etter oppdateringer med jevne mellomrom. Nye oppføringer som skulle dukke opp i løpet av dagen, kan også legges inn manuelt på hver enhet, eller sentralt fra UPs lokaler i Stavern. Hvis det oppstår situasjoner hvor politidistriktene har et kjøretøy de vil ha tak i, kan vi legge dette inn i systemet. I løpet av sekunder vil ANPR-systemet lete automatisk etter kjøretøyet. Dette ønsker vi å dele med politidistriktene. Vi har systemet, vi har godt trente mannskaper til å betjene dette og vi har muligheten til å hjelpe distriktene umiddelbart. Det er bare å ta kontakt med meg, oppfordrer Andreassen. Nummerskiltgjenkjenning kan dermed være et godt hjelpemiddel for å ta mobile vinningskriminelle, uavhengig av hvilket land bilen er registrert i ANPR-systemet fanger opp alt som kan leses som tall og bokstaver. Det rekker til og med å lese telefonnumrene og reklamen på trailerne som kjører forbi! Hvordan UP og politiet for øvrig vil benytte seg av ANPR i framtiden, er ennå ikke avklart. Men teknologien fornyer seg stadig, og Andreassen er ikke i tvil om at nummergjenkjenningssystemet er her for å bli. Det er klart jeg har mange tanker rundt det. Kanskje er egne ANPR-patruljer aktuelt? Med ANPR-utstyr i blålysbøylen? En ulempe med dagens system på kontrollposter langs veien, er at det er veldig mange ledninger, så jeg ser absolutt forbedringspotensialet. Det kan hende vi velger andre løsninger, med kryptert, trådløs overføring av data, sier han, og legger til: Men dette er bare starten! n Resultater ANPR n Forkortelse for Automatic Number Plate Recognition, altså automatisk nummerskiltgjenkjennelse. n Ble oppfunnet av det britiske politiet i 1976, og en prototype var i bruk allerede i n Systemet bruker optisk tegngjenkjenning til å oversette et bilde av et nummerskilt til tegn og bokstaver. n Det finnes flere forskjellige produsenter av ANPR-systemer, både til å monteres i patruljebiler og mobile enheter. n Systemet brukes i dag av politiet i blant annet Tyskland, USA, Ukraina, Tyrkia og Ungarn. Kilde: Wikipedia

24 24 Politibiler Røffere politi-passat potensiell hundebil: VW Passat Alltrack er godkjent i politibilavtalen og er ifølge PDMT godt egnet som hundebil. Nye Passat Alltrack er nå endelig godkjent til bruk i politiet, mens Vito-ene får ny celleløsning. Tekst: Stig Kolstad Foto: Stig Kolstad, PDMT og Møller bil Det bekrefter Politiets Data- og Materielltjeneste (PDMT) overfor Politiforum. VW Passat Alltrack er nå testet grundig, og er også aktuell som ny hundebil. Samtidig presenterer PDMT en ny celleløsning for Mercedes Vitos korte versjon. Alltrack er en «røffere» utgave av Passat 4Motion, og den har normalt et 28 millimeter forhøyet understell noe som selvfølgelig er kjekt for politifolk som krysser fortauskanter eller benytter et veinett som skriker etter asfalt. Lasteevnen er dog den samme som for Highline-versjonen som politiet ellers benytter. Fordi politi-passatene som leveres har et spesialunderstell, blir den reelle forhøyningen for Alltrack rundt 15 millimeter, sier sjefingeniør materiell Stein-Helge Mundal i PDMT. I tillegg skiller utgaven seg ut med kraftige sidelister, hjulbuer og beskyttelsesplater under front- og bakfanger. Bilenes bremser, akselerasjonsevne, unnamanøver-egenskaper («elgtesten») og lastekapasitet er testet, og versjonen har bestått kravene. Bremsetesten ble utført ved å kjøre med 320 kilo «politilast» i 100 km/t og bremse ned til 0, hvor makslengden skulle være maks 40 meter HK Alltrack er alt lagt ut i nettbutikken, og det skal være 12 biler i bestilling til politi- Norge allerede. Prisene er cirka kroner mer enn Highline-versjonen, men bilkjøperne kan velge ekstrautstyr som vil påvirke prisene. Ulike hylleversjoner eller tomt bagasjerom, to ekstra blålys i grillen

25 Politibiler 25 Godkjent uniformering: VW Passat og Mercedes Vito i ny uniformering, som prototyper plassert hos PDMT på Jaren på Hadeland. Søkelys og to ekstra blålys i grill er opsjoner. Smart hylleløsning: Mercedes Vito i kortversjon leveres med denne hylleløsningen, sier Øyvind Amli i PDMT. Bedre celler: Mercedes Vito med to forovervendte stoler mer komfort for fanger på lange turer. og søkelampe på taket og trip track for eksempel. Motorstørrelsene er 170 HK diesel og 300 HK bensin for Highline-versjonen, mens Alltrack leveres med 170 HK diesel. Den nye uniformeringen er endelig godkjent, og bakvinduene har fått fluoriserende gul stripe, mens politi-logoen bak har fått refleks rundt bokstavene, samt at en svart stripe over frontruta øker synligheten til blålysbøylen. Bøylen kan nå justeres til halv styrke på natt og ved trafikkstans, samt at alle bøyler (Vitos bakerste) får trafikklederlys i gult. Endelig har PDMT fått to prototyper selv, som distriktene kan se her. Eventuelle ettermonteringer av utstyr disse bilene ikke har, går PDMT ikke god for, understreker Mundal. Hundeversjoner av Passat og Vito er under utvikling, får Politiforum bekreftet. PDMT og representanter for hundetjenestene er i dialog for utvikling av hundebiler både Vito i kortversjon og Passat. Der vil trolig Alltrack være en aktuell versjon. UTEN DATAVERKTØY Vitos korte utgave lanseres nå med to forovervendte stoler i et mindre cellerom bak fører. Stolene som er plassert i fartsretningen gir økt komfort for fanger som transporteres over lengre strekninger, sier produktleder for transportmidler i PDMT, Øyvind Amlie. Nødutgang er via vinduet mot høyre, der pikettsetet er plassert. Politiutstyret plasseres altså bak, sier han. Brukerne kan også se frem til enkelte andre endringer i politibilene, men fortsatt leveres politibiler i Norge uten dataverktøy. Det er et tankekors når vi går mot 2013: PDMT har fått i oppdrag fra Politidirektoratet å etablere en teknisk plattform som skal legge til rette for data i bil. Vi sluttfører gjerne prosjektet, slik at data blir en naturlig del av utstyret i bilene. Det står ikke på oss, understreker Stein-Helge Mundal i PDMT. n

26 26 beredskap Slutt på ammunisjon i beltet I Salten politidistrikt forsøkte politimesteren å redusere responstiden i væpnede aksjoner ved å innføre ferdig fylte magasiner i beltet. Men Politidirektoratet stanset ordningen. Tekst: Ole Martin Mortvedt Foto: Politiet og Morten Hansen Politimester Geir Ove Heir står likevel fast på at det er flere fordeler enn ulemper ved å innføre en ordning med ferdig fylte pistolmagasiner i politifolkenes grunnutrustning. Etter å ha opplevd 22. juli-kommisjonens kritikk av politiets beredskap, har vi sett på hva vi lokalt kan gjøre. Ett av tiltakene for å redusere handlingstiden i kritiske hendelser var altså å fylle magasinene med ammunisjon, fremdeles med våpnene nedlåst i egne skrin, sier han til Politiforum. Dette, mener Heir, er noe de lokalt kan gjøre, uten at det koster penger. I tillegg til raskere responstid i kritiske situasjoner, mener jeg det også gir bedre sikkerhet for mine politimannskaper hvis de i en kritisk situasjon raskere kan svare på en livskritisk faretilstand. Forut for at dette ble innført tidligere i år, ba Heir om en risikovurdering av en ordning med å fylle to magasin med ammunisjon. Svaret var av en slik art at politimester Heir fant det forsvarlig å gjøre dette. Deretter innførte han det på årets operative godkjenning, slik at mannskapene skulle bli fortrolig med ordningen. Stoppet av POD Kort tid etter en kom det imidlertid en kontrabeskjed fra fungerende avdelingsdirektør i den nyopprettede Beredskapsavdelingen i Politidirektoratet (POD). I en e-post understreket han følgende: Fakta Våpeninnstruksen 5 Politisjef kan i henhold til departementets retningslinjer gi tillatelse til å medbringe enhånds skytevåpen i bilpatrulje, eller under utrykning fra reservetjeneste når dette måtte være nødvendig. Skytevåpen med ammunisjon skal alltid oppbevares nedlåst i forseglet og godkjent veske. Utvalgte utrykningskjøretøyer kan også medbringe andre våpentyper etter retningslinjer gitt av Politidirektoratet. «For øvrig åpner gjeldende regler ikke for å tillate ammunisjon/magasin i belte i daglig tjeneste uten at det foreligger bevæpningsordre eller i forbindelse med skytetrening. Kravet i våpeninstruksens 5 til oppbevaring om nedlåsing av ammunisjon og våpen ved fremskutt lagring i kjøretøy står fast». Jeg må forholde meg til en såpass tydelig ordre fra Politidirektoratet, sier Heir. Han stanset ordningen med å fylle opp magasinene. Men politimesteren ønsker ikke å gi seg, og undersøker nå om det er mulig å få en midlertidig ordning inntil en revidert våpeninstruks er klar. Han mener konsekvensene ved å ikke gjøre det, kan være større. Jeg håper politidirektøren kan skjære gjennom, og følge opp ønsket med en slik dispensasjon inntil våpeninstruksen er revidert. Dette er et tiltak som er effektivt og uproblematisk. Det øker beredskapen, og er noe som vil øke sikkerheten for mannskapene. Hvis vi derimot ikke skulle ha ammunisjon i magasinene i beltet, vil konsekvensene være langt mer alvorlige, sier Heir. Han har selv vært operativ politimann tidligere, og vet godt hvordan det er å stå i skarpe situasjoner hvor tap av sekunder kan være avgjørende. Ved å skulle forholde seg til en situasjon i en halvmørk bil med ammunisjon som er nedlåst i et annet skrin enn våpenet, og med en annen nøkkel et annet sted i kjøretøyet, bruker tjenestemennene unødvendig mye mer tid. Muligheten for at det skjer en feil med nøkkelen, eller under fylling av magasinene øker. Man kan miste ammunisjon, og muligheten for forkiling øker. Det kan skje oppe i en skarp situasjon som krever all mulig oppmerksomhet på en potensielt livstruende hendelse rett utenfor bilen, sier Heir. Politimesteren mener ulempen med å ha ammunisjon i magasinet er beskjeden. Publikum ser ikke om magasinene er fylte, og det er ikke noe synlig tegn på at vi har økt beredskapen. Magasinene er jo i beltet likevel. Jeg mener dette er en mer lempelig ordning enn fast bevæpning. Skal vi fortsatt være ubevæpnet, vil dette være med på øke reaksjonstiden. Debatten rundt fast bevæpning kunne blitt mer avdempet hvis vi kunne fått gjennom dette, sier Heir. n

27 beredskap 27 Jeg må forholde meg til en såpass tydelig ordre fra Politidirektoratet. Gir bedre sikkerhet: Politimester Geir Ove Heir mener det gir bedre beredskap og bedre sikkerhet for egne mannskaper å lagre ammunisjon i beltet i stedet for nedlåst i et skrin.

28 28 beredskap Store fordeler med ammunisjon i beltet REAGERER: Politioverbetjent Ronny Borge. Politioverbetjent Ronny Borge er en av de som reagerer på at ammunisjon i beltet ikke lenger er lov. Våpenet er jo fremdeles nedlåst i skrin. Farepotensialet med å gå med magasinet ferdig ladet er vanskelig å få øye på. Ammunisjon alene utgjør ingen fare i det hele tatt. Det er bare sammen med våpen at dette blir farlig, sier Borge. Er det noen som vil ha tak i slik ammunisjon, er det lettere måter å gjøre det på enn å stjele det fra en politimann, sier han. Borge viser til at det ikke er noe farligere å ha ammunisjon i beltet enn pepperspray og kølle. Fordelene er derimot store, mener den erfarne politimannen. Når vi får et skarpt oppdrag med bevæpning, er det om å gjøre å frigjøre mental kapasitet, og handle så raskt som mulig. Særlig for slike som meg, som ikke daglig er ute i operativ tjeneste, men som forventes å bidra når skarpe hendelser skjer. I Salten politidistrikt, som i alle andre distrikter, finnes det ulike løsninger for lagring av våpen og ammunisjon i de forskjellige bilene. Både nøkler og våpenskrin er lagret på ulike steder i de ulike bilene. Det ville være en stor fordel å kun måtte forholde seg til ett, og ikke to forskjellige skap. Det skjønner alle som har vært i en stressende bevæpningssituasjon. Husk at dette ofte er livstruende situasjoner, sier Borge. Sendrektighet i Politidirektoratet Allerede den 16. juni i fjor besluttet MAFO (Materiellforum), som er oppnevnt av Politidirektoratet, å be politimestrene om to ting: n Å finne løsninger for sikker oppbevaring av nøkler til våpenskrinene i bilene. n Basert på en lokal risiko- og sårbarhetsanalyse gis politimestrene adgang til å legge til rette for at tjenestepersonene kan bære ammunisjon på kroppen. Det kom etter at Politiets Data og Materiell tjeneste (PDMT) på oppdrag fra POD hadde foretatt en risiko og sårbarhetsanalyse om nettopp lagring av ammunisjon på kroppen. Svaret fra PDMT var entydig. Lagring av ammunisjon på kroppen ble anbefalt innført. Politidirektøren tiltrådte i juni 2011 anbefalingene i det første kulepunktet, og brev i samsvar med dette ble sendt til politidistriktene i august KAN OVERSTYRE Men fungerende avdelingsdirektør Sture Vang i PODs nyopprettede beredskapsavdeling, mener POD kan overstyre politimesteren i Salten. «Vedrørende andre kulepunkt under Tungvint løsning: Det oppleves som unødvendig tidskrevende å fikle med små nøkler for å finne frem til ammunisjonen som oppbevares i slike låsbare skrin. anbefalinger fra MAFO, er det besluttet at dette må utredes nærmere. Bæring av ammunisjon på kroppen uten at det foreligger bevæpningsordre, krever endring i våpeninstruksen 5. En eventuell endring må forankres i Justis- og beredskapsdepartementet», skriver Vang i en e-post. Han viser videre til den pågående revisjonen av våpeninstruksen, og viser til at det i høst skal ferdigstilles en delrapport om framskutt lagring. «Politidirektoratet er i ferd med å ferdigstille ROS-analyse for politiets innsatsevne. Fremskutt lagring og rammene for dette inkludert vurdering av sikringstiltak for våpen og ammunisjon, som for eksempel bæring av ammunisjon på kroppen, er også et sentralt prioritert tema i Endringsprogrammet som er etablert i direktoratet», skriver Vang. Selv om spørsmålet nå i snart 18 måneder har vært til behandling i Politidirektoratet, har Justisdepartementet ennå ikke fått noe forslag om å endre Våpeninstruksen. Vi skal selvsagt vurdere spørsmålet om lagring av ammunisjon i magasiner i beltet når vi får innstillingen 1. desember, sier avdelingsdirektør Knut Fossli i Justisdepartementets politiavdeling.

29 kontroll 29 Ute i patruljebilen har politifolkene gjerne havnet tett oppe i situasjonen, og det vil ofte være slik at tidsaspektet spiller viktig rolle. Å ta bort stresset med å måtte finne ammunisjon i et eget skrin hadde vært svært bra. Hadde vi fått lov til å ha magasinet ferdig fylt på kroppen, ville vi åpenbart fått bedre tid til å få overblikk over situasjonen før vi må gripe inn, påpeker Borge. Han mener ammunisjon i beltet er med på å minske behovet for fast bevæpning. Jeg husker tilbake for noen år tilbake da vi hadde revolver. Da hadde vi som en fast ordning en fylt hurtiglader til revolveren i beltet. Den hadde samme misjon som et magasin har til en pistol. Når skjedde det noe som gjorde det nødvendig med denne innstrammingen? spør politioverbetjenten. Jeg har aldri hørt at det var noe problem med den gamle ordningen hvor vi bar revolverammunisjonen i beltet. Hvis det er slik at våpeninstruksen virkelig ikke åpner for dette, håper jeg at dette endres så snart som råd er, fortsetter han. n Han lover at departementet på eget initiativ vil se på spørsmålet, selv om arbeidsgruppen eventuelt ikke har berørt dette. I lys av 22. juli-kommisjonens rapport mener jeg det ikke skal ta så lang tid å få sjekket ut denne saken. Vi vil ha som mål å foreslå en eventuell endring av våpeninstruksen med i Stortingsmeldingen. Der har vi en frist til påske, sier Fossli. Blir vurdert Professor Tor-Geir Myhrer leder arbeidsgruppen som av politidirektør Humlegård har fått i oppdrag å se nærmere på en justering av politiets våpeninstruks. Det er ikke klokt at jeg som gruppens leder nå går ut offentlig og kommer med bastante synspunkter til denne problemstillingen før det er drøftet i gruppen, sier Myhrer til Politiforum. Han opplyser at de allerede den 1. desember kommer med en delinnstilling knyttet til obligatorisk fremskutt lagring av enhåndsvåpen i alle operative kjøretøyer. Om spørsmålet rundt det å kunne fylle magasinene i beltet vil være med i delinnstillingen, var ikke klart da Politiforum gikk i trykken. Men det er nå et tydelig press på å få landet denne saken, og programdirektør Torodd Veiding i POD har spilt inn behovet for å se på dette til arbeidsgruppen. Endelig innstilling fra gruppen skal være klar til sommeren n Tviler på at 2020-målet nås Riksrevisjonen, med Jørgen Kosmo i spissen, tviler på at målet om to politi per 1000 innbyggere blir nådd i Tekst: Erik Inderhaug Foto: Politiforum Det kommer fram av Riksrevisjonens årsrapport, som ble sluppet i oktober. Årsaken, bemerker revisjonen, er økonomiske og ressursmessige utfordringer i etaten. Riksrevisjonen frykter dette «kan føre til at nyutdannete politihøgskolestudenter ikke vil få politifaglig jobb». «Riksrevisjonen ser at det kan bli vanskelig å oppnå regjeringens mål om en bemanning på to polititjenestemenn per 1000 innbygger innen 2020», konkluderes det i rapporten. Knappere budsjett Det var regjeringen som i januar 2007 ga Politidirektoratet (POD) i oppdrag å utrede bemannings- og kompetansebehovet i politiet fram mot I rapporten «Politiet mot 2020», la POD fram det ambisiøse målet om at politidekningen på landsbasis i 2020 skal være to politi per 1000 innbyggere opp fra den gangens 1,8 per Men, som Riksrevisjonen påpeker i rapporten, trenden går i motsatt retning: «Ved utgangen av 2011 var politidekningen redusert til 1,57 per 1000 innbyggere, fra 1,58 ved utgangen av 2010». I sitt tilsvar til Riksrevisjonen opplyser POD om at tilgjengelige budsjettrammer for politidistriktene «har blitt knappere og mer presset», og at «det er nødvendig for politidistriktene å tilpasse sine kostnader til den tildelte budsjettrammen». «I den nåværende budsjettsituasjonen ser ikke Politidirektoratet at det vil være mulig å omprioritere midler fra annen drift for å øke årsverksrammen», understrekes det i rapporten. FORtsatt høyt opptak I forbindelse med revisjonsrapporten har Riksrevisjonen undersøkt bemanningssituasjonen i ti politidistrikter. «Revisjonen viser at om lag 15 prosent av 2011-studentene og 7,5 prosent av 2010-studentene ikke har fått politifaglig jobb per desember prosent av dem som har fått jobb av 2011-studentene er i faste stillinger», skrives det. Samlet sett var økningen på 79 politiårsverk i etaten 2011, men Riksrevisjonen påpeker at det i 2011 i «enkelte enheter som har mottatt øremerkede midler til nyutdannete politihøgskolestudenter, har Gir krass kritikk: Riksrevisor Jørgen Kosmo står i spissen for Riksrevisjonens årsrapport, hvor det stilles spørsmål ved om målet om to politi per 1000 innbyggere i 2020 er mulig å oppnå. [ ] vært en reduksjon i antall politistillinger (medregnet vikarer og midlertidige stillinger)». Justis- og beredskapsdepartementet svarer på kritikken at «de viktigste tiltakene for å nå bemanningsmålene i 2020 er fortsatt høyt studentopptak ved Politihøgskolen og å legge til rette for tilsetting av nyutdannete studenter i regjeringens årlige budsjettforslag». ULIK PRAKSIS I tillegg til Riksrevisjonens skepsis til at 2020-målet blir oppnådd, er også revisjonen kritisk til flere andre forhold i politiet. Blant annet får arbeidet med informasjonssikkerhet i etaten igjen refs av Riksrevisjonen. «Det er svært kritikkverdig at det fortsatt er svakheter ved informasjonssikkerheten i politi- og lensmannsetaten. Riksrevisjonen ser alvorlig på at oppfølgingen og gjennomføringen av sentrale vedtak, policyer og instrukser om informasjonssikkerhet har vært mangelfull i politidistriktene», skrives det i rapporten. Samtidig rettes det kritikk mot ulik praksis i saksregistreringen gir de forskjellige politidistriktene mulighet til å «tilpasse rutinene til det som gir best uttelling i forhold til ønsket resultat» på oppklaringsprosenten for straffesaker. «Riksrevisjonen er kritisk til at politiets rapporterte oppklaringsprosent er presentert slik at den ikke er klar og forståelig, og at oppklaringsprosentene derfor i flere tilfeller ikke gir et fullstendig bilde av de oppnådde resultatene», understrekes det. n Les hele Riksrevisjonens rapport på Riksrevisjonen.no

30 30 Landsmøtet 2012 nn PF-landsmøtet inviteres for siste gang til å velge Arne Johannessen som leder. Vil han få to nye år? Siste periode: Når Arne Johannessen etter all sannsynlighet blir gjenvalgt som leder for Politiets Fellesforbund på landsmøtet i Molde, er det for siste gang. I 2014 takker han av for godt, etter å ha ledet organisasjonen i 14 år. Da mener jeg nok er nok, sier PF-lederen, her avbildet under årets lønnsoppgjør. Slutter som PF-leder i 2014 Dersom Arne Johannessen blir gjenvalgt som leder for Politiets Fellesforbund (PF) på landsmøtet i Molde, blir det for aller siste gang. Om to år er det slutt. Tekst og foto: Erik Inderhaug Jeg har tatt en totalvurdering, og valgt å si ifra at dette blir min siste periode som PF-leder, sier Johannessen, som er enstemmig innstilt av valgkomiteen, men som likevel tar forbehold om at han blir gjenvalgt. Jeg er glad for tilliten fra valgkomiteen, men det er landsmøtet som velger, understreker han. Johannessen har ledet PF siden 2000, og sier han reelt vurderte å ikke stille til gjenvalg for to nye år under landsmøtet i Molde i år. En rekke støtteerklæringer fra PFs lokallagsledere gjorde at han valgte å stille, men allerede nå varsler han at streken settes i Når jeg har vært leder i så mange år, så må organisasjonen få tid til å diskutere hvem som skal overta. Når jeg har vært leder i så mange år, så må organisasjonen få tid til å diskutere hvem som skal overta. Min mening er at de har krav på å vite. Det er jo også grenser for hvor lenge en skal sitte i en lederrolle, og noen mener at jeg allerede har sittet for lenge. En gang skal jo alt ta slutt, sier PF-lederen. Tiden får vise I totalvurderingen ligger ikke minst belastningen det er å være fagforeningsleder i så mange år. Det er et krevende verv, og en stor belastning. En må være 110 prosent motivert, og jeg er motivert for to nye år, ikke minst med bakgrunn i de mange hyggelige tilbakemeldingene og støtteerklæringene i høst. Men da mener jeg at nok er nok, sier Johannessen. Samtidig er jeg 54 år, og skal jeg gjøre noe annet, så er tiden inne nå, fortsetter han. Johannessen, som fortsatt har permisjon fra jobben som lensmann i Sogndal, sier han ikke har begynt å planlegge hva han skal gjøre etter at tiden som PF-leder er over. Om jeg blir gjenvalgt, så er fokuset mitt på å gjøre en best mulig jobb i de årene som gjenstår. Det har alltid vært mitt hovedfokus å gjøre en maksimal jobb for medlemmene, for å gjøre meg fortjent til tilliten. Dette er jo et verv som er basert på tillit. Så får tiden vise hva som skjer etterpå. PLIKT TIL Å VARSLE På spørsmål om hvordan han tror beslutningen om å varsle sin avgang to år på forskudd vil påvirke posisjonen hans som leder, svarer Johannessen at det «alltid vil være en avveining». Jeg mener jeg har plikt til å varsle organisasjonen når jeg har bestemt meg, siden jeg har vært leder i så lang tid. Men jeg frykter ikke at det kommer til å ha betydning for min posisjon eller autoritet. Det mener jeg er basert på hva jeg leverer til enhver tid, forklarer han. Hvordan blir det å slutte som fagforeningsleder etter så mange år? Det har jeg ikke begynt å tenke på i det hele tatt! Jeg er ikke sånn skrudd sammen at jeg allerede nå begynner å tenkte på hvordan det blir, svarer han. n

31 31 nn PFs forbundstyre består av ni tillitsvalgte. Det knytter seg stor spenning til om valgkomiteens forslag blir stående, eller om det kommer andre benkeforslag. STILLER IGJEN: Arne Johannessen (54), Sogn og Fjordane STILLER IGJEN: Sigve Bolstad (47), Oslo STILLER IGJEN: Unn Alma Skatvold (38), Østfold STILLER IGJEN: Per Øyvind Skogmo (35), Troms NY: Gry Mossikhuset (50), Salten NY: Kristin Aga (41), Oslo NY: Ann-Rita Huse-Saastad (44), Romerike Foreslår stor utskiftning i forbundsstyret Bare fire av ni forbundsstyremedlemmer foreslås gjenvalgt på landsmøtet i Molde. Tekst: Ole Martin Mortvedt Foto: Politiforum og privat Det skyldes tilfeldigheter, bedyrer valgkomiteens leder Iver Aage Iversen. Dette er ikke et resultat av et unisont krav om store endringer. Det har vært en utfordrende kabal å legge. Men nå håper jeg at landsmøtet er tilfreds med forslaget vi har listet opp, sier han. I sitt arbeid har valgkomiteen tatt hensyn til noen uskrevne fordelingsregler som har slått rot. Det skal være minst én representant fra Oslo Politiforening, PFs klart største lokallag. Det skal også være minst en representant fra henholdsvis Nord-Norge, Østlandet, Vestlandet og Sørlandet. I tillegg skal det altså være en matematisk fordeling som gir menn og kvinner omtrentlig lik representasjon i landsmøteoppnevnte styrer og utvalg. Valget er sak tre under landsmøtets andre dag 7. november. Det knytter seg spenning til om valgkomiteens forslag blir vedtatt i sin helhet, eller om det kommer benkeforslag på andre kandidater. Selv om valgkomiteens forslag er enstemmig, har det vært spilt inn flere kandidater enn det er rom for. Landsmøtet vil med valget av personer si noe om PF ønsker å fortsette på samme kurs som før, eller om PF ønsker en gradvis eller større forandring i politikken. Etter at Arne Johannessen nå melder at dette er siste gang han stiller som kandidat til lederjobben, vil PF nå måtte gjøre øvelsen med å finne en arvtager. Sigve Bolstad, leder i Oslo politiforening, meldte i høst at han ønsket å stille som motkandidat til Johannessen, men etter en lokallagsledersamling i Asker trakk han seg som kandidat til både ledervervet og nestledervervet. To uker før landsmøtet sto dermed PF uten nestlederkandidat, inntil Bolstad under en ny lokallagsledersamling varslet at han likevel stiller som nestlederkandidat. Etter alt å dømme får han nå to år på seg til å drive valgkamp for å innta ledervervet i PF. n NY: Reidun Martinsen (53), Hedmark REISEVAREHUSET NY: Kjetil Rekdal (39), Hordaland Trondheim / Lillesand / Reiseleverandør til Politiets Fellesforbund

32 32 Landsmøtet 2012 nn Ett år etter at saken ble utsatt, skal PFs landsmøte nå ta stilling til spørsmålet om generell bevæpning for politiet. BILDETEKST: Må skrives Går de inn i en bevæpnet etat? Undersøkelser viser at mange operative polititjenestemenn er positive til generell bevæpning. Blant politistudentene i Østfold er meningen delt. Tekst og foto: Erik Inderhaug Har alle hørselvern på? Et tjuetalls uniformskledde politistudenter nikker bekreftende. På skytebanen inne på Rygge militære flyplass utenfor Moss, gjør andreårsstudentene seg klare til sin første treningsøkt med pistol. Det smeller kraftig i noen sekunder. Så senkes våpnene. Politiets Fellesforbunds (PF) nye bevæpningsundersøkelse som denne gangen er rettet inn mot de som er godkjent for å bære våpen i tjenesten (se faktaboks) viser at det er flest yngre polititjenestemenn og -kvinner som ønsker et generelt bevæpnet norsk politi. Men de uerfarne andreårsstudentene er usikre. I et utdanningsløp er det litt vanskelig å vite hva som er riktig og ikke riktig. Det er jo de som er ute og føler dette på kroppen som kan ta stilling til dette. Men jeg tenker at et bevæpnet politi kan gjøre noe med hvordan vi oppleves av befolkningen, sier Karoline Skogli, student ved Politihøgskolen (PHS) i Oslo. Samtidig er det jo en utvikling i kriminalitetsbildet hvor flere blir truet med våpen, fortsetter hun. TRENING ER VIKTIG Kanskje gjenspeiler Skogli trenden i PFs nye bevæpningsundersøkelse. Av de snaut 4000 som besvarte undersøkelsen, svarer 52 prosent nei på spørsmålet om politiet alltid bør bære våpen i tjeneste, mens 42 prosent svarer ja. Fordelt på kjønn er forskjellen langt tydeligere: Bare 26,1 prosent av kvinnene som har besvart undersøkelsen har svart ja, mens tallet for de mannlige respondentene er 45,1 prosent. De operative politikvinnene er med andre ord langt mer restriktive enn

33 33 nn Innstillingen til landsmøtet er klar, og åtte av ti medlemmer i PFs forbundsstyre sørger for at den sier nei til generell bevæpning. Blant operative politifolk er ja-andelen noe høyere, mens morgendagens politifolk er usikre. sine mannlige kolleger i spørsmålet om fast bevæpning. Politistudent Tor Kristian Sletengen, student ved PHS på Kongsvinger med praksis på Moss politistasjon, vet hva han mener. Jeg er nok for bevæpning, sier han til Politiforum, og utdyper: Våpen er på den ene siden en trygghet for oss selv, men når også de kriminelle vet at politiet er bevæpnet, er det jo en fare for eskalering. Om politiet skal være fast bevæpnet, er det viktig med ressurser til mye og god praktisk og mental trening. Samtidig har det også fungert godt for politiet uten generell bevæpning så langt, forklarer Sletengen. På spørsmål om han tror forskjellen mellom kvinner og menn også gjenspeiler seg blant studentene, har han ikke noe klart svar. Men det er mulig det er slik. Dette er jo en individuell vurdering fra person til person. Mitt argument er at om en situasjon blir så farlig at våpen vurderes som maktmiddel for å få kontroll, så har vi våpenet der og da. I stedet for at vi forhåpentligvis klarer å trekke oss ut av situasjonen og få godkjenning til å bevæpne oss, og vente på bedre trent personell. Heller ikke Skogli har inntrykk av at det er et veldig delt syn på bevæpning blant kvinnelige og mannlige politistudenter. Men det kan jo tenkes at det er en del av mennene som er mer tilbøyelige til å bevæpne seg, i og med at mange har vært i militæret, og stiller med et annet utgangspunkt, enn det mange av damene gjør, mener hun. Skogli, som ikke har vært i militæret, har dermed heller ingen erfaring med å håndtere våpen fra tidligere. Derfor er trening spesielt viktig for meg, tror hun. TO FAKTORER Bevæpningsundersøkelsen som PF sendte ut i 2011, ble kritisert fordi den ikke skilte godt nok mellom politifolk med kontorjobber, og de som faktisk har stillinger som gjør at de kan måtte bevæpne seg i sin daglige tjeneste. Derfor ble den nye undersøkelsen sendt ut til de som har vært IP-godkjent de siste tre årene eller blir regodkjent neste år. Resultatet fra undersøkelsen viser store

34 34 Landsmøtet 2012 Blink eller bom: Studentene går mot blinkene for å se hvordan skuddene satt. forskjeller mellom politidistrikter og aldersgrupper. Mens Kun 10,3 prosent ønsker fast bevæpning i Sogn og Fjordane politidistrikt, er det nesten 60 prosent som vil bære våpen fast i Midtre Hålogaland, Nordmøre og Romsdal og Oslo. Vi ser at det er en utvikling mot at stadig flere er for generell bevæpning, selv om flertallet fortsatt sier nei, sier leder for Politiets Fellesforbund (PF) Arne Johannessen til PF.no. Undersøkelsen viser også at ja-prosenten avtar med alderen. Mens 47,1 prosent av de spurte politifolkene i aldersgruppen år ønsker fast bevæpning, er tallet nede i rundt 30 prosent for de som er 46 år og eldre. Her er det nok to faktorer som spiller en rolle. På den ene siden har eldre politifolk mer erfaring og kan være tryggere i vanskelige situasjoner. Samtidig er det slik i mange distrikter at den delen av politistyrken som står i de mest krevende og tøffe oppdragene, består av mange unge politifolk, tror Johannessen. SNAKKER OM VÅPEN Diskusjonen om bevæpning blir fulgt også av politistudentene. Både Sletengen og Skogli sier studentene naturlig nok også snakker om temaet seg i mellom. Våpen er en del av yrket, understreker Sletengen. Men et hett diskusjonstema mener de to at fast bevæpning ikke er. Først og fremst handler det om våpen generelt sett. Jeg synes ikke det er noe spesielt fokus på temaet, annet enn at vi selvfølgelig snak- Bør politiet alltid bære våpen i tjeneste? (Etter politidistrikt. I prosent og totaltall.) Politidistrikt Ja Nei Vet ikke Antall spurte Midtre Hålogaland* 59,7 37,3 3,0 67 Nordmøre og Romsdal* 58,6 37,9 3,4 58 Oslo 57,6 34,3 8,1 543 Troms* 54,8 38,7 6,5 93 Salten* 50,0 37,9 12,1 58 Haugaland og Sunnhordland* 50,0 42,6 7,4 60 Særorgan 48,1 46,6 5,3 133 Follo* 44,4 54,0 1,6 63 Nordre Buskerud* 42,9 52,4 4,8 42 Vestfold 42,5 56,7 0,8 120 Asker og Bærum* 40,5 48,1 11,4 79 Østfinnmark* 40,0 46,7 13,3 30 Østfold 39,2 52,4 8,4 143 Romerike 38,6 52,4 9,0 145 Politidistrikt Ja Nei Vet ikke Antall spurte Hedmark 38,2 55,2 5,7 105 Helgeland* 36,0 54, Sør-Trøndelag 34,8 55,8 9,4 181 Hordaland 31,7 63,5 4,8 208 Rogaland 31,5 61,0 7,5 146 Agder 31,3 64,3 4,3 115 Søndre Buskerud 30,0 65,0 4,1 100 Sunnmøre* 29,4 68,6 2,0 51 Nord-Trøndelag* 28,8 64,4 6,8 59 Telemark* 28,3 66,7 5,1 99 Vestfinnmark* 25,0 62,5 12,5 32 Gudbrandsdal* 22,5 75,0 2,5 40 Vestoppland* 17,1 80,5 2,4 41 Sogn og Fjordane* 10,3 84,6 5,1 39 Totalt Det er satt stjerne ved de politidistriktene der antall respondenter er lavere enn 100. (Jo lavere antall respondenter, jo mer sårbar blir prosentutregningen). Noe kan likevel entydig slås fast: Det er et klart flertall i Oslo PD som mener at politiet alltid bør bære våpen i tjeneste. Like entydig er det at et klart flertall i Sør-Trøndelag og Hordaland mener at politiet ikke skal være generelt bevæpnet. Når det gjelder politistasjonene, er tilslutningen til generell bevæpning aller størst ved Sentrum politistasjon i Oslo og med Grønland politistasjon i samme gruppe. Bergen Vest scorer også høyt, men antall respondenter der er svært lite. I 2011-undersøkelsen var det ikke flertall for generell bevæpning i noen politidistrikter. I Oslo, Nordmøre og Romsdal og Troms var det ca. 30% som mente at politiet alltid bør bære våpen i tjenesten. Minst oppslutning om generell bevæpning var det i Søndre Buskerud og Vestfinnmark.

35 35 ker om våpen og det å skulle bevæpne seg. Det går kanskje mer på den mentale biten, og at en kanskje må løsne skudd i tjenesten. Igjen handler det om å øve seg, sier Skogli. Hvordan vurderer dere våpenopplæringen dere har fått så langt? Jeg synes våpenopplæringen vi har fått, har vært bra så langt. Men jeg skulle gjerne ønske mer opplæring både teknisk og taktisk, svarer Skogli, og får støtte fra Sletengen: Hittil har den vært en god innføring i bruk av våpen. Det har ikke vært noe stort fokus på når vi retter skudd, eller hvilke situasjoner som er i gråsonen for at vi kan vurdere dette, men jeg håper vi får trene på dette i den videre utdanningen, sier han. Tror dere at generell bevæpning blir innført før dere begynner i etaten? Nei. For å ha generell bevæpning, kreves det mye ressurser til trening for å vite når en skal vurdere bruk av våpen, og det er ressurser politiet ikke har i dag, svarer Sletengen. Jeg tror ikke politiet kommer til å bli fast bevæpnet før vi begynner å jobbe i etaten. Dette er en så stor endring at man nok kommer til å gå noen runder til før den endelige avgjørelsen tas. Det vil nok også ta tid å innføre og gjennomføre dette, med tanke på instrukser og regelverk, tror Skogli. I november skal PFs landsmøte i Molde ta stilling til om de ønsker å gå inn for fast bevæpning eller ikke. Sist spørsmålet var oppe til behandling, i 2006, ønsket PF fortsatt et ubevæpnet politi. I sin innstilling til landsmøtet lander et flertall på åtte av ti medlemmer i PFs forbundsstyre på samme konklusjon. n Skudd avfyrt: En fullt konsentrert politistudent under den første av mange skytetreninger. Får opplæring: Politistudentene følger med når veilederen gir instrukser. Samling rundt kassa: Studentene plukker opp ammunisjon til neste runde. Bør politiet alltid bære våpen i tjeneste? (Etter kjønn. I prosent og totaltall.) Bør politiet alltid bære våpen i tjeneste? Etter om respondentene arbeider på politistasjon, lensmannskontor, annet. I prosent og totaltall. Kjønn Ja Nei Vet ikke Antall spurte Kvinner 26,1 63,3 10,6 540 Menn 45,1 49,2 5, Totalt Bildet er entydig: Menn mener i mye større grad enn kvinner at politiet alltid bør bære våpen i tjeneste. Dette er i overensstemmelse med bildet som avtegnet seg i 2011-undersøkelsen. Bør politiet alltid bære våpen i tjeneste? Etter alder. I prosent og totaltall. Alder Ja Nei Vet ikke Antall spurte 20 til 29 år 44,6 45,8 9, til 35 år 47,1 45,5 7, til 45 år 42,0 52,4 5, til 57 år 33,9 60,8 5,3 638 Over 57 år* 29,8 68,1 2,1 47 Totalt Størst oppslutning har generell bevæpning blant de yngste; under 36 år. Fra 36 år synker tilslutningen til generell bevæpning tydelig. Sted Ja Nei Vet ikke antall spurte Politistasjon 45,4 47,7 7, Lensmannskontor 30,2 63,7 6,1 659 Annet 43,8 50,3 5,8 445 Totalt Når man legger til grunn at politistasjon er et bynært arbeidsted, er det størst oppslutning om generell bevæpning i byer og byområder. Bør politiet alltid bære våpen i tjeneste? Etter yrkeserfaring. I prosent og totaltall. Yrkeserfaring Ja Nei Vet ikke antall spurte Under ett år* 39,5 46,9 13, inntil 2 år 47,1 43,1 9, inntil 5 år 47,1 44,5 8, inntil 10 år 50,0 42,9 7, inntil 20 år 40,9 53,7 5,5 820 Over 20 år 33,4 61,7 4,9 862 Totalt Tabellen viser rimeligvis noe av den samme tendensen som når det gjelder alder. Særlig de som har over 20 års fartstid i politiet er motstandere av generell bevæpning. Kilde: Politiets Fellesforbunds bevæpningsundersøkelse 2012

