Voksne med AD/HD. -en veileder for å forstå oppmerksomhetsvansker (med hyperaktivitet) hos voksne

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Voksne med AD/HD. -en veileder for å forstå oppmerksomhetsvansker (med hyperaktivitet) hos voksne"

Transkript

1 Voksne med AD/HD -en veileder for å forstå oppmerksomhetsvansker (med hyperaktivitet) hos voksne Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi 3. utgave, Oslo 2005

2 Voksne med AD/HD - en veileder til å forstå oppmerksomhetsvansker (med hyperaktivitet) hos voksne. ISBN: utgave, 2005 Voksne med AD/HD ble opprinnelig laget av Novartis AS og trykt i USA, 12/97, A. Forfattere: Horn, Latham, Murphy, Richard og Silver. Oversatt av Geir Øgrim. Utgitt med tillatelse av Novartis AS, og tilpasset til norske forhold av: Nasjonal Kompetanseenhet for AD/HD. Tourettes syndrom og Narkolepsi Ullevål universitetssykehus 0407 OSLO Tlf: Fax: E-post: Nettside: For mer informasjon kan du henvende deg til: ADHD-foreningen Arnstein Arnebergsvei LYSAKER Tlf.: /faks: E-post: Nettside:

3 Voksne med AD/HD -En veileder til å forstå oppmerksomhetsvansker (med hyperaktivitet) hos voksne I denne 3. utgaven har vi føyd til flere nye litteraturreferanser, foretatt noen språklige korreksjoner og lagt om layout til vår livshjulsserie. Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi, oktober Innholdsfortegnelse Om forfatterne 3 Innledning 4 Hovedkjennetegnene ved AD/HD 9 Hvordan diagnostisere AD/HD? 14 Hvordan påvirker AD/HD voksenlivet? 15 Hva slags behandlingsformer finnes? 16 Hva kan en voksen med AD/HD gjøre selv? 19 Ikke glem at Hvor kan en finne informasjon og støtte? 25 Nye regler for rekvireringsrett 28 Litteratur 29 2

4 Om forfatterne Følgende personer står bak den amerikanske utgivelsen: Wade F. Horn, PhD Director, The National Fatherhood Initiative, and former National Executive Director, Children and Adults with Attention Deficit Disorder (CHADD, den am. ADHD-foreningen) Gaithersburg, Maryland. Member, Board of Directors, CHADD og member, Board of Directors, National Center for Learning Disabilities (NCLD) Patricia H. Latham, Esq Partner, Latham & Latham, President, National Center for Law and Learning Disabilities, Washington, DC. Member, CHADD National Adult Issues Commitee Kevin Murphy, PhD Chief, Adult ADHD Clinic, University of Massachusettes Medical Center, Worcester, Massachusettes Professional Advisory Board Member, CHADD Mary Richard Counselor, Office of Student Disability Services, The University of Iowa, Iowa City, Iowa. President - elect, CHADD Chair, CHADD National Adult Issues Commitee Larry B. Silver, MD Professor of Psychiatry, Georgetown University School of Medicine, Washington, DC. Member, Board of Directors, Learning Disabilities Association of America. 3

5 Innledning Hvem kan ha nytte av denne brosjyren? Kanskje har du selv nylig fått diagnosen AD/HD (eventuelt hyperkinetisk forstyrrelse), eller du lurer på om du kan ha AD/HD. Kanskje er du i familie med en person som har en slik diagnose, eller du er venn, kollega, lærer eller arbeidsgiver til en person med AD/HD. Uansett kan det tenkes at du ønsker å lære mer om denne funksjonshemningen. Brosjyren gir en oversikt over AD/HD hos voksne, inkludert en beskrivelse av kjennetegnene, en redegjørelse for hvordan diagnostisering skjer, et avsnitt om hvordan AD/HD kan virke inn på dagliglivet til voksne med diagnosen, en kortfattet omtale av behandlingsmetoder, og en beskrivelse av generelle prinsipper for hvordan man kan utvikle strategier for å mestre dagliglivet best mulig. Brosjyren inneholder også en liste over steder en kan henvende seg for å få ytterligere informasjon og hjelp. En kortfattet oversikt over litteratur om AD/HD hos voksne, samt to viktige rundskriv fra helsetilsynet finnes til slutt i heftet. Hvor vanlig er AD/HD? Man har kjent til og behandlet AD/HD hos barn i mange år. Opprinnelig trodde man at barn og unge med diagnosen alltid vokste seg ut av symptomene. Vi vet imidlertid i dag at en stor del av de som fikk diagnosen som barn, kanskje så mange som %, fortsetter å ha så store symptomer på AD/HD som voksne at det virker negativt inn på utdanning, sosialt liv og yrkesutøvelse. 4

6 Stadig flere, mange av dem foreldre eller familiemedlemmer til barn som har fått diagnosen, blir selv diagnostisert for første gang som voksne. Man regner med at mellom 1 og 3 % av den voksne befolkningen kan ha AD/HD. Stadig nye forskningsresultater Forskning om AD/HD har så langt konsentrert seg mest om barn og ungdom. Når det gjelder AD/HD hos voksne, gjenstår det fortsatt mye å lære. Historisk sett har en lang rekke betegnelser vært brukt for å beskrive AD/HD hos barn. Før 1940 ble store oppmerksomhetsvansker som regel antatt å ha sin bakgrunn i hjerneskader, psykisk utviklingshemning, følelsesmessige forstyrrelser, dårlig oppdragelse eller dårlige sosiale kår. Før den annen verdenskrig hadde forskere funnet et nevrologisk grunnlag for lærevansker og oppmerksomhetsproblemer. Denne tilstanden ble kalt for minimal brain damage (mindre hjerneskade), og senere minimal brain dysfunction (mindre hjerne-dysfunksjon). Begge disse betegnelsene ble forkortet MBD. Når man gikk bort fra begrepet skade til dysfunksjon, hadde det sammenheng med at man som regel ikke kunne påvise en klar hjerneskade med de tilgjengelige metodene. Et annet problem med MBDbegrepet er at det er en veldig vid kategori som omfatter til dels nokså ulike tilstander. På 1950-tallet så man på hyperaktivitet og oppmerksomhetsvansker som de viktigste kjennetegnene ved MBD. Hovedvekten ble lagt på hyperaktiviteten, og man begynte å bruke begrepet hyperkinetisk forstyrrelse. 5

