Avviksmelding og varsling i helse- og omsorgstjenestene. Stopp opp! Si fra? omtanke solidaritet samhold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Avviksmelding og varsling i helse- og omsorgstjenestene. Stopp opp! Si fra? omtanke solidaritet samhold"

Transkript

1 Avviksmelding og varsling i helse- og omsorgstjenestene Stopp opp! Si fra? omtanke solidaritet samhold

2

3 avviksmelding og varsling i helse- og omsorgstjenesten Stopp opp! Si fra? Avviksmelding og varsling i helse- og omsorgstjenestene 3

4 4 STOPP OPP! SI FRA?

5 avviksmelding og varsling i helse- og omsorgstjenesten Forord Hvordan kan vi bidra for å bygge opp og sikre god kvalitet i helse- og omsorgstjenestene? Kvalitet i tjenesten og i arbeidsmiljøet skapes hver dag og kan svikte hver dag. Kvalitet er å jobbe systematisk og kontinuerlig. Målet må være å bygge arbeidsmiljø der ledere og ansatte er trygge i arbeidet med å bedre kvaliteten. At feil og mangler kommer fram i lyset er første skritt mot bedring, og avgjørende for et trygt arbeidsmiljø og god tjenestekvalitet. Arbeidsgivere som sikrer kompetanseutvikling, faglig veiledning og tid og rom for etisk refleksjon, gir ansatte et godt utgangspunkt for å bidra til kvalitetsutvikling i tjenestene og i arbeidsmiljøet. Ansatte som tør si fra, gir bedre resultater for pasienter og brukere. Et åpent klima og et arbeidsmiljø hvor det også kan tas opp kritikk og kritikkverdige forhold kan redusere forekomsten av alvorligere feil. 5 Når kvaliteten først svikter, er det avgjørende å synliggjøre denne svikten. Avvik måregistreres, og svikt, feil og mangler må varsles. I beste fall; for at svikt og feil kan rettes opp før skade har skjedd, og i alle fall; for å forhindre liknende uheldige hendelser i framtida. Vi trenger goder rutiner for håndtering av avviksmeldinger og varslinger. Noen ganger er den faglige svikten opplagt. Da handler det om å tørre å melde fra. Andre ganger finnes ikke fasiten. Uansett handler det om å stoppe opp, følge med og bidra på en konstruktiv måte. Eksemplene i heftet har ingen enkle fasitsvar, men kan åpne for refleksjon og ettertanke. Å melde avvik og å varsle kan innebære at en må våge å ta feil. Vi må tåle å få innspill på vår egen faglige og etiske handlemåte. Pasienter og arbeidsgivere trenger ansatte som følger med på tjenestekvaliteten. Ansatte trenger tillitsvalgte som tør å si fra! I denne brosjyra kan du lese mer om hvilke krav som stilles til arbeidsgiver og til deg som tjenesteutøver når det gjelder avvik, skader og uheldige hendelser i helsetjenesten og i arbeidsmiljøet. Du kan også lese om hvilke rettigheter du har som varsler. Vennlig hilsen Fagforbundet, Seksjon og sosial Raymond Turøy Seksjonsleder

6 6 STOPP OPP! SI FRA?

7 avviksmelding og varsling i helse- og omsorgstjenesten 1. Tjenestekvalitet I denne brosjyra trekker vi fram sentrale bestemmelser i helsepersonelloven, pasientrettighetsloven og helsetilsyns loven som det er viktig å kjenne til for ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Helsepersonelloven Helsepersonelloven pålegger alle som ut fører helsetjeneste ansvar og plikter. Plikten til å yte faglig forsvarlig helsehjelp og plikten til å varsle ved feil og svikt er slått fast i helsepersonelloven. 7 Fra 1. januar 2012 omfatter helsepersonelloven også ansatte som yter omsorgstjenester/ sosialtjenester i kommunene. Faglig forsvarlige tjenester Helsepersonelloven 4 pålegger helsepersonell å utføre sitt arbeid med krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Arbeidsgiver/eier har ansvar for å legge forholdene til rette, slik at helsepersonell kan utføre sine oppgaver på en forsvarlig måte. Formålet er kvalitet i alle deler av helsetjenesten. All helsehjelp skal være begrunnet i hensynet til pasientens beste! Også spesialisthelsetjenesteloven, 2, og den nye loven om kommunale helse- og omsorgstjenester, 4-1, understreker kravet til faglig forsvarlig helsehjelp. Mange ansatte i helse- og omsorgssektoren opplever et stadig økende press til effektivitet og omstilling. Dette kan være nødvendig for å sikre god ressursbruk, men kan også gå ut over kvaliteten. Det kan også føre til at kravet til forsvarlighet trues og i verste fall ikke lengre oppfylles. Eksempel til ettertanke: Er det faglig forsvarlig at en nyutdannet helsefagarbeider uten legemiddelkurs blir pålagt å gå alene og dele ut medisiner til alvorlig syke pasienter i hjemmetjenesten? Erfaring viser at det i noen tilfeller settes i verk omorganiseringer som ikke er utformet med pasientene i sentrum. Andre ganger kan sparetiltak være så tøffe at den faglige og etiske standarden faller ned på et uakseptabelt nivå. Omsorgsfull hjelp og et verdig tjenestetilbud Pasientene har krav på omsorgsfull hjelp. I forarbeidene til helsepersonelloven nevnes spesielt at omsorgsperspektivet er viktig for pasienter med langtidsopphold på institusjoner/pasienter som trenger helsehjelp over lengre tid. Plikten til omsorgsfull oppfølgning kan også følge av annen helselovgivning.

8 STOPP OPP! SI FRA? 8 Ill.foto: Jan Lillehamre Eksempel til ettertanke: Er det faglig og etisk forsvarlig å bistå to pasienter samtidig ved måltider, når ingen av dem klarer å spise selv? Eksempel til ettertanke: Er det i tråd med kravet til faglig og etisk forsvarlighet at en døende pasient sendes med ambulanse fra sykehus til sykehjem? Forsvarlighetskravet innebærer også et krav om et verdig tjenestetilbud slik det slås fast blant annet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, 4-1, bokstav d. Som helsepersonell kan du ikke instrueres eller pålegges å utføre handlinger som kan være i strid med forsvarlighet eller andre lovbestemte plikter. NB: Helsepersonelloven stiller store krav til deg som yrkes utøver. Den samme loven gir deg også rettigheter. Dersom arbeidsforholdene ikke gjør det mulig å utføre oppgavene forsvarlig, kan du med bakgrunn i loven nekte å utføre oppgaven! Faglig kompetanse Det er statens helsetilsyn som fører tilsyn med at helsepersonell holder seg innen sitt faglige kompetanseområde og ikke overskrider sine faglige kvalifikasjoner. I fylkene er statens helsetilsyn representert ved Fylkesmannen. Leder har ansvaret for å gi ansatte arbeidsoppgaver de mestrer og kompetanseutvikling og faglig veiledning ved behov. Du har selv også et ansvar for ikke å påta deg oppgaver du ikke er kompetent til. Din utdanning, tilleggsutdanning, erfaring og situasjonen for øvrig, legges til grunn ved vurdering av hva som kan forventes av deg i en gitt situasjon. Er du usikker, ta det opp med din leder. NB: Uforsvarlig yrkesutøvelse kan innebære grunnlag for påtale og straff etter helsepersonelloven 67. Det gjelder både deg som arbeidstaker og for arbeidsgiver/eier.

9 avviksmelding og varsling i helse- og omsorgstjenesten Øyeblikkelig hjelp Helsepersonelloven 7 pålegger helsepersonell å yte øyeblikkelig helsehjelp. Dette gir en tilsvarende rett til øyeblikkelig helsehjelp for pasienten. Det innebærer også at pasienter som mener de har behov for øyeblikkelig hjelp, ikke kan avvises ved sykehus, legevakt eller av helsepersonell for øvrig, før vurdering av tilstanden er utført. De har altså krav på å få vurdert sin tilstand. Det er helsepersonellet som skal ta stilling til om det faktisk foreligger en øyeblikkelighjelp-situasjon. Hvis helsehjelpen er på treng ende nødvendig, har pasienten rett til øyeblikkelig hjelp. Dette betyr at du som helsepersonell har plikt til å bistå i en øyeblikkelig-hjelp-situasjon selv om dette går ut over din formelle fagkompetanse, hvis dette er nødvendig for å redde pasient ens liv og hvis alternativet er at pasienten ikke får hjelp i det hele tatt i en nødsituasjon. I etterkant vil du ikke bli kritisert for at du gikk ut over din kompetanse, hvis det var den eneste mulige hjelp pasienten kunne få. Dette er altså unntaket fra regelen vi har skrevet om ovenfor. Organisering av virksomheten krav til arbeidsgiver Helsepersonelloven 16 stiller krav til virksomheten om å organisere seg slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lov pålagte plikter. Det kan oppstå situasjoner der helsepersonell mener arbeidet eller tjenesten står i fare for å bli faglig uforsvarlig. Du må da, sammen med tillitsvalgt, gå i dialog med arbeidsgiver og forklare hva du mener kan være uforsvarlig og de uheldige konsekvensene dette kan få for pasientene. Arbeidsgiver får da anledning til å legge forholdene bedre tilrette. Hvis arbeidsgivers instruks likevel innebærer at helsepersonellet må drive faglig uforsvarlig kommer 16 til anvendelse. I sin ytterste konsekvens betyr bestemmelsen i denne paragrafen at helsepersonell har reservasjonsrett: Helsepersonellovens bestemmelser går foran arbeidsgivers styringsrett. Med andre ord: Arbeidsgiver kan ikke tvinge helsepersonell til å drive faglig uforsvarlig helsetjeneste. Der instruksen fra arbeidsgiver må anses for å være forsvarlig og helsepersonell er uenig i denne ut fra hensiktsmessighetsgrunner, inntrer ikke slik reservasjonsrett. Eksempel til ettertanke: Av sparehensyn innkalles ikke vikarer på sykehjemmet, til tross for stort fravær. Fagansvarlig pleier må på kveldsvakter ofte ta ansvar for to avdelinger, og på den ene avdelingen er det til tider kun nyansatte til stede på jobb. Er dette faglig forsvarlig? Opplysningsplikt til tilsynsmyndighetene Helsepersonelloven 17 slår fast at helsepersonell har en plikt på eget initiativ til å opplyse om forhold som kan medføre fare for pasienten. Dette kan være forhold knyttet til kolleger eller arbeidsgiver. Det kan gjelde organisering av arbeidet (tiltak, rutiner, teknisk utstyr, svikt og mangler, herunder mangel på helsepersonell). Disse opplysningene er en forutsetning for at tilsynsmyndighetene skal kunne føre tilsyn med og gripe inn overfor ved kritikkverdige forhold. Eksempel til ettertanke: En nyansatt helse sekretær på en sykehusavdeling ser at systemet for innkalling av pasienter til kontroll etter behandling virker rotete og tilfeldig. En dag finner hun tre pasienter som har falt ut av systemet, og som skulle ha vært inne til kontroll for flere uker siden. Ingen av dem har livstruende sykdom. Hva gjør hun? Når det er fare for pasientens liv og helse er loven klar: Helsepersonell skal på eget initiativ melde fra til tilsynsmyndigheten. 9

10 STOPP OPP! SI FRA? 10 Statens helsetilsyn og fylkesmannen er tilsynsmyndighet. Før tilsynsmyndigheten gis melding om forholdene, skal arbeidsgiver som hovedregel få mulighet til å rette på forholdene. Det forutsettes at forholdet først skal følges opp internt. Tjenestevei skal følges slik at ledelsen får anledning til å rette opp forholdet og samordne informasjon før tilsynsmyndighet varsles. Hvis dette ikke fører fram eller man mener dette er nytteløst, skal tilsynsmyndighet varsles. Eksempel til ettertanke: Avdelingssykepleier ser at kirurgen er sliten og dradd og han klager over vondt i hodet. Øynene hans er rødsprengte. Han skyller ned et par sterke smertestillende piller på vaktrommet. Om en halv time skal han ha hovedansvaret for en komplisert nakkeoperasjon. Denne plikten gjelder ikke bare varsling om forhold ved virksomheten, men også i forhold til enkeltansatte. Det kan være for eksempel mistanke om rusmisbruk, manglende faglige kvalifikasjoner eller annet som kan innebære en fare for pasi entene. Bakgrunnen for regelen er å sikre kvaliteten på tjenesten som ytes. Hvis du som helsearbeider ser at kolleger yter dårlig helsehjelp som setter pasienters liv og helse i fare, bør dette først tas opp med den enkelte. Deretter tas det opp med ledelsen av virksomheten. Hvis dette ikke fører fram kan det vurderes å gå videre med saken (fylkesmannen). Det er viktig å merke seg at det i denne bestemmelsen ikke åpnes for å ut vikle en «sladrekultur» i helsetjenesten. Ill.foto: Photodisc Det legges til grunn at forholdet er av en slik art at det er sannsynlig at pasientens helsetilstand kan forverres eller at pasienten påføres skade, smitte eller lignende. Spesialisthelsetjenesten Nye meldeordninger Fra 1. juli 2012 skal det sendes melding til det nasjonale Kunnskapssenteret om betydelig pasientskade eller hendelse som kunne ført til betydelig pasientskade i spesialist helsetjenesten. Dette skal gjøres, selv om hendelsen er rapportert etter andre varslings- og rapporteringsplikter. Slike meldinger til Kunnskapssenteret skal ikke føre til reaksjoner mot den enkelte helsearbeider som eventuelt er involvert. Ordningen med melding til Kunnskapssenteret er ment som et ledd i arbeidet med kvalitetsutvikling. Selv om en hendelse for eksempel rapporteres som unaturlig dødsfall etter helsepersonelloven 36 (legen skal melde til politi), skal den også meldes til Kunnskapssenteret hvis hendelsen er forvoldt ved ytelse av helse tjeneste eller ved at en pasient skader en annen. Tilsvarende skal betydelig skade som følge av bruk av medisinsk utstyr i virksomheten også meldes Kunnskapssenteret, selv om hendelsesavvik, feil eller svikt ved medisinsk utstyr er meldt i henhold til lov om medisinsk utstyr 11 (til helsedirektoratet, DSB for el-utstyr og statens strålevern ved røntgenutstyr). Også alvorlige hendelser som er varslet Statens helsetilsyn etter ny 3-3 a i spesialisthelsetjenesteloven, skal meldes Kunnskapssenteret. Fra 1. januar 2012 skal det varsles til den nyopprettede Utrykningsenhet i Statens helsetilsyn ved alvorligere hendelser og unaturlig død. Dette er nedfelt i ny 3-a i spesialisthelsetjenesteloven. Varsel skal sendes umiddelbart, dvs samme dag eller dagen etter. E-post sendes Varsling kan skje med avidentifiserbare data, alltid mest mulig anonymisert for flest

11 avviksmelding og varsling i helse- og omsorgstjenesten mulig av hensyn til taushetsplikt. Varselet håndteres også raskt i helsetilsynet. Utrykningsenheten får i snitt ca ett varsel pr dag, og i ca 5 % av tilfellene rykker enheten også ut rent fysisk til stedet. 3-3a. Varsel til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser For å sikre tilsynsmessig oppfølging skal helseforetak og virksomheter som har avtale med helseforetak eller regionale helseforetak straks varsle om alvorlige hendelser til Statens helsetilsyn. Med alvorlig hendelse menes dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko. Pasientrettighetsloven Denne loven gjelder alle pasienter på alle nivåer i helsetjenesten. Loven er fra 2012 utvidet til også å gjelde brukere av sosial tjeneste med videre, og endrer navn til: pasient- og bruker ret tig hetsloven. Pasient- og brukerrettighetsloven innehold er viktige bestemmelser som pasientenes rett til nødvendig helsehjelp og pasientenes rett til øyeblikkelig hjelp, og inneholder også bestemmelser som gir pasienter med behov for langvarige og koordinerte helsetjenester rett til å få utarbeidet individuell plan. I dette ligger også rett til omsorg. Disse bestemmelsene er allerede omtalt. Vi finner dem igjen i de andre helselovene. Pasientrettighetsloven stiller strenge krav til helsetjenesten i forhold til: Pasientenes rett til medvirkning ved gjennomføring av behandlingen og pasientenes rett til informert samtykke til behandlingen. Pasientene skal altså informeres og be handling kan ikke gis, med mindre pasienten sier ja. Det finnes noen unntak. For eksempel tvungen psykisk helsevern. Pasientene har alltid rett til innsyn i egen journal. Helsetilsynsloven I denne brosjyra har vi skrevet om noen av de viktigste kravene helsepersonelloven stiller for at tjenestene som ytes til pasientene skal være faglig forsvarlige. Det er Statens helsetilsyn og fylkesmennene som fører tilsyn med tjenestene. Tilsynet skal bidra til tillit, sikkerhet og kvalitet i helsetjenestene. Plikt til å drive internkontroll Helsetilsynsloven 3 pålegger virksomhetene å drive internkontroll av organisering og utøvelse av helsetjenester. Dette betyr blant annet at risiko for pasientskade ved avvik skal kartlegges og vurderes som en del av kvalitetsarbeidet. Hvis du ikke kjenner til rutinene for internkontroll ved ditt arbeidssted; spør tillitsvalgt eller nærmeste leder. Du som helsepersonell har en viktig rolle i utøvelse av tilsyn og kvalitetsutvikling av tjenesten! 11 Ill.foto: Jan Lillehamre

12 STOPP OPP! SI FRA? 2. Arbeidsmiljø 12 Arbeidsmiljøloven slår fast at arbeidsgiver har hovedansvaret for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidsgiver har også ansvar for at arbeidsmiljølovens regler følges. Du som arbeidstaker har plikt til å medvirke i dette arbeidet. Arbeidsgiver skal sørge for: at virksomheten er organisert og arbeidet blir utført på en slik måte at det sikres et fullt forsvarlig arbeidsmiljø at det utføres systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i samarbeid med tillitsvalgte og ansatte at ansatte medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes at det drives en organisert og aktiv vernetjeneste at ansatte får kunnskap om ulykkesog helsefarer som kan være forbundet med arbeidet at ansatte får tilstrekkelig opplæring, øvelse og instruksjon i å håndtere konkrete risikosituasjoner knyttet til arbeidsoppgaver klare retningslinjer som bidrar til at arbeidstakerne kan jobbe under trygge, sikre og forutsigbare forhold å tilrettelegge spesielt for at gravide, personer med redusert funksjonsevne og eldre ansatte skal kunne fortsette i arbeid Internkontrollforskriften ( HMS ) Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) i virksomheter; internkontrollforskriften, slår fast at den som leder virksomheten plikter å sørge for systematisk oppfølging av krav regelverket stiller til HMS i sin virksomhet. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne. Kravene går fram av arbeidsmiljøloven, samt alt regelverk som har relevans for helse, miljø og sikkerhet i den enkelte virksomhet, for eksempel i forhold til brannvern, strålevern, forurensning mv. Internkontroll er først og fremst et arbeidsgiveransvar, men alle ansatte har både rettigheter og plikter i forbindelse med HMS-arbeidet. Rutiner for HMS behøver ikke være veldig omfattende for små virksomheter med liten risiko for brann, forurensning, arbeidsulykker osv. Men selve kravet til systematisk HMS -arbeid er det samme for alle virksomheter. Eksempel til diskusjon: På en arbeidsplass går diskusjonen: om det er greit at en ansatt er alene på nattevakt i et bofellesskap der det bor folk som har alvorlige psykiske lidelser. En av de ansatte er blitt overfalt en gang, men hun mener det allikevel går greit nå, å være alene på vakt om natten. En del av de andre er mer usikre. Det har også vært tilløp til brann i boligen ved en anledning. Avviksmelding Alle virksomheter/kommuner som driver med helse- og omsorgstjenester skal ha et system for å melde avvik i forhold til arbeidsmiljøet og forhold som kan med føre fare for pasienters sikkerhet. Gjør deg kjent med disse rutinene for intern-kontroll på din arbeidsplass og bruk det. Ha alltid med deg skjemaer for avviks meld ing og fyll ut så fort du kan etter avvik. Arbeidsgiver skal ha slike skjemaer til gjeng elig. Eksempel på avviksskjema finner du bakerst i denne brosjyra. Hvis du ikke får noen tilbakemelding på avvik

13 avviksmelding og varsling i helse- og omsorgstjenesten Arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling 2-4. Varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten (1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. (2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter. (3) Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen. Endret ved lov 1 des 2006 nr. 64 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 1 des 2006 nr. 1324) Vern mot gjengjeldelse ved varsling (1) Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med 2-4 er forbudt. Dersom arbeids taker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse i strid med første punktum, skal det legges til grunn at slik gjengjeldelse har funnet sted hvis ikke arbeids giveren sannsynliggjør noe annet. (2) Første ledd gjelder tilsvarende ved gjengjeldelse mot arbeidstaker som gir til kjenne at retten til å varsle etter 2-4 vil bli brukt, for eksempel ved å fremskaffe opplysninger. (3) Den som er blitt utsatt for gjengjeldelse i strid med første eller andre ledd, kan kreve oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Oppreisningen fastsettes til det beløp som retten finner rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig. Erstatning for økonomisk tap kan kreves etter alminnelige regler. Tilføyd ved lov 1. des 2006 nr. 64 (ikr. 1.w jan 2007 iflg. res. 1. des 2006 nr. 1324). 13 du melder, eller hvis du blir «irettesatt» av din leder for å melde avvik, må du ta dette opp med verneombud eller tillitsvalgte. NB: Avvik skal meldes slik at liknende hendelser kan forbygges og unngås i framtida! Skader og ulykker Du skal melde fra til lederen din hvis du blir skadet i eller som følge av arbeidet, eller får en sykdom som du mener har sammenheng med arbeidet. Arbeidsgiveren har plikt til å sørge for at alle personskader som oppstår under ut førelsen av arbeid registreres. Det samme gjelder sykdom som antas å ha sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsplassen, jfr. arbeidsmiljøloven 5-1. Sjekk med lederen din eller verneombudet ditt hvor du finner internt skademeldingsskjema. Alvorlige personskader Alvorlige personskader eller dødsulykker skal umiddelbart meldes til Arbeidstilsynet og til nærmeste politimyndighet. Arbeidstilsynet skal varsles for at de skal kunne gjøre nødvendige vurderinger av behov for tiltak på arbeidsplassen. Ved tvil om skaden/ ulykken er alvorlig, søk råd hos bedriftshelsetjenesten eller Arbeidstilsynet. Melding til NAV Alle skader og sykdommer som påføres i arbeid og som på sikt kan medføre behov for behandling eller oppfølgning og/eller gi varige lidelser, skal meldes til NAV på trygdemyndighetens skademeldingsblankett IA : Melding om yrkesskade eller yrkessykdom som er påført under arbeid. Fristen for å melde slike skader/sykdommer til NAV er i utgangspunktet ett år. Det er viktig at dette blir gjort så tidlig som mulig. Dersom meldefristen er gått ut, er det vanskeligere å få godkjent en hendelse på arbeid som yrkesskade. Det er viktig at ulykker og helseskader i helse- og sosialtjenesten blir registrert. Både for den enkelte skadeutsatte sin del, og fordi registreringen av ulykker og skader er et viktig hjelpemiddel i arbeidet for å bedre sikkerheten. Er du usikker på om ledelsen har registrert og meldt inn en ulykke eller skade, ta kontakt og spør din leder eller din tillitsvalgte. Sjekk med lederen din eller verneombudet ditt hvor du finner NAVs skademeldingsblankett IA NAVs blankett kan du også finne NAV.no.

14 STOPP OPP! SI FRA? 14 Arbeidsgivers forsikringsselskap Skader og sykdommer som påføres i arbeid og som kan påføre deg et økonomisk tap, enten i form av medisinsk behandling og rehabilitering, varig helseskade eller inntektstap, skal meldes til arbeidsgivers forsikringsselskap. Dette for å sikre eventuell yrkesskadeerstatning senere. Sjekk hvilket forsikringsselskap din arbeidsgiver er forsikret hos og fyll ut skademelding i tråd med retningslinjene for dette. Hjelp hverandre til å sørge for at ulykker og skader blir registrert og meldt inn! Du har krav på: En vurdering av arbeidsplassen din for å avdekke eventuell risiko. Brukere og pasienters hjem er også en arbeidsplass. Arbeidsmiljøet i hjemmene er omfattet av arbeids miljølovens bestemmelser. At det gjennomføres tiltak for å redusere og forbygge helseskadelige belastninger på bakgrunn av arbeidsplassvurderingen. Forutsigbarhet, det betyr kunnskap om hva som kan møte deg av utfordringer og eventuelt risiko hos den enkelte bruker. Opplæring for å kunne takle ulike deler av jobben. Tilbakemelding og seriøs behandling av dine avviksmeldinger. Avviksmeldinger gir et godt grunnlag for å arbeide med forbedring av arbeidsmiljøet og å forebygge sykdom, skader og ulykker. Dessverre opplever mange at avviksmeldinger blir liggende i en skuff i stedet for å brukes aktivt. Ta kontakt med din tillitsvalgt eller verneombud hvis din leder ikke gjør noe med det arbeidsmiljøproblemet du melder fra om. Er du selv tillitsvalgt eller verneombud og ikke når fram, gå videre til hovedtillitsvalgt/hovedverneombud. Du kan også søke støtte og råd hos Arbeidstilsynet og bedriftshelsetjenesten. Varsling etter arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven har fått bestemmelser om varsling. Disse bestemmelsene gjelder side om side med helsepersonellovens varslingsplikt. Bestemmelsene lovfester retten til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten og gir arbeidstakeren vern mot «gjengjeldelse». Det er viktig å merke seg at det etter arbeidsmiljøloven er en rettighetsbestemmelse, men ikke plikt til å varsle. Men i helsepersonelloven er det en plikt til varsling i visse tilfeller. Arbeidsgiver pålegges å legge forholdene til rette for intern varsling. Tillitsvalgte bør etterlyse hvilke rutiner for varsling som finnes i virksomheten, dersom ansatte og tillitsvalgte ikke er kjent med dem. Hovedregel for melding av uholdbare forhold er uansett bruk av tjenestevei. Tillitsvalgt tar kontakt med nærmeste leder, slik at det gis anledning til å rette opp forholdet. Hvis en slik intern varsling ikke fører fram, kan plasstillitsvalgt ta kontakt med hovedtillitsvalgt i kommunen, som kan ta saken opp med etatssjefen. Eventuelt kan hovedtillitsvalgt følge saken videre til administrativ og politisk ledelse av virksomheten. Arbeidsgiver trenger arbeidstakere som sier fra. De skal legge til rette for intern varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Hvis du som arbeidstaker rett til varsler om kritikkverdige forhold i virksomheten, skal du ivaretas på en god måte, og du har krav på rettssikkerhet. Det vil blant annet si at du har vern mot alle former for gjengjeldelse, så sant du har varslet «i god tro». Kanskje viser det seg at du har tatt feil. Du har allikevel vern mot gjengjeldelse. Varsler har altså vern mot gjengjeldelse som for eksempel trakassering, ubegrunnet omplassering, dårligere lønnsutvikling, fratakelse av arbeidsoppgaver, oppsigelse og avskjed (AML 2-5), så sant hun har varslet på en forsvarlig måte (ref. AML 2-4). Alle varsler skal tas på alvor og undersøkes Kritikkverdige forhold må endres eller stoppes Det finnes eksempler på «varslere» som likevel opplever sanksjoner etter slik varsling. Gå tjenestevei og bruk tillitsvalgte!

15 avviksmelding og varsling i helse- og omsorgstjenesten For å belyse dette temaet ytterligere, gjengir vi et intervju av Henning Jakhelln, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo og en av landets fremste autoriteter innen arbeidsrett. Intervjuet er tidligere trykket i Fagforbundets blad Oss tillitsvalgte. Tekst: Morten Lundstein Foto: UiO Tale er gull Har arbeidsgiver anledning til å kreve at vi forholder oss tause til medier og omverdenen om forholdene på en arbeidsplass? Eller kan vi snakke fritt til hvem vi vil om hva vi vil og hvordan vi vil? Hva begrenser egentlig ytringsfriheten? Debatten om hvor mye en arbeidstaker har lov til å ytre seg offentlig om forholdene på arbeidsplassen, blusser stadig opp. For å få større klarhet, har vi stilt spørsmålet til Norges fremste ekspert på området, professor i offentlig rett, Henning Jakhelln. Ytringsfriheten står sterkest Er det slik at taushet er gull når det gjelder ansatte og forholdene på en arbeidsplass? Overhodet ikke. Ytringsfriheten er grunnlovfestet i Grunnlovens 100, taushetsplikten har ikke en tilsvarende sterk stilling. Også Den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen hegner strengt om ytringsfriheten. Egentlig må det jo være slik i et demokratisk samfunn. Hele systemet er jo avhengig av en fri meningsutveksling, og at vi har mulighet til å skaffe oss nødvendig informasjon for å fatte riktige beslutninger. Å pålegge taushetsplikt på områder som er viktig for offentligheten, kan kanskje være bekvemt for enkelte maktpersoner, men det truer utøvelsen av et aktivt og velfungerende demokrati. Åpenhet gir tillit Fagforbundet har mange medlemmer innen forskjellige deler av helsevesenet, derfor er det interessant når Jakhelln spesielt poengterer ytringsfrihetens betydning innen denne sektoren av samfunnslivet. Unødig hemmelighetskremmeri svekker bare troverdigheten til denne store og vik tige sektoren, mens åpenhet og offentlig diskusjon styrker tilliten. Å sikre at arbeidstakerne ved de berørte virksomhetene kan delta i debatten, er av vesentlig betydning for at demokratiet vårt skal kunne fungere på dette viktige samfunnsområdet, understreker Jakhelln. «Munnkurver» svekker kvaliteten Som skrekk og advarsel viser han til et eksempel fra et sykehus hvor de ansatte ble bedt om å forplikte seg til fullstendig taushet om alt hva de erfarte under sitt arbeid på sykehuset. En så vidtgående fraskrivelse av en grunnleggende demokratisk rettighet er ikke bare ugyldig. Den er også i høyeste grad uønsket om vi skal skape et best mulig helsevesen, konkluderer Jakhelln. Derfor er blant annet Helsedirektoratet sterkt i mot at det «settes munnkurv» på ansatte i helsevesenet slik at tilsynsmyndighetene og offentligheten ikke får informasjon om kritikkverdige forhold. Hvordan bruke ytringsfriheten? Men også ytringsfriheten har vel sine begrensninger? En frihet skal brukes, men ikke mis brukes, svarer Jakhelln. Går en ansatt ut og kritiserer forhold ved arbeidsplassen sin, bør vi for det første kunne kreve at opplysningene er relevante. Om en ansatt ved en helseinstitusjon går ut og røper medisinske og personlige opplysninger om pasienter, er dette selvsagt ikke en handling som gagner helsevesenet eller styrker demokratiet. Tvert om er det et beklagelig brudd på reglene om personvern og lovbestemt taushetsplikt. Vi må også kunne forlange av en person som uttaler seg med stor skråsikkerhet innen rimelighetens grenser har belegg for påstandene sine. Antagelser må altså ikke omtales som faktiske forhold. Formen på uttalelsene spiller også inn. 15

16 STOPP OPP! SI FRA? 16 Språkbruk og karakteristikker bør tjene saken, og ikke på utilbørlig måte krenke enkeltpersoner. Lojalitetsplikten ovenfor arbeidsgiver Mange arbeidsgivere hevder at de ansatte har en lojalitetsplikt overfor dem? Selvsagt skal ansatte bidra til et godt arbeidsmiljø og ikke unødig skremme eller hisse opp andre ansatte. Men om den ansatte har grunn til å tro at det eksisterer kritikkverdige forhold som har offentlig interesse ved en arbeidsplass, veier ytringsfriheten mer enn lojalitetsplikten. Som Sivilombudsmannen bemerket i sin årsmelding for noenår siden: «Ved vurderingen ytringsfrihet i forhold til lojalitetsplikten, er det viktig å ta utgangspunkt i at det er ytringsfriheten som er vernet i Grunnloven og i internasjonale konvensjoner, og som rettslig sett har forrang. Det er begrensninger i ytringsfriheten som følge av lojalitetsplikt en som må nærmere angis og begrunnes.» Dette er også fremhevet av Justisdepartementet i Stortingsmeldingen om den nye grunnlovsbestemmelse om ytringsfriheten. Tillitsvalgte og ytringsfriheten Hva med de tillitsvalgte? Gjelder samme regler for dem som for andre ansatte? Tillitsvalgte har selvsagt samme rettigheter til ytringsfrihet som andre ansatte, slår Jakhelln fast. Men i tillegg har tillitsvalgte og arbeidsgiver etter hovedavtalen et spesielt partsforhold, samtidig som en tillitsvalgt skal ivareta interessene for de personer som han eller hun representerer. På en rekke felter har tillitsvalgte og arbeidsgiver gjensidige plikter og rettigheter om informasjon, drøftinger og forhandlinger. Det forventes dermed at den tillitsvalgte benytter sine kanaler og drøfter saken internt før hun eller han varsler media eller offentligheten. Bryter den tillitsvalgte denne saksgangen, kan det selvsagt lett gå ut over tilliten. Samtidig kan det i enkelte saker være for sent å vente til endelig vedtak er truffet om en ønsker å påvirke utfallet. En viktig side ved ytringsfriheten er jo nettopp å påvirke beslutningsprosessen fram til et vedtak. Siden slik påvirkning er en vesentlig del av den tillitsvalgtes oppgaver, må den tillitsvalgte i viktige saker også kunne gå ut til offentligheten med opplysninger fra interne prosesser. Ytringsfrihet i budsjettprosesser Kan den tillitsvalgte også benytte ytringsfriheten i budsjettprosessen? Det er jo en kjent sak at tillitsvalgte pålegges munnkurv om innholdet i budsjettforslag så lenge det foregår en intern budsjettprosess i kommunen? Den kommunale budsjettprosessen er et typisk eksempel, svarer Jakhelln. Så lenge den pågår internt i administrasjonen, forventes det at den tillitsvalgte bidrar med sine erfaringer for å skape et best mulig samlet budsjettforslag. Men er det grunn til å tro at det får store konsekvenser for arbeidsplasser eller velferdstilbud, er det ikke minst viktig at den tillitsvalgte benytter ytringsfriheten og sier fra. Tross alt har den tillitsvalgte med sin nære kjennskap til budsjettprosess og arbeidsforhold i kommunen helt spesielle forutsetninger for å fortelle kommunens innbyggere hva som kan bli konsekvensen hvis politikerne vedtar for slaget. Et kutt i budsjettene til for eksempel skolefritidsordningen er i høy grad et spørsmål som for tjener offentlig debatt. Virkningene kan jo bli betydelige for mange foreldre. Respekterer den tillitsvalgte å ha munnkurv helt til det endelige budsjett er vedtatt, blir det mer enn vanskelig å få endret budsjettet. En styrke for demokratiet Så frittalende tillitsvalgte er noe befolkningen og demokratiet er tjent med? Absolutt. Siden tillitsvalgte i offentlig sektor er med på å legge grunnlaget for beslutninger som gjelder bruken av offentlige midler, vil det i mange tilfelle være berettiget av tillitsvalgte å ta opp kanskje endog i media som aviser, radio og tv budsjettmessige spørsmål som ennå er på notat- og tankeplanet. Tillitsvalgtes kunnskaper og innsikt kan i denne sammen heng ha stor betydning. Og det er først når konsekvenser av forslag er skikkelig belyst at de folkevalgte har et skikkelig grunnlag for å treffe sine vedtak, konkluderer Henning Jakhelln.

17 avviksmelding og varsling i helse- og omsorgstjenesten Eksempel på skjema for avviksmelding: Avviksmelding Rapportering av uønskede hendelser/uheldige situasjoner Melders navn:... Tjenestested: Dato:... Klokkeslett:... Beskrivelse av hendelsen: Mulig årsak: Forslag til oppfølging:... Hvis hendelsen har medført personskade, skal dette meldes til NAV -kontor og eventuelt til arbeidsgivers forsikringsselskap. Ved alvorlig personskade skal Arbeidstilsynet alltid varsles. Utfylt skjema leveres til din nærmeste leder

18 18 STOPP OPP! SI FRA?

19

20 Pb St. Olavs plass, N-0130 OSLO Fagforbundet 12/2013. Trykk: Aktiet rykkeriet. Opplag: 4 000

Avviksmelding og varsling i helse- og omsorgstjenestene. Stopp opp! Si fra? omtanke solidaritet samhold

Avviksmelding og varsling i helse- og omsorgstjenestene. Stopp opp! Si fra? omtanke solidaritet samhold Avviksmelding og varsling i helse- og omsorgstjenestene Stopp opp! Si fra? omtanke solidaritet samhold AVVIKSMELDING OG VARSLING I HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN Stopp opp! Si fra? Avviksmelding og varsling

Detaljer

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune

[17.04.12] RUTINER FOR VARSLING PERSONAL. Storfjord kommune [17.04.12] PERSONAL RUTINER FOR VARSLING Retningslinjer og rutiner for varsling ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse 17.09.08 ny 1. Lovbestemmelsen De nye bestemmelsene i

Detaljer

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Vedtatt i Arbeidsmiljøutvalet 07.12.2010 Bakgrunn Fra 1. januar 2007 ble det innført nye regler for varsling av kritikkverdige forhold, jf

Detaljer

RETNINGSLINJER OG RUTINER

RETNINGSLINJER OG RUTINER RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKK VERDIGE FORHOLD I TANA KOMMUNE RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING 1. Lovbestemmelsen: Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven har følgende ordlyd: 2-4 Varsling

Detaljer

Varsling er å si i fra/melde om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen.

Varsling er å si i fra/melde om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Rutiner for varsling 1. Innledning Varsling er å si i fra/melde om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Nye lovbestemmelser om varsling trådte i kraft 1. januar 2007. Bestemmelsene lovfester retten

Detaljer

Varslingsrutiner ved HiST

Varslingsrutiner ved HiST Varslingsrutiner ved HiST Innledning Denne rutinebeskrivelsen tar utgangspunkt i Fornyings- og administrasjonsdepartementets retningslinjer for utarbeidelse av lokale varlingsrutiner i statlige virksomheter.

Detaljer

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold

Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold Retningslinjer for varsling av kritikkverdige forhold 1. Målsetting Stavanger kommune skal være en åpen og romslig organisasjon, med god intern kommunikasjon og lav terskel for å si fra om kritikkverdige

Detaljer

30.10.2014 HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt

30.10.2014 HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt Rettslig ansvar - reaksjoner og straff Lovregulering av avvikshåndtering Rett og plikt til å melde

Detaljer

MELDINGER, VARSLINGER, RAPPORTERING YTRINGSFRIHET. Bodø, april 2015 Olav Molven

MELDINGER, VARSLINGER, RAPPORTERING YTRINGSFRIHET. Bodø, april 2015 Olav Molven MELDINGER, VARSLINGER, RAPPORTERING YTRINGSFRIHET Bodø, april 2015 Olav Molven Hlspl 17 -Bestemmelsen Helsepersonell skalav eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare

Detaljer

Gjelder fra: 18.05.2010

Gjelder fra: 18.05.2010 Personalenheten Rett til å varsle/vern om varslere Rutine Utgave: 1 Sist revidert: Utarbeidet av: Rose Mari Haug Gjelder fra: 18.05.2010 Vedtatt av: Administrasjonsutvalget Sidenr. 1 av 5 Lovhenvisninger:

Detaljer

Rutiner for intern varsling ved Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Rutiner for intern varsling ved Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Behandlet i drøftingsmøte med tillitsvalgte 17.august 2007. Godkjent på styremøte 16.10.2007 Rutiner for intern varsling ved Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører I. INNLEDNING Formål

Detaljer

VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK

VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK Godkjent av Høgskolestyret 25. september 2008 VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK Arbeidsmiljølovens varslingsregler trådte i kraft 1. januar 2007 Viktige

Detaljer

Veileder. Varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen

Veileder. Varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen Veileder Varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen Hva sier arbeidsmiljøloven om varsling? Arbeidstakere har rett til å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, men må ta et visst

Detaljer

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling 1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 200601047-/CRS 207.19/NSS 23.03.06 Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling Det vises

Detaljer

Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for. Sør-Trøndelag fylkeskommune

Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for. Sør-Trøndelag fylkeskommune Varsling etter Arbeidsmiljøloven og retningslinjer for Sør-Trøndelag fylkeskommune SØR- TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Varslerproblematikken ble satt på dagsorden våren 2005 med bl.a. krav om lovvern mot represalier

Detaljer

Innhold. 4 Hva sier loven? 5 Hva er varsling? 6 Retten til å varsle internt. 7 Varslingsrutine. 9 Varslingsplakaten

Innhold. 4 Hva sier loven? 5 Hva er varsling? 6 Retten til å varsle internt. 7 Varslingsrutine. 9 Varslingsplakaten Varslingsveileder Innhold 4 Hva sier loven? 5 Hva er varsling? 6 Retten til å varsle internt 7 Varslingsrutine 9 Varslingsplakaten Varslingsveileder I enhver virksomhet vil det kunne forekomme kritikkverdige

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

INTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYRETS MØTE 24. JANUAR 2007.

INTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYRETS MØTE 24. JANUAR 2007. INTERPELLASJON TIL KOMMUNESTYRETS MØTE 24. JANUAR 2007. RETTIGHETER FOR VARSLERE Jeg viser til interpellasjon til kommunestyrets møte 24. januar 2007 fra Venstre, vedrørende rettigheter for varslere. Venstres

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Rutiner for varsling i SD

Rutiner for varsling i SD Rutiner for varsling i SD Målet for SDs helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid er å sikre et arbeidsmiljø som gir den tilsatte trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Arbeidsgiver har ansvar for

Detaljer

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser Dok.id.: 1.2.2.2.13.0 Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede Utgave: 1.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.02.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 1. Formål

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Retningslinjer for varsling

Retningslinjer for varsling Retningslinjer for varsling Overordnet mål og verdigrunnlag for Gausdal kommune: Overordnet mål: Verdigrunnlag: Lojalitet Respekt og omsorg Trivsel og medvirkning Vi yter riktige tjenester med høy kvalitet,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VARSLING I TROMS FYLKESKOMMUNE

RETNINGSLINJER FOR VARSLING I TROMS FYLKESKOMMUNE Dok.id.: 1.2.2.2.14.1 Retningslinjer for varsling i Troms Fylkeskommune Utgave: 2.00 Skrevet av: Trine Hennig Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Kristin Ytreberg Dok.type: Generelt Sidenr: 1 av 7 RETNINGSLINJER

Detaljer

VARSLINGSVEILEDER FOR BEDRIFTENE. Samfunnsansvarlig forretningsdrift

VARSLINGSVEILEDER FOR BEDRIFTENE. Samfunnsansvarlig forretningsdrift VARSLINGSVEILEDER FOR BEDRIFTENE Samfunnsansvarlig forretningsdrift VARSLING - En veileder fra KS Bedrift Varslingsveileder for bedriftene Innledning Varsling er ikke noe nytt, men temaet har fått fornyet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD PÅ ARBEIDSPLASSEN.

RETNINGSLINJER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD PÅ ARBEIDSPLASSEN. Intern varslingsrutine for Andøy kommune Side 1 av 5 RETNINGSLINJER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD PÅ ARBEIDSPLASSEN. Varsling er å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Varsling

Detaljer

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold

Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Utdrag fra Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Innhold Innhold... 1 Kapittel 2. Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter... 2 2-1.Arbeidsgivers plikter... 2 2-3.Arbeidstakers medvirkningsplikt...

Detaljer

Lederkurs 2012. Quality Spa & Resort Son Hotel. Lojalitetsplikt, ytringsfrihet og varsling v/ Marianne Gjerstad. Advokatfirma RAUGLAND as MNA

Lederkurs 2012. Quality Spa & Resort Son Hotel. Lojalitetsplikt, ytringsfrihet og varsling v/ Marianne Gjerstad. Advokatfirma RAUGLAND as MNA Lederkurs 2012 Advokatfirma Quality Spa & Resort Son Hotel Lojalitetsplikt, ytringsfrihet og varsling v/ Marianne Gjerstad Ytringsfrihet Grl. 100 Ytringsfrihed bør finde Sted. (...) Frimodige Ytringer

Detaljer

Rutiner for håndtering av vold og trusler Begrepsavklaring Vold og problematferd er ikke et privat problem det er et arbeidsmiljøproblem.

Rutiner for håndtering av vold og trusler Begrepsavklaring Vold og problematferd er ikke et privat problem det er et arbeidsmiljøproblem. Dok.id.: 1.2.2.2.12.0 Rutiner for håndtering av vold og trusler Utgave: 1.02 Skrevet av: Trine Hennig Gjelder fra: 05.02.2010 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 Rutiner for håndtering

Detaljer

Rutiner for VARSLING. om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen IBESTAD KOMMUNE

Rutiner for VARSLING. om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen IBESTAD KOMMUNE Rutiner for VARSLING om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen IBESTAD KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRE 23.09.2010 Innholdsfortegnelse 1 Formål...3 2 Arbeidstakers rett til å varsle...3 3 Fremgangsmåte

Detaljer

Ytringsfrihet, lojalitetsplikt og varsling

Ytringsfrihet, lojalitetsplikt og varsling Ytringsfrihet, lojalitetsplikt og varsling Utdanningsforbundet Bergen 10. Desember 2007 Advokat Bente J. Kraugerud Tema Ytringsfrihet Hva og hvorfor Tillatte begrensninger Lojalitet i arbeidsforhold Hva

Detaljer

Varsling - ditt eller mitt ansvar? Frokostseminar 17. september 2015 Advokatene Christel Søreide, Georg Abusdal Engebretsen og Jannicke Eilertsen

Varsling - ditt eller mitt ansvar? Frokostseminar 17. september 2015 Advokatene Christel Søreide, Georg Abusdal Engebretsen og Jannicke Eilertsen Varsling - ditt eller mitt ansvar? Frokostseminar 17. september 2015 Advokatene Christel Søreide, Georg Abusdal Engebretsen og Jannicke Eilertsen Agenda 01 02 03 04 05 Hva er varsling? Retten til å varsle

Detaljer

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven)

Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) Lov om arbeidsmiljø,, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) loven) 1977 17. juni 2005 HMS-oppl opplæring 2009 PROGRAM 1245 1315 Innledning om Arbeidsmiljøloven loven Oppgaver: 1320-1400 Arbeid

Detaljer

Styringsrett, lojalitetsplikt og ytringsfrihet i arbeidsforhold

Styringsrett, lojalitetsplikt og ytringsfrihet i arbeidsforhold Styringsrett, lojalitetsplikt og ytringsfrihet i arbeidsforhold Fra tillitsvalgt til leder Modul II Park Inn Gardermoen 31. januar 2012 Rådgiver Jon Ole Whist Legeforeningen, Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE VADSØ KOMMUNE RÅDMANNEN Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Bystyresalen Møtedato: 11.09.2006 Klokkeslett: kl.12.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 14. For varamedlemmenes

Detaljer

Retningslinjer for melding, registering og oppfølging av skader, nestenulykker og yrkessykdom

Retningslinjer for melding, registering og oppfølging av skader, nestenulykker og yrkessykdom Dok.id.: 1.2.2.2.13.3 Retningslinjer for melding, registering og oppfølging av skader, Utgave: 5.01 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.06.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 7 Retningslinjene

Detaljer

Rutiner for varsling Longyearbyen lokalstyre Vedtatt i partssammensatt AU 31.01.2012

Rutiner for varsling Longyearbyen lokalstyre Vedtatt i partssammensatt AU 31.01.2012 Rutiner for varsling Longyearbyen lokalstyre Vedtatt i partssammensatt AU 31.01.2012 Hva er varsling? Varsling er å melde i fra om kritikkverdige forhold til noen som kan gjøre noe med det. Med kritikkverdige

Detaljer

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune,

HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, ARBEIDSMILJØLOVEN HMS-rådgiver Elin Malones Møre og Romsdal Fylkeskommune, 17.2.2016 / SIDE 1 Målsetting med undervisningen : Gi en innføring og orientering om arbeidsmiljøloven Oversikt over roller, ansvar

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE Formålet med retningslinjene Definisjon av konflikt og mobbing Lover og avtaler Arbeidsmiljølovens forebyggende

Detaljer

Arbeidsmiljøloven. Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014

Arbeidsmiljøloven. Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014 Arbeidsmiljøloven Av HMS-rådgiver Tove Martinsen MRFK, 26.02.2014 Arbeidsmiljøloven og vern Arbeidsmiljøloven er den viktigste av flere lover innenfor vernelovgivningen og individuell arbeidsrett Minste

Detaljer

MANDAT FOR UTVALG: OPPFØLGNING AV ALVORLIGE HENDELSER OG MISTANKE OM LOVBRUDD I HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN

MANDAT FOR UTVALG: OPPFØLGNING AV ALVORLIGE HENDELSER OG MISTANKE OM LOVBRUDD I HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN MANDAT FOR UTVALG: OPPFØLGNING AV ALVORLIGE HENDELSER OG MISTANKE OM LOVBRUDD I HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN I. Bakgrunn Helse- og omsorgspersonell gjør et viktig arbeid i en risikofylt bransje hvor håndtering

Detaljer

Rapport fra Oslo redaktørforening

Rapport fra Oslo redaktørforening NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Kommunestyret Fra: Rådmannen Saksbehandler: Sigrid Kvam Østmark Dato: 3.11.2014 Rapport fra Oslo redaktørforening Oslo Redaktørforening har utarbeidet en rapport om etiske

Detaljer

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål Foto: Silje Glefjell ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål 31.05.2013 Gro Lundberg 1 Abelia landsforeningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO Etablert i 2001, nest yngste landsforening 4.

Detaljer

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter

Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet Verneombudets oppgaver og rettigheter Verneombudet er arbeidstakernes tillitsvalgte i arbeidsmiljøspørsmål Til ettertanke! Erfaring er ikke hva som hender oss, men hva vi gjør med det som

Detaljer

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende.

Samhandlingsmøter i virksomheten Godt samarbeid i form av jevnlige møter med vernetjenesten og tillitsvalgt er i seg selv forebyggende. VEILEDER FOR HÅNDTERING AV PERSONALSAKER 1. Innledning God ledelse, en sunn og åpen organisasjonskultur basert på en ryddig organisering og fornuftig fordeling av arbeidsoppgaver, vil normalt kunne forebygge

Detaljer

Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret

Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret allmennleger 5. mai 2014 Lars Duvaland Ass dir/ advokat Avdeling for jus og arbeidsliv

Detaljer

Retningslinjer for varsling Vedtatt i administrasjonsutvalget

Retningslinjer for varsling Vedtatt i administrasjonsutvalget Retningslinjer for varsling Vedtatt i administrasjonsutvalget 12.03.09 Innholdsfortegnelse FORORD - RETNINGSLINJER FOR VARSLING I SIRDAL KOMMUNE... 3 1. VARSLINGSRETT OG VARSLINGSPLIKT INNHOLDET I RETTEN...

Detaljer

Lojalitetsplikt og ytringsfrihet i arbeidsforhold. Hva skal vi snakke om? Grunnloven. Ytringsfrihet

Lojalitetsplikt og ytringsfrihet i arbeidsforhold. Hva skal vi snakke om? Grunnloven. Ytringsfrihet Lojalitetsplikt og ytringsfrihet i arbeidsforhold Tillitsvalgtkurs Modul II Soria Moria, 13. mai 2015 Rådgiver Legeforeningen, Jus og Arbeidsliv Hva skal vi snakke om? Ytringsfrihet Arbeidsgivers styringsrett

Detaljer

Legeforeningens HMS-kurs

Legeforeningens HMS-kurs Legeforeningens HMS-kurs 5. mai 2014 Sjefadvokat Frode Solberg Seksjonssjef Hanne Riise-Hanssen Ass. direktør/advokat Lars Duvaland Generalsekretær Geir Riise Hvorfor eget kurs for ledere? Side 2 Hvorfor

Detaljer

Hvordan kan du være med å bestemme?

Hvordan kan du være med å bestemme? Hvordan kan du være med å bestemme? Pasient- og brukermedvirkning. En rettighetsbrosjyre. 1 Bakgrunn for brosjyren Denne brosjyren er utarbeidet som et ledd i Gatejuristens myndiggjøringsarbeid. Ut fra

Detaljer

Retningslinjer for konflikthåndtering

Retningslinjer for konflikthåndtering Retningslinjer for konflikthåndtering Søgne kommune Vedtatt ADM.UTV.16.04.2013 PS 22/13 Innhold 1. Formål... 3 2. Lov- og avtaleverk og retningslinjer... 3 2. Omfang... 3 3. Definisjoner... 3 4. Roller

Detaljer

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar.

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar. Vår ref. 03/20362-3707/09 Konflikthåndtering Retningslinjer Meløy Kommune: 1. FORMÅL Retningslinjene viser saksgang i konfliktsaker i Meløy kommune, samt ansvar, oppgaver og koordinering mellom ulike instanser

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

TEMA. Begrepsavklaring Hvorfor er varsling satt på dagsordenen Varslerens dilemma Rettsregler Min historie. Kari E. Breirem 11.

TEMA. Begrepsavklaring Hvorfor er varsling satt på dagsordenen Varslerens dilemma Rettsregler Min historie. Kari E. Breirem 11. TEMA Begrepsavklaring Hvorfor er varsling satt på dagsordenen Varslerens dilemma Rettsregler Min historie Kari E. Breirem 11.september 2008 1 Definisjon -hvem tidligere eller nåværende organisasjonsmedlem

Detaljer

VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE

VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE 1 VEILEDNING FOR VARSLERE OG VARSLINGSMOTTAKERE Innledning Formålet med denne veilederen: Formålet med denne veilederen er å veilede ansatte som ønsker å varsle om kritikkverdige forhold og å veilede dem

Detaljer

Lover som regulerer arbeidslivet

Lover som regulerer arbeidslivet Lover som regulerer arbeidslivet Modul I Radisson Blu Gardermoen 1. 2. september 2014 Advokatfullmektig/spesialrådgiver Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Lover som regulerer arbeidslivet

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER ETISKE RETNINGSLINJER for ULLENSAKER KOMMUNE Vedtatt av Ullensaker herredstyre 29.06.99 i sak 36/99. Sist endret 03.09.07 i HST sak 76/07. 1 Verdigrunnlag og formål Ullensaker kommune legger stor vekt

Detaljer

Landsmøtet 2006 om arbeidsmiljø

Landsmøtet 2006 om arbeidsmiljø Arbeidsmiljø Landsmøtet 2006 om arbeidsmiljø Utdanningsforbundet vil opptre som en synlig og sterk organisasjon som gir medlemmene styrke og trygghet til å ta opp forhold man oppfatter som brudd på lover,

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN Arbeidsmiljøloven En vernelov Hovedtemaer 1. Innledende bestemmelser 2. Plikter etter loven 3. Krav til arbeidsmiljøet Tema 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

Varsling. Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015. Sissel C. Trygstad

Varsling. Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015. Sissel C. Trygstad Varsling Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015 Sissel C. Trygstad Agenda Erfaringer med varsling i offentlig (kommunal) sektor «Hvor trykker skoen»? Hva er mulige årsaker til at det ikke varsles

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

INTERNKONTROLL HMS Rutine for håndtering av personkonflikter

INTERNKONTROLL HMS Rutine for håndtering av personkonflikter Side 1 av 8 Formål Dette dokument inneholder en prosedyre for å forebygge og håndtere trakassering, mobbing, utilbørlig oppførsel og harde konflikter i Nome kommune. Det forventes at alle ansatte kjenner

Detaljer

Sikkerhetsforums årskonferanse 2008. Kari Breirem 12.juni 2008

Sikkerhetsforums årskonferanse 2008. Kari Breirem 12.juni 2008 Sikkerhetsforums årskonferanse 2008 Tema Varsling begrepsavklaring Varsling på dagsordenen hvorfor? Varslerens dilemma Rettstilstanden Hvem er varsler Tidligere eller nåværende ansatte som har vært/er

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet?

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? Kate Halvorsen HRassistanse HMS- kurs for Re Næringsforening 21. og 28. januar 2014 Hvilke roller?? Arbeidsgiver Arbeidstaker Verneombud Tillitsvalgte AMU Bedri:shelsetjeneste

Detaljer

Ytringsfrihetens kår i arbeidslivet Har offentlige ansatte fått mer begrenset mulighet til å ytre seg?

Ytringsfrihetens kår i arbeidslivet Har offentlige ansatte fått mer begrenset mulighet til å ytre seg? Ytringsfrihetens kår i arbeidslivet Har offentlige ansatte fått mer begrenset mulighet til å ytre seg? Bibliotekarforbundet - tillitsvalgtkonferansen 2015 Sissel C. Trygstad 17.11.2015 Presentasjon 2 Myter

Detaljer

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Internserien 6/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Målgruppe: Helsepersonell som påtar seg oppdrag som sakkyndig i

Detaljer

Retningslinje for håndtering av avvik / uønskede hendelser

Retningslinje for håndtering av avvik / uønskede hendelser Retningslinje for håndtering av avvik / uønskede hendelser Alta kommune Fagområde Kvalitetsstyring/ HMS Tema Virksomhet/ avdeling Kvalitetssystem Avvik Alle IK-. BG Utstedt av/ dato 02.03.1 1 1 Versjon

Detaljer

Helsefagarbeideren og jussen

Helsefagarbeideren og jussen Helsefagarbeideren og jussen Oslo 9.mai 2012 Foreleser: Knut Erling Nyheim, vernepleier, jurist og advokat INNHOLD Nye lover i forbindelse med Samhandlingsreformen Taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett

Detaljer

NÅR SANT SKAL SIES. Notodden kommunes veiledning om åpen bedriftskultur og varsling. 1. Sammendrag... 2

NÅR SANT SKAL SIES. Notodden kommunes veiledning om åpen bedriftskultur og varsling. 1. Sammendrag... 2 NÅR SANT SKAL SIES Notodden kommunes veiledning om åpen bedriftskultur og varsling 1. Sammendrag... 2 2. En åpen bedriftskultur... 2 En åpen bedriftskultur bygger på trygghet... 2 Hvordan kan bedriften

Detaljer

Veileder til spesialisthelsetjenesteloven 3-3

Veileder til spesialisthelsetjenesteloven 3-3 Veileder til spesialisthelsetjenesteloven 3-3 - meldeplikt til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten IS-1997 Heftets tittel: Veileder til spesialisthelsetjenesteloven 3-3 - meldeplikt til Nasjonalt

Detaljer

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund

Detaljer

HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse

HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse HÅNDTERING AV SYKMELDTE fra tilretteleggingsplikt til oppsigelse Advokat Kari Bergeius Andersen kari@sbdl.no 2 Dagens spørsmål: Hvor langt går denne tilretteleggingsplikten, ut over å avholde dialogmøter

Detaljer

Etiske retningslinjer i Nasjonalbiblioteket

Etiske retningslinjer i Nasjonalbiblioteket Etiske retningslinjer i Nasjonalbiblioteket 1. Innledning... 3 2. Generelle bestemmelser... 3 2.1. Hensynet til brukerne... 3 2.2. Hensynet til NBs omdømme... 4 3. Lojalitet... 4 3.1. Lydighetsplikt...

Detaljer

Saksframlegg. Administrasjonsutvalget. Varslingsplakaten med tilhørende skjemaer som Porsgrunn kommunes rutine for varsling godkjennes.

Saksframlegg. Administrasjonsutvalget. Varslingsplakaten med tilhørende skjemaer som Porsgrunn kommunes rutine for varsling godkjennes. 1 Saksframlegg Planlagt for fremleggelse i: Arkiv: 449 08/4066-1 Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Saksbehandler: Roy Martinsen RUTINER FOR INTERN VARSLING Forslag til vedtak: Varslingsplakaten

Detaljer

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Nettverkssamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Seniorrådgiver Richard H Knoff,

Detaljer

HMS 03 Retningslinje for håndtering av utilbørlig opptreden, konflikt, mobbing/trakassering og diskriminering

HMS 03 Retningslinje for håndtering av utilbørlig opptreden, konflikt, mobbing/trakassering og diskriminering HMS 03 Retningslinje for håndtering av utilbørlig opptreden, konflikt, mobbing/trakassering og diskriminering HMS-retningslinje Dok. Produsert av: Fylkesrådmannen Godkjent av: HSAMU Dato: 1. Formålet med

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER RANDABERG KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER Retningslinjene er ment som et supplement til lovverket som styrer kommunens virksomhet (forvaltningsloven, offentlighetsloven, kommuneloven, særlover) Vedtatt av

Detaljer

Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013

Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid. Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013 Arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid Halden lokallag Son 23.- 24. oktober 2013 «Temaer» Eksempler fra media Med skolen som arbeidsplass Arbeidstilsynet «Varsling» KS veileder «Best sammen» IA- avtalen

Detaljer

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver

Verneombudets rolle. Kap.6 i AML. Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Verneombudets rolle. Kap.6 i AML Venke Dale Sertifisert yrkeshygieniker/hms Rådgiver Kapittel 6 Verneombud. 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO). Hver virksomhet som går inn under loven. Ved mindre enn

Detaljer

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no Trygg på jobben - om vold og trakassering i skolen www.utdanningsforbundet.no Elev slo ned rektor på hans kontor Lærer slått ned bakfra Elev angrep lærer med balltre - Da jeg skulle ta bilen hjem fra skolen,

Detaljer

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte

Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte Varslingsordning for brukere, leverandører og ansatte 1 Hva er varsling? Å varsle er ikke det samme som å klage. Å varsle er å melde fra om ulovlige, farlige eller andre alvorlige eller kritikkverdige

Detaljer

INDUSTRIJURISTSEMINARET 2007

INDUSTRIJURISTSEMINARET 2007 INDUSTRIJURISTSEMINARET 2007 AKTUELLE TEMA INNENFOR ARBEIDSRETTEN Advokat Nina Melsom, NHO OVERSIKT OVER TEMA SOM BLIR BEHANDLET: Nye regler om varsling i arbeidsmiljøloven (fra 1. januar 2007) Forslaget

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

Kapittel 6 - Verneombud

Kapittel 6 - Verneombud Kapittel 6 - Verneombud 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO) Hver virksomhet under loven. Ved mindre enn 10 ansatte kan en avtale å ikke ha VO Antall fastsettes etter virksomhetens størrelse, arbeidets

Detaljer

Konflikter og konflikthåndtering i arbeidslivet. Professor Ståle Einarsen Universitetet i Bergen

Konflikter og konflikthåndtering i arbeidslivet. Professor Ståle Einarsen Universitetet i Bergen Konflikter og konflikthåndtering i arbeidslivet Professor Ståle Einarsen Universitetet i Bergen Med ordet konflikt forbinder jeg... Arbeid for deg selv i ca 2 minutter. Skriv ned ethvert ord du tenker

Detaljer

Dato: Arbeidsmiljøutvalg 21.08.2012 Kommunestyret 30.08.2012 VEDTAK:

Dato: Arbeidsmiljøutvalg 21.08.2012 Kommunestyret 30.08.2012 VEDTAK: LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Bjørn Arne Laugen : SAKSFRAMLEGG Referanse 31.07.2012 Unntatt Offentlighetslovens offentlighet: Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato Arbeidsmiljøutvalg 21.08.2012 Kommunestyret

Detaljer

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten Anna Ryymin, teamleder & Anne-Lise Kristensen, helse-, sosial- og eldreombud i Oslo Med hånda på rattet? *Om helse-, sosial- og eldreombudet

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

Retningslinjer for varsling

Retningslinjer for varsling 1 Retningslinjer for varsling i Loppa kommune 1. Formål Loppa kommune skal være en organisasjon som fremmer åpenhet. De ansatte i kommunen skal føle trygghet i sitt ansettelsesforhold, og oppleve å bli

Detaljer

Når det går galt. Åpen dag Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 7. juni 2013. seniorrådgiver Vivi Opdal Statens helsetilsyn

Når det går galt. Åpen dag Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 7. juni 2013. seniorrådgiver Vivi Opdal Statens helsetilsyn Når det går galt Åpen dag Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 7. juni 2013 seniorrådgiver Vivi Opdal Statens helsetilsyn 1 Statens helsetilsyn har overordnet faglig tilsyn med: helsetjenesten

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014 Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven Turnuslegekurs 09.04.2014 Helsepersonelloven - formål Bidra til sikkerhet for pasienter Bidra til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Danne grunnlaget for befolkningens

Detaljer

Styre/råd/utvalg: Møtested: Dato: Tid: ARBEIDSMILJØUTVALG Lekatun 21.08.12 0930

Styre/råd/utvalg: Møtested: Dato: Tid: ARBEIDSMILJØUTVALG Lekatun 21.08.12 0930 LEKA KOMMUNE INNKALLING Styre/råd/utvalg: Møtested: : Tid: ARBEIDSMILJØUTVALG Lekatun 21.08.12 0930 Medlemmene innkalles herved til ovennevnte møte. (Eventuelt forfall meldes hit straks). Varamedlemmer

Detaljer

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Vedtatt i styret i Helse Sør Øst 16.02.12 1. Bakgrunn og formål Alle medarbeidere i Helse Sør-Øst, og alle som handler på vegne av Helse Sør-Øst, skal opptre i tråd

Detaljer

Etiske retningslinjer

Etiske retningslinjer Etiske retningslinjer for Hitra kommune Vedtatt av Hitra kommunestyre den 13.12.12 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning.... 3 2. Generelt... 3 3. Omdømme myndighetsmisbruk... 3 4. Åpenhet og varsling...

Detaljer