36 Førstegangslede 40 Fagartikkel Lederkandidatstudiet er ett av flere lederutdanningstilbud ved Politihøgskolen. Første studentkull startet opp høsten Navn: Brita Bjørkelo, Rune Glomseth, Terje Aaserud og Ragnhild Holm, Politihøgskolen Den enkelte enhet innenfor politiet må også ta denne utfordringen og legge til rette for målrettet og systematisk oppfølging av nye ledere. I disse dager er vi i gang med utdanning av 50 nye lederkandidater. Målsettingen er «å gi potensielle søkere til framtidige lederstillinger i politi- og lensmannsetaten en grunnleggende innføring i ledelsesfaget og bidra til bedre og bredere rekrutteringsgrunnlag til lederstillinger». Fokus på lederkompetanse i norsk politi er ytterligere aktualisert etter at 22. juli-kommisjonen la fram sin rapport. Ikke minst vil dette gjelde måten førstgangsledere og deres arbeidsplasser møter og forstår sin lederrolle på. førstegangsledelse Begrepet «førstegangsledelse» ble blant annet satt i fokus med boka «På randen av ledelse» som var basert på forfatternes egne og andres undersøkelser (Haaland & Dale, 2005). Hill (1992) så blant annet spesielt på de emosjonelle sidene ved å gå fra å være fagperson til å bli leder, samt hvilke utfordringer som oppleves som mest krevende det første året i lederrollen. Funnene viste at lederne gikk gjennom en mental transformasjon for å kunne lære å tenke, føle og vurdere som leder. Ifølge Hill er den viktigste læringsarenaen «on-the-job-training». Avslutningskapittelet til Haaland og Dale viser til at det er få eller ingen undersøkelser som på et bredt grunnlag kan dokumentere hva «gjennomtenkte, planlagte og styrte overgangsprosesser kan gjøre for førstegangsledere og deres arbeidsgivere» (Haaland & Dale, 2010, s. 192). Hill, Haaland og Dale Et uformelt søk i BIBSYS og Google Scholar i august 2012, tyder på at de fleste undersøkelser etter Haaland og Dale er gjennomført i helse- og sosialsektoren (Andresen, 2008; Brynhildsrud, 2011; Lande, 2011; Skjennem, 2009). I en undersøkelse viste funnene at internt rekrutterte førstegangsledere i stor grad konstitueres fra en stedfortredende rolle i organisasjonen (Skjennem, 2009). Deres oppfatninger og forståelse av ledelse og administrasjon, ble dannet allerede det året de var konstituert. Det viste seg også at stedfortredere sjelden var forberedt på de oppgaver og ansvarsområder som møtte dem (Skjennem, 2009). En annen studie viste at overgangen fra fagperson til leder ble opplevd som dramatisk, ensom og kaotisk (Brynhildsrud, 2011). Likevel var det veldig få førstegangsledere som valgte å gå tilbake til rollen som fagperson og slutte som leder. Deltagerne som var rekruttert internt opplevde det som en ekstra belastning å gå fra å være medarbeider til å bli leder på samme arbeidsplass. Deltagere som tidligere hadde hatt noe form for ansvar utover å være medarbeider la på den annen side ikke særlig vekt på denne overgangen. De færreste beskrev at de hadde hatt et bevisst forhold til sin kommende rolle som førstegangsleder. En tredje studie fant at det var emosjonelt belastende å gå fra en rolle som medarbeider til å bli leder og at det var et savn etter lederkompetanse (Lande, 2011). Deltagerne ga videre uttrykk for at de på forhånd ikke hadde hatt klare forventninger til overgangsprosessen fra fagperson til leder, verken formelt eller personlig. Flere av deltakerne i undersøkelsen hadde sluttet som ledere, men det var uklart om dette var et frivillig valg eller fordi belastningen ble for stor. Å TA imot ferske Ledere Funnene fra en undersøkelse viste at det manglet overordnede planer og opplegg for lederutvikling og oppfølging av nye ledere og førstegangsledere (Andresen, 2008). Dette gjorde at førstegangslederne utviklet seg til ledere hovedsakelig ved hjelp av å korrigere egne erfaringer. Resultatene fra en undersøkelse av et opplæringsprogram for førstegangsledere viste at en stor del av utfordringene deltagerne strevde med dreide seg om overgangsprosessen (Graah, 2008). Det vil si, forventningene til posisjonen de forlot og overgangen til den nye rollen de går inn i. Ifølge forfatteren er noen av disse forventningsutfordringene knyttet til strukturelle faktorer, mens andre henger sammen med sosialiseringsprosessen det er å bli leder for første gang. Det å få personalansvar opplevdes som en av de største utfordringene for førstegangslederne. Denne beskjedne gjennomgangen av undersøkelser på førstegangsledere viser at arbeidet til Hill, Haaland og Dale har brakt temaet på bane og resultatene fra undersøkelsen viser at overgangsprosessen fra medarbeider til førstegangsleder kan være en krevende øvelse. Undersøkelser i politiet En undersøkelse viste økt motivasjon for å søke en stilling som leder (Holm & Kristiansen, 2010). Til tross for dette var den reelle økningen av antall ledere liten. Forfatterne fant at dette kunne tilskrives både indre (eksempelvis mangel på selvtillit) og ytre barrierer (eksempelvis manglende oppfølging og støtte fra leder). I likhet med undersøkelser gjennomført av Andresen (2008) viste resultatene at politidistriktene manglet individuelle karriere- og kompetanseutviklingsplaner (Holm & Kristiansen, 2010). Videre var det få nye lederstillinger, og stedfortredende leder hadde stor mulighet til å få

37 Fagartikkel 41 lse og politiet denne; jamfør funnene til Skjennem (2009). Tiden fra avsluttet utdanning til en reell lederstilling ble ledig viste seg å kunne være lang, og enkelte førstegangslederkandidater falt fra i denne ventetiden. I motsetning til undersøkelsen til Brynhildsrud (2011) ønsker flere av deltagerne å gå tilbake til fagstilling etter å ha vært ledere (Holm & Kristiansen, 2010). Dette på grunn av opplevd manglende handlingsrom som leder og utfordringer ved å «lede sine egne». Likhetstrekkene fra undersøkelsen i politiet og studiene fra kommuner og helsevesenet var at det ofte er en mangel på systematisk og strategisk kompetanseutvikling på førstegangsledelse, mens ulikheter var at politiledere valgte å gå tilbake til fagstilling etter å ha vært førstegangsledere, mens dette ikke var like fremtredende i andre sektorer. Veien videre Vi mener og tror at studiet Lederkandidat kan være ett bidrag til bevisstgjøring om og mottak av førstegangsledere i politietaten. Den enkelte enhet innenfor politiet må også ta denne utfordringen og legge til rette for målrettet og systematisk oppfølging av nye ledere. Det første kullet på 25 studenter som gjennomførte lederkandidatstudiet ved Politihøgskolen studieåret , vurderte studieutbyttet generelt som meget godt; og særlig vurderte de læringsutbyttet høyt på denne formuleringen: «Identifisere og diskutere særskilte utfordringer en kan møte som førstegangsleder» (Studentevaluering, 2012). Vi ønsker studier av førstegangsledere i politiet velkommen. Slike undersøkelser kan gi oss økt kunnskap om hvilke utfordringer som møter nye politiledere spesielt. Et eksempel kan være studier som undersøker organisasjoner og enheter som gjennomfører gjennomtenkte, planlagte og styrte overgangsprosesser for førstegangsledere sammenlignet med virksomheter som driver «business as usual». Hvem melder seg? n Se referansene på Politiforum.no TRINN FOR TRINN: Når man går fra å være fagperson til å bli leder, må man gjennom en mental transformasjon for å kunne lære å tenke, føle og vurdere som leder. SØKNAD ESSO MASTERCARD PHS STUDENTER For å søke Esse Mastercard, må denne prosessen følges for PHS studenter: Politistudenten scanner søknaden og sender den på mail til vår søknadsavdeling Til Mailadresse: I subject-feltet: ESSO Politistudenter

38 42 Kronikk Politidirektoratets Navn: Geir Heivoll Tittel: Høgskolelektor/ doktorgradstipendiat i politietikk, Politihøgskolen/ Universitetet i Agder, Institutt for religion, filosofi og historie Politiets arbeid på ordens- og sikkerhetsfeltet må sies å ha vært mer stemoderlig behandlet. 22. juli-kommisjonen har lagt til grunn at flere av de operative beslutninger og valg politiet gjorde 22. juli eller kanskje mangel på adekvate beslutninger og valg i større eller mindre grad skyldtes svikt i systemer, ledelse og samhandling. Foruten enkelte alminnelige tiltak på nasjonalt nivå, har kommisjonen anbefalt at Politidirektoratet etablerer «[ ] et tydelig målstyringssystem som dekker helheten i etatens oppgaver [ ]», og sier videre at «Den operative virksomheten må forsterkes. Tydeligere krav til responstid, responskvalitet og samsvar mellom oppgaver og bemanning må etableres [ ]», og at «Politidirektoratet må ta sterkere ansvar for samordning, effektivisering og mer enhetlige løsninger i politiet [ ]» (NOU 2012:14, s ). politifaglig forståelse Hvis Politidirektoratet skal følge opp kommisjonens anbefalinger, står direktoratet overfor store utfordringer ikke bare hva gjelder administrative og tekniske spørsmål, og ressursbruk. Selv om lederutvikling, forbedring og utvikling av teknologiske løsninger, og økte ressurser må bli sentrale tema når politiets operative arbeid skal styrkes og utvikles, peker kommisjonens anbefalinger på noe mer. Flere av de strukturelle og systematiske endringer kommisjonen foreslår, vil kreve betydelig kunnskaper om og forståelse av politioperativt arbeid. Hvordan skal man for eksempel etablere «et tydelig målstyringssystem som dekker helheten i etatens oppgaver» og «ta sterkere ansvar for samordning, effektivisering og mer enhetlige løsninger i politiet» uten tilstrekkelig kunnskap om og forståelse av politiets operative arbeid og kompleksiteten i dette? Hvordan skal man «forsterke» den operative virksomheten, uten tilstrekkelige kunnskaper om og innsikt i hva operativt arbeid faktisk består i, dets utfordringer og problemer? Hvordan skal man for eksempel forbedre politiets responstid uten kunnskaper om faktisk responstid ulike steder i landet, i ulike typer situasjoner, og mulige årsaker til disse responstidene? Har ledelsen kunnskap? Har politiledelse og politiet forøvrig slik betydelig kunnskap om og forståelse av politioperativt arbeid? Opp til et punkt, er svaret antagelig ja. Men antagelig bare opp til et punkt. Hvis vi på tradisjonelt vis deler politiets hovedoppgaver i to straffesaksarbeid og ordens- og sikkerhetsarbeid må det kunne hevdes at opp gjennom historien er det politiets straffesaksoppgaver som har vært gjenstand for størst faglig oppmerksomhet og utvikling. Dette feltet har vært grundig lov-, forskrifts- og instruksregulert, og påtalemyndighetens jurister har gjennom bruk av juridiske kategorier bidratt til en fagliggjøring og systematisering av politiets kunnskap på området. I tett kontakt med det juridiske rammeverk, har polititjenestemenn og -kvinner utviklet fagmiljø for etterforskningsfaglige tema. I dette arbeidet har det de siste årene også vært trukket veksler på samfunnsfag og psykologi. Politiets arbeid på ordens- og sikkerhetsfeltet må sies å ha vært mer stemoderlig behandlet. Verken jurister eller politiutdannede har tradisjonelt viet dette fagfeltet særlig stor oppmerksomhet. Få jurister har frem til i dag inngående kunnskaper om fagområdet. Det er forholdsvis betegnende at vi fikk vår første formelle lov om politiets kompetanser og tillatelser på ordens- og sikkerhetsfeltet først i 1995, og at Universitetet i Oslo egentlig aldri har etablert noen systematisert forskning eller undervisning i denne del av politiretten. Selv om politirolleutvalget på 1980-tallet tok til orde for en styrkning av politiets kunnskapsgrunnlag på ordensområdet, for eksempel gjennom et økt fokus i politiutdanningen, og etablering av høgskolestatus, har dette vist seg utfordrende å få til i praksis (Hove, 2012: «Politiutdanningen i Norge fra konstabelkurs til bachelorutdanning», Politihøyskolen). På denne bakgrunn har det særlig vært politibetjenter med praktisk erfaring som har systematisert og utviklet den kunnskap politiet har hatt behov for. UTvikling på faglig grunnlag Selv om politiet stort sett har fått de kunnskaper det har vært behov for i operativt arbeid, har disse rammene ikke skapt gode nok vilkår for systematisering og bearbeiding av denne kunnskapen, og med det utvikling og styrking av det operative arbeidet på sikt. Dette ble også påpekt av Finstadsutvalget, (NOU 2009:12). En svakt utviklet felles faglig referanseramme, har også ført til at kommunikasjon mellom politiets jurister, politiutdannede og andre faggrupper nok har vært vanskeliggjort, med de konsekvenser det har måttet få. Utvikling og styrking av politiets operative arbeid, vil kreve operativ kunnskap og forståelse,

