Hvordan kan havbruk, fiskeri og olje/gassvirksomhet få likeverdige muligheter til utvikling, samtidig som miljøet blir ivaretatt.

Transkript

1 HAVET DEN STORE SKATTEKISTEN. Svolvær 6. mai 2004 Hvordan kan havbruk, fiskeri og olje/gassvirksomhet få likeverdige muligheter til utvikling, samtidig som miljøet blir ivaretatt. Av politisk rådgiver Jorhill Andreassen, Fiskeridepartementet Takk for invitasjonen til å komme hit å holde foredrag. Lysark 1 (presentasjon) Tittelen på mitt foredrag er som hentet rett ut fra en Kinderegg-reklame, nemlig ønsket om tre ting på en gang: Mulighet for de tradisjonelle fiskeriene, muligheter for havbruksnæringen og muligheter for olje/ og gassvirksomheten til å utvikle seg side om side og samtidig. Sameksistens er det mulig? Og som med Kinderegget jeg tror det er mulig. Men før vi kan slå oss til ro, og la disse aktørene få utfolde seg, er det en rekke forutsetninger som skal på plass, og vi skal være oss svært bevisst hva vi gjør, hvordan vi gjør det. Det samarbeidet vi ser her i Lofotakvariet, hvor Norges Fiskarlag, Fiskeri- og Havbruknæringens Landsforening og Oljeindustriens Landsforening går sammen for å sette fokus på de utfordringene vi står overfor er det verd å legge merke til. At de tre viktigste aktørene er i et samarbeide er i seg selv et godt utgangspunkt. 1

2 Lysark 2 (miljøet) Jeg vil starte med å snakke om det som jo egentlig er utfordringa nemlig å ta vare på miljøet. Dette er jo forutsetningen for at vi i det hele tatt skal kunne utnytte det potensialet som naturen har gitt oss. Uten at vi hele tida har miljøfokuset klart, vil det ikke være mulig med langsiktig høsting. Norge har rettigheter til, og ansvaret for noen av verdens mest produktive kyst- og havområder. Fiske og fangst har vært, og er, viktige bærebjelker for kystbefolkningen og for nasjonen som helhet. Kvaliteten på havmiljøet er en grunnleggende premiss for den biologiske produksjonen og for utnyttelsen av disse ressursene, både som mat for menneskene og til annen anvendelse. Mat fra et rent hav er et klart konkurransefortrinn for Norge. Men forbrukerne der ute i verden blir mer og mer kresne, og bare et rykte om at maten vår ikke lengre er ren, kan få katastrofale følger for eksporten. Akkurat dette fikk vi illustrert for ikke altfor lenge siden. Heldigvis fikk vi, ved hjelp av blant andre forskerne ved NIFES, dokumentert påvirkningen, eller rettere sagt mangel på dette, og derved tatt til motmæle før det var skjedd altfor stor skade. Fisken er vår eldste eksportartikkel, og Norwegian Seafood er vårt mest kjente merkenavn. Tørrfisk fra Lofoten, et fantastisk produkt, er nettopp et resultat av kombinasjonen rent hav, ren luft og ikke minst generasjoners kunnskaper om hvordan en råvare skal behandles. Og Lofoten er jo selve symbolet på fiskerinasjonen Norge. 2

3 For å sikre et rent havmiljø kreves det også internasjonalt samarbeide. Forurensninger utenfor våre havområder kommer med havstrømmene. Utslippene fra Sellafield kjenner vi alle til. Og som dere vet har de britiske myndighetene omsider bestemt at utslippene skal stanses. Det sterke engasjementet fra norsk side har vært viktig i denne sammenhengen. Ikke minst har Lofoten mot Sellafield gjort en kjempejobb. Det skal dere ha honnør for! Lofotfisket er symbolet på den reproduksjonen som er så nødvendig for at vi skal kunne høste, også i et evighetsperspektiv. For befolkningen i nord, er det ikke nødvendig å sitere Petter Dass for å vite at dersom torskefiskeriene blir ødelagt, så blir det ikke bare jektene som får seile tomme nordfra vi vet hva konsekvensene vil bli. Lofoten er fødestua, Barentshavet er oppvekstområde for torsken, og for andre kommersielle bestander. Det sier seg selv at vi ville være dårlige forvaltere dersom vi ikke tar vare på disse fornybare verdiene, også for framtida. Dette er utgangspunktet for alt vi gjør i Fiskeridepartementet. Føre-vâr og bærekraft er ledeordene. Lysark 3 ( Kampen om kystsonen - torskelokaliteter) I løpet av de siste 20 årene har havbruksnæringen vokst fram til å bli en av våre viktigste næringer. Utviklingen innen bioteknologi, havbeite og oppdrett av marine arter gir næringen større fremtidsmuligheter. Pr. i dag har vi faktisk tildelt tillatelser til dyrking i den blå åkeren. Av dette er 864 matfiskkonsesjoner for laks og ørret, mens 545 tillatelser er tildelt andre fiskearter. Skalldyr og skjell står for resten av tillatelsene. 3

4 Norge produserte tonn laks og ørret i Det er mer enn dobbelt så mye som det vi fanget av torsk. Det tradisjonelle fisket har med andre ord lært seg å leve med konkurranse om teigene i den blå åkeren. Det har gått svært bra. Denne konkurransen vil blir enda større i årene framover etter hvert som den biologiske og den teknologiske forskningen gjør det mulig å oppdrette andre arter, og å ta større deler av åkeren i bruk. Lysark 4 (kort: oljens historie på sokkelen + oljetransport) Så kommer vi til den store utfordringa. Den nye konkurrenten i det nordnorske hav, olje- og gassproduksjonen. Debatten i Nord-Norge har gått i mange, mange år. Jeg har en av de første konsekvensutredningene liggende på mitt kontor. Den gjaldt forberedelsene til åpningen av Barentshavet Syd og ble fremmet i Som fylkespolitiker i Troms den gang, var jeg selvfølgelig opptatt av at vi ikke måtte gjøre noe som ble til skade for fiskeriene, men samtidig så jeg mulighetene for at også denne landsdelen skulle få flere ben å stå på. Det har vært petroleumsaktivitet på norsk sokkel i mer enn 30 år. Det har vært 30 gode år for dette landet. Det har ført til at Norge er i en ganske så unik situasjon økonomisk sett, og er helt vesentlig for velferdssamfunnet vårt. Selv om det har vært mange kritiske røster, har man klart å komme fram til ordninger slik at både fiskerinæring og oljenæringen har kunnet utvikle seg. 4

5 Fra den spede begynnelsen på oljeeventyret i 1971, har aktiviteten beveget seg nordover. I løpet av disse 30 årene har det også vært en eksplosiv teknologisk utvikling, som har ført til at oljefelt som den gang ble spådd en levetid på 30 år, fremdeles er i produksjon, og vil være det i enda mange år framover. Og som en ekstrabonus, er mye av teknologien utviklet her til lands og har gitt både forskning og utvikling på dette området et løft. Forståelsen og aksepten for et samboerskap mellom de tre næringene våre settes nå under press. Dette er viktige spørsmål for alle som har sitt liv og virke i disse områdene, og debatten må få gå. Og ikke minst dialogen blir viktig. Det kan bli avgjørende at det blir faktakunnskap som legges til grunn ikke bare følelser. Her har kanskje spesielt oljeindustrien en stor utfordring. I tillegg til olje og gass skjer det også en annen utvikling som utfordrer havområdene våre. Havet er en transportåre og har vært brukt som det i uminnelige tider. Men vi har de siste årene sett en kraftig økning i oljetransporten fra Russland og den vil fortsette å øke. Dette innebærer også en økt risiko for oljeutslipp. Spørsmålet er hvordan vi kan håndtere alle disse utfordringene uten at det går på bekostning av ressurs- og naturgrunnlaget og uten at den 5

6 tradisjonelt viktigste næringen i disse områdene, fiskerinæringen, blir skadelidende. Denne regjeringen ønsker å ta de grep som er nødvendige for at ulike næringer kan utvikles uten at dette går på bekostning av en annen. Sameksistens lyder godt men er det mulig? Erfaringene fra Nordsjøen tilsier det, men klimatiske, biologiske og økologiske betingelser er mer sårbare i nord enn i sør og stiller derfor større krav til samarbeid. Ikke fordi bølgene er så mye høyere, eller at vinden blåser så mye sterkere. Men mørketid og dårlig vær i tillegg, gjør både de regulære boreoperasjonene og beredskapen vanskeligere. Den lavere temperaturen gjør at nedbrytingen av oljeprodukter og den biologiske reparasjonen etter et utslipp, det være seg fra båt eller boring, heller ikke er like rask i nord som i sør. Det er den store utfordringen for forvaltningsplanen for Barentshavet, som nå er under utarbeidelse. Forvaltningsplanen for Barentshavet omfatter både fiskeriene, skipstrafikk og oljeutvinning, og det var disse problemstillingene som regjeringen reiste i St.meld. nr. 12 ( ) "Rent og rikt hav", 5 måneder etter at vi rykket inn i regjeringskontorene. Lysark 5 ( betydning av petroleum for fiskeriforvaltningen) Fra vårt fiskeriforvaltningens - ståsted er det fire sider ved petroleumsaktiviteten i nord som er av betydning: Virkningen på det levende marine ressursgrunnlaget (her har vi forsket og må fortsette med det.) Virkningen for fiskeri- og havbruksnæringen når det gjelder arealbeslag 6

7 Trygg sjømat og markedssituasjonen for sjømat Sikkerheten til sjøs Utslipp fra oljevirksomheten, så vel som fra annen virksomhet, av olje og miljøfarlige kjemikalier, bidrar til en forringelse av vannkvaliteten og derved grunnlaget for vekst av levende ressurser. Alkylfenoler er stoffer fra produsert vann som har fått spesielt mye oppmerksomhet på grunn av hormonhermende effekter. Derfor har det også blitt satt skjerpede betingelser ved en eventuell petroleumsvirksomhet i nordområdene, for eksempel at det ikke skal være utslipp av produsert vann, borekaks eller boreslam ved ordinær drift. Med denne viktige forutsetningen på plass gjenstår faren for uhellsutslipp. Hvilken skade et uhellsutslipp vil kunne gjøre, avhenger av tid og sted. I store deler av Barentshavet forekommer ressursene ganske spredt, sammenliknet med kystområdene lengre sør. Et utslipp i Barentshavet er selvfølgelig ikke uproblematisk, men vil heller ikke ha de store konsekvensene, etter Havforskningsinstituttets vurdering. Petroleumsvirksomheten kan også måtte konkurrere med fiskerinæringa når det gjelder areal. Fiskerne fisker jo der fisken er. Lysark 6 (fiskeriaktivitet i nord) Denne figuren illustrerer noe av fiskeriaktiviteten. På grunnlag av informasjon fra satellittsporingen, som alle fartøyer over 24 meter er underlagt, kan vi få et bilde av fiskeriaktiviteten til enhver tid. Denne figuren viser sammenlagt aktivitet i første kvartal 2001, som eksempel. I 7

8 tillegg kommer fiske av mindre fartøy, som er omfattende og hovedsakelig kystnært. Med et så intensivt fiske som vi har i disse områdene er det også et spørsmål om areal til å kunne utøve både fiske og petroleumsaktivitet. Både seismiske undersøkelser, leteboring, produksjon og rørledninger representerer spesielle utfordringer i forhold til ressurser og fiskeriaktivitet. Oljeaktivitet handler også om markedenes reaksjon på trygg norsk sjømat. Vi vet at de internasjonale markedene er følsomme, selv for rykter om forurensning. Lysark 7 (overvåking av fremmedstoffer) En viktig strategi overfor markedene er for eksempel grundig overvåking for å kunne dokumentere fremmedstoffer og på den måten forebygge ubegrunnede rykter og spekulasjoner. o Nasjonalt Institutt for Ernærings- og Sjømatforsking tidligere Ernæringsinstituttet - foretar fortløpende analyser av forekomst av fremmedstoffer i norsk sjømat. o I tillegg til dette overvåker Havforskningsinstituttet den generelle miljøtilstanden i de norske havområdene. o Dessuten foretar oljeselskapene på norsk sokkel etter pålegg fra SFT - jevnlige prøver av havbunn og vannsøyle omkring installasjonene. Det foreligger dermed betydelig kunnskap om miljøtilstanden rundt oljeinstallasjonene. 8

9 Eventuell petroleumsaktivitet i nordområdene så vel som økt skipstrafikk til og fra Russland kan lett sette fokus på kvaliteten av sjømat fra disse områdene. Utslipp fra oljevirksomhet eller skipsuhell (som er det mest vanlige) kan dermed raskt skade omdømmet til norsk sjømat. Når et uhell skjer er kommunikasjon helt avgjørende for hvilken effekt dette kan få på markedene. Det er et relevant spørsmål om fiskerinæringen og myndighetene har god nok beredskap til å kunne dokumentere og informere om virkningene av et uhell på en rask og troverdig måte. Fiskeridepartementet vil derfor ta opp til vurdering hvorvidt en instans bør gis et ansvar for informasjon om bl.a. mulige virkninger i det marine miljø og på kvaliteten av sjømat. Den innsatsen NIFES gjorde når ryktene oppsto sist, er en illustrasjon på dette. Lysark 8 (oljetransport fra Russland - uten og med rørledning) Utfordringene for oljevernberedskapen og sjøsikkerheten er per i dag først og fremst knyttet til den økende oljetransporten fra Russland som følge av økt petroleumsutvinning i Nordvest-Russland. Og som de fleste vet, så forventer vi en relativt stor økning i russisk oljetransport fra Murmansk-området til USA og Europa (Rotterdam). Det betyr at det vil bli stadig flere oljetankere som passerer langs norskekysten og særlig langs den krevende Finnmarkskysten. Og som jeg har nevnt tidligere - rett gjennom et av våre viktigste fiskeriområder. Antallet oljetankere vil stige i takt med ekspansive planer om økt oljeutvinning i nordområdene. Det pågår nå sonderinger om bygging av 9

10 rørledning til Murmansk som kan stå ferdig i Det vil åpne for ytterligere økning i russiske oljetransporter. o Uten ny rørledning forventes det i 2004 gjennomsnittlig gå en tonner pr. dag fullastet med olje, mens det i 2015 vil gå en tonner pr. dag. o Med ny rørledning forventer man at det i 2007 i snitt vil gå ett fartøy på tonn hver dag, mens det i 2015 i snitt vil gå tre tonnere pr. dag. Scenariene langs norskekysten i 2015 kan da være at inntil ti tonnere fullastede med olje av forskjellige kvaliteter vil være innenfor norsk aksjonsområde mens ti skip er i ballast på vei nordover. Det er viktig å presisere at oljetransport utenfor norskekysten ikke er et nytt fenomen vi har en 30 år lang historie både i Nordsjøen og gjennom Skagerrak. I Sør-Norge har oljetransporten store dimensjoner. I Skagerrak ble det registrert over tankskipsbevegelser i I tillegg kommer den omfattende oljetransporten til oljeterminalene på Vestlandet. o Dette har dreid seg om store tankere i trafikktette farvann (og med kryssende trafikk). o Det har satt store krav til overvåkning av farvannene og til varsling. Lysark 9 (Bedre sjøsikkerhet og beredskap tiltak) Hva gjør vi? Styrket slepebåtberedskapen i nord 10

11 Utvidet territorialfarvannet fra 4 til 12 nautiske mil Etablering av seilingsleder utenfor territorialgrensen Vardø-Røst vurderes Utvikling av gjensidig meldings- og informasjonssystem med Russland Lysark 10 (nødhavn og strandsettingsplass) Mulige nødhavner og strandsettingsplasser identifisert Lysark 11 (andre tiltak) System for Automatisk Identifisering av Skip (AIS) etableres for hele norskekysten i 2004 Trafikksentral for Nord-Norge i Vardø i 2007 Depoter for oljevernutstyr; oppgradering av eksisterende og oppretting av nye Bedret koordinering og samordning av beredskapen mellom ulike aktører Stortingsmelding om oljevernberedskapen i 2004 Når det gjelder oljevernberedskap er det store forskjeller mellom sør og nord, naturlig nok. I sør er det mye privat beredskap i tillegg til den offentlige på grunn av oljeaktiviteten på sokkelen og oljeanleggene på land. I nord er det foreløpig kun offentlig beredskap. Men med oljeaktivitet i nord vil også den private beredskapen øke. I forbindelse med Snøhvit-utbyggingen vil 11

12 det blant annet bli etablert et kaibasert lensesystem (som ved Mongstad), flere slepebåter vil komme på plass, og disse vil også ha oljevernkapasitet. I tillegg vil NOFO etablere et 5. distrikt i Hammerfest som blir operativt når oljeboring starter. Hvilken beredskap som der må være på plass vil bli klargjort i forbindelse med søknaden til SFT før borestart. Den beredskapen som selskapene selv er ansvarlig for ved oljeaktivitet gjør derved at vi totalt sett står bedre rustet også med hensyn til oljetransporten. Havområdene representerer ulike verdier og ulike bruksområder som kan, og bør, utnyttes. Med dialog og godt samarbeid på tvers av sektorene har vi mulighet for utvikling av de ulike næringene. Det vil måtte bli snakk om kompromisser. Men en forutsetning må ligge fast havet må forbli rent og produktivt. Lysark 12 (områder i Barentshavet med særskilte begrensninger) Jeg har lyst til å nevne den såkalte sameksistensgruppa som eksempel på et konstruktivt samarbeide. Denne gruppa ble nedsatt våren 2003 mellom forvaltning, forskning og næring fra henholdsvis petroleum- og fiskerisiden for å se på hvilke særlige utfordringer man sto overfor i ulike deler av Lofoten og Barentshavet. Figuren viser de områdene som ble vurdert som særlig problematiske og hvor man kom fram til stedsspesifikke tiltak. Og det er ikke alle områder det er enighet om hva som bør gjøres. Men det er i hvertfall blitt satt ord på uenigheten! 12

13 Lysark 13 (likeverdige muligheter til utvikling) Vi er nå godt i gang med arbeidet med forvaltningsplanen for Barentshavet. Dette vil også stille store krav til samarbeid og dialog for å oppnå en helhetlig tilnærming til bruk av havområdet med et lavt konfliktnivå. Men det har vi alle forutsetninger for å klare! Lysark 14 (avslutning) Gjort på en riktig måte er det mulig med samliv både i kystsonen og havet. Kravet må være: respekt for naturen og for hverandre. Takk for oppmerksomheten. 13