utredningsserie Statens helsetilsyn SCHIZOFRENI KLINISKE RETNINGSLINJER FOR UTREDNING OG BEHANDLING IK 2726

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "utredningsserie Statens helsetilsyn 9-2000 SCHIZOFRENI KLINISKE RETNINGSLINJER FOR UTREDNING OG BEHANDLING IK 2726"

Transkript

1 utredningsserie Statens helsetilsyn SCHIZOFRENI KLINISKE RETNINGSLINJER FOR UTREDNING OG BEHANDLING IK 2726

2 SCHIZOFRENI KLINISKE RETNINGSLINJER FOR UTREDNING OG BEHANDLING Statens helsetilsyn Calmeyers gate 1 Pb Dep., 0032 Oslo Tlf.sentralbord: Faks: E-post: postmottak@helsetilsynet.dep.telemax.no Internett:

3 Utredningsserien 9:2000 Forord St. meld. nr. 25 ( ) Åpenhet og helhet påpekte behovet for en generell kompetanseheving og kvalitetsutvikling i psykisk helsevern. Departementet ønsket i denne forbindelse at det skulle utgis veiledningsmateriell som gir anbefalinger om hva som anses som god behandling. I Sosialkomiteens innstilling Innst.S. nr. 258 ( ) står det at komiteen har merket seg at det bl.a. i Sverige er utgitt veiledende materiell som anbefaler standardiserte behandlingsprogrammer, og at dette også må kunne brukes i Norge. Sosial- og helsedepartementet ga Statens helsetilsyn i oppdrag å utgi veiledningsmateriell som gir anbefalinger om hva som ansees som god behandling innen psykisk helsevern. Etter anbefaling fra Helsetilsynets fagråd i psykiatri, ga Helsetilsynet i 1998 Norsk Psykiatrisk Forening ved Kvalitetsutvalget i oppdrag å forestå oversettelse og bearbeiding av behandlingsveiledere utgitt i Sverige på SPRI (Hälse- og sjukvårdens utviklingsinstitut) innenfor følgende lidelser: Angstlidelser, stemningslidelser og schizofreni. Fagrådet påpekte at retningslinjene måtte relateres til norske forhold, og de diagnostiske kriteriene måtte referere til og anvendes slik de fremkommer i ICD-10 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser ( Blå bok ). Det ble understreket av fagrådet at det måtte foregå et samarbeid med andre faggrupper og at en tverrfaglig referansegruppe burde nedsettes. De retningslinjer for utredning og behandling som nå foreligger retter seg mot ulike helseprofesjoner innenfor spesialisthelsetjenesten og allmennlegetjenesten samt brukerne. Retningslinjene kan ikke brukes som pålegg overfor den enkelte behandler, men representerer en praksis som er i overensstemmelse med faglig anerkjent psykiatrisk metode og allment aksepterte faglige normer. Statens helsetilsyn ønsker med dette å heve kompetansen innen utredning og behandling av psykiske lidelser og dermed bidra til å styrke de tjenester og den behandling som ytes pasienter med psykiske lidelser. Revisjon av retningslinjene vil bli gjort i samarbeid med fagmiljøet. Oslo november 2000 Lars Hanssen kst. helsedirektør 3

4 Utredningsserien 9:2000 Forord Norsk psykiatrisk forening har, i samarbeide med Statens Helsetilsyn, tatt initiativ til å få utarbeidet behandlingsveiledninger for de viktigste psykiatriske lidelser. Tilsvarende behandlingsveiledere har tidligere blitt utarbeidet i en rekke vestlige land. Det ble derfor besluttet at vi skulle ta de svenske behandlingsveilederne som utgangspunkt for vårt arbeide. Kvalitetsutvalget i foreningen ble av styret tildelt oppgaven med å administrere utarbeidelsen, og i samråd med styret ble det oppnevnt en redaktør for hver veileder. Redaktørene knyttet så til seg tverrfaglige høringsgrupper, slik at landets fremste ekspertise innen de aktuelle emner var deltagende i prosessen. Statens helsetilsyn har finansiert arbeidet. Etter hvert som arbeidet skred fram, så har det blitt mer omfattende og mer norskutviklet enn det som opprinnelig var forutsatt. Behandlingsveilederne framstår nå som et godt uttrykk for hva som er norsk flertallskonsensus innen fagfeltet, samtidig som de reflekterer det som er internasjonal fagstatus for god psykiatrisk behandlingspraksis. I den grad det er mulig, er behandlingsveilederne også evidence based og i samsvar med de mest anerkjente forskningsresultater. Fagfeltet psykiatri er i stadig utvikling, og det vil derfor være nødvendig å revidere behandlingsveilederne med jevne mellomrom. Vi håper derfor at disse veilederne markerer begynnelsen på en kontinuerlig prosess. Behandlingsveiledere er et viktig hjelpemiddel for å kvalitetssikre behandlingsaktivitetene innen helsevesenet. De bidrar til å sikre en mest mulig lik og ajourført behandlingspraksis uavhengig av pasienters bosted. De skal videre gjøre det lettere for fagpersonalet å holde seg oppdatert. Jeg vil her benytte anledningen til å takke redaktørene og høringsgruppene for en fremragende innsats. Disse behandlingsveilederne har sin tyngde og autoritet i kraft av den faglige konsensus som de representerer. Det er vårt håp at de vil bli flittig brukt. Kvalitetsutvalget, Norsk psykiatrisk forening, Januar, 2000 Hans Løvdahl leder 4

