Erfaringer med gruppebehandling for mennesker med komplekse traumelidelser. Muligheter som ligger i kroppsorientert traumebehandling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Erfaringer med gruppebehandling for mennesker med komplekse traumelidelser. Muligheter som ligger i kroppsorientert traumebehandling"

Transkript

1 Erfaringer med gruppebehandling for mennesker med komplekse traumelidelser. Muligheter som ligger i kroppsorientert traumebehandling Ingunn Holbæk Psykologspesialist Leder for Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo

2

3 Kroppens rolle i arbeid med kronisk traumatiserte Sensorimotorisk psykoterapi Kroppsorientert samtaleterapi utviklet av Pat Ogden i 1980 årene Videreutviklet av innspill fra Alan Schore, Bessel van der Kolk, Daniel Siegel, Ellert Nijenhuis, Janina Fisher Kombinasjon samtale og kroppsorienterte intervensjoner som fokuserer på de nevrobiologiske effektene av traumer Inngang i terapi via traumerelaterte kroppserfaringer (hva kroppen husker), så til kognitive og emosjonelle intervensjoner for å skape forståelse og mening ( bottom-up )

4 Hvorfor er kropp viktig? Det er ikke historien i seg selv som er plagsom, men hvordan den lever i kroppen. Jeg forstår det med hodet men ikke med kroppen. Personen husker ved å gjenoppleve nonverbale gjentakelser og kroppslige symptomer. Disse symptomene kommer ikke nødvendigvis sammen med den biografiske hukommelsen/narrativen. Mer effektivt å jobbe med å forandre og prosessere de dysregulerte mønstrene, enn å snakke om hva som forårsaket dem. Kroppsminnene trenger å eksponeres gradvis, slik at det verbale hukommelsessystemet kan kobles på mht å skape forståelse og kontekst til det som skjer.

5 Ut av offerrollen i tråd med en kroppsorientert tilnærming Kroppen lystrer ikke reagerer irrasjonelt Aktivt forhold til hva jeg kan gjøre noe med Bli klar over valg Finne tilbake til identitet/hva som var viktig før en ble rammet, ressurser Hvis vi er i stand til å gjøre en handling, reduseres risikoen for å utvikle PTSD

6 Kroppsorientert behandling (Sensorimotorisk psykoterapi) i faser: Fase 1: Stabilisering- regulere arousal: psykoedukasjon, mindfullness, bygge kroppslige ressurser, terapirelasjonen Kroppsorienterte grupper: Pat Ogden og Janina Fisher Fase 2: Bearbeiding av traumatiske minner individuelt, fullføre uavsluttede handlinger Fase 3: Personlighetsintegrering arbeid med tilknytning

7 Toleransevinduet Faresone Overaktivering Sympatisk aktivering Trygghetssone Toleransevindu Mulighet til å tenke og lære nye ting Underaktivering Parasympatisk aktivering tid/eksponering Ogden og Minton, 2000

8 Overaktivering Flukt eller Kamp Første reaksjon på fare Fordøyelsen hemmes Hjerte- og pustefrekvens øker Blodgjennomstrømning til armer, ben og store muskelgrupper øker Økt muskeltonus Fokusert oppmerksomhet

9 Underaktivering Frys og underkastelse Når faren ikke kan unngåes Hjerte- og pustefrekvens går drastisk ned drastisk ned Redusert muskeltonus Blodgjennomstrømning til muskler og lemmer reduseres Bedøvelse

10 Medfødte forsvarssystem Kamp: sinne, mistillit, årvåkenhet, kognisjoner sentrert rundt manglende trygghet Flukt: følelser av å være fastlåst og utrygg Frys: følelser av frykt og terror, kognisjoner sentrert rundt fare og fremmedgjøring Tilknytnings rop: tristhet, angst, lengsel etter å bli ivaretatt, kognisjoner relatert til hjelpeløshet Underkastelse: skam, fortvilelse og depresjon, kognisjoner sentrert rundt håpløshet og hjelpeløshet

11 Frontallappene Hemmes for å sikre instinktiv respons FARE!! Amygdala Røykdetektoren Setter i gang det autonome nervesystemet Sensorimotor Psychotherapy Institute

12 Rask vei: Emosjonell røykvarsler Treg vei: Mulighet for ny læring refleksjon Røykvarsler handling Automatisk reaksjon trigger

13 Fase 1: Stabilisering 4 hovedmåter å regulere 1. Psykoedukasjon 2. Mindfullness 3. Somatiske ressurser 4. Terapirelasjonen

14 1. Psykoedukasjon Ulike type tema: Toleransevindu og regulering Ulike medfødte forsvarssystemer Hvordan ulike områder i hjernen reagerer på overveldende hendelser? Ulike typer hukommelse Medfødte somatiske ressurser som orienteringsresponsen

15 Informasjonsbearbeiding Cortex- Kognitiv bearbeiding Pattedyrhjernen Emosjonell bearb. Reptilhjernen Sensorimotorisk bearb. Medial prefrontal cortex Sensorimotor Psychotherapy Institute

16 Hvordan vi husker: Implisitte og eksplisitte minner Tilknytningsstil formes de første 18 mnd. De første narrative minner oppstår fra 18. mnd. -3 år Bli klar over ulike implisitte minner med høy og lav aktivering Bli klar over implisitte minner knyttet til positive hendelser og traumatiske hendelser Øvelse: Fortelle om noe godt, registrere hva som skjer i kroppen

17 2. Mindfullness Mindfullness is defined as paying attention, in the present moment, on purpose, without grasping onto judgments. Mindfull awareness has the quality of receptivity to whatever arises within the mind s eye, moment to moment. Siegel, 2006

18 Eks. på mindfulle terapeutiske utsagn: Registrer hva som skjedde akkurat nå.. La oss være nysgjerrige i forhold til dette.. Bare registrer hva om skjer på innsiden, når du snakker om Noter rekkefølgen. Hva var det som fortalte deg at du måtte komme deg vekk? Hva skjer i kroppen din når du husker det? Fisher, 2004

19 Bruker terapeuten nærværende språk? Ikke-mindfull Hvorfor tror du at du hadde den reaksjonen på faren din? Kanskje kunne du fortelle han at du føler deg ukomfortabel. Det føles som om du mener at det er din feil. Mindfull Jeg legger merke til at når du snakker om han, så spenner du deg. Legg merke til hva som skjer inni deg når du ser for deg at du forteller han det? Så tanken kommer opp: Alt er min feil, og hva skjer så? Ogden. Fisher 2005

20 Nærværende spørsmål fra terapeut Ikke-mindfull Mindfull Har du alltid vært sint på moren din? Kan du kjenne sinnet nå når du snakker om det? Husker du når du startet å bli redd? Hva har vært vanskelig på jobb? Hva skjer inni deg når du husker at du var så redd? Tenk at du er på jobb akkurat nå. Hva begynner å skje i kroppen din? Fisher 2009

21 Vokabular for Sensorimotoriske erfaringer Ogden, 1999 Stivhet Boblende Tung Pumpende Vibrerende Brennende Skjelvende Luftig Svimmel Pulserende Varm Kald Kløe Anspent Bevegelig Elektrisk Vridd/ vrengt Tett Vond Prikkende Stingende Svett Rykning Sliten Svimlende Verkende Frossen Flytende Blokkert Låst Nummen Dampende Gåsehud Most / knust Kvelende Åndenød Skvetten Forstoppet Strålende Klamt Fanget Svimete Bløtlagt Rødme Åndenød Rystet Trykk /presset Gys Stramt Anstrengt Paralysert/lammet Stakkato/hakkete Utydelig/uklar/tåkete Oppblåst/ opphovnet Skarp/ skjærende Slapp/ energiløs

22 3. Somatiske ressurser Alt som hjelper oss til å skape en avstand mellom ytre stress og personlig lidelse Bessel van der Kolk Overlevelsesressurser og kreative ressurser Orientering Trekant: Grenser, forsvar, romming Grunning Sentrering Kroppsholdning Bevegelse Pust

23 Ressurser Overlevelsesressurser: Hjelper oss til å overleve og komme gjennom traumer, stress og unormale forhold; eks. overaktivering, vaktsomhet, bli stum, følelsesløs, dissosiasjon, føyelighet osv. Kreative ressurser: Brukes til å mestre bedre og mer kreativt, eller til å utvikle seg, mer nærende, fleksible. kreativt, eller til å utvikle seg, mer nærende, fleksible. Selv-regulering (Allan Shore): Autoregulering og interaktiv regulering Mange typer ressurser: Psykologiske, relasjonelle, somatiske, følelsesmessige, intellektuelle, kunstneriske, åndelige, natur, materielle Skape nye ressurser: 1. Gjøre en god erfaring, 2. Registrere hvordan det føles i kroppen, 3. Hva får det deg til å gjøre?

24 Øvelser der en bygger nye ferdigheter Be pasienten om å gjøre noe: 1.Puste: Ta et dypt pust, sukke og puste ut 2.Bakkekontakt: Føle gulvet under føttene, dytte ned mot gulvet med føttene, registrere støtten i stolen 3.Orientere seg: Se sakte over hele rommet og registrere utvalgte objekter, farger og kjente ting 4.Forlenge korsryggen: Forsiktig forlenge nedre del av ryggraden 5.Reise seg: Stå opp, gå rundt, registrere legger og føtter Fisher, 2008

25 Orientering Orienteringsrespons: Refleks/ instinkt. Ment å være en hjelp til å fjerne seg fra trusler og nærme seg det som gir glede og møter ens behov. Oppmerksomheten går automatisk i spesielle retninger hvis vi ikke styrer den: Mot ukjente ting; eks. noe en ser, lyd, lukt, noe vi berører og lignende Mot kjente ting som vekker positive eller negative følelser Bli klar over sine oppmerksomhetsmønster Lære hvordan en kan styre oppmerksomheten. Scanningsøvelse

26 Grenser/ forsvar: Etablere grenser og muligheten for å forsvare seg Øvelser Romming: Ved svært intense og overveldende følelser, har en behov for en måte å romme intensiteten og impulsiviteten. Øvelser

27 Sentrering: Mål om å roe ned kroppen ved overaktivering. Grunning: Bevegelse : Når en utsettes for en traumatisk hendelse, må kroppen gjøre det som er nødvendig for å overleve og kan ikke velge å gjøre det som er best for kroppen.senere oppstår en tendens til å bevege seg på samme måte, glemmer at en kan velge noe annet. Eks. Kropp som er hyperaktiv, tilstivnet eller sammenfalt.

28 Kroppsholdning: Bli klar over hvordan kroppens stilling påvirker hvordan vi føler oss, både humør og trygghet Pust Eksperimentere med indre opplevelser Somatiske ressurser for interpersonlige forhold: Eks. rekke ut, gi slipp, holde fast.

29 speilnevroner 4. Terapirelasjonen pas. reguleres v/ at vi regulerer oss selv Artikkel: Brain to brain: The therapist as Neurobiological Regulator, Janina Fisher, Psychotherapy Networker 34:1, 2010

30 Forskning på sensorimotorisk gruppe A Pilot Study of Body-Oriented Group Psychotherapy: Adapting Sensorimotor Psychotherapy for the Group Treatment of Trauma. Judith I. Langmuir, Shari G. Kirsh, Catherine C. Classen. Psychological Trauma; Theory, Research, Practice and Policy, 2012, Vol 4, No. 2, Pilot: en gruppe med 8 kvinner, 20 samlinger

31 Struktur på gruppesamlingene: Mindfullnessøvelse Sjekke inn med kroppen hver deltaker sa tre kroppsfornemmelser fra her-og-nå Kort kroppslig øvelse Psykoedukasjon Erfaring gjennom eksperiment Debriefe erfaringen fra øvelsen i par og storgruppe Kort mindfullnessøvelse, gjerne med fokus på pust

32 Forts. pilotstudie -Innhold: Betydningen av å ha fokus på kroppen Mindfullness prosesseringsnivå (kognitivt, emosjonelt, sensorimotorisk) hvordan traumatiske hendelser påvirker nervesystemet forståelse av regulering av autonomt nervesystem og toleransevindu Overlevelsesressurser somatiske ressurser for autoregulering (pust, kroppsposisjon, romming, bevegelse) utforske grenser relasjonell tilknytning og regulering

33 Forts. pilotstudie - resultater Signifikant hovedeffekt på body awareness målt ved Scale of Body Connection Signifikant hovedeffekt på Dissosiasjons Erfarings skala (DES) Signifikant bedring på total skåre på Soothing Receptivity Scale (SRS) Trend for effekt på Somatoform dissosiasjon målt ved Somatic Dissosiation Questionnaire (SDQ) Ikke signifikant effekt på dissosiasjon og interpersonlige problemer (IIP-34) Reduksjon på dissosiasjon var i tråd med klinisk inntrykk at når pasientene styrket deres evne til å benytte kroppslige ressurser, lyktes de bedre i å identifisere forløperne for flashback og andre dissosiative symptomer Og økte deres evne til å være tilstede i øyeblikket.

34 Fase 2: Bearbeiding av traumatiske minner individuelt, fullføre uavsluttede handlinger Traumereaksjoner = overlevelse = prosedyrelært; dysregulerte mønster når faren er over. Hvordan lever traumehistorien i kroppen?

35 Sensorimotorisk bearbeiding Bearbeiding = Endre gammel prosedyrelæring Øke toleransen for kroppsfornemmelser og følelser Lære ny regulering Få tak i handlingen kroppen ønsket å gjøre. Den ligger som en godt bevart hemmelighet (impuls til bevegelse) Fullføre handlingen Act of triumph.. Effektiv handling

36 Naturlige/aktive forsvarsstrategier kommer automatisk i møte med fare, men kan bli hindret hvis det overveldes, ikke er nok tid, motstand kan føre til verre traume, konfliktfylte følelser overfor overgriper osv. It is important to recognize which actions remain incomplete or unexpressed and help clients learn to complete these actions. (Janet, 1925) Undersøk hvilke følelser/kroppsfornemmelser personen sitter fast i Let etter impulsen til det aktive forsvaret (kamp, flukt) Spør etter spenninger det kommer forut for bevegelse, eks. når du reiser deg Trene på forsvarshandlinger som er av høyere rang

37 Tegn på ønskede handlinger som ble avbrutt Orientering: hodet snur seg, ser bort, scanner Kamprespons: spenning, smerte, kribling, varme i kjeven, nakken, skuldre, armer og hender Fluktrespons: nervøs, skjelvende, aktivering i armer og bein, ønske om å komme seg ut av stolen Sosial kontakt: spenning i halsen, følelsen av at noe vil komme opp og ut av halsen, impulser til å knurre eller lage lyd, ønske om å si nei eller stopp Fisher 2005

38 Målet med minnebearbeiding er reparasjon, ikke å huske Mestring av minnerelatert aktivering Erfare den kroppslige fornemmelsen av grenser Fullføre avbrutte forsvarsresponser På en trygg måte oppleve kontakt og inntoning med et annet menneske, i stedet for dysregulering Somatisk næring for de små sårede delene, eks. holde dem i hjertet, fysisk trøst, være stolt i stedet for skamfull Fisher, 2007

39 Informasjon og referanser Trauma and the Body: A Sensorimotor Approach to Psychotherapy by Pat Ogden, Kekuni Minton, and Clare Pain. New York: Norton, pp. ISBN Upublisert manual for sensorimotorisk gruppe behandling. Janina Fisher og Pat Ogden Arbeidsbok for utdanningen: Training for the treatment of Trauma. Pat Ogden, 2007

13.10.2014. IRRT- en minnebearbeidingsmetode som fungerer. Arbeidet med traumeminner

13.10.2014. IRRT- en minnebearbeidingsmetode som fungerer. Arbeidet med traumeminner IRRT- en minnebearbeidingsmetode som fungerer Oslo 16. oktober 2014 Katinka T. Salvesen, psykologspesialist Ingunn Holbæk, psykologspesialist Traumepoliklinikken, Modum Bad i Oslo Arbeidet med traumeminner

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Traumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen

Traumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg Hva er traumer, og hvordan oppstår det? Inger Lise Andersen - RVTS Sør Typer traumer Enkle traumer ( enkeltstående

Detaljer

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan

Detaljer

Kristiansand Barneverntjeneste

Kristiansand Barneverntjeneste Kristiansand Barneverntjeneste Odderøya 15.09.15 Barnepsykolog Anette Andersen Seniorrådgiver Pål Solhaug Fagoppdrag Hva husker du best fra forrige forelesning? På hvilken måte kan denne kunnskapen få

Detaljer

Terapeutiske møter m selvmordstruede, traumatiserte pasienter

Terapeutiske møter m selvmordstruede, traumatiserte pasienter Terapeutiske møter m med selvmordstruede, traumatiserte pasienter Forståelse og intervensjoner Ved psykologspesialist Ingunn Holbæk, Traumeavdelingen, Modum Bad inghol@modum-bad.no Selvmordsfare og selvskading

Detaljer

Reaksjoner på krig og flukt helsefremmende arbeid i kommunen. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo

Reaksjoner på krig og flukt helsefremmende arbeid i kommunen. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo Reaksjoner på krig og flukt helsefremmende arbeid i kommunen. Spesialrådgiver Gudrun Nordmo Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging-øst 2.6.2016 www.rvts.no Identitet

Detaljer

Om traumer, virkning og behandling. Kari Hafstad Kullerud Psykiatrisk sykepleier Traumepoliklinikken Modum Bad, Oslo

Om traumer, virkning og behandling. Kari Hafstad Kullerud Psykiatrisk sykepleier Traumepoliklinikken Modum Bad, Oslo Om traumer, virkning og behandling Kari Hafstad Kullerud Psykiatrisk sykepleier Traumepoliklinikken Modum Bad, Oslo http://www.cactusnettverk.no/hvordantraumer-former-barnehjernen/ Hva kjennetegner psykologisk

Detaljer

Å leve et liv etter Utøya. Erfaringer fra oppfølging av unge overlevende fra Utøya

Å leve et liv etter Utøya. Erfaringer fra oppfølging av unge overlevende fra Utøya Å leve et liv etter Utøya Erfaringer fra oppfølging av unge overlevende fra Utøya Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo Torunn Støren Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi Modum Bad i Oslo torunn.storen@modum-bad.no

