Hvordan kan havbruk, fiskeri og olje/gassvirksomhet få likeverdige muligheter til utvikling, samtidig som miljøet blir ivaretatt.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan kan havbruk, fiskeri og olje/gassvirksomhet få likeverdige muligheter til utvikling, samtidig som miljøet blir ivaretatt."

Transkript

1 HAVET DEN STORE SKATTEKISTEN. Svolvær 6. mai 2004 Hvordan kan havbruk, fiskeri og olje/gassvirksomhet få likeverdige muligheter til utvikling, samtidig som miljøet blir ivaretatt. Av politisk rådgiver Jorhill Andreassen, Fiskeridepartementet Takk for invitasjonen til å komme hit å holde foredrag. Lysark 1 (presentasjon) Tittelen på mitt foredrag er som hentet rett ut fra en Kinderegg-reklame, nemlig ønsket om tre ting på en gang: Mulighet for de tradisjonelle fiskeriene, muligheter for havbruksnæringen og muligheter for olje/ og gassvirksomheten til å utvikle seg side om side og samtidig. Sameksistens er det mulig? Og som med Kinderegget jeg tror det er mulig. Men før vi kan slå oss til ro, og la disse aktørene få utfolde seg, er det en rekke forutsetninger som skal på plass, og vi skal være oss svært bevisst hva vi gjør, hvordan vi gjør det. Det samarbeidet vi ser her i Lofotakvariet, hvor Norges Fiskarlag, Fiskeri- og Havbruknæringens Landsforening og Oljeindustriens Landsforening går sammen for å sette fokus på de utfordringene vi står overfor er det verd å legge merke til. At de tre viktigste aktørene er i et samarbeide er i seg selv et godt utgangspunkt. 1

2 Lysark 2 (miljøet) Jeg vil starte med å snakke om det som jo egentlig er utfordringa nemlig å ta vare på miljøet. Dette er jo forutsetningen for at vi i det hele tatt skal kunne utnytte det potensialet som naturen har gitt oss. Uten at vi hele tida har miljøfokuset klart, vil det ikke være mulig med langsiktig høsting. Norge har rettigheter til, og ansvaret for noen av verdens mest produktive kyst- og havområder. Fiske og fangst har vært, og er, viktige bærebjelker for kystbefolkningen og for nasjonen som helhet. Kvaliteten på havmiljøet er en grunnleggende premiss for den biologiske produksjonen og for utnyttelsen av disse ressursene, både som mat for menneskene og til annen anvendelse. Mat fra et rent hav er et klart konkurransefortrinn for Norge. Men forbrukerne der ute i verden blir mer og mer kresne, og bare et rykte om at maten vår ikke lengre er ren, kan få katastrofale følger for eksporten. Akkurat dette fikk vi illustrert for ikke altfor lenge siden. Heldigvis fikk vi, ved hjelp av blant andre forskerne ved NIFES, dokumentert påvirkningen, eller rettere sagt mangel på dette, og derved tatt til motmæle før det var skjedd altfor stor skade. Fisken er vår eldste eksportartikkel, og Norwegian Seafood er vårt mest kjente merkenavn. Tørrfisk fra Lofoten, et fantastisk produkt, er nettopp et resultat av kombinasjonen rent hav, ren luft og ikke minst generasjoners kunnskaper om hvordan en råvare skal behandles. Og Lofoten er jo selve symbolet på fiskerinasjonen Norge. 2

3 For å sikre et rent havmiljø kreves det også internasjonalt samarbeide. Forurensninger utenfor våre havområder kommer med havstrømmene. Utslippene fra Sellafield kjenner vi alle til. Og som dere vet har de britiske myndighetene omsider bestemt at utslippene skal stanses. Det sterke engasjementet fra norsk side har vært viktig i denne sammenhengen. Ikke minst har Lofoten mot Sellafield gjort en kjempejobb. Det skal dere ha honnør for! Lofotfisket er symbolet på den reproduksjonen som er så nødvendig for at vi skal kunne høste, også i et evighetsperspektiv. For befolkningen i nord, er det ikke nødvendig å sitere Petter Dass for å vite at dersom torskefiskeriene blir ødelagt, så blir det ikke bare jektene som får seile tomme nordfra vi vet hva konsekvensene vil bli. Lofoten er fødestua, Barentshavet er oppvekstområde for torsken, og for andre kommersielle bestander. Det sier seg selv at vi ville være dårlige forvaltere dersom vi ikke tar vare på disse fornybare verdiene, også for framtida. Dette er utgangspunktet for alt vi gjør i Fiskeridepartementet. Føre-vâr og bærekraft er ledeordene. Lysark 3 ( Kampen om kystsonen - torskelokaliteter) I løpet av de siste 20 årene har havbruksnæringen vokst fram til å bli en av våre viktigste næringer. Utviklingen innen bioteknologi, havbeite og oppdrett av marine arter gir næringen større fremtidsmuligheter. Pr. i dag har vi faktisk tildelt tillatelser til dyrking i den blå åkeren. Av dette er 864 matfiskkonsesjoner for laks og ørret, mens 545 tillatelser er tildelt andre fiskearter. Skalldyr og skjell står for resten av tillatelsene. 3

4 Norge produserte tonn laks og ørret i Det er mer enn dobbelt så mye som det vi fanget av torsk. Det tradisjonelle fisket har med andre ord lært seg å leve med konkurranse om teigene i den blå åkeren. Det har gått svært bra. Denne konkurransen vil blir enda større i årene framover etter hvert som den biologiske og den teknologiske forskningen gjør det mulig å oppdrette andre arter, og å ta større deler av åkeren i bruk. Lysark 4 (kort: oljens historie på sokkelen + oljetransport) Så kommer vi til den store utfordringa. Den nye konkurrenten i det nordnorske hav, olje- og gassproduksjonen. Debatten i Nord-Norge har gått i mange, mange år. Jeg har en av de første konsekvensutredningene liggende på mitt kontor. Den gjaldt forberedelsene til åpningen av Barentshavet Syd og ble fremmet i Som fylkespolitiker i Troms den gang, var jeg selvfølgelig opptatt av at vi ikke måtte gjøre noe som ble til skade for fiskeriene, men samtidig så jeg mulighetene for at også denne landsdelen skulle få flere ben å stå på. Det har vært petroleumsaktivitet på norsk sokkel i mer enn 30 år. Det har vært 30 gode år for dette landet. Det har ført til at Norge er i en ganske så unik situasjon økonomisk sett, og er helt vesentlig for velferdssamfunnet vårt. Selv om det har vært mange kritiske røster, har man klart å komme fram til ordninger slik at både fiskerinæring og oljenæringen har kunnet utvikle seg. 4

5 Fra den spede begynnelsen på oljeeventyret i 1971, har aktiviteten beveget seg nordover. I løpet av disse 30 årene har det også vært en eksplosiv teknologisk utvikling, som har ført til at oljefelt som den gang ble spådd en levetid på 30 år, fremdeles er i produksjon, og vil være det i enda mange år framover. Og som en ekstrabonus, er mye av teknologien utviklet her til lands og har gitt både forskning og utvikling på dette området et løft. Forståelsen og aksepten for et samboerskap mellom de tre næringene våre settes nå under press. Dette er viktige spørsmål for alle som har sitt liv og virke i disse områdene, og debatten må få gå. Og ikke minst dialogen blir viktig. Det kan bli avgjørende at det blir faktakunnskap som legges til grunn ikke bare følelser. Her har kanskje spesielt oljeindustrien en stor utfordring. I tillegg til olje og gass skjer det også en annen utvikling som utfordrer havområdene våre. Havet er en transportåre og har vært brukt som det i uminnelige tider. Men vi har de siste årene sett en kraftig økning i oljetransporten fra Russland og den vil fortsette å øke. Dette innebærer også en økt risiko for oljeutslipp. Spørsmålet er hvordan vi kan håndtere alle disse utfordringene uten at det går på bekostning av ressurs- og naturgrunnlaget og uten at den 5

6 tradisjonelt viktigste næringen i disse områdene, fiskerinæringen, blir skadelidende. Denne regjeringen ønsker å ta de grep som er nødvendige for at ulike næringer kan utvikles uten at dette går på bekostning av en annen. Sameksistens lyder godt men er det mulig? Erfaringene fra Nordsjøen tilsier det, men klimatiske, biologiske og økologiske betingelser er mer sårbare i nord enn i sør og stiller derfor større krav til samarbeid. Ikke fordi bølgene er så mye høyere, eller at vinden blåser så mye sterkere. Men mørketid og dårlig vær i tillegg, gjør både de regulære boreoperasjonene og beredskapen vanskeligere. Den lavere temperaturen gjør at nedbrytingen av oljeprodukter og den biologiske reparasjonen etter et utslipp, det være seg fra båt eller boring, heller ikke er like rask i nord som i sør. Det er den store utfordringen for forvaltningsplanen for Barentshavet, som nå er under utarbeidelse. Forvaltningsplanen for Barentshavet omfatter både fiskeriene, skipstrafikk og oljeutvinning, og det var disse problemstillingene som regjeringen reiste i St.meld. nr. 12 ( ) "Rent og rikt hav", 5 måneder etter at vi rykket inn i regjeringskontorene. Lysark 5 ( betydning av petroleum for fiskeriforvaltningen) Fra vårt fiskeriforvaltningens - ståsted er det fire sider ved petroleumsaktiviteten i nord som er av betydning: Virkningen på det levende marine ressursgrunnlaget (her har vi forsket og må fortsette med det.) Virkningen for fiskeri- og havbruksnæringen når det gjelder arealbeslag 6

7 Trygg sjømat og markedssituasjonen for sjømat Sikkerheten til sjøs Utslipp fra oljevirksomheten, så vel som fra annen virksomhet, av olje og miljøfarlige kjemikalier, bidrar til en forringelse av vannkvaliteten og derved grunnlaget for vekst av levende ressurser. Alkylfenoler er stoffer fra produsert vann som har fått spesielt mye oppmerksomhet på grunn av hormonhermende effekter. Derfor har det også blitt satt skjerpede betingelser ved en eventuell petroleumsvirksomhet i nordområdene, for eksempel at det ikke skal være utslipp av produsert vann, borekaks eller boreslam ved ordinær drift. Med denne viktige forutsetningen på plass gjenstår faren for uhellsutslipp. Hvilken skade et uhellsutslipp vil kunne gjøre, avhenger av tid og sted. I store deler av Barentshavet forekommer ressursene ganske spredt, sammenliknet med kystområdene lengre sør. Et utslipp i Barentshavet er selvfølgelig ikke uproblematisk, men vil heller ikke ha de store konsekvensene, etter Havforskningsinstituttets vurdering. Petroleumsvirksomheten kan også måtte konkurrere med fiskerinæringa når det gjelder areal. Fiskerne fisker jo der fisken er. Lysark 6 (fiskeriaktivitet i nord) Denne figuren illustrerer noe av fiskeriaktiviteten. På grunnlag av informasjon fra satellittsporingen, som alle fartøyer over 24 meter er underlagt, kan vi få et bilde av fiskeriaktiviteten til enhver tid. Denne figuren viser sammenlagt aktivitet i første kvartal 2001, som eksempel. I 7

8 tillegg kommer fiske av mindre fartøy, som er omfattende og hovedsakelig kystnært. Med et så intensivt fiske som vi har i disse områdene er det også et spørsmål om areal til å kunne utøve både fiske og petroleumsaktivitet. Både seismiske undersøkelser, leteboring, produksjon og rørledninger representerer spesielle utfordringer i forhold til ressurser og fiskeriaktivitet. Oljeaktivitet handler også om markedenes reaksjon på trygg norsk sjømat. Vi vet at de internasjonale markedene er følsomme, selv for rykter om forurensning. Lysark 7 (overvåking av fremmedstoffer) En viktig strategi overfor markedene er for eksempel grundig overvåking for å kunne dokumentere fremmedstoffer og på den måten forebygge ubegrunnede rykter og spekulasjoner. o Nasjonalt Institutt for Ernærings- og Sjømatforsking tidligere Ernæringsinstituttet - foretar fortløpende analyser av forekomst av fremmedstoffer i norsk sjømat. o I tillegg til dette overvåker Havforskningsinstituttet den generelle miljøtilstanden i de norske havområdene. o Dessuten foretar oljeselskapene på norsk sokkel etter pålegg fra SFT - jevnlige prøver av havbunn og vannsøyle omkring installasjonene. Det foreligger dermed betydelig kunnskap om miljøtilstanden rundt oljeinstallasjonene. 8

9 Eventuell petroleumsaktivitet i nordområdene så vel som økt skipstrafikk til og fra Russland kan lett sette fokus på kvaliteten av sjømat fra disse områdene. Utslipp fra oljevirksomhet eller skipsuhell (som er det mest vanlige) kan dermed raskt skade omdømmet til norsk sjømat. Når et uhell skjer er kommunikasjon helt avgjørende for hvilken effekt dette kan få på markedene. Det er et relevant spørsmål om fiskerinæringen og myndighetene har god nok beredskap til å kunne dokumentere og informere om virkningene av et uhell på en rask og troverdig måte. Fiskeridepartementet vil derfor ta opp til vurdering hvorvidt en instans bør gis et ansvar for informasjon om bl.a. mulige virkninger i det marine miljø og på kvaliteten av sjømat. Den innsatsen NIFES gjorde når ryktene oppsto sist, er en illustrasjon på dette. Lysark 8 (oljetransport fra Russland - uten og med rørledning) Utfordringene for oljevernberedskapen og sjøsikkerheten er per i dag først og fremst knyttet til den økende oljetransporten fra Russland som følge av økt petroleumsutvinning i Nordvest-Russland. Og som de fleste vet, så forventer vi en relativt stor økning i russisk oljetransport fra Murmansk-området til USA og Europa (Rotterdam). Det betyr at det vil bli stadig flere oljetankere som passerer langs norskekysten og særlig langs den krevende Finnmarkskysten. Og som jeg har nevnt tidligere - rett gjennom et av våre viktigste fiskeriområder. Antallet oljetankere vil stige i takt med ekspansive planer om økt oljeutvinning i nordområdene. Det pågår nå sonderinger om bygging av 9

10 rørledning til Murmansk som kan stå ferdig i Det vil åpne for ytterligere økning i russiske oljetransporter. o Uten ny rørledning forventes det i 2004 gjennomsnittlig gå en tonner pr. dag fullastet med olje, mens det i 2015 vil gå en tonner pr. dag. o Med ny rørledning forventer man at det i 2007 i snitt vil gå ett fartøy på tonn hver dag, mens det i 2015 i snitt vil gå tre tonnere pr. dag. Scenariene langs norskekysten i 2015 kan da være at inntil ti tonnere fullastede med olje av forskjellige kvaliteter vil være innenfor norsk aksjonsområde mens ti skip er i ballast på vei nordover. Det er viktig å presisere at oljetransport utenfor norskekysten ikke er et nytt fenomen vi har en 30 år lang historie både i Nordsjøen og gjennom Skagerrak. I Sør-Norge har oljetransporten store dimensjoner. I Skagerrak ble det registrert over tankskipsbevegelser i I tillegg kommer den omfattende oljetransporten til oljeterminalene på Vestlandet. o Dette har dreid seg om store tankere i trafikktette farvann (og med kryssende trafikk). o Det har satt store krav til overvåkning av farvannene og til varsling. Lysark 9 (Bedre sjøsikkerhet og beredskap tiltak) Hva gjør vi? Styrket slepebåtberedskapen i nord 10

11 Utvidet territorialfarvannet fra 4 til 12 nautiske mil Etablering av seilingsleder utenfor territorialgrensen Vardø-Røst vurderes Utvikling av gjensidig meldings- og informasjonssystem med Russland Lysark 10 (nødhavn og strandsettingsplass) Mulige nødhavner og strandsettingsplasser identifisert Lysark 11 (andre tiltak) System for Automatisk Identifisering av Skip (AIS) etableres for hele norskekysten i 2004 Trafikksentral for Nord-Norge i Vardø i 2007 Depoter for oljevernutstyr; oppgradering av eksisterende og oppretting av nye Bedret koordinering og samordning av beredskapen mellom ulike aktører Stortingsmelding om oljevernberedskapen i 2004 Når det gjelder oljevernberedskap er det store forskjeller mellom sør og nord, naturlig nok. I sør er det mye privat beredskap i tillegg til den offentlige på grunn av oljeaktiviteten på sokkelen og oljeanleggene på land. I nord er det foreløpig kun offentlig beredskap. Men med oljeaktivitet i nord vil også den private beredskapen øke. I forbindelse med Snøhvit-utbyggingen vil 11

12 det blant annet bli etablert et kaibasert lensesystem (som ved Mongstad), flere slepebåter vil komme på plass, og disse vil også ha oljevernkapasitet. I tillegg vil NOFO etablere et 5. distrikt i Hammerfest som blir operativt når oljeboring starter. Hvilken beredskap som der må være på plass vil bli klargjort i forbindelse med søknaden til SFT før borestart. Den beredskapen som selskapene selv er ansvarlig for ved oljeaktivitet gjør derved at vi totalt sett står bedre rustet også med hensyn til oljetransporten. Havområdene representerer ulike verdier og ulike bruksområder som kan, og bør, utnyttes. Med dialog og godt samarbeid på tvers av sektorene har vi mulighet for utvikling av de ulike næringene. Det vil måtte bli snakk om kompromisser. Men en forutsetning må ligge fast havet må forbli rent og produktivt. Lysark 12 (områder i Barentshavet med særskilte begrensninger) Jeg har lyst til å nevne den såkalte sameksistensgruppa som eksempel på et konstruktivt samarbeide. Denne gruppa ble nedsatt våren 2003 mellom forvaltning, forskning og næring fra henholdsvis petroleum- og fiskerisiden for å se på hvilke særlige utfordringer man sto overfor i ulike deler av Lofoten og Barentshavet. Figuren viser de områdene som ble vurdert som særlig problematiske og hvor man kom fram til stedsspesifikke tiltak. Og det er ikke alle områder det er enighet om hva som bør gjøres. Men det er i hvertfall blitt satt ord på uenigheten! 12

13 Lysark 13 (likeverdige muligheter til utvikling) Vi er nå godt i gang med arbeidet med forvaltningsplanen for Barentshavet. Dette vil også stille store krav til samarbeid og dialog for å oppnå en helhetlig tilnærming til bruk av havområdet med et lavt konfliktnivå. Men det har vi alle forutsetninger for å klare! Lysark 14 (avslutning) Gjort på en riktig måte er det mulig med samliv både i kystsonen og havet. Kravet må være: respekt for naturen og for hverandre. Takk for oppmerksomheten. 13

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet

Detaljer

Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003

Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003 Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003 Sortland, 30.10 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Samarbeidet med kystvakten om oljevern Samarbeid om oljevern

Detaljer

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer?

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer? Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer? Haugesundkonferansen 2004 Statssekretær Janne Johnsen Alle foto: Kystverket Verdier fra havet - Norges framtid Rocknes -ulykken

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

FISK OG SEISMIKK. Ålesund, 16. februar 2006 rvø Norges Fiskarlag

FISK OG SEISMIKK. Ålesund, 16. februar 2006 rvø Norges Fiskarlag FISK OG SEISMIKK Ålesund, 16. februar 2006 Jan Skjærv rvø Norges Fiskarlag NORGE EN FISKERINASJON Forvalter et havområde som er 6-76 7 ganger større enn fastlandsnorge Bringer påp land 2,8 mill. tonn fisk

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Novemberkonferansen 2014 Narvik 19.11.2014. Hva hindrer sameksistens mellom fiskeri-og oljeindustri utenfor LoVeSe?

Novemberkonferansen 2014 Narvik 19.11.2014. Hva hindrer sameksistens mellom fiskeri-og oljeindustri utenfor LoVeSe? Novemberkonferansen 2014 Narvik 19.11.2014 Hva hindrer sameksistens mellom fiskeri-og oljeindustri utenfor LoVeSe? Bakgrunn Magnus Eilertsen (f. 1986) Fra Værøy i Lofoten Første lofotsesong i 2003 Driver

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

Nordområdene. Strategiske hovedgrep. Norsk Industri Offshore strategikonferanse 2008 Stavanger 11.-13. februar 2008

Nordområdene. Strategiske hovedgrep. Norsk Industri Offshore strategikonferanse 2008 Stavanger 11.-13. februar 2008 Norsk Industri Offshore strategikonferanse 2008 Stavanger 11.-13. februar 2008 Nordområdene Strategiske hovedgrep v/johan P. Barlindhaug Styreformann North Energy AS Foredraget Hvordan komme oss: Fra:

Detaljer

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Fagdirektør Johán H. Williams, Havressurs- og kystavdelingen Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 Sandnessjøen, 24. og 25. mars 2011 Verdier

Detaljer

Blir vi oljemillionærer på Værøy?

Blir vi oljemillionærer på Værøy? Blir vi oljemillionærer på Værøy? Værøy, sommeren 2007 Sentralt midt i havet Dagens Værøy framstår som et av de mest produktive samfunnene langs hele norskekysten. Årlig omsettes det verdier her for mer

Detaljer

TV\ Tromsø 26. mai 2003. Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET.

TV\ Tromsø 26. mai 2003. Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET. TV\ Tromsø 26. mai 2003 Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET. Innledning Det vises til forslag til program for utredning av konsekvenser av fiskeri,

Detaljer

Seismikk regulering forholdet til fiskeriene

Seismikk regulering forholdet til fiskeriene Seismikk regulering forholdet til fiskeriene Mette Karine Gravdahl Agerup underdirektør Olje- og energidepartementet Utgangspunktet Petroleumsvirksomheten skal utøves i sameksistens med andre næringer

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Gaute Wahl Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Vårt mål Å hindre at de verdifulle og sårbare

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Natur og Ungdoms Studentlag i Oslo

Natur og Ungdoms Studentlag i Oslo Natur og Ungdoms Studentlag i Oslo Olje og Energidepartementet Einar Gerhardsens plass 1 Postboks 8148 Dep, 0033 Oslo Postmottak@oed.dep.no OEDs referansenr: 08/03555-1 Eni Norge AS Postboks 101 Forus,

Detaljer

Innledning. Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet

Innledning. Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet TØI rapport 644/2003 Forfatter: Viggo Jean-Hansen Oslo 2003, 82 sider Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet Innledning Som et ledd i arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet,

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver Bærekraftig bruk av kysten vår Fride Solbakken, politisk rådgiver Innledning Vannforskriften er viktig: Tverrsektorielt samarbeid mellom miljøpåvirkere Vi trekker i samme retning for å oppnå god miljøtilstand

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

1. Generelt. Miljøverndepartementet Pb 8013 Dep 0030 Oslo. Norsk Polarinstitutt Kystverket Fiskeridirektoratet. Oslo, 23.06.03

1. Generelt. Miljøverndepartementet Pb 8013 Dep 0030 Oslo. Norsk Polarinstitutt Kystverket Fiskeridirektoratet. Oslo, 23.06.03 info@nordic.greenpeace.org Postboks 6803 St Olavs Plass 0130 Oslo Telefax 2220 5114 Telefon 2220 6206 Miljøverndepartementet Pb 8013 Dep 0030 Oslo Norsk Polarinstitutt Kystverket Fiskeridirektoratet Oslo,

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

UTREDNING AV KONSEKVENSER AV SKIPSTRAFIKK I OMRÅDET LOFOTEN BARENTSHAVET

UTREDNING AV KONSEKVENSER AV SKIPSTRAFIKK I OMRÅDET LOFOTEN BARENTSHAVET UTREDNING AV KONSEKVENSER AV SKIPSTRAFIKK I OMRÅDET LOFOTEN BARENTSHAVET KYSTDIREKTORATET Mai 2004 I. FORORD Foreliggende delutredning beskriver konsekvenser av skipstrafikk i området Lofoten Barentshavet.

Detaljer

Skal Lofoten/Vesterålen åpnes for kystnær olje- og gassvirksomhet

Skal Lofoten/Vesterålen åpnes for kystnær olje- og gassvirksomhet Vågan Næringsforening i samarbeid med Svolvær Fiskerihavn Seminar 26. mai 2008 Skal Lofoten/Vesterålen åpnes for kystnær olje- og gassvirksomhet Johan Petter Barlindhaug Styreleder, North Energy Prof.

Detaljer

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B.

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B. KIRKENESKONFERANSEN 2013 Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav - Jacob B. Stolt-Nielsen Kirkenes, 5 Februar 2013 This document is for the use of the intended

Detaljer

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

VÆRØY FISKARLAG. Lofotrådet i svarbrev: KU og 3-1 i petroleumsloven = åpningsprosess

VÆRØY FISKARLAG. Lofotrådet i svarbrev: KU og 3-1 i petroleumsloven = åpningsprosess VÆRØY FISKARLAG E-post: vaeroyfiskarlag@hotmail.com 8063 VÆRØY PRESSEMELDING FRA VÆRØY FISKARLAG: Lofotrådet i svarbrev: KU og 3-1 i petroleumsloven = åpningsprosess Værøy Fiskarlag har nå fått tilsvar

Detaljer

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2:

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2: Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og delta på dette næringsseminaret i forkant av den offisielle åpningen

Detaljer

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG INTERESSEKONFLIKTER OG SAMORDNINGSBEHOV Sammendrag for rapport om interessekonflikter og samordningsbehov Interessekonflikter og samordningsbehov

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet

Detaljer

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT

Kyotoavtalen. Store ambisjoner UTSLIPP TIL LUFT OLJE OG MILJØ Å hente opp olje og gass fra dypene utenfor norskekysten, fører med seg utslipp til luft og sjø. Derfor jobber olje- og gasselskapene hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner 1 Bakgrunn og utfordringer Petroleum Petroleum er en av verdens viktigste råvarer. Iflg enkelte estimater øker den globale etterspørselen fra USD 350 milliarder i år 2009 til USD 800 milliarder i 2020

Detaljer

Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis

Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis Lørdagsuniversitetet, 13. februar 2016, Tromsø Maaike Knol Norges Fiskerihøgskole Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi UiT Norges

Detaljer

TEKNISK RAPPORT OLJEINDUSTRIENS LANDSFORENING RISIKO FOR STØRRE OLJEUTSLIPP I BARENTSHAVET EFFEKT AV OLJEVERN RAPPORT NR. 2003-1167 REVISJON NR.

TEKNISK RAPPORT OLJEINDUSTRIENS LANDSFORENING RISIKO FOR STØRRE OLJEUTSLIPP I BARENTSHAVET EFFEKT AV OLJEVERN RAPPORT NR. 2003-1167 REVISJON NR. OLJEINDUSTRIENS LANDSFORENING RISIKO FOR STØRRE OLJEUTSLIPP I BARENTSHAVET EFFEKT AV OLJEVERN RAPPORT NR. 2003-1167 REVISJON NR. 01 DET NORSKE VERITAS Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.: 2003-09-15

Detaljer

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy

Detaljer

KYSTVERKETS GJENNOMGANG AV INNSPILL TIL UTREDNINGSPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN NORSKEHAVET

KYSTVERKETS GJENNOMGANG AV INNSPILL TIL UTREDNINGSPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN NORSKEHAVET Dato: 12.09.07 KYSTVERKETS GJENNOMGANG AV INNSPILL TIL UTREDNINGSPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN NORSKEHAVET Innspillene til utredningsprogram Norskehavet. I tillegg til innspillene på høringskonferansen

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08

22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08 Vår dato Vår referanse 22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08 Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim HØRING FORVALTNINGSPLAN

Detaljer

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030 Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Reiserute Litt om endring og uforutsigbarhet Et blikk inn i fremtiden Muligheter

Detaljer

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Beredskapsforum 2.2.2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Strategi for styrket oljevern i nord Målsettinger og vilkår Organisering av prosjektet

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

NYHETENS INTERESSE. Hva f.. er det her? Og hvorfor det?

NYHETENS INTERESSE. Hva f.. er det her? Og hvorfor det? Finnmark i oljetåka? NYHETENS INTERESSE -Hva kan vi lære av LoVeSe og 40 års kamp mot oljeboring i matfatet Regionsekretær for Nord-Norge Geir Jørgensen Hva f.. er det her? Og hvorfor det? Nå er det Nord-Norges

Detaljer

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien har mål om Null miljøskadelige utslipp til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien jobber hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan redusere utslippene fra virksomheten.

Detaljer

1. KUNNSKAPEN ER PÅ BORDET

1. KUNNSKAPEN ER PÅ BORDET Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Et argumentasjonsnotat for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Utarbeidet av Natur og Ungdom, Naturvernforbundet og Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten, Vesterålen

Detaljer

Risiko for oljesøl fra skip i nordområdene

Risiko for oljesøl fra skip i nordområdene Risiko for oljesøl fra skip i nordområdene Egil Dragsund Maritime Solutions DNV Avgrensinger - definisjoner Vurderingen: Inkluderer ikke operasjonelle utslipp (bilge water, skittent ballast vann etc.)

Detaljer

Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt. OLF Oljeindustriens Landsforening

Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt. OLF Oljeindustriens Landsforening Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt Beredskapsresursene Samspill med statlige og kommunale ressurser Utviklingsprogram for bedre utstyr Trygger kysten utover egen aktivitet Overvåkning og beredskap

Detaljer

Barentshavet som olje- og gassprovins

Barentshavet som olje- og gassprovins Kyst- og havnekonferansen 2011 Honningsvåg, 09. nov. 2011 Barentshavet som olje- og gassprovins - Hvilken infrastruktur blir nødvendig? Johan Petter Barlindhaug Styreleder North Energy ASA Ola Borten Moe

Detaljer

Høringsuttalelse til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn 7125/4-2, Nucula

Høringsuttalelse til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn 7125/4-2, Nucula Statens forurensningstilsyn Pb 8100 Dep 0032 Oslo Deres ref: 2008/1212-2 448.1 27. august 2008 Høringsuttalelse til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av avgrensningsbrønn

Detaljer

Hva kan tang og tare brukes til?

Hva kan tang og tare brukes til? Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,

Detaljer

Ledernes vurderinger: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og å ikke lete i nordområdene

Ledernes vurderinger: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og å ikke lete i nordområdene Ledernes vurderinger: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og å ikke lete i nordområdene April 2010 Ledernes vurderinger av Econ Pöyrys rapport: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

WWFs frivillige oljevern

WWFs frivillige oljevern Cat Holloway / WWF-Canon Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Tromsø Ida Ulseth 26.-28. Oktober 2012 Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Agenda Presentasjonsrunde Hva er WWF? Introduksjon til Ren kyst! Utdelt

Detaljer

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Mareano-området www.mareano.no MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Geologisk kartlegging Hola korallrev i glasialt trau www.mareano.no www.mareano.no www.mareano.no

Detaljer

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 Nasjonal Transportplan 2010-2019 Regionalt møte, Tromsø, 14.06.07 Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Utfordringen 2020 er langt

Detaljer

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 100 medlemsbedrifter tuftet på kunnskap og teknologi 44 oljeselskaper Operatører/rettighetshavere

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Havet som spiskammer bærekraftige valg

Havet som spiskammer bærekraftige valg Erling Svensen / WWF-Canon Høstseminar 2012, NFE & NSE Havet som spiskammer bærekraftige valg Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø WWF-Norway 30.11.2012 Robuste løsninger tilspisset KORT OM WWF +100

Detaljer

FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN

FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN 2014 FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN Havet i vår bevissthet På Eidsvoll i 1814 var slagordet «Enig og Tro til Dovre faller». Vårt nasjonale selvbilde bygget

Detaljer

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten?

Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Nasjonal transportplan 2006-2015- et løft for sjøtransporten? Haugesundkonferansen 2004 Kystdirektør Øyvind Stene Sjøsikkerhet og beredskap er prioritert høyt Utfordringer Værhard og komplisert kyst Betydelig

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2.

Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2. Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2. februar 2011 Åpning Leting Funn Teknologi Lokale kompetansemiljøer

Detaljer

Innspill til 21.konsesjonsrunde

Innspill til 21.konsesjonsrunde WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Olje- og energidepartementet

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

dårlig avtale med Russland. I tillegg er Norge kommet skjevt ut i arbeidet med å sikre Norge en rettmessig andel av bestanden av snabeluer.

dårlig avtale med Russland. I tillegg er Norge kommet skjevt ut i arbeidet med å sikre Norge en rettmessig andel av bestanden av snabeluer. Ressursforvaltningen Norge har tradisjonelt hatt en ledende rolle når det gjelder ressursforvaltningen, og nyter stor respekt i Det internasjonale råd for havforskning (ICES). Et kjennetegn ved norsk ressursforvaltning

Detaljer

Klage på utslippstillatelse til Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL 110 B)

Klage på utslippstillatelse til Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL 110 B) Miljøstiftelsen Bellona Besøksadresse: Telefon: Bankgiro: Foretaksnummer: Boks 2141 Nordregate 2 2323 4600 6045 05 32579 948778599 Grünerløkka Grünerløkka Telefax: e-mail: bellona@bellona.no Statens forurensningstilsyn

Detaljer

Kystdirektoratets beredskapsavdeling

Kystdirektoratets beredskapsavdeling Kystdirektoratets beredskapsavdeling Sjøsikkerhet og oljevernberedskap Regional beredskapskonferanse Nord-Trøndelag 14-15. Juni 2005 Fagrådgiver Morten Hauge Innhold: Kystverket/Kystdirektoratet Trusselbildet,

Detaljer

Vardø sjøtrafikksentral

Vardø sjøtrafikksentral Dato frigitt: 214-3-11 Årsrapport 213 for petroleumstransporter til/fra russiske havner i nord, utskipning Melkøya og nordøstpassasjen. ÅRSRAPPORT 213 Oljetransporter langs kysten i nord Innledning Denne

Detaljer

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre?

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Side 1 av 15 Nærings- og fiskeridepartementet Norges Råfisklag. 25 mai 2016, kl. 11 Tromsø Fiskeriminister Per Sandberg Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Kjære alle sammen!

Detaljer

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten 1.1 Kort historikk 1.2 Norskekysten S I D E 6 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Fiskeoppdrett er en relativt ny næring i Norge. Så sent som i 1960 begynte man å teste ut mulighetene for å drive

Detaljer

Ordinær drift petroleum, og konsekvenser for reiselivsnæringen

Ordinær drift petroleum, og konsekvenser for reiselivsnæringen Ordinær drift petroleum, og konsekvenser for reiselivsnæringen 796/2012 Datagrunnlag Hvordan vil petroleumsdrift påvirke reiselivsnæringen? - Statusbeskrivelse av reiselivsnæringen fra Leka i Nord-Trøndelag

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

Tekna sender med dette et samlet høringssvar for de to konsekvensutredningene som nå er på høring.

Tekna sender med dette et samlet høringssvar for de to konsekvensutredningene som nå er på høring. Olje- og energidepartementet ved postmottak@oed.dep.no Vår ref: KAV Oslo 16. januar 2013 Svar på høring - Konsekvensutredninger (KVU) for åpningsprosesser for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst

Detaljer

Arbeidsnotat fra Bellona 23.02.06 Miljøfaglige råd i konsesjonsrundene

Arbeidsnotat fra Bellona 23.02.06 Miljøfaglige råd i konsesjonsrundene Arbeidsnotat fra Bellona 23.02.06 Miljøfaglige råd i konsesjonsrundene Tar myndighetene hensyn til de miljøfaglige råd som blir gitt for Lofoten og Barentshavet i konsesjonssystemet? Innhold 1 Innledning

Detaljer

Verdensarvutredning i Lofoten

Verdensarvutredning i Lofoten Verdensarvutredning i Lofoten Orientering 03.03.11 Lokalt sekretariat v/kjersti Isdal Verdensarvutredning i Lofoten Lofoten Lofoten består av seks øykommuner: Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy

Detaljer

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2013): Om lag 11 000 fiskere 2,3

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02. Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.2010 Prinsipper som tas opp i dette foredraget: Bærekraftighet/Føre-var

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et

Detaljer

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2012): > 2 mill. tonn villfisk høstet > 1 mill.

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Forvaltning av hav og vann

Forvaltning av hav og vann Forvaltning av hav og vann Vannmiljøkonferansen 10.Mars 2010 Johán H. Williams, ekspedisjonssjef, Havressurs- og kystavdelingen Et utvalg av FKDs mål og visjoner: Norge skal ha bærekraftige marine næringer

Detaljer

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG

MARIN STRATEGIPLAN TRØNDELAG Trøndelag skal bli verdens viktigste og mest innovative havbruksregion og Norges viktigste på deler av den øvrige marine sektor. er Trøndelags styringsdokument for økt verdiskaping innenfor marin sektor.

Detaljer

Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening

Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening Barentshavet Muligheter og Utfordringer Finnmarkskonferansen Alta 08.09.04 Exploration Manager RWE Dea Norge, Erik Karlstrøm Leder Utvalget for Lisenspolitikk i Oljeindustriens Landsforening Barentshavet

Detaljer