5 Utredningsserien 9:2000 Redaktørens forord Utarbeidelsen av disse retningslinjene har vært gjort i regi av Kvalitetsutvalget i Norsk Psykiatrisk Forening, hvor medlemmene er Hans Løvdahl, Sigrid Bjørnelv, Egil W. Martinsen og Vidje Hansen. Trond Aarre var assosiert medlem under utarbeidelsen av veiledningen. Utkastet til retningslinjer ble sendt til følgende fagpersoner til uttalelse: Postdoc. stipendiat, overlege dr. med. Håvard Bentsen, Oslo Sjefpsykolog, dr. philos. Rolf W. Gråwe, Sør-Trøndelag Psykiatriske sykehus Professor, dr. med. Svein Friis, Universitetet i Oslo Førsteamanuensis, dr. med. Hugo Jørgensen, Universitetet i Bergen Professor, dr. med. Einar Kringlen, Universitetet i Oslo Postdoc. stipendiat, dr. med. Tor K. Larsen, Rogaland Psykiatriske Sykehus, Stavanger Professor, dr. med. Odd Lingjærde, Universitetet i Oslo Professor, dr. psychol Bjørn Rishovd Rund, Universitetet i Oslo Overlege dr. med. Torleif Ruud, Nordfjordeid PhD, psykiatrisk sykepleier Nina Aarhus Smeby, Ullevål sykehus, Oslo Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser (SEPREP), Oslo Disse har gitt til dels omfattende skriftlige tilbakemeldinger, og i tillegg har overlege dr. med. Paul Møller, Oslo, overlege dr. med. Per Bergsholm, Førde, professor, overlege Stein Opjordsmoen, Oslo og overlege Randi Rosenqvist vært konsultert på enkeltområder. På bakgrunn av kommentarene har teksten blitt omskrevet og gjennomarbeidet, og forelagt Helsetilsynets fagråd i psykiatri. Etter en første høringsrunde anbefalte fagrådet at man gikk gjennom teksten pånytt. Prof. dr. med. Svein Friis, sjefpsykolog Rolf W. Gråwe, overlege Torleif Ruud og undertegnede gikk gjennom teksten på nytt høsten 99. For å begrense omfanget av retningslinjene har vi ikke utdypet de spesielle tilbudene som kan gis som dagog døgnbehandling til denne gruppen. Jeg takker alle varmt for innsatsen! Tromsø juni 2000 Vidje Hansen redaktør 5

6 6 Utredningsserien 9:2000

7 Utredningsserien 9:2000 Innhold Helsedirektørens forord... 3 Forord... 4 Redaktørens forord... 5 Innledning... 9 Tilnærming ved første sykdomsepisode Behandlingsallianse og kontinuitet i kontakten Diagnostikk Differensialdiagnostikk Videre utredning Prinsipper ved oppstart av behandling Vurdering av behandlingsnivå Behandlingsallianse og kontinuitet i kontakten Informasjon til pasienter og pårørende Tiltak overfor familien Individuell behandlings- og tiltaksplan Krisestøtte Medikamentell behandling Prinsipper for behandling med antipsykotika: Dokumentasjon og evaluering Fortsatt behandling og omsorg Medikamentell behandling (Vedlegg 5) Elektrokonvulsiv behandling (ECT) Individuelle psykoterapeutiske intervensjoner Gruppepsykoterapi Familiebehandling Psykososiale intervensjoner Individrettede tiltak Familierettede tiltak Sosialt nettverk og arbeid Bolig og omsorgstilbud Schizofreni og affektive lidelser Schizofreni og rus ( dobbeltdiagnoser ) Koordinering og organisering av behandlingsnettverket Kompetanseutvikling og ivaretagelse av helsepersonell Kvalitetsutvikling Litteratur Vedlegg Schizofrenidiagnostikk ifølge ICD-10F20-F Laboratorieutredning ved schizofreni Kriseplan og personlige varselsignaler for tilbakefall Neuropsykologisk testbatteri ved schizofreniutredning Medikamentell behandling ved den første episoden av schizofreni Omregningstabell fra klorpromazin-ekvivalenter Gentesting for identifisering av langsomme og ultraraske legemiddelomsettere Nyttige Adresser

8 8 Utredningsserien 9:2000

9 Innledning Utredningsserien 9:2000 Det som presenteres i denne veiledningen gjelder først og fremst for diagnosegruppen schizofreni i Verdens Helseorganisasjons diagnosesystem ICD-10 (kodene F20.0 til F20.9). Det er tradisjon for å splitte opp schizofreni i en rekke undergrupper, men det vitenskapelige grunnlaget for dette er usikkert, og inndelingen har begrenset praktisk verdi, kanskje med unntak av skillet mellom paranoid og ikke-paranoid schizofreni. Man kan imidlertid med fordel tillempe retningslinjene ved andre schizofrenilignende psykoser (kodegruppene F21 til F29 i ICD-10). Ofte vil det også ta tid før symptombildet fremtrer tydelig nok til å tillate en pålitelig klassifikasjon. For å stille diagnosen schizofreni kreves det forekomst av visse psykiske symptomer som kan være ulikt sammensatt hos ulike pasienter og skifte under ulike faser av sykdommen. De viktigste symptomene er vrangforestillinger, tankeforstyrrelser, tilbaketrekking, følelsesmessige forstyrrelser, sanseforstyrrelser (hallusinasjoner) og svekket kognitiv funksjon. Foruten en forstyrret virkelighetsoppfatning påvirker lidelsen også individets relasjon til familie og venner samt arbeidsevne og mulighet til et normalt sosialt liv. De fleste blir syke i ung voksen alder (18-30 år), men nyere forskning har vist at senere debut forekommer hyppigere enn antatt. Det har vært vanlig å regne risikoperioden for å få schizofreni til år, men man har nå begynt å snakke om late onset schizophrenia, hvor debuten kan være helt opp mot 60 år. Tall for utbredelsen av schizofreni er beheftet med usikkerhet, særlig på grunn av ulik klassifikasjon i forskjellige studier. Sykdomsrisikoen, sannsynligheten for å bli syk dersom man gjennomløper hele risikoperioden, er ca. en prosent. Antall nye tilfeller per. år (insidensen) er i følge nyere norske undersøkelser 10 til 15 per innbyggere. Man regner med at vi til enhver tid vil ha personer i Norge som tilfredsstiller kriteriene for diagnosen schizofreni. Dødeligheten er klart forhøyet, først og fremst på grunn av selvmord, og er større for menn enn for kvinner. Selvmordsfrekvensen synes å være mellom 5 og 10 prosent. Størst risiko foreligger i løpet av de første fem årene etter at diagnosen er blitt stilt. Forekomst av schizofreni hos nære slektninger øker risikoen for å få sykdommen. Hvis man har en enegget tvilling med diagnosen schizofreni er risikoen prosent, hos to-eggede 5-15 prosent. Flertallet av pasientene har ingen i nær slekt med schizofreni. Dette betyr at miljømessige faktorer må spille en betydelig rolle i patogenesen. Det som arves er sannsynligvis et «potensiale» for schizofren utvikling. Den rådende modell for utvikling av schizofreni er den såkalte «stress-sårbarhets-modellen». I denne modellen tenker man seg at det kreves en spesiell medfødt sårbarhet hos individet som samvirker med miljømessig «stress» for at lidelsen skal utvikles. Det synes å være gode holdepunkter for at i en del tilfeller kan hjerneskade, oppstått før og under fødselen, spille en rolle. «Stress-sårbarhets-modellen» er brukbar både ved utredning og behandling av schizofreni og gir rom for ulik vekting av biologiske, psykologiske og sosiale hjelpetiltak. Prognosen i det enkelte tilfellet er vanskelig å forutsi. Kvinner har bedre prognose enn menn, i hvert fall før overgangsalderen. Det er kjent at god premorbid fungering, rask debut av psykotiske symptomer, sen sykdomsdebut, innslag av affektive symptomer, god respons på antipsykotiske medisiner, og at anfallet utløses av klare psykiske påkjenninger, gir bedre prognose. Omvendt vet man 9