39 Kronikk 43 faglige utfordringer og økt fokus på fagområdet. Det er å håpe at politiledelsen i det forestående arbeid vil vise vilje og evne til å gå grundig inn i politioperative kunnskapsområder. Det er politiledelsens ansvar å sørge for at utvikling og styrking av det operative arbeidet skjer på et faglig grunnlag ikke på mer eller mindre politisk motiverte og tilfeldige innskytelser. Kronikken er en noe bearbeidet versjon av et innlegg i Fædrelandsvennen 30. august i år. n RYKKER INN: Hvordan skal man «forsterke» den operative virksomheten, uten tilstrekkelige kunnskaper om og innsikt i hva operativt arbeid faktisk består i, dets utfordringer og problemer? spør artikkelforfatteren. Foto: Erik Inderhaug NYHET! DRIVSTOFFRABATT 55 øre fra første liter Esso MasterCard er mer enn gode rabatter på drivstoff. Det er også et fullverdig kredittkort uten årsavgift, som sparer deg for penger. Les mer om alle fordelene på nettsiden vår. Send en SMS med POLITIET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema. Tilbudet gjelder medlemmer av Politiets Fellesforbund / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kreditt på kr er 32,32%

40 44 Debatt Beredskap må knyttes til lokal bemanning Av: Vidar Aaltvedt Operasjonsleder Telemark politidistrikt Politiet er i hardt vær om dagen. Det er vi vant til, og det må vi sannelig tåle. Det er mange tøffe oppgaver som politiet er satt til å løse. De aller fleste løser vi også ganske godt, men vi kan selvsagt bli bedre. Tidligere ble politiet stort sett målt på oppklaringsprosent og saksbehandlingstid. De mest alvorlige forbrytelsene og kriminalitet der ungdom var mistenkt skulle prioriteres. Da ble selvsagt innsatsen satt inn på disser områdene. Etter terrorangrepet på Utøya og i Regjeringskvartalet har ordene responstid og beredskap blitt gitt økt fokus. Vi har fra tid til annen og sist under den tragiske hendelsen i Bø en søndag i oktober, sett at politiet har lange utrykningsveier i Telemark. I 2008 sa daværende justisminister Knut Storberget at det var et politisk mål å ha to polititjenestepersoner pr 1000 innbyggere innen Den gang var politidekningen cirka 1,7 per 1000 innbyggere. Siden har folketallet økt, også i Telemark, mens antall politistillinger har stoppet opp. Politidekningen er derfor i dag lavere enn den var i Per Sandberg, leder av Stortingets justiskomite, peker i et leserinnlegg i Telemarksavisa den 19. oktober på dette problemet. Hans forslag til løsning kan vel kort oppsummeres i at han ønsker seg større og mer robuste enheter. Han vil blant annet erstatte dagens 27 politidistrikter med 5-10 politiregioner. Videre vil han legge ned en del lensmannskontorer, og vil erstatte dem med døgnåpne politiposter. Det er krevende å bygge ut en solid og god beredskap. For å bemanne døgnåpne politiposter, slik Sandberg ser for seg, kreves det mange polititjenestepersoner. La oss tenke oss Vest-Telemark som vi vel forbinder med kommunene Fyresdal, Kviteseid, Tokke og Vinje. Hvis vi der skulle legge ned de fire lensmannskontorene og erstatte disse med en døgnåpen politipost med to patruljer døgnet rundt gjennom hele året, ville det i seg selv kreve 32 polititjenestepersoner. Så mange kreves det nemlig når en tar høyde for ferier og annet påregnelig fravær. Og for å si det enkelt, dagens politibemanning på disse fire lensmannskontorene er milevis unna 32 hoder. Jeg mener absolutt at det burde være to rullende patruljer i dette området for å ha en noenlunde god beredskap. Ved å slå sammen operasjonssentralene i Telemark og Vestfold, blir vi ikke med det mer robuste. Fordi begge disse operasjonssentralene, hver for seg daglig opplever at de ikke klarer å besvare alle henvendelser fra publikum slik som bemanningen er i dag. Vi blir derfor ikke mer robuste av å slå dem sammen, uten å tilføre ytterligere ressurser. Det går nok en grense for hvor mye man kan slå sammen, før man mister lokalkunnskapen som kan være avgjørende. Da tenker jeg ikke bare på kunnskap om de kriminelle, hvor de ferdes Derfor tror jeg at tankene til Per Sandberg er mer ordspill enn et reelt regnestykke. og hvem de vanker sammen med, men også geografiske kunnskaper. Fremdeles er ikke alle bosteder digitalisert. Når personer i nød ber om hjelp, har de ikke bestandig nøyaktig posisjon, og oppgir gjerne stedsnavn som ikke er søkbare på digitale oppslagsverk. Det gjør at geografisk lokalkunnskap på operasjonssentralen som dirigerer mannskapene er helt nødvendig for å kunne hjelpe folk i nød. Derfor tror jeg at tankene til Per Sandberg er mer ordspill Politiet kommer for sent Av: Arnold Nilsen Lensmann i Lenvik i Troms Politiets beredskap er under lupen. Stadig får man over hele landet tilbakemeldinger fra både ambulansetjeneste og brannvesen om at politiet kommer for sent fram til alvorlige oppdrag som nettopp krever politiledelse og politiinnsats. Sist er dette lokalt presist påpekt av både Mads Gilbert og brannsjefen i Tromsø. Er så disse påstandene riktig? Dessverre er svaret et rungende ja dette kjenner politiet på kroppen hver eneste dag over det ganske land. Våre ansatte jages nå fra skanse til skanse. En uke slaktes vi på grunn av for lang utrykningstid, neste uke holder ikke tempoet i etterforskningen av voldtektssaker, og så videre. Politisk har man konkludert med at politiets bemanning må styrkes fram mot 2020 hvilket også er en erkjennelse av at vi er underbemannet. Det igjen betyr at vi er dømt til å måtte få omfattende kritikk i mange år framover vekslende fra saksområde til saksområde. Våre ansatte får bare stålsette seg for dette. Politiet i de to regionene Målselv og Lenvik har etablert en felles vakttjeneste for til sammen ni kommuner og cirka fastboende innbyggere. Vi har måttet kraftsamle våre ressurser for i det hele tatt å kunne tilby en helkontinuerlig polititjeneste. Til tross for dette har vi likevel ikke mer slagkraft enn at vi i store deler av uken bare har 1 én bemannet patruljebil som skal rekke over et område større enn flere av landets fylker. I samme geografiske område har ambulansetjenesten døgnbemanning tilknyttet cirka ti ambulansestasjoner og de kommunale brannvesen enda flere. Med dette som utgangspunkt har selvfølgelig politiet ingen sjanse til å vinne kappløpet fram mot de ulike åstedene. Vi vil alltid komme sist og lenge etter de andre nødetatene. Hvordan kunne det bli slik? Presset mot våre bevilgende myndigheter har ikke vært stort nok. Befolkningen er rett og slett for lavmælt, og politiledere har ikke just vært rabulister. I kampen om samfunnets samlede ressursbruk har politiberedskap blitt for lite vektlagt rundt kongens bord. Tiden er inne for å gjøre noe med det politiet er mer enn klart. n DEBATT: Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk, kan også bli lagt ut på Politiforum.no.

41 Debatt 45 enn et reelt regnestykke. For å oppnå en god beredskap kreves det betydelig ressurstilgang for politiet. Jeg tror også tallet to polititjenestepersoner per 1000 innbyggere ikke kan være absolutt. Vi må også se på befolkningstettheten og hvor innbyggerne faktisk bor. Politiberedskapen for akutte og alvorlige hendelser må være den samme for alle, uansett hvor de bor i Telemark, tenker jeg. Det er lange avstander i Øvre Telemark og det må man derfor ta med i vurderingen når budsjetter og ressurser for øvrig fordeles. I dag bruker politiet i en del tilfeller alt for lang tid frem til et åsted. I noen tilfeller kan utrykningstiden med patruljebil være to timer. Det er ikke godt nok. Heller ikke halvparten så lang utrykningstid er akseptabel når folk opplever en krise. Men slik er det altså fra tid til annen i Øvre Telemark. Selvsagt kan vi bli smartere og finne andre lure løsninger, men vi får gjort svært lite med bosetningsmønsteret i Telemark. Og vi vet altså ikke hvor den virkelige alvorlige krisen kommer neste gang. Noen peker på UP som en betydelig resurs. UP er en god resurs, men de er overraskende få. Det oppleves bare ikke slik noen ganger, spesielt når man blir vinket inn til siden i en fartskontroll. Jeg tror derfor at politiet må tilføres større ressurser, for å kunne utgjøre den tryggheten som vi er ment for å være. n Politiforum retter: Bensin, ikke diesel Anonyme politibetjenter ved Tango i Oslo er dødelig fornærmet over at avdelingens stolthet, bruksnummer 10, er uthengt. Enhver burde se at det ikke er snakk om dieselmangel på en Passat R-design som har en hissig 3,2 liter V6 bensinmotor under panseret, sier en anonym Frank Halse. Selv med defekt bensinmåler erkjennes det likevel ved avdelingen at «noen» burde tanket bilen litt tidligere For ordens skyld bemerkes det at bensinmåleren nå er fikset, på garanti Politiforum beklager den åpenbare feilen. Faksimile: I forrige nummer av Politiforum omtalte vi en bensinbil som hadde gått tom for diesel. Hvor går PF? Av: Arild Sandstøl Leder PF Rogaland Denne høsten har PF (Politiets Fellesforbund) for første gang på år opplevd kamp om ledervervet. Leder gjennom 12 år, Arne Johannessen, ble utfordret av nestleder Sigve Bolstad. Som de fleste er kjent med, endte dette med at Bolstad først trakk sitt kandidatur, for så å bli bedt om å revurdere sin beslutning. Ved det forestående landsmøtet i Molde, stiller de begge til valg på de plasser de i dag har. Hva var det som skjedde knyttet til ledervervet på Vettre hotell i Asker, og hvorfor skjedde det? Var det kun en ren maktkamp, eller var det mer som lå bak? Jeg har stor respekt for at folk opplever ting ulikt, men skal forsøke å mene noe om hvorfor det skjedde. Ikke om lederstriden i seg selv, men mer om årsaken slik jeg ser den. Verden er tuftet på stabilitet. Derfor ser jeg at det som skjedde rundt lederspørsmålet var ubehagelig for de aktører som var involvert. Men jeg er av den oppfattelsen at Vettre var mer et symptom på noe som har fått har vokse seg frem over tid. Et tegn på at den geleklumpen vi ristet i under politikonflikten i 2008/2009, har funnet en form som mange ikke finner sin plass i. Men organisasjoner som skaper gode resultater, er ikke fri for friksjoner. Derfor kan også det som skjedde på Vettre komme til å virke som en katalysator for de endringer PF bør gjennom. PF har mange topp motiverte og engasjerte tillitsvalgte. Alt fra den ferskeste tillitsvalgte, til forbundsleder på toppen. Men når de tillitsvalgte kan mye og har stor frihet, er ledelse, samarbeid og strategivalg viktige. Etter risikokampen med et definert mål (bedre lønn og mer politikraft), hadde vi en topptrimmet organisasjon som spant etter å komme videre. Min påstand er at vi etterpå ikke har vært gode nok til å dra alle i en felles retning, der mål, roller og oppgaver er klart definerte. Veldig karikert ved en sterk forbundsleder som går på, forbundsstyret som prøver å henge med, et forbundssekretariat som produserer hver for seg og lokallag som prøver å finne sin plass i det lokale og det sentrale leddet. Alle med et ønske om å bidra. Så er spørsmålet om PF er en lærende organisasjon som evner å ta inn over seg de krav omgivelsene stiller til oss. PF trenger en klar plan og strategi, og dette må landsmøtet i Molde legge grunnlaget for i våre vedtak. Strategi er blitt moteordet i PF. Men hva er strategi? Mange tenker tiltak og mål, og som en del av politikulturen, er vi ofte rett på tiltak i stedet for å undres litt mer over hvordan nå målet. Strategivalg handler om hvem vi er og vil være over tid. Vi definerte oss som en kamporganisasjon ved landsmøtet på Hamar i Men er dette den riktige innretningen for vår organisasjon inn mot endringer som blant annet 22. juli-rapporten peker på? Det finnes mange måter å føre en kamp på, og PF må velge sin måte ut fra tid og sted. Og har vi vært i stand til å endre og tilpasse oss nye og skiftende omgivelser? Strategi er å ha konsistens mellom det vi gjør og overordnede mål. Det er å dra i samme retning og gjøre aktiviteter som forsterker hverandre. Rett og slett å gjøre hverandre gode. Rolleforståelse handler om at forbundsleder, forbundsstyret, forbundssekretariatet og lokallagene skal kjenne målene og kjenne deres bidrag for å nå dem. Fallgruver for dårlige strategier er manglede informasjonsdeling, uklare ansvarsforhold, dårlig eller vag strategi, manglende eierskap og manglende plan for implementering. Så er spørsmålet om PF er en lærende organisasjon som evner å ta inn over seg de krav omgivelsene stiller til oss. Lærende organisasjoner er de som lærer raskt og som bruker kunnskapen til å bli mer effektive. Som kontinuerlig har refleksjon over mål og vei valg, har felleskap om realisering av mål og som stadig lurer på om det er samsvar mellom det vi gjør og det vi oppnår. En tilbakevendende debatt er frikjøp for å kunne ivareta vervet som lokallagsleder. Dette kravet må det nye forbundsstyret ta på alvor. Om det er dette som skal til, må organisasjonen legge til rette for det. Men først av alt er det måten vi alle jobber på som vi må se på. PF trenger en klar plan og strategi, og dette må landsmøtet i Molde legge grunnlaget for i våre vedtak. Dette er vår største utfordring som organisasjon, for at vi skal nå våre mål og bedre lønns- og arbeidsvilkår for våre medlemmer. Før disse spørsmål avklares, kan vi risikere å bli satellitter hver vår veg. n

42 46 Arne Meinar Sterke og gode tillitsvalde er avgjerande for eit godt arbeidsliv PFs tillitsvalde gjer ein forskjell. Me er så heldige å ha ein ekstremt god organisasjonsoppslutning og svært mange dyktige tillitsvalde lokalt og sentralt. Den Nordiske og Norske modellen er eit begrep i arbeidslivet og politikken langt utover landet sine grenser. Samspelet mellom fagforeining, leiing og politikk er nøkkelen i denne modellen. Fagforeiningane har ein sterk posisjon, sjølv om organisasjonsprosenten i Noreg kun er på 55 prosent. I Finland er 70 prosent organiserte, Tyskland kun 18 prosent og Estland heilt nede på 8 prosent. I offentleg sektor i Noreg er organiseringa svært høg, på over 80 prosent, medan politiet ligg over 90 prosent. Arbeidsforskingsinstituttet (AFI) har på vegne av YS laga arbeidslivsbarometer. Eit svært interessant dokument som ser på utviklinga over tid i arbeidslivet, Rica Seilet Hotel ønsker dere velkommen til landsmøte Kontakt vår markedskonsulent Heidi Bjørkedal på eller tlf for å tegne abonnement for kr. 550,- pr. år. og i år med særleg fokus på tillitsvaldrolla. Kun 64 prosent av dei tillitsvalde opplever at dei vert respektert av leiinga, medan talet var 75 prosent i fjor. Ein ser at stadig fleire seier at dei ikkje kan tenka seg å ta på seg tillitsverv. Heile tre av ti seier at dei ikkje er interessert i fagforeiningsarbeid. Så langt har PF hatt god rekruttering av tillitsvalde, men ein ser utfordringar. Ein ser også tendensar til at arbeidsgjever strammar inn på frikjøpsordningar og tolkingar av hovudavtalen i høve til tillitsvaldarbeidet. Kloke leiarar ser alltid verdien av sterk involvering av tillitsvalde. Difor ser me fram til dialog med Politidirektøren om frikjøpsordninga og vilkåra for å gjera tillitsvald arbeid i etaten. I alle leiarstillingar Humlegård har hatt, så har han vore god på involvering og tilrettelegging for tillitsvalde sin funksjon Arbeidslivsbarometeret til YS syner også klart at fagforeiningane i Noreg står sterkt og har stor legitimitet. Tre av fire seier at fagforeiningane er viktige for å oppnå god lønsutvikling og medbestemmelse på arbeidsplassen. Fagforeiningar jobbar for å få innflytelse på kvardagen til medlemmane. Det handlar sjølvsagt om makt. Ofte vert det framstilt som negativt at sterke fagforeiningar har makt, gjerne i samband med streik og lønskonfliktar. Då kjem alle dei positive bidraga frå fagforeiningane i bakgrunnen. Ein bør sjå på fagforeiningane sin betyding for å utvikla og bevara velferdssamfunnet vårt, sosiale gode, arbeidsmiljølova, ferielova, pensjonsrettar, likestilling, medbestemmelse ja lista kunne vorte mykje lenger. Me kan og sjå fagforeininga med utgangspunkt i den einskilde tillitsvalde på arbeidsplassen. Korleis han eller ho bidrege til å gjera arbeidskvardagen lettare for den einskilde tilsette gjennom å bidra til løysingar på små og store problem som ein kan ha på arbeidsplassen. Det beste er alltid når tillitsvalde og leiinga kan samarbeida om å få til dei beste løysingane. Forsking har synt at når kunnskapsrike og flinke tillitsvalde vert rekna med av leiinga i bedrifta eller organisasjonen og teke med i drifta, vert det ein symbiose mellom tillitsvalde og leiing som faktisk gjer at bedrifta lettare når dei måla som vert sett. PF har i alle år vore ein aktiv pådrivar for å utvikla politiet, med fokus på arbeidsmetodar, kultur, utstyr, ressursar, bemanning, leiarrolla, politiet sin rolle i samfunnet, kompetanse og kvalitet. Sjølvsagt har me hovudfokus på løns- og arbeidsvilkår, for det er avgjerande for å rekruttera dei rette i framtida og for at politiet skal utvikla seg til å verta endå betre. PFs tillitsvalde gjer ein forskjell. Me er så heldige å ha ein ekstremt god organisasjonsoppslutning og svært mange dyktige tillitsvalde lokalt og sentralt. Me skal ikkje vera redde for å trekka fram alt det PF kan ta æra for, eller dela den med andre viktige pådrivarar på Stortinget og i leiinga. Når landsmøtet opnar i Molde den 6. november, veit alle delegatane at vedtaka på landsmøte betyr påverknad og endring. Mange aktørar er opptekne av kva PF meinar om viktige saker. Landsmøtet er ein viktig arena som stakar ut kursen framover. Eg vil nytta høve til å takka alle tillitsvalde på alle nivå. De er alle lika viktige og bidreg i demokratiet for at medlemmane får ein betre kvardag. n Arne Johannessen, leiar Politiets Fellesforbund ANN_RICA_kvart_staa.indd 3 30/10/12 10:15

43 47 Den tillitsvalde er ofte mellom borken og veden. Ikkje minst kan kampen for og om ressursane opplevast som tøff. Folkestad Utan tillitsvalde stoppar Noreg Fagorganisering handlar om verdiar og om fellesskap. Saman skaper vi tryggleik og solidaritet. Saman er vi sterke. Medlemmene er organisasjonen. Utan medlemmer ingen organisasjon. Samstundes er dei tillitsvalde ryggrada i ein fagorganisasjon. Utan dei tillitsvalde stoppar organisasjonen. Dessutan, den norske samarbeidsmodellen byggjer på at tillitsvalde kan og vil gjere jobben. Landsmøtet i PF, som i andre fagorganisasjonar, byggjer på grunnlagsarbeid frå medlemmer, tillitsvalde og tilsette. Eit landsmøte er ein arena både for samspel og strid helst med samling om strategiar som resultat. Medlemmene skal ha forventningar og krav til eigen organisasjon, til sine tillitsvalde. Det gjeld på alle nivå, enten det er på politistasjonen eller på lensmannskontoret ute i distriktet. Den mest krevjande tillitsvaldrolla er på arbeidsplassen tett på medlemmer og arbeidsgjevarar. Tett på debatten om arbeidstid, tett på fordelinga av arbeidsoppgåver og turnusplanar. Den tillitsvalde er ofte mellom borken og veden. Ikkje minst kan kampen for og om ressursane opplevast som tøff. Og det er slett ikkje alltid at takk og ros er det ein får mest av. Stram økonomi og høge ambisjonar aukar presset på dei tilsette og på dei tillitsvalde. Det er dei som må ta støyten og fortelje borgarar og brukarar at tilbodet ikkje er godt nok. I politiet skal dei tillitsvalde verne medlemmer, som på si side skal verne andre. Krysspress er ein del av kvardagen for politifolk og for tillitsvalde. Tillitsvalde må seie frå når kvaliteten går ned og risikoen går opp. Når tillitsvalde tar rolla som samfunnsaktør, fremmer kritikk og foreslår løysingar, er det på grunnlag av førstehands kjennskap til praksis. Det trengst trygge og tøffe tillitsvalde. Det trengst tillitsvalde som gir og får tillit. Og som kan møte medlemmer med forståing og omsorg. I spenninga mellom tøffe tak og tillit ligg også mange gode opplevingar, erfaringar og verdiar. PF har mange og dyktige tillitsvalde, som også byggjer Unio-fellesskapen. Takk for innsatsen og lukke til med landsmøtet. n Anders Folkestad, Unio-leiar Verdens mest solgte Tetraterminaler! STP8000-serien Designet og konstruert for å møte industriens tøffeste krav til radio for Public safety. IEC529 (IP55) STP8000 tåler daglig bruk i de mest krevende miljøer. Brukergrensesnittet kan lett tilpasses ulike behov. Radioene finnes i tre forskjellige varianter med et stort tilbehørsutvalg. Over 50,000 leverte terminaler i Sverige og Danmark. SRH3900 SRH3900, den nye versjonen av Sepuras velprøvde og lette håndterminal, er nå i likhet med STP8000-serie, også tilgjengelig med fargeskjerm. Denne radioen har bevist både robusthet og allsidighet gjennom flere år som politiradio i England og Sverige. Denne radioen er dessuten godt egnet som semi-covert radio. SEPURA STP8X Sepuras nye eksplosjonssikre radio har satt en ny standard for EX-radio til blålysetater. I tillegg til å ha høyeste sikkerhetsgradering, er den også vanntett (IP67), STP8x er den eneste EX-radio på markedet med støtte for E2E kryptering. A COMPANY IN THE VHF GROUP Pb 1, Oppsal 0619 OSLO tel faks

44 48 skråblikk Eksklusivt intervju med Stortingsproposisjon 1S* * Også kjent som statsbudsjettet Statsbudsjettet for 2013 er fremlagt, og med fagre ord om flere folk og endelig et IKT-system som skal funke (?), grep Politiforum tak i saken: Vi fikk et eksklusivt intervju med Stortingsproposisjon 1S! Tekst: Stig Kolstad Foto: Erik Inderhaug Jobb til alle avgangsstudentene på PHS neste år? Det er jo 720 av dem? Regjeringen foreslår 150 millioner kroner til økt bemanning i politiet og legger således til rette for at politiet kan utføre sine oppgaver på en bedre måte. Regjeringen foreslår å videreføre opptaket på 720 studenter ved Politihøgskolen i Godt. Husket du ekstramidlene etter 22. juli, til midlertidige ansettelser? Videreføres disse midlene også? Det foreslås også 93 millioner kroner til å dekke ansettelsen av nyutdannede fra Politihøgskolen sommeren Som da betyr at de som alt er i jobb, kan fortsette? Forslaget innebærer at politiet kan ansette nyutdannede fra Politihøgskolen i Supert. Mange sammenligner Forsvaret og politiet, og enkelte har tatt til orde for å ta fra Forsvaret og gi til politiet! Din kommentar? I Regjeringens budsjettforslag utgjør Forsvarets driftsutgifter 30,5 milliarder kroner, hvilket tilsvarer 19,3 prosent av de samlede driftsutgiftene. Wow, nå snakker vi! Ligger det muligheter for å «overføre» litt til oss? Utgiftene foreslås økt med 0,9 milliarder kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2012, hovedsakelig for å ta høyde for pris- og lønnsvekst. Ikke det nei. Men økt lønn, sier du? Hva med politiets lønn, da? Driftsutgiftene til politi og påtalemyndighet foreslås økt med 0,7 milliarder kroner til 13,5 milliarder kroner, og vil med dette utgjøre 8,5 prosent av de samlede driftsutgiftene. Ja, «alle monner drar», er det ikke det de sier? Økningen fra Saldert budsjett 2012 inkluderer blant annet økt bemanning i politiet og økte utgifter i Politiets sikkerhetstjeneste. Klar tale: Stortingsproposisjon 1S stilte velvillig til intervju med Politiforum om neste års politisatsing. Viktig, viktig. Politikk er å prioritere, har vi lært på skolen. Hva er de knallharde prioriteringene Stortingsproposisjon 1S går inn for i 2013? Regjeringens hovedprioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 2013 er: Kommuneøkonomi, helse og omsorg, barn og unge, samfunnssikkerhet og beredskap, samferdsel, forskning og høyere utdanning, et arbeidsliv for alle, klima og miljø, bistand, kulturløftet og en mer effektiv stat. Har muligens misforstått ordet «prioritering», men skitt au! Er kun en Thorvald! Regjeringen gjennomfører Kulturløftet med sikte på å nå målet om at 1 prosent av statsbudsjettets utgifter skal benyttes til kulturformål innen En prosent, ja!? Bare sju og en halv prosent mindre enn politiets budsjett, altså!? Samferdselspolitikken skal gi et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem. Mottatt. Vei er viktig, ellers har vi ingen vei vi kan kjøre politibiler på. Men hva med politiets såkalte beredskapssenter i Groruddalen i Oslo? Det blir sikkert en dyr affære for deg? Regjeringen foreslår 10 millioner kroner til planlegging av nytt beredskapssenter for politiet. Tror høreapparatet mitt sviktet litt, sa du 10 millioner eller milliarder? Og 10 millioner kroner til oppgradering og vedlikehold av utstyr i politihelikopteret. Ja det blir sikkert bra du, dataen streiket igjen her om dagen, og Dash 2 eller hva det heter, kalles gjerne «Kræsj 2». BL henger seg stadig opp. Hva skjer a? Regjeringen foreslår økte bevilgninger til IKT-sikkerhet. NorCERT er en sentral aktør for å videreutvikle Norges evne til å håndtere trusler og angrep mot samfunnskritiske IKT-systemer. Det foreslås å øke bevilgningen til NorCERT med 33 mill. Men hjelper det? Fungerer BL i 2013, liksom? En værradar på Helgelandskysten vil være av stor betydning for arbeidet med sikkerhet og beredskap ved ekstremvær i området. Takk for at du satte av din verdifulle tid til Politiforum! Også rassikring av veger prioriteres høyt i Regjeringens budsjettforslag. Som sagt, takk takk! Gjennom Kulturløftet bidrar Regjeringen til at kunst og kultur blir tilgjengelig for stadig flere, både som deltakere og publikum, i alle deler av landet. Snakker du om Kulturløftet nå igjen? Kommunesektoren har fått et betydelig økonomisk løft under denne Regjeringen. Men politiet ble statlig i 1937, og takk for det! Så vi lar det ligge! n

