Voksne med AD/HD. -en veileder for å forstå oppmerksomhetsvansker (med hyperaktivitet) hos voksne
|
|
- Ulf Kleppe
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Voksne med AD/HD -en veileder for å forstå oppmerksomhetsvansker (med hyperaktivitet) hos voksne Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi 3. utgave, Oslo 2005
2 Voksne med AD/HD - en veileder til å forstå oppmerksomhetsvansker (med hyperaktivitet) hos voksne. ISBN: utgave, 2005 Voksne med AD/HD ble opprinnelig laget av Novartis AS og trykt i USA, 12/97, A. Forfattere: Horn, Latham, Murphy, Richard og Silver. Oversatt av Geir Øgrim. Utgitt med tillatelse av Novartis AS, og tilpasset til norske forhold av: Nasjonal Kompetanseenhet for AD/HD. Tourettes syndrom og Narkolepsi Ullevål universitetssykehus 0407 OSLO Tlf: Fax: E-post: post@nasjkomp.no Nettside: For mer informasjon kan du henvende deg til: ADHD-foreningen Arnstein Arnebergsvei LYSAKER Tlf.: /faks: E-post: post@adhd-foreningen.no Nettside:
3 Voksne med AD/HD -En veileder til å forstå oppmerksomhetsvansker (med hyperaktivitet) hos voksne I denne 3. utgaven har vi føyd til flere nye litteraturreferanser, foretatt noen språklige korreksjoner og lagt om layout til vår livshjulsserie. Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi, oktober Innholdsfortegnelse Om forfatterne 3 Innledning 4 Hovedkjennetegnene ved AD/HD 9 Hvordan diagnostisere AD/HD? 14 Hvordan påvirker AD/HD voksenlivet? 15 Hva slags behandlingsformer finnes? 16 Hva kan en voksen med AD/HD gjøre selv? 19 Ikke glem at Hvor kan en finne informasjon og støtte? 25 Nye regler for rekvireringsrett 28 Litteratur 29 2
4 Om forfatterne Følgende personer står bak den amerikanske utgivelsen: Wade F. Horn, PhD Director, The National Fatherhood Initiative, and former National Executive Director, Children and Adults with Attention Deficit Disorder (CHADD, den am. ADHD-foreningen) Gaithersburg, Maryland. Member, Board of Directors, CHADD og member, Board of Directors, National Center for Learning Disabilities (NCLD) Patricia H. Latham, Esq Partner, Latham & Latham, President, National Center for Law and Learning Disabilities, Washington, DC. Member, CHADD National Adult Issues Commitee Kevin Murphy, PhD Chief, Adult ADHD Clinic, University of Massachusettes Medical Center, Worcester, Massachusettes Professional Advisory Board Member, CHADD Mary Richard Counselor, Office of Student Disability Services, The University of Iowa, Iowa City, Iowa. President - elect, CHADD Chair, CHADD National Adult Issues Commitee Larry B. Silver, MD Professor of Psychiatry, Georgetown University School of Medicine, Washington, DC. Member, Board of Directors, Learning Disabilities Association of America. 3
5 Innledning Hvem kan ha nytte av denne brosjyren? Kanskje har du selv nylig fått diagnosen AD/HD (eventuelt hyperkinetisk forstyrrelse), eller du lurer på om du kan ha AD/HD. Kanskje er du i familie med en person som har en slik diagnose, eller du er venn, kollega, lærer eller arbeidsgiver til en person med AD/HD. Uansett kan det tenkes at du ønsker å lære mer om denne funksjonshemningen. Brosjyren gir en oversikt over AD/HD hos voksne, inkludert en beskrivelse av kjennetegnene, en redegjørelse for hvordan diagnostisering skjer, et avsnitt om hvordan AD/HD kan virke inn på dagliglivet til voksne med diagnosen, en kortfattet omtale av behandlingsmetoder, og en beskrivelse av generelle prinsipper for hvordan man kan utvikle strategier for å mestre dagliglivet best mulig. Brosjyren inneholder også en liste over steder en kan henvende seg for å få ytterligere informasjon og hjelp. En kortfattet oversikt over litteratur om AD/HD hos voksne, samt to viktige rundskriv fra helsetilsynet finnes til slutt i heftet. Hvor vanlig er AD/HD? Man har kjent til og behandlet AD/HD hos barn i mange år. Opprinnelig trodde man at barn og unge med diagnosen alltid vokste seg ut av symptomene. Vi vet imidlertid i dag at en stor del av de som fikk diagnosen som barn, kanskje så mange som %, fortsetter å ha så store symptomer på AD/HD som voksne at det virker negativt inn på utdanning, sosialt liv og yrkesutøvelse. 4
6 Stadig flere, mange av dem foreldre eller familiemedlemmer til barn som har fått diagnosen, blir selv diagnostisert for første gang som voksne. Man regner med at mellom 1 og 3 % av den voksne befolkningen kan ha AD/HD. Stadig nye forskningsresultater Forskning om AD/HD har så langt konsentrert seg mest om barn og ungdom. Når det gjelder AD/HD hos voksne, gjenstår det fortsatt mye å lære. Historisk sett har en lang rekke betegnelser vært brukt for å beskrive AD/HD hos barn. Før 1940 ble store oppmerksomhetsvansker som regel antatt å ha sin bakgrunn i hjerneskader, psykisk utviklingshemning, følelsesmessige forstyrrelser, dårlig oppdragelse eller dårlige sosiale kår. Før den annen verdenskrig hadde forskere funnet et nevrologisk grunnlag for lærevansker og oppmerksomhetsproblemer. Denne tilstanden ble kalt for minimal brain damage (mindre hjerneskade), og senere minimal brain dysfunction (mindre hjerne-dysfunksjon). Begge disse betegnelsene ble forkortet MBD. Når man gikk bort fra begrepet skade til dysfunksjon, hadde det sammenheng med at man som regel ikke kunne påvise en klar hjerneskade med de tilgjengelige metodene. Et annet problem med MBDbegrepet er at det er en veldig vid kategori som omfatter til dels nokså ulike tilstander. På 1950-tallet så man på hyperaktivitet og oppmerksomhetsvansker som de viktigste kjennetegnene ved MBD. Hovedvekten ble lagt på hyperaktiviteten, og man begynte å bruke begrepet hyperkinetisk forstyrrelse. 5
7 I diagnosesystemet ICD 10, som brukes i Norge og Europa, (International Classifications of Diseases, tiende revisjon) brukes ikke AD/HD-betegnelsen, men hyperkinetisk forstyrrelse eller hyperkinetisk atferdsforstyrrelse. I 1980 begynte en i det amerikanske diagnosesystemet DSM (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders) å bruke betegnelsen Attention Deficit Disorder (ADD), der hovedvekten ble lagt på oppmerksomhetsforstyrrelsen. Man snakket om ADD med og uten hyperaktivitet. I 1987 ble DSM revidert (DSM III-R). Fordi man da visste for lite om oppmerksomhetssvikt uten hyperaktivitet gikk man bort fra den todelingen som kom inn i 1980, og innførte ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder oppmerksomhetssvikt med hyperaktivitet). I den siste revisjonen av DSM (DSM IV) fra TR 2000, brukes AD/HD med delestrek. I disse fire bokstavene og en delestrek ligger det egentlig tre diagnoser: En gruppe som primært kjennetegnes ved hyperaktivitet og impulsivitet, en gruppe som ikke først og fremst preges av slike vansker, men av oppmerksomhetsproblemer, og en gruppe som har alle vanskene. Sistnevnte gruppe tilsvarer ADHD fra Undergruppa med hyperaktivitet og impulsivitet, men uten oppmerksomhetsvansker, kan finnes blant mindre barn, men svært sjelden blant voksne med AD/HD. Oppmerksomhetsforstyrrelser uten hyperaktivitet og impulsivitet omfatter en ganske stor del av voksne med AD/HD. 6
8 Hva er AD/HD? De vanligste symptomene ved AD/HD er: Oppmerksomhetsvansker (avledbarhet) og/eller Hyperaktivitet Impulsivitet Som nevnt i forrige avsnitt kan en ha en AD/HD-diagnose uten å være påfallende hyperaktiv eller impulsiv. For å stille en AD/HD diagnose, må imidlertid personen ha et stort antall symptomer innen de nevnte områdene. Disse må ha vært til stede siden barndommen, og forårsake betydelige vansker i forhold til skole, arbeid eller sosial fungering. Fra tid til annen vil alle oppleve vansker med å konsentrere seg om en oppgave, rastløshet eller impulsivitet. At slik atferd og slike følelser kan opptre av og til, betyr ikke nødvendigvis at en person har AD/HD. Det avgjørende blir hvor alvorlige og gjennomgripende symptomene er, og at de har vært til stede siden før sju års alder. Hos voksne kan man finne ut om symptomene var til stede i barndommen ved å gå gjennom personens utviklingshistorie og skolegang. For å kunne stille en AD/HD diagnose hos en voksen person, må symptomene også være markert til stede i minst to ulike situasjoner, for eksempel i hjemmet og på arbeidsplassen. Fordi AD/HD-symptomer også kan inngå ved andre psykiatriske tilstander, er det viktig at slike tilstander er vurdert av en kompetent fagperson og utelukket som hovedårsak til symptomene. 7
9 Hva skyldes AD/HD? De eksakte årsakene til AD/HD kjenner man ikke. Det er imidlertid et nevrobiologisk grunnlag for funksjonshemningen. Man regner med at AD/HD skyldes en ubalanse eller mangel på visse kjemiske stoffer i hjernen, såkalte nevrotransmittere, som har til oppgave å overføre impulser mellom hjerneceller. Arv synes også å spille en viktig rolle, men akkurat hvordan den genetiske overføringen skjer, vet man ikke. Det er viktig å understreke at AD/HD ikke skyldes svak karakter, svikt i oppdragelsen eller dårlig moral. Funksjonshemningen har heller ikke sammenheng med lav intelligens. Personer med AD/HD kan ha spesielle evner eller ligge langt over gjennomsnittet intellektuelt sett. Problemer under svangerskapet, fødselskomplikasjoner og påfølgende nevrologiske skader, kan i noen få tilfeller bidra til AD/HD. Forskning har ikke funnet støtte for teorier om at dårlig oppvekstmiljø, tilsetningsstoffer i matvarer, sukker eller vansker knyttet til det indre øret er årsaker til AD/HD. 8
10 Hovedkjennetegnene ved AD/HD Oppmerksomhetsvansker (avledbarhet) Oppmerksomhetsvansker kan defineres som manglende evne til å regulere oppmerksomheten eller konsentrasjonen mens man utfører en oppgave. En person med AD/HD som viser uoppmerksomhet eller avledbarhet, vil lett kunne bli forstyrret av synsinntrykk, lyder, eller tanker mens en holder på med noe. For voksne med AD/HD som lett blir forvirret av visuelle inntrykk, kan for eksempel det at andre mennesker beveger seg, eller at det foregår annen aktivitet i nærheten av dem, gjøre konsentrasjon om lesing eller annet arbeid svært vanskelig. Dette kan skje selv om det som leses er svært interessant. Andre personer forstyrres lett av lyder, slik som samtaler, trafikkstøy eller musikk. Andre igjen blir fort avledet av sine egne indre tanker som tar oppmerksomheten bort fra oppgaven. Uansett årsak, er problemet en nedsatt evne til å opprettholde oppmerksomheten mot det en holder på med. Problemet kan være at en har fokus på mange hendelser i omgivelsene samtidig, og ikke greier å samle seg om det som er oppgaven. Dette betyr ikke at alle som opplever å bli distrahert, gir etter for dagdrømming av og til, eller har vanskeligheter med å være oppmerksomme, har AD/HD. Det avgjørende er igjen at personer med AD/HD siden barndommen har hatt et omfattende problem med uoppmerksomhet eller avledbarhet, og at disse vanskene i betydelig grad virker negativt inn på dagliglivet deres. 9