10 Utredningsserien 9:2000 at hebefrenidiagnose, mange negative symptomer, samt bruk av rusmidler kan føre til en dårligere prognose. Forløpsundersøkelser som er gjort varierer betydelig både m.h.t. diagnostiske kriterier og metodikk forøvrig. Det synes å kunne forekomme full remisjon i ca. 15 % av tilfellene. Anslagsvis vil % av pasientene ha ett sykehusopphold og klare enklere arbeid hvis ambulant behandling tilbys. I % ser man tilbakefall med flere sykehusopphold, men pasienten vil i lange perioder kunne klare seg utenfor sykehus. I % av tilfellene er lidelsen vanskelig å behandle, og pasienten vil ha behov for ulik grad av heldøgnsomsorg gjennom store deler av livet. Disse anslagene vil også avhenge av kvaliteten på behandlingen og hvor tidlig i sykdomsforløpet god behandling blir igangsatt. 10

11 Utredningsserien 9:2000 Tilnærming ved første sykdomsepisode Ved mistanke om schizofreniutvikling er det nødvendig med en rask henvisning til spesialisthelsetjenesten og igangsetting av adekvat behandling. Under en akutt episode bør det overordnede målet være å få pasienten raskest mulig tilbake til sitt vanlige funksjonsnivå. Dette oppnås via tiltak som demper forstyrret atferd og symptomer, og som bygger opp tillit og behandlingsallianse med pasienten og med dennes pårørende. For å oppnå dette er det viktig at man gir informasjon og har åpenhet omkring de vurderinger og tiltak man gjør. Dersom tilstanden krever innleggelse, må det gjøres en vurdering om dette kan skje ved frivilling innleggelse, om behandlingen kan iverksettes ved et distriktspsykiatrisk senter, eller ved en sykehusavdeling. Dersom tvangsinnleggelse er nødvendig må dette skje i en institusjon som er godkjent for dette. Det anbefales at pasientens nærmeste pårørende kontaktes per telefon og informeres innen 24 timer etter sykehusinnleggelsen. Man bør ha direkte kontakt med pårørende innen 3 dager etter innleggelsen. Hovedregelen er at det skal ligge et informert samtykke fra pasienten til grunn for å kunne gi informasjon til de pårørende. Dersom pasienten nekter helsepersonell å kontakte de pårørende, må det gjøres en vurdering av om pasienten på grunn av sin mentale lidelse ikke har samtykkekompetanse. En psykotisk tilstand gjør ikke automatisk pasienten inkompetent mht. samtykke. Selv om man vurderer at pasienten ikke har slik kompetanse må det utvises stor varsomhet med å gå på tvers at pasientens ønsker når det gjelder kontakt med familien. En rettesnor bør være at man kan gi slik informasjon som det er rimelig å anta at pasienten ville ha ønsket skulle bli gitt dersom vedkommende hadde hatt samtykkekompetanse. Forskning, klinisk erfaring og brukerundersøkelser viser at pasienter og pårørende legger svært stor vekt på det første møtet med behandlere. Dette møtet bidrar sterkt til senere muligheter for samarbeid og for effekt av behandlingstiltak. Det er spesielt viktig å forstå at pasienten og de pårørende opplever situasjonen som en betydelig krise. Det første møtet med hjelperne må ikke bli en i hovedsak negativ livshendelse. Det kan ikke understrekes sterkt nok hvor viktig det er at pasienten og de pårørende blir møtt med den respekt og innlevelse som en selv ville ønske å bli møtt med. Det er ofte større muligheter for et godt samarbeid dersom helsevesenet arbeider oppsøkende og fleksibelt og på pasientens og familiens premisser i den tidligste fasen. Iblant vil man være nødt til å avstå fra spesifikke behandlingstiltak i denne perioden for ikke å ødelegge muligheten for å skape en samarbeidsallianse med pasienten. Man må være oppmerksom på symptomforsterkende konflikter eller stressmomenter hos pasienten eller i hans nærmiljø. Samtidig som man starter en utredning som skal lede til en diagnose og derav følgende behandling, er det viktig å arbeide med å redusere konflikter og stressfremkallende situasjoner rundt pasienten. Utredningen kan skje poliklinisk med hyppig kontakt, men ofte kreves det heldøgnsomsorg for å kunne gjennomføre en tilstrekkelig utredningen. Mye tyder på at tidlig igangsatt medikamentell behandling forbedrer den fremtidige prognosen. En myk start med en forståelsesfull måte å forholde seg til pasienten på, støtte til familien og mobilisering av dens ressurser, samt at man anvender lavest mulig effektive doser av antipsykotika, er viktig for det fremtidige samarbeidet med pasienten. 11

12 Utredningsserien 9:2000 Behandlingsallianse og kontinuitet i kontakten Utvikling av en god og trygg behandlingsallianse regnes som en grunnleggende forutsetning for alle behandlingsformer når det gjelder schizofreni. Det er ofte vanskeligere å opprette behandlingsallianse og skape motivasjon for behandlingen ved schizofreni og lignende lidelser enn ved de fleste andre lidelser. Behandlere må ofte investere tid og krefter i lang tid før en får lagt grunnlaget for mer spesifikke behandlingsopplegg, og overfor noen pasienter er det vanskelig å få til et slikt samarbeid. For en personer med schizofren psykose er en god relasjon med en primærbehandler over lang tid nødvendig. Denne relasjonen vil få ulik form avhengig av pasientens personlighet, behov og motivasjon, tilgjengelige ressurser og andre faktorer. Avhengig av situasjonen vil primærbehandler være en psykiater eller psykolog med psykoterapeutisk utdanning og erfaring, en primærlege, en sosionom, en sykepleier eller en annen fagperson. Det viktige er at det er en stabil relasjon til en behandler som føler personlig motivasjon og forpliktelse, og som bygger opp tillit ved regelmessige samtaler. Bare på denne måten kan pasienten overvinne den mistro til omgivelsene som ofte er et av kjennetegnene på den psykotiske tilstanden. En slik relasjon vil kunne bidra til å bygge opp pasientens selvrespekt og håp gjennom erfaringen av å bli sett og hørt som den man er, - og av å kunne meddele sine tanker og følelser i et klima preget av trygghet og respekt. Kontinuitet i kontakt mellom pasient og behandler er også viktig. En eventuell overgang til en annen behandler må forberedes godt og helst gjennomføres med en form for overlapping. Pasienten bør ha tilgang på et nettverk av behandlere som samarbeider, og ikke bare på en behandler som står alene. På grunn av sine symptomer og sin funksjonssvikt har personer med schizofreni og lignende lidelser større vansker med å ivareta sin rett til medinnflytelse enn andre pasienter. Pasientene opplever ofte at de ikke er syke og det kan være nødvendig med tvangsinnleggelser og andre tvangsinngrep. Behandlerne har et særlig ansvar for at personer med schizofreni og lignende lidelser får innflytelse på sin egen behandling og situasjon så langt det er mulig. Behandlingen må ha som et overordnet mål å redusere angst og tilbaketrekning, og gi pasientene mulighet til å formidle sine meninger om behandlingstiltakene. Denne gruppen pasienter har en høy suicidalrisiko og det er derfor viktig å skape håp og tro på at det nytter med behandlingtiltak som er bredt sammensatt. 12

13 Diagnostikk Utredningsserien 9:2000 Diagnostikken bygger primært på anamnestiske opplysninger fra pasienten, pårørende og eventuelt andre nøkkelpersoner, samt kliniske observasjoner. Diagnostikken gjøres ifølge ICD-10 (vedlegg 1). Sosial- og helsedepartementet har pålagt spesialisthelsetjenesten å bruke Minst Basis DataSett (MBDS) hvor det også inngår en kartlegging av symptom- og funksjons-nivå. (Splittet GAFskala). En viktig del av det diagnostiske arbeidet er å gjøre seg kjent med pasientens vurdering av sin tilstand og hva han/hun oppfatter som sine viktigste problemer. En rekke studier har vist at det ofte går det lang tid fra psykosen starter til en schizofrenidiagnose blir stilt. Dette kan bero på at det av og til tar tid å få adekvat informasjon. Et godt og tillitsfullt samarbeid med pasienten og de pårørende er det beste grunnlaget for at man skal få gode anamnestiske opplysninger raskt. I mange tilfeller vil det likevel ikke være mulig å stille en kriteriebasert schizofrenidiagnose initialt p.g.a. at symptombildet ikke har rukket å framtre så tydelig, eller at det har gått for kort tid siden symptomdebuten. Det er viktig å være oppmerksom på at schizofreni ofte debuterer snikende, med prodromalsymptomer. Slike symptomer kan være sosial tilbaketrekking, følelsesavflating eller inadekvate affekter, svingende funksjon i skole/arbeid, merkelig adferd, dårlig hygiene, påfallende kommunikasjon, merkelige idéer, magisk tenkning, persepsjonsforstyrrelser, nedsatt interesse og initiativ. Forskningsmessig er situasjonen uavklart m.h.t. forholdet mellom slike symptomer og utvikling av schizofreni. De nevnte symptomer har lav prediktiv verdi, dvs. de er lite egnet til å skille ut personer som kommer til å utvikle schizofreni. 13

14 Utredningsserien 9:2000 Differensialdiagnostikk Differensialdiagnostikken ved schizofreni er omfattende og ofte komplisert og det anbefales at diagnostisering av førstegangssyke gjøres av spesialister i psykiatri eller klinisk psykologi. Ved affektive lidelser kan pasienten oppvise psykotiske symptomer og mange pasienter med schizofrenidiagnose får depressive symptomer i sykdomsforløpet. Autistiske lidelser, Aspergers lidelse og tvangslidelser er andre psykiske lidelser som i blant gir differensialdiagnostiske vanskeligheter i forhold til schizofreni. Schizotyp lidelse har visse biologiske likheter med schizofreni og sannsynligvis en delvis felles genetikk. Ved diagnostisering kan en person med schizotyp lidelse virke meget lik en person med en residualform av schizofreni. Ulike psykoaktive stoffer, som alkohol, amfetamin, phencyclidin (englestøv), cannabis og hallucinogener, kan utløse psykotiske symptomer. Legemidler som L-dopa og antikolinergt virksomme midler kan ha en tilsvarende effekt. En psykose som er utløst av rusmidler og som etterfølges av en rask bedring (parallelt med at stoffet går ut av kroppen), gir færre indikasjoner for en schizofren lidelse enn en psykose som vedvarer i flere uker etter inntak av rusmiddelet. Gjentatte psykotiske episoder under rusmisbruk trenger nærmere utredning for å stille riktig diagnose. Organiske sykdommer kan også forårsake psykotiske symptomer. De tilstander som oftest er aktuelle er febersykdommer, temporallapps-epilepsi, hjernesvulster, annen hjerneskade, kromosomavvik, endokrine og metabolske forstyrrelser, infeksjoner, multippel sklerose samt autoimmune sykdommer. 14

15 Utredningsserien 9:2000 Videre utredning En nøye og systematisk utredning er påkrevet ved en så alvorlig tilstand som schizofreni. Den skal omfatte både medisinske, psykologiske og sosiale aspekter. Også i de tilfeller der en kriteriebasert schizofrenidiagnose ikke kan stilles, skal en videre utredning gjøres når det er mistanke om en schizofren lidelse. Dette er i blant nødvendig for differensialdiagnostikken, og er en forutsetning for at en individuell behandlingsplan av god kvalitet skal kunne lages. Utredningen er dermed avgjørende for den omsorg og de behandlingstiltak som tilbys pasienten. Når pasienten blir syk i høyere alder er det av særlig stor betydning å gjøre en grundig somatisk utredning. Somatisk og psykiatrisk komorbiditet, krever spesielle tiltak. Videre utredning av: Anamnese og sosiale forhold Skole,utdanning, arbeid Personlige forhold Sykdomsutvikling Symptomvurdering: Somatisk utredning: Psykisk sykdom i slekten familietre Sykdom, påkjenninger i svangerskapet Perinatale komplikasjoner (barselsjournal) Somatisk sykdom, infeksjoner, hodetraumer Familieforhold Oppvekst og utvikling Skolegang, utdanning, arbeid, verneplikt Personlighet, interesser, aktiviteter Forhold til andre, evne til etablere og holde på kontakt, seksualananmnese Livsfase-adekvate mål og utvikling i forhold til disse Høyeste funksjonsnivå (skole, arbeid personlige forhold) Debut av symptomer Sykdomsutvikling Behandling Selvmordsforsøk Aktuelle belastninger og problemer Pasientens eget forhold til sin lidelse og livssituasjon Bruk av narkotika, alkohol og tobakk Kontakt med politiet Tidligere vold, både som utøver og offer I følge vurderingsskalaer Varselsignaler for tilbakefall (vedlegg 3). Somatisk status inkl. neurologisk anamnese Laboratorieundersøkelser: rutineblodprøver (vedlegg 2) narkotika-screening kompletterende laboratorieutredning Computertomografi (CT) for utelukkelse av hjerneorganisk lidelse Psykologisk utredning: Neuropsykologiske tester (vedlegg 4): inkl. lærings-og hukommelses-funksjoner og oppmerksomhets-funksjoner 15