45 49 Jubilanter desember Alder Etternavn Fornavn Født Lokallag 50 Buckner Jonathan Agder 50 Johansen Tom Salten 50 Kaspersen Arne Oslo Politiforening 50 Knutsen Bjørn Rogaland 50 Nilsen Jon-Andre PF Kripos 50 Normann Marit Politihøgskolen 50 Nårstad Stig Gudbrandsdal 50 Raa Karsten Hordaland 50 Risting Paul Vestfold 50 Småland Karl Nord-Trøndelag 50 Sperrevik Terje Hordaland 50 Svartdal Birte Andrea Østfold 50 Vestvik Sølvi Håland Rogaland 60 Brynildsen Mette Jorunn Follo 60 Børstad Erling Sentral politiledelse 60 Espeseth Marit Linda Sogn og Fjordane 60 Granlund Arne Ingar Gudbrandsdal 60 Haaland Egil Hordaland 60 Kortvedt Villy Søndre Buskerud 60 Langkjær Reidar Hordaland 60 Larsen Trond Politihøgskolen 60 Lyng Olav Sør-Trøndelag 60 Moe Nils PF Kripos 60 Strand Eli Helen Helgeland 60 Wille Jorun Oslo Politiforening 60 Ånensen May Jarlfrid Haugaland og Sunnhordland 70 Pedersen Grethe Hordaland Månedens jubilant Navn: Tom Johansen Stilling: Politibetjent i Salten politidistrikt Fyller 50 år 16. desember Ta vare på hverandre Jeg begynte på Politihøgskolen da jeg var 38 år. Før det jobbet jeg i fiskeindustrien, som lærer og som tillitsvalgt. Som operativ politimann, synes jeg det har vært en kjempefin ballast å ha med seg erfaring fra andre yrker. En erfaring fikk jeg også i fjor, da jeg på jobb for UP kjørte patrulje 931, en sivil videobil. Kort fortalt ble det en bilforfølgelse med hastighet opp i 203 kilometer i timen. Spesialenheten for politisaker satte meg under etterforskning fordi de ville undersøke om jeg hadde kjørt uforsvarlig. Da det blåste som verst, fikk jeg mange telefoner og henvendelser fra kolleger over hele landet. Alle støttet meg 100 prosent. Det varmet veldig godt i en fase som var litt vanskelig. Å ha gode kolleger som da brydde seg, gjør at jeg i dag kan si: Vi som jobber i politiet må ta vare på hverandre! I denne bransjen skal vi løse tøffe oppgaver, og vi kan komme ut for mye rart. Mitt tilfelle er sikkert bagatellmessig i forhold til hva andre opplever. Men når det blåser som verst, er det viktig at vi tar vare på hverandre. Det var kun PF som stilte opp med å dekke advokatutgifter. Skal det være slik at arbeidsgiver sender oss ut i oppdrag, så er det fagforeningen som skal hjelpe oss ut av en vanskelig situasjon? Kollegastøtten som er i etaten er kanskje viktigere enn det vi mange ganger tror. Heldigvis ble saken henlagt på grunn av bevisets stilling. Men støtten fra kollegene er et fint minne fra min korte karriere som politimann. En karriere jeg er kjempefornøyd med i et yrke jeg stortrives i. Jeg har aldri hatt noen problemer med at fødselsdagen går så nært jul. Det går helt greit å få bursdagsgaver og julegaver med noen dagers mellomrom. GYDA Bag 70L Foto: Audhild Rongved Praktisk bag som tåler stor belastning Justerbare skulderstropper, kan bæres på rygg Kraftig PVC-bunn med stor slitestyrke Solide glidelåser, 3 store utvendige lommer Drag-handle i hver ende av bagen Bagen kan også leveres i 90L Pris 400,- inkl mva equipnorshop.no Rabatterte priser til Politiet

46 50 politiets verden Med Guds hjelp Av: Arrestforvarer Paul Holmstrøm Salten politidistrikt Jeg regner med at Knut Danielsen hadde håpet på en grovis, men det syns jeg ikke passer her. Som arrestforvarer opplever man mangt og mye i jobben, både situasjoner som ikke passer på trykk og ting som har litt mer dybde og komikk i seg. I den forbindelse kom jeg til å tenke på en hendelse som skjedde i sentralarresten i Bodø for en del år siden. En sliten heroinavhengig var pågrepet og satt i arrest. Han hadde et langt liv med narkotika og vinningskriminalitet bak seg. Nå var han på nytt innhentet av lovens lange arm, og satt og ventet på å bli avhørt og mulig løslatt før abstinensen slet ham i stykker. I slike situasjoner er en røyk og en samtale om løst og fast greit for å få tiden til å gå. Da var det at jeg spurte om han hadde prøvd noen form for En sliten heroinavhengig var pågrepet og satt i arrest. Han hadde et langt liv med narkotika og vinningskriminalitet bak seg. rehabilitering. Jo da, han hadde hatt flere opphold på evangeliesenter, og var sterk i troen, men hadde alltid falt tilbake til gamle synder med rus og vinning, sa han. «Da er du vel godt bevinget i skriften etter alle oppholdene på evangeliesenter», spurte jeg. Jo da, det var han. Dette bekreftet han med en predikants blikk. Interessant, tenkte jeg. Da kom jeg til å huske noe fra min barnelære i bibelhistorie fra joh hvor det står: «Så høyt har gud elsket verden at han gav», og så videre. Jeg spurte om han kjente til dette bibelverset, noe han bekreftet. Men han likte det slettes ikke. Da hadde han mye større sans for joh Da skjønte jeg at jeg hadde begitt meg langt ut i teologiens verden og at jeg var på meget tynn is. Jeg ledet derfor samtalen elegant over til et annet emne. Jeg hadde imidlertid notert meg joh bak øret, og straks jeg avsluttet den gode praten gikk jeg nysgjerrig i rekvisitarommet tilhørende arresten. Der fant jeg en hotellbibel som jeg visste var der. Jeg bladde oppå på bibelverset som han hadde så stor sans for, og der stod det: «Den som tror, han skal ikke bli dømt»! Jeg utfordrer ledende arrestforvarer Karl Karlsson i Tromsø til å ta stafettpinnen videre. Pondus

47 Finner du noe pussig, tips oss på: Politiets Hederskors blir avviklet i sin helhet. Det var da godt at alle avgåtte politimestere og innstifteren selv, Killengreen, fikk den før ordningen forsvant! Fotoregisteret PFFU 51 Intet kjønn Hvem påsto at kjønn ikke hadde betydning i rettsapparatet? (Dagbladet.no) Rågjengeri Når du går for fort i et fortgjengerfelt, vil rågjengeriet bli vurdert opp mot Vegtrafikklovens 3. Så enkelt er det. (OPD på Twitter) Politihevn Politiet har nå begynt å gjengjelde. Tåregass mot tåregass. Ansikt til ansikt. Øye for øye, tann for tann. (NRK.no) Fungerte som taklampe? Hvis den fortsatt hadde kjørelysene tent, kunne den gjøre nytten sin som taklampe! Blinklysene kunne være discolys ved en fest, en annen kunne sitte og tråkke på bremsen osv osv.. (NRK.no) Fyll inn resten! Tenk på et tall og fyll inn sjæl! Bør være stooort! Små bøter er PFFU ikke særlig tilhenger av! (Romerikes Blad)

48 B-BLAD Returadresse: Møllergata 39, 0179 Oslo Adresseendring sendes Epost: Tel Regnværsdagene kommer. Er du forberedt? Uførhet, dødsfall og kritisk sykdom. Kjøp det du trenger av Kloss på kloss før du trenger det. Info: tlf epost web

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

PF Studentenes spørreundersøkelse

PF Studentenes spørreundersøkelse 2013 PF Studentenes spørreundersøkelse Undersøkelse foretatt blant politistudenter på Politihøgskolen Oslo, Bodø, Stavern og Kongsvinger i perioden 7-17.nov. 2013 Deltakere: 520 studenter har besvart 2013

Detaljer

Startfolie. God rekruttering: Betydningen av en god start. Espen Skorstad. www.cut-e.no

Startfolie. God rekruttering: Betydningen av en god start. Espen Skorstad. www.cut-e.no Startfolie God rekruttering: Betydningen av en god start Espen Skorstad Hvem er jeg? Spesialist i arbeids- og organisasjons-psykologi Leder cut-e Agenda Hvorfor er mangfold viktig? Hva er en jobbanalyse?

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad

Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt. Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad Kriseberedskap og fryktkultur i Romerike politidistrikt Alexander Gjermundshaug, Elin Svendsen og Karoline Carlsen Romerikes Blad 22. juli-rapporten Avslørte store svakheter i politiet Flere politidistrikt

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1395-19-AAS 28.04.2009 Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til As klage

Detaljer

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning?

Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Hva mener innsatspersonell om generell bevæpning? Resultater fra en spørreundersøkelse til IP-godkjente 1-5 Rapport til Bevæpningsutvalget 12. oktober 2012 Professor Liv Finstad Noen hovedresultater Undersøkelsen

Detaljer

Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis

Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis Kjøresedler regelverk, retningslinjer og praksis Seksjonssjef Steinar Talgø Juridisk forvaltningsseksjon, Politifagavdelingen Politidirektoratet 29. oktober 2014 Aktuelle emner Politidirektoratets rolle

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009

Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 Velkommen til pressekonferanse: PUBLIKUMSUNDERSØKELSEN 2009 22. januar 2009 Metode og gjennomføring Helgeland politidistrikt Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Politidirektoratet

Detaljer

Politiets beredskap og krisehåndtering

Politiets beredskap og krisehåndtering Politiets beredskap og krisehåndtering Viktige prosjekter, dokumenter og Endringsprogrammet Merverdiprogrammet Stortingsmelding Samfunnsikkerhetsmeldingen Politistudien Evaluering av POD Styrket bemanning

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER:

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: Politijuristene i Hordaland v/styret ADRESSE: PUBLIKASJON: Juristkontakt PUBLISERINGSDATO: Nr. 6-2015 STOFFOMRÅDE: Forvaltning SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Samtidig

Detaljer

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø,

Tema 8: Reklame. Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger. Brief fra Kitchen. Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Tema 8: Reklame Lærere: CC, Jørgen, Magne, Pål Sparre-Enger Brief fra Kitchen Av: Miriam Porsmyr, Steffen Kjønø, Martin Kværner Westbye og Stina Herleiksplass INTRO: Vi skal lage en reklamekampanje på

Detaljer

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland

09.11.15 VARSLING. Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland 09.11.15 VARSLING Kristin Konglevoll Fjell Politiets Fellesforbund Hordaland Politiets Fellesforbund Medlemi UNIO-hovedorganisasjonenfor Universitets-oghøyskoleutdannede. Den største fagforening i politiet

Detaljer

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018

UTRYKNINGSPOLITIET. Veien mot 2018 01 UTRYKNINGSPOLITIET Veien mot 2018 01 POLITITJENESTE PÅ VEI UTRYKNINGSPOLITIETS (UP) VIKTIGSTE OPPGAVE er å forebygge alvorlige trafikkulykker. På vei mot 2018 vil UP prioritere tre strategiske satsningsområder.

Detaljer

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE:

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: PFU-SAK NR. 051/16 KLAGER: Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: sga@holmenindustri.no PUBLIKASJON: Finansavisen PUBLISERINGSDATO: 05.12.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Leserinnlegg

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006

Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 Medarbeiderundersøkelsen i politi- og lensmannsetaten 2006 HKI-forum 25.10.06 Toni Benterud, seniorrådgiver i OU-seksjonen i Politidirektoratet Agenda Hvorfor medarbeiderundersøkelse? Forberedelsesfasen

Detaljer

nr 8 21.08.2013 løssalg kr 55,- VEIVALG FOR NORSK POLITI

nr 8 21.08.2013 løssalg kr 55,- VEIVALG FOR NORSK POLITI nr 8 21.08.2013 løssalg kr 55,- s t o r t i n g s v a l g e t 2 0 1 3 VEIVALG FOR NORSK POLITI alt som gjelder Volvo. og din mulighet til et godt kjøp. Visste du at gjennom Volvo-avtalen gir vi deg svært

Detaljer

POLITI- OG LENSMANNSETATENS MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2013 HOVEDRAPPORT

POLITI- OG LENSMANNSETATENS MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2013 HOVEDRAPPORT POLITI- OG LENSMANNSETATENS MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2013 HOVEDRAPPORT 1 OM UNDERSØKELSEN 2013 Undersøkelsesperiode: Januar-Februar 2013 Metode: Elektronisk web-undersøkelse (CAWI) Samlet svarprosent: 75

Detaljer

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse.

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Klager mente seg forbigått til en stilling på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Det var tolv søkere

Detaljer

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2012

POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2012 EVALUERI POLITIETS TRUSSEL OM BRUK AV SKYTEVÅPEN ELLER BRUK AV SKYTEVÅPEN 2002 2012 STATISTIKKNOTAT OPPDATERT 1.MARS 2013, AVDELING FOR POLITIBEREDSKAP OG KRISEHÅNDTERING 1. INNLEDNING Politidistriktene

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

nr 3 13.03.2013 løssalg kr 55,-

nr 3 13.03.2013 løssalg kr 55,- nr 3 13.03.2013 løssalg kr 55,- IKT Teknologi Politidistrikter Politimester Administrasjon Økonomi Optimalt Politianalysen Milliarder Applikasjoner Reform Mobil Ressurser Systemer Ledelse Struktur Beredskap

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE:

PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: PFU-SAK NR. 151/15 KLAGER: Lasse Robert Øverlier ADRESSE: 442 Street, 2825 Phnom Penh, Kambodsja fairtrade@caring-hands.no PUBLIKASJON: Oppland Arbeiderblad PUBLISERINGSDATO: 07.05.2015 STOFFOMRÅDE: Diverse

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no

Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner ba.no Lord Vidar Fagerholt har gått til sak mot politifolk i Bergen etter psykopat-uttalelse i internt dokument. Foto: RUNE JOHANSEN Eks-advokat ble kalt «psykopat», krever politifolk for 175.000 kroner Lord

Detaljer

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år)

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) 1 Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) I tråd med Olav Thons visjon skal vi ha våre etiske retningslinjer med oss når vi skaper verdier. Dette er viktig for å bygge tillit blant våre medarbeidere, gjester,

Detaljer

Når kommer politiet, egentlig?

Når kommer politiet, egentlig? NR 9 19.09.2012 LØSSALG KR 55,- Når kommer politiet, egentlig? Hvorfor kommer politiet ofte senere til åstedet enn brannbil og sykebil? Side 10-15 ANNONSE 3 Protection so smooth you won t feel it Lær

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Eye tracking analyser kommunikasjonen og selg mer

Eye tracking analyser kommunikasjonen og selg mer Eye tracking analyser kommunikasjonen og selg mer 1 2 Er din kommunikasjon lettlest og relevant? Ser kundene det du gjerne vil at de skal lese på fakturaen, på nettsidene og i appen? Eller går de faktisk

Detaljer

TUR 11 ALTA KAUTOKEINO TUR 2 KAUTOKEINO KARASJOK. Politiet måtte kjøre 5268 km fordi fangen sa han hadde flyskrekk REISE- GALSKAP

TUR 11 ALTA KAUTOKEINO TUR 2 KAUTOKEINO KARASJOK. Politiet måtte kjøre 5268 km fordi fangen sa han hadde flyskrekk REISE- GALSKAP POLITIFORUM 17.09.2014 LØSSALG KR 65,- NR 09 TUR 15 TRØMSØ VADSØ TUR 5 TRØMSØ ALTA TUR 1 VADSØ KARASJOK VADSØ TROMSØ TUR 4 KARASJOK TROMSØ TUR 6 ALTA KAUTOKEINO TUR 7 ALTA KAUTOKEINO TUR 8 KAUTOKEINO ALTA

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org. Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK)

Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org. Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK) Narcotics Anonymous Anonyme Narkomane Område Sør Servicekomité (OSSK) P. boks 58, 4661 Kristiansand S ossk@naossk.org Referat fra møte 20.08.07 i Område Sør Service Komité (OSSK) Tilstede Trond N: Eddie:

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener

Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Kataloghaier/fakturafabrikker og norske domener Registrarseminar 17. mars 2015 Thor Martin Abell Bjerke, sikkerhetsrådgiver Tlf. 2254 1794. Mail: t.m.bjerke@virke.no Hovedorganisasjonen Virke Virke er

Detaljer

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012

Politiets Fellesforbunds vurderinger av statsbudsjettet for 2012 Politiets Fellesforbund POLITIETS Postadr.: Møllergata 39, 0179 Oslo TIf.: 23 16 31 00 E-post: pf@pf.no Org. nr.: NO 871 000 352 ES3RUNO Besøksadr.: Møllergata 39, 4.etg. Faks: 23 16 31 40 Internett: www.pf.no

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere

Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere Anonymisert versjon av uttalelse - språkkrav for flymekanikere Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 2. september 2009 fra A. A hevder at han ble forskjellsbehandlet på grunn av språk

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Ingeniører stadig mer ettertraktet

Ingeniører stadig mer ettertraktet Adressen til denne artikkelen er: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1623459.ece Annonse Ingeniører stadig mer ettertraktet Mens Sheraz Akhtar har gått arbeidsledig, har suget etter ingeniører

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Politiet mot 2020. Ingelin Killengreen Politidirektør. Politidirektoratet

Politiet mot 2020. Ingelin Killengreen Politidirektør. Politidirektoratet Politiet mot 2020 Ingelin Killengreen Politidirektør (Denne presentasjonen er hovedpunktene i Politidirektørens foredrag i OMS 17. november 2008) Agenda Grunnprinsippene for norsk politi Samfunnsutviklingen

Detaljer

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett

Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i. Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 31. mars 2016 truffet vedtak i Sak nr: 15-073 (arkivnr: 15/1044) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på dommerfullmektig B ved X tingrett Unni Sandbukt

Detaljer

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju.

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. En professor ble ikke innkalt til intervju til en stilling han hevdes vel kvalifisert for. Den klagende part mistenker at han ikke ble objektivt

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse

Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse Vår ref.: Dato: 11/2288-19 01.08.2012 Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse Sakens bakgrunn Barneverntjenesten i en kommune lyste høsten 2011 ut en fast

Detaljer

Ledersamling, Norges Politilederlag, Scandic Oslo Airport Hotel, 23. mai 2014.

Ledersamling, Norges Politilederlag, Scandic Oslo Airport Hotel, 23. mai 2014. Ledersamling, Norges Politilederlag, Scandic Oslo Airport Hotel, 23. mai 2014. 1 Lærer vi av våre feil? Lærer politiet av sine feil? Hvordan kan ledere i politiet opptre for å redusere antallet kritikkverdige

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå?

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå? Nettverk etter soning Frihet. Hva nå? Vil du være med? Flere løslatte har sammenlignet situasjonen sin med det å være flyktning eller å komme fra en annen planet. Oslo Røde Kors har et eget tilbud til

Detaljer

Sammendrag av sak 11/2579 11/2579 18.09.2013. Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012

Sammendrag av sak 11/2579 11/2579 18.09.2013. Saksnummer: 11/2579. Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012 Vår ref.: Dato: 11/2579 18.09.2013 Saksnummer: 11/2579 Lovgrunnlag: DTL 4 Dato for uttalelse:14.09.2012 Sammendrag av sak 11/2579 A skulle 22.12.2011, sammen med sin søster og niese, spise på Kongensgate

Detaljer

Stjeling blant ungdom

Stjeling blant ungdom Stjeling blant ungdom Er det sant at jenter på 15 år er de som stjeler mest i Kristiansand? Skrevet av: Andrea Sukkestøl Pedersen Elin Kragholm Andersen Helene Sande Henden Kristina Ulset 1 Innhold Innledning...

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER. Slik arbeider de beste BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER Slik arbeider de beste Innholdsfortegnelse BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNER SLIK ARBEIDER DE BESTE... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Kommunene... 3 1.3 Spørsmålene...

Detaljer

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer.

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer. 1 Riksadvokaten Postboks 8002 Dep 0030 OSLO TLF.: +47-22 47 78 50 EPOST: postmottak@riksadvokaten.no Asker, 19. juni 2014 SCANDINAVIAN STAR Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15.

Detaljer

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE:

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: odd.kalsnes@privatmegleren.no PUBLIKASJON: Nettavisen PUBLISERINGSDATO: 11.11.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Samtidig imøtegåelse

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

13/1011 11.10.2013. En kvinne mente seg diskriminert da hun ikke ble tilsatt som frivillig aktivitetsleder ved Blå Kors sommerleir.

13/1011 11.10.2013. En kvinne mente seg diskriminert da hun ikke ble tilsatt som frivillig aktivitetsleder ved Blå Kors sommerleir. Vår ref.: Dato: 13/1011 11.10.2013 Sammendrag En kvinne mente seg diskriminert da hun ikke ble tilsatt som frivillig aktivitetsleder ved Blå Kors sommerleir. Blå Kors antok at kvinnen ville ta med seg

Detaljer

INTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYRETS MØTE 24. JANUAR 2007.

INTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYRETS MØTE 24. JANUAR 2007. INTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYRETS MØTE 24. JANUAR 2007. RETTIGHETER FOR VARSLERE Jeg viser til interpellasjon til kommunestyrets møte 24. januar 2007 fra Venstre, vedrørende rettigheter for varslere. Venstres

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø

Detaljer

STYREMØTE NOVEMBER 28-29 2011 PARK INN GARDERMOEN

STYREMØTE NOVEMBER 28-29 2011 PARK INN GARDERMOEN STYREMØTE NOVEMBER 28-29 2011 PARK INN GARDERMOEN Til stede Jan Olav Vagle Per Henrik Bykvist Roar Gjerde Stein Dølplads Frafall Tom Løvskogen Randi Spørck Hening Johansen Grete Bru Trygve Møllerbakk Sak

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

10. Vold og kriminalitet

10. Vold og kriminalitet 10. og menn er ikke i samme grad utsatt for kriminalitet. Blant dem som blir utsatt for vold, er det forskjeller mellom kjønnene når det gjelder hvor voldshandlingen finner sted og offerets relasjon til

Detaljer

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12

Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Politidirektørens innlegg i forbindelse med høring i Stortinget 18.1.12 Innledning Komitéleder og medlemmer. Som statsråden beskrev avslutningsvis i sitt innlegg, vil mange spørsmål omkring hendelsene

Detaljer

Er det på tide å overvåke demente? Hvert år bruker politiet store ressurser på å lete etter savnede demente. Bør de GPS-merkes?

Er det på tide å overvåke demente? Hvert år bruker politiet store ressurser på å lete etter savnede demente. Bør de GPS-merkes? nr 10 17.10.2012 løssalg kr 55,- Er det på tide å overvåke demente? Hvert år bruker politiet store ressurser på å lete etter savnede demente. Bør de GPS-merkes? Side 10-15 Ingen årsavgift for PF-medlemmer.

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEHUSBYGG. November 2015

ETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEHUSBYGG. November 2015 ETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEHUSBYGG November 2015 Formål Etikk brukes for å beskrive et samfunns oppfatning av hva som er rett og galt. Sykehusbygg tar utgangspunkt i de etiske retningslinjene som er

Detaljer

Kultur og ledelse konkrete tiltak

Kultur og ledelse konkrete tiltak Kultur og ledelse konkrete tiltak Nr. Hva står det nå s. Hva bør det stå 1 «Politiet skal være en aktiv og kreativ etat der ledelse preger alle fra topp til bunn» og «Det vil måtte arbeides med å videreutvikle

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Trygghet, lov og orden

Trygghet, lov og orden Oppsummering og resultater i 2012 Trygghet, lov og orden 9. januar 2013 Agder politidistrikt Gode resultater også i 2012! Vi har kompetente og dyktige medarbeidere som gjør stor innsats Oppklaringsprosenten

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Høring - beskyttelse mot tvangsekteskap - tiltak for å motvirke at unge personer sendes til og holdes tilbake i opprinnelseslandet for å tvangsgiftes

Høring - beskyttelse mot tvangsekteskap - tiltak for å motvirke at unge personer sendes til og holdes tilbake i opprinnelseslandet for å tvangsgiftes Det kongelige arbeids- og inkluderingsdepartement Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 200603652-/ CEF 2006/02438-4 008 22.11.2006 Høring - beskyttelse mot tvangsekteskap - tiltak

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Telehuset Kjøreregler facebook januar 2012. Kjøreregler Facebook. Januar 2012

Telehuset Kjøreregler facebook januar 2012. Kjøreregler Facebook. Januar 2012 S 1 Kjøreregler Facebook Januar 2012 S 2 1. Forstå hva Facebook handler om Ikke tenk på tilstedeværelsen på Facebook som en markedsføringskampanje eller et promoteringsverktøy, men som et sted for dialog

Detaljer

Politiforum. Nydesign. Nå er det opp til POLITIKERNE å gi innbyggerne det politiet de vil ha

Politiforum. Nydesign. Nå er det opp til POLITIKERNE å gi innbyggerne det politiet de vil ha Nydesign Politiforum 16.10.2013 løssalg kr 55,- nr 10 GENERALISERT SPESIALISERT INNBYGGERNES BEHOV SYNLIGHET EFFEKTIVISERING BEDRE LEDELSE 22. JULI BEREDSKAP TILSTEDEVÆRELSE LOKALT POLITI POLITISTRUKTUREN

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS

Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS Velkommen til TRAFIKALT GRUNNKURS Lykke til med førerkort antena1wheel.mpeg antena1wheel.mpeg 2 Regler og informasjon Kontaktskjema for skolen Skolens regler for kjøretimer og avbestilling m.m. Kursets

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer