Konseptualisering målarbeid i kognitiv terapi - hvordan gjøre terapi begripelig.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konseptualisering målarbeid i kognitiv terapi - hvordan gjøre terapi begripelig."

Transkript

1 Konseptualisering målarbeid i kognitiv terapi - hvordan gjøre terapi begripelig. * Per Jostein Matre & # Robert Jensen Inngress Konseptualisering i terapi dreier seg om kartlegging, identifikasjon og målarbeid. Kognitiv konseptualisering foregår innenfor rammene av en teoretisk modell og danner basislinje, - og mål i arbeidet med utfordringene personen bringer med seg inn terapien. Det innebærer mellom annet å bruke informasjon fra hver terapisesjon for å evaluere framdrift og drive et målrettet forløp fremover. På denne måten blir konseptualisering en metode for å etablere sammenhenger i klientens aktuelle situasjon og til å spesifisere og konkretisere hva som avslutningsvis skal oppnås og for å operasjonalisere del - målene underveis i terapien. Konseptualisering innebærer å etablere en delt viten for det pågående arbeidet. Samarbeidet mellom klient og terapeut, om den foreliggende informasjonen utgjør kjernen i arbeidet basert på fellesskapt (kollaborativ) empiri. Vi har lånt ord i overskriften av Giacomo d`elia (2003). Å gjøre terapien begripelig er en vesentlig del av kognitiv terapi. Dette gjennomføres psykoedukasjon det vil i praksis si å lære klienten opp i egen tilstand og i den kognitive modellen. På denne måten forsøker vi i samarbeid å få fram hvorledes klientens tanker, følelser, atferd, kroppsfornemmelser og samspill med omgivelsene henger sammen. Konteksten er klientens erfaringer fra egen nære og fjerne fortid. Resultatene av disse prosessene er våre egne oppfatninger av oss selv, andre og omgivelsene. Samlet utgjør disse basis for hvorledes vi tenker, føler og handler, hvorledes vi har det i egen kropp, - og hvorledes vi samhandler med menneskene og med omgivelsene rundt oss. Konseptualiseringen blir på denne måten en bro mellom klientens egne erfaringer, den teoretiske modellen, målene og metodene som brukes (Nordahl 1996). Klientens kunnskaper om disse sentrale forholdene kan bidra til endring, at han blir i stand til å bruke arbeidsmodellen ved egen kraft og dermed til framtidig forhindring av tilbakefall i hverdagen. Forstår klienten sine egne tanker, følelser og handlingsmønster har han et verktøy for å håndtere de naturlige utfordringene livet byr på. Spesifikke, konkrete og begripelige mål gjør det lettere å bli klar over effekter av terapien, ved at presise mål kan måles og dermed synliggjøre resultatene for den de gjelder. På denne måten kan klienten knytte sammen forståelse av modellen med mål i terapien og resultatene som oppnås. Konseptualisering er dermed, slik vi oppfatter det, en kjerne i den kognitive terapiens målarbeid. Sammen med klienten etableres spesifikke, målbare, attraktive, realistiske og tidsavgrensa (smart) mål. Disse bearbeides og revideres på bakgrunn av den felles fortløpende informasjonsinnhentingen. Målene i terapi formuleres samtidig positivt, de fremmer utvikling og de er felles med betydningsfulle personer i klientens naturlige miljø (puf). På denne måten blir arbeidet med mål viktig, ikke bare i

2 2 konseptualiseringsarbeidet, men som et kontinuerlig og aktivt samarbeid mellom terapeut og klient for å fremme overføring av effekter for å tilrettelegge for vedlikehold og generalisering. I seg selv har mål både en innholds (smart) og en intensitetsdimensjon (puf). Disse to dimensjonene ved mål er kvalitative forutsetninger for godt terapeutisk arbeid. Den kontinuerlige konseptualiseringen, aktivt arbeid med aktuelle mål og hjemmelekser med øvelse i hverdagen (i og utenfor terapirommet) er, slik vi ser det, uløselig knyttet til overføring av terapeutiske effekter og viktig for å støtte klientens framtidige mestring av hverdagens utfordringer. Artikkelen er to delt. Første del er en oppsummerende teoridel knyttet til kognitiv tilnærming. Del to er en utdypende metodedel knyttet til konseptualisering bygd på presentasjon av et kasus. Del I Innledning Artikkelen er skrevet med bakgrunn i egne interesser for arbeid med mål innen omsorgsarbeid og terapi. Vi tar utgangspunkt i at konseptualisering i det terapeutiske forløpet utgjør basis når kvalitativt holdbare mål etableres i samarbeid med klienten (Nordahl 1996; d` Elia 2003; Beck 1995/ 2006). Vi deler bekymringen fra flere som uttrykker at målarbeid er i ferd med å gå i glemmeboken innenfor psykososialt arbeid, og beskriver derfor konseptualisering og arbeid med mål som utfyllende faktorer i et terapeutisk forløp (Løkke & Løkke 2005). Vi har gjennomført utdanning i Kognitiv Atferds Terapi (KAT) i regi av Sct. Hans Hospital, Center for Kognitiv terapi, avdeling M i Roskilde. For nærmere informasjon: Kurset er godkjent av Dansk Psykologforening og Psykiatrisk Selskab. Kursleder var professor og psykolog Irene H. Oestrich. Utdanningen er et tilbud for leger og psykologer og gjennomføres over ett år med workshops, seminar og veiledet praksis i gruppe. I løpet av kurset presenterer deltakerne egne terapier og en eventuell skriftlig oppgave. Kurset tilfredsstiller kravene til klinisk spesialitet i kognitiv psykoterapi for leger og psykologer i Danmark. Utdanningen har en klar forskningsbasert tilknytting og internasjonal innretning. Kognitiv tilnærming Kognitiv terapi (KT) er en strukturert korttids terapiform. Endring av tanker, håndtering av egne følelser, atferdsendring og håndtering av egne kroppsfornemmelser, - det vil si endring av ens oppfatning av seg selv, andre og omgivelsene står sentralt i det terapeutiske arbeidet (Beck 1967; Beck 1995 / 2006; Berge og Repål 2004; Oestrich 2000). Berge og Repål (2004) låner de svært

3 3 treffende ordene av Shakespeare, for å uttrykke sentrale deler i den kognitive grunnlagsforståelsen, hvor Hamlet sier; There is nothing either good or bad, - but thinking makes it so. I terapi vektlegges tanker, følelser, atferd, kroppsfornemmelser og tidligere erfaringer noe forskjelllig avhengig av klientens tilstand (Perris 2006 a & b). Vår erfaring er at en helhetlig tilnærming, med fokus på de faktorene som til enhver tid kreves ut fra klientens tilstand, problembilde og erfaringer er nødvendig for å opprettholde framdrift og aktualitet i terapien. Kognitiv terapi er en av de mest veldokumenterte terapiformene for en lang rekke lidelser og tilstander. Flere hundre kontrollerte kliniske studier viser at KT både har svært god effekt og bør være første valg i arbeidet med en lang rekke problemområder, menneskelige utfordringer og i arbeidet for å styrke klienter og omgivelsenes egne ressurser og ferdigheter. I dag anbefales kognitiv terapi for en rekke lidelser og problemer som angst, fobi, depresjon, lært hjelpeløshet, stemningslidelser, psykose, schizofreni og personlighetsforstyrrelser. Kognitiv psykoterapi har vist seg som en av metodene med best effekt for angst og depresjon hos barn og unge (Kazdin 2000; Ollendick, King & Chorpita 2006; Seligman 2005), for nedstemthet og depresjon hos voksne (Beck & Hollond 2004; Seligman 2004), for personlighets - forstyrrelser (Beck 1995/ 2006; Young 1999), for tvangstanker og tvangshandlinger (Kennair 2004) og for angst hos voksne (Barlow, Chorpita & Turovsky 1996; Beck & Hollond 2004). Forskning viser svært gode resultater ved bruk av KAT i behandlingsarbeid med psykose og med schizofreni (Bach & Hayes 2002; Barrowclough & Tarrier 1997; Chadwick & Trower 1996; Kingdon & Turkington 2005). Arbeide med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, med Dialektisk Atferds Terapi DAT, representerer en viktig videreutvikling og tilbud for utsatte personer med svært tung problematikk (Linehan 1987; Kåver & Nilsonne 2005). Par - terapi og arbeid med familier er områder som i flere år har vært i utvikling og vekst og representerer i dag etablerte tilnærmingsmåter og nye muligheter innenfor fagområdet (Kazdin 2000; Dattilio & Jongsma 2000) I tillegg vinner kognitiv tilnærming stadig større terreng innenfor organisasjon, ledelse, veiledning og coaching (Kaufmann & Kaufmann 1996/ 2003; Oestrich & Johansen 2005; Neenan & Dryden 2005). Utviklingslinjer og sammensmeltninger Kognitiv terapi og tilnærming forstås dermed i dag som svært sammensatt. Kognitiv tilnærming brukes som vist i spesifikk behandling av spesifikke problematikker som angst, fobi og depresjon til god og positiv oppdragelsespraksis med egne barn og trening i oppmerksomt nærvær i en hektisk og travel hverdag. Dette er mellom annet resultater av at den opprinnelige kognitive tilnærmingen har gjennomgått flere dyptpløyende utviklingstrinn de siste 40 årene. Kognitiv Terapi (KT) ved Aron T. Beck (1967, 1985) og Rational Emotive Terapi (RET) ved Albert Ellis (1978) var et oppgjør med tradisjonell psykodynamisk terapi. Tidlige arbeid av Kelly (1955) og

4 4 Wolpe fra 1958, med Kellys arbeid om tankestrukturer, våre oppfatninger av hendelser via tankestrukturene og hva som må til for endre disse, og Wolpe`s (1966) modell for systematisk de sensitivering og gradvis tilnærming ved behandling av angst, representerte initierende bidrag til KAT (McWilliams, S.A. 2004; Wolpe 1982). I dag oppfattes kognitiv terapi av de fleste som en integrativ terapiform styrt av en sammenhengende teoretisk modell. I kognitiv tilnærming inngår endring og utvikling av tanker, følelser og atferd som et sentralt fundament i terapi og styrkingsarbeid. Hovedfokus er her og nå og framover med personens erfaringer og historie som viktig bakteppe. Dette var i sin tid et fundamentalt brudd med tradisjonell psykoanalytisk tilnærming, hvor fastfrosne traumer fra barndommen ble forsøkt bearbeidet ved retrospektive framgangsmåter. På tallet fulgte en sammensmeltning mellom kognitiv terapi og sosial læringsteori, senere benevnt som Kognitiv Atferds Modifikasjon KAM (Bandura 1969; Bandura 1986; Hayes 2006). Kognitiv Atferds Modifikasjon og Kognitiv Atferds Terapi (KAT), med mange og ulike varianter er utviklet som resultat av denne første sammensmeltningen, også kalt den første kognitive revolusjonen. Her til lands kjenner vi, etter 1997, behandlingstilnærminger som MST, PMT O, ART og De Utrolige Årene DUÅ og for spesifikk mestring av angst Mestrings katten Coping Cat (Solholm, Askeland, Christiansen & Duckert 2005; Ogden 2002; Fossum & Mørch 2005; Andreassen 2003; Kendall, Martinsen & Neumer 2006). Disse er i dag programorienterte framgangsmåter i arbeid med barn, unge og familier. I kjølevannet av denne utviklingen, mellom annet som resultater av anvendbarheten i KT, er det kommet en lang rekke selvhjelpsmanualer og terapi beskrivelser som i dag er tilgjengelig for folk flest (Hagen & Gråwe 2006; ; Andre betydningsfulle felt påvirket av denne første integrasjonen finner vi innenfor organisasjonsteori og organisasjonsarbeid, med relasjonsledelse og målteori som viktige områder (Locke & Latham 1990; Bandura 1986; Yukl 2002). Et viktig bidrag er Positive Psykologi. Arbeidene fra Seligman (1990/ 2004) og Cshikszentmihalyi (1997/ 2005) representerer i dag et stort og viktig felt av stor interesse og med sterk innflytelse på kognitiv tilnærming (http://www.ppc.sas.upenn.edu/publications.htm). Den andre av disse store utviklingsstegene innenfor kognitiv terapi dreier seg om en tilnærming mellom østlig og vestlig psykologi, hvor kognitiv og atferds orientert teori / terapi forenes og utvikles sammen med gammel tradisjonsrik zen buddhistisk livs praksis og psykologi. Her står mellom annet arbeid med emosjonell ustabilitet, lav framtidsorientering, oppmerksomt nærvær og akseptering sentralt (Hayes 2006; Hayes 2004; Kåver & Nilssonne 2005; Linehan 1987; Oestrich & Sumbundu 2005; Framtidig ser vi kanskje en større innflytelse fra evolusjonspsykologi og skjemafokusert terapi. Den kognitive nevro - vitenskapen gir verdifull kunnskap om menneskelige tankeprosesser og de biologiske strukturene som ligger til grunn for tankene våre (Kennair 2004). Den skjemafokuserte

5 5 tilnærmingen gir oss verdifull kunnskap om hukommelsessystemet vårt og om det vi har lært gjennom vår tidlige tilknytting til viktige andre. Retningen er svært relevant for arbeid med mellom annet stemningslidelser og personlighetsforstyrrelser (Crittenden 2005; Perris 2006; Young 1999). Kritikken Kognitiv Atferds Terapi er her til lands møtt av mye kritikk. Overbevisningene om at KT og KAM bare er skjemabasert, rigid og symptom fokusert (les overfladisk) og enkel manualstyrt virksomhet har vært hardnakket, mange og langvarige. I denne sammenhengen låner vi ordene til Phillip Kendall (2006) som påpeker at effektene ikke ligger i manualene, og samtidig oppmuntrer til fleksibilitet innenfor trofasthetens rammer. Dette forstår vi ved at kognitiv terapi ikke kan utøves uten kritisk åndsnærværelse, varme, empati, anerkjennelse, gyldiggjøring og engasjement hos terapeuten. Ved mangel på disse sentrale faktorene risikerer utøvelsen å bli en mekanisk øvelse uten den klokskap, varme og relasjonell tiltro som trengs for at endring skal kunne finne sted. Noen konsekvenser for det psyko sosiale hjelpefeltet Det har etter vår oppfatning skjedd en betydelig utvikling de siste årene innenfor behandling og omsorgsarbeid. Fram til midten av 90 tallet sto den psykoanalytiske - psykodynamiske tradisjonen svært sterkt i Norge. Dette til tross for at flere psykoanalytiske terapiformer for mange tilstander hadde liten eller ingen effekt. Norsk omsorgs- og behandlingsarbeid fikk, med få unntak, lov å fortsette de tradisjonelle terapiformene med myndighetenes velsignelse. I arbeidet med barn, unge, voksne, par og familier har KT og KAT etter hvert fått stadig større plass. I dag reises, med rette, spørsmål om behandlingstilbud som gis er effektive, om de har god nok effekt, om behandlingen tar for lang tid, om det koster for mye og om det finnes bedre alternativer. I beste sendetid presenterte nylig NRK - Lørdagsrevyen sine funn. Ventelistene hos psykologer med avtale er i 2007 fortsatt uendelige, behandling tar ofte tre - fire år, terskelen er høy for å komme i gang med terapi og nytegninger på ventelister avvises. Det vises til at å starte i terapi er en krevende operasjon tilpasset fåtallets hverdagsliv. I realiteten opplever vi dermed en forskjellspsykologi basert på hvem som kan betale godt for seg og hvem som ikke kan (Kjøs 2007). I løpet av tallet beveget det norske psykososiale fagfeltet seg over i eklektisismens område. Virksomheter innen det norske behandlings og omsorgsfeltet proklamerte i denne perioden tilslutning til mange teoretiske retninger og påstod at de brukte alle. I basisskriv fra virksomheter på den tiden listes teoretisk tilknytting lange som jule handlelister for egen utøvd praksis og grunnlagsforståelse. I dag er web sidene, fra noenlunde de samme utøverne, fulle at beskrivelser som slutter seg til kognitiv terapi og kognitiv atferds modifikasjon. Det er nærmest gått folkesport i å uttale tre bokstavsforkortninger, som for eksempel MST, ART, PMT O, DUÅ med flere, - og nikke

6 6 anerkjennende når andre uttrykker det samme. Alle er på nikk med, og innforstått med det meste. Dette er en interessant utvikling. Vi mener vi trenger disse måtene å hjelpe folk på. Likevel stiller vi spørsmål ved hvor raskt det hele har gått og om det går an å snu et helt felts kompetanse og utøvelse på så kort tid? Vi undrer oss dermed på om det som skrives og uttales, faktisk er i samsvar med det som tilbys og utøves (se også Matre, Jensen, Bragvin og Midtskogen 2005). I løpet av de siste årene har vi altså sett en markert endring innenfor behandlings- og omsorgsfeltet. I kjølevannet av dette øker kommersialiseringen av framtidige hjelpe, omsorgs, - og terapitjenester. Spesielt gjenspeiles dette innenfor barnevernfeltet med stadig flere områder som settes ut på anbud for å sikre best mulig kvalitet til beste pris. Dette inkluderer, og vil framtidig også, inkludere kognitiv atferds terapi med de utfordringene dette gir for fagområdet. KAT trengs og må være lettilgjengelig for alle med behov for støtte, styrking og økt innsikt og forståelse. For mange er hverdagen stadig mer kompleks, uoversiktlig og utfordrende. Dette legger grobunn for opplevelse av manglende kontroll og forutsigbarhet. Arbeid med KAT utgjør en dobbeltsidig utfordring for terapeuter flest, - på den ene siden en kommersiell mulighet, - på den andre siden aktiv folkeopplysning for å gjøre vår felles verden til et bedre sted å leve i. Disse linjene er ikke motstridende, - men bør taes alvorlig og utvikles av alle innen feltet. Kognitiv tilnærming er, slik vi har forsøkt å påpeke, langt mer kompleks og krevende enn det påstandene om de enkle skjemaene gir uttrykk for. I del to av artikkelen utdypes dette ved å vise til konseptualisering som metode i arbeidet med en 36 år gammel kvinne. Del II Kognitiv konseptualisering og målarbeid Konseptualisering innenfor en kognitiv tradisjon dreier seg, slik vi definerer det, om å identifisere og bringe klarhet i tilstand, problembilde og ressurser og om å etablere sammenhenger knyttet til mål og tiltak i den pågående terapien (d`elia 2003; Beck 1995 / 2006). For klienten dreier det seg om å bygge bro mellom sine egne erfaringer, den kognitive teorimodellen og de metodene som utøves (Nordahl 1996; Houggaard et. al 2002). Mål i terapi dreier seg om å etablere framtidige konkrete og betydningsfulle beskrivelser av hva som ønsket endret, hvilke problemer som ønskes redusert og hva som ønskes styrket hos klienten. Dette betyr å gi retning for den pågående terapien. I flere sammenhenger er mål og strategier gitt ut fra tilstanden og problembildet klienten bringer med seg. Dreier det seg om angst, arbeides det mellom annet med de fryktutløsende stimuli, med persepsjonen, kroppsoppfattninger, klientens bekymring og katastrofetanker og med unngåelses- og sikkerhetssøkende strategier. Dreier det seg om depresjon arbeides det mellom annet med negativ grubling, forklarende stil, endring av uhensiktsmessige antagelser og med å bringe nytt håp inn i klientens tilværelse (Seligman 1975/ 1992; Kendall 2006). Oftest opptrer problemer og belastninger i samspill. Det er dermed nødvendig å arbeide med

7 7 kombinasjonene og de underliggende vanskene (komorbiditet), og gjøre prioriteringer ut fra tilstanden som medfører mest belastning og pine på det aktuelle tidspunktet i terapien. KAT - arbeidet dreier seg om reduksjon av belastninger og symptomer og om utvikling av egne funksjoner og styrker hos klienten. Identifisert tilstand og problembilde gir retningslinjer for valg av mål og tiltak, mens den enkelte klienten og forskjellen mellom personer stiller krav til tiltakstilpassing og avstemt relasjonsarbeid. Sosial angst kan fortone seg relativt likt for ulike personer. De samme symptomene, for eksempel de samme kroppsfornemmelsene, og oppfatninger om å bli betraktet negativt av andre, og egne overbevisninger om å gjøres til skamme ved å handle på bestemte måter, - erfares av de fleste. Men, personer er individer og forskjellige med hensyn til egen læringshistorie, egen sårbarhet, egen følsomhet, aktuell livssituasjon, sosial støtte, tankemessig stil, humor med mer, og må dermed behandles individuelt. Dette er, slik vi oppfatter, hva Kendall (ibid) mener når han så sterkt påpeker at det må arbeides ut fra flexibility within fidelity. Mål i terapi Menneskelig aktivitet er for en stor del målstyrt (Locke & Latham 1990; Tubbs & Dahl 1991, Tubbs 1993; Matre 1999). Mest all menneskeleg åtferd er målorientert og målretta. Mål som motivasjonsfaktor for menneskeleg åtferd er breidt skildra innan forskning. Det er empiriske haldepunkt for å hevda at spesifikke, utfordrande mål, om personen har akseptert og forplikta seg til dei, fører til høgare prestasjonsnivå enn om mål er enkle, eller skildra som «gjer ditt beste» mål. (Matre 1999) Mål deles, som nevnt i del I, i to hoveddimensjoner. En innholdsdimensjon og en intensitetsdimensjon, hvor innholds dimensjonen konkret beskriver hva framtidig måloppnåelse er. Målene er spesifikke, målbare, aktuelle, realistiske og tidsavgrensa, eller såkalte smart mål. Intensitetsdimensjon dreier seg om hvor viktige eller betydningsfulle målene er for den de gjelder. Målene er da positive, utfordrende og felles, - eller såkalte puf mål. Potente endringsmål i terapi er i tillegg til de nevnte dimensjonene sammensatte og multi determinerte. Om barnet arbeider med å endre leksevaner, må mor og far arbeide med forandring av sine væremåter for å etablere, vedlikeholde og hjelpe til å generalisere barnets nye lekseatferd. Arbeider den ene i et par med større åpenhet bidrar den andre med egen raushet og åpenhet slik at dette blir en bedre og mer positiv vane dem i mellom. Arbeider den lille gutten med fryktutløsende stimuli og reduksjon av angst for eksempel hunder, må mor og far kanskje arbeide med sin forklarende stil og endre denne fra å fokusere på hva som kan skje av katastrofer til å selv å omtale kommende møter med hund nøytralt eller positivt. Slike mål fokuserer på væremåter og tanker som i seg selv fremmer generalisering ved at positive sanksjoner oppnås både på individ, samhandling og omgivelsesnivå (Bandura 1986; Matre 1999). På denne måten rettes mål i terapien direkte mot vedlikehold og varig endring i naturlig miljø.

8 8 Kasus - status Rammen om artikkelens del II er en 36 år gammel kvinne. Angst og lav tro på seg selv var i utgangspunktet hovedårsaken til at hun søkte hjelp. Hun er velutdannet og har en krevende full stilling på mellomledernivå i et dynamisk og relativt ungt arbeidsmiljø. Hun har vært gift med jevnaldrende mann i tre år. De har etablert seg med hus, og har en større venne, og omgangskrets. Det er ingen tegn til alkohol, medikament eller rusmiddelmisbruk hos henne. Hun har jevnlig kontakt med egen opprinnelig familie og har rolle som bindeledd mellom familiemedlemmene. Oppveksten var relativt trygg. Men hun opplevde at foreldrene stilte høye krav til henne ved å ha høye standarder og opplyser at far sviktet familien ved å forlate dem til fordel for en annen kvinne da hun var 12 år. Samtidig opplevde hun at mor ble mer fjern og ikke tok del i hennes liv på den måten hun selv følte hun trengte. Dette beskriver hun som en vanskelig og tung tid. Hun beskriver at hun har hatt relativt mange kjæresteforhold og at hun har hatt lett for å falle for stilige don Juan typer. Etter etablering i nåværende forhold, føler hun at tidligere forhold og hennes tidligere stil med hensyn til menn er tabubelagt og unngås som tema hos paret. Hennes fortid og tema knyttet til hennes forhold til tidligere kjærester og flørtete stil utløser angst hos begge. Det siste året har de forsøkt med kunstig befruktning, da det ikke har lykkes dem å bli gravide. Hun opplyser selv at dette har vært og er en belastning for begge. Hun karakteriserte seg innledningsvis som en grubler, - og at hun var vant med å ordne opp i bekymringene sine selv. Forløp Terapien gikk over 16 ganger med avbrekk en periode på grunn av kurs og ferie. Hun hadde selv funnet fram til tilbudet via internett. De 15 timene ble gitt som ene - terapi, hvor seks av disse var dobbeltimer. Den 16. timen ble gitt som dobbelttime med henne og ektemann, etter avtale med paret. Hun fikk kveldstimer, etter arbeidstid, da dette passet best inn i deres rytme. Det er avtalt dobbel oppfølgingstime etter fem måneder. Det gis en skjematisk gjennomgang av de enkelte komponentene i konseptualiseringen, med kommentarer. Selve konseptualiseringsarbeidet foregikk som et samarbeid mellom klient og terapeut. Klienten har selv gått gjennom og godkjent det som presenteres. Samarbeidet om konseptualiseringen ble gjort ved at terapeuten skrev inn i konseptualiserings diagrammet det som forelå av opplysninger og funn. Deretter ble dette oversendt per e post for kommentarer og drøftet med klienten i etterfølgende terapisesjon. Etter hvert som arbeidet gikk framover ble klienten oppfordret til selv å fylle i deler av konseptualiseringsdiagrammet. Slik ble selve konseptualiseringsarbeidet en metode i den pågående terapien. Ved gjennomgang og bearbeiding ble det skriftelige materialet et viktig grunnlag for psykoedukasjon. Materialet gav klienten flere a ha opplevelser knyttet til å få øye på og forstå sentrale sammenhenger, spesielt var det nyttig for henne å forstå sammenhengene mellom egne automatiske tanker og følelsene hun opplevde i kritiske situasjoner. Å bli oppmerksom på egne humørskifter, hva som forårsaket disse ved å identifisere egne

9 9 negative automatiske tanker (NAT) og etterfølgende reaksjoner, gjorde sammen med psykoedukasjon om grunnfølelsene spesielt, - dette lettere å forstå for henne. På denne måten ble materialet i seg selv godt grunnlag for å rydde i hva som var hva, og arbeidsmodellen ble nyttig for hverdagens utfordringer. Da hun tok kontakt hadde hun formulert klare mål for terapien. Hun ville arbeide for å redusere eller bli helt kvitt det hun beskrev som klumpen i magen. Hun søkte hjelp fordi hun i lengre tid hadde vært plaget av varierende grad av uro. Dette artet seg som klump i magen og forvirrende tanker om egen framtid. Klumpen i magen økte i intensitet ved samvær med framtidige svigerforeldre, spesielt ved feiring av høytider som jul. Det samme gjorde seg gjeldende ved gjenforening etter at ektemannen i jobbmessig sammenheng hadde vært borte over noe tid. Ved flere anledninger erfarte hun sterkt tiltakende uro, nummenhet i fingre, pustebesvær og påfølgende grubling, spesielt ved tanker om framtidig forpliktende og fast forhold. De samme kroppsfornemmelsene, reaksjonene og tankene hadde i lengre tid også plaget henne når hun tenkte på egen arbeidssituasjon. I tillegg erfarte hun økt forekomst og intensitet av devaluerende tanker om det hun presterte og om hva hun var god for. Hun hadde da tanker om at alle andre presterte langt bedre enn henne. Dette hadde økt betydelig i forbindelse med at hun og samboer ikke lykkes med å bli gravide. Hun var i tvil om forholdet sitt og hadde tanker om at den hun nå var sammen med kanskje ikke var den rette for henne. De spesifikke symptomene debuterte først for cirka tre år siden. Den tidligere sårbarheten hennes knyttet til høye prestasjonsstandarder og krav og opplevd svik fra far og mor, synes sammen med økt stress i jobb og privatliv å være hovedårsak til økt symptomintensitet. Symptomene hennes samsvarte ved oppstart av terapien med Generalisert Angst Tilstand GAD, eller grubleangst og lav selvverdi (Beck 1985/ 2005 s ; Fennell 1999/ 2002, s. 100). Angst Angst er en av grunnfølelsene våre. Grunnfølelsene er både naturlig og nødvendig for menneskearten. Angst og frykt forhindrer oss fra å utsette oss for farer og er et viktig signal når noe truer. Redsel og mild forbigående angst oppleves av alle mennesker og gir ikke varige plager for de fleste av oss (Gøtestam 2003; Beck et. al 1985 / 2005). Først når angsten hindrer oss i dagliglivets aktiviteter ved at unngåelse, sikkerhetssøkende strategier som isolasjon og kroppslige plager med mer dominerer, utgjør dette en tilstand som bør behandles. Individuell sårbarhet, læringshistorie og tidlig etablerte hukommelsessystemer disponerer for senere reaksjoner og håndtering av angst fremkallende stimuli (Sållmann 2006; Hougaard, Rosenberg & Nielsen 2002). Mål for arbeidet med angst dreier seg både om å identifisere egen måte å oppfatte situasjoner og hendelser (persepsjonen) på, egne vurderinger av stimuli som forbindes med fare og trussel, egne automatiske tanker og egne coping strategier og mønstre når disse stimuliene opptrer. På bakgrunn av kartlegging og identifiseringsarbeidet knyttes terapien til atferdseksperiment (eksponering) og til kognitiv omstrukturering. Atferdseksperimenter gjennomføres vanligvis både in vitro (ved hjelp av visualisering) og in vivo (i virkeligheten). Kognitiv omstrukturering gjennomføres både i eksponeringssituasjonen og i egne terapisesjoner.

10 10 Selvverdi Selvverdi dreier seg om måten vi ser på oss selv som individer, de tanker vi har om oss selv og den verdi vi tillegger oss selv som menneske. Selvbilde, selv oppfattelse, selv forståelse, selv tillit, selv vurdering, selv aksept, selv respekt og selvverd er ord som refererer til forskjellige aspekter ved oppfatninger av oss selv (Fennell 1999 / 2002). Selv aksept, selv respekt og selvverdi speiler den samlede holdning vi har til oss selv og til de verdier vi tillegger oss selv som mennesker (ibid). Lav selvverdi karakteriseres av vedvarende selvkritikk og overbevisninger om egen udugelighet. Mekanismene for innlæring er ennå ikke fullt ut klarlagt. De opprettholdende faktorene synes å dreie seg om strategier for å unngå ubehagelige tanker og følelser i tilknytting til egne grunnleggende negative antagelser om seg selv. Vedlikeholdende strategier for personen er her kontrollert av negativ forsterkning, - ved å handle og tenke slik at ubehag bringes til opphør, ved for eksempel å gjennomføre oppgaver og væremåter mest mulig perfekt, etter svært høye standarder, - dermed kan ingen kritisere meg og jeg unngår andres kritiske kommentarer, - jeg oppnår i egne øyne likevel ikke noe positivt selv, da jeg bare gjorde som forventet devaluere andres væremåter og prestasjoner for ikke selv å bli minnet om egen udugelighet og utilstrekkelighet Komponentene i subjektiv selvmestringsevne, self efficacy (Bandura 1994) samsvarer med utviklingen av elementene i selv verdi. Individers subjektiv selvmestringsevne samvarierer med hva vi har erfart av tidlig tilknytting, oppdragerstil hos foreldrefigurer, mestring og klima i søskenflokken og videre til generalisert mestringsopplevelse i skole, sport, fritidsaktiviteter, jobb og med vår egen tankemessig forklarende stil (se Bandura 1994, s ). Forklarende stil dreier seg i følge Seligman (2005) om hvorledes vi håndterer motgang. Vi håndterer opplevd motgang på forskjellige måter ved at vi oppfatter selve motgangen forskjellig. Vår forklarende stil farger dermed våre oppfatninger av motgangen vi opplever. Forklarende stil relateres til tid, dvs. om motgangen oppfattes varig eller forbigående om den er universell, dvs. om den oppfattes som global (for alt som skjer) eller om den er spesifikk (det som skjedde da, i forhold til denne oppgaven spesielt og ikke alle matteoppgaver) om den er personalisert, dvs. om motgangen oppfattes som at jeg personlig er skyld i den og det negative som skjer, - eller om det kan skje med alle. Den siste faktoren dreier seg om håp og tidsperspektiv (TP) og framtidsorientering (FTO) (Boniwell & Zimbardo 2004). Det vil si om motgangen oppfattes å ha fratatt meg framtids perspektivet mitt (mangel på målorientering og håp). Seligman (1975/ 1992) hevder at gjennomgående negativ forklarende stil disponerer for depresjon, angst og lært hjelpeløshet, men påpeker samtidig at forklarende stil for en stor del er tillært og dermed mulig å moderere gjennom ny erfaring og læring (Seligman 2004). Lav selvverdi kan dermed antas å utvikle seg i sam - variasjon med både ytre, indre og relasjonelle faktorer gjennom hele livsløpet, og etableres på bakgrunn av negative grunnleggende antagelser,

11 11 holdninger og overbevisninger om oss selv. Disse negative grunnleggende antagelsene blir etter hvert etablert som en del av våre grunnleggende overbevisninger (belief system) om oss selv, om andre og om omgivelsene. Varig lav selvverdi beskrives ikke sjelden av folk ved at det sitter en kritisk papegøye på skulderen som stadig forteller meg at det jeg gjør ikke er godt nok, og at jeg ikke strekker til. Dette til tross for ytre faktorer som for eksempel høy utdannelse, i andres øyne god jobb og gode materielle levekår. I noen sammenhenger utvikles, til tross for de foregående ytre lykke og vellykka karakteristikaene, lav framtids tro, manglende målorientering og oppgitthet med hensyn til egen framtidige fungering og prestasjon (Zimbardo & Boyd 1999). En person med lav selvverdi plages typisk med en devaluerende egenvurdering og er en selvkritiker som sjelden eller aldri egentlig sier seg fornøyd. Positiv tilbakemelding fra andre devalueres, og har liten effekt på den som har lang øvelse og fullt og fast er overbevist om sine egne negative grunnleggende antagelser om seg selv, andre og omverdenen. Et fokus i terapi dreier seg om å arbeide med å identifisere de gamle negative antagelsene og erstatte disse med nye mer positive, utviklings og selv støttende antagelser. Dette kan gjennomføres på flere måter, hvor den kognitive diamanten (figur 4) er en framgangsmåte. En annen fremgangsmåte finner vi hos Seligman (2005). Denne dreier seg om å arbeide med tre - og fem - kolonne skjema. I modellen er kolonnen for Motgang situasjons og hendelsesbeskrivelsen, Oppfatninger (de automatiske) tankene våre, Konsekvensene følelsene, kroppsfornemmelsene og handlingene våre, Imøtegåelse våre egne strategier for å bearbeide det som skjer i motgangen og Aktiviseringen utprøving av nye strategier, eller MOK og MOKIA. Arbeid med lav selvverdi tar tid og krever høy egeninnsats hos klienten selv. Arbeidet bygger på grundig kartlegging og identifikasjonsarbeid, samtidig med at det i terapiens samarbeid bygges bro mellom tidligere erfaringer og nåtidig og framtidig fungering hos klienten. I dette arbeidet ansees kognitiv omstrukturering av negative antakelser og psyko edukasjon som mest hensiktsmessige tilnærmingsformer (se Fennell 2002, s. 224; Beck 2006, s. 178 for detaljerte framstillinger). Skjematisk konseptualisering Samarbeidet med klienten om konseptualiseringen startet i andre time. Denne delen av samarbeidet ble deretter gjennomført som hjemmeoppgaver, oppsummeringer, skriftlig arbeid og som en kontinuerlig psyko edukativ prosess gjennom hele terapiforløpet. Det ble gjennomført to større oppsummeringer med cirka fire måneders mellomrom. Første delen av konseptualiseringen består av en fakta og en oppsummeringsdel. Oppsummeringsdelen re utfylles ved ny kartlegging og kan dermed tjene som en basislinjekontroll. De to første figurene (1 & 2) er illustrasjoner på hvorledes konseptualisering kan systematiseres i et diagram.

12 12 Figur 1 Fakta og Oppsummeringsdel oversikt blank Kognitiv konseptualisering Navn: f. start av terapi; Dato for gjennomganger Gjennomført kartlegging: ved første konseptualisering - presentasjon: ved andre konseptualisering - presentasjon: ved konseptualisering - presentasjon: Viktige funn : Endring på følgende områder i forhold til tidligere kartlegging; Dato; Dato; Den praktiske gjennomføringen kan selvsagt gjøres forskjellig. Prinsippene for selve konseptualiseringsarbeidet er de samme. I det følgende er en noe omarbeidet versjon av forslaget til konseptualiseringsdiagram hos Beck (1995/ s 164). Forskjellige diagram brukes og gjør nytte. Disse varierer i utforming, men fungerer i praksis, slik vi har erfart det relativt likt (se Hougaard, Rosenberg & Nielsen 2002, s. 252 og Nordahl 1996, s 1070). Figur 2 konseptualiseringsdiagram etter Beck (2006) s.164 Relevante funn om barndom Tilknytting Viktige hendelser tidligere erfaringer Overganger Rolle i familien søsken og forholdet til disse Aktiviteter, skolegang med mer Kjerneantagelse, hva er hans / hennes mest sentrale antagelse om seg selv, andre og omgivelsene? Betinga formodninger, antagelser (hvis, om, at og hvis ikke, om ikke, ) regler (skal, må, skal ikke, må ikke), verdier (det er forferdelig hvis,, det må jo bare være slik fordi., ); Positive; Negative; Situasjon 1 Detaljert beskrivelse av situasjon og hendelse; hva, hvor, hvem, når, hva ble sagt gjort, hvem sa og gjorde hva Automatisk tanke hva går / gikk gjennom hodet nå / da Betydningen av AT overbevisning måles på en skala fra Situasjon 2 AT Betydningen av AT Situasjon 3 AT Betydningen av AT Følelse hvilke følelser i forbindelse med de automatiske tankene måles på skala fra 0 10 Atferd detaljert beskrivelse hva gjorde han / hun da? Kroppsfornemmelser Mellomliggende antagelser (fylles i etterhvert) 1.norm; 2.Pos formodninger 3.Neg formodninger 4.Regler 5.Kompensatoriske strategier Følelse Atferd Følelse Atferd De mest fremtredende automatiske tanker under grublingen/ angsten;

13 13 Innledningsvis ble det kartlagt med Problemsjekkliste (Oestrich 2002), som består av 75 ledd. Denne gir en god indikasjon på problembelastning og hva som bør prioriteres av målområder for arbeidet (utdrag av listen i fig. 3 egen oversetting, for hele listen i dansk utgave gå til Figur 3 Problemsjekkliste oversatt fra Oestrich (2002) Les problemsjekklisten n ø ye. De punktene som du mener passer for deg merkes med 1 ikke s å veldig viktig, 2 viktig og 3 veldig viktig. Redusere r ø yking Redusere inntak av rusmidler, herunder alkohol eller narkotika Slutte å spise for mye Kontrollere min trang til å f ø le meg tiltrukket av andre av mitt eget kj ø nn Kontrollere min trang til å f ø le meg tiltrukket av andre av det motsatte kj ø nn Kunne t å le å v æ re nerv ø s uten å g å helt i kjelleren Problemsjekklisten ble utfylt mellom første og andre sesjon og deretter gjennomgått. Foreløpige prioriteringer av målområder for terapien ble satt opp. BAI og BDI ble utlevert og utfylt til tredje terapisesjon og gjennomgått i denne. Problemsjekkliste ble re utfylt syvende og 14. time. BAI og BDI ble re utfylt og levert til 14. time. I det følgende illustreres et utdrag fra konseptualiseringen i den aktuelle saken. Kartlegging og re kartleggingen ble gjennomført med samme verktøy. Slik ble det mulig å dokumentere endring underveis og ved avslutning av terapien. Det er planlagt oppfølging med ny gjennomgang av problemsjekkliste, som innledningsvis ble brukt, etter cirka fem måneder. Figur 4 Kartlegging og re kartlegging i saken Kognitiv konseptualisering Ved første hovedgjennomgang april / mai 06 problemsjekkliste (Oestrich 2004) anamnese, - oppvekst, familie, relasjons og utdanningshistorikk status presens nåværende familiesituasjon nåværende arbeidssituasjon mål med terapi BAI & BDI Tentative funn lav selvverdi angst uro ved tanke på egen framtid samvittighetsfull, sentral i opprinnelig familie, ansvarsfull, opplevd svikt fra foreldre, kritiske voksne tidvis sterk skyld og skamfølelse BAI skåre: 3 BDI skåre: 3 Ved andre hovedgjennomgang september 06 re utfylling problemsjekkliste, utvidet kattlegging av egen situasjon re utfylling av BAI & BDI Funn re utfylling av problemsjekkliste: fortsatt noe lav selvverdi, signifikant bedring på tolv områder nr 3, 27, 28, 30, 38, 48, 54, 60,,71, 72, 74, noe bedring på BAI skåre 2 BDI skåre 3

14 14 Det ble i terapien arbeidet med utgangspunkt i den kognitive diamanten (fig. 5). Detaljerte situasjons og hendelsesbeskrivelser dannet grunnlag for arbeidet med å identifisere automatiske tanker, følelser, kroppsfornemmelser og atferd. Hennes overbevisninger i forbindelse med automatiske tanker ble målt på en skala fra og grunnfølelsene på en skala fra Den kognitive diamanten i seg selv ble et godt grunnlag for edukasjon, og i syvende og 11 time brukte hun selv framgangsmåten med terapeut som guide for å arbeide med egne antagelser i selve terapisesjonen. Det som kom fram i gjennomgangene ved hjelp av diamanten, ble utgangspunkt for videre arbeid hvor pil ned, med spørsmål som da det skjedde, - hva gikk gjennom hodet ditt da, - gikk det mer gjennom hodet, hvis så skjer hva da, hva vil du tenke da, - hvis det motsatte er tilfelle, - hva da, - hva betyr dette for deg, hva så om det er ikke er tilfelle, hva betyr det så for deg, - hva forteller dette om deg med videre. Oppgaver mellom sesjonene ble knyttet til det aktuelle temaet og brukt som en av måtene å øve inn og mestre selve modellen. I terapiens femte og 12 time ble det gjennomført enkel instruksjon knyttet til pusteteknikker og avslapping. Det ble brukt skriftlig støttemateriale og foreslått flere bøker. Anna Kåver (2005) sin bok om akseptering ble sammen med Fennell (1999) sin bok om å overvinne lav selvverdi og Psykiatrisk opplysningsfond sin selvhjelpsbok om mestring av angst ble gode hjelpere i terapien. Figur 5 Den kognitive diamanten Den kognitive diamant O M V E R D E N KROPP TANKER ATFERD FØLELSER A N D R E Målet med å arbeide etter den kognitive diamanten var både å kartlegge Negative Automatiske Tanker (NAT), sammenhengen til følelsene hennes, til kroppsfornemmelsene i den aktuelle situasjonen og til atferden hennes i disse situasjonene. Utgangspunktet var hennes egne erfarte kritiske situasjoner mellom sesjonene, og beskrivelsene av disse ble gjort så detaljert som mulig. Det vil si at det ble gjort nøyaktige nedtegnelser av kritiske situasjoner av hva som skjedde, hvor, hvem var der, sa hva og gjorde hva, tid på døgnet og nedskriving av andre spesielle forhold med. I tilknytting til beskrivelsen ble de negative automatiske tankene (NAT), følelsene, kroppsfornemmelsene og atferden identifisert for å arbeide med økt innsikt og for å etablere sammenhenger. Fra og med tredje økt arbeidet klienten

15 15 med egen bok og egne nedtegnelser av kritiske situasjoner mellom terapisesjonene. Klienten fikk detaljert instruksjon om hvorledes tre - kolonne skjemaet fylles ut. Hun ble instruert i å ta utgangspunkt i egne humørskifter og gjøre beskrivelsene i stikkords form. Instruksjonene var at hun skulle skrive ned hva som gikk gjennom hodet, - altså få tak i de varme kognisjonene (Oestrich 2000, s 72), - hva hun følte og - hvorledes og på hvilken måte hun reagerte der og da i situasjonen. Denne framgangsmåten arbeidet klienten med under hele terapiforløpet. Figur 6 - Skjematisk oversikt over automatiske tanker, betydningen av disse, følelser, kroppsfornemmelser, handlinger og kjerneantagelse etter den kognitive diamanten Situasjon 1- april Situasjon 2 mai Skal ha samtale med sin mentor - I (ektemann) kommer hjem fra slutten av april utenlandsreise -begynnelse av mai AT AT Jeg gjør ikke jobben min godt nok Jeg vil unngå å ha sex I er tjukk Han kunne vert kulere Betydningen av AT Betydningen av AT Jeg får kanskje ikke beholde jobben Jeg er fæl Jeg svikter I Følelse 0 10 Følelse Lei seg Lei seg Redd Redd Skam Atferd Atferd Sjekker e post svært hyppig Holder seg unna, foreslår at de skal gå ut venter på kommentarer fra mentor på rapport og på innspill til møte Kroppsfornemmelse Kroppsfornemmelse Klump i magen Klump i magen Urolig Hodepine Pustebesvær Kjerneantagelse; - Jeg er ikke god nok Situasjon 3 mai Legger seg alene - midten av mai AT Dette (forholdet) er ikke riktig Jeg sårer I Å være sammen er ikke riktig Forholdet vårt er galt Hva skjer om vi gjør det slutt Betydningen av AT Jeg er ikke ærlig Jeg er ikke bra Jeg holder han for narr Jeg lyver Han er bedre enn meg Jeg er ikke god nok Følelse Redd Skam Skyld Atferd Står opp, drikker vann, prøver å lese litt ukeblad Gråter Kroppsfornemmelse Klump i magen Pustebesvær Nummenhet i hender og føtter Svettetokter Andre bekymringstanker under grublingen/ angsten; - jeg lyver, - jeg er uærlig, - jeg holder I for narr, - det er forbudt å tenke slik om meg og I (begynnelsen av mai), - jeg må snakke med familien om hvorledes det er, - hva med huset, - hva med at vi kanskje skal adoptere et barn Det viste seg at negativ grubling om framtidige prestasjoner, egen historikk og gjenforening med samboer utløste automatiske tanker som medførte angst. De negative automatiske tankene (NAT) innebar grubling om en framtidig trussel knyttet til at det ville bli slutt med samboer (figur 6). At forholdet kunne ta slutt førte til økt trussel for henne om at nytt hus måtte selges og tanker om at hun ble eldre og ville ha mindre og mindre sjanser for å bli gravid. Den negative grublingen om en slik framtid ledet videre til skam og skyldfølelse og forsterket overbevisningen om å ikke duge eller strekke til ved å svikte satte standarder. Grublingen forsterket og vedlikeholdt dermed i seg selv de tidlig innlærte negative grunnleggende antagelsene hennes. Hun uttrykte selv de gamle antagelsen - jeg er ikke god nok, det kommer jeg heller aldri til å bli, - det er verst, og jeg blir redd når de jeg bryr meg om kommer nær og når andres lykke overskygger min

16 16 Oppsummering. Terapien ble gitt i som timer, på henholdsvis 45 minutter og 1 ¼ time. Første time startet en grunnleggende kartlegging, og det ble avklart hva tilbudet besto i og hva hun kunne forvente å få ut av samtalene. Det ble avklart hvilke innledende mål klienten kom med, hvilke oppfatninger hun selv hadde av egne utfordringer og problemer og hva hun spesifikt tenkte hun hadde bruk for å få hjelp med. Det ble satt mål for terapien og konseptualiseringsdiagrammet ble brukt underveis for å etablere sammenhenger og for å gi opplæring i modellen. Kort oppsummet har terapisesjonene, med små avvik fulgt samme struktur; Hva har skjedd siden sist, hva er situasjonen og hva er aktuelt å ta opp. Humørsjekk, det vil si sjekk av hvilke humør hun var i ved det aktuelle tidspunktet og måling av dette på skala fra Gjennomgang av hjemmeoppgaver Gjennomgang av kritiske hendelser / situasjoner siden sist og prioritering for bruk i aktuell time. Enighet og oppsett av dagens agenda. Bruk av den kognitive diamanten, - innhenting av informasjon, avdekking av negative automatiske tanker (NAT), følelser, kroppsfornemmelse og atferd - utfyllende spørsmål, pil ned og bearbeiding Kognitiv omstrukturering med måling av overbevisning og utdyping av alternativer Formulering av nye hjemmeoppgaver til neste gang. Evaluering og avslutning av timen. Avslutning I artikkelens del I er det gjort rede for kognitive atferdsorienterte modellen og utviklingen av denne. Det er lagt vekt på utviklingslinjer de siste 40 årene og kognitiv atferdsmodifikasjon sin relevans for dagens situasjon. Det er i første del vist til kognitiv atferdsmodifikasjon som en metateori og som en sammenhengende integrativ teori for praksis. I artikkelens del II presenterer vi et kasus hvor kartleggingen viste mild grad av angst og moderat til svært lav selvverdi. Dette er gjennom forløpet bekreftet av en tankekonstruksjon knyttet til svært kritisk egen evaluering, devaluering av egne prestasjoner, høye standarder og moderat til lav grad av framtidsorientering. Mildere grad av generalisert angst og lav selvverdi kan forveksles, og kan erfares som bror og søster i møte med klienter. Lav selvverdi kan, slik vi har erfart det gi uro, bekymring og angst. I terapien ble det arbeidet både med den spesifikke uroen, bekymringene og angstsymptomene hennes og med endring av de grunnleggende negative antagelser hun hadde om seg selv. Å erstatte den gamle uhensiktsmessige tanke konstruksjonen hennes knyttet til å ikke være god nok ble hovedfokuset for terapien etter at angsten var redusert.

17 17 Den nye antagelsen, - jeg er god nok som jeg er og når det teller, ble som tidligere beskrevet fokusert og arbeidet med. Denne gjengis under, slik hun selv rapporterte den i 12. time og slik hun selv forklarer at hun nå tenker og oppfatter situasjoner hun er i. Rapportene hennes forteller at den er i ferd med å generaliseres til arbeidssituasjon, - jeg er en av de eldste, - og jeg har mye erfaring, til par - forholdet, - jeg er glad i I, han er flott for meg og vi har det godt, - å adoptere er ikke et nederlag og jeg gleder meg til å sett i gang prosessen. Figur 7 Utdrag av siste konseptualisering Situasjon 1 sept Oppdager at yngste bror drikker, ljuger og går på fylla Situasjon 2 sept Bekymret for at bror og samboer ikke er gode nok foreldre Situasjon 3 - sept Er sår og irritert for at egne foreldre ikke stiller opp for yngre bror, men at hun må gjøre det alene AT Han kommer til å bli en fyllik Han kommer til å ende på gata AT De kommer til å skille seg. De klarer ikke oppdragelsen AT De stiller ikke opp De er opptatt av seg selv De har ikke peiling på hva de skal gjøre Betydningen av AT Det er forferdelig at jeg har en minstebror som går til grunne Betydningen av AT Å kommer til å få en like trøblete oppvekst som meg Betydningen av AT De (foreldrene) svikter meg igjen De (foreldrene) er tafatte og unnvikende Følelse Lei meg Overaska Redd Følelse Lei meg Redd Følelse Lei meg Sint (irritert) Atferd Aktiv med å få bror til avrusing og i behandling, snakker med svigerinne (hører på henne), gjør avtaler med de andre i familien Atferd Grubler, skriver i boken, analyserer det som skjer Atferd Ringer, snakker med foreldrene, prøver å få de til å stille opp (uten å lykkes), skriver i boken og oppsummerer at jeg får akseptere det slik det er, - jeg kan ikke forandre dem og det behøver ikke å gå ut over meg Kjerneantagelse; Jeg er god nok, - det jeg gjør er godt Assosierte tanker; det jeg gjør vet jeg er godt nok jeg skulle gjort mer men forstår at jeg gjør så godt jeg kan de andre (mamma, pappa og storesøster) gjør ikke sitt beste de andre i familiengjør ikke nok og det får jeg akseptere Betinga formodninger, antagelser (hvis, om, at og hvis ikke, om ikke ) regler; Positive; - hvis noen i familien ikke har det bra så stiller jeg opp, - hvis jeg stiller opp gjør jeg det ordentlig,- det er i alle tilfeller bra at noen i familien gjør det Negative; - hvis han fortsetter å drikke ender han som fyllik og på gata, - hvis han fortsetter med drikkingen sin skilles de og Å. har da ikke gode nok foreldre, - hvis denne situasjonen fortsettergår det ut over prøverørsbehandlingen min Det gjenstår, etter oppfølgingssamtalen, å finne ut om endring er vedlikeholdt og etablert som nytt varig mønster. Det vil da avklares hvilke behov hun fortsatt har og eventuelt tilbudt to tre ganger med lavfrekvent oppfølging for avslutning.

18 18 Referanser Andreassen, T. (2003). Behandling av ungdom i institusjoner. Hva sier forskningen? Oslo: Kommuneforlaget Bandura, A. (1969). Principles of behavior modification. New York: Holt, Rinehardt and Winston. Bandura, A. (1986). Social Foundation of Thought & Action. A Social Cognitive Theory. New Jersey; Prentice Hall, Inc, Engelewood Cliffs. Bandura, A (1994). Self efficacy. I: V.S. Ramachaudran (red.). Encyclopedia of human behavior vol 4 (71-81). New York: Academic Press. Barrowclough, C. & Tarrier, N. (1997). Families of schizophrenic patients. Cognitive Behavioural Intervention. Stanley Thornes Barlow, D.H., Chorpita, B.F. & Turovsky, J. (1996). Fear, panic, anxiety and disorders of emotion. I D.A. Hope (red). Nebraska symposium on motivation, vol. 43: Perspectives on Anxiety, Panic & Fear. Lincoln: The University of Nebraska Press, Beck, A.T. (1967). Depression. Causes and Treatment. Philadelphia: University of Pennsylvania Press. Beck, A.T. (1976). Cognitive Therapy. And The Emotional Disorders. New York: New American Library. Beck, A.T., Emery, G. (1985 / 2005). Anxiety Disorders and Phobias. A Cognitive Perspective. Cambridge, MA: Basic Books. Beck, A.T & Hollond, S.D. (2004). Cognitive and Cognitive Behavioral Therapies. I M.J. Lambert (red). Bergin and Garfield`s Handbook of Psychotherapy and Behavior Change. Fifth edition. New York: Wiley. Beck, J. (1995/ 2006). Kognitiv Terapi teori, udøvelse og refleksion. København: Akademisk Forlag Berge, T. & Repål, A. (2004). Den indre samtalen. Kognitiv terapi i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. Bach, P. & Hayes, S.C. (2002). The Use of Acceptance and Commitment Therapy to Prevent the Rehospitalization of Psychotic Patients: A Randomized Controlled Trial. Journal of Counsulting and clinical Psychology, Vol 70, No 5, s Boniwell, B. & Zimbardo, P.G. (2004). Balancing time Perspective in Pursuit of Optimal Functioning. I: P.A. Linley & S. Joseph (eds.). Positive Psychology in Practice. NJ: John Wiley & Sons, Inc. Chadwick, P., Birchwood, M. & Trower, P. (1996): Cognitive Therapy for Delusions, Voices and Paranoia. Wiley

19 19 Crittenden, P. M. (2005). Attachment and cognitive psychotherapy. Gøteborg: ICCP, Invited address Cshikszentmihalyi, M. (1997/ 200 ). Flow og Engagement I Hverdagen. Dansk Psykologisk Forlag. Dattilio, F.M. & Jongsma, A.E. (2000). The family Treatment Planner. New York: John Wileys & Sons, Inc d`elia, G. (2003). Kognitiv Psykoterapi. Ett Samarbetsprojekt med Patienten. Svenska føreningen før psykisk helsa. Ellis, A. (1978). Brief Psycotherapy. Medical and health Practice. N.Y: Springer Fennell, M. (1999 / 2002). At Overvinde Lavt Selvværd. En selhjælpsguide på grundlag af kognitv adfærdsterapi. Århus: Forlaget Klim. Fossum, S. og W.T. Mørch, De utrolige årene empirisk dokumentert og manualisert behandling av atferdsforstyrrelser hos små barn. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 42, Götestam, G, K. (2003). Angstlidelser: diagnostikk og behandling. I S. Eikeseth & F. Svartdal (red). Anvendt Atferdsanalyse. Teori og praksis. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag as Hazel, N. (2005): Cognitive-Behavioural Therapy for Delusions and Hallucinations. A Practice Manual. Nelson Thornes Ltd. Hougaard, E., Rosenberg, R., Nielsen T. (2003). Angst og angstbehandling. København; Hans Reitzels Forlag. Hagen, R. & Gråwe, R,W. (2006). Mestring av depresjon. På vei til et bedre liv. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Hayes, S. (2004). Acceptance and Commitment Therapy and The New behavior Therapies: Mindfulness, Acceptance and Relationship. I S. Hayes, V.M. Follette & M. Linehan (red). Mindfulness and Acceptance. Expanding the Cognitive Behavioral tradition. New York: The Guillford Press. Hayes, S. (2006). Get Out of Your Mind & Into Your Life. The new Acceptance & Commitment Therapy. Oakland: New Harbinger Publication, Inc. Kaufmann, G. & Kaufmann, A. (1996 / 2003). Psykologi i organisasjon og ledelse. Bergen: Fagbokforlaget Kazdin, A. (2000). Psychotherapy for Children and Adolescents. Directions for Research and Practice. New York: Oxford University Press. Kendall, P. C. (2006). Guiding Theory for Therapy with children and Adolescents. I P. C. Kendall (red). Child and Adolecent Therapy. Cognitive behavioral procedures. New York: Guilford Press.

20 20 Kendall, P.C., Martinsen, K.D & Neumer, S-P. (2006). Mestringskatten (Coping Cat). Kognitiv atferdsterapi for barn med angst. Terapeutmanual. Oslo: Universitetsforlaget. Kennair, L.E. Ottesen. (2004). Evolusjonspsykologi. En innføring i menneskets natur. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Kennair, L.E. Ottesen. (2004). 128 sider om TVANGSTANKER. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Kingdon, D. J. & Turkington, D. (2005): Cognitive Therapy of Schizophrenia. Guides to Individualized Evidence-based Treatment. Guilford Press Kjøs, P. (2007). Klassepsykologi. Tidsskift for Norsk Psykologi, (44) nr.1, s Kjøs, P. (2007). Kåver, A. & Nilsonne, Å. (2005). Dialektisk atferdsterapi ved emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. Linehan, M. (1987). Dialectical Behavioral Therapy: A Cognitive Behavioral Approach To Parasuicide. Journal of Personality Disorders 1 (4), Locke, E. A. & Latham, G.P. (1990) A theory of Goal setting & Task performance. NJ: Englewood Cliffs, Prentice - Hall. Løkke, J., Løkke, G. (2005). Quo vadis mål som setting hendelser? Problemer med diffuse forelesningsmål og noen konkrete eksempler på konkrete mål. Diskriminanten, 1, s McWilliams, S.A (2004). On further reflection. Personal Construct Theory & Practice, 1, 1-7, 2004 Matre, P.J. (1999). Forsvarleg målarbeid i barne og ungdomspsykiatriske behandlingsheimar. Temaer i sosialt arbeid, nr 4, HiO-hovedfagsrapport nr 21, Oslo. Matre, P.J, Bragvin, U., Jensen, R., Midtskogen, B. (2005). Lokal praksisutvikling universell nytte? Tidsskriftet Norges Barnevern (3), s Neenan, M. & Dryden, W. (2005). Livscoaching. Tenk annerledes, Lev Bedre. Sanviken Innovative as. Nordahl, T. (1999). Kognitiv konseptualisering ved personlighetsforstyrrelser. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Oestrich, I.H. (2000). Tankens kraft. Kognitiv Terapi I Klinisk Praksis. Virum: Dansk Psykologisk Forlag. Oestrich, I. & Sumbundu, A. (2005). Livskraft. hvordan du kan bruge den positive psykologi. København: PsykiatriFondens Forlag. Oestrich, I.H., & Johansen, F. (2005). Kognitiv Coaching. Dansk Psykologisk Forlag

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1

Sosial angstlidelse. Clark/Wells 1 Sosial angstlidelse Clark/Wells 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om den kognitive modellen for sosial angstlidelse (sosial fobi), inklusive opprettholdende faktorer som selvfokusert oppmerksomhet,

Detaljer

kognitivterapi nr 4 årgang 8 desember 2007 norsk forening for kognitiv terapi Forskningsavdelingen Modum Bad 3370 Vikersund

kognitivterapi nr 4 årgang 8 desember 2007 norsk forening for kognitiv terapi Forskningsavdelingen Modum Bad 3370 Vikersund KT Tidsskrift for kognitivterapi nr 4 årgang 8 desember 2007 R e t u r a d r e s s e Norsk Forening for Kognitiv Terapi Forskningsavdelingen Modum Bad 3370 Vikersund issn 1504-3142 norsk forening for kognitiv

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Borkovec 1 Denne terapitilnærmingen inneholder ulike komponenter, som avspenningstrening, eksponeringstrening, trening i oppmerksomt nærvær ( mindfulness ) og kognitive teknikker.

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på!

Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på! Kognitiv Miljøterapi Hva er det? og hvordan er det forsket på! 1 The Norwegian The Norwegian Universal Universal Preventive Preventive Program Program for Social for Anxiety Social Anxiety 2 The Norwegian

Detaljer

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete

Detaljer

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål Kognitiv terapi ved angstlidelser Noen sentrale elementer Arne Repål Angstlidelser Panikkangst ( Clark, Barlow og Craske) Agorafobi Enkle fobier Sosial angst og GAD: Adrian Wells Posttraumatisk stresslidelse

Detaljer

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF

Detaljer

Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi

Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi Kognitiv terapi/ Kognitiv miljøterapi En innføring i grunnleggende elementer 2010 Arne Repål Utviklingen av bevissthet Universet er ca 15 milliarder år Jorden er 4,5 milliarder år Evolusjonsteorien forklarer

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Posttraumatisk stressforstyrrelse Ehlers og Clark 1 Kunnskap Terapeuten anvender kunnskap om den kognitive modellen for posttraumatisk stressforstyrrelse, med vekt på negativ evaluering av den traumatiske

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser www.kognitiv.no Revidert november 2015 Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hvordan mestre sosial angst Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hva er sosial angst? Ubehag i sosiale situasjoner er vanlig! 1/5 opplever

Detaljer

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN

Innhold. Forord 11. KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Innhold Forord 11 KAPITTEL 1 Psykoterapi i en tid, kultur og tradisjon 13 EVA DALSGAARD AXELSEN OG ELLEN HARTMANN Den tause og den eksplisitte kunnskap 13 Klinisk psykologi i Norge 13 Psykoterapi i dag

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi

Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Bruk av hjemmeoppgaver i kognitiv terapi Tidsbruk Øvelse 1 Demonstrasjon 15 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse 2 Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 30 minutter (15 minutter x 2) Øvelse

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Berge, T. (2008). Kronisk depresjon. I: T. Berge & A. Repål (red.), Håndbok i kognitiv terapi (ss. 286 318). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Berge, T. (2008). Kronisk depresjon. I: T. Berge & A. Repål (red.), Håndbok i kognitiv terapi (ss. 286 318). Oslo: Gyldendal Akademisk. Kurs i mestring og forebygging av tilbakefall Berge, T., Eklund, M. & Skule, C. (2008). Kurs i mestring av depresjon forebygging av tilbakefall. I T. Berge & A. Repål (red.), Håndbok i kognitiv terapi

Detaljer

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 1 Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad, 10.6. 2015 Utmattelse i primærhelsetjenesten Om lag hver fjerde sier de føler seg trette hele tiden (engelske studier) Er det

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Zinbarg, Craske og Barlow 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende kunnskap om generalisert angstlidelse, og kjenne til de diagnostiske kriteriene for denne lidelsen og for tilgrensende

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse

Posttraumatisk stressforstyrrelse Kunnskap Terapeuten bør kunne anvende kunnskap om: Posttraumatisk stressforstyrrelse Behandling av voldtektsofre Foa og Rothbaum 1 de psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse

Detaljer

ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør

ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør Børge Holden Grunnleggende tankegang Transperspektiv: Ikke problemers utforming, men funksjon (som i atferdsanalyse ellers): Mye patologi

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut Hva er hva og hvordan forstår vi det vi finner ut? TIPS Sør-Øst:

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare

Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare med utgangspunkt i DBT Stine Laberg, Spes. i klinisk psykologi, DBT adherence coder & trainer, Mars 2014 Stine Laberg, 2014 Slide 1 Dialektisk

Detaljer

Den kan komme til å velte. Den vil spore av. Jeg vil falle ut. Barnet som blir redd for bølgen kan ha tanker av typen:

Den kan komme til å velte. Den vil spore av. Jeg vil falle ut. Barnet som blir redd for bølgen kan ha tanker av typen: Psykolog Arne Repål Innledning Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon. Kjernen i kognitiv terapi er at vi hele tiden velger ut informasjon og at vi tolker denne informasjonen.

Detaljer

Tormod Huseby. Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv?

Tormod Huseby. Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv? Tormod Huseby Alene naken Hvorfor er vi redd for å være oss selv? Å risikere Å le er å risikere å bli tatt for å være dum. Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental. Å komme en annen i møte

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 24.5.2013 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Kontinuerlig og ved revidering av handlingsplan, etter. Målarbeidet Gjennom med omgivelsene familie, skole, venner

Kontinuerlig og ved revidering av handlingsplan, etter. Målarbeidet Gjennom med omgivelsene familie, skole, venner 1. Evalueringsmodellen Kvasi- eksperimentelt design / Pre Post og Follow up på klientnivå Design Metode Gjennomføring Rapportering Gjennomføres Bruk Opplæring Pre post follow up (T 0 ) T 1 T 2 T 3 Målarbeidet

Detaljer

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter

Kognitiv terapi. Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal - Rogaland A-senter Rop-lidelser Stavanger 10-11. des.-2013 av Klinikksjef Anita K.D. Aniksdal Rogaland A-senter Psykisk lidelse og rusmisbruk er ofte knyttet til: Selvforrakt Selvkritikk Skam Skyldfølelse Psykiske vansker

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg

Detaljer

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Gjennomføring av frisklivssamtalen

Gjennomføring av frisklivssamtalen Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på!

Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! Velkommen til høstens/vinterens kurs i Oslo Bli med på våre spennende, lærerike og selvutviklende kurs på IKS-Huset denne høsten - vi har flere helt nye kurs å by på! For mange er kurs i IKS en viktig

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

Videreutdanning i kognitiv idrettspsykologi

Videreutdanning i kognitiv idrettspsykologi www.kognitiv.no Revidert november 2015 Innledning Mål for utdanningen I kognitiv idrettspsykologi benyttes prinsipper fra en kognitiv atferdstilnærming i mental og fysisk trening. Målgruppe er utøvere

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Intervensjoner: Prinsipper

Intervensjoner: Prinsipper Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen

Detaljer

Atferdseksperiment og ferdighetstrening

Atferdseksperiment og ferdighetstrening Atferdseksperiment og ferdighetstrening Innledning Atferdseksperiment, eksponeringer og ferdighetstrening er blant de mest effektive tiltak vi har. Det fordrer at de gjøres med en bevissthet og en tanke

Detaljer

Norsk Forening for Kognitiv terapi NFKT

Norsk Forening for Kognitiv terapi NFKT Norsk Forening for Kognitiv terapi NFKT INNFØRINGSSEMINAR I KOGNITIV TERAPI FOR LEGER OG PSYKOLOGER LITTERATURLISTE PENSUMLITTERATUR Introduksjon Beck, J. S. (1995). Basic and beyond. New York: Guilford

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST Hvorfor og hvordan? Minna Hynninen Psykolog, PhD NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Det psykologiske fakultet, UiB 05.06.2013 Agenda Hvorfor psykoterapi

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

ACT og psykologisk fleksibilitet - et ståsted og en guide for både hjelpere og hjelpetrengende. Trym Nordstrand Jacobsen

ACT og psykologisk fleksibilitet - et ståsted og en guide for både hjelpere og hjelpetrengende. Trym Nordstrand Jacobsen ACT og psykologisk fleksibilitet - et ståsted og en guide for både hjelpere og hjelpetrengende Trym Nordstrand Jacobsen Acceptance and Commitment Therapy Acceptance and Commitment Training Aksept og engasjement

Detaljer

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Hva er mindfulness? Mindfulness skills: emphasizing

Detaljer

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Psykologiens Dag 2012 Psykologi - hjelper det? Hva virker, for hvem og på hvilken måte? «Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Tine K. Jensen Psykologisk

Detaljer

Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth

Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth Bruk av MI-prinsipper ved oppstart av kognitive intervensjoner Asbjørn Johansen Espen Valseth Spesialergoterapeut Seksjon psykoser, Levanger Psykologspesialist Seksjon psykoser, Levanger Psykiatrisk klinikk

Detaljer

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte PERFEKSJONISME Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Perfeksjonisme Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Innhold Hva er perfeksjonisme 2 Den onde

Detaljer

Selvskading. Svein Øverland svein@arkimedes.info. http://psykologivirkeligheten.blogspot.com

Selvskading. Svein Øverland svein@arkimedes.info. http://psykologivirkeligheten.blogspot.com Selvskading Svein Øverland svein@arkimedes.info http://psykologivirkeligheten.blogspot.com Therapy can feel like a car veering out of control, barely averting disaster, with a sense of forward motion but

Detaljer

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Disposisjon Bakgrunn Hva er selv-medfølelse? Hvorfor er det viktig? Erfaringer fra en behandlingstilnærming BAKGRUNN

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser

Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet

Detaljer

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi

Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kompetansegrunnlaget for utøvelse av kognitiv terapi Kognitiv terapi er ikke en samling teknikker, men en helhetlig måte å forstå et menneske og dets problemer på. Terapeuten prøver kontinuerlig å forstå

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Utvikle personligheten med persolog

Utvikle personligheten med persolog Utvikle personligheten med persolog Oppnå bedre resultater i jobb og privatliv Oppdag en praktisk tilnærming til utvikling av din personlighet: Du vil lære å skille mellom ulike typer atferd og hvordan

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Adherens. driver terapeutene i Oslo-studien med DBT? Stine Laberg, Spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010

Adherens. driver terapeutene i Oslo-studien med DBT? Stine Laberg, Spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010 Adherens driver terapeutene i Oslo-studien med DBT? Stine Laberg, Spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010 Adherenskoding i Norge Pågående RCT: The effect of Dialectical Behavior Therapy

Detaljer

STUDIEPLAN. Videreutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering

STUDIEPLAN. Videreutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering STUDIEPLAN Videreutdanning i kognitiv terapi for leger innen fysikalsk medisin og rehabilitering Revidert januar 2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Rammer... 3 Målgruppe... 3 Godkjenning... 3 Forutsetning

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Mål. Omfang. Godkjenning. Deltakerantall. Kursansvarlige. Undervisningssamlingene

Mål. Omfang. Godkjenning. Deltakerantall. Kursansvarlige. Undervisningssamlingene (revidert februar 2014) Videreutdanning i kognitiv terapi for fagpersoner med treårig helse- og sosialfaglig utdannelse (Trinn 2) I regi av Norsk Forening for Kognitiv terapi (NFKT) arrangerer Nasjonalt

Detaljer

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver Kognitiv terapi og Sinnemestring Et behandlingstilbud til voldsutøver Behandlingens målsetting Innlæring av alternative mestringsmåter Å gi voldsutøver en forståelse av at volden er funksjonell/ formålstjenlig

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning

En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning En verdig skolehverdag for emosjonelt sårbare elever. Krever det spesielle tilpasninger av læringsmiljøet? Edvin Bru Senter for atferdsforskning Finnes det emosjonelt sårbare barn og unge? Det biologiske

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVASJON, MESTRING OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Ergoterapeut Mari Aanensen Enhet for fysikalsk medisin og forebygging Sørlandet sykehus Kristiansand HVORFOR KAN DETTE VÆRE NYTTIG FOR DERE? Større innsikt

Detaljer