Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/ Kommunestyret 14/

Transkript

1 OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Jan Kåre Husa Referanse JAHU/2012/ /141 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/ Kommunestyret 14/ Rullering av kommuneplanen arealdel Fastsetting av planprogram Vedlegg (Innspill til planprogram) 1 Uttalelse/innspill fra Sametinget 2 Uttalelse/innspill fra Sør-Trøndelag fylkeskommune 3 Uttalelse/innspill fra Statens vegvesen 4 Uttalelse/innspill fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 5 Uttalelse/innspill fra Jernbaneverket 6 Uttalelse/innspill fra Direktoratet for mineralforvaltning 7 Uttalelse/innspill fra Mattilsynet 8 Uttalelse/innspill fra Sigmund Fostad 9 Uttalelse/innspill fra Nordskogen beitelag 10 Uttalelse/innspill fra Oppdal bonde- og småbrukarlag 11 Uttalelse/innspill fra Oppdal bondelag Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Revidert planprogram kommunestyrets forslag datert med rådmannens foreslåtte endringer. Saksopplysninger Kommunestyret vedtok i sak 14/14 den å legge ut forslag til Planprogram kommuneplanens arealdel for Oppdal kommune til offentlig ettersyn. Det ble også vedtatt å melde oppstart av planarbeidet. Høring og offentlig ettersyn av planprogram og oppstart av planarbeidet ble annonsert i Opp og Opdalingen, og på kommunene sine nettsider. Sektormyndigheter ble tilskrevet den Frist for å uttale seg til planprogrammet og å komme med innspill til planarbeidet ble satt til 6 uker etter utsendelse og annonsering, den Det er kommet mange innspill til selve planarbeidet, både fra private og sektormyndigheter. Disse presenteres og vurderes senere i planarbeidet. Under er det skrevet sammendrag av merknader og uttalelser til planprogrammet med rådmannens vurdering:

2 Sametinget, Har ingen rettelser til programmet, men gjør oppmerksom på at det er utarbeidet en veileder for ivaretakelse av samiske hensyn ved plansaker. Det er viktig å være obs på innholdet i denne, spesielt mht.: hyttebebyggelse, scooterløyper, nydyrking, vann- og vindkraftutbygging og kraftnett, øvrig tilrettelegging for ferdsel i fjellet. Presiserer at alle større tiltak som kan virke inn på reindrifta skal vurderes som helhet. Sør-Trøndelag fylkeskommune, : Forslaget til planprogram ser ut til å være i godt samsvar med kravene i plan- og bygningsloven. Programmet redegjør på en god måte hva som legges til grunn for rulleringen og hvordan prosessen skal løpe. Plangrepene er også i godt samsvar med regionale føringer. Statens vegvesen, : Planprogrammet er godt og oversiktlig. Det er positivt at kommunen tar en gjennomgang av arealene for spredt bebyggelse i LNFR-områder. Større områder for spredt bebyggelse bør inngå i kommuneplanens arealdel som ordinære byggeområder. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, : Fylkesmannen kommenterer sammenheng med forrige kommuneplanprosess, utredningsprogrammet og opplegg for medvirkning: Barn og unge Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging legger føringer med hensyn til kommunens ansvar for å vurdere konsekvensene for barn og unge i de valg som blir tatt i utarbeidelse og revidering av kommuneplan. Videre skal det legges til rette for at barn og unge blir invitert til å komme med sine synspunkt. Fylkesmannen påpeker at planprogrammet bør konkretisere barn og unges medvirkning i utviklingen av kommunen og dens bo- og fritidsområder Samfunnssikkerhet Fylkesmannen påpeker at det er viktig med kunnskap for å unngå planlegging som skaper ny eller økt risiko og sårbarhet. Plan- og bygningsloven 3-1 h legger føringer for å ta hensyn til samfunnssikkerhet i planleggingen. 4-3 i plan- og bygningsloven setter krav om at det skal gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse ved utarbeidelse av planer for utbygging. Risiko- og sårbarhetsanalyser på oversiktsnivå er en forutsetning for å sikre gode ROS-analyser på detaljnivå. Det presiseres at vurdering av eksisterende områder i planen hvor det tillates spredt bebyggelse i LNFR-områder ikke inngår i kommunestyrets forslag til planprogram. Konsekvenser for barnog unges oppvekstvilkår skal vurderes som en del av konsekvensutredningen til planen. Barn- og unges representant i plansaker deltar i administrativ arbeidsgruppe. Ungdomsrådet vil bli involvert i planprosessen. ROS-analyse inngår som et tema i konsekvensutredningen.

3 Reindrift Områdestyret for reindrift i Sør-Trøndelag/Hedmark hadde innsigelse til forrige rullering av arealplan vedrørende oversikt over fritidsbebyggelse i kommunen. Det ble i meklingsmøtet enighet om at kommunen utarbeider en slik oversikt over antall regulerte, bebygde og ledige tomter i arealplanen. Dette skulle videre danne grunnlag for videre drøftinger om utnyttelse av områdene for fritidsbebyggelse, herunder vurdering av maksimumstall innenfor hvert område for bedre å synliggjøre hvor hovedtyngden av utbygging vil skje. Kommunen varsler i planprogrammet at de ikke ser det som hensiktsmessig å sette en øvre grense på antall tomter i kommuneplanen. Ferdsel og forstyrrelse ut i fra hyttefelt er den type inngrep som har størst negativ innvirkning på reindriften. Fylkesmannen ønsker derfor å konsentrere hytteutbyggingen i sentrumsnære felt. Det er også ønskelig at de eksisterende områdene til fritidsbebyggelse i størst mulig grad blir utnyttet før nye områder tas i bruk. Ved en eventuell konsekvensutredning av innspill i forhold til reindrift sier planprogrammet at denne skal fokusere på særverdiområdene. Det er særlig viktig at konsekvensutredningen gir en grundig behandling av de krav til innhold som er opplistet i vedlegg III i Forskrift om konsekvensutredning. Det vises ellers til veileder «Reindrift Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Landbruk og bygdeutvikling Denne revideringen skal blant annet se på områder for fritidsboliger, hvor aktuelle områder er mellom Kinnpiken og Håker. Dalstasjonene, som i dag er vist som næringsområder, skal vurderes endret til fritidsbebyggelse. Dette er områder som har store beite- og kulturlandskapsverdier som er viktig å ivareta på en god måte. Planprogrammet/utredningsprogrammet beskriver også dette. Fylkesmannen påpeker at indirekte konsekvenser, herunder press mot tilgrensende landbruksområder og vekstretning, er viktig å få vurdert. Tas til etterretning. Oversikt over antall regulerte, bebygde og ledige tomter vil bli utarbeidet som en del plangrunnlaget. Tas til etterretning. Merknaden er ivaretatt i kommunestyrets forslag til planprogram. Dyrka mark er tidligere blitt omdisponert med forutsetning om at det skulle være til Næringsvirksomhet/Fritids- og turistformål. Ved omdisponering av dalstasjonene til fritidsboliger vil det være viktig å vurdere konsekvensene og avveie samfunnsnytten av dette. Generelt vurderer Fylkesmannen at fritidsbebyggelse ikke er en viktig nok samfunnsinteresse til at jordvernet kan vike. Fylkesmannen viser til forrige revidering og meklingsresultat. Det er blitt gjennomført kartlegging av vegetasjon og beite i området Bjørndal-Liabekken. Fylkesmannen savnet en vurdering av virkningene for brukere, beitelag og landbruket totalt sett. Vi forventer at kommunen nå gjør disse

4 vurderingene. Miljøvern: Det er viktig at det lages en oversikt som viser hvor mye ledig areal som er tilgjengelig for bolig-, næring- og hyttebygging i kommuneplanen og vedtatte reguleringsplaner. Tilgjengelig areal må ses i sammenheng med behovet for ny bebyggelse for planperioden. Nye retningslinjer eller ny kunnskap, eks. naturmangfold, kan medføre behov for arealendring av enkelte områder. Eventuell ny kunnskap om verdifullt naturmiljø bør også inngå i oppdatert arealpotensialvurderinger. Oppdal har på en god måte styrt hyttebygging til områdene rundt skiheiser og eksisterende tettbebyggelse. Vi håper at kommunen fortsetter denne praksisen, fordi det bidrar til at andre områder holdes fri for bebyggelse til glede for friluftsliv og naturmangfold. Områder som er aktuelle for utbygging eller endring av arealformål må kartlegges med tanke på naturmangfold og vurderes som en del av konsekvensutredningen. Minner spesielt om behovet for kartlegging i området Gorset Bjørndalen. Av planprogrammet framgår at det skal vurderes i hvilken grad tiltaket medfører støy, støv og annen forurensning. Det bør også tas med i utredningen en vurdering av om nye utbyggingsområder (for støyfølsom bebyggelse) blir spesielt støyutsatt. Jernbaneverket, : Endret arealbruk Jernbanen må tas aktivt inn i vurderingen når tilbud og lokalisering av boliger og arbeidsplasser i kommunen skal vurderes, og ved konsekvensutredning av nye utbyggingsområder. Ber om at konsekvenser knyttet til jernbane tas med som et tema under infrastruktur, der dette er hensiktsmessig. Ny arealbruk kan ha store konsekvenser for sikkerhet for eksisterende infrastruktur, både ifht stabiliteten til bane (grunnforhold) og ikke minst tilgjengelighet til banen og menneskelig sikkerhet. Direktoratet for mineralforvaltning, : Det er positivt at mineralressurser er et av temaene som skal vurderes ved innspill på ny og endret arealbruk. Dette viser at kommunen tar Nasjonale forventninger til kommunal planlegging på alvor. Ellers ingen kommentarer til planprogrammet. NVE Region Midt-Norge, : Mener at planprogrammet ivaretar hensynet til de tema NVE er satt til å forvalte, gjennom ROS- analysens tema. Tas til etterretning. Oversikt tilgjengelig areal for utbygging vil i utarbeidet som en del plangrunnlaget. Kartlegging av naturmangfold i området Gorset Vangslia utføres i Tas til etterretning. Imøtekommes ved at følgende tas inn under kap 4 Konsekvensutredning, tema infrastruktur: "Konsekvenser for jernbanen beskrives der det er aktuelt."

5 Mattilsynet, : Det er viktig at den samfunnsmessige betydningen rent og trygt drikkevann blir synliggjort. Tilfredsstillende drikkevannsforsyning er avgjørende for blant annet folkehelse, omdømme, kvalitet og vekst. Presiserer at det er viktig å ivareta nødvendig beskyttelse av drikkevannskilder, tekniske installasjoner og tilsigsområder/ nedbørsfelt for vannforsyningssystemer. Ber om at det blir vurdert om drikkevann og beskyttelse av vannforsyningssystemer skal angis som eget formål/underformål i arealdelen og med evt hensynssoner for de viktigste vannforsyningssystemene. Ved nyetableringer (boliger og fritidsbebyggelse) må forhold knyttet til sikker drikkevannsforsyning og risiko for forurensning av nye og eksisterende vannforsyningssystemer tas med i vurderingen. Det bør vurderes å legge til rette for å beskytte kjente ubenyttede grunnvannsressurser, og eventuelt kartlegge nye forekomster, for eventuell fremtidig anvendelse som drikkevann i kommunen. Imøtekommes. Planprogrammet endres ved at følgende avsnitt tilføyes under pkt 3.5 Vassdrag: "Tilfredsstillende drikkevannsforsyning er avgjørende for blant annet folkehelse, omdømme, kvalitet og vekst. Det er derfor viktig å ivareta nødvendig beskyttelse av drikkevannskilder, tekniske installasjoner og tilsigsområder/nedbørsfelt for vannforsyningssystemer. Kartfesting med arealformål og hensynssoner for drikkevannskilder og deres nedslagsfelt og tilhørende bestemmelser skal vurderes i planarbeidet." Kap 4:Tema for konsekvensutredning vann og vassdrag suppleres til " Vurdere hvordan vannressursene blir berørt av tiltaket, herunder drikkevannskilder." Sigmund Fostad, Planprogrammet virker noe defensivt og lite fremtidsrettet med tanke på kommunal tilrettelegging og medvirkning til ny, økt aktivitet. Innenfor de skisserte rammene burde det være lettere å spore utviklingstenkning og nyskaping. En sentral meningen med den planleggingsformen vi har, er jo at blikket hele tiden skal løftes både for å skape og utvikle framtidsrettede løsninger. At kommunen må ha en sentral og aktiv rolle i nyskapingsarbeidet, mener jeg er selvsagt. Gjennom arealplanleggingen skal kommunen legge til rette og skape muligheter for en ønsket samfunnsutvikling. Det er naturligvis en utfordring å finne løsninger på alle de utviklingsspørsmål som anses viktig, men det er ikke nok. I tillegg må totalplanleggingen ta sikte på å oppnå en utvikling som oppdateres kvalitativt i takt med det behov og den kunnskap samfunnet har til enhver tid. Miljø og trivsel

6 Har ikke fått noen sentral plass i beskrivelsen i programmet. Likevel tror jeg at en rimelig måloppnåelse innenfor fokusområdene vil være sterkt avhengig av at tiltak og løsninger velges med tanke på optimal gjennomslag for disse to vesentlige og gjennomgripende elementene. Det foreslås derfor at miljø og trivsel fremheves i planprogrammet som bærende elementer i planlegginga. Det ser ut til at Masterplanen nettopp forutsetter at disse elementene må være bærende i framtidsutviklingen. Planlegger vi gode miljøløsninger, øker mulighetene for god trivsel i vår kommune. Bærekraft. Forutsetningene for å forme et levedyktig samfunn ligger i utviklingen av eksisterende virksomheter og skaping av ny virksomhet. Sysselsetting i videste forstand er nøkkelen til et levedyktig samfunn. I programmet er det uttrykkelig skrevet at arealdelen må bygge opp under de tre kritiske suksessfaktorene(?!), og Det betyr at det er viktig å legge til rette for utvikling av. arbeidsplasser og bærekraftig reiseliv. Naturligvis er det viktig, men hva med landbruk, industri, servicetjenester o.s.v.? Hvorfor er det ikke presisert at også disse næringene skal utvikles bærekraftig? Eller er det faktisk meningen å gjøre et skille mellom reiseliv og de andre næringene? I så fall er det ikke vanskelig å finne tradisjonelle argumenter for utvikling av næringsvirksomhet som slett ikke er bærekraftig. Er det meningen, bør det fremgå som en del av programmet. Denne spørsmålsstillingen bør i alle høve klargjøres i planprogrammet før planleggingen starter. Det foreslås at det settes som mål i planprogrammet at alle næringer skal/bør utvikles bærekraftig. Fornybar energi. Utvikling av fornybar energi foreslås inntatt i planprogrammet. Både i tidligere kommuneplanlegging, og i dette forslaget til planprogram er et helt sentralt element som gjelder både den nasjonale og globale utvikling og framtidstenking, utelatt. Nemlig forholdet til fornybar energi. Fra en sosiologisk synsvinkel er det naturligvis interessant å se hvor lenge Oppdal kommune, som snart den eneste kommune i Norge; kan neglisjere denne problemstillingen. Sannsynligvis er det store muligheter også i Oppdal til å medvirke med positive bidrag når det gjelder framtidig produksjon av fornybar energi. Først og fremst vil det være aktuelt med vannkraftutbygging og vindkraftutbygging. Før det er aktuelt å tenke på prosjekter, er det maktpåliggende å skaffe kompetente svar på hvilke muligheter vi har. Derfor må det i denne planomgangen først og fremst åpnes for avklaring både av mulighetene for elvekraftverk i Driva og sidevassdragene. Som kjent er ikke verning av vassdraget et endelig nei til vasskraftutbygging. Derfor bør avklaringen gjelde både vernet del, samt de øvrige deler av Driva med sidevassdrag. For vindkraftutbyggingen er det vesentlig å få slått fast om det er områder som egner seg for

7 slik utbygging. Derfor må dette avklares snarest med vindtestinger i områder som kan være egnet til utbygging. Videre bør det også i Oppdal, i likhet med resten av landet, gis anledning til bygging av vindmøller ved gardsanlegg, slik Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet anbefaler. Dispensasjonstomtene Innenfor arealdelen for bebyggelse og anlegg er det skissert en viktig forbedring under Eksisterende spredt bebyggelse. Eksisterende, godkjente tomter med spredt bebyggelse i LNFR-området vil bli vist som byggeområder med bestemmelser om utnyttelse for å gi forutsigbarhet i forhold til utnytting av eiendommene og for å redusere antall dispensasjonssaker. Det er svært gledelig hvis vi endelig kan få dette til. Gjeldende regler har blitt brukt til å øke byråkratiet helt unødvendig. Reglene har dessuten ført til forskjellsbehandling og vilkårlige avgjørelser i stort antall. Det har lenge vært bebudet at endringen skulle komme, men det er vanskelig å tro på den før fylkesmann/departement har godkjent den. De nåværende reglene er et eksempel på hvor sykt et gjennombyråkrastisert samfunn kan bli, og forbli i det uendelige helt uten grunn! Landbruksinteressene Når det i programmet pekes på at det er behov for å revidere bestemmelsene, og en nærmere gjennomgang av forholdet mellom bevaring av dyrka jord, beiteressurser og byggeområder. er det med et lønnlig håp om at vi i framtida slipper usikkerheten og uthalingen ved stadige gjentatte vurderinger av de samme landbruksinteressene. Også disse interessene må kunne ivaretas ved den ene ordinære utleggingen og høringen av kommuneplanen. Slik det er i dag, er det ingen tiltakshaver som kan føle seg sikker på hvilke muligheter han koster detaljplanlegging på før landbruksenheten og fylkesmannen har hatt problemstillingen på de samme områdene til vurdering minst to ganger. Ofte sørger de samme instansene for en eller flere klagerunder, og tilsvarende antall vurderinger. Systemet som gjelder i dag fører til sendrektighet, vilkårlighet, forskjellsbehandling, store merkostnader for mange tiltakshavere, og et stadig økende og mer uvillig landbruksbyråkrati. Gjentagelsesbehandlingen (dobbelvurderingene) i forbindelse med detaljplanleggingen må fjernes. Tiltakshaverne må kunne forholde seg til kommuneplanens arealdel som et rettsgyldig dokument! Nødvendige forenklinger av de landbruksmessige avgjørelser i plansammenheng i samsvar med de øvrige arealavklaringer som skjer i endelig arealdel, foreslås inntatt i planprogrammet. Nordskogen beitelag, Omtale av landbruksnæringa Landbruket sine behov underkommuniseres i planprogrammet. Landbrukets plass og betydning i Oppdalssamfunnet må Rådmannen ser ikke behov for endringer i

8 synliggjøres. Mål, status og behov for landbruket må jfr. landbruksplanen fremkomme: "Kulturlandskapets mangfold skal bevares og utvikles som bærebjelke for aktivt landbruk, bosetting og verdiskaping. Jordvernet må styrkes; inn- og utmarksbeite må tas vare på og ikke nedbygges". Masterplanen, som ikke er en del av plansystemet, har fått unaturlig stor plass. Frykter at alle andre interesser - inkludert landbruket blir underordnet. planprogrammet. Landbruksplanen vil sammen andre sektorplaner være grunnlag for arbeidet med arealdelen. Avsatt tid for rullering og medvirkning Under ett år for revisjon er meget knapp tid for å oppnå en god og velgjennomarbeidet arealdel. Ønsker et temamøte som tar opp problemstillingen beiteressurser og fritidstidsbebyggelse. Planprogrammet legger ikke opp til den medvirkningen som sentrale myndigheter anser å være tilstrekkelig. Utbyggingsstrategi Videre utbyggingsstrategi må være å fortette innenfor allerede eksisterende reguleringsplanområder, slik at nye utmarks og innmarksområdet ikke tas i bruk. Eksisterende byggeområder for fritidsbebyggelse som ikke er bebygd, som ligget lenge i planen eller hvor det foreligger eksisterende eller ny kunnskap, må vurderes tatt ut av planen. Grove utregninger om beiteressurs og dyretall viser at det i enkelte områder er i overkant med beitedyr. Oppdal bonde- og småbrukarlag, Landbrukets plass og betydning både lokalt og globalt må synliggjøres. Mål (jfr. landbruksplanen), status og behov må komme frem. Følgende tekst bør erstatte punkt 3.4 LNFområder: "3.4 Arealer for landbruksproduksjon Kulturlandskapets mangfold skal bevares og utvikles som bærebjelke for et aktivt landbruk, bosetting og verdiskaping. Jordvernet må styrkes. Oppdal kommune er et attraktiv kommune for fritidsboliger, med sin nærhet til Trondheim, Molde og Kristiansund. Dette gjør at landbruksjorda, både utmark og innmark, er under stadig press fra hytteutbygging. Oppdal kommune er blant annet landets største sauekommune, og beitedyra henter ut fôrenheter for 14,3 mill. kr. i utmarka i løpet av en beitesommer (Norsk institutt for skog og landskap sin beitekartlegging). Denne kartlegginga skal aktivt brukes for å sikre beiteressursene. Valg av utbyggingsstrategi blir viktig, for eksempel vil tett utbygging spare mye areal. Rådmannen ser ikke behov for endringer i planprogrammet. Landbruksplanen vil sammen andre sektorplaner være grunnlag for arbeidet med arealdelen. Oppdal kommune har kartlagt viktige områder for landbruk i kommunen gjennom verktøyet kjerneområde for landbruk. Dette ble gjort allerede i Dette er verdifull kunnskap og informasjon som skal tas med inn i rulleringa av kommuneplanens arealdel og brukes som et grunnlag for å utarbeide hensynssone jordvern.

9 Der det er verdifulle jordvernressurser kombinert med høyt utbyggingspress skal det i tillegg til jordverssonen utarbeides veiledende retningslinjer som sier noe om praktisering av omdisponeringsbestemmelsen i jordloven, jf. pbl 11-8 tredje ledd, bokstav c, fjerde ledd." Avsatt tid for rullering og medvirkning Under ett år for revisjon er meget knapp tid for å oppnå en god og velgjennomarbeidet arealdel. Ønsker et temamøte som tar opp problemstillingen beiteressurser og fritidstidsbebyggelse. I tillegg bør det være møter i de enkelte kretsene for å fange opp innspill. Planprogrammet legger ikke opp til den medvirkningen forutsettes for slike prosesser. Masterplanen Masterplanen har fått unaturlig stor plass. Med Masterplanens målsetting om bygging av 120 hytter pr. år og til en hver tid mellom 500 og 1000 byggeklare hyttetomter, vil mesteparten av bygdenære beitearealer på nordsida av hoveddalføret være nedbygd i løpet av et par-tre mannsaldre. Utbyggingsstrategi Videre utbyggingsstrategi må være å fortette innenfor allerede eksisterende reguleringsplanområder, slik at nye utmarks og innmarksområdet ikke tas i bruk. Eksisterende byggeområder for fritidsbebyggelse som ikke er bebygd, som ligget lenge i planen eller hvor det foreligger eksisterende eller ny kunnskap om verdier for beitenæring og verdier i form av dyrka og dyrkbar jord, må vurderes tatt ut av planen. Oppdal bondelag, Ber om at alle målsettinger i Landbruksplanen blir ivaretatt og at de blir styrket ytterligere. Det er svært viktig at kommunens mange grunneierlag og beitelag blir hørt og at de interesser de representerer blir ivaretatt i ny arealplan. Rådmannen ser ikke behov for endringer i planprogrammet. Landbruksplanen vil sammen andre sektorplaner være grunnlag for arbeidet med arealdelen. Vurdering Rådmannen viser til kommunestyrets behandling av sak 14/14, og mener at kommunestyrets forslag til planprogram i store trekk beskriver relevante problemstillinger, behov for utredninger og viser en realistisk planprosess. Rådmannen anbefaler at kommunestyret utvider planarbeidet noe ved at merknad fra Mattilsynet om å vurdere drikkevannskilder og deres nedbørsfelt i planarbeidet, både ved kartfesting, bestemmelser og ved konsekvensvurdering. Likeså anbefaler Rådmannen at det presiseres at konsekvenser for jernbanen skal vurderes i konsekvensutredningen.

10 Mottatte innspill til selve planen forutsettes tatt med for vurdering og avklaring i planprosessen. Rådmannens tilråding Saksdokumenter forelå som nevnt i saksinnledningen. Bygningsrådet rår til at: Kommunestyret fastsetter i medhold av plan- og bygningslovens 4-1, jfr. Forskrift om konsekvensutredninger 7, planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel for Oppdal kommune , med følgende endringer i forhold kommunestyrets forslag den : 3.5 Vassdrag: Nytt avsnitt: "Tilfredsstillende drikkevannsforsyning er avgjørende for blant annet folkehelse, omdømme, kvalitet og vekst. Det er derfor viktig å ivareta nødvendig beskyttelse av drikkevannskilder, tekniske installasjoner og tilsigsområder/nedbørsfelt for vannforsyningssystemer. Kartfesting med arealformål og hensynssoner for drikkevannskilder og deres nedslagsfelt og tilhørende bestemmelser skal vurderes i planarbeidet." Jfr. uttalelse fra Mattilsynet. 4 Konsekvensutredning: Vurdering for tema vann og vassdrag endres til "Vurdere hvordan vannressursene blir berørt av tiltaket, herunder drikkevannskilder." Jfr. uttalelse fra Mattilsynet. Vurdering for tema infrastruktur, følgende setning tilføyes: "Konsekvenser for jernbanen beskrives der det er aktuelt." Jfr. uttalelse fra Jernbaneverket. Planprogrammet legges til grunn for videre arbeid. Mottatte innspill tas med for vurdering og avklaring i planprosessen. Saksprotokoll i Bygningsråd Behandling Forslag fra Uavhengig v/sigmund Fostad: Saksdokumenter forelå som nevnt i saksinnledningen. Bygningsrådet tilrår at kommunestyret fastsetter planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel for Oppdal kommune , i medhold av plan- og bygningslovens 4-1, jfr. Forskrift om konsekvensutredninger 7 med følgende endringer i forhold kommunestyrets forslag den : Formålet med arbeidet. Ny 2. setning i 2. avsnitt: «Det betyr at det er viktig å legge til rette for utvikling av Oppdal sentrum og kretsene med attraktive og mangfoldige bolig- og fritidsboligområder, arbeidsplasser og bærekraftig næringsliv.»

11 Vassdrag: Nytt avsnitt: «Tilfredsstillende drikkevannsforsyning er avgjørende for blant annet folkehelse, omdømme, kvalitet og vekst. Det er derfor viktig å ivareta nødvendig beskyttelse av drikkevannskilder, tekniske installasjoner og tilsigsområder/nedbørsfelt for vannforsyningssystemer. Kartfesting med arealformål og hensynssoner for drikkevannskilder og deres nedslagsfelt og tilhørende bestemmelser skal vurderes i planarbeidet.» Jfr. uttalelse fra Mattilsynet. 3. -Nytt punkt 3.6: Klima og fornybar energi. «Mulighetene for utvikling av fornybar energi i form av vasskraft, vindmøller og bioenergi skal vurderes i planarbeidet.» Konsekvensutredning: Vurdering for tema vann og vassdrag endres til «Vurdere hvordan vannressursene blir berørt av tiltaket, herunder drikkevannskilder.» Jfr. uttalelse fra Mattilsynet. Vurdering for tema infrastruktur, følgende setning tilføyes: «Konsekvenser for jernbanen beskrives der det er aktuelt.» Jfr. uttalelse fra Jernbaneverket. Planprogrammet legges til grunn for videre arbeid. Mottatte innspill tas med for vurdering og avklaring i planprosessen. Innstilling Det ble stemt over endringsforslag 1 som ble enstemmig vedtatt. Det ble stemt over endringsforslag 3 som falt med 5 mot 2 stemmer (Uavh. og FrP). Deretter ble rådmannens tilråding med vedtatt endringsforslag tiltrådt med 6 mot 1 stemme (Uavh.). Innstillingen blir som følger: Kommunestyret fastsetter i medhold av plan- og bygningslovens 4-1, jfr. Forskrift om konsekvensutredninger 7, planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel for Oppdal kommune , med følgende endringer i forhold kommunestyrets forslag den : 3.5 Vassdrag: Nytt avsnitt: "Tilfredsstillende drikkevannsforsyning er avgjørende for blant annet folkehelse, omdømme, kvalitet og vekst. Det er derfor viktig å ivareta nødvendig beskyttelse av drikkevannskilder, tekniske installasjoner og tilsigsområder/nedbørsfelt for vannforsyningssystemer. Kartfesting med arealformål og hensynssoner for drikkevannskilder og deres nedslagsfelt og tilhørende bestemmelser skal vurderes i planarbeidet." Jfr. uttalelse fra Mattilsynet. 4 Konsekvensutredning: Vurdering for tema vann og vassdrag endres til "Vurdere hvordan vannressursene blir berørt av tiltaket, herunder drikkevannskilder." Jfr. uttalelse fra Mattilsynet. Vurdering for tema infrastruktur, følgende setning tilføyes: "Konsekvenser for jernbanen beskrives der det er aktuelt." Jfr. uttalelse fra Jernbaneverket. Planprogrammet legges til grunn for videre arbeid.

12 Mottatte innspill tas med for vurdering og avklaring i planprosessen. Følgende endring i planprogrammet: Formålet med arbeidet. Ny 2. setning i 2. avsnitt: «Det betyr at det er viktig å legge til rette for utvikling av Oppdal sentrum og kretsene med attraktive og mangfoldige bolig- og fritidsboligområder, arbeidsplasser og bærekraftig næringsliv.» Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling Uavhengig v/sigmund Fostad foreslo følgende: Nytt pkt. 3.6 Klima og fornybar energi: Mulighetene for utvikling av fornybar energi i form av vasskraft, vindmøller og bioenergi skal vurderes i planarbeidet. Vedtak S. Fostads forslag falt med 8 mot 15 stemmer. (mindretall: S.Fostad, B.M.Sæteren,A.Nerhoel,S.Vindal, T.Sande, SV, Frp, O.Selbæk) Bygningsrådets innstilling ble enst. vedtatt (23 st.) Vedtaket blir som følger: Kommunestyret fastsetter i medhold av plan- og bygningslovens 4-1, jfr. Forskrift om konsekvensutredninger 7, planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel for Oppdal kommune , med følgende endringer i forhold kommunestyrets forslag den : 3.5 Vassdrag: Nytt avsnitt: "Tilfredsstillende drikkevannsforsyning er avgjørende for blant annet folkehelse, omdømme, kvalitet og vekst. Det er derfor viktig å ivareta nødvendig beskyttelse av drikkevannskilder, tekniske installasjoner og tilsigsområder/nedbørsfelt for vannforsyningssystemer. Kartfesting med arealformål og hensynssoner for drikkevannskilder og deres nedslagsfelt og tilhørende bestemmelser skal vurderes i planarbeidet." Jfr. uttalelse fra Mattilsynet. 4 Konsekvensutredning: Vurdering for tema vann og vassdrag endres til "Vurdere hvordan vannressursene blir berørt av tiltaket, herunder drikkevannskilder." Jfr. uttalelse fra Mattilsynet. Vurdering for tema infrastruktur, følgende setning tilføyes: "Konsekvenser for jernbanen beskrives der det er aktuelt." Jfr. uttalelse fra Jernbaneverket.

13 Planprogrammet legges til grunn for videre arbeid. Mottatte innspill tas med for vurdering og avklaring i planprosessen. Følgende endring i planprogrammet: Formålet med arbeidet. Ny 2. setning i 2. avsnitt: «Det betyr at det er viktig å legge til rette for utvikling av Oppdal sentrum og kretsene med attraktive og mangfoldige bolig- og fritidsboligområder, arbeidsplasser og bærekraftig næringsliv.» Trygve Sande ba om permisjon fra møtet kl , som ble imøtekommet.