7 I diagnosesystemet ICD 10, som brukes i Norge og Europa, (International Classifications of Diseases, tiende revisjon) brukes ikke AD/HD-betegnelsen, men hyperkinetisk forstyrrelse eller hyperkinetisk atferdsforstyrrelse. I 1980 begynte en i det amerikanske diagnosesystemet DSM (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders) å bruke betegnelsen Attention Deficit Disorder (ADD), der hovedvekten ble lagt på oppmerksomhetsforstyrrelsen. Man snakket om ADD med og uten hyperaktivitet. I 1987 ble DSM revidert (DSM III-R). Fordi man da visste for lite om oppmerksomhetssvikt uten hyperaktivitet gikk man bort fra den todelingen som kom inn i 1980, og innførte ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder oppmerksomhetssvikt med hyperaktivitet). I den siste revisjonen av DSM (DSM IV) fra TR 2000, brukes AD/HD med delestrek. I disse fire bokstavene og en delestrek ligger det egentlig tre diagnoser: En gruppe som primært kjennetegnes ved hyperaktivitet og impulsivitet, en gruppe som ikke først og fremst preges av slike vansker, men av oppmerksomhetsproblemer, og en gruppe som har alle vanskene. Sistnevnte gruppe tilsvarer ADHD fra Undergruppa med hyperaktivitet og impulsivitet, men uten oppmerksomhetsvansker, kan finnes blant mindre barn, men svært sjelden blant voksne med AD/HD. Oppmerksomhetsforstyrrelser uten hyperaktivitet og impulsivitet omfatter en ganske stor del av voksne med AD/HD. 6

8 Hva er AD/HD? De vanligste symptomene ved AD/HD er: Oppmerksomhetsvansker (avledbarhet) og/eller Hyperaktivitet Impulsivitet Som nevnt i forrige avsnitt kan en ha en AD/HD-diagnose uten å være påfallende hyperaktiv eller impulsiv. For å stille en AD/HD diagnose, må imidlertid personen ha et stort antall symptomer innen de nevnte områdene. Disse må ha vært til stede siden barndommen, og forårsake betydelige vansker i forhold til skole, arbeid eller sosial fungering. Fra tid til annen vil alle oppleve vansker med å konsentrere seg om en oppgave, rastløshet eller impulsivitet. At slik atferd og slike følelser kan opptre av og til, betyr ikke nødvendigvis at en person har AD/HD. Det avgjørende blir hvor alvorlige og gjennomgripende symptomene er, og at de har vært til stede siden før sju års alder. Hos voksne kan man finne ut om symptomene var til stede i barndommen ved å gå gjennom personens utviklingshistorie og skolegang. For å kunne stille en AD/HD diagnose hos en voksen person, må symptomene også være markert til stede i minst to ulike situasjoner, for eksempel i hjemmet og på arbeidsplassen. Fordi AD/HD-symptomer også kan inngå ved andre psykiatriske tilstander, er det viktig at slike tilstander er vurdert av en kompetent fagperson og utelukket som hovedårsak til symptomene. 7

9 Hva skyldes AD/HD? De eksakte årsakene til AD/HD kjenner man ikke. Det er imidlertid et nevrobiologisk grunnlag for funksjonshemningen. Man regner med at AD/HD skyldes en ubalanse eller mangel på visse kjemiske stoffer i hjernen, såkalte nevrotransmittere, som har til oppgave å overføre impulser mellom hjerneceller. Arv synes også å spille en viktig rolle, men akkurat hvordan den genetiske overføringen skjer, vet man ikke. Det er viktig å understreke at AD/HD ikke skyldes svak karakter, svikt i oppdragelsen eller dårlig moral. Funksjonshemningen har heller ikke sammenheng med lav intelligens. Personer med AD/HD kan ha spesielle evner eller ligge langt over gjennomsnittet intellektuelt sett. Problemer under svangerskapet, fødselskomplikasjoner og påfølgende nevrologiske skader, kan i noen få tilfeller bidra til AD/HD. Forskning har ikke funnet støtte for teorier om at dårlig oppvekstmiljø, tilsetningsstoffer i matvarer, sukker eller vansker knyttet til det indre øret er årsaker til AD/HD. 8

10 Hovedkjennetegnene ved AD/HD Oppmerksomhetsvansker (avledbarhet) Oppmerksomhetsvansker kan defineres som manglende evne til å regulere oppmerksomheten eller konsentrasjonen mens man utfører en oppgave. En person med AD/HD som viser uoppmerksomhet eller avledbarhet, vil lett kunne bli forstyrret av synsinntrykk, lyder, eller tanker mens en holder på med noe. For voksne med AD/HD som lett blir forvirret av visuelle inntrykk, kan for eksempel det at andre mennesker beveger seg, eller at det foregår annen aktivitet i nærheten av dem, gjøre konsentrasjon om lesing eller annet arbeid svært vanskelig. Dette kan skje selv om det som leses er svært interessant. Andre personer forstyrres lett av lyder, slik som samtaler, trafikkstøy eller musikk. Andre igjen blir fort avledet av sine egne indre tanker som tar oppmerksomheten bort fra oppgaven. Uansett årsak, er problemet en nedsatt evne til å opprettholde oppmerksomheten mot det en holder på med. Problemet kan være at en har fokus på mange hendelser i omgivelsene samtidig, og ikke greier å samle seg om det som er oppgaven. Dette betyr ikke at alle som opplever å bli distrahert, gir etter for dagdrømming av og til, eller har vanskeligheter med å være oppmerksomme, har AD/HD. Det avgjørende er igjen at personer med AD/HD siden barndommen har hatt et omfattende problem med uoppmerksomhet eller avledbarhet, og at disse vanskene i betydelig grad virker negativt inn på dagliglivet deres. 9

11 Impulsivitet Personer med AD/HD som viser impulsivitet har problemer med å stoppe opp og vurdere konsekvenser før de handler. De kan ha tendenser til å avbryte andre, eller kan plumpe ut med svar før et spørsmål er ferdig stilt. Hos noen personer med AD/HD har impulsivitet ført til alvorlige problemer med impulskjøp, altfor rask inngåelse av ekteskap, eller vennskapsforhold som raskt blir brutt. At man av og til handler impulsivt, betyr imidlertid ikke at en nødvendigvis har AD/HD. Hyperaktivitet Barn med AD/HD som er hyperaktive forlater ofte plassen sin i klasserommet, eller sitter konstant urolig på stolen. Voksne kan også oppleve hyperaktivitet som vansker med å slappe av eller sitte stille. De kan ofte føle seg rastløse eller oppleve en sterk trang til å bevege seg, heller enn å være i ro med lesing, studier, arbeid, TV eller film. Alle voksne med AD/HD er imidlertid ikke hyperaktive. Av de tre hovedkjennetegnene (hyperaktivitet, impulsivitet og oppmerksomhetsvansker), er hyperaktiviteten det som minst sannsynlig fortsetter inn i voksen alder. De fleste kan bli rastløse på lange møter, eller i andre sammenhenger som krever lengre perioder med konsentrasjon og inaktivitet. Dette er ikke AD/HD. Den hyperaktiviteten som inngår i AD/HD må ha vært til stede siden barndommen, og være så plagsom at den skaper problemer i dagliglivet. 10

12 Hvordan kan du vite om det er AD/HD? Det er ikke tilstrekkelig at du tror du har AD/HD. Symptomene kan skyldes helt andre forhold uten at AD/HD er i bildet, eller det kan foreligge både AD/HD og en eller flere andre tilstander i kombinasjon. Siden oppmerksomhetsvansker (avledbarhet), impulsivitet og hyperaktivitet kan ha andre årsaker enn AD/HD, er det nødvendig med undersøkelse hos en kompetent fagperson for å avgjøre om denne tilstanden virkelig foreligger. Det er viktig at en undersøkelse foretas av en fagperson eller et team av fagfolk som har erfaring i diagnostisering av AD/HD. Diagnoser skal settes av kompetente fagpersoner, fortrinnsvis i et medisinsk miljø, og personer som lurer på om de har AD/HD bør ikke forsøke seg på selvdiagnostisering. Andre tilstander som kan foreligge sammen med AD/HD er angstlidelser, depresjoner, tics (ufrivillige bevegelser), Tourettes syndrom (ufrivillige bevegelser og lyder i kombinasjon) og tvangstanker/tvangshandlinger. Tourettes syndrom innebærer ansiktsgrimaser eller andre ufrivillige kroppsbevegelser og såkalte vokale tics som kan gi seg utslag i gryntelyder, ufrivillige ytringer og upassende kommentarer. Tvangssyndrom kjennetegnes ved stadig tilbakevendende tanker som ikke slipper taket til tross for forsøk på å bli kvitt dem. Tilstanden innebærer også tvangshandlinger som gjentas og gjentas, slik som overdreven håndvasking, telling eller for eksempel å sjekke om døra er låst gjentatte ganger. Disse handlingene utføres for å redusere angst eller annet ubehag, eller for å forhindre at en eller annen fryktet hendelse skal skje. 11

13 Personen selv ser det irrasjonelle i sine handlinger, men greier ikke la være å utføre dem. Lærevansker opptrer også ofte sammen med AD/HD. En regner med at ca. 30% eller flere av de med AD/HD også har lærevansker som for eksempel dysleksi ( ordblindhet spesifikke lese- og skrivevansker). Hvis en voksen finner ut at han eller hun har AD/HD, er det viktig også å undersøke om det foreligger lærevansker. En kort oversikt over ulike lærevansker Lærevansker kan sies å forekomme innenfor fire ulike områder: Input (registrering). (De prosessene i hjernen som dreier seg om å registrere innkommende informasjon). Integrering. (Organisering og forståelse av informasjon). Minne. (Lagre og hente fram informasjon). Output (produksjon). (Å kommunisere informasjon fra hjernen til andre mennesker, eller omsette informasjon til handling). Inputvansker, eller registreringsvansker, innebærer problemer med å registrere informasjon som tas inn gjennom syn eller hørsel (visuelle eller auditive persepsjonsvansker). En person med visuelle persepsjonsvansker kan for eksempel snu om på rekkefølgen av bokstaver i ord, blande høyre og venstre, eller ha vansker med å fokusere på en gjenstand og ikke på bakgrunnen. Personer med auditive persepsjonsvansker har ofte problemer med å legge merke til små forskjeller mellom lyder, og kan komme til å blande sammen ord som høres like ut. Noen har vansker med å skille 12

14 en stemme fra bakgrunnsstøyen, eller trenger mer tid enn andre på å bearbeide hørselsinntrykk. Integreringsvansker innebærer bl.a. problemer med å ordne informasjon i riktig rekkefølge, eller vansker med å forstå ord og setninger i sin sammenheng (abstraksjon), og det å organisere informasjon. Minnevansker har ofte sammenheng med svakt korttidsminne eller arbeidsminne. Et utslag kan for eksempel være problemer med å slå et telefonnummer umiddelbart etter at en har hørt eller sett det. En person med minnevansker kan trenge mange repetisjoner før noe er lært sammenliknet med andre. Output, produksjonsvansker (ekspressive vansker), omfatter både språk og motorikk. Språkproblemer kan være av spontan art, som når en person selv tar initiativet til en samtale og har vansker med å finne ord, eller de kan vise seg i kravsituasjoner, som for eksempel når noen andre stiller personen et spørsmål. Motoriske vansker kan deles inn i grovmotoriske problemer, dvs. bruk av store muskelgrupper, og finmotoriske problemer, som viser seg ved bruk av mindre muskelgrupper. Grovmotoriske vansker kan for eksempel vise seg som klossethet, og finmotoriske som problemer med håndskrift. 13

15 Hvordan diagnostisere AD/HD? Det finnes ikke en enkelt test som forteller om en person har AD/HD. Diagnostisering bør foretas av fagfolk som har formell og reell kompetanse på området. Det innebærer ikke minst kunnskaper om tilstander som kan likne AD/HD. En utredning starter gjerne med en grundig gjennomgang av personens helsemessige utvikling og familiebakgrunn, samt et forholdsvis omfattende klinisk intervju som tar for seg AD/HD symptomer i nåtid og fortid, utviklingshistorie, skolebakgrunn, yrkeskarriere, psykiatriske belastninger i fortid og nåtid, og sosial fungering. Hensikten med intervjuet er for det første å identifisere tegn på hyperaktivitet, oppmerksomhetsvansker og / eller impulsivitet, og deretter å klargjøre om disse vanskene har vært til stede hele tiden siden barndommen, og om de synes å være av omfattende eller gjennomgripende art. Det kan være aktuelt å få personens samtykke til at familiemedlemmer, ektefeller eller venner fyller ut spørreskjemaer, eller uttaler seg om personens atferd, for på den måten å bringe større klarhet i vanskene. Psykologiske tester kan gjennomføres for å kartlegge intellektuell, sosial og emosjonell fungering, og for å identifisere eventuelle lærevansker. For enkelte kan en nevrologisk undersøkelse være ønskelig. Fordi alle er forskjellige vil den diagnostiske prosessen kunne variere noe fra person til person. 14

16 Hvordan påvirker AD/HD voksenlivet? En del personer med AD/HD har lært seg å kompensere for sine symptomer, og fungerer bra. Mange opplever imidlertid betydelige problemer i den daglige omgang med andre, i forhold til venner, i ekteskapet, på arbeidsplassen på grunn av atferd som har sammenheng med AD/HD. Det kan dreie seg om rastløshet, avledbarhet, impulsivitet, mangel på struktur og organisering, problemer med planlegging og tidsberegning, humørsvingninger, vansker med å følge regler, hissighet, og en lang og frustrerende historie på det å ikke prestere det en egentlig kan klare. Det er åpenbart at det ikke bare er personen med AD/HD som blir berørt. Slektninger, venner, ektefelle, arbeidsgiver, medarbeidere og lærere som er i kontakt med personen opplever også de forstyrrende virkningene av personens atferd. Personen med AD/HD kan for eksempel skyve rutinepreget kontorarbeid foran seg på jobben, glemme å hente familiemedlemmer til avtalt tid, og glemme merkedager og spesielle anledninger som fødselsdager og jubileer. Denne typen atferd fører ofte til vanskeligheter med å holde på venner og bevare ekteskap. Nedsatt evne til å kommunisere og lytte kan føre til ytterligere problemer i forholdet til andre mennesker. Om for eksempel en viktig anledning blir glemt av personen med AD/HD, kan mangel på kommunikasjon og forståelse resultere i sårede følelser hos andre. Slike problemer sprer seg ofte til arbeidsplassen. På jobben kan en del personer med AD/HD ha et dårlig forhold til kolleger og overordnede på grunn av nedsatt eller sterkt variabel arbeidskvalitet, impulsive og upassende kommentarer, vansker med å forholde seg til regler og rutiner, og lav frustrasjonstoleranse. 15

17 Det er viktig for alle som har å gjøre med personer med AD/HD å vite at slik atferd ikke er gjort med overlegg. Voksne med AD/HD ødelegger ikke vennskap og familierelasjoner med hensikt. Mange vet ikke hvordan de kan utvikle strategier for å hanskes med sin funksjonshemning. Voksne med udiagnostisert og ubehandlet AD/HD kan ha fått høre fra lærere, foreldre, venner og sjefer at de er late, umotiverte, selvsentrerte og kanskje også dumme. Ofte begynner de også selv å tro på disse karakteristikkene, bebreide seg selv, og føle seg mindreverdige. År med frustrasjon hjemme, på skolen og i arbeidslivet kan ha resultert i et dårlig selvbilde, sosial isolasjon, depresjon, og noen ganger andre ødeleggende konsekvenser slik som avhengighet eller misbruk av rusmidler. Hva slags behandlingsformer finnes? Selv om det ikke eksisterer noen helbredelse for AD/HD, finnes det behandlingsformer som kan være nyttige i håndteringen av de symptomene som denne funksjonshemningen gir. Akkurat på samme måte som at det ikke finnes en bestemt test for å avgjøre om en person har AD/-HD, så finnes det ikke en enkelt behandlingsform som passer for alle. Behandling må tilpasses den enkelte, og bør rette seg inn mot alle områdene der det er behov for hjelp. For mange vil bare det å få en diagnose og en forståelse for at det finnes en grunn til mange av de vanskelighetene de har hatt, være av enorm betydning. 16

18 Noen vanlige elementer i en behandlingsplan er som følger: Kontakt med kompetent medisinsk fagpersonale Informasjon og opplæring om AD/HD Medisinering Mestring av vanskelig atferd Psykoterapi eller rådgivning Støttegrupper Yrkesveiledning Sammen med opplæring og rådgivning kan medisinering bidra til bedre livskvalitet for voksne med AD/HD, akkurat på samme måte som hos barn. Hvis medisinen er nøye utprøvd og tilpasset, og tas i tråd med retningslinjene, kan den skape forbedringer i forhold til mange av AD/HD-symptomene, slik som uoppmerksomhet, distraherbarhet, rastløshet og mangel på konsentrasjon. Selv om sentralstimulerende medisin ikke kan helbrede AD/HD, ser det ut til at den retter opp en kjemisk mangel eller ubalanse i hjernen så lenge som den er i kroppen. Personer som har fått en AD/HD diagnose og fått forskrevet medisin, bør drøfte virkningsmekanismen med sin lege, og bli orientert om mulige bivirkninger. Medisinering ved AD/HD vil som regel innebære bruk av sentralstimulerende medisin, som for eksempel Ritalin. For barn og ungdom er det bare en del barnepsykiatere og nevrologer som har rett til å skrive ut slik medisin. For voksne er det nå åpnet adgang til bruk av sentralstimulerende medisin ved AD/HD når de er grundig utredet lokalt, og saken har vært vurdert ved et av de tre sakkyndige teamene. For ytterligere opplysninger vises det til rundskrivene helt bakerst. 17

19 Mestring av vanskelig atferd innebærer det å utvikle og iverksette virksomme strategier for håndtering av for eksempel impulsivitet, uoppmerksomhet, glemsomhet, mangelfull organisering og lav produktivitet. En person med AD/HD må finne ut hvilke strategier som best hjelper ham eller henne. For å få mest mulig nytte av strategiene bør de praktiseres jevnlig, inntil de blir rutiner. Psykoterapi og rådgivning kan være nyttig for personer med AD/HD i mestringen av vansker som ofte følger funksjonshemningen, slik som depresjon, angst, ekteskapsproblemer, konflikter og lav selvtillit. Å lære seg avspenning, mestring av stress, bedre sosiale ferdigheter og bedre kontroll av eget sinne, kan være gode målsetninger i rådgivning for en del personer med AD/HD. Familieterapi og ekteskapsrådgivning kan også være nyttig for å løse vanskeligheter i forhold til familiemedlemmer og ektefelle. Støttegrupper kan være til hjelp ved at de gir personer med AD/HD muligheter til å se at det finnes andre med liknende vansker, og lære hvordan disse mestrer sine symptomer. Noen voksne med AD/HD har jobber som er dårlig tilpasset deres spesielle styrker og svakheter. En yrkesveileder kan hjelpe til med å finne egnede arbeidsplasser, og således øke sjansene for å lykkes i arbeidslivet. 18

20 Hva kan en voksen med AD/HD gjøre selv? Den voksne med AD/HD må selv ta hovedansvaret for å mestre symptomene sine hjemme, på skolen eller i arbeidslivet. Selv om hjelp og forståelse fra familiemedlemmer, venner, lærere og arbeidsgivere er viktig, kan man ikke utelukkende regne med at andre tar hensyn. En god mestring av AD/HD-problemene må starte med informasjon, kunnskap og opplæring. Ikke alle med AD/HD har de samme symptomene eller vanskelighetene. Det er derfor viktig å ha gode kunnskaper om funksjonshemningen, og hvordan den virker inn på den enkelte. Kunnskapen kan hjelpe den enkelte til å fatte gjennomtenkte beslutninger, utvikle mestringsstrategier som er tilpasset ens egen situasjon, og til å velge en fornuftig yrkeskarriere. Kunnskap vil også kunne hjelpe den voksne med AD/HD til å ivareta sine egne rettigheter best mulig. Å utvikle mestringsstrategier I tillegg til medisinering og de andre behandlingstiltakene som allerede er omtalt, kan den enkelte arbeide med strategier i forhold til sine egne spesielle vansker. De følgende eksemplene på mestringsstrategier er bare forslag som har vist seg nyttige for noen av de med AD/HD. Hvis en vet hvordan AD/HD virker inn i ens eget liv, kan en få mange ideer om strategier som vil kunne være nyttige. Skal en lykkes, er det viktig å kjenne sine egne styrker og svakheter. 19

21 Mestring av uoppmerksomhet (avledbarhet) En del personer med AD/HD som lett forstyrres av synsinntrykk har funnet det nyttig å bruke fargekoder, sjekklister, visuelle påminnere og notater for å hjelpe seg selv til ikke å glemme det en holder på med. Hyppige pauser kan også klarne hjernen og gjøre det lettere å konsentrere seg etterpå. I et klasserom eller i et møte kan det være nyttig å sitte foran for å unngå å bli forstyrret av andres bevegelser. Det kan også være lurt å holde god orden på pulten eller arbeidsbenken, slik at det blir færre synsinntrykk som forstyrrer. For de som svært lett blir forstyrret av lyder kan det være viktig at en arbeider eller studerer på et spesielt rolig sted. Det kan være til hjelp å bruke hodetelefoner eller andre metoder for å stenge ute lyd som ødelegger konsentrasjonen. På møter eller i et klasserom kan forstyrrende tanker og impulser holdes unna ved at man tar notater. Bruk av båndopptaker kan være til hjelp når det gjelder å huske viktige poeng senere. Mestring av impulsivitet Det å anstrenge seg for å lytte til hva andre sier i diskusjoner, på møter, og i sosiale situasjoner, og det å være bevisst på å stoppe opp før en sier noe, kan være et godt mottrekk mot tendensen til å snakke uten å tenke seg om og kanskje forhindre at en kommer med en upassende, hissig eller negativ kommentar. Tenkepauser kan være verdifulle slik at en kan se en sak fra flere sider og vurdere konsekvensene før en snakker eller handler impulsivt. 20

22 Mestring av hyperaktivitet Å legge opp til regelmessig fysisk trening kan være nyttig for å kvitte seg med overskuddsenergi som stammer fra hyperaktivitet, gjenopprette ro, og i tillegg ha en stressreduserende effekt. Jevnlige pauser i arbeid eller studier i form av å bevege seg eller utføre annen fysisk aktivitet, kan også være til hjelp. Familie og venner Å skaffe seg støtte fra familie og venner er viktig. Hvis de har kunnskaper om AD/HD og er sensitive i forhold til hvordan tilstanden påvirker deres familiemedlem eller venn, vil de lettere kunne forstå at negativ atferd ikke skyldes vond vilje eller har til hensikt å såre dem. Støtte og oppmuntring fra familie og venner kan være svært verdifullt som en del av de samlede innsatser for å motvirke AD/HD tilstandens uheldige konsekvenser. Et eksempel på dette kan være å gjøre om på arbeidsfordelingen i hjemmet slik at personen med AD/HD i størst mulig grad lykkes med sine plikter. I sosiale sammenhenger kan en ektefelle, slektning eller venn gi små avtalte tegn som for eksempel et lite håndtrykk når personen med AD/HD snakker for mye el. Skole og utdanning Mange voksne med AD/HD hadde problemer på skolen da de vokste opp. For enkelte førte dette til at de avsluttet utdannelsen sin tidlig. De negative skoleerfaringene kan hos noen bearbeides og skoleferdighetene bedres etter diagnostisering, behandling og tilrettelegging. 21

23 I Opplæringslova (1999) Kapittel 5 omtales retten til spesialundervisning. Kvalifiserte fagpersoner skal - i tråd med en sakkyndig vurdering - tilpasse den videregående opplæringen slik at den enkelte med særlige opplæringsbehov får et best mulig læringsutbytte. Dette gjelder også for personer med AD/HD når vanskene er så omfattende at livsutfoldelsen på viktige områder begrenses, som for eksempel utdanning. Ved universiteter og høyskoler har funksjonshemmede rett til tilpasning av studiemateriell og studiemiljø, jf universitets- og høyskoleloven. Alle læresteder for høyere utdanning skal dessuten ha en egen konsulent eller eget kontor som arbeider med tilrettelegging for funksjonshemmede. For å få gjennomført rimelige tilpasninger, bør personer med AD/HD gi informasjon om sin funksjonshemning til et slikt kontor, rådgiver eller andre ved lærestedet. Før en person med AD/HD ber om tilrettelegging, er det lurt at vedkommende har innsikt i hvordan skolesituasjon og opplæring påvirkes hos en selv av disse vanskene. Dette er en forutsetning for å kunne komme med forslag til tilpasninger som vil kunne være til nytte. En del typer tilrettelegging krever tid til planlegging, noe som betyr at det er viktig å informere i god tid. Retten til tilpasninger blir vurdert på individuelt grunnlag etter søknad, og kan f.eks innebære fortrinnsrett ved opptak, alternative eksamensformer, tilrettelagte romforhold ved eksamener, lenger tid ved prøver og eksamener, tilgang til tekniske hjelpemidler, som for eksempel PC, og tilpasning av pensum og undervisningen. Her er et nettsted for tilrettelegging for studenter med funksjonshemninger i høyere utdanning: Den viktigste faktoren for at en skal kunne lykkes med en utdanning, vil imidlertid alltid være ens egen innsats. 22

24 Arbeidsliv Problemer med å få utført det en skal på arbeidsplassen er ikke grunnlag for å stemple en person med AD/HD som mislykket eller inkompetent. Det kan tenkes at ikke alt er gjort for å få rett mann på rett plass. I en del tilfeller bør en person med AD/HD søke et arbeid der ens spesielle styrker kommer til sin rett, og der ens svake sider ikke har avgjørende betydning. Det er ofte mulig å få til gode løsninger i samarbeid med arbeidsgiver. I Arbeidsmiljøloven 13 understrekes arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge arbeidsplassen for yrkesvalghemmede. Det forutsetter at personen med AD/HD har informert om sine vansker og behov. Selv om arbeidsgiver ved lov er pålagt å gjøre rimelige tilpasninger, er ikke vedkommende ansvarlig for at tiltakene blir vellykkede. Ansvaret for at arbeidsoppgavene blir utført tilfredsstillende ligger hos den enkelte. De samme tilpasningene egner seg ikke for alle. De må skreddersys for å møte den enkeltes særskilte behov. Eksempler på tilpasninger i arbeidslivet kan være ekstra sekretærhjelp, tilgang til audiovisuelle hjelpemidler, endring i arbeidsrutiner, omplassering innen virksomheten til et arbeid som er bedre tilpasset vedkommendes sterke sider, og tilpasninger av arbeidstiden. 23

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

AD/HD. Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Informasjon til foreldre, barn og ungdom BOKMÅL

AD/HD. Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Informasjon til foreldre, barn og ungdom BOKMÅL AD/HD BOKMÅL Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder Informasjon til foreldre, barn og ungdom Hva er AD/HD? - Attention Deficit/Hyperactivity Disorder De vanligste

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnevern Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview

Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview World Health Organization 2007 All rights reserved. Based on the Composite International

Detaljer

AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK

AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK Det er normalt at barn synes det er vanskelig å sitte stille, konsentrere seg, og kontrollere impulsene sine. For barn med AD/HD (Attention Deficit/Hyperactivity Disorder)

Detaljer

Utviklingshemming og psykisk helse

Utviklingshemming og psykisk helse Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &

Detaljer

AD/HD tiltaksprinsipper (utdypning)

AD/HD tiltaksprinsipper (utdypning) AD/HD tiltaksprinsipper (utdypning) Russel Barkley har gjennom flere år arbeidet med å utvikle gode tiltak for foreldre til barn med AD/HD. Samtidig har han også vært opptatt av skolebaserte tiltak (Barkley

Detaljer

Studieplan. Spesialpedagogikk - AD/HD, Tourette og Asperger syndrom

Studieplan. Spesialpedagogikk - AD/HD, Tourette og Asperger syndrom Høgskolen i Harstad 2008/2009 Studieplan for Spes. ped. AD/HD, Tourette og Asperger Studieplan Spesialpedagogikk - AD/HD, Tourette og Asperger syndrom 10 studiepoeng Høgskolen i Harstad Godkjent av studieutvalget

Detaljer

Kjønn: Alder: For hvert ledd; kryss av på det som best beskriver barnet. Bare litt. Svært mye. Ganske mye. Ikke i det hele tatt

Kjønn: Alder: For hvert ledd; kryss av på det som best beskriver barnet. Bare litt. Svært mye. Ganske mye. Ikke i det hele tatt SNAP IV Vurderingsskala for lærere og foreldre. Versjon 03.II.2006 James M. Swanson, Ph.D., University of California, Irvine, CA 92715 Oversatt av Geir Øgrim for Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes

Detaljer

Subklinisk aktivitet og AD/HD

Subklinisk aktivitet og AD/HD Subklinisk aktivitet og AD/HD Fagkonferanse NEF, Oslo 10.11.10 Ebba Wannag overlege 1 AD/HD DSM -IV: Attention Deficit Hyperactivity Disorder ICD-10: Hyperkinetisk forstyrrelse 2 Kjernesymptomer - AD/HD

Detaljer

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ SKOLEKONFERANSE I TROMSØ Dysleksi Norge ÅMA 1 KVALITETSSTEMPEL SKOLEN MÅ SØKE DYSLEKSI NORGE SERTIFISERER Dysleksi Norge ÅMA 2 - FOREBYGGER - OPPDAGER - SETTER INN TILTAK - FØLGER MED PÅ NY FORSKNING -

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig

Detaljer

I arbeid med ADHD v/ Marianne Oftedahl ADHD Norge

I arbeid med ADHD v/ Marianne Oftedahl ADHD Norge I arbeid med ADHD v/ Marianne Oftedahl ADHD Norge Har du sett én med ADHD, har du kun sett én Presentasjon av ADHD Norge Hva er ADHD? FAKTA ADHD NORGE Ca 10 0000 betalende medlemmer 4,7 årsverk sentralt

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

ADHD hva er det? Brusetkollen skole & ressurssenter Torgunn Skaaland

ADHD hva er det? Brusetkollen skole & ressurssenter Torgunn Skaaland ADHD hva er det? Brusetkollen skole & ressurssenter Torgunn Skaaland Hvorfor forstår dere ikke? Hvorfor forstår dere ikke at jeg ikke fikser skolen? Hvorfor tror dere bare at jeg bare kan anstrenge meg

Detaljer

Asperger syndrom fremtid som diagnose?

Asperger syndrom fremtid som diagnose? Asperger syndrom fremtid som diagnose? v/psykologspesialist Niels Petter Thorkildsen Innlegg på årsmøte i Autismeforeningen / Akershus lokallag Februar 2013 Utgangspunkt Diagnosemanualer og kriterier er

Detaljer

AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi

AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi Regionale- og nasjonale hjelpeinstanser NK for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi Ullevål universitetssykehus HF, bygg P 0407 OSLO Telefon: 23 01 60 30 Fax: 23 01 60 31 E-post: post@nasjkomp.no http://www.nasjkomp.no

Detaljer

AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi. -presentasjon av Nasjonalt Kompetansesenter

AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi. -presentasjon av Nasjonalt Kompetansesenter AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi -presentasjon av Nasjonalt Kompetansesenter Innhold Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi Mandat og mål 5 Sentrale arbeidsoppgaver

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt

Detaljer

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster

Detaljer

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,

Detaljer

Helsedirektoratets nye retningslinjer for utredning og behandling av ADHD

Helsedirektoratets nye retningslinjer for utredning og behandling av ADHD Helsedirektoratets nye retningslinjer for utredning og behandling av ADHD Tromsø fredag 22. juni 2012 Egil Midtlyng psykolog Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi Veilederen

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,

Detaljer

Hjernen og forklaring av funksjoner

Hjernen og forklaring av funksjoner Egenledelse og nevropsykiatriske diagnoser Marianne Skretting, Overlege BUPA- Hinna Sigrun Einarsdottir, psykolog/leder Nevropsykiatrisk enhet, BUPA Hjernen og forklaring av funksjoner Vanlig utvikling

Detaljer

Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME

Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME Siw Risøy Spesialpedagogisk veileder Drømtorp vgs. sija PT & Rådgivning as Om meg Dere Hvor er vi nå? Nasjonal veileder U.dir. Egen ME veileder i

Detaljer

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER"

VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER" Dysleksi Norge ÅMA Dysleksi er en: - språkbasert lærevanske - arvelig - omfatter flere språklige områder enn de som angår lesing og skriving. Dysleksi betyr : - å ha vansker

Detaljer

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Introduksjon... 13 Et tilbakeblikk i barnehagehistorien... 14 Asyl- og daghjem et sosialtiltak for barn... 14 Barnehagen

Detaljer

Oversikt over forelesningen:

Oversikt over forelesningen: Små barn med ADHD -kliniske erfaringer med De Utrolige Årenes (DUÅ) behandlingsprogram Psykologspesialist Siri Gammelsæter Psykologspesialist Kari Walmsness BUP klinikk Trondheim Oversikt over forelesningen:

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Han kan hvis han vil

Han kan hvis han vil Høgskolen i Østfold Han kan hvis han vil En inkluderende skole for elever med diagnosen ADHD, sett fra et klasseromsperspektiv. Ida Madeleine Heen Hansen 06halm Pedagogikk 102 Innholdsfortegnelse Hva er

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE

- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE - som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister

Detaljer

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert

Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert RAADS-R Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert Det kommer til å ta en halv til en time å besvare spørsmålene i spørreskjemaet. Ta en pause om du blir sliten og fortsett når du har hvilt deg litt.

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON

SPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

En mors hjertesukk. Gå! - min sønn gikk aldri. Han fikk flysertifikat ett år gammel. Føttene hans har ikke vært i nærheten av bakken siden.

En mors hjertesukk. Gå! - min sønn gikk aldri. Han fikk flysertifikat ett år gammel. Føttene hans har ikke vært i nærheten av bakken siden. En mors hjertesukk Gå! - min sønn gikk aldri. Han fikk flysertifikat ett år gammel. Føttene hans har ikke vært i nærheten av bakken siden. Inge Jørgensen 19.10.07 1 ADHD Attention Deficit Hyperactivity

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Psykoedukasjon ved ADHD. Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken

Psykoedukasjon ved ADHD. Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken Psykoedukasjon ved ADHD Seksjonsleder Stellan Andersson DPSpoliklinikken Sarpsborg Noen tall fra poliklinikken Vi får ca. 900 henvisninger i året. Vi har til hver tid ca. 510 pasienter i aktiv behandling

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Innhold Hva er et cochleaimplantat?... 5 Hvem får cochleaimplantat?... 5 Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser... 7 Tilrettelegging,

Detaljer

MEDIKAMENTUTVIKLING I NORGE

MEDIKAMENTUTVIKLING I NORGE MEDIKAMENTUTVIKLING I NORGE Medikamentutvikling 2004-2009 Barn og unge e*er kjønn og aldersgruppe Barn og unge i alder 0-19 e*er kjønn 14000 12000 12000 10000 10000 8000 8000 6000 6000 4000 4000 2000 2000

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne

Overgang fra videregående skole til høyere utdanning. For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Overgang fra videregående skole til høyere utdanning For studenter med nedsatt funksjonsevne Elinor J. Olaussen

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet

Velkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Velkommen til temasamlingen Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Målet for samlingen: Er å øke forståelsen for hva psykiske helseproblemer innebærer Det blir lagt vekt på hva arbeidsplassen

Detaljer

Han kan hvis han vil

Han kan hvis han vil Høgskolen i Østfold Han kan hvis han vil En inkluderende skole for elever med diagnosen ADHD, sett fra et klasseromsperspektiv. Ida Madeleine Heen Hansen 06halm Pedagogikk 102 Innholdsfortegnelse Hva er

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD?

Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD? Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD? Lisbet Grut, seniorforsker Øystein Dale, seniorforsker, avdeling Helse 1 , avd. Helse Avdeling Helse bidrar til å løse samfunnsutfordringer gjennom

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide.

Detaljer

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre

Detaljer

TIPS - oppdagelsesteamet

TIPS - oppdagelsesteamet TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår

Detaljer

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Sakkyndig vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp Veiledning Vurdering av behov for viderehenvisning Logoped Annet Postadresse

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for foresatte. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for foresatte. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for foresatte Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

R.Melsom,april 2012 1

R.Melsom,april 2012 1 Samarbeid mellom : TOP, Ole A Andreassen,Institutt for psykiatri OUS Barnehabiliteringsseksjonen, Mor-barn klinikken OUS Barnepsykiatrisk avd, Psykiatrisk Klinikk, OUS BUP, Bærum Sykehus,Vestre Viken psyk.klinikk

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem

Detaljer

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.

1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. 1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Å forstå et hørselstap

Å forstå et hørselstap Å forstå et hørselstap www.gewa.no Hvordan vet du at du har et hørselstap? Sannsynligvis er du den siste som oppdager det. De fleste hørselstap kommer gradvis slik at du ikke oppdager det før det blir

Detaljer

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens

Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,

Detaljer

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert

Detaljer

Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess

Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess Åse B. Skåra Psykolog v/ Stiftelsen Bergensklinikkene Avdeling Klinisk Virksomhet aase.bae.skaara@bergensklinikkene.no Rehabilitering - grunnholdning

Detaljer

Barn og unge med (mulig) ADHD i Østfold: Manual for fastlege.

Barn og unge med (mulig) ADHD i Østfold: Manual for fastlege. Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Østfold Sykehuset Østfold v/ Psykisk helsevern for barn og unge har i samarbeid med kommunene i Østfold utarbeidet en behandlingslinje for barn og unge med

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen

Utredning i forkant av skolestart. CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen Utredning i forkant av skolestart CP-konferansen 2012 Torhild Berntsen Hvorfor utredning? Barn med cerebral parese blir i en del tilfeller utsatt for omsorg, stimulering og opplæring som ikke treffer deres

Detaljer

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06. Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3

Detaljer

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP)

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP) Unntatt offentlighet INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP) Personalia: Navn: Adresse: Født dato: Skole: Trinn: Individuell opplæringsplan utarbeides for elever som mottar spesialundervisning. De foresatte skal

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer

Detaljer

Veien mot valg av tema for masteroppgaven

Veien mot valg av tema for masteroppgaven Veien mot valg av tema for masteroppgaven Tidlig i 2012 fikk vårt kull i studiet master i funksjonshemming og samfunn beskjed om å begynne å velge tema for masteroppgaven. Jeg brukte mye tid og energi

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Høringssvar - Utdanning og forskning i spesialpedagogikk

Høringssvar - Utdanning og forskning i spesialpedagogikk Avdeling for lærerutdanning Saksbehandler: Håvard Ulstein Tlf: +47 55585887 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår dato: 03.11.2014 Vår ref: 2014/3239 Deres dato: Deres ref: 14/3600 Høringssvar

Detaljer

Hva er kognitiv trening? Kognitiv rehabilitering

Hva er kognitiv trening? Kognitiv rehabilitering Hva er kognitiv trening? Kognitiv rehabilitering June Ullevoldsæter Lystad Psykolog/Stipendiat Oslo universitetssykehus Klinikk for psykisk helse og avhengighet Avdeling for forskning & utvikling 1. Kognisjon

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer