ETISK PROBLEMSTILLING Bør man tillate produksjon av en kommersiell dokumentarserie på Barnesenteret, SSHF?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ETISK PROBLEMSTILLING Bør man tillate produksjon av en kommersiell dokumentarserie på Barnesenteret, SSHF?"

Transkript

1 Sørlandet sykehus HF 1 av 10 Vår dato Vår referanse Deres dato Deres referanse DOKUMENTARSERIE PÅ BARNESENTERET BAKGRUNN Saken ble meldt til KEK 7 januar pr mail fra medierådgiver Johanne Tunaal-Larsen og avdelingsleder Kåre Danielsen ved barnesenteret. KEK ble bedt om å vurdere en henvendelse fra Novemberfilm AS som er et film og TV-produksjonsselskap som produserer dokumentarer og TV-serier for norske og internasjonale TV-selskaper. Selskapet ønsker i samarbeid med barnesenteret å produsere en dokumentarserie som speiler det indre livet på avdelingen gjennom møter med både ansatte, pårørende og pasienter. KILDER TIL SAKEN ble det avholdt et klargjøringsmøte. Tilstede var medierådgiver Johanne Tunaal- Larsen, Avdelingsleder ved Barnesenteret Kåre Danielsen, Daglig leder i Novemberfilm Kjetil Johnsen og KEK. KEK har innhentet opplysninger fra mediaforsker ved UiO, Elisbeth Staksrud. Problemstillingen er også forelagt sykehusjurist Inge Valentin Bakken. Drøftelsen bygger også på dokumenterte faglige diskusjoner. De er referert i teksten og vedlagt uttalelsen. ETISK PROBLEMSTILLING Bør man tillate produksjon av en kommersiell dokumentarserie på Barnesenteret, SSHF? Problemstillingen er ikke ny. I Norge har det blitt diskutert med jevne mellomrom fra 2001; fra Haukeland sykehus planla sin første serie av Hospitalet (Høie, 2003), og til senere

2 Sørlandet sykehus HF 2 av 10 produksjoner ved andre helseforetak som Jordmødrene og Sykehuset. De etiske sidene ved slike serier har fått relativt mye oppmerksomhet, og er således relevante i denne sammenhengen (Dolonen, 2009a, 2009b; Førde, 2004). En svensk studie av en Docusoaperie fra et sykehus i Uppsala er også relevant (Lundalv & Fogelberg, 2009). Internasjonalt er litteraturtilgangen større, både når det gleder foreldres syn på filming (Rodriguez, Dresden, & Young, 2001), forsøk på tidlig regulering via guidelines (SoRelle, 2002), og ikke minst når det gjelder diskusjoner om barns samtykke (John, Hope, Savulescu, Stein, & Pollard, 2008; Taylor, VanDenberg, le Huquet, Blanchard, & Parshuram, 2011). PREMISS FOR DRØFTELSEN Drøftelsen bygger på et tillitspremiss; vi forutsetter at det foreligger en avtale mellom partene som gjensidig respekteres fullt ut. Dersom avtalen mellom partene skulle brytes av filmselskap, er det umulig å vurdere hvilke følger det ville kunne få både for pasienter, pårørende og helsearbeidere. Den faktiske tillitsvurderingen av selskapet oppfatter vi imidlertid ikke som en del av vår oppgave. Den skriftlige drøftelsen er ikke fullstendig, vi gjennomgår her bare det vi oppfatter som de viktigste argumentene vi har berørt i våre diskusjoner. Vi har ikke tatt med Novemberfilm AS som berørt part. At det vil ha gode konsekvenser for dem er åpenbart, men slik vi vurderer det er det ikke relevant for drøftelsen. BERØRTE PARTER Partene er rangert i følgende rekkefølge: Pasientene, pårørende, helsepersonell, barnesenteret som institusjon, fremtidige pasienter. Det sentrale i rangeringen er at pasienten kommer først. OVERORDNET VURDERING AV BARNESENTERETS OPPGAVE: Vi oppfatter det slik at barnesenterets oppgave kan summeres på to punkt : Primært skal Barnesenteret tilby spesialisthelsetjeneste til de barn som trenger det, og drive med utdanning og forskning. Sekundært skal Barnesenteret bidra til å fremme folkehelsen og forebygge sykdom og skade blant barn. Det er altså et ansvar for å tilby behandling til det enkelte barns beste, og det er et samfunnsansvar rettet inn mot sykdom- og skadeforebygging. Spørsmålet som skal tas videre,

3 Sørlandet sykehus HF 3 av 10 er hvorvidt disse formål direkte eller indirekte kan realiseres gjennom en dokumentarserie. JURIDISKE BETRAKTNINGER KEK besitter ikke formell juridisk kompetanse, og har rådført seg med jurist. Vi oppfordrer likevel til å konsultere jurist dersom forpliktende avtale med Novemberfilm skal inngås. Slik vi forstår jussen, kan den summeres opp på flg. måte: Samtykke: Foresatte samtykker på barnets vegne. En forutsetning for fullmakten er at de for det første er de som er nærmest til å kjenne til hva som er barnets beste, og for det andre at de bruker fullmakten til barnets beste. Likevel skal barnet høres og ha medbestemmelse ut fra modenhet. Taushetsplikt: Taushetsplikten må ivaretas i forhold til det aktuelle barn som er deltaker, og i forhold til andre barn Journalopplysninger: adgang er strengt regulert. Men pasient eller pårørende har rett til innsyn, og kan selv gi ut de opplysninger de måtte ønske. Selvstendig vurdering: Utover dette må helsepersonellet rundt pasienten på selvstendig faglig grunnlag vurdere om eksponeringen er til barnets beste på kort og lang sikt. ETISKE BETRAKTNINGER Hva er de sannsynlige konsekvenser for de berørte parter? En generell utfordring er at de mulige konsekvenser er beheftet med mye usikkerhet. Filmene vil være tilgjengelige på nettet, og så snart de er publisert har man ikke lenger kontroll på materialet. Etter vår mening maner dette til særskilt varsomhet. For pasientene er det mulig å tenke seg at for noen vil det å fortelle sin historie i media, og få en viss kjendisstatus, være en god ting. Reportasjen fra Haukeland gir et godt eksempel på dette (Høie, 2003). På den annen side vil slike positive konsekvenser være vanskelige å klarlegge på forhånd. Den samme artikkelen peker på at medieeksponering kan ha en pris som er vanskelig å forutse for den enkelte. Man reagerer ulikt på bli eksponert i media. Det vil også kunne oppleves utrygt og usikkert med et filmteam på avdelingen, man kan oppleve det som et press til å si ja og ende opp i en situasjon med ufrivillig kjendisstatus. Det er også

4 Sørlandet sykehus HF 4 av 10 ukjent hvordan venner, klassemiljø, deltakere i nettsamfunn som identifiserer de som er eksponert, vil reagere. Det faktum at deltakerne er både barn og pasienter, setter dem i en situasjon av særlig sårbarhet man skal være spesielt oppmerksom på. Lundalv og Fogelberg (Lundalv & Fogelberg, 2009) konkluderer sin studie med at de vanskelig kan se at pasientene har noe å vinne på slik eksponering. Det er muligens også en motsetning mellom hva som er journalistiske mål og hva som er barnets beste. Dramatiske hendelser med mye emosjoner vil sannsynligvis være det som skaper best TV, men samtidig være de situasjoner hvor trygghet og skjerming fra eksponering vil være viktigst for pasienten. SSHFs overordnede løfte om å gi Trygghet når du trenger det mest er en påminnelse om hva som er kjerneoppgaven. Samlet sett vurderer vi mulighetene for merbelastning eller nytte for den enkelte pasient på kort og lang sikt slik: Konsekvensene er svært vanskelige å forutse Faren for merbelastning er vesentlig høyere enn sannsynlig nytte For de pårørende er det lett å se at medieeksponering kan være en måte å bli sett og hørt på, og slik sett få større anerkjennelse for de utfordringer man har. En dokumentar kan også bidra med å sette søkelys på ulike lidelser som pårørende opplever har falt ut av fokus. På den annen side synes vi de uoversiktlige konsekvensene på lang sikt også her er problematiske. Medieforsker E. Staksrud peker på at foreldre (og helsepersonell) i liten grad er i stand til å forutse de mediamessige mulige konskevenser av eksponering av sårbare situasjoner 1. Man kan f.eks. godt tenke seg at foreldre som eksponerer sine barn, i ettertid vil oppleve dette som problematisk, at de slik sett har offentliggjort en sårbar del av barnas privatliv, spesielt hvis barna viser seg å være ukomfortable med eksponeringen. Pårørende kan også oppleve det som et press til å delta, det kan foreligge uenighet mellom foresatte om deltakelse som kan være vanskelige å fange opp for helsepersonellet. Samlet sett vurderer vi mulighetene for merbelastning eller nytte for de pårørende på kort og lang sikt slik: Konsekvensene er svært vanskelige å forutse Det er et åpent spørsmål hvorvidt merbelastning er vesentlig høyere enn sannsynlig nytte. 1 Personlig kommunikasjon.

5 Sørlandet sykehus HF 5 av 10 Siden foreldrene samtykker, må vi legge til grunn at de selv vurderer nytten som større enn merbelastningen For helsearbeidere og Barnesenteret kan det ha betydelige positive effekter. Det vil kunne gi en viss kjendisstatus til enkelte av helsepersonellet, og synliggjøre et viktig arbeid. Fortelling av gode historier vil på sikt også kunne bidra til at Barnesenterets omdømme styrkes, rekruttering bedres, osv. (Lundalv & Fogelberg, 2009). Det er en svært sannsynlig effekt. Samtidig er den motsatte mulighet også tilstede; at man av kolleger oppfattes som sirkusartister som har mistet pasientfokus. Det avhenger selvsagt svært mye av hvordan produksjonen blir. Videre er det en reell fare for at filming eksempelvis under akutte eller vanskelige prosedyrer vil øke stressfaktoren og ta bort fokus fra det arbeidet de faktisk skal gjøre (Morekar, 2011). Det er vanskelig å gjøre en optimal jobb med kamera foran seg. Dersom det ikke tilføres ekstra ressurser, viser eksempler fra politi og andre institusjoner at slik filmproduksjon også er en merbelastende tidstyv. KEK er ikke tilstrekkelig kjent med Barnesenterets motivasjon/argumentasjon for en eventuell deltakelse i filmprosjektet, og har derfor ikke forholdt seg til denne. Samlet sett vurderer vi mulighetene for merbelastning eller nytte for helsepersonell og Barnesenteret på kort og lang sikt slik: Helsepersonell og institusjon kan gjennom å styrke sitt omdømme, profitere på slik filmproduksjon. Filming i akutte situasjoner vil kunne øke stressnivået og flytte fokus, det kan imidlertid unngås ved at man avstår fra filming i slike situasjoner. Det må tas høyde for den merbelastning en slik tidstyv som filmproduksjon vil være. KEK er ikke kjent med Barnseneterets eventuelle argumenter for/mot en deltaklse og har derfoir ikek For fremtidige pasienter vil styrket status og omdømme kunne virke positivt. Det er en sammenheng mellom omdømme, rekruttering og kunnskap- og ferdighetsnivå. Likeså vil man gjennom en slik dokumentarserie avmystifisere det å legges inn på sykehus, løfte frem oversette pasientgrupper, osv. (Lundalv & Fogelberg, 2009). En dokumentar vil kunne bidra

6 Sørlandet sykehus HF 6 av 10 til positiv åpenhet rundt pasientbehandling. Utfordringen blir da å skape en dokumentar som gir innsikt og trygghet, og ikke en som inviterer til kikker-blikk på andres sykdom og lidelse (Kendrick & Costello, 2000). Muligens vil akuttsituasjoner være spesielt utsatt for eksponering av både sårbarhet og lidelse, og inspirere kikker-trangen i oss. Kun en dokumentar som gir innsikt og trygghet, vil være i tråd med barnesenterets oppgave. Samlet sett vurderer vi mulighetene for merbelastning eller nytte for fremtidige pasienter på kort og lang sikt slik: Fremtidige pasienter kan ha nytte av den avmystifisering og innsikt en slik dokumentar kan gi. Det forutsetter at den faktisk kan gi innsikt og kunnskap, og ikke bare er et tv-drama om andres sykdom og lidelse Et forsøk på en samlet konsekvens/nyttevurdering peker i retning av at en velregissert, positiv og balansert dokumentarserie samlet sett vil kunne gi positive ringvirkninger for flere av de berørte partene. Samtidig er det vanskelig å se at den som er mest berørt pasienten har særlig mye å vinne tross eksemplet fra Haukeland. Det er betydelig fare for at konsekvensen blir en merbelastning. I alle fall er det en betydelig usikkerhet knyttet til konsekvensene på kort og lang sikt. Spørsmålet vi skal la henge er hvorvidt dette er en rimelig pris å betale? Hvordan vurderer vi samtykke og taushetsplikt? Dette er delvis juridisk regulert, og den etiske drøftelsen vil delvis sammenfalle med det som er sagt tidligere under den juridiske oppsummeringen. Vi skal drøfte samtykket under seks punkt: Juridisk er det foreldre som tar avgjørelse om hva som er til barnas beste. Men det er vanskelig for både barn, foreldre og helsepersonell å vite hva som er barnets beste når konsekvensene er så uoversiktlige. Situasjonen ville vært en ganske annen dersom pasientene var samtykkekompetente. Men her vil ikke-samtykkekompetente pasienter eksponeres i media i en situasjon hvor det er tvil om hva som er til deres beste.

7 Sørlandet sykehus HF 7 av 10 I en situasjon hvor man velger å lage en slik dokumentarserie, må det legges stor vekt på å høre hva barna selv tenker basert på en type modenhetsvurdering. De har et krav på å bli hørt. Barn ønsker stort sett å gjøre det foreldre sier, muligens gjelder dette i enda større grad når sårbarheten er stor som for eksempel ved sykdom. For å minimere mulighet for press, eller pleasing effect bør både foresatte og barn spørres av en fagperson som verken er en del av produksjonen eller behandlingen av pasienten. Det bør også være en nøye seleksjon av hvilke barn og med hvilke diagnoser som bør delta i en slik dokumentar. Det synes å være bred enighet om at pasientsamtykke må foreligge skriftlig. Det lå eksempelvis til grunn for serien Hospitalet ved Haukeland (Høie, 2003). Det foreligger i flere forsøk på utforming av guidelines (SoRelle, 2002), og det synes å være den eneste løsning som pårørende finner tilstrekkelig akseptabel iflg. Taylor et al. (Taylor et al., 2011). Det betyr at et prospektivt skriftlig samtykke utelukker filming i akuttsituasjoner hvor samtykke innhentes i etterkant. Vi oppfatter et retrospektiv samtykke som en ikke-akseptabel løsning. Hadde det dreid seg om samtykke til behandling, ville det selvsagt vært annerledes. Det ville vært en del av Barnesenterets oppgaver og vært til barnets beste. Filming av en slik situasjon vil derimot neppe kunne betraktes som verken Barnesenterets oppgave eller være til barnets beste. Selv der hvor et skriftlig samtykke foreligger, bør dette likevel kunne revurderes hele veien. Ting kan endres underveis, og et løpende samtykke gir pasienten større beskyttelse. Det må være fullt mulig å trekke seg uten at det får noen konsekvenser for behandlingen. Det er grunn til å stille spørsmålstegn ved forskjellen mellom de strenge forskningsetiske krav en stiller til taushetsplikt når det gjelder deltakelse i forskning spesielt på sårbare grupper som barn, og håndhevelsen av taushetsplikten i slike dokumentarer som dette dreier seg om (Førde, 2004). Spesielt tatt i betraktning styrken som ligger i TV som visuelt medium kontra en vitenskapelig forskningsrapport, avkrever det helsepersonellet og de ansvarlige for en slik dokumentar et selvstendig ansvar å vurdere om en slik dokumentar kan produseres

8 Sørlandet sykehus HF 8 av 10 uten å kompromittere taushetsplikten både overfor de som samtykker til eksponering og evt. andre ufrivillig eksponerte. Et eksempel er bruk av fullt navn som gjør at pasienten lett kan spores opp på Facebook eller andre medier av tv-seere som ønsker å gi pasienten en ikke-forutsigbar oppmerksomhet sykehuset slett ikke bør legge til rette for. Samlet sett vurderer vi problematikken rundt samtykke- og taushetsplikt slik: Det er problematisk at Barnesenteret/helsepersonell bidrar til at pasienten mediaeksponeres gjennom foreldres samtykke uten at man videre kan anta at det er til pasientens beste. Selv om helsepersonell ikke kan regulere pårørendes rett til å gi journalopplysninger til hvem de vil, fritar det ikke helsepersonellet fra forpliktelsen på taushetsplikten. En evt. produksjon må sikre pasient/pårørende omfattende muligheter til å trekke sitt samtykke underveis, og sikre Barnesenteret rett til å godkjenne/ikke-godkjenne film de ikke mener gir tilstrekkelig beskyttelse både når det gjelder pasienten og opplysninger om pasienten. Helsepersonellet har en selvstendig forpliktelse til hele tiden å ha barnets beste for øyet. Det betyr også en vurdering av om en slik dokumentar kan produseres uten at barnets rett til beskyttelse settes på spill. Også helsepersonellet må samtykke til deltakelse, og ha den samme mulighet til å trekke seg underveis KONKLUSJON Ut fra en samlet vurdering av argumentene, er klinisk etikkomite grunnleggende skeptisk til at det lages en kommersiell dokumentarserie fra barnesenteret. Skepsisen beror i hovedsak på at de som er mest berørt, pasientene som eksponeres, selv syns å ha lite å vinne og løper en uoversiktlig risiko ved filmeksponering. Det positive for barnet ligger i at en viss kjendiseffekt kan være et gode. Det er imidlertid ikke gitt at det blir slik. Det blir kanskje best film av dramatiske hendelser med sterke følelser, mens det vil nettopp være slike anledninger som krever best vern og størst tilbakeholdenhet. De som er minst berørt er de som har mest å vinne på en slik dokumentarfilm. Både barnesenteret som institusjon og enkelte fagfolk kan få en positiv og nyttig eksponering gjennom en slik dokumentar. Disse omdømmegevinstene er likevel så langt fra barnesenterets primære oppgaver at de ikke kan vektlegges veldig tungt.

9 Sørlandet sykehus HF 9 av 10 Dersom man velger å lage en slik dokumentarserie er det maktpåliggende at de etiske og juridiske forpliktelser barnesenteret skal etterleve, ivaretas. Dette forutsetter et avtaleverk og en gjennomføring som hele tiden sikret barnesenterets ledelse full kontroll på utvelgelse, vinkling og sluttresultat. Denne kontrollen skal sikre at barnas beste blir ivaretatt hele veien. Det forutsetter at foresatte på samme måten har full uavhengig samtykkerett, både før filmopptak, underveis og når de ser sluttresultatet. Barna selv skal, avhengig av modenhet, høres i beslutningsprosessen. Ansatte må ha full frihet til å velge å delta eller avstå. I alle faser må det sikres tilstrekkelig tid og muligheter for diskusjon og modning av standpunkter før man samtykker. Det gjelder både for barn og foresatte, barnesenterets ledelse og eksponerte medarbeidere. For at de etiske og juridiske krav skal kunne innfris, må barnesenteret stille et betydelig apparat til rådighet for planlegging og gjennomføring av filmingen. Det er imidlertid opp til barnesenteret å vurdere om det er rett prioritering av ressursene. Kristiansand, Pål Friis Leder KEK

10 Sørlandet sykehus HF 10 av 10 LITTERATUR: Dolonen, Kari Anne. (2009a). Bra for pasientene?, 2013, from t_id= Dolonen, Kari Anne. (2009b). Pasienet bør spares for eksponering. 2013, from t_id= Førde, R. (2004). Vurdering av TV-serie. Tidsskr Nor Lægeforen, 124, Høie, I.M. (2003). Hospitalet--sårbar sone. Tidsskrift for den Norske Laegeforening, 123(9), John, T, Hope, T, Savulescu, J, Stein, A, & Pollard, A J. (2008). Children s consent and paediatric research: is it appropriate for healthy children to be the decision-makers in clinical research? Archives of Disease in Childhood, 93(5), doi: /adc Lundalv, J., & Fogelberg, K. (2009). När sjukvård blir tv-under-hållning. Lakartidningen, 106(17). Morekar, S. (2011). The ethics of live surgery: an ongoing debate. Indian Journal of Medical Ethics, 8(4), Rodriguez, Robert M., Dresden, Graham M., & Young, Justin C. (2001). Patient and Provider Attitudes toward Commercial Television Film Crews in the Emergency Department. Academic Emergency Medicine, 8(7), doi: /j tb00195.x SoRelle, R. (2002). The Perils of Cameras in the Hospital: Two emergency physicians propose standards for filming in the hospital to protect patients' privacy. Emergency Medicine News, 24(11), 34. Taylor, K., VanDenberg, S., le Huquet, A., Blanchard, N., & Parshuram, C.S. (2011). Parental attitudes to digital recording: A paediatric hospital survey. Journal of Paediatrics and Child Health, 47(6),

Klinisk etikk-komite Sørlandet sykehus

Klinisk etikk-komite Sørlandet sykehus Sørlandet sykehus HF 1 av 6 Klinisk etikk-komite Sørlandet sykehus Vår dato Deres dato Vår referanse Deres referanse SAK OM ALS-PASIENT OG HJEMMERESPIRATOR Bakgrunn Saken ble oversendt KEK fra overlege

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift.

Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. APPENDIKS Til: Materstvedt LJ. (2013) «Psykologiske, sosiale og eksistensielle aspekter ved aktiv dødshjelp» Psykologisk Tidsskrift. Intervju benyttet i: Johansen S, Hølen JC, Kaasa S, Loge JH, Materstvedt

Detaljer

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Molde, Rica Seilet Hotell den 16.mars 2010 Alice Kjellevold Pårørendeinvolvering Pårørende gis generell informasjon

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter

Detaljer

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis Anne Dreyer FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 Anne Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix HENNING MANKELL: Døden ligger i livet. I dag er døden i sykehus

Detaljer

Styresak. Høringsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet og arbeidsgruppen rapport er vedlagt.

Styresak. Høringsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet og arbeidsgruppen rapport er vedlagt. Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 16.10.2006 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Tidligere hjelp til barn og unge med psykiske lidelser og/eller rusproblemer - høring

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

REDUSERT SAMTYKKEKOMPETANSE I HELSEFAGLIG FORSKNING. Retningslinjer for inklusjon av voksne personer med manglende eller redusert samtykkekompetanse

REDUSERT SAMTYKKEKOMPETANSE I HELSEFAGLIG FORSKNING. Retningslinjer for inklusjon av voksne personer med manglende eller redusert samtykkekompetanse REDUSERT SAMTYKKEKOMPETANSE I HELSEFAGLIG FORSKNING Retningslinjer for inklusjon av voksne personer med manglende eller redusert samtykkekompetanse INNHOLD I Bakgrunn 3 Innledning 3 Forskningsetiske betraktninger

Detaljer

Prioriteringer i omsorgstjenesten

Prioriteringer i omsorgstjenesten Prioriteringer i omsorgstjenesten Siri Tønnessen Førsteamanuensis FHV, ISV Campus Bakkenteigen 29.10.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Disposisjon: Prioriteringer: Sentrale aspekter

Detaljer

Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A

Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A 1. INNLEDNING Enkelte pasienter er ikke i stand til å vurdere

Detaljer

Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt i medhold av helseforskningsloven

Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt i medhold av helseforskningsloven Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: 12/01084-21/EOL Vår ref.: 2012/4266-6 Saksbehandler/dir.tlf.: Trude Johannessen, 77 62 76 69 Dato: 09.04.2013 Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt

Detaljer

Til: Universitetsstyret

Til: Universitetsstyret Til: Universitetsstyret Sakstype: Vedtakssak Saksnr: 3 Metenr: 612005 Metedato: 13.09.05 Notatdato: 05.09.05 A-saksnr: 05116745 Saksbehandler: Yngve Sjegreen Foss Sakstittel Etablering av Forskningsetisk

Detaljer

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger Skriftlig veiledning til Samtalen Finansnæringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015 Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk. Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet

Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk. Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet Shdirs kompetanse i dispsaker Myndighet til å gi tillatelse til at taushetsbelagte opplysninger kan eller skal brukes

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon. Barn som pårørende Bakgrunn Barns opplevelse av trygghet, tilfredshet og tilstrekkelig omsorg er sterkt knyttet til foreldrenes livssituasjon. Barn av pasienter som er alvorlig syke eller skadde kan derfor

Detaljer

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag

Detaljer

Endelig kontrollrapport

Endelig kontrollrapport Saksnummer: 13/01090 Dato for kontroll: 04.12.2013 Rapportdato: 22.05.2014 Endelig kontrollrapport Kontrollobjekt: Drammen Helsehus Sted: Drammen Utarbeidet av: Camilla Nervik Grete Alhaug Marius Engh

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS

KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS KVALITETSSIKRING AV PUBLIKASJONER SOM UTGÅR FRA AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Innledning Forskere har en moralsk plikt og et ansvar overfor det vitenskapelige miljø, til å dele sine resultater med andre.

Detaljer

Møtesaksnummer 41/15. Saksnummer 14/00194. Dato 3. november 2015. Kontaktperson Nina Bachke. Sak

Møtesaksnummer 41/15. Saksnummer 14/00194. Dato 3. november 2015. Kontaktperson Nina Bachke. Sak Møtesaksnummer 41/15 Saksnummer 14/00194 Dato 3. november 2015 Kontaktperson Nina Bachke Sak Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn spørreundersøkelse blant landets nyfødt- og fødeavdelinger

Detaljer

Statlige føringer for pårørendes rettigheter 6. april 2016 Jurist Hanne Damsgaard

Statlige føringer for pårørendes rettigheter 6. april 2016 Jurist Hanne Damsgaard Statlige føringer for pårørendes rettigheter 6. april 2016 Jurist Hanne Damsgaard Statlig føringer Mest mulig involvering av pårørende i samarbeid med pasienten Innenfor lovens rammer Pasient- og brukerettighetsloven

Detaljer

Bruk av pasientjournal og personvern. Helge Veum, senioringeniør DRG-forum, Gardermoen 8. mars 2011

Bruk av pasientjournal og personvern. Helge Veum, senioringeniør DRG-forum, Gardermoen 8. mars 2011 Bruk av pasientjournal og personvern Helge Veum, senioringeniør DRG-forum, Gardermoen 8. mars 2011 Om Datatilsynet Ca 40 medarbeidere 4 Avdelinger Juridisk Tilsyns- og sikkerhet Informasjon Administrasjon

Detaljer

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Internundervisning om taushetsplikt Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Taushetsplikt De sentrale bestemmelsene Unntak: Hva kan man informere om til hvem? Pårørende Samarbeidende personell

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse

Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO. Oslo, 28. april 2014. Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Helse- og omsorgsdepartementet, Postboks 8011, Dep, 0030 OSLO Oslo, 28. april 2014 Reservasjonsrett for leger ref. 14/242, høringsuttalelse Vi har fulgt med på og vært sterkt involvert i hendelsene forrige

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom I Norge har vi en rekke lovbestemmelser som skal sikre alle lik tilgang til gode helsetjenester. For deg som er under 18 år og derfor regnes som mindreårig,

Detaljer

Hvilke konsekvenser har samhandlingsreformen for fastlegene? Jan Emil Kristoffersen

Hvilke konsekvenser har samhandlingsreformen for fastlegene? Jan Emil Kristoffersen Hvilke konsekvenser har samhandlingsreformen for fastlegene? Jan Emil Kristoffersen Fire sentrale spørsmål Hva slags aktivitet fra fastlegens side for å understøtte reformen etterspørres av de andre? Hva

Detaljer

Hvis helseregisterloven 13 ikke fantes hva så?: Tilgang til journalopplysninger. trengs

Hvis helseregisterloven 13 ikke fantes hva så?: Tilgang til journalopplysninger. trengs Hvis helseregisterloven 13 ikke fantes hva så?: Tilgang til journalopplysninger der det trengs, når det trengs Ellen K.Christiansen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for telemedisin Ellen.Christiansen@telemed.no

Detaljer

Fagdager i Alta Rica Hotel 20.-21 21 mars 2007. Jan Norum, Kreftavdelingen UNN HF Jan.norum@unn.no

Fagdager i Alta Rica Hotel 20.-21 21 mars 2007. Jan Norum, Kreftavdelingen UNN HF Jan.norum@unn.no Fagdager i Alta Rica Hotel 20.-21 21 mars 2007 Å være og møte m pårørenderende Jan Norum, Kreftavdelingen UNN HF Jan.norum@unn.no 603 treff nærmeste pårørende.. Disposisjon Å være pårørendep rende Ordet

Detaljer

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken

Kunnskap som verktøy. - for ulydighet? Roar Stokken Kunnskap som verktøy - for ulydighet? Roar Stokken Mål Gi forståelse for hvordan fokus på kunnskap som verktøy kan bidra til samhandling om egen helse Lev et friskere liv - på nett Nettbasert selvhjelpsprogram

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II

Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet:

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: <Sett inn tittel, prosjektnummer> Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta i en forskningsstudie ved Helse Bergen HF/Haukeland universitetssykehus.

Detaljer

Klinisk etikkomité i Finnmarkssykehuset: Årsmelding for 2014. Oppnevning, medlemmer og mandat: Arbeidsform og møteaktivitet:

Klinisk etikkomité i Finnmarkssykehuset: Årsmelding for 2014. Oppnevning, medlemmer og mandat: Arbeidsform og møteaktivitet: Klinisk etikkomité i Finnmarkssykehuset: Årsmelding for 2014 Oppnevning, medlemmer og mandat: Komiteens medlemmer oppnevnes av direktøren, vanligvis for 3 år av gangen med mulighet for forlengelse. Innenfor

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Hver barnehage må ha en styrer

Hver barnehage må ha en styrer Hver barnehage må ha en styrer Alle barnehager trenger en styrer som er til stede, og følger opp det pedagogiske arbeidet, foreldrekontakten, personalansvaret og det administrative. Styreren er helt sentral

Detaljer

Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel

Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel Sosial- og helsedirektoratet 06.12.06 Olav Molven Diakonhjemmet høgskole Forholdet mellom juss og

Detaljer

Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring

Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring Avsluttende praksis masterstudiet i klinisk ernæring Hensikten med praksisen er at studenten får praktisk erfaring i arbeid som klinisk ernæringsfysiolog (KEF). Praksisperioden: 1. Praksis skal først gjennomføres

Detaljer

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 10/2773-6 007 HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 Etiske retningslinjer for Hemne kommune Vedtatt i Kommunestyret 22.03.2011, sak 13/11 Ansatte og folkevalgte

Detaljer

Rapport arbeidsgruppe strategiplan 2015-2017. Gruppe 3. Nasjonale/internasjonale veiledere/retningslinjer hvordan legges til grunn som premisser?

Rapport arbeidsgruppe strategiplan 2015-2017. Gruppe 3. Nasjonale/internasjonale veiledere/retningslinjer hvordan legges til grunn som premisser? Rapport arbeidsgruppe strategiplan 2015-2017 Gruppe 3 Nasjonale/internasjonale veiledere/retningslinjer hvordan legges til grunn som premisser? Kristiansand 20.03.2014 Per Engstrand Navn Sørlandet sykehus

Detaljer

Lagring og Vær Varsom plakaten

Lagring og Vær Varsom plakaten Bør klagefristen til Pressens Faglige Utvalg utvides for nettinnhold? Rapport fra utvalget nedsatt av Norsk Presseforbund, Tormod Ellingsen, Frank Gander, Espen Egil Hansen, Kristjan Molstad, Ingrid Synnøve

Detaljer

Veilederen. Pårørende en ressurs. Utgitt av Helsedirektoratet i 2008

Veilederen. Pårørende en ressurs. Utgitt av Helsedirektoratet i 2008 Veilederen Pårørende en ressurs Utgitt av Helsedirektoratet i 2008 Mandat til arbeidsgruppen Pårørende som ressurs Arbeidsgruppen bes drøfte og komme med forslag på: Hvordan kan man sikre at de pårørende

Detaljer

HEALTHGUIDE. Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren

HEALTHGUIDE. Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HEALTHGUIDE Totalleverandør av informasjonsløsninger til helsesektoren HEALTHGUIDE Et effektivt verktøy for opplæring og individuell egenmestring For å tilrettelegge for best mulig læring for pasientene

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

mot voksne, barn og unge

mot voksne, barn og unge Etiske utfordringer ved bruk av tvang mot voksne, barn og unge Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, UiO Hamar, 29. nov 2012 Bakgrunn Mange etiske utfordringer i rus og psyk. De første fagbøkene

Detaljer

Rundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID

Rundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID Rundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID Forord Helsetjenesten og politiet har ulike roller og oppgaver i samfunnet, men vil i noen tilfeller møte felles utfordringer

Detaljer

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar.

Leder: En person som er formelt valgt eller tilsatt som leder og som har arbeidsgiveransvar. Vår ref. 03/20362-3707/09 Konflikthåndtering Retningslinjer Meløy Kommune: 1. FORMÅL Retningslinjene viser saksgang i konfliktsaker i Meløy kommune, samt ansvar, oppgaver og koordinering mellom ulike instanser

Detaljer

Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten

Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten Høstkonferansen i Telemark 2015 Vrådal, 20.10.2015 Eivind Thorsen, fagrådgiver i BarnsBeste BarnsBeste - Nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Et gledelig ubehag. Jeg blir ofte rørt når jeg ser på tv. Ikke minst av realityserier. Ikke overraskende

Et gledelig ubehag. Jeg blir ofte rørt når jeg ser på tv. Ikke minst av realityserier. Ikke overraskende Tekst: Halvor Hanisch Foto: Håvard Jenssen/Mastiff Et gledelig ubehag Jeg blir ofte rørt når jeg ser på tv. Ikke minst av realityserier. Ikke overraskende likte jeg å se «Ingen grenser». Serien gjorde

Detaljer

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091. Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091. Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS-2091 Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Døende får ikke god nok omsorg Han har mistet to koner av kreft

Detaljer

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Justisdepartementet Sivilavdelingen Postboks 8005 Dep 003 Oslo E.post: postmottak@jd.dep.no Oslo 16.03.2012 Høringsuttalelse

Detaljer

På nett med helsevesenet

På nett med helsevesenet På nett med helsevesenet Hva er MinJournal? MinJournal et verktøy for sikker kommunikasjon mellom sykehus og pasient Etablert i 2007 Alle helseforetakene i Helse Sør-Øst tilbyr en eller flere av tjenestene

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse om forskjellsbehandling på grunn av etnisitet

Anonymisert versjon av uttalelse om forskjellsbehandling på grunn av etnisitet Til: Fra: Vår ref. 08/1087-20/SF-422, SF-537, SF- 711, SF-821, SF-906//HW Dato: 03.11.2009 Anonymisert versjon av uttalelse om forskjellsbehandling på grunn av etnisitet Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Velferdsteknologi. Rettslige utfordringer

Velferdsteknologi. Rettslige utfordringer Velferdsteknologi Rettslige utfordringer Innledning Hva er velferdsteknologi? Opplevelsesteknologi Teknologisk assistanse, trygghetsteknologi Temaet for dette innlegget: Hovedvekt på informasjonsteknologi,

Detaljer

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo NOCM 22. september 2013 FOA seminar Prof.Dr. Thomas Hoff 3 22. september 2013 FOA seminar

Detaljer

Hva er en forfatter? Geir Jacobsen. Forskningsleder, St. Olavs Hospital Professor, Dmf Fagredaktør, Tidsskriftet Dnlf

Hva er en forfatter? Geir Jacobsen. Forskningsleder, St. Olavs Hospital Professor, Dmf Fagredaktør, Tidsskriftet Dnlf Geir Jacobsen Forskningsleder, St. Olavs Hospital Professor, Dmf Fagredaktør, Tidsskriftet Dnlf 1 Eller Vancouver og Helsinki og sånn 2 Vancouver handler om regler for forfatterskap og medforfatterskap

Detaljer

Personvern som hinder eller mulighet. Seniorrådgiver Monica Fornes 28.10.2010, Nokios Trondheim

Personvern som hinder eller mulighet. Seniorrådgiver Monica Fornes 28.10.2010, Nokios Trondheim Personvern som hinder eller mulighet Seniorrådgiver Monica Fornes 28.10.2010, Nokios Trondheim William Behringer testet HIV positiv på et medical center i New Jersey, hvor han selv jobbet som plastikk

Detaljer

Informasjon om. pasientrettigheter

Informasjon om. pasientrettigheter Informasjon om pasientrettigheter Til våre pasienter og deres pårørende: Dersom du får tilbud om og velger å ta imot helsehjelp, har du rettigheter etter Lov om pasient - og brukerrettigheter. Loven skal

Detaljer

HVORDAN KAN REGIONENE MØTE FORVENTNINGENE? Hva kreves for at et område skal bli landsledende på rehabilitering?

HVORDAN KAN REGIONENE MØTE FORVENTNINGENE? Hva kreves for at et område skal bli landsledende på rehabilitering? HVORDAN KAN REGIONENE MØTE FORVENTNINGENE? Hva kreves for at et område skal bli landsledende på rehabilitering? Johannes Kolnes, Avdeling for helsetjenesteutvikling, Helse Bergen Skal man bli landsledende

Detaljer

Hvordan kan du være med å bestemme?

Hvordan kan du være med å bestemme? Hvordan kan du være med å bestemme? Pasient- og brukermedvirkning. En rettighetsbrosjyre. 1 Bakgrunn for brosjyren Denne brosjyren er utarbeidet som et ledd i Gatejuristens myndiggjøringsarbeid. Ut fra

Detaljer

kommunehelsetjenesten:

kommunehelsetjenesten: Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF

Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF Interfaith samarbeid! Sykehusprest Leif Kristian Drangsholt SSHF 2 Forslag til definisjon av åndelig og eksistensiell omsorg: Åndelig omsorg for alvorlig syke pasienter kan forstås som det å oppfatte pasientenes

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosial- og familieavdelingen Pb. 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2005/26732 S-BFS 200600929-/ACDS 18.10.2006 Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven

Detaljer

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet

Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet 20.06.2010 Arbeidsdepartementet Einar Gerhardsens plass 3 0030 Oslo Høring - NOU 2010: 1 Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i helseforetakene

Detaljer

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer i Helse Sør-Øst Alle medarbeidere og andre som handler på vegne av Helse Sør-Øst, skal opptre i tråd med gjeldende etiske normer og lovverk. Formålet med de etiske retningslinjene

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge

Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt Bakgrunn Tvang og makt brukt mot utviklingshemmede ble lenge tatt for gitt. Dagens lovregulering (Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

2013/2810 m.fl. 13/1359-21.11.2013

2013/2810 m.fl. 13/1359-21.11.2013 Sivilombudsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2013/2810 m.fl. 13/1359-21.11.2013 Sak om innsyn i liste over statsråd Listhaugs kunderelasjoner Det vises til Sivilombudsmannens brev

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER ETISKE RETNINGSLINJER for ULLENSAKER KOMMUNE Vedtatt av Ullensaker herredstyre 29.06.99 i sak 36/99. Sist endret 03.09.07 i HST sak 76/07. 1 Verdigrunnlag og formål Ullensaker kommune legger stor vekt

Detaljer

Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3

Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3 Kommunikasjonsplan SSHF 2013-2014 00010702 I.7.INF-3 04.02.2013 Innledning Dette er en plan for kommunikasjonsarbeidet i Sørlandet sykehus HF i 2013 og 2014. Planen angir hovedmålene, hvilke overordnede

Detaljer

ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus

ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus ebiobank - forskning og kvalitetssikring i det integrerte sykehus HelsIT Trondheim, 23. september 2010 Wenche Reed Seksjonsleder, dr.med Biobank og registerstøtte Stab forskning og utvikling Sissel Jor

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter og rehabilitering.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter og rehabilitering. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter og rehabilitering. 1. INNLEDNING Ansvarsdeling mellom primærhelsetjenesten

Detaljer

FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER

FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER 2009 Gjennom dette brev forespørres du om å delta i en vitenskaplig undersøkelse som gjøres i regi av Høgskolen i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Hva er en søknad? IKT - Kurs i saksbehandling september 2015 - søknad

Hva er en søknad? IKT - Kurs i saksbehandling september 2015 - søknad Hva er en søknad? 1 Bekymringsmelding til kommunen Dame 88 år Bor alene, ingen nære pårørende Avviser hjelp fra alle Leiligheten hun bor i ligner en søppelhaug og lukter vondt Hun går ut for å handle hver

Detaljer

Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling

Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling Oslo universitetssykehus Samtykke og informasjonsskriv om ECRI og databehandling I det følgende finnes infoskriv og samtykke som vil anvendes for ECRI og behandling av opplysninger deltakere: Teksten som

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger 2003. Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå

Rusmiddelforgiftninger 2003. Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten

Detaljer

Velkommen til Enhet for personlighetspsykiatri

Velkommen til Enhet for personlighetspsykiatri INFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET: Velkommen til Enhet for personlighetspsykiatri Enhet for personlighetspsykiatri- Gruppepoliklinikk SI Sanderud } DPS Hamar Per august 2013 Enhet for personlighetspsykiatri,

Detaljer

Håndtering av helseopplysninger etter hendelser i helsetjenesten

Håndtering av helseopplysninger etter hendelser i helsetjenesten Utviklingsprosjekt: Håndtering av helseopplysninger etter hendelser i helsetjenesten Nasjonalt topplederprogram Inger Lise Hallgren Drammen den 20. mars 2014 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring for

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER

ETISKE RETNINGSLINJER ETISKE RETNINGSLINJER 1. Verdigrunnlag Borgestadklinikken Blå Kors Sør BA eies av Blå Kors Norge som bygger på et kristent verdigrunnlag. Vi forvalter samfunnets fellesmidler og det må derfor stilles spesielt

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet og forskningsbiobank Blodstrøm og vekst i svangerskap med diabetes Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i en forskningsstudie

Detaljer

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091)

Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091) Etikk rundt beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091) Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Hvorfor er begrensning av livsforlengende behandling

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Det har vært fremmet 5 etiske problemstillinger fra det kliniske miljø for vurdering i KEK.

Det har vært fremmet 5 etiske problemstillinger fra det kliniske miljø for vurdering i KEK. Dato: 02.01.14 Saksbehandler: HL Direkte telefon: Vår referanse: Deres referanse: Klinikk/avdeling: Klinikk Drammen sykehus Årsmelding KEK 2013, Klinikk Drammen sykehus, VVHF Klinisk etikkomité ved Klinikk

Detaljer