HANDLINGSPLAN FOREBYGGING OG BEKJEMPELSE AV VOLD I NÆRE RELASJONER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HANDLINGSPLAN FOREBYGGING OG BEKJEMPELSE AV VOLD I NÆRE RELASJONER"

Transkript

1 HANDLINGSPLAN FOREBYGGING OG BEKJEMPELSE AV VOLD I NÆRE RELASJONER Bak lukkede dører STJØRDAL LENSMANNSKONTOR STJØRDAL KOMMUNE Vedtatt i Kommunestyret 30. april 2015

2 Forord Både Riksadvokaten og ulike statsråder varsler større fokus på vold mot barn i Under den årlige politipresentasjonen for politiåret 2015 melder Stjørdal lensmannskontor at de vil ha et større fokus på familievold, - politiet vil intensivere arbeidet mot familievoldssaker. Denne planen er et samarbeid mellom Stjørdal lensmannskontor og Stjørdal kommune. Målet med handlingsplanen er å øke kunnskapen og samhandlinga mellom de ulike tjenesteyterne i kommunen og det øvrige hjelpeapparatet slik at vi blir bedre på forebygging, og ikke minst med samhandlinga ovenfor de barna som opplever Vold i nære relasjoner. Disse barna skal bli tatt på alvor. Vi håper at du gjennom å lese planen får mer kunnskap om emnet Vold i nære relasjoner der barn og unge er en del av voldsbildet. Vi håper også at du som ansatt, uansett hvor i organisasjonen du er, skal få klare rutiner i hva du gjør dersom du får mistanke om Vold i nære relasjoner gjennom ditt daglige arbeid. Vi ønsker å gjøre leseren oppmerksom på at alle sitater i blå tenkebobler og andre uttalelser merket med kursiv ikke er sagt av barn eller voksne i Stjørdal kommune. Dette er kun ment som eksempler for å gi et lite bilde av barna dette gjelder. men sitatene og historiene kunne nok også ha vært sagt av ansatte og barn her hos oss. Denne handlingsplanen har barn og unge som målgruppe. Gjennom vårt arbeid med denne planen ser vi behovet for at man også tenker handlingsplaner med andre målgrupper. Vi tenker da spesielt på vold mellom voksne der barn ikke er en del av volden samt eldre som utsettes for vold. Stjørdal, 23. mars 2015 For arbeidsgruppa Kari Christensen Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 2

3 Sammendrag Handlingsplanen har sitt hovedfokus på Vold i nære relasjoner der barn er en del av voldsbildet, - enten som direkte voldsutsatt eller som vitne til vold. Planen er felles for Stjørdal kommune og Stjørdal lensmannskontor. Forebygging og bekjemping av denne type kriminalitet kan ingen gjøre aleine, - god samhandling er av avgjørende betydning for at vi skal lykkes sammen. Alle barn skal oppleve gode og trygge oppvekstsvilkår. De skal kunne føle seg trygge i sitt nærmiljø, i barnehagen og på skolen. Stjørdal kommune har nulltoleranse mot vold, og dette innebærer at alle ansatte skal så langt det står i deres makt, gjøre sitt for å forhindre at barn og unge utsettes for vold. Tall fra Stjørdal kommune viser at antall anmeldte saker med Vold i nære relasjoner øker. Dette samsvarer godt med nasjonale tall. Når man i tillegg kan anta at mørketallene for Vold i nære relasjoner trolig er store, er dette et område som krever et enda sterkere fokus. Det er viktig at vi tar disse barna på alvor, - at vi tror på dem når de på ulike måter forteller om sine opplevelser i hjemmet. Disse sakene må uten unntak meldes til barnevern og politi, og nødvendig arbeid rundt disse barna må umiddelbart settes i gang. Enhver voldsutøvelse er en krenkelse av den som rammes. Smerten for å bli utsatt for vold fra en nærstående person kommer til tillegg til selve volden. Det rokker ved individets fundamentale trygghet- en trygghet som burde skapes og vedlikeholdes i hjemmet av personer som står oss nær. Forskning viser med all tydelighet at barn påvirkes av volden på både kort og langt sikt. Det å oppleve vold i familien gir økt risiko for alvorlig psykiske og atferdsmessige problemer. Moderne forskning levner heller ingen tvil om at personer som er vitne til at nære omsorgspersoner utsettes for vold får minst de samme skadevirkningene som de som får volden direkte rettet mot seg. Dette gjelder spesielt barn. En annen side av dette er en den samfunnsøkonomiske siden. Belastninger i barneårene kan føre til redusert livskvalitet og reduserte muligheter til å delta aktivt i samfunnet, -noe som igjen kan føre til store utfordringer som f. eks. sosial isolasjon, arbeidsledighet og derpå følgende økonomiske problemer. Krenkede barn gir syke voksne. Vold i nære relasjoner er en folkehelseutfordring og et til dels skjult samfunnsproblem. I all offentlig virksomhet er det viktig å ha kunnskap om menneskerettighetene og kjenne de forpliktelser vi som ansatte og medmennesker har gjennom ulikt lovverk. Norge har gode verktøy gjennom lovverket, og det er viktig at pliktene og rettighetene i lovverket blir gjort kjent, - riktig bruk av lovverket er viktige og nødvendige virkemidler i arbeidet rundt Vold i nære relasjoner. Riktig håndtering av volds- og overgrepssaker krever en god ansvars- og rollefordeling mellom de offentlige instansene. Samhandling innebærer en gjensidig forståelse og tilpasning mellom egne og andre fagfolks arbeidsoppgaver. Hensikten med å handle sammen er å sikre flyt i arbeidsprosessene slik at det er god sammenheng i tjenester og tiltak. All erfaring tilsier at dette gjøres best gjennom etablerte samhandlingarenaer. Ulike tjenester og instanser har forskjellige roller og dermed forskjellige oppgaver i forhold til vold i familier. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 3

4 Innhold FORORD 2 SAMMENDRAG INNLEDNING Bakgrunn Visjon for Stjørdal kommune; Vold i nære relasjoner Kort om Stjørdal kommune Om handlingsplanen Mål og mandat Prosjektorganisering Hvorfor behov for en handlingsplan? Målgruppe i handlingsplanen Avgrensinger Ungdom og gjengvold Vold der barn ikke er en del av bildet Hvem gjelder handlingsplanen for? Definisjoner Hva er vold? Ulike typer vold Fysisk vold Psykisk vold Mobbing Materiell vold Seksualisert vold Latent vold Økonomisk vold Grooming- internettrelatert seksuelle overgrep Ære og æresrelatert vold (tvangsekteskap, omskjæring, kjønnslemlestelse) Vold i nære relasjoner Statlig arbeid, nasjonale meldinger og føringer Lokale styringsdokumenter- verdier, mål og strategier Kommuneplanens samfunnsdel ( ) Kommunens ansvar 18 Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 4

5 1.13 Andre relevante tiltak og prosjekter SARA Ruspolitisk handlingsplan, Stjørdal kommune ( ) Boligsosial handlingsplan, Stjørdal kommune KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR HANDLINGSPLANEN Dagens utfordringsbilde Status Norge Status Stjørdal Vold i nære relasjoner Voldens særlige karakter Barn som opplever vold i familien Barn som lever med vold/ vitne til vold Konsekvenser av vold og seksuelle overgrep Formelle bestemmelser Regelverk forholdet mellom forvaltningsloven og særlovgivningen Barnelova Taushetsplikt Unntak fra taushetsplikten Opplysningsplikten til Barnevernstjenesten Grunn til å tro Politiets opplysningsplikt Helsepersonells opplysningsplikt Opplysningsplikt ved pålegg Plikt til å anmelde eller på annen måte avverge alvorlige forbrytelser; Straffelovens 139 (avvergelsesplikt) Anmeldelse Sikkerhet og oppfølging av ansatte Informasjon til foreldre/ foresatte om at melding gis til barnevernstjenesten Samhandling og samhandlingsarenaer Stjørdal kommune/ Værnesregionen Politiet Fylket og nasjonalt Forebygging og synliggjøring PRAKTISK VEILEDER I ENKELTSAKER Målgruppe for Praktisk veileder 35 Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 5

6 5.0 MÅL, DELMÅL OG TILTAKSPLAN Hovedmål Samfunnsorienterte mål Organisatoriske mål Brukerorienterte mål Delmål og tiltaksplan Samfunnsorienterte mål Organisatoriske mål (Samhandlingsrutiner) Brukerorienterte mål (Tiltak rettet mot målgruppa i planen) INNFØRING RULLERING, OPPDATERING RESSURSLISTE VEDLEGG Melding til barnevernstjenesten Sjekkliste forberedelse, mottak og oppfølging av nytilsatte 44 Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 6

7 1.0 Innledning Vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet, et angrep på grunnleggende menneskerettigheter, og et folkehelseproblem. Volden har mange uttrykk og omfatter fysiske, psykiske, seksuelle og materielle overgrep mot en person som voldsutøveren har en nær relasjon til. Det kan handle om overgrep mot nåværende eller tidligere kjæreste, samboer eller ektefelle der barna er vitne til denne volden. Det kan være barn, barnebarn eller andre nære slektningers overgrep mot eldre, det kan gjelde barn som opplever vold i familien og det kan handle om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. I ytterste konsekvens tar denne volden liv. Vold i nære relasjoner er ingen privatsak, men et samfunnsansvar. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 7

8 1.1 Bakgrunn Kommunestyret i Stjørdal vedtok allerede i 2006 å utarbeide en handlingsplan: «Stopp vold mot kvinner». Av ulike årsaker kom ikke arbeidet med denne handlingsplanen i gang. Arbeidet rundt dette temaet har nå blitt til denne handlingsplanen «Bak lukkede dører» som du nå har i hånden. Denne planen omhandler Vold i nære relasjoner med spesielt fokus på barn og unge. 1.2 Visjon for Stjørdal kommune; Vold i nære relasjoner Stjørdal kommune har nulltoleranse mot vold. Dette betyr at ansatte så langt det står i deres makt, skal gjøre sitt for å forhindre at barn og unge utsettes for vold. Vold er en kriminell handling og skal behandles deretter. Vold skal ikke unnskyldes eller bortforklares som et kulturfenomen eller annet som kan bidra til noen form for legalisering. De ansatte har i sitt daglige arbeid plikt til å prioritere arbeid med saker knyttet til mistanke om vold, især vold mot barn. Målet er at alle hjem skal være en arena for trygghet og omsorg uten vold. 1.3 Kort om Stjørdal kommune Stjørdal kommune ligger i Nord Trøndelag fylke. Kommunen grenser til Malvik og Selbu kommune i Sør-Trøndelag samt til Meråker, Levanger og Frosta kommune i Nord Trøndelag. Kommunen er 938 km² stor. Stjørdal har siden 2008 vært fylkets mest folkerike kommune. I fjerde kvartal 2014 var det registrert innbyggere i Stjørdal kommune; av disse har ca 1500 personer innvandrerbakgrunn. Hele 83 nasjonaliteter er representert på Stjørdal. De største gruppene er fra Somalia, Polen og Thailand. Sammenlignet med landsgjennomsnittet har kommunen en «yngre» befolkning. Kommunen har god infrastruktur og gode kommunikasjonsmuligheter. Trondheim lufthavn Værnes ligger i Stjørdal kommune. E6 og E14 går gjennom kommunen. I tillegg har NSB Nordlandsbanen og Meråkerbanen trase gjennom Stjørdal. Det er god offentlig kommunikasjon både med buss og tog til Trondheim sentrum. Tettstedene i Stjørdal er, foruten Stjørdal sentrum også Hegra, Lånke og Skatval. Det er i tillegg i store deler av kommunen mye spredt bebyggelse utover distriktene. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 8

9 Figur 1 Stjørdal med omkringliggende kommuner 1.4 Om handlingsplanen Mål og mandat Målet med handlingsplanen er at man gjennom å øke kunnskap og samhandling mellom de ulike tjenesteyterne i kommunen og øvrig hjelpeapparat som politi og rettsvesen, skal bli bedre på Informasjon, forebyggende og holdningsskapende arbeid Gi bedre informasjon og hjelp til utsatte generelt, og til sårbare grupper spesielt Ha en god oversikt over utbredelsen av Vold i nære relasjoner i Stjørdal kommune Se ulike tiltak og virkemidler i sammenheng Trygge og støtte ansatte som har mistanke om, eller avdekker Vold i nære relasjoner Ha tydelige samhandlingsrutiner Rask agering når saker oppstår Ta mistanke om Vold i nære relasjoner på alvor Bidra til helhetlig og samordnet bistand til utsatte barn Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 9

10 1.4.2 Prosjektorganisering Oppdragsgiver: Kommunestyret, Stjørdal kommune Medlemmer i styringsgruppa Samarbeidsteam for barn og unge: Sidsel M. Storvik Nilsen Koordinator Helsestasjonen Stjørdal kommune Leif Edvard Muruvik Vonen Kommuneoverlege Stjørdal kommune Turid Skumvoll Leder PP tjenesten Værnesregionen Gunnbjørg Furunes Baar Leder Barneverntjenesten Værnesregionen Ann Kristin Hoås Enhetsleder Barne- og avlastningsboligen Stjørdal kommune Morten Dretvik Draveng NAV Bent Anders Salberg Oppfølgingstjenesten Stjørdal kommune Merete Rønningen Leder Forvaltningskontoret Stjørdal kommune Sissel Holmberg Enhetsleder Barn og ungdom Stjørdal kommune Medlemmer i arbeidsgruppa: Anne Merete Bekkavik Helsesøster Stjørdal kommune Ragna Straume Barneverntjenesten Værnesregionen Åse Sandblost KVP ansvarlig NAV Værnes nord, Stjørdal Grete Aspnes Tronstad Politibetjent/ etterforsker Stjørdal lensmannskontor Annar Sparby Etterforskningsleder Stjørdal lensmannskontor Bogdan Thomas Flyktningetjenesten Stjørdal kommune Kari Christensen Forebyggende koordinator/ SLT Stjørdal kommune 1.5 Hvorfor behov for en handlingsplan? Barn og ungdom som utsettes for vold og/ eller er vitne til vold, kan ofte bli utrygge eller slite med å tilegne seg lærdom på grunn av store konsentrasjonsproblemer. Studier viser at 40 % av alle barn og ungdom som blir utsatt for vold eller er vitne til vold, utvikler fysiske eller psykiske symptomer som de trenger hjelp for. Ved å forebygge, samt å oppdage vold, gis barn og ungdom større trygghet, slik at de får større læringsutbytte både i barnehagen og skolen, samt bedre oppvekstsvilkår. 1.6 Målgruppe i handlingsplanen Handlingsplanen med tilhørende veileder har lagt vekt på å sikre enhetlig og kvalitativ oppfølging av vold mot barn og unge, herunder også mistanke om dette. Det er lagt vekt på å sidestille det og direkte utsettes for vold med det å være vitne til vold. 1.7 Avgrensinger Ungdom og gjengvold Vold i ungdomsmiljøer er et stort problemområde. Dette er ikke belyst i denne handlingsplanen. Den vesentlige innsatsen fra offentlige tjenester på dette feltet, vil i stor grad dreie seg om gode forebyggingsstrategier. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 10

11 1.7.2 Vold der barn ikke er en del av bildet Vold der barn ikke er en del av bildet, enten som direkte utsatt for vold, eller vitne til vold, er ikke en del av planen. 1.8 Hvem gjelder handlingsplanen for? Handlingsplanen gjelder for alle ansatte i Stjørdal kommune som i sitt daglige arbeid møter barn og foreldre, samt for politiet. Handlingsplanen skal gi et godt bilde av vårt arbeid på dette fagfeltet og dermed være nyttig og interessant for andre; både kommunalt, interkommunalt og for andre som har interesse og behov for kunnskap om kommunens arbeid innenfor dette feltet. 1.9 Definisjoner Hva er vold? Et skille på ulike former for vold går mellom grov gjentakende vold og/ eller kontrollerende vold på den ene siden, og episodisk vold som ikke nødvendigvis gjenspeiler et skjevt maktforhold på den andre siden. Den episodiske volden som ikke nødvendigvis gjenspeiler et skjevt maktforhold har ingen klar kjønnsprofil, menn og kvinner er usatte og utøvere i tilnærmet like stor grad. Når det gjelder de alvorligste formene for overgrep og brutalitet er det derimot en tydelig kjønnsprofil. Det rammer i størst grad kvinner, og det er i hovedsak menn som er utøvere. Vold kan utføres både fysisk og psykisk og er i hovedsak en handling som påfører en annen person skade eller smerte (St meld nr 15, forebygging og bekjempelse av Vold i nære relasjoner). «Jeg kan ikke flytte hjemmefra kan ikke gjøre dette mot dem» Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 11

12 1.9.2 Ulike typer vold Fysisk vold Fysisk vold er å påføre barn smerte, kroppslig skade eller sykdom ved slag, spark, lugging, klyping, biting, kasting, brenning, skålding, risting («shaken baby syndrom») og lignende. I de alvorligeste tilfellene rammes barn av forgiftning, drapsforsøk og drap. Mishandling kan skje med eller uten bruk av gjenstand (Carolina Øverlien, Vold i hjemmet barns strategier, Universitetsforlaget 2012) «Mor slo det var en vanlig del av barneoppdragelsen» Psykisk vold Psykisk vold er en krenkelse som rettes mot barn systematisk eller over tid. Det kan være trusler, skremming, trakassering eller nedverdigende behandling som påfører barnet følelsesmessig smerte. Når barn opplever Vold i nære relasjoner, for eksempel ved at omsorgsperson blir truet eller utsatt for vold fra en annen voksen, kan dette regnes som psykisk vold. Å leve i en konstant frykt for, og i beredskap for nye voldssituasjoner kan være svært skadelig og vil for mange barn kunne oppleves som den verste formen for vold (Carolina Øverlien, Vold i hjemmet barns strategier, Universitetsforlaget 2012) Psykisk vold er den mest udefinerbare typen av mishandling, og er en type mishandling som kan påvirke barnets psykiske vekst og utvikling. Følelsesmessig mishandling skjer i et gjentatt mønster av ødeleggende interaksjoner mellom foreldre og barn. Det formidles til barnet at det ikke er bra nok, ikke er elsket eller er uønsket. Dette mønsteret kan være kronisk eller bli trigget av alkohol/ annet misbruk eller andre faktorer (www.helsebiblioteket.no ). Denne typen vold er skjult, og vanskelig å bevise. Man kan se det i barns kroppsspråk eller gjennom det de selv forteller Mobbing Mobbing er når en eller flere personer, gjentatte ganger og over en viss tid, sier eller gjør vonde og ubehagelige ting mot noen som har vanskelig for å forsvare seg. Det vonde og ubehagelige kan være direkte mobbing med slag, spark, skjellsord, krenkende og hånlige kommentarer eller trusler (www.forebygging.no; en kunnskapsbase for forebyggende og helsefremmende arbeid) Materiell vold Handlinger rettet mot ting eller gjenstander. Det kan innebære å slå inn vegger, dører eller vinduer, kaste og rasere inventar, knuse eller ødelegge gjenstander eller rive i stykker klær. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 12

13 Seksualisert vold Seksuelle overgrep omfatter blant annet blotting, kikking, fotografering, verbale kommentarer av seksuell karakter, seksuelt preget berøring, onani, oralsex, samleie, innføring av gjenstander i kroppens hulrom mv. Grunnleggende elementer i de fleste definisjoner av seksuell overgrep mot barn er at handlingen skjer for å tilfredsstille overgriper og at handlingen krenker barnets integritet (Carolina Øverlien, Vold i hjemmet barns strategier, Universitetsforlaget 2012) Den seksualiserte volden er svært psykologisk nedbrytende, fordi den rammer vår mest private og sårbare side. Incest faller inn under denne kategorien (St meld nr 15, forebygging og bekjempelse av Vold i nære relasjoner) Latent vold Vold som virker i kraft av sin mulighet. Å leve i konstant frykt for nye voldsepisoder. Risikoen for ny vold styrer all atferd, og blir en strategi for å unngå ny vold (St meld nr 15, forebygging og bekjempelse av Vold i nære relasjoner). «Jeg klarer ikke å la være å tenke på at mamma kan dø når jeg er på skolen. Når jeg er her kan jeg jo ikke passe på» Kristoffer 11 år Økonomisk vold Dette er en form for vold som kan komme til uttrykk ved at partneren forhindres i å ha rådighet over sin egne økonomi Grooming- internettrelatert seksuelle overgrep Grooming er prosessen hvor en voksen blir venner med, og oppretter en emosjonell kontakt med et barn, for så å avtale et møte slik at det blir mulig for den voksne å ha seksuell omgang med barnet. Et typisk hendelsesforløp i en groomingsak, vil ofte begynne med kontakt over internett (www.wikipedia.org/wiki/child_grooming) Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 13

14 Ære og æresrelatert vold (tvangsekteskap, omskjæring, kjønnslemlestelse) Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er også former for Vold i nære relasjoner. Tvangsekteskap og kjønnslemlestelse krever en særlig innsats. Regjeringen har utarbeidet en egen handlingsplan på dette området; Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet ( ). Ære er et positivt begrep som forbindes med sosial anerkjennelse, selvfølelse og selvrespekt. Ære er et spørsmål om velferd, status og posisjon. Verdiene varierer mellom ulike kulturer og samfunn (En trygg by- temamelding for arbeid mot vold. Drammen kommune) Følgende forklaringer og betraktninger rundt begrepet ære og æresrelatert vold er hentet fra «Når det umulige er mulig» Et samarbeid mellom Drammen kommune og Drammen politistasjon Alle har vi et ønske og et sterkt behov om å tilhøre et fellesskap, bli likt av andre mennesker og at vi og vår familie skal bli oppfattet positivt av miljøet rundt oss osv. Med andre ord må vi oppføre oss, gjøre ting som er akseptert og normgivende av våre omgivelser. Dette vil gi anerkjennelse, status og posisjon. Familiemedlemmer har felles ære. Ære gir individet integritet, og skam fratar individet dets integritet. I ulike sammenhenger er det behov for å gjenreise tapt ære, og det er ofte omverdenens vurdering av handlingen som ligger til grunn. Hvordan andre ser på deg og din familie er viktigere en hvilket verdigrunnlag og personlige meninger du selv har. Ære er knyttet opp mot makt og en liten gruppe setter ofte standarden for hva som gir ære. Man bruker ofte ordet vanære og ikke skam. Vanære er ikke gradert- enten er man ærbar, eller så er man vanæret. Da er du fratatt all ære; ingen vil ha noe med deg eller din familie å gjøre. Ære har en kjønnet dimensjon. Menn har ære, kvinner er bærer av eventuell skam. Det er mannens aller viktigste plikt å verne om de nærmeste kvinnenes kyskhet. Æresvold støttes og uttales av kollektivet, som for dem er en legitim, uunngåelig handling for å straffe i første omgang kvinners ulydighet, bevare familiens ære og verne om slekt/familiens overlevelse. Æresvold oppstår når gjenopprettelse av ære blir gjort ved å benytte vold. Volden kan også bestå i å utøve vold for å hindre fremtidig ærestap. Volden initieres av deler av storfamilien eller nære nettverk. Utøver er som oftest familiemedlemmer både lokalt og/eller nasjonalt. Æresbegrep knyttet til kvinners seksuelle/ sosiale atferd er det som oftest kan utløse æresrelatert vold. Det er avgjørende om det blir offentlig kjent. Rykter er like farlige som fakta. Da Amina flyttet il Norge fra hjemlandet var hun barn og synes det var godt å komme til det nye landet. Hun kunne løpe fritt, hun kunne begynne på norsk skole og lære seg godt norsk. Hun fikk noen norske venner og mange fra hjemlandet. Faren hennes jobbet i restaurantbransjen og mor var hjemmeværende. Hun hadde flere slektninger fra hjemlandet både i hjembyen, men også i andre byer i Norge. Hun forteller om en lykkelig barndom. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 14

15 Ved års alderen kom hun i puberteten og hverdagen ble endret. Mor og far ble mer kontrollerende og hun fikk ikke lenger lov til å snakke med guttene i klassen. Hun måtte komme rett hjem etter skolen og foreldrene forlangte at hun brukte ettermiddagene til lekselesing. Hun fikk ikke vise seg offentlig med skolekamerater, verken gutter eller jenter. Hun opplevde ulike episoder der foreldrene ristet henne eller slo med flat hånd fordi hun hadde kledd seg feil, eller stått ved siden av gutter i skolegården. Selv om Amina oppførte seg etter alle kunstens regler og var «flink pike» ble kontrollen etterhvert ekstrem. Hun fikk ikke låse døra til rommet sitt, og mor kontrollerte tekstmeldinger hver kveld. Hun fikk ikke lenger gå til skolen, men ble kjørt og hentet av far eller storebror. Det ble slutt på alle fritidsaktiviteter. En dag Amina kom hjem satt en slektning der med masse gaver fra hjemlandet. Hun fikk vite at hun var forlovet med sin fetter i hjemlandet og at hun skulle giftes når familien skulle dra ned til sommeren. Amina fikk panikk og løp inn på rommet sitt og gråt. Foreldrene synes dette var en normal reaksjon da det er trist å flytte hjemmefra, men de har funnet en mann som opprettholder familiens ære. «Dette må du tåle», sa mor. «Du må oppføre deg fint så de blir fornøyd med sin nye svigerdatter», sa far. De gleder seg til bryllupet Vold i nære relasjoner Vold i en familiestruktur kan forstås som et mønster av overgrep og manipulerende overgrep som kan være psykisk, fysisk, emosjonell, økonomisk og/ eller seksualisert, og som overgripere bruker mot deres partnere og/ eller barn. Atferdsmønsteret er verken impulsivt eller «ute av kontroll», det er derimot målrettet, instrumentelt og har underdanighet og kontroll over offeret som funksjon (Carolina Øverlien, Vold i hjemmet barns strategier, Universitetsforlaget 2012) Vold i nære relasjoner har noen iboende kjennetegn som skiller denne volden fra annen vold, f eks vold på offentlig sted. Når voldsutøvelsen finner sted i nære relasjoner, blir konsekvensen mer omfattende og dyptgripende. I forbindelse med statlig innsats mot vold i hjemmet og i familien blei begrepet «Vold i nære relasjoner» tatt i bruk. «Familievold» eller «Vold i hjemmet» kunne ekskludere deler av målgruppen. Vold i nære relasjoner har derfor blitt et standardisert begrep hvor overgriper og offer er knyttet til hverandre ved nære familiebånd eller på annen måte betyr mye for hverandre i hverdagen. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 15

16 1.10 Statlig arbeid, nasjonale meldinger og føringer I november 1999 la regjeringen fram handlingsplanen «Trygghet i sentrum» som omhandler vold på offentlig sted. Oppmerksomheten rettes i særlig grad mot den private volden, nærmere bestemt vold mot kvinner. I april 2003 blei St. meld nr 29 ( ) Om familien- forpliktende samliv og foreldreskap («Familiemeldingen») fremmet. Temaet Vold i nære relasjoner er særlig drøftet i kapittel 6. I desember 2003 presenterte Kvinnevoldsutvalget NOU 2003:31 Retten til et liv uten vold. Denne omhandlet menns vold mot kvinner i nære relasjoner. I juni 2004 kom Handlingsplanen Vold i nære relasjoner. Planen inneholder 30 konkrete tiltak, som kan deles inn i følgende fire hovedområder: Samarbeidskompetansen og kunnskapen i hjelpeapparatet styrkes Vold i nære relasjoner skal synliggjøres og forebygges gjennom holdningsendringer Ofre for Vold i nære relasjoner skal sikres tilstrekkelig hjelp, beskyttelse og bistand Voldsspiralen skal brytes ved å styrke behandlingstilbudet til voldsutøver I desember 2007 kom en oppdatert handlingsplan (Vendepunkt) , med 50 delvis nye tiltak. Gjennom disse 50 tiltakene ville regjeringen styrke innsatsen mot Vold i nære relasjoner ytterligere. «Vendepunkt» framhevet lokale handlingsplaner som viktige redskaper for å sikre tilrettelagte helhetlige tilbud for de som blir utsatt for Vold i nære relasjoner. Denne er seinere fulgt opp i 2011 med Status handlingsplanen mot Vold i nære relasjoner og i 2012 Handlingsplan mot Vold i nære relasjoner. I 2013 kom regjeringa med handlingsplanen «Et liv uten vold » På tilgrensende områder har regjeringen laget en egen Handlingsplan mot tvangsekteskap for perioden Den gir en samlet presentasjon av hvordan regjeringen vil styrke og videreutvikle innsatsen mot tvangsekteskap. Planen inneholder både forebyggende tiltak og hjelpetiltak. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 16

17 1.11 Lokale styringsdokumenter- verdier, mål og strategier Kommuneplanens samfunnsdel ( ) Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlaget for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egen mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Overordna mål «Stjørdal kommune- helhet og mangfold. Gjennom en bærekraftig utvikling skal Stjørdal oppnå verdiskapning, kvalitet og trivsel» Visjon Stjørdal kommune «Stjørdal - et godt valgt for framtida» Stjørdal kommune skal legge til rette for gode oppvekstsvilkår for barn og unge slik at de gjennom kunnskap, holdninger og verdier blir i stand til å mestre sitt eget liv og delta i arbeids- og samfunnsliv. Pkt 3: Utfordringer, mål og strategier Stjørdal kommune skal prioritere langsiktig forebyggende arbeid i vesentlig større grad en tidligere. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 17

18 Barn og ungdom De som har eller står i risiko for å utvikle problemer skal få rett hjelp så tidlig som mulig. Alle barn og unge skal føle seg inkludert uavhengig av forutsetninger. Stjørdal kommune skal sikre at tjenester til utsatte barn og unge fremstår som helhetlige og samordnede Tjenestene som tilbys skal være av god kvalitet og skal skje i samarbeid med den enkelte. Foreldre og barn som sliter skal få hjelpen tidlig. Videreutvikle og styrke det forebyggende arbeidet og lavterskeltilbud for barn og ungdom Kommunens ansvar Etter norsk lov er kommunen forpliktet til å gi sine innbyggere, herunder voldsutsatte, et forsvarlig tilbud. I forhold til kommunale tjenester er sosialtjenesteloven, helse- og omsorgstjenesteloven, samt barnevernsloven sentrale rettighetslover. Videre gir forvaltningsloven utfyllende regler om kommunens opplysnings- og veiledningsplikt. Kommunen skal ved sin helsetjeneste fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel, sunnhet og folkehelsen. Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid, samt bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Gjennom disse bestemmelsene har kommunen et ansvar for å påse at lovens formål blir ivaretatt ovenfor voldsutsatte voksne og barn Andre relevante tiltak og prosjekter SARA Regjeringens handlingsplan mot Vold i nære relasjoner 2012 legger til rette for at risikovurderingsverktøyet SARA (Spousal Assualt Risk Assessment Guide) gradvis skal implementeres ved alle politidistrikt i Norge fra Dette er et forskningsbasert verktøy med opprinnelse fra Canada. SARA er et sorteringsverktøy til bruk for politiet for å avdekke risiko for partnervold. Risikoverktøyet SARA er en sjekkliste basert på empiri og erfaring fra Canada og Sverige. SARA skal benyttes på samtlige saker av Vold i nære relasjoner i parforhold. Verktøyet vurderer risikonivået for fremtidig vold og hvor alvorlig volden kan bli. I ytterste konsekvens finner man drapsfare. Målet med bruk av SARA er å hindre at det oppstår ny vold. Dette innebærer at politiets samarbeid både internt i politidistriktet og eksternt overfor øvrige aktører i samfunnet utvikles og tydeliggjøres. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 18

19 Ruspolitisk handlingsplan, Stjørdal kommune ( ) Stjørdal kommune sin ruspolitiske handlingsplan blei vedtatt i Kommunestyret 31. mai I innledninga til planen står følgende: «Rusmiddelproblemer er sammensatte. Forskning viser at bruk av alkohol og narkotika bør ses i sammenheng, blant annet fordi tidlig alkoholdebut øker risikoen for bruk av narkotika. Det er også viktig at kommunen fører en helhetlig rusmiddelpolitikk ved at vi ser bevillingsordninger og øvrig forebygging i sammenheng med behov for innsats på rehabiliteringsområdet.. Alkohol er det vanligste rusmiddelet og utgjør en stor utfordring med konsekvenser som fysiske og psykiske helseproblem, ulykker, kriminalitet mv.» Ett av de rusmiddelpolitiske målene som nevnes i planen er: Barn og ungdom skal ikke lide under voksnes alkoholforbruk. Vi veit at alkohol og vold er vevd sammen, og at tiltak som begrenser folks alkoholkonsum også kan ha en voldsforbyggende effekt. Internasjonal forskning tyder på at alkohol er relatert til et bredt spekter av vold, også den som forekommer i samliv og parforhold. Eksempelvis tyder tallmateriale fra USA på at mellom en femtedel og drøyt halvparten av all partnervold er knyttet til alkohol i den forstand at minst en av partene har vært alkoholpåvirket (Leonard K. 2001) En landsdekkende norsk befolkningsundersøkelse avdekket funn som peker i samme retning (Haaland T., Clausen S.E. & Schei B. (2005): Vold i parforhold ulike perspektiv). Blant kvinner som var blitt utsatt for fysisk maktbruk fra ektefelle eller samboer, svarte drøyt en av fire at partneren deres hadde brukt alkohol eller andre rusmidler da den siste voldsepisoden fant sted. Videre har studier basert på kliniske utvalg funnet at sannsynligheten for at voldelige menn angriper partneren sin øker når de er har drukket, og at den volden som utøves i alkoholrus som regel er grovere enn den som finner sted i edru tilstand (Haaland T., Clausen S.E. & Schei B. (2005): Vold i parforhold ulike perspektiver). At en vedvarende rusbelastet livsstil svekker evnen til å yte omsorg er det ingen tvil om. Barn blir også eksponert for vold mellom foreldrene, og i en del tilfeller er denne volden koblet sammen med foreldrenes misbruk av rusmidler. Ikke overraskende har en slik opphopning av oppvekstbelastninger vist seg å være særdeles alvorlig, både på kort og lang sikt. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 19

20 Boligsosial handlingsplan, Stjørdal kommune Hovedmålet med boligsosialt arbeid er å sikre at også vanskeligstilte grupper kan bo godt og trygt. Den overordna målsetting for kommunens boligsosial arbeid er at unge og vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bli boende i en bolig. For voldsutsatte er utfordringen ofte å klare og mestre en utrygg kaotisk tilværelse, både for seg selv og barn. Mange nødvendige tiltak må på plass, og ett av disse tiltakene kan være bolig. Krisesenter er ofte den akutte plassen som voldsutsatte og barn oppsøker. Dessverre viser det seg at de voldutsatte ofte blir boende på krisesentre over lang tid, - lenger enn de både ønsker og har behov for. Dette ofte fordi de ikke klarer å skaffe seg egen bolig eller at det er mangel på kommunal boliger for denne gruppen. Mangelen på trygt bosted kan også resultere i at den voldutsatte flytter tilbake til voldsutøveren da vedkommende ikke har noen andre plasser å gjøre av seg og sine barn. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 20

21 2.0 Kunnskapsgrunnlag for handlingsplanen 2.1 Dagens utfordringsbilde Bruk av vold er i strid med norsk lov, og det er angrep på grunnleggende menneskerettigheter. Vold i nære relasjoner er straffbare handlinger på lik linje med vold som skjer i andre sammenhenger. I tillegg til de synlige og umiddelbare fysiske skadene som volden medfører, er det klare sammenhenger mellom vold og seinere fysisk og psykisk uhelse. Konsekvenser og omfanget forteller oss at vi står ovenfor et alvorlig folkehelseproblem. Vold i nære relasjoner har også store sosiale konsekvenser. Å delta aktivt i samfunnet reduseres, og kan føre til isolasjon, økonomiske problemer og arbeidsledighet. Den samfunnsøkonomiske analysen av Vold i nære relasjoner som blei offentliggjort i 2012, anslår at denne volden koster det norske samfunn mellom 4,5 og 6 milliarder kroner årlig gjennom økt behov for hjelpetiltak i skoler, psykiatrien, fysisk helsehjelp, barneverntiltak, økt behov for politiressurser mm. (www.vista-analyse.no 2013). Vold som foregår i nære relasjoner er utfordrende. Det kan være belastende å anmelde en nærstående person. Utfordringene knytter seg til kvaliteten på tjenestene innenfor den strukturen som allerede foreligger, samt samarbeid og samordning innenfor og mellom de enkelte tjenestene. Det er også viktig å ha fokus på den forebyggende innsatsen. Erfaringsmessig vil forebygging på et tidlig tidspunkt kunne redusere volden, hindre at vold oppstår samt stanse pågående vold Status Norge Omfanget av Vold i nære relasjoner er vanskelig å fastslå. Mørketallene er store. Statistikk fra politiet og krisesentertilbudet kan gi oss indikasjoner på omfanget av Vold i nære relasjoner som et samfunnsproblem i Norge. I 2012 overnattet 1929 kvinner, 117 menn og 1763 barn på et av landets krisesentre. Samme år registrerte politiet 2557 anmeldelser for vold i familieforhold (straffeloven 219). Det er vanskelig å anmelde en nærstående person. Hvor grov volden har vært har også betydning for anmeldelsestilbøyeligheten. Man regner med at kun rundt 25 % av volden kvinner utsettes for av nærstående anmeldes. Tall fra Statistisk sentralbyrå (www.ssb.no )viser at menn i hovedsak utsettes for vold fra helt eller delvis ukjent voldsutøver på offentlig sted, mens kvinner i større grad opplever å bli utsatt for Vold i nære relasjoner og i sitt nærmiljø. Ulike omfangsundersøkelser viser at de mest utbredte og minst alvorlige formene for vold mot partner rammer menn i like stor grad som kvinner. De mest alvorlige formene for vold og overgrep er det derimot flest kvinner som utsettes for. Basert på omfangsundersøkelser gjennomført de siste årene anslås det at mellom og personer årlig utsettes for Vold i nære relasjoner i Norge. Vold i nære relasjoner kan i ytterste konsekvens føre til tap av liv. Sju av 28 registrerte drap i Norge i 2012 ble begått av nåværende eller tidligere partner (gift eller samboende). Seks av ofrene var kvinner, én var mann. De siste 10 årene er 63 kvinner drept av nåværende eller tidligere partner. Mellom 20 og 30 prosent av drapene som begås i Norge er drap på nåværende eller tidligere partner. Sammenlignet med mange andre land har Norge et lavt voldsnivå (Saur, Hustad, og Heir, Voldsforebygging i Norge, rapport 3:2011) Det kan forklares med at Norge er et forholdsvis kjønnslikt samfunn, har lav arbeidsledighet, har god tilgang til utdanning, god økonomi og inntektsfordeling Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 21

22 sammenlignet med andre land. Forekomsten av vold er i midlertidig også her høyere i befolkningsgrupper som er avhengige av offentlige ytelser, som er arbeidsløse og har lavere utdanning (Saur, Hustad, og Heir, Voldsforebygging i Norge, rapport 3:2011). Selv om tallene for voldsforekomst har endret seg de siste årene, viser kriminalstatistikken en økning i antall anmeldte voldssaker. Det er vanskelig å finne oversikter over eksakte tall på æresrelatert vold grunnet store mørketall. En stor del av volden som ikke-vestlige innvandrere utsettes for foregår internt i familien eller i omgangskretsen, og flere er registrert som gjerningspersoner i samme periode som de er registrert som ofre. Dessuten vil ikke overgriperen bli straffet for samme type vold i hjemlandet (Pausen, Haugen m fl. Æresrelatert ekstrem vold- dilemmaer og utfordringer. Rapport NTNU samfunnsforskning) Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (www.nkvts.no )har gjennomført en studie av hvordan hjelpetilbudene fungerer for mennesker som har vært utsatt for vold. I denne studien fremkommer det at politiet i noen tilfeller er for dårlige til å gi informasjon om mulige hjelpetiltak og saksgang Status Stjørdal Nord-Trøndelag politidistrikt har som strategisk mål at alle familievoldssaker innen 2015 skal fylle kvalitetskravene fastsatt i riksadvokatens rundskriv 3/2008. I handlingsplan mot Vold i nære relasjoner er et av tiltakene å vurdere tidsfrist som virkemiddel for å få ned saksbehandlingstiden i saker om Vold i nære relasjoner. Mange av familievoldssakene henlegges etter bevisets stilling. Noe av grunnen til dette er at 219 (Vold i nære relasjoner) saker kan være vanskelige å bevise. Etterforskning av 219 saker er kompleks, og krever bruk av ressurser og krav til kompetanse til etterforsker og påtale. Tall fra Stjørdal lensmannskontor viser at Region sør (Stjørdal, Meråker, Frosta) til nå har hatt i overkant av 30 saker i I 2011 og 2013 lå man rundt 20 saker. Vold/ trusselsaker ligger så langt i år på moderat nivå. For driftsenhet sør var nedgangen størst i 2013 (20 saker) uten at man helt vet grunnen ut over aktiv patruljering utenfor utesteder. I år stiger tallet og nærmer seg 2011/12 årene da det var rundt 50 voldssaker. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 22

23 Fra var det en økning av antall dommeravhør fra Tendensen fortsetter også i inneværende år, og pr. november 2014 er det gjennomført 105 dommeravhør i Nord Trøndelag. Saksbehandlingstiden er ikke tilfredsstillende. I 2013 gikk det gjennomsnittlig 70 dager fra anmeldelse til gjennomført dommeravhør. Situasjonen er noe bedre i inneværende år, og ligger nå på 42 dager i gjennomsnitt. Kravet er at dommeravhør skal være avholdt innen 14 dager. Dette gjennomføres nå kun unntaksvis. Pr i dag er det to personer i politidistriktet som har kompetanse på å gjennomføre dommeravhør. Det er regjeringens uttalte mål at flere skal anmelde seksualforbrytelser og Vold i nære relasjoner, blant annet ved å styrke etterforskningen og redusere saksbehandlingstiden ved slike lovbrudd. Å få en oversikt over bruk av voldsalarm og besøksforbud er vanskelig. Dette føres kun på hver enkelt sak. Man har kun oversikt over pågående alarmer. Besøksforbud føres opp mens de er aktive og slettes etter hvert. Lensmannen i Stjørdal antar at de har ca 20 voldsalarmer pr år, og rundt det samme antallet besøksforbud. 2.2 Vold i nære relasjoner Enhver voldsutøvelse er en krenkelse av den som rammes, men forholdet mellom utsatt og gjerningsperson er av stor betydning for hvordan volden oppleves. Smerten over å bli utsatt for et overgrep fra en nærstående person kommer i tillegg til selve volden. Det rokker ved individets fundamentale trygghet en trygghet som burde skapes og vedlikeholdes i hjemmet av personer som står oss nær. Denne kriminaliteten mangler synlighet. Det er fremdeles mange som ikke oppsøker politi eller hjelpeapparat, og politi og hjelpeapparat klarer ikke alltid fange opp den som trenger hjelp. I Politiets arbeid med Vold i nære relasjoner har voldshjulet blitt beskrevet slik at en kan forstå hvordan det er å leve i en familie der barn og mor blir utsatt for vold av far. En får forståelsen av hvor komplekst dette er, og hvordan mors medavhengighet til voldsutøveren vever seg inn i en spenningsoppbyggende fase (fase 1) over til akutt eksplosjon/ voldsutbrudd (fase 2), og til hvetebrødsdagene/ reparasjonsfase (fase 3), før en begynner på nytt med spenningsoppbygging igjen. Alle disse fasene er barna mer eller mindre en del av, og de lever midt i volden hver dag Voldens særlige karakter Vold i nære relasjoner har særtrekk som skiller denne volden fra annen vold. Der annen vold ofte er en engangshendelse med en gjerningsperson som er ukjent for offeret, utøves Vold i nære relasjoner ofte i det skjulte, er gjentagende og personene som berøres er betydningsfulle i hverandres liv gjennom felles historie, gjensidige forpliktelser og ofte avhengighet. Derfor blir konsekvensene ofte mer alvorlige enn for annen vold. Den som utsettes for volden bebreider ofte seg selv, og opplever skam og skyldfølelse. Selv om volden er synlig og kjent, kan mange likevel vegre seg for å gripe inn i det som anses som private forhold. Dette bidrar til å holde overgrepene skjult for dem som kan yte hjelp. Kunnskap om voldens karakter og særtrekk er nødvendig for at politi og hjelpeapparat skal kunne avdekke volden og gi god og riktig hjelp. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 23

24 2.2.2 Barn som opplever vold i familien Barn som opplever vold i familien har de siste årene blitt synliggjort og løftet fram. Forskning viser med all tydelighet at barna påvirkes negativt av volden, både på kort og lang sikt. Det å oppleve vold i familien gir økt risiko for alvorlige psykiske og atferdsmessige problemer. Vold under svangerskapet kan også skade det ufødte barnet. Både Barnevernloven og Barneloven (lov om barn og foreldre) vektlegger barnets beste og at barn skal ha god og forsvarlig omsorg. Barn skal oppleve å ha et trygt hjem. FNs barnekonvensjon, artikkel nr. 19 understreker at barn skal beskyttes mot fysisk og psykisk mishandling, forsømmelse eller utnyttelse fra foreldre og andre omsorgspersoner. «Vi bor her fordi pappa slår mamma» Barn som lever med vold/ vitne til vold Med bakgrunn i de alvorlige skadevirkningene man ser ved å leve med vold, bruker man ikke lenger uttrykket at barn er «vitne til vold», men har gått over til å omtale de som «barn som lever med vold». Den siste beskrivelsen viser at barnet rammes direkte også av denne volden (St melding nr 15 ( ) Moderne forskning levner ingen tvil om at personer som er vitne til at nære omsorgspersoner utsettes for vold får minst de samme skadevirkninger som de som får volden direkte rettet mot seg. Dette gjelder spesielt barn Konsekvenser av vold og seksuelle overgrep Seksuelle overgrep defineres som «Når barn og unge trekkes inn i seksuelle handlinger som de ikke er modne for, samtykker til eller forstår, regnes det som seksuelle overgrep (Barndommen kommer ikke i reprise.) Lovverket skiller mellom: - Seksuell krenkende atferd: Det vil si blotting, visning av pornografi eller seksualisert prat - Seksuell handling: Dette innebærer fysisk kontakt med barnet, beføling av intime kroppsdeler som bryster og kjønnsorganer - Seksuell omgang: Dette innebærer fysisk kontakt og penetrering oralt, vaginalt eller analt med fingre, gjenstander eller kjønnsorganer. Samleie. Tegn på vold og seksuelle overgrep hos barn og voksne kommer til uttrykk på ulike måter fysisk og psykisk, og kan være sammenfallende med tegn på andre ting. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 24

25 Barn kan få ulike reaksjoner på å leve med eller utsettes for vold. Dette kan gi seg utslag i utagerende symptomer som uro, konsentrasjonsvansker, utagering, aggresjon, men også innadvendte symptomer som tilbaketrukkenhet, depresjon og angst. Andre vanlige reaksjoner kan være mareritt, gjenopplevelser, vanskeligheter med å huske ting og at man faller ut (dissosiasjon). Barn som forteller om hvordan det er å leve i en familie der de selv eller andre utsettes for vold, sier ofte at det verste er at de aldri kan føle seg trygg hjemme. Det ene stedet i verden der de skal føle seg trygge, blir utrygt og farlig. Dette fører til at barn, helt fra de er ganske små, planlegger og iverksetter egne sikkerhetstiltak. Sikkerhetstiltakene kan være å være flink og hjelpsom og til minst mulig bry for den voksne eller å være mest mulig bort fra hjemmet. De lærer seg at visse ting er farlige å si fordi det kan føre til konflikter og avstraffelse. 2.3 Formelle bestemmelser Regelverk forholdet mellom forvaltningsloven og særlovgivningen Forvaltningsloven inneholder generelle regler om taushetsplikt og adgangen til å videreformidle opplysninger som i utgangspunktet gjelder for alle som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan. Dersom regler om taushetsplikt også følger av en annen lov, forskrift eller instruks, utfyller bestemmelsene i forvaltningsloven disse reglene hvis ikke annet følger av lov, jf. forvaltningsloven. For de instanser og tjenester som er mest sentrale i forhold til barn som er utsatt for vold i familien, har de særlige lovene som regulerer virksomheten på de forskjellige områdene bestemmelser om taushetsplikt, opplysningsplikt og adgang til å videreformidle opplysninger. For de fleste instansene og tjenestene følger det av disse bestemmelsene at det er forvaltningslovens generelle regler om taushetsplikt som gjelder. Ansatte i barnehager, skoler og helsestasjon har og en plikt om å varsle barnevernet med mistanke og vold og overgrep mot barn. Av frykt for å begå brudd på taushetsplikten er mange usikre på hvordan de skal handle i slike tilfeller. Man har en plikt til å varsle barnevernet. Når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgsplikt skal man av eget tiltak gi opplysninger og melde. Taushetsplikten gjelder ikke når det er fare for liv og helse. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 25

26 For ansatte i politiet som behandler straffesaker, helsepersonell som utøver sin profesjon og de som utfører arbeid eller tjeneste for et familievernkontor, følger reglene om taushetsplikt, opplysningsplikt og adgangen til å videreformidle opplysninger av egne bestemmelser i henholdsvis straffeprosessloven, helsepersonelloven og familievernkontorloven Barnelova Barneloven 30 er en bestemmelse som gir barnet rett på omsorg, omtanke og et liv uten overgrep. Det er spesielt bestemmelsens tredje ledd som har betydning i denne sammenheng. Bestemmelsen legger til grunn at Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode» Taushetsplikt Det er grunnleggende for tillitsforholdet mellom helsepersonell og befolkningen av taushetsplikten ivaretas. Taushetsplikten skal bidra til at personer oppsøker helsetjenesten og god informasjon, også sensitiv informasjon, uten frykt for at informasjonen videreformidles til uvedkommende. Taushetsplikten utgjør et sentralt element av personvernet. Forvaltningsloven inneholder regler om taushetsplikt for ansatte i forvaltningen. Forvaltningsloven gjelder for den virksomhet som drives av organ for stat, fylkeskommune og kommune. Dette betyr at sosialtjenesten, skoleverket, barneverntjenesten og sykehustjenesten er underlagt forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt. Helsepersonell har yrkesmessig taushetsplikt. For disse gjelder først og fremst reglene i Helsepersonelloven om yrkesmessig taushetsplikt. For skoleverket følger det av Opplæringsloven at taushetspliktsreglene i forvaltningsloven kommer til anvendelse i sin helhet, og at de også gjelder for private skoler med offentlig godkjennelse. Også Sosialtjenesteloven og Barnevernloven viser til forvaltningslovens regler og gjør dem gjeldende for etatens tjenestemenn. Men for sosialtjenesten og barnevernet er det gjort viktige begrensninger i hvilke unntak fra taushetsplikt som kommer til anvendelse Unntak fra taushetsplikten Taushetsplikten er ikke absolutt. Unntakene fra taushetsplikten kan deles i to kategorier; unntak som gir helsepersonell opplysningsrett og unntak som pålegger helsepersonell opplysningsplikt eller meldeplikt. Opplysningsrett innebærer at ansatte kan, men ikke plikter å utlevere taushetsbelagte opplysninger. I disse situasjonene kan taushetsplikten oppheves ved samtykke fra pasienten selv. Opplysningsplikt og meldeplikt innebærer at ansatte i visse situasjoner skal gi opplysninger videre uten hinder av taushetsplikten, for eksempel til nødetater og barnevern og i forbindelse med fødsler, dødsfall og betydelig personskade. Opplysningsplikten er regulert i helsepersonelloven. Helsepersonell kan også ha en plikt til å gi opplysninger videre etter straffelovens for å avverge nærmere bestemte straffbare handlinger (avvergelsesplikten). Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 26

27 Av lov om sosialtjenester og lov om barneverntjenester fremgår det at unntakene i forvaltningsloven ikke gjelder for sosialtjenesten og barnevernet. Dette betyr i korthet at sosialtjenesten og barneverntjenesten ikke kan gi opplysninger til andre forvaltningsorganer. Den skjerpede taushetsplikten innebærer at barnevernet og sosialtjenesten ikke kan gi opplysninger til andre forvaltningsorganer uten at det foreligger samtykkeerklæring fra klienten. Opplysninger kan også gis når det er nødvendig å gi andre forvaltningsorganer opplysninger for å fremme sosialtjenesten eller barneverntjenestens oppgaver eller det er nødvendig å avgi opplysninger for å forebygge vesentlig fare for liv og helse. Både sosialloven og barnevernloven inneholder altså bestemmelser som åpner for at informasjon gis når dette fremmer henholdsvis barneverntjenestens og sosialtjenestens oppgaver. Dette er bestemmelser som svarer til det viktigste unntaket i forvaltningsloven. Ellers kan informasjon kun gis når det foreligger vesentlig fare for liv eller skade på noens helse Opplysningsplikten til Barnevernstjenesten Opplysningsplikten til Barnevernstjenesten innebærer at opplysninger skal gis uten hinder av taushetsplikt. Plikten til å gi opplysninger gjelder både av eget tiltak og etter pålegg fra Barnevernstjenesten. Opplysningsplikten til Barnevernstjenesten følger av Barneloven. Når opplysningsplikten foreligger skal opplysningene uten hinder av taushetsplikten umiddelbart gis videre til Barnevernstjenesten. Opplysningsplikten foreligger når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Opplysningsplikten er således begrenset til alvorlige tilfeller. Det at barn ikke lever under optimale forhold, vil ikke være nok til å utløse opplysningsplikten. Barnevernstjenesten er gitt et særlig ansvar for å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. For at barnevernet skal kunne ivareta dette ansvaret ovenfor barn som utsettes for vold i familien, er barnevernstjenesten avhengig av å motta opplysninger fra andre som kjenner barnets situasjon. Opplysningsplikten gjelder for alle offentlige instanser og tjenester, offentlige ansatte og alle andre som utfører tjenester for disse Grunn til å tro En mistanke om at et barn kan være utsatt for vold i familien kan bygge på alt fra en spesifikk følelse om at noe kan være galt, til tydelige tegn på at barnet utsettes for vold. Kravet om at «det må være grunn til å tro» innebærer at det må foreligge en begrunnet bekymring for at barnet befinner seg i en situasjon som utløser opplysningsplikten. Det må altså foreligge noe mer enn en vag mistanke. Det stilles imidlertid ikke krav som sikker kunnskap om at barnet befinner seg i en slik situasjon Politiets opplysningsplikt Dersom politiet får kjennskap til eller mistanke om at barn mishandles av foreldre, foresatte eller andre som barnet bo sammen med, skal det straks meldes fra om dette til barnevernstjenesten. Politiets plikt går i visse tilfeller noe lenger enn det som følger av barnevernslovens bestemmelser. Påtaleinstruksen pålegger politiet å underrette barnevernstjenesten om bruk av tvangsmidler eller andre etterforskingsskritt dersom det er grunn til å tro at det samtidig bør settes i verk tiltak ovenfor barnet. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 27

28 Helsepersonells opplysningsplikt Opplysningsplikten for helsepersonell retter seg bare mot personell som yter helsehjelp og som har en selvstendig dokumentasjonsplikt, jmf. helsepersonelloven Opplysningsplikt ved pålegg Opplysningsplikten omfatter også plikt til å gi opplysninger etter pålegg fra barnevernstjenesten. Ved pålegg er det barnevernstjenestens som skal vurdere å definere om opplysningsplikten foreligger og hvilke opplysninger som er relevante. Barnevernstjenesten må til en viss grad konkretisere hvilke opplysninger som skal gis. 2.4 Plikt til å anmelde eller på annen måte avverge alvorlige forbrytelser; Straffelovens 139 (avvergelsesplikt) Alle har en generell plikt til å søke å hindre visse former for alvorlige forbrytelser gjennom å anmelde forholdet til politiet eller på annen måte avverge forholdet, jmf. straffelovens 139. Denne avvergeplikten går foran lovbestemt taushetsplikt. Straffeloven 139: «Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. Avvergeplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt» Ved en lovendring i juni 2012 blei avvergeplikten i straffeloven skjerpet og utvidet. Straffeloven 139 fastslår at den som unnlater å anmelde til politiet eller på annen måte søker å avverge en straffbar handling, eller følgene av den, kan straffes med bot eller fengsel i inntil ett år. Avvergeplikten etter lovendringen blei også utvidet til også å gjelde straffeloven 200 (seksuell handling med barn under 16 år mv.), 193 (misbruk av overmaktforhold eller lignende) og 219 (alminnelig og grov mishandling i nære relasjoner og medvirkning til slik mishandling). Tidligere inntrådte avvergeplikten etter 139 først når man hadde sikker (pålitelig) kunnskap om at alvorlige straffbare handlinger ville eller var i ferd med å bli begått. Etter lovendringen inntrer avvergeplikten når man holder det for sikkert eller mest sannsynlig at den aktuelle straffbare handlingen vil bli eller er begått. Dette innebærer en utvidelse av avvergeplikten, i det det skal mindre til før en slik plikt inntrer. Ved lovendringen er det dessuten tydeliggjort at avvergeplikten opphever en eventuell taushetsplikt. Det er også straffbart å medvirke til brudd på avvergeplikten, for eksempel ved å overtale noen til ikke å melde fra til politiet. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 28

29 Gutt 10 år sultet i hjel «Det er nesten ufattelig. At et barn skal ha sultet i hjel hjemme hos seg selv, midt på sommeren som alle i Norge mente var den beste på flere år. Et barn, glemt, forlatt og forrådt. Av familien sin, av naboer, av skole, barnevern og Norge. Et barn som glir sakte og smertefullt ut av livet mens kroppen visner hen, fordi han sannsynligvis ikke får mat. Mat! I Norge i Det er vanskelig å fatte. Flere straffesaker de siste årene har vist oss hvilket mørke noen barn lever i. Vold, misbruk og for noen døden. Slått i hjel, eller som nå angivelig sultet i hjel. For hver sak spør man: Hvorfor så vi ikke noe, hvorfor gjorde vi ikke noe? Hvem burde sett? Hvem burde gjort? Hver stein må snus i denne saken, det er en sak som kunne hatt godt av en uavhengig gransking. Dødsfallet avslører hull i et av de viktigste sikkerhetsnettene i samfunnet, det som skal verne barn mot vold, overgrep og drap. Hullene må finnes og tettes. Så fort som mulig.» Frithjof Jacobsen VG, 7. november Anmeldelse Vold i nære relasjoner er undergitt ubetinget offentlig påtale, og politiet bør i størst mulig grad ta ansvar for at anmeldelse blir skrevet. Det er i slike saker ikke nødvendig for en fornærmet å anmelde der straffbare forholdet selv. Politiet kan på selvstendig grunnlag iverksette etterforskning. Det er viktig at det på forhånd foreligger nødvendig informasjon/ dokumentasjon som danner grunnlag for videre straffesaksbehandling Sikkerhet og oppfølging av ansatte Alt hjelpearbeid hvor vold er en del av bildet, og som derfor på ett eller annet vis involverer en voldsutøver, innebærer en vurdering av sikkerhet. Å samtale om vold kan skape sterke følelser både hos voksne og barn. Som hjelper må du alltid også tenke på din egen sikkerhet. Tenk over situasjonen på forhånd; hva skal vi samhandle om, hvordan kommuniserer jeg? Bør vi være to i samtalen? Det er også viktig at arbeidsplassen har rutiner for å ta vare på den som melder en slik bekymring. Å melde slike saker er vanskelig, og det kan være godt å ha noen å snakke med i etterkant. 2.5 Informasjon til foreldre/ foresatte om at melding gis til barnevernstjenesten De fleste kommunale tjenester har et behov for å ivareta sitt tillitsforhold til barnet og barnets omsorgspersoner/ foresatte. I de fleste tilfeller er åpenhet og dialog viktig. I saker der det foreligger mistanke om at et barn er utsatt for vold i familien, er hovedregelen at foreldre/ foresatte ikke skal informeres. Barnevernstjenesten og/ eller politiet er de som vurderer om og når det skal informeres. Det vil kunne skade både barnevernstjenestens og politiets arbeid dersom den mistanken retter seg mot allerede er informert før opplysningene er gitt barnevernstjenesten og politiet. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 29

30 3.0 Samhandling og samhandlingsarenaer Riktig håndtering av volds- og overgrepssaker krever en ansvars- og en rollefordeling mellom de offentlige instansene. Fordi hver enkelt sak er unik, er det nødvendig at det samhandles mellom de ulike aktørene. All erfaring tilsier at dette gjøres best gjennom etablerte samhandlingsarenaer. Ulike tjenester og instanser har forskjellige roller og dermed forskjellige oppgaver i forhold til vold i familier. Rollene kan også variere ut fra hvilken fase saken er i: Oppdagelsesfasen (når det oppstår mistanke eller visshet om at noen er utsatt for vold i familien) Utredningsfasen (når situasjonen utredes nærmere) Tiltaksfasen (når familien følges opp ved at det velges og iverksettes tiltak) «Når de snakker med far, så oppfører han seg helt annerledes. De tror han har forstått det. far sier ja ja ja og jatter med. han er en helt annen person og fremstår SÅ hyggelig. Så går han hjem og slår» 3.1 Stjørdal kommune/ Værnesregionen Stjørdal kommune er en del av Værnesregionen. I tillegg består Værnesregionen av kommunene Frosta, Malvik, Meråker, Selbu og Tydal kommune. Værnesregionen er et samarbeid mellom disse seks kommunene, og det er litt ulikt hvilke kommuner som samarbeider om hvilke tjenester. Tjenester det samarbeides om er blant annet barnevern, pedagogisk- psykologisk tjenesten (PPT), distriktsmedisinsk senter og legevakt (www.varnesregionen.no ) Innsatsen mot Vold i nære relasjoner involverer flere offentlige etater og forvaltningsnivåer. Volden kan ramme den utsatte på mange livsområder, og utsatte har ofte behov for bistand fra flere tjenester over tid. Det er et felt som kjennetegnes av mange aktører og store koordineringsutfordringer. Stjørdal kommune/ Værnesregionen har utviklet og etablert ulike tjenester og tiltak for å oppdage, forebygge og håndtere saker innenfor området Vold i nære relasjoner. Illustrasjonen nedenfor viser noen av aktørene innenfor dette feltet i Stjørdal kommune/ Værnesregionen. En skoleansatt forteller: «Vi hadde for eksempel en elev som ble oppfattet som sløv og lite samarbeidsvillig. Mange ville karakterisere han som en «typisk bølle». Jeg forsøkte å nærme meg denne eleven da det ante meg at det lå noe bak. Etter flere samtaler vet jeg nå at han bor i en liten leilighet med flere små søsken som han deler rom med og har ansvaret for. Han bor også med en stefar som er meget streng og setter klare begrensninger for hva gutten får være med på og ikke. Gutten er kontinuerlig bekymret for sine små søsken på grunn av stefarens kontroll og strenghet. Han forteller til meg at han er veldig «av og på» fordi han har så mye og tenkte på» Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 30

31 SFO Barnehager Avlastning Helse Fysio- og ergoterapeut Rask psykisk helsehjelp Frivillige lag og organisasjoner Skoler Oppvekst PPT BAPP grupper Carbon ungdomsklubb Kultur og idrett Ungdomskontakten Frivillighetssentralen Kultur Flytningtjenesten Stjørdal kommune NAV/ sosial- tjenesten Legevakt Barnevern Enhet barn og ungdom Helsestasjon Skolehelsetjeneste Fosterforeldre, avlastning og andre tiltak PMTO/ familieveiledn Klubben Fastleger Eksempler på ulike samarbeidspartnere i Stjørdal kommune Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 31

32 3.2 Politiet Gjennom lov og sedvane er politi- og lensmannsetaten pålagt en rekke oppgaver i samfunnet. Vernet om borgernes sikkerhet og velferd fremstår i dag som et overordnet mål for polititjenesten. Politiets sentrale oppgaver er å forebygge, avdekke og stanse kriminell virksomhet og å forebygge og opprettholde den offentlige orden og sikkerhet. Etaten er videre blant annet pålagt å yte bistand i gitte situasjoner samt å utføre forvaltningsoppgaver. Målet for politiets kriminalitetsforebyggende arbeid (www.pkforum.no )er å forhindre at det blir begått kriminalitet, både ved å gripe inn i årsakene til kriminalitetsutviklingen og ved å forhindre lovbrudd. En viktig oppgave for politiet er å redusere omfanget av vold og trusler. Forebyggende og etterfølgende tiltak skal sammen bidra til minst mulig kriminalitet, herunder Vold i nære relasjoner. Tidlig og adekvat inngripen fra politiets side vil kunne forhindre utvikling av en videre voldsspiral. Nærpolitimodellen legger tilgjengelighet og tverrfaglig samarbeid til grunn for et godt forebyggende arbeid. Det legges vekt på samarbeid mellom politi, hjem, skole, barnevern, konfliktråd og lokale frivillige organisasjoner. Politiets hovedoppgave der barn utsettes for vold i familien er å iverksette nødvendige tiltak for å bringe volden til opphør. Politiet etterforsker saken, skaffer evt. bistandsadvokat til de fornærmede og har egne prosesser i bekjempelsen. Videre er det politiets oppgave å etterforske saken og eventuelt straffeforfølge voldsutøveren. Politiet (påtalemyndigheten) kan også nedlegge besøksforbud dersom det er grunn til å tro at det ellers vil bli begått ny vold. Voldsalarm, relokalisering og adressesperre er andre mulige beskyttelsestiltak. Politiet skal i disse sakene bestrebe seg på å gjennomføre en rask og effektiv etterforskning, bruke tvangsmidler målrettet, foreta en rask og planmessig avgjørelse og bidra til at saken får en rask behandling i rettsapparatet. «Politiet har betydning fordi de har makt! De har en type makt som fedre skjønner» Ved anmeldelse eller annen melding om familievold skal politiet vurdere bruk av nødvendige beskyttelsestiltak og sørge for at ofre for vold og trusler settes i kontakt med etater, institusjoner og organisasjoner som kan tilby adekvat hjelp. For å sikre en helhetlig, ensartet og kvalitativ god behandling av voldssaker i nære relasjoner, ble det fra juli 2002 etablert en ordning med familievoldskoordinatorer i alle politidistrikt. Det er utpekte tjenestemenn og kvinner som har god kunnskap om andre etater, institusjoner og organisasjoners mulighet til å bidra i forbindelse med oppfølgning av voldsofre. Koordinatoren er tillagt distriktsovergripende ansvar og skal blant annet være en ressursperson mellom driftsenheter, bistå i kompetanseoppbyggende arbeid i politiet, initiere gode rutiner med samarbeidspartnere og være en ressursperson mellom politi og ofre. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 32

33 Illustrasjonen nedenfor viser noen av aktørene innenfor dette feltet hos politiet Politiet Familievoldskoordinator Rådgivningskontor for kriminalitetsofre Barnehuset i Trondheim 3.3 Fylket og nasjonalt På fylkesnivå og nasjonalt finnes utallige organisasjoner; både frivillige og offentlige som arbeider i forhold til denne problematikken. Illustrasjonen nedenfor viser noen av aktørene innenfor dette feltet på fylkesnivå og nasjonalt. BUP Kontor for voldsoffererstatning Bistandsadvokat Familievernskontor SMISO (støttesenter mot incest og seksuelle overgrep) Fylket og nasjonalt Alarmtelefon for barn og unge Kristesenter Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 33

34 3.4 Forebygging og synliggjøring God forebygging sparer samfunnet for store menneskelige og økonomiske kostnader og er slik en investering i framtiden. Erfaring viser imidlertid at forebygging ikke prioriteres i tilstrekkelig grad. Det langsiktige forebyggende arbeidet må ofte vike for det akutte og hendelsesstyrte. Resultatene av forebyggende innsats framtrer gjerne på lengre sikt. Dette kan være en utfordring når effekt vurderes gjennom evnen til å levere raske, håndfaste og lett målbare resultater. I tillegg til å være langsiktige, framtrer ofte gevinstene av forebyggende innsats på andre steder enn der kostnadene påløper. Gevinstene kan også være spredt over mange sektorer. Et godt kommunalt folkehelsearbeid med fokus på utjevning av sosiale helseforskjeller vil være god forebygging med hensyn til Vold i nære relasjoner. Forskning viser at det er en høyere forekomst av vold i befolkningsgrupper som er avhengige av velferdsytelser (trygd og sosialhjelp), som er uten arbeid og som har lav utdanning. Det kan derfor synes som om høyrere utdanning, stabil tilknytning til arbeidsmarkedet og stabil økonomi fungerer som beskyttelsesfaktorer mot utsatthet for Vold i nære relasjoner. Å forebygge fattigdom og avhengighet av trygdeytelser i yrkesaktiv alder kan dermed medføre reduksjon av voldsforekomst på sikt. Sammenhengen mellom Vold i nære relasjoner og bruk av rusmidler er kompleks, men mye vold utøves i ruspåvirket tilstand. Tilsvarende kan rusavhengighet være resultat av voldsutsatthet. Vold i nære relasjoner kan reduseres ved å redusere totalkonsumet av alkohol. En skoleansatt sier; det er viktig å fokusere på forebygging, ellers kan man ende opp med mye brannslukking.» «Jeg kommer opp i slåsskamper på skolen hele tiden. Det er ingen som liker meg lenger! Jørgen 9 år Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 34

35 4.0 Praktisk veileder i enkeltsaker I tillegg til handlingsplanen som du nå har i hånden er det også laget en praktisk veileder som kan brukes i enkeltsaker. Vi veit at barn som utsettes eller som er vitne til vold, ofte blir utrygge. Ved å forebygge og oppdage vold, kan vi gi barna økt trygghet. Ved arbeid med konkrete voldstilfeller vil den praktiske veilederen sammen med hoveddokumentet være gode hjelpemidler. Innholdet/ temaer i den praktiske veilederen er blant annet: 1. Lovregulering/ formelle bestemmelser 2. Begrepsavklaringer 3. Saksgang i Stjørdal kommune ved mistanke 4. Barnesamtalen 5. Symptomer på at barn og unge er utsatt for eller vitne til vold 6. Skjematisk saksflyt i volds- og overgrepssaker 4.1 Målgruppe for Praktisk veileder Denne veilederen er utarbeidet for alle ansatte i Stjørdal kommune og på Stjørdal lensmannskontor som i sitt virke møter barn og foreldre. Vi ønsker å arbeide og samhandle slik at vi i enda større grad kan bidra til en trygg og god oppvekst for Stjørdals barn og unge. «Hver gang måtte jeg begynne på nytt å forklare jeg mistet troen de hørte på meg og så forsvant de og neste gang kom det noen andre så måtte jeg fortelle alt på nytt» Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 35

36 5.0 Mål, delmål og tiltaksplan For perioden Alle tiltak bør begrunnes i kunnskap om lokale behov. Det er derfor viktig at vi til enhver tid har et godt bilde av utfordringene rundt Vold i nære relasjoner i Stjørdal kommune. Mål og tiltak må være spesifikke og målbare, samt ha en ansvarlig utfører. Dette for å sikre gjennomføringa av de ulike tiltakene som er satt opp. I tillegg bør resultatene evalueres godt etter gjennomføringa slik at man veit at man har oppnådd det man ønsket. Vi ønsker å sette fokus på få og gjennomførbare mål med utgangspunkt i hva vi ser som de største utfordringene i arbeid med Vold i nære relasjoner i Stjørdal kommune nå. 5.1 Hovedmål Gjennom økt kunnskap og samhandling skal vi oppdage, yte gode tjenester og samhandle til det beste for barn og unge som er utsatt for Vold i nære relasjoner. Vi har valgt å dele tiltakene i - Samfunnsorienterte mål o Holdninger og forebyggende arbeid - Organisatoriske mål o Hva kan bli bedre i tjenesteapparatet? - Brukerorienterte mål o Hva kan bli bedre for målgruppen? Samfunnsorienterte mål Informasjon, forebyggende og holdningsskapende arbeid Gi bedre informasjon og hjelp til utsatte grupper generelt, og til sårbare grupper spesielt Organisatoriske mål Ha en god oversikt over utbredelsen av Vold i nære relasjoner i Stjørdal kommune Ulike tiltak og virkemidler ses i sammenheng Trygge og støtte ansatte som har mistanke om, eller avdekker Vold i nære relasjoner Ha tydelige samhandlingsrutiner Brukerorienterte mål Ta mistanke om Vold i nære relasjoner på alvor Tiltak rettet mot målgruppa i planen Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 36

37 5.2 Delmål og tiltaksplan Samfunnsorienterte mål (Informasjon, forebyggende og holdningsskapende arbeid) MÅL TILTAK HVORFOR UTFØRER/ ANSVAR Gi informasjon til utsatte grupper generelt, og til sårbare grupper spesielt Arrangere årlige kurs for alle nyankomne flyktninger med barn opp til 18 år Gi et spesielt tilbud til de familiene som har behov for mer veiledning og oppfølgning Bygge bro mellom foreldrenes tradisjonelle omsorgsverdier og de verdier de møter i det norske samfunn. Gjennom det universelle tilbudet kan vi fange opp de familiene som har større utfordringer enn andre og som trenger mer veiledning og oppfølging. Samarbeid mellom Flyktninge-tjenesten, Helsesøstertjenesten og Enhet barn og ungdom ØKONOMI Foredrag på foreldremøte i og 10. klasse Skolebesøk gjennom skoleåret Ukentlige oppsøkende besøk Spesielt fokus på Æresrelatert vold Forebyggende politi på skole og i skolegården Utsette alkoholdebut. Skape gode relasjoner Ungdomskontakten; oppsøkende arbeid på alle ungdoms- og videregående skoler Rektorer på ungdomsskolene sammen med politiet og Enhet barn og ungdom Ungdomskontakten Skape gode relasjoner Holdningsskapende arbeid På alle inntakssamtaler i barnehagen skal det stilles spørsmål om rus i familien og Vold i nære relasjoner Det stilles spørsmål om rus og Vold i nære relasjoner på svangerskapskontroller og barnekontroller hos helsesøster Tiltak fra rusplanen: «Barn og unge skal ikke lide under voksnes alkoholbruk» Synliggjøre sammenhengen mellom Vold i nære relasjoner og alkoholbruk Alle barnehagene Helsesøster og fastlege Forebyggende undervisning på skolen, f. eks. «Sinna mann» filmen (3.-7. trinn). Samtaler og arbeid før og etter filmen viktig. Bringe temaet Vold i nære relasjoner inn i skolen. Holdningsskapende blant barn og ungdom, samt en samtalemulighet for de som har opplevd/ opplever dette selv. Den enkelte skole Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 37

38 5.2.2 Organisatoriske mål (Samhandlingsrutiner) MÅL TILTAK HVORFOR UTFØRER/ ANSVAR Oversikt over Vold i nære relasjoner Trygge og støtte opp om ansatte som har mistanke om, eller avdekker Vold i nære relasjoner Familievoldskoordinator i Stjørdal kommune/ Værnesregionen Vold i nære relasjoner inngår i den generelle folkehelse-oversikten over Stjørdal kommune sine innbyggere Gjennomføre UngData undersøkelse hvert tredje år på alle ungdoms- og videregående skoler i kommunen. Vold i nære relasjoner skal være belyst gjennom spørsmålsvalgene. Med bakgrunn i kommunens retningslinjer; utarbeides egne prosedyrer tilpasset den enkelte arbeidsplass Konferanse Vold i nære relasjoner (også æresrelatert vold) Tema på Sokratesdag (lovverk; plikter og rettigheter) Orientering om saksgang på Vold i nære relasjoner inn på sjekkliste forberedelse, mottak og oppfølging av nytilsatte Opprette stilling som voldskoordinator i Stjørdal kommune/ Værnesregionen. Innføre «strategimøter». Hjelpeapparatets aktører (kommune, politi) samles så snart som mulig etter melding om voldshendelser for å legge en strategi for det videre arbeidet. Vi har en god oversikt over utvikling og utbredelsen av Vold i nære relasjoner i Stjørdal kommune Sikre rask håndtering av slike saker Alle ansatte kjenner saksgangen i slike saker og er trygge på hva de gjør hvis situasjonen oppstår. Ansatte som melder slike saker følges godt opp i etterkant. Alle ansatte har tilstrekkelig kompetanse om temaet Vold i nære relasjoner. Trygghet på egen kunnskap når slike saker oppstår Avklare fakta rundt taushetsplikt, opplysningsplikt og avvergelsesplikt Alle nyansatte skal kjenne saksgangen på slike saker Voldskoordinatoren har det overordna ansvaret og oversikten i hver enkelt sak. Rask agering når saker oppstår. Kommune og politi opptrer med en stemme ovenfor brukere og andre samarbeidspartnere. Vi har tydelige og samkjørte samarbeidsrutiner. Folkehelsegruppe Forebyggende koordinator Styrer/ leder på den enkelte arbeidsplass Arbeids- og styringsgruppe; Vold i nære relasjoner Sokratesprosjektet Nærmeste leder Voldskoordinator Voldskoordinator ØKONOMI Søkes lagt inn i økonomiplan for 2016 med kr ,- Ulike tiltak og virkemidler ses i sammenheng Ansvar og samhandling avtales tidlig i saken. Bli kjent med og lære av hverandre. Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 38

39 5.2.3 Brukerorienterte mål (Tiltak rettet mot målgruppa i planen) MÅL TILTAK HVORFOR UTFØRER/ANSVAR ØKONOMI Vi har en helhetlig og samordnet innsats til utsatte barn og unge Akutt botilbud til voldsutsatte familier der barn er en del av familien Behandlingstilbud til voldsutøver Opprette gruppetilbud for voldsutsatte barn (Inn på tunet- tiltak??) Gjøre gruppetilbudet på Barnehuset i Trondheim kjent. Gi et spesielt tilbud til de familiene som har behov for mer veiledning og oppfølgning Ha et botilbud i kommunen/ distriktet å tilby når det er et akutt behov Tilby et behandlingstilbud til voldsutøver (vil også være forebyggende) Vi har et samtaletilbud for voldsutsatte barn. Sosialt samvær med andre i samme situasjon (ala BAPP gruppe, Treffpunkt og Klubben) Vi har foreldreveiledning til minoritets-språklige foreldre* Gjennom det universelle tilbudet kan vi fange opp de familiene som har større utfordringer enn andre og som trenger mer veiledning og oppfølging Uten et botilbud å tilby, flytter de(n) voldsutsatte ofte tilbake til voldsutøver da man ikke har noe annet valg. Mange voldsutøvere ønsker å bryte sin utøvelse av vold, men trenger hjelp for å få dette til. Ved dette tiltaket forebygger man også for nye voldstilfeller. Helsestasjon, psykolog, enhet barn og ungdom, flyktningetjenesten, frivillige Samarbeid mellom flyktninge-tjenesten, helsesøster-tjenesten og enhet barn og unge (familietjenesten) Stjørdal kommune/ Værnesregionen Stjørdal kommune/ Værnesregionen Kostnad må utredes og legges inn i økonomiplan for 2017 Må utredes videre Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 39

40 6.0 Innføring God innføring krever tid og oppfølging av målgruppen, samt evaluering underveis og i etterkant for å vurdere om man har klart å tilføre ny kunnskap samt innføre nye handlingsmønstre. HVA ANSVARLIG HVORFOR FOR HVEM NÅR Ansvarliggjøre og informere politikere Arbeidsgruppe og styringsgruppe Politisk behandling. Politisk forankring. Politikere, komite levekår, kommunestyret Vår 2015 Ansvarliggjøre øverste ledelse (kommune, politi) Media Rutiner inn hos kommune(barnehager, skoler og andre) og politi (alle som møter målgruppa) - Kunnskap Arbeid med rutinene Konferanse med temaet Vold i nære relasjoner Fagdag Sokratesprosjektet (lovverk) Oppfølgingsmøte ang rutiner Arbeidsgruppe og styringsgruppe Arbeidsgruppe og styringsgruppe Arbeidsgruppe og styringsgruppe Samordningsteam barn og unge Forankring i ledelsen hos politiet og i kommunen Synlighet i media Løfte teamet Vise at vi har en handlingsplan Ansvarliggjøre ledere som skal lage rutiner og innføre dette i sine enheter/ avdelinger Introdusere planen og intensjonene i den. Kunnskap om Vold i nære relasjoner til ansatte. Etatssjefer Ledelse hos politiet Innbyggere i kommunen Ledere i de ulike enhetene Ansatte som vil møte målgruppa i planen. Stjørdal kommune, Værnesregionen og politiet Vår 2015 Vår 2015 Høst 2015 Nov 2015 Kimen Sokratesprosjektet Kunnskap om lovverk Ansatte Høst 2015 Samarbeidsteam barn og unge Er vi på rett vei? Fungerer det etter hensikten Ledere i de ulike enhetene Vår 2016 Rekkefølge for innføring Ansvarliggjøre og informere politikere Ansvarliggjøre øverste ledelse i kommune og politi Bruk av media Rutiner inn hos alle som møter målgruppa Konferanse med temaet Vold i nære relasjoner Fagdag Sokratesprosjektet Oppfølgingsmøte ang rutiner Stjørdal kommune 2015 Vold i nære relasjoner side 40

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Etterforskning VOLD MOT BARN

Etterforskning VOLD MOT BARN Etterforskning VOLD MOT BARN Politiførstebetjent Bodil Aas Fakta om Østfold politidistrikt Ca 620 ansatte Politioperative oppgaver Forvaltning og sivilrettslige oppgaver 21106 straffesaker i 2013 12 kommuner

Detaljer

Vold i nære relasjoner- hva gjør vi??

Vold i nære relasjoner- hva gjør vi?? Vold i nære relasjoner- hva gjør vi?? -Et praktisk handlingsverktøy- Et praktisk verktøy utarbeidet av Stjørdal kommune og Stjørdal lensmannskontor All offentlig virksomhet har et spesielt ansvar for å

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge 02.04.2014 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

MELDEPLIKT TIL BARNEVERNET mot til å se trygghet til å handle

MELDEPLIKT TIL BARNEVERNET mot til å se trygghet til å handle MELDEPLIKT TIL BARNEVERNET mot til å se trygghet til å handle V/juridisk rådgiver Merete Jenssen og ass. fylkeslege Knut-Ivar Berglund, Fylkesmannen i Troms Omfang Befolkningsundersøkelser Norge og Sverige

Detaljer

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Taushetsplikt, opplysningsrett og -plikt Taushetsplikt:

Detaljer

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Forebyggende arbeid og styrking av kompetansen i hjelpeapparatet

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet

Barn har rett til å være trygge på nettet Barn har rett til å være trygge på nettet Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon Barnekonvensjonen 1996 startet vi vårt arbeid med tipslinje om spredning av overgrepsmateriale på Internett

Detaljer

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD STOPP VOLD MOT BARN FESTIVITETEN TORSDAG 25 SEPTEMBER 2008 Torill Moe, Barnevernleder Levanger, BaFa, 2008 Disposisjon Barnevernets arbeid med

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator Presentasjon av meg Ferdig utdannet i 1981 Arbeidet i Oslo og Vestoppland Kom til Helgeland i 1993 Begynte på etterforskningsavdelingen i 1994

Detaljer

Karl Evang-seminaret 2006

Karl Evang-seminaret 2006 Karl Evang-seminaret 2006 Hvorfor er det så viktig å starte med forebyggende og tverrfaglig arbeid allerede mens barnet er i mors liv? Vi må tørre å bry oss-barnas fremtid et felles ansvar Oslo Kongressenter

Detaljer

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i

Detaljer

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN Kriminalomsorgsdirektoratet Nr: KDI 10/2015 Bufdir 22/2015 ISBN-nr: 978-82-8286-258-5 Dato: 06.11.2015 RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN 1. Innledning

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Vold i nære relasjoner Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Mål for dagen Forståelse av vold nære relasjoner Hva karakteriserer menn/kvinner

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner?

Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner? Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner? En rådgivende handlingskjede for alle som bor og jobber i Skien kommune www.skien.kommune.no «Kan du leve med at du ikke

Detaljer

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep v/seniorrådgiver Tone Viljugrein, Barneombudet Konferanse for Uroterapeutisk forening i Norden, Oslo, 20. mai 2015 Jeg skal si noe om Omfanget av vold og

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET MOT TVANGSEKTESKAP OG KJØNNSLEMLESTELSE Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Kompetanseteamet

Detaljer

Ekstrem kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap 31.08.11

Ekstrem kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap 31.08.11 Ekstrem kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap 31.08.11 Prosjektet Tvangsekteskap Midt-Norge 2011 IMDI, SkVT og LLH Trøndelag Frode Fredriksen, prosjektleder 1 Et innledende spørsmål Jente med foreldre

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Handlingsplan mot Mobbing

Handlingsplan mot Mobbing Handlingsplan mot Mobbing For barnehagene i Rennesøy kommune Utarbeidet juni 2012 INNLEDNINGG Alle barn og unge har rett til et oppvekstog læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Storgt. 11 0155 Oslo, Norge Tlf: 47-90579118 Fax: 47-23010301 tsm@krisesenter.com http://www.krisesenter.com Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Høring vedrørende

Detaljer

Grunnkurs vold og traumer

Grunnkurs vold og traumer Grunnkurs vold og traumer Notodden 20.september 2012 Psykologspesialist Heine Steinkopf og Seniorrådgiver Ragnhild Laukvik Leite Målsetting for dagen Sinna Mann Forståelse av vold og voldens betydning

Detaljer

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner gerd-ingrid.olsen@trondheim.kommune.no samfunnsviter, voldskoordinator hanne.haugen@politiet.no klinisk sosionom, master familieterapi spesialfelt

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 FNs barnekonvensjon Vedtatt i 1989 Ratifisert av nesten alle land i verden Er norsk lov

Detaljer

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt

Detaljer

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge 26.05.2015 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Vold mot demente Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Hvem er jeg? Frode Thorsås 48 år So-/familievoldskoordinator i Telemark politidistrikt Tlfnr. 35 90 64 66 eller e-post: frode.thorsas@politiet.no

Detaljer

Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt

Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt Kurs i Samfunnsmedisin Oslo 25. oktober 2012 Linda Endrestad Taushetsplikt hovedregel Helsepersonelloven 21: Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse

Detaljer

- du ser det ikke før du tror det.

- du ser det ikke før du tror det. - du ser det ikke før du tror det. Hvordan lage gode beredskapsplaner mot vold og seksuelle overgrep i barnehager, skoler og helsestasjoner. Workshop for ansatte i barnehager, skoler og helsestasjoner.

Detaljer

Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede

Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede Vern mot overgrep Forebygging og håndtering av seksuelle overgrep mot utviklingshemmede Christin M. Ormhaug Seksjon for likestilling og inkludering Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet FAGDIREKTORAT

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HVA ER VOLD? Som vold regnes fysisk vold, psykisk vold, seksuell vold, materiell vold, latent vold og kontrollerende adferd. Vold i nære relasjoner

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold, seksuelle overgrep, tvangsekteskap,

Detaljer

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson Samarbeid som nytter slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. Foto: Carl Erik Eriksson 1 Kriminalitetsutvikling. Drap pr. 1.mill innbyggere: Norge 6,2 Danmark 9,8 Sverige 13,2 Canada 15.1 USA 56,6 Latvia

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE LaH NSF NORDLAND FYLKES FAGSEMINAR FOR HELSESØSTRE 2.-3.mars 2016 Inger Marie Otterdal Helsesøster Larvik kommune HVA KAN DU FORVENTE Å LÆRE

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

VOLD MOT BARN. -Akuttmedisin- 2006. Hva kan dere der ute i akuttmedisinen bidra med?

VOLD MOT BARN. -Akuttmedisin- 2006. Hva kan dere der ute i akuttmedisinen bidra med? VOLD MOT BARN -Akuttmedisin- 2006 Hva kan dere der ute i akuttmedisinen bidra med? Politioverbetjent Finn Abrahamsen, Voldsavsnittet OSLO POLITIDISTRIKT VOLD MOT BARN Hva er Vold? Det finnes ingen absolutt

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Laget av Ultimatum Design Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold,

Detaljer

Utarbeidet av Alternativ til vold, skolene, barnehagene, helsestasjonene, Sosialsenteret, Senter for oppvekst, politiet og familievernkontoret

Utarbeidet av Alternativ til vold, skolene, barnehagene, helsestasjonene, Sosialsenteret, Senter for oppvekst, politiet og familievernkontoret Veileder ved arbeid mot vold i nære relasjoner Utarbeidet av Alternativ til vold, skolene, barnehagene, helsestasjonene, Sosialsenteret, Senter for oppvekst, politiet og familievernkontoret Innhold 1 Introduksjon...4

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013 Vold i nære relasjoner Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013 Utsatte Fra alle samfunnslag, men mest utbredt der det er lav utdannelse og lav inntekt Barn

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

seksuell trakassering og overgrep

seksuell trakassering og overgrep FFOs retningslinjer i saker om seksuell trakassering og overgrep Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon FFOs retningslinjer mot seksuell trakassering FFO skal være en organisasjon der seksuell trakassering

Detaljer

- mishandling av barn i hjemmet - andre former for alvorlig omsorgssvikt av barn - misbruk av rusmidler under graviditet

- mishandling av barn i hjemmet - andre former for alvorlig omsorgssvikt av barn - misbruk av rusmidler under graviditet Helsepersonells plikt og rett til å gi opplysninger til barneverntjenesten, politiet og sosialtjenesten ved mistanke om: IS-17/2006 - mishandling av barn i hjemmet - andre former for alvorlig omsorgssvikt

Detaljer

Oslo politidistrikt - Strategisk plan for å forebygge voldtekt

Oslo politidistrikt - Strategisk plan for å forebygge voldtekt Oslo politidistrikt - Strategisk plan for å forebygge voldtekt Den strategiske planen beskriver prioriteringene og satsningsområdene til politidistriktet innenfor forebygging av voldtekt. Planen baserer

Detaljer

Grep for å håndtere overgrep. Seksuelle overgrep på arbeidsplassen

Grep for å håndtere overgrep. Seksuelle overgrep på arbeidsplassen Grep for å håndtere overgrep Seksuelle overgrep på arbeidsplassen Å skape trygge arbeidsplasser Hva utløste prosessen som førte til dette fokuset. Organisatorisk endringsprosess hvor dette blir tydeliggjort

Detaljer

HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner

HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner HVEM BRYR SEG? En rapport om menns holdninger til vold mot kvinner Amnesty International Norge REFORM ressurssenter for menn 1 Innholdsfortegnelse Forord: Menn kan stoppe vold mot kvinner... 4 1. Sammendrag

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN VOLD I NÆRE RELASJONER

LEIRFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN VOLD I NÆRE RELASJONER LEIRFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN VOLD I NÆRE RELASJONER 2011-2014 1.0 Innledning s 3-1.1 Bakgrunn for handlingsplanen - 1.2 Formålet med handlingsplanen - 1.3 Avgrensing - 1.4 Lovgivning - Nasjonale føringer

Detaljer

Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet

Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet Rundskriv IS-9-2015 Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet Publikasjonens tittel: Helsepersonellets taushetsplikt rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015

Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 HJEMMEL SFO er ikke en del av skoletida og omfattes derfor ikke av opplæringsloven

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Aurskog-Høland kommune TID: 01.12.2014 kl. 18:00 STED: VESTSTUA MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon 63852517. Varamedlemmer

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

ÅRSRAPPORT 2014 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT ÅRSRAPPORT 214 NORDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT Generelt om 214 Flere meget alvorlige hendelser Hevet beredskap Etterforsking av flere store og alvorlige straffesaker 125 oppdrag knyttet til redningsaksjoner

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO. Grimstad 13.01.2008

Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO. Grimstad 13.01.2008 Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO Grimstad 13.01.2008 Høringssvar forslag om lovfesting av krisesentertilbudet Stine Sofies Stiftelse

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013 BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013 1 16 oktober 2013 ÅPNINGSTIDER Hverdager: 08.00 02.00 Helg: 17.00 02.00 Helligdager: 17.00 02.00 Kveldsvakter har bakvakt når kontoret er ubetjent.

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14

Detaljer

Arbeid på Krisesenteret

Arbeid på Krisesenteret Arbeid på Krisesenteret Krisesenteret Er et lavterskel tilbud, åpent 24 timer i døgnet hele året Holder til på hemmelig adresse Skal gi et midlertidig botilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Arbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE

Arbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE Arbeid mot kjønnslemlestelse i Drammen kommune. Wenche Hovde, led.helsesøster KJØNNSLEMLESTELSE Formålet med samtalen må komme klart fram Målet er å forhindre kjønnslemlestelse. Delmål er å gi foreldrene

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Hensikt og omfang Rutiner for avdekking og håndtering av seksuelle

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

Grep for å håndtere overgrep. Presentasjon av en opplæringspakke utviklet for attførings- og vekstbedrifter NFSS Bodø 2012

Grep for å håndtere overgrep. Presentasjon av en opplæringspakke utviklet for attførings- og vekstbedrifter NFSS Bodø 2012 Grep for å håndtere overgrep Presentasjon av en opplæringspakke utviklet for attførings- og vekstbedrifter NFSS Bodø 2012 Bakgrunnen for pakken Telefon fra Trollheim vekst Kursendring Fra det små til det

Detaljer

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold

Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold

Detaljer

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Vår saksbehandler: Marianne Føyn Berge Fylkeskommuner Fylkesmenn Kommuner Statlige skoler Private grunnskoler Private skoler med rett til statstilskudd Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE Formålet med retningslinjene Definisjon av konflikt og mobbing Lover og avtaler Arbeidsmiljølovens forebyggende

Detaljer

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier KH1 Lysbilde 2 KH1 Vi arbeider for barns rettigheter Vår oppgave er å være pådrivere for at samfunnet skal innfri FNs konvensjon

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene»

«Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» «Mobbeplan, forebygging av mobbing og tiltak for ULNA-barnehagene» Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Hva er mobbing? Mobbing er en systematisk handling, der en eller

Detaljer

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar»

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune (Mars 2014) 1. Bakgrunn og formål med planen. Vald i nære relasjonar har mange uttrykk og omfattar fysiske, psykiske, seksuelle og materielle

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer