Høringsuttalelse vedrørende forslag til utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Oslo universitetssykehus HF

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsuttalelse vedrørende forslag til utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Oslo universitetssykehus HF"

Transkript

1 Høringsuttalelse vedrørende forslag til utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Oslo universitetssykehus HF Akutt psykiatrisk avdeling Generell styrke ved retningslinjene Dette er ett stort dokument hvor vi er imponert over bredden og grundigheten i det som er skrevet. Det er ett dokument som samler solid og omfattende fagkunnskap. Generell svakhet retningslinjene Vår vurdering er at dokumentet i for liten grad gir retningslinjer, og det meste blir til anbefalinger, og da mister dokumentet sin hovedintensjon. En del anbefalinger bærer preg av kompromisser, slik at det blir en for stor ujevnhet i nivået av presisering og rekkefølgen på anbefalingene. En så viktig og utfordrende sykdomsgruppe som psykoser krever retningslinjer for å oppnå den kvalitetshevning som er bakgrunn for dokumentet og for å gi klar informasjon til pasienter og pårørende om hva de skal forvente seg hvor enn de bor i landet og uavhengig av lokale meninger og synsing. Retningslinjer og anbefalinger blir omtalt sammen og er da på side 22 omskrevet til overskriften Anbefalinger. Dette bidrar til forvirring over hva som er retningslinjer. Vi foreslår at alle anbefalinger med gradering A er retningsgivende og resten er anbefalinger. Retningslinjer bør stå først og anbefalingene etterpå. Retningslinjer som skal gjelde alle, og hvor avvik fra dette må begrunnes. Anbefalingene innebærer individuell tilpasning og utøvelse. Videre foreslår vi at retningslinjer og anbefalinger presiseres innefor de store overskriftene som utredning, behandling, oppfølging og samarbeid. Vi mener at dokumentet i for liten grad gir plass til en diskusjon om de ulike psykoselidelsene og at retningslinjer og anbefalinger i for stor grad kun er rettet inn mot schizofreni. Vi mener måten rusutløst psykose og annen psykose er beskrevet på ikke er i tråd med dagens kunnskap og bidrar til at fortsatt alt for mange med rusutløst psykose ikke får adekvat behandling og oppfølging fra første dag. Her trengs det mer kunnskap, men også tydeligere retningslinjer. Vi mener dokumentet er for lite spesifikt på hva god miljøterapi er. Det er svært viktig å få frem konkret hva som skal tilbys i sengepost, slik som ulike former for psykoedukative grupper, fysisk trening og ett sundt liv. Forebygging av fremtidig tvang er ikke omtalt i dokumentet og bør inngå i individuell plan som ett obligatorisk område som diskuteres jevnlig. Brukermedvirkning må også omtales mer konkret i pasientens dokumenter og redegjøres for hvordan en stimulerer til dette og hvilken holding brukeren har til det. Vi mener også at referanse listen er for lang og at den i for liten grad integrerer nyere forskning og inneholde referanse til norske studier. Kommentarer til de ulike områdene 3 Anbefalingene Utredning Punkt 1-10: Kortes ned med antall punkter, da mye sies flere ganger og en mister av øynene de viktige poengene: Det bør bli til ett kapittel med en overskrift: Brukermedvirkning og god praksis 1

2 Punkt Utredning. 1) Punktene 11-19: Her må det starte med klare retningslinjer for utredning av symptomer, kognisjon, rus og diagnose ved første kontakt med behandlingsapparatet ved mistanke om psykose. Vi mener at psykose må utredes også med psykometriske skalaer som bør være de samme for hele landet. PANSS bør være førstevalg for utredning av psykose symptomer, sekundært BPRS hvis avdelingen har tradisjon for å bruke denne. For depresjon og suicidalitet må det brukes MADRS eller CDSS. AUDIT og DUDIT ved rus. Alle skal også tilbys kognitiv utredning. Dette er en viktig dimensjon hva gjelder funksjon. Det står alt for vagt om kognitiv utredning i punkt 13. Det må komme tydeligere frem ett felles minste sett av tester for de viktigste kognitive områdene. 2) Punkt 19: Utredning av den psykososiale fungering til mennesker med psykose er en svært viktig del av utredningen da det er dette som er årsak til uførhet. Utredning av funksjon får ikke den plass det fortjener i retningslinjene. Forslaget om EuropASI virker lite gjennomtenkt, da dett er ett instrument som først og fremst er til bruk for pasienter med rusproblematikk. Det er lite kjent i psykiatrien og dekker ikke områder som er viktige for personer med psykose. Vi mener det er viktig med gode kartleggingsverktøy for utredning av ulike sider ved den psykososiale funksjonen til mennesker med psykoselidelse. Vi ber om at det gis tydeligere råd om hvilke instrumenter som skal brukes og deres begrensninger. 4) Punkt 20. Vi mener dette er faglig uklart og viser med tydelighet problemene fagfeltet har med å integrere rus og psykose. Vi er bekymret for at de med rusutløst psykose ikke får optimal utredning og behandling fra første behandlingskontakt. 5) Punkt 21. Vi mener at delen som omhandler farlighet bør redigeres noe. For det første er det ikke definert hva på kort sikt innebærer. I teksten som underbygger anbefalningen er det for lite fokus på behandlingsplan/risikohåndtering av pasienter med forhøyet risiko for vold. Både på side 80 og 91 står det skrevet at økt farlighet hos mennesker med psykoselidelser kan i all hovedsak sies å være et resultat av sviktende behandling og oppfølgning. Vi er av den oppfatning av at denne holdningen er kategorisk og i for liten grad vektlegger kontekstuelle faktorer for voldsutøvelse. Vi ser helst at en slik holdning ikke fremsettes i en retningslinje. 5) Retningslinjer for når en skal ta CT eller MR caput er uteglemt. Det bør komme klarere retningslinjer for dette. Hvis en ikke kan gi slike retningslinjer nå, bør det settes ned en gruppe som utreder dette spesielt, da det nå muligens tas for mange bilder uten klar indikasjon og med påfølgende unødvendig radioaktiv eksponering. Vedlegger retningslinjer fra Akutt psykiatrisk avdeling, OUS-Ullevål Behandling punkt Her må det komme frem klarere retningslinjer. Dette kapittelet omtaler mest anbefalinger. Rekkefølgen i andre deler av anbefalingskapittelet har en klar hierarkisk struktur, med det viktigste først. Behandlingskapittelet har ikke en slik struktur og spesielt er det å bemerke at behandling med legemidler kommer til sist. Behandling med legemidler er helt sentralt i behandlingen av psykose og bør være første punkt. Vi mener det må være retningsgivende at antipsykotisk behandling er helt nødvendig og at det må særskilt begrunnes i journal av 2

3 behandler hvorfor en ikke tilstreber dette eller ikke får det til. Igjen blir dette kapittelet uklart med tanke på skille mellom retningslinjer og anbefalinger. 1) Punkt 33 og 34: Vi reagerer på oppdeling i kognitiv terapi og psykodynamisk psykoterapi. Vi mener alle skal få tilbud om samtale terapi som tilpasses hver enkelt pasient og dennes ønsker. Kognitiv terapi er en metode hvor en fokuserer på spesifikke problemer, men like viktig er å ha en løpende eksistensiell dialog og støtte opp om mål pasienten setter seg i livet. De fleste behandlere har en eklektisk tilnærming og har ulik teoretisk tilnærming, hvor det er viktig at ikke en teori fremheves slik som psykodynamisk psykoterapi. 2) Punkt 42: bør tilbys mener vi er en uklar formulering. Det bør stå: Alle med psykose skal som en retningslinje tilbys antipsykotisk medisin. Det må nedfelles i journal hva som er gjort for å få til behandling med antipsykotika, hvorfor pasienten ikke vil og videre plan for å oppnå dette. Videre må det være angitt i retningslinjene hvor ofte bruk av medisiner og dose skal evalueres 3) Punkt 42-59: Disse punktene bør kortes ned og ta ut snakk. Det som er av snakk kommer i kapittelet lengre bak Oppfølging punkt Oppfølging bør være ett eget hovedområde i retningslinjene på lik linje med utredning og behandling. Oppfølging kommer delvis inn under behandling med medikamenter, men oppfølging er mye mer enn hvor lenge en anbefaler bruk av antipsykotika. Hvor lenge skal en følges opp? Hva er målet for avslutning? Alt for mange spesialistenheter setter mål på tid. To år er av mange satt som en anbefaling. Dette virker kunstig. Mange pasienter er i behov av mye lengre oppføling fra spesialisthelsetjenesten fordi de ikke er stabilisert og ferdig rehabilitert. Retningslinjen bør være at så lenge en får aktiv behandling, tilstanden er ustabil og en er i aktiv rehabilitering skal en ha fast behandler i spesialisthelsetjenesten som følger utviklingen regelmessig. Alle med en psykose skal også tilbys en fast kontakt i første linjen og hvor pasienten selv velger om det er helsesøster, sosialkontor, fastlege eller annet. Samhandling punkt Her er det alt for lite retningslinjer. Det bør nedfelles at alle med en psykose skal tilbys nettverksmøte med sentrale aktører fra første og annenlinjen minst en gang i året for å evaluere situasjonen og justere tiltak og behandling. Den resterende delen av veilederen kommenterer vi kun begrenset på da vi mener det viktigste er sagt i kapitelene over. 7 Hva er psykose Beskrivelsen av negative symptomer er ikke i tråd med moderne kunnskap og er ufullstendig og bidrar til forvirring slik det nå står. Det bør også stå at negative symptomer må utredes og beskrives i journal på lik linje med andre symptomer. Videre må det gis tydeligere retningslinjer på differensialdiagnose mot depresjon og bivirkninger av antipsykotika. 13 Behandling Behandling med legemidler Behandlingen bør deles opp i en akutt- og vedlikeholdsfase. Videre bør det sies noe mer om medikamentell behandling ved samtidig psykose og rus lidelse og at AGA er første valg. Det bør sies noe om vanskene med å tolke rusens interaksjon 3

4 med farmakodynamikken og kinetikken og at ved samtidig rusmisbruk må en tenke spesielt nøye gjennom faktorer som interaksjon og toksisitet. Videre bør det henvises til retningslinjer vedrørende førerkort for personer som bruker antipsykotika. Bruk av depot medikasjon bør utdypes og det kan refereres til artikkel i Legetidskriftet 3 / Riktig bruk av tvang Vi mener at omtalen av tvang mangler omtale av tvangsmidler. Veilederen bør tilstrebe en klinisk diskusjon om bruken av de ulike tvangsmidlene. Det bør listes opp de potensielle farene ved beltelegging over tid som trombose- emboli faren, psykologisk traume og retraumatiskering etc. Også her bør veilederen gi retningslinjer for samtaler og gjennomgang med pasient i ettertid ved bruk av tvangsmidler og en diskusjon på hvordan dette kan unngås i fremtiden Her bør det anbefales ECT ved katatone schizofrene tilstander 13.7 Miljøterapi generelt synes vi beskrivelsen av hva et godt terapeutisk miljø / god miljøterapi er for lite konkret. Vi ønsker tydeligere føringer på hva man trenger både av fagkompetanse, bemanningsnorm, fysiske arealer, utforming av skjermingsenheter og fagutvikling. Retningslinjene burde beskrive tydeligere hvilke rammer som er forutsetning for å gi pasienter det overstående. Høringsgruppen har bestått av: Ledende spesialsykepleier Erling Fernando Meo Kvalitetsrådgiver Elisabeth A Grytten Seksjonsoverlege Eline k Jørstad Enhetsleder /overlege Paul Stronegger Psykolog Christian Thoresen Seksjonsoverlege Ann Færden ( referent) Avdeling for førstegangspsykoser, Oslo universitetssykehus HF Generelle kommentarer: Innholdet i dokumentet synes godt gjennomarbeidet. Kap. 2 Anbefalingene gir en god oppsummering av retningslinjene for utredning, behandling og oppfølging av pasienter med psykoselidelser. Vi har allikevel noen få kommentarer til dokumentet: Spesifikke kommentarer: Utredning av kognitiv funksjon: Direktoratet skriver i sin anbefaling 14 om utredning at kognitive vansker er vanlig ved psykose. og at det anbefales å screene for kognitive vansker Kognitive symptomer hos pasienter med psykoselidelser synes allikevel for nedtonet i dokumentet. Stadig tydeligere forskningsresultater viser at kognitive sviktsymptomer som oppmerksomhets-, hukommelses- og eksekutiv fungeringsvansker hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser (psykoselidelser) har en vesentlig innvirkning på deres evne til å fungere tilfredsstillende i dagliglivet (skole, arbeid, i samhandling med andre), selv med såkalt vellykket behandling. Til tross for at forskning viser at mellom 50 og 80 % av pasienter med psykoselidelser har kognitive vansker på ett eller flere områder, er dette ofte en skjult funksjonshemming. De fleste kognitive sviktsymptomer er ofte til stede lenge før andre symptomer manifesterer seg, de er svært plagsomme, relativt stabile over tid og relativt uavhengige av andre symptomer. Mange pasienter med førstegangspsykoser har kognitive vansker allerede før første kontakt med behandlingsapparatet og før oppstart av medikamentell behandling. 4

5 Kognitiv svikt vil hos en del pasienter utgjøre en hindring i forhold til å følge opp egen behandling (bl.a. med hensyn til medikament compliance) og til å kunne nyttiggjøre seg rehabiliteringstiltak. Nevrokognitive utredninger viser seg i høy grad å kunne bidra til å tilrettelegge og skreddersy behandling, rehabilitering og oppfølging i tråd med den enkeltes kognitive kapasitet, interesser, ønsker og motivasjon. Utredning av rusinduserte psykoser (anbefaling 21) bør ikke avvente for lenge. En primær psykoselidelse vil lett kunne neglisjeres ved samtidig ruslidelse, noe som vil kunne ha en negativ effekt både i forhold til behandlingsvalg og prognose. Langvarig rusmisbruk, ofte fra barnealder, kan medføre organiske skader inkludert hjerneorganiske og nevrokognitive endringer som vil kunne ha stor betydning for den videre behandling og rehabilitering. Det er derfor av vesentlig betydning at slike forhold fastslås i en utredningsfase. Deler av utredningene vil kreve opphold med rusfrihet i flere måneder for å kunne konkludere endelig, både diagnostisk og nevrokognitivt. Noen oppnår ikke rusfrihet, og tvang må oftere benyttes for å hindre brudd i behandlingen. Disse faktorene bør problematiseres i dokumentet. Varighet av ubehandlet psykose (VUP) (anbefaling 25) vil være avhengig av god folkehelseopplysning. Lang VUP er ikke alltid uttrykk for utsatte helsetjenester. Som kvalitetsindikator for tjenestene er dessverre også VUP for lite brukt. Arbeid for reduksjon av VUP bør knyttes til tidlig oppdagelsesprogrammer. Imidlertid er det ikke mulig å påvirke alle aktuelle faktorer i forbindelse med VUP. Psykodynamisk psykoterapi: Direktoratet skriver i anbefaling 35 at psykoanalytiske og psykodynamiske prinsipper kan anvendes og at etter individuell vurdering kan tilpasset støttende psykodynamisk psykoterapi etter fase-spesifikke prinsipper tilbys i ikke-psykotisk fase. En begrepsdefinisjon etterlyses. Støttende psykoterapi er ofte grunnlaget for det terapeutiske arbeidet. Retningslinjene anbefaler samtidig kognitiv atferdsterapi (CBT) i relativt begrenset omfang. Som regel er det behov for flere behandlingsformer gjennom behandlingsforløpet. Miljøterapi og postatmosfære (anbefaling 38): Psykoseenheter må kunne måle sin egen postatmosfære i henhold til Ward Atmosphere Scale (WAS). Kunstterapi (anbefaling 39): Evidensen for bruk av kunstterapi kan synes å være begrenset. Medikamentell antipsykotisk behandling (anbefaling 43 og 44): Tatt i betraktning tung evidens for medikamentell antipsykotisk behandling, blir legemiddelbehandling nevnt for sent i listen over anbefalinger, antakelig på grunn av anbefalingenes organisering i dokumentet. For øvrig vil vi påpeke at klorpromazin-ekvivalenter ikke lenger gir mening å benytte i klinikken. Utredning av voldsrisiko (kap. 11, pkt ): Økt farlighet bør ikke kun ses som et uttrykk for sviktende behandlingsoppfølging. Forhøyet voldsrisiko vil også kunne ha sammenheng med faktorer som rusmiddelbruk, redusert mestringsevne / impulskontroll m.m. Somatisk undersøkelse ved førstegangs behandling (anbefaling 48) bør inkludere anamnese på evt. koagulasjonsforstyrrelser på grunn av medikamentenes tromboembolisme og passivitet som ved sengeleie (uttalte negative symptomer). 5

6 Høringsspørsmål: 1. Bidrar retningslinjene til: - Å tydeliggjøre brukermedvirkning, pårørendes roller og behov og betydningen av brukerkompetanse? - Graderingen speiler helsepolitiske føringer tross lavt evidensnivå. - Å øke forståelsen av psykoselidelser som dynamiske prosesser? - Gjennom tidsakser og fasespesifisitet gir retningslinjene en forståelse av psykoselidelser som dynamiske prosesser. - Å dokumentere betydningen av: kort varighet av ubehandlet psykose, fasespesifikk og individuelt tilpasset utredning og behandling, utdanning, arbeid og sosiale nettverk, trygge boforhold samt forutsigbar økonomi? - Dette fremstår som en grunntilnærming i dokumentet. Samtidig vil vi påpeke at det spesifikke og individuelle ved pasientene ikke løftes godt nok frem. En stram tidsplan vil vanskelig kunne gjennomføres hos pasienter med behov for mye tid. Ønsket om standardisering av forløp og behandling vil også kunne være kontrært til individuelt tilpasset utredning og behandling. 2. Svarer anbefalingene på følgende faglige spørsmål: - Hvordan ivareta brukermedvirkning i ulike deler av forløpet? - Brukermedvirkning kan naturlig ivaretas gjennom systematisk enfamiliearbeid. Anbefalingene ivaretar dette punktet. - Er utrednings- og behandlingslinjen for personer med førstegangspsykose tydelig? - Ja, men det stilles spørsmål til gjennomførbarheten i forhold til stramme tidslinjer (som kommentert over). Med en spesialavdelings relativt behandlingsresistente pasienter, vil utrednings- og behandlingslinjen måtte ha andre tidsmål enn det anbefalingene gir. Den diagnostiske utredningen i forhold til tidsaksen i anbefalingene blir svært utfordrende. - Hvordan utrede samtidige lidelser? - Ja. - Hvilke terapiformer har dokumentert effekt? - Ja, men vi vil påpeke at psykoterapiforskningen viser at det er relasjonen mellom pasient og behandler, samt behandlers trygghet på egen kompetanse som er de mest virksomme elementene i terapi - uavhengig av metodikk. - Hva er viktige psykososiale tiltak? - Ja. - Er kapitlet om samhandling og ansvarsdeling dekkende? - Intensjonene er godt beskrevet, men ansvarsforholdene blir for utydelige i et utfordrende samhandlingsfelt. 3. Tilbakemeldinger til Helsedirektoratet om virkemidler som kan bidra til en god implementering av retningslinjene: - Optimalisering av eksisterende kompetanse. 6

7 - Vilje til reorganisering av ressursene hos administrativ ledelse. - Ressurstilførsel. Med vennlig hilsen Avdelingsoverlege Karl Otto Hagland Dr. Psychol Psykologspesialist Monica Varga Avdelingsleder Ingar Tufte Avdeling for spesialisert døgnbehandling ASD har hatt en egen høringsrunde (alle spesialister og enhetsledere samt representanter fra alle profesjoner). Høringen har vært ledet og høringssvaret koordinert/skrevet av leder av avdeligens fagråd, dr.med. overlege Andreas Ringen. De vesentligste innspillene har i tillegg kommet fra sjefspsykolog Tom Evensen. Høringsvarene fra legeforeningen og Søndre Oslo DPS har vært lest med interesse, og ASD støtter i all hovedsak synspunktene som her kommer frem. Vi velger likevel å komme med noen egne punkter. Først korte generelle kommentarer (A), deretter besvares spesifikke høringsspørsmål (B), deretter følger kommentarer til spesifikke kapitler (C) og til sist kommentarer til spesifikke punkter (D). A. Generelle kommentarer Retningslinjene gir en god og noenlunde oppdatert oversikt over viktige konseptuelle områder og metodikk i møte med pasienter med psykoselidelser, men bærer vel mye preg av å være lærebok ift nytten som retningslinje i klinikken. Lærebokdelen kunne samles i en egen oversikt og retningslinjene kunne kortes ned og spisses. B. Svar på spesifikke høringsspørsmål (svar/kommentarer i kursiv) 1. Bidrar retningslinjen til: Å tydeliggjøre brukermedvirkning, pårørendes roller og behov og betydningen av brukerkompetanse - Brukermedvirkning er viktig, og er utvilsomt historisk underfokusert, men redegjørelsen for å gi vektingen «A» er mangelful ift å gi full legitimitet. Det er flere dilemmaer rundt dagens målsettinger om brukermedvirkning som ikke er tilstrekkelig belyst, der kunnskap om hvordan medvirkning best skal skje er fortsatt mangelfull. Å øke forståelsen av psykoselidelser som dynamiske prosesser -OK Å dokumentere betydningen av: kort varighet av ubehandlet psykose, fasespesifikk og individuelt tilpasset utredning og behandling, utdanning, arbeid og sosiale nettverk, trygge boforhold samt forutsigbar økonomi. -OK 2. Svarer anbefalingene på følgende faglige spørsmål: Hvordan ivareta brukermedvirkning i ulike deler av forløpet? 7

