Nye operative veiledere - PLIVO og helsetjenestens organisering av skadested

Transkript

1 Nye operative veiledere - PLIVO og helsetjenestens organisering av skadested Daglig leder/overlege Jan Erik Nilsen Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS)

2 NAKOS Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin Etablert i 2003 av Helse- og omsorgsdepartementet Administrativt underlagt Oslo universitetssykehus HF Oppgaver: Forskning, fagutvikling, undervisning, kvalitetsutvikling og rådgivning akuttmedisin utenfor sykehus, katastrofemedisin og akuttberedskap Oppdragsgivere: Helsemyndigheter, helseforetak, fylkesmenn, kommuner, ideelle NGOer og faglige organisasjoner Forsknings- og prosjektsamarbeid, nasjonalt og internasjonalt Ansvar for nasjonalt hjertestansregister (medisinsk kvalitetsregister)

3 Prinsipper for redningstjenesten Ansvar Likhet Nærhet SAMVIRKE Samvirkeprinsippet* skal formalisere beredskapsaktørenes forpliktelser på alle nivåer ved hendelser som krever innsats på tvers av sektorgrenser, for å kunne nå felles mål om å redde liv og helse * Meld. St. 29 ( ), Samfunnssikkerhet

4 Oslo

5 Utøya

6 Nasjonale evalueringsrapporter (2012)

7 Oppfølging etter 22. juli Felles styringsgruppe Hdir, POD, DSB Nasjonale standarder for triagering av pasienter Nasjonale retningslinjer og felles planverk for samarbeidet mellom nødetatene på skadested, herunder samarbeid i usikrede områder bl.a. «når skyting pågår» Revisjon av regelverk, planer og prosedyrer Veileder for helsetjenestens organisering av innsats på skadested Kompetanseutvikling og øvelser

8 Publisert 23. juni 2013

9

10 PLIVO - definisjon En PLIVO-aksjon defineres som: En pågående situasjon hvor en eller flere gjerningspersoner utøver livstruende vold med våpen/farlige gjenstander mot flere uskyldige personer Politiet skal gå i direkte innsats for å nøytralisere gjerningspersonen(e), for å redde liv og begrense skade En PLIVO- aksjon er et skarpt oppdrag

11 Mål for prosedyren Prosedyren beskriver hvordan innsatspersonell fra brann, politi og helse sammen kan redde liv og begrense skade i situasjoner der det utøves livstruende vold mot flere personer. Felles handlingsmønster basert på følgende prioriterte prinsipper: Rask identifisering av hendelser hvor det pågår livstruende vold Gjensidig varsling og informasjonsdeling mellom politi, brann og helse Etablering av sikker kommunikasjon Felles risikoforståelse Rask nøytralisering av gjerningsperson(er) Rask evakuering og stabilisering av skadde Etablering av beredskap for branntilløp

12 Handleplikt Innsats ved pågående livstruende vold (PLIVO) er primært for å hindre at flere blir påført dødelige skader og å yte livreddende medisinsk behandling til de som allerede er skadd Innsatsen er forbundet med økt risiko for innsatspersonell Med handleplikt forstås både den plikt den enkelte etat (brann, politi og helse), den enkelte enhet (innsatsenhet) og det enkelte personell har til å handle for å redde liv, avverge eller begrense fare eller skade

13 Handlepliktens avgrensning Handleplikten for nødetatenes innsatspersonell må alltid baseres på en konkret vurdering av den enkelte situasjon Vurderingen må baseres på det aktuelle informasjonsbildet, tilgjengelig utstyr og personellets ferdigheter Risiko må vurderes opp mot innsatspersonellets reelle mulighet for å redde liv og helse og begrense skade Det forventes ikke at innsatspersonellet går inn i situasjoner som åpenbart innebærer en uakseptabel risiko, og/eller der innsatsen ikke har rimelige forutsetninger for å lykkes

14 Nødetatenes plikt til å utføre oppdrag som medfører risiko De samfunnsoppgaver politi, brann og helse er satt til å utføre er av en slik art at innsatspersonellet må påregne å utsette seg for en betydelig risiko i forhold til normen i arbeidslivet for øvrig Det forventes større innsats og risiko av innsatspersonell som er særskilt trenet og har relevant verneutstyr, enn personell med mindre trening og utstyr Helse benytter ordinært verneutstyr

15 Inngrep mot gjerningsperson(er) Innsatspersonell fra brann og helse kan pågripe og holde igjen gjerningsperson(er) inntil politiet kommer Det kan i nødvendig utstrekning brukes makt, men ikke utover det som er forsvarlig og forholdsmessig ut fra situasjonen Hjemmelsgrunnlaget er straffeprosessloven (strpl.) 176 første ledd I medhold av denne bestemmelsen har publikum anledning til å pågripe personer som begår straffbare handlinger

16 Politiets handlingsmønster - PBS Politiets handlingsmønster ved PLIVO-aksjoner er forankret i PBS II*, Håndbok for innsatspersonell under spesielle aksjoner: Skarpe oppdrag Skyting pågår: Ved melding om at skyting pågår i tett beferdet område (innendørs eller utendørs) skal politiet gjøre alt for å stoppe gjerningspersonen(e) så raskt som mulig, slik at uskyldig tredjepart blir minst mulig skadelidende. Politiet må derfor raskest mulig gjøre klar til å gå direkte inn i aksjonsfasen Ved PLIVO-hendelser rekvireres helse og brann for å bistå innenfor sine primæroppgaver; redde liv og være i beredskap for brann og identifisering av CBRNe/farlige stoffer *Politiets beredskapssystem del II håndbok for innsatspersonell

17 Faser i PLIVO aksjoner Varslings- og utrykningsfasen Tiden fra mottak av første melding til nødmeldesentral (110, 112- eller 113-sentral) og til aktuelle innsatsressurser er fremme i innsatsområdet Aksjonsfasen Tiden fra innsatsressurser fra politi, brann og helse er fremme på innsatsområdet til politiet har kontroll på gjerningspersonen(e) og alle pasienter er evakuert ut av WARM-zone Driftsfasen Tiden fra aksjonsfasen er avsluttet til all operativ innsats er avsluttet Balanse mellom ressursbehov og ressurstilgang For helse innebærer dette når alle skadde er evakuert ut av innsatsområdet og på vei til sykehus/legevakt eller samlingspunkt for uskadde

18 Soner Under aksjoner som er forbundet med økt risiko for innsatspersonell vil det være av betydning for planleggingen og gjennomføringen av innsatsen at innsatsområdet er inndelt i soner som beskriver ulik grad av risiko Inndeling av innsatsområdet i risikosoner er brukt ved håndtering av hendelser med CBRNe/farlige stoffer hvor soneinndelingen kan være relatert til konsentrasjon av gasser, kjemikalier, radioaktive kilder, eksplosiver, med mer

19 HOT-zone Område med størst risiko, det vil si område hvor det pågår livstruende voldshandlinger og/eller at det anses som sannsynlig at gjerningspersonen(e) oppholder seg Som hovedregel skal kun politi med nødvendig verneutstyr og våpen oppholde seg i HOT-zone ved PLIVO-aksjoner

20 WARM-zone Område med økt risiko for innsatspersonell, det vil si område hvor det ikke pågår livstruende voldshandlinger, men som er gjennomsøkt, men ikke finsøkt av politiet Brann- og helsepersonell kan drive innsats i denne sonen når dette er avklart med politiets innsatsleder Dette krever politiposter som sikrer mellom HOT- og WARM-zone

21 COLD-zone Område så langt fra trussel (gjerningspersonen(e)) at ingen aktive sikringstiltak er nødvendige Innsatspersonell skal som hovedregel kunne ferdes fritt i denne sonen uten særlige sikrings- eller vernetiltak I aksjonsfasen er det lite trolig at politiet har mulighet for å definere denne sonen

22 Skisse over et innsatsområde i bygning ILKO er plassert tett opp mot situasjonen. Rødfarge markerer HOT-zone hvor gjerningspersonen(e) oppholder seg, mens gul farge markerer WARM-zone.

23 Samvirkeøvelse Hovin skole, Foto: Politiet Bildet illustrerer sikring av brann og helse på fremrykningsaksen i WARM - zone.

24 Høringsversjon vår 2015

25 Veilederen - sentrale elementer Nivåsetting/ omfang av hendelsen Strukturert informasjonsinnhenting og tilbakemelding fra et skadested Målsetninger for innsats på skadested med tilhørende oppgaver og taktikk for gjennomføring Inndeling av hendelsen i naturlige faser med tilhørende oppgaver Modell for ledelse av helsetjenestens innsats på et skadested

26 Hendelsen nivåsetting og lokalisering En skjematisk nivåsetting og lokalisering av hendelsen vil gi mulighet for en mer standardisert og forutsigbar respons til ulike typer hendelser Nivåer: Begrenset hendelse Stor hendelse Masseskade hendelse Lokalisering: By Tettsted Grisgrendt strøk

27 Begrenset hendelse Behovet for innsats dekkes innenfor en tidsramme som vurderes som medisinsk forsvarlig og med nødvendig faglig kompetanse av de ressurser som umiddelbart kan aktiviseres Dette innebærer bruk av vakthavende personell (helse, brann, politi) med deres ordinære materiell og utstyrsoppsett

28 Stor hendelse Behovet for innsats er større enn kapasiteten til de ressursene som umiddelbart kan aktiviseres, men oppgavene lar seg løse innenfor et akseptabelt tidsrom og på et faglig forsvarlig nivå gjennom mobilisering av tilgjengelige forsterkningsressurser Oppgavene på skadested blir mer omfattende og komplekse

29 Masseskade hendelse Behovet for innsats overgår de ressursene som er tilgjengelige Eventuelt samtidig skade på viktige samfunnsfunksjoner/ infrastruktur Krever mobilisering av etatenes personell på frivakt, mobilisering i de nærmeste sykehus, samt regionsykehus Forventet langvarig/vedvarende ressursunderskudd og innsatsen vil kunne vare opp til flere døgn Flere skadesteder kan forekomme og et stort antall skadde vil kunne forventes Mobilisering av sivilforsvar, frivillige hjelpeorganisasjoner, frivillig publikum

30 Skadestedstaktikk - SPE Skadestedstaktikk Beskriver grunnleggende prinsipper for arbeidet på skadested Sikkerhet - for innsatspersonell og pasienter Pasient - målrettet pasientbehandling Evakuering - effektiv pasientevakuering til definitiv behandling Alle hendelser er i utgangspunktet unike På basis av de taktiske grunnprinsippene lages det en plan for den enkelte hendelse SPE-prinsippet benyttes både i kommunikasjon og håndtering av hendelsen/gjennomføring av oppdrag

31 Strukturert informasjonsinnhenting og tilbakemeldinger HEN-SPE Informasjonen systematiseres og rapporteres etter følgende mal HEN-SPE: Hendelsens art Hva har faktisk skjedd (trafikkulykke, brann, ras, etc.) Eksakt posisjon Nivå Sikkerhet Pasient Evakuering

32 Hendelsen HEN-SPE Hva har skjedd; hendelsens omfang Kort beskrivelse av hva som har skjedd Eksakt posisjon Hvor er hendelsen Stedsnavn GPS-koordinater Beste adkomstvei, evt. oppmøtested Nivå Begrenset hendelse Stor hendelse Masseskade hendelse SPE

33 Hendelsens faser Inndeling av redningsarbeidet i faser har følgende formål: Bedre oversikt over de oppgavene som skal løses Bedre koordinering og forståelse for når ulike oppgaver skal løses/gjennomføres Øke felles situasjonsforståelse Gi grunnlag for bedre ressursstyring og effektiv redningsinnsats

34 Faser Varslings- og utrykningsfase Omfatter tidsintervallet fra AMK mottar melding til ressurser er fremme på innsatsstedet Akuttfase Akuttfasen er tiden fra det første personell kommer frem til skadestedet til ressursbehovet (personell og materiell) er dekket Karakteristisk for akuttfasen vil være mangel på ressurser i forhold til de foreliggende behov (en dekompensert ressurssituasjon) Fokus i denne fasen vil være på optimal utnyttelse av de tilgjengelige ressurser

35 Driftsfase Faser, forts. Innsatsen går over i driftsfasen når tilgangen på ressurser (personell og materiell) er kommet i balanse med innsatsbehovet (en kompensert ressurssituasjon) Normaliseringsfase Hovedfokus i denne fasen er å fullføre gjenværende, ikke tidskritiske arbeidsoppgaver Reetablering av ordinær beredskap

36 Faser - nødetatene Fase/ etat Varsling/ utrykning Aksjon/ akutt Drift Normalisering Politi PLIVO Felles Fra ankomst til kontroll på gjerningsperson(er) Brann Felles Fra ankomst til kontroll på primæroppgaver Fra avsluttet aksjonsfase til all operativ innsats er avsluttet Helse Felles Fra ankomst til ressursbalanse Ressursbalanse Videre- og sluttføring av operativ innsats Felles Felles Felles

37 Opplæring i PLIVO og skadestedsarbeid Opplæringskonseptene utvikles på basis av godkjent veiledere Nettkurs Oppmøtebaserte kurs Øvelser og praktisk trening Instruktører Nasjonale Regionale Lokale

38 Nasjonal akuttmedisinsk nettportal for undervisning, fagutvikling og kvalitetssikring

39

40 Nasjonalt nettbasert grunnkurs i PLIVO Tverretatlig kursutvikling (våren 2015) POD, DSB, PHS, Norges Brannskole, NAKOS Kursinnhold utvikles med fokus på tverretatlig samvirke Faginnhold og nettleksjoner Simuleringer Spørsmålsbank Etatsspesifikke tilpasninger til eget rammeverk og portalløsninger

41 Nasjonalt grunnkurs i PLIVO Nettkurset består av 2 deler: Nettleksjon med tilhørende flervalgstest. Man må bestå testen for å kunne utføre simuleringene Etter nettleksjonen kommer to simuleringer som også må gjennomføres for å bestå kurset Bestått kurs gir deltakeren mulighet til å skrive ut kursbevis som tas med til den lokale oppmøtebaserte opplæringen Estimert tidsbruk for nettkurset er minutter

42 Masseskade intro

43 Masseskade veileder selvstudie

44 Simuleringer

45 Fra en simulering

46 Kontakt