Austmarka barne- og ungdomsskole

Transkript

1 Austmarka barne- og ungdomsskole Telefon: Telefax: E-post: Austmarka.skole@kongsvinger.kommune.no Hjemmeside: Skoleåret 2010/2011

2 Forord Velkommen til et nytt skoleår! Da er vi klare for skoleåret 2010/2011. Jeg håper alle har hatt en fin sommer og er klare til å ta fatt på skolearbeidet. Det er alltid spennende med skolestart på høsten. Mest spesielt er det sikkert for de som skal begynne i 1. klasse. I år er det 7 elever som starter på skolen for første gang. Vi gleder oss til at de blir en del av skolen vår. Vi ønsker at 10. klasse, de største elevene våre, skal gå foran som gode eksempler for alle de andre elevene. Det har vi god erfaringer med fra tidligere og jeg håper årets avgangskull plukker opp hansken fra tidligere avgangselever. Jeg ønsker alle velkommen tilbake til skolen og lykke til! Det er fortsatt slik at Austmarka barne- og ungdomsskole er en veldig god skole! Austmarka barne- og ungdomsskole fikk et veldig bra resultat i forhold til måloppnåelse i 2009 og vi ligger godt an i forhold til målsettingene for Vi har et godt samhold og gode relasjoner mellom elever, lærere og foresatte. Mitt mål er at vi fortsetter med det vi er gode på, og at vi samtidig jobber for å utvikle oss sammen i forhold til de utfordringene vi møter underveis. Jeg vet at vi har en lærerstab som satser alt på at vi skal lykkes både faglig og sosialt. Også dette året har vi en del oppussings- og vedlikeholdsarbeid i gang. Sløydsalen er ganske snart ferdig oppusset og utover høsten vil det resterende arbeidet utendørs bli ferdigstilt. Videre har vi investert i noe nytt datautstyr igjen slik at samtlige smartboards skal være oppe til skolestart. I tillegg har vi foretatt litt omflytting i kontorfløyen. Møterommet er flyttet til det som var rådgivers kontor, rådgiver vil heretter ha kontor der rektor var og rektor blir å finne på det gamle møterommet. Dette tror jeg vil bli en mye bedre løsning ikke minst i forhold til møteavvikling ved skolen vår. Allerede 31. august går høringsfrisen angående kommunedelplan for oppvekst ut. Den omhandler blant annet framtidas skolestruktur i Kongsvinger. Denne er det viktig at dere leser og gjerne kommer med kommentarer til. Det vil bli utsendt eget informasjonsskriv fra skolen om dette i forbindelse med skolestart. Jeg er veldig opptatt av at skole-hjem-samarbeidet skal fungere godt og at vi skal være gode på kommunikasjon. Det krever at vi på forhånd er gode i forhold til informasjon. Jeg føler at vi er ganske gode på dette allerede. Samarbeidet med FAU fungerer bra. Vi lager dette informasjonsheftet hvert år, og vi jobber for at hjemmesida vår skal leve og være oppdatert til enhver tid. Jeg ber dere om å følge med og gi oss tilbakemeldinger ved eventuelle spørsmål. Adressen til den nye sida er : Lykke til med et nytt skoleår! Tommy Seigerud Rektor

3 Retningslinjer for skolens drift finner vi i: Kunnskapsløftet FORSKRIFT til opplæringsloven OPPLÆRINGSLOVEN Kunnskapsløftet Fra og med skolestart 2006/2007 ble Kunnskapsløftet, den gjeldende læreplanen, innført i norsk skole. Læreplanen for grunnskolen og videregående opplæring grunnopplæringen danner fundamentet og rammen for opplæringen i skole og bedrift. Den består av en generell del, læringsplakaten, fag- og timefordeling og læreplanene for fag i grunnskole og videregående opplæring. Læreplanen er en forskrift med hjemmel i opplæringsloven og forpliktende for grunnopplæringen. Læreplanens generelle del utdyper formålsparagrafen i opplæringsloven, angir overordnede mål for opplæringen og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskolen og videregående opplæring. Læringsplakaten inneholder viktige prinsipper for skolens opplæringsvirksomhet, og den må ses i sammenheng med bestemmelsene i lov og forskrift og læreplanens generelle del. Fag- og timefordeling er angitt for hovedtrinn (barnetrinnet og ungdomstrinnet) i grunnskolen og for årstrinn i videregående opplæring. Læreplaner for fag angir formål, hovedområder, omtale av grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og bestemmelser for sluttvurdering i faget. Formålet med faget beskriver hensikten med opplæringen i faget for den enkelte elev og for samfunnet. Det redegjøres for hvordan opplæringen i faget kan ivareta overordnede målsettinger for opplæringen, slik disse kommer til uttrykk i opplæringsloven, læreplanens generelle del og læringsplakaten. Det enkelte fag er delt inn i hovedområder, som angir de sentrale innholdskomponentene i faget. I hver læreplan for fag er det en beskrivelse av hvordan utvikling av grunnleggende ferdigheter i faget både skal bidra til utvikling av elevenes fagkompetanse, og hvordan de grunnleggende ferdighetene er en integrert del av denne fagkompetansen. Kompetansemålene i læreplanene for fag er formulert innenfor hvert hovedområde og er i hovedsak angitt etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen. Dette betyr at elevene på første og annet årstrinn arbeider i forhold til mål etter 2. årstrinn osv. Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn. Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at den enkelte stimuleres til høyest mulig grad av måloppnåelse, jf. Opplæringslovens 1-2. Dersom en elev åpenbart ikke har utbytte av eller er i stand til å arbeide med mål i en eller flere læreplaner for fag, gjelder de ordinære unntaksreglene i opplæringsloven. I kompetansemålene i læreplanene for fag er det mål for fem grunnleggende ferdigheter integrert på det enkelte fags premisser. De grunnleggende ferdighetene er: å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy. Elevene skal i arbeidet med fagene tilegne seg de grunnleggende ferdighetene, som er forutsetninger for videre utvikling og læring. Vurdering i faget beskriver ordninger for sluttvurdering i faget.

4 Lokalt arbeid med læreplaner for fag: Skoleeier (kommunen) er ansvarlig for at opplæringen er i samsvar med lov og forskrift, herunder læreplaner. Læreplanene i fagene forutsetter at det konkrete innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen skal organiseres og hvilke arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestemmes på lokalt nivå. For grunnskolen vil det i tillegg være en oppgave å fordele innhold mellom årstrinn. Generell del, læringsplakaten og læreplanene for fag er grunnlaget for planlegging av opplæringen. Skoleeier kan fastsette lokale læreplaner som ramme for det enkelte læresteds videre arbeid med planer for opplæringen. Skoler må selv vurdere hvilken organisering og hvilke arbeidsmåter og metoder som er best egnet til å realisere innholdet i læreplanen for den enkelte elev. Hovedutfordringene vil være å tilpasse de ulike målene for hver enkelt elev. Tilpasset opplæring er det mest sentrale begrepet i den nye læreplanen. For å få til dette finnes ingen fasit eller enkel oppskrift. Vi må tilpasse målene og tilrettelegge arbeidet vårt kontinuerlig. Forskrift til opplæringslova - et utdrag av kapitteloverskriftene i forskrifta: Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 5 Kapittel 8 Kapittel 9 Kapittel 12 Kapittel 14 Kapittel 15 Kapittel 17 Kapittel 18 Kapittel 20 Kapittel 21 Kapittel 22 Kapittel 23 Kapittel 24 Kapittel 25 Opplæringa: Innhold og omfang Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda Individuell vurdering av elever i grunnskolen og i vidaregåande opplæring Klage på vurdering Ulykkesforsikring for elevar Rådgivende folkerøysting om målform i grunnskolen Tryggleik for elevene Krav til kompetanse ved tilsetjing i undervisningsstilling Krav om politiattest ved tilsetjing i grunnskolen, skolefritidsordninga og den vidaregåande skolen Kravet om språklig parallellutgåve Kommunen sitt økonomiske ansvar for grunnskoleopplæringa Foreldresamarbeid i grunnskolen og vidaregående opplæring Tilgang til skolebibliotek Retten til nødvendig rådgiving Dispensasjon frå forskrifta Innføringstakt for Læreplanverket for Kunnskapsløftet og overgangsordningar frå L-97 og Reform 94 til Kunnskapsløftet Ikraftsetjing Forskriftsendringer sommeren 2010 Kunnskapsdepartementet har 30. juni, 9. juli og 2. august 2010 vedtatt endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven. Endringene trer i kraft 1. august Endringene 30. juni omfatter blant annet leksehjelp læremiddel på egen målform nye frister for enkelte prøver etter R94 Endringene 9. juli omfatter blant annet føring av fravær på vitnemål førstegangsvitnemål foreldresamarbeid krav om at opplæringen i fellesfagene skal være tilpasset de ulike utdanningsprogrammene Endringene 2. august er tekniske endringer i kapittel 2A i forskrift til privatskoleloven.

5 De endringene som får mest merkbare virkninger er de som omhandler leksehjelp og føring av fravær. Hos oss vil alle elever på klassetrinn få tilbud om leksehjelp ½ time på tirsdag morgen og 1 time på onsdag ettermiddag. Dette tilfredsstiller de retningslinjer som direktoratet krever. Når det gjelder fravær og muligheten til å få strøket fraværsdager så har myndighetene bestemt at dette skal reduseres på 14 til 10 dager pr. år. I tillegg vil det bli mye strengere i forhold til hva som kreves av dokumentasjon ved fravær. OPPLÆRINGSLOVEN Gjeldende opplæringslov ble vedtatt i Stortinget og ble i sin helhet bli tatt i bruk f.o.m. 1. august Siste endringer er foretatt og er gjeldende fra Loven foreligger på Internett - og på skolen, hvis du vil lese i den. Et utdrag av overskriftene som angår grunnskolen er følgende: Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 5 Kapittel 6 Kapittel 7 Kapittel 8 Kapittel 9 Kapittel 9a Kapittel 10 Kapittel 11 Kapittel 13 Kapittel 14 Kapittel 15 Kapittel 16 Formål, verkeområde og tilpassa opplæring m.m. Grunnskolen Spesialundervisning Samisk opplæring Skyss og innlosjering Organisering av undervisninga Leiing, funksjonar, utstyr, og læremiddel i skolen Elevane sitt skolemiljø Personalet i skolen Organ for brukarmedverknad i skolen Ansvaret til kommunen, fylkeskommunen og staten Tilsyn og kontroll Bruk av forvaltningslova. Opplysningsplikt Iverksetjing og overgangsreglar. Endringar i andre lover Formålsparagrafen ( 1-1) er nå delt i sju avsnitt. Tilpasset opplæring/tidlig innsats/spesialundervisning: Opplæringsloven har som et bærende prinsipp at alle barn har rett til tilpasset opplæring: I 1.3 står det at Opplæringen skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. I 5 sies det følgende om rett til spesialundervisning ( 5.1) og sakkyndig vurdering ( 5.3): 5.1 Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal gjevast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar. 5.3 Sakkunnig vurdering Før kommunen gjer vedtak om spesialundervisning skal det ligge føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør gjevast.

6 Den sakkunnige vurderinga skal blant anna greie ut og ta standpunkt til - eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet - lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa - realistiske opplæringsmål for eleven - om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet - kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod Departementet kan gi nærmare forskrifter om den sakkunnige vurderinga. Dersom vedtaket fra kommunen avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal grunngjevinga for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter 5-1. Kapittel 9a Elevane sitt arbeidsmiljø Dette er verdt å merke seg. Elevene har stor innvirkning på sin egen skolehverdag! De ulike organ for brukermedvirkning er som i tidligere lover. Elevene er sikret representasjon i samarbeidsutvalget, og det er ikke lagt opp til begrensinger i samarbeidsutvalgets mandat. Det er heller ikke grunnleggende endring i foreldrerådets oppgaver eller mandat, som nå er flyttet fra forskrift til lovtekst. Punktet om klassekontakter, som tidligere sto i forskriftene, ikke er tatt med. Samarbeid Utdannings- og forskningsdepartementet og Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) ønsker et godt samarbeid mellom hjem og skole, og sier videre: Et godt samarbeid mellom hjem og skole er en viktig forutsetning for en vellykket innføring og gjennomføring av Kunnskapsløftet. Samarbeidet må bygge på likeverd og gjensidig respekt. Det er skolens plikt å legge forholdene til rette slik at samarbeidet med foreldrene blir etablert. Ledelsen ved den enkelte skole står svært sentralt når det gjelder å legge til rette for samarbeid med hjemmet. Administrasjonen ved skolen må sørge for at f.eks. informasjon beregnet på foreldre, når fram til målgruppen. Et fruktbart og meningsfylt samarbeid er også avhengig av at samarbeidsorganene ved skolen - foreldrerådets arbeidsutvalg og samarbeidsutvalget - fungerer etter intensjonene. I det nye læreplanverket, Kunnskapsløftet, er samarbeidet med de foresatte påpekt flere steder. Det er utdypet spesielt i kapitlet om det samarbeidende menneske i den generelle delen av læreplanen der det er begrunnet og konkretisert på denne måten:.. Foreldrene har primæransvaret for oppfostringen av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeidet mellom skole og hjem. Skolen må i forståelse og samarbeid med hjemmene bistå i barnas utvikling og den må trekke foreldrene med i utviklingen av miljøet rundt opplæringen og i lokalsamfunnet. Kunnskapsløftet inneholder blant annet læreplaner for de ulike fagene. I disse nye planene er det mer enn tidligere fokus på hva elevene skal kunne i hvert enkelt fag, i form av konkrete kunnskapsmål, etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn. Dette vil medføre at samarbeidet mellom skole og hjem i forhold til elevenes personlige utvikling og målsettinger må vektlegges. Lærere og foreldre må i samarbeid bli enige om det enkelte barns målsettinger i forhold til dets tilpassede opplæring. Dette krever god og gjensidig informasjon og kommunikasjon omkring barnas ståsted, om hva barna møter på de ulike trinnene, om arbeidsmåter som skal brukes og om hvilke mål barna skal vurderes etter. I forskriften til opplæringsloven står følgende om foreldresamarbeid: Kapittel 20 Foreldresamarbeid i grunnskolen og vidaregåande opplæring Formålet med foreldresamarbeid Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen, jf. opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeid skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling. Eit godt foreldresamarbeid er ein viktig ressurs for skolen for å styrkje utviklinga av gode

7 læringsmiljø og skape læringsresultat som mellom anna fører til at fleire fullførar vidaregåande opplæring Foreldreutvalet for grunnopplæringa Foreldreutvalet for grunnopplæringa (FUG) er eit sjølvstendig rådgivande organ for departementet i saker om samarbeid mellom skole og heim. Mandatet til utvalet omfattar grunnskolen og første året av vidaregåande opplæring. FUG skal arbeide for godt samarbeid mellom skole og heim, og skal vareta foreldra sine interesser i skolesamanheng Foreldresamarbeid i grunnskolen Skolen skal halde kontakt med foreldra gjennom opplæringsåret. Skolen skal i starten av kvart opplæringsår halde eit foreldremøte der foreldra informerast om skolen, innhaldet i opplæringa, medverkinga til foreldra, rutinar og anna som er relevant for foreldra. Foreldra har minst to gonger i året rett til ein planlagd og strukturert samtale med kontaktlæraren om korleis eleven arbeider dagleg, og eleven sin kompetanse i faga. I tillegg skal kontaktlæraren samtale med foreldra om utviklinga til eleven i lys av opplæringslova 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket. Samtalen skal klargjere korleis eleven, skolen og foreldra skal samarbeide for å leggje til rette for læringa og utviklinga til eleven. Eleven kan vere med i samtalen med foreldra. Når eleven har fylt 12 år, har han eller ho rett til å vere med i samtalen. Samtalen kan sjåast i samanheng med samtalen med eleven etter 3-11 tredje ledd og halvårsvurdering i fag etter Foreldra skal få munnleg eller skriftleg: a) varsling om eleven sitt fråvær b) varsling dersom det er fare for at det ikkje er grunnlag for vurdering i fag, orden og oppførsel eller fare for at eleven kan få karakteren nokså godt eller lite godt i orden eller oppførsel, jf. 3-7 c) informasjon om eleven og foreldra sine rettar og pliktar etter opplæringslova og forskrifta d) anna viktig informasjon om eleven, med mindre denne er underlagt teieplikt etter anna lovgivning. Dette samarbeidet krever tid til planlegging, gjennomføring og vurdering. Det vil derfor bli behov for flere foreldresamtaler. Vi har de siste årene jobbet mye og godt med vurdering generelt. Vi får mange gode tilbakemeldinger på at denne jobbingen og dokumentasjon av elevenes prestasjoner er til stor hjelp både for elever og foresatte. Det har utviklet seg slik at det nå er foreldre som vil ha flere møter og samtaler. Under fjorårets brukerundersøkelse var dette det punktet av alle tilbakemeldinger som ble nevnt oftest. Slike tilbakemeldinger tar vi tak i og gjør noe med. Vi vil derfor i løpet av skoleåret 2010/2011 gjennomføre 3 utviklingssamtaler. I tillegg fortsetter vi med timeplanlagte elevsamtaler på alle klassetrinn. Medvirkningen i skolen er formelt bygget opp gjennom ordningen med samarbeidsorganene: ELEVRÅDET representerer alle elevene på skolen. Hvert år velger klassene en tillitsvalgt og en varatillitsvalgt som sitter i Elevrådet. Rådet velger også en leder og et styre. Den nye oppvekstsjefen har bestemt at arbeidet rundt elevrådsarbeid skal være et satsningsområde neste skoleår. Alle foreldre med barn i skolen er medlemmer i FORELDRERÅDET (FAU). Foreldrene i hver klasse velger to klassekontakter. Foreldrerådet velger også en leder og et styre. Alle partene i skolesamfunnet er samlet i SKOLEMILJØUTVALGET. Det er satt sammen slik: Elevrådet - 2 representanter Foreldrerådet - 2 representanter Undervisningspersonalet - 2 representanter Rådet for andre tilsatte - 1 representant Skolens rektor Representant utpekt av kommunens oppvekstutvalg

8 Dette er et forum for informasjon og kontakt. I tillegg skal skolemiljøutvalget etter forskriftene og etter delegasjonsreglementet i Kongsvinger kommune enten uttale seg om eller gjøre vedtak i endel saker. Foreldres og elevers medvirkning i skolen er avhengig av informasjon. Fra skolens side vil vi prøve å bedre denne og annet skriftlig materiale. Informasjon blir også gitt i stor grad på foreldremøter som skolen/klassekontaktene arrangerer. Det holdes 2 slike møter for hvert klassetrinn hvert skoleår. Skolemiljøutval ved grunnskolar Ved kvar grunnskole skal det vere eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet skal elevane, foreldrerådet, dei tilsette, skoleleiinga og kommunen vere representerte. Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane for elevane og foreldra til saman er i fleirtal. Samarbeidsutvalet kan sjølv vere skolemiljøutval. Når samarbeidsutvalet fungerer som skolemiljøutval, må det oppnemnast tilleggsrepresentantar for elevane og foreldra, slik at dei samla får fleirtal. Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av lovfesta teieplikt blir behandla i skolemiljøutvalet. Når elevane ikkje er til stades, skal foreldrerepresentantane ha dobbeltstemme tilsvarande bortfallet av elevrepresentantane sine stemmer, eller talet på foreldrerepresentantar aukast tilsvarande. Skolemiljøutvalet skal medverke til at skolen, dei tilsette, elevane og foreldra tek aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet, jf. kapittel 9a. Foreldrerollen Kunnskapsløftet - sier følgende om foreldrerollen: Foreldrene har primæransvaret for oppfostringen av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeidet mellom skole og hjem. For læringsmiljøet favner også foreldrene. I den grad de står fjernt fra skolen og ikke trer i direkte kontakt med hverandre, kan den ikke gjøre bruk av deres sosiale ressurser til å forme oppvekstkårene og verdimønsteret rundt skolen. I en tid da storfamilien spiller mindre rolle i de unges liv, og der media har rykket inn der foreldrene er trukket ut i arbeidslivet, fordres en mer bevisst mobilisering av foreldrene for å forsterke skolens og dermed elevenes sosiale og normative omland. Dersom skolene skal fungere godt, forutsettes ikke bare at elevene kjenner hverandre, men at også foreldrene kjenner både hverandre og hverandres barn. Dette er nødvendig om de skal kunne sette felles standarder for barnas og de unges aktivitet og atferd. Skolen må i forståelse og samarbeid med hjemmene bistå i barnas utvikling og den må trekke foreldrene med i utviklingen av muljøet rundt opplæringen og i lokalsamfunnet. Foreldrerådets funksjon og oppgaver Foreldrerådet består av alle foreldrene. På årsmøtet (avholdes i mai) kan alle foreldre på skolen møte. Da er det valg av arbeidsutvalg (AU). Dette utvalget skal være som et styre for foreldrerådet. FAU består av leder, nestleder, kasserer, sekretær, 2 styremedlemmer og varamedlem. FAU har møte den siste tirsdagen i hver mnd. Dette fordi det da er rett i forkant av møtene i skolens samarbeidutvalg. Medlemmene i FAU er foreldrenes tillitsvalgte representanter. Foreldrerådet samles i løpet av et skoleår når det er viktige emner som skal behandles av alle foreldrene. På disse møtene har alle klassekontaktene møteplikt. FAU kan i mange tilfeller være en støttespiller/mellomledd i samarbeidet mellom den enkelte familie og skolen. Alle foreldre ta kontakt med FAU når det er ønskelig. Saker som ønskes behandlet, leveres skriftlig. To medlemmer av FAU er medlem i skolens skolemiljøutvalget (som består av representanter fra foreldrene, personalet, elevene og politikerne). Dette utvalget er skolens øverste rådsorgan. Samarbeidsutvalget har avgjørelsesmyndighet i enkelte saker. Leder av FAU har et nært samarbeid med skolens rektor.

9 Taushetsplikten I opplæringslovens 15-1 står det om bruk av forvaltningslova: "Alle som gjør tjeneste eller arbeid etter denne loven, har taushetsplikt etter reglene i Forvaltningsloven, 13 til 13 e." Taushetsplikten gjelder for alle som har lønnet arbeid i skolen. I tillegg gjelder lovens bestemmelser om taushetsplikt også for f.eks. foreldre-representanter som gjør tjeneste i skolen, slik som: å sitte i råd og utvalg å være klassekontakter å delta som hjelpere på leirskole, ekskursjoner og på skolefester 13 i Forvaltningsloven forteller hva som skal betraktes som opplysninger om personlige forhold. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har sluttet i tjenesten eller arbeidet. Den som har taushetsplikt, kan ikke fri seg fra plikten ved å vise til at hun/han ikke har gitt muntlig eller skriftlig løfte om å holde opplysninger skjult. Det er derfor viktig at alle blir informert om bestemmelsene. Forvaltningslovens 13 til 13e inneholder også regler om hvilke forhold som ikke er brudd på taushetsplikten. Samtlige bestemmelser om taushetsplikt finnes på skolen sier noe om Opplysningsplikt til barnevernstenesta Personalet i skolar etter denne lova skal i arbeidet sitt vere på vakt overfor forhold som kan føre til tiltak frå barneverstenesta. Utan hinder av teieplikta skal personalet av eige tiltak gi opplysningar til barnevernstenesta når det er grunn til å tru at eit barn blir mishandla i heimen eller når det ligg føre andre former for alvorleg omsorgssvikt Handlingsplan mot mobbing for Austmarka barne- og ungdomsskole I LOV om grunnskolen og den videregående opplæringa som er vedtatt i Stortinget 9. juni 1998 og satt i virksomhet 1. august 1999 er det fastslått i 1-2, siste ledd: Alle som er knytte til skolen eller til lærebedriftene, skal arbeide for å hindre at elevar og lærlinger kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlinger. Mål: Austmarka barne- og ungdomsskole skal ved forbyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Austmarka barne- og ungdomsskole skal ha rutiner for å avdekke mobbing og elever og foresatte skal kunne oppleve at de trygt kan melde ifra om mobbing. Hva er mobbing: Det er mobbing/plaging når ett eller flere individer, gjentatte ganger og over tid, blir utsatt for negative handlinger fra et eller flere individer. En negativ handling er å ville gjøre en annen vondt, fysisk eller psykisk.

10 Aktiv mobbing: Fysiske angrep: slag, kast, ødeleggelse av klær med mer Verbale og ikke-verbale angrep: trusler, hån, slengbemerkninger, kalling, hånlatter med mer Passiv mobbing: Isolering: overse eller stenge noen ute fra vennegjengen Forebyggende tiltak: Skolen skal gi klart uttrykk for at mobbing ikke aksepteres. Klassemiljøet skal drøftes på trinnene og miljøfremmende tiltak foreslås på alle trinn hvert år. Holdninger til mobbing skal være et tema på alle trinn hvert år hvor man gjennomgår manifestet Skolen gjennomfører elevundersøkelser av miljøet hvert år. Foreldre/foresatte oppfordres til å snakke med barna sine og melde fra om signaler som kan tyde på at elever ikke trives på skolen. Skolen gjennomfører elevsamtaler. Skolen skal ha tydelig klasseledelse og synlige voksne ute. Alle trinn jobber minst 1 skoletime pr. mnd med sosial kompetanse Tiltaksplan ved mobbing: Hele personalet ved skolen skal være oppmerksomme på at mobbing kan forekomme og sørge for å gi melding til kontaktlærer ved mistanke om slik atferd. Henvendelser fra elever, foreldre/foresatte skal registreres og følge vanlig saksgang. Enkeltsaker blir fulgt opp etter 2 uker og et halvt år Øyeblikklig hjelp overfor mobbeoffer: Mobbeoffer får tilbud om samtale med kontaktlærer eller rådgiver. Mobbeoffer får regelmessig oppfølging med samtaler med kontaktlærer eller rådgiver. Øyeblikklig sanksjoner overfor mobber: Samtale og oppfølging av kontaktlærer eller rådgiver. Mobber må kjøres til og fra skolen av foresatte. Mobber utvises fra skolen. Hvilke sanksjoner som skal brukes, vurderes i hvert enkelt tilfelle. Langsiktige tiltak: Klassetrinnet bevisstgjøres på hva som skjer i det sosiale samspillet på klassetrinnet, og mobben må ansvarliggjøres. Austmarka barne- og ungdomsskole informerer alle elever, foresatte og nytilsatte om handlingsplan mot mobbing. Mobbing skal være et av temaene på det første foreldremøtet hver høst i 1., 5. og 8. trinn. Handlingsplanen mot mobbing og manifestet mot mobbing nevnes på alle foreldremøtene hver høst. Austmarka barne- og ungdomsskole legger vekt på å utvikle et godt klassemiljø og god klasseledelse. Tiltak mot mobbing nedfelles i skolens øvrige planverk. Det skal arbeides for at skolen kompetanse og viten om mobbing økes. Skolens erfaringer med handlingsplanen vurderes og handlingsplanen justeres etter de erfaringer skolen gjør med planen. Elevene skal føle seg trygge i skolehverdagen.

11 Vurdering Individuell vurdering med og uten karakterer En merkbar forskjell fra barnetrinn til ungdomstrinn er at elevene fra og med 8. klasse møter det vi kaller vurdering med karakterer for første gang. Karakterer er en del av den informasjon som skolen er pålagt å gi hjemmene om elevenes skolesituasjon. I den 10-årige grunnskolen skal det gis vurdering både med og uten karakterer. Veiledning, samtaler og muntlig og skriftlig tilbakemelding til elever og foresatte er viktige elementer i vurderingssystemet. Den individuelle vurderingen uten karakterer, underveisvurdering, skal brukes på alle trinn i skolen. Vurderingen skal ta hensyn til elevens forutsetninger og sette motivasjon, læring og utvikling i fokus, og bidra til at elevene stimuleres til å ta i bruk sine evner og anlegg. Vurderingen skal også gjøre elevene i stand til å reflektere over egen framgang og egen læring. Vurderingen skal være strukturert, systematisk og forpliktende, samtidig som den skal være en naturlig og integrert del av opplæringen. Det vil bli utviklet egne hjelpemidler til bruk i vurderingsarbeidet. Individuell vurdering med karakterer skal bare brukes på ungdomstrinnet. For at karakterene også skal fungere som veiledning for eleven, skal læreren alltid sørge for at karakterer på enkeltarbeider og terminkarakterer suppleres med muntlig og skriftlig begrunnelse og veiledning. Karakterskala I forskriftens 3-6 Karakterar i faga heter det bl.a : Det skal nyttast talkarakterar på ein skala frå 1 til 6. Karakteren 1 innebærer at eleven har oppnådd liten kompetanse i faget. Karakteren 6 innebærer at eleven har oppnådd særleg høg kompetanse. Når karakteren i det enkelte faget skal fastsetjast, skal det leggjast vekt på i kva grad eleven har oppnådd kompetanse i faget, slik kompetansen er beskriven i læreplanen i faget ved hjelp av fellesmåla for faget, måla for dei enkelte hovudtrinna og innhaldet i faget. Føresetnaden til den enkelte eleven skal ikkje trekkjast inn, unnateke for faget kroppsøving. I kroppsøving skal det leggjast vekt på både kompetansen og føresetnadene til den enkelte eleven. I forskriftens 3-7 Karakterar i orden og oppførsel står det : I orden og åtferd skal desse karakterane nyttast: - God (G). Eleven syner vanlig god orden og åtferd - Nokså god (Ng). Eleven syner under vanlig god orden og åtferd - Lite god (Lg). Karakteren skal nyttast berre i særhøve. Ein skal ta omsyn til eleven sine føresetnader, og til vanlig ikkje leggje avgjerande vekt på enkelthendingar. I tillegg til dette får elevene i 9. og 10. klasse standpunktkarakterer i avgangsfagene i begynnelsen av juni. Ved avslutningen får 10. klassingene så et vitnemål med stand-punktkarakterer og avgangsprøvekarakterer. Elevene har adgang til å klage på standpunktkarakter eller eksamenskarakter. Det finnes en egen forskrift for denne klageadgangen, og elevene får den utdelt skriftlig når karakterene offentliggjøres. Prøver Prøving er en vanlig del av undervisningen. Skolen arrangerer dessuten skriftlige prøver i tiden før karakteroppgjørene (tentamen/årsprøver). Ved avslutningen i 10. klasse (mai/juni) holdes egne avgangsprøver. Da kommer elevene vanligvis opp i ett fag skriftlig, og i tillegg kan de komme opp til muntlig prøve i et fag. Nasjonale prøver: Regjeringen har bestemt at det også i løpet av høsten 2009 skal avholdes nasjonale prøver i regning og lesing på norsk og engelsk på 5. og 8. trinn. Hensikten med prøvene er i følge dep. at man skal finne elevenes egen læringsprofil og utifra den kunne lage et best mulig tilpasset opplæringstilbud til den enkelte elev.

12 Eksamensordning: Fra og med våren 2009 har skriflig eksamen i norsk blitt gjennomført over to dager igjen. Utover dette er det kun små forandringer i forhold til gjennomføringen av eksamen. Muntlig eksamen vil etter det vi vet nå fortsette som før. Noen fylker sliter i forhold til å motivere lærere til å melde seg til sensorarbeid. Dette har ikke vært noe problem i Hedmark de siste årene og det har ført at alle elever har kommet opp i muntlig. Alle karakterene, også eksamensresultatene legges nå som dere vet ut på nettet. Ikke slik at man kan lese den enkeltes karakterer, men skolens resultater. Dette skjer så sant det ikke er så få avgangselever ved en skole at resultatene blir for gjennomsiktige. Dette kan være tilfellet hos oss på Austmarka i enkelte år. Fritak Etter søknad kan elever med store lærevansker fritas for vurdering med karakter i ett eller flere av de obligatoriske fagene. Dette er et tiltak som bare brukes i helt spesielle situasjoner. Søknad om slik fritak må sendes rektor innen 1. februar det året det skal settes avgangskarakter i faget. Spesielle ordninger ved avgangsprøver Etter reglene for avgangsprøven har elever med spesielle vansker rett til egne ordninger under skriftlig eller muntlig avgangsprøve. For at elever med slike vansker skal få vise sine kunnskaper på lik linje med andre elever, vil skolen så langt råd er ta tilsvarende hensyn og tillempe disse reglene til andre prøver som elevene har før avgangsprøven. Behovet for slike spesielle ordninger bør tas opp med skolen på et tidlig tidspunkt. Stort sett faller de vanskene som er nevnt her, innenfor følgende kategorier: elever med synsvansker elever med hørselsvansker elever med generelle lærevansker elever med spesifikke lese-, skrive- og regnevansker elever med motoriske og medisinske vansker elever med sosiale/emosjonelle vansker Ordningene som dekker dette feltet er relativt omfattende. En nærmere oversikt fås på skolen.

13 Oppførsels- og ordensreglement for elevene på Austmarka barne- og ungdomsskole vedtatt våren 2010 Alle elever på Austmarka barne- og ungdomsskole har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring (opplæringslova 9a-1). For å få til dette er det viktig at alle følger de reglene vi har satt for god oppførsel og god orden. GOD OPPFØRSEL har du når du: er høflig, ærlig og omtenksom mot andre mennesker. ikke bruker vold, truer, skader, skremmer eller sårer andre mennesker. tar hensyn til tilbakemeldinger fra medelever og voksne. tar avstand fra all utestenging, mobbing og diskriminering. lar andres eiendeler være i fred. tar vare på skolebygget og ikke forsøpler skolens område. ikke spiser godterier uten tillatelse. lar skolen være et rus og tobakksfritt område. ikke har med kniv, andre våpen/våpenlignende gjenstander eller lighter/fyrstikker til skolen. GOD ORDEN har du når du: kommer presis til timer og andre avtaler. har orden i sakene dine, har med deg bøker og annet utstyr du trenger for å gjøre arbeidet ditt. har gjort lekser og oppgaver til avtalt tid. viser god innsats og bidrar til arbeidsro. bruker mobiltelefoner og annet elektronisk utstyr etter avtale. Utgangspunktet er at telefoner er avslått. oppholder deg på skolens område i skoletida, hvis ikke annet er avtalt med kontaktlærer. har melding fra foresatte i meldingsboka når du har vært borte fra timer eller hele dager. Reglementet gjelder i skoletida, på skoleveien og på alle arrangementer i skolens regi.

14 Hva skjer når man bryter reglementet? Reglementet skal innehalde reglar om åtferd, reglar om kva tiltak som skal kunne brukast mot elevar som bryt reglementet og reglar om framgangsmåten når slike saker skal behandlast. 2-9 i opplæringslova Følgende tiltak kan iverksettes hvis oppførsels- og ordensreglement for Austmarka barneog ungdomsskole blir brutt: Muntlig/skriftlig advarsel fra lærer/assistent/kontaktlærer. Muntlig/skriftlig melding hjem. Muntlig advarsel fra inspektør/rektor. Møte på skolen hvor foresatte deltar. Mobiltelefoner og andre ting som forstyrrer arbeidsroen, tobakk, rusmidler, kniver og våpen/våpenlignende gjenstander blir beslaglagt. Pålegg om å rette opp skader påført skolens eiendom eller eiendeler. (rydde søppel, vaske gulv, fjerne tagging o.l.) Erstatte ødelagte læremidler, ødelagt inventar, ruter o.l. Bortvisning fra timer, skoledagen eller inntil 3 hele dager. Bortvisning fra spesielle aktiviteter, arrangementer eller turer. Straffbare forhold vil bli meldt politiet. Alle regelbrudd blir notert ned og tatt med i betraktningen når skriftlig karakterer i oppførsel og orden blir fastsatt. Regelbrudd kan føre til nedsatt karakter i oppførsel og/eller orden. Før tiltak settes i verk skal eleven ha anledning til å forklare seg muntlig. Enkeltvedtak om bortvisning fra skolen har man klagerett på i forhold til saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven. Om bortvisning: Se opplæringslova Elever kan vises bort fra opplæringen i inntil 3 dager Om erstatningsansvar: Se skadeerstatningsloven 1-1 og 1-2. Foreldre er erstatningsansvarlige for inntil 5 000kr. Om beslaglegging av gjenstander: Beslaglagte gjenstander kan gis tilbake til elever etter skoletid. Ved gjentatte beslag kan gjenstander beholdes til foreldrene henter dem Ulovlige gjenstander/ rusmidler blir overlevert politiet. Straffbare forhold: Alle straffbare forhold som skjer på skolen eller på arrangement i skolens regi vil bli meldt til politiet. Politiet vil deretter avgjøre om vilkårene for strafferettslig forfølging er tilstede. Røyking ved elevsammenkomster Det er veldig hyggelig og en kjærkommen hjelp når foreldrene deltar i ulike klassesammenhenger enten det er i regi av skolen eller foreldrene selv. Vi i skolen arbeider aktivt i forhold til tobakk og rusmiddelbruk. Det er også totalt røykeforbud(for så vel elever som for voksne) i skolebygget og dets nærhet. Vi har derfor et meget sterkt ønske om at dere som har et røykebehov også respekterer denne holdningen og utsetter røyken til dere kommer hjem.

15 START- OG SLUTTIDER SKOLEÅRET 2010/2011 Alle elevene starter kl hver dag. Mandag, Tirsdag og Onsdag: alle elevene slutter kl Torsdag : klassetrinn slutter kl , 6., 8., 9. og 10. klassetrinn slutter kl Fredag : klassetrinn slutter kl klassetrinn slutter kl TRANSPORT HJEM FRA SKOLEN Mandag: Torsdag: : Tirsdag : Onsdag : Fredag : : Slik blir skoleuka for elevene Trinn Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Timer pr uke * * * * * * * Sentrale myndigheter vedtar fag- og timefordeling for norsk skole. De fastsetter hvor mye undervisningstid elevene skal ha og hvor mye som skal brukes til hvert enkelt fag. Skoleeier, kommunen, vedtar så kommuens fag- og timefordeling. I Kongsvinger varierer fag- og timefordelingen litt fra skole til skole. Poenget er at alle elever får minst det timeantallet som politikerne har vedtatt. Ved barnetrinnet på ABU er differansen mellom det som er anbefalt og det timeantallet elevene faktisk får såpass stor at vi har bestemt noen avspaseringsdager for elevene. De vil allikevel motta mer undervisning i løpet av klassetrinn enn det Utdanningsdirektoratet har satt som standard. Avspaseringdager: høsten 2010: 10/9, 8/10, 12/11, 10/12. våren 2011: 28/1, 18/3, 15/4, 13/5.

16 Skolehelsetjenesten 2010/2011 Skolehelsetjenesten har sin bakgrunn i følgende lover og forskrifter: 1. Lov om helsetjenesten i kommunen av 19. november Forskrifter om helsetjenesten i skoler, gitt av Sosialdepartementet Påbud om tuberkulinprøving og vaksinasjon mot tuberkulose. Rundskriv I-1095/75. Skoler som inngår i loven er grunnskole, videregående skole, samt skoler og kurs som varer opptil ett år. Formålet med skolehelsetjenesten er: 1. Å fremme elevenes totale helse og forebygge sykdom, skade eller lyte. 2. Å identifisere og løse de helsemessige problemer som knytter seg spesielt til skoleelevers situasjon. Helsetjenesten i skolene fungerer i år gjennom hele skoleåret. Piia Susanna Rouhiainen er vår helsesøster. Hun er tilstede på skolen på annenhver onsdag. Skolehelsetjenesten tilbyr blant annet: - samtaler - råd og veiledning - helseopplysning/undervisning - vaksinasjon - henvisningsmuligheter Rutinemessig syn/hørselkontroll utføres bare i 1. klasse, siden utføres denne kontrollen bare etter oppfordring fra lærer, foresatte eller eleven selv. I samarbeid med lærerne vil helsesøster være behjelpelig med å skaffe til veie materiale for bruk i helseundervisning. Helsesøster har sammen med rektor, klassestyrer og andre fagpersoner samarbeidsmøter (fagteam) for å drøfte evt. problemer av psykososial art. Timene kan også benyttes av foreldrene etter avtale. Vaktmestertjenesten 2010/2011 Mye har skjedd i forhold til omorganisering og nyetablering innenfor denne tjenesten i de senere årene. KKE, Kongsvinger kommunale eiendomsforetak, er organisert i 4 avdelinger; administrasjon, bygg og eiendom, vaskeri og renhold og kjøkken og kantine. Avdelingen for bygg og eiendom er delt i 3 underavdelinger; vaktmestere/teknisk personell, grønt/uteområder og byggvedlikehold/snekkere. Det er inngått såkalte VIP-avtaler mellom hver enkelt enhet og avdelingen for vaktmester/teknisk personell. Dette betyr for oss at vi har slikt personell hos oss på tirsdager og fredager fra kl til kl Alle andre oppdrag vedrørende reparasjoner, servicer og vedlikehold må enhetene bestille og kjøpe av KKE.

17 Austmarka skolefritidsordning - SFO Vi ønsker barn og foreldre velkommen til oss ved skolefritidsordningen. Formålet med den kommunale skolefritidsordningen i Kongsvinger er å gi alle barn på 1. t.o.m. 4. trinn et meningsfullt og trygt tilbud utenom den vanlige skoletida. Barn med spesielle behov kan beholde tilbudet til og med 7. trinn. Austmarka SFO ligger i vegg i vegg med skolens lokaler. Det vil også bli naturlig for oss å bruke skolens øvrige lokaler når disse ikke er i bruk, som f.eks. gymsal, heimkunnskap, bibliotek o.l. Nærmiljøet rundt skolen brukes til turer. SFO er et tilbud som skal ivareta barnas fritid, - og en viktig målsetting for oss er at barna får mest mulig anledning til fri utfoldelse og lek. Åpningstid: SFO skal normalt være åpen fra kl alle virkedager unntatt lørdag. Vi holder stengt i romjula, påskeuka, de tre siste ukene i juli og 2 planleggingsdager i løpet av skoleåret. I skoleferieuker vil barn med halv SFO-plass kunne disponere tilbudet i halvparten av åpningstida, dvs. inntil 25 timer pr. uke. Opptak: Opptak skjer ved skolen. Søknadsskjema må leveres hvert år. Oppsigelsestiden er 1- en mnd. Plassendringer kan gjøres den 1. og 15. i hver mnd etter minst en måned varsel. Betalingssatser: Kommunestyret vedtar satsene for foreldrebetaling. Pr. januar 2008 er prisene justert slik at plassene i SFO nå koster: Hel plass: kr ,- Halv plass kr ,- (inntil 12 t/u) Tilfeldig plass: kr. 217,- pr. dag ingen begrensning på bruken Det gis søskenmoderasjon når familien har flere barn i SFO. Når en har en hel plass koster de andre plassene 2/3 av avtalt plass. Foresatte som skylder ut over 2 måneders betaling, må ta barnet ut av SFO. Personalet på SFO pr. august 2006 er: Tommy Seigerud (rektor) - som har det pedagogiske og administrative ansvaret Hilde Hagen, assistent Eva Norkvist, assistent

18 Vi prøver å praktisere en brukertilpasset skolefritidsordning, dvs. at vi prøver å imøtekomme foreldrenes ulike behov for oppholdstid innenfor en viss ramme. Vi gjør avtaler med hver enkelt hvis det viser seg at antall brukere er veldig tå på enkelte dager. Dersom dere har spørsmål eller vil ha mer informasjon om ordningen, kan dere henvende dere til skolen. Ellers er alle barn og foreldre velkommen til å besøke oss og se hvor fint vi har fått det i skolefritidsordningen. SFO skal drives etter selvkostprinsippet. Vi har en utfordring i forhold til at så få familier ønsker å benytte SFO! Vi ønsker oss flere barn til SFO!! Vi håper dere får en hyggelig tid sammen med oss på SFO.

19 Trinnoversikt skoleåret 2010/2011 Trinn Antall Kontaktlærere elever 1 7 Kjersti Halteigen 2 15 Kristin Finsrud 3 13 Trude Øverby 4 16 Vivi Bottilsrud Mari Lene Gundersen Lena Halteigen/Øystein Nygårdseter Ingegerd Monsrud Ann Kristin Skarnes 9 6 Mette S. Wangen Egil Rustad Elever barnetrinnet 80 Elever ungdomstrinnet 42 Elever totalt: 122

20 Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet Ordningen med tilvalgsfag på 8., 9. og 10. klassetrinn er fjernet sammen med innføringen av Kunnskapsløftet. Elever som begynner på 8. trinn kan nå velge mellom et nytt fremmedspråk eller fordypning i engelsk eller norsk. Vår skole vil høsten 2010 tilby følgende muligheter fransk, tysk eller engelsk fordypning. Kunnskapsløftet sier også at karakterene i disse fagene vil telle ved opptak til videregående skole! Fra og med høsten 2010 har utdanningsdirektoratet gitt landets skoler tilbud om forsøk med fremmedspråk på barnetrinnet. Vi har søkt og fått godkjent forsøk hos oss. 5. og 6. klasse vil derfor få tilbud om fransk dette skoleåret. Arbeidslivsfag Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering har blitt et eget fag på grunnskolens ungdomstrinn. Elevene skal få hjelp til å vurdere sine egne ønsker og muligheter, og til å sette seg realistiske mål, slik at de kan forberede valg av utdanning og yrke. Skolen gir derfor informasjon og veiledning om ulike yrker og utdanningskrav som stilles. Læreplanen for faget er fastsatt sommeren 2010 og skal gjelde for forsøksperioden Gjennom praktisk samarbeid med arbeidslivet og videregående skoler, blir forskjellige former for opplæring tilrettelagt. Teoretisk arbeidslivskunnskap er også emne i samfunnsfag, i tillegg til at det kan være innslag i andre fag. Den praktiske delen kan ha ulike former: o o o o o Utplassering i arbeidslivet. Den legges til en hel uke på høstparten i 9. klasse i forbindelse med et prosjektarbeid. Bedriftsbesøk og besøk ved videregående skoler. Besøk av ulike yrkesutøvere som orienterer om sine yrker. Orientering om videregående skoler (10. klasse) Utdanningsmesse(10. Klasse) Skolen legger vekt på å stimulere begge kjønn til å velge utdanning og yrke uavhengig på kjønnsrolletradisjoner. Ulike sider ved likestilling i arbeidslivet er derfor et viktig tema. I samarbeid med kontaktlærer tilrettelegger skolens rådgiver utdannings- og yrkesveiledningen til elevene.