Del 18: Bangsund Av Trygve Karlsen

Transkript

1 NFF-Varianten nr Medlemsblad for Nordenfjeldske Filatelistforening Glimt fra Ytre Namdals posthistorie Del 18: Bangsund Av Trygve Karlsen Bangsund er et tettsted i Namsos kommune. Tettstedet har 938 innbyggere per 1. januar Tidligere var Bangsund administrasjonssenter i Klinga kommune, som ble slått sammen med Namsos kommune fra 1. januar Navnet Bangsund kommer sannsynligvis av elvesundet eller overfartsstedet over elva Bogna som renner ut i sjøen ved Bangsund. Det finnes også en gård på stedet som bærer navnet Bangsund. Navnet er nevnt allerede på 1500-tallet. Stavelsen "Bang" brukes også i forbindelse med Bangdalen og Bangsjøen inne i fjellet. Bangsund ligger ved Løgnin, en fjordarm av Namsenfjorden. Bangsund er omkranset fjell på alle kanter. Hemnafjellet nord for Bangsund er det høyeste med sine 647 moh. Fra Bangsund starter en trang dal med elva Bogna, som er ei smålakselv. Bogna er 45,5 km lang fra utløpet ved Bangsund opp til dammen ved Bangsjøen 307 moh. Gården Bangsund ble trolig ryddet i eldre jernalder rundt år 400 e.kr. Det er gjort to gravfunn som er blitt anslått å være fra år e.kr. Det er også gjort endel funn fra vikingtida. En gravhaug er funnet på Flakk, like ved 64 Filatelistisk Årbok 2012

2 Bangsund, der en hel båt var satt i haugen. Denne gravhaugen er blitt anslått å være fra tallet e.kr. Sagbruksnæringen har lange tradisjoner på Bangsund. I 1795 ble det anlagt ei vannsag i Bogna, nærmere bestemt ved gården Bangsund. I 1811 anla fru Hornemann ei vannsag på Flakk. I 1865 ble den overtatt av Bangdalens Interessentselskab. Trelasten ble først fløtet ut av Fjærbotn til Fagerholmen hvor den ble utskipet. Etterhvert gjorde dampmaskina sitt inntog, og da kunne man anlegge sager hvor man ville. I 1881 ble det bygget ei dampsag på Fagerholmen, slik at trelasten kunne skipes direkte ut fra den nye saga. Albert Collett kom tidlig med i Interessentselskabet, og i 1894 ble han eneeier av firmaet. Det besto da av Flakk sag og Bangdalsbruket på Fagerholmen. Collett utvidet driften med en snekkerfabrikk. Bangdalsbruket brant i 1909, og nytt bruk ble bygd på Fagerholmen. Det ble satt i drift i januar Snekkerfabrikken ble nedlagt før brannen. Det var sagbruksnæringen som gjorde at Bangsund ble et viktig industristed i regionen. Dette fikk avgjørende betydning for Klinga kommune. I forbindelse med Bangdalsbruket utviklet det seg et allsidig miljø, og Bangdalsbruket sysselsatte opptil 200 personer. De drev med endel tjærebrenning, de hadde egen smie og prammer til å slepe tømmer. Bruket hadde fire arbeiderboliger, hver med åtte leiligheter. Bruket ble også sentrum for det sosiale liv. Det var fagforeninger og politisk aktivitet. Sagbruksarbeiderne organiserte idrettslag og hornmusikk. Bruket hentet funksjonærer fra bymiljøet i Namsos. Etter krigen ble Bangdalsbrukets rolle i lokalsamfunnet redusert. Arbeiderboligene brant i Nye boliger ble bygslet eller kjøpt av bøndene, og bruket måtte legge ned deler av virksomheten. Hesten ble byttet ut med biler, og smia måtte legges ned. Fløtinga ble erstattet av lastebilder. Rasjonaliseringa førte til reduksjon av arbeidsstokken. Rundt 1965 ble antall ansatte nesten halvert, til 90. Filatelistisk Årbok

3 På slutten av 1970-årene begynte bruket å få økonomiske vanskeligheter. Disse problemene førte til at bruket i 1980 måtte selge alle sine skogeiendommer og alt produksjonsutstyr til Staten. Staten solgte dette videre til Norske Skogindustrier, og Bangdalsbruket ble lagt ned. Den nest største arbeidsplassen, etter Bangdalsbruket, var skofabrikken. Det var Johannes Johnsen som begynte som skomaker rundt Etterhvert ble dette utvidet til skofabrikk. Sønnen, Julius Johansen, fortsatte driften fram til 1959, da Gjertrud Baadsvik overtok. Hun drev fabrikken fram til 1964, da hun la ned skoproduksjonen. Skofabrikken sysselsatte 35 mann på det meste. Den laget hoppsko til Sverre Stenersen, skøyter til Oscar Mathisen og Hjalmar Andersen, og fotballsko til bronselaget i OL i Skuta «Anna af Bergen» ble sjøsatt 20. august i 1868 ved Bangsund Skipsverft. I 1872 ble skuta kjøpt av Hardangerskipperen Isak Rogde, som senere giftet seg med Anna fra Tjøtta - dermed fikk skuta navnet «Anna Rogde». I 100 år ble hun drevet som fraktefartøy lastet med lettbedervelige laster som te, frukt og fisk i farvann helt fra Arkangelsk i øst til Portugal i sør. «Anna Rogde» er verdens eldste seilskute som fortsatt er i drift. Bangsund hadde eget teglverk på 1800-tallet. Bangsund hadde også et meieri som ble satt i drift i Meieriet ble nedlagt i 1948 ved opprettelsen av Namdalsmeieriet i Namsos. I 1913 opprettet Klinga kommuene egen politistasjon på Bangsund. Her ble det ansatt en politimann som skulle sørge for ro og orden. Ordninga fungerte i årene og Politimannen hadde imidlertid et problem; han hadde ikke noe arrestlokale. Kommunen hadde ikke råd til å skaffe egnet lokale, men bevilget 15 kroner til innkjøp av politikølle. Stillingen opphørte i 1927 fordi kommunen ikke hadde råd til å lønne politimannen. 66 Filatelistisk Årbok 2012

4 I forbindelse med trelasteksporten kom det allerede på 1700-tallet seilskip til Bangsund. Så sent som rundt 1910 kom det ennå fullriggere til Bangsund etter trelast. Noen av dem skulle helt til Australia. Kommunikasjonene til Bangsund var ved århundreskiftet i 1900 meget gode. Det var post, telegraf, ferjeforbindelse og skipstrafikk. Det som manglet var vegforbindelse. Vegene som fantes var beregnet på hest. Nordlandsbanen gikk fra Steinkjer til Grong. Da det skulle bygges bane til Namsos, gjorde Klinga kommune alt de kunne for å få lagt banen gjennom Bangsund (den såkalte Beistadlinja). Klinga tapte denne drakampen. Bruene over Strømmen og Bogna kom i 1908, men vegene var så dårlige at det ble lagt ned forbud mot å kjøre på dem med bil. Dessuten raste disse kjøretøyene avgårde i en fart på 30 km/t, og satte skrekk i både folk og fe. Alminnelig tillatelse til fri biltrafikk på vegene i Klinga kom først i Det ble bygd ny bru over Sævik-elva, da vegstrekninga Spillum - Bangsund ble utbygd til kjøreveg for motorisert ferdsel. Det ble i 1908 startet rutebiltrafikk fra Steinkjer til Namsos, men vegene var så dårlige i Klinga, at ruta måtte stoppe på Rødhammer. Først da Namsenbrua ble bygd i 1922 ble ruta forlenget helt fram. Inntil da var det lokalbåtrute mellom Namsos og Rødhammer. I vikingtida og i middelalderen var det en del handelstrafikk mellom Trøndelag og Nord-Norge. Denne trafikken gikk over Bangsund. Da det i 1663 ble åpnet postrute til Nord-Norge, gikk også den over Bangsund. Posten ble fraktet landverts fra Steinkjer over Namdalseidet og ned til sørenden av Løgnin. Her lå postgården Brattlie. Postbonden her hadde en vanskelig jobb. Når Løgnin var isfri rodde han nok posten til Bangsund. Og når Løgnin var islagt og isen sikker, kjørte han kanskje med hest og slede. Men når isen var usikker måtte han gå den vanskelige og bratte vegen over And- Filatelistisk Årbok

5 Brev adressert til USA, frankert med NK54 plate I, type 3 20 øre 20 mm posthorn, stemplet BANGSUND 2 VII 88 (IIL). På baksiden ankomststemplet LARAMIE JUL skaret. I en beskrivelse fra den tiden heter det bl.a.: och mange mente at det schal findes faa steder udi Norge verre vej end som dende er fordi ingen mennische kand bruge hest, men de maa alt gaa udi sne undertiden op under deris arme... Postbøndene på Bangsund rodde posten over fjorden til neste postgård: Broum på Otterøya. Det kunne være en tøff jobb når nordvesten sto inn Sør-Namsen. Posten fulgte denne ruta helt til den såkalte Indherredsposten ble etablert i forbindelse med opprettelsen av Nordlands Postkontor på Terråk i BANGSUND poståpneri, på Vaadegaarden, i Klinga herred, ble inntil videre underholdt fra 1. april Poståpneriet ble fortsatt underholdt ved Kgl. resolusjon av Sirkulære nr. 15, De første poståpnerne var: Thomas Iversen Bangsund fra , Lina (Olsen) Selnes fra , bruksbestyrer Peder Anzjøn fra , gårdbruker Gotfred E. Vaade fra , tomteformann Martin Olsen fra 13. august 1907 (f. 1846), dampskipsfører Andreas Sandvik fra Brevkort frankert med NK915, stemplet 7822 BANGSUND (I21N). 68 Filatelistisk Årbok 2012

6 NK335 med hjelpestempel BANGSUND Utsnitt av brev frankert med NK1131 Julebukker, stemplet 7822 BANGSUND (I23N) og fru Aagot Sandvik konstituert fra BANGSUND poståpneri fikk tildelt 2-rings datostempel ved opprettelsen, utsendt fra Kristiania Dette var i bruk i 55 år helt til poståpneriet fikk sitt stempel nr. 2, type TA, i Det ser ut som IIL-stempelet var inne til reparasjon i oktober 1931 da Bangsund brukte et hjelpestempel. Ved etableringen av nye poststedsgrupper ble poståpneriet fra benevnt underpostkontor, Sirkulære 41, Det fikk fra status av postkontor C, Sirkulære 35, Postkontoret 7822 BANGSUND er nedlagt og ble fra 30. april 2002 erstattet av Post i Butikk ved Coop Bangsund. Kilder: Anders Langangen: Norske datostempler. Del 1-6. Poststedsdatabasen: Wikipedia. Egen samling. Filatelistisk Årbok