16 Utredningsserien 9:2000 Videre utredning angående allment funksjonsnivå, psykososiale forhold og omsorgsbehov: Ressurskartlegging (egen, familie, nærmiljø) Funksjonsnivå i dagliglivets aktiviteter (ADL) Nettverk og familieforhold (funksjonelle/ dysfunksjonelle forhold, støtte- og/eller behandlingsbehov) Økonomiske forhold Boligforhold Interesser og fritidsaktiviteter Vurdering av livskvalitet Vurdering av individuelt optimal omsorg Ulike vurderingsskalaer kan brukes her, for eksempel ADL-skalaer, Camberwell Assessment of Need, Laucashire Quality of life. 16

17 Utredningsserien 9:2000 Prinsipper ved oppstart av behandling All kontakt og behandling må preges av en grunnleggende respekt for pasienten som person. Biologiske, psykologiske og sosiale faktorer må tas i betraktning innenfor ett og samme behandlingsprogram. Behandlingen skal være individuelt tilpasset og basere seg på de utredninger som er foretatt. Den utformes sammen med pasienten og i samråd med familien. Så langt det er mulig skal utredning og behandling skje på pasientens premisser og i dennes nærmiljø. Ofte går det altfor lang tid fra psykosen starter til adekvat behandling blir gitt. Flere undersøkelser viser at pasienter i gjennomsnitt går ½ til 1 år uten behandling etter start av alvorlige symptomer som vrangforestillinger, hallusinasjoner, tilbaketrekking og tankeforstyrrelser. Denne fasen hvor pasienten ikke får hjelp kan reduseres dersom man opplyser primærhelsetjenesten om at det er viktig å starte behandling tidlig, senker terskelen for mottak ved poliklinikk eller sengeenhet for pasienter som kan ha en begynnende psykose, effektiviserer utredningen ved hjelp av strukturerte intervjuer og systematiserer behandlingsopplegget. Forskning tyder på at tidlig behandling bedrer prognosen ved schizofreni. Behandlingen av pasienter som nylig har debutert med schizofreni er et anliggende for spesialister og har meget høy prioritet, og krever spesiell kunnskap og erfaring. Behandlingen krever også en organisasjon som muliggjør kontinuitet, er lett tilgjengelig og har et godt samarbeid med primærhelsetjeneste, arbeidsformidling og trygdekontor. Individualisering av behandlingen er viktig og krever at man er oppmerksom på at det både finnes godartede tilstander og tilstander som er vanskelige å behandle. Vurdering av behandlingsnivå Pasienter som oppsøker primærhelsetjenesten med psykotiske symptomer og hvor man mistenker schizofreni, bør så raskt som mulig henvises til spesialisthelsetjenesten. Avhengig av symptomene og den totale livssituasjon må det vurderes om et polikliniske tilbud vil være tilstrekkelig, eller om det skal gis tilbud om innleggelse. Behandlingen bør så langt som mulig skje i pasientens nærmiljø og etter pasientens ønsker. Mange har liten sykdomsinnsikt og dette gjør at tvangsbehandling ofte er riktig og nødvendig for i det hele tatt å få startet påkrevet behandling. Ulike former for tvangstiltak må skje i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Behandlingsallianse og kontinuitet i kontakten Pasientens behov for trygghet og reduksjon i stressnivå må ivaretas Det er nødvendig å vise respekt for pasientens integritet og det må arbeides med å legge et godt grunnlag for en fortsatt behandlingsallianse. Informasjon til pasienter og pårørende Det må gis konkret informasjon til pasienten om utredning, behandling, rutiner og rettigheter, og etter hvilke lovhjemler hjelpen blir gitt. Dette er spesielt påkrevet dersom det må iverksettes tvangstiltak. Pasienten og familien må tilføres kunnskaper, i gruppe eller individuelt, om lidelsen, medisinering, stressfaktorer og problemløsningsteknikk. Både pasienten og familien må informeres om Lov om etablering og gjennomføring av 17

18 Utredningsserien 9:2000 psykisk helsevern (Psykisk helsevernloven). Spesielt viktig er det at alle blir grundig informert om når pårørende eventuelt kan begjære tvangsinnleggelse, og om klageadgang til kontrollkommisjonen og til fylkeslegen. Tiltak overfor familien Det må legges vekt på å ha et godt samarbeidsklima med familien. Familiens (vanligvis foreldrenes) engasjement skal tas vare på og sees på som noe positivt. Tilbud om krisestøtte og planlegging av fortsatte kontakter må tydeliggjøres. Det er nødvendig å hjelpe pasienten og familien til å opprettholde sine sosiale kontakter og funksjoner. Det bør tilbys samtaler med familien, med eller uten pasientens deltagelse, eventuelt i gruppe med andre familier i samme situasjon, etter de såkalte psykoedukative prinsipper. Samtalene skal ha som mål å øke familiens mestringsevne, minske stressnivået i familien, og øke forståelsen og toleransen for pasientens problemer og lidelse. Individuell behandlings- og tiltaksplan I de nye helselovene er det innarbeidet en plikt til å utarbeide individuelle tiltaksplaner for psykiatriske pasienter med varige og sammensatte bistandsbehov. I den nye Psykisk helsevernloven slås det fast at den individuelle planen skal kartlegge behovet for psykisk helsevern, angi hva som er målet med vernet samt hva slags psykiatrisk tjenester som er aktuelle og omfanget av disse. Den individuelle planen skal beskrive gjennomføringen av vernet og det nødvendige samarbeid med andre helse-og sosialtjenester Ved frivillig psykisk helsevern skal ikke planen utarbeides uten vedkommendes samtykke. Dersom en person er under tvungent psykisk helsevern, skal det søkes å oppnå et samarbeide med vedkommende om planleggingen. I en slik plan bør det også utarbeides en kriseplan som inneholder pasientens personlige varselsignaler for tilbakefall og hva som skal gjøres hvis varselsignalene blir sterkere (vedlegg 3). Det er viktig at alle involverte har en slik kriseplan. Krisestøtte I den individuelle planen bør det opplyses om hvem som kan kontaktes ved kriser, både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjensten. Slike tiltak vil i seg selv være med på å redusere stressfaktorer i pasientens omgivelser. Medikamentell behandling Det er ønskelig både fra diagnostisk og behandlingsmessig synspunkt at man er tilbakeholden med antipsykotika i løpet av de første en til to ukene, hvis tilstanden ikke er for vanskelig å kontrollere. Man kan i denne fasen ha nytte av sovemidler og angstdempende midler. Hvis symptomene ikke er blitt svekket tilfredsstillende etter denne tid må antipsykotisk medisinering påbegynnes. Slik medisinering er det viktigste enkeltelement i behandlingsopplegget ved schizofreni. 18

19 Utredningsserien 9:2000 Prinsipper for behandling med antipsykotika: Det må klargjøres hvilke symptomer medisineringen er satt inn mot og hva man ønsker å oppnå med legemiddelbehandlingen. Det anbefales å gjøre en symptomvurdering, f.eks med PANSS eller BPRS-E før behandlingen starter, og gjenta dette periodisk for å evaluere effekten. pasienten må informeres og motiveres for medikamentell behandling. medisineringen med antipsykotika må påbegynnes i lave doser. Det må etterstrebes monoterapi, det vil si behandling med kun ett antipsykotikum. Uro og søvnforstyrrelser kan i første omgang eventuelt behandles med benzodiazepiner i tillegg, men disse bør seponeres igjen så fort som mulig. Det må benyttes laveste effektive dose. Når pasienten faktisk tar medisinen, bør det brukes peroral medisinering. Ved bivirkninger må det overveies å redusere dosen. antikolinergika skal ikke gis rutinemessig. Det bør overveies å skifte antipsykotika dersom bivirkningene består over tid til tross for antikolinerg behandling. Man bør allerede fra begynnelsen av behandling med antipsykotika være oppmerksom på bivirkninger, både ekstrapyramidale, kognitive/emosjonelle og andre (for eksempel vektøkning). Plagsomme ekstrapyramidale bivirkninger tidlig i behandlingen med terapeutiske doser kan indikere økt risiko for tardiv dyskinesi. Forslag til vurderingsskalaer for bivirkninger finnes i litteraturlisten. Dokumentasjon og evaluering En nøye og tydelig dokumentasjon av de medisinske, psykologiske, sosiale og omsorgsmessige tiltakene og resultatene av disse er nødvendig for evaluering av de behandlingstiltak som gjøres. Evalueringen skal skje kontinuerlig med målbare delmål ved fastsatte tidsintervaller og bør skje strukturert ved hjelp av spørreskjema og vurderingsskalaer. Det er nødvendig at pasienten selv og de pårørende kontinuerlig deltar og har sentrale roller i evalueringsprosessen. 19

20 Utredningsserien 9:2000 Fortsatt behandling og omsorg Det er ikke dokumentert noen kurativ behandling for schizofreni, all behandling er følgelig symptomatisk. De fleste personer med schizofrene lidelser trenger et sammensatt og samordnet tilbud på områdene behandling, rehabilitering og sosial tilrettelegging over kortere eller lengre tid. Betydningen av de forskjellige elementene kan variere over tid og i henhold til forskjellige faser i lidelsen. Hos prosent av alle pasienter kan antipsykotika i kombinasjon med psykoedukativt orientert familiearbeid redusere symptomene og minske risikoen for tilbakefall. Familien skal ha støtte når et familiemedlem har fått en psykose, delvis fordi psykosen påvirker hele familien dypt og utgjør en katastrofe i dens liv, delvis fordi forskning viser at forløpet av sykdommen, fremfor alt tilbakefallsrisikoen, påvirkes av følelsesklimaet i familien. En forståelsesfull og støttende reaksjonsmåte hos familien overfor pasienten må derfor befordres. Det må til enhver tid foreligge en individuelt tilpasset behandlingsplan som pasienten er med på å utforme. Denne må legge hovedvekten på medikamentell behandling, styrking av mestringsevner, forebygging av kriser, og støtte til de nærmeste for å håndtere familiesituasjonen. Pasienten må oppleve behandlingen som oversiktlig og forutsigbar, der skiftninger i symptombildet ikke fører til store endringer i hjelpens karakter. Der behandling foregår uten eget samtykke, kreves det ekstra anstrengelser for å finne områder hvor man kan samarbeide. Behandlingsplanen bør evalueres regelmessig i møter mellom pasienten, behandlere og eventuelt pårørende, og i et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og aktuelle kommunale tjenester. Det anbefales at en bruker strukturerte skåringsverktøy som ledd i evalueringen. Den psykiatriske spesialisthelsetjenesten må organiseres slik at det fremmer et konstruktivet og nært samarbeid mellom poliklinikk og døgnavdeling. Mange steder har det vist seg å være svært nyttig å organisere egne psykoseteam med alvorlige psykoser som spesifikt ansvarsområde. Disse vil kunne ha tett kontakt med det kommunale hjelpeapparatet, og kunne ivareta en funksjonsfordeling mellom kommunale tilbud og spesialisthelsetjenesten. Aktiv rehabilitering og integrering i samfunnet når det gjelder boforhold og arbeid er av avgjørende betydning for de med en kronisk sykdom. Strukturerte former for samarbeid mellom helse-og sosialtjenesten i kommunen og den psykiatriske spesialisthelsetjenesten er nødvendig for dette. Tidlige tiltak for å forhindre funksjonstap når det gjelder arbeid, sosiale relasjoner og autonomi hos nylig syke, må ha høy prioritet. Samtidig er det viktig å unngå å ha urealistiske forventninger til pasienten. Særlig det første året etter en akutt episode er det viktig å ha beskjedne forventninger, da stress i denne perioden har spesielt lett for å utløse tilbakefall. Selvmordsrisikoen er også størst i denne perioden. Det er utviklet ulike modeller for Case management. Felles for disse er at de på en strukturert måte tilrettelegger for samarbeid omkring den enkelte pasient. Medikamentell behandling (Vedlegg 5) Den medikamentelle behandlingen er grunnpillaren i behandling av schizofreni. Medisineringens mål er å redusere psykotiske symptomer og å forhindre tilbakefall, men også å muliggjøre andre behandlings- og rehabiliteringstiltak. Medisineringsstrategien må stå i samsvar med andre behandlingstiltak. All langtidsbe- 20

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn.

Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn. Schizofreni Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer 500-600 nordmenn. Hva er schizofreni? Sykdommen debuterer vanligvis tidlig i livet (15 35 år), og fører ofte til problemer med utdanning,

Detaljer

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................

Detaljer

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten: Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende

Detaljer

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig

Detaljer

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Lansert 26. april 2017

Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Lansert 26. april 2017 Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Lansert 26. april 2017 En lang dags ferd ørkenvandring? Litt tilbakeblikk 2000: Alvorlige Spiseforstyrrelser.

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs

Detaljer

Innhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16

Innhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16 5 Forord... 11 Innledning... 12 Historien om Karin... 16 Kapittel 1 Holdninger, historikk og grunnsyn... 23 1.1 Rus og psykisk lidelse (ROP)... 24 1.1.1 Hva er psykisk lidelse?... 26 1.1.2 Kompleksitet...

Detaljer

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal

Detaljer

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det

Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det 1 Psykoedukativ familiebehandling slik pasient med første episode psykose, familiemedlemmer og helsepersonell opplever det En kvalitativ studie 2 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon 3 Familiearbeid

Detaljer

ROP effekt av integrert behandling

ROP effekt av integrert behandling ROP effekt av integrert behandling Lars Lien Leder, Nasjonal kompetansetjeneste ROP Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS-1948 BEHANDLING Hva er integrert behandling? Hvorfor er den mer effektiv enn

Detaljer

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading

Detaljer

Psykoedukasjon ved ADHD. Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken

Psykoedukasjon ved ADHD. Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken Psykoedukasjon ved ADHD Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken Sarpsborg Noen tall fra poliklinikken Vi får ca. 900 henvisninger i året. Vi har til hver tid ca. 510 pasienter i aktiv behandling

Detaljer

Forord Innledning Historien om Karin... 16

Forord Innledning Historien om Karin... 16 Innhold Forord... 11 Innledning... 12 Historien om Karin... 16 Kapittel 1 Holdninger, historikk og grunnsyn... 23 1.1 Rus og psykisk lidelse (ROP)... 24 1.1.1 Hva betyr det å ha en ROP-lidelse?... 26 1.1.2

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Integrert behandling Fasespesifikk behandling

Integrert behandling Fasespesifikk behandling Integrert behandling Fasespesifikk behandling Nasjonalt opplæringsprogram ROP Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal

Detaljer

Utviklingshemming og psykisk helse

Utviklingshemming og psykisk helse Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &

Detaljer

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov Rusforum Nordland 11.februar 2009 Lars Linderoth Overlege ved Nordlandssykehuset HF Førsteamanuensis ved HiBo KRITERIER 1. Alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

rus og psykiatri; årsaker og effekter

rus og psykiatri; årsaker og effekter rus og psykiatri; årsaker og effekter TK Larsen Pprofessor dr med UiB forskningsleder regionalt senter for klinisk psykoseforskning oversikt oversikt Hva er forholdet mellom rus og psykose? oversikt Hva

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2015 31.12.2015 Bestilling Kapasitet: Helse Sør-Øst RHF skal disponere 10 plasser (3 650

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer for demens. Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018

Nasjonale faglige retningslinjer for demens. Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018 Nasjonale faglige retningslinjer for demens Samarbeid mellom hukommelsesteam og leger Oppdatert per desember 2018 Ny retningslinje om demens: God diagnostikk og behandling (2017) En ny nasjonal faglig

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Depresjon ved demens årsaker og behandling Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Furukollen Psykiatriske Senter AS Fagområde: PHV,

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

Side 1 av 34 MED4500-1_H17_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H17_ORD

Side 1 av 34 MED4500-1_H17_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H17_ORD Side 1 av 34 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-1_H17_ORD Side 2 av 34 Oppgave: MED4500-1_PSYKIATRI1_H17_ORD Del 1: Kvinne 24 år blir brakt til legevakten kl 02.00 om natten av politiet. Hun er kliss

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Behandling. Pårørende

Behandling. Pårørende Behandling Fra: Høringsutkast Nasjonale faglige retningslinjer for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Pårørende Informasjon om sykdom Informasjon om behandling Hvordan bli

Detaljer

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS

PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot

Detaljer

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Alkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig

Detaljer

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold

Fagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Fagdag om selvmordsforebygging Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Klinikk Psykisk Helse og Rusbehandling (KPR) DPS Vestfold Målsetting for AAT Gi nødvendig

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie

Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE. Merete Glenne Øie Kognitive funksjonsvansker ved schizofreni- BETYDNING FOR Å VURDERE SAMTYKKEKOMPETANSE Merete Glenne Øie NOTATET ER BASERT PÅ MIN OG ANDRES FORSKNING DE SISTE 20 ÅRENE PÅ KOGNISJON VED SCHIZOFRENIOG ANDRE

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 1.1.2016-31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Stiftelsen Kirkens

Detaljer

TIPS - oppdagelsesteamet

TIPS - oppdagelsesteamet TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.

Detaljer

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP TIPS Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP Hva er kvalitetsindikatoren VUP? VUP er en kvalitetsindikator som ble innført av Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) i psykisk

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Innledning Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Et verdig psykisk helsevern

Et verdig psykisk helsevern Psykisk helsehjelp når DU trenger det! Norsk psykiatrisk forening (NPF) fyller 100 år i 2007 og er den nest eldste fagmedisinske forening i Den norske legeforening. Norsk psykiatris historie går enda lenger

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt

Detaljer

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF)

MANIFEST 2012-2016. Tilbake til livet ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) MANIFEST 2012-2016 Tilbake til livet Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF) AEF, Torggata 1, 0181 Oslo 23 21 45 78 (23 21 45

Detaljer

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt

Detaljer

ACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID. Quality

ACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID. Quality ACT-TEAM N-DPS TVERRETALIG SAMARBEID ACT N-DPS ACT i Mosseregionen: partnerskap mellom kommunene i regionen og Sykehuset Østfold, økonomien fordeles 50/50. Sykehuset Østfold har drift og arbeidsgiveransvar

Detaljer

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS

RUSUTLØSTE PSYKOSER. og litt om tvang... P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS RUSUTLØSTE PSYKOSER og litt om tvang... TK Larsen MD, PhD P r o f e s s o r o f P s y c h i a t r y UiB & SUS H e a d o f t h e R e g i o n a l C e n t r e f o r C l i n i c a l R e s e a r c h i n P s

Detaljer

Samtykkekompetanse. Overlege Dagfinn Green Veka 12. mars, emnekurs alderspsykiatri

Samtykkekompetanse. Overlege Dagfinn Green Veka 12. mars, emnekurs alderspsykiatri Samtykkekompetanse Overlege Dagfinn Green Veka 12. mars, 14.30-15 emnekurs alderspsykiatri Kilder IS 1/2017 : Psykiske helsevernloven og psykiske helsevernforskriften med kommentarer HR-2018-2204-A Dom

Detaljer

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser og andre psykoser Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser Mann 28 år Bodd på ulike lavterskeltiltak i flere år. Stadig flyttet videre til andre, pga vandalisering

Detaljer

Behandling et begrep til besvær(?)

Behandling et begrep til besvær(?) Behandling et begrep til besvær(?) Nasjonal nettverkssamling psykologer i kommunene, Oslo 15/11-18 Kjetil Orrem, psykologspesialist/faglig rådgiver/fagredaktør, NAPHA Hvorfor er det så viktig? Selvfølgelig

Detaljer

Samtidig psykisk lidelse og utviklingshemming

Samtidig psykisk lidelse og utviklingshemming Mandagsundervisning i Habilitering, 11/2-19: Bouwe Strikwerda og Per Wilhelmsen Samtidig psykisk lidelse og utviklingshemming - Innledning / «Kjente selvfølgeligheter» - Tilpasset og samordnet tjenestetilbud

Detaljer

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et -Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et Tidlig intervensjon ved psykoser, behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse, Bergen behandlingstilbud 9.-10

Detaljer

E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S

E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S DAGBEHANDLING OG GRUPPEPOLIKLINIKK E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S Randi-Luise Møgster, Psykiater/klinikkdirektør,

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret utkast Øyvind Urnes 1 Behandlingslinje for personlighetsforstyrrelser Ved å følge denne behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling,

Detaljer

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart?

Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart? Hvordan lage gode pakkeforløp når evidensgrunnlaget er uklart? Erfaringer med arbeid med pakkeforløp i psykisk helsevern Christine Bull Bringager Overlege PhD Nydalen DPS, OUS Et pakkeforløp er et helhetlig,

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering ( )

Forslag til nasjonal metodevurdering ( ) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Innhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21. Kapittel 1 Frisk eller syk...

Innhold. Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21. Kapittel 1 Frisk eller syk... Innhold Introduksjon av Dag Willy Tallaksen... 15 Forord... 18 DEL 1 FORSTÅELSE OG HOLDNING... 21 Kapittel 1 Frisk eller syk... 23 Psykisk lidelse... 23 Kulturuttrykk og myter... 23 Psykiatrisk forståelse

Detaljer

Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet?

Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet? Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet? Kronisk sykdom handler om å leve et så friskt liv som mulig, så lenge som mulig. Det krever en langsiktig hjelpestrategi. TEKST Elin Fjerstad Torkil Berge Petter

Detaljer

Psykologer under psykiatriens parasoll

Psykologer under psykiatriens parasoll Psykologer under psykiatriens parasoll Den medisinske og psykiatriske forståelsen er bare av begrenset betydning i behandling av psykisk lidelse. Derfor må psykologisk fagkunnskap ta over forvaltningen

Detaljer

Q\PPELEN D,AMM AKADEMl SK

Q\PPELEN D,AMM AKADEMl SK Q\PPELEN D,AMM AKADEMl SK Innhold DEL I FORSTÅELSE OG HOLDNING Kapittel 1 Frisk eller syk Psykisk lidelse Kulturuttrykk og myter Psykiatrisk forståelse og behandling endres med samfunnsutviklingen Hvordan

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

P r o g r a m. KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet

P r o g r a m. KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet P r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet tre-dagers kurs 15. 17. oktober 2018 i Oslo Foreleserne på kurset: Spesialist i klinisk psykologi

Detaljer

Hvorfor oppdages psykosepasienter så sent Og

Hvorfor oppdages psykosepasienter så sent Og Hvorfor oppdages psykosepasienter så sent Og hvorfor faller de så ofte ut av behandling. Jo Erik Brøyn Overlege Oslo universitetssykehus Faktorer som hindrer kontakt Faktorer ved pasienten Faktorer ved

Detaljer

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

FACT-team Kronstad DPS Kliniske erfaringer for ergoterapeuter i ACT/FACT team

FACT-team Kronstad DPS Kliniske erfaringer for ergoterapeuter i ACT/FACT team FACT-team Kronstad DPS Kliniske erfaringer for ergoterapeuter i ACT/FACT team Av Kjell Arne Fløde Plan for fremlegg Informasjon om ACT- og FACTmodellen. Kliniske erfaringer fra en ergoterapeut i ACT- og

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter. Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september

Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter. Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september Hvem er vi? Her er du Pågående fagutviklingsprosjekter 1. Barneansvarlig 2.. 3. Etterlevelsesgruppe

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune Oslo kommune Bydel Alna Enhet for egenmestring og rehabilitering Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune Lillehammer 2014 Tema Oppbygningen

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2011/01//0435. Prosjektnavn: En annen virkelighet. Søkerorganisasjon: Mental Helse

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2011/01//0435. Prosjektnavn: En annen virkelighet. Søkerorganisasjon: Mental Helse SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2011/01//0435 Prosjektnavn: En annen virkelighet Søkerorganisasjon: Sammendrag Tankens kraft: Kognitiv terapi ved psykoselidelser er en 30 minutters

Detaljer

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten 23.09. 2014 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører TSB

Detaljer

1.INTEGRERT BEHANDLING

1.INTEGRERT BEHANDLING Integrert behandling Fasespesifikk behandling Nasjonalt opplæringsprogram ROP Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen Bakgrunn Statusrapporten 2011: 41 % av landets LAR pasienter har brukt bz siste måned. 21

Detaljer

Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord

Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Bodø 6.12.18 Ola Robertsen og Anja Kolbu Moe, spesialkonsulenter RVTS nord 1 Bakgrunn Helsedirektoratet lanserte i 2017 «Veiledende

Detaljer

Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus

Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus DDD/1000 ib./år 100 90 Hypnotica og sedativa (inkl. z-hypnotica)/antiepileptica

Detaljer

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger?

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Selvmordsrisiko

Detaljer