11 Impulsivitet Personer med AD/HD som viser impulsivitet har problemer med å stoppe opp og vurdere konsekvenser før de handler. De kan ha tendenser til å avbryte andre, eller kan plumpe ut med svar før et spørsmål er ferdig stilt. Hos noen personer med AD/HD har impulsivitet ført til alvorlige problemer med impulskjøp, altfor rask inngåelse av ekteskap, eller vennskapsforhold som raskt blir brutt. At man av og til handler impulsivt, betyr imidlertid ikke at en nødvendigvis har AD/HD. Hyperaktivitet Barn med AD/HD som er hyperaktive forlater ofte plassen sin i klasserommet, eller sitter konstant urolig på stolen. Voksne kan også oppleve hyperaktivitet som vansker med å slappe av eller sitte stille. De kan ofte føle seg rastløse eller oppleve en sterk trang til å bevege seg, heller enn å være i ro med lesing, studier, arbeid, TV eller film. Alle voksne med AD/HD er imidlertid ikke hyperaktive. Av de tre hovedkjennetegnene (hyperaktivitet, impulsivitet og oppmerksomhetsvansker), er hyperaktiviteten det som minst sannsynlig fortsetter inn i voksen alder. De fleste kan bli rastløse på lange møter, eller i andre sammenhenger som krever lengre perioder med konsentrasjon og inaktivitet. Dette er ikke AD/HD. Den hyperaktiviteten som inngår i AD/HD må ha vært til stede siden barndommen, og være så plagsom at den skaper problemer i dagliglivet. 10
12 Hvordan kan du vite om det er AD/HD? Det er ikke tilstrekkelig at du tror du har AD/HD. Symptomene kan skyldes helt andre forhold uten at AD/HD er i bildet, eller det kan foreligge både AD/HD og en eller flere andre tilstander i kombinasjon. Siden oppmerksomhetsvansker (avledbarhet), impulsivitet og hyperaktivitet kan ha andre årsaker enn AD/HD, er det nødvendig med undersøkelse hos en kompetent fagperson for å avgjøre om denne tilstanden virkelig foreligger. Det er viktig at en undersøkelse foretas av en fagperson eller et team av fagfolk som har erfaring i diagnostisering av AD/HD. Diagnoser skal settes av kompetente fagpersoner, fortrinnsvis i et medisinsk miljø, og personer som lurer på om de har AD/HD bør ikke forsøke seg på selvdiagnostisering. Andre tilstander som kan foreligge sammen med AD/HD er angstlidelser, depresjoner, tics (ufrivillige bevegelser), Tourettes syndrom (ufrivillige bevegelser og lyder i kombinasjon) og tvangstanker/tvangshandlinger. Tourettes syndrom innebærer ansiktsgrimaser eller andre ufrivillige kroppsbevegelser og såkalte vokale tics som kan gi seg utslag i gryntelyder, ufrivillige ytringer og upassende kommentarer. Tvangssyndrom kjennetegnes ved stadig tilbakevendende tanker som ikke slipper taket til tross for forsøk på å bli kvitt dem. Tilstanden innebærer også tvangshandlinger som gjentas og gjentas, slik som overdreven håndvasking, telling eller for eksempel å sjekke om døra er låst gjentatte ganger. Disse handlingene utføres for å redusere angst eller annet ubehag, eller for å forhindre at en eller annen fryktet hendelse skal skje. 11
13 Personen selv ser det irrasjonelle i sine handlinger, men greier ikke la være å utføre dem. Lærevansker opptrer også ofte sammen med AD/HD. En regner med at ca. 30% eller flere av de med AD/HD også har lærevansker som for eksempel dysleksi ( ordblindhet spesifikke lese- og skrivevansker). Hvis en voksen finner ut at han eller hun har AD/HD, er det viktig også å undersøke om det foreligger lærevansker. En kort oversikt over ulike lærevansker Lærevansker kan sies å forekomme innenfor fire ulike områder: Input (registrering). (De prosessene i hjernen som dreier seg om å registrere innkommende informasjon). Integrering. (Organisering og forståelse av informasjon). Minne. (Lagre og hente fram informasjon). Output (produksjon). (Å kommunisere informasjon fra hjernen til andre mennesker, eller omsette informasjon til handling). Inputvansker, eller registreringsvansker, innebærer problemer med å registrere informasjon som tas inn gjennom syn eller hørsel (visuelle eller auditive persepsjonsvansker). En person med visuelle persepsjonsvansker kan for eksempel snu om på rekkefølgen av bokstaver i ord, blande høyre og venstre, eller ha vansker med å fokusere på en gjenstand og ikke på bakgrunnen. Personer med auditive persepsjonsvansker har ofte problemer med å legge merke til små forskjeller mellom lyder, og kan komme til å blande sammen ord som høres like ut. Noen har vansker med å skille 12
14 en stemme fra bakgrunnsstøyen, eller trenger mer tid enn andre på å bearbeide hørselsinntrykk. Integreringsvansker innebærer bl.a. problemer med å ordne informasjon i riktig rekkefølge, eller vansker med å forstå ord og setninger i sin sammenheng (abstraksjon), og det å organisere informasjon. Minnevansker har ofte sammenheng med svakt korttidsminne eller arbeidsminne. Et utslag kan for eksempel være problemer med å slå et telefonnummer umiddelbart etter at en har hørt eller sett det. En person med minnevansker kan trenge mange repetisjoner før noe er lært sammenliknet med andre. Output, produksjonsvansker (ekspressive vansker), omfatter både språk og motorikk. Språkproblemer kan være av spontan art, som når en person selv tar initiativet til en samtale og har vansker med å finne ord, eller de kan vise seg i kravsituasjoner, som for eksempel når noen andre stiller personen et spørsmål. Motoriske vansker kan deles inn i grovmotoriske problemer, dvs. bruk av store muskelgrupper, og finmotoriske problemer, som viser seg ved bruk av mindre muskelgrupper. Grovmotoriske vansker kan for eksempel vise seg som klossethet, og finmotoriske som problemer med håndskrift. 13
15 Hvordan diagnostisere AD/HD? Det finnes ikke en enkelt test som forteller om en person har AD/HD. Diagnostisering bør foretas av fagfolk som har formell og reell kompetanse på området. Det innebærer ikke minst kunnskaper om tilstander som kan likne AD/HD. En utredning starter gjerne med en grundig gjennomgang av personens helsemessige utvikling og familiebakgrunn, samt et forholdsvis omfattende klinisk intervju som tar for seg AD/HD symptomer i nåtid og fortid, utviklingshistorie, skolebakgrunn, yrkeskarriere, psykiatriske belastninger i fortid og nåtid, og sosial fungering. Hensikten med intervjuet er for det første å identifisere tegn på hyperaktivitet, oppmerksomhetsvansker og / eller impulsivitet, og deretter å klargjøre om disse vanskene har vært til stede hele tiden siden barndommen, og om de synes å være av omfattende eller gjennomgripende art. Det kan være aktuelt å få personens samtykke til at familiemedlemmer, ektefeller eller venner fyller ut spørreskjemaer, eller uttaler seg om personens atferd, for på den måten å bringe større klarhet i vanskene. Psykologiske tester kan gjennomføres for å kartlegge intellektuell, sosial og emosjonell fungering, og for å identifisere eventuelle lærevansker. For enkelte kan en nevrologisk undersøkelse være ønskelig. Fordi alle er forskjellige vil den diagnostiske prosessen kunne variere noe fra person til person. 14
16 Hvordan påvirker AD/HD voksenlivet? En del personer med AD/HD har lært seg å kompensere for sine symptomer, og fungerer bra. Mange opplever imidlertid betydelige problemer i den daglige omgang med andre, i forhold til venner, i ekteskapet, på arbeidsplassen på grunn av atferd som har sammenheng med AD/HD. Det kan dreie seg om rastløshet, avledbarhet, impulsivitet, mangel på struktur og organisering, problemer med planlegging og tidsberegning, humørsvingninger, vansker med å følge regler, hissighet, og en lang og frustrerende historie på det å ikke prestere det en egentlig kan klare. Det er åpenbart at det ikke bare er personen med AD/HD som blir berørt. Slektninger, venner, ektefelle, arbeidsgiver, medarbeidere og lærere som er i kontakt med personen opplever også de forstyrrende virkningene av personens atferd. Personen med AD/HD kan for eksempel skyve rutinepreget kontorarbeid foran seg på jobben, glemme å hente familiemedlemmer til avtalt tid, og glemme merkedager og spesielle anledninger som fødselsdager og jubileer. Denne typen atferd fører ofte til vanskeligheter med å holde på venner og bevare ekteskap. Nedsatt evne til å kommunisere og lytte kan føre til ytterligere problemer i forholdet til andre mennesker. Om for eksempel en viktig anledning blir glemt av personen med AD/HD, kan mangel på kommunikasjon og forståelse resultere i sårede følelser hos andre. Slike problemer sprer seg ofte til arbeidsplassen. På jobben kan en del personer med AD/HD ha et dårlig forhold til kolleger og overordnede på grunn av nedsatt eller sterkt variabel arbeidskvalitet, impulsive og upassende kommentarer, vansker med å forholde seg til regler og rutiner, og lav frustrasjonstoleranse. 15
17 Det er viktig for alle som har å gjøre med personer med AD/HD å vite at slik atferd ikke er gjort med overlegg. Voksne med AD/HD ødelegger ikke vennskap og familierelasjoner med hensikt. Mange vet ikke hvordan de kan utvikle strategier for å hanskes med sin funksjonshemning. Voksne med udiagnostisert og ubehandlet AD/HD kan ha fått høre fra lærere, foreldre, venner og sjefer at de er late, umotiverte, selvsentrerte og kanskje også dumme. Ofte begynner de også selv å tro på disse karakteristikkene, bebreide seg selv, og føle seg mindreverdige. År med frustrasjon hjemme, på skolen og i arbeidslivet kan ha resultert i et dårlig selvbilde, sosial isolasjon, depresjon, og noen ganger andre ødeleggende konsekvenser slik som avhengighet eller misbruk av rusmidler. Hva slags behandlingsformer finnes? Selv om det ikke eksisterer noen helbredelse for AD/HD, finnes det behandlingsformer som kan være nyttige i håndteringen av de symptomene som denne funksjonshemningen gir. Akkurat på samme måte som at det ikke finnes en bestemt test for å avgjøre om en person har AD/-HD, så finnes det ikke en enkelt behandlingsform som passer for alle. Behandling må tilpasses den enkelte, og bør rette seg inn mot alle områdene der det er behov for hjelp. For mange vil bare det å få en diagnose og en forståelse for at det finnes en grunn til mange av de vanskelighetene de har hatt, være av enorm betydning. 16
18 Noen vanlige elementer i en behandlingsplan er som følger: Kontakt med kompetent medisinsk fagpersonale Informasjon og opplæring om AD/HD Medisinering Mestring av vanskelig atferd Psykoterapi eller rådgivning Støttegrupper Yrkesveiledning Sammen med opplæring og rådgivning kan medisinering bidra til bedre livskvalitet for voksne med AD/HD, akkurat på samme måte som hos barn. Hvis medisinen er nøye utprøvd og tilpasset, og tas i tråd med retningslinjene, kan den skape forbedringer i forhold til mange av AD/HD-symptomene, slik som uoppmerksomhet, distraherbarhet, rastløshet og mangel på konsentrasjon. Selv om sentralstimulerende medisin ikke kan helbrede AD/HD, ser det ut til at den retter opp en kjemisk mangel eller ubalanse i hjernen så lenge som den er i kroppen. Personer som har fått en AD/HD diagnose og fått forskrevet medisin, bør drøfte virkningsmekanismen med sin lege, og bli orientert om mulige bivirkninger. Medisinering ved AD/HD vil som regel innebære bruk av sentralstimulerende medisin, som for eksempel Ritalin. For barn og ungdom er det bare en del barnepsykiatere og nevrologer som har rett til å skrive ut slik medisin. For voksne er det nå åpnet adgang til bruk av sentralstimulerende medisin ved AD/HD når de er grundig utredet lokalt, og saken har vært vurdert ved et av de tre sakkyndige teamene. For ytterligere opplysninger vises det til rundskrivene helt bakerst. 17
19 Mestring av vanskelig atferd innebærer det å utvikle og iverksette virksomme strategier for håndtering av for eksempel impulsivitet, uoppmerksomhet, glemsomhet, mangelfull organisering og lav produktivitet. En person med AD/HD må finne ut hvilke strategier som best hjelper ham eller henne. For å få mest mulig nytte av strategiene bør de praktiseres jevnlig, inntil de blir rutiner. Psykoterapi og rådgivning kan være nyttig for personer med AD/HD i mestringen av vansker som ofte følger funksjonshemningen, slik som depresjon, angst, ekteskapsproblemer, konflikter og lav selvtillit. Å lære seg avspenning, mestring av stress, bedre sosiale ferdigheter og bedre kontroll av eget sinne, kan være gode målsetninger i rådgivning for en del personer med AD/HD. Familieterapi og ekteskapsrådgivning kan også være nyttig for å løse vanskeligheter i forhold til familiemedlemmer og ektefelle. Støttegrupper kan være til hjelp ved at de gir personer med AD/HD muligheter til å se at det finnes andre med liknende vansker, og lære hvordan disse mestrer sine symptomer. Noen voksne med AD/HD har jobber som er dårlig tilpasset deres spesielle styrker og svakheter. En yrkesveileder kan hjelpe til med å finne egnede arbeidsplasser, og således øke sjansene for å lykkes i arbeidslivet. 18
20 Hva kan en voksen med AD/HD gjøre selv? Den voksne med AD/HD må selv ta hovedansvaret for å mestre symptomene sine hjemme, på skolen eller i arbeidslivet. Selv om hjelp og forståelse fra familiemedlemmer, venner, lærere og arbeidsgivere er viktig, kan man ikke utelukkende regne med at andre tar hensyn. En god mestring av AD/HD-problemene må starte med informasjon, kunnskap og opplæring. Ikke alle med AD/HD har de samme symptomene eller vanskelighetene. Det er derfor viktig å ha gode kunnskaper om funksjonshemningen, og hvordan den virker inn på den enkelte. Kunnskapen kan hjelpe den enkelte til å fatte gjennomtenkte beslutninger, utvikle mestringsstrategier som er tilpasset ens egen situasjon, og til å velge en fornuftig yrkeskarriere. Kunnskap vil også kunne hjelpe den voksne med AD/HD til å ivareta sine egne rettigheter best mulig. Å utvikle mestringsstrategier I tillegg til medisinering og de andre behandlingstiltakene som allerede er omtalt, kan den enkelte arbeide med strategier i forhold til sine egne spesielle vansker. De følgende eksemplene på mestringsstrategier er bare forslag som har vist seg nyttige for noen av de med AD/HD. Hvis en vet hvordan AD/HD virker inn i ens eget liv, kan en få mange ideer om strategier som vil kunne være nyttige. Skal en lykkes, er det viktig å kjenne sine egne styrker og svakheter. 19
21 Mestring av uoppmerksomhet (avledbarhet) En del personer med AD/HD som lett forstyrres av synsinntrykk har funnet det nyttig å bruke fargekoder, sjekklister, visuelle påminnere og notater for å hjelpe seg selv til ikke å glemme det en holder på med. Hyppige pauser kan også klarne hjernen og gjøre det lettere å konsentrere seg etterpå. I et klasserom eller i et møte kan det være nyttig å sitte foran for å unngå å bli forstyrret av andres bevegelser. Det kan også være lurt å holde god orden på pulten eller arbeidsbenken, slik at det blir færre synsinntrykk som forstyrrer. For de som svært lett blir forstyrret av lyder kan det være viktig at en arbeider eller studerer på et spesielt rolig sted. Det kan være til hjelp å bruke hodetelefoner eller andre metoder for å stenge ute lyd som ødelegger konsentrasjonen. På møter eller i et klasserom kan forstyrrende tanker og impulser holdes unna ved at man tar notater. Bruk av båndopptaker kan være til hjelp når det gjelder å huske viktige poeng senere. Mestring av impulsivitet Det å anstrenge seg for å lytte til hva andre sier i diskusjoner, på møter, og i sosiale situasjoner, og det å være bevisst på å stoppe opp før en sier noe, kan være et godt mottrekk mot tendensen til å snakke uten å tenke seg om og kanskje forhindre at en kommer med en upassende, hissig eller negativ kommentar. Tenkepauser kan være verdifulle slik at en kan se en sak fra flere sider og vurdere konsekvensene før en snakker eller handler impulsivt. 20
22 Mestring av hyperaktivitet Å legge opp til regelmessig fysisk trening kan være nyttig for å kvitte seg med overskuddsenergi som stammer fra hyperaktivitet, gjenopprette ro, og i tillegg ha en stressreduserende effekt. Jevnlige pauser i arbeid eller studier i form av å bevege seg eller utføre annen fysisk aktivitet, kan også være til hjelp. Familie og venner Å skaffe seg støtte fra familie og venner er viktig. Hvis de har kunnskaper om AD/HD og er sensitive i forhold til hvordan tilstanden påvirker deres familiemedlem eller venn, vil de lettere kunne forstå at negativ atferd ikke skyldes vond vilje eller har til hensikt å såre dem. Støtte og oppmuntring fra familie og venner kan være svært verdifullt som en del av de samlede innsatser for å motvirke AD/HD tilstandens uheldige konsekvenser. Et eksempel på dette kan være å gjøre om på arbeidsfordelingen i hjemmet slik at personen med AD/HD i størst mulig grad lykkes med sine plikter. I sosiale sammenhenger kan en ektefelle, slektning eller venn gi små avtalte tegn som for eksempel et lite håndtrykk når personen med AD/HD snakker for mye el. Skole og utdanning Mange voksne med AD/HD hadde problemer på skolen da de vokste opp. For enkelte førte dette til at de avsluttet utdannelsen sin tidlig. De negative skoleerfaringene kan hos noen bearbeides og skoleferdighetene bedres etter diagnostisering, behandling og tilrettelegging. 21
23 I Opplæringslova (1999) Kapittel 5 omtales retten til spesialundervisning. Kvalifiserte fagpersoner skal - i tråd med en sakkyndig vurdering - tilpasse den videregående opplæringen slik at den enkelte med særlige opplæringsbehov får et best mulig læringsutbytte. Dette gjelder også for personer med AD/HD når vanskene er så omfattende at livsutfoldelsen på viktige områder begrenses, som for eksempel utdanning. Ved universiteter og høyskoler har funksjonshemmede rett til tilpasning av studiemateriell og studiemiljø, jf universitets- og høyskoleloven. Alle læresteder for høyere utdanning skal dessuten ha en egen konsulent eller eget kontor som arbeider med tilrettelegging for funksjonshemmede. For å få gjennomført rimelige tilpasninger, bør personer med AD/HD gi informasjon om sin funksjonshemning til et slikt kontor, rådgiver eller andre ved lærestedet. Før en person med AD/HD ber om tilrettelegging, er det lurt at vedkommende har innsikt i hvordan skolesituasjon og opplæring påvirkes hos en selv av disse vanskene. Dette er en forutsetning for å kunne komme med forslag til tilpasninger som vil kunne være til nytte. En del typer tilrettelegging krever tid til planlegging, noe som betyr at det er viktig å informere i god tid. Retten til tilpasninger blir vurdert på individuelt grunnlag etter søknad, og kan f.eks innebære fortrinnsrett ved opptak, alternative eksamensformer, tilrettelagte romforhold ved eksamener, lenger tid ved prøver og eksamener, tilgang til tekniske hjelpemidler, som for eksempel PC, og tilpasning av pensum og undervisningen. Her er et nettsted for tilrettelegging for studenter med funksjonshemninger i høyere utdanning: Den viktigste faktoren for at en skal kunne lykkes med en utdanning, vil imidlertid alltid være ens egen innsats. 22
24 Arbeidsliv Problemer med å få utført det en skal på arbeidsplassen er ikke grunnlag for å stemple en person med AD/HD som mislykket eller inkompetent. Det kan tenkes at ikke alt er gjort for å få rett mann på rett plass. I en del tilfeller bør en person med AD/HD søke et arbeid der ens spesielle styrker kommer til sin rett, og der ens svake sider ikke har avgjørende betydning. Det er ofte mulig å få til gode løsninger i samarbeid med arbeidsgiver. I Arbeidsmiljøloven 13 understrekes arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge arbeidsplassen for yrkesvalghemmede. Det forutsetter at personen med AD/HD har informert om sine vansker og behov. Selv om arbeidsgiver ved lov er pålagt å gjøre rimelige tilpasninger, er ikke vedkommende ansvarlig for at tiltakene blir vellykkede. Ansvaret for at arbeidsoppgavene blir utført tilfredsstillende ligger hos den enkelte. De samme tilpasningene egner seg ikke for alle. De må skreddersys for å møte den enkeltes særskilte behov. Eksempler på tilpasninger i arbeidslivet kan være ekstra sekretærhjelp, tilgang til audiovisuelle hjelpemidler, endring i arbeidsrutiner, omplassering innen virksomheten til et arbeid som er bedre tilpasset vedkommendes sterke sider, og tilpasninger av arbeidstiden. 23
UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL
UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid
DetaljerBehandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune
Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus
DetaljerBehandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune
Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet
DetaljerAD/HD. Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Informasjon til foreldre, barn og ungdom BOKMÅL
AD/HD BOKMÅL Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder Informasjon til foreldre, barn og ungdom Hva er AD/HD? - Attention Deficit/Hyperactivity Disorder De vanligste
DetaljerBehandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune
Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet
DetaljerBehandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune
Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnevern Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet
DetaljerAD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK
AD/HD NÅR HVERDAGEN BLIR KAOTISK Det er normalt at barn synes det er vanskelig å sitte stille, konsentrere seg, og kontrollere impulsene sine. For barn med AD/HD (Attention Deficit/Hyperactivity Disorder)
DetaljerAdult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview
Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview World Health Organization 2007 All rights reserved. Based on the Composite International
DetaljerSPØRRESKJEMA FOR PASIENT
APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig
DetaljerUtviklingshemming og psykisk helse
Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &
DetaljerVeileder i diagnostikk og behandling av ADHD hos voksne
Veileder i diagnostikk og behandling av ADHD hos voksne Kortversjon for fastleger Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Innhold Diagnostikk og behandling... 2 Fastlegens oppgaver (i henhold til retningslinjen)...
DetaljerPsykose BOKMÅL. Psychosis
Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.
DetaljerSKOLEKONFERANSE I TROMSØ
SKOLEKONFERANSE I TROMSØ Dysleksi Norge ÅMA 1 KVALITETSSTEMPEL SKOLEN MÅ SØKE DYSLEKSI NORGE SERTIFISERER Dysleksi Norge ÅMA 2 - FOREBYGGER - OPPDAGER - SETTER INN TILTAK - FØLGER MED PÅ NY FORSKNING -
DetaljerAutisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse
Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII
DetaljerTren deg til: Jobbintervju
Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,
Detaljersom har søsken med ADHD
som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerSPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON
PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet
DetaljerStudieplan. Spesialpedagogikk - AD/HD, Tourette og Asperger syndrom
Høgskolen i Harstad 2008/2009 Studieplan for Spes. ped. AD/HD, Tourette og Asperger Studieplan Spesialpedagogikk - AD/HD, Tourette og Asperger syndrom 10 studiepoeng Høgskolen i Harstad Godkjent av studieutvalget
DetaljerNår ørene virker, men hjernen ikke forstår Barn med auditive prosesserings vansker (APD)
Når ørene virker, men hjernen ikke forstår Barn med auditive prosesserings vansker (APD) Mellom 3 til 5 % av barn lider av vansken APD (Auditory processing disorder). I dette heftet forteller vi deg hvordan
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerThis man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.
This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,
DetaljerHelsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD
Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster
DetaljerAD/HD tiltaksprinsipper (utdypning)
AD/HD tiltaksprinsipper (utdypning) Russel Barkley har gjennom flere år arbeidet med å utvikle gode tiltak for foreldre til barn med AD/HD. Samtidig har han også vært opptatt av skolebaserte tiltak (Barkley
DetaljerTilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME
Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME Siw Risøy Spesialpedagogisk veileder Drømtorp vgs. sija PT & Rådgivning as Om meg Dere Hvor er vi nå? Nasjonal veileder U.dir. Egen ME veileder i
DetaljerSubklinisk aktivitet og AD/HD
Subklinisk aktivitet og AD/HD Fagkonferanse NEF, Oslo 10.11.10 Ebba Wannag overlege 1 AD/HD DSM -IV: Attention Deficit Hyperactivity Disorder ICD-10: Hyperkinetisk forstyrrelse 2 Kjernesymptomer - AD/HD
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
Detaljer- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE
- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister
DetaljerRettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera
Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera Strattera er indisert til behandling av Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) hos barn,
DetaljerINFORMASJON OM AD/HD OG CONCERTA
INFORMASJON OM AD/HD OG CONCERTA AD/HD Attention Deficit/Hyperactivity Disorder Hva er AD/HD? AD/HD står for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder. AD/HD er en godt dokumentert lidelse som det er forsket
Detaljer* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.
* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer
DetaljerVENT OG SE, DET GÅR NOK OVER"
VENT OG SE, DET GÅR NOK OVER" Dysleksi Norge ÅMA Dysleksi er en: - språkbasert lærevanske - arvelig - omfatter flere språklige områder enn de som angår lesing og skriving. Dysleksi betyr : - å ha vansker
Detaljer1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.
1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil
DetaljerTrippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu
Trippel X 47, XXX Språk og samhandling David Bahr Spesialpedagog Frambu Individuelle forskjeller Jenter med Trippel X syndrom er en uensartet gruppe med store individuelle forskjeller Mange har få eller
DetaljerTvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders
Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt
DetaljerPsykisk helse og kognisjon
Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide
DetaljerPsykisk helse hos mennesker med utviklingshemming
hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt
DetaljerIA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter
IA-funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide.
DetaljerTil deg som har opplevd krig
Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer
DetaljerHvilke intellektuelle funksjoner kan bli påvirket av MS? Selv om forskerne foreløpig ikke har noe klart svar, har man avdekket en del viten.
Ta vare på hjernen Hjernen rommer hukommelsen, personligheten, følelser og intellektet. Sykdommen multippel sklerose (MS) virker på disse hjernefunksjonene, enten direkte eller indirekte. Mindre endringer
DetaljerADHD hva er det? Brusetkollen skole & ressurssenter Torgunn Skaaland
ADHD hva er det? Brusetkollen skole & ressurssenter Torgunn Skaaland Hvorfor forstår dere ikke? Hvorfor forstår dere ikke at jeg ikke fikser skolen? Hvorfor tror dere bare at jeg bare kan anstrenge meg
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerKjønn: Alder: For hvert ledd; kryss av på det som best beskriver barnet. Bare litt. Svært mye. Ganske mye. Ikke i det hele tatt
SNAP IV Vurderingsskala for lærere og foreldre. Versjon 03.II.2006 James M. Swanson, Ph.D., University of California, Irvine, CA 92715 Oversatt av Geir Øgrim for Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes
DetaljerBehandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold
Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerForedrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den
Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer
DetaljerI arbeid med ADHD v/ Marianne Oftedahl ADHD Norge
I arbeid med ADHD v/ Marianne Oftedahl ADHD Norge Har du sett én med ADHD, har du kun sett én Presentasjon av ADHD Norge Hva er ADHD? FAKTA ADHD NORGE Ca 10 0000 betalende medlemmer 4,7 årsverk sentralt
DetaljerGlemmer vi læringen i inkluderingen?
Glemmer vi læringen i inkluderingen? Betraktninger fra et brukerperspektiv Statpedkonferansen 2019 Terje Holsen Landsstyret i Norsk Tourette Forening Nasjonalt brukerråd Statped Mandat: Det overordnede
DetaljerPraktiske råd om det å snakke sammen
SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 9: Oppsummering Praktiske råd om det å snakke sammen Margit Corneliussen, Line Haaland-Johansen, Eli Qvenild og Marianne Lind I denne spalten har vi gjennom åtte artikler
DetaljerVelkommen til temasamlingen. Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet
Velkommen til temasamlingen Med psyken på jobb om arbeid, psykisk helse og åpenhet Målet for samlingen: Er å øke forståelsen for hva psykiske helseproblemer innebærer Det blir lagt vekt på hva arbeidsplassen
DetaljerVAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge
VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)
DetaljerAsperger syndrom fremtid som diagnose?
Asperger syndrom fremtid som diagnose? v/psykologspesialist Niels Petter Thorkildsen Innlegg på årsmøte i Autismeforeningen / Akershus lokallag Februar 2013 Utgangspunkt Diagnosemanualer og kriterier er
DetaljerPsykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim
Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former
DetaljerSamtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag
Samtale med barn David Bahr Spesialpedagog Fagdag 25.09.2019 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til Å ikke forstå hva det snakkes om Foreldrenes reaksjoner
DetaljerFrambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene
Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår
DetaljerKan det være psykose?
Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt
DetaljerSchizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer nordmenn.
Schizofreni Schizofreni er en alvorlig psykisk lidelse som årlig rammer 500-600 nordmenn. Hva er schizofreni? Sykdommen debuterer vanligvis tidlig i livet (15 35 år), og fører ofte til problemer med utdanning,
DetaljerPedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge
Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre
DetaljerSpesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk
Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5
DetaljerAD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi. -presentasjon av Nasjonalt Kompetansesenter
AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi -presentasjon av Nasjonalt Kompetansesenter Innhold Nasjonalt Kompetansesenter for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi Mandat og mål 5 Sentrale arbeidsoppgaver
DetaljerAD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi
Regionale- og nasjonale hjelpeinstanser NK for AD/HD, Tourettes Syndrom og Narkolepsi Ullevål universitetssykehus HF, bygg P 0407 OSLO Telefon: 23 01 60 30 Fax: 23 01 60 31 E-post: post@nasjkomp.no http://www.nasjkomp.no
DetaljerHenvisning til PP-tjenesten 0-6 år
Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Sakkyndig vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp Veiledning Vurdering av behov for viderehenvisning Logoped Annet Postadresse
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser
Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Bidrag av medikamentell behandling Bouke Strikwerda, psykiater Habiliteringsavdeling UNN Utfordrende atferd Hva er årsak Psykisk lidelse
DetaljerEgen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)
Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerOversikt over forelesningen:
Små barn med ADHD -kliniske erfaringer med De Utrolige Årenes (DUÅ) behandlingsprogram Psykologspesialist Siri Gammelsæter Psykologspesialist Kari Walmsness BUP klinikk Trondheim Oversikt over forelesningen:
DetaljerTrisomi 13 og 18! for Større Barn!
13 18 Trisomi 13 og 18 for Større Barn For foreldre Side 2 Kromosomer Side 3 Trisomi 13 og 18 Side 4 Før babyen er født Side 5 En baby med trisomi Side 6 Hjemme med babyen Side 7 Et barn med trisomi Side
DetaljerFYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE
FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og
DetaljerEnda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte
Enda bedre hørsel Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Velkommen tilbake til en verden fylt av lyder Nå som du har tatt steget ut for å utbedre hørselen, vil du se at enkelte justeringer vil være
DetaljerEgen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)
Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerJørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss
Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å
DetaljerInnhold Forord Kapittel 1 Hva er sosial kompetanse? Kapittel 2 Hvordan planlegge og tilrettelegge for opplæring i sosiale ferdigheter?
5 Innhold Forord... 9 Kapittel 1 Hva er sosial kompetanse?... 13 Hvordan kan begrepet «sosial kompetanse» forstås?... 15 Hvordan lærer elevene sosial kompetanse?... 17 Om å hjelpe elevene med å tegne sosiale
DetaljerEt vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test
Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan
DetaljerSkråblikk på autisme diagnosen og det å leve med den
Skråblikk på autisme diagnosen og det å leve med den Innlegg på årsmøte i Autismeforeningen Østfold 19.03.18 Ole Hafsmo Psykologspesialist Habiliteringstjenestsen Agenda Hva skjer med autisme diagnosen
DetaljerInformasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP
Informasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier.
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerRitvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert
RAADS-R Ritvo Autisme Asperger Diagnoseskjema Revidert Det kommer til å ta en halv til en time å besvare spørsmålene i spørreskjemaet. Ta en pause om du blir sliten og fortsett når du har hvilt deg litt.
DetaljerTIPS - oppdagelsesteamet
TIPS - oppdagelsesteamet Stavanger Universitetssykehus Robert JørgensenJ Noen fakta om Schizofreni. På verdensbasis er det ca 5-10 nye tilfeller med diagnosen Schizofreni på p pr. 100 tusen innbyggere.
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerSelvskading og spiseforstyrrelser
Studier viser at det er en sterk sammenheng mellom selvskading og spiseforstyrrelser. Både selvskadere og personer med spiseforstyrrelser har vansker med å beherske vonde følelser som angst, sinne, fortvilelse
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker
DetaljerSe hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling
Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler
DetaljerSki kommune. Dysleksiplan. Skolene i Ski kommune
2019-2022 Ski kommune Dysleksiplan Skolene i Ski kommune Lese- og skriveopplæring i Ski kommune Ski kommune har en felles kommunal lese- og skriveplan for å sikre god kvalitet i lese- og skriveopplæringen
DetaljerKapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen
Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Introduksjon... 13 Et tilbakeblikk i barnehagehistorien... 14 Asyl- og daghjem et sosialtiltak for barn... 14 Barnehagen
DetaljerEt informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland
Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier.
DetaljerPPTs rolle i skolen. KUO plan
PPTs rolle i skolen KUO plan Om PPT Ansatte pr 11.01.17: 3 ped. Psyk. Rådgivere Konsulent 40 % vikar frem til juni 2017. 1 konstituert fagleder 2 støttepedagoger som jobber ut i barnehagene. Lovverk Opplæringsloven
DetaljerKATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.
KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte
DetaljerHDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:
Grunnleggende om JHS HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: www.hdyo.org Denne delen er her for å forklare det grunnleggende om Juvenil Huntington
Detaljer47 XYY syndrom. Kognitiv funksjon, språk og læring. Spesialpedagog David Bahr
47 XYY syndrom Kognitiv funksjon, språk og læring Spesialpedagog David Bahr Kognitiv funksjon Kognitiv funksjon/intelligens: evnen til å tenke, huske, lære, gjenkalle noe du har lært, oppfatte, vurdere,
DetaljerMEDIKAMENTUTVIKLING I NORGE
MEDIKAMENTUTVIKLING I NORGE Medikamentutvikling 2004-2009 Barn og unge e*er kjønn og aldersgruppe Barn og unge i alder 0-19 e*er kjønn 14000 12000 12000 10000 10000 8000 8000 6000 6000 4000 4000 2000 2000
Detaljeroperasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus
operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.
DetaljerDiagnoser kan overlappe med syndromer
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerOMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 09/2449 13.11.2012. Saksnummer: 09/2449
Vår ref.: Dato: 09/2449 13.11.2012 Saksnummer: 09/2449 Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 4 Dato for uttalelse: 14.02.2011 OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Likestillings- og diskrimineringsombudet
DetaljerKartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg
Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer
DetaljerUTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD. ADHD Norge, Vestfold 24.04.10 v/bodil Sjømæling
UTFORDRINGER I FAMILIER HVOR MOR ELLER FAR OGSÅ HAR ADHD ADHD Norge, Vestfold 24.04.10 v/bodil Sjømæling FAKTA Er det ofte slik at hvis et barn/ungdom har ADHD så har mor og /eller far det også? Hva er
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerPsykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016
Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet
DetaljerEt vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test
Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan
DetaljerNÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL
NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL Ta det første steget Følgene av hørselstap er ikke begrenset til å gjelde bare den hørselshemmede personen. Hørselstap har også en stor innvirkning på familie, venner
Detaljer