Detaljer

Rus og traumer Torunn Støren, spesialist i klinisk barn og ungdomspsykologi, Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo

Rus og traumer Torunn Støren, spesialist i klinisk barn og ungdomspsykologi, Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo Rus og traumer Torunn Støren, spesialist i klinisk barn og ungdomspsykologi, Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo Psykologspesialist Torunn Støren 1 Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo Carina, 19 år Psykologspesialist

Detaljer

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd

Detaljer

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør BarneBlikk Traumebevisst BUP Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør Hjerneøvelse Refleksjonsøvelse Hjernen formes av bruken FagPresang Experiences Build Brain Architecture:

Detaljer

Behandling av kompleks traumatisering. Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi ar-blind@online.no www.krisepsyk.no www.estd.

Behandling av kompleks traumatisering. Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi ar-blind@online.no www.krisepsyk.no www.estd. Behandling av kompleks traumatisering Arne Blindheim Arne Blindheim Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi ar-blind@online.no www.krisepsyk.no www.estd.org Behandling av traumatisering Tradisjonelt

Detaljer

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen

Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen Heidi Andersen Zangi Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon 1. Hva er oppmerksomt

Detaljer

Traumebasert tilnærming i arbeidet med rus og psykiske vansker. Belinda Ekornås, Phd, Psykologspesialist RVTS Øst

Traumebasert tilnærming i arbeidet med rus og psykiske vansker. Belinda Ekornås, Phd, Psykologspesialist RVTS Øst Traumebasert tilnærming i arbeidet med rus og psykiske vansker Belinda Ekornås, Phd, Psykologspesialist RVTS Øst Sammenheng mellom psykososial belastning, rus og psykiske vansker (Mannes og Markestad,

Detaljer

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Workshop Erlend Mork spesialist i klinisk psykologi NSSF Universitetet i Oslo DBT er utviklet for personer med en gjennomgripende funksjonssvikt i følelsesreguleringssystemet

Detaljer

Å forløse traumer. Å forløse Traumer (Intervjuet er hentet fra Visjon nr. 2-2012)

Å forløse traumer. Å forløse Traumer (Intervjuet er hentet fra Visjon nr. 2-2012) Å forløse Traumer (Intervjuet er hentet fra Visjon nr. 2-2012) Å forløse traumer Traumer kan heles gjennom å arbeide direkte med musklene, mener David Berceli (Ph.D). Han leder workshops og internasjonale

Detaljer

Å møte affektstrom. Psykiater Kirsti Silvola RVTS Øst

Å møte affektstrom. Psykiater Kirsti Silvola RVTS Øst Å møte affektstrom Psykiater Kirsti Silvola RVTS Øst Tilknytning som et bakteppe Tilknytning Et medfødt system i hjernen som påvirker motivasjons-, emosjons- og hukommelsesprosesser i forhold til omsorgspersonen

Detaljer

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014

Optimal. aktiveringssone Daglig liv - sosialt engasjement. Kriseteamskulen Fordjupningsdag 6 Januar 2014 Kriseteamskulen fordjupningsdag 6 Meir om psykososial førstehjelp og omsorg psykolog, spesialkonsulent RVTS-Vest med moment henta frå «Psykososial Førstehjelp, en Felthåndbok» til norsk ved NKVTS (2011)

Detaljer

Id- Bygge. Skien 29. jaunuar 2015. Heine Steinkopf. Heidi Ranvig Jensen Pål Solhaug

Id- Bygge. Skien 29. jaunuar 2015. Heine Steinkopf. Heidi Ranvig Jensen Pål Solhaug Id- Bygge Skien 29. jaunuar 2015 Heine Steinkopf. Heidi Ranvig Jensen Pål Solhaug Mr. J and Jellybean Dagens mål 1. Økt bevissthet omkring betydningen av Her og Nå arbeid med traumatiserte. 2. Refleksjoner

Detaljer

Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB

Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB Mindfulness og psykisk helse - Hva vet vi, og hvordan kan vi bruke det vi vet? Jon Vøllestad, Solli DPS og UiB Elisbeth Schanche, UiB Plan * Fenomenet mindfulness * Utløsende og opprettholdende faktorer

Detaljer

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)

«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) «Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Jeg trives godt. Det er et svært vik8g arbeid jeg er en del av. De:e er tydelig nødvendig om vi skal lykkes med å få med alle i samfunnet og gi hver enkelt en mulighet 8l

Detaljer

Den tredelte hjernen. Kaptein (Prefrontal Cortex) Den tenkende hjernen. Maskinist (Det limbiske system) Følelseshjernen

Den tredelte hjernen. Kaptein (Prefrontal Cortex) Den tenkende hjernen. Maskinist (Det limbiske system) Følelseshjernen Den tredelte hjernen For å forstå hvordan hjernen reagerer ved fare og belastninger, må vi skaffe oss kunnskap om hvordan hjernen er bygd opp, og hvilke deler av hjernen som styrer ulike funksjoner. En

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980

Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP. Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically. David Malan, 1980 Norsk institutt for ISTDP NI-ISTDP "Freud discovered the unconscious: Davanloo has discovered how to use it therapeutically." David Malan, 1980 Forkurs og videreutdanning i ISTDP Trondheim høsten 2014

Detaljer

Hva gjør fysioterapeuten når pasienten henvises for smerter og plager som det kan være vanskelig å forstå?

Hva gjør fysioterapeuten når pasienten henvises for smerter og plager som det kan være vanskelig å forstå? Hva gjør fysioterapeuten når pasienten henvises for smerter og plager som det kan være vanskelig å forstå? Av Elsbeth Jacobs, fysioterapeut og spesialrådgiver RVTS Øst 1 Mange av de pasientene som henvises

Detaljer

Hvorfor er vold så vanskelig?

Hvorfor er vold så vanskelig? Hvorfor er vold så vanskelig? Fylkesmannen i Hedmark RVTS Øst 14.10.14 Ane Heiberg Simonsen Spesialrådgiver/psykologspesialist RVTS http://www.youtube.com/watch?v=stqwgd9hw lw Et liv uten vold - Handlingsplan

Detaljer

Trondheim 17.03 2015 Inger Lise Andersen. Traumebevisst omsorg

Trondheim 17.03 2015 Inger Lise Andersen. Traumebevisst omsorg Trondheim 17.03 2015 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg Hva er traumer, og hvordan oppstår traumatisering? Når mennesker opplever hendelser som er så overveldende, skremmende, intense og uforståelige

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Traumeforståelse Unge som forgriper seg seksuelt. BRIS 11.03 2015 Inger Lise Andersen

Traumeforståelse Unge som forgriper seg seksuelt. BRIS 11.03 2015 Inger Lise Andersen Traumeforståelse Unge som forgriper seg seksuelt BRIS 11.03 2015 Inger Lise Andersen Viktige bidrag på traumefeltet Flere felt virker sammen. Utviklingspsykologi og traumepsykologi forenes. Begge fremmer

Detaljer

Konsekvenser etter traume: Vanlige reaksjoner og symptomer hos voksne. Akiah Berg Psykolog, PhD

Konsekvenser etter traume: Vanlige reaksjoner og symptomer hos voksne. Akiah Berg Psykolog, PhD Konsekvenser etter traume: Vanlige reaksjoner og symptomer hos voksne Akiah Berg Psykolog, PhD Traume og traumereaksjoner Hva er et traume? 1) Selve hendelsen skjer (f eks drap, voldtekt) 2) Reaksjonen

Detaljer

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA Under selve situasjonen vil de fleste være opptatt av å overleve og all energi går med til å håndtere den trussel de står ovenfor. Få forsøker å være helter, og de fleste forstår REAKSJONER ETTER SKYTINGEN

Detaljer

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Psykologiens Dag 2012 Psykologi - hjelper det? Hva virker, for hvem og på hvilken måte? «Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Tine K. Jensen Psykologisk

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet

Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet Å være lærer og hjelper Omsorgstretthet Både og Hva liker du best ved å være lærer for deltagerne? Hva syns du er mest belastende i møte med deltagerne? Hvordan er jobben min berikende? Jeg gjør noe godt

Detaljer

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog

Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet

Detaljer

Hvordan møte mennesker med traumeerfaringer?

Hvordan møte mennesker med traumeerfaringer? Hvordan møte mennesker med traumeerfaringer? Harald Bækkelund, Psykolog Fylkesmannen i Aust-Agder Minoritetsnettverk harald.baekkelund@modum-bad.no Hvem er jeg? Psykolog utdannet i 2004 Alternativ til

Detaljer

Traumeforståelse og behandling av traumatiserte i privatpraksis

Traumeforståelse og behandling av traumatiserte i privatpraksis Traumeforståelse og behandling av traumatiserte i privatpraksis - Hvordan kan ny kunnskap bidra til mer symptomlette og bedre heling? FPP-seminar Halden, 28. oktober 2011 Trine Anstorp, psykologspesialist

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Hvorfor er vold så vanskelig?

Hvorfor er vold så vanskelig? Hvorfor er vold så vanskelig? Fylkesmannen i Oslo og Akershus RVTS Øst 20.10.14 Ane Heiberg Simonsen Spesialrådgiver/psykologspesialist RVTS http://www.youtube.com/watch?v=stqwgd9hw lw Det var fabelaktig

Detaljer

Angst og bekymring ved sykdom

Angst og bekymring ved sykdom Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet Sykehus Angst og bekymring ved sykdom Sykdom er en rik kilde til angst og bekymring. Det er naturlig å engste seg for symptomer fra kroppen,

Detaljer

Stabilisering det viktigste leddet i traumebehandling?