8 -Fortsatt svakt faglig grunnlag for bastante føringer,men savner likevel mer operasjonelle forslag.. Er utrednings- og behandlingslinjen for personer med førstegangspsykose tydelig? Hvordan uttrede samtidige lidelser? Hvilke terapiformer har dokumentert effekt? Hva er viktige psykososiale tiltak? Er kapittelet om samhandling og ansvarsdeling dekkende? -Stort sett grundig og godt besvart i høringen, se kommentarer til punktene under. C. Kommenter til spesifikke kapitler Kapittel 13, Behandling. Kommentarer til psykoterapeutiske tilnærmingsmåter (Tom Evensen). Pasienter med psykoselidelser utgjør ofte komplekse og forskjelligartede tilstander, svært ofte med svikt(deficit) på forsjellige områder som kognitiv fungering, emosjonell utvikling og interpersonlige forhold. Kunnskap om utviklingspsykologiske forhold er derfor viktig for å kunne møte disse pasientene på riktig måte og ut fra deres forutsetninger. Denne relasjonskompetansen burde hatt større plass da den dreier seg om forutsetninger for å komme i posisjon til å kunne skape tillit og en allianse med pasienten. Dette dreier seg om fellesfaktorer i psykoterapi som anerkjente forskere er enige om(boisvert & Faust.2003) er mest vesentlig i terapi og viktigere enn spesifikke faktorer assosiert med terapiretninger. Dette gjenspeiles også i tidligere studier(fiedler) som viste at det var større enighet blant erfarne terapeuter(på tvers av psykoterapiretning) om hva som var virksomt i terapi, enn det var innen terapiretning(på tvers av erfaringsnivå). En mer integrert fremstilling av hva som er viktige terapeutiske utfordringer i møte med psykosepasienter og av terapeutiske prinsipper hadde vært å foretrekke fremfor en fragmentert, teoretisk fremstilling av kognitiv adferdsterapi og psykodynamisk psykoterapi. Det har også skjedd en utvikling, der kognitive tilnærminger har tatt opp i seg psykodynamisk og selvpsykologisk tenkning og psykodynamisk terapi benytter seg av kognitive tilnærminger og begreper. At det i praksis kan være vanskelig å skille mellom dagens strukturerte kognitive tilnærminger og moderne psykodynamisk psykoterapi ved psykoser, er også så vidt nevnt i retningslinjene(nederst på side 111). Anbefalingsgrunnlaget for behandling burde i større grad tatt opp i seg den erfaringsbaserte kunnskapen som er tilstede ved annen behandling enn kognitiv adferdsterapi. Vanskene ved kontrollerte randomiserte studier av psykodynamisk psykoterapi ved psykoser skyldes mest at en slik terapiform i sin relasjonelle, multidimensjonelle karakter fremstår lite egnet for denne undersøkelsesformen (s.111). På side 18 er det også problematisert at slike undersøkelser også kan ha en svakhet når det gjelder overføringsverdien til vanlig klinisk praksis. Anbefalingene nr.33 og nr.34 kan ut fra det ovenstående fortone seg noe distansert fra klinisk praksis med psykotiske pasienter. Den første fasen med kontakt-/og tillitsetablering, som også kan innebære arbeid med psykologisk stabilisering og affektregulering, er ikke spesifikk for terapiretning og gjelder både kognitiv terapi og psykodynamisk ego-støttende terapi. At kognitiv terapi kan benyttes i alle behandlingsfaser, mens ego-støttende psykodynamisk terapi bare anbefales i ikke-psykotisk fase er derfor helt uforståelig. Det som er viktig,er at terapeuten må tilpasse seg til pasientens tilstand uavhengig av teoretisk ståsted, men ut fra en kunnskap om hva som er viktig å ivareta til enhver tid for å skape trygghet og 8

9 slik at pasienten kan oppleve en godartet relasjon som grunnlag for et videre terapeutisk arbeid som må bygge på en fleksibel og integrert psykologisk forståelse. D. Kommentarer til enkeltpunkter (kommentarer i kursiv) 5.6 Brukerkompetanse og selvhjelp Verdigrunnlaget for Opptrappingsplanen (38) for psykisk helse er basert på et varmere og mer menneskelig samfunn, der medmenneskelighet og omsorg for de svakeste er en viktig faktor. Tjenestetilbudene skal utvikles slik at de fremmer uavhengighet, selvstendighet og evnen til å mestre eget liv. Disse målene er grunnlaget for god praksis i tjenesten. Savner at man her ikke har lagt inn ordet symptomlette som mål i seg selv Kontinuitet Dette fortusetter et helsevesen som har organisert seg på en måte som letter henvisningsgang og kan tilby langvarig oppfølging over tid. Tydelige personlige ansvarsforhold og ansvarsovertagelser er viktige her. Bruk av helhetlige behandlingsplaner letter kontinuitet. 7.1 Diagnoser Diagnostisering ved psykoselidelser kan også være særlig utfordrende på grunn av potensielt kompliserte differensialdiagnostiske vurderinger og mange samtidige lidelser (47). Tilstrekkelig mengde- og breddeerfaring med pasientgruppen er viktig for å fange opp denne kompleksiteten. Dette fordrer at denne pasientgruppen utredes av mennesker som har kompetanse på feltet og at behandlingen gis av mennesker med spesiell kompetanse 7.2 Psykiske lidelser utvikler seg i faser eller stadier Stress-sårbarhetsmodellen integrerer de psykologiske modellene med mulige biologiske forklaringsmodeller for sårbarhet for psykoseutvikling. En lav terskel for psykotisk sammenbrudd kan skyldes enten biologiske eller psykologiske forhold, eller begge samtidig. Det skyldes alltid begge deler, men med en individuell ulik fordeling av de to faktorene Vrangforestillinger Mer om kulturelle forhold! Det bør diskuteres nærmere hvordan en kan vurdere kulturspesifikke oppfatninger i en videre kontekst for at dette punktet skal bli tilstrekkelig nyttig. 9.2 Årsaker til forsinket igangsettelse av behandlingen Under pkt 9.1 står det at «Helsetjenestene kan derfor i hovedsak bidra til sekundærforebygging ved å begrense eller redusere konsekvensene ved sykdom. Dette er vel noe som gjør bruken av VUP som en kvalitetsindikator i psykisk helsevern, relativt meningsløs. Her bør det satses og muligvis fremheves behov for mer koordinerte tjenester innen helsevesenet som igjen vil kunne redusere sykdomsforløpet. Det er ikke eksempelvis fastlegene (som ofte oppdaget at noe var galt), men rutiner innad i helsevesenet som førte til relativt store forsinkelser i behandlingen (Max Birchwood). 9

10 Viktige aspekter ved førstegangspsykose Antipsykotisk legemiddelbehandling ved førstegangspsykose bør være med nyere legemidler og med lavest mulig effektiv dose, som justeres ut fra blodprøver Er dette en adekvat metode hos førstegangspsykotiske? FGP responderer ofte på en mye lavere dose enn det mer kroniske pasienter gjør. Blodprøver vil være et dårlig mål for laveste effektive dose. Kan lett bli en dårlig ledesnor for regeltro klinikere 10.6 Rusmisbruk og rusproblemer Videre er et 44 ganger høyere misbruk av illegale stoffer rapportert blant pasienter med schizofreni og bipolar lidelse sammenlignet med normalbefolkningen (174). Feilsitering! Det skal være 44 % mer, det er til og med 150 % mer bruk av amfetamin og kokain Samtidige somatiske lidelser Her savnes mer om nyere forskning. F.eks om immunsystemets betydning ved psykisk lidelse Farlighet knyttet til psykoselidelser «Økt grad av farlighet hos mennesker med psykoselidelser kan i all hovedsak sies å være et resultat av sviktende behandling og oppfølgning». Viktig poeng, men likevel sterkt utsagn! Ved dobbeltdiagnoseproblematikk spesielt vil motivasjonen for behandling være svak/varierende, ved mindre bruk av tvang vil ikke helsevesenet alltid kunne ta ansvaret Praktisk bruk av antipsykotika Problemer med behandlingsetterlevelse Adherence er generelt svak, og autoseponering av tabletter er viktig årsak til nye episoder. Det er ny evidens for virksomheten av depot kontra tabletter, og oppegående brukere etterspør i økende grad enkle administeringsformer Bruk av depotpreparat i vedlikeholdsbehandling Bruk av depotpreparater bør foreslås mer aktivt enn det gjøres. Fordeler med faste oppmøter på DPS for administrering. 15 Samhandling og ansvarsdeling Ansvarsdelingen bør tydeliggjøres sterkere. Søndre Oslo og Josefinesgate DPS 1 ) Generelt: Forslaget er svært omfattende. Den er stor og omfangsrik og inneholder mye fagstoff og oppdatert kunnskap på mange områder som er nyttig for oss i spesialisthelsetjenesten også. Å ha gode retningslinjer for arbeidet er noe vi som fagfolk ønsker velkommen. Dette forslaget gir imidlertid et inntrykk av å skulle favne svært mye samtidig, slik at blandingen av generell kunnskapsformidlig, historisk overblikk, spesifikke instruksjoner og krav blir svært kompakt. Derfor oppfattes utkastet mer som en lærebok enn en retningslinje. Kapittel 3, Anbefalinger, er det kapittelet som for oss er mer i tråd med det vi kunne ønske oss av omfang i en retningslinje. 10

11 Ønsket om å oppgradere kompetanse og kvalitetssikre tilbudet til pasienter med psykoselidelser er bygget på erfaringer av at mange av disse ikke er fanget opp tidlig nok eller har fått adekvate tilbud. Ved å gjøre retningslinjene for store og altomfattende er vi bekymret for at det kan føre oss over i en grøft på andre siden av veien. Vår mest alvorlige innvendig generelt blir det inntrykk man sitter igjen med at kravene til hva som skal tilbys alle pasienter til enhver tid er store og at alle må kunne tilby alt. Her er nok særlig forskjellene mellom pasienter innlagt i en sykehusavdeling og pasienter som tilbys et poliklinisk forløp svært store. Ved en sykehusinnleggelse, ofte i forbindelse med et akutt psykotisk gjennombrudd, tas pasienten ut av sin naturlige sammenheng inn i en verden uten dagliglivets forventinger, med døgnkontinuerlig oppfølging og med mange fagpersoner som kan ha fokus på symptomer og foreta sine observasjoner, intervjuer og kartlegginger. I vår verden sett fra et poliklinisk tilbud arbeider vi svært ofte med unge pasienter med langvarig tilbaketrekning, dårlig tilknytning, mye negative symptomer, noe rusbruk og lite tillit. Ofte tar det måneder før det etableres kontakt og trygghet til få fagpersoner før pasientene åpent kan formidle sine vansker. Vi kan ikke se hvordan f. eks kravene til utredning og tidsaksen i behandlingslinjen skal følges i forhold til disse pasientene. Generelt er vårt fokus i hovedsak på mestring og bedring av funksjon i svært individuelle løp, med nettverk, arbeid/studier, familiesamarbeid osv. som vesentlige deler av et behandlingsforløp. Med god kompetanse på psykoselidelse, i spesialiserte polikliniske team, mener vi dette gir grunnlag for et bærekraftig forløp, som tar tid, men som gir pasientene faglig god hjelp til en viktig prosess mot et meningsfullt liv. Sammen med de politiske føringer på at stadig mer psykiatrisk spesialisthelsetjeneste skal tilbyd poliklinisk blir det vanskelig for oss å forstå at retningslinjene ser ut til å ta utgangspunkt primært i inneliggende pasienter. Vi har derfor følgende hovedinnvendiger til forslag til retningslinjer: 1. Implementering av disse vil gjøre at institusjoner og kliniske fagmiljøer - om man skal ta alle disse anbefalingene på alvor kan oppleve en konstant mangel på adekvate tilbud, en kontinuerlig opplevelse av ikke å lykkes. Det gir selvfølgelig rom for å strekke seg og utvikle seg, men gjør også at redsel for ikke å være god nok blir overstyrende og hemmende. Samtidig vil kontroll og krav om dokumentasjon på avvik osv. komme til å utgjøre en større del av arbeidstiden enn den allerede gjør. 2. Anbefalingene bygger på mye viktig nasjonal og internasjonal forskning. Forskning kan gi gode føringer og viktig kunnskap. I vår kliniske hverdag er vi imidlertid også opptatt av at ikke alle resultater fra forskning er anvendbart på alle pasienter til enhver tid, og dette mener vi bør presiseres i retningslinjene. Sett fra et ståsted med poliklinisk tilbud til utredning og behandling er det for eksempel slik at de dårligste pasientene i liten grad makter å ta imot det som er ideelt sett fra et forskningsmessig ståsted. Det kan bety at f. eks en tidsakse for utredning ofte vil se annerledes ut for tilbaketrukne ungdom vi buker måneder på å oppnå poliklinisk kontakt med enn for en som innlegges med akutt psykosegjennombrudd.. Dette ønsker vi skal komme tydeligere fram, ikke som et unntak, men som et likeverdig og riktig tilbud. 3. Ønske om standardisering av forløp kan være kontrært til å tilby behovstilpassede forløp. Vi er prinsipielt uenig i at alle må tilby alt! Mennesker med psykoselidelser er like forskjellig som alle andre, og med svært forskjellige behov til forskjellige tider. 11

12 Lokale behov, lokale ressurser, ideologi og kompetanse er også svært forskjellig, noe som også må være førende for hvordan et behandlingstilbud bygges opp. Og forskning på hva som er virksomt i terapi viser jo at det nettopp er relasjonen mellom pasient og behandler, samt behandlers trygghet på egen kompetanse, uavhengig av metode, som er de mest virksomme elementer. Er dette forskning som er helt utelatt i retningslinjene? Målet om at alle skal ha likelydende tilbud ser vi derfor som både utopisk og ikke ønskelig. 4. Hvordan er det tenkt å sikre oppdatering når mange intervensjoner og anbefalinger er beskrevet slik i detalj? Ny forskning kommer stadig, utprøving av nye intervensjoner gir ny forståelse, nye medikamenter kommer tilgjengelig. 2) Noen mer spesifikke kommentarer: Til Kap. 3: Anbefaling nr. 24 har en noe underlig ordlyd. Det er faktisk ikke mulig å påvirke alle faktorer i fm VUP, og et pålegg om at VUP ikke må overskride 4 uker er umulig å lage program for. Hva betyr det i praksis? Anbefaling nr. 26 er utydelig. Hva ligger i begrepet unge med psykoselidelse. Menes det unge under 18 år? Begrepet unge må ha samme innhold gjennom hele dokumentet. Anbefaling nr. 33 og 34. I kapittel 13: Behandling gjøres det rede for differensierte behandlingsformer og sier bl.a. at det i praksis er vanskelig å skille mellom dagens strukturerte kognitive tilnærming og moderne psykodynamisk psykoterapi ved psykoser. Vi mener dette bør få konsekvenser for disse anbefalingene. Anbefaling nr års oppfølging etter avsluttet medikamentell behandling. Hva menes med dette, hva slags oppfølging og av hvem? Til Kap. 7: Beskrivelse og utredning av pasienter i varselfase eller risikofase oppfattes som lite spesifikk. Kan være behov for tydeligere hjelp til å avgrense når pasienter med generelle symptomplager skal oppfattes som UHR og få spesialisert tilbud, og når de skal behandles kun for sine symptomplager i ordinære enheter.? Klarere anbefalinger og hjelp til avgrensing omkring dette hadde vært ønskelig, slik at vi ikke inkluderer for mange i risikogruppe.. Grenser mellom komorbiditet og differensialdiagnostikk er noe utydelig. Skal pasienter med psykoseliknende symptomer og annen psykisk lidelse/ruslidelse alltid behandles i spesialisert tilbud for psykosepasienter? Til Kap. 13: Generelt vil vi påpeke at behandling i form av psykososialt arbeid ikke fremkommer i dette kapitlet. Fra et poliklinisk ståsted i et Tidligintervensjonsteam mener vi dette er viktig behandlingsoppgaver på lik linje med medikamentell behandling, individuell terapi og familiesamarbeid, og derfor må løftes inn i kap. 13. Nettverksarbeid ift utforskning og tilpasning av studier/arbeid, aktiviteter, bolig, 1.linjetjenester osv er viktige oppgaver å arbeide med. Mye gode intervensjoner er lagt inn under kap. 14, 15 og 16., og som vi mener er oppgaver som hører inn i kapittelet som omtaler behandling. 12

13 Punkt sier at høyt forbruk av nikotin påvirker.. Er dette korrekt, eller det andre bestanddeler i sigaretten enn nikotin som påvirker, slik at f. eks snus-bruk ikke har samme effekt? Til Kap. 14: Gir en god beskrivelse av behov og forståelse av psykoselidelser som en dynamisk prosess. Gir imidlertid ingen føringer for hvordan samarbeid mellom for eksempel 1. og 2.linje skal foregå og ingen avklaring av ansvarsområder. Begrepet psykisk helsevern brukes, uten at det defineres om dette er på kommunalt nivå eller i spesialisthelsetjensten. Til Kap. 17: Første setning i : Det er selvfølgelig noen pasienter med alvorlig psykoselidelser som blir eldre. Dette er en svært uheldig ordlyd og ansees som helt unødvendig Ønske om kunnskap og anbefalinger for veiledning ift planlegging av graviditet for kvinner med psykoselidelse. Type prevensjon, fare for fosterskade, arvelighet osv. Regional sikkerhetsavdeling Betraktninger omkring ressursbruk En viktig påpekning fra vår side er at dersom denne retningslinjen autoriseres, vil det bli økte krav til faglige ansvarlige og til øvrig personell med tanke på dokumentasjon. I tillegg til å dokumentere alle vurderinger og tiltak, vil man måtte dokumentere dersom praksis fraviker retningslinjen. Slikt arbeid vil kreve tilførsel av ressurser i form av økt bemanning for ikke å gå på bekostning av direkte pasientkontakt og allerede eksisterende oppgaver. Ressurser det er liten grunn til å tro vil tilfalle helsevesenet og psykiatrien. Ressursmangel gjør at spriket mellom retningslinjens anbefalinger og virkeligheten synes stort. Selv om det faglig sett er vilje og evne til å implementere nye retningslinjer til det beste for pasientbehandlingen, kan det synes som manglende politisk vilje til å bidra med nødvendige økonomiske rammevilkår blir et hinder for at slik implementering kan gjennomføres. Det er også viktig å understreke at dersom retningslinjene skal kunne etterleves i praksis, må de enkelte ledd i behandlingskjeden være riktig dimensjonert, og kommuner og bydeler være rustet til å ta sin del av behandlingsforløpet. Gjennom praktisk erfaring fra klinisk virksomhet oppfattes dette ikke å være situasjonen i dag. Betraktninger omkring behandling I retningslinjen er det lagt opp til at pasienter skal følge behandlingslinjer igjennom ulike deler av helsevesenet. Samtidig taler forskningen for at pasienter med psykoselidelser bør unngå gjentatte relasjonsbrudd. Både dagens praksis og de nye retningslinjene bygger på et behandlingsapparat som er organisert slik at pasienter stadig utsettet for relasjonsbrudd. Dette dilemma er ikke belyst i tilstrekkelig grad i retningslinjen. Vi ønsker også å understreke at pasienter med psykoselidelse langt i fra er en homogen gruppe. I vår avdeling må vi på daglig basis veie pasientens behandlingsbehov opp mot samfunnsvern, og store deler av retningslinjen vil være langt fra vår virkelighet. Enkelte tiltak 13

14 i retningslinjen vil ikke være mulig å gjennomføre for sikkerhetspsykiatriske pasienter. Anbefalingen om påbegynt behandling innen fire ukers psykosedebut vil heller ikke være forenlig med ivaretakelse av alle RSAs oppgaver. I mange tilfeller vil strafferettslig avklaring være nødvendig før medikamentell behandling iverksettes, samt at differensialdiagnostikk rusutløst psykose schizofreni vil være avgjørende å få gjort før medisinering påbegynnes. Det vil som regel ta mer enn fire uker å avklare situasjonen omkring en persons rusmisbruk. At sykehus skal drive meningsfulle aktiviteter og sosial tilpasning parallelt med at overføring til neste nivå i behandlingskjeden skal skje så snart som overhode mulig synes også å være i et visst motsetningsforhold. I vår avdeling er det i stor grad slik at i det øyeblikket pasienten kan ivaretas på et lavere (billigere) nivå, skal de overføres. Dette har medført at det utover aktiviteter i gymsal og gåturer på området i begrenset grad tilbys aktiviteter til pasientene i det hele tatt. Ei heller kan flerfamiliegrupper oppfattes å være et tilbud som skal gis til alle pasienter ved for eksempel en regional sikkerhetsavdeling. Enkelte av våre pasienter har drept eller utsatt nære familiemedlemmer for vold, og gruppeaktivitet vil eventuelt først kunne vurderes på et mye senere tidspunkt i behandlingsforløpet, ikke minst på grunn av hensynet til de pårørende. Betraktninger omkring motsetninger Paulsrudsutvalgets rapport har nylig vært ute på høring. Dersom rapporten tas til følge, vil behandlingsapparatet utsettes for ytterligere dilemmaer. Retningslinjens fokus på kontinuitet i behandling og medisinering vil kunne komme i konflikt med økt selvbestemmelse og økte krav til hva som må foreligge før behandling uten eget samtykke kan iverksettes. Dette dilemmaet er heller ikke berørt i retningslinjen. De anbefalte retningslinjene kan ikke vurderes løsrevet fra regler og lovverk som regulerer bruk av tvang. Fagrådet ved Regional Sikkerhetsavdeling for Helse Sør-Øst V/leder Anne Kristine Bergem, avdelingsoverlege For Senter for psykisk helse barn og unge Bidrar retningslinjene til å tydeliggjøre brukermedvirkning, pårørendes rolle og betydningen av brukerkompetanse? Retningslinjene starter med et kapittel om brukermedvirkning som er i tråd med informasjon om emnet. Under emnet barn som pårørende er en imidlertid kun opptatt av barn av psykisk syke omsorgspersoner. Det savnes en anbefaling om tiltak for barn som er søsken til psykisk syke barn/ungdommer Bidrar retningslinjene til å øke forståelsen av psykoselidelser som dynamiske prosesser? Dersom hensikten er å gi god informasjon til pasienter og pårørende er denne fremstillingen for omfattende, mens den i den for en lege i spesialisering ikke gir informasjon ut over det vedkommende kan lese i diagnosemanualen. I kapittelet Hva er psykose har det også sneket seg inn en forvirrende feil på s. 55, der det står Organisk årsak til vrangforestillinger bør derfor ikke alltid utelukkes, til tross for at man argumenterer for at dette nettopp bør gjøres. 14

15 Bidrar retningslinjene til å dokumentere betydningen av kort varighet av ubehandlet psykose og av fasespesifikk og individuelt tilpasset utredning og behandling? Retningslinjene hviler på et oppdatert forskningsmessig grunnlag, noe som understrekes av referanseliste på hele 37 sider. Denne er imidlertid verken alfabetisk ordnet eller lagt til de enkelte kapitler, slik at man ikke kan skaffe seg oversikt over hva som evt. mangler i dette datagrunnlaget, for eksempel kritiske artikler vedrørende varigheten av ubehandlet psykose. Videre går man vel noe langt når man anser høyskoler og universitet som en arena der en oppdager psykoselidelser (s. 65). Pedagogisk personell på dette nivået har neppe så god kjennskap til studentene. Bidrar retningslinjene til å dokumentere betydningen av utdanning, arbeid, sosiale nettverk trygge boforhold og forutsigbar økonomi? Dette er forhold som er av vesentlig betydning for alle. Det vesentlige her er neppe å påpeke betydningen av faktorene, men hva man kan gjøre for å avhjelpe pasientens eventuelle manglende evne til på selvstendig grunnlag å opprettholde disse. Her blir retningslinjene vage. Høringsinstansen ønsker videre svar på om anbefalingene svarer på følgende faglige spørsmål: Hvordan ivareta brukermedvirkning i ulike deler av forløpet? Dette er vel ikke så mye et faglig spørsmål som et spørsmål om holdning og tilrettelegging. Retningslinjene er tydelige i så måte. Er utrednings- og behandlingslinjen for personer med førstegangspsykose tydelig? Dette er faglig solid og samtidig en av retningslinjens svake punkter. Det er grundig redegjort for hvilke undersøkelser / utredningsprosedyrer som bør følges. Men det er ikke, og det er en stor mangel, tydeliggjort hva av dette som hører til utredning på spesialistnivå og hva som hører hjemme på kommunalt nivå. Dersom hensikten med samhandling og koordinering av tjenester er å unngå parallelle og til dels motstridende tjenester, er klarhet i ansvarsforhold et vesentlig hjelpe middel. Det savnes her. På detaljnivå bemerkes at man har utelatt at C-GAS, ikke GAF er det instrumentet som måler funksjonsnivå hos barn/ungdom. En vil også bemerke at omtalen av legemiddelbehandling er på svært spesialisert nivå og neppe i en form som gir god informasjon på brukernivå som grunnlag for informert samtykke. Hvilke terapiformer har dokumentert effekt? Hva er viktige psykososiale tiltak? Dette er godt beskrevet og dokumentert. Er kapittelet om samhandling og ansvarsdeling dekkende? Helse- og omsorgstjenester i kommunen er beskrevet på et forholdsvis uforpliktende nivå av typen kommunene har etter hvert gjort seg en del erfaring med ulike boformer, sammensetning av beboere og forhold knyttet til nærmiljø. Det bringes ikke inn noe nytt sett i forhold til Veileder for psykisk helsearbeid i kommunen, voksne. De aller fleste anbefalingene er på det uforpliktende bør -nivå, bortsett fra de to som faktisk krever brukermedvirkning, nemlig Ansatte må, i samarbeid med brukerne, bidra til å styrke det personlige nettverket og Ansatte må bistå brukerne til å delta på kultur- og fritidsaktiviteter. Her har en i praksis lagt må-elementet over på brukeren. Generelt: 15

16 Til tross for at det stadig understrekes at psykoselidelser rammer unge mennesker, og at det ofte presiseres at det ofte er mer alvorlig jo yngre personen med psykoselidelse er, unnlater en å følge dette opp med tiltak, for eksempel boform. Det er svært lavfrekvent at ungdom under 18 år og med psykoselidelse trenger bolig uavhengig av foreldrene, men når dette er nødvendig må det ikke være tvil om ansvarsforhold for å legge slike tiltak til rette. Avdelingsleder og spesialist i barne-og ungdomspsykiatri Jannike E. Snoek 16

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS

Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS 2 3 4 Mental illness and substance use disorders account for

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Psykologspesialist Erling Inge Kvig, Overlege Steinar Nilssen. Kommentarer:

Psykologspesialist Erling Inge Kvig, Overlege Steinar Nilssen. Kommentarer: Navn Organisasj on, tiltak, instans Psykologspesialist Erling Inge Kvig, Overlege Steinar Nilssen Nordlandssykehuset psykisk helse og rusklinikken, Rehabiliteringsavdelingen, Enhet for Nysyke med Psykoseproblematikk

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Elektronisk høringsskjema Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Høringsperiode: 1.12. 2011 1. 3. 2012 Kommentarer må være sendt senest 29.2. 2012 Navn

Detaljer

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP

TIPS. Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP TIPS Sør-Øst VEILEDER FOR REGISTRERING OG RAPPORTERING AV VUP Hva er kvalitetsindikatoren VUP? VUP er en kvalitetsindikator som ble innført av Sosial- og helsedirektoratet (nå Helsedirektoratet) i psykisk

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.09.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Nasjonal retningslinje for utredning og behandling av bipolar lidelse

Nasjonal retningslinje for utredning og behandling av bipolar lidelse Elektronisk høringsskjema Nasjonal retningslinje for utredning og behandling av bipolar lidelse Høringsperiode: 29.09. 2011 01.01. 2012 Kommentarer må være sendt seinest 01.01. 2012 Kommentar nummer Skjemaet

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015)

Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering (15.9.2015) Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det

Detaljer

r', Helsedirektoratet

r', Helsedirektoratet HELSE ^e^ MIDT-NORD Saksdok.: _-10 14-^'( -0 `-j Mottatt: 0 6 DIS, L^ åj r', Helsedirektoratet Høringsinstanser e Saksbeh.: -Jr;rji t^"1 Arkiv: Deres ref.: Saksbehandler: KGRAV Vår ref.: 1117850 Dato:

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Furukollen Psykiatriske Senter AS Fagområde: PHV,

Detaljer

Litt om meg Litt om oss Januar Søknad 2012 2009 Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering Spesialist i psykiatri Sosionom / fagkonsulent Sosiolog, Dr.Phil Konst.leder Administrasjonsleder Sekretær

Detaljer

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2015 31.12.2015 Bestilling Kapasitet: Helse Sør-Øst RHF skal disponere 10 plasser (3 650

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Sammenhengende, helhetlige og godt koordinerte tjenester

Sammenhengende, helhetlige og godt koordinerte tjenester Sammenhengende, helhetlige og godt koordinerte tjenester Bedre behandling til mennesker med alvorlig psykoselidelse på JDPS Norsk netteverk HPH 24.10.14 Psykosebehandling JDPS Kløver 2, sengepost med 12

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S

E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S DAGBEHANDLING OG GRUPPEPOLIKLINIKK E N M O D E L L F O R O P P F Ø LG I N G AV M E N N E S K E R M E D P SY KO S E L I D E L S E R I E T S TO R BY - D P S Randi-Luise Møgster, Psykiater/klinikkdirektør,

Detaljer

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk anne.landheim@sykehuset-innlandet.noinnlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette Helse Vest RHF i oppdrag å gjennomføre følgende oppdrag, som en del av grunnlagsarbeidet for utarbeiding av ny Stortingsmelding om den nasjonale ruspolitikken:

Detaljer

Høringssvar vedr: Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser 2012

Høringssvar vedr: Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser 2012 Fra: St Olavs Hospital Divisjon psykisk helsevern Høringssvar vedr: Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser 2012 Hovedsvar Hovedpunkter Må kortes betydelig

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten

Behandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører

Detaljer

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Depresjon ved demens årsaker og behandling Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk

Detaljer

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?

Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Innho ld Innledning Del I Å være psy ko tisk På rø rendes situasjo n Del II Miljø ets bety dning fo r fo rlø p av schizo freni

Innho ld Innledning Del I Å være psy ko tisk På rø rendes situasjo n Del II Miljø ets bety dning fo r fo rlø p av schizo freni Innledning... 11 Del I Når psykosen rammer Kapittel 1 Å være psykotisk... 17 Hva er psykotiske lidelser?... 18 Hva er schizofreni?... 20 Årsaker til schizofreni... 23 Å leve med psykotiske symptomer...

Detaljer

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram Åshild Vangen Utviklingsprosjekt Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester Nasjonalt topplederprogram April 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring Psykiatrisk senter

Detaljer

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE

Med mennesket i sentrum. Jæren distriktspsykiatriske senter. Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Jæren distriktspsykiatriske senter Strategiplan 2009-2012 FOR ALLE AN SAT TE Med mennesket i sentrum Med mennesk Jæren distriktspsykiatriske senter, NKS (Jæren DPS), gir som en del av spesialisthelsetjenesten

Detaljer

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS Akutt TSB (Tverrfaglig Spesialisert rusbehandling) Hva er

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov Rusforum Nordland 11.februar 2009 Lars Linderoth Overlege ved Nordlandssykehuset HF Førsteamanuensis ved HiBo KRITERIER 1. Alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Integrert behandling Fasespesifikk behandling

Integrert behandling Fasespesifikk behandling Integrert behandling Fasespesifikk behandling Nasjonalt opplæringsprogram ROP Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISK PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI

MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISK PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI MÅLBESKRIVELSE FOR DET OBLIGATORISK PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI 1. INNLEDNING... 3 2. BESKRIVELSE AV SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI... 4 2.1 DEFINISJON... 4 2.2 FUNKSJON OG VIRKEOMRÅDE...

Detaljer

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret utkast Øyvind Urnes 1 Behandlingslinje for personlighetsforstyrrelser Ved å følge denne behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling,

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39

Byrådssak 215/13. Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre ESARK-03-201300090-39 Byrådssak 215/13 Høring - Veileder Psykiske lidelser hos eldre TEFO ESARK-03-201300090-39 Hva saken gjelder: Byrådet legger i denne saken frem et forslag til høringsuttalelse fra Bergen kommune til Helsedirektoratets

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk

Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk Samhandlingsutfordringer og utviklingstrekk Integrert behandling psykiatri/rus Hva skjer i psykisk helsevern? Avdelingssjef/psykiater Voksenpsykiatrisk avdeling, Helse Sunnmøre I går og i dag, hva er forskjellen?

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst

Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser TIPS Sør- Øst TIPS Sør-Øst Oslo, 28.02.2012 Høring - Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Hva sier de nasjonale føringer i Norge? Pia Birgitte Jessen 270810. Åpen dag, Stokmarknes

Hva sier de nasjonale føringer i Norge? Pia Birgitte Jessen 270810. Åpen dag, Stokmarknes Hva sier de nasjonale føringer i Norge? Pia Birgitte Jessen 270810. Åpen dag, Stokmarknes 1 Nasjonale føringer Nye alternativer i psykiatrien. Helsedirektoratet, 1985 St meld 25 (1996-97) Åpenhet og helhet.

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/

Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad. http://a-larm.no/ Sandefjord:19 mars Kunnskap og brobygging på ROP- feltet «Hvordan kan behandlingen innrettes slik at pasienten/ brukeren blir i stand til å ta egne valg» Av: Tommy Sjåfjell Brukerrådet Blå Kors sør Borgestad

Detaljer

TIPS - oppdagelsesteamet

TIPS - oppdagelsesteamet TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.

Detaljer

Kognitiv trening i Jobbmestrende Oppfølging (JMO)

Kognitiv trening i Jobbmestrende Oppfølging (JMO) Kognitiv trening i Jobbmestrende Oppfølging (JMO) June Ullevoldsæter Lystad Psykolog/Doktorgradsstipendiat Avdeling for forskning og utvikling Klinikk for psykisk helse og avhengighet Oslo universitetssykehus

Detaljer

Frivillighet før tvang

Frivillighet før tvang Frivillighet før tvang Tiltak for å redusere omfang av tvangsinnleggelser til psykisk helsevern Gardermoen 8. september 2010 Per Gaarder Elisabeth Dehn Jordbakke Kort om organisering Undersøkelsen er en

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

Har psykodynamisk psykoterapi noen plass i behandlingen av pasienter med førstegangspsykose?

Har psykodynamisk psykoterapi noen plass i behandlingen av pasienter med førstegangspsykose? Har psykodynamisk psykoterapi noen plass i behandlingen av pasienter med førstegangspsykose? Professor Svein Friis Oslo Universitetssykehus 7. Nasjonale TIPS-konferanse Fredrikstad 9. september 2011. 1

Detaljer

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Ekstern høring av ADHD Nasjonal faglig retningslinje for utbedring, behandling og oppfølging.

Ekstern høring av ADHD Nasjonal faglig retningslinje for utbedring, behandling og oppfølging. Til: - Helsedirektoratet Oslo, 4. april 2013 Ref.: 496/AFJ/ph Ekstern høring av ADHD Nasjonal faglig retningslinje for utbedring, behandling og oppfølging. Norsk Psykologforening takker for muligheten

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

INNSPILL FRA SiV HF, KLINIKK PSYKISK HELSE OG RUSBEHANDLING HØRINGSNOTAT DEMENSPLAN 2020

INNSPILL FRA SiV HF, KLINIKK PSYKISK HELSE OG RUSBEHANDLING HØRINGSNOTAT DEMENSPLAN 2020 INNSPILL FRA SiV HF, KLINIKK PSYKISK HELSE OG RUSBEHANDLING HØRINGSNOTAT DEMENSPLAN 2020 Generelt: Utkast til Demensplan 2020 er svært prisverdig med den tydelige involvering av brukeren med mange gode

Detaljer

Integrert behandling ved Tverrfaglig enhet for. Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose (TEDD)

Integrert behandling ved Tverrfaglig enhet for. Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose (TEDD) Integrert behandling ved Tverrfaglig enhet for Integrert dobbeldiagnose behandling ved Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose (TEDD) 1 Hva er TEDD? Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose Sengepost 12 senger

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter. Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september

Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter. Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september Fagutviklingsprosjekter ved Betanien Distriktspsykiatrisk senter Senterleder Brede Aasen Torsdag 26. september Hvem er vi? Her er du Pågående fagutviklingsprosjekter 1. Barneansvarlig 2.. 3. Etterlevelsesgruppe

Detaljer

Etablering av Samhandlingsteam

Etablering av Samhandlingsteam 1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

UTGANGSPUNKT FOR EN RELASJON UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT ERFARINGER FRA ROP TØYEN

UTGANGSPUNKT FOR EN RELASJON UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT ERFARINGER FRA ROP TØYEN Erfaringer med oppsøkende arbeid Utfordringer - dilemmaer - etikk Holmen 1.juni 2010 FOR EN RELASJON Lars Linderoth Spesialist i psykiatri Kirkens bymisjon 24SJU www.24sju.no Jeg må gjøre meg fortjent

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid utført ved Psykiatrisk klinikk Sykehuset Namsos Arnt Håvard Moe Siri Gartland Namsos 20.05.2015 Innhold

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

Behandling og oppdagelse av psykoser ved Avdeling Unge Voksne, AUV, og Seksjonsleder Frode Jåtten.

Behandling og oppdagelse av psykoser ved Avdeling Unge Voksne, AUV, og Seksjonsleder Frode Jåtten. Behandling og oppdagelse av psykoser ved Avdeling Unge Voksne, AUV, Tidlig intervensjon Stavanger ved psykoser, Universitetssjukehus. behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse,

Detaljer

Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no

Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no Amund Aakerholt Nasjonal kompetansetjeneste for ROP-lidelser www.rop.no Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn I Høy samtidig forekomst av både rus- og psykiske lidelser i psykisk helsevern

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Metoderapport VBP: Nikotinavvenning - sykepleie

Metoderapport VBP: Nikotinavvenning - sykepleie 1. Å formulere mål for n er viktig for å oppnå endring og gi en konkret retning for tiltakene. Fins det i den veiledende behandlingsplanen tydelige mål for n til den pasientgruppen som omfattes av VBPen?

Detaljer

Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling

Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling Jon Mordal, lege (jon.mordal@piv.no) Hvorfor være opptatt av rusmiddelbruk blant psykiatriske pasienter? 1) Vanlig 2) Implikasjoner 3)

Detaljer

Høring utkast til veileder om «Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektoren om barn og unge med habiliteringsbehov.

Høring utkast til veileder om «Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektoren om barn og unge med habiliteringsbehov. Til Helsedirektoratet postmottak@hesedir.no Oslo, 27. februar 2015 Journalnr. 168/ Vår ref: ste/ Høring utkast til veileder om «Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektoren om barn

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................

Detaljer

Hva betyr de for oss. Rop Retningslinjene. Foto: Carl-Erik Eriksson

Hva betyr de for oss. Rop Retningslinjene. Foto: Carl-Erik Eriksson Hva betyr de for oss Rop Retningslinjene Foto: Carl-Erik Eriksson Ørlandet 9. April 2013 Rop Retningslinjene Etikk Brukermedvirkning Skjemabasert tilnærming ROP Nasjonal faglig retningslinje for utredning

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Høringsfrist: 15.10.2009 Høringsinnspill sendes: bha@helsedir.no Navn på

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Gitte Huus, avdelingsdirektør psykisk helsevern og rus, Helsedirektoratet 11. OG 12. NOVEMBER 2014 Disposisjon Kort om helsedirektoratet

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Bodø og Svolvær, 27. og 28. mai 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA NAPHAs rolle 2014: Har bidratt til delen om psykisk helse

Detaljer