Utdanning til morgondagens praksis?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utdanning til morgondagens praksis?"

Transkript

1 Utdanning til morgondagens praksis? Vidareutdanning i psykisk helsearbeid og spesialiseringar til psykolog og psykiater i lys av utvalde statlege føringar. Utarbeidd av Rådet for psykisk helse Desember 2006

2

3 Føreord Opptrappingsplanen for psykisk helse skal endra mykje på tilbodet til menneske med psykiske lidingar i Noreg. Han har ført til både kvantitative og organisatoriske endringar, men det kjem framleis kritikk mot innhald og opplevd kvalitet i den hjelpa som blir gitt. Rådet for psykisk helse fekk i 2003 midlar av Sosial- og helsedirektoratet til eit forprosjekt om kvalitetsutvikling i psykisk helsearbeid. Det la grunnlaget for rapporten «Stykkevis og delt» som skildrar dei store kvalitetsutfordringane på det psykiske helsefeltet. Det viser seg at forhold som medverknad frå brukarar og pårørande, samhandling, samanheng i tenestene og måten dei er organiserte på, betyr mykje for kvaliteten på tilbodet. Statlege føringar peikar ut ei retning frå tradisjonell institusjonspsykiatri til meir lokalbaserte tenester, frå ei passiv brukarrolle til ei aktiv medverkande rolle, frå ei tenestekjede til eit samhandlande tenestenettverk. Desse perspektiva utfordrar det psykiske helsefeltet når det gjeld både haldningar og kulturar, praksis og måtar å organisera tenestene på. Ein av dei viktigaste innsatsfaktorane for å hjelpa menneske med psykiske lidingar er personalet og deira haldningar og kompetanse. Derfor er det viktig å vurdera på kva måtar utdanningssystema for helsepersonell legg til rette for å nå dei kvalitative måla i Opptrappingsplanen. Kva gjer helseutdanningane for å gi studentane og kandidatane haldningar og kompetanse som trengst i dagens og morgondagens psykiske helsetenester, og er det kanskje nokre område der utdanningane har eit etterslep? I desember 2005 fekk Rådet for psykisk helse midlar frå Sosial- og helsedirektoratet til dette arbeidet. Den rapporten som her ligg føre har undersøkt vidareutdanninga i psykisk helsearbeid, spesialisering til psykolog og spesialisering til psykiater. Me har sett på desse utdanningane i lys av utvalde offentlege helsepolitiske føringar. Arbeidet med undersøkinga og rapporten er gjort av Helga Robberstad, som er psykiatrisk sjukepleiar, fagbokforfattar og pensjonert førstelektor. Oslo, desember 2006 Rådet for psykisk helse Sunniva Ørstavik konst. generalsekretær Anne-Grethe Skjerve prosjektleiar

4 Utdanning til morgondagens praksis? Vidareutdanning i psykisk helsearbeid og spesialiseringar til psykolog og psykiater i lys av utvalde statlege føringar. Samandrag og tilrådingar Innleiing Metode for arbeidet Dokumentanalyse Intervjuundersøkinga Arbeidsmåtar i intervjua fordelar og ulemper Rammene for utdanningane Vidareutdanninga i psykisk helsearbeid Spesialiseringar i psykologi Spesialistutdanninga i psykiatri Hovudomgrepa for KUP i utdanningane, i styrande dokument og i praksis Samhandling og tverrfagleg samarbeid Brukarmedverknad Lokalbaserte tiltak Evalueringsgrunnlag og evalueringsformer Evaluering i vidareutdanningane i psykisk helsearbeid Evaluering i programmet for spesialistar i klinisk vaksen- og samfunnspsykologi Evaluering i spesialistutdanninga i psykiatri Samanlikning av evalueringsformer Refleksjonar og vurderingar Rammer for utdanningane Undervisningstema Meister svein-modellen Evalueringsformer Vegen vidare Litteraturliste... 38

5 Samandrag og tilrådingar Gjennom Opptrappingsplanen sine midlar og metodar og ny helselovgiving blir det stilt nye krav til helsepersonell. Samhandling, brukarmedverknad og lokalbaserte tiltak er sentrale stikkord i brukarane sine vurderingar og statlege føringar, og dette krev endringar hos personalet i psykiske helsetenester. Vidareutdanning i psykisk helsearbeid og spesialiseringsordningane for psykiater og psykologspesialist er sentrale og normdannande utdanningar i tenester for menneske med psykiske lidingar. Korleis tar dei vare på desse føringane? Den undersøkinga som no ligg føre, er gjord av Rådet for psykisk helse og finansiert av Sosial- og helsedirektoratet. Dei tre utdanningane blei undersøkte med ein gjennomgang av styringsdokumenta for utdanningane og med halvstrukturerte intervju med menneske som styrer og utfører undervisninga. Dokumenta som styrer utdanningane, er mest detaljerte for vidareutdanning i psykisk helsearbeid, og minst detaljerte for spesialisering til psykiater. Ingen av utdanningane har styringsdokument som er godt oppdaterte på statlege føringar. Til dømes er individuell plan fråverande i styringsdokumenta, bortsett frå i fagplanar ved nokre få vidareutdanningar i psykisk helsearbeid. Samla sett er vidareutdanning i psykisk helsearbeid og spesialiteten i samfunnspsykologi meir i takt med føringar og framtidskrav om brukarmedverknad, samhandling og lokalbaserte tenester enn spesialitetane i vaksenklinisk psykologi og psykiatri. Rådet for psykisk helse rår til: Dei som styrer innhaldet i utdanningane, bør oppdatera styringsdokumenta. Mest alvorleg er manglande merksemd om individuell plan og opplæring i lokalbaserte arbeidsmetodar. Praksiskrava til psykiater og klinisk vaksenpsykologi går ut frå at tenestene er organiserte som akutt døgnbehandling, døgnbasert rehabilitering og poliklinikk med høve til langvarig psykoterapi. Dette speglar ei oppdeling i døgnbasert psykosebehandling og poliklinisk psykoterapi ved nevrosar som ikkje finst i dagens helseteneste eller utviklingsplanar. Gjeldande praksiskrav kan svekka utvikling av og rekruttering til ei fleksibel og lokalbasert ambulant oppfølging av psykosar. Situasjonen i dag kan også gjera sitt til at tilsette (og rettleiarar) ikkje alltid kan det handverket som dagens og morgondagens praksis krev. Lokalbaserte tenester skal vera hovudpunktet for hjelp ved psykiske lidingar. Dette bør også vera eitt (av fleire) hovudpunkt for praksis i alle utdanningane, men ingen av dei tre utdanningane sikrar praksis som er knytt til lokalbaserte tenester og ambulante arbeidsmetodar. Rådet for psykisk helse rår til: Praksiserfaringar frå lokalbaserte tenester kan sikrast for fleire kandidatar med ein kombinasjon av fornuftige endringar i praksisreglement for klinisk vaksenpsykologi og psykiater og ein dialog med helseføretak og kommunar, slik at aktuelle praksisplassar blir tilgjengelege. Situasjonen kan også bli betre når det gjeld undervisningstema og metode. Praksisreglementet for psykiater gjer det vanskeleg å gjera organisatoriske omstillingar i tråd med Opptrappingsplanen. Det bør bli utarbeidd ei løysing på dette i samarbeid med helseføretaka og dei som forvaltar utdanninga (spesialistutvalet i psykiatri, DNLF og Norsk psykiatrisk forening). Det vil vera fornuftig å samla endringsarbeidet med reglement og studieplanar til ein stad som kan ha oversikt over heilskapen i endringsforslag og løysingar i dei ulike utdanningane. Brukarmedverknad blir vurdert som viktig både i nokre av styringsdokumenta for utdanningane og av mange informantar. Det er likevel få informantar som ser dette som noko som krev spesielt fokus eller ei eiga tilnærming i undervisning eller praksis. Berre få utdanningsstader fokuserer særskilt på dette i eigne undervisningstiltak. Rådet for psykisk helse rår til: Brukarmedverknad krev ei særskild merksemd, og er utvikla gjennom eigne prosjekt i utvalde miljø (til dømes: Brukerspør-bruker i Sør-Trøndelag). Det kan vera særleg formålstenleg med ein dialog med psykologspesialist og psykiater om korleis dette kan gjennomførast eller sikrast, gjerne i samarbeid med aktuelle miljø på brukar/utdanningssida. Det treng ikkje vera den beste løysinga at dette blir gjort av berre ein profesjon eller i regi av profesjonsorganisasjonen. 5

6 Meister svein-modellen er eit berande pedagogisk element i spesialisering til psykolog og psykiater. Denne modellen er prega av meir erfarne personar som har meisterrolla (er rettleiarar), og vil derfor lett verka kulturbevarande. Han er særleg godt skikka til å formidla usagde vurderingsmåtar etc. (taus kunnskap), men har viktige svake område når det gjeld å sikra endring i behandlarkulturar noko som ofte blir etterlyst. Modellen har også svake sider når det gjeld å sikra at kandidatane lærer og forstår lokalbasert psykisk helseteneste, framfor det tidlegare hovudnivået som var institusjonsbasert psykisk helsevern. Når meister svein-modellen har svak innhaldssikring, gir han liten garanti for kva kandidatane i praksis kan når spesialiseringa er over. Rådet for psykisk helse rår til: Opptrappingsplanen legg opp til viktige endringar som krev nytenking kring taus kunnskap og grundig forståing av prinsippa for lokalbasert psykisk helseteneste. Det er viktig å sikra at meister svein-modellen ikkje forseinkar denne fagutviklinga. Ulike måtar å sikra innhald på, skapa nok variasjon og sikra eksponering for meistrar som meistrar morgondagens tenking, bør drøf tast og gjennomførast i dialog med utdanningsaktørane. Ein-til-ein-samhandling med brukar er godt tatt vare på i planar, mens det er mykje mindre merksemd om tverrfagleg samhandling mellom ulike tenestestader og forvaltingsnivå, med unntak for spesialiseringa i samfunnspsykologi. Tverrfagleg samhandling og samhandling mellom ulike tenester blir skildra som ei forlenging av klinisk relasjonskompetanse. Det ser ut som om utdanningane har sterkast merksemd om tverrfagleg samhandling under same tak. Samstundes veit me at samhandling mellom tenester og nivå er avgjerande for samla kvalitet. Undervisninga fokuserer delvis på å samarbeide med pårørande og nettverk, men dette er lite sikra i praksisen i utdanningane. Rådet for psykisk helse rår til: Det bør arbeidast med utdanningsaktørane for å finna praktiske løysingar som sikrar god kompetanse og forståing for arbeid med pårørande og nettverk. Ein må arbeida for å finna måtar å sikra forståing for og kompetanse i slik samhandling, både i undervisning, praksis og rettleiing. Til dømes har SEPREP erfaringar med å undervisa ulike yrkesgrupper frå ulike tenestestader i same geografiske område. Desse kan trekkjast inn i vurderinga av korleis ein kan sikra samhandlingskompetanse hos kandidatane og studentane. Evalueringa av om kandidatane når læringsmåla, er grundigast for vidareutdanning i psykisk helsearbeid, som følgjer evalueringstradisjonar frå høgskolesystemet. Kvalitetssikringa av psykologspesialistar og psykiatrar er mykje svakare og verkar mindre gjennomtenkt. Rådet for psykisk helse rår til: Det bør bli vurdert nærare korleis ein kan eller bør evaluera kandidatane. Det er eit politisk spørsmål korleis samfunnet vil sikra at psykologspesialistar og legespesialistar har nok kompetanse og er godt nok skikka, når dei har så stor innverknad på enkeltpersonar og rår over så store samfunnsressursar. 6

7 1 Innleiing Dei siste tiåra har tenestene til folk med psykiske lidingar endra seg mykje. Har utdanningane følgd med i denne utviklinga? I Opptrappingsplanen for psykisk helse er det eit hovudmål at brukarperspektivet skal innførast i alle ledd i helsetenestene. Brukarane skal både kunna innverka på sin eigen behandlingssituasjon og vera med på meir overordna nivå med utforminga av tenestetilboda (St.prp. nr. 63 ( )). Det er også sterkt framheva at det skal leggjast stor vekt på tiltak i nærmiljøet, og at det må bli betre samanheng mellom tenestene på alle nivå. Mange menneske med psykiske lidingar treng tenester frå ulike forvaltningsnivå, og dette stiller særlege krav til samarbeid mellom deltenestene for at tiltaka skal framstå som ein heilskap. På alle nivå må leiinga leggja forholda til rette for samarbeid og fjerna hindringar, samstundes som dei ulike profesjonane mykje meir må sjå seg som delar av eit samla heile der samanhengande tilbod til personen med psykisk liding er det vesentlege (St.meld. 25 ( )). Målsettingane i Opptrappingsplanen er ikkje nådde enno. I 2003 vurderte Sosial- og helsedirektoratet det slik: «Det er imidlertid fremdeles betydelig avstand mellom målene og dagens situasjon, ikke minst med hensyn til omstillingsbehovet når det gjelder endringer i kultur, verdier og holdninger i tjenesteapparatet.» (Sosial- og helsedirektoratet 2003a). Wisløff-utvalet sa det slik: «Samhandling som tema står meget svakt i de fleste helsefaglige utdanninger» (NOU 2005:3). Psykiatrimeldinga stilte dette spørsmålet: «Gir utdanningene de riktige kunnskapene, ferdighetene og holdningene som trengs innen helse- og sosialtjenester, slik at personellet er i stand til å drive kunnskapsbasert fagutøvelse for å møte brukernes behov?» (Stortingsmelding nr. 25 ( )). Opptrappingsplanen har gitt omfattande støtte til etter- og vidareutdanning av personell, både i kommunane og i spesialisthelsetenesta, og Sosialog helsedirektoratet meinte derfor at ein burde sjå etter korleis innhaldet i utdanningane var (Sosial- og helsedirektoratet 2003b). Denne rapporten prøver å gjera dette. Helsedepartementet gav i 2003 Rådet for psykisk helse eit vidt mandat til å arbeida med kvalitetsutvikling i psykisk helsearbeid (KUP). Gjennom dette arbeidet har Rådet skaffa seg mykje kunnskap om det som ikkje fungerer godt nok i tilboda til psykisk sjuke. Viktige stikkord for det som må bli betre, er brukarmedverknad, lokalbasert arbeid og samanheng i tenestene for brukaren (Rådet for psykisk helse 2004, Sosial- og helsedirektoratet 2003b). Statlege føringar som fører til endringar i tenestene, krev også endringar hos dei som arbeider der. Dette delprosjektet KUP i utdanningane har sett fokus på om vidareutdanninga i psykisk helsearbeid på høgskulenivå, og spesialistutdanningane i psykologi og psykiatri, har følgd med i desse endringane. Desse utdanningane blei valde både fordi dei er retta direkte mot arbeidet på psykisk helsefeltet, og fordi dei fleste leiarane både i psykisk helsearbeid og psykisk helsevern har desse utdanningane. Derfor har dei også stor innverknad på korleis tenestene til folk med psykiske lidingar blir utvikla og praktisert. Dette prosjektet har kartlagt korleis utdanningane fokuserer på dei tre omgrepa brukarmedverknad, samarbeid og lokalbaserte tiltak, og korleis dei kvalifiserer fagfolk til å beherska den nye, desentraliserte psykiatrien. Det har også sett etter om Opptrappingsplanen har ført til kultur- og haldningsendringar i utdanningane, slik at desse verdiane blir viktige utgangspunkt for undervisninga. 7

8 2 Metode for arbeidet Som ein start på arbeidet med å forstå korleis utdanningane fokuserer på dei tre verdiane som er nemnde ovafor, var det mest naturleg å bruka ein kvalitativ metode. Det var viktig å få tak i mest mogleg av korleis dei tenkte omkring og arbeidde med desse verdiane i praksis, og då valde me å intervjua representantar for dei som forvaltar utdanningane. 2.1 Dokumentanalyse Me byrja med å gå gjennom alle dei dokumenta som utgjer rammene for utdanningane, og såg etter kva der stod om samhandling/samarbeid, brukarmedverknad og lokalbaserte tiltak. Dei viktigaste dokumenta for dei tre utdanningane er: For vidareutdanninga i psykisk helsearbeid: Rammeplanen for psykisk helsearbeid (Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 1997), og i fagplanane for kvar av utdanningane i tillegg. For spesialisering i psykologi: Innføringsprogrammet til spesialistutdanningane og fordjupingskurset for kvar av dei tre spesialiseringane som var med (Norsk psykologforening 2001a og 2005). For psykiatrane: Den psykiatriske spesialistutdanning (Spesialistkomiteen i psykiatri 2003), Målbeskrivelse og gjennomføringsplan for psykiatri (Den norske lægeforening 2002), og Vitebok for kursledere av det obligatoriske psykiatrikurs (Spesialistkomiteen i psykiatri 1999). 2.2 Intervjuundersøkinga Intervjumetoden var kvalitativt halvstrukturerte intervju med tematisk guide til støtte for intervjuaren. Folk med ansvar for utdanningane var med og hjelpte oss å laga gode utval. Det hadde sjølvsagt vore best å intervjua folk frå både den sentrale og lokale teoriundervisninga, og frå praksis og rettleiing for alle utdanningane. Men dette hadde me ikkje kapasitet til. Alle utdanningane byggjer på tre søyler, som er: kurs, praksis og rettleiing (sjå kapittel 3). Spesialisering i psykologi og vidareutdanning i psykisk helsearbeid krev i tillegg eit større skriftleg arbeid. I intervjua tok me utgangspunkt i korleis det blir fokusert på samhandling og samarbeid, brukarmedverknad og lokalbaserte tiltak i desse tre søylene. Me snakka om på kva måtar dei ulike tema var presenterte i det skriftlege materialet for utdanningane, i førelesingar, i praksis, i rettleiing og i evalueringsformer Utval av vidareutdanningane i psykisk helsearbeid Det er i alt 15 utdanningar i psykisk helsearbeid. To psykiatriske sjukepleiarar med lang erfaring og mykje kunnskap om utdanninga hjelpte oss med å foreslå kven av desse som burde vera informantar. Dei ni høgskulane er valde ut etter kriteria storleik, geografisk spreiing og ei eller fleire fordjupingar. Alle dei ni vidareutdanningane som blei spurde, sa ja. Ved høgskulane var det studieansvarlege som stilte opp i intervjua. Der dei hadde to fordjupingar, var det ofte med to informantar også. Det viste seg snart at det ikkje var tydelege skilnader i funna mellom store og små vidareutdanningar, mellom dei med ei eller fleire fordjupingar eller etter kor i landet høgskulane låg. Skilnadane mellom utdanningane handla nok mest om undervisningpersonalet sine haldningar og syn på kva som var viktig å leggja størst vekt på, så derfor hadde det heller ikkje vore nødvendig å ha med så mange. Analysen viste at me hadde fått om lag dei same refleksjonane og svara med færre informantar Utval av spesialistutdanningane i psykiatri, klinisk vaksenpsykologi og samfunnspsykologi Sentrale personar i Den norske lægeforening og Norsk psykologforening blei spurde om kven som burde vera informantar. Alle dei som blei foreslått, var fagfolk med ansvar for utdanning av psykologar eller spesialistar i psykiatri. Me tok ein telefon til dei aktuelle personane, og sende så ein e-post med informasjon om prosjektet. Det var med i alt fem spesialistar i psykologi og fem psykiatrar. Alle som blei spurde om å vera med, sa ja. Dette var eit mindre utval av kvar type fagfolk enn frå vidareutdanningane i psykisk helsearbeid. Då me hadde intervjua tre fire informantar, viste det seg at refleksjonane og svara byrja å likna mykje på kvarandre, slik at det kom fram lite nytt stoff i dei siste intervjua. Dette tyder på at utvalet var stort nok. 8

9 2.3 Arbeidsmåtar i intervjua fordelar og ulemper Med få unntak blei intervjua gjorde på arbeidsplassen til informantane. Dette gjorde at det var lett å finna fram til undervisningsmateriell eller anna stoff som blei aktuelt mens me snakka i lag. Alle intervjua varte mellom 1,5 og 2 timar. Under samtalane med informantane på høgskulane noterte me det som blei sagt. Notata frå alle desse samtalane blei reinskrivne på 1-2 dagar, slik at det var lett å hugsa kva som blei sagt, og måten det blei sagt på, i tillegg til det som var notert. På denne måten blei det også lett å sjå kva alle hadde sagt om kvart tema, men det kunne også føra til at intervjuaren si forståing fekk prega materialet. Alle intervjua med psykiatrar og psykologar blei tatt opp på lydband. Desse utdanningane var mindre kjende for intervjuaren enn vidareutdanninga i psykisk helsearbeid, så derfor kjendest det trygt å vita at me kunne spela opptaket om att fleire gonger dersom det var tvil om kva som var meint. Opptaka blei nedskrivne så fort som råd, stort sett dagen etter. Ulempene med bandopptak var at ein del av innhaldet handla om mindre relevante ting, slik at det blei veldig mange ord. Etter kvart blei intervjuaren flinkare til berre å ta utskrift av det som var mest relevant for problemstillingane. Ulempene med å notera under heile intervjuet var nett det at det ikkje gjekk an å spola tilbake, men fordi notatane alltid blei reinskrivne kort tid etter, var det lett å hugsa samtalane. Med denne metoden var det lite utanomsnakk å rydda vekk. Felles for alle informantane er at dei har ansvar for og mykje kunnskap om den utdanninga dei uttalar seg om. Ingen av informantane frå vidareutdanningane er både ansvarleg for undervisninga og rettleiar i praksis. Nokre av psykiatrane og psykologane i utvalet kan vera både kursansvarlege og rettleiarar i praksis. Sjølv om ikkje alle informantane har heilt same funksjonane i utdanningane, meiner me at det utvalet me kom fram til, har god relevans i forhold til dei viktigaste problemstillingane. Informantane på høgskulane var heiltidstilsette undervisarar. Alle psykiatrane og spesialistane i psykologi hadde anna arbeid som hovudstilling, slik at ansvaret for innhaldet i undervisninga kom i tillegg. Hovudarbeidet deira prega sjølvsagt refleksjonane og svara deira, slik at dei same spørsmåla og svara blei sedde på og omtalte ut frå ulike ståstader og praksisfelt. Dette meiner me har gitt det faglege innhaldet eit vidt perspektiv i synet på korleis samhandling, brukarmedverknad og lokalbaserte tiltak blir tekne vare på i undervisninga. Det verka som om informantane opplevde samtalane som nyttige og til dels bevisstgjerande. Mange sa dei syntest dette var eit fornuftig tiltak som det var fint å få vera med på. Utvalet vårt er frå dei som forvaltar utdanningane. Me kan ikkje rekna med at dei er overdrivne kritiske, tvert imot er det større risiko for at dei vurderer utdanningane meir positivt enn det andre ville ha gjort. Det ville vera interessant å supplera med informantar frå dei som har fått utdanningane, men det var det ikkje kapasitet til i denne omgangen. 9

10 3 Rammene for utdanningane Dei tre utdanningane er ulike både i omfang og organisering, så derfor var det naturleg å tenkja ulikt om kven me ville ha med i utvalet frå kvar av dei. Alle tre har både teori og rettleidd praksis, men praksis er ein mykje større del av utdanningane for psykiatrar og psykologspesialistar enn for utdanningane på høgskolenivå. Psykiatriutdanninga har teoriundervisning både sentralt og lokalt på kvar av dei over 100 utdanningsstadene. Psykologane har all teoriundervisning sentralt. Vidareutdanningane har teoriundervisninga på kvar høgskule eller kvart universitet. Figur 1: Dei tre søylene i utdanningane. Psykologar: Rettleidd praksis Teori Skriftleg arbeid Psykiatrar: Rettleidd praksis Teori Psykisk helsearbeid: Rettleidd praksis Teori Alle tre utdanningane har rammer rundt det som skal lærast, men rammene er fastsette av ulike instansar. For vidareutdanningane i psykisk helsearbeid er det Kunnskapsdepartementet, og for spesialistutdanningane i psykiatri og psykologi er det Den norske lægeforening, delegert frå departementet, og Norsk psykologforening. Utdanningane har ulike læringsmål og pedagogiske uttrykk om kva ein skal kunna venta når studiet er over, men det er ikkje alltid lett verken å tolka eller samanlikna desse måla. Nokre av dei vanlegaste er at studentane/kandidatane skal ha kompetanse i, kunnskap om, kjennskap til, innsikt i, bli bevisst på og utvikla evne til. Det er vanskeleg å vita kva alle desse uttrykka betyr i det praktiske pedagogiske arbeidet, men ein må tru at «å kunne samarbeide» krev grundigare kunnskap enn å «forstå behovet for» samarbeid. 3.1 Vidareutdanninga i psykisk helsearbeid Vidareutdanninga i psykisk helsearbeid byggjer på dei treårige helse- og sosialfagutdanningane på høgskulenivå. Dette kan vera sjukepleiarar, sosionomar, vernepleiarar, barnevernpedagogar og fysioterapeutar. Psykisk helse og psykiske lidingar er ein liten del av alle desse grunnutdanningane. Nokre vidareutdanningar har vedtatt opptaksreglar som tillet å ta inn andre faggrupper i tillegg, så som pedagogar, politi og teologar. I tillegg må studentane ha minst eitt års praksis før dei kjem inn på vidareutdanninga. Som heiltidsstudium tar utdanninga eitt år, som deltidsstudium to år Rammeplanen for vidareutdanning i psykisk helsearbeid Denne rammeplanen samla psykiatrisk sjukepleie, psykiatrisk sosialt arbeid og ps ykosomatisk og ps ykiatrisk fysioterapi i ei utdanning. Målsettinga var å sikra kunnskapane til kvar einskild student, og å gi helse- og sosialarbeidarar kunnskap i tråd med nye behov og målsettingar (Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 1997). Rammeplanen skulle sikra at utdanningane rundt omkring i landet blei likeverdige og einskaplege på viktige område. Dersom utviklinga endra helse- og sosialpolitiske mål, måtte rammeplanen også endrast. No er det gått åtte år sidan Rammeplanen blei gitt ut, og det kan høva å sjå etter om det er på tide å endra noko i han. Rammeplanen fastset hovudtrekka for mål og innhald i fagplanane og undervisningsopplegget for vidareutdanningane, men innafor dei rammene står høgskulane nokså fritt i kva metodar dei vil bruka for å nå måla. Rammene gir ei kort og grei oversikt over kva studentane i hovudsak skal ha fått med seg både i felles- og fordjupingsdelen av studiet. Den teoretiske delen av studiet er størst, og er delt inn i ein fellesdel og ein fordjupingsdel. Mappeevaluering, fordjupningsoppgåve og eksamen 10

11 3.1.2 Fellesdelen Fellesdelen skal gi alle studentane meir kunnskap om kommunikasjon og samhandling og kva relasjonen betyr i psykisk helsearbeid. Det skal leggjast vekt på brukarane sine behov og erfaringar og den hjelpa og omsorga dei seier det er bruk for. Fellesdelen har tre delemne, som er: Menneske, psykiske lidingar og det sosiale miljøet. Organisering av tenester til menneske med psykiske lidingar, på alle nivå. Kommunikasjon, samhandling og konfliktløysing. Dette viser at Rammeplanen for vidareutdanningane i psykisk helsearbeid har med alle dei verdiane som KUP i utdanningane leitar etter. Så er det opp til kvar av høgskulane korleis dei vil vinkla kvart tema, og kor mykje vekt dei skal leggja på kvart av dei Fordjupingsdelen I fordjupingsdelen er det lagt stor vekt på tverrfagleg samarbeid. Dei to delemna her er: Fagleg fundament, teori og etikk for eige fag. Utvikling og utøving av relasjonskompetanse, knytt til arbeid med individ, gruppe, familie og lokalsamfunn, og arbeid med brukar hjelparfellesskapet. Denne oversikta viser at Rammeplanen styrer ein god del av det som skal vera innhaldet i undervisninga og det studentane skal arbeida med i vidareutdanninga for psykisk helsearbeid. 3.2 Spesialiseringar i psykologi Psykologistudiet går over seks år, og i ein stor del av studiet er det lagt vekt på psykisk helse og psykiske lidingar. Spesialiseringane for psykologane er retta inn mot aldersgrupper, som vaksne og barn og unge, eller problemområde som nevropsykologi, rus eller geriatri. Norsk psykologforening sette opp det første spesialistreglementet sitt i 1958, til dels etter mønster av reglementet som psykiatrane hadde. Her har me teke utgangspunkt i kurskatalogen for Utdanningsprogramma til psykologane byggjer på meister svein-modellen, med rettleiing av ein godkjend spesialist i praksis. Utdanninga går over fem år, og mesteparten av tida går til rettleidd praksis. Sveinen skal læra av meisteren korleis ein ekspert utøver yrket og faget. Det er også fastlagt kor lenge kandidatane skal arbeida på ulike typar avdelingar, og kor mange kurstimar med teoretisk undervisning kandidatane må ha vore med på. Til saman skal praksis, rettleiing og kurs skapa eit integrert heile. Utdanningsprogramma til psykologane er delte inn i ein innførings- og ein fordjupingsdel. Innføringsprogrammet er felles for alle spesialiseringane, og fordjupingsprogramma varierer mellom dei ulike psykologspesialiseringane. 11 Innhaldet i innføringsprogrammet, som også blir kalla rammeprogrammet, seier at kandidatane skal ha praksis som svarar til eitt årsverk i klinisk psykologisk arbeid. Det skal vera knytt 60 timar rettleiing av godkjend psykologspesialist til denne praksisen. I denne innleiande delen av utdanninga er rettleiinga spesielt retta mot å skapa tryggleik og å oppleva meistring i psykologrolla og byggja bru mellom teori og praksis. Kandidaten si evne til å reflektera over eigne handlingar skal stå sentralt. Tverrfagleg samarbeid og konsultasjon med andre faggrupper skal vera eit tema i rettleiinga. Kursdelen skal vera på i alt 96 timar, fordelt over fire samlingar over tre dagar, i ei fast gruppe som går gjennom heile innføringsdelen. Dei viktigaste emna i denne delen er: Psykologrolla, fagetikk og lovverk og etablering av prosjekt. Psykologen i kontekst, organisasjon og leiing, psykologen i teamet, konfliktar og vanskelege tilbakemeldingar, leiarposisjon og oppfølging av prosjekt. Rettleiing og konsultasjon m.m. Rettspsykologi, trygdesystem, sakkunnige rapportar og pårørandemedverknad. Fordjupingsprogramma Alle fordjupingskursa skal ha ein kurssekvens på 128 timar. Det tar for stor plass å ta med program for fordjupingskursa i alle spesialiseringane, men etter råd frå psykologforeininga lèt me klinisk vaksenpsykologi og samfunnspsykologi representera breidda i spesialitetane. Klinisk vaksenpsykologi For klinisk vaksenpsykologi står det slik om fordjupingskurset: «Det skal omfatte sentrale problemstillinger innen vurdering og behandling av psykiske lidelser hos voksne». Kursinnhaldet er fordelt på desse emna: Individualterapi, behandling av psykotiske tilstandar, generell utgreiingskompetanse, og enten gruppeterapi, familieterapi eller gerontopsykologi. Emna er stort sett individretta, ikkje samfunnsretta. I tillegg til dette må kandidatane vera med på frie spesialkurs, som svarar til 32 timar (Norsk psykologforening 2001a). Dette er fordjuping på andre område enn kandidaten sine.

12 Om praksis i fordjupingsdelen står der (ibid.) at minst tre av praksisåra skal vera klinisk psykologisk arbeid, der pasientane/klientellet i hovudsak er vaksne. Minst to av desse åra må vera i psykisk helsevern, eitt år i poliklinikk og eitt år i sengeavdeling. Det skal vera minst 180 timar rettleiing i klinisk psykologisk arbeid til denne praksisen. Dette sikrar nokre former for praksis, mens det kan bli utydeleg korleis ambulant praksis skal telja for spesialiteten. Rettleiinga skal ta utgangspunkt i kandidaten sine eigne kliniske erfaringar, og «skal belyse et bredt spekter av problemstillinger som er relevante for fordypningspraksisen. Veiledningen skal også berøre organisasjonsmessige forhold, som samarbeid med andre faggrupper, ledelse og ansvarsforhold, og fagetiske problemstillinger.» (ibid.) Det er lite konkret om emneval, og her står heller ikkje kor stor vekt det skal leggjast på visse tema. Dette ligg i meister svein-modellen, som gjer det vanskeleg å sikra at visse tema og haldningar blir tekne vare på i utdanninga. Det fins tilrådde forslag til rettleiingskontraktar, men dei er ikkje obligatoriske. Spesialitet i samfunnspsykologi I overordna mål for spesialitet i samfunnspsykologi står der: «Utdanningsprogrammet skal kvalifisere psykologer slik at de skal kunne tilby best mulig hjelp til mennesker i deres nærmiljø.» Og i utfyllande reglar står det slik: «Spesialist i samfunnspsykologi skal ha psykologfaglig kompetanse i forhold til tverrfaglig arbeid, prosjektorganisering, førebygging, planlegging og helsefremmende tiltak» (Norsk psykologforening 2001b). Kursinnhaldet i fordjupingsprogrammet er: - førebygging, helsefremming, prosjekt og evaluering, - konsultasjon, informasjon og formidling, - samarbeid og det offentlege systemet, - samfunnspsykologiske oppgåver, roller og metodar. Praksis i fordjupingsdelen kan vera i både kommunale og spesialiserte helse-, sosial- og skoletenester, men for å bli godkjend må ein ha hatt eit variert nok arbeid. Skriftleg arbeid For alle spesialitetane gjeld det at i siste del av utdanninga må kandidaten levera eit skriftleg arbeid frå fordjupingsfeltet. Sentralstyret har fastsett utfyllande reglar for dette arbeidet, og det er spesialistutvala som godkjenner oppgåvene. Spesialitetsrådet har ansvaret for innhaldet i innføringsprogramma, og ulike spesialistutval har ansvar for fordjupingsprogramma. 3.3 Spesialistutdanninga i psykiatri Bakgrunn og innhald Psykiatriutdanninga byggjer på medisinarstudiet, som er ei seksårig utdanning på universitetsnivå. Studiet er i hovudsak konsentrert om fysiske sjukdommar, mens psykisk helse og psykiske lidingar er ein mindre del av studiet. Helse- og omsorgsdepartementet har delegert til Den norske lægeforening å forvalta ansvaret for spesialistutdanninga. I spesialistreglane for psykiatri er det gjort greie for spesialiteten, kva som er målet for utdanninga, og kva som er arbeidsfeltet for psykiateren (Den norske lægeforening 2002). Læringsmålet er m.a. at psykiateren skal ha solid forankra teoretiske kunnskapar og generelle ferdigheiter innafor desse hovudområda: Psykiatriens vitenskapelige fundament Forebyggende psykiatrisk virksomhet Diagnostikk, evaluering og behandling Rammevilkår for psykiatrisk virksomhet Evaluering og forskning Det vitskaplege fundamentet omfattar generell medisin, med særlege kunnskapar mellom anna om nevrobiologi og medisinske åtferdsfag. Psykiatrien har ein posisjon både som humanvitskap, naturvitskap og samfunnsvitskap, og derfor krev ein også kunnskap om forståingsformer og forklaringsmodellar på desse områda. 12

13 Det er venta at psykiateren skal kunna diagnostisera, behandla og evaluera. Han skal kjenna til ulike behandlingsformer og kva som har dokumentert effekt. Psykiateren skal ha kunnskap om både individuell psykoterapi og gruppe-, miljø- og familieterapi. Ein må også venta at psykiateren har kunnskap om aktuelle lover og forskrifter, særleg forhold som gjeld alle former for tvang og tvangsbehandling. I den førebyggande delen står der at ein må venta at psykiateren har kunnskap om m.a. nettverksarbeid, ulike brukargrupper og brukarorganisasjonar, og at det er nødvendig med tverrfagleg samarbeid. Her står òg at dei skal samarbeida med helse- og sosialtenesta i kommunen og frivillige organisasjonar. Evaluerings- og forskingsdelen krev at psykiateren heile tida skal vera oppdatert om psykiske lidingar. Han krev òg at dei skal kunna forstå og bruka metodar til å evaluera og kvalitetssikra tenestene. Det er brukt ulike pedagogiske uttrykk om kva ein skal venta av psykiatrane på kvart område. Dei skal kunna diagnostisera, behandla og evaluera, og ha kunnskap om mellom anna nettverksarbeid, brukargrupper og aktuelle lover og forskrifter. Der står at tverrfagleg samarbeid er nødvendig, og at dei skal samarbeida med frivillige organisasjonar og helse- og sosialtenesta i kommunen (våre understrekingar). Kursutdanninga skal vera minst 200 timar i godkjende kurs, og 150 timar av dette skal vera ei obligatorisk psykiatrikursrekkje som fem vekeskurs. I tillegg kjem obligatorisk kurs i administrasjon og leiing. Kursutdanninga skal ta vare på faktabaserte kunnskapar innafor eit breitt område, og det er uråd å dekka alt som trengst. I tillegg er det lagt vekt på rammene for kurset slik at det er mogleg «å ivareta en prosesslæring som ivaretar økt forståelse for egenutvikling, relasjoner og rolletilpasning». Det obligatoriske psykiatrikurset har fem hovudintensjonar: - Fagleg gjennomgang av hovudområda i psykiatrien. Smakebitar frå spesialområde. - Oppøva og inspirera til fordjuping og kritisk tenking i fagfeltet. Visa breidd og takhøgd i faget. - Gi sjølvinnsikt når det gjeld arbeid og psykiatrirolle. - Utvikla kollegialt nettverk. - Fremma sjølvrefleksjon og personleg utvikling. Utdanninga går over fem år. På same måten som for psykologane byggjer også dette utdanningsprogrammet på meister svein-modellen, med praksisrettleiing av ein godkjend spesialist som hovudinnhald. Det er også fastlagt kor lenge kandidatane skal arbeida på ulike typar avdelingar, og kor mange kurstimar med teoretisk undervisning dei må ha vore med på. Spesialistkomitear oppnemnde av legeforeininga foreslår og godkjenner innhaldet i kursa. Om praksis står det at kandidaten må vera tilsett ved avdelingar som er godkjende for spesialistutdanning i psykiatri. Dei skal arbeida minst to år ved sengeavdelingar og minst eitt år ved poliklinikk. Det eine året i sengeavdeling skal vera i døgnavdeling med stor sirkulasjon og plikt til hjelp med ein gong, altså ei akuttavdeling. Vidare skal kandidatane få erfaring med oppfølging av utskrivne pasientar over tid, men det står ikkje i kor lang tid. Konsultasjon med kommunehelsetenesta er også nemnd, men heller ikkje her kor mykje eller kor lenge. Som for psykologane i klinisk vaksenpsykologi er det fastsett at dei skal ha praksis på døgnavdeling og i poliklinikk, mens ambulant praksis ikkje har nokon klar plass i reglementet. Rettleiinga er delt i ein klinisk og ein psykoterapeutisk del. Den kliniske rettleiinga skal gå gjennom heile utdanningstida, med eit allsidig innhald som skal «fokusere på pasienter, kunnskapstilegning, ferdigheter, holdninger og samarbeid». Psykoterapirettleiinga skal gå over minimum to år, og vara i minst 70 timar. Rettleiinga byggjer på meister svein-modellen. Psykiaterutdanninga har ikkje krav om at kandidatane må levera eit skriftleg arbeid for å bli godkjende. 13

14 3.3.2 Samanlikning av rammene for dei tre utdanningane Dei tre utdanningane er ulike, men felles for alle er at dei skal kvalifisera helse- og sosialpersonell til å kunna gi behandling og omsorg til menneske med psykiske lidingar. Spesialiseringane i psykologi og psykiatri tar fem år, der ordinært profesjonelt arbeid med rettleiing er den største delen av utdanninga. Vidareutdanninga i psykisk helsearbeid tar eitt år, eventuelt to år som deltidsstudium, og her er teoretisk undervisning den største delen. Utdanningane er styrte på ulike måtar. Den norske lægeforening har ansvaret for spesialistutdanningane sine, etter delegasjon frå departementet. Norsk psykologforening har framleis sjølvstendig ansvar for sine spesialistutdanningar. Rammeplanen for psykisk helsearbeid er utarbeidd av Rådet for høgskoleutdanning i helse- og sosialfag og fastsett av Kunnskapsdepartementet. I planen for psykiaterutdanninga står der slik: «Uansett hvor god målsettingen er for spesialistutdanningen, vil det være den praktiske gjennomføringen som avgjør utdanningens kvalitet.» (Den norske lægeforening 2002). Men dette er sjølvsagt like viktig for dei to andre utdanningane også. Alle tre utdanningane har overordna rammer, som er såpass romslege at det er plass til variasjonar og skjønn i forhold til kva det er viktig å leggja mest vekt på. Men når me samanliknar desse tre rammene, er det tydeleg at ramma for vidareutdanninga i psykisk helsearbeid er den mest detaljerte og konkretiserte, og psykiatriutdanninga den minst detaljerte. Praksis høyrer til i fordjupingsdelane i alle tre utdanningane. Både i psykiaterutdanninga og i spesialistutdanningane i psykologi ligg hovudvekta av studiet på rettleidd praksis. Vidareutdanningane i psykisk helsearbeid legg hovudvekta på den teoretiske undervisninga, men dei skal også ha rettleiing i praksisstudiet. 14

15 4 Hovudomgrepa for KUP i utdanningane, i styrande dokument og i praksis KUP legg vekt på samhandling, brukarmedverknad og lokalbaserte arbeidsmåtar (Rådet for psykisk helse 2004). 4.1 Samhandling og tverrfagleg samarbeid Samhandling er eit viktig tema både i statlege føringar og i rammeplanane for alle utdanningane Samhandling i statlege føringar Opptrappingsplanen for psykisk helse og andre styringsdokument etterlyser samhandling mellom fagpersonell, brukar og pårørande, nivå og etatar og frivillige organisasjonar. Samhandling er eit sentralt omgrep i alle dei statlege føringane for å gjera psykiatrien og psykisk helsearbeid betre. Brentutvalet ser det slik at stadig fleire og større grupper av tenestemottakarar har bruk for tilbod som krev samarbeid på tvers av forvaltingsnivåa. Ofte er det viktig for den enkelte pasienten at den kommunale sosialtenesta, helsetenesta og spesialisthelsetenesta fungerer som eit samanhengande behandlingsnettverk med eit heilskapleg tilbod. God samhandling kan gi betre behandlingstilbod og færre unødvendige innleggingar i sjukehus, kan førebyggje for tidleg utskriving frå sjukehus som ofte fører til reinnleggingar, og kan førebyggje mangelfull oppfølging frå heimesjukepleie, sjukeheim og allmennlegar. Menneske med psykiske lidingar er ei gruppe som særleg vil ha nytte av betre samhandling, og utvalet peikar på at det i fleire samanhengar er blitt sagt at samhandlinga i dag ikkje er god nok (NOU 2004:18). I lov om spesialisthelsetenesta 6 3 står det at spesialisthelsetenesta «skal gi kommunehelsetjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for at kommunehelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift». Dette er ei viktig samhandlings- og samarbeidsform som juridisk er ei pliktyting jamstelt med klinisk arbeid. Individuell plan er rekna som ein viktig reiskap for både samhandling og brukarmedverknad, dette er nærare drøf ta i kapittel 4.2 om brukarmedverknad. Sosial- og helsedirektoratet legg vekt på at ulike faggrupper har ulikt kunnskapsgrunnlag, og at det er viktig å avklara kva rolle kvar av dei skal ha når dei er på same arbeidsplass eller i same team: «... interesse for hverandres spesialkunnskap. Partene må respektere at nettopp den ulike kompetansen er det vesentlige i et tverrfaglig samarbeid.» (Sosial- og helsedirektoratet 2005). Rammeplanane for utdanningane seier om lag det same Samhandling i Rammeplanen for psykisk helsearbeid Det er sterkt framheva at studentane skal utvikla relasjons- og omsorgskompetanse, slik at dei skal bli gode på kontakt med brukarar og pårørande, og betre kunna styrkja desse til å ta i bruk eigne ressursar og til å meistra eigne liv. I mål for studiet står det slik: «Det skal legges vekt på at studentene utvikler evne til å samarbeide med brukere, pårørende og andre yrkesgrupper i statlig, fylkeskommunalt og kommunalt eller frivillig arbeid.» Undervisninga skal leggja vekt på eit forpliktande samarbeid mellom yrkesgrupper, etatar og nivå, slik at ein kan oppnå samanhengande tenestetilbod 15 til dei som treng hjelp. Når studiet er avslutta, reknar rammeplanen med at studentane skal ha: «kompetanse i å etablere relasjoner med og gi omsorg til mennesker som har psykiske lidelser og deres pårørende, med utgangspunkt i ressurser, ønsker og behov» (vår understreking). Dette gjeld relasjonar til enkeltpersonar Men når det gjeld samhandling for å sikra samanhengande og heilskaplege tilbod, er det nok at studentane skal ha: «utviklet forståelse for behovet for sammenhengende og helhetlige tilbud» (vår understreking). Kyrkjeundervisings- og forskningsdepartementet tok altså ikkje sikte på at studentane skal få kompetanse til å arbeida på denne måten, men berre at dei skal sjå behovet. Eitt av hovudmåla for denne rammeplanen var at utdanningane skulle vera tverrfaglege. Alle høgskulane som hadde denne utdanninga, måtte ha tverrfagleg fordjuping i psykososialt arbeid, og så kunne ein ha andre fordjupingar i tillegg. Departementet meinte at vilkår for å kunna utvikla gode og heilskaplege helsetilbod til psykisk sjuke var at tenestene på fylkes- (no statleg) og kommunalt nivå måtte samordnast, og at det måtte bli eit godt samarbeid mellom personalet på desse nivåa. Rammeplanen seier at ei tverrfagleg vidareutdanning i psykisk helsearbeid kan stimulera til eit slikt samarbeid.

16 4.1.3 Samhandling i fagplanar for psykisk helsearbeid og informantane sitt syn på dette Vidareutdanningane har lagt stor vekt på relasjonar, og alle informantane starta samtalen om samhandling med å snakka om relasjonar. Det var mange som sa det omtrent slik: «Relasjonsutvikling er svært viktig. Det er grunnlaget for alt det andre vi driver med.» Det vanlegaste pedagogiske uttrykket om målet for denne læringa er at når studiet er ferdig, skal studentane ha fått kompetanse til å utvikla relasjonar, slik det også står i rammeplanen. Dei fleste informantane meinte at dette først og fremst gjeld relasjonsbygging mellom fagperson og brukar/pasient og for somme også familien, med både teoretiske og praktiske arbeidskrav. Denne typen relasjonsbygging var godt integrert i både det teoretiske og det praktiske undervisningsopplegget ved alle vidareutdanningane som var med i prosjektet. Samarbeid med pårørande er eit viktig tema i alle fagplanane, men det viser seg at det kan vera mykje verre å få det til i det konkrete undervisningsopplegget, og særleg i praksisstudiet. Dersom praksisperioden er på ei psykiatrisk avdeling, er det fullt mogleg at ein student ikkje har kontakt med ein einaste pårørande under heile praksisperioden. Nokre av informantane stadfesta at det kunne skje: «For det må jo liggja til rette for det.» Nokre av utdanningane legg stor vekt på samhandling på alle nivå gjennom heile studiet. Då er dette temaet spesielt framheva, slik som her: «Vi legger stor vekt på samhandling på alle nivå, mellom personale, pasient og pårørende, i grupper, på samfunnsnivå, tverrfaglig, tverretatlig og mellom 1.- og 2.-linjetjenesten.» Dei fleste har samhandling i vid forstand som tema i organisering av tenestene, men det har ofte liten plass i resten av undervisningsopplegget. Det vanlegaste målet om dette temaet er at studentane skal ha forståing for samanhengande og heilskaplege helsetilbod, men det kunne også vera stilt høgare krav, slik som her: «Kan samarbeide med spesialisthelsetjenesten, den kommunale helse- og sosialtjenesten og andre samarbeidsparter» (våre understrekingar). Her skal dei ikkje berre forstå at det er viktig å kunna samarbeida, her skal dei kunna gjera det òg. Det vanlegaste var at både fagplanen og informantane hadde høgare krav til relasjonskompetanse mellom fagperson og brukar/pasient enn til samarbeid i vidare forstand. Tverrfagleg samarbeid er eit varmt tema i alle vidareutdanningane. Fagplanane legg stor vekt på at grunnutdanningane er ulike, og prøver å framheva denne skilnaden. Ei av utdanningane har som mål at det skal vera minst tre forskjellige faggrupper på kvart kull, og helst ikkje meir enn 60 prosent av noka gruppe. Den vanlegaste samansettinga er sjukepleiarar, vernepleiarar, sosionomar og barnevernpedagogar. Sjukepleiarane er den største gruppa alle stader. Alle utdanningsstadene hadde tverrfaglege grupper, og alle hadde undervisningsopplegg der studentane skulle arbeida med å finna fram til kvar sitt faglege utgangspunkt i forhold til brukarane, og så leggja fram for dei andre kva dei hadde komme fram til. Mange av informantane meinte det var vanskeleg å finna fram til arbeidsmetodar som framheva dei fagspesifikke skilnadene i det praktiske arbeidet: «Vi er ikke fornøyde med undervisningsopplegget vårt her, det må revideres.» Ei vidareutdanning tok utgangspunkt i ein bestemt arbeidsplass og teikna eit kart over alle samarbeidspartane dei hadde der. Ein lærar sa det slik: «Den aller beste måten å lære om samhandling på er at de tverrfaglige gruppene går gjennom hele studiet.» Ei anna la så stor vekt på det tverrfaglege at dei hadde ein heil seminardag berre om det, og i tillegg reiste dei vekk for å jobba berre med dette temaet. Ein stad hadde dei byrja med å få politiet inn til å snakka om sine erfaringar med å ta seg av psykiatriske pasientar. Dette er gode døme på at vidareutdanningane kan vera kreative og sjølvstendige, og at dei har forstått at det ikkje finst fastsette grenser for kven som kan vera samarbeidspartnarar i psykisk helsearbeid. 16

17 4.1.4 Samhandling i programma for spesialisering i klinisk vaksenpsykologi og samfunnspsykologi I innleiinga til innføringsprogrammet står der m.a. at det skal gjera kandidatane dyktigare til å bruka psykologisk kunnskap i varierte samanhengar: «Utgangspunktet er et mangfold av yrkesmessige utfordringer, ikke bare i forhold til klienter, men også i forhold til organisasjoner og systemer som psykologen samarbeider med og henviser til.» Målet er å styrka kunnskapar, haldningar og ferdigheiter som nyutdanna psykologar treng for å kunna fungera heilskapleg i arbeidet som psykolog. Innføringsprogrammet skal gjera sitt til at kandidaten arbeider i samsvar med både akademiske og fagetiske krav og i samsvar med dei krava samfunnet stiller (Norsk psykologforening 2005). Samfunnet har store krav til samhandling. Programmet skal også gi kandidatane betre føresetnader for å bruka psykologikunnskapane i samarbeid med andre faggrupper. Teamarbeid og tverrfagleg samarbeid er viktig i psykologane sitt tenestefelt. I innføringsprogrammet er der eit eige punkt om tverrfagleg samarbeid, der det står: «For at samarbeidet skal fungere godt, kreves at den enkelte har en god yrkesidentitet. God yrkesidentitet gir grunnlag for å arbeide selvstendig, for åpenhet og samarbeidsvilje. Et godt behandlingstilbud for mennesker med psykiske lidelser er avhengig av et godt tverrfaglig samarbeid.» (ibid.). Det kan t.d. vera slik at eit barn treng hjelp både av helsesøster, barnevern, psykisk helsevern for barn og unge og kommunepsykologen samtidig. Tverrfagleg samarbeid og konsultasjon med andre faggrupper skal også vera eit sentralt tema i rettleiinga av kandidatane. Dette viser at målsettingane i psykologispesialiseringane om samhandling og samarbeid er pålinje med dei sterke oppfordringane i Opptrappingsplanen om både tverrfagleg og anna samarbeid på alle nivå. Samtidig er det slik at utdanninga sjølv er sentrert rundt psykologkompetansen, det er lite undervisning og rettleiing frå andre enn psykologar Kva informantane i psykologispesialitetane seier om samhandling Alle informantane la stor vekt på samarbeid som relasjon mellom psykolog og pasient, slik som dette: «For å kunne anvende faget ditt trenger du et godt samarbeid med dem du skal hjelpe.» Det varierte mykje meir korleis samarbeid i vidare forstand arta seg. Ein informant meinte at det var nokså tilfeldig om, og på kva måte, samhandling blei tema eller ikkje på eit kurs. «I den grad det kommer opp vil det alltid bli framhevet som et viktig tema.» Ein informant sa: «Jeg skulle ønske at universitetet, i grunnutdanninga, var mer fokusert på samhandling enn de er. Jeg synes de legger litt for stor vekt på individualterapi og for lite på hele samhandlingsperpektivet i samfunnet.» Ein annan sa det slik: «Når du kommer ut i praksis som nyutdanna psykolog, er du utdanna til individualterapeut.» Ein informant meinte at dei prøvde å vera bevisste om samhandlingsperspektivet i innføringsprogrammet som gjeld alle spesialitetane, og at dei, i alle fall i teorien, var ganske gode her. Dei som samarbeider med SEPREP (Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykosar) om å leggja dette stoffet til rette i kurset, legg stor vekt på samarbeid i den nye utdanninga spesielt til psykosane. «Jeg føler at dette blir tatt alvorlig, jeg gjør virkelig det!» Ein annan sa det slik: 17 «Hele programmet i innføringskurset er gjennomsyret av samhandling/samarbeid.» Ein informant viste til den delen av programmet som handlar om dei dårlegaste pasientane. Her er det snakk om tverrfagleg samarbeid i eit nettverk av fagfolk og pårørande. Informanten var opptatt av at det hadde blitt meir og meir aktuelt å arbeida i team i samband med oppretting av ansvarsgrupper og individuell plan, og rollefordeling i teamet. «Hele arbeidet til psykologene er jo blitt annerledes enn det var.» Denne informanten meinte det kunne ha vore bra om meir av arbeidet i den praktiske kvardagen var med i kursprogrammet for dei ulike spesialiseringane. Ein av informantane skilde seg tydeleg ut når det gjaldt samhandling i vid forstand; han sa: «Samhandling er fellesnemnar for alle kursa i fordjupingsdelen» (i samfunnspsykologi). Og vidare: «Viss du er samfunnspsykolog og jobbar i kommunenorge, som dei fleste gjer, så ser du veldig fort at du ikkje kan gjera noko åleine.» Denne informanten la stor vekt på at samhandling med andre er sjølve grunnlaget for samfunnspsykologien. Dei må både kartleggja, behandla/ gjera tiltak og evaluera i lag med andre. Tverrfagleg samarbeid er ein viktig del av denne utdanninga, både teoretisk og praktisk. Ein informant sa at «mange av veilederne våre er tradisjonalister, og når de da har mye å gjøre, er det forståelig at de bruker de metodene de alltid har brukt». Han kom også inn på at familien alltid hadde vore forbigått og mishandla av både psykologar og psykiatrar, og nemnde spesielt «den schizofrenogene mor». Han kalla den tradisjonelle praksisen for kontorpraksis, og meinte med det at innhaldet i samtalen handlar om pasienten og terapeuten og ikkje andre ting og forhold. Denne kulturen blir

18 lett vidareført i rettleiinga. «Og jeg skulle ønske at den utviklingen som nå skjer, kunne gått raskere i utdanningene våre.» Han meinte det var viktig å få tydelegare føringar for rettleiarane, og han skulle ønskja at det kunne la seg gjera. Her peikar han på ein veikskap ved meister svein-modellen som pedagogisk ordning. Fleire informantar var opptekne av at det skulle ha vore ei eller anna slags kvalitetssikring for korleis samhandlingsperspektivet blir tatt vare på i rettleiinga ute i praksis: «Jeg tror det er et utviklingspotensial her.» Ein informant viste til at det var tilrådd i disposisjonen for rettleiarkontrakt at tverrfagleg samarbeid og konsultasjon til andre faggrupper burde vera tema i rettleiing. «Men de er ikke pålagt noe, så de gjør jo som de vil.» Alle psykologinformantane var glade for at samfunnet har lagt føringar som individuell plan og andre konkrete arbeidsmåtar for å sikra betre samhandling og samarbeid mellom partane i psykisk helsearbeid. Dei meinte det var viktig at utdanningane følgde opp dei statlege føringane, både i teori og praksis. For å få til det meinte dei fleste at det var viktig å laga ordningar som var mindre personavhengige, spesielt når det galdt rettleiinga i praksis Samhandling i programmet for spesialistutdanninga i psykiatri Det blir utdanna spesialistar i psykiatri ved over 100 psykiatriske avdelingar, som er spreidde over heile landet. For å bli godkjende må desse institusjonane ha ein utdanningsplan. Informantane la stor vekt på at psykiatriutdanninga derfor ikkje er lik alle stader, men at alle utdanningsprogramma må godkjennast av legeforeininga kvart år. I Viteboka om dei obligatoriske psykiatrikursa står det kva tema som skal takast opp kvar kursveke. Dette er store, vide tema som psykiatriens historie, rettspsykiatri osv. Samhandling er ikkje sett opp som eige tema. I læringsmål for psykiatriutdanninga står det under punktet om førebygging at ein må venta at psykiateren kan samarbeida med helse- og sosialtenestene i kommunane og med frivillige organisasjonar. Her er kravet om samarbeid med andre heilt tydeleg (Den norske lægeforening 2002) Om diagnostikk, evaluering og behandling står det at psykiateren må kunna planleggja, samordna og utføra somatiske, psykologiske og sosiale behandlingstiltak, og vurdera suicidalfare. Psykiateren må kunna delta i rehabiliteringsarbeid og vurdering av omsorgsbehov. Han/ho må også kunna gi konsulenttenester, både til andre legespesialistar og til andre typar fagfolk. Psykiateren skal også kunna: «yte bistand» til kommunale helse- og sosialtenester, habiliteringsteam for psykisk utviklingshemma, psykososiale team og andre, men omgrepet tverrfagleg samarbeid er ikkje brukt i desse samanhengane (våre understrekingar). Desse formuleringane seier at psykiateren skal vera til stades, vera med, og gi hjelp til desse gruppene, men nemner ikkje samarbeid spesielt (ibid.). 18 Rettleiinga bør vera allsidig og fokusera på: «pasienter, kunnskaps-tilegning, ferdigheter, holdninger og samarbeid». Det står også at læring etter meister svein-modellen er god, og bør brukast ved at assistentlegen er med overlegen i pasientsamtalar eller andre direkte pasientkontaktar (ibid.). Her er ikkje nemnt at ein kunne bruka denne modellen i andre samanhengar, som t.d. i samhandling med andre fagfolk, ansvarsgrupper eller rettleiing til eller frå førstelinetenesta.

19 4.1.7 Kva informantane i psykiatriutdanninga seier om samhandling Alle informantane sa at samhandling ikkje stod som eige tema verken i det sentrale eller dei lokale kursprogramma, men nokre sa at det kanskje hadde vore ein god idé om det var kurstema også. Men som ein sa, kjem temaet heller inn på andre måtar, som til dømes på ein temadag om schizofreni, der «samhandlingen med de pårørende og hvordan man møter dem» var noko av innhaldet, og der dei same dagen også hadde snakka om korleis dei skulle ta seg av barn av alvorleg psykisk sjuke pasientar. Andre informantar sa at innhaldet i alle dei teoretiske kursa for det meste var retta mot: «Behandling av individet isolert sett, og mindre mot samarbeid med andre.» Samhandling mellom institusjonen og kommunen var heller ikkje noko tema på dei teoretiske kursa. «Undervisninga der er klassisk medisinsk i forhold til diagnostikk, differensialdiagnoser, behandling og prognose.» Det er fastsett at alle kandidatar skal ha minst ein time rettleiing i veka av spesialist i psykiatri. Rettleiinga tar utgangspunkt i det praktiske pasientarbeidet, og alle informantane meinte derfor er det var mest naturleg å snakka om samhandling der. «Det er jo i det praktiske arbeidet samhandlingen først og fremst utspilles.» Fleire framheva sterkt at behandling av dei mest alvorleg sjuke, pasientar med ein psykosediagnose, og rehabilitering av dei krev nært samarbeid med andre. «Da ligger det i korta at en må samarbeide med alle gode krefter for å få optimale resultater.» Ingen sa at det var eit krav i utdanninga at samhandling skulle vera tema i praksisen og rettleiinga der, men ein sa det slik: «Det ligger implisitt og kommer fra mange kanter. Vi lager jo ikke individuell plan alene, men sammen med kommunen.» Ein informant meinte at individuell plan no var på veg til å bli eige tema på det sentrale kurset. Ein sa også at hos dei var det vanleg at utdanningskandidatane fekk ansvar for å gjennomføra samarbeidsmøte med kommunen, som etterpå blei tema for rettleiing. «God samhandling handler om at jeg ser at jeg alene ikke kan hjelpe pasienten godt nok, men samtidig er jeg en viktig person for pasienten.» I tillegg til rettleiing i det praktiske pasientarbeidet skal kandidatane ha psykoterapirettleiing i tre av utdanningsåra. Denne rettleiinga dreiar seg mykje om forholdet mellom legen og pasienten, kva som skjer mellom dei, og korleis relasjonen utviklar seg. Eller som informanten sa det: «Denne veiledningen er en fordypning i lege pasientforholdet, det er det relasjonelle som er det viktige her.» Fleire var inne på at det relasjonelle var viktig og hadde stor plass både i teori og praksis i psykiatriutdanninga. Tverrfagleg samarbeid er heller ikkje noko eige tema på kurs. Ein sa det slik: «Tverrfaglighet er ikke tema i den forstand, men det vil være en del av en prosess for å bli psykiater.» Det er vanleg at kandidatane byrjar praksistida si på sengeavdelingar, gjerne på akuttpsykiatriske avdelingar. Her er det alltid eit tverrfagleg miljø, som betyr samarbeid med andre. Ingen fagperson arbeider åleine på ei slik avdeling, og det er viktig når ein er ny. På ein poliklinikk hender det ofte. Fleire la stor vekt på kor viktig det var å læra tverrfagleg samarbeid. «Og det blir svært tydeleg dersom ein ikkje kan det, eller er dårleg til det.» Alle informantane framheva at det var praksis og meister svein-modellen som var den viktigaste og beste metoden for å læra om samhandling. «For 19 det er en forutsetning at det gjøres i praksis, og tar sitt utgangspunkt i de situasjonene legen er oppi.» Likeins som for psykologane opnar dette for personavhengige resultat, der viktig innhald i utdanninga ikkje blir sikra. Dei fleste var klar over at ein viktig grunn til at dei Distriktspsykiatriske sentra (DPS) var komne, var at dei skulle betra samarbeidet mellom første- og andrelinetenesta. Ein av informantane var inne på at mange psykiatrar nok enno slit med restane etter den gamle asylmodellen, og at dei derfor enno ikkje er blitt gode nok i organiseringa av DPS-modellen. Dette peikar indirekte på svake sider ved meister svein-modellen. For å få dette betre til, meinte han at det aller viktigaste var å spela mykje sterkare på fastlegane gjennom systematisk rettleiing og tett samarbeid om pasientane. Ein sa det slik: «Samhandling og samarbeid kan ta ulike former, og fastlegene har ulike interesser. En liker diabetes, en annen psykiatri.» Derfor måtte psykiatrane verkeleg gå inn for å få fastlegane med på laget. Han meinte at det først og fremst var psykiatrane sitt ansvar å få dette til.

20 4.1.8 Samandrag av kva alle utdanningane seier om samhandling Rammene for alle dei tre utdanningane trekkjer fram samhandling som ein viktig fagleg verdi. Den aller viktigaste samhandlingsforma for alle tre er relasjonen mellom fagperson og pasient/klient/brukar. Tverrfagleg samarbeid kjem som ein god nr. to, og vidareutdanningane i psykisk helsearbeid og spesialistane i samfunnspsykologi er spesielt tydelege på at dette er viktig for å kunna gi gode tilbod til folk. 4.2 Brukarmedverknad Me snakkar om brukarmedverknad på både individ-, tenestestad-, system- og politiske nivå. På individnivå betyr det at brukarane får innverknad på sitt eige tilbod. På systemnivå betyr det at representantar for ein brukarorganisasjon eller ei gruppe av brukarane samarbeider med fagfolk, administrasjon og politikarar i å planleggja utforming og drift av tenestetilbod Brukarmedverknad i statlege føringar Auka brukarmedverknad har lenge vore eit overordna mål i helse- og sosialtenesta. Det var alt eit tema i Stortingsmelding nr. 41 ( ), ti år før Psykiatrimeldinga (Stortingsmelding nr. 25 ( )) og Opptrappingsplanen (Stortingsproposisjon nr. 63 ( )). I psykiatrimeldinga startar kapittel to slik: «Tjenester til mennesker med psykiske lidelser skal ta utgangspunkt i brukernes behov.» Individuell plan er rekna som ein viktig reiskap for brukarmedverknad på individnivå. I psykisk helsevernlova står det slik i 4 1 (i kraft frå juli 2001): «Når en pasient er under psykisk helsevern, skal institusjonen utarbeide en individuell plan for vernet. Ved frivillig psykisk helsevern skal ikke planen utarbeides uten vedkommendes samtykke. Dersom vedkommende er under tvungent psykisk helsevern, skal det søkes å oppnå et samarbeid med vedkommende om planleggingen.» I merknadene til denne paragrafen står det at når brukaren er under psykisk helsevern, skal planen beskriva samarbeidet med kommunale helse- og sosialtenester. Forskrift om individuell plan for helsesektoren kom i 2001, og frå 2004 omfattar ho også sosialtenestene. Men det er enno langt frå sjølvsagt at individuell plan blir gjennomført i praksis. I 2005 viste ein rapport at det er liten eller ingen bruk av individuell plan til dei unge brukarane (Sverdrup et al. 2005). Noko av det nyaste er ein rapport som slår fast at arbeidet med brukarmedverknad ikkje er godt nok tatt vare på, og at det enno er langt att før ein har nådd opptrappingsplanen sine mål om god brukarmedverknad på alle nivå. Men mykje tyder på at det er blitt betre enn det var for ti år sidan. (Sosial- og helsedirektoratet 2006) Brukarmedverknad i Rammeplanen for psykisk helsearbeid Rammeplanen kom i 1997, og er altså fleire år eldre enn den lovfesta retten til individuell plan. I mål for fellesdelen i første studieåret står der at studentane skal utvikla evner til å samarbeida med brukarar, pårørande og andre yrkesgrupper. Vidare er det nemnt at ein skal leggja vekt på brukarane sine behov og erfaringar og den omsorga og hjelpa dei ber om. Til å vera i 1997, då omgrepet brukarmedverknad var såpass nytt, var rammeplanen nokså tydeleg på at dette var viktig. Men samanlikna med kor stor vekt rammeplanen la på relasjonsutvikling, kom brukarmedverknad mykje dårlegare fram i han. 20

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Landro, Sund kommune 1. Sund kommune, organisering rus

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal)

FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 1 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK I FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

Detaljer

Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge, BUP Voss

Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge, BUP Voss Sakshandsamar, innvalstelefon Anne Grete Robøle, 731 Vår dato 9.7.1 Dykkar dato Vår referanse 1/3 Dykkar referanse Rapport frå tilsyn med Helse Bergen HF, Voss sjukehus, Psykisk helsevern for barn og unge,

Detaljer

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013

Helse Førde. Kompetanse og rekruttering. Næringsreise - 01.10.2013 Helse Førde Kompetanse og rekruttering Næringsreise - 01.10.2013 Region Helse Vest Om Helse Førde Helse Førde har ansvar for spesialisthelsetenesta i Sogn og Fjordane Består av Psykisk helsevern, Kirurgisk

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram, kull 10. Mona Ryste. Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram, kull 10. Mona Ryste. Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre Utviklingsprosjekt: Kompetanseløftet på rehabilitering av hjerneslag på Søre Sunnmøre Nasjonalt topplederprogram, kull 10 Mona Ryste Volda, april 2011 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Sakhandsamar: Kristine Enger Saka gjeld: Behandlingstilbodet til pasientar i legemiddelassistert rehabilitering i Rogaland Arkivsak

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012

Styresak. Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03. 2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 17.02.2012 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Revidert fastlegeforskrift - høyring Arkivsak 2011/595/ Styresak 032/12 B Styremøte 07.03.

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING

STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING STUDIEPLAN UTDANNING I JURIDISK METODE EI INNFØRING 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 17. oktober 2012 1. Innleiing Rettstryggleiken til borgarane er viktig i samband med all offentleg maktutøving.

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL RUSVERNTENESTER 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å oppnå rusmeistring hos brukaren og fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester Framlegg, 16.05.12 Delavtale mellom Balestrand kommune og Helse Førde HF Retningsliner for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester

Detaljer

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale7 Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 -.1 3 Formål og virkeområde 4 4 Aktuelle samarbeidsområde

Detaljer

Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden

Reflekterande team. Oktoberseminaret 2011. Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Reflekterande team Oktoberseminaret 2011 Ove Heradstveit, kommunepsykolog, Familiens Hus i Øygarden Bakgrunn Reflekterande team vert nytta som arbeidsmetode i tverrfagleg gruppe ved Familiens Hus i Øygarden

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandlar rammene for administrerande direktør sitt arbeid og definerer ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 03.02.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Samansetting av regionalt brukarutval

Styresak. Forslag til vedtak. Føretak: Helse Vest RHF Dato: 03.02.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Samansetting av regionalt brukarutval Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 03.02.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Samansetting av regionalt brukarutval Styresak 009/12 B Styremøte 01.02. 2012 Forslag til

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME Kvalitetsplanen er eit overordna styringsdokument. Det vert utarbeidd lokale handlingsplanar og årshjul på skulane som konkretiserer innhald og form. Organisering

Detaljer

Psykososialt. arbeid med barn og unge. Nytt frå Høgskulen i Sogn og Fjordane

Psykososialt. arbeid med barn og unge. Nytt frå Høgskulen i Sogn og Fjordane Psykososialt arbeid med barn og unge Nytt frå Høgskulen i Sogn og Fjordane Relevante vidareutdanningar ved HiSF Barnefagleg rettleiing Rusproblematikk og rusarbeid Spesialpedagogikk Helsepsykologi Psykisk

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Dialogkonferanse 2009 Modalen

Dialogkonferanse 2009 Modalen Dialogkonferanse 2009 Modalen - om planarbeid i kommunane - Opptrappingsplan psykisk helse (1999-2006 (Helse- og omsorgsdepartementet) Bakgrunn: St meld nr 25 (1996-97) Åpenhet og helhet (psykiatrimeldingen).

Detaljer

Akuttpsykiatriske situasjonar

Akuttpsykiatriske situasjonar Akuttpsykiatriske situasjonar Overlege Rune Mjanger Bjørgvin DPS Avd Nordhordland Bjørgvin DPS Avdeling på Tertnes Arna og Åsane bydelar i Bergen, samt Osterøy kommune 45000 innbyggjarar over 18 år Avdeling

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Førstelektorprosjekt. Anne-Grethe Naustdal 10.02.09

Førstelektorprosjekt. Anne-Grethe Naustdal 10.02.09 Førstelektorprosjekt Anne-Grethe Naustdal 10.02.09 Formelt kvalifikasjonsgrunnlag Utdanning: Vitskapsteori for førstelektorar - (2009) jobbar med no Master i organisasjon og leiing helse og sosialpolitikk

Detaljer

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen)

bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Tenesteavtale mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF bruk av følgje ved opphald i sjukehus (Følgjeavtalen) Partar Denne avtalen er inngått mellom Fitjar kommune og Helse Fonna HF. Bakgrunn og omfang av

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

KOMPETANSE I BARNEHAGEN

KOMPETANSE I BARNEHAGEN Side 1 Rådmannen Vår ref: 2010/2296 Dato: 29.06.2010 KOMPETANSE I BARNEHAGEN PLAN FOR KVINNHERAD KOMMUNE 2010 2011 Side 2 BAKGRUNN FOR PLANEN: Kompetanseplanen byggjer på Kunnskapsdepartementet sin strategiplan

Detaljer

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE INFORMASJON OM HJELPEINSTANSANE for barnehage og skule Ål kommune I dette heftet er det samla informasjon om hjelpeinstansar som samarbeider med barnehage og skule. Desember 2014 PPT FOR ÅL OG HOL Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF

PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE VEST RHF Tid: Måndag 28. februar 2005, kl 1100 kl 1400 Stad: Scandic Bergen Airport Hotell, Bergen Styremøtet var ope for publikum og presse Saker: Sak 16/05 B Godkjenning

Detaljer

NOTAT om familiehuset

NOTAT om familiehuset Vedlegg til budsjett 2012 Psykisk Helsevern NOTAT om familiehuset I Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011 2015) legg myndigheitene føringar for korleis tilbodet innan psykisk helsevern skal gjevast i perioden.

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK

FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK FORSLAG TIL INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSEFØRETAK 1. Formål med instruksen Denne instruksen beskriv rammene for administrerande direktør sitt arbeid og omhandlar ansvar, oppgåver, plikter

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Læreplankode: AKT2-01 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT Presentasjon Politisk dag 12.11.13 ved omsorgstenesta Elisabeth Norman Leversund & Anja Korneliussen BAKGRUNN FOR ORDNINGA OG LOVHEIMEL Ideane bak ordninga kjem frå independent

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

Fusa fagskule. Helsefagskuletilbod pr 2014. HFK konferanse 05.03.2104

Fusa fagskule. Helsefagskuletilbod pr 2014. HFK konferanse 05.03.2104 Fusa fagskule Helsefagskuletilbod pr 2014 HFK konferanse 05.03.2104 Fagskuleutdanning 1 eller 2 årige spesialiseringar på tertiært nivå Opptakskrav er relevant fagbrev (eller tilsvarande realkompetanse)

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for helsesekretær - læreplan i felles programfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Rekruttering av helsepersonell fra Polen. Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde

Rekruttering av helsepersonell fra Polen. Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde Rekruttering av helsepersonell fra Polen Arve Varden Direktør medisinsk klinikk Helse Førde Dette er Helse Vest Har det overordnede ansvaret for spesialisthelsetjenesten i Rogaland, Hordaland og Sogn og

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Fagskuleutdanning i helse og sosialfag. Fagskulane i Hordaland 07.03.12

Fagskuleutdanning i helse og sosialfag. Fagskulane i Hordaland 07.03.12 Fagskuleutdanning i helse og sosialfag Fagskulane i Hordaland 07.03.12 Fagskulane i Hordaland 7 fagskular Tekniske og maritime fag, marine fag, grøne fag, helse og sosialfag Hordaland fagskulestyre m/7

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID

INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID INFORMASJONSHEFTE TIL EMNE SOS5-202 PRAKSIS I SOSIALT ARBEID NB: Alle delane av praksis er obligatoriske Høgskulen i Sogn og Fjordane Avdeling for samfunnsfag v/ praksisansvarleg Marita Brekke Skjelvan

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING PLAN FOR KOMPETANSEHEVING Harøy barnehage, 2014-2020 «En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

Øving Fårikål 2014. Oppsummering. Krisehandteringsøving for kommunane i Møre og Romsdal Måndag 29. september 2014. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Adm

Øving Fårikål 2014. Oppsummering. Krisehandteringsøving for kommunane i Møre og Romsdal Måndag 29. september 2014. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Adm Fylkesmannen i Møre og Romsdal Adm Øving Fårikål 2014 Krisehandteringsøving for kommunane i Møre og Romsdal Måndag 29. september 2014 Oppsummering Side 1 1 Innleiing... 3 2 Øvingsmål... 4 3 Måloppnåing

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

Samtalegruppe for par der den eine har kreft.

Samtalegruppe for par der den eine har kreft. Samtalegruppe for par der den eine har kreft. Familievernkontoret i Molde og Molde sjukehus er i gang med å planlegge gruppe for par der den eine har kreft. Kjersti Tytingvåg Rogne, representerer Familievernkontoret,

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i

Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i Policydokument/ felles strategi t status 09.05.1105 Status Prosjektgruppa hadde sitt siste møte 14.04. Det er med bakgrunn i det som det var semje om der utarbeidd ett utkast til policydokument både til

Detaljer