Stabilisering det viktigste leddet i traumebehandling? Fagartikkel Vitenskap og psykologi Irene Michalopoulos Alna distriktspsykiatriske senter, Akershus Universitetssykehus Kontakt Irene Michalopoulos, tlf 992 30 425 E-post irinimic@gmail.com Stabilisering

Detaljer

Intervensjoner: Prinsipper

Intervensjoner: Prinsipper Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk

Detaljer

Traumerelaterte lidelser og disossiasjon. Marianne Jakobsen, psykiater/forsker 11.Mai 2007

Traumerelaterte lidelser og disossiasjon. Marianne Jakobsen, psykiater/forsker 11.Mai 2007 Traumerelaterte lidelser og disossiasjon Marianne Jakobsen, psykiater/forsker 11.Mai 2007 Dissosiasjon Fortrengning? Konversjon? Hysteri? Somatisering? Normalfenomen? Bevissthetsforstyrrelse? Skapt av

Detaljer

Seksualitet som team i psykologisk behandling

Seksualitet som team i psykologisk behandling Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over

Detaljer

Terapeutiske implikasjoner av nyere hjerneforskning for arbeid med traumatiserte pasienter

Terapeutiske implikasjoner av nyere hjerneforskning for arbeid med traumatiserte pasienter Terapeutiske implikasjoner av nyere hjerneforskning for arbeid med traumatiserte pasienter Arne Blindheim Psykologspesialist Senter for Krisepsykologi Traumatisering som manglende virkelighetsgjøring ring

Detaljer

Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi

Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Professor, Ins;tu= for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Forsker I, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Vest Mindfulness

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

Utsatt for vold i det offentlige rom. Lavstatus? Konsekvenser og forebygging. Venke A. Johansen, RVTS Vest

Utsatt for vold i det offentlige rom. Lavstatus? Konsekvenser og forebygging. Venke A. Johansen, RVTS Vest Utsatt for vold i det offentlige rom. Lavstatus? Konsekvenser og forebygging Venke A. Johansen, RVTS Vest 1 Interpersonlig og intendert Voldens mange ansikter Vold i nære relasjoner Ikke-familie vold Politisk

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Når r ordene kommer til kort Bruk av kreative metoder i behandling av traumatiserte flyktninger

Når r ordene kommer til kort Bruk av kreative metoder i behandling av traumatiserte flyktninger Når r ordene kommer til kort Bruk av kreative metoder i behandling av traumatiserte flyktninger Forståelse og behandling Trondheim 26.10.09 Hedda Sandvik Dramaterapeut RVTS-Midt Ønsker å si noe om: Hvordan

Detaljer

ViBygge. Kristiansand 26.11.2014. Heidi Ranvik Jensen Pål Solhaug

ViBygge. Kristiansand 26.11.2014. Heidi Ranvik Jensen Pål Solhaug ViBygge Kristiansand 26.11.2014 Heidi Ranvik Jensen Pål Solhaug Dagens gang Oppsummering fra sist Fagoppdrag Hvordan traumer setter spor! Fagoppdrag Hjemmelekse. Fagfolks utvikling!ltak metode teori Kultur/filosofi

Detaljer

Terapeutisk arbeid med familievold. Øvelse. Å kjenne igjen volden når man er i nærheten av den. Ane Simonsen og Marie Haavik, RVTS Øst 5.

Terapeutisk arbeid med familievold. Øvelse. Å kjenne igjen volden når man er i nærheten av den. Ane Simonsen og Marie Haavik, RVTS Øst 5. Terapeutisk arbeid med familievold Ane Simonsen og Marie Haavik, RVTS Øst 5. mars 2015 Øvelse Tenk på de fem siste sakene dine. Hvilken rolle spiller vold i dem? I så fall: Hva tenker du om volden? Å kjenne

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Utredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp

Utredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp Traumer Utredning Utredning http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp -PTSD har en komorbid tilstand knyttet til seg oftere enn den ikke har det,- utred derfor

Detaljer

JEG- Bygge. Larvik 23. september 2014

JEG- Bygge. Larvik 23. september 2014 JEG- Bygge Larvik 23. september 2014 Fagfolks utvikling!ltak metode teori Kultur/filosofi Hva vil det si å være «traumebevisst»? Forståelse av hvordan hjernen formes av bruken Oppmerksomhet på

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

Psykiske reaksjoner etter overgrep:

Psykiske reaksjoner etter overgrep: Psykiske reaksjoner etter overgrep: - hvordan og når viser de seg og hvordan skal de dokumenteres Kurs i klinisk rettsmedisin ved seksualovergrep 18.11.2013. Forsker Grethe E Johnsen, ph.d., spesialist

Detaljer

Mindfulness og medfølelse i møte med det smertefulle

Mindfulness og medfølelse i møte med det smertefulle Mindfulness og medfølelse i møte med det smertefulle Dr. Psychol. Per-Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Professor, Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Mindfulness er en tilstand/holdning

Detaljer

Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær. -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling

Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær. -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling Anne Sælebakke - 2013 6 Anne Sælebakke - 2011 Gi meg en PAUSE Anne Sælebakke - 2013 Hva

Detaljer

Betydning av håp i behandling av mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser

Betydning av håp i behandling av mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser Betydning av håp i behandling av mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser Ingunn Holbæk Psykologspesialist ved Traumepoliklinikken, Modum Bad i Oslo Novemberkonferansen 2015 På jorden et

Detaljer

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde

Detaljer

Body Awareness Rating Questionnaire

Body Awareness Rating Questionnaire Body Awareness Rating Questionnaire Et spørreskjema om kroppsfornemmelser Kvinne Mann Alder... Høyde... Vekt... Yrke... Varighet av plager... I behandling : Ja Nei Under finner du en rekke påstander. Til

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Omsorgstretthet Hvordan trives du i jobben din? Jeg trives godt. Det er et svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med å få med alle i samfunnet og gi hver enkelt en mulighet til tross

Detaljer

Den kan komme til å velte. Den vil spore av. Jeg vil falle ut. Barnet som blir redd for bølgen kan ha tanker av typen:

Den kan komme til å velte. Den vil spore av. Jeg vil falle ut. Barnet som blir redd for bølgen kan ha tanker av typen: Psykolog Arne Repål Innledning Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon. Kjernen i kognitiv terapi er at vi hele tiden velger ut informasjon og at vi tolker denne informasjonen.

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv Arnstein Finset Smertetransmisjon Hvordan bearbeides smerteimpulsene i hjernen? Somatosensorisk område Senter for sensorisk smerteoppfatning Kognitiv

Detaljer

Hva skjer ved traumatisering?

Hva skjer ved traumatisering? Hva karakteriserer alvorlig relasjonell traumatisering? Traumatiseringens virkinger påemosjonelle, kroppslige og kognitive forhold: symbolisering og mentalisering Tilknytning og mentalisering Sverre Varvin,

Detaljer

Hvordan bidra til å øke tanke- og følelsesbevissthet? Solfrid Raknes, psykologspesialist Forsker III, RKBU Vest, Uni Helse / UiB

Hvordan bidra til å øke tanke- og følelsesbevissthet? Solfrid Raknes, psykologspesialist Forsker III, RKBU Vest, Uni Helse / UiB Hvordan bidra til å øke tanke- og følelsesbevissthet? Solfrid Raknes, psykologspesialist Forsker III, RKBU Vest, Uni Helse / UiB 0 1 Hjemme: Otrøya, Midsund, en liten øykommune utenfor Molde Agenda Hvorfor

Detaljer

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Overskrifter Hovedpunkt Årsaksforhold. Sårbarhet, stress og vedlikehald Sensitivisering,

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

ENKEL OG EFFEKTIV AGGRESJONS- KONTROLL 4 TRINN

ENKEL OG EFFEKTIV AGGRESJONS- KONTROLL 4 TRINN ENKEL OG EFFEKTIV AGGRESJONS- KONTROLL 4 TRINN En treningsmanual av Per Isdal HVA? Dette er et enkelt treningshefte for å utvikle bedre aggresjonskontroll. Metoden baserer seg på å jobbe med 4 trinn i

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

Kroppsperspektivet i behandling av traumatiserte.

Kroppsperspektivet i behandling av traumatiserte. Kroppsperspektivet i behandling av traumatiserte. Elsbeth Jacobs, spesialrådgiver /fysioterapeut RVTS Helse-sør/øst T R A U M E R. Når et menneske opplever at noen har krenket ens grenser. Den traumatiserte

Detaljer

ACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S.

ACCORDAGES ARTICLES. N 3 1 er semestre 2015. La revue des praticiens de la méthode G.D.S. 22 MUSKELKJEDER OG KOGNITIV TERAPI Sidsel Lombardo, fysioterapeut 24 Etter å ha jobbet åtte år i Frankrike, og deltatt på kurs om Mezieres metoden, fikk jeg mulighet til å lære mer om muskelkjeder og GDS-metoden

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Tromsø. Oktober 2014

Tromsø. Oktober 2014 Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer