Austmarka barne- og ungdomsskole

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Austmarka barne- og ungdomsskole"

Transkript

1 Austmarka barne- og ungdomsskole Telefon: Telefax: E-post: Hjemmeside: Skoleåret 2010/2011

2 Forord Velkommen til et nytt skoleår! Da er vi klare for skoleåret 2010/2011. Jeg håper alle har hatt en fin sommer og er klare til å ta fatt på skolearbeidet. Det er alltid spennende med skolestart på høsten. Mest spesielt er det sikkert for de som skal begynne i 1. klasse. I år er det 7 elever som starter på skolen for første gang. Vi gleder oss til at de blir en del av skolen vår. Vi ønsker at 10. klasse, de største elevene våre, skal gå foran som gode eksempler for alle de andre elevene. Det har vi god erfaringer med fra tidligere og jeg håper årets avgangskull plukker opp hansken fra tidligere avgangselever. Jeg ønsker alle velkommen tilbake til skolen og lykke til! Det er fortsatt slik at Austmarka barne- og ungdomsskole er en veldig god skole! Austmarka barne- og ungdomsskole fikk et veldig bra resultat i forhold til måloppnåelse i 2009 og vi ligger godt an i forhold til målsettingene for Vi har et godt samhold og gode relasjoner mellom elever, lærere og foresatte. Mitt mål er at vi fortsetter med det vi er gode på, og at vi samtidig jobber for å utvikle oss sammen i forhold til de utfordringene vi møter underveis. Jeg vet at vi har en lærerstab som satser alt på at vi skal lykkes både faglig og sosialt. Også dette året har vi en del oppussings- og vedlikeholdsarbeid i gang. Sløydsalen er ganske snart ferdig oppusset og utover høsten vil det resterende arbeidet utendørs bli ferdigstilt. Videre har vi investert i noe nytt datautstyr igjen slik at samtlige smartboards skal være oppe til skolestart. I tillegg har vi foretatt litt omflytting i kontorfløyen. Møterommet er flyttet til det som var rådgivers kontor, rådgiver vil heretter ha kontor der rektor var og rektor blir å finne på det gamle møterommet. Dette tror jeg vil bli en mye bedre løsning ikke minst i forhold til møteavvikling ved skolen vår. Allerede 31. august går høringsfrisen angående kommunedelplan for oppvekst ut. Den omhandler blant annet framtidas skolestruktur i Kongsvinger. Denne er det viktig at dere leser og gjerne kommer med kommentarer til. Det vil bli utsendt eget informasjonsskriv fra skolen om dette i forbindelse med skolestart. Jeg er veldig opptatt av at skole-hjem-samarbeidet skal fungere godt og at vi skal være gode på kommunikasjon. Det krever at vi på forhånd er gode i forhold til informasjon. Jeg føler at vi er ganske gode på dette allerede. Samarbeidet med FAU fungerer bra. Vi lager dette informasjonsheftet hvert år, og vi jobber for at hjemmesida vår skal leve og være oppdatert til enhver tid. Jeg ber dere om å følge med og gi oss tilbakemeldinger ved eventuelle spørsmål. Adressen til den nye sida er : Lykke til med et nytt skoleår! Tommy Seigerud Rektor

3 Retningslinjer for skolens drift finner vi i: Kunnskapsløftet FORSKRIFT til opplæringsloven OPPLÆRINGSLOVEN Kunnskapsløftet Fra og med skolestart 2006/2007 ble Kunnskapsløftet, den gjeldende læreplanen, innført i norsk skole. Læreplanen for grunnskolen og videregående opplæring grunnopplæringen danner fundamentet og rammen for opplæringen i skole og bedrift. Den består av en generell del, læringsplakaten, fag- og timefordeling og læreplanene for fag i grunnskole og videregående opplæring. Læreplanen er en forskrift med hjemmel i opplæringsloven og forpliktende for grunnopplæringen. Læreplanens generelle del utdyper formålsparagrafen i opplæringsloven, angir overordnede mål for opplæringen og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnskolen og videregående opplæring. Læringsplakaten inneholder viktige prinsipper for skolens opplæringsvirksomhet, og den må ses i sammenheng med bestemmelsene i lov og forskrift og læreplanens generelle del. Fag- og timefordeling er angitt for hovedtrinn (barnetrinnet og ungdomstrinnet) i grunnskolen og for årstrinn i videregående opplæring. Læreplaner for fag angir formål, hovedområder, omtale av grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og bestemmelser for sluttvurdering i faget. Formålet med faget beskriver hensikten med opplæringen i faget for den enkelte elev og for samfunnet. Det redegjøres for hvordan opplæringen i faget kan ivareta overordnede målsettinger for opplæringen, slik disse kommer til uttrykk i opplæringsloven, læreplanens generelle del og læringsplakaten. Det enkelte fag er delt inn i hovedområder, som angir de sentrale innholdskomponentene i faget. I hver læreplan for fag er det en beskrivelse av hvordan utvikling av grunnleggende ferdigheter i faget både skal bidra til utvikling av elevenes fagkompetanse, og hvordan de grunnleggende ferdighetene er en integrert del av denne fagkompetansen. Kompetansemålene i læreplanene for fag er formulert innenfor hvert hovedområde og er i hovedsak angitt etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen. Dette betyr at elevene på første og annet årstrinn arbeider i forhold til mål etter 2. årstrinn osv. Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn. Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at den enkelte stimuleres til høyest mulig grad av måloppnåelse, jf. Opplæringslovens 1-2. Dersom en elev åpenbart ikke har utbytte av eller er i stand til å arbeide med mål i en eller flere læreplaner for fag, gjelder de ordinære unntaksreglene i opplæringsloven. I kompetansemålene i læreplanene for fag er det mål for fem grunnleggende ferdigheter integrert på det enkelte fags premisser. De grunnleggende ferdighetene er: å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy. Elevene skal i arbeidet med fagene tilegne seg de grunnleggende ferdighetene, som er forutsetninger for videre utvikling og læring. Vurdering i faget beskriver ordninger for sluttvurdering i faget.

4 Lokalt arbeid med læreplaner for fag: Skoleeier (kommunen) er ansvarlig for at opplæringen er i samsvar med lov og forskrift, herunder læreplaner. Læreplanene i fagene forutsetter at det konkrete innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen skal organiseres og hvilke arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestemmes på lokalt nivå. For grunnskolen vil det i tillegg være en oppgave å fordele innhold mellom årstrinn. Generell del, læringsplakaten og læreplanene for fag er grunnlaget for planlegging av opplæringen. Skoleeier kan fastsette lokale læreplaner som ramme for det enkelte læresteds videre arbeid med planer for opplæringen. Skoler må selv vurdere hvilken organisering og hvilke arbeidsmåter og metoder som er best egnet til å realisere innholdet i læreplanen for den enkelte elev. Hovedutfordringene vil være å tilpasse de ulike målene for hver enkelt elev. Tilpasset opplæring er det mest sentrale begrepet i den nye læreplanen. For å få til dette finnes ingen fasit eller enkel oppskrift. Vi må tilpasse målene og tilrettelegge arbeidet vårt kontinuerlig. Forskrift til opplæringslova - et utdrag av kapitteloverskriftene i forskrifta: Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 5 Kapittel 8 Kapittel 9 Kapittel 12 Kapittel 14 Kapittel 15 Kapittel 17 Kapittel 18 Kapittel 20 Kapittel 21 Kapittel 22 Kapittel 23 Kapittel 24 Kapittel 25 Opplæringa: Innhold og omfang Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda Individuell vurdering av elever i grunnskolen og i vidaregåande opplæring Klage på vurdering Ulykkesforsikring for elevar Rådgivende folkerøysting om målform i grunnskolen Tryggleik for elevene Krav til kompetanse ved tilsetjing i undervisningsstilling Krav om politiattest ved tilsetjing i grunnskolen, skolefritidsordninga og den vidaregåande skolen Kravet om språklig parallellutgåve Kommunen sitt økonomiske ansvar for grunnskoleopplæringa Foreldresamarbeid i grunnskolen og vidaregående opplæring Tilgang til skolebibliotek Retten til nødvendig rådgiving Dispensasjon frå forskrifta Innføringstakt for Læreplanverket for Kunnskapsløftet og overgangsordningar frå L-97 og Reform 94 til Kunnskapsløftet Ikraftsetjing Forskriftsendringer sommeren 2010 Kunnskapsdepartementet har 30. juni, 9. juli og 2. august 2010 vedtatt endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven. Endringene trer i kraft 1. august Endringene 30. juni omfatter blant annet leksehjelp læremiddel på egen målform nye frister for enkelte prøver etter R94 Endringene 9. juli omfatter blant annet føring av fravær på vitnemål førstegangsvitnemål foreldresamarbeid krav om at opplæringen i fellesfagene skal være tilpasset de ulike utdanningsprogrammene Endringene 2. august er tekniske endringer i kapittel 2A i forskrift til privatskoleloven.

5 De endringene som får mest merkbare virkninger er de som omhandler leksehjelp og føring av fravær. Hos oss vil alle elever på klassetrinn få tilbud om leksehjelp ½ time på tirsdag morgen og 1 time på onsdag ettermiddag. Dette tilfredsstiller de retningslinjer som direktoratet krever. Når det gjelder fravær og muligheten til å få strøket fraværsdager så har myndighetene bestemt at dette skal reduseres på 14 til 10 dager pr. år. I tillegg vil det bli mye strengere i forhold til hva som kreves av dokumentasjon ved fravær. OPPLÆRINGSLOVEN Gjeldende opplæringslov ble vedtatt i Stortinget og ble i sin helhet bli tatt i bruk f.o.m. 1. august Siste endringer er foretatt og er gjeldende fra Loven foreligger på Internett - og på skolen, hvis du vil lese i den. Et utdrag av overskriftene som angår grunnskolen er følgende: Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 5 Kapittel 6 Kapittel 7 Kapittel 8 Kapittel 9 Kapittel 9a Kapittel 10 Kapittel 11 Kapittel 13 Kapittel 14 Kapittel 15 Kapittel 16 Formål, verkeområde og tilpassa opplæring m.m. Grunnskolen Spesialundervisning Samisk opplæring Skyss og innlosjering Organisering av undervisninga Leiing, funksjonar, utstyr, og læremiddel i skolen Elevane sitt skolemiljø Personalet i skolen Organ for brukarmedverknad i skolen Ansvaret til kommunen, fylkeskommunen og staten Tilsyn og kontroll Bruk av forvaltningslova. Opplysningsplikt Iverksetjing og overgangsreglar. Endringar i andre lover Formålsparagrafen ( 1-1) er nå delt i sju avsnitt. Tilpasset opplæring/tidlig innsats/spesialundervisning: Opplæringsloven har som et bærende prinsipp at alle barn har rett til tilpasset opplæring: I 1.3 står det at Opplæringen skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. I 5 sies det følgende om rett til spesialundervisning ( 5.1) og sakkyndig vurdering ( 5.3): 5.1 Rett til spesialundervisning Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal gjevast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar. 5.3 Sakkunnig vurdering Før kommunen gjer vedtak om spesialundervisning skal det ligge føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør gjevast.

6 Den sakkunnige vurderinga skal blant anna greie ut og ta standpunkt til - eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet - lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa - realistiske opplæringsmål for eleven - om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet - kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod Departementet kan gi nærmare forskrifter om den sakkunnige vurderinga. Dersom vedtaket fra kommunen avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal grunngjevinga for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter 5-1. Kapittel 9a Elevane sitt arbeidsmiljø Dette er verdt å merke seg. Elevene har stor innvirkning på sin egen skolehverdag! De ulike organ for brukermedvirkning er som i tidligere lover. Elevene er sikret representasjon i samarbeidsutvalget, og det er ikke lagt opp til begrensinger i samarbeidsutvalgets mandat. Det er heller ikke grunnleggende endring i foreldrerådets oppgaver eller mandat, som nå er flyttet fra forskrift til lovtekst. Punktet om klassekontakter, som tidligere sto i forskriftene, ikke er tatt med. Samarbeid Utdannings- og forskningsdepartementet og Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) ønsker et godt samarbeid mellom hjem og skole, og sier videre: Et godt samarbeid mellom hjem og skole er en viktig forutsetning for en vellykket innføring og gjennomføring av Kunnskapsløftet. Samarbeidet må bygge på likeverd og gjensidig respekt. Det er skolens plikt å legge forholdene til rette slik at samarbeidet med foreldrene blir etablert. Ledelsen ved den enkelte skole står svært sentralt når det gjelder å legge til rette for samarbeid med hjemmet. Administrasjonen ved skolen må sørge for at f.eks. informasjon beregnet på foreldre, når fram til målgruppen. Et fruktbart og meningsfylt samarbeid er også avhengig av at samarbeidsorganene ved skolen - foreldrerådets arbeidsutvalg og samarbeidsutvalget - fungerer etter intensjonene. I det nye læreplanverket, Kunnskapsløftet, er samarbeidet med de foresatte påpekt flere steder. Det er utdypet spesielt i kapitlet om det samarbeidende menneske i den generelle delen av læreplanen der det er begrunnet og konkretisert på denne måten:.. Foreldrene har primæransvaret for oppfostringen av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeidet mellom skole og hjem. Skolen må i forståelse og samarbeid med hjemmene bistå i barnas utvikling og den må trekke foreldrene med i utviklingen av miljøet rundt opplæringen og i lokalsamfunnet. Kunnskapsløftet inneholder blant annet læreplaner for de ulike fagene. I disse nye planene er det mer enn tidligere fokus på hva elevene skal kunne i hvert enkelt fag, i form av konkrete kunnskapsmål, etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn. Dette vil medføre at samarbeidet mellom skole og hjem i forhold til elevenes personlige utvikling og målsettinger må vektlegges. Lærere og foreldre må i samarbeid bli enige om det enkelte barns målsettinger i forhold til dets tilpassede opplæring. Dette krever god og gjensidig informasjon og kommunikasjon omkring barnas ståsted, om hva barna møter på de ulike trinnene, om arbeidsmåter som skal brukes og om hvilke mål barna skal vurderes etter. I forskriften til opplæringsloven står følgende om foreldresamarbeid: Kapittel 20 Foreldresamarbeid i grunnskolen og vidaregåande opplæring Formålet med foreldresamarbeid Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen, jf. opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeid skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling. Eit godt foreldresamarbeid er ein viktig ressurs for skolen for å styrkje utviklinga av gode

7 læringsmiljø og skape læringsresultat som mellom anna fører til at fleire fullførar vidaregåande opplæring Foreldreutvalet for grunnopplæringa Foreldreutvalet for grunnopplæringa (FUG) er eit sjølvstendig rådgivande organ for departementet i saker om samarbeid mellom skole og heim. Mandatet til utvalet omfattar grunnskolen og første året av vidaregåande opplæring. FUG skal arbeide for godt samarbeid mellom skole og heim, og skal vareta foreldra sine interesser i skolesamanheng Foreldresamarbeid i grunnskolen Skolen skal halde kontakt med foreldra gjennom opplæringsåret. Skolen skal i starten av kvart opplæringsår halde eit foreldremøte der foreldra informerast om skolen, innhaldet i opplæringa, medverkinga til foreldra, rutinar og anna som er relevant for foreldra. Foreldra har minst to gonger i året rett til ein planlagd og strukturert samtale med kontaktlæraren om korleis eleven arbeider dagleg, og eleven sin kompetanse i faga. I tillegg skal kontaktlæraren samtale med foreldra om utviklinga til eleven i lys av opplæringslova 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket. Samtalen skal klargjere korleis eleven, skolen og foreldra skal samarbeide for å leggje til rette for læringa og utviklinga til eleven. Eleven kan vere med i samtalen med foreldra. Når eleven har fylt 12 år, har han eller ho rett til å vere med i samtalen. Samtalen kan sjåast i samanheng med samtalen med eleven etter 3-11 tredje ledd og halvårsvurdering i fag etter Foreldra skal få munnleg eller skriftleg: a) varsling om eleven sitt fråvær b) varsling dersom det er fare for at det ikkje er grunnlag for vurdering i fag, orden og oppførsel eller fare for at eleven kan få karakteren nokså godt eller lite godt i orden eller oppførsel, jf. 3-7 c) informasjon om eleven og foreldra sine rettar og pliktar etter opplæringslova og forskrifta d) anna viktig informasjon om eleven, med mindre denne er underlagt teieplikt etter anna lovgivning. Dette samarbeidet krever tid til planlegging, gjennomføring og vurdering. Det vil derfor bli behov for flere foreldresamtaler. Vi har de siste årene jobbet mye og godt med vurdering generelt. Vi får mange gode tilbakemeldinger på at denne jobbingen og dokumentasjon av elevenes prestasjoner er til stor hjelp både for elever og foresatte. Det har utviklet seg slik at det nå er foreldre som vil ha flere møter og samtaler. Under fjorårets brukerundersøkelse var dette det punktet av alle tilbakemeldinger som ble nevnt oftest. Slike tilbakemeldinger tar vi tak i og gjør noe med. Vi vil derfor i løpet av skoleåret 2010/2011 gjennomføre 3 utviklingssamtaler. I tillegg fortsetter vi med timeplanlagte elevsamtaler på alle klassetrinn. Medvirkningen i skolen er formelt bygget opp gjennom ordningen med samarbeidsorganene: ELEVRÅDET representerer alle elevene på skolen. Hvert år velger klassene en tillitsvalgt og en varatillitsvalgt som sitter i Elevrådet. Rådet velger også en leder og et styre. Den nye oppvekstsjefen har bestemt at arbeidet rundt elevrådsarbeid skal være et satsningsområde neste skoleår. Alle foreldre med barn i skolen er medlemmer i FORELDRERÅDET (FAU). Foreldrene i hver klasse velger to klassekontakter. Foreldrerådet velger også en leder og et styre. Alle partene i skolesamfunnet er samlet i SKOLEMILJØUTVALGET. Det er satt sammen slik: Elevrådet - 2 representanter Foreldrerådet - 2 representanter Undervisningspersonalet - 2 representanter Rådet for andre tilsatte - 1 representant Skolens rektor Representant utpekt av kommunens oppvekstutvalg

8 Dette er et forum for informasjon og kontakt. I tillegg skal skolemiljøutvalget etter forskriftene og etter delegasjonsreglementet i Kongsvinger kommune enten uttale seg om eller gjøre vedtak i endel saker. Foreldres og elevers medvirkning i skolen er avhengig av informasjon. Fra skolens side vil vi prøve å bedre denne og annet skriftlig materiale. Informasjon blir også gitt i stor grad på foreldremøter som skolen/klassekontaktene arrangerer. Det holdes 2 slike møter for hvert klassetrinn hvert skoleår. Skolemiljøutval ved grunnskolar Ved kvar grunnskole skal det vere eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet skal elevane, foreldrerådet, dei tilsette, skoleleiinga og kommunen vere representerte. Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane for elevane og foreldra til saman er i fleirtal. Samarbeidsutvalet kan sjølv vere skolemiljøutval. Når samarbeidsutvalet fungerer som skolemiljøutval, må det oppnemnast tilleggsrepresentantar for elevane og foreldra, slik at dei samla får fleirtal. Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av lovfesta teieplikt blir behandla i skolemiljøutvalet. Når elevane ikkje er til stades, skal foreldrerepresentantane ha dobbeltstemme tilsvarande bortfallet av elevrepresentantane sine stemmer, eller talet på foreldrerepresentantar aukast tilsvarande. Skolemiljøutvalet skal medverke til at skolen, dei tilsette, elevane og foreldra tek aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet, jf. kapittel 9a. Foreldrerollen Kunnskapsløftet - sier følgende om foreldrerollen: Foreldrene har primæransvaret for oppfostringen av sine barn. Det kan ikke overlates til skolen, men bør utøves også i samarbeidet mellom skole og hjem. For læringsmiljøet favner også foreldrene. I den grad de står fjernt fra skolen og ikke trer i direkte kontakt med hverandre, kan den ikke gjøre bruk av deres sosiale ressurser til å forme oppvekstkårene og verdimønsteret rundt skolen. I en tid da storfamilien spiller mindre rolle i de unges liv, og der media har rykket inn der foreldrene er trukket ut i arbeidslivet, fordres en mer bevisst mobilisering av foreldrene for å forsterke skolens og dermed elevenes sosiale og normative omland. Dersom skolene skal fungere godt, forutsettes ikke bare at elevene kjenner hverandre, men at også foreldrene kjenner både hverandre og hverandres barn. Dette er nødvendig om de skal kunne sette felles standarder for barnas og de unges aktivitet og atferd. Skolen må i forståelse og samarbeid med hjemmene bistå i barnas utvikling og den må trekke foreldrene med i utviklingen av muljøet rundt opplæringen og i lokalsamfunnet. Foreldrerådets funksjon og oppgaver Foreldrerådet består av alle foreldrene. På årsmøtet (avholdes i mai) kan alle foreldre på skolen møte. Da er det valg av arbeidsutvalg (AU). Dette utvalget skal være som et styre for foreldrerådet. FAU består av leder, nestleder, kasserer, sekretær, 2 styremedlemmer og varamedlem. FAU har møte den siste tirsdagen i hver mnd. Dette fordi det da er rett i forkant av møtene i skolens samarbeidutvalg. Medlemmene i FAU er foreldrenes tillitsvalgte representanter. Foreldrerådet samles i løpet av et skoleår når det er viktige emner som skal behandles av alle foreldrene. På disse møtene har alle klassekontaktene møteplikt. FAU kan i mange tilfeller være en støttespiller/mellomledd i samarbeidet mellom den enkelte familie og skolen. Alle foreldre ta kontakt med FAU når det er ønskelig. Saker som ønskes behandlet, leveres skriftlig. To medlemmer av FAU er medlem i skolens skolemiljøutvalget (som består av representanter fra foreldrene, personalet, elevene og politikerne). Dette utvalget er skolens øverste rådsorgan. Samarbeidsutvalget har avgjørelsesmyndighet i enkelte saker. Leder av FAU har et nært samarbeid med skolens rektor.

9 Taushetsplikten I opplæringslovens 15-1 står det om bruk av forvaltningslova: "Alle som gjør tjeneste eller arbeid etter denne loven, har taushetsplikt etter reglene i Forvaltningsloven, 13 til 13 e." Taushetsplikten gjelder for alle som har lønnet arbeid i skolen. I tillegg gjelder lovens bestemmelser om taushetsplikt også for f.eks. foreldre-representanter som gjør tjeneste i skolen, slik som: å sitte i råd og utvalg å være klassekontakter å delta som hjelpere på leirskole, ekskursjoner og på skolefester 13 i Forvaltningsloven forteller hva som skal betraktes som opplysninger om personlige forhold. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har sluttet i tjenesten eller arbeidet. Den som har taushetsplikt, kan ikke fri seg fra plikten ved å vise til at hun/han ikke har gitt muntlig eller skriftlig løfte om å holde opplysninger skjult. Det er derfor viktig at alle blir informert om bestemmelsene. Forvaltningslovens 13 til 13e inneholder også regler om hvilke forhold som ikke er brudd på taushetsplikten. Samtlige bestemmelser om taushetsplikt finnes på skolen sier noe om Opplysningsplikt til barnevernstenesta Personalet i skolar etter denne lova skal i arbeidet sitt vere på vakt overfor forhold som kan føre til tiltak frå barneverstenesta. Utan hinder av teieplikta skal personalet av eige tiltak gi opplysningar til barnevernstenesta når det er grunn til å tru at eit barn blir mishandla i heimen eller når det ligg føre andre former for alvorleg omsorgssvikt Handlingsplan mot mobbing for Austmarka barne- og ungdomsskole I LOV om grunnskolen og den videregående opplæringa som er vedtatt i Stortinget 9. juni 1998 og satt i virksomhet 1. august 1999 er det fastslått i 1-2, siste ledd: Alle som er knytte til skolen eller til lærebedriftene, skal arbeide for å hindre at elevar og lærlinger kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlinger. Mål: Austmarka barne- og ungdomsskole skal ved forbyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing. Austmarka barne- og ungdomsskole skal ha rutiner for å avdekke mobbing og elever og foresatte skal kunne oppleve at de trygt kan melde ifra om mobbing. Hva er mobbing: Det er mobbing/plaging når ett eller flere individer, gjentatte ganger og over tid, blir utsatt for negative handlinger fra et eller flere individer. En negativ handling er å ville gjøre en annen vondt, fysisk eller psykisk.

10 Aktiv mobbing: Fysiske angrep: slag, kast, ødeleggelse av klær med mer Verbale og ikke-verbale angrep: trusler, hån, slengbemerkninger, kalling, hånlatter med mer Passiv mobbing: Isolering: overse eller stenge noen ute fra vennegjengen Forebyggende tiltak: Skolen skal gi klart uttrykk for at mobbing ikke aksepteres. Klassemiljøet skal drøftes på trinnene og miljøfremmende tiltak foreslås på alle trinn hvert år. Holdninger til mobbing skal være et tema på alle trinn hvert år hvor man gjennomgår manifestet Skolen gjennomfører elevundersøkelser av miljøet hvert år. Foreldre/foresatte oppfordres til å snakke med barna sine og melde fra om signaler som kan tyde på at elever ikke trives på skolen. Skolen gjennomfører elevsamtaler. Skolen skal ha tydelig klasseledelse og synlige voksne ute. Alle trinn jobber minst 1 skoletime pr. mnd med sosial kompetanse Tiltaksplan ved mobbing: Hele personalet ved skolen skal være oppmerksomme på at mobbing kan forekomme og sørge for å gi melding til kontaktlærer ved mistanke om slik atferd. Henvendelser fra elever, foreldre/foresatte skal registreres og følge vanlig saksgang. Enkeltsaker blir fulgt opp etter 2 uker og et halvt år Øyeblikklig hjelp overfor mobbeoffer: Mobbeoffer får tilbud om samtale med kontaktlærer eller rådgiver. Mobbeoffer får regelmessig oppfølging med samtaler med kontaktlærer eller rådgiver. Øyeblikklig sanksjoner overfor mobber: Samtale og oppfølging av kontaktlærer eller rådgiver. Mobber må kjøres til og fra skolen av foresatte. Mobber utvises fra skolen. Hvilke sanksjoner som skal brukes, vurderes i hvert enkelt tilfelle. Langsiktige tiltak: Klassetrinnet bevisstgjøres på hva som skjer i det sosiale samspillet på klassetrinnet, og mobben må ansvarliggjøres. Austmarka barne- og ungdomsskole informerer alle elever, foresatte og nytilsatte om handlingsplan mot mobbing. Mobbing skal være et av temaene på det første foreldremøtet hver høst i 1., 5. og 8. trinn. Handlingsplanen mot mobbing og manifestet mot mobbing nevnes på alle foreldremøtene hver høst. Austmarka barne- og ungdomsskole legger vekt på å utvikle et godt klassemiljø og god klasseledelse. Tiltak mot mobbing nedfelles i skolens øvrige planverk. Det skal arbeides for at skolen kompetanse og viten om mobbing økes. Skolens erfaringer med handlingsplanen vurderes og handlingsplanen justeres etter de erfaringer skolen gjør med planen. Elevene skal føle seg trygge i skolehverdagen.

11 Vurdering Individuell vurdering med og uten karakterer En merkbar forskjell fra barnetrinn til ungdomstrinn er at elevene fra og med 8. klasse møter det vi kaller vurdering med karakterer for første gang. Karakterer er en del av den informasjon som skolen er pålagt å gi hjemmene om elevenes skolesituasjon. I den 10-årige grunnskolen skal det gis vurdering både med og uten karakterer. Veiledning, samtaler og muntlig og skriftlig tilbakemelding til elever og foresatte er viktige elementer i vurderingssystemet. Den individuelle vurderingen uten karakterer, underveisvurdering, skal brukes på alle trinn i skolen. Vurderingen skal ta hensyn til elevens forutsetninger og sette motivasjon, læring og utvikling i fokus, og bidra til at elevene stimuleres til å ta i bruk sine evner og anlegg. Vurderingen skal også gjøre elevene i stand til å reflektere over egen framgang og egen læring. Vurderingen skal være strukturert, systematisk og forpliktende, samtidig som den skal være en naturlig og integrert del av opplæringen. Det vil bli utviklet egne hjelpemidler til bruk i vurderingsarbeidet. Individuell vurdering med karakterer skal bare brukes på ungdomstrinnet. For at karakterene også skal fungere som veiledning for eleven, skal læreren alltid sørge for at karakterer på enkeltarbeider og terminkarakterer suppleres med muntlig og skriftlig begrunnelse og veiledning. Karakterskala I forskriftens 3-6 Karakterar i faga heter det bl.a : Det skal nyttast talkarakterar på ein skala frå 1 til 6. Karakteren 1 innebærer at eleven har oppnådd liten kompetanse i faget. Karakteren 6 innebærer at eleven har oppnådd særleg høg kompetanse. Når karakteren i det enkelte faget skal fastsetjast, skal det leggjast vekt på i kva grad eleven har oppnådd kompetanse i faget, slik kompetansen er beskriven i læreplanen i faget ved hjelp av fellesmåla for faget, måla for dei enkelte hovudtrinna og innhaldet i faget. Føresetnaden til den enkelte eleven skal ikkje trekkjast inn, unnateke for faget kroppsøving. I kroppsøving skal det leggjast vekt på både kompetansen og føresetnadene til den enkelte eleven. I forskriftens 3-7 Karakterar i orden og oppførsel står det : I orden og åtferd skal desse karakterane nyttast: - God (G). Eleven syner vanlig god orden og åtferd - Nokså god (Ng). Eleven syner under vanlig god orden og åtferd - Lite god (Lg). Karakteren skal nyttast berre i særhøve. Ein skal ta omsyn til eleven sine føresetnader, og til vanlig ikkje leggje avgjerande vekt på enkelthendingar. I tillegg til dette får elevene i 9. og 10. klasse standpunktkarakterer i avgangsfagene i begynnelsen av juni. Ved avslutningen får 10. klassingene så et vitnemål med stand-punktkarakterer og avgangsprøvekarakterer. Elevene har adgang til å klage på standpunktkarakter eller eksamenskarakter. Det finnes en egen forskrift for denne klageadgangen, og elevene får den utdelt skriftlig når karakterene offentliggjøres. Prøver Prøving er en vanlig del av undervisningen. Skolen arrangerer dessuten skriftlige prøver i tiden før karakteroppgjørene (tentamen/årsprøver). Ved avslutningen i 10. klasse (mai/juni) holdes egne avgangsprøver. Da kommer elevene vanligvis opp i ett fag skriftlig, og i tillegg kan de komme opp til muntlig prøve i et fag. Nasjonale prøver: Regjeringen har bestemt at det også i løpet av høsten 2009 skal avholdes nasjonale prøver i regning og lesing på norsk og engelsk på 5. og 8. trinn. Hensikten med prøvene er i følge dep. at man skal finne elevenes egen læringsprofil og utifra den kunne lage et best mulig tilpasset opplæringstilbud til den enkelte elev.

12 Eksamensordning: Fra og med våren 2009 har skriflig eksamen i norsk blitt gjennomført over to dager igjen. Utover dette er det kun små forandringer i forhold til gjennomføringen av eksamen. Muntlig eksamen vil etter det vi vet nå fortsette som før. Noen fylker sliter i forhold til å motivere lærere til å melde seg til sensorarbeid. Dette har ikke vært noe problem i Hedmark de siste årene og det har ført at alle elever har kommet opp i muntlig. Alle karakterene, også eksamensresultatene legges nå som dere vet ut på nettet. Ikke slik at man kan lese den enkeltes karakterer, men skolens resultater. Dette skjer så sant det ikke er så få avgangselever ved en skole at resultatene blir for gjennomsiktige. Dette kan være tilfellet hos oss på Austmarka i enkelte år. Fritak Etter søknad kan elever med store lærevansker fritas for vurdering med karakter i ett eller flere av de obligatoriske fagene. Dette er et tiltak som bare brukes i helt spesielle situasjoner. Søknad om slik fritak må sendes rektor innen 1. februar det året det skal settes avgangskarakter i faget. Spesielle ordninger ved avgangsprøver Etter reglene for avgangsprøven har elever med spesielle vansker rett til egne ordninger under skriftlig eller muntlig avgangsprøve. For at elever med slike vansker skal få vise sine kunnskaper på lik linje med andre elever, vil skolen så langt råd er ta tilsvarende hensyn og tillempe disse reglene til andre prøver som elevene har før avgangsprøven. Behovet for slike spesielle ordninger bør tas opp med skolen på et tidlig tidspunkt. Stort sett faller de vanskene som er nevnt her, innenfor følgende kategorier: elever med synsvansker elever med hørselsvansker elever med generelle lærevansker elever med spesifikke lese-, skrive- og regnevansker elever med motoriske og medisinske vansker elever med sosiale/emosjonelle vansker Ordningene som dekker dette feltet er relativt omfattende. En nærmere oversikt fås på skolen.

13 Oppførsels- og ordensreglement for elevene på Austmarka barne- og ungdomsskole vedtatt våren 2010 Alle elever på Austmarka barne- og ungdomsskole har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring (opplæringslova 9a-1). For å få til dette er det viktig at alle følger de reglene vi har satt for god oppførsel og god orden. GOD OPPFØRSEL har du når du: er høflig, ærlig og omtenksom mot andre mennesker. ikke bruker vold, truer, skader, skremmer eller sårer andre mennesker. tar hensyn til tilbakemeldinger fra medelever og voksne. tar avstand fra all utestenging, mobbing og diskriminering. lar andres eiendeler være i fred. tar vare på skolebygget og ikke forsøpler skolens område. ikke spiser godterier uten tillatelse. lar skolen være et rus og tobakksfritt område. ikke har med kniv, andre våpen/våpenlignende gjenstander eller lighter/fyrstikker til skolen. GOD ORDEN har du når du: kommer presis til timer og andre avtaler. har orden i sakene dine, har med deg bøker og annet utstyr du trenger for å gjøre arbeidet ditt. har gjort lekser og oppgaver til avtalt tid. viser god innsats og bidrar til arbeidsro. bruker mobiltelefoner og annet elektronisk utstyr etter avtale. Utgangspunktet er at telefoner er avslått. oppholder deg på skolens område i skoletida, hvis ikke annet er avtalt med kontaktlærer. har melding fra foresatte i meldingsboka når du har vært borte fra timer eller hele dager. Reglementet gjelder i skoletida, på skoleveien og på alle arrangementer i skolens regi.

14 Hva skjer når man bryter reglementet? Reglementet skal innehalde reglar om åtferd, reglar om kva tiltak som skal kunne brukast mot elevar som bryt reglementet og reglar om framgangsmåten når slike saker skal behandlast. 2-9 i opplæringslova Følgende tiltak kan iverksettes hvis oppførsels- og ordensreglement for Austmarka barneog ungdomsskole blir brutt: Muntlig/skriftlig advarsel fra lærer/assistent/kontaktlærer. Muntlig/skriftlig melding hjem. Muntlig advarsel fra inspektør/rektor. Møte på skolen hvor foresatte deltar. Mobiltelefoner og andre ting som forstyrrer arbeidsroen, tobakk, rusmidler, kniver og våpen/våpenlignende gjenstander blir beslaglagt. Pålegg om å rette opp skader påført skolens eiendom eller eiendeler. (rydde søppel, vaske gulv, fjerne tagging o.l.) Erstatte ødelagte læremidler, ødelagt inventar, ruter o.l. Bortvisning fra timer, skoledagen eller inntil 3 hele dager. Bortvisning fra spesielle aktiviteter, arrangementer eller turer. Straffbare forhold vil bli meldt politiet. Alle regelbrudd blir notert ned og tatt med i betraktningen når skriftlig karakterer i oppførsel og orden blir fastsatt. Regelbrudd kan føre til nedsatt karakter i oppførsel og/eller orden. Før tiltak settes i verk skal eleven ha anledning til å forklare seg muntlig. Enkeltvedtak om bortvisning fra skolen har man klagerett på i forhold til saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven. Om bortvisning: Se opplæringslova Elever kan vises bort fra opplæringen i inntil 3 dager Om erstatningsansvar: Se skadeerstatningsloven 1-1 og 1-2. Foreldre er erstatningsansvarlige for inntil 5 000kr. Om beslaglegging av gjenstander: Beslaglagte gjenstander kan gis tilbake til elever etter skoletid. Ved gjentatte beslag kan gjenstander beholdes til foreldrene henter dem Ulovlige gjenstander/ rusmidler blir overlevert politiet. Straffbare forhold: Alle straffbare forhold som skjer på skolen eller på arrangement i skolens regi vil bli meldt til politiet. Politiet vil deretter avgjøre om vilkårene for strafferettslig forfølging er tilstede. Røyking ved elevsammenkomster Det er veldig hyggelig og en kjærkommen hjelp når foreldrene deltar i ulike klassesammenhenger enten det er i regi av skolen eller foreldrene selv. Vi i skolen arbeider aktivt i forhold til tobakk og rusmiddelbruk. Det er også totalt røykeforbud(for så vel elever som for voksne) i skolebygget og dets nærhet. Vi har derfor et meget sterkt ønske om at dere som har et røykebehov også respekterer denne holdningen og utsetter røyken til dere kommer hjem.

15 START- OG SLUTTIDER SKOLEÅRET 2010/2011 Alle elevene starter kl hver dag. Mandag, Tirsdag og Onsdag: alle elevene slutter kl Torsdag : klassetrinn slutter kl , 6., 8., 9. og 10. klassetrinn slutter kl Fredag : klassetrinn slutter kl klassetrinn slutter kl TRANSPORT HJEM FRA SKOLEN Mandag: Torsdag: : Tirsdag : Onsdag : Fredag : : Slik blir skoleuka for elevene Trinn Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Timer pr uke * * * * * * * Sentrale myndigheter vedtar fag- og timefordeling for norsk skole. De fastsetter hvor mye undervisningstid elevene skal ha og hvor mye som skal brukes til hvert enkelt fag. Skoleeier, kommunen, vedtar så kommuens fag- og timefordeling. I Kongsvinger varierer fag- og timefordelingen litt fra skole til skole. Poenget er at alle elever får minst det timeantallet som politikerne har vedtatt. Ved barnetrinnet på ABU er differansen mellom det som er anbefalt og det timeantallet elevene faktisk får såpass stor at vi har bestemt noen avspaseringsdager for elevene. De vil allikevel motta mer undervisning i løpet av klassetrinn enn det Utdanningsdirektoratet har satt som standard. Avspaseringdager: høsten 2010: 10/9, 8/10, 12/11, 10/12. våren 2011: 28/1, 18/3, 15/4, 13/5.

16 Skolehelsetjenesten 2010/2011 Skolehelsetjenesten har sin bakgrunn i følgende lover og forskrifter: 1. Lov om helsetjenesten i kommunen av 19. november Forskrifter om helsetjenesten i skoler, gitt av Sosialdepartementet Påbud om tuberkulinprøving og vaksinasjon mot tuberkulose. Rundskriv I-1095/75. Skoler som inngår i loven er grunnskole, videregående skole, samt skoler og kurs som varer opptil ett år. Formålet med skolehelsetjenesten er: 1. Å fremme elevenes totale helse og forebygge sykdom, skade eller lyte. 2. Å identifisere og løse de helsemessige problemer som knytter seg spesielt til skoleelevers situasjon. Helsetjenesten i skolene fungerer i år gjennom hele skoleåret. Piia Susanna Rouhiainen er vår helsesøster. Hun er tilstede på skolen på annenhver onsdag. Skolehelsetjenesten tilbyr blant annet: - samtaler - råd og veiledning - helseopplysning/undervisning - vaksinasjon - henvisningsmuligheter Rutinemessig syn/hørselkontroll utføres bare i 1. klasse, siden utføres denne kontrollen bare etter oppfordring fra lærer, foresatte eller eleven selv. I samarbeid med lærerne vil helsesøster være behjelpelig med å skaffe til veie materiale for bruk i helseundervisning. Helsesøster har sammen med rektor, klassestyrer og andre fagpersoner samarbeidsmøter (fagteam) for å drøfte evt. problemer av psykososial art. Timene kan også benyttes av foreldrene etter avtale. Vaktmestertjenesten 2010/2011 Mye har skjedd i forhold til omorganisering og nyetablering innenfor denne tjenesten i de senere årene. KKE, Kongsvinger kommunale eiendomsforetak, er organisert i 4 avdelinger; administrasjon, bygg og eiendom, vaskeri og renhold og kjøkken og kantine. Avdelingen for bygg og eiendom er delt i 3 underavdelinger; vaktmestere/teknisk personell, grønt/uteområder og byggvedlikehold/snekkere. Det er inngått såkalte VIP-avtaler mellom hver enkelt enhet og avdelingen for vaktmester/teknisk personell. Dette betyr for oss at vi har slikt personell hos oss på tirsdager og fredager fra kl til kl Alle andre oppdrag vedrørende reparasjoner, servicer og vedlikehold må enhetene bestille og kjøpe av KKE.

17 Austmarka skolefritidsordning - SFO Vi ønsker barn og foreldre velkommen til oss ved skolefritidsordningen. Formålet med den kommunale skolefritidsordningen i Kongsvinger er å gi alle barn på 1. t.o.m. 4. trinn et meningsfullt og trygt tilbud utenom den vanlige skoletida. Barn med spesielle behov kan beholde tilbudet til og med 7. trinn. Austmarka SFO ligger i vegg i vegg med skolens lokaler. Det vil også bli naturlig for oss å bruke skolens øvrige lokaler når disse ikke er i bruk, som f.eks. gymsal, heimkunnskap, bibliotek o.l. Nærmiljøet rundt skolen brukes til turer. SFO er et tilbud som skal ivareta barnas fritid, - og en viktig målsetting for oss er at barna får mest mulig anledning til fri utfoldelse og lek. Åpningstid: SFO skal normalt være åpen fra kl alle virkedager unntatt lørdag. Vi holder stengt i romjula, påskeuka, de tre siste ukene i juli og 2 planleggingsdager i løpet av skoleåret. I skoleferieuker vil barn med halv SFO-plass kunne disponere tilbudet i halvparten av åpningstida, dvs. inntil 25 timer pr. uke. Opptak: Opptak skjer ved skolen. Søknadsskjema må leveres hvert år. Oppsigelsestiden er 1- en mnd. Plassendringer kan gjøres den 1. og 15. i hver mnd etter minst en måned varsel. Betalingssatser: Kommunestyret vedtar satsene for foreldrebetaling. Pr. januar 2008 er prisene justert slik at plassene i SFO nå koster: Hel plass: kr ,- Halv plass kr ,- (inntil 12 t/u) Tilfeldig plass: kr. 217,- pr. dag ingen begrensning på bruken Det gis søskenmoderasjon når familien har flere barn i SFO. Når en har en hel plass koster de andre plassene 2/3 av avtalt plass. Foresatte som skylder ut over 2 måneders betaling, må ta barnet ut av SFO. Personalet på SFO pr. august 2006 er: Tommy Seigerud (rektor) - som har det pedagogiske og administrative ansvaret Hilde Hagen, assistent Eva Norkvist, assistent

18 Vi prøver å praktisere en brukertilpasset skolefritidsordning, dvs. at vi prøver å imøtekomme foreldrenes ulike behov for oppholdstid innenfor en viss ramme. Vi gjør avtaler med hver enkelt hvis det viser seg at antall brukere er veldig tå på enkelte dager. Dersom dere har spørsmål eller vil ha mer informasjon om ordningen, kan dere henvende dere til skolen. Ellers er alle barn og foreldre velkommen til å besøke oss og se hvor fint vi har fått det i skolefritidsordningen. SFO skal drives etter selvkostprinsippet. Vi har en utfordring i forhold til at så få familier ønsker å benytte SFO! Vi ønsker oss flere barn til SFO!! Vi håper dere får en hyggelig tid sammen med oss på SFO.

19 Trinnoversikt skoleåret 2010/2011 Trinn Antall Kontaktlærere elever 1 7 Kjersti Halteigen 2 15 Kristin Finsrud 3 13 Trude Øverby 4 16 Vivi Bottilsrud Mari Lene Gundersen Lena Halteigen/Øystein Nygårdseter Ingegerd Monsrud Ann Kristin Skarnes 9 6 Mette S. Wangen Egil Rustad Elever barnetrinnet 80 Elever ungdomstrinnet 42 Elever totalt: 122

20 Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet Ordningen med tilvalgsfag på 8., 9. og 10. klassetrinn er fjernet sammen med innføringen av Kunnskapsløftet. Elever som begynner på 8. trinn kan nå velge mellom et nytt fremmedspråk eller fordypning i engelsk eller norsk. Vår skole vil høsten 2010 tilby følgende muligheter fransk, tysk eller engelsk fordypning. Kunnskapsløftet sier også at karakterene i disse fagene vil telle ved opptak til videregående skole! Fra og med høsten 2010 har utdanningsdirektoratet gitt landets skoler tilbud om forsøk med fremmedspråk på barnetrinnet. Vi har søkt og fått godkjent forsøk hos oss. 5. og 6. klasse vil derfor få tilbud om fransk dette skoleåret. Arbeidslivsfag Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering har blitt et eget fag på grunnskolens ungdomstrinn. Elevene skal få hjelp til å vurdere sine egne ønsker og muligheter, og til å sette seg realistiske mål, slik at de kan forberede valg av utdanning og yrke. Skolen gir derfor informasjon og veiledning om ulike yrker og utdanningskrav som stilles. Læreplanen for faget er fastsatt sommeren 2010 og skal gjelde for forsøksperioden Gjennom praktisk samarbeid med arbeidslivet og videregående skoler, blir forskjellige former for opplæring tilrettelagt. Teoretisk arbeidslivskunnskap er også emne i samfunnsfag, i tillegg til at det kan være innslag i andre fag. Den praktiske delen kan ha ulike former: o o o o o Utplassering i arbeidslivet. Den legges til en hel uke på høstparten i 9. klasse i forbindelse med et prosjektarbeid. Bedriftsbesøk og besøk ved videregående skoler. Besøk av ulike yrkesutøvere som orienterer om sine yrker. Orientering om videregående skoler (10. klasse) Utdanningsmesse(10. Klasse) Skolen legger vekt på å stimulere begge kjønn til å velge utdanning og yrke uavhengig på kjønnsrolletradisjoner. Ulike sider ved likestilling i arbeidslivet er derfor et viktig tema. I samarbeid med kontaktlærer tilrettelegger skolens rådgiver utdannings- og yrkesveiledningen til elevene.

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE S13/5446 L18287/14 FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE Lokal forskrift vedtatt av Asker kommunestyre 13.mai 2014. Gjeldende fra 1. august 2014. Ordensreglementet er gitt med hjemmel

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE Gjettum skole FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE Denne forskriften er vedtatt av Sektorutvalget barn og unge 27.01.15 og trer i kraft fra 01.02.15. Samtidig oppheves

Detaljer

Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: B32 &00 Arkivsaksnr.: 15/1008. Hovedutvalg oppvekst og kultur 15.04.2015

Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: B32 &00 Arkivsaksnr.: 15/1008. Hovedutvalg oppvekst og kultur 15.04.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: B32 &00 Arkivsaksnr.: 15/1008 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 15.04.2015 ENDRING AV 2.2.1 I ORDENSREGLEMENT I DEN OFFENTLIGE GRUNNSKOLEN

Detaljer

Langeland skole. Telefon: 62 80 89 30 Skolens mobiltelefon: 47 48 76 01 SFOs mobiltelefon: 90 96 73 54. Langeland.skole@kongsvinger.kommune.

Langeland skole. Telefon: 62 80 89 30 Skolens mobiltelefon: 47 48 76 01 SFOs mobiltelefon: 90 96 73 54. Langeland.skole@kongsvinger.kommune. Langeland skole Telefon: 62 80 89 30 Skolens mobiltelefon: 47 48 76 01 SFOs mobiltelefon: 90 96 73 54 Langeland.skole@kongsvinger.kommune.no www.kongsvinger.kommune.no/enheter/langeland-skole/ Informasjon

Detaljer

Rogaland fylkeskommune

Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland Forskrift Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland er gitt med hjemmel i Lov om grunnskolen og den

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Åmot kommune

Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Åmot kommune Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Åmot kommune Vedtatt av kommunestyret 23.06.2010 i politisk sak 10/66 Innhold I. INNLEDNING... 3 1. Hjemmel... 3 2. Virkeområde... 3 3. Formål...

Detaljer

Plan for samarbeid mellom hjem og skole

Plan for samarbeid mellom hjem og skole Tynset ungdomsskole Plan for samarbeid mellom hjem og skole Det er viktig for skolen at vi har et godt samarbeid mellom hjem og skole. Denne planen har til hensikt å tydeliggjøre ansvaret for ulike samarbeidsområder,

Detaljer

Innhold. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag. Innledning

Innhold. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag. Innledning Innhold Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag I Innledning 1. Hjemmel 2. Formål 3 Virkeområde II Regler og sanksjoner 4 Generell oppførsel 5 Sanksjoner

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Gildeskål kommune

Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Gildeskål kommune Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Gildeskål kommune Sist oppdatert: 23.06.2011 vedtatt i Kommunestyre sak 35/11 Elevene sitt skolemiljø: Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune - sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Innholdsfortegnelse 1 Innledning...2 1.1 Hjemmel og ikrafttredelse...2 1.2 Tobakksforbud på skoler

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE 2008 Oppdal kommune Fagansvarlig oppvekst PP-tjenesten FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE 1. Hjemmel Kommunestyret i Oppdal har i møte 23.04.08, med hjemmel i lov av

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune. INNLEDNING 1. Hjemmel 2. Formål 3. Virkeområde

Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune. INNLEDNING 1. Hjemmel 2. Formål 3. Virkeområde Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune. I INNLEDNING 1. Hjemmel 2. Formål 3. Virkeområde II REGLER OG SANKSJONER 4 Generell oppførsel 1. Du har krav på 2. Du har plikt til å 3. Farlige

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune Vedtatt av kommunestyret 13.04.2015

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune Vedtatt av kommunestyret 13.04.2015 Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune Vedtatt av kommunestyret 13.04.2015 - sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Innholdsfortegnelse 1 Innledning...2 1.1 Hjemmel og ikrafttredelse...2

Detaljer

[13.2.14] GRUNNSKOLER ORDENSREGLEMENT INKL. SFO. Storfjord kommune

[13.2.14] GRUNNSKOLER ORDENSREGLEMENT INKL. SFO. Storfjord kommune [13.2.14] GRUNNSKOLER INKL. SFO ORDENSREGLEMENT Storfjord kommune ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse et er hjemlet i Opplæringsloven 2-9, 3-7 og forskrifter til OPL 12-1

Detaljer

Ordensreglementet er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) 2-9.

Ordensreglementet er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) 2-9. om ordensreglement 27.06.2013 - Revidert etter høring FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I KRISTIANSAND KOMMUNE. Kristiansand bystyret har besluttet at følgende forskrift om ordensreglement gjelder

Detaljer

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rettigheter og plikter Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rett og plikt til grunnskole Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter

Detaljer

LOVER OG OFFENTLIGE DOKUMENTER SOM VISER FORELDRENES ANSVAR OG RETTIGHETER I NORSK SKOLE

LOVER OG OFFENTLIGE DOKUMENTER SOM VISER FORELDRENES ANSVAR OG RETTIGHETER I NORSK SKOLE LOVER OG OFFENTLIGE DOKUMENTER SOM VISER FORELDRENES ANSVAR OG RETTIGHETER I NORSK SKOLE FNs MENNESKERETTIGHETSERKLÆRING Artikkel 26 Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres

Detaljer

Forskrift om ordensreglement ved grunnskolene i Sørum kommune

Forskrift om ordensreglement ved grunnskolene i Sørum kommune Forskrift om ordensreglement ved grunnskolene i Sørum kommune Opplæringsloven 2 9 Vedtatt i Oppvekstutvalget 04.06.2014 Gjøres gjeldende fra 01.08.2014 INNLEDNING 1. HJEMMEL Forskrift om ordensreglement

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE OG SFO STORFJORD KOMMUNE fellesdel. Redigert sist:26/2-2008 Revidert i rektormøte okt. 09

ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE OG SFO STORFJORD KOMMUNE fellesdel. Redigert sist:26/2-2008 Revidert i rektormøte okt. 09 ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE OG SFO STORFJORD KOMMUNE fellesdel. Redigert sist:26/2-2008 Revidert i rektormøte okt. 09 Ordensreglementet er hjemlet i Opplæringsloven 2-9, 3-7 og forskrifter til OPL 12-1

Detaljer

1.3 Virkeområde Ordensreglementet gjelder for all aktivitet i skolens regi, også på skoleveien.

1.3 Virkeområde Ordensreglementet gjelder for all aktivitet i skolens regi, også på skoleveien. 1NDERØY KOMMUNE Vennalivegen 37 11111 1101 111 1.1, 111 7670 INDERØY FORSKRIFT TIL ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLENE I INDERØY KOMMUNE 1 Innledning 1. 1 Hjemmel Med hjemmel i Opplæringslovens 2-9 og 2-10

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for skolene i Tysfjord kommune

Forskrift om ordensreglement for skolene i Tysfjord kommune Forskrift om ordensreglement for skolene i Tysfjord kommune Oppvekst og utdanning sist revidert 17.01.2011 Side 1 Hjemmel. Med hjemmel i Lov om grunnskolen og videregående opplæring av 17.juli 1998 nr.

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Kongsvinger kommune

Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Kongsvinger kommune Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Kongsvinger kommune Gjeldende fra 1. januar 2014 A. BAKGRUNN 1. Formålet med ordensregler er beskrevet i Udir-7-2005: Arbeidet med å utvikle, iverksette

Detaljer

ORDENSREGLEMENT FOR MIDTPUNKTET MONTESSORISKOLE

ORDENSREGLEMENT FOR MIDTPUNKTET MONTESSORISKOLE ORDENSREGLEMENT FOR MIDTPUNKTET MONTESSORISKOLE INNLEDNING 1 Hjemmel Ordensreglementet er gitt med hjemmel i opplæringsloven 2-9 og privatskolelovens 3-9. I tillegg til dette skolereglementet, gis den

Detaljer

Ordensreglement for Andebu ungdomsskole - Regler for orden og oppførsel - Vedtatt av Samarbeidsutvalget 08.09.2010

Ordensreglement for Andebu ungdomsskole - Regler for orden og oppførsel - Vedtatt av Samarbeidsutvalget 08.09.2010 ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE Ordensreglement for Andebu ungdomsskole - Regler for orden og oppførsel - Vedtatt av Samarbeidsutvalget 08.09.2010 Andebu ungdomsskole er arbeidsplassen for elever, lærere

Detaljer

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rettigheter og plikter Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter og plikter. Rettighetene

Detaljer

Rogaland fylkeskommune

Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Ordensreglement for elevar i vidaregåande skolar i Rogaland Forskrift Ordensreglement for elevar i vidaregåande skolar i Rogaland er gitt med heimel i Lov om grunnskolen og den vidaregåande

Detaljer

Rektor: Thomas Falk tlf. 6391 1301 414 315 09. Avdelingsleder: Knut Wilsgård tlf. 6391 1310 (kontaktansvar 10.trinn) 918 446 64

Rektor: Thomas Falk tlf. 6391 1301 414 315 09. Avdelingsleder: Knut Wilsgård tlf. 6391 1310 (kontaktansvar 10.trinn) 918 446 64 Runni ungdomsskole Telefonnummer Skolens ledelse og administrasjon Rektor: Thomas Falk tlf. 6391 1301 414 315 09 Avdelingsleder: Knut Wilsgård tlf. 6391 1310 (kontaktansvar 10.trinn) 918 446 64 Avdelingsleder:

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE.

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE. FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE. II INNLEDNING 1 Hjemmel. Opplæringslova 2-9: Ordensreglement og liknande Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen.

Detaljer

c) informasjon om eleven og foreldra sine rettar og pliktar etter opplæringslova og forskrifta

c) informasjon om eleven og foreldra sine rettar og pliktar etter opplæringslova og forskrifta KONTAKT MED HJEMMET - En planlagt og strukturert samtale mellom kontaktlærer og foresatte Elevens navn: Skoleår: Kontaktlærer: Dato og tid for samtalen: Dag og dato: Klokkeslett: Foreldresamarbeid i grunnskolen

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I SKAUN KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I SKAUN KOMMUNE FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I SKAUN KOMMUNE Vedtatt av Skaun kommunestyre 23. juni 2010, K-sak 46/10 (ESA 10/202) I INNLEDNING 1. Hjemmel Med hjemmel i Opplæringslovas (oppll) 2-9 fastsettes

Detaljer

Forskrift om reglement for orden og oppførsel

Forskrift om reglement for orden og oppførsel Gjesdal kommune Forskrift om reglement for orden og oppførsel [Kommunalt ordensreglement for skolene] Vedtatt i Driftsutvalget 22. juni 2011 Gjeldende fra 01.08.11 Skolesjefen Innledning Hjemmel Dette

Detaljer

Velkommen til 8. trinn

Velkommen til 8. trinn Velkommen til 8. trinn Møtets formål Fellesorientering for alle klasser Orientering om den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no Vormsund ungdomsskole/foresatte Velkommen Kort presentasjon av

Detaljer

Innhold. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag. Innledning

Innhold. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag. Innledning Innhold Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag I Innledning 1. Hjemmel 2. Formål 3 Virkeområde II Regler og sanksjoner 4 Generell oppførsel 5 Sanksjoner

Detaljer

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Samarbeidsutvalgene i Sandnes 5.oktober 2011 Opplæringsloven 16 kapittel Regulerer på avgjørende måte handlingsrommet til den enkelte skole Tilgjengelig på www.lovdata.no

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: Saksbehandlers vurdering: Saksopplysninger: SAKSPAPIR

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: Saksbehandlers vurdering: Saksopplysninger: SAKSPAPIR SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2433 I I Arkiv JouralpostID: sakid.: 13/599 I Saksbehandler: Arve Rolandsen Sluttbehandlede vedtaksinstans: Kommunestyre Sak nr.: 016/13 I DRIFTSUTV ALG I Dato: 10.04.2013 ORDENSREGLEMENT

Detaljer

Ordensregler for Bjerkvik Skole

Ordensregler for Bjerkvik Skole Ordensregler for Bjerkvik Skole TRYGGHET - TRIVSEL - LÆRING Vi vil at TRYGGHET Bjerkvik skole skal - TRIVSEL være et sted der - LÆRING alle kan føle seg trygge. -Vi vil at Bjerkvik skole skal være et sted

Detaljer

Ordensregler. Ellingsøy barne- og ungdomsskole

Ordensregler. Ellingsøy barne- og ungdomsskole Ordensregler Ellingsøy barne- og ungdomsskole Vi har alle ansvar for å skape en god skole. Skolen er arbeidsplassen for elever og lærere. Alle har rett til å trives og føle seg trygge. Vi vil derfor ta

Detaljer

Ordensreglement. 2013 Ordensreglement Kragerøskjærgården Montessoriskole - 1 -

Ordensreglement. 2013 Ordensreglement Kragerøskjærgården Montessoriskole - 1 - Ordensreglement - 1 - Elevers og læreres rettigheter og plikter. Sist oppdatert: 06.01.2013 Ikrafttredelse: 06.01.2013 Reglementet tar utgangspunkt i og eventuelt supplerer privatskoleloven og forvaltningsloven.

Detaljer

Retningslinjer for skole hjem samarbeidet i grunnskolen i Molde kommune

Retningslinjer for skole hjem samarbeidet i grunnskolen i Molde kommune Retningslinjer for skole hjem samarbeidet i grunnskolen i Molde kommune våren 2008 1. Innledning... 3 2. Rammer for samarbeid skole- hjem... 4 2.1 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa 1-2,

Detaljer

Plan mot mobbing AULI SKOLE

Plan mot mobbing AULI SKOLE Plan mot mobbing AULI SKOLE Våre elever har rett til ikke å bli sjikanert gjennom krenkende ord og handlinger, som mobbing, vold, rasisme,diskriminering og utestenging. Det betyr at alle som arbeider på

Detaljer

REGLER FOR ORDEN OG OPPFØRSEL REGLER FOR ORDEN OG OPPFØRSEL VED GLOMFJORD SKOLE

REGLER FOR ORDEN OG OPPFØRSEL REGLER FOR ORDEN OG OPPFØRSEL VED GLOMFJORD SKOLE REGLER FOR ORDEN OG OPPFØRSEL REGLER FOR ORDEN OG OPPFØRSEL VED GLOMFJORD SKOLE Alle som er knyttet til Glomfjord skole er med på å forme miljøet ved skolen. Vi kan med en positiv holdning og god oppførsel

Detaljer

Ordensreglement for Hebekk skole og SFO

Ordensreglement for Hebekk skole og SFO Ordensreglement for Hebekk skole og SFO På Hebekk skole viser vi ansvar, omsorg og respekt. Personalet på Hebekk skole har, gjennom PALS-arbeidet, utformet og definert positivt formulerte forventninger

Detaljer

Elevens: Elevens fulle navn: Adresse: Postnr.: Poststed: Fødselsdato (6 siffer):

Elevens: Elevens fulle navn: Adresse: Postnr.: Poststed: Fødselsdato (6 siffer): SØKNAD ELEVPLASS Elevens: Elevens fulle navn: Adresse: Postnr.: Poststed: Fødselsdato (6 siffer): Det søkes om opptak i klasse: Fra (dato/år): Av pedagogiske og praktiske årsaker blir det ikke mulig å

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

Ordensreglement for elever ved de fylkeskommunale videregående skolene i Aust-Agder

Ordensreglement for elever ved de fylkeskommunale videregående skolene i Aust-Agder FORSKRIFT Ordensreglement for elever ved de fylkeskommunale videregående skolene i Aust-Agder Fastsatt som forskrift med hjemmel i opplæringsloven av 17.07.98 nr 61, 3-7. Innholdsfortegnelse 1 Formål...

Detaljer

Lokal forskrift for organisering av leksehjelp, og ordensreglement for skolene i Nedre Eiker Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.

Lokal forskrift for organisering av leksehjelp, og ordensreglement for skolene i Nedre Eiker Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17. Lokal forskrift for organisering av leksehjelp, og ordensreglement for skolene i Nedre Eiker Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 INNHOLD Hjemmel:... 3 Leksehjelp... 3 Ordensreglement...

Detaljer

Ordensreglement for grunnskolene i Røyken - forskrift. (Vedtatt av Røyken Kommunestyre den 17.6.2010. Justert for Oppl. 3-36 og 3-37 den 1.6.

Ordensreglement for grunnskolene i Røyken - forskrift. (Vedtatt av Røyken Kommunestyre den 17.6.2010. Justert for Oppl. 3-36 og 3-37 den 1.6. Ordensreglement for grunnskolene i Røyken - forskrift. (Vedtatt av Røyken Kommunestyre den 17.6.2010. Justert for Oppl. 3-36 og 3-37 den 1.6.2012 ) Del 1 Innledning. 1. Hjemmel. Røyken kommune har vedtatt

Detaljer

Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015

Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 HJEMMEL SFO er ikke en del av skoletida og omfattes derfor ikke av opplæringsloven

Detaljer

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE 06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en

Detaljer

Slåtthaug skole En skole på høyden

Slåtthaug skole En skole på høyden Slåtthaug skole En skole på høyden Program 1. Fellesmøte Velkommen, ved rektor Marit Foss Viktige områder for 9.trinn ved avd.leder Guttorm Vik Karakterterminer Fravær Kartlegging av elever og nasjonale

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for elever ved videregående skoler i Telemark. Gjeldende fra 01.04.2015

Forskrift om ordensreglement for elever ved videregående skoler i Telemark. Gjeldende fra 01.04.2015 Forskrift om ordensreglement for elever ved videregående skoler i Telemark Gjeldende fra 01.04.2015 Fastsatt med hjemmel i opplæringsloven 3 7. Vedtatt av Hovedutvalg for kompetanse 04.02.15. Ordensreglementet

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENS- REGLEMENT FOR SKOLENE I VENNESLA KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENS- REGLEMENT FOR SKOLENE I VENNESLA KOMMUNE 2016 Vennesla kommune FORSKRIFT OM ORDENS- REGLEMENT FOR SKOLENE I VENNESLA KOMMUNE Med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen (Opplæringsloven) 2-9 og vedtak i Kommunestyret i Vennesla den

Detaljer

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Tema Kontrollområde God praksis/ dokumentasjon Lover og forskrifter Vurdering Oppfølging/tiltak Rett og plikt til opplæring Innholdet i opplæringen

Detaljer

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

PLAN FOR SKOLE HJEM SAMARBEID

PLAN FOR SKOLE HJEM SAMARBEID PLAN FOR SKOLE HJEM SAMARBEID Bakgrunn for planen: Opplæringslova Opplæringsloven understreker at skolen skal holde god kontakt med foreldrene. Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe

Detaljer

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring ved juridisk rådgiver Jon Kristian Sørmo og seniorrådgiver Liv Maria Dalheim

Detaljer

Praktisk informasjon. Fronter Skolearena Prøveplaner Meldingsbok Fagplaner Gratis leksehjelp Skole- og ordensreglement

Praktisk informasjon. Fronter Skolearena Prøveplaner Meldingsbok Fagplaner Gratis leksehjelp Skole- og ordensreglement Praktisk informasjon Fronter Skolearena Prøveplaner Meldingsbok Fagplaner Gratis leksehjelp Skole- og ordensreglement Fronter Skolearena www.wang.no - Tønsberg - Oppslagstavle Praktisk informasjon Fronter

Detaljer

Saksframlegg. ::: &&& Sett inn innstillingen over ( ikke slett denne linjen) &&&

Saksframlegg. ::: &&& Sett inn innstillingen over ( ikke slett denne linjen) &&& Saksframlegg Arkivsak: 04/02068 Sakstittel: HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG FRISKOLELOVEN K-kode: A20 &13 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Driftstyret ved

Detaljer

En plattform for arbeid i skolemiljøutvalget

En plattform for arbeid i skolemiljøutvalget En plattform for arbeid i skolemiljøutvalget Bestemmelsene om at alle skoler skal ha skolemiljøutvalg gir elever, foresatte og tilsatte mulighet til å medvirke i skolemiljøarbeidet ved den enkelte skolen.

Detaljer

Lunner ungdomsskole. Ordensreglement. Bestemmelse Dette gjør vi Reaksjon Konsekvenser. F r a m u l i g h e t t i l v i r k e l i g h e t

Lunner ungdomsskole. Ordensreglement. Bestemmelse Dette gjør vi Reaksjon Konsekvenser. F r a m u l i g h e t t i l v i r k e l i g h e t Ordensreglement Lovhjemler Opplæringsloven 2-9 og 2-10 samt 9a-1, 9a-4 og 9-5. Forvaltningslovens 37 Skadeerstatningsloven 1-2 Vedtaksmyndighet Formål Virkeområde Udir 8-2014 Rektor ved Lunner i samsvar

Detaljer

ORDENSREGLEMENT 2. SKOLESAMFUNNET

ORDENSREGLEMENT 2. SKOLESAMFUNNET ORDENSREGLEMENT Dette ordensreglementet er utarbeidet med hjemmel i Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av 17. juli 1998 nr 61 3-7 og Lov om private skoler med rett til statstilskudd (Privatskolelova)

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Kongsvinger kommune

Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Kongsvinger kommune Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Kongsvinger kommune Vedtatt i kommunestyret 18.06.15, KS 040/15 Gjeldende fra 15. august 2015 A. BAKGRUNN 1. Formålet med ordensregler er beskrevet

Detaljer

Rundskriv UDir - 07-2005 Dato: 21.04.05. Om ordensreglement i grunnskoler og videregående skoler

Rundskriv UDir - 07-2005 Dato: 21.04.05. Om ordensreglement i grunnskoler og videregående skoler Vår saksbehandler: Ann-Karin Bjerke Rundskriv UDir - 07-2005 Dato: 21.04.05 Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Statlige grunnskoler og videregående skoler Om ordensreglement i grunnskoler og videregående

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1 INNHOLD: Hva sier loven om mobbing? s. 3 Hva er mobbing? s. 3 Teori og kompetanse s. 4 Målsetting s. 4 Forebyggende arbeid s. 4 Tiltak for avdekking av mobbing s. 5 Samarbeid

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 1 Kapittel 1: Definisjoner Tilpasset opplæring: Følgende definisjoner av tilpasset

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

VEDTEKTER 11. september 2014

VEDTEKTER 11. september 2014 VEDTEKTER 11. september 2014 1. FORENINGENS NAVN OG FORMÅL Foreldrerådet ved Ortun skole er organisert som en forening ved navn «Foreningen for Foreldrerådet og FAU ved Ortun skole». Alle foreldre som

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING RETNINGSLINJER FOR VURDERING I ROGALAND FYLKESKOMMUNE FORORD Dette heftet «Retningslinjer for vurdering i Rogaland fylkeskommune» bygger på at kapittel 3 i forskrift til opplæringsloven gjelder hele det

Detaljer

Ordens- og trivselsreglement for Sørreisa Sentralskole

Ordens- og trivselsreglement for Sørreisa Sentralskole SØRREISA KOMMUNE Sørreisa sentralskole Ordens- og trivselsreglement for Sørreisa Sentralskole 1. Innledning 1.1 Hjemmel Dette ordensreglementet er gitt med hjemmel i Lov av 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen

Detaljer

Virksomhetsplan Ørnes skole. Skoleåret 2013-14

Virksomhetsplan Ørnes skole. Skoleåret 2013-14 Virksomhetsplan Ørnes skole Skoleåret 2013-14 1.0 Forord Virksomhetsplanen er styrende for arbeidet ved Ørnes skole. Planen skal legge felles føringer for virksomheten og sikre at skolen fremstår som en

Detaljer

VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN (SFO) I RÆLINGEN KOMMUNE

VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN (SFO) I RÆLINGEN KOMMUNE VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN (SFO) I RÆLINGEN KOMMUNE Vedtektene er fastsatt med hjemmel i 13-7 i lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) av 17. juli 1998 nr. 61. Vedtatt

Detaljer

ORDENS- OG OPPFØRSELSREGLER VED ÅS UNGDOMSSKOLE 12/13

ORDENS- OG OPPFØRSELSREGLER VED ÅS UNGDOMSSKOLE 12/13 ORDENS- OG OPPFØRSELSREGLER VED ÅS UNGDOMSSKOLE 12/13 Forskrift for ordens- og oppførselsreglement er vedtatt den 30.04.2012 i Samarbeidsutvalget ved Ås ungdomsskole etter delegasjon fra Oppvekst- og kultursjefen

Detaljer

TIL DEG SOM ER ELEV PÅ 10. TRINN SKOLEÅRET 2014/2015

TIL DEG SOM ER ELEV PÅ 10. TRINN SKOLEÅRET 2014/2015 TIL DEG SOM ER ELEV PÅ 10. TRINN SKOLEÅRET 2014/2015 I løpet av våren 2015 vil du få fastsatt karakterene som skal stå på VITNEMÅL FOR GRUNNSKOLEN. I enkelte fag kan du ha fått avgangskarakter tidligere,

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

Ordensreglement for Østre Trysil Montessoriskole

Ordensreglement for Østre Trysil Montessoriskole Ordensreglement for Østre Trysil Montessoriskole 1 INNLEDNING 1.1 Formål Skolens viktigste oppgaver er i samarbeid med foreldrene å legge til rette for at elevene skal tilegne seg de sosiale ferdigheter

Detaljer

Vi skal gjøre alt vi kan for at ditt barn skal lykkes!

Vi skal gjøre alt vi kan for at ditt barn skal lykkes! Velkommen til 8. trinn Vi skal gjøre alt vi kan for at ditt barn skal lykkes! Vi utdanner elever for framtiden og vi ønsker å skape varig lærelyst Hver elev skal være trygg og trives på skolen Alle elever

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Barnehageloven Opplæringsloven

Barnehageloven Opplæringsloven Barnehageloven Opplæringsloven Kurs om rettigheter for foreldre/pårørende til barn med nedsatt funksjonsevne 25.11.09 seniorrådgiver Maiken Messel Rett til barnehageplass for alle Barnehageloven 12 a Barn

Detaljer

Ordensreglement. for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Vest-Agder

Ordensreglement. for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Vest-Agder Ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Vest-Agder Forskrift om ordensreglement er hjemlet i opplæringsloven 3-7, og fastsatt av Vest-Agder fylkeskommune 20.05.10. Revidert

Detaljer

Det gode liv der elvene møtes. Kommunens visjon for grunnskolen: Kunnskap gir mestring og glede, fra trygg i nærmiljøet til verdensborger.

Det gode liv der elvene møtes. Kommunens visjon for grunnskolen: Kunnskap gir mestring og glede, fra trygg i nærmiljøet til verdensborger. Det gode liv der elvene møtes FENSTAD SKOLE Kommunens visjon for grunnskolen: Kunnskap gir mestring og glede, fra trygg i nærmiljøet til verdensborger. Skolens visjon: Engasjement og trygghet gir læring.

Detaljer

Slåtthaug skole. En skole på høyden

Slåtthaug skole. En skole på høyden Slåtthaug skole En skole på høyden Program 1. Fellesmøte Velkommen ved rektor Marit Foss og avdelingsleder Jan Martin Christiansen Lokale læreplaner Orientering om fremmedspråk Vurdering og varsling Karakterterminer

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLENE I STEINKJER KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLENE I STEINKJER KOMMUNE STEINKJER KOMMUNE AVDELING FOR SKOLE OG BARNEHAGE VEDTATT I KOMMUNESTYRE 03.09.08 FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLENE I STEINKJER KOMMUNE I Innledning 1. Hjemmel Med hjemmel i lov 17. juli 1998

Detaljer

1. Presentasjon av skolen 2. Egen informasjon til elever som har forsert matematikk i ungdomsskolen 3. Individuelle spørsmål om IKT

1. Presentasjon av skolen 2. Egen informasjon til elever som har forsert matematikk i ungdomsskolen 3. Individuelle spørsmål om IKT PROGRAM 1. Presentasjon av skolen 2. Egen informasjon til elever som har forsert matematikk i ungdomsskolen 3. Individuelle spørsmål om IKT Velkommen! Bygd i 1980, utbygd 2005, løpende vedlikeholdt Ca

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

PREMISSER FOR SKOLE- HJEM SAMARBEIDET PÅ SKRANEVATNET SKOLE

PREMISSER FOR SKOLE- HJEM SAMARBEIDET PÅ SKRANEVATNET SKOLE PREMISSER FOR SKOLE- HJEM SAMARBEIDET PÅ SKRANEVATNET SKOLE Samarbeidet skal være preget av: Gjensidig tillit, åpenhet og respekt Tilgjengelighet Gode rutine for informasjonsutveksling Konstruktiv tone

Detaljer

Vedtatt av Fylkestinget 07.03.2007

Vedtatt av Fylkestinget 07.03.2007 Forskrift om felles ordensreglement for alle videregående skoler i Sør-Trøndelag, inkludert retningslinjer for skolenes utarbeidelse av egne lokale ordensregler. Vedtatt av Fylkestinget 07.03.2007 Innenfor

Detaljer

Velkommen til BBU! Godt å være, mye å lære

Velkommen til BBU! Godt å være, mye å lære Velkommen til BBU! Godt å være, mye å lære Presentasjon; avdelingsleder, arbeidslag, opprop Nytt på ungdomsskolen Vurdering og fravær Tilvalgsfag: Valgfag Andre aktuelle saker Presentasjon av klassene

Detaljer

HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS

HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING Skoleåret 2011-12 2 FORORD Formålet med retningslinjene: De skal tjene som veiledning for lærerne i vurderingsarbeidet, og de skal bidra

Detaljer

ORDENSREGLEMENT & VURDERING I ORDEN OG OPPFØRSEL 2013-2014

ORDENSREGLEMENT & VURDERING I ORDEN OG OPPFØRSEL 2013-2014 Vestbygda ungdomsskole ORDENSREGLEMENT & VURDERING I ORDEN OG OPPFØRSEL 2013-2014 Reglementets virkeområde: På skolen, i timene, i friminuttene, på skolens læringsplattform (Fronter), på vei til og fra

Detaljer

ORDENSREGLEMENTFORLAVANGENSKOLE

ORDENSREGLEMENTFORLAVANGENSKOLE ORDENSREGLEMENTFORLAVANGENSKOLE Reglene gjelder for alle elever ved Lavangen skole. Reglene gjelder på hele skolen, skoleplassen, når elever er på turer og i bussen og til og fra skolen. SKOLEVEIEN Alle

Detaljer

Slåtthaug skole. En skole på høyden

Slåtthaug skole. En skole på høyden Slåtthaug skole En skole på høyden Verdiregler Jeg er her for å lære Jeg møter andre mennesker med et smil Jeg får andre til å trives på skolen Program 1. Fellesmøte Velkommen ved avdelingsleder Jan Martin

Detaljer